Studieplan for fagskoleutdanning i CNC og Robotteknologi 2-årig utdanning 3-årig nettutdanning 120 fagskolepoeng Fagskolen i Hordaland, studiested Nordnes, Bergen 1
Innhold Del 1... 3 Fellesfaglig informasjon... 3 Innledning CNC og robotteknologi... 3 Mål for utdanningen... 4 Overordnet læringsutbytte for CNC og Robotteknologi... 4 Opptak og opptakskrav... 6 Vitnemål og tittel... 8 Organisering og arbeidsformer... 8 Organisering av emner... 9 Poengfordeling... 10 Innhold i utdanningen... 10 Arbeidsformer... 16 Vurdering... 19 Del 2 Emner og læringsutbytte... 21 Redskapsemner... 21 Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse (LØM)... 25 Grunnlagsemner... 27 Fordypningsemner... 31 Hovedprosjekt... 39 Del 3 Litteraturliste... 41 2
Del 1 Fellesfaglig informasjon Tilbudet av fagskoleutdanninger i Norge er omfattende og skal være tilpasset det teknologiske samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Lov om fagskoler fastsetter i 1. Formål og virkeområde, hva som menes med fagskoleutdanning: Med fagskoleutdanning menes yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Med yrkesrettet utdanning menes utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Fullført toårig fagskoleutdanning gir, etter særskilte vilkår, også muligheter til å fortsette i høgskoler og universiteter. De nasjonale planene gir rammene for innhold i utdanningen. Fagskolen i Hordaland utarbeider selv mer detaljerte studieplaner. Dette skal sikre et nasjonalt faglig nivå slik at utdanningene framstår som enhetlige og gjenkjennelige, uavhengig av tilbyder. Nasjonalt planverk skal også sikre at utdanningene nivåmessig er i overensstemmelse med tilsvarende utdanninger internasjonalt (jfr. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR)/ European Qualification Framework (EQF)). Innledning CNC og robotteknologi CNC og Robotteknologi er et studium utviklet for å møte industriens behov innen elektromekanisk produksjonsprosesser. Dette innebærer en flerfaglig kompetanse innenfor maskinfag, elektrofag og informasjonsteknologi. Denne tverrfagligheten skal gi studenten teoretisk og praktisk systemforståelse av produksjonsprosesser. Studenten skal etter endt utdanning kunne lede utvikling av nye produksjonsprosesser, automatisere produksjonsprosesser og vedlikeholde produksjonsprosesser og maskiner. Definisjoner CNC: Computer Numerical Control (CNC, datamaskinbasert numerisk styring) er maskiner som ved hjelp av en datastyrt maskin kan serieprodusere komplekse deler i metall eller andre materialer innen mekanisk produksjon og treforedling. Benyttes også til sveising, mønsterkortproduksjon og gravering. Robot: Robot, en datastyrt enhet som ved hjelp av sensorer kan motta data fra omgivelsene, bearbeide disse og reagere ved å iverksette handlinger i henhold til forhåndsprogrammerte regler. 3
Mål for utdanningen Overordnet læringsutbytte for CNC og Robotteknologi Kunnskap Kandidaten: har kunnskap om igangsetting, drift og vedlikehold av roboter, CNC-maskiner, additiv tilvirkning og automatiserte anlegg med robotisering og CNC-celler har kunnskap om økonomistyring, organisasjoner, HR-funksjoner og ledelse samt markedsføring har kunnskap om prosjektstyring og kvalitetsstyring samt HMS har kunnskap om generell logistikk og produksjonsflyt knyttet til eget fagområde kan vurdere eget arbeid og planlegge vedlikeholdsarbeid i henhold til normer, standarder, lover, forskrifter og teknisk dokumentasjon har kunnskap om kalibrering og etablering av sporbarhet i målinger kan oppdatere sine yrkesfaglige kunnskaper innenfor robotisering og CNC med faglitteratur, teknisk dokumentasjon og relevante fora innenfor bransjen, slik at en holder seg faglig oppdatert og kan omstille seg og heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utviklingen i bransjen Ferdigheter Kandidaten: kan gjøre rede for sine faglige valg av konstruksjonsverktøy, løsninger, komponenter og produksjonsprosesser som benyttes innen fagområdet, både de mekaniske og de automatiserte delene av anleggene kan gjennomføre vedlikeholdsarbeid innenfor robotisering og CNC, og gjøre rede for valg av vedlikeholdsstrategi kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt kan gjøre rede for det måletekniske fundamentet, vurdere og kvalitetssikre målesystemer, usikkerhetsberegninger og behandle måleresultater kan reflektere over egen faglig utøvelse innen robotteknologi og CNC-maskiner og justere den ved behov for optimalisering av robot- og CNC-celler kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til robotteknologi og CNC-maskiner og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innenfor konstruksjon og produksjon av bedriftens produkter og behov for iverksetting av tiltak i robot- og CNCceller kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg 4
Generell kompetanse Kandidaten: kan planlegge, prosjektere, gjennomføre løsninger for enkeltstående roboter og CNCmaskiner, robot- og CNC-celler, alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt kan sette opp en stikkprøveplan for en produksjon kan planlegge og utføre vedlikeholdsarbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers behov kan bygge relasjoner med fagfeller innen CNC og robotteknologi og på tvers av fag som elektro, automatisering, maskin og datateknikk, samt med eksterne målgrupper som myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk kan utveksle synspunkter på problemstillinger innenfor CNC og robotteknologi med andre med bakgrunn innenfor bransjen og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi som kan føre til nyskapning og innovasjon innen robotteknologi og CNC 5
Opptak og opptakskrav Generelt om opptak Opptak av studenter til Fagskolen i Hordaland skjer gjennom Nasjonalt opptakskontor for fagskole. Dette gir felles kvalifikasjonskrav og regler for poengutregning for søkere i hele landet. Opptak av studenter skjer bare på grunnlag av poengutregning og rangering (realkompetanse blir regnet om til poeng). Dette gir mulighet til å se både tall og poengnivå på søkere ved opptak til hver fagskoleutdanning. Ordinær søknadsfrist til fagskoleutdanning er 15. april. Retningslinjer for søking finnes på hjemmesiden. Ved avvikende søknadsfrist blir dette kunngjort på hjemmesiden. Grunnlag for opptak til studietilbud er a) eller b) under: a) fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev/vitnemål fra relevant yrkesutdanning fra videregående skole. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøven etter søknadsfristen, kan få tildelt studieplass. Studenten mister plassen om han/hun ikke består eller ikke fullfører fagprøven. b) minst 5 års relevant praksis og realkompetanse i felles allmenne fag som tilsvarer Vg1 og Vg2 i yrkesfaglig utdanningsprogram. Søker må ha fylt 23 år innen det året han søker studieplass. Relevant yrkesutdanning Utdanninger innen teknologi, industri og produksjonsteknikk (TIP) kvalifiserer for opptak til studiet: Aluminiumskonstruksjonsfaget Industriell overflatebehandling NDT-kontrollørfaget Anleggsmaskinmekanikerfaget Industrimekanikerfaget Plastmekanikerfaget Automatiseringsfaget Industrimontørfaget Platearbeiderfaget Boreoperatørfaget Industrisnekkerfaget Produksjonsteknikkfaget Brønnfaget Industrisømfaget Serigrafifaget CNC-maskineringsfaget Industritekstilfaget Støperifaget Dimensjonskontrollfaget Maritim produksjonsteknikk Sveisefaget Finmekanikerfaget Modellbyggerfaget Trykkerfaget Grafisk emballasjefaget Motormannfaget Verktøymakerfaget Industriell matproduksjon Motormekanikerfaget Realkompetansevurdering Fagskolen i Hordaland gjennomfører realkompetansevurdering i tråd med NOKUT-forskrift 5 og retningslinjer fra Kompetanse Norge. Søkeren sin kompetanse blir vurdert opp mot læreplanmål i videregående opplæring innen relevante yrkesutdanning. Søkeren må dokumentere kompetanse i felles allmenne fag tilsvarende nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), ha fylt 23 år i søknadsåret og må ha minst 5 års relevant arbeidserfaring. 6
Poengberegning og rangering ved opptak Poeng Det generelle grunnlag for opptak (a) eller b) Relevant praksis/fartstid om bord utover det generelle grunnlag for opptak, jf. gjeldende studieplan Fagprøve med «bestått meget godt» Fagprøve i annet fag utover det generelle opptakskrav inkl. praksistid Gjennomsnittlig karakterpoeng av karakterer i alle fag på Vg2/VK1 og tverrfaglig eksamen 100 poeng 1 poeng per mnd. 25 poeng 50 poeng Multipliseres med 10 Ved lik poengsum blir det kjønn kvotert som er underrepresentert i det yrket/profesjon opplæringen skal føre fram til. Søkere med utenlandsk utdanning Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske land er kvalifisert for opptak når den videregående opplæringa i de respektive land gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk toårig teknisk fagskole. Søkere utenfor Norden kan søke NOKUT om godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring. Alternativt må søkeren dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fag tilsvarende VG1 og VG2 i yrkesfaglige studieretninger. Søkere må i tillegg dokumentere norsk kunnskaper jamfør nivå B2 i «Test i norsk Høyere nivå» (Bergenstesten). 7
Vitnemål og tittel Studenter som fullfører og består utdanningen vil få utdelt vitnemål og oppnår tittelen: Fagskoleingeniør CNC og Robotteknologi For at dette skal fungere godt internasjonalt, skal begrepet Vocational Diploma (VD) brukes på vitnemålet. Vitnemålet skal inneholde: Emner som inngår i utdanningen. Omfang av emner og oppnådd karakter. Overordnet læringsutbytte. Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.2 og kvalifikasjonen som ble oppnådd. Karaktersystemet som blir brukt og antall på fagskolepoeng. Navn på utdanning og tittel på hovedprosjektet. En student som ikke har fullført hele utdanningen kan be om en karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emner og eksamener. Jobbmuligheter Studiet utdanner fagpersoner som kan drifte og vedlikeholde industribedrifters CNC-maskiner og robotlinjer. Fagskoleingeniører innen CNC og Robotteknologi vil kunne inneha ledende stillinger i bedriftens tekniske team og lede tekniske ansatte innenfor sitt fagfelt. Etter endt utdanning er studentene kvalifisert til arbeid i industri og offentlig virksomhet innen følgende bransjer: Kjemisk industri Mekanisk industri Oljevirksomhet og undervannsvirksomhet Farmasøytisk industri Treforedlingsindustri Skipsbygging Næringsmiddelindustri Logistikk og lagersystemer Organisering og arbeidsformer Utdanningen er bygget opp av emner. Hvert emne tildeles fagskolepoeng etter den relative vekten det har i arbeidsbelastning for studentene og læringsutbytte innenfor utdanningen. Utdanningen har et omfang på 120 fagskolepoeng i et poengsystem som er særskilt for skoleslaget. Det gis 60 fagskolepoeng for læringsutbyttet oppnådd på bakgrunn av ett års bestått fagskoleutdanning på heltid. Ett års fagskoleutdanning på heltid tilsvarer normalt ti måneder. Fagskolepoeng skal brukes ved vurdering av innpassing av utdanning mellom fagskoler og i karakterutskrifter for gjennomførte emner fra fagskoleutdanning. Antallet oppnådde fagskolepoeng skal fremgå av vitnemål. 8
Organisering av emner Redskapsemner Redskapsemnene skal brukes som støtte i utdanningen. Redskapsemnene skal integreres i de øvrige emnene. Emnet yrkesrettet kommunikasjon () består av: Norsk kommunikasjon Engelsk kommunikasjon 2 fagskolepoeng av yrkesrettet kommunikasjon integreres i hovedprosjektet. Dette emnet skal gi studenten de nødvendige språkferdigheter og kommunikasjonsferdigheter til å kunne vurdere, beskrive, dokumentere og kommunisere emnene i den aktuelle utdanningen på en tydelig og forståelig måte. Emnet skal i tillegg gi kompetanse i læringsteknikker, refleksjon, samarbeid, prosjektarbeid osv. Emnet realfaglige redskap som utgjør består av: Matematikk Fysikk Dette emnet skal gi studenten et tilstrekkelig grunnlag i matematikk og fysikk til å kunne utføre nødvendige beregninger, dimensjoneringer og andre regnetekniske oppgaver i den aktuelle utdanningen. Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse (LØM-emnet) LØM-emnet skal gi studentene kompetanse på økonomiske og administrative fagområder, samt innen ledelse. LØM-emnet består av temaene: Markedsføringsledelse Organisasjon og ledelse Økonomistyring Det trekkes veksler på praktisk erfaring fra arbeidslivet, slik at teoretisk kunnskap i størst mulig grad yrkesrettes og integreres i opplæringen. Planen for LØM-emnet dekker Mesterbrevnemndas krav. Grunnlagsemner, fordypningsemner og lokal tilpassing Grunnlagsemner er betegnelsen på emner som er felles for flere utdanninger. I grunnlagsemner skal det være praktisk laboratoriearbeid, der det er relevant. Fordypningsemner er betegnelsen på emner som er spesifikke for den enkelte utdanning. I fordypningsemner skal det være praktisk laboratoriearbeid, der det er relevant. Lokal tilpassing skal bidra til faglig bredde eller oppfylle opptaksbetingelser for videreutdanning i inn- og utland og/eller bidra til faglig fordypning. Hovedprosjekt Hovedprosjektet er et eget emne som gjennomføres mot slutten av studiet. Gjennomføringen omfatter blant annet forberedelse og planlegging, gjennomføring og en presentasjon. 9
Poengfordeling Det enkelte emnes omfang angis i fagskolepoeng. Denne tabellen viser fordelingen av fagskolepoeng i toårige tilbud: Emne Realfaglige redskap Yrkesrettet kommunikasjon LØM-emnet Grunnlags- og fordypningsemner Hovedprosjektet Totalt Fagskolepoeng 80 fagskolepoeng (inkl. lokal tilpassing) 120 fagskolepoeng Innhold i utdanningen Omfang Hvert studieår gir 60 fagskolepoeng og omfatter om lag 1750 timer (klokketimer) totalt, både undervisningstimer og studentarbeidstimer (normert tid). Studiet har totalt 120 fagskolepoeng, som tilsvarer 2 års utdanning. Studiet har to gjennomføringsmodeller: 2 års utdanning på dagtid 3 års utdanning nettbasert med ukesamlinger Fordeling av arbeidstimer for utdanningen Utdanningens navn: CNC og Robotteknologi Utdanningens antall arbeidstimer totalt: 3500 timer Utdanningens antall fagskolepoeng totalt: 120 fagskolepoeng Fordeling arbeidstimer Heltidsstudium Emnenavn og emnets omfang i fagskolepoeng Emne A Realfaglige redskap Emne B Yrkesrettet kommunikasjon Emne C LØM-emnet Aktivitet Lærerstyrte aktiviteter / Veiledning 166 Egenstudier 126 Lærerstyrte aktiviteter / Veiledning 166 Egenstudier 126 Lærerstyrte aktiviteter / Veiledning 166 Egenstudier 126 Antall arbeidstimer 10
Emne D Elektro grunnlagsfag med lab 15 fagskolepoeng Emne E Mekaniske grunnlagsfag med lab 15 fagskolepoeng Emne F HMS, kvalitetsstyring og prosjektledelse Emne G Konstruksjonsteknikk Emne H Robotikk, bildebehandling og programmering 15 fagskolepoeng Emne I CNC og produksjonsteknologi 15 fagskolepoeng Emne J Hovedprosjekt Lærerstyrte aktiviteter / Veiledning 250 Egenstudier 187 Lærerstyrte aktiviteter / Veiledning 250 Egenstudier 187 Lærerstyrte aktiviteter / Veiledning 166 Egenstudier 126 Lærerstyrte aktiviteter / Veiledning 166 Egenstudier 126 Lærerstyrte aktiviteter / Veiledning 250 Egenstudier 187 Lærerstyrte aktiviteter / Veiledning 250 Egenstudier 187 Lærerstyrte aktiviteter / Veiledning 166 Egenstudier 126 120 fagskolepoeng TOTALT 3500 timer Emnene A, B og C er definert som grunnleggende redskapsemner som benyttes videre i alle emnene. Emnene D og E er grunnleggende tekniske emner som danner et grunnlag for de tekniske emnene F, G, H og I. Emne J Hovedprosjekt skal vise studentens helhetlige sluttkompetanse. 11
Fordeling arbeidstimer Nettstøttet studium (deltid) Emnenavn og emnets Antall Aktivitet omfang i fagskolepoeng arbeidstimer Aktiviteter som foregår stedbasert/ på 78 Emne A samlinger Realfaglige redskap Egenstudier 104 Aktiviteter som Lærerstyrte aktiviteter 37 foregår på nett Veiledning 73 Aktiviteter som foregår stedbasert/ på Emne B Yrkesrettet kommunikasjon Emne C LØM-emnet Emne D Elektro grunnlagsfag med lab 15 fagskolepoeng Emne E Mekaniske grunnlagsfag med lab 15 fagskolepoeng Emne F HMS, kvalitetsstyring og prosjektledelse Emne G Konstruksjonsteknikk Emne H Robotikk, bildebehandling og programmering 15 fagskolepoeng 78 samlinger Egenstudier 104 Aktiviteter som Lærerstyrte aktiviteter 37 foregår på nett Veiledning 73 Aktiviteter som foregår stedbasert/ på 78 samlinger Egenstudier 104 Aktiviteter som Lærerstyrte aktiviteter 37 foregår på nett Veiledning 73 Aktiviteter som foregår stedbasert/ på samlinger 117 Egenstudier 155 Aktiviteter som Lærerstyrte aktiviteter 55 foregår på nett Veiledning 110 Aktiviteter som foregår stedbasert/ på samlinger 117 Egenstudier 155 Aktiviteter som Lærerstyrte aktiviteter 55 foregår på nett Veiledning 110 Aktiviteter som foregår stedbasert/ på samlinger 78 Egenstudier 104 Aktiviteter som Lærerstyrte aktiviteter 37 foregår på nett Veiledning 73 Aktiviteter som foregår stedbasert/ på samlinger 78 Egenstudier 104 Aktiviteter som Lærerstyrte aktiviteter 37 foregår på nett Veiledning 73 Aktiviteter som foregår stedbasert/ på samlinger 117 Egenstudier 155 Aktiviteter som Lærerstyrte aktiviteter 55 foregår på nett Veiledning 110 12
Aktiviteter som foregår stedbasert/ på 117 Emne I samlinger CNC og produksjonsteknologi Egenstudier 155 Aktiviteter som 15 fagskolepoeng Lærerstyrte aktiviteter 55 foregår på nett Veiledning 110 Aktiviteter som foregår stedbasert/ på 78 Emne J samlinger Hovedprosjekt Egenstudier 104 Aktiviteter som Lærerstyrte aktiviteter 37 foregår på nett Veiledning 73 120 fagskolepoeng TOTALT 3500 timer Emnene A, B og C er definert som grunnleggende redskapsemner som benyttes videre i alle emnene. Emnene D og E er grunnleggende tekniske emner som danner et grunnlag for de tekniske emnene F, G, H og I. Emne J Hovedprosjekt skal vise studentens helhetlige sluttkompetanse. 13
Plan for gjennomføring av CNC og Robotteknologi, over 2 år CNC og Robotteknologi - Heltidsstudium STUDIEENHETER 1 2 3 4 Emnekode Emnenavn Omfang Tema Omfang Omfang Omfang Omfang A Realfaglige redskap 10 fp Matematikk Fysikk 5 5 B Yrkesrettet kommunikasjon 10 fp Norsk* Engelsk 4 4 2* Organisasjon og ledelse C LØM-emnet 10 fp Økonomistyring Markedsføringsledelse 5 5 Elektroteknikk med lab D Elektro grunnlagsfag m/lab 15 fp Elektronikk med lab Mikrokontroller systemer med lab 7,5 7,5 Tilvirkningsteknikk E Mekaniske grunnlagsfag m/lab 15 fp Materiallære/Kjemi Pneumatikk /Hydraulikk med lab Mekanikk 7,5 7,5 HMS F HMS, kvalitetsstyring og Kvalitetsstyring 10 fp prosjektledelse Prosjektledelse Faglig ledelse 5 5 G Konstruksjonsteknikk 10 fp Tegning og dokumentasjon Statiske/dynamiske krefter 5 5 H Robotikk Robotikk, bildebehandling og 15 fp Bildebehandlingssystemer for programmering robotsystemer Programmering og Vision simulering 7,5 7,5 Robot arm/verktøy/gripere I CNC og produksjonsteknologi 15 fp Verktøymaskiner CNC Sponskjærende bearbeiding 7,5 7,5 J Hovedprosjekt 10 fp Hovedprosjekt Norsk* (2 fp fra emne B integrert) 5 5 SUM 120 fp 29 29 30 32 14
Plan for gjennomføring av CNC og Robotteknologi, over 3 år CNC og Robotteknologi Nettstøttet studium STUDIEENHETER 1 2 3 4 5 6 Emnekode Emnenavn Omfang Tema Omfang Omfang Omfang Omfang Omfang Omfang A Realfaglige redskap 10 fp Matematikk Fysikk 3 3,5 3,5 B Yrkesrettet Norsk* 10 fp kommunikasjon Engelsk 4 4 2* Organisasjon og ledelse C LØM-emnet 10 fp Økonomistyring Markedsføringsledelse 3 3,5 3,5 D Elektroteknikk med lab Elektro grunnlagsfag 15 fp Elektronikk med lab m/lab Mikrokontroller systemer med lab 5 5 5 Tilvirkningsteknikk E Mekaniske grunnlagsfag Materiallære/Kjemi 15 fp m/lab Pneumatikk /Hydraulikk med lab Mekanikk 5 5 5 HMS F HMS, kvalitetsstyring Kvalitetsstyring 10 fp og prosjektledelse Prosjektledelse Faglig ledelse 5 5 G Konstruksjonsteknikk 10 fp Tegning og dokumentasjon Statiske/dynamiske krefter 5 5 Robotikk, Robotikk H bildebehandling og programmering 15 fp Bildebehandlingssystemer for robotsystemer Programmering og Vision simulering 5 5 5 I Robot arm/verktøy/gripere CNC og 15 fp Verktøymaskiner CNC produksjonsteknologi Sponskjærende bearbeiding 5 5 5 J Hovedprosjekt 10 fp Hovedprosjekt Norsk* (2 fp fra emne B integrert) 5 5 SUM 120 fp 20 21 17 20 25 17 15
Arbeidsformer Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøvelse. Studentene skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv og kunne foreta etiske refleksjoner. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, som gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Tverrfaglig prosjektarbeid er den arbeidsformen som best ivaretar dette. Prosjekt gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studentene til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene. Andre læringsformer nyttes for å bygge opp under prosjektmetodikken. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene motiveres til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø. Læringsformer Fagskolen i Hordaland legger til rette for læringsformer der studentene kan bruke denne kompetansen. Emne er betegnelsen på minste enhet som skal vurderes med karakter, i tråd med praksis i annen tertiærutdanning. Til hvert emne skal det utarbeides arbeidskrav. Studentenes arbeid i forhold til disse kravene samles i en mappe for hvert emne. Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen. Arbeid med slike problemstillinger blir da sentralt i studiet. Logg og refleksjon må derfor ha en sentral plass i læringsprosessen. Hospitering i arbeidslivet kan brukes som et ledd i utdanningen. Dette skal da være relevant i forhold til studentens utdanning. Det må utarbeides en plan for hospitering. Mappemetodikk Mappemetodikk benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås ved at arbeidsoppdrag ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at det benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Målet er en tettere dialog mellom lærer og student om progresjon og utvikling i læreprosessen. Studenten bør jevnlig føre logg over det som plasseres i arbeidsmappen. Loggen bør inneholde elementer som tidspunkt for når noe blir lagt inn, beskrivelse og egen vurdering av arbeid som er gjort. Skolen vil benytte ulike læringsformer: - lærerstyrt undervisning og forelesninger 16
- prosjektarbeid og prosjektoppgaver (både gruppe og individuelt) - individuelle arbeidsoppgaver - presentasjoner - nettbasert undervisning - veiledning - lab-øvelser Til hvert emne blir det satt opp arbeidskrav som skal være gjennomført som grunnlag for vurdering. Deltagelse i undervisningen ved fagskolen er obligatorisk og inngår som en del av arbeidskrav for å kunne stille seg til eksamen. Det er krav om 80 % frammøte. Arbeidsformer for nettstøttet studium Nettstøttet studium er et deltidsstudium som kombinerer nettsamlinger, nettundervisning og selv studium. Det er seks obligatoriske en-ukes samlinger pr. skoleår. Læringsressurser som dokumenter, oppgaver, tester, videoer, quizer og videoopptak av forelesninger er tilgjengelig på læringsplattformen itslearning. Disse ressursene kan studenten benytte en viss grad i eget tempo dersom de følger aktivitetsplanen som utarbeides for hvert semester. I aktivitetsplanen er det frister for obligatoriske innleveringer hver uke gjennom skoleåret. Dette gir høy fleksibilitet for studentene slik at de langt på vei kan bestemme selv når de vil studere utenom samlingene. Undervisningsvideoer kan spilles av og pauses slik at studenten kan få repetert og forklart på nytt inntil studenten forstår fagstoffet. Dersom noe er uklart kan studenten ta dette opp med faglærer på mail, itslearning, sosiale medier, eller via et webkonferansesystem. I en del av emnene tilbys undervisningen i sanntid. Da er klasserommet et virtuelt rom hvor alle studentene kobler seg opp hjemmefra ev fra arbeidsplassen og deltar i undervisning via et webkonferansesystem for eksempel OmniJoin. Dette er en ansikt-til-ansikt-interaksjon mellom studenter og undervisningspersonale eller studenter i mellom. En slik webbasert undervisning er en presentasjon som overføres via web og som er interaktiv. Studentene kan sende, motta og diskutere i sanntid. Her underviser altså lærer samtidig som studenten er tilstede i det virtuelle klasserommet og det blir en toveis kommunikasjon slik at studenter kan være aktive i undervisningen. Dette kalles også webinarer. Studenter og lærere kan samskrive på «tavlen» og studentene kan for eksempel holde presentasjoner for de andre i klassen. Dette sikrer dialog, diskusjon og samarbeid mellom studenter og faglærere ved skolen, noe som fører til kontinuitet og fremdrift i studiene. Dette gir både fleksibilitet og nærhet mellom studenter og lærere, selv om man fysisk er plassert langt fra hverandre. Teknologien åpner for tett dialog, diskusjon og samarbeid både mellom studentene og faglærere på fagskolen. Et krav til studentene er at de må koble seg opp på samme tid for å kunne delta på web basert undervisning. For eksempel en fast kveld i uka blir satt av til webinarer. Dersom studenten ikke kan delta på et visst antall web basert undervisning pga arbeidssituasjonen, kan denne undervisningen tas opp på video og publiseres slik at de studentene som ikke var tilstede kan se denne undervisningssekvensen i ettertid. Krav om noe obligatorisk fremmøte i virtuelle rom gjør at studentene får en bedre kontinuitet og tettere samarbeid med medstudentene og faglærere og dermed bedre fremdrift i studiene sine. Noen laboratorieøvelser kan også gjennomføres ved hjelp av webbaserte programmer. Da er det et webkamera i skolens laboratorium i Margaretastredet som studenten kan styre hjemmefra via webløsninger. Studentene har også laboratorieøvelser på samlingene. 17
Så et nettbasert studium ved Fagskolen i Hordaland er et kombinert samlingsbasert og nettbasert studium der studentene møter på faste samlinger og i tillegg deltar på læringsplattformen It s Learning, ser på undervisningsvideoer, fjernstyrer labøvelser og deltar på webinarer. Her er en oversikt over nettstudentens «hverdag»: Informasjon mellom skole og studenter Fag formidling/ Forelesning Refleksjon og veiledning SMS Lærebøker Lærer-student på samlingene Sosiale Medier Dokumenter ( Word, Sosiale Medier Excel, Powerpoint o.l.) på It s Learning, lenker Læringsplattformen Forelesninger og Kantinen og It s Learning klasseromsundervisning, biblioteket labøvelser på samling Hjemmeside Videokonferanser / Videokonferanser webinarer / webinarer E-post Video fra faglærer Oppgaver/ Innleveringer Vurdering Mappevurdering: Prøver på samling Hjemmeprøver Emneprøver på skolen Muntlige prøver / fremføringer over videokonferanser Hovedprosjekt 18
Vurdering Vurdering blir gjennomført med emnekarakter for hvert emne, i samsvar med læringsutbyttebeskrivingene. Vurderingene blir gjort på grunnlag av arbeidskravene for emnet. For å bestå emnet må arbeidskrava være oppnådd. Vurderingene bygger på innleveringer, lab, mappevurdering og prøver, spesifisert under hvert emne. Mappevurdering er en vurderingsform som skal se bedre helheten i læringsprosessen. Studentens arbeid blir samlet i en arbeidsmappe og det skal være tett dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringen. Dette skal / kan benyttes for å dokumentere at studenten ser sammenhengen mellom teori og praksis. Mappevurdering kan nyttes sammen med andre arbeidskrav i emnene. Det skal foretas både underveis- og sluttvurdering. Den kan være både muntlig og skriftlig og skal være dokumentert. Dette kommer i tillegg til den daglige kontakten mellom student og lærer. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærerne og studentene informasjon om studentens kompetanse slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studentene til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i underveisvurderingen. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte og oppnådde kompetanse etter endt opplæring. Eksamen Studentene skal gjennomføre minst 4 eksamener. Eksamen blir gjennomført etter følgende minimumsplan: a) Hovedprosjekt. Hovedprosjektet blir avsluttet med en tverrfaglig prosjekteksamen som inneholder et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksamen. Det gis en samlet karakter. b) LØM-eksamen. Emnet som omfatter de tre LØM-fagene (organisasjon og ledelse, økonomistyring og markedsføringsledelse) avsluttes med en tverrfaglig sentralgitt skriftlig eksamen. c) Andre emner. Studenten skal ha lokalgitt eksamen i minimum to av de andre emnene. Studentene skal sikrest en upartisk vurdering av deres kunnskaper og ferdigheter, derfor blir eksterne fagkyndige personer oppnevnt som sensor. Vurderingsformer Vurdering gjennomføres slik at skolen kan vurdere på et sikkert grunnlag om studenten har tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er beskrevet i det overordnete læringsutbytte. Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at emnet ikke er bestått. Karakterskala for Fagskolane i Hordaland: 19
Symbol Generell, ikke fagspesifikk omtale av vurderingskriterium A B C D E F Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Meget god prestasjon. Studenten har veldig gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Akseptabel prestasjon med noe vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskrava som blir stilt til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. 20
Del 2 Emner og læringsutbytte Redskapsemner Emne A Realfaglige redskap Tema Matematikk Fysikk Læringsutbytte Kunnskap Studenten: har kunnskap om sentrale verktøy/metoder for å løse matematikk- og fysikkutfordringer kjenner relevante matematiske begrep og notasjoner kjenner til komplekse tall vet hva derivasjon og integrasjon er og den praktiske tolkingen av dem kjenner til SI-systemets oppbygging kjenner sammenhengen mellom kraft, energi, effekt og virkningsgrad kjenner sammenhengen mellom kraft, akselerasjon og bevegelse langs en rett linje kjenner sammenhengen mellom trykk, temperatur og volum kjenner til sentrale naturlover som Newtons lover, termofysikkens 1. lov og bevaring av energi vet hva ladning, strøm, spenning og motstand er kjenner sammenhengen mellom elektrisitet og magnetisme Ferdigheter Studenten kan: bruke verktøy/metoder i løsning av matematikk- og fysikkutfordringer bruke trigonometri til å beregne lengder, vinkler og areal i vilkårlige trekanter omforme uttrykk, både symbolske og med tall, og løse likninger med reelle og komplekse tall, ulikheter og ligningssystem av første og andre grad og enkle likninger med eksponential- og logaritmefunksjoner derivere og integrere polynomfunksjoner uten bruk av kalkulator behandle polynomfunksjoner og andre funksjoner som beskriver praktiske situasjoner i elkraft, spesielt sinus- og eksponentialfunksjonen, ved å fastsette nullpunkt, ekstremalpunkt, skjæringspunkt og bestemt integral, samt tolke den praktiske verdien av resultatene sjekke om enhetene stemmer i en utregning beregne resultantkrefter og likevekt i et system utføre beregninger på systemer i rettlinjet bevegelse med konstant akselerasjon gjøre beregninger med mekanisk energi, samt Bernoullis ligning gjøre beregninger med tilstandslikningen og oppdrift 21
utføre kalorimetriske beregninger behandle innsamlede data, presentere disse, samt vurdere nøyaktighet og gyldighet av resultatene bruke formelsamlinger og tabeller på en hensiktsmessig måte Generell kompetanse Studenten kan: presentere problemløsningen på en oversiktlig og forståelig måte vurdere rimeligheten av resultater bruke realfag til å løse problemer knyttet til elkraft velge hensiktsmessig matematisk verktøy/metoder til teknisk problem knyttet til fagområdet Undervisningsformer Undervisningen gjennomføres som tavleundervisning med assistert regning av oppgaver. Studentene har oppgaver som skal regnes/utføres mellom undervisningstimene. Mellom undervisningstimene er lærer tilgjengelig for spørsmål angående faget. Undervisningsplan for hva som skal gjennomgås og oppgaver som vil bli benyttet i undervisningen er tilgjengelig for studentene på itslearning. Forelesningsnotater som benyttes i forelesningen er tilgjengelig på itslearning. Disse er tilgjengelig i forkant av undervisningen. Logg på hva som er blitt undervist og hva som skal undervises er tilgjengelig for studentene på itslearning. Undervisningen baseres i stor grad på lærebøker som utgangspunkt for klasseromsundervisning med forelesning, arbeid med oppgaver, og oppgaveløsning på tavlen. I tillegg blir det brukt videoer relatert til aktuelt lærestoff og, hvis relevant, gjennomføres laboratorieøvelser. Vurderingsformer Studentene vurderes ut fra innleveringer, gjennomførte prøver og engasjement og utvikling i timene. Karakterer gis iht. fagskolens karakterskala. Prøver, emneprøve, innleveringer, og vurdering av innsats og interesse legges til grunn for vurderingen, iht. mappemetodikk beskrevet i denne studieplanen. Den avsluttende emneprøve er en prøve som varer 5 timer og som samler alle temaene i emnet. Arbeidskrav Tema Innlevering Prøve/lab Emneprøve Matematikk 3 4 Fysikk 3 3 1 22
Emne B Yrkesrettet kommunikasjon (hvorav 2 fp legges til hovedprosjekt) Læringsutbytte Tema Norsk kommunikasjon Engelsk kommunikasjon Kunnskap god muntlig og skriftlig kommunikasjon generelt og innenfor yrkesområdet med bruk av varierte metoder og hjelpemidler skille mellom formell og uformell kommunikasjon betydningen av god kommunikasjon i tverrfaglig samarbeid og prosjektarbeid syntaktiske, grammatiske, språklige, stilistiske og grafiske virkemidler i tekster regler for deltagelse og ledelse i formelle og uformelle møter retorikk kommunikasjon med tanke på tverrkulturelt samarbeid på arbeidsplassen hvordan ulike budskap kommuniseres gjennom sosiale medier og massemedia Ferdigheter å bruke språket som verktøy i skriftlig kommunikasjon i formelle tekster som brev, søknad, instruksjon, beskrivelse, rapport, prosjektrapport, referat, debattinnlegg, artikkel og essay å bruke språket som verktøy i muntlig kommunikasjon som faglig diskusjon, debatt, foredrag, presentasjon, instruksjon og møte og forhandlingsteknikk å bruke relevant fagterminologi innen yrkesrettet kommunikasjon presis formidling av faginnhold å sette opp agenda, planlegge, gjennomføre og skrive referat fra møter å planlegge, strukturere og gjennomføre ulike former for presentasjoner å bruke mål og mottakeranalyse i forskjellige sammenhenger å gjenkjenne og bruke retoriske virkemidler å reflektere, drøfte og resonnere både muntlig og skriftlig å anvende informasjon fra tradisjonelle og digitale kilder korrekt, samt være kritisk til kildeopphav og egen og andres kildebruk å føre en diskusjon og argumentere for egne synspunkt både skriftlig og muntlig. å vurdere og å være kritisk til sin egen og andres språkbruk i generell og yrkesrettet kommunikasjon Generell kompetanse Studenten skal: kunne kommunisere skriftlig og muntlig på en hensiktsmessig måte på både norsk og engelsk ha kompetanse i korrekt kildebruk og bevisst og kritisk bruk av internett som kilde til informasjon og kunnskap 23
ha god kommunikativ kompetanse for å kunne skape relasjoner til både interne og eksterne aktører i bransjen, og ha et kritisk og reflektert forhold til bruk av språket i eget yrke på en reflektert og begrunnet måte kunne bruke sine kunnskaper og ferdigheter i kommunikasjon ved planlegging og gjennomføring av ulike arbeidsoppgaver i bransjen/yrket kunne finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling kunne reflektere over etiske problemstillinger i yrkessammenheng Undervisningsformer Par/ gruppearbeid for å aktivere og øke ordforråd. Klassediskusjoner for å oppøve evnen til å formidle budskap og argumentere i forsamlinger av en viss størrelse. Klasseundervisning av tema som studentene vanskelig kan forventes å tilegne seg på egen hånd spesielt grammatiske og syntaktiske emner. Innføring i sosial og kulturell kompetanse som forberedelse for fremtidig arbeidssituasjon i internasjonale miljø. Prosjektarbeid med muntlig fremføring og skriftlig sammendrag der studentene velger tema som er relevante og interessante for sin spesifikke utdanning. Studentene oppfordres til å bidra aktivt med faglige innspill som er av interesse. Videre lærerstyrt undervisning/forelesning av nytt stoff, gruppearbeid med påfølgende diskusjoner, eget arbeid med oppgaver i timene, to større prosjektarbeid i grupper med innlevering av skriftlig rapport og muntlig fremføring, individuelle innleveringer og prøver. Det varieres i ulike metoder underveis. Målet er at studentene får være mest mulig i aktivitet og ser at undervisningen/timene er relevante og til stor nytte. Vurderingsformer Aktiv deltakelse i timene vurderes sammen med evnen til klar og entydig formidling av et budskap. Muntlig uttrykksform og skriftlig kompetanse. Prøver, presentasjoner og sammendrag. Studentene bør forberedes på en yrkeskarriere hvor kommunikativ kompetanse er svært viktig. Det foretas en helhetlig vurdering av den enkelte student basert på aktivitetene gjennom året, men det som i hovedsak måles er studentenes nivå på slutten av 2.termin. Det betyr at skriftlig innlevering i oktober, blir mindre vektlagt enn det som kommer inn på slutten av året. De aktivitetene som det blir gitt karakter på, følger arbeidskravene i emnet. De har individuelle innleveringer/prøver med karakter, muntlige presentasjoner med karakter, prosjektoppgaver (gruppekarakter) og en større emneprøve mot slutten av skoleåret. I tillegg blir det gitt øvingsoppgaver med godkjent/ikke godkjent underveis. Avsluttende emneprøve. Arbeidskrav Tema Prøver Presentasjon Emneprøve Norsk kommunikasjon 3 Engelsk kommunikasjon 1 1 1 24
Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse (LØM) Emne C LØM-emnet Læringsutbytte Tema Markedsføringsledelse Økonomistyring Organisasjon og ledelse Kunnskap Studenten har kunnskap om: personers og bedrifters kjøpsatferd bedriftsetablering forretningsplanens innhold markedsplanens innhold organisasjons-, ledelses- og motivasjonsteorier bedriftens psykososiale arbeidsmiljø ulike bedriftskulturer relevante lover og forskrifter innen bransjen bedriftens ulike kostnader og inntekter ulike økonomiske planleggings- og styringsverktøy etiske og miljømessige problemstillinger innen bransjen regnskapssystemets oppbygning Ferdigheter Studenten kan: utarbeide en markedsplan utføre personaladministrative oppgaver innhente og formidle faglig informasjon utarbeide resultat- og likviditetsbudsjetter samt foreta budsjettkontroll og avviksanalyse utarbeide relevante kalkyler tilpasset aktuelle problemstillinger i små og mellomstore bedrifter analysere et regnskap og utarbeide forslag til tiltak bruke relevant verktøy i forbindelse med investerings-, produktvalg- og dekningspunktanalyser ta lederansvar for grupper, prosjekter, avdelinger og bedrifter planlegge og gjennomføre organisasjonsutviklingstiltak Generell kompetanse Studenten skal: kunne kartlegge bedriftens arbeidsbetingelser kunne anvende økonomisk-administrativt planleggings- og styringsverktøy, samt anerkjent teori for å ivareta ledelsesfunksjoner i en organisasjon 25
kunne vise samfunnsansvar når det gjelder etiske, juridiske og miljømessige utfordringer innen bedriftsledelse Undervisningsformer Emnet LØM undervises ved forelesninger i klassen og ved skriftlig arbeider som studenter utarbeider enten individuelt eller i grupper. Studentene jobber med caser fra næringslivet innen både organisasjon, ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring. Studentene løser også oppgaver som er tilknyttet de forskjellige emnene og får veiledning på disse under skriving og etter innlevering. Alt leveres via digitale medier og kommenteres der. Studentene har også muntlige presentasjoner for klassen vha. presentasjonsverktøy der de presenterer sine løsninger på caseoppgaver for sine medstudenter og lærer. Studentene får lekser der de skal lese fagtekster hjemme og løse oppgaver som sendes inn til kommentarer og vurdering. Studentene jobber mye med regneark (Excel) innen økonomistyring for å få en god forståelse av økonomiske beslutninger. Studentene jobber både individuelt og i grupper når de arbeider med oppgaver og caser. Tanken er at det er god læring for den enkelte student å få erfaring med samarbeid med andre i å planlegge, gjennomføre og rapportere om et gruppeprosjekt. Vurderingsformer Studentene vurderes basert på arbeidskravene i form av temaprøver og emneprøve, dessuten en emneinnlevering. Dette gjennomføres ved å ha skriftlig prøve i hvert tema. Den første prøven er gruppeprøve der to og to studenter løser en prøve sammen og leverer felles besvarelse. På denne måten får studentene trening i å utrykke seg muntlig om temaet og har muligheten til å lære av hverandre under prøven, reflektere over faget og la det munne ut i et felles skriftlig besvarelse. Emneprøven blir gjennomført ved å ha en prøveeksamen ca. 1 måned før eksamen ved at studentene har en produksjonsdel som de utfører utenfor skolen med hjelpemidler tilgjengelig i to dager og deretter en dokumentasjonsdel som skrives på fagskolen på 4 timer uten hjelpemidler. Denne prøveeksamen er tverrfaglig og mest mulig lik den nasjonale eksamen som er obligatorisk for alle studentene. (ikke trekkfag). Emneinnlevering er en eller flere innleveringer der tverrfaglige temaer inngår. På grunnlag av studentenes prestasjoner på disse arbeidskravene settes individuelle mappekarakterer. Avsluttende emneprøve. Arbeidskrav Tema Prøver Innlevering/Presentasjon Emneprøve Markedsføringsledelse 1 Økonomistyring 2 1 1 Organisasjon og ledelse 1 26
Grunnlagsemner Emne D Elektro grunnlagsfag m/lab Tema Elektroteknikk med laboratoriearbeid Elektronikk med laboratoriearbeid Mikrokontrollersystemer med laboratoriearbeid Læringsutbytte Kunnskap Studenten: forstår grunnleggende lover, samt virkemåte og oppbygging av relevante kretselementer og systemer har innsikt i aktuelle beregningsmetoder for ulike elektrotekniske kretselementer og systemer har innsikt i virkemåte og bruksområde for de mest aktuelle elektriske motorer brukt innen robotikk og CNC-maskiner har kunnskap om nettsystemer IT, TT og TN, og har kunnskap om regler og forskrifter for elektriske anlegg forstår grunnleggende lover og virkemåte og oppbygging av relevante elektroniske kretselementer og enkle analogteknikk systemer har kunnskaper om grunnleggende logiske funksjoner og enkle systemer i digitalteknikk har kunnskap om datalogging har kunnskaper om mikroelektronikk og gjeldende prinsipper for hvordan CPU-er og mikrokontrollere fungerer har kunnskaper om programmering av enkle robotsystemer styrt av mikrokontrollere Ferdigheter Studenten: kan beregne, simulere, analysere, koble opp, utføre målinger på og verifisere elektrotekniske kretser bestående av resistanser kan anvende begreper og beregningsmetoder for spenning, strøm, resistens og effekt for likestrøm, enfase- og trefasesystemer kan vurdere bruk av måleutstyr i forbindelse med målinger av strøm, spenning og effekt i enkle elektriske kretser og elektriske motorer kan bruke dataprogrammer som hjelpemiddel for analyse av elektriske kretser kan programmere mikrokontroller i tekstbaserte og grafiske programmeringsverktøy kan beregne, simulere, analysere, koble opp, utføre målinger på og verifisere enkle analoge og digitale kretser kan lage programmer for datalogging i f. eks. LabVIEW kan lage programmer for enkle robotsystemer i LabVIEW og Arduino mikroprosessorer 27
Generell kompetanse Studenten: kan bygge relasjoner med fagfeller innen elektrofagene elektrikere, automatiskere, programmere og ingeniører bransjen kan planlegge og gjennomføre mikrokontroller styrte ro programmeringstekniske arbeidsoppgaver og prosjekter kan utføre dette arbeidet etter gjeldende regler og forskrifter kan planlegge, lage og gjennomføre opplegg for datalogging og behandle dataen, alene eller som deltaker i gruppe, og kan utføre dette arbeidet etter gitte spesifikasjoner kan videre risikomomenter ved bruk av nettspenning Undervisningsformer Forelesninger og øvingsoppgaver, simuleringer i Multisim og LabVIEW. Lab utfør med MyDAQ slik at også nettstudenter kan utføre lab. Nettstudentene vil få forelesninger også i form av undervisningsfilmer. Gjesteforelesere fra aktuelle fagområder. Praktiske programmering i LabVIEW mot MyDAQ som datalogger. Praktiske øvinger i LabVIEW mot enkle TETRIKS robotmodeller. Programmering i teks baserte språk av ARDUINO mikroprosessor med enkle tilhørende robotmodeller. Undervisnings plattformen vil være itslearning og Google disk. Aktiv bruk av web baserte opplegg for ARDUINO, Multisim og LabVIEW. Vurderingsformer Studenten vurderes basert på arbeidskravene. Det gjennomføres to skriftlige prøver i hvert tema. Skriftlige laboratorierapporter som er koblet til laboratorieoppgaver (2 per tema) inngår i vurdering Studenten skal fremføre et miniprosjekt. Dessuten er vurdering av innsats og interesse en del av helvurderingen. Det gjennomføres 2 femtimers emneprøver. Disse er skriftlige prøver som samler alle temaene som inngår i emnet. Arbeidskrav Tema Prøver Lab. oppgaver Emneprøve Elektroteknikk med laboratoriearbeid 2 2 Elektronikk med laboratoriearbeid 2 2 Mikrokontrollere med laboratoriearbeid 2 2 2 28
Emne E Mekaniske grunnlagsfag m/lab 15 fagskolepoeng Læringsutbytte Tema Tilvirkningsteknikk Materiallære/kjemi Pneumatikk/hydraulikk med laboratoriearbeid Mekanikk Kunnskap Studenten: har kunnskap om aktuelle konstruksjonsmaterialer, prosesser og verktøy for fremstilling av produkter som kan anvendes i mekanisk industri har kunnskap om aktuelle konstruksjonsmaterialer har kunnskaper om ulike sammenføyningsmetoder har kunnskap om ulike verktøymaskiner og tilvirkningsmetoder har kunnskap om additiv tilvirkning har kunnskap om pneumatikkens og hydraulikkens grunnprinsipper, komponentbeskrivelser, symboler og skjemalesing har kunnskap om grunnleggende mekanikk har kunnskaper om hvordan en kan identifisere krefter og momenter som påvirker konstruksjoner har kunnskaper om ulike sponskjærende verktøy og skjæredata har kunnskaper om plastisk forming har kunnskaper om grunnleggende kjemi og miljø har kunnskaper om de viktigste støpeteknikkene Ferdigheter Studenten: kan gjøre rede for aktuelle konstruksjonsmaterialer i konstruksjoner og produkter kan vurdere og avverge mulige korrosjonsproblemer kan bestemme produksjonsmetode og materiale ut fra kost/nytte kan lese hydraulikk/pneumatikk skjema og gjennomføre feilsøking har systemforståelsen og kan dimensjonere/konstruere hydrauliske anlegg kan beskrive krefter som virker statisk på en mekanisk konstruksjon i relevante beregningsoperasjoner kan velge material til ett produkt ut fra belastning og miljø det blir utsatt for kan bruke kunnskapen om kjemi og miljø i andre sammenhenger Generell kompetanse Studenten skal: kunne identifisere egne læringsbehov kunne utveksle konstruksjonsmessige synspunkter med andre med bakgrunn innenfor bransjen/yrket og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis være i stand til å bruke sine ferdigheter og kunnskaper 29
kunne planlegge og gjennomføre ulike arbeidsoppgaver i bransjen/yrket være i stand til å reflektere over egen faglig utøvelse delta i gruppe i tråd med etiske krav og kunne vurdere eget behov for utvikling av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Undervisningsformer Forelesninger og øvingsoppgaver, studentene vil få forelesninger også i form av undervisningsfilmer. Gjesteforelesere fra aktuelle fagområder. Løse praktiske oppgaver på simuleringsprogram for pneumatikk. Ekskursjoner til aktuelle bedrifter Gjennomføre øvelser på materiallaboratorium. Undervisnings plattformen vil være itslearning og Google disk. Aktiv bruk av web baserte opplegg for simuleringsprogrammer. Vurderingsformer Studenten vurderes basert på arbeidskravene. Studenten skal levere 2 skriftlige innleveringer i hvert tema, og det gjennomføres én skriftlig prøve i hvert tema. Studenten skal fremføre et miniprosjekt. Dessuten er vurdering av innsats og interesse en del av helvurderingen. Det gjennomføres 2 femtimers emneprøver. Disse er skriftlige prøver som samler alle temaene som inngår i emnet. Arbeidskrav Tema Innleveringer Prøver Prosjekt Emneprøve Tilvirkningsteknikk 2 1 1 Materiallære/kjemi 2 1 Pneumatikk/hydraulikk 2 1 1 Mekanikk 2 1 1 2 30