Side 1/8 Studieplan i familier med barn i 0-4 års alder 30 studiepoeng HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Avdeling for helsefag Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +4732206400 Fax.+4732206410 postmottak@hibu.no
Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 2008 Nancy Moss Første utkast November 2008 AGS Lagt inn i ny mal for studieplan 20.april 2009 AGS Revidert mål og vurderingsform i samråd med RBUP(oppdragsgiver) 22.april 2009 AGS Lagt inn tekst om informasjonskompetanse 28.april 2009 KS Godkjent i utdanningsutvalget April 2011 AGS Mindre tekstlige revideringer Mai 2011 SH/AGS Revidering av pensumliste August 2011 AGS Revidert læringsutbytte etter innspill fra SH 24.06.13 AGS Endret til nytt kull + satt inn kriterier for vurdering av avsluttende eksamen Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Læringsutbytte... 3 Opptakskrav... 4 Kvalifikasjoner... 5 Prinsipper for valg av læringsformer... 5 Informasjonskompetanse... 6 Studieinnhold... 6 Vurderingsformer... 7 Litteratur... 8
Side 3/8 Innledning Et overordnet mål for Regjeringens barne- og ungdomspolitikk er å gi alle barn og unge likeverdige tilbud og utviklingsmuligheter, uavhengig av sosial bakgrunn og av hvor i landet de bor. En god psykisk helse er et viktig fundament for å mestre livet og dets utfordringer på en god måte. Psykososiale problemer er imidlertid utbredt blant barn og unge i Norge i dag. Forskningsrapporter viser at 15-30 % av barn og ungdom har mindre eller større psykiske plager eller lidelser. Mange barn har perioder hvor de er blant annet plaget av angst, uro, smerte uten kjent kroppslig årsak. Dersom plagene varer over lengre tid, kan de ha alvorlige følger for barnas trivsel og utvikling, og få avgjørende betydning for forholdet til andre mennesker. Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse(2003) har en klar helsefremmende og forebyggende profil. Det legges vekt på å styrke barnets egne ressurser og evne til selv å mestre livets utfordringer. Videre er det satt fokus på nærmiljøets og familiens betydning for barns psykiske helse. Strategiplanen understreker betydningen av økt vekt på tidlig forebyggende hjelp til barn og familier. Ett av tiltakene som skisseres i planen er kompetanseheving gjennom en formell videreutdanning i psykososialt arbeid for barn og unge, rettet mot høyskoleutdannet personell i kommunenes ulike tjenester. en i familier med barn i alderen 0-4 år er utviklet som et svar på dette behovet. Utdanningen gjennomføres som et samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud, fakultet for helsevitenskap og Regionssenteret for barn og unges psykiske helse (R-BUP), Helse Øst og Sør, Studiet er organisert som et klinisk rettet deltidsstudium over to år med inntil 30 studieplasser. Læringsutbytte Utdanningen har som formål å forberede fagpersoner i kommunetjenestene og i spesialisthelsetjenesten på med barn i alderen 0-4 år og dermed bidra til at barna kan oppdages og tidlig gis hjelp i en problemutvikling. Etter endt studium skal studentene ha tilegnet seg følgende kompetanse: Kunnskaper: har avansert kunnskap om nyere teori og forskning i forhold til aldersgruppen 0-4 år samt familiearbeid
Side 4/8 har klinisk forståelse i forhold til nyere utviklingspsykologi og utviklingspsykopatologi med vekt på transaksjonsmodellen Ferdigheter: Kandidaten har utviklet spesialisert klinisk kompetanse innen følgende områder: kan identifisere barn som er i risiko for å utvikle psykiske vansker kan anvende ulike verktøy for utredning i forhold til gravide og sped-og småbarn. etablerer egnede tiltak og intervensjonsformer vektlegger familieperspektivet og tilnærminger i egen praksis som fremmer og styrker familienes egne ressurser og evne til mestring styrker og fremmer nettverksbygging og tverrfaglig samarbeid i tjenestene slik at brukerne kan få et mer sammenhengende, helhetlig og individuelt tilpasset tilbud. Generell kompetanse: har utvidet kompetanse innen samarbeidsoppgaver i forhold til gravide og familier med spedog småbarn har fordypet kompetanse i forhold til terapeutisk arbeid og kunnskapshåndtering innen den aktuelle aldersgruppen er bevisst på utfordringer, ressurser og eventuelle dilemma som ulikhetene mellom profesjoner og hjelpetjenesten utgjør anvender anerkjente terapeutiske metoder i sitt arbeid og er bevisst sin egen rolle som hjelper bidrar til nytenkning og implementering av nye metoder i praksis Opptakskrav Studiets målgruppe er ansatte i første - og andrelinjetjenesten. Studiet retter seg mot ansatte innen kommunale helsestasjoner, psykiatritjenester, voksen psykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien, samt ansatte ved spesialpedagogiske tiltak som barnehager og PP- tjenesten, barnevernet, Bufetat, familievernet, sykehusets barneavdeling, føde- og barselavdeling, nyfødt intensiv avdeling og habiliteringstjeneste, og Alternativ til abort (Amatea). Tilbudet vil fortrinnsvis være aktuelt for fagpersoner som arbeider i Buskerud og Vestfold fylke. Krav til opptak er treårig grunnutdanning eller bachelorgrad fra høgskole innen helse- og sosialfag (f. eks sykepleie, barnevern, sosialt arbeid, fysioterapi), pedagogikk (spesialpedagogikk, førskolelærer, allmennlærer), eller psykologi. Det kreves minst to års arbeidserfaring med små barn etter fullført grunnutdanning.
Side 5/8 Det forutsettes at studentene er i relevant yrkespraksis med barn i alderen 0-4 år under utdanningens forløp. Kvalifikasjoner Fullført utdanning gir ved avlagt eksamen 30 studiepoeng. Studenter som fyller opptakskrav til mastergradsstudie i klinisk helsearbeid, kan på individuelt grunnlag søke om emnefritak i mastergradsprogrammet, studieretning psykisk helse. Fullført videreutdanning kan videre tenkes å inngå i en mer omfattende høgskoleutdanning, innen psykososialt arbeid med barn og unge i tråd med Helsedirektoratets planer om en høgskolebasert tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid for personell i kommunene. Prinsipper for valg av læringsformer Utdanningen er organisert som et klinisk rettet deltidsstudium over to år. Det er lagt opp til månedlige en-dags samlinger med felles forelesninger og gruppearbeid. Mellom samlingene arbeider studentene med hjemmeoppgaver. Studiet avsluttes med en prosjektoppgave knyttet til egen arbeidssituasjon. Felles forelesninger De månedlige samlingene vil bestå av innledende forelesninger i plenum før lunsj. Det vil bli hentet inn forelesere med spisskompetanse innenfor de ulike temaene, fra universitet, høgskoler og fra praksisfeltet. Gruppearbeid Siste del av dagen deles studentene inn i tre grupper avhengig av arbeidskontekst. Helsesøstre, jordmødre, kommunale psykiatriske sykepleiere danner en gruppe. Barnevern, Bufetat og familievern voksen psykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien og Amatea danner en gruppe, mens ansatte ved PP- tjenesten, spesialpedagogiske tiltak, barneavdeling og habiliteringstjenesten danner siste gruppen. I gruppene legger studentene fram case de arbeider med. Sakene belyses med litteratur og stoff fra forelesningene. Gruppene ledes av spesialister innen barne- og ungdomspsykiatri med relevant erfaring fra klinisk arbeid med aldersgruppen 0-4 år. Hjemmeoppgaver Det gis hjemmeoppgaver mellom samlingene som skal fremme den enkelte students utvikling som behandler/hjelper. Hjemmeoppgavene blir gitt i forhold til pensumlisten og temaer som det blir forelest over. Dette for at studentene kan være mer forberedt til forelesningene og ha mer utbytte av gruppesamlingene i etterkant.
Side 6/8 Informasjonskompetanse Informasjonskompetanse er å forstå når det er behov for informasjon, definere og formulere behovet for informasjon, kunne lokalisere og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring og forskning. Studiet vektlegger kunnskapsbasert praksis forstått som det å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen. For å stimulere til kunnskapsbasert praksis samt at studentene skal kunne holde seg oppdatert i faget etter fullført utdanning, fokuserer studiet på tilegnelse av kunnskap om ulike forskningsdesign, ferdigheter i innhenting av ny informasjon og kildekritikk samt normer for referanser. Studentene vil bli utfordret på å finne oppdatert og forskningsbasert kunnskap knyttet både til arbeidskrav og avsluttende eksamen. I tillegg til grunnopplæring i bruk av bibliotekets læringsressurser, gis det derfor opplæring i databasesøk i relevante databaser og trening i kildekritikk. Studieinnhold Studiet består av følgende hovedtemaer: 1. Tidlig samspill og spedbarnsutvikling. Tilknytning og psykisk helse. Nyere modeller for hjernens utvikling. 2. Utviklingsforstyrrelser, reguleringsvansker og biomedisinske risikotilstander. sårbarhet og beskyttelsesfaktorer. 3. Samspill og omsorg når foreldrene har egne problemer (rus, psykiatri). Samspill og omsorg når barnet har medfødte vansker (biomedisinske tilstander, funksjonsforstyrrelser). Tilrettelegging av tidlig omsorg for optimal hjerneutvikling. 4. Etniske minoritetsgrupper. Forskjellig praksis rundt partnerskap, svangerskap, fødsel og barseltid Hva har dette å si for foreldrenes fortolkning av barnet sitt og forberedelse til sitt foreldreskap. Skadelige og ikke skadelige oppdragelsestradisjoner. Tolkebruk og naturlige hjelpere. 5. Metoder for screening og undersøkelser for identifisering og vurdering av barnets psykiske helse. Modeller for observasjon og vurdering av ugunstig foreldre- barn samspill. (Ages and Stages Questionnaires, Videoobservasjon) 6. Modeller for intervensjon og behandlingstiltak. Familierettede og videobaserte behandlingsmodeller. Arbeid med spedbarnsfamilier når barnets omsorg er truet (rus,
Side 7/8 psykiske vansker hos foreldrene) Arbeid med fosterfamilier. Arbeid med å bearbeide sorgen, styrke samholdet og gi samspillsveiledning til foreldre som har fått et funksjonshemmet barn. 7. Tverrfaglig samarbeid og nettverksarbeid med familier som trenger spesiell oppfølging og støtte i omsorgen for barnet. Brukermedvirkning i det løpende samarbeidet med foreldrene. 8. Evaluering av eget arbeid. 9. Personlig kompetanse hos behandler/hjelper. Etablering av arbeidsallianse med familien som fremmer utvikling og endring. Etiske dilemma i arbeid med de yngste barna. Vurderingsformer Det er krav til 80 % tilstedeværelse. Fravær utover 20 % må dekkes opp gjennom en oppgave eller et ekstraarbeid gitt av gruppeleder. Ved fravær over 30 % vil studiet ikke bli godkjent. Vurdering underveis Hver student skal i løpet av studieåret legge fram en fagartikkel hentet fra pensumlisten samt klinisk materiale i gruppene. Mellom samlingene arbeider studentene med hjemmeoppgavene som legges i en mappe sammen med fremlagte fagartikler og klinisk materiale. Mappeoppgavene skal godkjennes for hvert studieår. Avsluttende vurdering I det andre og avsluttende året i studiet skal studenten gjennomføre en avsluttende skriftlig eksamen i form av en prosjektoppgave. Alle mappeoppgavene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Prosjektets problemstilling skal hentes fra studentens egen arbeidskontekst og skal forhåndsgodkjennes av veileder. Arbeidet bør reflektere studentens evne til å integrere forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap i sitt eget arbeid med familier med sped- og småbarn. Oppgaven har et omfang på maks. 5000 ord. Besvarelsen vurderes med gradert karakter(a-f). Kriterier for vurdering av besvarelsen Faglige kriterier: Problemstillingens relevans for det kliniske felt er begrunnet Eksempler fra egen praksis/klinisk materiale er anonymisert Studenten viser faglig innsikt i tema for oppgaven gjennom anvendelse av relevante kilder Studenten integrerer egne erfaringer og observasjoner med teoretisk forståelse Studenten behandler stoffet selvstendig og reflektert Oppgaven har en logisk og helhetlig struktur Oppgaven skisserer mulige problemstillinger som bør studeres nærmere
Side 8/8 Formelle kriterier: Oppgavens lengde overskrider ikke 5000 ord Normer for skriftlige studentarbeider er fulgt; http://www.hibu.no/sfiles/2/45/13/15/23/1/file/normer-for-skriftlige-studentarbeider.pdf Normer for referanser (APA stil) er overholdt; http://www.hibu.no/sfiles/1/07/33/15/23/1/file/apa-6th.pdf Litteratur Omfanget av pensumlitteraturen er på til sammen ca. 2500 sider. Det utarbeides egen pensumliste over obligatorisk litteratur som er felles for alle studentene. 500 sider er selvvalgt litteratur som studenten skal finne fram til bl.a gjennom søk i nettbaserte databaser.