Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Mandag 19.01.2009 Kl 16:30 på Frivillighetssentralen Ved åpningen av møtet deltar Eldbjørg Henriksen, planlegger ved Planseksjonen for å diskutere samarbeidsrutiner som sikrer Rådets innflytelse i plansaker mht. universell utforming. Bespisning kl 16:00. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Bjørn Harry Støle Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.
SAKSLISTE: Saksnr 1/2009 Godkjenning av protokoll 2/2009 Meldinger 1/2009 Standarder i pleie- og omsorgstjenesten 2/2009 Helseforebygging - statusrapport 3/2009 Hovedutvalgenes sakslister i januar 4/2009 Intern høring - bebyggelsesplan for Heggtoppen 5/2009 Informasjon fra Statens seniorråd
1/2009 Godkjenning av protokoll
2/2009 Meldinger
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2007/3263 Saksbehandler: Anne K Olafsen 1/2009 Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 19.01.2009 Standarder i pleie- og omsorgstjenesten Kommunestyret vedtok i møte 10.12.2007 følgende Standarder i pleie- og omsorgstjenesten: 1. Standard for trygghetsalarmer 2. Standard for dagtilbud for eldre og demente 3. Standard for praktisk bistand 4. Standard for hjemmesykepleie 5. Standard for avlastningsplass 6. Standard for korttidsplass i institusjon 7. Standard for rehabilitering 8. Standard for tilrettelagt bolig, uten bemanning 9. Standard for bolig med heldøgnsbemanning, for eldre og fysisk funksjonshemmede 10. Standard for bolig med heldøgnsbemanning, for demente 11. Standard for langtidsplass i institusjon 12. Standard for langtidsplass for aldersdemente i skjermet enhet i institusjon 13. Standard for tjenester til alvorlig syke og døende Standardene legges her fram for Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne til orientering. Vedlegg: Standardene nr. 1-13
STANDARD FOR TRYGGHETSALARM I LIER KOMMUNE 1. Lovgrunnlag Trygghetsalarm er ikke regulert i lov eller forskrift, men er et ledd i kommunens omsorgskjede. 2. Kommunens målsetting med tjenesten Sikre at personer med bistandsbehov skal oppleve trygghet for å kunne fortsette å bo i eget hjem. 3. Forutsetninger som må ligge til grunn for at tjenesten skal kunne gis/innvilges Søker må bo eller midlertidig oppholde seg i kommunen. Søker må ha behov for raskt å kunne tilkalle hjelp fra hjemmetjenesten. Søknad om trygghetsalarm skal primært komme fra den hjelpetrengende selv, men kan også komme fra andre, ved fullmakt. Dersom søker ikke har samtykkekompetanse, kan søknad komme fra nærmeste pårørende eller hjelpeverge med utvidet mandat, dette skal være dokumentert fra lege/tilsynslege/spesialisthelsetjeneste. Dersom en motsetter seg tjenesten, skal den ikke utøves ved bruk av tvang. Søker må ha fast telefon eller IP-telefon, ikke mobiltelefon og må kunne betjene en alarm. Leie av alarm opphører når forutsetningene eller retningslinjene ikke innfris lenger. 4. Standard på tjenesten som innvilges Når bruker utløser trygghetsalarmen er denne knyttet til en vaktsentral, som formidler kontakt videre. Vaktsentralen eller kommunens personell rykker ut hele døgnet dersom alarmen utløses. 5. Rutiner som den som innvilger og/eller utfører tjenesten skal følge Alle brukere skal ved igangsetting av tjeneste få utpekt primærkontakt. Primærkontaktens hovedoppgave er å tilrettelegge for at bruker i størst mulig grad opprettholder sitt funksjonsnivå, og grad av selvhjulpenhet.
STANDARD FOR DAGTILBUD FOR ELDRE OG DEMENTE I LIER KOMMUNE 1. Lovgrunnlag Dagtilbud er ikke regulert i lov eller forskrift, men er et ledd i kommunens omsorgskjede. 2. Kommunens målsetting med tjenesten Forebygge ensomhet, isolasjon, feil- og underernæring og bidra til at innbyggerne kan bo i egen bolig lengst mulig. Bidra til å gi en meningsfylt hverdag og være en del av et helhetlig omsorgstilbud. 3. Forutsetninger som må ligge til grunn for at tjenesten skal kunne gis/innvilges Søker må bo i kommunen og må selv ønske tilbudet. I hovedsak gjelder ikke tilbudet til personer som bor i institusjon eller bolig med heldøgns bemanning. Dersom de skal benytte seg av tilbudet må de ha med seg eget personale fra institusjonen/boligen. Søknad om dagtilbud skal primært komme fra den hjelpetrengende selv, men kan også komme fra andre ved fullmakt. Dersom søker ikke har samtykkekompetanse, kan søknad komme fra nærmeste pårørende eller hjelpeverge med utvidet mandat, dette skal være dokumentert fra lege/tilsynslege/spesialisthelsetjeneste. Gifstad Dagsenter: Søker må ha redusert sosialt samvær, ikke klare å komme seg ut på egenhånd, føle mye ensomhet, ha dårlig matlyst, og på egenhånd ikke klare å lage næringsrik mat. Søker må ikke ha en demensdiagnose. Dagsenter for demente: Demensteamet skal, sammen med brukerkontoret, vurdere inntak av brukere ved dagsentret for demente. Bruker skal være under utredning for demens eller ha en demens diagnose. Bruker skal kunne fungere i gruppe/sosiale sammensetninger og ha et tilstrekkelig fysisk funksjonsnivå til å kunne delta i ulike aktiviteter. Dersom bruker ikke lenger kan nyttiggjøre seg dagtilbudet, skal dette opphøre og tjenestetilbud på annet nivå i omsorgskjeden skal vurderes og tilrettelegges, basert på individuell omsorgsplan. 4. Standard på tjenesten som innvilges Dagsenterplass kan tildeles fra 1-5 dager i uken, inntil 7 timer pr. dag. Bruker blir hentet og kjørt hjem i drosje. Bruker skal aktiviseres, gis sosial stimulering og ved behov, hjelp til dusj ved fysisk svekket helsetilstand. Tildelt plass opphører ved fravær utover 2 måneder, det må da søkes på nytt, dersom plass ønskes. 5. Rutiner som den som innvilger og/eller utfører tjenesten skal følge Alle brukere skal ved igangsetting av tjeneste få utpekt primærkontakt. Primærkontaktens hovedoppgave er å tilrettelegge for at bruker i størst mulig grad opprettholder sitt
funksjonsnivå og grad av selvhjulpenhet, og skal være pådriver slik at brukeren har en individuell omsorgsplan. Individuell omsorgsplan skal være utarbeidet. Dette er en skriftlig plan for hvordan pleieog omsorgtjenestene skal ytes. Den beskriver ansvars- og oppgavefordeling mellom den kommunale pleie og omsorgstjenesten og brukeren av tjenesten. Målet er at bruker får dekket grunnleggende behov samt opplever mest mulig egenmestring. Tiltakene i planen skal bygge på ressurser hos brukeren og planen skal preges av respekt og menneskeverd og gi forutsigbarhet og trygghet. Bruker/pårørende er med på utarbeidelse av tiltak der dette er mulig.
STANDARD FOR PRAKTISK BISTAND I LIER KOMMUNE 1. Lovgrunnlag Lov om sosiale tjenester 4-3 jfr. 4-2 bokstav a. 2. Kommunens målsetting med tjenesten Bidra til at innbyggerne kan bo i egen bolig lengst mulig selv om de er i behov av praktisk bistand til dagliglivets gjøremål. Bidra til at innbyggerne i størst mulig grad kan utføre sine daglige gjøremål, selv. Bidra til å skape trygghet for at praktisk bistand blir gitt når behovet er tilstede. 3. Forutsetninger som må ligge til grunn for at tjenesten skal kunne gis/innvilges Søker må bo eller midlertidig oppholde seg i kommunen. Søker klarer ikke selv å dekke sine grunnleggende behov, dra omsorg for seg selv eller er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å klare dagliglivets gjøremål. Søknad om praktisk bistand skal primært komme fra den hjelpetrengende selv, men kan også komme fra andre ved fullmakt. Dersom søker ikke har samtykkekompetanse, kan søknad komme fra nærmeste pårørende eller hjelpeverge med utvidet mandat, dette skal være dokumentert fra lege/tilsynslege/spesialisthelsetjeneste. Vurdering av i hvor stor grad søker selv kan utføre praktiske oppgaver i hjemmet, skal kartlegges i fellesskap av søker og sakkyndig person, før vedtak fattes. Der hvor søker har ektefelle/samboer eller annen omsorgsperson vedkommende bor sammen med som kan utføre nødvendig praktisk bistand, utmåles den friskes del som 50 % av dette. 4. Standard på tjenesten som innvilges Praktisk bistand er hjemmehjelp og annen hjelpevirksomhet for eldre, funksjonshemmede, barnefamilier og andre personer som trenger hjelp til dagliglivets gjøremål. Hjelp til alminnelig renhold, som omfatter rengjøring, med prioritet av kjøkken, bad/toalett, soverom med seng, fjerning av søppel og oppvask etter bruker. Deretter prioriteres gulvvask og støvsuging av rom som daglig er i bruk. Der det er fattet vedtak om å varme mat, skal mikrobølgeovn/komfyr/kjøleskap sees etter 1 gang pr. mnd. Hjelp til sengetøyskift minimum hver 14. dag eller etter behov. Hjelp til bestilling av mat pr. telefon. Middagslaging prioriteres ikke, da kommunen har tilbud om kjøp av middag. Denne skal brukeren få hjelp til å varme, dersom vedkommende ikke selv er i stand til å gjøre dette selv. Den praktiske bistanden består også i å observere/kaste for gammel mat. Hjelp til tøyvask i maskin. Hjelp til vinduspuss 2 ganger pr. år. Hjelp til å bestille nødvendig brensel. Dersom bruker bor i borettslag kan også trappevask ytes. Som mottaker av praktisk bistand bør søker/pårørende legge forholdene til rette, for eksempel i de tilfellene det er behov for tekniske hjelpemidler. Ved sykdom/ferie hos ansatte skal oppdraget erstattes med annen dag. Fravær hos ansatt skal meldes senest samme dag, før oppdraget skulle vært utført. Dersom bruker avlyser oppsatt oppdrag p.g.a. frisørtime, handling etc., så erstattes denne ikke.
Praktisk bistand omfatter ikke: Hovedrengjøring med blant annet gardinvask, vask av bilder, skuffer, skap, pyntegjenstander, pussing av messing, kobber, sølvtøy. Banking av større tepper eller madrasser. Oppvask/rydding og rengjøring etter hjemmeboende voksne barn, gjester og håndverkere. Rengjøring av rom som sjelden er i bruk. Disse forhold kan fravikes på grunnlag av en drøfting mellom bruker, hjemmehjelp og virksomhetsleder, og avgjøres av virksomhetsleder. 5. Rutiner som den som innvilger og/eller utfører tjenesten skal følge Alle brukere skal ved igangsetting av tjeneste få utpekt primærkontakt. Primærkontaktens hovedoppgave er å tilrettelegge for at bruker i størst mulig grad opprettholder sitt funksjonsnivå og grad av selvhjulpenhet, og skal være pådriver slik at brukeren har en individuell omsorgsplan. Individuell omsorgsplan skal være utarbeidet. Dette er en skriftlig plan for hvordan pleieog omsorgtjenestene skal ytes. Den beskriver ansvars- og oppgavefordeling mellom den kommunale pleie og omsorgstjenesten og brukeren av tjenesten. Målet er at bruker får dekket grunnleggende behov samt opplever mest mulig egenmestring. Tiltakene i planen skal bygge på ressurser hos brukeren og planen skal preges av respekt og menneskeverd og gi forutsigbarhet og trygghet. Bruker/pårørende er med på utarbeidelse av tiltak der dette er mulig. Den som mottar praktisk bistand har ansvar for brannsikkerheten i sin bolig, men ansatte i Lier kommune skal ved utførelse av praktisk bistand, utføre en enkel sjekk av brannsikkerheten i hjemmet.
STANDARD FOR HJEMMESYKEPLEIE I LIER KOMMUNE 1. Lovgrunnlag Lov om helsetjenesten i kommunene 2-1 jfr. 1-3 annet ledd nr. 4. 2. Kommunens målsetting med tjenesten Bidra til at innbyggerne kan bo i egen bolig lengst mulig selv om de er i behov av helsehjelp. Bidra til at innbyggerne i størst mulig grad kan ivareta omsorgen for seg selv. Bidra til å forebygge forverring av sviktende helse. Bidra til å skape trygghet for at hjemmesykepleie blir gitt når behovet er tilstede. 3. Forutsetninger som må ligge til grunn for at tjenesten skal kunne gis/innvilges Søker må bo eller midlertidig oppholde seg i kommunen. Søker klarer ikke selv å dekke sine grunnleggende behov, dra omsorg for seg selv på grunn av somatiske og/eller psykiske lidelser. Søknad om hjemmesykepleie skal primært komme fra den hjelpetrengende selv, men kan også komme fra andre ved fullmakt. Dersom søker ikke har samtykkekompetanse, kan søknad komme fra nærmeste pårørende eller hjelpeverge med utvidet mandat, dette skal være dokumentert fra lege/tilsynslege/spesialisthelsetjeneste. Ved igangsetting av hjemmesykepleie må bruker ha en oppdatert oversikt over medikamenter som er i bruk fra lege. Hjemmetjenesten må få oversikt over diagnoser samt journalnotat fra lege dersom det er nødvendig for å iverksette hjemmesykepleie tjenesten. 4. Standard på tjenesten som innvilges Generell sykepleie, herunder observasjon, oppfølging og behandling av forskjellige helsemessige lidelser. Hjelp til personlig hygiene, av og påkledning, bad/dusj etter behov, barbering, tannpuss, toalettbesøk, samt forflytning. Sår- og smertebehandling, samt gi injeksjoner til de som ikke kan komme til egen lege. Veiledning i kost og ernæring, samt hjelp til å legge til rette for måltider. Oppbevaring og/eller dosering av medikamenter, samt medikamentell observasjon og oppfølging. Kontakt og samarbeide med lege og pårørende. Tilsyn ved angst og utrygghet. Pleie og stell av terminalt syke som ønsker å dø i eget hjem. Dersom hjemmesykepleiebehovet etter en individuell vurdering blir omfattende, og det er vanskelig å utføre tjenesten på en forsvarlig måte i hjemmet, må overføring til institusjon vurderes. Det samme gjelder dersom nødvendig trygghet i hjemmet ikke kan skapes. Dersom det vurderes medisinsk forsvarlig, skal multidose pakkede medikamenter benyttes. Det skal ikke utføres spesialisthelsetjeneste. 5. Rutiner som den som innvilger og/eller utfører tjenesten skal følge Alle brukere skal ved igangsetting av tjeneste få utpekt primærkontakt. Primærkontaktens hovedoppgave er å tilrettelegge for at bruker i størst mulig grad opprettholder sitt
funksjonsnivå og grad av selvhjulpenhet, og skal være pådriver slik at brukeren har en individuell omsorgsplan. Individuell omsorgsplan skal være utarbeidet. Dette er en skriftlig plan for hvordan pleieog omsorgtjenestene skal ytes. Den beskriver ansvars- og oppgavefordeling mellom den kommunale pleie og omsorgstjenesten og brukeren av tjenesten. Målet er at bruker får dekket grunnleggende behov samt opplever mest mulig egenmestring. Tiltakene i planen skal bygge på ressurser hos brukeren og planen skal preges av respekt og menneskeverd og gi forutsigbarhet og trygghet. Bruker/pårørende er med på utarbeidelse av tiltak der dette er mulig. Den som mottar praktisk bistand har ansvar for brannsikkerheten i sin bolig, men ansatte i Lier kommune skal ved utførelse av hjemmesykepleie, utføre en enkel sjekk av brannsikkerheten i hjemmet.
STANDARD FOR KORTTIDSPLASS I INSTITUSJON I LIER KOMMUNE. 1. Lovgrunnlag Lov om helsetjenesten i kommunene 2-1 jfr. 1-3 annet ledd nr. 6. 2. Kommunens målsetting med tjenesten Bidra til at innbyggerne kan bo i egen bolig, lengst mulig. Sikre trygghet i omgivelser som er tilrettelagt for vedkommendes psykiske- og fysiske funksjonsnivå, og sikre nødvendig sosialmedisinsk- og/eller medisinsk behandling/oppfølging. 3. Forutsetninger som må ligge til grunn for at tjenesten skal kunne gis/innvilges Søker må bo eller midlertidig oppholde seg i kommunen. Dersom pleiebehovet etter en individuell vurdering blir omfattende, og det er vanskelig å utføre tjenesten på en forsvarlig måte i hjemmet, vil plass i institusjon bli vurdert, eller dersom det trengs opptrening/utredning i institusjon. Det samme gjelder dersom nødvendig trygghet i hjemmet ikke kan skapes. Søknad om korttidsplass i institusjon skal primært komme fra den hjelpetrengende selv, men kan også komme fra andre ved fullmakt. Dersom søker ikke har samtykkekompetanse, kan søknad komme fra nærmeste pårørende eller hjelpeverge med utvidet mandat, dette skal være dokumentert fra lege/tilsynslege/spesialisthelsetjeneste. Medisinskfaglige opplysninger skal følge søknad, eventuelt skal søker ha samtykket i at medisinskfaglige opplysninger utleveres fra lege eventuelt spesialisthelsetjeneste. En korttidsplass innvilges ut i fra en vurdering basert på individuell omsorgsplan og eventuelt kognitiv test. 4. Standard på tjenesten som innvilges Grunnleggende behov som f.eks. mat, drikke, egenomsorg, hjelp til av/påkledning, rett til privatliv etc., dekkes. Individuelt tilpasset hjelp til alle dagliglivets funksjoner ut i fra individuell omsorgsplan, ytes. Gis trening etter sykehusopphold for å kunne bo hjemme lengst mulig. Kartlegging, testing og vurdering av helsetilstand eller funksjonsnivå. Sykepleiefaglig kompetanse 24 timer i døgnet. Medisinsk tilsyn og oppfølging av tilsynslege. Heldøgns bemanning. Fysioterapi vurderes i h.h.t. individuell omsorgsplan. Jevnlig vurdering i forhold til tjenestebehov. Gi pleie og omsorg ved livets slutt. Pårørende samtale tilbys innen 14 dager etter innleggelse, og deretter ved behov. Oppholdet skal følges opp med jevnlig rapportering basert på innholdet i vedtaket. Innen siste uke av oppholdet skal utskrivningsmøte med bruker, brukerkontor og/eller hjemmetjenesten/lege og/eller pårørende, gjennomføres
5. Rutiner som den som innvilger og/eller utfører tjenesten skal følge Alle brukere skal ved igangsetting av tjeneste få utpekt primærkontakt. Primærkontaktens hovedoppgave er å tilrettelegge for at bruker i størst mulig grad opprettholder sitt funksjonsnivå og grad av selvhjulpenhet, og skal være pådriver slik at brukeren har en individuell omsorgsplan. Individuell omsorgsplan skal være utarbeidet. Dette er en skriftlig plan for hvordan pleieog omsorgtjenestene skal ytes. Den beskriver ansvars- og oppgavefordeling mellom den kommunale pleie og omsorgstjenesten og brukeren av tjenesten. Målet er at bruker får dekket grunnleggende behov samt opplever mest mulig egenmestring. Tiltakene i planen skal bygge på ressurser hos brukeren og planen skal preges av respekt og menneskeverd og gi forutsigbarhet og trygghet. Bruker/pårørende er med på utarbeidelse av tiltak der dette er mulig.
STANDARD FOR REHABILITERING I LIER KOMMUNE 1. Lovgrunnlag Lov om helsetjenesten i kommunen, 1-3, første ledd pkt. 3. 2. Kommunens målsetting med tjenesten Bidra til å forebygge funksjonstap, opprettholde og bedre en persons funksjonsnivå som gjør det mulig å bli boende i egen bolig lengst mulig. Sikre opplevelse av trygghet i omgivelser som er tilrettelagt for vedkommendes psykiskeog fysiske funksjonsnivå, og sikre nødvendig sosialmedisinsk- og/eller medisinsk behandling/oppfølging. 3. Forutsetninger som må ligge til grunn for at tjenesten skal kunne gis/innvilges Søker må være over 18 år og bo eller midlertidig oppholde seg i kommunen. Søknad om rehabiliteringsplass skal primært komme fra den hjelpetrengende selv, men kan også komme fra andre ved fullmakt. Dersom søker ikke har samtykkekompetanse, kan søknad komme fra nærmeste pårørende eller hjelpeverge med utvidet mandat, dette skal være dokumentert fra lege/tilsynslege/spesialisthelsetjeneste. Søker må ha et faglig begrunnet behov for rehabilitering i forhold til funksjonstap/funksjonsnedsettelse, og ha behov for tverrfaglig, systematisk målrettet og tidsavgrenset arbeid, for å bedre sin livskvalitet. Søker må være undersøkt av lege for å utelukke eventuelle medisinske faktorer. Søker som har påbegynt en rehabiliteringsprosess andre steder, følges opp i Lier kommune og epikrise, tidligere kartlegging, mål m.m., skal foreligge. Søker som har brått fall i funksjonsevnen, gradvis tap av funksjonsevnen, kronisk og/eller progredierende sykdom som har fått en endring i funksjonsevnen. Den medisinske tilstand må være kjent. Diagnose er i seg selv ikke avgjørende, men søkere til rehabilitering må forventes å få en bedring av funksjonstapet eller funksjonssvikten, og søker bør ha mulighet for å klare seg i egen bolig/tilrettelagt bolig på sikt. Personer som normalt ikke oppfyller forutsetningene for rehabilitering: Personer som ikke kan ta veiledning, eller har en demenssykdom og/eller kognitiv svikt. Personer som lider av generell alderdomssvekkelse, hvor funksjonsendringen har vart over lengre tid, og hvor vedkommende ikke har ønske om å gjenoppta tidligere funksjoner. 4. Standard på tjenesten som innvilges Innkomstsamtale/målsamtale gjennomføres. Grunnleggende behov som f.eks. mat, drikke, egenomsorg, hjelp til av/påkledning, rett til privatliv etc., dekkes. Individuelt tilpasset hjelp til alle dagliglivets funksjoner ut i fra individuell omsorgsplan, ytes. Gis trening etter sykehusopphold for å kunne bo hjemme lengst mulig. Kartlegging, testing og vurdering av helsetilstand eller funksjonsnivå. Sykepleiefaglig kompetanse 24 timer i døgnet. Medisinsk tilsyn og oppfølging av tilsynslege. Heldøgns bemanning.
Fysioterapi min. ½ t pr. dag 5 dager i uken (kan eventuelt erstattes av fellestrim 1 ukedag), ergoterapi gies der det er spesielt behov for dette. Rehabiliteringen avpasses den enkelte brukers behov, og mål for oppholdet og det gjennomføres om nødvendig hjemmebesøk for å legge til rette for en best mulig rehabilitering. Rehabiliteringen følges opp med jevnlig rapportering, basert på innholdet i vedtaket. Innen siste uke av oppholdet skal utskrivningsmøte med bruker, brukerkontor og/eller hjemmetjenesten/lege og/eller pårørende, gjennomføres. I tillegg gjennomføres planleggingsmøte m/pårørende og hjemmesykepleien og andre nødvendige samarbeidspartnere, ved behov, underveis. Rehabiliteringen baseres på tverrfaglig samarbeid. Det skal ikke utføres spesialisthelsetjeneste. 5. Rutiner som den som innvilger og/eller utfører tjenesten skal følge Alle brukere skal ved igangsetting av tjeneste få utpekt primærkontakt. Primærkontaktens hovedoppgave er å tilrettelegge for at bruker i størst mulig grad opprettholder sitt funksjonsnivå og grad av selvhjulpenhet, og skal være pådriver slik at brukeren har en individuell omsorgsplan. Individuell omsorgsplan skal være utarbeidet. Dette er en skriftlig plan for hvordan pleieog omsorgtjenestene skal ytes. Den beskriver ansvars- og oppgavefordeling mellom den kommunale pleie og omsorgstjenesten og brukeren av tjenesten. Målet er at bruker får dekket grunnleggende behov samt opplever mest mulig egenmestring. Tiltakene i planen skal bygge på ressurser hos brukeren. Planen skal preges av respekt og menneskeverd og gi forutsigbarhet og trygghet. Bruker/pårørende er med på utarbeidelse av tiltak der dette er mulig.
STANDARD FOR TILRETTELAGT BOLIG, UTEN BEMANNING I LIER KOMMUNE 1. Lovgrunnlag Lov om sosiale tjenester, 3-4. 2. Kommunens målsetting med tjenesten Bidra til at innbyggerne gjennom en tilrettelagt bolig, selv skal kunne ivareta hele eller deler av sin egenomsorg. Bidra til å gi økt trygghet og bidra til at innbyggerne kan bo i egen bolig på tross av en forverring av fysisk og/eller psykisk helsetilstand. 3. Forutsetninger som må ligge til grunn for at tjenesten skal kunne gis/innvilges Søker må bo eller midlertidig oppholde seg i kommunen. Søknad om bolig med kommunal tildelingsrett skal primært komme fra den hjelpetrengende selv, men kan også komme fra andre ved fullmakt. Dersom søker ikke har samtykkekompetanse, kan søknad komme fra nærmeste pårørende eller hjelpeverge med utvidet mandat, dette skal være dokumentert fra lege/tilsynslege/spesialisthelsetjeneste. Søker har boforhold som kan medføre en forverring av fysisk og/eller psykisk helsetilstand. Søker vil kunne profitere på en mer tilrettelagt bosituasjon, for selv å kunne ivareta hele eller deler av sin egenomsorg. Generell helsetilstand samt en total vurdering av søkers livssituasjon, skal vektlegges ved tildeling av bolig. 4. Standard på tjenesten som innvilges Det er ingen tjenester knyttet til boligen. Dersom søker har behov for tjenester utover boligen, må dette søkes særskilt om. 5. Rutiner som den som innvilger og/eller utfører tjenesten skal følge Tildeling skjer når det er ledige leiligheter. For utleieboliger og leiligheter uten innskudd, kan det være venteliste for tildeling. Innskuddsleiligheter legges ut for salg og annonseres i hovedsak i dagspressen. Tilbud og etterspørsel er avgjørende for om boligen annonseres i dagspressen eller ikke. Informasjon om leiligheten(e) sendes til eventuelt interesserte som blir bedt om å søke på leiligheten hvis den er av interesse. (Dette gjelder også tidligere søkere som er kartlagt, og godkjente søkere som står på intern venteliste). Leiligheten tildeles ut i fra søkermassen til hver enkelt leilighet. Det opereres ikke med noen offisiell venteliste.
STANDARD FOR BOLIG MED HELDØGNS BEMANNING, FOR ELDRE OG FYSISK FUNKSJONSHEMMEDE 1. Lovgrunnlag Lov om sosiale tjenester 4-3 jfr. 4-2 bokstav a. Lov om helsetjenesten i kommunene 2-1 jfr. 1-3 annet ledd nr. 4. 2. Kommunens målsetting med tjenesten Bidra til at personer med et omsorgsbehov, som ikke kan dekkes av ordinære hjemmetjenester, kan bo i trygge omgivelser. 3. Forutsetninger som må ligge til grunn for at tjenesten skal kunne gis/innvilges Søker må bo eller midlertidig oppholde seg i kommunen. Søker skal ikke ha diagnosen demens eller demenslignende symptomer. Søker klarer ikke selv å dekke sine grunnleggende behov (eks. fysiologiske behov, egenomsorg, av/påkledning etc.), på grunn av somatiske og/eller psykiske lidelser. Søknad om bolig med heldøgns bemanning skal primært komme fra den hjelpetrengende selv, men kan også komme fra andre ved fullmakt. Dersom søker ikke har samtykkekompetanse, kan søknad komme fra nærmeste pårørende eller hjelpeverge med utvidet mandat, dette skal være dokumentert fra lege/tilsynslege/spesialisthelsetjeneste. Søker skal vurderes på bakgrunn av individuell omsorgsplan og kartlegging av dagliglivets funksjoner, og eventuell kognitiv test. Vurderingen skal foretas av brukerkontor og/eller demensteam i samarbeid med boligen. Medisinskfaglige opplysninger skal følge søknad, eventuelt skal søker eller andre med fullmakt ha samtykket i at medisinskfaglige opplysninger utleveres fra lege eventuelt spesialisthelsetjeneste. Søker skal ha behov for tilsyn og/eller veiledning utover det som kan dekkes fra hjemmetjenesten, men bør kunne fungere i gruppe/sosiale sammenhenger og ha evne til å kunne delta i ulike aktiviteter. Dersom beboer ikke lenger kan nyttiggjøre seg tjenestetilbudet, skal dette opphøre og tjenestetilbud på annet nivå i omsorgstjenesten skal vurderes og tilrettelegges, basert på individuell omsorgsplan. Søker bør ikke ha rusproblemer, og skal ikke opptre ruspåvirket i boligens fellesarealer, noe som kan skape utrygghet og være til sjenanse for de øvrige beboere. Søker bør kunne delta i felles måltider, mat vil som hovedregel ikke bli servert i den enkeltes leilighet, med unntak ved akutt sykdom. 4. Standard på tjenesten som innvilges Boligen har heldøgns bemanning. Bruker eier eller leier boligen og skriver eventuelt leiekontrakt med utleier. Leilighetene har egne personsøkere som er tilknyttet husets alarmsystem og beboer må kunne håndtere personsøkeren. Hjemmesykepleie gies i.h.h.t. eventuelt enkeltvedtak. Praktisk bistand gies i h.h.t. eventuelt enkeltvedtak Jevnlig vurdering i forhold til tjenestebehov/plassering i omsorgskjeden. Utover eventuelt vedtak om hjemmesykepleie, er det tilgang til sykepleiertjeneste, ved behov.
Det er ikke tilgang til lege i boligen, brukers egen lege, eventuelt legevakt, må benyttes. 5. Rutiner som den som innvilger og/eller utfører tjenesten skal følge Alle brukere skal ved igangsetting av tjeneste få utpekt primærkontakt. Primærkontaktens hovedoppgave er å tilrettelegge for at bruker i størst mulig grad opprettholder sitt funksjonsnivå og grad av selvhjulpenhet, og skal være pådriver slik at brukeren har en individuell omsorgsplan. Individuell omsorgsplan skal være utarbeidet. Dette er en skriftlig plan for hvordan pleieog omsorgtjenestene skal ytes. Den beskriver ansvars- og oppgavefordeling mellom den kommunale pleie og omsorgstjenesten og brukeren av tjenesten. Målet er at bruker får dekket grunnleggende behov samt oppleve mest mulig egenmestring. Tiltakene i planen skal bygge på ressurser hos brukeren og planen skal preges av respekt og menneskeverd og gi forutsigbarhet og trygghet. Bruker/pårørende er med på utarbeidelse av tiltak der dette er mulig.
STANDARD FOR BOLIG MED HELDØGNS BEMANNING FOR DEMENTE I LIER KOMMUNE. 1. Lovgrunnlag Lov om sosiale tjenester 4-3 jfr. 4-2 bokstav a. Lov om helsetjenesten i kommunene 2-1 jfr. 1-3 annet ledd nr. 4. 2. Kommunens målsetting med tjenesten Bidra til at personer med demens og med et omsorgsbehov som ikke kan dekkes av ordinære hjemmetjenester, kan bo i trygge omgivelser. 3. Forutsetninger som må ligge til grunn for at tjenesten skal kunne gis/innvilges Søker må bo eller midlertidig oppholde seg i kommunen. Søkere skal ha diagnostisert demens sykdom. Søker klarer ikke selv å dekke sine grunnleggende behov (eks. fysiologiske behov, egenomsorg, hjelp av/påkledning etc.), på grunn av sin demens sykdom. Søknad om bolig med heldøgns bemanning vil primært komme fra noen med fullmakt. Den kan komme fra nærmeste pårørende eller hjelpeverge med utvidet mandat og dokumentert fra lege/tilsynslege/spesialisthelsetjeneste. Søker skal vurderes på bakgrunn av individuell omsorgsplan og kartlegging av dagliglivets funksjoner og/eventuelt kognitiv test. Vurderingen skal foretas av brukerkontor og/eller demensteam i samarbeid med boligen. Medisinskfaglige opplysninger skal følge søknad, eventuelt skal søker eller andre med fullmakt ha samtykket i at medisinskfaglige opplysninger utleveres fra lege, eventuelt spesialisthelsetjeneste. Søker skal ha behov for tilsyn og/eller veiledning utover det som kan dekkes fra hjemmetjenesten, men bør kunne fungere i gruppe/sosiale sammenhenger og ha et tilstrekkelig fysisk funksjonsnivå til å kunne delta i ulike aktiviteter. Søker bør dra nytte av å bo i et fellesskap, og ikke være sengeliggende over en lengre periode. Søker bør ikke ha utagerende atferd, eller være forstyrrende overfor de øvrige beboere. Søker bør kunne delta i felles måltider, mat vil som hovedregel ikke bli servert i den enkeltes leilighet, med unntak av når sykdom gjør dette nødvendig. Dersom beboer ikke lenger kan nyttiggjøre seg tjenestetilbudet, skal dette opphøre, og tjenestetilbud på annet nivå i omsorgstjenesten skal vurderes og tilrettelegges, basert på individuell omsorgsplan. 4. Standard på tjenesten som innvilges Boligen har heldøgns bemanning. Bruker eier eller leier boligen og skriver eventuelt leiekontrakt med utleier. Hjemmesykepleier gies i.h.h.t. eventuelt enkeltvedtak. Praktisk bistand gies i h.h.t. eventuelt enkeltvedtak. Jevnlig vurdering i forhold til tjenestebehov/plassering i omsorgskjeden. Utover eventuelt vedtak om hjemmesykepleie, er det tilgang til sykepleiertjeneste, ved behov. Det er ikke tilgang til lege i boligen, brukers egen lege, eventuelt legevakt må benyttes.
5. Rutiner som den som innvilger og/eller utfører tjenesten skal følge Alle brukere skal ved igangsetting av tjeneste få utpekt primærkontakt. Primærkontaktens hovedoppgave er å tilrettelegge for at bruker i størst mulig grad opprettholder sitt funksjonsnivå og grad av selvhjulpenhet, og skal være pådriver slik at brukeren har en individuell omsorgsplan. Individuell omsorgsplan skal være utarbeidet. Dette er en skriftlig plan for hvordan pleieog omsorgtjenestene skal ytes. Den beskriver ansvars- og oppgavefordeling mellom den kommunale pleie og omsorgstjenesten og brukeren av tjenesten. Målet er at bruker får dekket grunnleggende behov samt oppleve mest mulig egenmestring. Tiltakene i planen skal bygge på ressurser hos brukeren og planen skal preges av respekt og menneskeverd og gi forutsigbarhet og trygghet. Bruker/pårørende er med på utarbeidelse av tiltak der dette er mulig.
STANDARD FOR LANGTIDSPLASS I INSTITUSJON I LIER KOMMUNE 1. Lovgrunnlag Lov om helsetjenesten i kommunene 2-1 første ledd jfr. 1-3 annet ledd pkt. 6. 2. Kommunens målsetting med tjenesten Beboer/pårørende skal oppleve trygghet i omgivelser som er tilrettelagt for vedkommendes psykiske- og fysiske funksjonsnivå, og sikre nødvendig sosialmedisinskog/eller medisinsk behandling/oppfølging. 3. Forutsetninger som må ligge til grunn for at tjenesten skal kunne gis/innvilges Søker må bo eller midlertidig oppholde seg i kommunen. Dersom pleiebehovet etter en individuell vurdering blir omfattende, og det er vanskelig å utføre tjenesten på en forsvarlig måte i hjemmet, vil plass i institusjon bli vurdert. Det samme gjelder dersom nødvendig trygghet i hjemmet ikke kan skapes. Søknad om langtidsplass i institusjon skal primært komme fra den hjelpetrengende selv, men kan også komme fra andre ved fullmakt. Dersom søker ikke har samtykkekompetanse, kan søknad komme fra nærmeste pårørende eller hjelpeverge med utvidet mandat, dette skal være dokumentert fra lege/tilsynslege/spesialisthelsetjeneste. Dersom en motsetter seg tjenesten, skal den ikke utøves ved bruk av tvang. Før vedtak om langtidsplass fattes skal tilbud på lavere nivå i omsorgskjeden være vurdert eller utprøvd, basert på individuell omsorgsplan, og eventuelt kognitiv test. Medisinskfaglig vurdering fra lege, spesialisthelsetjeneste eventuelt tilsynslege skal følge søknaden eller foreligge ved innleggelse, og dersom det er medisinskfaglige årsaker som ligger til grunn for søknaden, eller dersom behovet for sosialmedisinsk og/eller medisinsk behandling tilsier det, skal heldøgns omsorg i institusjon vurderes. 4. Standard på tjenesten som innvilges Grunnleggende behov som f.eks. mat, drikke, egenomsorg, hjelp til av/påkledning, rett til privatliv etc., dekkes. Individuelt tilpasset hjelp til alle dagliglivets funksjoner utifra individuell omsorgsplan, ytes. Sykepleiefaglig kompetanse 24 timer i døgnet. Medisinsk tilsyn og oppfølging av tilsynslege. Heldøgns bemanning. Oppfølging av tannhelsepersonell. Fysioterapi vurderes i h.h.t. individuell omsorgsplan. Pleie og omsorg ved livets slutt. Jevnlig vurdering i forhold til tjenestebehov/plassering i omsorgskjeden. Pårørende samtale tilbys innen 14 dager etter innleggelse og deretter ved behov. Overfor de som ikke har pårørende vil det tas initiativ til å søke om opprettelse av hjelpeverge for å bistå bruker i økonomiske spørsmål. 5. Rutiner som den som innvilger og/eller utfører tjenesten skal følge Alle brukere skal ved igangsetting av tjeneste få utpekt primærkontakt. Primærkontaktens hovedoppgave er å tilrettelegge for at bruker i størst mulig grad opprettholder sitt
funksjonsnivå og grad av selvhjulpenhet, og skal være pådriver slik at brukeren har en individuell omsorgsplan. Individuell omsorgsplan skal være utarbeidet. Dette er en skriftlig plan for hvordan pleieog omsorgtjenestene skal ytes. Den beskriver ansvars- og oppgavefordeling mellom den kommunale pleie og omsorgstjenesten og brukeren av tjenesten. Målet er at bruker får dekket grunnleggende behov samt oppleve mest mulig egenmestring. Tiltakene i planen skal bygge på ressurser hos brukeren og planen skal preges av respekt og menneskeverd og gi forutsigbarhet og trygghet. Bruker/pårørende er med på utarbeidelse av tiltak der dette er mulig.
STANDARD FOR LANGTIDSPLASS FOR ALDERSDEMENTE I SKJERMET ENHET I INSTITUSJON I LIER KOMMUNE 1. Lovgrunnlag Lov om helsetjenesten i kommunene 2-1 jfr. 1-3 nr. 2 og annet ledd nr. 6. 2. Kommunens målsetting med tjenesten Beboer skal oppleve trygghet i skjermende omgivelser som er tilrettelagt for vedkommendes psykiske- og fysiske funksjonsnivå, og sikres nødvendig sosialmedisinsk og/eller medisinsk behandling/oppfølging. 3. Forutsetninger som må ligge til grunn for at tjenesten skal kunne gis/innvilges Søker må bo eller midlertidig oppholde seg i kommunen. Søker må ha diagnostisert demens og pga. adferdsproblematikk ha behov for midlertidig eller permanent omsorg i et lite miljø, med skjermingsmuligheter. Søknad om langtidsplass for aldersdemente i skjermet enhet vil primært komme fra noen med fullmakt. Den kan komme fra nærmeste pårørende eller hjelpeverge med utvidet mandat og dokumentert fra lege/tilsynslege/spesialisthelsetjeneste. Medisinskfaglig vurdering fra lege, spesialisthelsetjeneste, eventuelt tilsynslege, skal følge søknaden. Vurderingsbesøk/kartlegging og eventuell kognitiv test skal foretas før tildeling av plass i skjermet enhet. Dette utføres av demensteamet, brukerkontor og/eller koordinatorsykepleier som har ansvar ved den skjermede enheten. 4. Standard på tjenesten som innvilges Grunnleggende behov som f.eks. mat, drikke, egenomsorg, hjelp til av/påkledning, rett til privatliv etc., dekkes. Individuelt tilpasset hjelp til alle dagliglivets funksjoner ut i fra individuell omsorgsplan, ytes. Sykepleiefaglig kompetanse 24 timer i døgnet. Medisinsk tilsyn og oppfølging av tilsynslege. Heldøgns bemanning. Oppfølging av tannhelsepersonell. Fysioterapi vurderes i h.h.t. individuell omsorgsplan. Pleie og omsorg ved livets slutt. Dersom beboer ikke lenger kan nyttiggjøre seg plassen ved skjermet enhet, skal et tilbud på annet nivå i omsorgskjeden vurderes og tilrettelegges, basert medisinsk vurdering og individuell omsorgsplan. Etter faglig vurdering skal bruker i siste fase av sykdommen kunne overflyttes til vanlig sykehjem. Pårørendesamtale tilbys innen 14 dager etter innleggelse, og deretter ved behov. Overfor de som ikke har pårørende vil det tas initiativ til å søke om opprettelse av hjelpeverge for å bistå bruker i økonomiske spørsmål.
5. Rutiner som den som innvilger og/eller utfører tjenesten skal følge Alle brukere skal ved igangsetting av tjeneste få utpekt primærkontakt. Primærkontaktens hovedoppgave er å tilrettelegge for at bruker i størst mulig grad opprettholder sitt funksjonsnivå og grad av selvhjulpenhet, og skal være pådriver slik at brukeren har en individuell omsorgsplan. Individuell omsorgsplan skal være utarbeidet. Dette er en skriftlig plan for hvordan pleieog omsorgtjenestene skal ytes. Den beskriver ansvars- og oppgavefordeling mellom den kommunale pleie og omsorgstjenesten og brukeren av tjenesten. Målet er at bruker får dekket grunnleggende behov samt oppleve mest mulig egenmestring. Tiltakene i planen skal bygge på ressurser hos brukeren og planen skal preges av respekt og menneskeverd og gi forutsigbarhet og trygghet. Bruker/pårørende er med på utarbeidelse av tiltak der dette er mulig.
STANDARD FOR TJENESTER TIL ALVORLIG SYKE OG DØENDE I LIER KOMMUNE 1. Lovgrunnlag Lov om helsetjenesten i kommunene 2-1 jfr. 1-3 annet ledd nr. 4 og 6. 2. Kommunens målsetting med tjenesten Sikre trygghet for god pleie og omsorg ved alvorlig sykdom eller ved livets slutt. 3. Forutsetninger som må ligge til grunn for at tjenesten skal kunne gis/innvilges Henvendelse kan komme fra den som har behov for hjelp, spesialisthelsetjenesten, lege, nærmeste nettverk eller andre. Personen må ha behov for kurativ behandling og/eller lindrende behandling. Personen bør være klar over sin diagnose, og så langt det er mulig, være klar over at det er begrenset/kort forventet levetid igjen. 4. Standard på tjenesten som innvilges Alvorlig syke personer og deres pårørende følges opp med samtaler, støtte, råd og veiledning. Grunnleggende behov i alle sykdommens faser, dekkes. I institusjon, oppfølging av tilsynslege. Jevnlig vurdering av hvilke behov den syke og de pårørende har. Ingen skal måtte være alene og være døende. Dersom pårørende ønsker å være alene rundt den døende, skal dette respekteres. Brukers ønske skal vektlegges, i særlig grad hvorvidt vedkommende ønsker å dø hjemme eller i institusjon. Den siste fasen av livet, terminalfasen, deles vanligvis i to: Tidlig terminalfase: Er når aktiv behandling er avsluttet, og hvor man kun gir personen lindrende behandling. Dette er en fase som kan gå over 4-6 uker, eller mer. Sen terminalfase: Personen har respirasjonssvikt, sirkulasjonssvikt og etter hvert bevissthetstap. Denne fasen kan vare fra 1 til 3-4 dager, eller mer. Når en person er døende, skal det være kontakt mellom pårørende og tjenestestedet, hvor det hele tiden skal vurderes hva som er best for bruker, og hvilken hjelp som bør settes inn. Dersom sykdomsforløpet blir langvarig, vil det etter en helhetsvurdering bli vurdert om institusjonsplass er best egnet. 5. Rutiner som den som innvilger og/eller utfører tjenesten skal følge Alle brukere skal ved igangsetting av tjeneste få utpekt primærkontakt. Primærkontaktens hovedoppgave er å tilrettelegge for at bruker i størst mulig grad opprettholder sitt funksjonsnivå og grad av selvhjulpenhet, og skal være pådriver slik at brukeren har en individuell omsorgsplan. Individuell omsorgsplan skal være utarbeidet. Dette er en skriftlig plan for hvordan pleieog omsorgtjenestene skal ytes. Den beskriver ansvars- og oppgavefordeling mellom den
kommunale pleie og omsorgstjenesten og brukeren av tjenesten. Målet er at bruker får dekket grunnleggende behov samt oppleve mest mulig egenmestring. Tiltakene i planen skal bygge på ressurser hos brukeren og planen skal preges av respekt og menneskeverd og gi forutsigbarhet og trygghet. Bruker/pårørende er med på utarbeidelse av tiltak der dette er mulig.
- 1 - Vedlegg til sak om standarder for pleie- og omsorgstjenestene. I daværende Helse- og sosialutvalgs møte den 03.11.1999, sak 4 ble følgende veiledende retningslinjer vedtatt: Veiledende retningslinjer for tildeling av hjemmesykepleie. Veiledende retningslinjer for tildeling av praktisk bistand og opplæring Veiledende retningslinjer for tildeling av langtidsplass i institusjon. I Kommunestyrets møte 23.05.2000, sak 38, ble følgende veiledende retningslinjer vedtatt: Veiledende retningslinjer for tildeling av korttidsplass i institusjon. Veiledende retningslinjer for tildeling av tilrettelagt bolig for eldre (omsorgsbolig). Veiledende retningslinjer for tildeling av plass i bofellesskap for aldersdemente. Veiledende retningslinjer for tildeling av plass i skjermet enhet i institusjon. Veiledende retningslinjer for lån/tildeling av trygghetsalarm. Disse vedlegges til orientering.
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/128 Saksbehandler: Anne K Olafsen 2/2009 Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 19.01.2009 Helseforebygging - statusrapport Vedlagt følger til Rådets orientering statusrapport - november 2008 for prosjekt Helseforebygging.
STATUSRAPPORT november 2008 Prosjektnavn : HELSEFOREBYGGING videreutvikle helseforebyggende tiltak Startdato 10.09.2008 Planlagt sluttdato 31.12.2010 Oppdragsgiver Rådmannen v/kommunalsjef Bjørn Harry Støle Prosjektleder Live Brekke Bakgrunn for prosjekt Formål med Prosjektet MÅL FOR PROSJEKTET Effektmål: STATUS november 2008 I sak 50/2006 behandlet Lier kommunestyre Utfordringer, muligheter og veivalg for kommunens eldreomsorg. Det ble da vedtatt å videreutvikle kommunens helseforebyggende arbeid til eldre og funksjonshemmede Hovedformålet med prosjektet er å legge til rette tiltak for at eldre og funksjonshemmede hovedsakelig kan bo i sine egne hjem og utsette behovet for institusjonsplass Videreutvikle omsorgskjeden i pleie- og omsorgstjenesten i Lier kommune slik at tiltak legger til rette for at behovet for institusjonsplass utsettes. Vi er kommet i gang og jobber med: 1. Forankring av prosjektet se behov for helseforebygging (11) Er i rute i fht Fremdriftplan høst 08, men jeg er noe usikker på om tiltakene gir ønsket effekt. Jeg tror vi må intensivere jobbingen med forankring etter JUL. Mandatet er å videreutvikle forebyggende tjenester, og det vil gi noen konsekvenser for de som i dag yter disse tjenestene. Skal vi lykkes ( - og det skal vi J ). Er det særs viktig at alle involverte vet HVORFOR Lier kommune satser på helseforebygging. Vi må ha en felles forståelse for satsningen på helseforebygging, se nytten av prosjektet og oppleve at det er mulig å påvirke videreutviklingsprosessen. Det hadde vært ønskelig å drøfte forslag til tiltak/fremdriftplan i fht forankring med virksomhetslederne og sykepleier 1 i de virksomhetene som yter forebyggende tjenester. Utførte tiltak november : - Presentasjon av prosjektet på personalmøtet, for referansepersoner/nøkkelpersoner og lignende med fokus på behovet for forebyggende og helsefremmende tjenester. - HELSEVETT ( et informasjonsskriv om hvordan ta ansvar for egen helse) var på trykk i Lier posten 20 nov + intranett. Videre tiltak : - Fortsette presentasjon på personalmøte i de virksomheter som yter forebyggende tjenester. - Presentasjon på de arenane som er natulig kom med tips J - Presentasjon for referansepersoner/nøkkelpersoner - Presentasjon for politikere - Presentasjon i media - Utarbeide fremdriftplan Effekt: Få en felles forståelse for satsning på helseforebygging og bli kjent med referanse/nøkkelpersoner
2. Etablere nettverk og bli kjent med nøkkelpersoner i andre kommuner Utførte tiltak november: Er i rute J - Prosjektgruppa besøkte Bråta bo- og aktivitetssenter i Nedre Eiker 12 november - Vi hadde besøk fra Forebyggende tjeneste i Drammen 24. november Videre tiltak: - Følge opp kontakter, bygge nettverk og få utdypet hvordan andre kommuner driver helseforebygging Effekt : Å lære av andre kommuner slik at vi slipper å finne opp kruttet - det er like fint å bruke en god ide, som å komme på en 3. Motivere og tilrettelegge for prosjektgruppa Utførte tiltak november: Er i rute J - Prosjektgruppa har møte onsdag (lik uke) fra 9-12 på Gifstad dagsenter. - Prosjektleder leder møte og skriver referat Videre tiltak: - Prosjektleder har ansvar for å tilrettelegge og gi prosjektgruppa best mulig arbeidsvilkår. - Julelunsj 10. desember Effekt : En engasjert, kunnskapsrik, spenstig og nytenkende prosjektgruppej 4. Milepælplan/Fremdriftplan Utførte tiltak: Fremdriften er i rute J 1. Prosjektgruppe er etablert utført oktober 08 2. Iverksette hjemmeside er i rute (frist Jul 09) Det er definert helseforebyggende tjenester og prosjektgruppas medlemmer er fordelt i arbeidsgrupper utført oktober 08 Arbeidsgruppene gir en kort beskrivelse av helseforebyggende tjenesteyting. - Se Beskrive helseforebyggende tjenester (5) - Er i rute (frist for arbeidsgruppene er 3 des.) Videre tiltak: 2. Iverksette hjemmeside (ny frist jan 08) Beskrivelsene bearbeides av Prosjektleder og Pål Skogmo (hjemmeside ansvarlig) og forslaget presenteres for prosjektgruppe 10 desember Forslaget presenteres for Prosjektansvarlig (Bjørn Harry) og virksomhetsledere i begynnelsen av januar (Bjørn Harry innkaller) Hjemmesiden iverksettes januar 09 Hjemmesiden evalueres vår 09 3. Rapport hvordan videreutvikle har så vidt startet Kontakte referanse-/nøkkelpersoner og utvide
arbeidsgrupper er i rute (frist JUL 08) Dokumentere effekt og videreutviklings potensiale ikke satt dato, fremdriftplan for vår 09 er under utarbeiding Utarbeide plan for videreutvikling - ikke satt dato 4. Iverksette videreutviklingsplan ikke satt dato 5. Sluttrapport Jul 10 Effekt : En fremdriftplan/milepælplan som konkretiserer mandatet og avklarer forventninger til fremdrift. Fremdriftplanen legger vekt på nytteverdi av videreutviklingen. Resultatmål: Helseforebyggende tiltak er beskrevet og standarden for tiltakene er vedtatt. STATUS november 2008 Vi har startet dette arbeidet, og fremdriften går etter planen J 5. Beskrive helseforebyggende tjenester Utførte tiltak november: Er i rutej - Arbeidsgruppene gir en kort beskrivelse av helseforebyggende tjenesteyting. Frist for arbeidsgruppene er 3 desember - prosjektgruppas medlemmer er fordelt i følgende arbeidsgrupper: Arbeidsgruppe Leder Deltagere (så langt) 1. Infoarbeid Live Edle, Kjersti, Marjon, Astrid & Else 2. Hjemmebesøk Edle Kristin, Kjersti & Live 3. Dagtilbud Else Kjersti 4. Bruk kroppen din Marjon Astrid 5. Mat er halve Astrid Live helsen 6. Kulturell Else trillebag 7. Demensarbeid Kjersti Live 8. Hjelpemidler Marjon 9. Trygghetsalarmer Marjon 10. Tannhelse Else 11. PRBI & HJSY Astrid Edle 12. Korttid, rehab og Astrid Marjon avlastning 13. Stump røyken Astrid 14. Sov nok Live 15. Stress med vett Kjersti 16. Hold fred med Live dine nærmeste 17. Unngå ulykker Marjon 18. Alkohol, piller Live og sex 19. TIBO Edle 20. TT + parkering Marjon Videre tiltak : - Beskrivelsene bearbeides av Prosjektleder og Pål Skogmo (hjemmeside ansvarlig) og forslaget presenteres for prosjektgruppe 10 desember - Forslaget presenteres for Prosjektansvarlig (Bjørn Harry) og
virksomhetsledere i begynnelsen av januar (Bjørn Harry innkaller) - Hjemmesiden iverksettes januar 09 - Hjemmesiden evalueres vår 09 Effekt : Få oversikt over helseforebyggende tjenesteyting og gjøre tjenestene lettere tilgjengelige. Mange av de helseforebyggende tjenestene er lavterskeltilbud 6. Beskrive standard for helseforebyggende tjenester Utførte tiltak november: Er i rute J - Vi har skaffet oss oversikt over utarbeidede standarder og disse har vært grunnlagsmateriale for beskrivelser av helseforebyggende tjenesteyting. Videre tiltak : - Det vil bli jobbet videre med standard på tjenestene etter jul når arbeidsgruppene skal jobbe med Milepæl 3 hvordan videreutvikle Effekt : Standard beskrivelse danner grunnlag for å kvalitetssikre tjenesteytingen vår. Resultatmål Plan for trivsel og helseforebygging for eldre i Lier, med sikte på å kvalitetssikre egen alderdom er iverksatt. STATUS november 2008 Vi har så vidt startet arbeidet med å iverksette planen for trivsel og helseforebygging for eldre i Lier. Se utdyping Er i rute J Resultatmål Plan for trivsel og helseforebygging 1. Generell kunnskap og opplysning skal formidles til innbyggerne om hva som den enkelte selv kan gjøre for å kunne klare seg i høy alder med minst mulig bistand fra andre. Gjennom dette vil det skapes trygghet og tillit til å kunne takle sin alderdom 2. Alle som fyller 70 år vil motta informasjon om hva som bør gjøres for å opprettholde god helse og være mest mulig selvhjulpen, for dermed å kunne bo lenger i egen bolig. 5. Frivillighetssentralen, Aktivitetssenterne og Pensjonistforeningen vil være arenaer som kommunens personellressurser vil benytte til å formidle hva innbyggerne selv kan gjøre for å kvaitetssikre egen alderdom STATUS november 2008 7. INFOARBEID Utførte tiltak november Er i rute J - HELSEVETT ( et informasjonsskriv om hvordan ta ansvar for egen helse) var på trykk i Lierposten 20 nov + intranett - Beskrivelse til hjemmeside frist 3 des Videre tiltak : - Kontakte referanse-/nøkkelpersoner og utvide arbeidsgruppe frist JUL 08 - Hjemmeside HELSEFOREBYGGING blir iverksatt januar 09 - Utarbeide fremdriftplan Effekt : Informasjon om hvordan ta ansvar for egen helse Resultatmål Plan for trivsel og helseforebygging 3. Hjemmeboende som fyller 75 år, og som ikke mottar tjenester fra kommunen, skal kontaktes for å kartlegge behov for bistand og eller hjelpemidler, samt opplyses om rett til tjenester. Om nødvendig, bistå med å søke om slike tjenester. Kartleggingen skal omfatte både medisinske, sosiale og funksjonelle elementer.