Europapolitisk strategi 2017-2021 Østlandssamarbeidet er et landsdelssamarbeid mellom de åtte fylkeskommunene på Østlandet Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold
Bilder: Scanstock Photo Produksjon: Grafisk senter Akershus fylkeskommune november 2018
INNHOLD 1.0 Innledning 5 2.0 Grunnlag for det europapolitiske arbeidet 6 3.0 Visjon og målsettinger for det europapolitiske arbeidet 8 3.1 Strategier og innsatsområder 8 3.2 Viktige politiske fokusområder for felles innsats 12 3.3 Sentrale tema for det europapolitiske arbeidet 12 VEDLEGG: 1. Oversikt over samarbeidsarenaer og program 15 2. Oversikt over fylkeskommunenes deltakelse i europeiske organisasjoner inkl. verv 20 3
4
1. INNLEDNING Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi skal være et verktøy for felles arbeid gjennom Østlandssamarbeidet og en plattform for å støtte opp under fylkeskommunenes europeiske engasjement. Fylkeskommunene på Østlandet har hver for seg og felles gjennom Østlandssamarbeidet et engasjement over landegrensene. Fylkenes beliggenhet i Nord-Europa i skjæringspunktet mellom Nordsjøen og Østersjøen gjør at engasjementet særlig rettes mot land og regioner i nærområdene Norden, Nordsjøregionen og Østersjøregionen. I Østlandssamarbeidets strategi for 2016 2019 er det nedfelt at Østlandssamarbeidet skal bidra til at Østlandet styrker sin posisjon som en bærekraftig og konkurransedyktig europeisk region med et sterkt internasjonalt fokus og engasjement. For å oppnå dette skal Østlandssamarbeidet arbeide langsiktig, målrettet og rasjonelt for å bidra til at Østlandet; oppfattes som en solidarisk region med et sterkt engasjement for menneskerettig heter, frihet og fred Europapolitisk interessearbeid er ressurskrevende og det kan være en utfordring for den enkelte fylkeskommune å avsette tilstrekkelig ressurser og kompetanse til arbeidet. Gjennom Østlandssamarbeidet kan fylkeskommunenes europapolitiske arbeid styrkes ved at man utveksler informasjon og kunnskap, samkjører den kompetansen og de ressursene som er tilgjengelige, deler på oppgavene og utnytter de nettverk som finnes blant fylkeskommuner og kommuner. Ansvaret for oppfølging og implementering av Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi ligger til internasjonalt fagpolitisk utvalg - med støtte fra internasjonal administrativ gruppe. Sekretariatet i Østlandssamarbeidet har et koordinerende og utøvende ansvar. Det legges til grunn en åpen og god dialog med Osloregionens Europakontor (ORE) i arbeidet. Uttalelser og høringsinnspill på vegne av Østlandssamarbeidet fremmes primært gjennom kontaktutvalget. Rollen som nasjonalt kontaktpunkt for Østersjøprogrammet (Interreg B) ivaretas av sekretariatet i Østlandssamarbeidet. fremstår som en grønn, bærekraftig og smart region - og som leder an innenfor utvikling og implementering av ny teknologi lykkes med å bygge ut en infrastruktur i verdensklasse har et næringsliv og bedrifter med sterk internasjonal konkurransekraft får en moderne og innovativ offentlig sektor I perioden 2017 2018 vil Østlandssamarbeidet (ØS) ha formannskap og sekretariat i Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC). Dette vervet vil åpne muligheter og kanaler for Østlandssamarbeidets europapolitiske arbeid, samt kunne bidra til å skape synergier inn mot strategier og innsatsområder for ØS arbeid. Formannskapet gjennomføres som et eget prosjekt innenfor rammen av Østlandssamarbeidet. 5
2. GRUNNLAG FOR DET EUROPAPOLITISKE ARBEIDET Østlandssamarbeidets europapolitiske arbeid bygger på at en balansert, bærekraftig, demokratisk og trygg utvikling i våre nærområder er et viktig grunnlag for økonomisk vekst og verdiskaping, samtidig som dialog og nært samarbeid med land og regioner i Nord-Europa bidrar med innspill og inspirasjon til samfunnsutviklingen. Europa har de siste årene vært preget av kriser og store utfordringer, som har satt samarbeidet mellom landene på prøve. I en slik situasjon vil regioner og kommuner kunne spille en avgjørende rolle. Det er viktig å fremme regionale synspunkt og interesser, samt å styrke det interregionale samarbeidet. Økt medvirkning, deltagelse, dialog og samarbeid på tvers av landegrensene vil i årene som kommer være viktigere enn noen sinne - for å løse felles utfordringer. Norske fylkeskommuner og kommuner påvirkes i stor grad av faktorer utenfor den nasjonale rammen, slik som globalisering, teknologiutvikling, migrasjons- og flyktningestrømmer, overnasjonale regelverk, EUs regelverk og politikkutfordring. Derfor er tilstedeværelse på europeiske arenaer helt sentralt for å kunne se egne utfordringer i et internasjonalt bilde. Europapolitisk engasjement er en naturlig del av fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle og de fleste politikkområder har i dag en internasjonal dimensjon, der ansvar hjemme medfører ansvar for å ta del i politikkutformingen ute. Fylkeskommunenes europapolitiske engasjement er en konsekvens av de samfunnsendringer som norsk deltakelse i den europeiske integrasjonen medfører, og det internasjonale arbeidet inngår derfor som et viktig verktøy i fylkeskommunenes oppgaveløsning og politikkutvikling. Aktiv deltakelse i europeiske organisasjoner og nettverk gir en direkte politisk kanal for norske fylkeskommuner inn mot europeiske beslutningstakere. Deltakelse på møter, konferanser og seminarer gir anledning til dialog med sentrale aktører inkl. eksperter i EU-kommisjonen. På denne måten kan norske regioner være med å påvirke EUs dagsorden, innretningen på strategiske politikkdokumenter som hvitbøker og blåbøker, utformingen av enkeltdirektiver, samt fremme regioners og byers stilling i EUs styringssystem. 6
For å få gjennomslag i EU for norske interesser i saker Norge prioriterer høyt, legger regjeringen til grunn en samordnet europapolitikk som bygger på åpenhet, kunnskap og politisk engasjement. Gjennom økt og bedre samarbeid mellom forvaltningsnivåene skal europapolitikken styrkes. De ulike samfunnsaktørene har ulike kanaler og nettverk i Brussel. Aktørene har ulike roller/oppdrag og ressurser og tilgang til ulik informasjon. Det sees på som viktig at aktørene er klar over hverandres muligheter, deler informasjon og kjenner til hverandres nettverk. Dette utgjør kjernen i «team Norway». Østersjøsamarbeidet og Nordsjøsamarbeidet har vært og er viktige pilarer i det europapolitiske arbeidet i Østlandssamarbeidet. EUs Østersjøstrategi, North Sea Region 2020 strategien, den Nordlige dimensjon og Regjeringens Tysklandsstrategi utgjør viktige grunnlagsdokument for Østlandssamarbeidets europapolitiske arbeidet. Nordsjøregionen har potensial for å fungere som en vekstmotor og et foregangsområde for EU og i Europa for øvrig. Regionen har en felles kulturarv og historie, med lange tradisjoner for handel, turisme og menneskelig samhandling på tvers av Nordsjøen. North Sea 2020 strategien skal bidra til at Nordsjøregionen skal styrkes som et konkurransedyktig, attraktivt og bærekraftig område i Europa, som mer effektivt håndterer felles, transnasjonale utfordringer og muligheter knyttet til bærekraftig økonomisk vekst, klimaendringer, energi og forvaltning av det maritime rom. EUs Østersjøstrategi var den første makroregionale strategien i Europa - godkjent i 2009. Strategien utgjør et viktig rammeverk for organisasjoner og programmer i Østersjøen. Strategien har fokus på rent hav (Save the Sea), god intern og ekstern kommunikasjon (Connect the Region) og en bærekraftig økonomisk utvikling i regionen (Increase Prosperity).Østersjøstrategien koordineres av en nasjonal gruppe bestående av representanter fra de 8 medlemslandene (National Coordination Group). Videre har de ulike fokusområdene egne koordinatorer - såkalte PACs (Policy Area Coordinators) og HAC (Horisonta Actions Coordinators). Norge er koblet til strategien via EØS-avtalen og deltakelse i ulike organisasjoner, nettverk og plattformer i Østersjøregionen. De åtte fylkeskommunene på Østlandet har en samarbeidsavtale med delstaten Schleswig-Holstein inngått mellom delstaten og hver av de åtte fylkeskommunene. Avtalen koordineres gjennom Østlandssamarbeidet og utgjør et viktig grunnlag for det europapolitiske arbeidet. De åtte fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet (ØS) har siden 1998 hatt en samarbeidsavtale med delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. Avtalen er underskrevet av alle fylkeskommunene og er både en bilateral avtale mellom delstaten og hver av de åtte fylkeskommunene og på enkelte områder en fellesavtale koordinert gjennom ØS. En felles kommisjon med politiske representanter styrer samarbeidsavtalen og denne møtes en gang i året. Mellom kommisjonsmøtene er det møte på adm. nivå. Samarbeidstema og -prosjekt nedfelles i et felles aktivitetsprogram vedtatt av kommisjonsmøtet. I Østlandssamarbeidets europapolitiske arbeid legges det vekt på å involvere unge mennesker. Ungdomsmedvirkning på alle samfunnsområder er viktig fordi unge mennesker påvirkes av beslutninger tatt av myndigheter på europeisk, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. ØstsamUng - Østlandssamarbeidets ungdomsforum - ble etablert i 2004. ØstsamUng er en arena for læring, erfaringsutveksling, nettverksbygging og europeisk deltakelse. Arbeidet koordineres av en egen adm. gruppe der også Nordland og Vest-Agder deltar. ØstsamUng er et forum for ungdom fra fylkene i Østlandssamarbeidet. Ungdommene rekrutteres fra passende ungdomsorganer i hver av fylkene (Ungdommens fylkesting/ fylkesråd/fylkeselevråd). ØstsamUng er arena for læring, erfaringsutveksling, nettverksbygging og internasjonal deltakelse. Bl.a. er ØstsamUng et forum for samordning samt diskusjon, forberedelse og etterarbeid i forhold til BSSSC og AERs ungdomsnettverk. ØstsamUng gjennomfører to årlige samlinger en på høsten og en på våren. Vårmøtet inkluderer et fellesmøte med Kontaktutvalget der en gjennomgår og diskuterer et valgt tema. 7
3. VISJON OG MÅLSETTINGER FOR DET EUROPAPOLITISKE ARBEIDET Europapolitisk arbeid er et sentralt samarbeidsområde innenfor rammen av Østlandssamarbeidet, og de åtte fylkeskommunene ønsker i fellesskap å være aktive bidragsytere til; Et solidarisk, bærekraftig, demokratisk og trygt Europa For å oppnå dette legges følgende målsettinger, strategier og innsatsområder til grunn for fylkeskommunenes europapolitiske arbeid gjennom Østlandssamarbeidet. Målsettinger Økt regional medvirkning og innflytelse i europapolitikken Bedre løsninger gjennom europeisk samarbeid og dialog 3.1 Strategier og innsatsområder Gjennom politikkovervåking, påvirkning, aktiv deltakelse og nettverksarbeid innenfor viktige områder av betydning for samfunnsutviklingen skal Østlandssamarbeidet (ØS); 1. Være en arena for dialog, politisk påvirkning og medvirkning overfor/ med nasjonale myndigheter i EU/EØS og europapolitisk arbeid Forbedret samhandling og informasjonsutveksling mellom forvaltningsnivåene med sikte på påvirkning og bedre resultater og å styrke norske interesser overfor EU er viktig. Utvikling av gode modeller for samspill og medvirkning i tidlig fase står høyt på dagsorden, og ØS må ha fokus på å gjøre felles front i saker av felles interesse og samordne posisjoner og budskap inn mot nasjonale myndigheter i europapolitikken. Østlandssamarbeidet vil i perioden: videreutvikle den gode kontakten og det nære samarbeidet med nasjonale myndigheter i europapolitikken styrke det europapolitiske påvirkningsarbeidet. arbeide for mer samordning og helhetlig innsats der nasjonale, regionale og lokale myndigheter spiller på lag i europapolitikken («team Norway»). Trekke veksler på og bidra med innspill til departementenes europapolitiske arbeid, påvirke finansielle muligheter/virkemidler og være en konsultativ organisasjon i EU/EØS-arbeidet. jobbe for å trekke regionale aktører inn i de mange forberedende arbeidsgrupper i Europa-kommisjonen på viktige områder for fylkeskommunene. bidra til sterkere fokus på de mange mulighetene og utfordringene som ligger i våre nærområder bruke formannskapet i BSSSC (2017/18) samt det norske for mannskapet i Nordisk Ministerråd (2017) og i Østersjørådet (2021/22) i arbeidet (case innenfor rammen av team Norway). bruke Europapolitisk forum aktivt for dialog og påvirkning og invitere politisk ledelse i UD og KMD til jevnlige dialogmøter med Østlandssamarbeidet Europapolitisk lokal og regional forum (EPF) skal være en arena for gjensidig informasjon og dialog og for kunnskap og forståelse av hvordan EU og EØS virker på lokalt, regionalt og nasjonalt plan. Innholdet i dialogen skal være fleksibel og fastsettes fra gang til gang i tråd med den aktuelle utviklingen i Europa og EU. EPF møtes to ganger pr. år. Kontaktutvalget velger ØS sine to representanter til forumet. 8
jobbe for uformelle møteplasser på politisk nivå for innspill og drøfting av viktige saker spesielt med tanke på aktuelle initiativ som er i utredningsfasen i EUsystemet samt framtidig regionalpolitikk og programmer der Norge kan delta. delta i den interdepartementale gruppa for Regjeringens Tysklandsstrategi Tyskland er et viktig samarbeidsland for Norge og et viktig marked for norsk næringsliv. Regjeringen har derfor sett det som viktig at Norge har en helhetlig, strategisk og koordinert tilnærming i det bilaterale samarbeid med Tyskland. Regjeringens Tysklandsstrategi skal bidra til å fremme en helhetlig norsk politikk overfor Tyskland med utgangspunkt i en samlet europapolitikk, utvide de bilaterale kontaktene med Tyskland på alle plan, øke bevisstheten om Norge i Tyskland og Tyskland i Norge samt bygge opp under et enhetlig, tydelig og sterkt omdømme for Norge i Tyskland. Strategien har siden den første ble presentert høsten 1999 vært et felles tema i samarbeidet med Schleswig-Holstein og har gitt legitimitet fra nasjonalt nivå til samarbeidet (top-down) samtidig som vi har forsøkt å bidra med konkrete innspill til handlingsprogrammene for strategien (bottom-up). ØS deltar i koordineringsgruppa for strategien. 2. Utgjøre en politisk plattform for påvirkning, dialog, høringer og aktiv bruk av arenaer i Europa Bedre utnyttelse av politiske arenaer og økt samspill og koordinering mellom arbeidet i de ulike organisasjonene vil være viktige virkemidler for å styrke det europapolitiske arbeidet. Østlandssamarbeidet har i perioden 2017 2018 formannskapet i BSSSC og med dette en sentral mulighet til å utøve påvirkning overfor EUs institusjoner og å profilere ØS i Europa. I tillegg vil det være viktig å utnytte de posisjonene fylkeskommunene har i CPMR, Nordsjøkommisjonen, Euromontana, m.fl. i det felles påvirkningsarbeidet. Østlandssamarbeidet vil i perioden: bidra aktivt til å fremme regionenes interesser overfor EUs institusjoner og nasjonale myndigheter i de ulike landene styrke den regionale stemmen og nærhetsprinsippet utnytte formannskapet i BSSSC samt politiske posisjoner i de øvrige organisasjonene i arbeidet. gjøre norske interesser mer synlige i de europeiske organisasjonenes arbeid gjennom å samordne og styrke samarbeidet i Østlandssamarbeidet. Delta og bidra aktivt i prosesser og arbeidsgrupper og legge til rette for arbeidsdeling og synergier bidra til bedre synlighet og gjennomslag gjennom felles opptreden og koordinering mellom de ulike organisasjonene samt bedre tilrettelegging for aktiv politisk deltakelse tilstrebe bedre koordinering av arbeidet i de ulike fagkomiteene og trekke veksler på fagpolitiske utvalg og arbeidsgrupper i Østlandssamarbeidet. gjennomføre løpende drøftinger av europapolitiske tema i Østlandssamarbeidet - bidra i aktuelle høringsprosesser/ konsultasjoner og legge til rette for god rapportering tilbake i fylkeskommunene holde nasjonale myndigheter og den norske EU-delegasjonen i Brussel oppdatert om arbeidet som gjøres gjennom de europeiske organisasjonene koordinere kontakten med myndighetene i Schleswig-Holstein og utveksle synspunkt og innspill rundt viktige tema i europapolitikken 9
3. Trekke unge mennesker aktivt med i det europapolitiske arbeidet Unge mennesker i Europa står overfor store utfordringer og samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av land og regioner er viktigere enn noensinne. Ungdoms synspunkt, erfaringer og engasjement og i noen grad også framgangsmåter kan tilføre politiske prosesser og beslutninger noe positivt. Østlandssamarbeidet vil fortsette å legge vekt på å trekke ungdom med i sitt europapolitiske arbeid. Østlandssamarbeidet vil i perioden: invitere ungdom i fylkene inn i relevante fora og på beslutningsarenaer for det europalitiske arbeidet videreføre og utvikle ØstsamUng nettverket samordne deltakelsen i BSSSCs og AERs ungdomsnettverk - tilby en arena for diskusjon av europapolitiske tema samt for forberedelse og etterarbeid i forhold til BSSSC og AERs ungdomsaktiviteter utvikle BSSSCs ungdomsnettverk under Østlandssamarbeidets formannskapsperiode og bidra til økt medvirkning og involvering av unge mennesker innenfor rammen av Østersjøsamarbeidet bidra til å videreutvikle arbeidet med ungdomsmedvirkning i fylkeskommunene gjennom erfaringsutveksling og dialog legge til rette for møter mellom ØstsamUng og de politiske utvalgene i Østlandssamarbeidet legge til rette for og støtte opp om deltakelse i europeiske prosjekt for ungdom bl.a. innenfor rammen av Schleswig-Holstein samarbeidet og Østersjøsamarbeidet/BSSSC. 4. Bidra til økt nettverkssamarbeid, bedre utnyttelse av europeiske arenaer, arbeidsdeling og kompetanseheving Fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet er aktive i flere ulike europeiske organisasjoner for regioner og byer. Østlandssamarbeidet har siden starten vært en plattform for arbeidet i AER og BSSSC, der norske styremedlemmer velges av kontaktutvalget og disse rapporterer tilbake gjennom Østlandssamarbeidet. I tillegg har arbeidet i CPMR og Nordsjøkommisjonen inngått som en del av det europapolitiske arbeidet gjennom Østlandssamarbeidet. Fylkeskommunene har, enkeltvis eller flere sammen, samarbeid med regioner i Norden, Østersjøregionen og Nordsjøregionen. Fylkeskommunene i ØS har en felles samarbeidsavtale med delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. Østlandssamarbeidet vil i perioden: legge til rette for bedre resultater og mer effektive løsninger for fylkeskommunenes europapolitiske engasjement gjennom informasjonsutveksling, koordinering, arbeidsdeling samt felles analyser og prosjekt- og utviklingsarbeid oppnå en mer effektiv ressursutnyttelse og større gjennomslagskraft gjennom samordnende aktiviteter og innspill 10 tilrettelegge for og sikre informasjonsflyt og løpende oppdatering om sentrale europapolitiske tema og prosesser - bidra til at det europapolitiske arbeidet støtter opp om fylkeskommunenes oppgaveløsning
videreutvikle organisasjonen som arena for diskusjon og samhandling i europapolitikken - øke kvaliteten på det europapolitiske arbeidet. Legge vekt på å dele god praksis og de gode historiene. bidra til utveksling av beste praksis og kunnskap gjennom samarbeid med andre regioner innenfor rammen av de europeiske organisasjonene 5. Tilrettelegge for økt prosjektdeltakelse og bedre utnyttelse av EU/EØS-programmer gjennom informasjon, veiledning, koordinering og utnyttelse av nettverk Deltakelse i EU/EØS-programmer bidrar til å styrke regioners og byers stilling i Europa. Programdeltagelse gir i tillegg tilflyt av kunnskap, erfaringer, modeller og verktøy samt tilgang på midler for konkrete prosjekter på prioriterte områder. Østlandssamarbeidet vil i perioden: videreføre sin medvirkning og innflytelse i Interreg B og C programmene for perioden 2014 2020. Delta i programmenes styringsstruktur og i aktuelle ad hoc grupper. utføre rollen som nasjonalt kontaktpunkt for Interreg Østersjøprogrammet og delta i nasjonal koordineringsgruppe for Interreg B og C. Delta i beslutningskomiteen i Interreg Nordsjøprogrammet. arbeide aktivt for at Norge oppfyller sine forpliktelser i Interregprogrammene for perioden 2014 2020 - lobbe for å hindre ytterligere kutt i de nasjonale postene til Interreg på Statsbudsjettet. bidra med informasjon om program og formidling av prosjektinitiativ/-ideer samt til erfaringsutveksling og spredning av resultater (beste praksis) aktører i EU-landene i Interreg. Delta i programutviklingsarbeidet for perioden 2021 2027 - både i Østersjøen og Nordsjøen. følge opp felles prosjekt innenfor rammen av Interreg Østersjøprogrammet (Scandria2Act og Let s Communicate!) Østlandssamarbeidet er partner i Interreg Østersjøprosjektet Scandria2Act. Fokus i prosjektet er å se på mulighetene for å flytte godstrafikk mellom Norge og Europa over fra lastebil til båt og/eller tog. Videre skal Østlandssamarbeidet i prosjektperioden 2016-2019 arbeide med å få økt oppmerksomhet på de grensekryssende korridorer mot sør og øst og da med spesielt fokus på jernbane. Prosjektleder er Berlin-Brandenburg i Tyskland. Østlandssamarbeidet er partner i Interreg Østersjøprosjektet Let s Communicate! Prosjektet har som formål å forbedre kommunikasjonen og formidlingen knyttet til EUs Østersjøstrategi. Let s Communicate skal bl.a. formidle gode eksempler og historier - for på den måten å nå ut med budskapet og øke interessen og legitimiteten til Østersjøstrategien. Målet for ØS, som norsk partner i prosjektet, er å bidra til økt norsk deltakelse og medvirkning i ulike prosjekt i Østersjøregionen - herunder Interreg Østersjøprogrammet. Prosjektleder er Centrum Balticum i Finland. bidra til gjennomføring av konkrete samarbeidsprosjekt med delstaten Schleswig-Holstein benytte BSSSC og de andre europeiske organisasjonene samt Interreg-organiseringen for påvirkning samt for nettverksbygging og partnersøk samarbeide med Osloregionens Europakontor og andre (Forskningsrådet, SIU, Kulturrådet m,fl) med hensyn til EØS-finansieringsordningene og EU-programmene Norge er med i innenfor rammen av EØS-avtalen. overvåke og delta i arbeidet med neste generasjon Interreg etter 2020. Arbeide for at norske aktører skal ha samme vilkår som 11
3.2 Viktige politiske fokusområder for felles innsats i perioden Regionalpolitikken i EU (Cohesion Policy) etter 2020 - spesielt territorielt samarbeid/interreg Klima og miljø - oppfølging av Parisavtalen (COP 21) og FNs bærekraftsmål Regionenes rolle - subsidiaritet, demokrati Europeisk samarbeid - utviklingen i EU og Europa for øvrig, kunnskaper og holdninger, jevnere fordeling, integrasjon, fred Norsk deltakelse i EU/EØS program etter 2020 og innretning i programarbeidet 3.3 Sentrale tema for det europapolitiske arbeidet Etterfølgende tema er sentrale i europapolitisk sammenheng og ligger godt til rette for felles opptreden og innsats gjennom Østlandssamarbeidet. Temaene korresponderer i stor grad med områdene som fylkeskommunene allerede samarbeider om innenfor rammen av ØS. Fagpolitiske utvalg og tematiske faggrupper vil bli holdt orientert og invitert med inn i arbeidet der dette er relevant og naturlig. Transport og infrastruktur - korridorer/grensekryssende transport, TEN-T I alle deler av Europa er det stor interesse for utvikling av mer bærekraftige transportformer som jernbane, maritim kommunikasjon samt grønne korridorer, og disse områdene ligger godt til rette for samarbeid på tvers av grenser. Transport og tilgjengelighet vil stå sentralt i europeisk politikk fram mot 2030, og Østlandssamarbeidet har interesse av å komme med innspill til utviklingen av Trans European Transport Networks (TEN-T) kjernenettverk, knutepunktutvikling, klima og transport og ulike grensekryssende korridorprosjekt. 12
Fagpolitisk utvalg for samferdsel og samferdselsgruppa forutsettes involvert i arbeidet. Østlandssamarbeidet er partner i Interreg Østersjøprosjektet «Scandria2Act» på vegne av de åtte fylkeskommunene på Østlandet. ØS har i den sammenheng fokus på grønn godstransport. Fagpolitisk utvalg for Samferdsel og samferdselsgruppa er ansvarlig for oppfølging. I tillegg til ØS er Akershus fylkeskommune partner i Scandria2Act prosjektet. Som en del av Schleswig-Holstein avtalen er de åtte fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet observatør i den politiske styringsgruppa for STRING-samarbeidet. Transportkorridorer mellom Østlandet og Europa er på dagsorden i samarbeidet med delstaten Schleswig-Holstein (både korridoren via Sverige og Jyllandskorridoren). Korridoren mellom Østlandet og Stockholm er viktig for tilknytningen i retning Østersjøen. STRING er et grenseoverskridende politisk samarbeid i den sør-vestlige delen av Østersjøen og består av fem regioner: Region Skåne (Sverige), Region Hovedstaden og Region Sjælland (Danmark), delstatene Schleswig-Holstein og Hamburg (Tyskland). STRING-samarbeidet har hovedfokus på etableringen av en fast forbindelse mellom Danmark og Tyskland Fehmer Belt Link. Etter invitasjon fra Schleswig-Holstein har ØS deltatt som observatør i politisk forum siden våren 2013. Internasjonalt fagpolitisk utvalg er plattform for deltakelsen. eksterne faktorer som global og nasjonal økonomi, samt politiske forhold. I Europa rettes fokuset mot en bedre økonomisk og miljømessig samfunnsutvikling gjennom å effektivisere hvordan ressurser brukes gjennom hele verdikjeden (produksjon, forbruk og avfallsbehandling), samt å legge til rette for utvikling av nye markeder og forretningsmodeller gjennom innovasjon (sirkulær økonomi). Overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø samt en mer effektiv utnyttelse av ressursene enn det vi finner i dag forutsettes framover. Bio-økonomi vil være en del av løsningen - både globalt og nasjonalt - basert på effektiv produksjon, utnyttelse og foredling av fornybare biologiske ressurser. Østlandssamarbeidet har i dag et spesielt fokus på klima i forhold til transport samt på å se nærmere på mulighetene for å styrke kunnskapsbaserte verdikjeder knyttet til miljøteknologi og bioøkonomi koblet til skog og tre og til smart spesialisering. Miljø og klima - grønn omstilling, bio-økonomi, grønn transport Utvikling mot et lavkarbonsamfunn og det grønne skiftet i økonomien vil være prioriterte tema fram mot 2030. Satsing på å redusere utslipp av farlige klimagasser, forebygge uheldige virkninger av klimaendringer og å ta vare på miljøet er tema der innsatsen må skje i nært samarbeid over landegrensene. Paris-avtalen er den første rettslig bindende klimaavtale med reell global deltakelse fra alle land, og alle land har plikter og rettigheter i avtalen. Bl.a. skal alle land ha utslippsmål og rapportere på dem. Helhetlige løsninger må utvikles med utgangspunkt i lokale og regionale forhold, og mange fagretninger må jobbe sammen for å finne fram til gode løsninger. Hva som er de beste løsningene innenfor klimatilpasning og utslippskutt påvirkes av lokale forhold så vel som av 13
Smart spesialisering - innovasjon, kompetanse og utdanning, FoU Smart spesialiseringsstrategier er en ny generasjon forsknings- og innovasjonsstrategier for økonomisk vekst og bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling, der man ser egen region i en større sammenheng nasjonalt og internasjonalt. Smart spesialisering (RIS3) bygger på et sterkt partnerskap mellom næringslivsaktører, offentlig sektor og kunnskapsinstitusjoner. Digitalisering og det grønne skiftet gjør at behovet for omstilling er stort, og kontaktutvalget i ØS har derfor lagt vekt på at fylkeskommunene gjennom ØS bør samle seg om felles strategier som kan bidra til å styrke konkurransekraften og innovasjonsevnen på Østlandet. Kompetanse, FoU (forskning og utvikling) og innsats rettet mot vekst og sysselsetting er med på å sikre en balansert sosial, økonomisk, miljømessig og politisk utvikling i Europa. Entreprenørskap i utdanningen, kobling av klynger og nettverk, gode utdanningstilbud, økt mobilitet er noen aktuelle tema i forhold til Østlandssamarbeidets europapolitiske arbeid. Digital teknologi gjennomsyrer dagens samfunn og økonomi. EUs strategi for et digitalt indre marked peker på ulike konsekvenser dette kan ha bl.a. med tanke på elektroniske tjenester på tvers av landegrenser, e-handel, egovernment, skystrategi og personvern. Økt robotisering/ effektivisering og fremveksten av delingsøkonomien vil påvirke oss og trigger behovet for omstilling både i næringslivet og offentlig sektor. Digital agenda har stor innvirkning på fylkeskommunens samfunnsutvikler rolle bl.a. i forhold til utvikling av nye digitale tjenester, utdanningsansvar for å skaffe nye generasjoner tilstrekkelig digital kunnskap og nye e-demokratiløsninger. Fylkeskommunene har også ansvar for utbyggingen av raske bredbåndtjenester i hele landet, som kan bidra til innovative bedriftsetableringer og nye arbeidsplasser. Det er viktig å legge til rette for samvirke med elektroniske løsninger i andre europeiske land. Dette berører for eksempel revisjon av regelverk for elektronisk kommunikasjon, sikkerhet og tillit, forbrukervern og personvern. Utdanning og kompetanse og næringsutvikling og verdiskaping er samarbeidsområder i Østlandssamarbeidet. Med basis i fylkeskommunenes erfaring, kompetanse og strategier jobbes det med smart spesialisering, og det er i den sammenheng ønskelig å stimulere til aktiv deltakelse samt legge til rette for og utnytte utviklingsarbeid, prosjekt og nettverk i Europa. Kultur og kreativitet Digital agenda - ny teknologi, smarte regioner, fornyelse av offentlig sektor 14 Kultur er en viktig grunnlagsfaktor i europapolitisk samarbeid og i bygging av mellom-menneskelige relasjoner. Kultur har vært og er et hovedområde innenfor samarbeidet med Schleswig-Holstein og er samtidig et viktig temaområde innenfor Østersjøsamarbeidet og i EØS-finansieringsordningene. Østlandssamarbeidet vil fortsette å bruke kultur i sitt europapolitiske arbeid og koble kultur til andre relevante områder som næringsutvikling, ungdomsmedvirkning og utdanning. Kulturgruppa i Østlandssamarbeidet inngår i arbeidet.
VEDLEGG 1 Oversikt over europeiske organisasjoner der fylkeskommuner i Østlandssamarbeidet er aktive. Gjennom medlemskap i europeiske regionale organisasjoner har norske fylkeskommuner bygd opp omfattende og viktige nettverk. AER (Assembly of European Regions) ble etablert i 1985 og er en politisk interesseorganisasjon og en europeisk arena for regionale myndigheter i hele Europa. Organisasjonen består av rundt 200 regioner fra 35 land, samt 15 interregionale sammenslutninger (bl.a. BSSSC). Sekretariatet er lokalisert til Strasbourg/Frankrike og Brussel/Belgia. Organisasjonen legger vekt på å styrke regionenes politiske rolle i Europa, fremme regionalt demokrati på bakgrunn av mangfold og nærhet, og bidra til utvikling av internasjonalt grenseoverskridende samarbeid på mange områder. AER er politisk talerør for europeiske regioners interesser i Europa og globalt og skal bidra til å: Styrke regionenes politiske rolle i utviklingen av Europa Legge til rette for interregionalt samarbeid og deling av beste praksis - utvikle samarbeidet om tjenesteytingen til innbyggerne på tvers av regioner Støtte opp om en stedsbasert politikkutvikling der lokale og regionale fortrinn og muligheter settes i fokus Se til at prinsippet om subsidiaritet (nærhetsprinsippet) legges til grunn i løsningen av oppgaver/problemer. Rammebetingelser for regionene i Europa, regional medvirkning, likestilling og ungdomsmedvirkning er gjennomgående tema. www.aer.eu BSSSC (Baltic Sea States Subregional Co-operation) er en politisk nettverksorganisasjon åpen for alle regioner (fylker, amt, län, delstater, regioner) i det ti landene rundt Østersjøen. BSSSC ble etablert i 1993 og organisasjonen skal ivareta regionenes interesser overfor nasjonale myndigheter i de ulike landene samt overfor EUs institusjoner og europeiske organisasjoner. Østlandssamarbeidet har formannskapet i BSSSCi perioden 2017-2018. Sekretariatet for BSSSC er i perioden knyttet til sekretariatet i Østlandssamarbeidet. Regional og lokal medvirkning i Østersjøstrategien, EUs regionalpolitikk etter 2020, ungdomsmedvirkning og Nordlig dimensjon og samarbeid med Russland er gjennomgående tema i BSSSC. I tillegg har nettverksorganisasjonen fokus på bærekraftig utvikling og klima, transport og tilgjengelighet, kultur og kreativ næring og smart spesialisering innen grønn og blå vekst og digital agenda. Årskonferansen for BSSSC er den viktigste møteplassen for regionale representanter (politiske og administrative) i Østersjøen. BSSSC har status som strategisk partner for den mellomstatlige sammenslutningen Østersjørådet (Council of the Baltic Sea States, CBSS) og samarbeider nært med andre organisasjoner for lokale- og regionale myndigheter i Østersjøen. www.bsssc.com støtte arbeidet med demokratibygging på regionalt nivå Støtte regionene i globaliseringsprosessen og i arbeidet med utvidelsen av EU AER har fokus på følgende tema gjennom tre tematiske komiteer: Regional økonomisk utvikling, energi, klima, bærekraftig turisme, miljø, distriktspolitikk - helse og sosial saker, demografi, ehelse, beredskapsplanlegging og forebyggende arbeid og kultur og turisme, kulturarv, kulturell- og språklig diversitet som verdi i regional utvikling og europeisk utvikling, ungt entreprenørskap, utvekslingsordninger for ungdom, rammer for utdanning og opplæring, media og informasjonsteknologi. 15
CPMR (Conference of Peripheral Maritime Regions) er en pan-europeisk organisasjon med hovedsete i Renne i Frankrike og består av 160 medlemsregioner fra 25 land som til sammen representerer mer enn 200 mill innbyggere. Målet er å jobbe sammen for å sikre at EUs institusjoner og de nasjonale regjeringene tar hensyn til og lytter til regionenes interesser og synspunkt. CPMR er en sentral og vel anerkjent lobbyorganisasjon for regionale interesser i Europa. Organisasjonen legger vekt på å utvikle de felles aktiva som medlemsregionene har ved sin maritime tilknytning, styrke de perifere regionenes interesser i forhold til sentrale deler av Europa og styrke regionenes innflytelse på europeisk utvikling. CPMR er en paraplyorganisasjon for seks geografiske kommisjoner, som innen sitt geografiske område arbeider med konkrete partnerskap og prosjekt. Østlandsfylkene har særlig lagt vekt på arbeidet i Nordsjøkommisjonen. For CPMR er EUs regionalpolitikk territoriell samhørighet (Cohesion), maritim politikk (Europe of the Seas) og tilgjengelighet (transport og kommunikasjon) de tre mest sentrale temaområdene. I tillegg har CPMR fokus på regionalpolitikken etter 2020, governance (flernivåstyring og subsidiaritet), makroregionale strategier, EUs naboskapspolitikk og EU-prosjekt. Foruten de geografiske kommisjonene har CPMR ti tversgående faggrupper/arbeidsgrupper med fokus på forskning, energi og klima, fiskeri, maritim sikkerhet, bærekraftig turisme, kystsone-planlegging og maritim spatial planning, migrasjon, transport, makroregionale strategier og eksternt samarbeid utover EU. www.cpmr.org Nordsjøkommisjonen (North Sea Commission - NSC) er et politisk samarbeid mellom regionale myndigheter rundt Nordsjøen. NSC består av 31 medlemsregioner fra 7 land. NSC ble stiftet i 1989 er en av de geografiske kommisjonene under CPMR. Nordsjøkommisjonen ble stiftet for å fremme og utvikle partnerskap mellom regioner i Nordsjøområdet. NSC s visjon er å delta aktivt i en felles fremtid for Nordsjøområdet - en fremtid i et polysentrisk Europa bygget på prinsippene om bærekraftig utvikling, der alle kan ta del av det sosiale fremskritt og økonomisk vekst; hvor naturressurser og kultur arven er beskyttet og hvor by- og land områdene jobber sammen. NSC ønsker å påvirke utviklingen i Nordsjøregionen spesielt og i Europa generelt gjennom lobbyarbeid, resolusjoner og politiske statements. Norske representanter har vært meget aktive på mange felt, og ledet kommisjonen i perioden 2004-2012 ved tidligere fylkesordfører i Telemark samt i perioden 2015-2016 ved tidligere fylkesordfører i Hordaland. Fra juni 2016 har Østfold visepresidentvervet i NSC (den ene av to). NSC har fire faste temagrupper som utfører mye av arbeidet innen NSC. Disse gruppene jobber med saker som er relevante for samferdsel, marine ressurser, energi og klima samt attraktive og bærekraftige samfunn. www.cpmr-northsea.org Euromontana er en tverrsektoriell organisasjon for samarbeid og utvikling i Europas fjellregioner. Målsettingen er å bidra til levende fjellregioner, en integrert og bærekraftig utvikling og høy livskvalitet for befolkningen i fjellbygdene. Nettverket ønsker en aktiv rolle i forhold til utvikling av en fjellpolitikk i EU. I tillegg legger de vekt på erfaringsutveksling og benchmarking. Buskerud, Telemark, Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane er medlemmer. www.euromontana.org EuroCities er nettverket av europeiske storbyer som arbeider for at EU-institusjoner og medlemsland i større grad skal inkorporere en storbydimensjon i sine politiske initiativ. Den overordnede målsetningen er å bedre livskvaliteten for alle borgere og organisasjonen legger vekt på nettverksarbeid, lobbying og kampanjer. Organisasjonen har vel 130 medlemmer og består av 6 tematiske fora innfor områdene miljø, kultur, sosial, transport og mobilitet, IKT, økonomisk utvikling samt 40-50 arbeidsgrupper (sorterer under de ulike forumene for å gjøre spesielt arbeid). Oslo og Bergen er medlemmer fra norsk side mens Stavanger er assosiert medlem i miljøforum. Oslo leder for tiden arbeidsgruppene for avfall, aktiv aldring og hjemløshet. www.eurocities.eu AEBR (Association of European Border Regions) omfatter 90 medlemmer som representerer mer enn 200 samarbeidende grenseregioner over hele Europa. AEBR har som målsetting å belyse grenseregionenes spesielle utfordringer, muligheter og hindringer en nasjonsgrense betyr for grense- 16
regional utvikling og presentere disse for nasjonale myndigheter. Arbeidet i AEBR er nært koblet opp til EUs territoriell samarbeid og Interreg programmene. Hedmark fylkeskommune er medlem i AEBR. www.aebr.net BaltMet (Baltic Metropoles Network) er et forum for hovedstedene og de større byene rundt Østersjøen. Forumet ønsker å fremme Østersjøen som en innovativ og konkurransekraftig region i Europa gjennom å styrke byenes rolle, identitetsbygging og markedsføring av Østersjøregionen og erfaringsutveksling og benchmarking. Gjennom BaltMet koordinerer også byene innspill og synspunkt overfor politiske beslutningstakere på regionalt, nasjonalt og EU-nivå. Oslo er med i BaltMet nettverket. www.baltmet.org METRE er et nettverk og en plattform for europeiske storbyer og storbyregioner. Formålet er å dele erfaringer, kunnskap og ekspertise på viktige områder av felles interesse samt samarbeide om felles tiltak for å fremme byene/byregionenes rolle i samfunnsutviklingen. Metrex-nettverket utgjør en partner for europeiske institusjoner, forskningsmiljø, offentlige organisasjoner og andre nettverk og har rundt 50 medlemmer. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er medlemmer i METRE. www.eurometrex.org ARC (Airport Region Conference) er et nettverk av regionale og lokale myndigheter i Europa som har en internasjonal flyplass i sitt område. ARC samler et bredt spekter av ekspertise i grensesnittet mellom lufttransport og lokal/regional politikk. Øvre Romerike utvikling er sammen med Akershus fylkeskommune er medlem i ARC. www.airportregions.org HYER (Hydrogen Fuel Cells and Electro-mobility in European Regions) er en europeisk organisasjon med sekretariat i Brussel - som bidrar til at medlemmene spiller en viktig rolle i å fremme og gjennomføre strategier for økt bruk av hydrogen, brenselceller og elektriske kjøretøy. Akershus fylkeskommune er medlem fra norsk side. www.hyer.eu CEMR (Council of European Municipalities and Regions) er en paraplyorganisasjon for nasjonale kommune- og regionforbund (KS er). Organisasjonen har 46 medlemmer fra 32 land og er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for en samlet europeisk kommunesektor. CEMR er politisk styrt og arbeider gjennom komiteer/arbeidsgrupper på ulike saksfelt - både politikkutvikling og nytt EU-regelverk. Organisasjonen er en viktig aktør/lobbyorganisasjon inn mot EUs institusjoner, og arbeider gjennom uttalelser og posisjonspapirer. KS er medlem på vegne av en samlet norsk kommunesektor. www.ccre.org b) Nasjonale nettverk/arenaer Østlandssamarbeidet har på politisk nivå løpende kontakt med Utenriksdepartementets (UD) politiske ledelse (statsråd og statssekretær) og minister eller statssekretær i ulike regjeringer møter årlig kontaktutvalget. Også statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har ved flere anledninger deltatt i møter med kontaktutvalgets medlemmer og/eller internasjonalt fagpolitisk utvalg. Europapolitisk forum er etablert som kontaktarena mellom UD og KMD (på statssekretærnivå) og politikere fra lokalt- og regionalt nivå og Sametinget. Østlandssamarbeidet har to medlemmer i forumet på vegne av landsdelen. I tillegg har Oslo kommune ett medlem. Europapolitisk forum støttes av en kontaktgruppe på administrativt nivå. Østlandssamarbeidet har ett medlem i denne gruppa, som bl.a. forbereder og følger opp møtene i Europapolitisk forum. Østlandssamarbeidet har løpende kontakt med Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) om Interreg programmene og er nasjonalt kontaktpunkt for Interreg B Østersjøprogrammet etter avtale med KMD. Østlandssamarbeidet deltar i nasjonal referansegruppe for Interreg B og C programmene (adm. nivå). TV-gruppa (Gruppa for tidlig varsling og diskusjon av EU-saker) TV-gruppa består i hovedsak av representanter fra arbeidslivets parter, de norske regionskontorene i Brussel, KS Brusselkontor og representanter fra Utenriksdepartementet (UD). Formålet er bedre kontakt og dialog om europapolitiske spørsmål mellom UD og gruppas medlemmer. Gruppa er et diskusjonsforum og møtes to ganger i året i Brussel for å diskutere saker av felles interesse på EUs agenda. EU-kommisjonens arbeidsprogram og prioriteringene for regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU er aktuelle tema på dagsorden. Østlandssamarbeidet er på mailinglista og deltar på møter der det er relevant. 17
Regjeringens Tysklandsstrategi Østlandssamarbeidet er invitert inn i den interdepartementale arbeidsgruppa på administrativt nivå knyttet til Regjeringens Tysklandsstrategi. Gruppa møtes to ganger pr. år og arbeidet koordineres av UD. Nasjonalt nettverk av internasjonale rådgivere Alle som jobber med internasjonalt samarbeid i fylkeskommunene i Norge er med i et uformelt nettverk av internasjonale rådgivere. Nettverket møtes 1 til 2 ganger pr. år og vertskapet går på omgang mellom landsdelene. Vertskapet er ansvarlig for å forberede og gjennomføre møtet. UD, KMD og KS inviteres til møtene. Det er også dialog med nasjonale kontaktpunkt for ulike EU/EØS-program. Formålet med nettverket er gjensidig informasjonsutveksling, deling av god praksis, felles innspill til nasjonale myndigheter, plattform for diskusjon av europapolitiske/internasjonale tema og faglig oppdatering. Østlandssamarbeidets sekretariat har ansvar for å holde mailing-listen oppdater og fore vertskapet med en mest mulig korrekt liste i god tid før møtene. c) EU-program for territorielt samarbeid - Interreg Innenfor EU/EØS er det flere program som norske partnere kan delta i. Regionalpolitikk er ikke en del av EØS-avtalen, men gjennom samarbeid med våre naboland er Norge invitert inn i EUs territorielle samarbeid Interreg. Program-deltakelsen har gitt muligheter for finansiering av mange samarbeidsprosjekt innenfor regional utvikling. Samtidig har dette bidratt til nettverksbygging og utvikling av samarbeidsarenaer og møtesteder der mennesker fra forskjellige land og i ulike funksjoner har kunnet arbeide sammen om felles utfordringer. De grenseregionale programmene (Interreg A) ivaretas av fylkeskommunene i et samarbeid innenfor programgeografien. Østlandssamarbeidet ivaretar norske regionale interesser i forhold til de transnasjonale og interregionale programmene (Interreg B og C) i samarbeid med KMD og andre landsdeler. Norge deltar også i byutviklingsprogrammet Urbact som en del av det interregionale samarbeidet. www.interreg.no Fylkeskommunene på Østlandet har siden 1996 deltatt i flere ulike Interregprosjekt, noen av dem i et samarbeid med partnere i Østersjøregionen, andre innenfor Nordsjøregionen og med regioner i hele Europa gjennom Interreg Europe. Østlandssamarbeidet har hovedansvar for Østersjøprogrammet og deltar også i Nordsjøprogrammet (i overvåkings- og styringskomiteene). Interreg programmene for 2014 2020 (Interreg V) er kommet godt i gang og drøftingene knyttet til ny periode etter 2020 er i startgropa. d) EØS-finansieringsordningene I forbindelse med EØS-avtalen er det for perioden 2014-2021 avsatt betydelige beløp (2,8 milliarder Euro) som hovedsakelig skal brukes til prosjekt i de nyeste EU-landene + i Hellas, Spania og Portugal (totalt 15 mottakerland). Finansieringsordningene omfatter en EØS-ordning (Norge, Island og Liechtenstein) og en norsk bilateral ordning. EØS-finansieringsordningene er mottakerstyrt og prioritering av fokusområder skjer i det enkelte mottakerland. Norske regioner, kommuner og andre aktører har muligheter til å delta i arbeidet gjennom å tilby sin kompetanse og å bidra til ideutvikling og erfaringsoverføring i nært samarbeid med regioner og aktører i de respektive EU-landene. Bilateralt samarbeid med giverlandene er styrket innenfor ordningene og utgjør nå en viktig faktor. For fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet har det vært fokusert mye på prosjekt rettet mot Estland, Latvia, Litauen og Polen. http://eeagrants.org/ e) Samarbeidspartnere på Østlandet Østlandssamarbeidet har siden 1. januar 2017 vært samlokalisert med ORE og OR i Akershus fylkeskommune, Galleriet, Oslo. Formålet er å stimulere synergier og unngå overlapp i arbeidet til de tre organisasjonene. Osloregionens Europakontor (ORE) ORE er en forening der alle de åtte fylkeskommunene på Østlandet er medlemmer. I tillegg er 12 kommuner og to høyskoler medlemmer. Osloregionens Europakontor skal bidra til å styrke medlemmenes deltakelse, kompetanse og synlighet i europeiske prosesser. Gjennom kompetanseheving, prosjektutvikling og profilering skal foreningen sørge for økt deltakelse i EU/ EØS-programmer, gode partnerskap og muligheter for 18
å lære av andre. Kontoret har lokalisering både i Brussel og i Oslo. I forbindelse med Østlandssamarbeidets formannskap i BSSSC innehar ORE rollen som Brussel-antenne for politiske nettverket i 2017-2018. http://osloregion.org/ Samarbeidsalliansen Osloregionen (OR) Osloregionen er en frivillig sammenslutning av 78 kommuner og 5 fylkeskommuner på Østlandet. Sammenslutningens formål er å initiere, utvikle og støtte samarbeidstiltak som styrker Osloregionens posisjon som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Samarbeidet i regionen skal særlig rettes inn mot utforming av strategier og igangsetting av samarbeidsprosesser på områder hvor samordning av deltakernes innsats vil være viktig. Dette innebærer at Osloregionen primært har en strategisk rolle. Alliansen forestår ulike utredningsarbeid, arbeid med å styrke samarbeidet innenfor regionen på ulike områder og er en møteplass/arena for regionens fylkeskommuner og kommuner. http://www.osloregionen.no/ 19
VEDLEGG 2 DELTAKELSE I EUROPEISKE ORGANISASJONER OG NETTVERK PR. VÅREN 2017 FORDELING (pr. 09.06.17) AKERSHUS BUSKERUD HEDMARK OPPLAND OSLO TELEMARK VESTFOLD ØSTFOLD Østlands- ORGANISASJON/ samarb. AKTIVITET BSSSC - medlemmer BSSSC styret (formann) (vara) (støtte) BSSSC nettverk ungdom (støtte) BSSSC rapportør for transport BSSSC - arbeidsgruppe for cohesion policy AER medlemmer AER - executive (vara) Board AER byrået (vara) (vara) (støtte) AER- komite 1 AER komite 2 AER komite 3 AERs ungdomsnettverk (YRN) AER-YRN - styret AER - komite for sommerakademiet CPMR medlemmer CPMR byrået (støtte) (leder) (leder) (første visepresident) CPMR - arbeidsgruppe for transport NSC medlemmer NSC styret NSC temagruppe for energi og klima (visepresident) NSC- temagruppe smarte regioner NSC temagruppe for transport NSC temagruppe for marine ressurser 20
ORGANISASJON/ AKTIVITET Schleswig-Holstein samarbeidet AKERSHUS BUSKERUD HEDMARK OPPLAND OSLO TELEMARK VESTFOLD ØSTFOLD Østlandssamarb. STRING - political forum (vara) Eurocities-medlem Euromontana - medlemmer Euromontant - styre Europapolitisk (vara) (vara) (støtte) forum METRE Hyer AEBR ARC ADM. organ/ grupper SC Interreg (vara) Nordsjøen MC Interreg (vara) Østersjøen Koordineringsgruppe for naboskapssamarb. i AKTIVITET Østersjøstrategien Koordineringsgr. for Tysklandsstrategien Nasjonal gruppe for Interreg B og C Kontaktgruppa for (vara) EPF Nasjonalt fylkesnettverk for internasjonale rådgivere Andre norske fylkeskommuners deltakelse: BSSSC Agder-fylkene har styremedlem nr. 2 fra Norge. Alle norske fylkeskommuner er en del av BSSSC plattformen. AER Nordland NSC og CPMR Aust Agder, Vest Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag Eurocities - Bergen. I tillegg er Stavanger assosiert medlem Euromontana - Sogn og Fjordane Baltic Sea Commission (BSC) under CPMR - Nordland er eneste medlem fra Norge 21
22
23
Postboks 1200 Sentrum, N-0107 OSLO, Tel. + 47 22 05 50 80 E-post: ostlandssamarbeidet@afk.no www.ostsam.no AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Postboks 1200 Sentrum N-0107 OSLO Tel. +47 22 05 50 00 post@afk.no www.akershus.no OPPLAND FYLKESKOMMUNE Postboks 988 N-2626 LILLEHAMMER Tel. +47 61 28 90 00 postmottak@oppland.org www.oppland.no BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postboks 3563 N-3007 DRAMMEN Tel. +47 32 80 85 00 postmottak@bfk.no www.bfk.no VESTFOLD FYLKESKOMMUNE Postboks 2163 N-3103 TØNSBERG Tel. +47 33 34 40 00 firmapost@vfk.no www.vfk.no HEDMARK FYLKESKOMMUNE Postboks 4404 Bedriftssenteret N-2325 HAMAR Tel. +47 62 54 40 00 postmottak@hedmark.org www.hedmark.org TELEMARK FYLKESKOMMUNE Postboks 2844 N-3702 SKIEN Tel. +47 35 91 70 00 post@t-fk.no www.telemark.no OSLO KOMMUNE Rådhuset N-0037 OSLO Tel. +47 21 80 21 80 postmottak@oslo.kommune.no www.oslo.kommune.no ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE Postboks 220 N-1702 SARPSBORG Tel. +47 69 11 70 00 postmottak@ostfold.no www.ostfold-f.kommune.no