Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens «uførepensjon». Fra samme tidspunkt må bedriftene tilpasse sine tjenestepensjoner med hensyn til forsikringer som skal redusere arbeidstakernes økonomiske risiko ved uførhet. Bedrifter velger typisk mellom tre ulike typer forsikringer: Uførerenteforsikring («uførepensjon») Uførekapitalforsikring Sykeavklaring Hver av disse har sine fordeler og ulemper og bedrifter velger ofte kombinasjoner. Det er uførerenteforsikringer («uførepensjon») som blir mest direkte berørt av endringene i 2015 og bedrifter som har valgt denne type forsikringer må innen en kortere tidsfrist gjennomføre omfattende tilpasninger. Dette notatet har ikke til hensikt å gi en utførlig forklaring på de nye regelverket hverken for uføretrygden i folketrygden eller for den nye uførepensjonen i tjenestepensjon. Hensikten er heller å gjøre oppmerksom på noen forhold som bedriften og de tillitsvalgte må sørge for å ta hensyn til når endringene skal gjøres. ======================================= Innhold Ny varig uføreytelse i folketrygden Uføretrygd... 2 Endret sammenheng mellom folketrygd og tjenestepensjon... 3 Utforming av ny uførepensjon i tjenestepensjon... 4 Effekten av endret beskatning... 5 Uførepensjon uten fripoliseopptjening... 6 Enorme variasjoner i årlig premie... 7 Kompensere for bortfall over 6 G?... 8
Side: 2 av 8 Ny varig uføreytelse i folketrygden Uføretrygd Den nåværende varige uføreytelsen i folketrygden kalles uførepensjon. Den beregnes etter samme prinsipp som den gamle alderspensjonen i folketrygden, altså det regelverket som personer født i 1953 og tidligere får sin alderspensjon beregnet ut fra. For personer med jevne inntekter vil størrelsen på uførepensjonen i forhold til inntektsnivået (kompensasjonsgraden) være som vist i den blå kurven i Figur 1 til høyre. Den faller jevn ned mot et knekkpunkt ved omtrent 6 G 1 for deretter å falle raskt. Den nye uføretrygden utgjør derimot hele 66 prosent av lønn før uførheten oppsto, men grunnlaget er begrenset oppad til 6 G. Dette gir en kompensasjonsgrad som vist med rød kurve. 65 % 55 % 45 % 35 % 25 % 3,0 5,0 7,0 9,0 11,0 1 13,0 Uførepensjon Uføretrygd Figur 1 Folketrygdens gamle og nye uføreytelse i forhold til inntektsnivå («brutto kompensasjonsnivå») Kompensasjonsgraden i uføretrygden blir da nødvendigvis 66 prosent helt opp til inntekt på 6 G, for deretter å falle svært raskt for høyere inntekter. Det fremgår tydelig at den nye uføretrygden er rausere enn den gamle uførepensjonen for alle inntektsnivåer. Forskjellen er størst for personer med «normalt» inntektsnivå (omtrent 4 til 6 G). 1 Akkurat hvor dette knekkpunktet befinner seg, avhenger av hvor mange pensjonspoeng personen har opptjent i årene før 1992.
Side: 3 av 8 Endret sammenheng mellom folketrygd og tjenestepensjon Mange bedrifter har uførepensjon som en integrert del av sin tjenestepensjonsordning. Denne forsikringen sørger for at samlet uførepensjon ved 100 prosent uførhet gir en samlet uføreutbetaling fra folketrygden og tjenestepensjonen på en fastsatt prosentandel av pensjonsgrunnlaget 2. Ofte 60, 65, 66 eller 70 prosent av pensjonsgrunnlaget. Figur 2 viser for ulike inntektsnivåer sammenhengen mellom utbetalt uførepensjon fra folketrygden og uførepensjon fra 9,0 7,0 5,0 3,0 1,0 Folketrygd Uførepensjon Figur 2 Sammenheng mellom folketrygdens uførepensjon og supplerende uførepensjon i tjenestepensjon for å komme opp i 66 prosent totalt. tjenestepensjonen gitt at tjenestepensjonen sikter mot 66 prosent samlet kompensasjonsgrad. Vi ser at tjenestepensjonsordningens andel av totalytelsen gradvis stiger med høyere inntekter. Dersom vi tenker oss at tjenestepensjonen skulle videreføres på samme måte altså supplere folketrygden opp til 66 prosent av pensjonsgrunnlag ville fordelingen av ytelser fra folketrygden og tjenestepensjonen ved ulike inntektsnivåer se ut som vist i Figur 3. 3 Ettersom folketrygden alene yter 66 prosent for personer med inntekt på inntil 6 G, ville i en slik situasjon kun personer med inntekt over 6 G motta ytelser fra bedriftens tjenestepensjon. Uføretrygd Uførepensjon Tillegg Det følger da også av Figur 1 at tjenestepensjonens bidrag på alle lønnsnivåer vil være lavere enn med dagens ordning. Figur 3 Tenkt sammenheng mellom folketrygdens uføretrygd og supplerende uførepensjon i tjenestepensjon for å komme opp i 66 prosent totalt. Merk: En slik utforming er ikke forenlig med det nye regelverket! 2 Ettersom tjenestepensjonen forholder seg til en standardberegnet folketrygd, blir summen aldri eksakt riktig. 3 Som det fremgår nedenfor er dette en utforming av uførepensjonen som bedriften ikke har mulighet til å velge!
Side: 4 av 8 Utforming av ny uførepensjon i tjenestepensjon Den nye uføreytelsen fra tjenestepensjon består av to elementer: For det første består den av en grunnprosent, som kan utgjøre inntil 10 prosent av pensjonsgrunnlaget. For inntekter under 6 G innebærer dette at samlet uføreytelse fra folketrygden (66 prosent) og tjenestepensjon (inntil 10 prosent) kan bli på inntil 76 prosent av lønn. Tjenestepensjonen kan i tillegg defineres til å inneholde en tilleggsprosent som kompenserer for at inntekt over 6 G ikke er pensjonsgivende i Folketrygden. Dette tillegget er altså på inntil 66 prosent av den delen av pensjonsgrunnlaget som overstiger 6 G. Velger bedriften å etablere en uførepensjon lik disse maksimumsgrensene, vil altså alle ansatte få en samlet uførepensjon på 76 prosent (Figur 4). Dette gjelder likevel ikke for inntekter over 12 G. Grunnprosenten og tilleggsprosenten må stå i et rimelig forhold til hverandre. Derfor kan ikke tillegget defineres til 66 prosent uten at grunnprosenten er minst 3 prosent. I Figurene 5 til 7 vises noen eksempler på hvordan bedriften kan velge å definere den nye uførepensjonen innenfor den definerte maksimalrammen. Bedriften kan i tillegg definere at uføreytelsen skal inkludere et barnetillegg for uføre som forsørger barn på inntil 21 år. Barnetillegget er inntil 0,1 G for ett barn og 0,2 G for to eller flere barn. 80 % 20 % 10 % 0 % Uføretrygd Tillegg Basis Kompenasjon Figur 4 Maksimal ramme for tjenestepensjon. 80 % 20 % 10 % 0 % Uføretrygd Tillegg Basis Kompenasjon Figur 5 Basis 3 prosent, Tillegg 0 prosent 80 % 20 % 10 % 0 % Uføretrygd Tillegg Basis Kompenasjon Figur 6 Basis 10 prosent, Tillegg 0 prosent 80 % 20 % 10 % 0 % Uføretrygd Tillegg Basis Kompenasjon Figur 7 Basis 10 prosent, Tillegg 33 prosent
Side: 5 av 8 Effekten av endret beskatning Inntil 2010 fantes et felles regelverk for beskatning av uførepensjon og alderspensjon. Som følge av pensjonsreformen måtte beskatningen av alderspensjon legges om. De gamle reglene med særfradrag og skattebegrensningsregel er imidlertid enn så lenge blitt videreført for uførepensjoner. Den nye uføretrygden skal imidlertid beskattes som lønnsinntekt. Dette innebærer at uføretrygden beskattes til dels vesentlig hardere enn 30% uførepensjonen. Det faktum at brutto uføretrygd blir høyere enn brutto uførepensjon i dag, blir altså delvis utlignet av høyere skatt. 25% 20% 15% Vi har beregnet hvor mye høyere brutto uføretrygd må være enn brutto uførepensjon for at begge ytelsene etter skatt skal bli like. Resultatet fremgår av figuren til høyre. Ikke overraskende er utslaget størst for lave inntekter, hvor skattebegrensningsregelen slår inn. 10% 5% 0% 150 000 175 000 200 000 225 000 250 000 Figur 8 Effekten av endret beskatning 275 000 300 000 325 000 350 000 Denne skatteendringen blir også høyst reell for bedrifter som skal omdanne sine tjenestepensjoner. Dersom bedriftens tjenestepensjon tidligere har siktet mot en samlet kompensasjon på for eksempel 66 prosent, må bedriftens fremtidige uførepensjon sikte mot en høyere verdi for at de ansatte på ulike inntektsnivåer skal komme ut like etter skatt. Hvilket nivå bedriften må legge seg på for henholdsvis grunnprosent og tilleggsprosent for å kompensere for økt beskatning, må beregnes ut fra de ordninger som bedriften har i dag. Målsetningen ved en slik omdanning må være at alle inntektsgrupper i bedriften kommer omtrent likt eller bedre ut med den nye uførepensjonen som de gjorde med den gamle. I de aller fleste tilfeller vil bedriften være i stand til å oppnå denne målsetningen uten at det øker bedriftens fremtidige premiekostnader i forhold til i dag.
Side: 6 av 8 Uførepensjon uten fripoliseopptjening I dagens uførepensjoner er det et krav at man blir ansatt (altså: blir tatt opp som medlem i pensjonsordningen) senest som 37 åring for å få fulle pensjonsrettigheter. Skjer ansettelsen senere, skal opptjeningen avkortes andelsmessig. Dette kravet fjernes nå. Tilsvarende og delvis som en følge av ovenfor nevnte blir hovedregelen at uførepensjonen skal forsikres uten fripoliseopptjening. Dette innebærer at bedriften til enhver tid skal forsikre risikoen for at uførhet oppstår i løpet av inneværende år. Dette innebærer ingen forskjell for den enkelte arbeidstaker så lenge vedkommende er ansatt i bedriften. Tradisjonelt har uførepensjoner vært med fripoliseopptjening. Dette innebærer altså at bedriften ikke bare har forsikret risikoen for at uførhet oppstår i løpet av inneværende år, men gradvis også risikoen for at uførhet oppstår på et fremtidig tidspunkt. Følgelig har arbeidstaker fått med seg en fripolise med uføredekning dersom han har sluttet i selskapet. Mange bedrifter har allerede avskaffet fripoliseretten og ytterligere mange vil fjerne den når det nye regelverket trer i kraft, selv om det er laget en åpning for at bedrifter kan velge å videreføre fripoliseretten om de ønsker dette. Antar man at arbeidstakere forblir i samme bedrift gjennom hele karrieren, er fripoliseretten for så vidt ikke kostnadsdrivende for bedriftens tjenestepensjon. Den bidrar imidlertid til at kostnadene påløper på et mye tidligere tidspunkt i karrieren enn tilfelle vil være uten fripoliseopptjening. En annen effekt er at fripoliseretten bidrar til at den årlige premien i et karriereperspektiv blir langt flatere enn uten fripoliseopptjening. Når man derimot tar hensyn til at ansettelsesforhold typisk har en begrenset varighet, vil bedriften redusere sine kostnader vesentlig ved å fjerne fripoliseretten. Dette skyldes at bedriften ikke lenger trenger å forsikre uførerisikoen på et fremtidig tidspunkt hvor den enkelte ansatte ikke lenger er ansatt i bedriften. I det nye regelverket for uførepensjoner får opptjente fripoliserettigheter imidlertid også en annen betydning: Samlede uførerettigheter får ikke overstige de rammene som den nye loven definerer, altså 76 prosent av pensjonsgrunnlag. Dersom en arbeidstaker er ansatt i en bedrift med maksimal uførepensjon, vil utbetalingen fra denne bedriftens uførepensjon bli avkortet krone for krone mot eventuelle uføreforsikringer arbeidstakeren måtte ha opptjent i tidligere arbeidsforhold. Dette gjelder tilsvarende også om uførerettigheten er opptjent i offentlig sektor. Bedrifter som velger å videreføre fripoliseopptjening for sine ansatte, betaler altså for en forsikring som den enkelte ansatte muligens ikke får noen nytte av hos sin fremtidige arbeidsgiver.
Side: 7 av 8 Enorme variasjoner i årlig premie Den årlige premien (uten fripoliserett) er svært avhengig av kjønn, alder og inntektsnivå. Premiens avhengighet av kjønn og alder fremgår av Figur 9 til høyre. Det er spesielt to ting som er verdt å merke seg: For det første betaler bedriftene en forsikringspremie for kvinner som er mer enn dobbelt så høy som for menn, alt annet likt. Det faktum at bedrifter må betale en langt høyere premie for kvinner enn for menn er ikke begrunnet i lenger Figur 9 Uførepremie som funksjon av alder og kjønn forventet levetid, slik tilfelle er i forbindelse med alderspensjoner med livslange ytelser. De vesentlig høyere tariffene for kvinner skyldes alene at sannsynligheten for uførhet blant kvinnelige medarbeidere er langt høyere enn for mannlige. 18 21 24 27 30 33 36 39 42 45 48 51 54 57 60 63 66 Menn Kvinner For det andre varierer premien svært mye i forhold til alder. Premiene er svært lave for unge arbeidstakere, men stiger frem til en markert topp midt i femtiårene. Deretter faller premien igjen for eldre arbeidstakere. Bedriftene vil ende opp med å betale svært ulike premier for de enkelte arbeidstakerne, avhengig av deres alder, kjønn og inntektsnivå. For å illustrere hvor store forskjeller bedriftene må påregne, har vi beregnet premie for to arbeidstakere i samme bedrift: Årlig premie for mannlig medarbeider, 30 år, inntekt på 400.000 kr: 200 kroner Årlig premie for kvinnelig medarbeider, 56 år, inntekt på 1 million kr: 57.000 kroner Her er det antatt at arbeidstakerne er tilordnet en lav risikoklasse (kontoransatte eller tilsvarende) og at bedriften har utformet ny uførepensjon i henhold til den nye lovens maksimumsrammer. Premien er altså 250 ganger høyere for den ene enn for den andre! De store variasjonene i årlig premie forsterkes vesentlig av en kombinasjon av to forhold: Tjenestepensjonen får nå anledning til å forsikre uførerisikoen fullt ut også for personer som ansettes etter fylte 37 år Bortfall av fripoliseopptjeningen Avhengig av bedriftens kjønns- og alderssammensetning kan premiekostnadene variere mye fra år til år og det er derfor viktig at bedriften har et aktivt forhold til disse kostnadene. Ettersom leverandørene har ulike måter og kriterier for å tilordne bedriften til risikoklasser, er det viktig at bedriften innhenter priser fra flere leverandører og helst sørger for å få tilgang til ferdig forhandlede avtaler innenfor rammen av etablerte innkjøpsfellesskap. Spesielt viktig og nyttig er dette for små og mellomstore bedrifter uten egen kompetanse på pensjonsområdet.
Side: 8 av 8 Kompensere for bortfall over 6 G? Det er klare likheter mellom det nye regelverket for uførepensjon og regelverket for tjenestepensjoners innskudd til alderspensjon: I begge tilfeller definerer folketrygden et raust bidrag til sikring for «normale» inntekter. I uføretrygden innebærer dette en kompensasjon på 66 prosent av inntekt inntil 6 G. I alderspensjonen bidrar folketrygden med et «innskudd» på 18,1 prosent av inntekt inntil 7,1 G (Figur 10). Ut over denne grensen yter folketrygden ingenting. I begge tilfeller er det definert en begrensning på hvor mye 3 % 25,0 % 2 % 15,0 % % 5,0 % % Inntekspensjon Tillegg Basis Figur 10 Sammenheng mellom folketrygdens «Innskudd» til inntektspensjon, samt basisinnskudd og tilleggsinnskudd i Innskuddspensjon. tjenestepensjonen kan bidra med for å supplere folketrygden. Satsen skal være fast i intervallet 0 til 12 G. I uførepensjonen er begrensningen satt til 10 prosent av pensjonsgrunnlag. I alderspensjonen er grensen satt til 7 prosent. I begge tilfeller er det definert at tjenestepensjonen kan bidra med tilsvarende som folketrygden for de inntekter inntil 12 G hvor inntekten ikke er pensjonsgivende i folketrygden. Dette innebærer at tjenestepensjonen kan supplere folketrygden opp til en samlet ytelse på 76 prosent av all inntekt opp til 12 G og tilsvarende et samlet innskudd på 25,1 prosent av inntekt opp til 12 G. Basiselementene kommer nødvendigvis arbeidstakere på alle inntektsnivåer til gode. Et sentralt spørsmål er videre i hvilken grad bedrifter skal kompensere for at grunnlaget i folketrygden er begrenset til hhv. 6 og 7,1 G. Vi mener det er prinsipielle forskjeller mellom de to og antar at langt flere bedrifter velger å gi en fullgod kompensasjon for uførhet enn for alderspensjon. Når bedriften først har besluttet og akseptert at en arbeidstaker med spesielt lederansvar eller spesiell kompetanse skal ha en høy inntekt, er det viktig også å gi slike arbeidstakere sikkerhet for at de kan opprettholde og videreføre den levestandarden som lønnsnivået tilsier selv om arbeidstakeren skulle bli rammet av uførhet. I et slik perspektiv er det langt enklere å planlegge overgang til alderspensjon og å gjøre de tilpasninger som er nødvendige for å viderefør levestandarden som yrkesaktiv inn i pensjonstilværelsen.