Gjerdsvika Fiskerihavn Utdyping Gjerdsvika, Sande kommune, Møre og Romsdal Midt-Norge, 2014

Gjerdsvika Fiskerihavn Utdyping Gjerdsvika, Sande kommune, Møre og Romsdal Midt-Norge, 2014 Revidert okt 2015.

Innhold 1 PROSJEKTIDENTIFIKASJON, SAMMENDRAG... 3 2 Plan- og influensområde... 4 2.1 Omfang og begrensninger... 4 2.2 Farleder og transportnett... 4 2.3 Befolkning, kommunikasjon, sysselsetting og næringsgrunnlag... 5 2.4 Arealbruk, natur, kultur, friluftsliv og rekreasjon... 5 3 Behovsanalyse... 6 3.1 Interessentoversikt... 6 3.2 Trafikkdata... 6 3.3 Direkte utløsende behov og ringvirkninger... 6 4 Målsettinger... 6 5 Møter og annet... 7 6 Planer... 7 6.1 Nasjonal transportplan 2014-2023... 7 6.2 Kystverkets handlingsprogram 2014-2023... 7 6.3 Kommune og reguleringsplan... 7 6.4 Konsekvensutredninger... 7 6.5 Offentlige tillatelser... 7 7 Tiltaksbeskrivelse... 9 7.1 Dimensjoneringsgrunnlag... 9 7.2 Utdypingsområde... 9 7.3 Deponi... 9 8 Forundersøkelser... 10 8.1 Miljø og geoteknikk... 10 8.2 Marinarkeologi... 10 8.3 Vernestatus og biologisk mangfold... 11 8.4 Kabler og ledninger... 11 8.5 Havbruk og fiskeplasser... 11 8.6 Vær... 11 9 Kartdata... 11 10 Oppmerking... 12 Side 1 av 25

11 Kostnadsoverslag og kalkyle... 12 12 Avhengigheter... 13 12.1 Trafikkavvikling... 13 12.2 Kaier... 13 12.3 Miljømudring... 13 13 Analyser... 14 13.1 Kvirk... 14 Sammendrag fra rapporten... 14 13.2 Usikkerhetsanalyse... 14 14 Vedlegg:... 15 14.1 Plantegning... 16 14.2 Masseberegninger... 18 14.3 Kostnadsspesifikasjon... 19 14.4 Godkjent reguleringsplan... 20 14.5 Uttalelse fra Bergen Sjøfartsmuseum... 21 14.6 Gjennomføringsavtalen... 22 Side 2 av 25

1 PROSJEKTIDENTIFIKASJON, SAMMENDRAG GJERDSVIKA FISKERIHAVN - TILTAK: Mudring SAKSNUMMER Kystsak : 2013/2990 PROSJEKTLEDER REGION: FORPROSJEKT UTARBEIDET: Catherine T. Grebstad April 2014/ revidert Des.2014. SAMMENDRAG: Gjerdsvika ligger på vestsiden av øya Gursken i Sande kommune i Møre og Romsdal. Kystverket har på 1940-50 tallet foretatt moloutbygging og en mindre utdyping tilpasset datidens virksomhet og fartøy. Moloene skjermer et stort havneområde med bare rundt 3m dybde som ikke er utnyttbart til dagens fartøy. Innseilingen er planlagt utdypet til -7,3m og havnebassenget er planlagt utdypet til -6,3 massene skal nyttes til innvinning av nytt landareal innenfor moloene. Det er planlagt 2 deponeringsområder avstengt med sjeteer som har kapasitet til de aktuelle mudringsmassene. Den ene sjeteen skal etableres av kommunen og den andre er en del av Kystverkets tiltak. Skal kystverkets utdypingsprosjekt kunne gjennomføres og ha effekt er det en forutsetning at kommunen etablerer den planlagte sjeteen for deponering av masser, samt bygge kaien som vises på den gjeldende reguleringsplan. Disse investeringer skal inngå i den kommunale og finansieringsplan for Sande kommune. Etablering av sjeteen ligger i planen 2014-2018, og kaien vil kommer inn i neste plan perioden 2015-2019, spesifikt 2019. Det foreligger godkjent reguleringsplan for hele havneområdet inklusive både utdypingsområdet og de to deponeringsområdene. Grunnundersøkelser har vist at massen som skal fjernes inne i havnebassenget er løsmasser men at underliggende lag er av faste masser, mens det i innseilingen er en del fjell. Totalt er det snakk om 230.000m 3 som skal fjernes, der ca 224.000m³ er løsmasser. Mudring kan utføres med normalt mudringsutstyr. Det kan i enkelte områder være kraftig redusert kapasitet selv med bakgraver(5- Side 3 av 25

15% fylte skuffer), grunnet faste masser i underliggende lag. Miljøundersøkelsene viser noe forurensing av TBT med tilstandsklasse 4. Kostnadsoverslaget gir en samlet prosjektkostnad på kr. 110 mill. 2 Plan- og influensområde 2.1 Omfang og begrensninger Gjerdsvika har et stort havnebasseng, men med dybder på bare rundt -3 meter. Det er tidligere bygget 2 moloer for å skjerme havnen mot vest. Kommunens største fiskeforedlingsbedrift med fabrikklokaler inne i havnen ekspanderer stadig. Den er helt avhengig av å kunne ta inn større båter til egen kai ved fabrikken enn det dagens dybde gir mulighet for. I dag fraktes alle råstoff og ferdigvare med bil. Det er i havnen også lokalisert et rederi med større havgående flåte samt annen maritim næring. Kommunen har planlagt å bygge ny kai på den kommunale sjeteen. Denne kaien vil da kunne betjene flere aktører i havneområdet. 2.2 Farleder og transportnett Hovedleden går like utenfor havneområdet. Farleden inn til Gjerdsvika er en tilknytningsled fra biled nr. 2364 og 2367. Med større dybde i havnebassenget vil havna også kunne ha betydning som liggehavn/nødhavn for forbigående fartøy. Gjerdsvika er landfast med Hareidlandet og Ulsteinvik, og tilknyttet Ørsta/Volda regionen med undersjøisk tunnel i Eiksund-sambandet Side 4 av 25

2.3 Befolkning, kommunikasjon, sysselsetting og næringsgrunnlag Gjerdsvika er en bygd i Sande kommune, Møre og Romsdal. Kommunen har ca 2600 innbyggere (2014) med kommunesenter på Larsnes, ca 10 km fra Gjerdsvika. Største bedrift i Gjerdsvika er Sandanger AS som produserer hermetikk og fiskemat under varemerket Sunnmøre. Flere andre bedrifter er også lokalisert i havneområdet, bl.a. Stadt automasjon, Sanco Shipping AS og John Gjerde AS som alle jobber mot det maritime markedet. Gjerdsvika er landfast med Hareidlandet og Ulsteinvik, og tilknyttet Ørsta/Volda regionen med undersjøisk tunnel i Eiksund-sambandet. Flyplass i Ørsta/Volda (50km fergefritt) og Ålesund (90km + 1 ferge). 2.4 Arealbruk, natur, kultur, friluftsliv og rekreasjon Området rundt havnen har godt potensial for videre utvikling og utbygging. Godkjent reguleringsplan legger også til rette for videre næringsutvikling rundt havna. Her er i dag og også i gjeldene reguleringsplan lagt til rette for aktivt friluftsliv i området rundt havna. Utbyggingen vil gi en betraktelig økning av landområde til industriformål i havneområdet. Dette vil selvsagt på sikt gi endringer i forhold til dagens bruk, men vil trolig ikke ha betydelig innvirkning på de gode muligheter for aktivt friluftsliv. Side 5 av 25

3 Behovsanalyse 3.1 Interessentoversikt Fiskefartøy. Stykkgodsfartøy. Leverandører til Sandanger AS. Lokale bedrifter som nevnt i pkt 2.3. I og med at det i dag er så grunt i havna at den reelt sett ikke er utnyttbar for sjøveis trafikk er det vanskelig å beskrive økt utnyttingsgrad. Her er imidlertid flere maritime bedrifter som ser for seg økt bruk av sjøveien. 3.2 Trafikkdata Nåværende dybder i havnebassenget gir ikke mulighet for AIS pliktige fartøy å benytte seg av denne havnen. Det er heller ikke andre registreringskilder tilgjengelig. 3.3 Direkte utløsende behov og ringvirkninger Behovet for utdyping av havnebassenget samt utbedre innseilingen er begrunnet i mulighet for større fartøyer å benytte havnen. Dette vil være med på å sikre stabil tilførsel av råstoffer til fiskeindustrien og tilkomst til notbøteriet i havna. Tiltaket vil gi en mer rasjonell havn, øke sikkerheten og også gi miljømessige konsekvenser. Der er påvist en del forurensing i havnebassenget og utdypingen vil derfor også gi en miljøforbedring i havneområdet. Totalt sett vil tiltaket være et viktig incitament for å skape et bærekraftig næringsgrunnlag i lokalsamfunnet. 4 Målsettinger Formålet med utdypingen er å gjøre havnen bedre tilgjengelig for fiskefartøy av en størrelse som naturlig vil bruke havnen. Dette vil også bedre rammevilkårene for fiskerindustrien i havnen med enklere transport av råstoff. Annen sjørelatert industri vil også ha stor nytte av utdypingen. Effekten av utbyggingen vil være sikrere adkomst til havnen for større fartøy, tryggere liggeforhold og miljømessige fordeler ved å redusere landeveis biltransport av råstoff. Side 6 av 25

5 Møter og annet Her har vært avholdt flere møter med kommunen og bedriftene med tilknytning til havna. -Juni 2013 der Fylkesmannens miljøvernavdeling var til stede for å gi innspill til tiltak for håndtering/deponering av de forurensede massene og massene som helhet. -August oktober 2014, 2 møter med kommune. -Oktober 2014 Sande kommune arrangert orienteringsmøte for næringsutviklingslag og andre interessenter om utdypingsprosjektet. Viser til saks nr. 2013/2990-19 i ephorte. 6 Planer 6.1 Nasjonal transportplan 2014-2023 Utdyping av fiskerihavn i Gjerdsvika er medtatt for gjennomføring i perioden 2014-2017. 6.2 Kystverkets handlingsprogram 2014-2023 Utdyping av fiskerihavn i Gjerdsvika er medtatt for oppstart i 2017. 6.3 Kommune og reguleringsplan Her foreligger godkjent reguleringsplan for havnen med nærområde. I denne planen er der inntegnet en sjete innenfor den søndre molo for deponering av mudringsmassene og innvinning av nytt havneområde på land. Der vil imidlertid ikke være plass til alle mudringsmassene innefor denne sjeten og det planlegges derfor også en sjete på nordsiden av innseilingen, innenfor et område som i reguleringsplanen er avsatt til industriformål. 6.4 Konsekvensutredninger Utdypningstiltaket utløser ikke krav om konsekvensutredning da det er arbeider i en allerede eksisterende havn/farled som skal utføres. Tiltaket vil ikke endre bruken av havna. 6.5 Offentlige tillatelser Før tiltaket kan igangsettes må der foreligge tillatelse fra Sande kommune, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Kystverket. Bergen Sjøfartsmuseum har allerede klarert tiltaket. Side 7 av 25

Side 8 av 25

7 Tiltaksbeskrivelse 7.1 Dimensjoneringsgrunnlag Dimensjoneringsgrunnlag for utdyping er størrelsen på fiskefartøyene som forventes å benytter Gjerdsvika havn. Fartøyene er i størrelsen fra 60-100m lengde med dyptgående opp til 6m. 7.2 Utdypingsområde Det er planlagt utdyping av en kanal (ca 550 x 60 m) i innseilingen og et større område (ca 82.000 m²) innenfor moloene frem til kai som skal etableres for fiskemottak/hermetikk fabrikk og annen fiskerirelatert virksomhet. Innseilingen er planlagt utdypet til 7,3 meter og havnebassenget -6,3 meter. I innseilingen er øvre lag løsmasser av hardpakket grus og må tas opp med bakgraver før underliggende fjell sprenges bort. I havnen er massene i underliggende lag for fast til å være pumpbare, her kan gravingen gjennomføres med normalt mudringsutstyr, sprengning kan bli aktuelt for å øke mudringskapasiteten. Viser til Multiconsults rapport Grunnundersøkelse og geoteknisk vurdering Nr. 712495-001, datert 10.11.2014. I innseilingen er det beregnet å være over ca 6.000 pfm³ fjell. Til sammen i utdypingsområdet er det beregnet å være ca 224.000 pfm³ løsmasse. 7.3 Deponi Massebehov for å bygge søndre sjete er ca 28.000 m³ kostnader for dette dekkes av kommunen i henhold til avtalen med Kystverket. Nordre sjete har et massebehov på ca 17.000 m³ og skal bygges av Kystverket. Her er det planlagt å benytte massene fra sprengningsarbeidet i innseilingen i tillegg til tilkjørte masser. På grunn av liten dybde i traseen vil det være vanskelig å dumpe fra lekter. Massene må tas på land og kjøres ut med lastebil/dumper/hjullaster. Eksisterende kai er for liten til at den kan nyttes til ilandtaking. Det er mest sannsynelig nødvendig med bygging av en midlertidig anleggskai. Deponeringsområdet innenfor søndre sjete har en kapasitet på ca.157.000m³ og den nordre sjeteen har en kapasitet på ca 67.000m³. I området der nordre sjete med deponi skal bygges er det tre elver som renner ut, hvorav den ene ligger i rør. Den tredje elven ligg i ytterkant av området. Hvis fyllingen legges inntil denne er det ikke nødvendig å gjøre noe med den. I området der søndre sjete med deponi skal etableres renner det ut to elver, den ene betegnes som mindre. Det ligger også en kabel som må sjekkes. Viser til sak: 2013/2990 dok.nr.23 i ephorte. Side 9 av 25

8 Forundersøkelser 8.1 Miljø og geoteknikk NGI gjennomførte geoteknisk og miljømessig undersøkelse av havneområdet i 2010. Denne undersøkelsen ga en god indikasjon på fordelingen av løsmasse/ fjell samt forurensing. Ut i fra at det da ble påvist noe forurensing i bunnsedimentene ble Multiconsult i 2012 engasjert til å foreta supplerende målinger. I Multiconsults si rapport (nr.614295-1) blei det stilt spørsmål om stabilitet av planlagt konstruksjoner på grunn av nærhet til mudringsområdet. Supplerende undersøkelser blei anbefalt og vært utførte i august 2014 av Multiconsult rapport nr. 712495-001 10.11.2014. Rapporten konkluderer med at stabiliteten ikke blir påvirket av mudringen så lenge mudringsfeltet på kote -6 ikke kommer nærmere enn henholdsvis 7-10 m fra molofot. Anbefalt dimensjoneringer for moloen ligger også i rapporten. Her er så langt ikke sendt søknad om graving og deponering til Fylkesmannen. 8.2 Marinarkeologi Sjøfartsmuseet i Bergen har foretatt undersøkelser av området og frigitt dette til formålet med forbehold om registrerte funn i løpet av anleggstiden. Side 10 av 25

8.3 Vernestatus og biologisk mangfold Her er ikke foretatt marinbiologiske undersøkelser, men tatt ut informasjon om biologisk mangfold. Oversikten viser at der er et område innerst i bukta som nyttes som beiteplass for sjøfugl og også har en spesiell flora. Dette området berøres ikke direkte av utdypingen. Vannmiljø som er registrert av fylkesmannen (http://vann-nett.no/saksbehandler/) er basert på målinger foretatt av Kystverket i 2010 (vedlegg 13.5), det viser forurensning i sedimenter innenfor molo. Den økologiske tilstand er kategorisert som moderat og den kjemiske tilstand oppnår ikke god. Målet er at alt vann skal være av tilstand god. Registreringer er ufullstendig, mange av parametrene står som udefinert. Det er ikke foretatt videre undersøkelser mht miner da havna er så grunn at militære fartøy ikke ville komme inn og at havna dermed ikke ville ha militær betydning. 8.4 Kabler og ledninger I området der nordre sjete med deponi skal bygges er det tre elver som renner ut, hvorav den ene ligger i rør. Den tredje elven ligg i ytterkant av området. Hvis fyllingen legges inntil denne er det ikke nødvendig å gjøre noe med den. I området der søndre sjete med deponi skal etableres renner det ut to elver, den ene betegnes som mindre. Det ligger også en kabel som må sjekkes. Viser til sak: 2013/2990 dok.nr.23 i ephorte. 8.5 Havbruk og fiskeplasser Ca. 1 km utenfor moloene, på nordsiden av Gjerdsvika ligger det et land basert akvakulturstasjon. Sande Seafarm Production. 8.6 Vær Innseilingen til havna er åpen for nordvest vind og bølgepåkjenning. I vinterhalvåret vil en derfor måtte påregne vanskelige arbeidsforhold. 9 Kartdata Dybdedataene er Sjøkartverksmalinger fra 2 mars 2010. Fastmerke:. Side 11 av 25

10 Oppmerking Innseiling til havna er i dag merket med 2 jernstenger, lanterne på nordre molo og overrettlys. Etter at utdypingen er ferdig vil der bli et noe endret oppmerkingsbehov og ny merkeplan er sendt til godkjenning. Merkeplan ligger i FDV: UTB01MN16 AO nr 15198 152201. 11 Kostnadsoverslag og kalkyle Tiltaket er kostnadsregnet til 110 mill. Se vedlagte kostnadsspesifikasjon. Side 12 av 25

12 Avhengigheter 12.1 Trafikkavvikling Havna skal være åpen og tilgjengelige for småbåttrafikken i anleggsperioden. 12.2 Kaier De to eksisterende kaier ligger på henholdsvis nordre og søndre moloer, men er såpass små at de kun benyttes av småbåtflåten. 12.3 Miljømudring Gjennomførte undersøkelser viser at mesteparten av de forurensede massene ligger innenfor planlagt områdene for søndre strandkantdeponiet. Innenfor utdypingsområdet er det ikke påvist forurensning. Side 13 av 25

13 Analyser 13.1 Kvirk Regionen har gjennomført Kvirk* for dette prosjektet Sammendrag fra rapporten *Oktober 2015 - KVIRK RAPPORTEN REV.A Fiskerihavnetiltaket i Gjerdsvika gir en negativ prissatt netto nytte for samfunnet på 118 mill kr. Tiltaket gir flere virkninger som ikke er prissatt. Samlet vurderes disse som positive og bidrar til å forsterke nytten av tiltaket. Tiltaket er å betrakte som en nyetablering og det legges til rette for anløp av fartøy med en dypgående på 6 meter. Hvor mange fartøy som vil anløpe havna etter at tiltaket er gjennomført er usikkert. Det er utført en følsomhetsanalyse, der sentrale beregningsforutsetninger er endret i positiv og negativ retning. Hovedkonklusjonen om av prissatt nytte er lavere enn prissatte kostnader endres ikke ved endrede beregningsforutsetninger. Konklusjonen vurderes derfor som relativt robust. Nåverdien av samlet prissatt nytte er 5 mill. Den prissatte nytten er knyttet til etableringen av nye næringsareal i havnebassenget. De viktigste prissatte kostnadselementene er utdyping, etablering av nytt landareal og bygging av ny kai. Nåverdien av samlede kostnader er 123,4 mill. De viktigste ikke prissatte nytte- og kostnadselementene vil være de muligheter utdypingen gir de andre maritime bedriftene i havna til både serviceoppdrag og levering av produkter sjøveien. 13.2 Usikkerhetsanalyse Det vil bli gjennomført usikkerhetsanalyse i Hovedprosjektet. Side 14 av 25

14 Vedlegg: Side 15 av 25

14.1 Plantegning Side 16 av 25

Side 17 av 25

14.2 Masseberegninger Side 18 av 25

14.3 Kostnadsspesifikasjon Side 19 av 25

14.4 Godkjent reguleringsplan Side 20 av 25

14.5 Uttalelse fra Bergen Sjøfartsmuseum Side 21 av 25

14.6 Gjennomføringsavtalen Side 22 av 25

Side 23 av 25

Side 24 av 25