«Språk må inn ørene og ut munnen»

«Språk må inn ørene og ut munnen» Ei evaluering av Fylkesmannen i Nordlands språktiltak i sør-, lule- og markasamiske områder Marit Solstad Astri Dankertsen NF rapport nr.: 5/2015 ISBN nr: 978-82-7321-661-8 ISSN nr: 0805-4460

«SPRÅK MÅ INN ØRENE OG UT MUNNEN» Evaluering av Fylkesmannen i Nordlands språktiltak i sør-, lule- og markasamiske områder Publisert: September 2015 Marit Solstad Astri Dankertsen NF rapport nr: 5/2015 ISBN nr: 978-82-7321-661-8 ISSN-nr: 0805-4460

Rapport TITTEL: OFF.TILGJENGELIG: NF-RAPPORT NR: «Språk må inn ørene og ut munnen» Ja 5/2015 Ei evaluering av Fylkesmannen i Nordlands språktiltak i sør-, lule- og markasamiske områder FORFATTER(E): PROSJEKTANSVARLIG (SIGN): Marit Solstad Marit Solstad Astri Dankertsen FORSKNINGSLEDER: Iselin Marstrander PROSJEKT: Evaluering av tiltak for styrking av samiske språk i sørsamisk, lulesamisk og markasamiske områder som administreres av Fylkesmannen i Nordland OPPDRAGSGIVER: Kommunal og administrasjonsdepartementet OPPDRAGSGIVERS REFERANSE: SAMMENDRAG: Handlingsplanen for samiske språk fra 2009 med senere videreføringer, ga Fylkesmannen i Nordland ansvar for særskilte språktiltak for å styrke samiske språk i sør-, lule- og markasamiske områder. Evalueringa viser at langsiktig satsing på språkopplæringsmetodikk, og da særlig i Ulpanmetoden, vurderes svært positivt i forhold til å øke bruken av samiske språk. For voksne er samisk språkleir særlig viktig for å bryte språkbarrieren, mens ungdom vektlegger kulturtilknytning og et større nettverk som gir dem flere å snakke samisk med. Innen høgere utdanning har FmNo bidratt til opprettelsen av en Bachelor i lulesamisk, mens tilsvarende i sørsamisk ennå ikke er startet opp. Studiet ansees som viktig for språkets status og framtid og har allerede bidratt til økt bruk av samisk. De samiske språkmiljøene har god kontakt med FmNo som de mener har god forståelse for deres behov. De er svært fornøyde med at plasseringa av ansvaret sikrer helt nødvendig satsing på samiske språk i egne språkområder, ei satsing de mener må videreføres. Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Nordlandsforskning EMNEORD: Språkrevitalisering, sørsamisk, lulesamisk, markasamisk, språktiltak, Ulpan. KEYWORDS: Language revitalisation, Southsami, Lulesami, Markasami, Ulpan. ANTALL SIDER: SALGSPRIS: 188 200,00 Nordlandsforskning AS Tlf: +47 75 41 18 10 Postboks 1490 nf@nforsk.no N-8049 Bodø www.nordlandsforskning.no Norge Bankkonto 4500 55 98811 Besøk: Universitetsalleen 11 Foretaksregisteret NO/VAT nr 989 714 309 MVA

FORORD Denne rapporten er ei evaluering av samiske språktiltak i sørsamisk, lulesamisk og markasamisk område. Det dreier seg om mange ulike tiltak som Fylkesmannen i Nordland (FmNo) har hatt ansvaret for å administrere innafor rammen av Handlingsplanen for samiske språk 2009 med seinere revisjoner. Evalueringa er gjennomført på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som har det overordnede ansvaret for å sikre at regjeringas samepolitikk som helhet blir ivaretatt. Undersøkelsen bygger på et omfattende datamateriale som består av intervjuer og hele fem ulike spørreskjemaer. Vi står i stor takknemlighet til alle de som har stilt opp til intervjuer og til alle som har svart på til dels lange og omfattende spørreskjemaer. Mange av de samme personene blir belastet gang etter gang, og vi føler oss ofte som «plageånder», slik en av informantene, forhåpentligvis spøkefullt, slo fast da vi atter en gang dukket opp for å gjennomføre intervjuer. Vi håper at vi i rapporten har greid å videreformidle de samiske språkmiljøenes erfaringer med språktiltakene, og dermed gi både dem og forvaltninga nyttig informasjon om resultater, relevans og organisering av særskilte språktiltak i de gjeldende språkområdene. Slike tiltak anses som uvurderlige for overlevelsen av sør- og av lulesamisk språk, og som vesentlig for revitaliseringa av nordsamisk i markasamisk område. Vårt ønske er derfor at analyser og drøftinger av funn, kan bidra til videre innsats for samiske språk i de gjeldende områdene, så vel som å gi innspill som kan ha verdi for språklig revitaliseringsarbeid mer generelt. Marit Solstad har hatt hovedansvaret for rapporten, mens Astri Dankertsen har skrevet kapittelet om språktiltak innen høgere utdanning. Vi retter en takk til Ann Kristin Eide for gjennomlesing og kommentarer. Tittelen på rapporten er et sitat fra en av informantene, lærer Paul Gælok ved Drag skole. Den poengterer nettopp det språkrevitalisering dreier seg om, nemlig å få språket inn ørene, men også ut munnen slik at det faktisk tas aktivt i bruk. Det er dette som er kjennetegnet på et levende språk, og ei hovedutfordring når det har vært et brudd i overføringa av språk mellom generasjoner, noe som ofte er utfordringa i de gjeldende språkområdene. Bodø 10. september 2015 Marit Solstad og Astri Dankertsen 1

INNHOLD FORORD... 1 SAMMENDRAG... 7 SUMMARY... 10 1 BAKGRUNN OG METODISK TILNÆRMING... 14 1.1 BAKGRUNN... 14 1.1.1 Samisk språk i sør-, lule- og markasamisk område... 16 1.1.2 Samisk i opplæringa... 18 1.1.3 Fylkesmannen i Nordlands oppdrag... 19 1.2 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER... 20 1.3 DESIGN OG METODE... 22 1.3.1 Feltarbeid og kvalitativ datainnsamling... 23 1.3.2 Kvantitativ datainnsamling... 24 1.3.3 Samlet vurdering av kvaliteten på datamaterialet... 28 1.4 RAPPORTENS VIDERE GANG... 28 2 SPRÅKOPPLÆRINGSMETODIKK... 30 2.1 DATAMATERIALET... 30 2.2 ULPAN... 31 2.2.1 Ulpan og til Israel?... 33 2.2.2 Metoden i praksis?... 34 2.2.3 Effekt av metoden mer bruk av samisk språk?... 40 2.2.4 Forventninger til ulpan... 41 2.2.5 Veien videre?... 44 2.2.6 Språkmiljøenes egen innsats for ulpan-metoden... 49 2.2.7 Avrunding... 50 2.3 FJERNUNDERVISNINGSMETODIKK... 51 2.3.1 Bakgrunn: Fjernundervisningskurset... 51 2.3.2 Datagrunnlaget... 52 2.3.3 Metodikkkurs til besvær... 52 2.3.4 Utbytte av kurset i FU-metodikk... 54 2.3.5 Effekt av metoden... 58 2.3.6 Avrunding og veien videre... 60 2.4 BREKKEN SKOLE... 61 2.5 MATTEMATIKKSYMPOSIUM... 61 3 KOMPETANSEHEVING FOR BARNEHAGER... 63 3.1 DATAMATERIALET... 63 3.2 KOMPETANSEHEVING FOR BARNEHAGENE... 65 3.2.1 Tilbud og rekruttering til tiltak... 65 3.2.2 Innhold og deltakernes utbytte av kompetansehevinga... 68 3.2.3 Resultater på barnehagenivå... 71 3.2.4 Resultater av kompetansehevinga... 74 3.2.5 Sluttvurdering av tiltak... 76 3.3 UPLAN I BARNEHAGENE?... 78 3.3.1 Syn på Ulpan-kurset... 78 3.3.2 Effekt av Ulpan-metoden på barns språk... 80 3.3.3 Ulpan i barnehagen og veien videre... 81 4 HØGERE UTDANNING... 83 4.1 BESKRIVELSE AV TILTAKSOMRÅDET: HØGERE UTDANNING... 83 4.2 ORGANISERING... 84 4.2.1 Balchelorutdanning i lulesamisk... 84 2

4.2.2 Sørsamisk høgere utdanning... 86 4.3 RESULTATER... 88 4.4 REKRUTTERINGSTILTAK TIL STUDIET... 91 4.5 DELTAKELSE OG RELEVANS... 93 4.6 EFFEKT... 95 4.7 AVRUNDING... 99 5 RESULTATER SPRÅKLEIR OG MEDIA... 100 5.1 SØRSAMISK SPRÅKREIR... 100 5.1.1 Gjennomføring... 101 5.1.2 Utbytte av Sørsamisk språkleir... 103 5.2 LULESAMISK SPRÅKSAMLING... 106 5.2.1 Utbytte av lulesamisk språkleir... 107 5.3 MARKASAMISK SPRÅKLEIR... 110 5.3.1 Utbytte av markasamisk språkleir... 111 5.4 EN SAMMENLIKNING AV SPRÅKLEIRENE I DE TRE SAMISKE OMRÅDENE... 113 5.5 NUORAJTV... 118 5.5.1 Empiri... 119 5.5.2 Resultater... 120 6 ORGANISERING... 124 6.1 EMPIRI... 124 6.2 INNLEDENDE RESULTATER... 125 6.3 SPRÅKMILJØENES SYN PÅ ORGANISERINGA... 128 6.3.1 Relasjon med Fylkesmannen i Nordland... 129 6.3.2 Sametinget - Samenes organ... 131 6.3.3 Språkområdene - Sammen eller delt... 133 6.4 FORVALTNINGAS SYN PÅ ORGANISERINGA... 135 6.4.1 Ansvar for Handlingsplanen... 135 6.4.2 Sametingets rolle... 136 6.4.3 Ulike roller... 138 6.4.4 FmNo sine Relasjoner... 140 6.5 AVRUNDING... 142 7 RESULTATER, RELEVANS OG ORGANISERING... 143 7.1 SPRÅKTILTAK EN OPPSUMMERING... 143 7.1.1 Opplæring i Ulpan-metoden... 143 7.1.2 Fjernundervisningsmetodikk... 146 7.1.3 Barnehagetiltak... 147 7.1.4 Lulesamisk bachelor... 149 7.1.5 Sørsamisk bachelor... 150 7.1.6 Sørsamisk språkleir... 150 7.1.7 Lulesamisk språkleir... 151 7.1.8 Markasamisk språkreir... 151 7.1.9 NuorajTV... 152 7.2 EN SAMLET VURDERING AV RESULTATER... 152 7.2.1 Språklige resultater... 152 7.2.2 Oppslutning og tilfredshet... 154 7.3 RELEVANS OG DELTAKELSE... 155 7.3.1 Relevans Språkopplæringsmetodikk Ulpan, FU og bh-tiltak... 155 7.3.2 Relevans høgere utdanning - bachelorutdanning... 157 7.3.3 Relevans Språkarena språkleir i sør-, lule- og markasamiske områder... 157 7.4 ORGANISERING... 158 7.4.1 Kjennetegnene ved FmNo sin innsats for samiske språk... 158 7.4.2 Koordineringa mellom FmNo og utøvende institusjoner og aktører... 159 7.4.3 Samspillet mellom FmNo sine tiltak og andre... 160 7.4.4 Koordinering mellom FmNo, Sentralforvaltninga og Sametinget... 160 3

7.4.5 Innovasjon, kreativitet og langsiktighet... 161 7.5 KONKLUSJON... 161 REFERANSER... 163 VEDLEGG 1-5... 164 VEDLEGG 6... 188 TABELLLISTE Tabell 1 Oversikt over datainnsamling i forbindelse med de ulike tiltaksområdene.... 22 Tabell 2 Fordeling av intervjuer etter samisk område og type intervju.... 23 Tabell 3 Deltakelse på ulike metodikkopplæringskurs... 24 Tabell 4 Fordeling av respondentene på språktiltak de har deltatt på.... 25 Tabell 5 Høgere utdanning: Antall svar på de ulike tiltakene.... 26 Tabell 6 Språkleir: Fordeling av svar fra de ulike språkområdene.... 27 Tabell 7 NuorajTV: Oversikt over svar på spørsmål om tiltaket etter spørreskjema.... 28 Tabell 8 Deltakelse på språkopplæringstiltak etter samisk område.... 30 Tabell 9 Respondentene etter skolenivå de jobber på og type opplæring de gir.... 31 Tabell 10 Respondenter etter år med undervisningserfaring og språkområde.... 31 Tabell 11 Respondenter etter undervisningsfag... 31 Tabell 12 Grad av enighet i utsagn om Ulpan-kurset.... 33 Tabell 13 Kursdeltakernes utbytte av Ulpan-kurset.... 35 Tabell 14 Nytten av Ulpan-metoden for styrking av fjernundervisning.... 44 Tabell 15 Enighet med utsagn om innholdet i Ulpan-kurset.... 50 Tabell 16 Grad av enighet med utsagn om deltakelse på Ulpan-kurs.... 50 Tabell 17 Krysstabulering kursdeltaking.... 52 Tabell 18 Forventede forbedringer i ulike fag/opplæringsformer etter FU-kurs.... 59 Tabell 19 Fordeling av respondentene ut fra språkområde og språktiltak.... 63 Tabell 20 Fordeling av respondentene ut fra språkområde og språkbeherskelse.... 64 Tabell 21 Fordeling av respondentene ut fra språkområde og type barnehage.... 64 Tabell 22 Fordeling av deltakerne etter erfaring med å jobbe i barnehage med samiske barn.... 64 Tabell 23 Fordeling av respondentene etter hvor mange ganger de har deltatt på kompetanseheving om samisk språk og kultur for barnehageansatte... 64 Tabell 24 Forventninger til at Ulpan-metoden kan styrke barns samiske språklæring.... 81 Tabell 25 SS: Optimal lengde på språkleir.... 105 Tabell 26 SS: Optimal frekvens.... 105 Tabell 27 LS: Optimal lengde på språkleir.... 109 Tabell 28 LS: Optimal frekvens.... 109 Tabell 29 MS: Optimal lengde på språkleir.... 113 Tabell 30 MS: Optimal frekvens.... 114 Tabell 31 Bruk av samisk språk i hjemmet under oppvekst etter språkområdene.... 114 Tabell 32 Lulesamiske leirdeltakeres samiskopplæring på ulike nivå.... 115 Tabell 33 Sørsamiske leirdeltakeres samiskopplæring på ulike nivå.... 115 Tabell 34 Markasamiske leirdeltakeres samiskopplæring på ulike nivå.... 115 Tabell 35 Sammenlikning av vurderinger av aspekter som "veldig viktig".... 116 Tabell 36 Antall ganger elever har deltatt på ulike språkleirer.... 117 Tabell 37 Bruk av språk i oppveksten fordelt etter spørreskjema.... 120 Tabell 38 Oversikt over gjennomført samiskopplæring på ulike skolenivå.... 120 Tabell 39 Syn på fylkesmannen.... 129 Tabell 40 Syn på Sametinget.... 131 Tabell 41 Fylkesmannen som tilsynsmyndighet.... 133 4

FIGURLISTE Figur 1 Kart over sørsamisk område.... 14 Figur 2 På kartet er lulesamisk område skyggelagt, mens området nord for det er markasamisk område.... 15 Figur 3 Samiskkunnskaper for sørsamer, lulesamer og for utvalgte grupper nordsamer.... 16 Figur 4 Lulesamisk språkprofil.... 17 Figur 5 Endringer i bruk av muntlig i samiskopplæringa som følge av Ulpan-kursing.... 36 Figur 6 Endringer i undervisningspraksis som følge av Ulpan-kursing.... 37 Figur 7 Endringer i tilrettelegginga i samiskopplæringa som følge av Ulpan-kursing.... 39 Figur 8 Effekt av Ulpan-kursing: Konsekvenser for elevenes bruk av samisk muntlig.... 40 Figur 9 Effekt av Ulpan på elevenes læringsutbytte.... 41 Figur 10 Synspunkter på egen implementering av Ulpan-metoden.... 42 Figur 11 Forventet endring i læringsutbytte for ulike typer opplæring.... 42 Figur 12 Ulpan-deltakernes syn på veien videre.... 46 Figur 13 Om kurset i FU-metodikk.... 53 Figur 14 Utbytte av kurset i fjernundervisningsmetodikk.... 55 Figur 15. Endringer i bruk av muntlig språkarbeid etter deltakelse på FU-kurs.... 56 Figur 16. Endringer i tilrettelegginga i samiskopplæringa etter deltakelse på FU-kurs.... 58 Figur 17 Konsekvenser av metodikksatsing på fjernundervisningselevenes læringsutbytte.... 59 Figur 18. Fjernundervisning: Veien videre.... 60 Figur 19 Utbytte av matematikksymposiet.... 62 Figur 20 Oversikt over deltakelse på kurs.... 66 Figur 21 Forhold rundt deltakelse på kompetanseheving for barnehager.... 67 Figur 22 Synspunkter på innholdet i kompetansehevinga for barnehager.... 69 Figur 23 Eget utbytte av deltakelse på kompetanseheving.... 70 Figur 24 Konsekvenser av kompetansehevinga for barnehagen.... 71 Figur 25. Holdningsendringer som følge av de ansattes kompetanseheving... 74 Figur 26. Konsekvenser av kompetanseheving for bruk av språk i barnehagen.... 74 Figur 27. Effekten av ansattes kompetanseheving for barnas læring.... 75 Figur 28 Vurdering av kompetansehevinga for barnehager.... 76 Figur 29 Barnehageansattes syn på Ulpan.... 78 Figur 30 Endringer i praksis etter Ulpan-kurs.... 79 Figur 31 Konsekvenser av praksisendring for ulike sider ved barnas læring og bruk av samisk.... 80 Figur 32 Barnehageansattes vurdering av Ulpan.... 81 Figur 33 Syn på Ulpan og veien videre.... 82 Figur 34 Språkbruk i oppveksten.... 88 Figur 35 Alder på bachelorstudenter.... 89 Figur 36 Samiskopplæring i oppveksten.... 89 Figur 37 Samisk i skolen etter alder.... 90 Figur 38 Betydning av informasjonsmøtet.... 91 Figur 39 Sannsynlighet for å begynne på bachelor i lulesamisk.... 92 Figur 40 Betydning av at det finnes en bachelorutdanning.... 92 Figur 41 Sannsynlighet for å begynne å studere samisk etter opplæring i samisk i b.skole.... 93 Figur 42 Grunner til å velge studiet.... 93 Figur 43 Betydning av samiskkunnskaper i jobb før studiestart.... 94 Figur 44 Sannsynlighet for å begynne på master i lulesamisk.... 95 Figur 45 Effekt av studie for egen bruk av samisk.... 96 Figur 46 Effekt av studie for de rundt meg sin bruk av samisk språk.... 97 Figur 47 Studiets effekt på min språkkompetanse... 98 Figur 48 Betydning av at det finnes en bachelorutdanning i lulesamisk.... 99 Figur 49. SS: Synspunkter på gjennomføringa av språkleir.... 102 Figur 50. SS: Språkleirs betydning for ulike aspekter.... 104 Figur 51. SS: Språkleirs betydning for språkkompetanse og bruk i dag.... 104 Figur 52 LS: Synspunkter på gjennomføringa av språkleir.... 107 Figur 53 LS: Språkleires betydning for ulike aspekter.... 108 Figur 54 LS: Betydning for språkkompetanse og bruk av samisk i dag.... 108 Figur 55 MS: Synspunkter på gjennomføring av språkleir.... 111 5

Figur 56 MS: Betydning av deltakelsen på språkleir for ulike aspekter.... 112 Figur 57 MS: Betydning for språkkompetanse og bruk i dag.... 113 Figur 58 Oppfatninger om NuorajTV.... 121 Figur 59 Egen og omgangskretsen sin interesse for NuorajTV.... 122 Figur 60 Lavere terskel til å bruke samisk.... 123 Figur 61 Syn på organisering av språktiltak alle.... 126 Figur 62 Syn på organisering av språktiltak fordelt på skole og bh-skjema undersøkelsen.... 127 FORKORTELSER FmNo FmNT FmST KD KMD LS MS SS Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kunnskapsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Lulesamisk Markasamisk Sørsamisk 6

SAMMENDRAG Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som ønsket ei evaluering av de nokså omfattende språktiltakene Fylkesmannen i Nordland (FmNo) har hatt ansvar for i henhold til Handlingsplanen for samiske språk 2009. Den definerer sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk eksplisitt som likeverdige språk noe som tilsier at det er nødvendig å sette inn særskilte for sørsamisk og lulesamisk. Selv om nordsamisk står langt sterkere som språk, er språksituasjonen i markasamisk område på begge sider av fylkesgrensa mellom Nordland og Troms, svært sårbar. I Handlingsplanens statusoppdatering ble FmNo mandat derfor utvidet til også å gjelde for markasamisk område. Oppdraget vårt har gått ut på å evaluere om de tiltakene som har vært satt i verk, har hatt den ønskede virkninga. Spørsmålene vi har tatt utgangspunkt i, dreier seg om tiltakenes resultater, relevans og organisering og ble formulert som følger: Har tiltakene bidratt til økt bruk av samisk språk? Hvordan vurderes samspillet mellom Fylkesmannen og de samiske miljøene? Er dagens modell for organisering av tiltakene hensiktsmessig? Rapporten bygger på flere datasett som omhandler de ulike tiltakene som FmNo har hatt ansvar for. Disse tiltakene er knyttet til styrking av språkopplæring i barnehage og skole, samisk språk i høgere utdanning, samt styrking av språkarenaer som språkleir og media. Vi har operert med fem ulike spørreskjema og gjennomført 47 intervjuer. Vi har snakket med samisklærere, språkarbeidere, barnehageansatte, ungdom, studenter og ansatte i høgere utdanning som på ulikt vis har deltatt i, nytt godt av eller bidratt i gjennomføringa av språktiltak, samt Sametinget og forvaltninga. Styrking av språkopplæring I Kap. 2 og 3 tar vi for oss ulike språktiltak som har som formål å øke antallet språkbrukere ved å styrke samiskopplæringa. Våre funn på dette området bygger på to ulike spørreskjema, ett rettet mot lærere og andre som jobber med språkopplæring i grunnutdanninga eller for voksne, og ett for barnehageansatte. Skoleskjemaet omhandlet kurs i Ulpan-metoden og fjernundervisningsmetodikk. Ulpan-metoden er utviklet i Israel for revitalisering av språk og den er mye brukt innenfor revitaliseringsarbeid i minoritetsspråk. Flere fra hvert språkmiljø har fått reist ned på et 10-dagers kurs ved Hebrew-universitetet og med oppfølging etter hjemkomst. Spørreskjemaene ble sendt ut til de som har deltatt og vi har fått svar fra over 80 %. Resultatene viser at lærerne har tatt i bruk viktige prinsipper i metoden, som økt fokus på muntlig språk, læring via aktivitet og variasjon, samt systematikk med vekt på repetisjon. Det vil kreve mye videre arbeid for få utviklet læringsressurser og et større leksjonssett som er nødvendig for å få fullt utbytte av metoden. Lærerne er likevel ikke i tvil om at de alt ser gode resultater hos elevene. De er helt tydelige på at elevene deltar mer muntlig i timene og har fått styrket ordforrådet sitt. Metoden bidrar til mestring og progresjon ved at man fokuserer på et mer begrenset felt og jobber systematisk med dette og aktiviserer alle elevene. Dette gjør at flere tørr å snakke, og også bruker språket mer utafor klasserommet. Deltakerne har stor tro på metoden og forventer store forbedringer i all samiskopplæring. De er opptatt av at de vil trenge videre oppfølging for å få dette til, og oppgir at det er en styrke å få jobbe sammen på tvers av tre språkområder. Fjernundervisningsmetodikk: For små språk blir tilgang til opplæring for alle viktig ikke bare for den enkelte, men for språkenes framtid. Kompetanseheving i fjernundervisningsmetodikk ble derfor satt i gang for å bidra til flere språkbrukere på sikt. FmNo bestilte et kurs fra Globalskolen som har pågått i tre år med samlinger tre ganger i året med mellomarbeid. På spørsmålene om kurset i fjernundervisningsmetodikk, er svarprosenten på i overkant av 60 %. Evalueringa viser at kursdeltakerne mener at kurset bare i noen grad svarte til deres behov. De mener at kurstilbyders 7

egen læringsplattform sto for mye i fokus, mens de var mer ute etter plattformuavhengige verktøy. Lærerne er samstemte i at samarbeidet dem i mellom i forbindelse med kurset var motiverende. Mange mener å ha fått redskaper til å utvikle læringsressurser og de oppgir at undervisninga de nå gir er mer variert enn tidligere. Nesten alle vektlegger muntlig språkarbeid mer enn før, men det er vanskelig å si om dette følger av fjernundervisningskurset eller opplæringa mange av dem også har hatt i Ulpan-metoden. En del føler seg sikre på at bruken av det de har lært på kurset har bidratt til økt motivasjon hos elevene, samt at flere tror det kan ha ført til forbedringer i elevens leseforståelse, ordforråd, og muntlige språkbruk. De mener de fortsatt trenger kompetanseheving i fjernundervisningsmetodikk. Kompetanseheving for barnehager har vært gjennomført siden 2009 for henholdsvis sørsamisk og et noe utvidet lulesamisk område. Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag har vært fagansvarlige, men FmNo har selv stått for samlingene som i sørsamisk område har vært gjennomført i tett samarbeid med FmNT og FmST. Spørreskjemaet til barnehageansatte ble sendt ut som ei lenke via barnehagene, og vi mener å ha fått svar fra vel 30 %. Deltakerne møtes på tre samlinger i året der det legges opp til et variert innhold. Deltakerne opplever at både det teoretisk-faglige og praktiske innholdet, samt utflukter og barnehagebesøk, er interessant og nyttig, øker deres forståelse for det samiske og ikke minst deres bevissthet omkring tematikken. De som har deltatt føler seg tryggere på å formidle samisk språk og kultur og oppgir å ta i bruk arbeidsmåter og aktiviteter de har lært. Samisk er blitt mer synlig i barnehagene og resultatene tyder på at både de med samiskspråklig kompetanse og de uten, tar det språket de måtte kunne mer i bruk. I sørsamisk område har svært få av deltakne samisk bakgrunn slik at samlingene i stor grad har fungert som «folkeopplysning». Dette har gitt resultater i form av holdningsendringer blant de ansatte og foreldre, noe som fremmer barnas interesse for samisk språk. Styrking av samisk språk i høgere utdanning Kap. 4 omhandler tiltak som er gjennomført for å styrke lule- og sørsamisk språk i høgere utdanning. FmNo har gitt støtte til etableringa av lulesamisk bachelor og en masterutdanning som skal starte opp høsten 2016. Vel halvparten av de tidligere og nåværende studentene i lulesamisk svarte på spørreskjemaet de fikk tilsendt. Tilnærmet alle oppgir det å bevare lulesamisk språk, som en veldig viktig grunn til å begynne på bachelorutdanninga, og nesten like mange interesse for språket og framtidige jobbmuligheter. Studentene rapporterer om økt kompetanse og at studiet har ført til at de snakker samisk i flere sammenhenger og med flere personer, inkludert i arbeidssammenheng. Dette gir seg også utslag i at familiemedlemmer og andre rundt dem bruker mer samisk. Vi har også tillegg har vi kartlagt hvordan Høgskolen i Nord-Trøndelag ligger an når det gjelder å etablere en bachelorutdanning i sørsamisk. Her er det et stykke igjen, særlig med tanke på å sikre faglærergrunnlaget. Vi viser likevel at mye allerede er på plass når det gjelder etableringen av emner som kan inngå i en bachelorgrad. Samisk språkarena I Kap. 5 tar vi for oss språktiltak som legger til rette arenaer for språkbruk. Språkleirer etableres som alternative språkarenaer som skal fremme bruk av samisk språk utafor en tradisjonell opplæringskontekst, samtidig som man jobber bevisst med språklæring. Hensikten er også å sette deltakerne inn i en samiskspråklig setting der samiske ideelt sett skal være det eneste samhandlingsspråket. For å evaluere leirene som har funnet sted i sør- og i lulesamisk område, har vi benyttet facebook for å spre en lenke til et spørreskjema. For markasamisk område, formidlet arrangøren av leirene lenka direkte til tidligere deltakere, noe som har gitt en svarprosent på nesten 40. Vi anslår at svarprosenten blant de sørsamiske leirdeltakerne ligger på rundt 20 %, mens vi i forhold til lulesamisk språkleir tror andelen kan nærme seg 30 %. 8

Sørsamisk språkleir ble arrangert i samarbeid med Sameskolestyrelsen i Sverige to ganger i året i tre år. 60 til 80 sørsamiske elever fra hele det sørsamiske området deltok på hver av disse ukeslange samlingene. I lulesamisk område har språksamling med svensk side vært arrangert som et samarbeid mellom én skole på hver side av grensa, mens helgelange språksamlinger i markasamisk område har vært i regi av et språksenter, og for voksne. For sørsamiske elever som bor spredt, har leirene hatt særlig stor betydning for kulturtilknytning i tillegg til språklæring og motivasjon. En stor andel av de lulesamiske elevene har samisk som førstespråk på skolen. Dermed er det utbyttet i form av kulturkunnskap flest legger vekt på som veldig viktig, mens også motivasjon og kulturtilknytning. For de markasamiske deltakerne med et passivt språk fra barndom eller voksenopplæringskurs, har språklæring og det å bryte språkbarrieren vært avgjørende. Tidligere leirdeltakere oppgir i ulike grad at språkleirene har bidratt til at de snakker mer samisk og samisk med flere enn de tror de ellers ville gjort. NuorajTV publiserer You-tube-videoer som synliggjør lulesamisk språk på et medium der språket ellers er nærmest usynlig. Det er en alternativ språkarena som særlig er rettet mot ungdom. Evalueringa viser at NuorajTV er med på å gjøre lulesamisk språk kult, og at det er med på å øke interessen for samisk språk både hos både ungdom som kan samisk, og de som ikke kan. Relevans og organisering I Kap. 6 svarer vi på evalueringas andre og tredje problemstilling, nemlig om tiltakene er relevante for de samiske miljøene og om organiseringa under FmNo har vært hensiktsmessig. Evalueringa har vist at språktiltakene FmNo har lagt til rette for og finansiert har svart til behov i de ulike språkområdene. Informantene forteller at de har en god dialog med FmNo og at de opplever at språksituasjonen i deres område blir tatt på alvor. Språkmiljøene uttrykker skepsis til om Sametinget ville kunne forstå eller være i stand til å gjøre det de mener er helt nødvendige prioriteringer av språkarbeid i deres områder. Samtidig settes det spørsmålstegn ved om Sametinget kunne hatt kapasitet. Her vises det til at fylkesmannen er et forvaltningsorgan som har skoleutvikling som en av sine fremste oppgaver, mens Sametinget er et politisk organ med en liten administrasjon som skal jobbe med mange ulike temaer og over store områder. Fra Sametingets side argumenteres det for at de, ut fra retten til selvbestemmelse, bør ha ansvaret for å formulere en overordnet samisk språkpolitikk. Her er det likevel snakk om grader av innflytelse og autoritet all den tid ingen argumenterer for en mer segregert politikk. Det betyr at Sametinget og staten/regjeringa uansett må samarbeide om språkutviklinga, i hvert fall så lenge det dreier seg om innafor det formelle opplæringssystemet. De vi har intervjuet fra KMD, Kunnskapsdepartementet og Sametinget, er alle enige om at de har gode rutinger for konsultasjon og dialog og at samarbeidet stort sett går veldig bra. Kommunikasjonen mellom FmNo og Sametinget var en periode litt dårlig, men den er nå på plass igjen siden de fem nordligste fylkene og Sametinget atter har fått i gang faste møter. Kunnskapsdepartementet har god kommunikasjon med KMD og ser ingen ulemper med at tiltak rettet mot utdanningsfeltet kanaliseres direkte fra KMD til FmNo. Plasseringa av tiltakene hos FmNo gjør det det mulig for dem å se tiltakene i sammenheng med annen innsats de gjør ut fra at de har et koordineringsansvar for sørsamisk og lulesamisk opplæring (fra KD/Udir). Det er enighet om at det har vært positivt at tiltak er kjørt på tvers av de tre språkområdene både ut fra samordningshensyn og slik at språkmiljøene kan lære av hverandre. Sametinget trakk imidlertid fram at nettopp mangel på samordning er et problem med dagens organisering av språkarbeid, noe også andre var inne på at kunne pulverisere ansvaret. Når det gjelder disse særskilte tiltakene i sør-, lule- og markasamisk område, må vi imidlertid konkludere med FmNo har hatt en helhetlig tilnærming som har bidratt til at tiltakene har utfylt hverandre og gitt god effekt. 9

SUMMARY This report is the result of an evaluation commissioned by the Ministry of Local Government and Modernisation (KMD). Its aim is to report on the results of language revitalisation efforts which the County Governor of Nordland (CGM) has been responsible for in accordance with the Action Plan for Sami languages 2009 and it follow-ups. The Action Plan explicitly defined North-Sami, Lule-Sami and South-Sami languages as equable. In line with this, special attention had to be given to the much smaller and more vulnerable South-Sami and Lule-Sami languages. Even if North-Sami as a language has a much stronger footing than the other two, the standing of the language is very weak in the border areas between the County of Nordland and the County and Troms. This explains why the focus on special revitalisation efforts was expanded to also cover the Marka-Sami area, a task also assigned to the CGN. Our task has been to determine the results of these efforts, their relevance to the Sami-communities and the effectiveness of the organisation of the results under authority of the CGN. The research question we have sought to answer, are as follows: Have the revitalisation efforts contributed to an increased use of the Sami languages? How is the relationship between the County Governor of Nordland and the Samicommunities perceived? How appropriate is today s model of organising the special efforts? The special efforts managed by the CGN, can be divided into three categories: Language methodologies for kindergarten and schools, Higher education, and Arenas for language use such as language camps and media. Our findings are based on the responses from five different questionnaires and 47 interviews aimed at teachers in Sami languages, youth, students and lectures in higher education who have in some way or another participated in, benefitted from or contributed to differed language support actions. Strengthening language teaching: Language methodologies. Ch. 2 and Ch. 3 deal with different measures taken to increase the number of language users by improving languages teaching methodologies. In addition to interviews, our findings are based on two questionnaire sent out to participants in different methodology curses, one aimed at teachers and language workers in adult education, and the other one for pre-school employees. The Ulpan-method for rapid language learning was developed in Israel. It has been adopted for language revitalisation of many minority languages. A number of teachers and language workers from the different language communities have been on ten-days courses at the Hebrew University with follow-up sessions in Norway later on. 80 % of those who have participated have answered the relevant questions in the school level questionnaire. The results show that the teachers have taken to the method and have stated changing their teaching in line with the methods principles of focusing on oral language, variation and activity based learning, as well structure and repetition. To benefit from the full potential of the methodology, a major effort will still have to be put into developing teaching resources and the full lecture set which is the hall mark of the methods systematic approach. Despite only being in the early stages of implementation, the teachers report major advances in their students performances. By focusing on limited topics at a time and working systematically and activity based, the pupils experience success and progression in their learning. They lose their reluctance to speak the language they do not fully master, and start speaking more Sami both in class and outside of school. Their vocabulary develops faster and their reading skills improve. Those who have taken the course are keen to develop the methodology into a common basis for Sami language teaching and expect major improvements in learning outcomes at all levels. They emphasise a need for further support to enable the development of a Sami version of the 10

method and its full implementation, and appreciate the benefits of working together across the three Sami language areas. Distance education methodology. For small languages distance education may not only important for the individual child who will not otherwise receive classes in the language, but also for the survival of the language itself. This is why the CGN hired Globalskolen to give the Sami teachers a distance education methodology course. The participants met three times a year for three years and did course work in between. The response rate on the questions about the distance education course, was just over 50 %. The evaluation shows that the course has only to some extent satisfied the needs of the teachers. They complained that the course was too tied up to the learning platform used by Globalskolen, whereas they wanted to learn platform independent tools. The teachers fully agree that the cooperation among themselves during the course, has been highly motivating. Many also report that they have learned useful technical tools for use in class and to develop learning materials so as to facilitate more variations in class. Most of them also emphasise oral work more than what they did before taking the distance education course, but this may also be the result of training in the Ulpan method as many have participated in both courses. Some believe that their teaching has improved because of the course and believe that this has increased the students motivation. Several also believe that improvements in their teaching may have contributed to an increase in the pupils reading skills, vocabulary and oral language. They all report a need for continued training in distance education methodology. The Sami Language and Culture Programme for Kindergartens (SLCP) has been running since 2009 in the South-Sami Area and soon after in the Lule-Sami Area. Higher education institutions have been academically responsible in both areas. Still, most of the programming in the South-Sami Area has been done in close cooperation between the County Governors of the three relevant counties; Nordland, North-Trøndelag and South-Trøndelag. In the Lule Sami Area the cooperation has been with the University of Nordland. Just about 30 % of those who have participated in the programme, one or more years, have answered the questionnaire. The participants meet a few days three times a year and go through a mixed programme with a theoretical and practical part, as well as excursions. The participants find all these three aspects interesting and useful, and helpful to raise their understanding and awareness around Sami issues and how to work to benefit Sami children. After participating they feel more confident in transmitting Sami culture and language and they do use materials and activities which they bring back from the gatherings. Sami culture has also become more visible in the kindergartens. Moreover, the results show that both the minority of the participants who do speak Sami, and those who do not, use what little or more they know, more than they think they would have done without having participated in the programme. Even though the larger group of participant in the South Sami Area are almost all non-sami speakers, the results of the programme in terms of changing attitudes among staff and parents, do support the children s interest in learning Sami. Strengthening Sami languages in Higher Education In Ch. 4 we look into the special measures which the CGN has taken in regard to support the establishment of a Bachelor Programme and a Master Programme in Lule-Sami, as well as a Bachelor Programme in South Sami. Much is done to prepare for the two latter programmes, but only the Bachelor in Lule-Sami has actually started up. Almost half of the present and previous students on this programme have answered the questionnaire they were given on their experiences and outcome. Close to everyone consider the saving of their language as a major reason for wanting to study Lule-Sami, and virtually as many an interest in the language and the prospect of future jobs. Not surprisingly, the students report increased language skills which will be important for the future development of the language. The students who were already first or second language users, also report that the course has lead them to use their Sami language on more occasions and with more people, including in relation to work. Moreover, their study has also resulted in an increased use of 11

Sami language among their family members and others in their proximity. A challenge in the Lule- Sami Area is the lack of an adult education course to bring aspiring students without qualifications from school, up to the required proficiency level to enter the Bachelor Programme. The CGN has also supported the development of such a course which is under way. In relation to the establishment of a parallel Bachelor in South Sami at the University College in North-Trøndelag, there is still a way to go. Some supportive courses and the necessary courses in South-Sami have been developed, but there are some uncertainties regarding staffing. As for Lule- Sami, a bachelor programme is very important for the future of the language. Arenas for Samis Language Use. Language camps are important to provide language learners with places to use the language. The idea is to immerse oneself in the language over time and to use it in alternative types of learning situations as well as during spare time activities. In Ch. 5, we report on the results of the questionnaire send out to previous participants on such language camps. 11-14 year old South-Sami pupils from the whole extensive South-Sami Region on both sides of the Norwegian Swedish border were invited to two week-long camps twice a year during the three year project period. In the Lule- Sami Area cross-border camps have been arranged between two schools, whereas the Marka-Sami camps have been directed at adults. The response rates from these groups are approximately 20, 30 and almost 40 % respectively. The South Sami pupils who live very dispersed, report that participation at camp has been very important for their cultural belonging, language learning and motivation, including daring to speak. Many of the Lule Sami pupils are first language speakers who go to school together. For them, having the opportunity to learn more about Sami culture by visiting the Swedish side with reindeer herding, has been particularly important, although they too report that participation has been important for their motivation and cultural belonging. Some of the adult participants at the cross-border camps in the Marka-Sami Area had heard Sami language as children, but without speaking it themselves. Others had taken Sami courses. For them, being together and breaking the language barrier, as well as learning more Sami language has had a tremendous effect with regards to getting them started in using the language. All the respondents report that the camps have influenced the way in which they use their Sami language today. The participants believe that they, to a greater or lesser extent, speak more Sami, and use Sami language with more people, than they would have done if they had not gone to language camp. NuorajTV makes and publishes You-tube-videos in Lule-Sami. This makes the language visible on the Internet where it is otherwise not present. It offers an alternative language arena aimed especially at young people and contributes to the status of the language by making it cool. The evaluation suggests that it increases the interest in the Sami language both among those who speak Sami, and the non-sami speaking youth. Relevance and Organisation In Ch. 6 we attempt to answer the second and third research question put forward at the beginning of this summary. First of all, there is no doubt that the measures which the CGN has facilitated and financed, have been in accordance with the needs of the language communities. Informants from all areas consider their dialog with the CGN as very good and they agree that the CGN has a good understanding of the language situation in their communities and takes it seriously. Secondly, we have not found any reasons to believe that the placing of the special revitalisation measures under the responsibility of the CGN has had any negative effects on their efficiency, rather the opposite. The Sami Language communities at hand are doubtful as to whether the Sami Parliament would be able to understand their needs and make what they consider, necessary priorities to strengthen the language in their more marginal Sami areas. Some also question whether the Sami Parliament could 12

have the capacity to take on larger development tasks. They point to how the Education Office at the CGN is a large organisation specialised on school development as one of its main activities, whereas the Sami Parliament is a political body with a small administration which has to cover a wide range of topics and a large geographical area. This is also tied to the formal authority of the County Governor and its status as a neutral bureaucratic institution with local knowledge. From the Sami Parliament s point of view, the final authority to formulate Sami language policy should lie in their hands according to self-determination principles. Some are however talking more in terms of having a strong influence rather than a clear cut authority. In any case, there will always be a need for cooperation between the Government/State and the Sami Parliament, especially within education, as no-one seems to argue for a more segregated system. As it is today, our informants at the Sami Parliament, The Ministry of Local Government and Modernisation and the Ministry of Education all agree on having a good dialogue and structures for consultation and cooperation. In any case, whoever makes the final policies, the question would remain as to who should implement tasks. The delegation of the responsibility for the special language measures for the South-Sami, the Lule- Sami and the Marka-Sami areas to one institution, has had the advantage of making it possible for the CGN to coordinate measures between the areas and facilitate cooperation between them. On the other hand, a concern brought forward by the Sami Parliament but also mentioned by others, is that the responsibility for language measures is so dispersed that often it is not easy to know where to turn when things do not work. At the moment the communication between the CGN and the Sami Parliament has improved at as all the Northern County Governors with a special responsibility towards the Sami population and the Sami Parliament have re-established regular meetings. To conclude, the organisation of the special revitalisation measures under the CGN has functioned very well leading to positive results which have not been reduced by inefficient structures. The measures have been relevant and complemented each other, so that at least these efforts have been seen in connection. 13

1 BAKGRUNN OG METODISK TILNÆRMING I St.meld.nr. 28 (2007-08) Samepolitikken meldte regjeringa at den ønsket å invitere Sametinget til å samarbeide om utviklinga av en handlingsplan for samisk språk i Norge. Målet var å identifisere «de viktigste innsatspunktene for å sikre samisk som et levende og kulturbærende språk i fremtiden». Regjeringa framhevet at den i arbeidet med en slik plan ønsket å legge vekt på å styrke sørsamisk og lulesamisk språk. Dette gjenfinnes i Handlingsplan for samiske språk som ble vedtatt i 2009, der nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk defineres som likeverdige språk. Det framkommer at dette medfører et behov for en ekstra innsats for sørsamisk og lulesamisk siden disse er språk med svært få brukere. Mens nordsamisk er karakterisert som truet på UNESCOS røde liste over truede språk, står sørsamisk og lulesamisk oppført som alvorlig truet. Handlingsplanen la i utgangspunktet opp til at det skulle gjennomføres 66 tiltak, og ansvaret for disse ble fordelt på ulike instanser som departementer, direktorater, fylkeskommuner osv. I planen var det imidlertid Fylkesmannen i Nordlands (FmNo) ved Oppvekst og utdanningskontoret som fikk ansvaret for å gjennomføre særskilte tiltak for å styrke samisk i sør- og lulesamisk område. I Handlingsplan for samisk språk - status og videre innsats 2011, ble dette oppdraget noe utvidet slik at FmNo nå også har et noe tilsvarende oppdrag for styrking av samisk språk i markasamisk område. Formålet med denne rapporten er å formidle funnene fra ei evaluering av nettopp de tiltakene FmNo har hatt ansvaret for i gjeldende områder. Dette gjelder tiltak som har vært gjennomført for å styrke metodikken som benyttes i samisk språkopplæring på ulike nivå fra barnehage til voksenopplæring, tiltak som er gjennomført for å gi bedre utdanningstilbud i lulesamisk og sørsamisk språk i høgere utdanning og rekruttering til disse, samt tiltak som har bidratt til språklæring gjennom å skape språkarenaer for unge og voksne. Vi vil fokusere på resultatene av tiltakene, på deres relevans for de samiske språkmiljøene og på styrker og svakheter mht. ansvar og organisering av tiltakene. 1.1 BAKGRUNN Det spesielle med Nordland fylke er at det omfatter hele eller deler av utbredelsesområdet for alle de tre samiske språkene som i dag brukes offisielt i Norge. Figur 1 Kart over sørsamisk område. (Kart hentet fra NOU 2000:3 Samisk lærerutdanning.) 14

I figuren over ser vi at sørsamisk bosettingsområdet er geografisk omfattende og går langs grensa mot Sverige fra Rana kommune sør for Saltfjellet og helt ned til Engerdal kommune i Hedmark. Den sørsamiske befolkninga er lita og antall språkbrukere enda mindre. At så få bor spredt over et stort geografisk område, gjør språket særlig sårbart. Kartet under fortsetter der det forrige slapp. Det viser det lulesamiske område er skyggelagt og ligger i sin helhet i Nordland med et klart tyngdepunkt i Tysfjord kommune. I tillegg til i Hamarøy og Sør- Fold, er det lulesamisk bosetting i Fauske og Bodø. Figur 2 På kartet er lulesamisk område skyggelagt, mens området nord for det er markasamisk område. (Kart hentet fra NOU 2000:3 Samisk lærerutdanning.) Språklig definert er området fra og med Ballangen kommune i Nordland og nordover i Troms og Finnmark nordsamisk. Basert på historiske forhold og næringstilpasning benevnes imidlertid den sørlige delen av nordsamisk område for markasamisk. Her snakkes det også en egen nordsamiske dialekt, torne- eller jukkasjärvisamisk som naturlig nok ut fra geografi, ligger nærmere opp mot lulesamisk språk enn nordsamisk forøvrig. Markasamisk område regnes fra Skjomen i sør t.o.m. Salangen og Senja i nord, men mange vil heller sette grensa rett nord for Lavangen slik også Sametinget har gjort mht. valgkretsgrensene. På kartet over vises markasamisk område nord for lulesamisk område. Når FmNo sitt ansvar for språktiltak i henhold til Handlingsplanene for samisk språk ble utvidet til også å gjelde markasamisk område, så henger dette likevel først og fremst sammen med at språksituasjonen i området ligner mer på den en ser lenger sør i landet, enn på den som dominerer i nordsamisk område. Også i markasamisk område var fornorskningsprosessen kommet svært langt før man kom i gang med revitaliseringsarbeidet for å ta tilbake språket. Dermed oppleves språkpolitikken knyttet til nordsamisk som mindre relevant i og med at den lett preges av situasjon i Finnmark, heller enn av situasjonen i de mer marginale nordsamiske områdene i sør. FmNo har altså et generelt ansvar for sør- lule- og nordsamisk språk innafor fylkesgrensen. I tillegg har de siden 1990-tallet hatt et særskilt koordineringsansvar for sørsamisk språk, dvs. for hele det 15

sørsamiske området. For noen år tilbake fikk de et tilsvarende ansvar for lulesamisk språk, noe som særlig er knyttet til fjernundervisning. Ansvaret FmNo har i henhold til Handlingsplanen for samisk språk kommer på toppen av det ordinære ansvaret som skolemyndighet. For å fylle oppgaven med å iverksette språktiltakene i Handlingsplanen for samisk språk, har Fylkesmannen i Nordland fått tildelt opp mot 12 millioner kroner i perioden 2009-2014. Før vi går nærmere inn på hvilke typer språktiltak FmNo har iverksatt og designet for denne evalueringa av disse tiltakene, vil vi se litt nærmere på språksituasjonen i de angitte områdene. 1.1.1 SAMISK SPRÅK I SØR-, LULE- OG MARKASAMISK OMRÅDE Samisk språkundersøkelse 2012 (Solstad 2012), ga en grundig beskrivelse av ulike sider ved den samiske språksituasjonen. Den bygde på kvalitative kasusstudier i et utvalg kommuner innafor og utafor forvaltningsområdet for samisk språk, og en kvantitativ undersøkelse basert på et spørreskjema som gikk ut til et utvalg fra Sametingets valgmanntall. Fig. 3 er hentet fra rapporten og viser at språkferdighetene blant respondentene var særlig svake i «Øvrig nordsamisk område» dvs. nordsamiske områder utafor Finnmark fylkeskommune og Tromsø kommune. Språkferdigheter Sørsamisk Lulesamisk Utenfor nordsamisk område Øvrig nordsamisk område Alta og Tromsø Forvaltningskommuner Kan samisk flytende/veldig godt Kan samisk bra 0 20 40 60 80 100 Figur 3 Samiskkunnskaper for sørsamer, lulesamer og for utvalgte grupper nordsamer. Prosenter som oppgir å beherske samisk "flytende/veldig godt" eller "bra". Kilde: Samisk språkundersøkelse 2012. Språkbeherskelsen blant de lulesamiske respondentene i Fig. 3 er bedre, og gir trolig et vel positivt bilde på språksituasjonen. Det er her også viktig å merke seg at antallet lulesamer og sørsamer både med og uten samisk språk, er svært lavt og bare en brøkdel av antallet nordsamer. I Samisk språkundersøkelse 2012 ble det lagt fram språkprofiler for de ulike samiske språkene, og i Fig. 4 gjengir vi den som gjaldt for lulesamisk språk. Den illustrerer tydelig hvordan fornorskningsprosessen virket i etterkrigstida. Halvparten av respondentene som i 2011/12 var i 30- og 40-årene forsto samisk, mens under 20 % kunne snakke samisk. Denne diskrepansen skyldes at foreldre, av hensyn til «barets beste» gikk over til bare å snakke norsk med barna. Barna skulle heller ikke bruke samisk, men de hørte likevel språket i bruk blant foreldre og eldre slik at mange fikk med seg en passiv forståelse av språket. Det interessante med figuren er at den også viser en snuoperasjon der foreldre som ennå kunne samisk begynte å bruke språket med barna og man fikk på plass samisk et barnehage- og skoletilbud. Det går tydelig fram av figuren at de i den yngste aldergruppa har tatt språket tilbake. Likevel er det også blant dem er en god del som oppgir ikke å kunne snakke samisk like godt som de mener å forstå og lese samisk. Da språkundersøkelsen ble gjennomført var språksituasjonen blant barna imidlertid dårligere enn den var en del år tilbake. Med en foreldregenerasjon som ikke lærte å snakke samisk, er andelen barn i barnehage og skole uten språkstøtte i hjemmene blitt større enn tidligere. 16

Det kreves derfor mye mer av barnehagen og skolen for å hjelpe barna til å bli sterke i samisk og kunne følge læreplanene i samisk som førstespråk. Mange foreldre er også skeptiske til å sette barna i samiskklassen på skolen i frykt for at det vil bli for vanskelig for barna, og at de selv ikke vil kunne hjelpe dem med lekser osv. I forhold til behov for innsats for å sørge for at dagens barn skal bli tospråklige, er utfordringene derfor store. Holdningene til samisk språk i lulesamisk kjerneområde, dvs. i en del av Tysfjord kommune, virker derimot å ha blitt langt bedre i løpet av de siste årene. Nesten alle barna (samiske som norske) som ikke går i samisk barnehage eller i samiskklassen (S1), får nå ut fra foreldrenes ønske et visst samisktilbud i den norske barnehagen og tar samisk som andrespråk på skolen. Potensialet til å øke antallet som snakker lulesamisk og dermed bidra til å redde språket, er derfor til stede dersom man greier å oppnå tospråklighet blant disse. Etter hvert som det er et frafall av de som vokste opp med samisk som et klart førstespråk, vil det også være nødvendig at språket blir levende blant disse unge for å opprettholde, så vel som for å øke, antallet språkbrukere. Samtidig begynner den unge generasjonen som var de første som igjen fikk lære samisk i oppveksten nå å få barn, som de kan velge å bruke samisk med. Lulesamisk språkprofil Prosentandel 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 20-åringer30-åringer40-åringer50-åringer60-åringer70-åringer Forstår godt Snakker godt Leser godt Skriver godt Figur 4 Lulesamisk språkprofil. Prosentandel som behersker ulike språkferdigheter etter alder. Kilde: Samisk språkundersøkelse 2012. En språkprofil for markasamisk område ville trolig vist en tilsvarende tydelig språkovergang, selv om denne ikke var så tydelig for språkprofilen for hele det nordsamiske området i Samisk språkundersøkelse 2012. Vanskelige forhold i skolen osv. bidro for eksempel til at samiske foreldre i Lavangen i fellesskap på et tidspunkt besluttet at de måtte gå over til bare å snakke norsk med barna. Andre steder ble det kanskje ikke tatt en like tydelig avgjørelse, men overgangen har uansett funnet sted rundt om i ulike lokalsamfunn slik at eldre søsken lærte å snakke samisk, mens yngre søsken lærte at de ikke skulle snakke samisk og aldri gjorde det. Selv om ansatser til språkrevitalisering kom i gang noen steder i markasamisk område omtrent på samme tid som i lulesamisk område, så tydet de kvalitative kasusstudiene i den nevnte språkundersøkelsen på at man nok ikke ville fått en fullt så god opptur i språkferdighetene blant de yngste respondentene i en språkprofil, som det vi så i språkprofilen for lulesamisk. I den samiske barnehagen i grenseområdet mellom Evenes og Skånland kommune, virker det som om den generelle interessen for at barna skal lære samisk er noe mer ambivalent enn blant foreldrene i lulesamisk område. I Lavangen har man fått en språkreirsbarnehage, men den er bare noen år gammel (Solstad 2015). Man har heller aldri fått på 17