DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOTTENVEIEN OG DEL AV LINGELEMVEIEN PLANBESKRIVELSE
<DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOTTENVEIEN OG DEL AV LINGELEMVEIEN> INNHOLD SANDEFJORD KOMMMUNE 2 INNHOLD 1 Formålet med reguleringen 3 2 Prosess og medvirkning 3 2.1 Varsel om oppstart 3 2.2 Medvirkning 3 2.3 Ingen KU-plikt 3 3 Overordnet planstatus/grunnlagsdokumenter 4 3.1 Kommuneplan 4 3.2 Reguleringsplaner 4 3.3 Andre kommunale planer 4 3.4 Andre retningslinjer 4 3.5 Detaljplan for anlegget 4 4 Beskrivelse av planområdet 5 4.1 Trafikkdata (trafikkmengder og ulykker) 6 4.2 Problemområder 7 4.3 Arkeologiske registreringer 8 4.4 Risiko- og sårbarhetsanalyse 8 5 Beskrivelse av planforslaget 10 5.1 Standard gang-/sykkelveiløsning 10 5.3 Støy 11 5.4 Grunnerverv 11 5.5 Grunnforhold og drenering 12 5.6 Avkjørselssanering 12 5.7 Landbruksfaglig vurdering 13 5.8 Naturtyper, naturverdier og tiltak 13 5.9 Tiltak som ikke omfattes av reguleringsplan 14 5.10 Reguleringsformål og arealbruk 14 6 Vurdering av omlegging av Bottenveien ved nr. 40 16 7 Virkninger og konsekvenser av planforslaget 17 8 Innspill til varselet 18
<DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOTTENVEIEN OG DEL AV LINGELEMVEIEN> 1 FORMÅLET MED REGULERINGEN SANDEFJORD KOMMMUNE 3 1 FORMÅLET MED REGULERINGEN De viktigste hensiktene med å etablere en gang-/sykkelvei langs Bottenveien og del av Lingelemveien er: Gi et bedre tilbud til myke trafikanter Å være føre var i forhold til en situasjon der man kan få økt trafikk på strekningen som følge av bompengeinnkreving på E18. Å få et klarere skille mellom myke og harde trafikanter 2 PROSESS OG MEDVIRKNING 2.1 Varsel om oppstart Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid ble annonsert i Sandefjords blad og sendt naboer og berørte parter i april 2013. Det har innkommet 11 innspill til varselet. De viktigste momentene i innspillene er opplistet og kommentert avslutningsvis i dette dokumentet (kapittel 7). 2.2 Medvirkning Det planlegges et informasjonsmøte i høringsperioden etter at planen har vært til førstegangsbehandling. 2.3 Ingen KU-plikt Vei- og jernbanetiltak som er utredet på tiltaksnivå i kommuneplanens arealdel er ikke konsekvensutredningspliktig etter gjeldende forskrifts 2 (og tiltak nevnt i vedlegg I) så lenge reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan.
<DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOTTENVEIEN OG DEL AV LINGELEMVEIEN> 3 OVERORDNET PLANSTATUS/GRUNNLAGSDOKUMENTER SANDEFJORD KOMMMUNE 4 3 OVERORDNET PLANSTATUS/GRUNNLAGSDOKUMENTER 3.1 Kommuneplan I gjeldende kommuneplan er traseen vist som gang-/sykkelvei under planlegging. 3.2 Reguleringsplaner Planområdet er i hovedsak uregulert, men enkelte steder vil den nye planen grense opptil/overlapper tidligere vedtatte reguleringsplaner. De reguleringsplanene som i dag gjelder innenfor området er 19670001 - Åbol, 19830012 G/S-vei Klinestad Haugtuft og 20000011 Raveien fra Moveien til Bottenveien. Der planene overlapper hverandre vil den nye planen bli gjeldende. 3.3 Andre kommunale planer Transportplan for Sandefjord kommune I gjeldende transportplan er fraværet av en løsning for gående og syklende langs Bottenveien og Lingelemveien anført som en mangel i forhold til å få på plass et tilfredsstillende tilbud for myke trafikanter. Hovedplan for sykkel i Sandefjord Hele utbyggingsstrekningen inngår i hovedsykkelrute 4. Sykkelhandlingsplan 2011 2014 Både regulering og byggeplanlegging av ny gang-/sykkelvei på den aktuelle strekningen ligger inne som tiltak i Sandefjord kommunes sykkelhandlingsplan for perioden 2011-2014. 3.4 Andre retningslinjer Statens vegvesens håndbok 017 Veg og gateutforming, håndbok 233 Sykkelhåndboka: Utforming av sykkelanlegg og håndbok 263 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss er de viktigste styringsdokumentene i forhold til valg og utforming av de foreslåtte løsningene. 3.5 Detaljplan for anlegget Rambøll Norge AS har på oppdrag fra Sandefjord kommune utarbeidet en detaljplan for den nye gang-/sykkelveitraseen. Detaljplanen viser utforming og forslag til ny G/S-trasé.
<DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOTTENVEIEN OG DEL AV LINGELEMVEIEN> 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET SANDEFJORD KOMMMUNE 5 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Figur 1 - Utbyggingsstrekningen Planområdet omfatter hele Fv 281 Bottenveien og Fv 275 Lingelemveien med langsliggende arealer på sydsiden, på strekingen fra krysset med Bottenveien til der eksisterende gang- /sykkelvei opphører på Åbol. Bottenveien og Lingelemveien følger samme trasé i dag som ved første overflygning i 1956 (se bilde på neste side). Veien var den gang, sammen med Moveien og Mosserødveien, en av innfartsveiene til Sandefjord.
<DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOTTENVEIEN OG DEL AV LINGELEMVEIEN> 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET SANDEFJORD KOMMMUNE 6 Figur 2 Bottenveien/Lingelemveien på flyfoto fra 1956 (Kilde: www.skogoglandskap.no) 4.1 Trafikkdata (trafikkmengder og ulykker) Både Statens vegvesen og Sandefjord kommune har nylig gjort tellinger på strekningen. For å beskrive trafikkmengder på vei benyttes som regel begrepet årsdøgntrafikk (ÅDT). ÅDT er total trafikk i et snitt i løpet av et kalenderår, dividert med antall dager i året. Som figur 3 (neste side) viser, har strekningen i dag en trafikkmengde som varierer fra ca. 4600 ÅDT i syd til ca. 4100 ÅDT i nord. Det forventes mer trafikk på Bottenveien og den aktuelle delen av Lingelemveien som følge av bompengeinnkreving på ny 4-felts E18. Strekningen vil være en aktuell omkjøringsvei for trafikk til/fra Fokserød/Kullerød som vil unngå å betale i ny E18-bom på Natvall. Søndre del av strekningen er særlig utsatt ettersom Lingelemveien Fevang Tassebekk er en potensiell omkjøringsrute for trafikanter som vil unngå betaling i to E18-bommer (Natvall og Fokserød nord).
<DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOTTENVEIEN OG DEL AV LINGELEMVEIEN> 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET SANDEFJORD KOMMMUNE 7 Figur 3 Trafikkdata: ÅDT og ulykker (1994-2013) på strekningen Det er registrert 14 trafikkulykker langs utbyggingsstrekningen i perioden 1994-2013. I tillegg er det registrert ytterligere 8 ulykker på Raveien i krysset med Bottenveien. De fleste registrerte ulykkene skjer i kryssområdene. 3 ulykker er registrert i krysset Åbolveien x Lingelemveien og 7 ulykker er registrert i og rundt krysset Bottenveien x Lingelemveien. 4.2 Problemområder Den mest åpenbare mangelen, som planen har til hensikt å løse, er den dårlige sikkerheten for myke trafikanter langs veien. Hele utbyggingsstrekningen har i dag en skiltet hastighet på 60 km/t. Som nevnt forventes det økt biltrafikk på strekningen som følge av bompengeinnkreving på ny E18.
<DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOTTENVEIEN OG DEL AV LINGELEMVEIEN> 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET SANDEFJORD KOMMMUNE 8 4.3 Arkeologiske registreringer Vestfold fylkeskommune v/kulturarvseksjonen utførte arkeologiske registreringer på strekningen i perioden 21.10.13 28.10.13. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredede kulturminner. Undersøkelsene er beskrevet i egen rapport datert 14.11.13. 4.4 Risiko- og sårbarhetsanalyse Den benyttede sjekklisten for vurdering av risiko og sårbarhet er utarbeidet av Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1. Sjekklisten er noe justert i forhold til det aktuelle tiltaket. Emne Naturgitte forhold Omgivelser Virksomhetsrisiko Brann/- ulykkesberedskap Infrastruktur Er det knyttet uakseptabel risiko til følgende forhold? Nei Ja Ikke relevant a Er området utsatt for snø-, jord-, steinskred eller større fjellskred? b Er det fare for flodbølger som følgje av fjellskred i vann/sjø? c Er det fare for utgliding av området (ustabile grunnforhold)? d Er området utsett for flom eller flomskred, også når en tar hensyn til økt nedbør som følge av mulige klimaendringer? e Vil skogbrann/lyngbrann i området være en fare for boliger? f Er området sårbart for ekstremvær/stormflo inklusiv ev. havnivåstiging? g Er faren for radon vurdert i området? h Er det tatt hensyn til eventuell radonfare? i Annet (spesifiser)? a Er det regulerte vannmagasin med spesiell fare for usikker is i området? b Er det terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? c Vil tiltaket kunne medføre til oversvømmelse i lavereliggende områder? d Annet (spesifiser)? a Omfatter tiltaket spesielt farlige anlegg? b Kan utilsiktede/ukontrollerte hendinger i nærliggende virksomheter utgjøre risiko? a Har området mangelfull slokkevannforsyning (mengde og trykk)? b Har området problematiske tilkomstruter for utrykkingskjøretøy? a Er det kjente ulykkespunkt på transportnettet i området? b Kan utilsikta/ukontrollerte hendelser på nærliggende transportårer inkl. sjø- og luftfart utgjøre en risiko? c Er det transport av farlig gods til/gjennom området? 1 http://www.dsb.no/
<DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOTTENVEIEN OG DEL AV LINGELEMVEIEN> 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET SANDEFJORD KOMMMUNE 9 Kraftforsyning Vannforsynin g Sårbare objekt Er området påverka/ Forurensa fra tidligere bruk Ulovlig virksomhet Tabell 1- ROS-analyse a Er området påvirka av magnetfelt fra høyspentlinjer? b Er det spesiell klatrefare i høyspentmaster? Vil tiltaket endre (styrke/svekke) forsyningstryggheten i c området? a Er det mangelfull vannforsyning i området? Ligger tiltaket i eller nær nedslagsfeltet for drikkevann, og kan b det utgjøre en risiko for vannforsyninga? Medfører bortfall av følgende tjenester spesielle ulemper for området: - elektrisitet? a - teletjenester? - vannforsyning? - renovasjon/spillvann? b Er det spesielle brannobjekt i området? c Er det omsorgs- eller oppvekstinstitusjoner i området? a Gruver: Åpne sjakter, steintipper etc.? b Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc.? c Industriverksomhet som t.d. avfallsdeponering? d Annet (spesifiser)? a Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? b Finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten?
<DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOTTENVEIEN OG DEL AV LINGELEMVEIEN> 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET SANDEFJORD KOMMMUNE 10 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Gang-/sykkelveien skal anlegges i fortsettelsen av der eksisterende gang-/sykkelvei brått stopper på toppen av Åbolbakken. Ny gang-/sykkelvei vil fortsette nordvestover langs Lingelemveien til krysset med Bottenveien, og videre vestover på sydsiden av Bottenveien frem til krysset med Raveien. Gang-/sykkelveien vil således anlegges på samme side av Bottenveien/Lingelemveien på hele strekningen. Med unntak av private avkjørsler vil anlegget kun få en veikrysning på strekningen (ved Åbolveien). Bilde 1 - Dagens G/S-vei opphører brått Rambøll Norge AS har på oppdrag fra Sandefjord kommune laget en detaljplan (tegningsgrunnlag) for gang-/sykkelveianlegget som ligger til grunn for dette planforslaget. 5.1 Standard gang-/sykkelveiløsning Det er valgt en standard gang-/sykkelveiløsning med minimumsbredde på 7,5 meter (3 meter grøft/trafikkskiller, 3 meter planert bredde med 2,5 meter asfaltert bredde og minimum 1,5 meter skråningsutslag/fyllingsfot), på strekningen.
<DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOTTENVEIEN OG DEL AV LINGELEMVEIEN> 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET SANDEFJORD KOMMMUNE 11 Unntaket er et lite parti forbi Bottenveien 40 og 42 der gang-/sykkelveien foreslås innsnevret til en såkalt Stavernsløsning med 1 meter rabatt/trafikkdeler (inkl. kantstein), planert bredde på 3 meter og 0,75 meter grøft. I krysset Bottenveien x Raveien sammenkobles ny og eksisterende gang-/sykkelvei. Figur 4 - Normalprofil ny gang-/sykkelvei Mange steder hvor det ligger bolighus på motsatt side av veien for anlegget, er det tilrettelagt for krysning i form av adkomst over grøft. 5.2 Støy Etter rundskriv T-1442 medfører ikke miljø- og sikkerhetstiltak som dette krav om etablering av støyskjermingstiltak for andre boliger enn de som (1) ligger i rød sone eller (2) de som ligger i gul sone som vil oppleve en støynivåøkning på minimum 3 db boligen. 5.3 Grunnerverv I utgangspunktet vil Sandefjord kommune forsøke å oppnå minnelige avtaler med de berørte grunneiere/rettighetshavere. Hjemmelsgrunnlaget for eiendomserverv vil være vedtatt reguleringsplan. Ved fastlegging av nye eiendomsgrenser er det tatt hensyn til behovet for vedlikehold av vei- og gang-/sykkelvei. Dette nødvendiggjør erverv av arealer utenfor det som direkte medgår til veganlegget. De arealene som nytt veisystem fysisk beslaglegger, fremgår av C- og D- tegningene i reguleringsplangrunnlaget. I det samme grunnlaget er det vist en foreløpig oversikt (W-tegninger) som viser hvilke eiendommer som må avgi areal til anlegget.
<DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOTTENVEIEN OG DEL AV LINGELEMVEIEN> 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET SANDEFJORD KOMMMUNE 12 5.4 Grunnforhold og drenering I følge NGUs løsmassedatabase 2 er massene langs den aktuelle strekningen i all hovedsak marine strandavsetninger. Opp mot raet beveger man seg inn på randmorenen. I følge NVEs skredatlas 3 er det ikke særskilt skred eller flomfare i området. Det er ikke registrert kvikkleire i området. Kommunen er ikke kjent med dårlige grunnforhold i dette området. Denne typen anlegg går sjelden dypere enn ca. 70 cm ned i grunnen. Anlegget vil således ikke medføre vesentlige inngrep i grunnen. Ved krysset Bottenveien x Lingelemveien er det ett søkk i terrenget og det kan bli behov for en drensledning ned til Unnebergbekken. 5.5 Avkjørselssanering Enkelte eiendommer med hovedadkomst fra Åbolveien har i tillegg direkte avkjørsel til Lingelemveien. Det er eiendommene Åbolveien 47 og 51 som har disse sekundæradkomstene fra sine hager. Som bilde 3 og de berørte hjemmelshavernes uttalelser til planvarselet viser, brukes trolig avkjørslene kun sporadisk. Bilde 2 - Direkteavkjørsel til Lingelemveien fra Åbolveien 51 2 http://geo.ngu.no/kart/losmasse 3 http://skredatlas.nve.no/ge/viewer.aspx?site=skredatlas#
<DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOTTENVEIEN OG DEL AV LINGELEMVEIEN> 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET SANDEFJORD KOMMMUNE 13 I reguleringsplanen foreslås adkomstene sanert av trafikksikkerhetsmessige årsaker, blant annet etter innspill fra Statens vegvesen. 5.6 Landbruksfaglig vurdering Landbrukskontoret i Sandefjord kommune har gjort en landbruksfaglig vurdering av planforslaget. I vurderingen konkluderes det med at anlegget, med en standard gang- /sykkelveiprofil på 7,5 meter bredde vil beslaglegge ca. 4 daa, ettersom dagens dyrkingsgrense er 4 meter fra veiskulder. For å unngå at overflatevann renner ut på dyrka mark eller samler seg i sonen mellom G/S-vei og dyrka mark må det lages en avskjæringsgrøft eller legges ned drensgrøfter. Det er viktig å påse at dagens grøftesystem ikke ødelegges i forbindelse med tiltaket, overflateavrenning på dyrka mark kan medføre tap av matjord og forurensning i nærliggende bekker. Det er også viktig med tanke på forurensning fra snø og veisalt at smeltevann ikke renner utover dyrka mark. I planforslaget reguleres det 1 meter utenfor skråningsfot/fyllingstopp til grøfteareal ved dyrka mark. Planen vil således beslaglegge ca. 5 daa dyrka mark. 5.7 Naturtyper, naturverdier og tiltak Store deler av arealet som foreslås omdisponert til gang-/sykkelvei er i dag dyrka mark, beite eller grøfteareal uten trær. I høringsuttalelsene nevnes Haslebekken og noen større trær langs Lingelemveien. Det er ikke registrert noen særskilte naturverdier innenfor planområdet 4. Når det gjelder Haslebekken så vurderes bekken å være lite flomutsatt. Detaljplan for anlegget legger opp til en løsning der eksisterende kulvert forlenges. I byggeplanen vil det bli vurdert å plastre/steinsette bekkesidene. Bilde 3 Haslebekken 4 http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?viewer=naturbase
<DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOTTENVEIEN OG DEL AV LINGELEMVEIEN> 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET SANDEFJORD KOMMMUNE 14 Bilde 4 - Store trær langs Lingelemveien Langs Lingelemveien, på strekningen fra avslutning av eksisterende G/S-vei og ned til krysset med Åbolveien, er det stedvis noen større trær. Det er i hovedsak bøk og bjørk, men også noe gran og furu. Det er ikke til å unngå at anlegget vil komme i direkte konflikt med disse trærne. 5.8 Tiltak som ikke omfattes av reguleringsplan Mindre trafikkregulerende tiltak kan reguleres/endres uavhengig av reguleringsplanen. 5.9 Reguleringsformål og arealbruk Tabell 2 viser arealfordelingen mellom de ulike formålene i planen, jf. PBL 12-5. Reguleringsformål Betegnelse Areal (daa) Boligbebyggelse B1 B3 1,8 daa Kjørevei OVG 5 daa Gang- og sykkelvei OGS 4,6 daa Annen veigrunn AVG 6,4 daa Landbruksformål L1 L4 10 daa Sum 27,8 daa Tabell 2 Arealregnskap
<DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOTTENVEIEN OG DEL AV LINGELEMVEIEN> 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET SANDEFJORD KOMMMUNE 15 5.9.1 Boligbebyggelse Dette formålet omfatter de deler av eksisterende boligeiendommer som medtas i planen. 5.9.2 Offentlig kjørevei Formålet omfatter kjørebaner, veiskulder, grusskulder og kantsteinsklarering. 5.9.3 Offentlig gang-/sykkelvei Til sammen utgjør trafikkdeleren og gang-/sykkelveien reguleringsformålet offentlig gang- /sykkelvei. 5.9.4 Avkjørselssanering Eksisterende direkteutkjørsler til Lingelemveien som skal stenges er vist med symbol på plankartet. 5.9.5 Annen offentlig veigrunn - grøntareal Formålet omfatter alle fyllinger og skjæringer langs veien eller gang-/sykkelveien, samt restarealer utenfor selve kjøreveien i kryssområder, grøfter og trafikkdelere. Det er regulert minimum 1,5 meter areal til annen veigrunn på utsiden av anlegget. 5.9.6 Landbruksformål Dette formålet omfatter de deler av eksisterende landbrukseiendommer som medtas i planen. Innenfor område L2 kan det etableres en drensledning til Unnebergbekken. 5.9.7 Hensynssoner Planen viser frisiktssoner (sikringssoner) i alle veikryss og private avkjørsler. Frisiktssonene skal holdes fri for vegetasjon over 0,5 meter. Haslebekken er markert med hensynssone vassdrag. Høyspenningsanlegg er markert med hensynssone. 5.9.8 Midlertidig anleggsbelte Områder merket som anleggs- og riggområde kan benyttes til virksomhet som er nødvendig for anleggsdriften. I de aktuelle områdene kan det bygges anleggsveier, og det kan midlertidig lagres jord og steinmasser. Når anlegget er ferdig, skal områdene terrengtilpasses og settes i stand til opprinnelig bruk.
<DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOTTENVEIEN OG DEL AV LINGELEMVEIEN> VURDERING AV OMLEGGING AV BOTTENVEIEN VED NR. 40 SANDEFJORD KOMMMUNE 16 6 VURDERING AV OMLEGGING AV BOTTENVEIEN VED NR. 40 Strekket forbi Bottenveien 40 er det mest krevende i denne planen ettersom det ikke er mulig å fremføre en ny gang-/sykkelvei her uten å foreta eiendomsinngrep nær boligen. Muligheten for å forskyve Bottenveien nordover for å frigjøre areal mot nr. 40 har derfor blitt vurdert. Faktum er at hekken langs boligen på nr. 40 innebærer at nr. 42 har dårlig frisikt ved utkjøring. Etablering av gang-/sykkelvei vil bety ytterligere skjerpede krav til frisikt, og C-tegningene i detaljplan for anlegget viser at så å si hele den eksisterende hekk vil komme i konflikt med frisikten til utkjøringen fra nr. 40 og nr. 42. Det er utarbeidet en egen C-tegning som viser at Bottenveien må flyttes over en strekning på 263 meter dersom anlegget ikke skal medføre eiendomsinngrep ved nr 40. Rambøll Norge AS har beregnet kostnadene ved en forskyvning til ca. 1 900 000 NOK (eks. mva og grunnerverv). Selv om tiltaket vil medføre at gang-/sykkelveien kommer lenger unna boligen på Bottenveien 40, kan ikke Sandefjord kommune se at kostnadene ved å flytte veien står i stil til fordelene som oppnås ved at slikt tiltak.
<DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOTTENVEIEN OG DEL AV LINGELEMVEIEN> VIRKNINGER OG KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET SANDEFJORD KOMMMUNE 17 7 VIRKNINGER OG KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Den viktigste konsekvensen av planforslaget vil være at trafikksituasjonen forbedres for myke trafikanter gjennom etablering av gang-/sykkelvei. Planen forutsetter at enkelte eiendommer mister sine direkteavkjørsler fra sine hager til Lingelemveien. Dette er utelukkende sekundæradkomster ettersom de alle de berørte eiendommene har velfungerende hovedadkomst fra Åbolveien. Trafikksikkerheten bedres langs Lingelemveien som følge av tiltaket. Noen store og mellomstore trær må felles langs Lingelemveien. I tillegg vil planforslaget medføre bortfall av ca. 5 daa dyrka mark. Det vil bli behov for grunnerverv i forbindelse med framføringen av gang-/sykkelveien. En foreløpig oversikt over hvilke eiendommen som må avgi grunn som følge av planforslaget fremgår av W-tegningene i detaljplanen for anlegget.
<DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOTTENVEIEN OG DEL AV LINGELEMVEIEN> 8 INNSPILL TIL VARSELET SANDEFJORD KOMMMUNE 18 8 INNSPILL TIL VARSELET I dette kapittelet oppsummeres innspillene til varselet. Sandefjord kommunes kommentarer er vist i kursiv. Skagerak energi, mottatt 17.04.2013 Har EL-anlegg i området (vist på kart). Utbygger må bekoste evt. flytting av kabler og lignende. Skal det graves nær eksisterende kabler må disse påvises på forhånd. Kommunen vil holde Skagerak orientert om den videre prosessen. Det er utarbeidet en planbestemmelse ( 2.3) som sier at netteier skal kontaktes i god tid før oppstart av byggearbeider. Ole H. Anholt, datert 02.05.2013 Ønsker å beholde dagens nødinn-/utkjøring til Lingelemveien. En eventuell stengning av direkteutkjøring til Lingelemveien vil isolere eiendommen i forhold til aktivitet med tyngre transport (f.eks vedleveranser). Er bekymret for økende støynivå på Lingelemveien. Hekk og noe øvrig vegetasjon vil bortfalle som følge av anlegget. Anholt ønsker en akseptabel løsning ift. støyskjerming. Av trafikksikkerhetsmessige årsaker ønsker både kommunen og Statens vegvesen å begrense antallet enkeltavkjørsler fra Lingelemveien. Slik kommunen ser det bør det være mulig å foreta leveranser med tunge kjøretøy til eiendommen via eksisterende hovedadkomst med snuplass/vendehammer i enden. Vegetasjon har svært liten/ingen støyskjermende effekt. Etablering av et miljø- og sikkerhetstiltak som en gang-/sykkelvei, utløser ikke krav om etablering av støyskjermingstiltak for andre boliger enn de som (1) ligger i rød støysone eller (2) de som ligger i gul sone som vil oppleve en støynivåøkning på minimum 3 db boligen. I følge kommunens støysonekart ligger boligen i gul støysone, men ny gang-/sykkelvei forventes ikke å generere økt støynivå. Norges handikapforbund, datert 06.05.2013 Prinsippet om universell utforming av produkter og omgivelser må legges til grunn for planleggingen av anlegget. Det er utformet en egen bestemmelse om universell utforming ( 2.2). Statens vegvesen, datert 07.05.2013 Vegvesenet er positive til tiltaket ettersom strekningen i dag har dårlig sikkerhet for gående og syklende. For å sikre rasjonell drifting og et tilstrekkelig sikkert og attraktivt tilbud til myke trafikanter forutsettes regulering av standard gang- og sykkelvegprofil, med bl.a. 3 meter grøft og 3 meter asfaltert bredde på G/S-vei. I tillegg må det reguleres areal til skråningsutslag/fyllingsfot (minimum 1,5 meter utenfor G/S-veien). Ber om at muligheten for sanering av enkeltavkjørsler som krysser G/S-veien blir vurdert.
<DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOTTENVEIEN OG DEL AV LINGELEMVEIEN> 8 INNSPILL TIL VARSELET SANDEFJORD KOMMMUNE 19 Standard gang-/sykkelveiprofil er lagt til grunn på hele strekningen, med unntak av et parti med innsnevring (Stavernsløsning) forbi Bottenveien 40 og 42. Direkteutkjøringene til Lingelemveien fra hagene til eiendommene Åbolveien 47 og 51 planlegges sanert (se planbeskrivelsens kapittel 5.5). Fylkesmannen i Vestfold, datert 07.05.2013 Omdisponering av dyrka mark begrenses til et minimum. Planforslaget må belyses gjennom en landbruksfaglig vurdering. Behovet for grunnundersøkelser må vurderes i innledende fase. Planforslaget må belyse naturverdiene i Haslebekken og beskrive eventuelle avbøtende tiltak. Det planlegges en standard gang-/sykkelveiløsning på strekningen, jf. kapittel 5.1. Landbrukskontoret i Sandefjord kommune har gjort en landbruksfaglig vurdering av planforslaget. Se kapittel 5.6. Naturverdiene langs utbyggingsstrekningen er vurdert i kapittel 5.7. Sandefjord kommune er ikke kjent med dårlige grunnforhold i området. Denne typen anlegg går sjelden dypere enn ca. 70 cm ned i grunnen. Anlegget vil således ikke medføre vesentlige inngrep i grunnen og kommunen mener at det ikke er behov for videre undersøkelser av grunnen i området. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), datert 10.05.2013 Planområdet berører et bekkedrag. Bekkekrysningen må planlegges slik at inngrep i bekkebunn og kantsoner blir minst mulig. Kapasiteten må ikke innsnevres, og det anbefales (generelt) bru fremfor kulvert. Planområdet berører en regionalnettslinje for energi som bør vises som hensynssone i planen. Deler av strekningen ligger på marine avsetninger. Grunn- og terrengforhold bør vurderes i ROS-analysen. Eventuelle skredfarlige områder må innarbeides som hensynssoner med tilhørende bestemmelser. Se kapittel 5.7 for beskrivelse og vurdering av Haslebekken. I byggeplanen vil det bli vurdert å plastre/steinsette bekkesidene. Høyspenningsanlegget er vist som hensynssone i planen. Kommunen er ikke kjent med dårlige grunnforhold i dette området. Denne typen anlegg går sjelden dypere enn ca. 70 cm ned i grunnen. Anlegget vil således ikke medføre vesentlige inngrep i grunnen.
<DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOTTENVEIEN OG DEL AV LINGELEMVEIEN> 8 INNSPILL TIL VARSELET SANDEFJORD KOMMMUNE 20 Jorunn og Johannes Kålås, datert 10.05.2013 Bemerker at Lingelemveien har blitt en meget trafikkert vei. Ønsker støyskjerming mot egen eiendom (Åbolveien 51). Ønsker å beholde dagens direkte inn-/utkjøring til Lingelemveien. Se tilsvar på innspill fra Ole H. Anholt. Lars Høiby, datert 14.05.2013 Bemerker at fartsgrensen (60 km/t) sjelden overholdes i området. Lurer på om det skal gjøres noe i forhold til dette. Ønsker fotgjengerfelt fra egen eiendom (Lingelemveien 111) over til den nye gang- /sykkelveien. Av detaljplanen for anlegget fremgår det at det planlegges en adkomst over grøft/trafikkdeler for gående og syklende ved Lingelemveien 111. Det kan bli aktuelt å etablere nye fotgjengerfelt, samt å se på fartsreduserende tiltak langs veien, men denne typen tiltak omfattes ikke av reguleringsplanen. Vestfold fylkeskommune - Planseksjonen, mottatt 14.05.2013 Tiltaket er i samsvar med Vestfold fylkeskommunes sykkelstrategi og Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Bruk av matjord må begrenses til et minimum. Anlegget er stort sett planlagt med Vegvesenets breddestandard for gang-/sykkelvei med 3 meter grøft/rabatt, 3 meter planert bredde og minimum 1,5 skråningsutslag/fyllingsfot. Vestfold fylkeskommune Kulturarv For at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 skal kunne oppfylles må det foretas en arkeologisk registrering. Den arkeologske registreringen vil danne grunnlag for Kulturarvseksjonens endelige uttalelse til planen. Arkeologiske undersøkelser har blitt gjennomført. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredede kulturminner. Svein Moe, datert 24.05.2013 Eier 4 eiendommer langs Bottenveien, hvorav noen ønskes bebygd med boliger. Moe er bekymret for verdiforringelse av eiendommene, økonomisk tap dersom mulighet for å bebygge noen av eiendommene bortfaller, og eventuelle ulemper som følge av en ny en gang-/sykkelvei over eiendommene. Eksisterende bolighus på Bottenveien 40 ligger nærme Bottenveien (ca. 6 meter minus trapp) og den nye gang-/sykkelveien vil komme svært nær boligen. Anleggelse av gang- /sykkelveien, og en halvering av husets hage. Det står en hekk i området som vil berøres av ny gang-/sykkeltrasé. Mellom huset og veien er det nedgravd tett tank for septik og gråvannskum.
<DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOTTENVEIEN OG DEL AV LINGELEMVEIEN> 8 INNSPILL TIL VARSELET SANDEFJORD KOMMMUNE 21 Foreslår å flytte gang-/sykkelveien til motsatt side (nordsiden) av Botteveien. Alternativ foreslås det å forskyve veibanen på Bottenveien slik at ny gang-/sykkelvei kan anlegges på utsiden av Moes eiendommer. Eiendommene har arealformål LNF i gjeldende kommuneplan. Det er generelt bygge- og deleforbud i LNF-områder. Eiendommene, med unntak av nr 40 som er vist som godkjent bolig i LNF-område, er således ikke å regne som boligeiendommer. I detaljplan er gang-/sykkelveien innsnevret til en såkalt Stavernsløsning (se beskrivelse i kapittel 5.1) forbi Bottenveien 42 og 40 til og med avkjøringen til eiendommen som brukes som materiallager (gbnr 36/29). Detaljplan for anlegget viser at bolighusets trapp ligger 4,85 meter fra eiendomsgrensen i dag. Ny gang-/sykkelvei med Stavernsløsning vil bli liggende 2,15 meter fra boligens trapp. Reguleringsplanen vil gi hjemmelsgrunnlag for oppstart av forhandlinger om arealoverføring. Dagens hekk mot Bottenveien må påregnes fjernet. Siktforholdene ved utkjøring er utilfredsstillende alt i dag, og strengere krav til frisikt ved anleggelse av gang-/sykkelvei vil gjøre at hekken både kommer i konflikt med frisikt ved utkjøringen både fra nr 40 og nr. 42. Kommunen mener at å flytte gang-/sykkelveien til motsatt side av Bottenveien er lite hensiktsmessig av flere grunner. Ny gang-/sykkelvei vil være en naturlig fortsettelse av traseen som stopper på toppen av Åbolbakken, og man har muligheten til å få til en sammenhengende trasé på strekningen uten å måtte krysse fra en side til en annen. Med unntak av den aktuelle eiendommen (Bottenveien 40) er det få konfliktområder ved framføring på denne siden av veien. I tillegg er det allerede etablert vegbelysning på sydsiden av Bottenveien. En forskyvning av veibanen på Bottenveien har blitt vurdert, jf. kapittel 6. Kostnaden ved å forskyve Bottenveien er beregnet til ca. 1 900 000 NOK (eks. mva og grunnerverv). Sandefjord kommune kan ikke se at kostnadene ved å flytte veien står i stil til fordelene som oppnås ved tiltaket.