Materialstrømsanalyse av trevirke

Like dokumenter
Nye muligheter for materialgjenvinning av treavfall? Byggavfallskonferansen 8. februar 2017

Avfall Norge Materialstrømsanalyse treavfall 03/2017 ISSN: Kontaktperson: Håkon Bratland. Medforfatter(e):

Materialgjenvinning returtrevirke Tina Wågønes

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse

Materialstrømsanalyse for trevirke i BA-avfall

PRIVATE AVFALLSAKTØRER I EN SIRKULÆR ØKONOMI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund

Hvilke behov skal anskaffelsen dekke og hvilke mål skal gjennomføring av ny avtale bidra til? Anita Eide, fagansvarlig innkjøp, RiG

Jostein Byhre Baardsen

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk.

Figur 1 Avfallspyramiden

Konkurransen om avfallet

GEOreCIRC Barrierer som hindrer nyttiggjøring av overskuddsmasser /geomaterialer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biologisk avfall i den sirkulære bioøkonomien

Avfallsbransjen i en sirkulær, klimavennlig bioøkonomi Hva er vårt bidrag? Hvor er vår plass?

Sirkulærøkonomi i praksis: Regelverk og metode. Pål Spillum, Frantz Nielsen, Thomas Hartnik

SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri

Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet:

Utviklingstrekk Russland og Baltikum. Knut Magnar Sandland, Treteknisk

Anbud og samfunnsansvar Avfall Norges nye anbudsveileder for behandlingstjenester for avfall. Cathrine Lyche, Asplan Viak AS

Treindustrien inn i framtida -Sirkulær økonomi

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Nedstrømsløsninger. kvalitet på råvarer og logistikk ERLEND RAGNVALDSEN REKOM AS. rekom.no

Følgende skal fylles ut av tilbyderne. Tilbudsskjemaene skal fylles ut i sin helhet og signeres. Enhetspris (tonn) (NOK eks. mva)

Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013

Biodrivstoff fra tre ressurser og teknologi. Steffen Mørtvedt Prosjektsjef Treklyngen,Follum Hønefoss Energigården

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Pris- og salgsstatistikk for bioenergi i Norge

AVKLARING AV REGELVERK - HVORDAN HÅNDTERE FARLIG AVFALL OG AVFALL

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL?

Tre gir energi. Solør Bioenergis veileder for trevirke

VURDERINGER FARLIG AVFALL (FA) TIL ENERGIGJENVINNING. STATKRAFT VARME AS Snorre Gangaune, Senior energikjøper ingen ekspert på FA

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Hovedanbefalinger. Harmonisering og forenkling av EU-regelverk. Fortsatt god dialog mellom norske. miljømyndigheter og prosessindustrien.

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge

Bruk av samtykke til private aktørers innsamling av husholdningsavfall. Bernt Ringvold, Miljødirektoratet,

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs

Gjenvinning av avfall i et teknisk og globalt perspektiv. Dag Ausen, senior rådgiver SINTEF IKT (prosjektleder BIA-prosjekt GjenVinn )

Fra 4 til 1 %, og opp igjen?

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter.

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø

1)Miljørisikovurdering 2)Gravemassehåndtering

Konkurransen om avfallet slik industrien ser det. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

«Utredning av barrierer og muligheter for ombruk av byggematerialer og tekniske installasjoner i bygg» NHP-nettverket

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN

Biomasse til flytende drivstoff

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Materialgjenvinning av betong og tunge masser

Står kildesortering for fall i Salten?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi

Forslag til Forskrift om endringer i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje)

Materialgjenvinning av returtrevirke

Resirkulert tilslag en ressurs på avveie. Jacob Mehus Norges byggforskningsinstitutt Gjenbruksprosjektets informasjonsdag 2004

De udenlandske mæglere sådan agerer vi for at skaffe. Atle Marøen, Adm. dir. Rekom AS. København, 7. desember 2010.

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

MEF - Avfallsdagene 2013

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

Returselskapenes dag, 30.aug., 2017.

Gjødselregelverk. Torhild T. Compaore Seksjon planter, hovedkontoret.

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

1 ANBUDSSAMMENDRAG... 3

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Rudolf Meissner. Biokull det nye gull! Biokull fra parkavfall

Bioenergi i Norge Markedsrapport for perioden

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor

Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken

Rudolf Meissner. Biokull fra parkavfall

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

M I K A D O Kartlegging og dokumentasjon av miljøegenskaper for tre- og trebaserte produkter

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Materialstrømsanalyse Byggavfall

Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet!

Nyheter om miljøkartlegging. Eirik Rudi Wærner Hjellnes Consult AS

Bioenergi i Norge. Markedsrapport Utarbeidet av:

Status BIOLOGISK BEHANDLING 2018

Kjersti Folvik. Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November SINTEF Byggforsk

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Biogass- realisering av nærings-, miljø og klimatiltak

NØKKELTALL FOR GJENVINNINGSINDUSTRIEN

Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall. Avfallsdagene Trondheim 14. Mai 2014 Asbjørn Englund

FOKUS på tre. Trykkimpregnering

Om drivstoffpyramider og livssyklusanalyser Eric L. Rambech & Valentin Vandenbussche

Avfall, miljø og klima. Innlegg FrP Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Kildesortering i Vadsø kommune

Transkript:

Materialstrømsanalyse av trevirke Avfallsforum Rogaland 16.11.2017 Eirik Rudi Wærner 9586 5272 eiw@hjellnesconsult.no

Om Hjellnes Consult AS Tverrfaglige rådgivende ingeniører Ca 220 ansatte Eget fagmiljø for avfall: Avfallsanlegg Avfallsplanlegging Offentlige anskaffelser Utredninger og analyser Vi blir en del av Multiconsult 1.1.2018

Bakgrunn Vurdering av dagens materialstrømmer av trevirke Vurdere aktuelle nedstrømsløsninger for materialgjenvinning og bedre håndtering Samarbeid mellom Hjellnes Consult og Treteknisk institutt (2016) Oppdragsgiver: Avfall Norge

Avfallstrevirke, hva snakker vi om? Avfallskode Klassifikasjonsterm 1141 Rent trevirke 1142 Behandlet trevirke 1143 Flis, spon, bark 1149 Blandet bearbeidet trevirke 7098 CCA-impregnert trevirke 7154 Kreosotimpregnert trevirke

Forskjellige kvaliteter i fht Kommunene lavest kvalitet Bygg- og anlegg noe høyere Industri (og handel) bra kvalitet opprinnelse

Utfordringer: Tallgrunnlag SSB sine tall avviker tidvis mye fra andre kilder Tilgjengelige tall for trevirke skiller ikke på rent trevirke og behandlet eller blandet bearbeidet trevirke

Kilder til treavfall (SSB, 2014) [KATEGORIN AVN] [PROSENT] [KATEGORIN AVN] [PROSENT] [KATEGORIN AVN] [PROSENT] [KATEGORIN AVN] [PROSENT]

Håndtering av trevirke- alle kilder [KATEGORIN AVN] (SSB,2014) Materialgje nvinning [KATEGORIN (11%) AVN] Forbrenning (88%)

Materialgjenvinning Hva er materialgjenvinning? «Enhver utnytting hvor avfallsmaterialer bearbeides til produkter, materialer eller stoffer som enten brukes til det opprinnelige formål eller til andre formål. Her inngår bearbeidelse av organisk materiale, men ikke utnyttelse og bearbeiding til materialer som skal brukes til brensel eller oppfyllingsformål» Kompost?

Potensial for materialgjenvinning: Antar at hovedsakelig rent trevirke har potensiale for materialgjenvinning Men: Behandlet trevirke kan også materialgjenvinnes, det avhenger av mottakers spesifikasjoner i det enkelte tilfellet

Anslag mengde rent trevirke Andel rent trevirke kommuner: Anslag < 10 %? (30 000 tonn) Andel rent bygg- og anlegg: 20 % (60 000 tonn) Andel rent industri 40 % (men da mye biprodukt, fra trelastindustri, treforedling mm) (200 000 tonn) Gir maksimalt 300 000 tonn rent avfallstrevirke, antageligvis betraktelig mindre pga biprodukter.

Nedstrømsløsninger for materialgjenvinning Vurdert ulike nedstrømsløsninger og prioritert etter Potensial (etterspørsel etter flis, og mulighet for å bytte jomfruelig flis med returflis) Barrierer (konkurranse fra jomfruelig flis, nødvendige investeringer for å motta returflis, mm) Kvalitetskrav: Spesifikk for hver fabrikk, ikke tilstrekkelig kunnskap

Nedstrømsløsninger for materialgjenvinning Aktuelle: Trebaserte plater Landskapsbehandling Mindre aktuelle Liggeunderlag for husdyr Strø i komposteringstoaletter

Trebaserte plater Returtrevirke brukes i utlandet I Norge brukes biprodukt fra treindustri (ca 300 000 tonn) Både rent og behandlet trevirke kan brukes Rent trevirke størst potensiale Virkemiddel: Sikre langsiktig tilgang på returflis til lav nok pris og god nok kvalitet Kilde: Byggmax

Landskapsbehandling Dekkflis, drenering, bruk i jordprodukter (kompost) og til utendørs gangveier Kan erstatte noe bruk av klimabelastende torv (kompost) Kun ren flis Mest aktuelt der i landet hvor det ikke er konkurrerende sagbruksindustri og høvlerier Bilde: Solveig Løwøt

Hovedutfordringer for materialgjenvinning Overskudd av biprodukter fra treindustri Lokale forskjeller Varierende kvalitetskrav Varierende kvalitet på treavfallet Rent trevirke Behandlet trevirke Blandet bearbeidet trevirke

Bedre håndtering av flis Bakgrunn: Treghet i marked 2015/2016

Brensel til industri Store mengder ren bark og flis forbrennes i trelast- og trevareindustri Returflis kan erstatte, og dermed «frigjøre» ren bark og flis til produkter Store mengder gass brukes til termisk energi i industrien Returflis kan erstatte noe gass til termisk energi Barrierer er kvalitet, det må inngås dialog

Robotstyrte produksjonslinjer?

Pyrolyse og etanolproduksjon Flere store anlegg for biodiesel i Norge og Sverige under planlegging Vedtak om økning omsetingskrav for biodrivstoff til 20 % fra 2020 Returflis kan brukes som råstoff til dette (ST1 Follum ~ 50 000 tonn) Må ha kvalitet som rent treavfall Biokull- svært interessant, men ikke kommersielt ennå Bilde: Cicero

Biokull

Hva er bedre håndtering av returflis? Avfallshierarki VS effekt på klima? Kilde: EU Kilde: Cambi

Oppsummering Overskudd av ren treflis fra industri er en barriere for materialgjenvinning av treavfall Materialgjenvinning til treplater potensiale Det er stort potensiale for bruk av treflis til industriell energi og til råstoff til biodrivstoff For at noen skal kunne satse på returflis i produksjon, må det sikres en langsiktig tilgang på returflis til lav nok pris og god nok kvalitet

Videre arbeid Skaffe kunnskap om mengder rent trevirke som oppstår, og kvaliteten på denne Kravspesifikasjon for kvalitet på returflis til produksjon/inngå dialog med produsentene Nyttevurderinger/ klimaregnskap