Hjelpekorps Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Årgang 13 Nummer 2 Juni 2009 Foto: Yngve Tørrestad VANNRESPONS side 4 TIL TOPPS side 14 FRA FJORD TIL FJELL side 16 KORPSSTAFETTEN side 18
Innhold VANNRESPONS: Tenk sikkerhet i strandsøk 4 En ny historie i Røde Kors 7 De tre første i Røde Kors 10 Utstyr kjøpt inn og utplassert 11 Korpsledersamling på Gardermoen 12 Til topps 14 FRA FJORD TIL FEJLL: Vossestrand RKH 16 Korpsstafetten: Svolvær RKH 18 Tør DU hjelpe? 20 Hvem svarer på hva? 22 Kjære Hjelpekorpser Sommeren står for døren og vi er klare for innsats fra fjord til fjell. I dette nummeret er vann og vannresponspro sjektet viet spesiell plass. Dette er som kjent et stort satsningsområde for Røde Kors Hjelpekors. Som du også sikkert legger merke til har jeg tatt på meg redaktørhatten for dette nummeret. Dessverre har Ingrid valgt å slutte i Røde Kors, noe vi merker godt på informasjonssiden. Da er det godt å ha gamle travere å spille på. En stor takk til tidligere redaktør og regionleder Øst, Yngve Tørrestad for god hjelp med innlegg til dette nummeret. Du kan se nedenfor hvem ellers som har bidratt for at du skal få bladet i hånden. Helt til slutt vil jeg gratulere Landsrådsleder Jahn Petter Berentsen med å ha nådd sitt delmål ved å komme «til topps» på Galdhøpiggen. Dette er et godt eksempel på at det går an å sette seg personlige mål med å komme i form. Jahn Petter har i hele vinter ligget i hardtrening for å bedre formen. Som hjelpekorpsere vet vi aldri når alarmen går og hvilket oppdrag vi blir kallet til. For å kunne utføre krevende redningsaksjoner, er det viktig at kondisjonen er på et akseptabelt nivå. Jahn Petter har nå lagt lista, så da er det bare for oss andre å følge etter. Benytter også anledningen til å minne om at Landsrådet har besluttet at alle deltagere, veiledere, instruktører og stab på alle kurs og samlinger, enten det er på distrikts-, regionalt eller sentralt plan, skal framvise gyldig ID-kort ved innsjekk. Dette for at vi skal være sikret at våre medlemmer innehar nødvendig basiskompetanse. Vi oppfordrer alle til å bestille seg ID-kort så fort Hjelpekorpsprøven er avlagt, enten etter grunnkurset eller ved regodkjenning. På denne måten får vi også en god oversikt over antallet godkjente medlemmer. Jeg ønsker deg og dine en riktig god sommer! Med vennlig hilsen Lars-Otto Lars-Otto Laukvik Redaktør Om bidragsyterne i dette nummer: Lars-Otto Laukvik er nestleder i Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps og redaktør for fagblad Hjelpekorps. Yngve Tørrestad er tidligere medlem av Landsrådet og regionleder Øst. Han var mange år redaktør for dette bladet. Yngve jobber til daglig i NRK Østafjells. Sven Bruun er leder for Ressursgruppe informasjon under Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps. Elin Bratthole er medlem av Vossestrand Røde Kors Hjelpekorps. Tom Erik Dønnestad er medlem av Søgne Røde Kors Hjelpekorps. Knut Kjørkleiv er ansatt i hjelpekorpsteamet som koordinator for vannresponsprosjektet, med kontor i Bergen. Emilia Kongbäck er ansatt i hjelpekorpsteamet, som er Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps sitt sekretariat. 2
Hjelpekorpsere! Ja, det er det vi er, alle som har gjennomført opplæring i Hjelpekorpset, men intet varer evig og for at vi alle skal kunne si at vi er ekte Hjelpe korpsere, så er vi nødt til og ha en re-godkjenning vært tredje år. Dette har i lang tid vært gjenstand for store og små debatter landet rundt men nå ser det ut som vi alle er kommet på rett spor. Det ser ut som alle har felles forståelse av dette viktige prinsippet om at vi trenger å forsikre oss om at vi alle er oppdatert på disse viktige moment som Hjelpekorpsprøven inneholder. Alle trenger den tryggheten som det gir å vite at den kollega som er med på vakt eller oppdrag har godkjent ID kort. Da vet vi at vi i hvert fall har den minimumskompetansen som kreves for å være representanter for Hjelpekorpset. Takk til alle dere korpsledere som har tatt grep å gjennomføre dette. Sommeren står nå for døren og det er med stor begeistring at jeg leser i mange aviser om korps som har mange og gode aktiviteter knyttet til vann og sjø. Dere vet jo alle at vi satser stort på vårt prosjekt Vannrespons, og i dette nummer av Hjelpekorpsbladet så vil det komme info om dette prosjektet med masse godt fagstoff og reportasjer fra kurs etc. Korpstafetten denne gangen er jo også fra et «vannkorps» så les bladet og bli inspirert. Videre skal det jo også kjøres masse spennende kurs og seminarer i tiden som kommer og jeg håper at Dere alle vurderer hvilke dere har lyst å være med på. Når jeg oppfordrer dere alle til å søke kursplasser er det fordi jeg vet at dette er det som hjelper organisasjonen å holde tilstrekkelig framdrift, og det faktum at dette er den eneste måten vi kan sikre at vi leverer kvalitet. Så til alle dere som sliter med rekruttering så er veien om gode kurs og seminarer det som hjelper på medlemstilstrømning og engasjement. Landsrådet jobber nå hardt for å få revidert regelverk for hjelpekorps, dette skal behandles og godkjennes i Landstyret til høsten. Dette er et omfattende arbeid og heldigvis har vi en gruppe med masse god kompetanse som hjelper oss med dette arbeidet. Dette er særdeles viktig at vi får gjennomarbeidet slik at det er samstemt med de nye lovene som ble vedtatt på sist landsmøte. Vi jobber også med å få laget til et opplegg rundt fysisk test av mannskaper så start gjerne lokalt med noen flotte fjellturter nå i sommer sjekk ut hvordan formen sitter slik at vi alle kan hjelpe hverandre med å komme i litt bedre form Selv har jeg tenkt å få med meg Til Topps og turen til toppen av Galdhøpiggen nå den 13. juni. Kommer du? Jeg håper alle får en flott sommer og jeg gleder meg til å få mulighet til å treffe mange av dere på kurs og samlinger i tiden fremover. Vennlig hilsen Jahn Petter Berentsen Landsrådsleder HJELPEKORPS 2 2009 3
Tenk sikkerhet i strandsøk Begrepet strandsøk blir ofte brukt om søk langs vann, uavhengig om dette er i tilknytning til sjø, elv eller innlandsvann. Forholdene langs vannkanten kan være svært varierte; fra strand og slake svaberg, til klipper og tett kratt. Ofte vanskeliggjøres søket av bølger, sjøsprøyt og glatte partier samtidig som terrenget kan være uoversiktlig. Slike situasjoner stiller store krav til mannskapenes sikkerhet. Tekst: Knut Kjørkleiv Foto: Bjørn Midtskog Selve søksmetoden er en direkte overføring av de erfaringer vi har fra manngardsøk på barmark. Det er antallet mannskaper i søkekjeden og graden av sikring som er de vesentlige forskjellene. En annen detalj som er viktig å merke seg er at det alltid skal søkes mot strømretningen. For å gjennomføre et trygt, og samtidig effektivt søk er det viktig at alle mannskaper og ledere er kjent med, og følger sikkerhetsprosedyre for strandsøk. Den røde tråden i denne er at det aldri skal være noen fare for at noen av dem som deltar i søket skal kunne falle i vannet. Mannskapenes sikkerhet er viktigere enn alt annet. Det skal være minst fem mannskaper i et «strandsøkelag». Tre av disse utgjør en søkekjede i vannkanten, disse skal være iført redningsvest, hjelm og sikringsutstyr. Mannskapene i vannkanten skal sikre hverandre, sikringslinen skal til en hver tid være så stram at de som sikres ikke kan skli og havne i vannet. Dette medfører at lengden på linen hele tiden må tilpasses etter terrenget og mannskapenes bevegelser, noe som skjer enkles ved å bruke en mekanisk, låsende taubrems. I tillegg er det også en stor fordel og ha en tausekk el. hengende i sele eller over skulder slik at man har god orden på den delen av linen som ikke er gitt ut. Ved søk på utsatte steder skal de som sikrer forankre seg i et tre, en stein el. slik at den som søker ikke kan dra med seg de øvrige ved evt. fall i vannet. Der hvor mannskapene har trening i kameratredning med kasteline, og lagleder vurderer lendet som trygt kan strandsøk uten sikringsline tillates. Dette gjelder også i situasjoner hvor vegetasjon umuliggjør bruk av sikringsline. Redningsvest og hjelm skal i alle tilfeller benyttes. Det er meget viktig å huske på at dette kun er en metode for sikring mot å falle eller skli i skrånede terreng og på glatte svaberg. Det må ikke utøves noen form for klatring, 4
Utdanningsstige, vannredning Gjeldende fra 14.09.2008 (LR vedtak 62/08) Fagkurs, elv (R3 SRTA) A-kurs, sjø B-kurs, elv (R3 SRT U1) Redning på is (R3 IRT) B-kurs, sjø VHF Båtførerprøve C-kurs, elv (R3 SFR) Grunnmodul strandsøk (inngår i begge C-kurs) C-kurs, sjø Grønt diplom (svømmeferdigheter) Godkjent hjelpekorpsmedlem Utdanningsstigen er utarbeidet av Ressursgruppe vann (2008) og omfatter ikke instruktørutdanning da denne skjer etter egen plan. Kompetanse i form av maritime sertifikater, eller annen opplæring tilegnet utenfor Røde Kors vil kunne likestilles etter vurdering fra Ressursgruppe vann. R3 = Rescue3, en internasjonal organisasjon innen elveredning. eller nedfiring med denne metoden. Søk/redning i terreng som er så bratt at klatring/nedfiring er nødvendig krever trente mannskaper og spesialutstyr. Lagleder er til en hver tid ansvarlig for å vurdere muligheten for å søke det gitte området i forhold til mannskapenes sikkerhet, kompetanse og utstyr. De tre mannskapene i vannkanten må avpasse avstanden til vannet etter forholdene. Spesielt må man ta hensyn til bølgehøyde i sjø og strøm i elv. Ved rolige værforhold eller rolig elv kan man gå helt i vannkanten, mens man ved store bølger eller stri elv må utvise mye større forsiktighet. De to på laget som ikke går i vannkanten vil være utkikk og sambandsoperatør, fortrinnsvis er en av disse også lagleder. Som nevnt er fem personer det absolutte minimum for å kunne gjennomføre et sikkert og effektivt TIPS: Slaggrunnslinjen Et sjøkart kan hjelpe deg å forutse bølgeforhold og terrenget langs vannkanten. Linjen som avgrenser det lyseblå feltet langs land kalles slaggrunnslinjen. Der det er kort avstand mellom denne og land kan det ved enkelte værforhold oppstå plutselige brottsjøer. Ved lengre avstand mellom land og denne linjen bryter vanligvis sjøen et stykke lengre ute. Går slaggrunnslinjen helt tett ved land, bryter bølgene som regel direkte opp på land. Ved å studere slaggrunnslinjen kan en i de fleste tilfeller også få et bilde av terrenget langs land. Der linjen går tett ved land er det som regel bratt i strandkanten, og der linjen går et stykke fra land, er det som regel jevnt synkende terreng ved vannkanten. I eldre kart er slaggrunnslinjen markert som en stiplet linje. HJELPEKORPS 2 2009 5
strandsøk. Ved større leteaksjoner, der det er god tilgang på mannskaper kan man med fordel utvide antallet lagmedlemmer slik at oppgaven med å gå i vannkanten rullere ofte. Å gå strandsøk er krevende for hele laget, men er ofte ekstra slitsomt for dem som går langs vannkanten. Utkikk har en viktig sikkerhetsrolle, denne skal hele tiden holde øye med dem som søker i vannkanten. Videre skal han/hun ved sjøen også følge med på om spesielle bølge formasjoner nærmer seg land. Utkikken må med jevne mellomrom «sveipe» over det nære området med kikkert for å se etter spor eller vrakgods. For søk langs elv er det viktig å følge med på ting som kommer nedover med elven og varsle søkelaget om dette så tidlig som mulig. Det er en fordel at alle som deltar i strandsøk har erfaring fra dette. Som med alle andre former for praktisk hjelpekorpsarbeid oppnås dette kun ved gjentatte øvelser. Den som er vant til å ferdes langs vannet vil være tryggere i dette miljøet, og bedre i stand til å vurdere kreftene i vannet, eksempelvis hvor langt opp på land en dønning/ bølge vil nå. Som ved alle andre former for søk er det viktig å ta jevnlige pauser for at konsentrasjonen og årvåkenheten skal være på topp. Den første hvilen bør ikke komme senere enn en halvtime etter at søket startet. Deretter bør en ta en pause ca. hver halvtime. Det finnes utallige eksempler på at man har gått forbi viktige spor fordi man har søkt i timevis uten å ha fått «ladet opp» kroppens batterier. TIPS: Anbefalt minimumsutstyr til strandsøk Redningsvester Tilpasset den enkeltes vekt og fortrinnsvis utstyrt med innbindingspunkt med hurtigutløsning. oppblåsbare vester skal ikke brukes i strandsøk da disse blant annet ikke beskytter overkroppen mot slag og støt dersom man faller. Hjelmer Lette utgaver som klatre- eller vannsportshjelmer. Sikringsseler Her kan man benytte både klatreseler og industrielle fallsikringsseler. Alternative løsninger hvor båndslynger eller tau som knytes som en sele på kroppen må kun benyttes dersom man har nødvendig kompetanse og erfaring fra dette. Sikringsline Strømpetau, lengden kan variere, men bør ikke være kortere enn 10 meter. Taubrems Mekanisk, låsende type. Her finnes en rekke produkter på markedet. Kontakt gjerne Ressursgruppe vann for anbefalinger. Dette gjelder også for karabin til innfesting av tau og taubrems. Kasteline for kameratredning Personlig utstyr ved ferdsel langs vann, en pr. lagmedlem. Kikkert Gjerne vanntett, flytende Samband Fortrinnsvis vanntett eller utstyrt med vanntett pose. Ekstern mikrofon vil være en fordel. Kartmappe Vanntett, med kompass og aktuelle kart. Sjøkart over søksområdet kan gi nyttig informasjon som ikke fremkommer på M-711 eller O-kart. I tillegg kommer selvsagt førstehjelpsmateriell og vanlig personlig utstyr. 6
Vannrespons en ny historie i Røde Kors For første gang har Røde Kors startet et nasjonalt frivillig styrt prosjekt i Norge Vannrespons. Prosjektet er også den største nasjonale satsingen noen gang. Tekst og foto: Yngve Tørrestad yngve.t@online.no BAKGRUNN Fra landsstyrets møte 16. desember 2005, der vannrespons ble drøftet heter det blant annet: «Landstyret vedtar en treårig satsing for å styrke organisasjonens kapasitet innen vannredning og forbyggende arbeid rettet mot ferdsel ved og i vann, nasjonalt og internasjonalt. Landsstyret ber landsrådet for hjelpekorps om å gjennomføre et forprosjekt for å definere organisasjonens plass og langsiktige satsing innen dette feltet. Landsstyret bevilger kr 1 mill i budsjett 2006 til dette forprosjektet. Landsrådet for hjelpekorps bes videre følge opp forprosjektets konklusjoner, herunder sikre at satsingen har god lokal forankring, samt at lokal aktivitet videreføres etter at prosjektet er over 31.12.08.» Etter denne «bestillingen» fra landsstyret ble en styringsgruppe nedsatt i 2006. Det ble utarbeidet et forprosjekt, slik landsstyret ønsket, og saken ble på nytt lagt fram for landsstyret. I møte den 27. mars 2007 heter det blant annet i vedtaket: «Generalsekretæren bes i samarbeid med landsråd for hjelpekorps og ambulansekomiteen om å utarbeide en handlingsplan for Norges Røde Kors satsing på vannrespons, basert på følgende hovedområder: - Forebyggende arbeid rettet mot særlig utsatte samfunnsgrupper og egne mannskaper på elv, innlandsvann og sjø. - Standardisering og heving av kompetanse og utstyr med særlig fokus på søk og redning i elv og innlandsvann. - Standardisering og heving av kompetanse og utstyr innen hjelpekorpsets sjøredningstjeneste med fokus på søk og redning i strandsone og indre skjærgård. - Rekruttering av nye medlemmer, gjennom å tilby solid opplæring og meningsfylte utfordringer. Konsekvenser for samfunnet herunder samhandling med andre aktørers tjeneste samt ambisjonsnivå og tiltakenes langsiktige organisatoriske og økonomiske konsekvens og bærekraft skal anskueliggjøres og vektlegges ved utvikling av handlingsplanen. Landsstyret ber landsråd for hjelpekorps om å organisere arbeidet videre på tillitsvalgtsiden, i tråd med vedtakets føringer inkludert føringer i landsstyrevedtak om samme sak av 16.12.05. Landsstyret ber om at øvrige deler av organisasjonen trekkes med i aktivitetene.» HJELPEKORPS 2 2009 7
Foto: Per Annar Holm / Aftenposten OPPDRAGET Dermed var de klare føringene gitt fra organisasjonens styre. Penger ble også bevilget. I mai 2008 ble prosjektet organisert med en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Styringsgruppen ledes av Øivind Granlund og prosjektgruppen av Dag Scherffenberg. Prosjektgruppen er ansvarlig for all vannrelatert tjeneste i Røde Kors. Ressursgruppe vann er faginstansen til prosjektet og prosjektgruppen. I januar 2009 ble Knut Kjørkleiv ansatt som koordinator for å ivareta det daglige og det praktiske arbeidet i prosjektet. Han har sin base hos Hordaland Røde Kors i Bergen. RESSURSSENTER En sentral del av Vannrespons er etableringen av trenasjonale ressurssenter. De får som oppgave å utdanne mannskap fra hjelpekorpsene til operativ tjeneste, forebyggende arbeid og kompetansebygging. Det er også planer om ekstern virksomhet. De tre ressurssenterne får noe ulike oppgaver og skal være baser for opplæringen av hjelpekorpsmannskapene. Det er også lagt føringer for at ressurssenterne kan flytte opplæring ut til hjelpekorpsene/distriktene og deres lokale behov. Basisutdanningen blir identisk, men senternes beliggenhet og spesialisering vil gi kursdeltagerne noe ulik praktisk opplæring og trening. Ressurssenterne er: TJØME - Ressursenter sjø og pilotprosjekt i operativt arbeid. Drives av Tjøme og Hvasser RKH KARMØY - Ressurssenter Sjø. Drives av Karmøy RKH SJOA - Resurssenter elv, innlandsvann og is. Drives av Sør-Fron RKH I tillegg kjøres et pilotprosjekt i forebyggende arbeid relatert til sjø i Bergen Under forutsetning av videre finansiering, er det planer om å etablere et senter til i 2010. Prosjektet har sagt at de ønsker at dette senteret blir etablert i Nord Norge. 8
KURS OG AMBISJONER Alle ressurssenterne har fått flere gummibåter til bruk i undervisningen. Her er det mannskapene på Tjøme som tester en av båtene. Foto: Yngve Tørrestad Med helt nye kursplaner for vanntjenesten blir det etter hvert arrangert mange kurs både på sentrene og ute i de lokale områder. Det er innkjøpt betydelig mengde utstyr til ressurssentrene. Dette er utstyr som er beregnet på kursvirksomheten. (Se artikkel side 11). Den norske kystlinjen er 25 148 km + 58 133 km rundt øyene, noe som gir en total på linje på 83 281 km. I tillegg kommer alle elver og innsjøer i landet. Det ferdes mennesker også der som i mange situasjoner har behov for hjelp. Det er derfor nok av utfordringer for Røde Kors på og ved alt dette. Gjennom satsingen på Vannrespons får hjelpekorpsmedlemmene tilbud om en helhetlig utdanning i søk og redning i alle områder hvor det kan bli behov for innsats. Robert Kambden og Ivan Solbakken som tester Aquasaver som et verktøy i redning i strømmende vann. Denne båten vil bli en del av instruktørenes mobile kursenhet. Målet til Røde Kors er å bli den beste aktøren innen forbyggende og operativt arbeid i de områder som i dag ikke dekkes av øvrige aktører. Bjørn Arild Brynjulvsen og Ivan Solbakken demonstrerer vertikal redning med hjelp av tau og tausystemer. Foto: Per Olav Stange HJELPEKORPS 2 2009 9
De tre første i Røde Kors Norges Røde Kors har inngått et samarbeid med Rescue3 Norge om å utdanne instruktører. Nå er de tre første fra Røde Kors ferdig med utdannelsen. Nå skal de lære opp hjelpekorpsmannskaper i elveredning. Av Yngve Tørrestad yngve.t@online.no Rescue3 International en verdensomspennende organi sa sjon. Den ble etablert i 1979. I dag er organisasjonen representert i 36 land. Rescue3 er en ledende organisasjon i faglig utvikling og opplæring i elveredning. De utdanner så vel profesjonelle som frivillige redningsgrupper. Rescue3 Norge, som holder til på Sjoa, har vært agent for Rescue3 International i Skandinavia siden 1993. I forslaget til samarbeidsavtalen med Rescue3 Norge heter det at Røde Kors skal utdanne egne Rescue3 instruktører for å kunne arrangere kurs internt i Røde Kors. Ivan Solbakken, Bjørn Arild Brynjulvsen og Robert Kambden er nå ferdige Rescue3-instruktører. Tre år lang instruktørutdannelse Utdanningen har tatt tre år og gått over flere helger fordelt på en rekke spesialkurs, forteller Ivan Solbakken. Årsaken til tidsforbruket er at opplæringen er sesongbetont. Som Rescue3 instruktører får de tre nå tildelt utstyr fra Vannrespons for å kunne holde kurs for hjelpekorpsmannskap i hele landet. Utstyret blir plassert i tilhengere og er utstyr til 20 personer. Målet er å reise rundt der det er behov for å arrangere kurs. Dette er elveredningskurs etter Rescue3 s standard. Deltagerne vil etter endt kurs fått tildelt Rescue3 diplom. Ivan Solbakken forteller at det i første omgang er snakk om C og B kurs i elveredning. I Rescue3 s terminologi heter disse kursene SFR (C-kurs) og SRT-U1 (B-kurs). Rescue3 utdannelse til RKH medlemmene Med Rescue3 utdanning vil mannskap fra Røde Kors hjelpekorps ha samme internasjonale kompetanse, og benytte de samme metoder for redning, som aktuelle samarbeidspartnere. (330 skvadronen, luftambulansene, brann- og redningsetatene osv.) Kursene blir annonsert og administrert av ressurssenteret på Sjoa, mens gjennomføringen blir ivaretatt av én av de tre instruktørene. Ivan Solbakken forteller at han naturlig nok vil ha en base i Suldal og Suldalslågen som han kjenner godt. Der har han også tilgang på gode undervisningslokaler. Bjørn Arild Brynjulsen kommer til å ha et nærmere samarbeid med miljøet på Sjoa, mens Robert Kambden skal holde kurs i Nord Norge. Men alle er mobile og kommer til å holde kurs der det er behov. De tre Rescue3 instruktørene i Røde Kors er frivillige på vanlig måte i vår organisasjon og har annet arbeid i det daglige. Redning på islagt vann Rescue3 har også eget kurs i redning på islagte vann. Ressurssenter innlandsvann / elv på Sjoa får denne oppgaven i tiden frammover. Målet er at Røde Kors kan utdanne instruktører også innenfor dette viktige området, slik at hjelpekorpsmannskapene får økt kompetanse innen et viktig og alvorlig område. Redning på islagte vann er en egen kompetanse hvor Røde Kors mener det er nødvendig å heve den generelle kompetansen til mannskapene. Rescue3 - Instruktørkurs09 Instruktør i Rescue3 Norge, Jan Gjeterud sammen med våre tre hjelpekorpsmedlemmer som nå er ferdige Recue3 instruktører. Fra v. Bjørn Arild Brynjulvsen fra Lillehammer RKH, Ivan Solbakken fra Suldal RKH og Robert Kambden fra Tromsø RKH. 10
Med Vannrespons følger også utstyr til ressurssentrene. Det er kjøpt inn utstyr for nærmere 2,5 millioner kroner som er fordelt til ressurssentrene på Karmøy, Tjøme og Sjoa. Det forebyggende pilotprosjektet i Bergen har litt andre behov og har også fått nødvendig utstyr. Utstyr kjøpt inn og utplassert Tekst og foto: Yngve Tørrestad yngve.t@online.no Utstyret skal brukes i kursvirksomheten, og omfatter flere store (16 fot) og små (12 fot) gummibåter med store (40 hk) og små (6 hk) påhengsmotorer. Det er innkjøpt mannskapsdrakter og instruktørdrakter, både tørr drakter og våtdrakter. Det er på plass hjelmer, flytedresser, redningsvester, tau og liner, undervisningsutstyr og mye mer. Utstyret plasseres i lager på det enkelte ressurssenter, men senterne får også tilhengere for å frakte utstyr med ut til områder hvor det skal holdes kurs utenfor det enkelte senter. Utsendelse av utstyr begynte i slutten av mai. Nå er det meste testet og klargjort, og når dette bladet er ute hos dere som leser dette, er de første kursene gjennomført. Det blir mange flere kurs i tiden som kommer. Vannrespons har en prosjektperiode som utløper i 2011. Etter den tid er det ikke planer om at Røde Kors sentralt skal drive dette økonomisk. Prosjektet vil se på, og jobbe fram, mulige eksterne samarbeids partnere for videre drift av prosjektet. Over: Jan Thomas Laahne ved ressurssenteret på Tjøme klargjør draktene. Til venstre: Klargjøring av gummibåter. HJELPEKORPS 2 2009 11
Korpsledersamling på Gardermoen Årets samling ble avholdt på Gardermoen 8. 10. mai. Her deltar nyvalgte troikamedlemmer sammen med d-rådsledere, landsråd og ansatte fra hjelpekorpsteamet. Tekst og foto: Sven Bruun Sven Mollekleiv holdt et inspirerende innlegg om beredskap. Årets program var en lett blanding av informasjon og status for aktuelle saker det jobbes med sentralt, sammen med en fast gjennomgang av lover og regler, prosedyrer og roller. Engasjementet var i perioder stort, og det ble mange interessante debatter, både i plenum og i pausene. Praten gikk om alt fra Røde Kors Førstehjelp AS, til faglige og fysiske krav til medlemmer. Tilhørere på samlingen. 12
T r e i ko r r i d o r e n Vi spurte noen av deltagerne om hvilken del av årets program de hadde størst nytte av. Renate Cecilie Leiknes, korps leder Finsnes og omegn RKH Det som jeg har hatt mest nytte av fra årets program var nok innlegget til Calle Søderstrøm «Daglig drift i Hjelpekorpset». Men jeg vil samtidig si at jeg har hatt nytte av alle innlegg, og det som satt mest spor og ga mest ettertanke var nok innleggene til Sven Mollekleiv og Karl Erik Bøhn. Det å få delta på denne samlingen har vært svært lærerikt, og jeg har fått knyttet nye kontakter. Det engasjemanget blandt alle hjelpekorpserne, entusiasmen og kunnskap som er blandt dem, har vært med å gitt meg motivasjon og pågangsmot for å dra hjem til mitt eget korps for å jobbe videre med Hjelpekorpsstrategien: Å bli best på søk og redning - fra fjord til fjell. Camilla Johansen, administrativ leder, Arendal RKH Jeg syns det meste av opplegget var nyttig og inspirerende. Som ny leder er det mye å sette seg inn i, og jeg har fått mange tips som kan gjøre den oppgaven enklere. Syns f.eks søndagens tema med «hvordan gjøre hverandre gode» var veldig bra. Hele helga var en god vitamininnsprøytning som gjør det lettere å ta fatt på de oppgavene og utfordringene vi har hjemme i eget korps. Jahn Petter smiler lurt før han skal i ilden Lars Sagmo, NK operativ leder, Oslo RKH Jeg må si at temaet om strategi var nytting. Så synes jeg det er viktig å få med seg slike samlinger så man kan treffe andre ledere i hjelpekorpset og utveksle erfaringer. Jeg synes at samlingen var lærerrik og at dette var bra:) Is og popkornmaskinen var populær i pausene. Utstillerområdet. HJELPEKORPS 2 2009 13
Til Topps for fellesskap! For andre gang arrangerte Røde Kors i samarbeid med IMDI sommerens sprekeste integrerings prosjekt Til Topps. I to dager fikk deltakerne mulighet å oppleve Jotunheimens skjønnhet og bestige Galdhøpiggen, som er Norges høyeste fjell, 2465 m.o.h. Prosjektet er åpent for alle som vil og intensjonen er at deltakerne skal knytte nye kontakter og sammen nå sine individuelle turmål. Tekst og foto: Emilia Kongbäck Arrangementet gikk av stapelen 12-13 juni og hadde omtrent 1000 påmeldte deltakere, som kom fra 40 nasjoner. Blant deltakerne var Kronprins Haakon, som på lørdag besteg toppen sammen med Røde Kors nye generalsekretær Børge Brende og 700 glade og ivrige deltakere fra hele Norge. Fredag morgen drog de første to bussene av gårde fra Lom, for å kjøre deltakerne til Juvasshytta og Spiterstulen, som var de to startdestinasjonene man kunne velge å gå fra. Over dalen og fjellene lå ett tynt skydekke, som akkurat hindret solens stråler fra å varme oss og fjelltoppene. Bussen humpet frem over de serpentinlignende fjellveiene og på veien opp ga mange uttrykk for glede og fascinasjon over landskapet som omgav oss. Mange av deltakerne hadde aldri opplevd et lignende miljø. Fjellverdenen var en helt ny opplevelse som gjorde stort inntrykk. Veien over breen Vel framme ved Juvasshytta fikk alle gruppene møte sin brefører, som trygt skulle lede dem hele veien fra Juvasshytta og opp til Galdhøpiggens topp. De fjellvante breførerne delte ut sikkerhetsseler til alle og viste hvordan den skulle settes på. Før alle kunne komme seg av gårde til topps ble klesvalg og utstyr vurdert. Været kan 14
slå om fort på fjellet og det er viktig å være forberedt på vind, vann, kulde og sol. Smått om senn begynte marsjen. Vi gikk i samlet tropp i begynnelsen, men etter hvert fikk alle gå i sin egen takt. Første målet var å nå isbreen. Turen dit tog en drøy time og uvante føtter fikk øve seg på å bevege seg over snø og stein. Ved breen ventet vi på hverandre og smakte på våre matpakker. Brødskiver, frukt, nøtter og sjokolade smakte godt etter gangturen. Det er viktig å lade opp med energi om man skal orke å gå hele veien opp. Breen foran oss var dekket med snø og skjulte opp till 40 meter dype sprekker, som ventet på å fange den som ikke var forsiktig. Derfor fikk vi koble oss sammen med et tykt tau som ble festet til selen på brystet. Vi gikk i fire lange rekker med omtrent to meters mellomrom mellom hver person. Gjennom å holde avstanden forhindrer man fallets høyde, hvis noen skulle være så uheldig å havne i en bresprekk. Heldigvis gikk turen over breen veldig bra og helt uten slike uhyggelige hendelser. med spekkhoggere som hadde lagt seg i ring rundt oss. Tåken låg som et hvitt hav rundt dem. Hvit snø i kontrast mot det sorte berget. Jeg kunne ikke la være å se metaforen ved å sammenligne landskapets alle nyanser, fra den lyseste snø til mørkeste berg, og alle nyansene blant menneskene omkring meg. En blandning av nasjonaliteter og farger. Det var en vakker følelse. Og det var nok også den følelsen som dagen var tenkt å gi. Felleskap, latter og gleden over å ha nådd målet, til sammen med en fargesprakende gruppe av mennesker med ulike bakgrunner, erfaringer og kulturer. Slit, oppmuntring og mangfold Nå var det bare den tøffeste biten igjen. Det var nå vi fikk møte den største utfordringen. Snøen var dypere, steinene var glattere og det blev mer og mer bratt jo høyere opp vi kom. Av og til måtte vi klatre på alle fire. Utfordrende, men moro. Mange var ivrige etter å nå toppen og fra flere hold hørtes «fort deg, fort deg» og «kom igjen» på forskjellige språk. Den siste biten til toppen var tung. Luften var tynnere, og det kunne merkes på pulsen som banket som en hammer i brystet. Men følelsen av å endelig stå på toppen og strekke armene mot himmelen og utrope et «Wohoo, jeg klarte det» kompenserte for alt slit. Vi lente oss mot et par steiner, 2465 meter opp, og nøt Jotunheimens snødekte landskap. Det lignet på en flokk Tid for feiring og fest På kvelden var det duket for kulturfest nede i Lom. Det var slått opp telt mitt i en vakker grønn dal omringet av hvite bjørkestammer. I nærheten lå tradisjonelle norske tømmerhus. Maten som ble servert representerte ulike deler av verden og fra scenen hørtes musikk preget av norske, afrikanske og latinamerikanske toner. Dessverre ville ikke været samarbeide med oss, og regnet ødela muligheten for dans. Men jeg gleder meg til det jeg håper blir neste Til Topps og håper at været da vil være snillere med oss. HJELPEKORPS 2 2009 15
Tur på vitjing til «Røde Kors båten Hordaland» Kjekt på tur med Røde Kors Båten Hordaland! Vossestrand Røde Kors Hjelpekorps starta hausten 2006 opp BARK-gruppe for born i 1.-7. klasse. Dette for å skapa eit unikt aktivitetstilbod som ingen andre tilbyr i nærmiljøet. Tekst og foto: Elin Bratthole I BARK vert fokusert på friluftsliv, førstehjelp, Røde Kors-prinsippa, kulturell forståing og konflikthandtering. Leiarane i BARK er godkjente medlemmar av hjelpekorpset. Mange av desse er «gamle hjelpekorpsmedlemmar» som atter er vorte aktive. Laurdag 21. juni 2008 var BARK gruppa på avslutningstur til Holmen i Arna. Tidleg om morgonen kl. 07:30 var det oppmøte på depotet ved Vinje på Vossestrand. Det var over 44 born og 14 vaksne som møtte spente og forventningsfulle for å ta buss til Arna denne morgonen. På Holmen i Arna vart me tatt imot av leiaren i Båtgruppa, Jarle Ro. Me vart delt i fem grupper, 8 born og to vaksne i kvar. Det vart utdelt redningsvestar til alle som ikkje hadde. Me fekk informasjon om dei fem ulike aktivitetspostane som me skulle innom i løpet av dagen. Fyrstehjelp her lærte me om HLR og stabilt sideleie. Det er kjekt å få øva på fyrstehjelp. Tur med Røde Kors Båten Hordaland rundtur på fjorden i god fart. Det var kjekt å vera på sjøen, men fiska vart det ikkje tid til. Respekt for øvrigheita! 16
Øving gjer meister - og nye framtidige Hjelpekorpsarar! Knutar, knopp og stikk me lærte å knyta båtmannsknop, halvstikk, trompetstikk. Dette var ikkje så lett. Det hadde vore lettare om ein hadde hatt tre hender. Leiting etter dyr og småkryp i fjøra her vassa me rundt på leiting etter ting og tang som finst i fjøra. Me kom over mykje me ikkje hadde sett før. Sjøvett med rotur i små joller å kunna manøvrera ein båt er ikkje alltid like enkelt. Etter enkel innføring klarte dei fleste å meistra teknikken. Alt var veldig spennande for oss «landkrabbar» frå fjedlet :-) Ungane storkosa seg, og om da kom nokre regnbyger innimellom, så gjorde det ingenting. Dessutan kikka sola på oss frå plassen sin bak skyene. Midt på dagen hadde med pause med god grillmat som var sponsa av Gilde. Me hadde med oss to grillmeistarar som gjorde ein flott innsats. Pølser og hamburgarar gjekk ned på høgkant hjå alle dei ca 90 involverte. Ved avslutning fekk alle bollar (sponsa frå Voss Fellesbakeri) og juice. På bussen heim att var det ikkje fritt for at nokre måtte ta seg ein liten lur. Men alle var i topphumør etter utdeling av frukt, og gleda seg til å fortelja foreldre og søsken om opplevingane denne dagen. Turen enda på depoet kl. 19.15, og både born og vaksne var godt fornøygde etter ein veldig kjekk og lærerik dag! Mykje moro i fjæra for ivrige BARK-medlemmar. TUSEN TAKK til båtgruppa i Hordaland for eit flott opplegg og ein fantastisk dag. HJELPEKORPS 2 2009 17
Svolvær RKH - korps med ambisjoner Fra strandsøk ved Svolvær. Foto: Dag Scherffenberg Av Yngve Tørrestad yngve.t@online.no Svolvær er administrasjonssentrum i Vågan kommune i Nordland. Svolvær hadde 4164 innbyggere pr. 1. januar 2008. Svolvær var tidligere en bykommune, men ble slått sammen med Vågan og Gimsøy kommuner, til Vågan kommune, i 1964. Svolvær fikk tilbake sin bystatus 17. mai 1996. Til tross for at enkelte har opphøyet Svolvær til hovedstad i Lofoten, må Svolvær fortsatt sies å være et handelssentrum for Øst-Lofoten. Samtidig er hele Vågan kommune en av Nord-Norges viktigste. Hva mer naturlig er det da enn at også Røde Kors er etablert med et hjelpekorps i Svolvær. 18
Medlemmer fra Svolvær RKH prøver strømmende vann i Sjoa. Foto: Outdoor Photos Svolvær RKH ble etablert 1947 som et tradisjonelt hjelpekorps. Svolvær RKH, har som de fleste andre korps, drevet med tradisjonell tjeneste siden etableringen I 1969 etablerte korpset Svolvær Alpine Fjellredningsgruppe som en egen aktivitet, underlagt korpset, men med eget styre og egen økonomi. Gruppa har i år 40-årsjubileum, og er blant landets mest brukte. Det er i den forbindelse viktig å nevne gruppas innsats de store ulykkene på Grytøya og Torghatten. Korpset samarbeider i dag nært med gruppen. I 2007 gjorde Svolvær RKH nye strategiske valg med satsing på skred og vann, forteller korpsleder Dag Scherffenberg. Svolvær RKH har satset stort på vannredning. Noe annet ville være feil i et område som Lofoten. Korpset søkte prosjektet Vannrespons i 2007 om tildeling av ressurssenter. Det ble ikke slik i første runde, men korpset er en av tre kandidater i Nord Norge som håper på tildeling i 2010 når det trolig blir etablert et ressurssenter i Nord Norge. I 2007 la korpset opp en strategi der alle korpsets medlemmer skal gjennomgå grunnutdanning i vannredning. Båtførerprøven og maritimt VHF sertifikat for alle inngår også i dette. Hele korpset skal også gjennom livredningskurs, sier Dag Scherffenberg. I mai i år var 15 medlemmer på besøk i Sjoa for å lære litt om utstyr og utfordringer i elv. Svolvær RKH har en meget god utvikling når det gjelder medlemmer, sier Dag Scherffenberg. Ikke siden slutten av åttitallet har det kommet så mange nye medlemmer som nå. Alle medlemmer som er kvalifisert får delta på de kurs de ønsker, sier han. I løpet av 2010 er målet vårt at halvparten av våre medlemmer skal ha gjennomført vannredning B. Korpset har hatt mange oppdrag på sjøen. Et betydelig antall drukningsulykker i området gjorde at vi la fokus på denne delen av tjenesten, sier korpslederen. Svolvær RKH har egen båt, men har også fått utplassert en komplett utstyrt gummibåt fra prosjektet Vannrespons for å øke beredskapen i området. Korpset har, som mange andre korps, også eget hus for møter og kurs. I tillegg er det to faste vaktstasjoner i distriktet.. Når vinteren slipper taket og Hurtigruten skal begynne å gå inn Trollfjorden, har korpset oppdrag med å kontrollere farvannet for snø, is og stein før Hurtigruteskipene legger kursen inn fjorden. Om noen etter dette lurer på om ikke hjelpekorpset i Svolvær også utfører ordinær vakttjeneste, så gjør de selvsagt det. Svolværs mannskap er på plass med nødvendige ressurser på mange ulike arrangementer og festivaler, ikke minst sjørelaterte festivaler. HJELPEKORPS 2 2009 19
Tør DU hjelpe? Det var hva Søgne Røde Kors Hjelpekorps spurte elevene på 10. trinn på bygdas ungdomsskoler våren 2009. Tre glade og spente ungdommer: Christian, Elianne og Silje møtte helikopteret som tok dem med på en rundtur i Søgne over huset hjemme hos dem alle tre fra vestbygda til sentrum, og over skjærgården og tilbake til skolen. Helikopter er en artig ting gitt det får liksom frem GLISET hos passasjerene. Tekst: Tom Erik Dønnestad Foto: Inger Langlo Hjelpekorpset har i likhet med mange Hjelpekorps i landet slitt med rekrutteringen samtidig som man brenner for å øke førstehjelpskunnskapen og viljen til å hjelpe når uhellet er ute. En arbeidsgruppe bestående av Inger Langlo, Torfinn Aarstøl, Anne-Therese Andersen og Ole Jørgen Dønnestad søkte støtte fra Gjensidige Stiftelsen og fikk uttelling for prosjektet som tok sikte på å lære alle elvene på 10. trinn livreddende førstehjelp spesielt rettet mot ulykker i trafikken. 160 elever deltok på kursene som ble avholdt i skoletiden etter et glimrende samarbeid med skolene her snakker vi vinn-vinn skolene får lært elevene førstehjelp av «proffer», elevene får en annerledes skoledag og Røde Kors når sitt mål om å spre førstehjelpskunnskapen blant befolkningen og hvem vet, KANSKJE ligger det noen potensielle Hjelpekorpsere på lur? Instruktører fra Hjelpekorpset ble satt i par med Ambulansepersonell fra Prehospitale tjenester ved Sørlandets Sykehus hvor et av hjelpekorpsmedlemmene arbeider, disse kunne på en glimrende måte levendegjøre førstehjelp i trafikken for elevene. Her var det flere som forstod alvoret og fikk kunnskapen inn med et glimt i øyet. Kurset tok utgangspunkt i samme pensum som alle må gjennom for å få førerkort «traffikalt grunnkurs førstehjelp». Et tre timers førstehjelpskurs med aktiv deltakelse fra elevene med engasjerte instruktører som har masse erfaring fra sitt daglige virke i ambulansetjeneste gav meget god uttelling. Tilbakemeldinger fra elever og pedagogisk personale var glimrende! Hvordan kunne så Røde Kors Hjelpekorps hente medlemmer i en hverdag hvor frivillig arbeid ikke lengre er så «kult» hvor fritiden ofte kjøpes heller enn å legge ned dugnadstimer blant venner for å hjelpe andre, ja hvordan få folk til å «hjelpe oss å hjelpe andre»? Her slo kreavtiviteten til for fullt i tillegg til at vi nå satt med 160 elever fra 10. trinn som var meget motiverte for å lære mer om førstehjelp, ville vi gjøre det ekstra attraktivt å bli med på videre kurs og hva gjør man da? JO man bestiller HELIKOPTER-tur til noen utvalgte vinnere så blant de elevene som fullførte og besto Røde Kors Hjelpekorps 30 timers førstehjelpskurs og derved kvalifiserte seg for medlemskap i Hjelpekorpset, trakk vi ut tre heldige vinnere som fikk seg en luftetur over hjembygda si som de sent vil glemme. 28 deltakere stilte opp på kurs! Hovedinstruktør og kursleder Tom Erik Dønnestad, som har 30 års erfaring fra Hjelpekorpset, kan ikke huske et kurs med så mange deltakere i hele sin tjenestetid. Her var det deltakere fulle av motivasjon og liv som ble kurset i mer avansert førstehjelp og på en langt bredere plattform enn hva man rakk i skolene og etter gjennomført kurs bestod samtlige elever både teoretisk og praktisk prøve og er klar for en videre karriere i Røde Kors Hjelpekorps. Tilfeldighetene ville det slik at eksamensdagen var nøyaktig 30 år etter at kurslederen selv bestod grunnkurset en meget spesiell tilfeldighet! Etter fullført kurs står vi tilbake med 8 nye hjelpekorpsere av 160 skole elever som fikk lære seg hvordan du skal hjelpe når noen blir skadd eller syke i din nærhet. Et lite antall sier du tja? 160 nye førstehjelpere som nå TØR hjelpe i ei bygd med 10.000 innbyggere er ikke verst. Røde Kors har profilert seg og sin kunnskap og vi har til og med fått nye unge mennesker til å være villige til å bruke noe av sin fritid på å hjelpe andre etter vår mening er dette et FLOTT resultat, takket være en iherdig gjeng pådrivere i prosjektgruppa, dyktige instruktører, interesserte elever og en velvilje i skolen som ønsket å se muligheter for å gi elevene en ny opplevelse! Tenk at det nå finnes enda flere som kan si JA! Jeg tør hjelpe fordi Røde Kors Hjelpekorps har lært meg hvordan! LÆR DEG FØRSTEHJELP! 20