GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 10/1083 Sakstittel: BEITENÆRING I ROVDYRUTSATT UTMARK HANDLINGSPLAN FOR GRATANGEN KOMMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& ::: &&& Sett inn innstillingen over (IKKE RØR DENNE LINJE) &&&... &&& Sett inn saksutredningen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Saksopplysninger: Fjordbotn og Årstein Sankerlag BA har i Årsmøte 29.11.2011 godkjent handlingsplan Beitenæring i rovdyrutsatt utmark - Tiltaksplan for Gratangen kommune for planperiode 2011-2015. Sankerlaget ber Gratangen kommune v/kommunestyret om å godkjenne og gi sin oppslutning til planen. HANDLINGSPLANEN LEGGES FRAM I SIN HELHET, UTEN INNSTILLING.
Beitenæring i rovdyrutsatt utmark Tiltaksplan for Gratangen kommune Planperiode 2011-2015
Innhold: 1. Innledning 3 2. Bakgrunn 3 2.1 Oppdraget 3 2.2 Historikk gjennomførte tiltak 4 2.3 Planlagte tiltak 4 3. Situasjonsbeskrivelse 5 3.1 Status rovvilt og rovviltforvaltning 5 3.2 Tapstall og dokumentasjon i Troms 5 3.3 Situasjonen for sauenæringa i Gratangen 6 3.4 Situasjonen i reindriftsnæringen i Sør-Troms 8 4. Mål og strategier 10 4.1 Uttak av rovvilt 10 4.2 Kadaverdokumentasjon 10 4.3 Dyrevelferd 11 4.4 Andre forebyggende tiltak 11 4.5 Kommunikasjon og samhandling 12 5. Veien videre 12 Kilder 13
1. Bakgrunn Tap av sau og rein til rovvilt har preget beitenæringa i Gratangen i flere år. I 2010 ble det sluppet ca 3300 sau på utmarksbeite. Gratangen og nærliggende områder huser også to reinbeitedistrikter som til sammen har ca 2000 rein på beite hele året. Siste år ble det tapt ca 460 sau og lam samt 750 rein på utmarksbeite. Området har også vesentlige bestander av rovvilt, både jerv, gaupe og kongeørn og en god del av tapene skyldes rovvilt. Denne situasjonene har vedvart over flere år og er en stor belastning for berørte næringsutøvere i området. Med bakgrunn i dette ble det våren 2010, etter et initiativ fra Årstein/Gratangsbotn beitelag, nedsatt en prosjektgruppe som skulle se på hvordan man kunne forebygge fremtidige tap til rovdyr fra beitenæringene. Prosjektgruppen er sammensatt av følgende personer: Representant fra sauenæringen: Trond Andreassen Fra kommunen: Torbjørn Johnsen Fra reindrifta: Johan Anders Eira (fra 2011) Fra Gratangen Jeger- og Fiskerforening Stein-Ole Sommerseth. På et senere møte i gruppen 7. september 2010 ble det bestemt at planen skulle ha følgende innhold: Definering av problemet Tidsplan Hvem gjør hva Prioritering av aktiviteter Prosessen videre Med på møtet var også Erlend Winje fra prosjekt Leve i Naturen. Prosjektet skal bistå både med utarbeiding av planen samt hjelpe til med gjennomføring av tiltakene nevnt i planen. Dette gjelder spesielt tiltak innen uttak av rovvilt samt enkelte forebyggende tiltak. Samtidig med utvikling av tiltaksplanen ble det besluttet å iverksette en del straks-tiltak som etter hvert skal inngå i tiltaksplanen: 1. Kartlegging av grunneierrettigheter, Torbjørn Johnsen 2. Gaupetelling / gaupejaktkurs, Stein-Ole Sommerseth 3. Jervejaktprosjektet, Stein-Ole Sommerseth 4. Gjeterhund-/kadaverhundkurs. Finne tak i egnede hunder/ekvipasjer som kan brukes aktivt i gjeterhundprosjekt, Ramona Rasmussen 5. Utarbeiding av felles merkesystem av antall lam pr søye i beitelaget, Trond Andreassen. 6. Andre aktiviteter. Planen er finansiert av BU-midler fra Fylkesmannen i Troms og Gratangen kommune. Tiltaksplanen består av en situasjonsbeskrivelse for beitenæringa og fredet rovvilt i kommunen og foreslåtte tiltak for å bøte på problemet.
2. Tiltak 2.1 Gjennomførte tiltak Gratangen har gjennom det siste tiåret satt fokus på tapene i beitenæringa og flere tiltak er satt i gang for å bøte på en vanskelig situasjon. Allerede i år 2000 ble det første uroprosjektet gjennomført. Senere har lignende prosjekt blitt gjennomført i 2004, 2008 og 2009. Tidlig nedsanking av sau har vært gjennomført på sørsiden av kommunen (Laberg og Hilleshamn) gjennom flere år og de to siste årene i hele kommunen. Det er satt opp skuddpremie på rev og det vurderes å sette opp skuddpremie på kråke og ravn i tillegg. I 2008 gjennomførte mattilsynet kontroll av helsetilstanden av alle sau og lam i alle besetningene i Gratangen, dette for å være sikre på at alle dyr var i godt hold ved utsetting på beite. Dette var initiert av bøndene selv. Både beitelag og reinbeitedistrikt har søkt om skadefellingstillatelse på jerv og gaupe de siste 10 årene og i noen tilfeller er det felt dyr 2.2 Planlagte tiltak I tråd med nevnte straks-tiltak ovenfor (se kap 1) er følgende tiltak under planlegging eller allerede iverksatt for vinteren 2010/2011 samt 1. halvår 2011: Utdanning av gjeterhundekvipasjer. Utdanning av kadaverhundekvipasjer. Norges Jeger- og fiskerforbund har satt i gang et felles jervejaktprosjekt for hele B- sonen i Troms. I de fleste kommunene på fastlandet i B-sonen for jerv, inkludert Gratangen, er engasjert i aktiv jakt og fangst av jerv. Det er søkt om midler til nytt tilsynsprosjekt. Det er søkt om midler til tidlig nedsanking. Det er søkt om midler til forprosjekt for å samle grunneiertillatelser til lisensjakt. Det er søkt om skadefellingsløyve jerv og gaupe. Lokale jegere har deltatt aktivt til skadefelling av jerv og gaupe Det er søkt om midler til opparbeidelse av beredskapsareal. 3. Situasjonsbeskrivelse Samfunnet reagerer på de store tapene som finnes i beitenæringa. Spesielt de store tapstallene som blir meldt inn i reindriftsnæringa blir gjenstand for vantro. Dyrevernorganisasjonene vil ha slutt på å slippe dyr på beite der det finnes mye rovdyr. Det er i dag en ubalanse mellom forvaltninga av rovdyrene og det antallet beitedyr som blir tatt årlig. Det hevdes at forvaltninga ikke har kontroll. Sauenæringa er en betydelig aktør innenfor landbruk i Troms. Tett på 560 bruk drev i 2010 med sau. Bare for 5 år siden (2005) var tallet nær 720 bruk, i 2000 var antallet tett innpå
1100. Næringa selv mener at det er plass til et betydelig antall flere bruk i Troms. Kan man eliminere tapene i næringa vil sauedrift være lønnsomt. I taps- og erstatningstabeller ser vi at bare i 2007 gikk næringa glipp av 4,4 mill i udekket tapte dyr. I 2010 er tallet steget til det dobbelte. Det er også verdt å merke seg at antall dyr på beite er blitt vesentlig redusert det siste tiåret. Næringas tall viser at i perioden 2001 til 2006 har antall sau på beite i Troms minket med ca 2500 dyr årlig (voksne + lam). Fra 2006 til 2007 er tilsvarende tall i overkant av 8000 dyr. Sau og lam sluppet på beite i 2006 var 135 400 og i 2007 127 250. Det er en reduksjon på 17 % på 7 år og tap til rovvilt er en viktig medvirkende årsak til dette, spesielt i rovviltbelastende områder. 3.1 Status rovvilt og rovviltforvaltning De store tapene som har funnet sted i kommunen de siste årene har nok jerven størst skyld i, men også gaupe og ørn er betydelige aktører. De fleste dokumenterte kadaver er tatt av jerv, med gaupa på en klar 2. plass. Bjørn vil være en betydelig sauedreper hvis den etablerer seg i Gratangen. Bjørn er observert på trekk gjennom Gratangen i 2009 og det ble registrert tatt sau. Ørna tar en betydelig andel lam og reinkalver og kan i deler av kommunen være en betydelig årsak til tapte beitedyr. Det er hekkende kongeørn og havørn i kommunen. I tillegg tar rev en del av de minste lammene på vårparten når dyrene slippes. Det ble også iakttatt i 2010 på Moan. Revebestanden er sterkt økende. De få som jakter på rev klarer ikke å holde bestanden i sjakk. Ulv er ikke en aktør i forhold til beitenæringa i Gratangen, men veien er ikke lang fra nabolandene. Dette ser vi både i Finnmark høsten 2010 og senhøsten samme år i Balsfjord kommune. Det er ved flere anledninger de siste 20 årene observert ulv i Gratangen. I forvaltningsplanen for rovvilt som er utgitt av fylkesmannen i Troms i 2007 er det satt begrensninger for hvor det skal være jerv. A-sonen, som skal ha 7 ynglinger i følge bestandsmålet og B-sonen hvor det ikke skal finnes ynglende jerv. Hele Gratangen kommune ligger i B-sonen. Likevel finnes det både overvintrende og ynglende jerv i kommunen. I Troms er det satt et mål på 7 jerveynglinger i året noe som er langt overskredet i dag. Når det gjelder gaupe strekker grensen mellom sone A og B seg langs E6. Det vil si at mesteparten av Gratangen kommune ligger i B-sonen. Det finnes familiegrupper med gaupe i B-sonen i kommunen. For bjørn er det en enda mindre A-sone enn for jerv. A-sonen strekker seg kun til de indre delene i Troms som Altevann, Sørdalen, Dividalen og de indre områdene i Storfjord og Balsfjord.
3.2 Tapstall og dokumentasjon i Troms Tapstallene i beitenæringene viser at situasjonen er langt fra under kontroll. Både reindrifta og sauebøndene er fortvilte fordi det er for mange rovdyr som forsyner seg av buskapen uten at det blir lagt til rette for uttak av skadedyr og det i områder hvor det ikke skal finnes rovdyr. I Troms er det i 2010 søkt om erstatning for 5350 sauer og lam og gitt erstatning for ca. 2200. Dokumenterte tap til rovdyr er kun 36 dyr i 2010. Dette viser hvor vanskelig det er for forvaltninga å gi erstatning for rovdyrtatte dyr samtidig som man høyst sannsynlig kan si at alt over 2 % av sauene og 4 % av lammene er tatt av rovdyr. Problemet ligger i dokumentasjon av at husdyr er tatt av rovdyr og dette er kjernen til å få større erstatning, men også til å få skadefellingstillatelser. Regelverk og krav til dokumentasjon for rovdyrdrepte beitedyr er de samme i Troms og Finnmark. Likevel viser tallene at reindriftsnæringa får dekket 20 % av innmeldte tap i Finnmark, mens i Troms får de dekket over 50 %. Det er motsatt i sauenæringa med 50 % tapsdekket sau/lam, mens det tilsvarende tall i Troms er 36 %. I Gratangen gjorde man et utspill i 2008 ved at Mattilsynet dokumenterte helsetilstanden og antallet sau på samtlige gårdsbruk i kommunen før utslipp på beite. Dette ble gjort for at ikke sauebøndene skulle bli tatt for fusk mht tapstall. Dette påvirket derimot ikke størrelsen på rovvilterstatningen følgende år i aktuelle besetninger. Det er svært vanskelig å dokumentere tap til rovdyr (også art) når det tar et døgn fra lammet er drept til det kun er øremerkene igjen. Selv ved GPS merking av dyr klarer man i svært mange tilfeller ikke å fastslå dødsårsaken (Scanlynx-prosjektet), man kommer for sent. Det som er en del av problemet i Gratangen er beitekollisjoner og mangel på kommunikasjon. Det klages på rein som går på jordene og ødelegger for neste års avlinger. Det er et problem at det er rein i Gratangen hele året, noe som holder både jerv og gaupe på plass i kommunen. 3.3 Situasjonen for sauenæringa i Gratangen Å drive med sau i områder hvor jerven eller gaupa får herje fritt kan være en prøvelse for eierne. Selv om det ytes erstatning for en del av det som blir borte så rettferdiggjør dette ikke den dyretragedien som utspiller seg i marka. Gratangen deles opp i 6 områder for å bedre vise hvor det er tap, om tapene følger området fra år til år eller om tapene er jevnt fordelt over hele Gratangen (Kilde tebell 1-8: Organisert beitebruk). Tabell 1: Tap av sau og lam i 6 områder i Gratangen Hilleshamn Laberg Kvernmo Moan Årstein Myrland sau lam sau lam sau lam sau lam sau lam sau lam 2007 37 196 7 12 6 96 7 26 0 5 8 18 2008 11 136 14 28 16 56 5 43 0 2 4 16
2009 8 106 9 38 9 34 6 69 1 8 3 10 2010 18 224 6 48 15 49 15 61 0 1 7 22 Tabellen viser i grove trekk at tapene kommer i de indre og sørlige deler av kommunen. Hornhalvøya har de siste 4 årene sluppet unna de store tapene. Tabellen sier lite om hvordan tapene fordeler seg i forhold til sluppet sau og lam og kan derfor gi et feilt inntrykk av tapstallene. Tabellen er derfor delt opp i områder og lagt til utfyllende data: Tabell 2: Sluppet lam og sau samt tapene på ytre Hornhalvøya (Gratangen) Myrland Sluppet Tap sau lam Tot sau % lam % % tot 2007 173 248 421 8 4,6 18 7,3 6,2 2008 185 278 463 4 2,2 16 5,8 4,3 2009 198 308 506 3 1,5 10 3,2 2,6 2010 198 307 505 7 3,5 22 7,2 5,1 Tabell 3: Sluppet lam og sau samt tapene på indre Hornhalvøya (Gratangen) Årstein Sluppet Tap sau lam Tot sau % lam % % tot 2007 49 78 127 0 0 5 6,4 3,9 2008 46 83 129 0 0 2 2,4 2,5 2009 49 97 146 1 2 8 8,2 6,2 2010 50 97 147 0 0 1 0,7 0,5 Tabell 4: Sluppet lam og sau samt tapene på Moan Moan Sluppet Tap sau lam Tot sau % lam % % tot 2007 265 427 692 7 2,6 26 6,1 4,8 2008 289 434 723 5 1,7 43 9,9 6,6 2009 288 427 715 6 2,1 69 16,2 10,5 2010 290 405 695 15 5,2 61 15,1 10,9 Tabell 5: Sluppet lam og sau samt tapene på Kvernmo Kvernmo Sluppet Tap sau lam Tot sau % lam % % tot 2007 199 400 599 6 3 93 23,2 16,5 2008 211 376 587 16 7,5 56 14,9 12,3
2009 158 277 435 9 5,7 34 12,3 9,9 2010 155 293 448 15 9,7 49 16,7 14,3 Tabell 6: Sluppet lam og sau samt tapene på Laberg Laberg Sluppet Tap sau lam tot sau % lam % %Tot 2007 109 136 245 7 6,4 12 8,8 7,7 2008 135 241 376 14 4,2 28 12,0 9,1 2009 127 199 326 9 7,1 38 19,1 15,4 2010 123 188 311 6 4,9 48 25,5 18,4 Tabell 7: Sluppet lam og sau samt tapene på Hilleshamn Hilleshamn Sluppet Tap sau lam Tot sau % lam % % Tot 2007 446 786 1232 37 8,3 196 25,0 18,9 2008 443 833 1276 11 2,5 136 16,3 11,5 2009 380 689 1069 8 2,1 106 15,4 10,6 2010 409 784 1193 18 4,4 224 28,6 20,3 Av tabellene 2-7 der tapstall er spesifisert og utregnet i % ser vi fort at situasjonen i 4 av områdene i Gratangen har altfor høye tapstall. Vi ser også at tapene har økt de siste årene noe som skyldes både at rovdyrantallet har økt kraftig Gratangen, ja i hele Nord-Norge, men også at reindriftsnæringa har latt en stor del rein bli igjen på Hornhalvøya og i området Grovfjord Hilleshamn. Det siste fører til at jerv og gaupe har matfatet på plass hele året og slipper å trekke til Sverige/Bjørnfjell der resten av reinen fra Gielas reinbeitedistrikt drives på vinterbeite. Nå skulle man tro at de store tapene som sauenæringa i Gratangen har og har hatt de siste årene skulle medført en reduksjon i antall sau og lam sluppet på beite, men dette har ikke skjedd. Tallene viser at antall dyr sluppet på beite er noenlunde likt gjennom de siste 4 årene. Tapene er imidlertid alt for stor, spesielt hvis vi ser beitenæringa under ett. At dette har en sammenheng med økningen i antall rovdyr som er etablert i kommunen er det ingen tvil om. Tap av lam har for hele kommunen sett under ett variert fra 12,5 % i 2008 til 19,5 % i 2010. Dette er tapstall som er helt uakseptabelt i et område som skal være rovdyrfritt. Tabell 8: Antall sau og lam sluppet på beite samt tapstall i Gratangen i årene 2007-2010 2007 2008 2009 2010 sau slept 1241 1309 1200 1225 Sau tapt 65 50 36 61 lam slept 2075 2245 1997 2074 Lam tapt 342 281 265 405 Ant. Bruk 13 14 14 14
Figur 1: Tapsutvikling sau Gratangen 1984 2010. 3.4 Situasjonen i reindriftsnæringa i Sør-Troms. I Troms øker antallet rein jevnt år for år. Det er tre distrikt som øker, men de andre områdene er mer stabile. Det er spesielt i Gielas, Hjerttind og på Hinnøy at reintallet har vokst de senere årene. Som tidligere nevnt er det i Gratangen rein fra to reinbeitedistrikt, Gielas og Grovfjord. Slaktedata fra disse distriktene viser gode slaktevekter på kalv, noe som er en god indikasjon på gode beiteforhold og bærekraftig drift i forhold til beiteressursene og reintall. Tradisjonelt er reindriften mest plaget av tap til jerv, men de siste årene har tapene til gaupe økt i takt med økningen i gaupebestandene. Som resultatene fra Scandlynx-prosjektet i regi av NINA viser er rein hovedføde for gaupe i nordområdene. Grovfjord reinbeitedistrikt Grovfjord reinbeitedistrikt har sitt beiteområde på sørsiden av fjorden, fra Hilleshamn til E6. De har også rein i dette området hele året noe som medfører at rovdyr vil foretrekke området siden det er rikelig med byttedyr hele året. I distriktet fødes det totalt ca 220-230 dyr i året. Tapene er nesten like store, 214-225. Tabell 9 viser at det kun slaktes rundt 10, 7 og 9 dyr i året de siste 3 årene. Gielas reinbeitedistrikt På nordsiden av fjorden viser beitekartet at samene tradisjonelt trekker reinen ut av området på høsten og tar dem med på vinterbeite i Sverige og Bjørnefjellområdet. Det burde være lite attraktivt for rovdyr å oppholde seg vinterstid på Hornhalvøya, likevel vet vi at det skjer år om anna. Grunnen til dette kan være at det hele tiden blir noen dyr igjen etter flyttinga. I de siste to årene har det vært en større andel av dyr på Hornhalvøya hele året i forhold til
tidligere år Det påstås at økningen i tap av sau og lam er et resultat av overvintrende rein i dette området. Antallet rein i Gielas reinbeitedistrikt har vokst jevnt fra vinteren 99/00 med sine 695 til 1488 dyr i 08/09. Når det gjelder tapstall har vi ikke tall fra hele samme periode, men totaltap i 06/07 var 592 dyr, i 07/08 530 og 08/09 554 dyr. Altså stabilt men veldig høyt. Tabell 9: Antall kalver født, kalver og voksne tapt og slaktet samt rein på beite Gielas Grovfjord 05/06 06/07 07/08 08/09 05/06 06/07 07/08 08/09 Kalvetilgang, født 844 889 883 100 222 226 222 Totaltap 585 592 530 554 107 214 213 225 Slaktet 224 116 458 320 19 10 7 9 Totalt tap og slaktet 809 708 988 874 126 224 220 234 Totaltall rein 1333 1480 1487 1488 462 460 466 454 Kilde: Reindriftforvaltningen Figur 2: Oversikt Gielas og Grovfjord reinbeitedistrikt
4. Mål og strategier De mest effektive tiltakene for å bedre situasjonene mht tap av beitedyr til rovvilt ligger i endringer i gjeldende rovviltforvaltning og politikk. Å påvirke slike prosesser er viktig, men hører hjemme på en annen arena. En slik arena kan bl.a. være rulleringen av forvaltningsplanen for rovvilt i Troms og Finnmark som pågår i skrivende stund. I påvente av eventuelle endringer har berørte parter i Gratangen bestemt seg for å gå sammen om å utnytte handlingsrommet innenfor gjeldende rammeverk og iverksette tilgjengelige og aktuelle tiltak som kan bidra til å bedre situasjonen. Planen er altså tiltaksorientert, derav tittelen tiltaksplan. Planen er et utrykk for at en ønsker handling i stedet for passivitet og at tiltakene skal være tilpasset lokal forhold og under lokal medvirkning. Følgende hovedmål er satt for denne tiltaksplanen: Tap av beitedyr må reduseres og holdes på et minimumsnivå, slik at næringene kan ha levelige forhold gjennom å utnytte verdiene i de tradisjonelle utmarksbeitene. Målene skal oppnås gjennom følgende satsingsområder/strategier: 1. Uttak av rovvilt 2. Kadaverdokumentasjon 3. Dyrevelferd 4. Andre forebyggende tiltak 5. Kommunikasjon og samhandling 4.1 Uttak av rovvilt. Utfordringer: Det meste av arealene i kommunen ligger i B-sonen mht forvaltning av rovvilt. Dette er områder som er prioritert til beitedyr og i disse områdene er det ikke ønskelig med rovvilt. Pr i dag er det betydelige bestander av både jerv, gaupe og ørn og tap av beitedyr er på et uakseptabelt nivå. Regulering av rovviltbestandene, som i hovedsak skal skje gjennom ordinær jakt, har vist seg vanskelig å få til. Dette gjelder også uttak gjennom skadefelling. Årsakene til dette er først og fremst vanskelige geografiske og klimatiske forhold, for få jegere med rovviltkompetanse samt manglende organisering av jegere. I tillegg er manglende grunneiertillatelser til rovviltjakt en betydelig utfordring. Med bakgrunn i dette settes uttak av rovvilt opp som det viktigste satsingsområdet i planperioden. Tiltak: Stimulere og tilrettelegge for ordinær jakt på freda rovvilt (Ansvar: NJFF) Videre ordning med skuddpremie på rev (Ansvar: Kommunen) Etablere og drifte et kompetent kommunalt/interkommunalt skadefellingslag (Ansvar: Kommunen) Kartlegge grunneieres tillatelse til jakt på rovvilt (Ansvar: Kommunen) Delmål:
Årlig uttak av gaupe og jerv gjennom ordinær jakt som tilsvarer en naturlig andel av gitt jakt-/fellingskvote i fylket Skadefellingslag etablert innen utgangen av 2011. Vellykket resultat på minst 50% av alle skadefellingsoppdrag Grunneieres tillatelse til rovviltjakt er avklart i de viktigste områdene av kommunen innen utgangen av 2012 4.2 Kadaverdokumentasjon. Utfordringer: Det å finne kadaver samt få dokumentert dødsårsak er helt avgjørende både mht rovvilterstatning og iverksetting av tiltak (eks skadefelling, andre forebyggende tiltak). Som tidligere nevnt er dokumentasjonsgraden, dvs andelen kadaver som blir funnet og som det dokumenters en dødsårsak på, lav for kommunen. Tiltak: Utdanning av kadaverhundekvipasjer (Ansvar: Beitelaget) Ekstraordinært tilsyn med kadaverhund årlig i prioriterte områder (Ansvar: Beitelaget) Det lages en informasjonsfolder til publikum vedrørende funn av kadaver (Ansvar: Kommunen) Delmål: Dokumentasjonsgraden (antall dokumenterte kadaver i forhold til??) i løpet av planperioden økes til 6 % for sau og? % for rein i planperioden 4.3 Dyrevelferd. Utfordringer: Et godt og effektivt tilsyn på beite en nødvendighet for å sikre beste mulig dyrevelferd. Dette gleder ikke minst i rovviltutsatte områder. God dyrevelferd, også på utmarksbeite, er avhengig av god drift og at dyrene i størst mulig grad satt i stand til å møte utfordringene knyttet til beiteslipp og beite i utmarka. Dette fordrer gode kunnskaper og holdninger fra dyreeiers side. Fra næringens side er det også en fordel at status i besetningene ved beiteslipp kan dokumenteres ovenfor omverdenen. Tiltak: Delmål: Opprette og gjennomføre rutiner som sikrer godt og effektivt tilsyn og nedsanking i beitelagets område og at dette kan dokumenteres (Ansvar: Beitelaget) Årlig besetningsgjennomgang av veterinær i alle besetninger i beitelaget (Ansvar: Beitelaget) Beredskap i forhold til akutt nedsanking ved akutte og store tap til rovvilt (Ansvar: Beitelaget)
Totalt tap av sau på utmarksbeite i snitt for kommunen skal ikke overskride 10 % i 2013 og 8 % i 2015 4.4 Andre forebyggende tiltak Utfordringer: Områdene i Sør-Troms er gode biotoper for bl.a. gaupe og jerv. Selv om målsettingene om reduserte rovviltbestander skulle oppnås er det vanskelig å se for seg at områdene vil bli fri for rovvilt. Det vil derfor være behov for andre, forebyggende tiltak som gjennomføres parallelt med regulering av rovviltbestanden. Utfordringene ligger i å finne tiltak som har effekt og som lar seg gjennomføre. Tiltak: Tidlig nedsanking og beredskapsarealer: Avklare behov/ønsker samt hva som skal til for å få til en helhetlig gjennomføring av tiltaket (bl.a. tilfredsstille kravene fra forvaltningen) i beitelagets og nærliggende beitelags områder (Ansvar: Beitelaget) Innføre et felles merkesystem basert på fargekoder for å fastslå hvor mange lam hver søye skal ha. Anbefaling fra NSG bør følges (Ansvar: Beitelaget) Fortsettelse og ev. forbedring av eksisterende forebyggende tiltak, dvs ekstra tilsyn/gjeting før, under og etter kalving (Ansvar: Reinbeitedistriktene). Delmål: Avklaring av behov samt plan for videre fremdrift ferdigstilt i løpet av 2012 4.5 Kommunikasjon og samhandling Utfordringer: Sauenæringen og reindrifta har mange sammenfallende utfordringer knyttet til temaet rovvilt og beitedyr. I tillegg har både forvaltningen, Statens naturoppsyn, kommunen, jegerorganisasjoner, forskning og ikke minst lokalbefolkningen roller eller interesser knyttet til dette. For å sikre best mulig måloppnåelse er det viktig å finne løsninger som sikrer god informasjon og samhandling mellom aktørene. Tiltak: Tiltaksplanen distribueres til alle aktuelle parter samt legges ut på kommunens hjemmesider (Ansvar: Kommunen) Det arrangeres årlig informasjonsmøte mellom jegermiljøene, SNO, forvaltning, kommunen og beitenæringene (Ansvar: Kommunen) Kommunen har et spesielt ansvar i forhold til å spre aktuell informasjon til de forskjellige partene, ikke minst gjennom sine hjemmesider (Ansvar: Kommunen) Delmål: Økt lokal medvirkning 5. Veien videre.
Prosessen videre blir: Planen presenteres og godkjennes i beitenæringene samt Gratangen Jeger og Fisk. Deretter er det viktig at den legges frem for behandling i kommunen og implementeres som et viktig satsingsområde Planen distribueres til impliserte parter Styringsgruppen foretar jevnlige vurderinger av fremdriften i gjennomføring av planen i forhold til målsettinger Planen evalueres og rulleres etter endt planperiode Det legges opp til at rovviltgruppen opprettholdes som en styringsgruppe og har hovedansvaret for gjennomføring samt evaluering og oppfølging av tiltaksplanen. Dette vil imidlertid forutsette at det skaffes til veie driftsmidler til dette. Utfordringene beskrevet i denne planen er mye godt felles for store deler av Sør-Troms. Både Gielas og Grovfjord reinbeitedistrikt strekker seg dessuten langt ut over Gratangen kommune. Dette gjør at det er naturlig å ta kontakt med nabokommuner og beitelag med målsetting om å implementere planen for et større, mer naturlig sammenhengende område. Planen bør være ferdig til iverksetting i løpet av høsten 2011. Kilder: SLF: Søknad om produksjonstilskudd i landbruket Rapporter fra Gratangen kommune vedrørende tap i sauenæringa. Ressursregnskap for reindriftsnæringen. Reindriftsforvaltningen 2000 2010. Div. muntlige og skriftlige opplysninger fra FM miljøvernavdeling og landbruksavdeling Som vedlegg til saken følger: Vedl. Gratangen kommune, 19.10.2011 Karl Fredrik Normann kst.rådmann Torbjørn Johnsen fagkonsulent... &&& Sett inn saksutredningen over (IKKE RØR DENNE LINJE) &&&