Sakskart til møte i. Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Møtested Akerhus fylkeskommune, møterom 275 Møtedato Tid 12: Sak nr 1 13/13 Referatsak nr 1/13 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 1/13 Rådmannsutvalgets møte 21. september godkjenning av protokoll 2/13 Østlandssamarbeidets årsrapport for /13 InterCity-utbyggingen - om påvirkningsarbeidet 4/13 Refusjon for skoleskyss - anmodning til KS om engasjement for justering av regelverk 5/13 Revisjon av Østlandssamarbeidets internasjonale strategi 6/13 AER - valg av medlem og varamedlemmer til byrået 7/13 Samarbeidet med Schleswig-Holstein - oppfølging etter kommisjonsmøtet /13 Samarbeidet med delstaten Schleswig-Holstein - markering av Kielfreden i januar /13 TransBaltic - oppfølging etter avsluttet Interreg-prosjekt 10/13 Innspill i høring om endringer i læreplan for samfunnsfag 11/13 Sammenheng mellom IKT og læringsutbytte i videregående opplæring - orientering om forskningsprosjekt 12/13 Todelingen i norsk økonomi og norsk næringsliv - oppfølging av orientering til kontaktutvalget 13/13 Fullmakter til rådmannsutvalget Referatsak 1/13 Observatør fra Østlandssamarbeidet i STRING-samarbeidet

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 1/13 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Rådmannsutvalgets møte 21. september godkjenning av protokoll Innstilling Protokoll fra rådmannsutvalgets møte 21. september 2012 godkjennes uten merknader. Saksredegjørelse Protokoll fra rådmannsutvalgets møte 21. september 2012 er tidligere utsendt. Det er ikke innkommet merknader til protokollen. Oslo, 31. januar 2013 Inge Brørs sekretariatsleder Saksbehandler: Inge Brørs 3

4

5 5

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 2/13 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Østlandssamarbeidets årsrapport for 2012 Innstilling Vedlagte forslag til årsrapport vedtas som årsrapport 2012 for Østlandssamarbeidet. Årsrapporten sendes fylkeskommunene med henstilling om at den legges fram til orientering for aktuelle politiske utvalg. Saksredegjørelse Forslag til årsrapport for 2012 følger saken som separat vedlegg. Rapporten er bygget opp etter samme mal som brukt de siste årene. Endelige regnskapstall og revisjonsuttalelse til regnskapet forutsettes å foreligge til kontaktutvalgets behandling 8. mars.

7 Oslo, 31. januar 2013 Inge Brørs sekretariatsleder Saksbehandlere: Unn Ribe, Ann Irene Sæternes, Inge Brørs Separat vedlegg: Utkast til årsrapport for 2012 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 3/13 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg InterCity-utbyggingen videre arbeid med kommunikasjonsstrategien Innstilling Saken legges fram for kontaktutvalget for synspunkter på videre påvirkningsaktiviteter. 7

8 Saksredegjørelse Mange aktiviteter i 2012 Kontaktutvalget vedtok i møte 9. mars at det skulle satses på felles påvirkningsarbeid for å medvirke til at InterCity (IC)-triangelet blir fullt utbygget innen Betydningen og nødvendigheten av en full IC-utbygging innen 2023 ble påpekt i høringsuttalelsene til Nasjonal transportplan både felles gjennom Østlandssamarbeidet og i uttalelsene fra den enkelte fylkeskommune. I forslag til årsrapport for 2012 er det gitt en kortfattet omtale av de mest sentrale aktivitetene initiert av Østlandssamarbeidet i Det politiske påvirkningsarbeidet har vært ført og føres fortsatt gjennom mange ulike kanaler både internt i partiene, gjennom utspill fra fylkeskommunene og deres samarbeidspartnere og gjennom felles utspill. Totalt var det nesten medieutspill om IC-triangelet andre halvår Påvirkningsarbeid i 2013 Også i 2013 har det vært tilrettelagt for mediefokus om IC-triangelet og behovet for full utbygging innen Hovedfokus omkring årsskiftet har likevel vært mot politiske kontakter til Regjeringen og sentrale medlemmer av regjeringspartiene. De fleste antar at Regjeringen nå er i ferd med å sluttføre diskusjonene om innholdet i NTP Samferdselsdepartementet offentliggjorde 28. januar en rapport fra Dovre Group og Transportøkonomisk institutt, som på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet har gjennomført kvalitetssikring av Jernbaneverkets konseptvalgutredning for InterCity-triangelet. Rapportens hovedkonklusjon er at en Intercityutbygging er lønnsom innenfor Tønsberg, Hamar og Fredrikstad, men svært ulønnsom i «det ytre triangelet». Mange har reagert strek på rapporten, som bygger på forutsetninger og analyser som er svært diskutable, og hvor det ikke er samsvar mellom beregninger og konklusjoner. Den viser for snevre lønnsomhetsberegninger og tar ikke hensyn til behovene for regional utvikling eller for at vi må få mer godstransport over på bane. Rapporten ble bl.a. imøtegått gjennom uttalelser fra fylkeskommuner hver for seg, gjennom felles uttalelse til sentrale medlemmer i regjeringen og gjennom felles kronikk i VG. Forberedelse av planprosessen oppfølging av plankonferansen i november 2012 Jernbaneverket fikk ved årsskiftet 2012/2013 etablert sin organisasjon for det såkalte Gjennomføringsprosjektet, forberedelse av planarbeidet etter Stortingets vedtak i juni Jernbaneverket har besluttet å starte samarbeidet med kommunene og fylkeskommunene gjennom en mindre administrativ arbeidsgruppe, som hadde sitt første møte 24. januar. Medlemmer i denne arbeidsgruppen i tillegg til representanter fra Jernbaneverket: - Ellen Agnes Huse, Stange kommune - Kari Ottestad, Østfold fylkeskommune

9 - Siv Tørudbakken, Vestfold fylkeskommune - Tore Rolf Lund, Horten kommune - Gunnar Kleven, Fylkesmannen i Vestfold Jernbaneverket vurderer å invitere til et bredere møte på administrativt nivå, i tillegg til den etablerte arbeidsgruppa. Samarbeidsgruppa, som ble etablert 9. november, er invitert til møte 4. mars. Medlemmer i denne gruppa er: Vestfoldbanen: Fylkesordfører i Vestfold Per-Eivind Johansen Ordfører i Larvik Rune Høiseth Østfoldbanen: Fylkesordfører i Østfold Ole Haabeth Ordfører i Halden Thor Edquist Dovrebanen: Fylkesvaraordfører i Oppland Ivar Odnes Ordfører i Hamar Morten Aspeli Navet: Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Byråd for miljø og samferdsel i Oslo Ola Elvestuen En fylkesmann: Fylkesmann i Hedmark Sylvia Brustad Jernbaneverket: Jernbanedirektør Elisabeth Enger (leder) Plan- og utviklingsdirektør Anita Skauge Koordinator gjennomføringsplan IC Anne Siri Haugen Videre arbeid med kommunikasjonsstrategien I samråd med den politiske styringsgruppa for kommunikasjonsstrategien, oppnevnt av kontaktutvalget i møte 8. juni 2012, har det meste av de ressurser som er bevilget til engasjement innen kommunikasjonsstrategien blitt disponert for påvirkningsarbeid høsten 2012 og fram til dags dato. Det har vært antatt at tilrådingen fra Regjeringen i stor grad vil avgjøre Stortingets behandling av meldingen om NTP Etterfølgende faser for påvirkning vil være i valgkampen og når et nytt Storting blir etablert høsten I møte i fagpolitisk utvalg for samferdsel 1. februar 2013 ble det fra noen av medlemmene etterlyst et handlingsprogram for påvirkningsaktiviteter framover, inkludert synspunkter fra kontaktutvalget på hva det er ønskelig at medlemmene i fagpolitisk utvalg bidrar med. Stortingsmeldingen og oppfølgingen av denne De fleste antar at regjeringen nå er i ferd med å konkludere, eller allerede har konkludert, hovedpunktene i stortingsmeldingen om NTP Det forventes at meldingen blir framlagt omkring påske. I følge lederen for Stortingets transport- og kommunikasjonskomite, skal meldingen behandles i Stortinget 18. juni

10 Fra administrasjonene i en av fylkeskommunene er det kommet ønske om å forberede en felles respons til stortingsmeldingen når den kommer. Hvis dette er et tiltak kontaktutvalget mener det bør arbeides med, foreslås det å lage utkast til et felles budskap i forkant av meldingen, basert på 2-3 ulike scenarier for anbefaling. Fylkeskommunene vil da forhåpentligvis kunne inkludere slike felles synspunkter i sine uttalelser når meldingen blir offentliggjort. Hvis transport- og kommunikasjonskomiten følger samme opplegg som ved de foregående rulleringer av NTP, vil fylkeskommunene bli invitert til dialog med komiteen, enten enkeltvis med ½ time til presentasjon og diskusjon av synspunkter, eller flere fylkeskommuner sammen, med tilsvarende utvidelse av møtetiden. Om ønskelig kan det lages noe felles presentasjonsmateriale, som supplement til det fylkeskommunene selv lager. Landsmøtene 2013 Kontaktutvalget oppnevnte i sitt møte 8. juni 2012 også personer med ansvar for kontakt innen sine respektive partier. Det vil være viktig at disse er fortsetter sine aktiviteter inn mot landsmøtene, som arrangeres som følger: mars Sosialistisk Venstreparti, på Lillestrøm april Senterpartiet, i Loen april Venstre, på Fornebu april Arbeiderpartiet, i Oslo april Kristelig Folkeparti, i Trondheim mai Høyre, på Gardermoen mai Fremskrittspartiet, på Gardermoen Valgkampen 2013 Det har så langt vært bred enighet på tvers av fylkes- og partigrenser om behovet for å stå sammen om påvirkning for utbygging av hele InterCity-triangelet. Stortingets behandling av meldingen 18. juni vil legge grunnlag for hvor stort fokus det kan forventes at saken får i valgkampen. Det er ønskelig med synspunkter fra kontaktutvalget på hva som er ønskelig av innspill i denne fasen. Hva kan/bør Østlandssamarbeidet gjøre for å holde saken på dagsordenen? Er det eventuelt samarbeidspartnere som vil være i en bedre posisjon til å skape oppmerksomhet om saken på dette tidspunkt? Oslo, 5. februar 2013 Inge Brørs sekretariatsleder

11 Saksbehandler: Inge Brørs Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Refusjon for skoleskyss - anmodning til KS om engasjement for justering av regelverk Innstilling Østlandssamarbeidet ber KS ta opp problematikken omkring kostnadsfordelingen for skoleskyss i grunnskolen, slik at det blir bedre samsvar mellom ansvar for bestilling av skoleskyss og ansvar for kostnadene bestillingen medfører. KS bes også om å se på mulige uheldige utslag av elevenes rettigheter til skoleskyss i videregående opplæring. Saksredegjørelse Bakgrunn for saken Forslag om at Østlandssamarbeidet bør rette en henvendelse til KS omkring refusjonsordningen for skoleskyss ble tatt opp av Reidun Gravdahl, Oppland fylkeskommune, i møte 5. oktober 2012 i fagpolitisk utvalg for samferdsel, under behandlingen av sak 21/12 Langsiktig og forutsigbar finansiering av kollektivtrafikken. Ved behandlingen av sak 06/13, i møte i fagpolitisk utvalg for samferdsel 1. februar 2013, fattet utvalget følgende vedtak: 11

12 Fagpolitisk utvalg for samferdsel anbefaler kontaktutvalget å rette en anmodning til KS om å ta opp problematikken omkring kostnadsfordelingen for skoleskyss i grunnskolen, slik at det blir bedre samsvar mellom ansvar for bestilling av skoleskyss og ansvar for kostnadene bestillingen medfører. KS bes også om å se på mulige uheldige utslag av elevenes rettigheter til skoleskyss i videregående opplæring. Andre ledd i vedtak ble tatt inn etter oppfordring fra utvalgets leder, Trond Johansen fra Buskerud fylkeskommune, som refererte til tilfelle der kostnadene for drosjeskyss til en enkeltelev har passert en million kroner. Kostnadene til skoleskyss varierer sterkt fra fylke til fylke I noen fylker betaler det offentlige prosent av kostnadene ved kollektivtrafikken. I tabellen nedenfor er vist billettinntekter i prosent av totale kostnader for busstransport for noen fylker i 2010 (sammenstilling gjort av en arbeidsgruppe i Østlandssamarbeidet i 2012, basert på opplysninger fra Urbanet Analyse/SSB og fylkeskommuner). Fylker Billettinntekter i % av totale kostnader Fylker Billettinntekter i % av totale kostnader Oslo og Akershus 57 Telemark 28 Østfold 22 Vest-Agder 41 Hedmark 15 Sogn og Fjordane 20 Oppland 16* Nord-Trøndelag 8 Buskerud 45 Sør-Trøndelag 53 Vestfold 34 Troms 33 * Ekskl. inntekter fra skoleskyss TØI-rapport 1017/2009 Kollektivtransport i Oppland Ovennevnte TØI-rapport belyser situasjonen i et fylke hvor fylkeskommunen betaler det meste av kostnadene ved kollektivtransporten, og hvor skoleskyssen er en stor kostnadspost. I Oppland er trafikantbetalingen lav, under 25 prosent i rutetrafikken og under 10 prosent i annen betalt transport. Annen offentlig betalt transport utgjør en økende andel av de totale kjøpene. Kostnadsdrivende beslutninger treffes ofte av andre enn fylkeskommunen. Kommunene kan organisere skoledagene slik at det påvirker kostnadene i betydelig grad. Fylkeskommunene er forpliktet til å organisere og tilrettelegge skoleskyssen i samarbeid med kommunene. Skyssen skal gjennomføres i samsvar med Opplæringsloven ( 7-1) og tilhørende forskrifter. Når fylkeskommunene oppfyller skyssrettighetene for grunnskoleelever, må kommunene dekke de delene av fylkeskommunens utgifter som svarer til vanlig persontakst. Kommunene betaler busstakst uavhengig av om det benyttes drosje eller buss for å imøtekomme

13 transportbehovene. Kommunene bestemmer skolestrukturen og skoletidene, og kan gjennomføre endringer selv om det vil gi fylkeskommunen økte kostnader til skoleskyss. I TØI-rapporten heter det at det i de senere årene er registrert en betydelig økning av kostnadene for skoleskyss i Oppland. Ut over de generelle faktorene som påvirker kostnadene ved buss- og drosjetransport, nevnes bl.a: - Utvidet skoleplikt med skolestart for 6-åringer. Over 50 prosent av førsteklassingene i Oppland har rett til skoleskyss. - Delt daglig omsorg. Det er en økning av skyss til begge foreldrene hvor det er delt daglig omsorg. - Utvidet skyssansvar, som følge av at regelverket for grunnskolen utvikler seg i retning av større fleksibilitet og flere undervisningstimer. - Endringer i skoledagens lengde og organisering. Kommunene bestemmer selv hvordan skoledagen skal organiseres, noe som har gitt forskjeller mellom kommuner, men også forskjeller fra skole til skole i samme kommune. - Alternative arbeidstidsordninger for lærere. Staten har gitt kommunene og skolene muligheter til å drive forsøk med alternative arbeidstidsordninger. - Sterk økning i bruk av drosjer i skoleskyssen gir økte kostnader for fylkeskommunen, men ikke nødvendigvis for kommunene. - Trafikkfarlig skolevei. Det oppstår trafikkfarlige situasjoner ved skolene rundt skolestart da det er mye blandingstrafikk, og dette kan bidra til at flere barn får rett på skyss. I TØI-rapporten tas det til orde for at det bør legges opp til en finansieringsmodell der kommunene har det fulle kostnadsansvaret for de transportoppgavene de bestiller. Fullt kommunalt kostnadsansvar for skyss i grunnskolen bør i henhold til rapporten innføres gjennom nasjonal forskrift, eventuelt kan det inngås samarbeidsavtale mellom fylkeskommunene og primærkommunene for å oppnå det samme. Oslo, 5. februar 2013 Inge Brørs sekretariatsleder Saksbehandler: Inge Brørs 13

14 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 5/13 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Revisjon av Østlandssamarbeidets internasjonale strategi Innstilling Saken legges fram for kontaktutvalget til orientering og for synspunkter. Endelig utkast til strategi vil bli lagt fram for godkjenning i junimøtet. Saksredegjørelse Bakgrunn I henhold til Østlandssamarbeidets handlingsprogram for 2012/2013 (vedtatt i kontaktutvalget 8. juni 2012) igangsatte internasjonalt fagpolitisk utvalg en rullering av Østlandssamarbeidets internasjonale strategi i sitt møte 7. september 2012 (jfr. sak 20/12). En politisk arbeidsgruppe ble nedsatt for å lede arbeidet. Gruppa har følgende medlemmer: Ivar Odnes (Oppland) leder Lars Salvesen (Akershus) Karen Anne Kjendlie (Vestfold) med Hans Hilding Hønsvall som vara Roger Ryberg (Buskerud) Frederikke Stensrød (Østfold) I tillegg har medlemmer i internasjonal adm. gruppe fra de samme fylkeskommunene deltatt i arbeidsmøtene. Østlandssamarbeidets sekretariat koordinerer arbeidet og har ført dokumentet og underlag i pennen.

15 Gruppa har gjennomført to møter. Det er utarbeidet grunnlagsdokument for rulleringen og tidligere strategidokument er grundig gjennomgått - og oppstramming, presiseringer og justeringer er foreslått. Arbeidsgruppas forslag til revidert strategidokumentet for perioden ble drøftet i internasjonalt fagpolitisk utvalg sitt møte Dokumentet er parallelt sendt ut på høring i de åtte fylkeskommunene med frist for tilbakemelding innen 19. februar Neste møte i den politiske arbeidsgruppa er satt til 15. mars, og internasjonalt fagpolitisk utvalg vil få et endelig forslag til drøfting og anbefaling i sitt møte 16. april I henhold til tidsplanen vil revidert strategi legges fram for endelig behandling i kontaktutvalget 7. juni Oppbygging av revidert strategidokument Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi for består av tre kapitler 1) innledning 2) grunnlag for det europapolitiske arbeidet 3) hovedkapitel med visjon, målsettinger, strategier og innsatsområder samt aktuelle tema for felles innsats. Det er lagt vekt på governance og regional medvirkning/påvirkning som grunnlag for strategien. Hoveddokumentet er på 7 sider. I tillegg kommer tre vedlegg med grunnlagsinformasjon/ utdypende informasjon til strategidokumentet. Forslag til visjon, målsetting og strategier Visjon og målsettinger er strammet opp og presisert i forhold til nåværende strategi. Følgende forslag ligger nå til grunn for dokumentet: De åtte fylkeskommunene ønsker i fellesskap å være aktive bidragsytere til; et solidarisk, bærekraftig og trygt Europa. Målsettinger Økt regional medvirkning og innflytelse i europapolitikken Økt deltakelse i utviklingsprogram og -prosjekter som er til nytte for regional utvikling på Østlandet Strategiene og innsatsområdene er oppdatert og samordnet (unngå overlapping). Strategiene er utviklet for å inkludere ungdomsmedvirkning og samarbeidet med Schleswig-Holstein på en bedre og mer helhetlig måte. Følgende strategier ligger nå til grunn i dokumentet for å oppfylle målsettingene: a) gjennom politikkovervåking og påvirkning innenfor viktige områder av betydning for fylkeskommunene 1) Aktiv deltakelse i europeiske regionale organisasjoner 2) Samarbeid med regioner i Europa og via nettverk og arenaer 3) Samarbeid politisk og administrativt med nasjonale myndigheter b) gjennom å trekke unge mennesker aktivt med i det europapolitiske arbeidet c) gjennom samarbeid, arbeidsdeling, informasjon og kompetanseutvikling d) gjennom informasjon, veiledning, koordinering og nettverkssamarbeid bidra til økt prosjektdeltakelse og bedre utnyttelse av finansieringsordninger 15

16 Innenfor hver av strategiene er det listet opp viktige innsatsområder for Østlandssamarbeidets arbeid. Innsatsområdene vil bli fulgt opp gjennom Østlandssamarbeidets årlige handlings-program og arbeidet vil bli løpende rapporter i internasjonalt fagpolitisk utvalg og i kontakt-utvalget, samt gjennom Østlandssamarbeidets årsmeldinger.

17 Tema for felles innsats Temaene for felles innsats foreslås videreført i neste periode. Teksten knyttet til hvert tema er oppdatert og bedre koblet til Østlandssamarbeidets arbeid. Følgende 6 tema er trukket fram som aktuelle for felles innsats: transport og infrastruktur maritim politikk utdanning, innovasjon og næringsutvikling energi, klima og miljø kultur ungdomsmedvirkning Oslo, 4. februar 2013 Inge Brørs sekretariatsleder Saksbehandler: Ann Irene Sæternes Vedlegg: Europapolitisk strategi Utkast pr

18

19 Vedlegg Europapolitisk strategi Utkast pr Østlandssamarbeidet er et landsdelssamarbeid mellom de åtte fylkeskommunene på Østlandet Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold 19

20

21 INNHOLD 1.0 Innledning 2.0 Grunnlag for det europapolitiske arbeidet 3.0 Visjon og målsettinger for det europapolitiske arbeidet 3.1 Strategier og innsatsområder 3.2 Aktuelle tema for felles innsats Vedlegg: 1. Grunnlag for det europapolitisk arbeidet gjennom Østlandssamarbeidet 2. Oversikt over relevante samarbeidsarenaer og program 3. Oversikt over andre europeiske organisasjoner der fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet er aktive 21

22 1. Innledning Østlandssamarbeidets internasjonale strategi skal være et verktøy for felles europapolitiske arbeid gjennom Østlandssamarbeidet og en plattform for å støtte opp under fylkeskommunenes internasjonale engasjement. Fylkeskommunene på Østlandet har hver for seg og felles gjennom Østlandssamarbeidet et engasjement over landegrensene. Fylkenes beliggenhet i Nord-Europa i skjæringspunktet mellom Nordsjøen og Østersjøen gjør at engasjementet særlig rettes mot land og regioner i nærområdene Norden, Nordsjøregionen og Østersjøregionen. Østlandssamarbeidet har hovedfokus på saker av politisk karakter og formålet er å: - Påvirke regionens utvikling gjennom å opptre i fellesskap overfor beslutningsorganer som har betydning for utviklingen i landsdelen - Oppnå bedre og mer effektive løsninger av egne oppgaver gjennom arbeidsdeling, samt felles prosjekt- og utviklingsarbeid. Gjennom europapolitisk samarbeidet ønsker vi å bidra til: Økt kontakt mellom land og folk for å spre kunnskap og mellomfolkelig forståelse og for overføring og tilførsel av kompetanse og gode eksempler Flere kanaler med adgang til viktige europeiske beslutningstakere Adgang til ulike europeiske program for utvikling og samarbeid, samt utforming og gjennomføring av konkrete samarbeidstiltak Konkret supplement til nasjonal politikk for å nå felles mål Bedre løsninger og resultater for regional utvikling på Østlandet Europapolitisk interessearbeid er ressurskrevende og det er ofte en utfordring for den enkelte fylkeskommune å avsette tilstrekkelig ressurser og kompetanse til arbeidet. Gjennom Østlandssamarbeidet kan fylkeskommunenes arbeid styrkes ved at man utveksler informasjon og kunnskaper, samkjører den kompetansen og de ressursene som er tilgjengelige, deler på oppgavene og utnytter de nettverk som finnes blant fylkeskommuner og kommuner. Ansvaret for oppfølging og implementering av Østlandssamarbeidets internasjonale strategi ligger til internasjonalt fagpolitisk utvalg - med aktiv støtte fra internasjonal administrativ gruppe og sekretariatet i Østlandssamarbeidet. Rollen som nasjonalt kontaktpunkt for Østersjøprogrammet (Interreg B) ivaretas av sekretariatet i Østlandssamarbeidet.

23 23

24 2. Grunnlag for det europapolitiske arbeidet Østlandssamarbeidets strategi for europapolitisk arbeid bygger på at en balansert og bærekraftig utvikling i våre nærområder er et viktig grunnlag for å trygge vår egen framtid, samtidig som et nært samarbeid med land og regioner i Nord-Europa bidrar med innspill og inspirasjon til regional utvikling på Østlandet. Et mangeårig internasjonalt engasjement har gitt fylkeskommunene på Østlandet gode erfaringer, både når det gjelder arbeidsformer, nyttige samarbeidsarenaer og valg av samarbeidstema. Norske fylkeskommunale representanter har oppnådd å få framtredende verv i flere av de europeiske organisasjonene, og har på den måten kunnet være med og prege arbeidet. Østlandssamarbeidet utgjør en arena for samråding, informasjon og idé utveksling både mellom fylkeskommunene og i forhold til KS og relevante departement, samtidig som fylkeskommunene gjennom Østlandssamarbeidet kan initiere og delta i konkrete felles europapolitiske aktiviteter. Østlandssamarbeidet er et instrument for felles opptreden og fordeling av arbeidsoppgaver mellom fylkeskommunene i forhold til ulike europeiske organisasjoner. Governance (nettverksstyring) er et sentralt tema i EU og i de ulike europeiske regionale organisasjonene, og regnes som en nøkkel til suksess med hensyn til europeisk integrasjon. Flernivåstyring (multilevel governance) legger til grunn at offentlige myndigheter på ulikt nivå (EU, nasjonalt, regionalt og lokalt) må samarbeide og at en må legge opp til en bredere involvering av ulike interessegrupper ved utarbeidelse og iverksetting av europeisk politikk. Det fokuseres på å bygge Europa i partnerskap, oppmuntre til deltakelse i den europeiske integrasjonsprosessen, bidra til å styrke effektiviteten og effekten av politikken samt på modeller for implementering av flernivåstyring. Økt horisontalt og vertkalt samarbeid er en viktig basis for Østlandssamarbeidets europapolitisk arbeid. I Norge er det etablert møteplasser for kontakt mellom forvaltningsnivåene, både innenfor politikk og administrasjon, bl.a. Europapolitisk forum. Den norske Regjeringen har som målsetting at berørte parter skal involveres i arbeidet med EU/EØS-saker på et tidlig tidspunkt, og de ser det som viktig å innhente kunnskap om hvordan bl.a. det lokale og regionale forvaltningsnivået blir berørt av nye initiativ fra EU. Fylkeskommunene har gjennom sin deltakelse i europeiske interesseorganisasjoner tilgang til viktige kanaler for å hente informasjon og påvirke EUs politikk. Gjennom felles utnytelse av disse lobby- og beslutningsarenaene kan Østlandssamarbeidet påvirke samt fremme regionale interesser. Østersjøsamarbeidet og Nordsjøsamarbeidet er viktige pilarer i det europapolitiske arbeidet i Østlandssamarbeidet. Grunnlagsdokument, prosesser mv. relatert til Europa 2020 strategien, EUs Østersjøstrategi, North Sea Region 2020 strategien og den Nordlige dimensjon utgjør forutsetninger for Østlandssamarbeidets europapolitiske arbeidet. De åtte fylkeskommunene på Østlandet sin felles samarbeidsavtale med delstaten Schleswig-Holstein er også et viktig grunnlag for det europapolitiske arbeidet i Østlandssamarbeidet. I Østlandssamarbeidets europapolitiske arbeid er det lagt vekt på å involvere unge mennesker. Ungdomsmedvirkning på alle samfunnsområder er viktig fordi unge mennesker påvirkes av

25 beslutninger tatt av myndigheter på europeisk, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. ØstsamUng nettverket er arena for læring, erfaringsutveksling, nettverksbygging og europeisk deltakelse. For nærmere utdyping av de interne, nasjonale og europeiske forutsetningene for Østlandssamarbeidets europapolitiske arbeid - se vedlegg 1. 25

26 3. Visjon og målsettinger for det europapolitiske arbeidet Europapolitisk arbeid er ett av tre samarbeidsområder innenfor rammen av Østlandssamarbeidet og de åtte fylkeskommunene ønsker i fellesskap å være aktive bidragsytere til; Et solidarisk, bærekraftig og trygt Europa. For å oppnå dette legges følgende målsettinger, strategier og innsatsområder til grunn for fylkeskommunenes europapolitiske arbeid gjennom Østlandssamarbeidet. Målsettinger Økt regional medvirkning og innflytelse i europapolitikken Økt deltakelse i utviklingsprogram og -prosjekter som er til nytte for regional utvikling på Østlandet 3.1 Strategier og innsatsområder a) gjennom politikkovervåking og påvirkning innenfor viktige områder av betydning for fylkeskommunene 1) Aktiv deltakelse i europeiske regionale organisasjoner For tiden samarbeides det i forhold til organisasjonene AER, BSSSC, NSC og CPMR innenfor rammen av Østlandssamarbeidet. Mer info om organisasjonen i vedlegg 2. Østlandssamarbeidet vil: Bidra aktivt til å fremme regionenes interesser overfor nasjonale myndigheter i de ulike landene og i EU-systemet dvs. styrke den regionale stemmen og nærhetsprinsippet. Gjøre norske interesser mer synlige i de europeiske organisasjonenes arbeid gjennom å samordne og styrke arbeidet i Østlandssamarbeidet. Delta og bidra aktivt i prosesser og arbeidsgrupper. Bidra til bedre gjennomslag gjennom felles opptreden og koordinering mellom de ulike organisasjonene samt bedre tilrettelegging for en aktiv politisk deltakelse. Gjennomføre løpende drøftinger av europapolitiske tema i Østlandssamarbeidet, bidra i aktuelle høringsprosesser/konsultasjoner og sikre god rapportering tilbake i fylkeskommunene. 2) Samarbeid med regioner i Europa og via nettverk og arenaer Fylkeskommunene har, enkeltvis eller flere sammen, samarbeid med regioner i Norden, Østersjøregionen og Nordsjøregionen. Fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet har en felles samarbeidsavtale med delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland.. Østlandssamarbeidet vil: Opprettholde nær kontakt med myndighetene i Schleswig-Holstein og utveksle synspunkt og innspill rundt viktige tema i Europa-politikken.

27 Benytte BSSSC, Nordsjøkommisjonen, AER og Interreg organiseringen for felles innsats og påvirkning samt for å finne virkemidler og partnerskap til felles prosjekt. 3) Samarbeid politisk og administrativt med nasjonale myndigheter Østlandssamarbeidet vil: Videreutvikle den gode kontakten og det nære samarbeidet med nasjonale myndigheter i europapolitikken Bruke Europapolitisk forum aktivt for dialog og påvirkning og invitere politisk ledelse i UD og KRD til jevnlige dialogmøter med Østlandssamarbeidet. Arbeide for mer samordning og helhetlig innsats der nasjonale, regionale og lokale myndigheter spiller på lag i europapolitikken. Følge opp intensjonene i St.meld 5 ( ) om sentrale prioriteringer og virkemidler i norsk europapolitikk. Trekke veksler på og bidra med innspill til departementenes europapolitisk arbeid, påvirke finansielle muligheter/virkemidler. Være en konsultativ organisasjon i EU/EØS-arbeidet. Delta i den interdepartementale gruppa for Tysklandsstrategien Bidra til sterkere fokus på de mange mulighetene og utfordringene som ligger i våre nærområder. Ta initiativ til reetablering av nettverksmøtene på administrativt nivå med nasjonale myndigheter og KS i Østersjøsamarbeidet ( Østersjøplattformen ). b) gjennom å trekke unge mennesker aktivt med i det europapolitiske arbeidet ØstsamUng er Østlandssamarbeidets ungdomsforum etablert i Østlandssamarbeidet vil: Invitere ungdom i fylkeskommunene inn i relevante fora og på beslutningsarenaer for det europalitiske arbeidet Samordne ungdomsdeltakelsen i forhold til BSSSCs og AERs ungdomsaktiviteter. Tilby en arena for diskusjon av internasjonale tema samt for forberedelse og etterarbeid i forhold til BSSSC og AERs ungdomsaktiviteter. Bidra til å videreutvikle arbeidet med ungdomsmedvirkning i fylkeskommunene gjennom erfaringsutveksling og dialog Bidra til økt kunnskap om EU/EØS blant barn og unge gjennom å sette dette på dagsorden i forhold til samfunnsfagundervisning i skolen c) gjennom samarbeid, arbeidsdeling, informasjon og kompetanseutvikling Østlandssamarbeidet skal være en arena for erfaringsutveksling og kompetanseutvikling i det europapolitiske arbeidet. Østlandssamarbeidet vil: Oppnå en mer effektiv ressursutnyttelse og større tyngde/gjennomslagskraft gjennom samordnende aktiviteter og innspill Tilrettelegge for og sikre informasjonsflyt og løpende oppdatering om sentrale europapolitiske tema og prosesser Videreutvikle organisasjonen som arena for diskusjon og samhandling i europapolitikken - øke kvaliteten på det europapolitiske arbeidet Legge til rette for bedre resultater og mer effektive løsninger for fylkeskommunenes europapolitiske engasjement gjennom koordinering, arbeidsdeling, informasjons- utveksling samt felles analyser og prosjekt- og utviklingsarbeid. 27

28 d) gjennom informasjon, veiledning, koordinering og nettverkssamarbeid bidra til økt prosjektdeltakelse og bedre utnyttelse av finansieringsordninger Østlandssamarbeidet vil: Videreføre sin medvirkning og innflytelse i Interreg B og C programmene i perioden Delta i programutviklingen samt i programmenes styringsstruktur og i aktuelle ad hoc grupper. Være nasjonalt kontaktpunkt for Østersjøprogrammet (Interreg V B). Arbeide for økte bevilgninger til Interreg programmene slik at norske aktører får de samme vilkår som aktører i EU-landene. Følge opp felles prosjekt innenfor rammen av Interreg B/C Bidra med informasjon om program og formidling av prosjektinitiativ/-ideer samt til erfaringsutveksling og spredning av resultater (beste praksis) Tilrettelegge for økt utnyttelse av midler knyttet til EØS-finansieringsordningene Bidra til gjennomføring av konkrete samarbeidsprosjekt i samsvar med anbefalinger fra de årlige kommisjonsmøtene med delstaten Schleswig-Holstein. 3.2 Aktuelle tema for felles innsats Etterfølgende tema er sentrale i europapolitisk sammenheng og ligger godt til rette for felles opptreden og innsats gjennom Østlandssamarbeidet. Temaene korresponderer i stor grad med områdene som fylkeskommunene allerede samarbeider om innenfor rammen av Østlandssamarbeidet (ØS). Transport og infrastruktur I alle deler av Europa er det stor interesse for utvikling av mer bærekraftige transportformer som jernbane, maritime kommunikasjon samt grønne korridorer, og disse områdene ligger godt til rette for samarbeid på tvers av grenser. Samferdsel og infrastruktur er et viktig tema i Østlandssamarbeidet og ØS vil bruke sin erfaring fra deltakelse i europeiske transportprosjekt (Interreg) og fortsatt delta i høringer på transportområdet overfor EU-systemet. Transport og tilgjengelighet vil stå sentralt fram mot 2020, og Trans European Transport Network (TEN-T), knutepunktutvikling, klima og transport, samarbeid med ulike korridorprosjekt samt flernivåstyring (multilevel governance) på transportområdet er tema Østlandssamarbeidet vil ha fokus på framover. Fagpolitisk utvalg for samferdsel inngår i arbeidet. Energi, klima og miljø Framtidig energiforsyning og forbruk har avgjørende betydning for samfunnsutviklinga og fokus på fornybare energikilder vil stå sentralt. Satsing for å redusere utslipp av farlige klimagasser, forebygge uheldige virkninger av klimaendringer og å ta vare på miljøet er tema der innsatsen må skje i et nært samarbeid over landegrensene. Både AER, BSSSC og NSC har klima og energi på dagsorden og Østlandssamarbeidet løftet fram ren energi og rent vann som hovedtema på BSSSCs årskonferanse i Utvikling i retning av et lavkarbonsamfunn vil være et prioritert tema fram mot 2020 og Østlandssamarbeidet har i den sammenheng et spesielt fokus på klima i forhold til

29 transport. Østlandssamarbeidet vil følge opp tema klima og energi innenfor samarbeidet med Schleswig-Holstein og i Nordsjø- og Østersjøsamarbeidet fram mot På miljøområdet er gjennomføring av EUs vanndirektiv og arbeidet i de to vannregionene, Glomma og Vest-Viken, viktig og et område der samarbeid, erfaringsutveksling og felles innsats vil kunne være aktuelt. Maritim politikk Østersjøen og Nordsjøen er viktige maritime regioner og tema som maritim sikkerhet, miljø og økosystemene, klima, maritime næringer, maritim utdanning og regional planlegging i kystsoner og til havs er vektlagt i Østlandssamarbeidets innspill til EUs maritime politikk. Å bedre det maritime miljøet i Østersjøen er den mest sentrale prioriteten i EUs Østersjø-strategi ( Save the Sea ) og miljøproblemene og forurensingen påvirker Østlandsfylkenes kyst og nære havområder. Temaet krever samarbeid over landegrenser og behov for felles innsats. Det maritime aspektet er også viktig i Nordsjøstrategien 2020 og berører områder som miljø, ressursforvaltning og næringsutvikling ( blue growth ). Maritim politikk vil fortsette å være et aktuelt samarbeidstema med Schleswig-Holstein og gjennom BSSSC, CPMR og Nordsjøkommisjonen vil Østlandssamarbeidet løpende overvåke og følge opp relevante temaområder innen maritim politikk. Kultur Kultur er en viktig grunnlagsfaktor i internasjonalt samarbeid og i bygging av mellommenneskelige relasjoner. Kultur har vært og er et hovedområde innenfor samarbeidet med Schleswig-Holstein - og vil være en viktig bærebjelke ifbm markeringen av Kielfreden i 2014 samt innenfor filmsamarbeid og kulturhistorisk samarbeid. Kultur er samtidig et viktig tema-område innenfor EØS-finansieringsordningene og inngår i fylkeskommunenes samarbeid med regioner i Europa. Østlandssamarbeidet vil fortsette å bruke kultur i sitt europapolitiske arbeid og koble kultur til andre relevante områder som næring, ungdomsmedvirkning og utdanning. Ad hoc kulturgruppa i Østlandssamarbeidet inngår i arbeidet. Utdanning, innovasjon og næringsutvikling Kompetanse, FoU (forskning og utvikling) og innsats rettet mot vekst og sysselsetting er med på å sikre en balansert sosial, økonomisk, miljømessig og politisk utvikling i Europa. Entreprenørskap i utdanningen, kobling av klynger og nettverk, gode utdanningstilbud, økt mobilitet er noen aktuelle tema ifht. Østlandssamarbeidets europapolitisk arbeid og fokusområder i AER og Nordsjøkommisjonen. Utdanning, kompetanse og verdiskaping er et samarbeidsområde i Østlandssamarbeidet og med basis i fylkeskommunenes erfaring og kompetanse kan ØS stimulere til aktiv deltakelse i AER og NSC samt legge til rette for i utviklingsarbeid og prosjekt i Europa. Innovasjon og FoU er et sentralt tema fram mot 2020 og det vil være viktig å bidra til at utdannings- og forskningsinstitusjoner og SMB kan ta del i det europeiske samarbeidet. ØS vil jobbe for at private aktører kan ta del i Interreg B og C programmenes arbeid. Ungdomsmedvirkning Ungdoms synspunkt, erfaringer og engasjement og i noen grad også framgangsmåter kan tilføre politiske prosesser og beslutninger noe positivt. Å trekke ungdom aktivt med i det europapolitiske arbeidet er en målsetting i fylkeskommunenes internasjonale strategier og i Østlandssamarbeidet. ØS vil videreføre ØstsamUng nettverket koblet opp til BSSSC og AER samt til samarbeidet med Schleswig-Holstein. Videregående skoler, ungdomsorganisasjoner og ungdommens fylkesting/fylkesråd/fylkeselevråd på Østlandet er naturlige samarbeids-partnere i dette arbeidet. 29

30 Relevante EU/EØS-program vil bli brukt for å realisere konkrete aktiviteter/utvekslinger. Koordineringsgruppa for ØstsamUng inngår i arbeidet.

31 Vedlegg 1 Grunnlag for det europapolitiske arbeidet Østlandssamarbeidets europapolitiske arbeid bygger på at en balansert og bærekraftig utvikling i våre nærområder er et viktig grunnlag for å trygge vår egen framtid, samtidig som et nært samarbeid med land i Europa gir nye muligheter for regional utvikling på Østlandet. I hele Europa er det utviklet en sterk interesse for regionenes rolle og oppgaver, og det er etablert europeiske organisasjoner som bygger på deltakelse fra regioner med folkevalgt styring. Norske fylkeskommunale representanter har oppnådd å få framtredende verv i flere av de europeiske organisasjonene, og har på den måten kunnet være med og prege arbeidet. Interne forutsetninger Fylkeskommunenes internasjonale strategier Et mangeårig internasjonalt engasjement har gitt kommuner og fylkeskommuner på Østlandet gode erfaringer, både når det gjelder arbeidsformer, nyttige samarbeidsarenaer og valg av samarbeidstema. Utviklingen i Nord-Europa er viktig for fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet og for Norge for øvrig. Fylkeskommunenes samarbeidsavtale med delstaten Schleswig-Holstein er et eksempel og en viktig del av det europapolitiske arbeidet rettet mot nærområdene Fylkeskommunene har utarbeidet egne internasjonale strategier og handlingsplaner som vektlegger det internasjonale arbeidets betydning; Som redskap for bedre oppnåelse av målene i regionalt handlingsprogram og regional planstrategi. Hente kunnskap og inspirasjon for å bidra til god utvikling i regionen og levere gode tjenester til befolkningen Profilere og fremme regionens interesser og gjøre regionen attraktiv for innbyggerne, næringslivet og besøkende. Ta del i internasjonale utfordringer og muligheter for å fremme et bærekraftig, åpent og utadvendt samfunn med høy kompetanse Ungdomsmedvirkning gjennom ØstsamUng I Østlandssamarbeidets europapolitiske arbeid er det lagt vekt på å involvere unge mennesker i arbeidet. Deltakelse i ungdomsarbeidet gjennom AER (Assembly of European Regions) og BSSSC har stått i fokus og ungdom fra fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet har bidratt aktivt på disse arenaene de siste årene. Nasjonale forutsetninger Økt samarbeid med nasjonale myndigheter Internasjonalt samarbeid, erfaringsutveksling og politikkutvikling gir verdifulle innspill til løsning på regionale utfordringer. Utenriksdepartementet (UD) har understreket at fylkeskommuner og kommuner spiller en stadig større rolle i utformingen og utøvelsen av norsk utenrikspolitikk. Regjeringens mål i St.meld. 5 ( ) er å føre en åpen europapolitikk, som inviterer til debatt og dialog. Regjeringen legger vekt på at utforming av norske synspunkter i størst mulig grad skal være basert på åpne og inkluderende prosesser. Det vil både kunne øke kvaliteten på norske posisjoner og bidra til økt politisk bevissthet om saker under utvikling i EU. Det er Regjeringens klare målsetting at berørte parter involveres i arbeidet med EU/EØS-saker på et tidlig tidspunkt, og de ser det som viktig å innhente kunnskap om hvordan privatpersoner, organisasjoner, næringsliv og 31

32 det lokale og regionale forvaltningsnivået blir berørt av nye initiativ fra EU. Sentrale virkemidler i gjennomføringen av europapolitikken er: Informasjon og kunnskap Åpenhet og involvering EU/EØS-kompetanse i forvaltningen opplæring, utnyttelse av kompetanse og nasjonale eksperter God samordning involvering av eksterne kunnskapsmiljøer og berørte parter Det er etablert møteplasser for kontakt mellom forvaltningsnivåene, både innenfor politikk og administrasjon, bl.a. Europapolitisk forum. Representanter for Østlandssamarbeidet har jevnlig kontakt med ulike departement og KS i forbindelse med det europapolitiske arbeidet. Fylkeskommunenes deltakelse i europeiske regionale organisasjoner har bidratt til å gi Norge ekstra kanaler inn til viktige europeiske beslutningstakere, og gjennom et mer målbevisst samarbeid med sentrale myndigheter kan disse kontaktene utnyttes bedre. Regjeringens Tysklandsstrategi er et viktig grunnlagsdokument for Norges bilaterale relasjon til Tyskland. Østlandssamarbeidet er med basis i Schleswig-Holstein samarbeidet invitert med i den interdepartementale koordineringsgruppa for strategien og bidrar med konkrete prosjekt og aktiviteter for å styrke relasjonen mellom Norge og Tyskland. En nærmere kontakt mellom nasjonale og regionale myndigheter i forbindelse med EØSordningene kan bidra til bedre effekt av innsatsen. Det er også behov for koordinering mellom myndighetsnivåene for å sikre gode vilkår innenfor Interreg-programmene Europeiske forutsetninger EØS-avtalen knytter norske fylkeskommuner og kommuner opp mot EU. Fylkeskommunene har gjennom sin deltakelse i europeiske interesseorganisasjoner tilgang til viktige kanaler for å hente informasjon og påvirke EUs politikk. På disse arenaene er norske medlemsregioner likestilte med regioner fra EUs medlemsland. Gjennom disse lobby- og beslutningsarenaene kan fylkeskommunene gi viktig støtte til norske interesser. Økt samarbeid i Østersjøregionen og Nordsjøregionen har fått ytterligere aktualitet de siste årene gjennom de makroregionale strategiene Østersjøstrategien og North Sea Region 2020 strategien. Østlandssamarbeidet har engasjert seg i strategiarbeidet i begge regionene. Europa 2020 strategien EUs strategi for smart, bærekraftig og inkluderende vekst Europa 2020 strategien - har fem ambisiøse og konkrete målsettinger innen områder som sysselsetting, forskning, klima- og energi, utdanning og fattigdomsreduksjon. EU 2020 strategien skal følges opp gjennom sju del strategier - såkalte flaggskipinitiativ. Innovasjonsunionen Ungdom på vei Næringspolitikk for en globalisert verden Digital dagsorden for Europa

33 Et ressurseffektiv Europa Dagsorden for nye ferdigheter og jobber Europeisk plattform mot fattigdom Strategien følges opp gjennom at medlemslandene setter nasjonale mål som tar hensyn til deres situasjon og utgangspunkt, og at landene etablerer nasjonale reformprogram. EU 2020 strategien er det viktigste grunnlagsdokumentet for de nye Interreg programmene og for EU/EØS sektorprogrammene for EUs Østersjøstrategi Østersjøregionen framstår i dag som et politisk, strategisk og økonomisk tyngdepunkt med stor betydning i europeisk og internasjonal sammenheng. Siden 1998 har Østlandssamarbeidet viet engasjementet i Østersjøregionen spesiell oppmerksomhet, bl.a. gjennom sin rolle i Interreg B Østersjøprogrammet og gjennom aktiv deltakelse i organisasjonen Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC). Østlandssamarbeidet hadde lederskap og sekretariat for BSSSC i perioden og arrangerte årskonferansen for organisasjonen i 2002 og EUs Østersjøstrategi er den første makroregionale strategien i Europa og den tar utgangspunkt i behovet for å styrke samarbeidet/øke koordineringen i Østersjøregionen (horisontalt, vertikalt og på tvers av landegrenser) for å møte de felles utfordringene og mulighetene som regionen står overfor. Strategien har fokus på følgende områder: Fokus på å forbedre miljøtilstanden i Østersjøen ( To save the sea ) Fokus på interne transportkorridorer og eksterne lenker ( To connect the region ) Økt velstand gjennom økonomisk og sosial utvikling ( To increase prosperity ) Strategien er handlingsrettet og inkluderer en handlingsplan med tiltak/prosjekt, finansiering og organisering av oppfølging. De nye Interreg programmene i Østersjøregionen vil sammen med andre EU-program/prosjekt i regionen bygge på Østersjøstrategien. Norge er knyttet til Østersjøsamarbeidet og strategien gjennom EØS-avtalen, den Nordlige dimensjon og gjennom deltakelse i ulike organisasjoner, nettverk og samarbeidsprosjekt i Østersjøregionen. EØSfinansieringsmekanismene går bl.a. til utvikling i fire av EU-landene rundt Østersjøen (Estland, Latvia, Litauen og Polen). North Sea Region 2020 strategien Nordsjøregionen har et potensial for å fungere som en vekstmotor og et foregangsområde for EU og i Europa for øvrig. Regionen har en felles kulturarv og historie, med lange tradisjoner for handel, turisme og menneskelig samhandling på tvers av Nordsjøen Strategien skal bidra til at Nordsjøregionen fortsatt skal være samt styrke seg som en konkurransedyktig, attraktivt og bærekraftig region i Europa - som på en mer effektiv måte håndterer felles utfordringer og muligheter. Strategien fokuserer på områder hvor offentlig tilrettelegging og aktiv innsats i fellesskap på makroregionalt nivå kan bidra til å fremme en positiv utvikling og produsere resultater som ellers ikke ville blitt oppnådd. Følgende tema står i fokus: Forvaltning av det maritime rom Tilgjengelighet og ren transport Håndtering av klimaendringer Attraktive og bærekraftige samfunn Fremme innovasjon, bærekraftig utvikling og fremragende presentasjoner (horisontal prioritet) 33

34 North Sea Region 2020 strategien vil være et viktig grunnlagsdokument for Interreg Nordsjøprogrammet for

35 Felles samarbeidsavtale med delstaten Schleswig-Holstein De åtte fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet har siden 1998 hatt en samarbeidsavtale med delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. Gjennom mange år er det lagt et godt grunnlag for nære relasjoner og et tillitsforhold er skapt mellom Schleswig-Holstein og fylkeskommunene på Østlandet. For tiden samarbeides det på følgende områder: Østersjø- og Nordsjøsamarbeid Maritim politikk Energi og klima Transport og kommunikasjon Kultur Ungdom Turismesamarbeid Potensialet for felles prosjekter - særlig innenfor rammen av EU/EØS-programmer og Interreg - bør kunne utnyttes bedre med utgangspunkt i det tillitsforholdet som er opparbeidet og de nettverk som finnes. Den Nordlige dimensjon en arena for samarbeid med Russland Nordlig dimensjon (ND) er et partnerskap mellom EU, Russland, Norge og Island og utgjør et felles rammeverk som fremmer dialog og konkret samarbeid, styrker stabilitet, velferd og økt økonomisk samarbeid, fremmer økonomisk integrasjon og konkurransekraft og en bærekraftig utvikling i Nord- Europa. ND har i dag fire tematiske partnerskap innen miljø, folkehelse, transport/logistikk og kultur. Gjennom BSSSC kan alle regionene rundt Østersjøen delta aktivt i helsepartnerskapet (NDPHS Northern Dimension Partnership in Public Health and Social Well-being). Governance økt regional medvirkning Governance legger til grunn at offentlige myndigheter på ulikt nivå (EU, nasjonalt, regionalt og lokalt) må samarbeide og at en må legge opp til en bredere involvering av ulike interessegrupper ved utarbeidelse og iverksetting av europeisk politikk. Dette vil kunne bidra til å øke fellesskapsfølelsen og ansvar for gjennomføring bygge tillit. Partnerskap og governance-konsepter er i rask utvikling innenfor offentlig planlegging, koordinering og styring. Det fokuseres på å bygge Europa i partnerskap, oppmuntre til deltakelse i den europeiske integrasjonsprosessen, bidra til å styrke effektiviteten og effekten av politikken samt på modeller for implementering av flernivåstyring. Flernivåstyring el. multilevel governance (MLG) legges inn som et viktig prinsipp i gjennomføringen av Europa 2020 strategien så vel som i Østersjøstrategien, North Sea 2020 strategien og i program og prosjekt. Økt horisontalt og vertkalt samarbeid er en viktig basis for Østlandssamarbeidets europapolitisk arbeid. 35

36 Oversikt over relevante samarbeidsarenaer og program Vedlegg 2 a) Viktige europeiske organisasjoner Gjennom medlemskap i europeiske regionale organisasjoner har norske fylkeskommunene bygd opp omfattende og viktige nettverk. Pr. dato samarbeides det innen Østlandssamarbeidet i forhold til organisasjonene AER, BSSSC, CPMR og NSC. AER (Assembly of European Regions) ble etablert i 1985 og er en politisk interesse- organisasjon og en europeisk arena for regionale myndigheter i hele Europa. Organisasjonen har ca. 250 medlems-regioner fra 33 land, samt 14 interregionale sammenslutninger (bl.a. BSSSC). Hovedsekretariatet ligger i Strasbourg/Frankrike. Organisasjonen legger vekt på å styrke regionenes politiske rolle i Europa, fremme regionalt demokrati på bakgrunn av mangfold og nærhet, og bidra til utvikling av internasjonalt grenseoverskridende samarbeid på mange områder. AER forvalter ulike program for opplæring og utvikling av samarbeid mellom regioner i Europa, og har nær kontakt med andre europeiske organisasjoner og med europeiske myndigheter og offentlige organer. AER har fokus på følgende tema gjennom tre tematiske komiteer: Regional økonomisk utvikling, energi, klima, bærekraftig turisme, miljø, distriktspolitikk - helse og sosial saker, demografi, ehelse, beredskapsplanlegging og forebyggende arbeid - og kultur og turisme, kulturarv, kulturell- og språklig diversitet som verdi i regional utvikling og europeisk utvikling, ungt entreprenørskap, utvekslingsordninger for ungdom, rammer for utdanning og opplæring, media og informasjonsteknologi. Rammebetingelser for regionene i Europa, likestilling og ungdomsmedvirkning er gjennomgående tema. CPMR (Conference of Peripheral Maritime Regions) er en Pan-Europeisk organisasjon med hovedsete i Renne i Frankrike og består av 150 medlemsregioner fra 28 land som til sammen representerer mer enn 190 mill innbyggere. Målet er å jobbe sammen for å sikre at EUs institusjoner og de nasjonale regjeringene tar hensyn til og lytter til regionenes interesser og synspunkt. Organisasjonen legger vekt på å utvikle de felles aktiva som medlemsregionene har ved sin maritime tilknytning, styrke de perifere regionenes interesser i forhold til sentrale deler av Europa og styrke regionenes innflytelse på europeiske utvikling. CPMR er en paraplyorganisasjon for seks geografiske kommisjoner som innen sitt geografiske område arbeider med konkrete partnerskap og prosjekt. Østlandsfylkene har særlig lagt vekt på arbeidet i Nordsjøkommisjonen. Nordsjøkommisjonen(North Sea Commission - NSC) er et politisk samarbeid mellom regionale myndigheter rundt Nordsjøen (8 land). NSC har 57 medlemsregioner og ble stiftet i 1989 for å fremme og utvikle partnerskap mellom regioner i Nordsjøområdet. NSC skal fremme konkret samarbeid og bidra til å ivareta Nordsjøregionens interesser overfor andre deler av Europa og EUs institusjoner. Norske representanter har vært meget aktive på mange felt, og ledet kommisjonen i perioden v/tidligere fylkesordfører i Telemark. NSC har fem faste temagrupper som utfører mye av arbeidet innen NSC. Disse gruppene jobber med saker som er relevante for

37 samferdsel, fiskeri, kultur og turisme, miljø samt næring, utdanning og forskning. BSSSC (Baltic Sea States Subregional Co-operation) er et regionalpolitisk samarbeids- nettverk for Østersjøområdet, med medlemsregioner i ti land. BSSSC skal fremme det regionale samarbeidet i tillegg til å ivareta områdets interesser overfor nasjonale regjeringer og europeiske organisasjoner. Fokus rettes mot maritim politikk, energi og klima, nordlig dimensjon, ungdomsmedvirkning, transport og infrastruktur. BSSSC legger stor vekt på å trekke russiske regioner nærmere med i Østersjøsamarbeidet og lobber aktivt for økt medvirkning fra lokalt og regionalt nivå i EUs Østersjøstrategi. Østlandssamarbeidet har vært aktivt i BSSSC siden opprettelsen, med representasjon i styret og med formannskap i perioden BSSSC har status som strategisk partner for den mellomstatlige sammenslutningen Østersjørådet (Council of the Baltic Sea States, CBSS) og samarbeider nært med organisasjonene for lokale- og regionale myndigheter i Østersjøen. b) Nasjonale nettverk/arenaer Østlandssamarbeidet har på politisk nivå løpende kontakt med Utenriksdepartementets politiske ledelse (statsråd og statssekretær) og utenriksminister el. statssekretær i ulike regjeringer deltar årlig på møter med kontaktutvalget. Også statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet har ved flere anledninger deltatt i møter med kontaktutvalgets medlemmer og/eller internasjonalt fagpolitisk utvalg. Europapolitisk forum er etablert som kontaktarena mellom UD og KRD (på statssekretær- nivå) og politikere fra lokalt- og regionalt nivå og Sametinget. Østlandssamarbeidet har to medlemmer i forumet på vegne av landsdelen. I tillegg har Oslo kommune ett medlem. Europapolitisk forum støttes av en kontaktgruppe på adm. nivå. Østlandssamarbeidet har ett medlem i denne gruppa, som bl.a. forbereder og følger opp møtene i Europapolitisk forum. Østlandssamarbeidet har løpende kontakt med Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) om Interreg programmene og er nasjonalt kontaktpunkt for Interreg B Østersjøprogrammet - på oppdrag fra KRD. Østlandssamarbeidet deltar i nasjonal referansegruppe for Interreg B og C programmene (adm. nivå). Tysklandstrategien Østlandssamarbeidet er invitert til å delta i den interdepartementale arbeidsgruppa på adm. nivå knyttet til Regjeringens Tysklandsstrategi. Gruppa møtes to ganger pr. år og arbeidet koordineres av UD. Under det norske formannskapet i Østersjørådet i 1999/2000 (CBSS) ble det etablert en Østersjøplattform på adm. nivå for informasjonsutveksling og koordinering av arbeidet rettet mot Østersjøen. Plattformen bestod av UD, KRD, Miljøverndepartementet (MD), Nærings- og handelsdepartementet (NHD), Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), Kommunenes Sentralforbund (KS) og Østlandssamarbeidet. I perioden høsten 2000 til 2006 koordinerte Østlandssamarbeidet møtene i Østersjøplattformen, som hadde en uformell karakter. I perioden var det ingen aktivitet i gruppa. Ifbm det andre norske formannskapet i CBSS 2010/2011 ble en ny interdepartemental gruppe opprettet og Østlandssamarbeidet invitert til å delta. 37

38 c) EU-program for territorielt samarbeid - Interreg Innenfor EU/EØS er det flere program som norske partnere kan delta i. Regionalpolitikk er ikke en del av EØS-avtalen, men gjennom samarbeid med våre naboland er Norge invitert inn i EUs Interreg program. Programdeltakelsen har gitt mulighet for finansiering av mange samarbeidsprosjekt innenfor regional utvikling. Samtidig har dette bidratt til nettverksbygging og utvikling av samarbeidsarenaer og møtesteder der mennesker fra forskjellige land og i ulike funksjoner har kunnet arbeide sammen om felles utfordringer. De grenseregionale Interreg programmene (Interreg A) er på norsk side ivaretatt av respektive fylkeskommuner, mens Østlandssamarbeidet ivaretar norske regionale interesser i forhold til de transnasjonale og interregionale programmene (Interreg B og C) i samarbeid med KRD og andre landsdelssammenslutninger. ØS har hovedansvar for Interreg Østersjøprogrammet og deltar aktivt i Interreg Nordsjøprogrammet (i overvåkings- og styringskomiteene). Interreg programmene for (Interreg IV) er nå snart gjennomført og nye program er under utvikling for perioden Østlandssamarbeidet deltar aktivt i programkomiteen for Østersjøprogrammet og bidrar ellers med innspill til Nordsjøprogrammet og Interreg C. Fylkeskommunene på Østlandet har siden 1996 deltatt i flere ulike Interreg-prosjekt, noen av dem i et samarbeid med partnere i Østersjøregionen, andre innenfor Nordsjøregionen og med regioner i hele Europa gjennom Interreg C. I har Norge også deltatt i byutviklings-programmet Urbact. Det grenseregionale programmet Interreg A ØKS (Øresund-Kattegat-Skagerrak) med delprogrammet Kattegat-Skagerrak (KASK) har åpnet for at alle fylkeskommunene innen ØS kan inngå i prosjekter i samarbeid med regioner i Danmark og Sverige (Hedmark og Oppland som 20% områder). d) EØS-finansieringsordningene I forbindelse med EØS-avtalen er det for perioden avsatt betydelige beløp som hovedsakelig skal brukes til prosjekt i de nyeste EU-landene. Finansieringsordningene omfatter en EFTA-ordning og en norsk bilateral ordning. Ordningene er mottakerstyrt og prioritering av fokusområder skjer i det enkelte mottakerland. Norske regioner, kommuner og andre aktører har muligheter til å delta i arbeidet gjennom å tilby sin kompetanse og å bidra til ideutvikling og erfaringsoverføring i nært samarbeid med samarbeidsregioner i de respektive EU-landene. For fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet har det til nå særlig vært fokusert på prosjekt rettet mot Estland, Latvia, Litauen og Polen.

39 Vedlegg 3 Oversikt over andre europeiske organisasjoner der fylkeskommuner i Østlandssamarbeidet er aktive Eurocities er nettverket av europeiske storbyer som arbeider for at EU-institusjoner og medlemsland i større grad skal inkorporere en storbydimensjon i sine politiske initiativ. Den overordnede målsetningen er å bedre livskvaliteten for alle borgere og organisasjonen legger vekt på nettverksarbeid, lobbying og kampanjer. Organisasjonen har vel 130 medlemmer og består av 6 tematiske fora innfor områdene miljø, kultur, sosial, transport og mobilitet, IKT, økonomisk utvikling samt arbeidsgrupper (sorterer under de ulike forumene for å gjøre spesielt arbeid). Oslo og Bergen er medlemmer fra norsk side. Euromontana er en tverrsektoriell organisasjon for samarbeid og utvikling i Europas fjellregioner. Målsettingen er å bidra til levende fjellregioner, en integrert og bærekraftig utvikling og høy livskvalitet for befolkningen i fjellbygdene. Nettverket ønsker en aktiv rolle i forhold til utvikling av en fjellpolitikk i EU. I tillegg legger de vekt på erfaringsutveksling og benchmarking. Buskerud, Telemark, Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane er medlem. BaltMet (Baltic Metropoles Network) er et forum for hovedstedene og de større byene rundt Østersjøen. Forumet ønsker å fremme Østersjøen som en innovativ og konkurransekraftig region i Europa gjennom å styrke byenes rolle, identitetsbygging og markedsføring av Østersjøregionen og erfaringsutveksling og benchmarking. Gjennom BaltMet koordinerer også byene innspill og synspunkt overfor politiske beslutningstakere på regionalt, nasjonalt og EU-nivå. Oslo er med i BaltMet nettverket. BDF (Baltic Development Forum) er en uavhengig nettverksorganisasjon med medlemmer fra større bedrifter, hovedstedene rundt Østersjøen, nasjonale aktører og organisasjoner. BDF fokuserer på å markedsføre Østersjøregionen som en integrert, framtidsrettet og internasjonalt attraktiv region i Europa. De legger til rette for og utvikler nye initiativ, partnerskap og internasjonal kontakt for å stimulere vekst, innovasjon og konkurransekraft i regionen samt markedsfører Østersjøen internasjonalt som et globalt centre of excelence. Oslo kommune er medlem i BDF. Det samme er BSSSC som organisasjon. AEBR (Association of European Border Regions)omfatter 90 medlemmer som representerer mer enn 200 samarbeidende grenseregioner over hele Europa. AEBR har som målsetting å belyse grenseregionenes spesielle utfordringer, muligheter og hindringer en nasjonsgrense betyr for grenseregional utvikling og presentere disse for nasjonale myndigheter. Arbeidet i AEBR er nært koblet opp til EUs territoriell samarbeid og Interreg programmene. Hedmark fylkeskommune er medlem i AEBR. METREX er et nettverk og en plattform for europeiske metropoler og metropole regioner. Formålet er å dele erfaringer, kunnskap og ekspertise på viktige områder av felles interesse samt samarbeide om felles tiltak for å fremme byene/by-regionenes rolle i samfunns-utviklingen. Metrex nettverket utgjør en partner for europeiske institusjoner, forskningsmiljø, offentlige organisasjoner og andre nettverk og har rundt 50 medlemmer. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er medlemmer i METREX. 39

40 ARC (Airport Region Conference) er et nettverk av regionale og lokale myndigheter i Europa som har en internasjonal flyplass i sitt område. ARC samler et bredt spekter av ekspertise i grensesnittet mellom lufttransport og lokal/regional politikk. Oslo lufthavn Gardermoen er på medlemslisten og Akershus fylkeskommune er medlem i ARC. CEMR (Council of European Municipalities and Regions)er en paraplyorganisasjon for nasjonale kommune- og regionforbund (KS er). Organisasjonen har 46 medlemmer fra 32 land og er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for en samlet europeisk kommunesektor. CEMR er politisk styrt og arbeider gjennom komiteer/arbeidsgrupper på ulike saksfelt, både politikkutvikling og nytt EU-regelverk. Organisasjonen er en viktig aktør/lobbyorganisasjon inn mot EU-kommisjonen og EU Parlamentet, og arbeider gjennom uttalelser og posisjons-papirer. KS er medlem på vegne av en samlet norsk kommunesektor.

41 ØSTLANDSSAMARBEIDET c/o Akershus fylkeskommune Postboks 1200, Sentrum 0107 OSLO 41