Hvordan øke effekten av luseskjørt?

Like dokumenter
SKJERMTEK: nytt FHF prosjekt på luseskjørt

Rapport. Erfaringsdelingsseminar med demoforsøk (901405) (Del av SKJERMTEK, FHF prosjekt ) Forfattere Zsolt Volent, Andreas Bekkevoll

Resultater fra tidligere luseskjørt-prosjekt

AKVA group Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift?

Oseanografi og strøm ved, og omkring lokaliteter og resultater fra tidligere relaterte modellforsøk

AKVA group Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift?

Permaskjørt Resultater og erfaringer fra bruk

Permanent skjørt for redusering av luspåslag på laks

Permaskjørt, hindrer påslag av lus.

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet

Rapport. Deformasjon av not og Permaskjørt og krefter på fortøyning. Modellforsøk i flumetank mars 2012

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Interaksjon mellom not og utspilingssystem

Aqualine AS. Nytt rømningssikkert konsept Midgard System. akvaarena Rica Hell Hotell 11.April 2013

TRYGG LEVERANDØR AV NOT-TEKNOLOGI OG PROFESJONELL SERVICE VÅR KOMPETANSE DIN TRYGGHET

Permanent skjørt for redusering av luspåslag på laks

TEKMAR: Kjenn din strøm, og reduser din risiko 1

Status ikke-medikamentelle metoder for kontroll med lakselus Fagseminar 6.okt VI og NMBU. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker og gruppeleder

Avlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim

Miljøseminar for aquakulturnæringa

Miljøvennlige og rømmingsforebyggende tiltak

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Langtidsvirkning av Permaskjørt på fiskeatferd

Rapport. Skjørt for skjerming mot lus i laksemerd. Resultater fra forprosjekt med workshop. Forfattere Andreas Myskja Lien Erik Høy

«Lakselus» En hunnlus kan lage - 15 par med slike eggstrenger, - flere hundre egg pr streng

Rapport. Modellforsøk med dukbasert avlusing. Beskrivelse av gjennomføringen av modellforsøk i Hirtshals Foreløpig rapport

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Rapport. Krefter og deformasjon av skjørt i FhSim. Beregning av krefter og deformasjon av skjørt med bruk av simuleringsverktøyet FhSim.

Begroing på oppdrettsnøter. Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

Lusetuben - status. Lars Helge Stien, Tim Dempster, Frode Oppedal. i samarbeid med

Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø

A Åpen Forfatter(e) SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Ballangen Sjøfarm AS Avslag på søknad om utviklingstillatelser

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

Rapport. Seminar: Luseskjørt og snorkelmerd

Modul nr Bærekraft i oppdrett

Begroing på oppdrettsnøter. Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim

Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Hvordan rømmer fisken - og hva gjøres for å hindre det

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

En beredskapssituasjon oppstår når en hendelse truer miljø og fiskehelse i tillegg til fiskevelferden på den enkelte lokalitet.

Totalstrategier og driftserfaringer ved bruk av tubenot sammen med andre tiltak Trondheim

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Ikke-medikamentelle metoder: Konflikt mellom teknologisk iver og biologisk tenkning? TEKMAR 7.desember 2016 Aoife Westgård Veterinær, Aqua Kompetanse

Modellforsøk Nye rømmingssikre merdkonsept FORFATTER(E) Heidi Moe, Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E)

PERMASKJØRT SKJERMING MOT LUS!

Preline Fishfarming System AS. Hva kan vi tilby til næringen? «Den blå åker»

Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve. 2011, Preline Fishfarming System AS

Rapport. Vurdering av årsak til skade på not ved lokaliteten Skorpo. Forfatter Heidi Moe Føre

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Rapport. Vurdering av årsak til skade på not i forbindelse med rømmingshendelse i Forfatter Heidi Moe Føre

Status/oversikt utvikling av ikke-medikamentelle metoder

BRUKERVEILEDNING TUBENOT

Status rensefiskbruk

1 Innledning. 2 Mål. 3 Innledende forsøk. 4 Forsøksoppsett

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg?

Midgard hvor sikker er rømningssikkert? Sjømatdagene 21 januar 2015

en unik og nødvendig konstruksjon

Workshop grønne konsesjoner Daglig leder Trude Olafsen

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

GIFAS MARINE AS - AVSLAG PÅ SØKNAD OM UTVIKLINGSTILLATELSE - SUBFISHCAGE

patentet oppheves i sin helhet.

Ulike meninger om skjørtedybde, men mitt inntrykk er at min. 10 meter er best (forutsetter dype nok nøter, som her på Vestlandet).

Gode ideer som dukker opp!

KRITISKE FAKTORER FØR, UNDER OG ETTER EN AVLUSINGSOPERASJON;

Aqualine AS Svar på søknad om utviklingstillatelser - Aqualine Subsea System

SAM Notat nr Seksjon for anvendt miljøforskning marin

Preline Fishfarming System AS

Orientering om havbruk og oppdrett i et skadeperspektiv, utvikling og teknologiske løsninger -fortsettelse

Teknologi og teknologibruk angår deg

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Strategi mot lus Erfaringer Måsøval

ALGEVERKSTED LOFOTEN Planlegging og prosjektering av anlegg for taredyrking

Konsekvens Helse / arbeidsmiljø. Konsekvens Ytre miljø. 1 Ubetydelig Ingen rømming Ikke fravær Ubetydelige miljøskader <25 dødfisk pr merd

Testing av stor merd under ekstreme forhold

Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising»

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?

N ORWAY ROYA L S A L M ON

Lusetelling i vann og på laks

Nye verktøy for online vurdering av fiskevelferd i laksemerder

HVA MØTER FREMTIDENS SETTEFISK I SJØEN?

Nytt kraftsenter for havbruksoperasjoner Tekmar Hans V. Bjelland,

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner

Sluttrapport. Modellforsøk med dukbasert avlusing. Beskrivelse av gjennomføringen og resultater fra modellforsøk i Hirtshals, juni 2014 for FHF

TEKNISK RAPPORT BEREGNINGER I FORHOLD TIL NS 9415 FORTØYNINGSBEREGNING FOR 2X4 NORDIC 24 X 24 M

Grønne konsesjoner på lokalitet Anevik 30156, Oksøy og Veggfjell i Sagfjorden i Nordland fylke. Cermaq Norway Nordland

BRUKERHÅNDBOK TUBENOT REVISJON 4.

Fleximerd AS - avslag på søknad om utviklingstillatelser

komposittmaterialer en

LUSESKJØRT FLUIDPERMEABELT BESKYTTSELSESNETT MOT PÅSLAG AV LAKSELUS OG BEGROING AV OPPDRETTSNØTER

Vurdering av behovet for konsekvensutredning

Transkript:

Nasjonal konferanse på forebygging og kontroll av lakselus 22 24 jan. 2018 Hvordan øke effekten av luseskjørt? Z. Volent*, A. M. Lien, A. Bekkevoll, L. M. Sunde og Kurt Hansen SINTEF Ocean, 7465 Trondheim, Norway Tel.: +47 926 40 330. e-mail: Zsolt.volent@sintef.no

FHF prosjekt 901396 Luseskjørt som ikke-medikamentell metode for forebygging og kontroll av lakselus Utvikling av kunnskap om miljøforhold for økt effekt og redusert risiko (SKJERMTEK). Prosjektet er basert på tidligere FHF prosjekt bl.a.: 900711: Permanente skjørt for redusering av luspåslag på laks (Permaskjørt) 901211: Seminar: Kunnskap, teknologi og metoder for best mulig utnyttelse av skjørt og snorkel for skjerming av oppdrettslaks mot lakselus 2

Mål og aktiviteter Resultatmål Å frembringe kunnskap om lokalitetsavhengige forhold for å øke effekten av luseskjørt som ikkemedikamentell metode for forebygging og kontroll av lakselus. Hovedaktiviteter i prosjektet H0: Erfaringsdelingsseminar med demo modellforsøk H1: Krefter på fortøyning og anleggsintegritet H2: Oseanografiske forhold og lokale variasjoner H3: Vannmiljø i merd H4: Lakselus og fiskehelse H5: Sammenstilling av data

Innhold Bakgrunn for prosjektet Erfaringsdelingsseminar med demoforsøk Demoforsøk Eksperimentelt oppsett Noen resultater fra demoforsøket Konklusjoner Veien videre i prosjektet

Bakgrunn for prosjektet Forebygging er hovedstrategien i kampen mot lakselus Luseskjørt er en av de viktigste blant forebyggingstiltakene De fleste oppdrettere har tatt i bruk luseskjørt, men det finnes fortsatt utfordringer Photo: lusedata.no

Utfordringer Lav oksygenmetning Utenfor (>100 % DO) Belastning fra strøm og bølger Økt arbeidsmengde Med skjørt (+40 %) Innenfor (65 % DO) Uten skjørt Frank and Lien, 2015 Lien et al., 2014 På enkelte lokaliteter har luseskjørt dårlig eller ingen effekt Hvorfor?

Mange tilgjengelige variasjoner av luseskjørt Salgard.no Botngaard.no NWPhavbruk.no Brisksafety.no, Plany.no + mange flere..men hvordan oppfører disse skjørtene seg i strøm og bølger?

SINTEF Ocean Flume tank i Hirtshals Erfaringsdelingsseminar med demoforsøk, 31.5. 2.6.17 56 deltakere 8 faglige innlegg gjennom seminaret: 4 innlegg fra SINTEF Ocean 4 innlegg fra næringen Sinkaberg Hansen Lerøy Nordlaks Ellingsen Seafood ++Demo modellforsøk med luseskjørt Mål: L: 21.3 m, H: 2.7 m, W: 8.0 m Volum: 1200 m 3 Vinduer: 20 styk 2x3 m 8 Tverrsnitt av bassenget på langs Tverrsnitt av bassenget på tvers

Modellkonfigurasjonene under demoforsøkene Skjørtmateriale Not type Skjørtedyp Tette skjørt (soliditet 100 %) Planktonskjørt (soliditet 50 %) 20 cm (5 m) 40 cm (10 m) 20 cm (5 m) 40 cm (10 m) Sylindernot Spissnot Fullskalaveridene i ()

Modellmerd Modellnot - 20 % soliditet Flytekrage - 32 mm fleksible K-rør Klammer - 40 stk. 3d-printet Gelenderrør - 5 mm PE sveisetråd

Vitale mål fullskala Skala 1:17 Sylindernot Spissnot 2,0 m 2,0 m 51 m 51 m 1,2 m 20 m 17 g m -1 5 kg m -1 17 g m -1 5 kg m -1 2,0 m 34 m 242 g m -1 102 g 70 kg m -1 500 kg 1,02 kg 5 tonn

Eksperimentelt oppsett Flume tank vegg Sett ovenfra Kraftcelle A Bølge og strømretning Kamera Fra haneføttene 0.2 kg - forspenning Kraftcelle B Kamera Observasjonsvinduer

Dragkraft [kn] Skjørtdyp [m] 10 m tett skjørt 0 2 4 6 8 10 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 Eksempler på resultater fra forsøkene med 10 m tett skjørt Lite heving av skjørtet Strøm [cm s -1 ] Tett Foran duk, (oppstrøms) foran Tett Bak duk, (nedstrøms) bak Mindre skjørtedyp medfører reduksjon av tverrsnittsarealet (referanseareal) 250 200 150 100 50 0 Liten økning av kreftene Tilnærmet lineær økning av kreftene 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 For en stiv konstruksjon øker dragkraften eksponentielt (v 2 ) Strøm [cm s -1 ]

Skjørtdyp [m] Skjørtdyp [m] Sammenligning av skjørtdeformasjonene på merd med sylindernot 0 1 2 3 4 5 Strøm [cm s-1] strøm[cm s-1] 0 20 40 60 80 100 0 20 40 60 80 100 0 5 m skjørt 10 m skjørt Tett 1 duk, foran 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Tett duk, foran Tett duk, bak Planktonduk, foran Planktonduk, bak De to materialene oppfører seg tilnærmet likt

Dragkrefter [kn] Dragkrefter Sammenligning av merder med sylindernot og spissnot uten skjørt 250 200 150 Spissnot Sylindernot Dragkraft uten skjørt Gjennomsnittlig 30 % økning i dragkraften 100 50 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Strøm [cm s -1 ]

Dragkrefter [kn] Sylindernot Sammenligning av dragkreftene med skjørtene Ingen klar forskjell mellom skjørtene 250 200 150 100 Ingen duk skjørt 5 m tett duk skjørt 10 m tett duk skjørt 5 m planktonduk planktonskjørt 10 m planktonduk planktonskjørt 50 0 0 20 40 60 80 100 Strøm [cm s -1 ] Alle skjørtene øker dragkreftene på konstruksjonen

Dragkrefter [kn] Spissnot Sammenligning av dragkreftene med skjørtene Lavere total dragkraft enn for merd med sylindernot 250 200 150 100 Ingen duk skjørt 5 m tett duk skjørt 10 m tett duk skjørt 5 m planktonduk planktonskjørt 10 10 m planktonduk planktonskjørt 50 0 0 20 40 60 80 100 Strøm [cm s -1 ] Alle skjørtene øker dragkreftene på konstruksjonen (samme som for sylindernot)

Bølger L Vannbevegelsene er størst ved overflaten Skjørtet kryper oppover L / 2 Sylindernot og 10 m planktonskjørt H = 0.87 m T = 2.9 s 18 H = 2.14 m T = 4.5 s H = 2.99 m T = 5.4 s

Konklusjon Det er liten forskjell mellom tett duk og planktonduk m.h.p skjørtdeformasjon 10 m dype skjørt deformeres prosentvis mere en 5 m skjørt Det er bare små forskjeller i dragkreftene mellom de forskjellige skjørtene Skjørtet kryper oppover på grunn av bølgebevegelse effektiv skjermingsareale blir mindre

20 Veien videre i prosjektet

O 2 målinger Hvor skal man plassere O 2 sensoren(e) inne i skjørtet? Februar: Skal gjennomføre O 2 (DO) målinger i merd med forskjellige skjørt for å finne beste posisjon for O 2 sensoren(e) Mars: Måle algekonsentrasjonen inne i og utenfor merden for å undersøke om algene blir oppkonsentrert i merden

Hvor tar vannet veien? Fluorescein er et fluoriserende fargestoff

Langtidsmålinger Skal gjennomføres både med tett duk og planktonduk Målinger utenfor merden (e)

Forventede resultater Kunnskap om hvordan topografi og oseanografiske forhold påvirker effekten av skjørtet Kunnskap om hvordan krefter i anlegget blir påvirket av skjørt i ulike materialer og dybder m.h.p. vannstrøm og bølger Kunnskap om, og i hvor stor grad, alger ansamles innenfor skjørtvolumet Kunnskap om oksygennivå i merder med skjørt og se dette i forhold til vannkvalitet i omgivelsene, fiskens posisjon, samt skjørtmateriale og dybde

Arbeidet er finansiert av: Utfyllende informasjon om prosjektet finnes her: http://fhf.no/prosjektdetaljer/?projectnumber=901396 http://www.sintef.no/skjermtek

Takk for oppmerksomheten Teknologi for et bedre samfunn