«Om å nyte en god kopp te»

Årsrapport 2007

«Om å nyte en god kopp te» Du må være fullstendig våken og tilstede i nåtiden for å kunne nyte teen. Bare ved å være oppmerksom på nåtiden er hendene i stand til å føle den behagelige varmen i koppen. Bare i nåtiden kan du kjenne aromaen og glede deg over den søte og delikate smaken. Hvis du grubler over fortiden eller bekymrer deg for fremtiden vil du gå glipp av opplevelsen ved å nyte en god kopp te. Du vil se ned i koppen, og teen vil være borte. Slik er det også med livet. Hvis du ikke er fullstendig tilstede i nåtiden, vil du se deg rundt og oppdage at det er borte! Du vil ha mistet følelsen, aromaen, gleden og skjønnheten ved livet. Det vil virke som livet løper fra deg. Fortiden er historie. Lær av den og la den ligge. Og fremtida er ikke her enda. Legg planer for den, men kast ikke bort tiden med å bekymre deg for den. Bekymring er bortkastet! Når du slutter med å gruble over det som allerede har skjedd, når du slutter med å bekymre deg over det som kanskje aldri vil skje. Da først vil du være til stede i øyeblikket. Det er da du vil begynne å oppleve gleden over livet! Thich Nhat Hanh Innhold Godt rustet for fremtiden 4 Sunnaas sykehus HF en spydspiss i et samlet rehabiliteringsfelt 5 Samhandling hvordan og for hvem? 6 Økt satsning på forskning gir resultat på flere plan 7 Nordens største klinikk innen spesialisert rehabilitering 8 Fornøyde pasienter i Raskere tilbake 9 Kjapt, trygt og verdt et forsøk 10 Avdeling for hjerneskader 12 Avdeling for ryggmargsskader og multitraumer 15 Avdeling for nevrologi, muskel og skjelettlidelser 18 Avdeling for vurdering og opplæring 20 Pasientenes opplevelser viktige korrektiver for oss 22 Reel brukermedvirkning basert på egne erfaringer 23 Bredt sammensatte tverrfagliglige team med høy kompetanse 24 Kvalitet på høyt internasjonalt nivå 25 LMS en samhandlingsarena mellom brukere og helsepersonell 26 Opplæring en integrert del av medisinsk rehabilitering 28 Hvordan brukes TRS? 30 EDS en tilstand som er vanskelig å diagnostisere 32 Høykvalifisert hjelp og forskningssamarbeid over landegrensene 33 Et moderne og ledende rehabiliteringsmiljø i gamle lokaler 34 Sunnaasstiftelsen for et økt pasientvelferd 35 Sunnaas sykehus HF på vei mot en digital verden 36 Sunnaas sykehus HF- organisasjonskart 38 3

Godt rustet for fremtiden! Gjennom 2007 har Sunnaas sykehus HF befestet sin posisjon som et lokomotiv innenfor rehabiliteringsfeltet med meget gode resultater. Av de nedfelte myndighetskravene har foretaket levert resultater med drift i balanse, ingen ventende over ett år og mer en 80% av epikrisene innen sju dager. I tillegg til gode resultater har foretaket gjennom året hatt en sentral rolle i prosjekt raskere tilbake hvor det ble etablert egen poliklinikk ved avdelingen i Askim, samt poliklinikk i nye lokaler i Oslo. Ved inngangen til 2008 preges foretaket av meget stor forskningsaktivitet med fem professorater, inklusive tre gjesteprofessorater, én postdoc og 22 PhD studenter. I 2007 fikk åtte ansatte mastergrad og i 2008 forventes ytterligere ti mastergrader. Det forventes en tydelig økning i antall doktorgrader i de nærmeste årene. Etableringen av en egen samhandlingsavdeling i foretaket forventes å styrke rollen til Sunnaas sykehus HF som koordinator og pådriver innen fagområdet rehabilitering. Gjennom denne enheten vil foretaket kunne forsterke sin rolle i Helse Sør-Øst RHF i forhold til de øvrige Helseforetakene og ikke minst de 29 institusjonene som har avtale med RHF et. En prioritert utfordring fremover vil være utarbeidelsen av en Handlingsplan for det store URT prosjektet (utredning av rehabiliteringstjenester), som er den største utredningen som er gjort nasjonalt innen fagfeltet. Denne rapporten har involvert mer enn 100 fagpersoner og representanter fra brukerorganisasjoner og beskriver 14 behandlingskjeder. Gjennom operasjonalisering av URT-rapporten vil en også styrke samhandlingen med primærhelsetjenesten. 2008 blir et meget spennende år for Sunnaas sykehus HF hvor fremtidig organisering av den spesialiserte rehabiliteringen i regionen skal vedtas. Denne prosessen skjer parallelt med den store Einar Magnus Strand, administrende direktør hovedstadsprosessen hvor alle foretak i regionen skal inndeles i sykehusområder. Slik prosessen nå utvikler seg er det en klar anbefaling å fortsette med Sunnaas sykehus HF som selvstendig helseforetak med nasjonale og regionale funksjoner. Sunnaas sykehus HF har de siste tre årene jobbet mye med et fremtidig eiendomsprosjekt som har vært igjennom idefase og konseptfase behandling i styret. Vårt prosjekt svarer til alle krav som er stilt angående reduksjon av areal, økonomisk bæreevne og tilrettelegging for økt dagbehandling og poliklinikk med pasienthotell. Endelig beslutning om dette prosjektet og fremtiden blir tatt av styret i Helse Sør-Øst RHF i oktober 2008. Sunnaas sykehus HF preges i dag av motiverte medarbeidere som gjør en fantastisk jobb som reflekteres i de gode resultatene foretaket leverer. Samhandlingen mellom ledelsen og tillitsvalgte fungerer godt og sammen med alle våre dyktige medarbeidere skal vi videreutvikle foretaket til beste for pasienter, pårørende og våre eiere. Sunnaas sykehus HF en spydspiss i et samlet rehabiliteringsfelt i Helse Sør-Øst I statsbudsjettet for 2008 la regjeringen fram en Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering for perioden 2008-2011. Her understrekes det at rehabilitering ikke har den posisjon og prestisje i helse- og omsorgstjenesten som de overordnede helse- og velferdspolitiske målene tilsier. For å nå dette målet er det behov for ulike tiltak. Regjeringen har konkretisert ti sentrale punkter i strategien. For å gjennomføre denne strategien, mener jeg det er nødvendig å gi institusjoner konkrete oppgaver. Departementet har gitt Helsedirektoratet utredningsoppgaver og de fire regionale helseforetakene har gjennom sitt oppdragsdokument fått krav om at å prioritere rehabiliteringsfeltet. Norge er et lite land hvor de helsepolitiske oppgavene er fordelt mellom mange uavhengige aktører. Alle våre 430 kommuner har en viktig rolle i rehabiliteringsarbeidet. De private rehabiliteringssentrene tilbyr hvert år mange tusen mennesker rehabilitering. De fleste sykehusene utfører ulike rehabiliteringstilbud. I strategien legges opp til samarbeidsmønstre som skal ivareta helheten i tjenesteytingen, ved at kommunal, statlig og privat tjenesteyting skal sees i sammenheng. Det er i overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene de største rehabiliteringsutfordringene ligger. Rehabilitering utgjør i dag kun noen få prosent av de 85 milliardene i statsbudsjettet. For å møte de store utfordringene som vårt samfunn vil få med en stadig eldre befolkning, må det settes inn tilstrekkelige ressurser. Samtidig må den faglige kvaliteten og status for rehabiliteringstjenestene styrkes. Det er i dette arbeidet viktig å gi en sentral rolle til de institusjoner som i dag har et godt medisinskfaglig nivå. Ved å fordele denne viktige utviklingsrollen på for mange institusjoner, vil en svekke målsetningene i den nasjonale strategien. Det er gjennom å utvikle gode praktiske behandlingsskjeder hvor de ulike aktørene inngår et forpliktende samarbeid, at det er mulig å nå de overordnede helse- velferdspolitiske målene. I Norge er Sunnaas sykehus det eneste helseforetaket som har rehabilitering som hovedoppgave. For å utvikle fagfeltet er det viktig med virksomheter som både ser behovet for forskning og utvikling, men også ser behovet for samarbeid og overføring av kompetanse til andre. CatoSenteret har gjennom flere år samarbeidet godt med Sunnaas sykehus, både i forhold til å tilrettelegge for en bedre overføring av pasienter og faglig oppdatering. For at rehabiliteringsfaget skal kunne klare «konkurransen» fra andre medisinske fagfelt er vi avhengig av virksomheter som oppleves som fyrtårn og «lokomotiv». Jeg mener Sunnaas sykehus vil fylle denne viktige rollen i Helse Sør-Øst. Erik Adland Adm. direktør Stiftelsen CatoSenteret For at rehabiliteringsfaget skal kunne klare «konkurransen» fra andre medisinske fagfelt er vi avhengig av virksomheter som oppleves som fyrtårn og «lokomotiv». Jeg mener Sunnaas sykehus vil fylle denne viktige rollen i Helse Sør-Øst, sier administrerende direktør Erik Adland ved Catosenteret 4 5

Samhandling hvordan og for hvem? Kjennetegnet på en god rehabiliteringsprosess er at mange jobber sammen for at den enkelte pasienten skal ha mulighet til å gjenvinne funksjoner og kunne delta i sitt liv og i samfunnet. Derfor er samhandling en forutsetning for en vellykket rehabilitering. På Sunnaas Sykehus HF skjer den viktigste samhandlingen mellom pasienten og det tverrfaglige behandlingsteamet som jobber rundt denne. Å samhandle innebærer å gjøre noe sammen, pasienten er ekspert på sitt liv og sine rammer, teamet er spesialisert på sitt fag. Når dette får virke sammen er det mulig å få til god utvikling. Som foretak ønsker vi å være gode på å samhandle, og vi får en rekke signaler fra ulike aktører på hvordan dette best bør foregå: Fra inneliggende pasienter Fra pasienter som har kommet hjem etter et opphold på Sunnaas sykehus og sykehuset og som blir brukere av kommunale tjenester Fra brukerorganisasjonene Fra kommunene Fra private rehabiliteringsinstitusjoner Fra helse- og omsorgsdepartementet som vår øverste eier Fra det regionale helseforetaket Samhandlingsavdeling egen enhet Sunnaas Sykehus HF har prioritert satsningen på samhandling ved å etablere en ny enhet i foretaket - samhandlingsavdelingen. Grunnleggende tror vi at vi kan bli bedre til å samhandle, og at det er et potensial i å hente opp kunnskap som ligger i avdelingene og lære av hverandre. Sunnaas Sykehus HF har pasienter fra hele Helse Sør-Øst, og ofte fra hele landet. Det er ikke hensiktsmessig å inngå en samarbeidsavtale med alle kommunene på linje med helseforetakene som har klart definerte opptaksområder. Derfor må vi finne andre måter å bli tydelige på hva våre samarbeidspartnere kan forvente av oss, og vi må finne andre løsninger for å kunne høre hva vi kan bli bedre på. Er veldig fornøyd med oppholdet, ble tatt alvorlig og fikk samtaler med alle innen det tverrfaglige team. Brukerundersøkelsen 2007 Arenaene Sunnaas sykehus HF samhandler på er mange, og de har ulik profil og fokus. Lærings-og mestringssenteret, som inngår i Samhandlingsenheten, har sitt fokus på brukerorganisasjonene. I tillegg skal senteret sørge for god pasientopplæring internt(se side 26). Sentral enhet Rehabilitering (SeR) har fokus utover i regionen, og et særlig ansvar for de private rehabiliteringsinstitusjonene. SeR har også oppgaven som regional koordinerende enhet med oversikt over rehabiliteringstjenestene i regionen. Her er nettsiden www.rehabinfo.no og informasjonstelefonen (80030061) de viktigste informasjonskanalene. En vesentlig satsning i SunHF er elektronisk samhandling, både gjennom telemedisin, ny elektronisk pasientjournal, gjennom e-læring og ikke minst med den kompetanse TRS har utviklet i MinTRS-side. Sunnaas Sykehus HF har en sentral plass i det nasjonale rehabiliteringsfeltet, og spiller en vesentlig rolle i Helse Sør-Øst. «Den nasjonale strategien for rehabilitering beskriver behovet for god og systematisk samhandling mellom aktørene og med utgangspunkt i de behov brukene har. Denne oppgaven ønsker vi å ta veldig på alvor, og vi har stor tiltro til at det er godt mulig å spille hverandre gode også på denne banen» Økt satsning på forskning gir resultat på flere plan Foretakets strategiske satsning innen forskning gav resultater på flere plan i 2007. Det viktigste for Sunnaas sykehus HF er kanskje at man har lykkes i å implementere kurs i kunnskapsbasert medisin for alle fysioterapeuter, ergoterapeuter, leger og psykologer. Tilsvarende opplæring gis en gruppe sykepleiere. Denne type kunnskap vil forhåpentligvis danne basis for implementering av forskningsresultater i klinikk, og etter hvert gi konkrete resultater i form av justerte behandlingsprogram. Man regner med at denne type opplæring vil gå kontinuerlig ved sykehuset, helst som obligatorisk for alle fagpersoner. Slike kurs vil forhåpentligvis også føre til lettere rekruttering av master- og doktorgradskandidater. Kursene drives av gjesteprofessorene fra Karolinska Institutet og SydDanske Universitet, samt av professor Katharina Stibrandt Sunnerhagen, som fortsatt er tilknyttet Universitetet i Oslo/Sunnaas sykehus HF. Fagsjef i ergoterapi, Marie Berg, leverte sin doktorgrad i 2007 og disputerte på nyåret, en stor milepæl for ergoterapeutene. Dermed er halve målsettingen oppnådd blant fagsjefene, om at alle fire skal ha doktorgradskompetanse. Med fagsjefer som har forskerkompetanse, og gjesteprofessorer i bakhånd, skulle man være godt rustet til faglig oppdatering og utvikling innen de ulike faggrupper. En stor begivenhet i 2007 var også Birgitta Langhammers doktordisputas i auditoriet, overført via Norsk Helsenett til 17 ulike stasjoner i hele landet. Dette var første gang i Norge at en doktordisputas kunne følges på direkten via Norsk Helsenett. Det ble også opponert ex auditorio via dette nettet, i den ellers svært omtalte og omdiskuterte avhandlingen, med tittelen «Physiotherapy after stroke a lifetime endeavour». Hun viste at fysioterapi etter såkalt Motor Relearning Programme var mer effektivt etter hjerneslag enn fysioterapi etter den mye brukte Bobath-metoden. Tilhengerne av Bobath-metoden i Norge, spesielt ved Universitetssykehuset i Nord- Norge, mente at forskningen ikke ble utført på korrekt måte, og forlangte at publikasjonene skulle trekkes tilbake, samt at både Universitetet i Oslo, Høyskolen i Oslo og Sunnaas sykehus ble anklaget for uredelighet og juks i forskningen. Komitéen som vurderte avhandlingen hadde også fått til oppdrag fra universitetet å vurdere påstand om uredelighet og juks, men konkluderte entydig med at uenigheten berodde kun på faglig uenighet, som hører hjemme i forskningen. Basert på tidligere tilsvarende diskusjon i Sverige, hvor det ikke lenger er tillatt å henvise til Bobathbehandling, vil sannsynlig denne diskusjonen vedvare ennå en stund. For Sunnaas sykehus vil det være nyttig å følge opp slike faglige diskusjoner. Stor aktivitet I året 2007 viste publikasjonslisten stor aktivitet, med to doktorgrader, 28 vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrift, fem artikler i norske tidsskrift, åtte fullførte mastergrader, sju bokkapitler/populærvitenskapelige artikler og 48 konferansebidrag. Disse vil finnes på www.sunnaas.no Ved inngangen til 2008 er det ved Sunnaas sykehus HF fem professorater, inklusive tre gjesteprofessorer, én postdoc og 22 PhD-studenter. Flere av disse planlegger de siste publikasjoner, sammendrag og innlevering av doktorgradene, og vi forventer en tydelig økning i antall doktorgrader i de nærmeste årene. Samtidig viser fjorårets åtte mastergrader, og i tillegg ca. ti pågående masterstudenter, at den akademiske kompetansen vil øke ytterligere, blant alle yrkesgrupper. Denne utviklingen vil betinge en tydelig omlegging og planlegging av framtidige stillinger ved sykehuset, både for å utnytte ressursene og for å beholde kompetente fagpersoner. Kombinerte stillinger av ulike typer vil være en naturlig utvikling. Samtidig vil sykehuset i økende grad bli kompetent til å ivareta de krav som stilles innen klinikk, undervisning og forskning. Johan Stanghelle Leder forskningsavdelingen, professor dr.med. 6 7

Nordens største klinikk innen spesialisert medisinsk rehabilitering Sunnaas sykehus HF er Nordens største «klinikk» innen fagområdet spesialisert medisinsk rehabilitering. I den praktisk kliniske hverdag er foretaket organisert i fire forskjellige avdelinger (henholdsvis hjerneskader og slag, ryggmargsskader og multitraumer, nerve-muskel-skjelett, og en vurderings- og oppfølgingsenhet). På denne måten får alle ansatte best mulig anledning til virkelig å bli eksperter på avdelingenes egne komplekse målgrupper. Kompleksitet og lav frekvens, ofte kombinert med stor pleietyngde, er det viktigste inntakskriteriet for våre primærrehabiliteringspasienter. Dette skaper naturlig nok bemanningsmessige utfordringer, fordi dagens finansieringssystem ikke er laget for slike komplekse og resurskrevende målgrupper, men for en gjennomsnittlig rehabiliteringspopulasjon. For å få en balanse i dette har antall korte kontroll- og vurderingsopphold i kronisk fase økt. Forandringer i takstsystemet for dagopphold har medført at denne type virksomhet ikke er videreført etter 1.9.07. Sunnaas sykehus har i løpet av 2007 også etablert et poliklinisk tilbud innenfor Raskere Tilbake prosjektet, både i Askim og i Oslo. Behandlingsresultater på en institusjon, som kun driver spesialisert medisinsk rehabilitering, er utfordrende å bedømme kvalitetsmessig. Men løpende brukerundersøkelser, regelmessig og riktig bruk av vårt totale kvalitets system (TQM), samt videre arbeid med å få inn de faglige kvalitetsindikatorer, har brakt oss litt lengre enn i 2006. Sunnaas sykehus har en sentral plass i behandlingskjedene for sine målgrupper, men erfarer hver dag betydningen av at de andre leddene i de samme kjeder fungerer optimalt. Pasienter som har vært utsatt for alvorlige traumer eller sykdommer, som etterlater (lang)varige funksjonshemminger, skal overføres direkte fra universitetssykehusets spesialiserte akuttavdelinger til Sunnaas sykehus sine spesialiserte rehabiliteringsavdelinger. Fyldig internasjonal dokumentasjon viser at dette gir best ivaretakelse av Nils Hjeltnes, sjefslege, dr.med pasientene og mindre medisinske komplikasjoner, som ellers vil bidra til å forlenge pasientenes totale hospitaliseringstid, men også øke totalkostnadene. Det har også vært en viktig oppgave for de respektive kliniske avdelinger å bidra til at det finnes kompetanse i behandlingskjeden etter Sunnaas sykehus, dvs dit pasienten skrives ut til. Dette kan være en annen rehabiliteringsinstitusjon, eller det kan være pasientens hjemkommune. I den sammenheng har vårt ambulerende uteteam (ART) gjennomført en god jobb også i 2007. Utdanningsnivået i de kliniske avdelinger har generelt begynt å stige blant annet som følge av at flere har gjennomført sine hovedoppgaver eller mastergrader og kommet tilbake i klinisk arbeid. Flere av de kliniske profesjoner undervises systematisk i evidensbasert klinisk virksomhet. Vårt nye kliniske ganglaboratorium bidrar pasientrettet med nyttig og avansert objektiv informasjon, og vår toppkompetanse er opprettholdt også innenfor urodynamikk, klinisk arbeidsfysiologi, klinisk nevropsykologi og dysfagi. De ansatte på de kliniske avdelinger møter pasientene i en utfordrende og vanskelig fase når de innser de varige konsekvensene av sin skade eller sykdom. Likevel bidrar både pasienter og ansatte til at det terapeutiske miljø preges av godt humør og høyt ambisjonsnivå. Våre ansatte viser at de er trygge på at de gjør en god og viktig jobb, og våre brukerundersøkelser bekrefter dette i år også. Fornøyde pasienter i «Raskere tilbake» Innenfor rammene av Helse- og omsorgsdepartementets prosjektplan «Raskere tilbake» åpnet Sunnaas sykehus i 2007 to tverrfaglige poliklinikker, en i Askim og en i Oslo. Formålet med de to poliklinikkene er å gi avklaring og råd om arbeidsdeltagelse for sykmeldte med sammensatte lidelser (muskelskjelettlidelser kjennetegnet av sammensatte årsaker og subjektive plager, f. eks smerter, tretthet og lettere psykiske lidelser). Innenfor denne gruppen blir mange langtidssykmeldt, ofte i påvente av spesialistutredninger. Vi får nå stadig flere pasienter, og de aller fleste har gitt utrykk for at de er meget fornøyd med det tilbudet de har fått! Tilbudet består i hovedsak av bred tverrfaglig utredning som gjøres av legespesialister innen fysikalsk medisin, arbeidsmedisin og nevrologi, fysioterapeut, sosionom, psykolog og ergoterapeut. Poliklinikken tilstreber også et nært samarbeid med NAV. I Askim har NAV en egen person stasjonert i poliklinikken, som blant annet er med på klinikkens oppsummeringsmøter. Teamet anlegger en tilnærmingsmåte preget av kognitiv terapeutisk tankegang med fokus på problemløsing, mål og mestring. En felles konklusjon med hensyn til eventuelt medisinsk utredningsbehov, sosiale rettigheter og arbeidsmessige behov og rettigheter, meddeles fastlege, NAV, og om pasienten samtykker, også arbeidsgiver. Videre oppfølging skjer ved eventuell henvisning til andre deler av spesialisthelsetjenesten, henvisning til opptreningsinstitusjoner eller andre polikliniske tilbud utenom institusjon, NAVs arbeidsmarkedstiltak, bedriftshelsetjeneste og bedriften selv. Et hinder for virkelig å komme raskere tilbake til arbeid er flaskehalser i spesialisthelsetjenesten her bør man på foretaksnivå få til samarbeidsavtaler slik at pasienter innefor «Raskere tilbake» prosjektet ikke blir gående på vent! Et annet hinder er manglende egnede attføringstiltak. I poliklinikken i Askim gjøres en oppfølging telefonisk av alle pasienter tre måneder etter besøket ved poliklinikken. Dette gir god mulighet for løpende evaluering av eget tilbud og pasienteffekt. Tilbudet er under kontinuerlig utvikling og markedet er der slik at vi skal kunne hjelpe mange. I Oslo kommune er det etablert et «Raskere tilbake» prosjekt. Målgruppen i dette prosjektet er noen utvalgte bydeler og flere av sykehjemmene. Kommunen har inngått en samarbeidsavtale med Sunnaas sykehus Raskere tilbake poliklinikk for sine sykmeldte arbeidstakere. I den sammenheng er det opprettet et «Servicekontor», som skal bistå den sykmeldte, den sykmeldtes leder og fastlege i arbeidet med å komme raskest mulig tilbake til arbeid. Sunnaas sykehus HF har en plass i styringsgruppen for prosjektet. Fokus for 2008 vil være å utvikle ulike behandlingstilbud/ modeller for denne pasientgruppen. Det vil være tilbud i regi av Sunnaas sykehus HF og eventuelle samarbeidsprosjekter med andre helseforetak. Inntil videre gis behandling på individuelt grunnlag, mens gruppebasert behandlingstilbud i stressmestring planlegges igangsatt i løpet av 2008. 8 9

Kjapt, trygt og verdt et forsøk Det er ikke så vanskelig å være syk dersom du får den hjelpen du trenger, når du trenger den, konstaterer Turid Kaurin fra Holmlia. Etter å ha slitt med smerter i muskler og ledd over lengre tid fikk hun for 20 år siden diagnosen fibromyalgi. Sykdommen er vanskelig å behandle, og synes ikke med det blotte øyet. Det har gjort møtet med hjelpeapparatet tøft til tider. Nå føler hun endelig at hun har fått den hjelpen hun trenger for å leve videre med sykdommen. Den spreke 53-åringen tok selv kontakt med Sunnaas sykehus poliklinikk Raskere tilbake Oslo, og har tydelig hatt effekt av behandlingen hun har fått Vendepunktet Som mange andre kronisk syke har Turid følt at hjelpen man i utgangspunktet har rett på ikke alltid har vært enkel å få. Jeg har ofte følt at jeg har blitt behandlet som et objekt i stedet for det jeg er - et menneske med et behov for tilrettelegging og hjelp. Det er ikke alltid like lett å nå frem i hjelpeapparatet, og jeg har flere ganger kjent på det å ikke bli forstått og trodd. Raskere tilbake ble et vendepunkt på den arenaen, forteller hun ivrig. Turid har i flere år jobbet med barn i både barnehage og SFO (skolefritidsordning). Etter å ha jobbet fulltid i mange år sa kroppen plutselig stopp. Jeg maktet ikke et slikt hardkjør lenger. Det ble jobb og husarbeid, og når det var gjort var jeg så sliten at jeg ikke orket mer den dagen, forteller hun. Turid søkte om midlertidig uføretrygd, men fikk avslag. Hun gikk over på attføring og prøvde seg igjen i barnehage, men det gikk ikke. Likevel har hun kommet seg tilbake i arbeid, ved det pedagogiske fagsenteret i kommune. Det førte til at hun ble tipset om Raskere tilbake-prosjektet av en arbeidskollega. Hun fortalte meg om Raskere tilbake-prosjektet og sørget for at jeg fikk kontaktinformasjonen jeg trengte. Da var valget ganske enkelt, smiler hun. Tok kontakt selv Turid tok selv kontakt med poliklinikken og fikk raskt komme inn til konsultasjon. Jeg var i utgangspunktet veldig skeptisk og gruet meg, men tenkte som så at det skader ikke å prøve. Etter å ha møtt mye arroganse og problemer i behandlingsapparatet før var det tøft å skulle blottlegge seg selv nok en gang, sier hun. Møtet med Raskere tilbake ble likevel ikke så skummelt som hun hadde trodd. Det gikk veldig fint, forteller hun. Jeg ringte selv og sendte inn nødvendig dokumentasjon. Deretter gikk det slag i slag. Hun har nå vært inne til tverrfaglig vurdering hos lege, sosionom, psykolog og fysioterapeut og dommen er klar. Nå har jeg plutselig en tverrfaglig vurdering som gir meg noe å slå i bordet med i forhold til NAV. Jeg har jo et ønske om å jobbe så mye som mulig, men for min del er det vanskelig. Her har et tverrfaglig team gjort sin vurdering av meg og ikke minst - for meg- og funnet ut at jeg må ha en delvis uføretrygd. Nå blir det kanskje lettere å få denne fordi jeg har fått møte dyktige fagfolk som har laget et helhetlig bilde av min situasjon, forteller hun. Det gjør det også lettere å fungere i den jobben jeg er i nå at jeg vet at hjelpeapparatet er der dersom jeg trenger det. Jeg forteller om det til alle som jeg tror kan ha nytte av det. Jungeltelegrafen er mektig, og alt for få vet om dette tilbudet, sier hun. Prøv det! Turid er merkbart engasjert i tilbudet hun har fått i Raskere tilbake. Jeg forteller om det til alle som jeg tror kan ha nytte av det. Jungeltelegrafen er mektig, og alt for få vet om dette tilbudet, sier hun. Jeg har fått en behandling jeg er så fornøyd med at jeg vil at andre skal få oppleve det samme. Det er veldig vanskelig og sårbart å havne i en situasjon der man trenger hjelp, og dersom man møter skepsis og mistro hos dem som skal hjelpe deg er det lett å gi opp. Det dreper så mye i et menneske i stedet for at man får den hjelpen man søker og blir bygget opp, både fysisk og psykisk. I Raskere tilbake har jeg blitt «psyka» opp og jeg ble behandlet med respekt, og det er kanskje det viktigste av alt! 10 11

Avdeling for hjerneskader høyspesialiserte tilbud til mennesker med omfattende rehabiliteringsbehov Avdeling for hjerneskader gir høyspesialiserte rehabiliteringstilbud til mennesker med omfattende rehabiliteringsbehov etter skade eller sykdom i hjernen. De vanligste årsaker til hjerneskaden er hjerneslag eller traumatisk hjerneskade. De fleste pasientene er over 18 år, men avdelingen gir hvert år et tilbud til drøyt 25 barn og unge med følgevirkninger etter alvorlige hjerneskader. For mange innebærer hjerneskaden betydelige funksjonsnedsettelser knyttet til for eksempel bevegelse, kommunikasjon, hukommelse eller utholdenhet. Dette får ofte store konsekvenser for evne til deltagelse i egen hverdag og samfunn. Et bredt sammensatt tverrfaglig team samarbeider tett med pasient og pårørende for å arbeide så godt som mulig med den enkeltes problemstillinger. En hjerneskade vil (nesten) alltid ha konsekvenser for den som rammes og de pårørende. Den skadede står derfor i sentrum for egen rehabiliteringsprosess, og en legger opp til ett så tett som mulig samarbeid med de pårørende. Mer enn 80% av pasientene skrives ut til hjemmet etter endt rehabilitering, et mindretall til videre rehabilitering innen spesialisthelsetjenesten. Hjerneskadeavdelingen har et særlig ansvar for pasienter fra helseregion Sør-Øst, men mottar regelmessig pasienter fra hele landet. Ved behov gjennomføres ulike typer vurderingsopphold; vurdering av svelgfunksjon, rehabiliteringspotensiale, alternativ kommunikasjon med mer. Kunnskapsspredning viktig Hjerneskadeavdelingen ser viktigheten av å spre kunnskap og erfaringer. Avdelingen har avholdt mer enn ti større kurs og konferanser i 2007. Målgruppene for kursene varierte fra grunnkurs om hjerneskader for ansatte i kommunehelsetjenesten til spesialistkurs i kognitiv rehabilitering eller sertifiseringskurs for ergoterapeuter. Avdelingen har ukentlig hospitanter, gjennomfører mye veiledning og ambulant virksomhet. Avdelingen gjennomførte mer enn 50 hjemmebesøk/kommunebesøk i 2007. Mangfoldet i avdelingens forsknings- og utviklingsarbeid er stort: fra studier av effekt av kognitiv trening, pårørendes rolle og opplevelser som pårørende til bruk av musikk som del av rehabiliteringsprosessen. Avdelingen var i 2007 engasjert i ni doktorgradsarbeider og tre mastergradsarbeider. Avdelingen samarbeider tett med de aktuelle nasjonale og internasjonale hjerneskaderehabiliteringsmiljøene. Behandlingskjeder Prosjekt tidlig rehabilitering av mennesker med svært alvorlig traumatisk hjerneskade ble avsluttet i desember 2007. I løpet av prosjektperioden har vi hatt mulighet til å gi ca femti prosent av pasientgruppen den sammenhengende rehabiliteringskjeden; direkte fra det regionale traumesenteret til hjerneskadeavdelingen. I prosjektperioden utgjorde dette om lag 40 pasienter. Andre pasienter fikk rehabiliteringstilbud i avdelingen etter opphold på eget lokalsykehus. Erfaringene med prosjektet er svært gode, og tilbudet skal videreføres og bygges ut i 2008. Prosjektet er inngående beskrevet i rapport sendt til Helse Sør-Øst RHF. Prosjekt «hjerneslaglinjen» er avdelingens satsning på utvikling av sammenhengende behandlingskjeder for slagpasienter. Et team ved avdelingens enhet for slagrehabilitering har fulgt Helse Sør Østs behandlingslinjeprosjekt gjennom 2007. Arbeidet har vært utfordrende og spennende, og har resultert i en kritisk gjennomgang av slagrehabiliteringen vår. Rutiner, behandlingsprogram og samarbeid med både For å møte pasienter og pårørendes behov har avdelingen utviklet en rekke rehabiliteringstilbud: Primærrehabilitering tilbys pasienter rett etter skade eller sykdom, og følges opp med et kontrollopphold etter ca ett år. Et gruppebasert rehabiliteringsopphold, senfase, tilbys pasienter minimum 1,5 år etter skade eller sykdom. 12 13

akuttsykehus og kommune er grundig revidert. «Hjerneslaglinjen» vil publiseres på sykehusets hjemmeside i løpet av 2008. «Ervervet hjerneskade er et familieanliggende» En ervervet hjerneskade vil (nesten) alltid påvirke familien og nettverket rundt den skadde. På den ene siden handler det om krisen og utfordringene familien og de nærmeste møter når den man er glad i kommer alvorlig til skade og kanskje holder på å dø. På den andre siden handler det om utfordringene den skadde, familien og det sosiale nettverket alene og sammen møter når den «nye» hverdagen skal påbegynnes. Arbeidet med pårørende er også godt beskrevet i en masteroppgave fra avdelingen i 2007; Omsorg for pasientens familie. Veiledning, samtale, gruppeundervisning, familie- og mestringskurs er noen av de tilbud avdelingen tilbyr pårørende og de nærmeste. Nytt i 2007 er utvikling av TAKLE prosjektet. TAKLE har pårørendeperspektivet som utgangspunkt, og innebærer et felles inneliggende ukestilbud til både den skadede og pårørende, hvor undervisning, utveksling av kunnskap og deling av erfaringer står i sentrum. Viktige satsningsområder fremover Avdelingen vil fremover fortsette å holde fokus på videre utvikling av behandlingskjedene. Vi tror at gode og forutsigbare pasientforløp er en forutsetning for godt arbeid, god utnyttelse av våre ressurser og god kvalitet. Et viktig ledd i dette arbeidet er å bli enda bedre på bruk av videokonferanser og telemedisinske løsninger, slik at vi på en best mulig måte kan levere gode tjenester innenfor et stort geografisk område. Mange mennesker med ervervede hjerneskader strever med å komme tilbake i jobb eller annen meningsfylt aktivitet når hverdagen begynner igjen. Avdelingen vil i 2008 gjennomføre flere samlinger og grupper for å lære mer om suksessfaktorer knyttet til disse problemstillingene. Rehabiliteringstilbudet til barn med store hjerneskader vil bygges videre ut, blant annet i tett samarbeid med Ullevål universitetssykehus HF. I 2009 skal hjerneskadeprogrammet CARFreakkrediteres, og slagprogrammet akkrediteres for første gang. Dette vil kreve betydelig innsats i året som kommer. Fakta 1. Avdeling for hjerneskader har ca 135 årsverk, 57 senger og er organisert i tre enheter: 2. Enhet for traumatisk hjerneskade gir rehabiliteringstilbud til pasienter med svært alvorlig traumatisk hjerneskade. De fleste pasienter kommer direkte fra det regionale traumesenteret (Ullevål Universitetssykehus HF). 3. Enhet for hjerneslag tar i mot pasienter fra en rekke sykehus i helseregion Sør-Øst. For pasienter med Locked-in syndrom har avdelingen et nasjonalt ansvar. Målgruppen er slagpasienter med omfattende sansemessige, bevegelsesmessige og kognitive utfall etter hjerneslag. 4. Enhet for kognitiv rehabilitering tar i mot pasienter hvor kognitive utfall etter hjerneskaden er hovedutfordringen. Pasientene henvises fra en rekke sykehus og fastleger. Avdeling for ryggmargsskader og multitraumer med pasient og bruker på laget Vi har lagt bak oss et aktivt, innholdsrikt, spennende og samhandlende år i avdeling for ryggmargsskader og multitraumer. På mange måter har 2007 vært et år med stor oppmerksomhet mot de pasientnære prosessene. Etter en omorganisering av pasientbehandlingen, der vi skiller tidlig rehabilitering fra vurdering og kontroll, har avdelingen fått større mulighet til å planlegge og koordinere innleggelser til vårt vurderings- og kontroll team. Utvidet tilbud Pasienttilbudet er utvidet med gruppeopphold, som inneholder både individuelle tilbud og felles aktiviteter. Eksempel på dette er: Ungdomsopphold Kvinner med ryggmargsskader Å leve med en skade 20 år etter Ved siden av et individuelt tilbud gir gruppeoppholdene tid og mulighet til felles utveksling av erfaringer og sosiale aktiviteter. Dessuten gir dette en unik mulighet til å gi felles informasjon om tema som er av spesiell interesse for nettopp den aktuelle gruppen. For avdelingen er også slike koordinerte opphold viktig for å få Pasienttillitsvalgt i 2007 Kai Sand. tilbakemelding om hva som er «det gode tilbud» for den aktuelle gruppen. Programmene har vært populære, og vi kommer til å øke antall temaopphold i 2008. Dette nye tilbudet kommer i tillegg til primærrehabilitering og kontroll -/vurderingstilbudet som allerede er etablert for våre målgrupper. Dersom vi skal lykkes i å få til gode rehabiliteringsprosesser kreves aktiv deltakelse av pasienten. Det er viktig at avdelingen til enhver tid er lydhør og gir respons ovenfor den enkelte pasients opplevelser. Allmøte - en arena for samhandling Hver tredje uke møtes pasienter, pårørende, ansatte, brukerkonsulenter, representanter fra Brukerutvalget og leder for avdelingen til allmøte. Pasientene har sin egen tillitskvinne/ tillitsmann som velges av pasientene selv. Dette er et dialogforum, som har som mål å gjøre «arbeidsplassen» til pasientene våre så god som mulig. Det er høyt engasjement på møtene. Små og store forbedringsområder blir diskutert. Dette blir dokumentert i en handlingsplan og følges opp av representanter fra Brukerutvalget. Gjennom denne samhandlingen har vi fått satt Per Christian Brunsvik, Yvonne Dolonen og Mikkel Gaarder er brukerkonsulenter på RMM. 14 15

i gang mange positive tiltak i 2007, blant annet treningsmuligheter på kvelden, bedre mattilbud, bedre fysisk tilrettelegging og et eget rom for pårørende. Brukerkonsulenter Avdelingen har ansatt tre brukerkonsulenter som arbeider mot pasienter, pårørende og ansatte. Dette er mennesker som selv har en ryggmargsskade, og som fungerer som rollemodeller og pådrivere for våre pasienter i de utfordringene de møter etter skaden. Målet er at vi i løpet av et år eller to har forsterket dette tilbudet med en brukerkonsulent til. Ambulant Rehabiliteringsteam (ART) Avdelingen har siden 1991 tilbudt ambulante tjenester (ART). Hovedoppgaven for teamet er å sikre informasjon og oppfølging av pasientene på rett sted til rett tid i en sømløs tiltakskjede; før, under og etter opphold i avdelingen. Dette gjøres gjennom oppsøkende virksomhet, telefonisk kontakt o.l med både tidligere pasienter, pårørende, fagpersoner og øvrige aktuelle etater/instanser. Vår erfaring er at pasienter som søkes inn i stadig større grad preges av økende kompleksitet i sine rehabiliteringsbehov, samtidig som liggetiden er redusert. Dette påvirker behovet for oppfølging også etter utskriving. Med bakgrunn i dette utvidet vi ressursene i ART i 2007. I tillegg til sykepleiekonsulent og spesialergoterapeut har vi i dag spesialfysioterapeut og sosionom tilknyttet teamet. Aktivitet i 2007 Tilsyn av 70 nyskadde pasienter på akuttsykehus og anslagsvis 30 tilsyn er gjort på andre institusjoner eller i private hjem. ART mottok ca. 2000 henvendelser i 2007 fra brukere, pårørende, helsepersonell og andre. Anslagsvis ti personer med særlig komplekse livssituasjoner er fulgt opp tverrfaglig gjennom hele året. 110 individuelle konsultasjoner er gjennomført i sexologisk rådgivning, dette innbefatter pasienter inneliggende i Sunnaas sykehus ART virksomheten i 2007 kan oppsummeres som meget aktiv og tilfredsstillende. Dette er på mange måter et direkte brukerrettet tilbud som bedrer mulighetene for en vellykket og helhetlig rehabiliteringsprosess. Samtidig utgjør tjenestens innhold, mål og driftsoppnåelse et nødvendig og hensiktsmessig supplement til sykehusets totale rehabiliteringstilbud, og ikke minst gir det rom for en profesjonell god ivaretakelse av både bruker, pårørende og andre. ART-teamet, Gunnbjørg Aune, Henning Storvand og Vivien Jørgensen. IA arbeid satsning gir resultater Avdelingen har i 2007 lagt ned mye arbeid i forebygging og tilrettelegging for våre ansatte som har behov for dette. Dette er et ledd i sykehusets arbeid med å redusere sykefraværet. Nedenfor følger oversikt over individuelle tilretteleggingstiltak igangsatt i alt 78 ansatte. Totalt type tilpasning/antall Turnus 29 Individuell oppfølgings plan 25 Individuell tilpasning med tilretteleggingstilskudd 10 Individuell tilpasning av arbeidsoppgaver 8 Gravide 6 I tillegg ble flere viktige prosjekter gjennomført eller igangsatt. Prosjektene ble gjennomført i samarbeid med arbeidsmiljøsenteret ved Sunnaas sykehus HF, NAV, vernetjenesten, tillitsvalgte og teamledere i avdelingen. 30 % av fraværet i avdelingen, som i 2007 var på 11,4 %, skyldes rygg- og muskelproblematikk. Ansatte i avdelingen gjennomfører ca 90 000 forflytninger pr år. Vi valgte derfor å prioritere følgende forebyggingstiltak: To dagers forflytningskurs for alle ansatte Stressmestringskurs for alle ansatte Dette viktige arbeidet vil fortsette i 2008 der følgene tiltak allerede er initiert Mestringsgruppe for gravide i aktivt arbeid Mestringsgruppe for ansatte med rygg- muskel og skjelettlidelser Noen sentrale utviklingsområder mot 2008 09 Akkreditering av alle behandlingsprogram Ferdigstilling av behandlingskjeder for våre målgrupper Kvalitetsregister er implementert for våre målgrupper E-læring er en integrert metode i våre opplæringspakker Bedring av bygningsmassen Ansettelse av stillinger med kombinasjon klinikk/forskning Ansatte på avdeling for Ryggmargsskader- og multitraumer 2007 2008. Dette er noen av de spennende oppgavene vi ser frem til å ta fatt på de neste årene. I denne omgang kan vi se tilbake på 2007 og konstatere at både pasientog medarbeiderundersøkelsen viser stor grad av tilfredshet. Her fortjener både pasienter, pårørende, ansatte og alle våre samarbeidspartnere en stor takk og honnør for innsatsen. Fakta 52 senger Tre behandlingsteam - to team for primærrehabilitering - ett team for kontrollopphold, vurderingsopphold og gruppeopphold Avdelingen gir tilbud til pasienter med: - Ryggmargsskader (A-traumatiske/ traumatiske) - Multitraumer - Brannskader - Guillain Barre Syndrom 142 månedsverk 145 ansatte 16 17

Avdeling for nevrologi, muskel og skjelettlidelser, Askim «Pasientens mål vårt oppdrag» Fjoråret ble et godt arbeidsår med fokus på kompetanseheving og tiltak rundt våre pasientgrupper ved avdeling for nevrologi, muskel og skjelettlidelser i Askim. Det er opprett kontakt både med Lund Orup i Sverige, Universitetssykehuset i Tromsø, Rikshospitalet og Ullevål universitetssykehus. Videre har vi har et godt samarbeid med flere rehabiliteringsinstitusjoner og med brukerorganisasjonene. Våre tjenester er etterspurt og vi må fremheve at det er samfunnsøkonomisk riktig å satse på rehabilitering for alle pasientgrupper. Høyt faglig nivå Avdelingen er godt integrert i foretaket og vi ser mulighetene i fremtiden til å delta på et høyt faglig plan innenfor våre målgrupper. Det er utarbeidet en kompetanseplan med vekt på deltagelse i fagutvikling og forskning for alle faggrupper. Det utgikk en doktorgrad på avdelingen i 2007 og flere ansatte arbeider med sikte på mastergrad og doktorgrad. Vi arbeider mot en CARF akkreditering på det generelle rehabiliteringsprogrammet og på smerteprogrammet mot høsten 2009. Diagnosegrupper Avdelingen tar i mot personer med Multippel sklerose, Movements disorders, Heredoataxier, Perifere nevropathier, arvelige muskelsykdommer, kroniske muskel/skjelettlidelser. Fire enheter Nevrologisk Rehabiliteringsenhet 14 senger til rehabiliteringsopphold hvor av 11 til nevrologiske pasienter og tre til rehabilitering etter operasjon kne og hofteprotese, i samarbeid med Ringvoll Klinikken. Vurderings og grupperehabiliteringsenhet, med et vurderingsteam med ti senger med fem dagers opphold hvor det foretas tverrfaglige vurderinger med fokus på funksjon og/eller arbeidsevne. Vi har også informasjonskurs/ gruppetilbud til personer med MS, og ett smertemestringsteam med åtte senger, opprettet i 2006 som dagtilbud. Av inntektsmessige grunner overføres dette til døgntilbud i 2008, men det faglige tilbudet til kognitivt rettet rehabilitering av pasienter med lokale og generaliserte smertelidelser opprettholdes Poliklinikk hvor det foretas tverrfaglige vurderinger og spesialisterklæringer, særlig innen trygdemedisin. Her foretas også nevrologiske utredninger og psykomotorisk behandling. Raskere tilbake poliklinikk etablert juni 07. Avdelingen gir også ambulante tjenester individuelt der det er behov både før og etter innleggelse. Inkludering og medvirkning Avdeling NMS har som motto «Pasientens målvårt oppdrag». I disse ordene ligger en opplagt inkludering og medvirkning av pasienten. Vi har bygget opp rehabiliteringsforløpet etter målsetning om brukermedvirkning i praksis. Gode standarder og retningslinjer for tverrfaglig og særfaglig praksis skal sikre at pasientens rehabiliteringsprosess ivaretas og følges på best mulig måte før, under og etter oppholdet. Vi har som fagpersoner fokus på prosessen for den enkelte. Denne kan handle om målrettet funksjonsvurdering/trening, optimal bruk av kompenserende teknikker og hjelpemidler, økt selvinnsikt og realitetsorientering, hjelp til å fungere sosialt og i utdanning, arbeid eller meningsfull aktivitet, og ikke minst ivaretakelse av pårørende. Med pasienten i førersetet utarbeides det individuelle rehabiliteringsplaner under oppholdet. Mange av våre pasienter lever med en kronisk tilstand som innbefatter funksjonstap av ulikt slag. Vårt rehabiliteringstilbud har som overordnet mål å øke pasientens kunnskap og muligheter til å leve et selvbestemt liv. Pasienten får ved behov bistand i å utvikle mestringsstrategier for å leve best mulig med kronisk sykdom. Viktige samarbeidspartnere her er LMS, brukerorganisasjoner og likemenn fra disse. Rehabiliteringsprosessen må videreføres etter utskrivelse fra avdelingen. Kompetanseoverføring, veiledning og samarbeid med oppfølgende instans og pårørende er førende retningslinjer for å skape best mulig flyt i rehabiliteringskjeden. For pasienter med sammensatte behov kan ambulante tjenester og individuell plan være ett godt redskap. Satsningsområder/Utfordringer i årene fremover: videreutvikle tilbudet til våre målgrupper videreføre kompetanseoppbygging, samt å videreutvikle behandlingsprogrammer. -- en kontinuerlig prosess i forhold til å innhente kunnskap om evidensbasert teori og praksis. samarbeid med nevrologiske avdelinger og kompetansesentra samarbeid med brukerorganisajoner er det sentrale bl.a. for å kartlegge hvilke behov for spesialisert rehabilitering de forskjellige diagnosegruppene har. samarbeid med NAV videreutvikle forskningsprosjekter i samarbeid både med nasjonale og internasjonale aktører rekruttering og beholde fagkompetanse videreformidling av kompetanse til pasienter, pårørende og hjelpeapparatet fornøyde pasienter engasjerte og stolte medarbeidere et lavere sykefravær ett godt arbeidsmiljø videreutvikle prosjekt «Raskere tilbake» med behandling i tillegg til poliklinikk CARF implementering i avdelingen mot akkreditering i 2009 på to programmer Utvikle helsehuset Helsehuset Sunnaas sykehus HF, Askim Avdeling for nevrologi, muskel og skjelettlidelser ligger på Askim sykehus. Sunnaas overtok sykehuset for tre år siden, og utvikler innholdet i huset fra å være et lokalsykehus til helsehus. Det har blitt til ett helsehus med både offentlige og private aktører. Askim er et helsehus der aktørene samarbeider både på pasient og systemnivå, og ett helsehus som er i utvikling. Aktører i dag: Sykehuset Østfold med radiologisk enhet, klinisk laboratorie med blodbank, dialyseenhet og ambulansestasjon. Indre Østfold legevakt Ringvoll Klinikken OCH Psykologstedet 18 19

Avdeling for Vurdering og opplæring varig nedsatt funksjon berører alle «livsarenaer» Avdeling for Vurdering og opplæring er en avdeling i stadig endring og utvikling, og 2007 har vært et aktivt år for avdelingen. Vi har gjennomført en rekke omstillinger for å rendyrke avdelingen som en klinisk avdeling. Videre startet vi høsten 2007 en prosess med mål om en sammenslåing med Avdeling for nevrologi, muskel- og skjelettlidelser, NMS lokalisert i Askim. En sammenslåing er planlagt vedtatt og effektuert i løpet av andre halvdel av 2008. Bredt sammensatt team Vurderingsteamet er bredt sammensatt med fagpersoner fra ulike faggrupper: lege, sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, psykolog, sosionom, logoped/spesialpedagog og hjelpepleier. Ved behov samarbeider vi med kjørekonsulent og synspedagog. Tre medarbeidere er godt i gang med Masterstudiet og to fikk graden i 2007. En psykolog ble ferdig med spesialiteten i nevropsykologi. En psykolog planlegger å bli ferdig i 2008. Teamet disponerer 20 senger og ca. 30 årsverk, og er organisert i tre tverrfaglige behandlingsteam som tilbyr vurderingsopphold av en til to ukers varighet. Målgruppen er personer med ulike former for varig funksjonsnedsettelse som følge av sykdom eller skade. Vår hovedoppgave er å gi pasientene råd og veiledning om veien videre i livet når det oppstår problemer/ utfordringer innen ulike livsområder, slik som arbeidsliv, familieliv, aktivitet/trening. Rådene og veiledingene bygger på en bred tverrfaglig kartlegging av aktivitet og deltakelse med utgangspunkt i fysisk, kognitiv og sosial funksjon. Noen av programmene er rettet inn mot spesielle medisinske diagnoser, mens andre er diagnoseuavhengige. Programmene er gjenstand for kontinuerlig utvikling i samarbeid med brukerorganisasjonene og fagmiljø. I 2007 kunne avdelingen tilby følgende pasientprogram: Gruppeopphold for personer med senfølger etter poliomyelitt, to uker Gruppeopphold for personer med senfølger etter poliomyelitt rettet mot mestring og deltakelse i arbeidslivet, en uke Kontrollopphold for personer med senfølger etter poliomyelitt Vurderingsopphold for personer med lett til moderat grad av Cerebral Parese, en uke Vurdering av kognitiv og fysisk egnethet for å kjøre bil, en uke Vurdering av yrkesrettet arbeidsevne, to uker pluss en ukes oppfølging etter seks til 12 måneder Vurdering av rehabiliteringspotensiale, to uker. Vurderingsopphold for personer med omfattende smerteproblematikk, to uker Utredning av svelgproblemer hos barn, en til to dager Teamet legger vekt på å etablere et godt samarbeid med pårørende og oppfølgende instanser lokalt. Våre hovedsamarbeidspartnere lokalt er NAV, kommunehelsetjenesten, voksenopplæring og ved behov pasientens arbeidsgiver.første uka i juli inviterte, vi som året før, en gruppe på 16 pasienter med lett til moderat grad av CP til et fem dagers opphold med fokus på mestring, aktivitet og deltakelse, og nok en gang fikk vi meget gode tilbakemeldinger. Det er planlagt et tilsvarende tilbud for sommeren 2008. Høsten 2007 opprettet avdelingen et nytt tilbud om gruppeopphold av en ukes varighet for personer med senfølger etter poliomyelitt rettet inn mot deltakelse i arbeidslivet. Etter svært gode tilbakemeldinger fra deltakerne planlegges dette tilbudet gjennomført to ganger i løpet av 2008. I løpet av 2007 ble det innledet et samarbeid med Follo Futura med tanke på utvikling av vurderingene rundt yrkesrettet arbeidsevne. Dette vil fortsette i 2008. I 2008 jobber vi med utvikling av en behandlingslinje for diagnosegruppen CP, av lett til moderat grad. Vurderingsteamet arbeider kontinuerlig med utvikling av programmene i samarbeid med Brukerorganisasjonene. Et allsidig rehabiliteringstilbud Enhet for Aktivitet, kultur, fritid og miljø; AKIM, er en integrert del av det totale rehabiliteringstilbudet ved sykehuset, og skal bidra til å gi pasienter et allsidig rehabiliteringstilbud. Enheten er spesielt oppmerksom på å gi tilbud til barn og ungdom. AKIM består av ulike yrkesgrupper og tjenester: Prestetjeneste har samtaler med pasienter, pårørende og ansatte. De tilbyr Gudstjenester, kveldsbønn, og andre kirkelige ritualer. Prestetjenesten vil i 2008 ha økt fokus på hvordan de best ivaretar pasienter/pårørende med annen tros- og kulturbakgrunn. Aktiviteket består av aktivitør, fagpedagog, kunstner i prosjektstilling og assistent. Samtlige ansatte i Aktiviteket har allsidige arbeidsoppgaver: Fritid og kulturtilbud målet er å tilby pasienter et godt kvalitativt kultur- og fritidstilbud i et tett samarbeid med behandlingspersonalet. Bassengene Sykehuset har to bassenger: Et varmtvannsbasseng og et 25 meters basseng, på 29 grader. Bassenget brukes i dag av pasienter med terapeut, idrettspedagog, ambulante brukere og ansatte. Idrettspedagog veileder og gir råd i forhold til trening og fysisk aktivitet, har trening med enkeltpasienter og i grupper (rullestolrugby, klatring Cato-sentret, ridning, kajakk-padling, friluftslivgrupper, pigging, stavgang osv.) Idrettspedagog er prosjektleder for et samarbeidsprosjekt mellom Sunnaas sykehus HF, Sunnaasstiftelsen og idretten (Norges Idrettsforbund/Norges Olympiske Komité og Norges idrettshøyskole). Hensikten med dette prosjektet er å videreføre og videreutvikle prosjekt «Sunnaasmodellen» fra 2006 på bakgrunn av midler som er gitt fra Gjensidigestiftelsen. (Sunnaasstiftelsen fikk én million kr fra Gjensidigefondet i desember 07 øremerket fysisk aktivitet, se side 35). Et av hovedmålene i prosjektet er at resultatene fra arbeid som utføres i forbindelse med prosjektet skal være synlig og merkbart for inneliggende pasienter. Sondre Lerche spiller opp i kantina. 20 21

Pasientenes opplevelser viktige korrektiver for oss I samarbeid med Brukerutvalget gjennomfører Sunnaas sykehus HF fortløpende brukerundersøkelser. Pasienttilfredshetsundersøkelsene er en viktig del av den rutinemessige evalueringen av tilbudet ved Sunnaas sykehus HF. Brukerundersøkelsene, og de kommentarene som gis i disse, er også svært viktige i brukerutvalgets arbeide med å sette bruker i fokus. Det er disse tilbakemeldingene som gir utvalget størst legitimitet i samarbeidet med ledelsen og hver enkelt avdeling i foretaket. Siden 1. januar i 2005 har samtlige pasienter innlagt på sykehuset, med unntak av kortvarige kontrollopphold, blitt forespurt om å fylle ut skjema. En gjennomgang av resultater for Brukerundersøkelsen 2007 viser at de fleste pasienter har et godt helhetsinntrykk av oppholdet ved Sunnaas sykehus HF. I løpet av fjoråret ble det i følge pasientadministrativt system utskrevet 1773 pasienter etter opphold med mer enn tre dagers varighet. Totalt har det blitt fylt ut 1283 spørreskjema og dette gir en svarprosent på 72%. Når det gjelder helhetsinntrykk for oppholdet er fordelingen grafisk fremstilt som følger: Fornøydhet alle avdelinger 2007 600 500 400 300 200 100 0 1 2 3 4 5 6 7 I histogrammet utgjør søylene følgende svar kategorier: 1. Svært fornøyd 2. For det meste fornøyd 3. Fornøyd 4. Både fornøyd og misfornøyd 5. Misfornøyd 6. For det meste misfornøyd 7. Svært misfornøyd Helhetlig vurdering er positiv. Informasjonen kunne vært bedre, i forhold til pasient og pårørende. Maten burde vært bedre, og det er på tide med en fornyelse av rullestolene. Men, totalt sett er Sunnaas verdens beste plass for de som trenger det. Brukerundersøkelsen 2007 I tillegg har det kommet inn omkring 200 kommentarer vedrørende erfaringer fra oppholdet. Disse er nedskrevet og vil bli gjennomgått av Brukerutvalget. Noen av disse er gjengitt i årsrapporten og viser stort sett mange positive kommentarer og gode helhetsinntrykk. Men de forteller også at vi fremdeles har et forbedringspotensiale blant annet når det gjelder lokalitet, mat og fritidsaktiviteter. Mange av våre pasienter er hos oss i flere måneder, de fleste i en svært sårbar situasjon og de og stiller naturlig nok helt andre krav til oss enn til andre sykehus. Vi strekker oss langt for å gjøre oppholdet så godt som mulig. Innhold av dagsprogram 2007 600 500 400 300 200 100 0 1 2 3 4 5 Reell brukermedvirkning basert på egne erfaringer Brukerutvalget ved Sunnaas sykehus HF skal være et rådgivende organ for ledelsen ved sykehuset og skal bidra til at pasienter og pårørendes rettigheter og interesser blir ivaretatt. Som brukerutvalg er vi spesielt opptatt av at brukermedvirkning skal være reell og basert på egne erfaringer. Dette innebærer at vi ikke er et utvalg på lik linje med andre styringsfaktorer i et helseforetak. Brukerutvalget ved Sunnaas sykehus HF har i løpet av 2007 har hatt økt fokus på å bli kjent for pasientene, blant annet ved å bevisstgjøre vår rolle og vårt arbeide på allmøter med pasientene. Vi har hatt, og vil fortsatt ha, fokus på kvalitet. Utvalget har i 2007 hatt sju medlemmer, hvorav én er sykehusets representant. De øvrige medlemmene er fra Landsforeningen for Ryggmargsskadde, Landsforeningen for Trafikkskadde, Norsk Forening for Brannskadde, Landsforeningen for Slagrammede, MS-forbundet og Foreningen for Muskelsyke. Utvalget har to varamedlemmer som møter på samtlige møter: Landsforeningen for Polioskadde og CP-foreningen. Vararepresentant for sykehuset møter kun når sykehusets representant er forhindret fra å møte. Sykehuset bidrar med sekretær for utvalget. Medlemmene er foreslått av de brukerorganisasjonene de representerer. Sykehusets representant og vararepresentant er foreslått av sykehusets ledergruppe. Brukerutvalget er oppnevnt av styret for Sunnaas Sykehus HF for to år av gangen. Mandat og oppgaver Brukerutvalget har hatt ti møter i 2007. Brukerutvalget deltar dessuten aktivt i referanse-/ styringsgrupper, råd og utvalg ved foretaket, og en representant fra utvalget møter på foretakets styremøter. Brukerutvalget skal være rådgivende organ for ledelsen til Sunnaas sykehus HF og bidra til at pasienter og pårørendes rettigheter og interesser blir ivaretatt. Bakerst fra venstre: Ann-Sissel Pettersen sekretariat Brukerrådet, Astrid Rødseth Sunnaas sykehus HF, Audun Kr. Nygård Landsforeningen for slagrammede, Bjørn Moen (leder Brukerrådet) Foreningen for muskelsyke, Dordi Smiseth Strand, MS-forbundet, Sissel H. Andersen, Landsforeningen for trafikk skadde i Norge, Anne-Lise Moe, Landsforeningen for polioskadde, Rune Kløvtveit (nestleder Brukerrådet) Norsk forening for brann skadde og Elisabet Berge Landsforeningen for ryggmargsskadde. Inger Brit Lea fra CP-foreningen var ikke tilstede da bildet ble tatt. Brukerutvalget skal i nært og forpliktende samarbeid med foretaket gjennomføre løpende pasienttilfredshetsundersøkelser og medvirke til halvårlig evaluering og revidering av disse. Brukerutvalget skal involveres i saker av strategisk karakter på et tidlig tidspunkt, og utvalgets synspunkter skal komme frem når sakene behandles i styret for Sunnaas sykehus HF. Brukerutvalget skal ta initiativ til saker som har betydning for pasienter og pårørende og sørge for at brukersynspunkt får en sentral plass i utformingen av pasienttilbudet ved sykehuset. Brukerutvalget deltar dessuten jevnlig på allmøter for pasienter på de ulike avdelingene. Brukerutvalget skal være et samarbeidsorgan mellom foretaket og brukerorganisasjonene. Brukerutvalget skal bidra til å utforme og kvalitetssikre tjenestetilbudet til pasientene. 22 23

Bredt sammensatte tverrfaglige team med høy kompetanse Rehabliliteringstibudet ved Sunnaas er basert på tverrfaglighet. Dette innebærer at fagpersoner med ulik bakgrunn jobber sammen med pasienten. Teamet blir satt sammen ut fra pasientens behov, og et stort spekter av profesjoner og spesialister kan delta i rehabiliteringen. Sunnaas utmerker seg ved at mange faggrupper jobber sammen og at det er store, aktive fagmiljøer med mange spesialister. Sykepleiere Sykepleien har en sentral rolle i tilbudet til de ulike brukergruppene ved å bidra til trygghet og verdighet for pasienten og familien, og ved å hjelpe brukeren i rehabiliteringsprosessen og gi støtte til den enkelte i å nå sine egne mål. Innen sykepleiefaget har det i 2007 blitt arbeidet aktivt med kvalitets- og fagutvikling gjennom kompetanseprogrammet Klinisk fagstige i sykepleie, og gjennom arbeidet i Fagråd for sykepleie. Det legges vekt på kunnskapsbasert praksis som integrert del av kompetanseprogrammet, og i tillegg i arbeid med metodeutvikling i sykepleie i rehabilitering. Det stimuleres også til forskning og utvikling gjennom jevnlige møter i Forskningsforum, som også er åpent for andre yrkesgrupper. To sykepleiere har nådd klinisk spesialitet i sykepleie i rehabilitering i 2007. To sykepleiere har oppnådd mastergrad. Fysioterapeuter Det er ca 50 fysioterapeuter ansatt på Sunnaas. Det er totalt ni fysioterapeuter som har formell og godkjent spesialisttittel fra Fysioterapiforbundet, med kompetanseområder manuell terapi, nevrologisk fysioterapi, rehabilitering, allmenn fysioterapi og barn. Tre fysioterapeuter er opptatt i doktorgradsprogram på hhv. Universitetet i Bergen, Idrettshøyskolen og Karolinska Institutet i Stockholm. Blant fysioterapeutene var det i 2007 fire personer som tok avsluttende mastergradseksamen, totalt åtte fysioterapeuter hadde hovedfag/mastergradseksamen, og to fysioterapeuter er underveis i en slik utdanning. Ergoterapeuter Det er ansatt over 40 ergoterapeuter på Sunnaas. Fagsjef i ergoterapi har avlagt dr. gradseksamen i 2008, og en ergoterapeut har oppnådd mastergrad i helsevitenskap i 2007. Vi har nå til sammen tre ergoterapeuter med master kompetanse i helseforetaket, og fem ergoterapeuter er i gang med mastergrads-program. Syv ergoterapeuter har ergoterapispesialist kompetanse, og15 ergoterapeuter har spesialergoterapikompetanse. Fagutviklingen i 2007 har vært fokusert på å implementere kunnskapsbasert ergoterapipraksis for faggruppen. Pedagoger Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter SSKS har ca 20 pedagogstillinger. 14 av disse har logopedutdanning. De resterende har annen spesialpedagogisk spesialisering. I 2007 hadde sju ansatte kompetanse på master-/hovedfagsnivå. Tre er i ferd med å fullføre mastergrad. To logopeder med lang praksis fra SSKS er for tiden doktorgradsstipendiater ved Universitetet i Oslo. Psykologer I dag er det 23 psykologer tilknyttet Sunnaas sykehus HF. Av disse er åtte spesialister i klinisk nevropsykologi, en er spesialist i klinisk voksenpsykologi og en i samfunnspsykologi. Å være spesialist betyr at man har tatt en omfattende videreutdanning i regi av Norsk Psykologforening. Fire av psykologene arbeider for tiden med doktorgradsarbeider innen nevropsykologi og helsepsykologi/rehabiliteringspsykologi. Sjefpsykolog er tilknyttet forskningsenheten ved sykehuset. Sosionomer Det er for tiden 17 sosionomer tilknyttet SunHF. Av disse har 13 ulike etterutdanninger. Sosionomenes bakgrunn og videreutdanning spenner over et stort fagfelt og omhandler ulike disipliner som en Cand. Polit grad i sosialt arb, ett hovedfag helsefag, klinisk sosionom og videreutdanninger innenfor fagområdene sexologi, rådgivning og coaching, rus, psykisk helsevern, tverrfaglig rehabilitering og familieterapi. Kvalitet på høyt internasjonalt nivå I 2006 oppnådde Sunnaas sykehus HF en treårs CARF-akkreditering gjennom program for hjerneskadde og program for ryggmargsskadde. CARF (Commission on Accreditation of Rehabilitation Facilities) er en amerikansk ideell organisasjon som akkrediterer ulike programmer, deriblant programmer innen medisinsk rehabilitering. Disse programmene skal reakkrediteres i 2009. I tillegg forbereder vi oss slik at alle våre rehabiliteringsprogrammer da kan bli vurdert for CARF-akkreditering. Prosessen mot reakkreditering er omfattende og berører alle avdelingene ved sykehuset. Alle rutiner og prosedyrer blir evaluert mot oppdaterte og nye CARF-standarder. Det betyr mye for Sunnaas sykehus HF å ha oppnådd en slik internasjonal anerkjennelse som en CARF-akkreditering er. Den internasjonale anerkjennelsen bekrefter at vi kan gi våre pasienter et rehabiliteringstilbud som er på internasjonalt nivå. Kvalitetssystemet bidrar til at vi arbeider tverrfaglig etter et strukturert rammeverk, der vi setter fokus på kontinuerlig kvalitetsforbedring i samhandling med pasienten. CARF-akkrediteringen har bidratt til at sykehuset nå er en del av et internasjonalt nettverk. Vi er foreløpig alene i Norge om å ha CARF-akkrediterte rehabiliteringsprogrammer, og vi håper at flere kommer etter! Vårt mål er å tilby kvalitet i tjenesten innen kjerneoppgavene: Pasientbehandling Utdanning av helsepersonell Forskning Opplæring av pasienter og pårørende Et virkemiddel for å kunne nå disse målene, er å utvikle og å kvalitetssikre vår virksomhet gjennom et helhetlig kvalitetssystem, derfor har Sunnaas sykehus HF valgt CARF. Kvalitetsforbedring Sykehuset har innført et elektronisk system for håndtering av uønskede hendelser og avvik. De største kliniske avdelingene bruker systemet flittig. Dette blir vurdert som svært positivt, da vi gjennom bruk av dette systemet viser at vi har oppnådd målet om å få til en forbedringskultur. Internrevisjon er en metode som gjennomføres som en del av vår egenkontroll. Våre egne ansatte har fått opplæring i metoden, og de gjennomfører nå internrevisjoner etter en vedtatt plan. De interne revisorene blir godt tatt imot, tilbakemeldingene er positive og ordningen bidrar til kvalitetsforbedring. Risikostyring og risikovurdering er innført som metoder for å avdekke områder som trenger ekstra oppmerksomhet. Vurdering av risikoområder og risikoanalyse ble innført etter en fastsatt plan i 2007 og ordningen videreutvikles i 2008. Ledelsen evaluerer kvalitetsområdene hver tertial. Dette innebærer en regelmessig evaluering av sentrale områder, der det blir satt fokus på risikoområder og foreslått korrigerende tiltak. Ordningen er nå godt etablert ved sykehuset. Den gir en fin oversikt over status og danner grunnlaget for videre prioritering og satsingsområder. Nasjonalt mål for epikrisetid er 80 % innen sju dager etter utskrivelse. Sunnaas sykehus HF fyller dette kravet. Målet er å bli enda bedre. Individuell plan er en pasientrettighet og er av våre kvalitetsindikatorer. Alle pasienter, som har behov for langvarige og koordinerte tilbud, har rett på en individuell plan, dersom de ønsker det. Som en del av spesialisthelsetjenesten har Sunnaas sykehus HF et særskilt ansvar for å samarbeide med andre tjenesteytere om planen, for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene. 24 25

Lærings- og mestringssenteret( LMS) en samhandlingsarena mellom brukere og helsepersonell Med bakgrunn i at Lærings-og mestringssenteret (LMS) skal utvikle likeverdige tilbud til personer med kronisk sykdom og funksjonsnedsettelser, har det vært nødvendig for Sunnaas Sykehus HF å tilpasse LMS-modellen til virksomheten og legge hovedtyngden av LMS aktivitetene inn i den daglige kliniske drift. Foretaket har en stor andel pasienter som har behov for langvarige rehabiliteringsopphold da skadene er komplekse og pasienter/pårørende kommer fra et stort geografisk område. Selve rehabiliteringsprosessen innebærer stor grad av nylæring og mestring og derfor vil nok mange hevde at Sunnaas sykehus er et Lærings- og Mestringssenter i seg selv. «Et liv som skal leves» I et rehabiliteringsperspektiv står vi ikke ovenfor et fag som skal læres, men et liv som skal leves. Hovedmålsettingen med LMS er at brukere som har kronisk sykdom, funksjonsnedsettelse, og deres familie og venner, skal tilegne seg kunnskap for å leve med situasjonen og mestre hverdagen. Tilbudet fører også til en bedre involvering av brukerorganisasjonene i behandlingskjeden. Kunnskap og læring som «medisin» LMS har bistått med planlegging og gjennomføring av ulike opplæringstilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudene gjennomføres ved hjelp av brukerkonsulenter og likemenn fra de ulike brukerorganisasjonene samt helsepersonell fra avdelingene. Opplæringstilbudene skal bidra til å styrke pasienter og pårørendes helse ved å fremme selvstendighet, egenbehandling og mestring. Erfaringsutveksling i grupper omkring konkrete utfordringer viser seg å være spesielt nyttig. Livsløpsperspektiv Det er viktig å ha tilbud som ivaretar personer med kronisk sykdom/funksjonsnedsettelse i et livsløpsperspektiv. Enkelte brukere oppgir at det er lett å glemme, og har behov for oppfriskning og mange opplever det som vanskelig å vite hvor de skal lete for å finne oppdatert kunnskap. Med livsløpsperspektiv menes at en person vil i løpet av sitt liv ha ulike behov for oppfølging til ulike tidspunkt. LMS har i samarbeid med avdelinger og brukerorganisasjoner arbeidet med å utvikle nye gruppeopphold for våre målgrupper og bidrar til at opplegget følger helsepedagogiske prinsipper. Familieperspektivet Det er stort behov for å ivareta pårørende/ nærstående til personer i en rehabiliteringsprosess. Kognitiv rehabiliterings enhet (KReSS) i Drøbak gjennomfører i samarbeid med LMS to ukesopphold hver sommer med tema «Hjerneskaden påvirker hele familien» Tilbudet setter fokus på mellommenneskelige relasjonene i et familieperspektiv. KReSS Temakafé er et ukentlig møtested mellom pasienter, pårørende, likemenn, brukerorganisasjoner og fagfolk ved KReSS og LMS. Målet er å gi generell kunnskap om hjerneskader i tillegge til å være et møtested for brukerne. Det er i lag med brukerne de gode løsningene utvikles I samarbeid med avdelingene arrangerer LMS dagskurs for enkelte av våre målgrupper. Et av disse tilbudene er utarbeidet i samarbeid med Landsforeningen for polioskadde og har arbeidstittelen «Armlaus med ikkje rådlaus» og er kurstilbud til brukere på tvers av diagnoser. Fellesnevneren for deltagerne er at de ikke kan benytte armene og fokuset er på hjelpemidler som enkeltpersoner har utviklet og som flere kan lære seg å benytte. Forebygging av trafikkulykker Senteret bidrar med å skaffe deltagere til i kampanjen «Ikke tøft å være død». Dette gjøres i et nært samarbeid med politiet i Follo. I forebyggingsarbeidet inngår også deltagelse på russeseminar i Østfold, som er et arrangement i regi av politiet, Trygg trafikk, NAF og Statens vegvesen. Målsettingen med arbeidet er å bidra til at ingen skader seg i trafikken under russetiden. Helseinformasjon I løpet av 2007 har LMS ledet et større revideringsarbeid i samarbeid med Avd. ryggmargskader og multitraume og revidert «Brukerhåndbok for ryggmargsskadde». LMS har også deltatt med å fremme en søknad om å videreutvikle ny brukerinformasjon til ryggmargsskadde i samarbeid med spinalenhetene i Norge og Landsforeningen for ryggmargsskadde. Lærings-og mestringssenteret arrangerer ½ årlige dialogmøter med representanter fra brukerorganisasjonene i samarbeid med vår informasjonavdeling. Sammen tar vi tak i de utfordringer foretaket har mht. informasjonsarbeid og tilbudet til pasienter og pårørende. Didaktikk i den kliniske hverdag Senteret jobber mye med å styrke helsepersonells pedagogiske kompetanse og leder et helsepedagogisk nettverk i samarbeid med fagpersoner fra Sunnaas spesialpedagogiske senter. Vi ønsker å rette en stor takk til våre samarbeidspartnere i brukerorganisasjonene for flott innsats i 2007: Landsforeningen for trafikkskadde i Norge Landsforeningen for slagrammede Afasiforbundet i Norge MS-forbundet CP-foreningen Landsforeningen for ryggmargskadde Landsforeningen for polioskadde Foreningen for muskelsyke Norsk forening for brannskadde Momentum Brukerkonsulent på RMM, Per Christian Brunsvik, turner fortsatt! 26 27

Opplæring en integrert del av medisinsk rehabilitering Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter (SSKS) er et bredspektret spesialpedagogisk senter som imøtekommer opplæringsbehovet til pasienter under medisinsk rehabilitering på Sunnaas sykehus HF. Senteret er en egen avdeling i sykehuset. Avdelingsleder er direkte underlagt administrerende direktør og er medlem av helseforetakets ledelse (FTL). Spesialpedagogene og logopedene som er ansatt på senteret deltar i det tverrfaglige samarbeidet i teamene som er organisert rundt hver pasient på lik linje med sykehusets øvrige fagpersoner. Sunnaas sykehus HF er det eneste medisinske rehabiliteringssykehuset i Norden som har et slikt integrert pedagogisk senter. SSKS kompetanse omfatter språk-/ tale- og kognitiv-kommunikative funksjoner syns- og hørselsfunksjon samt multisensorisk stimulering strupehodets funksjon med hensyn til stemme og svelging kartleggings- og vurderingsredskaper og prosedyrer alternativ og supplerende kommunikasjon, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, assisterende teknologi kunnskap om og rask tilgang til nødvendige hjelpemidler fra produsenter og hjelpemiddelsentraler rådgivning og veiledning tilpasset opplæring på alle nivå og alle trinn SSKS målgruppe er pasienter innlagt ved sykehuset med behov for spesialpedagogiske tjenester som en integrert del av deres medisinske rehabilitering. Behovet til pasienten er svært differensiert og sammensatt. Etter en skade, ulykke eller sykdom blir opplæring en viktig og vesentlig del av rehabiliteringen. Tilpasset opplæring blir gitt til både barn, ungdom og voksne. Omfanget og innholdet av den pedagogiske innsatsen er avhengig av flere faktorer, blant annet pasientens funksjonsutfall, tilstandens omfang og hvilken nytte han/hun vil ha av tilrettelagt opplæring. Dette er i tråd med Opplæringsloven. Til sammen mottok 1076 av sykehusets pasienter et tilbud ved SSKS i 2007. Disse fordelte seg relativt likt på de tre behandlingsavdelingene: Avdeling for hjerneskader (35%) Avdeling for ryggmargsskade og multitraumer (31%) Avdeling for vurdering og opplæring (34%) Fordeling på aldersgruppering viser en stor overvekt av voksne: Alder Antall 0-5 43 4 % 6-12 19 2 % 13-16 43 4 % 17-21 91 8 % fra 22 880 82 % Sum 1076 Samhandling SSKS har rutiner for å registrere utadrettet virksomhet. Gjennom året mottar senteret mange henvendelser fra både fagpersoner og allmennheten ofte pårørende til personer som har fått en sykdom eller skade. I tillegg til individrettet informasjonsoverføring, er de ansatte aktive med informasjonsvirksomhet på systemnivå. De er med på å arrangere kurs på Sunnaas for fagpersoner utenfra samt at de reiser ut og underviser. Det er også faste avtaler om praksisundervisning for studenter. Forsknings- og utviklingsarbeid De senere år har det bare blitt ansatt spesialpedagoger med utdanning på mastergradsnivå eller høyere. En del av de tidligere ansatte er i ferd med å ta mastergrad. Flere ansatte er involvert i forskningsprosjekter. To logopeder som har jobbet ved SSKS i mange år gjør hvert sitt forskningsprosjekt med sikte på dr.grad. I tillegg foregår kontinuerlig fagutvikling innenfor spesialområdene kognisjon og kommunikasjon, afasi, svelgeproblemer (dysfagi), synsproblemer og teknologiske kommunikasjonshjelpemidler. Dette gjøres i nær tilknytning til problematikk og behov man står overfor i den daglige virksomheten med pasienter. Organisatorisk tilknytning For SSKS har 2007 vært et år preget av usikkerhet vedrørende fremtidig funksjon og tilhørighet. Fra 2005 har Sunnaas sykehus HF hatt driftsansvaret for senteret. Dette var en treårig forsøksordning som kom i stand etter avtale mellom Utdanningsdirektoratet og sykehuset. Det overordnete mål med forsøket var å forbedre samhandling mellom helse- og opplæringstjenester til beste for pasientene. En lovendring har gjort at det formelle ansvaret for drift av SSKS fra 01.01.07 ble overført fra Utdanningsdirektoratet til Akershus Fylkeskommune. SINTEF har nylig gjennomført en evaluering av forsøket. En avgjørelse om hvorvidt driftsansvaret skal ligge hos Sunnaas sykehus HF eller Akershus fylkeskommune vil bli tatt sommeren 2008. Opplæringsvirksomheten ved Sunnaas anerkjennes i dag som noe av landets fremste og mest etterspurte på visse spesialpedagogiske områder. Utfordring er å kunne videreføre og videreutvikle dette kompetanse til beste for pasienter i tiden fremover. Undervisning på SSKS Vil takke alle for den hjelpen jeg har fått. Oppholdet har vært lærerikt. Synes alle er flinke på sine områder, tusen hjertelig takk. Brukerundersøkelsen 2007 28 29

Hvordan brukes TRS? TRS er kompetansesenter for flere målgrupper: Personer som har en av diagnosene TRS jobber med, deres pårørende og tjenesteapparatet. Alle kan henvende seg til TRS uten henvisning fra annen instans, og tjenestene er gratis. I 2007 fikk TRS 1890 henvendelser fra brukere, pårørende og fagpersoner. 1087 av disse gjaldt registrerte brukere. 180 var henvisninger fra leger, i hovedsak til EDS/ hypermobilitetsprosjektet. Mange henvendelser gjelder EDS. Også i ryggmargsbrokkgruppen øker antallet henvendelser, mens det synker noe i Marfans-gruppen. I de andre gruppene er det kun små endringer fra året før. Kurs og seminarer Totalt var det 548 brukere som fikk en eller flere tjenester fra TRS i 2007. Det dreier seg om rådgivning, utredning, kurs eller opphold ved TRS, eller at TRS har deltatt på møter på brukers hjemsted. Noen ganger kommer bruker og familien til TRS, andre ganger reiser TRS til brukers hjemsted. I 2007 ble det foretatt 42 slike reiser. Ofte arrangeres det da et møte med brukers tjenesteapparat. Mange saker løses også via brev eller telefon. Forandring for å gi bedre tjenester til brukerne TRS får stadig flere brukere. Arbeidsoppgavene blir også flere, uten at ressursene øker. TRS startet i 2007 en ny omstillingsprosess. Målet er å legge enda større vekt på kunnskap og faglighet, samt bedre ressursutnyttelse for på å gi brukerne enda bedre tjenester. Denne prosessen vil også gi et litt annet bilde av hva TRS, gjør målt i kvantitative tallverdier i årene som kommer. Fig 1. Nøkkeltall for TRS 2001 2007 % 80 70 60 50 40 30 20 10 0-10 -20 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Registrerte brukere Brukere som har benyttet tjenester Personer på kurs eller opphold Fig 2. Brukere ved TRS 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Innvilget budsjett Antall årsverk, budsjett Marfans syndrom Ny organisering Alle diagnosegruppene er nå plassert innefor tre nye grupperinger: Genetiske bindevevstilstander (Ehlers Danlos syndrom og Marfans syndrom), skjelettdysplasier (AMC, dysmeli, kortvokste og OI) og ryggmargsbrokk. Med den nye modellen ønsker TRS å knytte forskning og utviklingsarbeid og det kliniske tilbudet til brukerne enda tettere sammen. Dette skal gi større mulighet til å se den enkelte diagnosegruppas behov enda bedre, og også innrette tilbudet fra TRS etter dette. Målet er å: få bedre mulighet til fordypning i kunnskap som gjelder den enkelte diagnose få en grundigere kunnskapsinnhenting og mer målrettet kunnskapsformidling få bedre tjenester til brukere, pårørende og fagpersoner Vi har også lagt til rette for å gjennomføre mer systematiske undersøkelser av brukergruppene, og har utarbeidet en basiskartlegging av ulike forhold knyttet til diagnosene. Undersøkelsen er organisert i samsvar med ICF-standarden. Dette er en ressurskrevende 2005 oppgave, men vi tror den vil bidra til å heve kvaliteten 2006 på de tjenestene brukerne trenger. Alle kan henvende seg til TRS uten henvisning fra annen instans, 2007 Ol AMC Dysmeli EDS Diagnostikk Kortvokste EDS/ hypermob. Ryggmargsbrokk Kommunikasjon De siste årene har TRS lagt større vekt på kommunikasjonsfaglige tiltak for å spre mest mulig kunnskap. Nettsiden har hatt et gjennomsnittlig oppslag på over 35000 i måneden i 2007. I 2008 skal arbeidet med sidene intensiveres. Den sikre kommunikasjonsportalen mintrsside, er nå tatt i bruk av 220 brukere. Vi benytter video-konferanser i stadig større grad, og ser nytten av å publisere foredrag på nettet. TRS har fra årsskiftet 2007-2008 tre personer i doktorgradsarbeid. Tre har avsluttet sitt masterstudie eller hovedfag i året som har gått, og en er blitt godkjent psykologspesialist. Det er langt flere vitenskapelige publikasjoner, samt flere muntlige og populærvitenskapelige arbeider enn tidligere år. Dette har vært en bevisst satsning for å få kunnskapen fra TRS ut slik at den kommer enda flere til gode. og tjenestene er gratis. 30 31

EDS en tilstand som er vanskelig å diagnostisere Høykvalifisert hjelp, og forskningssamarbeid over landegrensene TRS har de siste årene hatt en sterk økning i henvendelser angående Ehlers-Danlos syndrom. Utredning og diagnostikk er generelt en stor utfordring når det gjelder genetiske bindevevssykdommer. Det kan være vanskelig å skille diagnosen EDS fra andre tilstander der overbevegelige ledd er en del av bildet, såkalte hypermobilitetssyndromer. Omtrent slik kan det oppleves å få EDSdiagnosen: «Hei, jeg heter Alma. Jeg er 39 år. Jeg er så glad jeg fikk komme til dere i dag. Jeg vil jo helst ikke ha EDS, men alle sier jeg må ha en diagnose for å få hjelp. Jeg har vært overbevegelig i mange ledd og hatt vondt i kroppen fra jeg var lita jente». Fra mars til desember 2007 har TRS tatt i mot og undersøkt 100 personer. Alle er henvist fra lege med ønske om utredning med tanke på EDS/Hypermobilitetssyndrom. De er undersøkt etter samme mal. Selve undersøkelsesskjemaet er utarbeidet i samarbeid med de nordiske fagmiljøene, og det er brukt internasjonalt etablerte diagnostiske kriteriesett. «Jeg har fått kopi av journalen min av fastlegen. Den veier 3,5 kg. Jeg har aldri vært innlagt på sykehus, bortsett fra ved fødslene. Tenk at alt det som står der gjelder meg og mine plager. Det er rart å tenke på». - Vi ser noen fellestrekk hos mange av de vi har undersøkt, sier lege Marie Hoff og fysioterapeut Liv Øinæs Andersen, som sammen har undersøkt de 100 personene. De har ofte omfattende sykehistorier, stor grad av subjektive plager, og de har gått mange runder i helsevesenet og trygdevesenet. De har stor vilje til å følge ulike fagfolks råd, men opplever samtidig i liten grad at rådene fører til bedring. Dette fører til nye runder i de ulike instansene. «Men alt dette må ha kostet mange penger for det offentlige. Tenk så lenge jeg har gått fra den ene til den andre uten at det har skjedd så mye med meg. Det tenker jeg mye på». Utfordringer - Etter at undersøkelsene er ferdige, stiller vi oss følgende spørsmål, sier Marie Hoff: Er de diagnostiske kriteriesettene egnet for å skille mellom EDS og Hypermobilitetssyndrom? Hvordan skal helsevesenet gå fram i forhold til diagnostisering av EDS og Hypermobilitetssyndrom? Hvordan skal helsevesenet forholde seg til personer med Hypermobilitetssyndrom uten diagnosen EDS? Allerede da de første barna av vietnamesiske flyktninger fikk kvalifisert og god behandling ved Sunnaas sykehus i 1960-årene har man bevist at vårt sykehus kan bidra med både klinisk og humanitær kompetanse på det internasjonale arena- helt i linje med de aller fleste frivillige organisasjoner. Vår fordel har imidlertid alltid vært at ved siden av det rent menneskelige aspektet bidro våre kliniske spesialister med høykvalifisert medisinsk hjelp for dem som trengte det. Senere har Sunnaas sykehus vært aktivt engasjert i ulike internasjonale aktiviteter, mest ved at enkeltpasienter fra utlandet har fått rehabilitering her, dels ved at fagpersoner har hatt tjeneste i hjelpeorganisasjoner, dels hospiteringer av fagpersoner, og dels som delaktig i ulike hjelpeaksjoner, eksempelvis Polen-aksjonen i 1988. Som et av de aller første helseforetak etablerte Sunnaas sykehus HF en egen internasjonal enhet i 2005 for å ivareta administreringen og gjennomføringen av foretakets internasjonale prosjekter. Den dag i dag har en betydelig del av sykehusets internasjonale prosjektportefølje en humanitær, bistandspreget profil. Dette gjelder vårt samarbeid med Den karelske republikk i Russland, med China Rehabilitation and Research Centre i Beijing og fire rehabiliteringssykehus på de okkuperte palestinske områdene. Formålet med aktivitetene er å bidra til økt kompetanse om tverrfaglig spesialisert rehabilitering hos våre partnere, samt å øke bevisstheten blant de respektive lands politiske myndigheter om behovet for et fullverdig og akseptert liv for de funksjonshemmede. Sykehusets kliniske avdelinger spiller en helt sentral rolle i disse prosjektene siden den faglige kompetansen befinner seg der. Pasientmobilitet internasjonalt er et av punktene i Helse Sør-Østs strategiske plan for de neste par årene. Etableringen av mulige europeiske referansefunksjoner vil være en ny utfordring for samtlige helseforetak, inklusive vårt, men en utfordring det er verdt å reflektere over og være forberedt på i globaliseringens tidsalder. Forskningssamarbeid gjennom landegrensene er det andre viktige område innen internasjonaliseringen. Det er gjennom samarbeid med velrenommerte og anerkjente internasjonale miljø våre fagfolk får tilført viktig klinisk og forskningskompetanse som kan sikre høykvalifisert pasientbehandling og publikasjoner i anerkjente internasjonale tidsskrift. Eksempelvis har Sunnaas sykehus allerede en samarbeidsavtale med henholdsvis Karolinska instituttet og Det syddanske universitet om gjesteprofessorater innen sykepleie, fysio - og ergoterapi. Et fortsatt institusjonalisert samarbeid med disse institusjonene er meget viktig for å sikre økt kompetanse blant vårt personell, samt å sikre gode hospiteringsmuligheter for felles Master og PhD stipendiater. Likeledes er det viktig å fortsette det verdifulle samarbeidet med våre amerikanske kollegaer fra Rusk Institute og Baylor College i Houston/Texas. Å sikre en plass i det europeiske forskningssamarbeidet bør også bli en viktig oppgave for sykehuset. Dette kan kun skje gjennom europeiske samarbeidspartnere, og det å finne relevante og kompetente miljøer må bli en prioritert oppgave innenfor sykehusets internasjonale strategi. 32 33

Et moderne og ledende rehabiliteringsmiljø i gamle lokaler Store deler av pasientbehandlingen ved Sunnaas sykehus HF på Nesodden utføres i bygninger fra 1950 og 60- tallet som bygningsmessig ikke tilfredsstiller krav til moderne pasientbehandling i et perspektiv etter 2010. Det mangler sentrale funksjoner som bad til det enkelte pasientrom og ventilasjon. I tillegg er bygningsmassen spredt og gjør driften tungvinn. Behovet for oppgradering av bygningsmassen øker for hvert år som går. En modernisering av bygningsmassen på Nesodden skal skje kostnadseffektivt og har som mål å gjøre driften ved sykehuset bedre og mer effektiv, og dermed bedre tilbudet til pasientene. Rehabiliteringsfeltet står overfor store utfordringer og det er en utbredt oppfatning at bygningsmassen på Nesodden trenger en modernisering for å kunne opprettholde Sunnaas sykehus HF som et ledende rehabiliteringsmiljø. Den største delen av eksisterende bygningsmasse vil beholdes og bli bygd noe om. Målet er å samle sengeområdene bedre. I dag er disse spredd på flere bygg, og er delvis plassert i begge ender av bygningskomplekset. Det er videre et mål å redusere avstanden behandlere, som ikke er direkte knyttet til en sengpost, må bevege seg i løpet av en dag. Avstandene i dag fører til at enkelte behandlergrupper har arbeidsplasser både to og tre steder på sykehuset. Det er også et mål at transporten for pasientene mellom sengepost, overnattingsområder og behandlingsområder bedres, både ved at avstandene reduseres og ved at korridor og trapp/heisesystem blir mer oversiktlig og raskere og enklere å benytte. Oppstart av konseptfase for utvikling av ny eiendomsmasse på Nesodden ble tidligere godkjent av Helse Øst RHF i mars 2007. Konseptfaserapporten inngår i det etablerte regelverket for tidligfaseplanlegging av sykehusprosjekt, slik det er beskrevet av Helse Sør- Øst RHF. Målet med konseptfasen er å verifisere og spesifisere det arbeidet som ble utført i idéfasen, og gi et sikrere grunnlag for beslutning om at prosjektet kan gå videre til planfasen. Byggkostnadene vurdert i konseptfasen, inklusive mva. marginer og reserver er henholdsvis 407 og 426 millioner kroner, noe som er litt lavere enn estimatet gitt i idéfasedokumentet. Det er videre et mål for prosjektet å komme så nær en reduksjon av dagens areal på 1/3 som mulig. Styret ved Sunnaas sykehus HF anbefalte i november 2007 at eiendomsprosjektet for Sunnaas sykehus HF på Nesodden går videre til planfasen. Sunnaas sykehus HF har med dette som utgangspunkt søkt Helse Sør Øst om tillatelse til å gå videre til planfasen. Endelig beslutning forventes å foreligge høsten 2008. Sunnaasstiftelsen for økt pasientvelferd Sunnaasstiftelsen ble etablert i 2006 av en gruppe privatpersoner og bedrifter. Formålet med stiftelsen er å bidra til at Sunnaas sykehus hele tiden kan gi pasientene et tilbud som er det best mulige. Dette gjelder både mens pasientene er på sykehuset men også etter at de har avsluttet sitt rehabiliteringsopphold. Det er et mål for Sunnaasstiftelsen å kunne bidra med økonomiske midler til realisering av investeringer i utstyr som øker pasientvelferd og behandlingsmuligheter. På lengre sikt vil midler fra stiftelsen også komme andre rehabiliteringstilbud i Norge til gode. Vi søker midler fra alle; privatpersoner, fond, bedrifter, og håper å fortsette det gode arbeidet fra 2007. Gjensidige Forsikring ga en million kroner til Sunnaasstiftelsen Bidraget fra Gjensidige vil føre til økt satsing på tilpasset fysisk aktivitet som en del av det totale rehabiliteringstilbudet til pasientene. Dette vil gjøre det mulig å styrke det eksisterende tilbudet innen tilpasset fysisk aktivitet. Tilpasset fysisk aktivitet er viktig virkemiddel for å bedre pasientenes fysiske og psykiske helse. Sunnaasstiftelsen og Sunnaas Sykehus har vi fulgt i flere år, sa styreleder i Gjensidige Forsikring, Jørgen Tømmerås. Derfor er det en glede å kunne dele ut midler til et prosjekt som jeg personlig synes er veldig viktig. Donasjon fra Reitangruppen Stiftelsen mottok en donasjon i form av spill, DVD-er og utstyr til det nye trivselsrommet for barn fra Spaceworld / Reitangruppen. Brukerne av barnerommet både innlagte barn og barn av pasienter har stor fornøyelse av donasjonen. Festforestilling i Oslo Konserthus I samarbeid med den kinesiske ambassaden i Oslo og China Disabled Persons Federation var Sunnaasstiftelsen og Sunnaas Sykehus vertskap for China Disabled People s Performing Art Troupe i Norge i perioden 19. mai 2. juni. Gruppen promotere Kina og spesielt Olympics/Paralympics frem mot Beijing 2008, og reiser verden rundt med denne forestillingen. Den 21. mai var det et historisk arrangement i Nobels Fredssenter med deler av forestillingen og der hovedfokus var å signalisere en bedre dialog med Nobelkomitèen. Den 29. mai ble det arrangert en stor åpen festforestilling i Oslo Konserthus med hele ensemblet. H.M. Dronning Sonja var til stede under forestillingen. Sunnaasstiftelsen har sin egen hjemmeside www.sunnaasstiftelsen.no Styret i Sunnaasstiftelsen- fra venstre: Harald L. Lynum, Kristina Jensen, Mette Mørken, Kathi Sørvig og Jan Erik Næss Sunnaasstiftelsen i samarbeid med Samlerhuset og Rally Norway Sunnaas sykehus fikk i fjor en henvendelse fra Samlerhuset. De laget i samarbeid med Rally Norway en samlermedalje i forbindelse med Rally VM. Rally VM gikk for første gang i historien av stabelen i Norge og i perioden 15-18. februar 2007. I samarbeid med Henning og Petter Solberg ønsket Samlerhuset og Rally Norway å gi deler av omsetningen for denne medaljen til trafikkskadde barn på Sunnaas sykehus HF. 34 35

Sunnaas sykehus HF på vei mot en digital verden Sunnaas sykehus HF har i 2007 valgt å legge til rette for å møte framtiden i en digital verden. Ved hjelp av elektroniske verktøy sikrer vi bedre kvalitet i pasientbehandlingen, lettere tilgjengelig kunnskap, bedre arbeidsflyt og større muligheter for veiledning og samhandling med samarbeidspartnere med elektronisk meldingsutveksling (epikrise, henvisning bl.a.) I 2007 er det igangsatt store prosjekter som: Elektronisk pasientjournalsystem (PAS system) Elektronisk pasientjournal (EPJ) Felles regional e-læringsplattform Satsing på telemedisin Innføring av nytt pasient- administrativt system (PAS/EPJ) Sykehuset startet i 2007 «Prosjekt DIPS», med mål om å innføre elektronisk pasientjournal (EPJ) og pasientjournalsystem (PAS) innen utgangen av 2008. PAS/EPJ innebærer at sykehuset får papirløs journal med elektronisk arbeidsflyt og rutiner. Innføring av nytt system sørger for at sykehuset oppfyller lovpålagte krav til journalføring, av kvalitetshensyn ovenfor pasienter og effektivitetshensyn til intern forvaltning og produksjon. Elektronisk dokumentasjon sykepleie (EDS) er en del av EPJ, og nødvendig for å oppnå en fullverdig og helhetlig elektronisk pasientjournal. Forventede effektivitetsgevinster av EPJ, som blant annet bedre pasientbehandling, redusert liggetid og økt brukermedvirkning, vil nå lettere realiseres. PPS (Praktiske prosedyrer sykepleie)er en database for dokumentasjon og kvalitetssikring av sykepleieprosedyrer og inneholder ca. 300 grunnleggende prosedyrer (jf. NS-EN ISO 9000). PPS inneholder også utfyllende kunnskapsstoff, fyldige referanser og oversikt over lover, forskrifter og etiske retningslinjer. PPS skal bidra til kontinuitet for pasienten og kvalitetssikre og forenkle journalføringen. Det vil også styrke samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten når det er felles prosedyrer og meldingsutveksling mellom tjenestene. Sykehuset innførerer Digital Diktering (D/D). Dermed vil lydfilen i journalen være tilgjengelig umiddelbart etter at dikteringen er gjennomført. Felles regional e-læringsplattform E-læringsplattform er et system som skal gjøre det mulig å gjennomføre kurs, sertifisering og annen kompetanseutvikling gjennom en nettbasert løsning. Pasienter, kommunehelsetjeneste og andre grupper skal kunne benytte e-læringsplattformen via internett. E-læringsplattformen er også et verktøy for produksjon av e-læringskurs og administrering av kursvirksomhet. Høy kvalitet i pasientbehandlingen, helsefaglige tjenester og virksomheten i helseforetakene forutsetter medarbeidere med høy kompetanse. E-læringsplattformens hovedmål er å legge til rette for bedre kvalitet i pasientbehandlingen gjennom å forenkle og effektivisere kompetanseutviklingen i helseforetakene ved hjelp av en felles teknologisk plattform for e-læring. E-læringsplattformen skal bidra til Helse Sør- Øst sine strategiske mål gjennom å tilrettelegge for bedre kvalitet i kompetanseutviklingen, økt produktivitet og kostnadsbesparelse. Sunnaas har vært ett av tre foretak som har deltatt i pilotprosjekt i Helse Sør-Øst for implementering av felles regional e-læringsplattform. E-læringsplattformen skal fungere som en fellestjeneste i Helse Sør-Øst. Læringsportalen skal være et sted der kunnskap er tilgjengelig når du trenger det. Målgruppene kan være pasienter/ pårørende, ansatte, studenter og helsepersonell fra andre foretak og kommuner. Pilotprosjekt ved TRS/Sunnaas var et kurs om barn med ryggmargsbrokk. Kurset ble opprettet i samarbeid med brukere. Målgruppen var lærere og assistenter i skolen. Tilbakemeldingene fra de som gjennomførte kurset var positive. Det er nå opprettet et kurs med tema trykksår. Målgruppen her er fagpersoner i klinikk. Som en spydspiss i et samlet rehabiliteringsfelt i Helse Sør-Øst ønsker sykehuset å anvende E-læringsløsningen overfor et bredt spekter av målgrupper og ser det som et nyttig og effektivt verktøy for kunnskapsspredning. Satsing på telemedisin Telemedisin er å benytte informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) til å flytte informasjon om pasienten i stedet for å flytte pasienten selv. På Sunnaas sykehus HF er det igangsatt et prosjekt som ved hjelp av IKT skal etablere en rutinetjeneste mellom helseforetak, kommuner, bydeler, andre samarbeidspartnere og Sunnaas Sykehus HF knyttet til innleggelse, utskriving og oppfølging av pasienter. Som foretak skal vi tilby tettere oppfølging gjennom konsultasjoner, veiledning og undervisning av pasienter, pårørende og helsepersonell uavhengig av bosted. I tillegg sparer vi både personell og brukere for mye reising og åpner for en tettere dialog med sykehuset. Sunnaas sykehus HF har jobbet med telemedisin i mange år. 2007 kan betegnes som et gjennombruddsår for telemedisin i rehabilitering, der Sunnaas nå er helt i front i Norge. Det ble etablert en egen satsning på telemedisin og bevilget kr. 700.000 til dette formålet. Eksempler på nye bruksområder: Avd. hjerneskader gjennomførte 10 timers kurs/ kompetanseutveksling for kommuneansatte pr videokonferanse. I 2008 videreutvikles dette til et nasjonalt grunnkurs i ervervet hjerneskade som tilbys på videokonferanse Norges første videooverførte doktorgradsdisputas ble gjennomført fra Sunnaas høsten 2007. Det var stor interesse og medførte faglig debatt i flere miljøer i landet. Pågående prosjekt: Sunnaas fikk i 2007 tildelt kr 800 000 av nasjonale lokalsykehusmidler til prosjektet «Telemedisin i rehabilitering», som gjennomføres i samarbeid med Nasjonalt senter for telemedisin (NST). Prosjektet skal innføre telemedisin som en rutinetjeneste knyttet til innleggelse, utskriving og oppfølging av pasienter. Bruk av videokonferanse, filming av opplæringsvideoer og bruk av IKT står sentralt. Sunnaas har inngått et samarbeid med Universitetet i Oslo, Institutt for Informatikk, som gjennomfører følgeforskning i dette prosjektet. Opplæring i Dips 36 37

Administrerende direktør Serviceavdeling Forskningsavdeling Spesialpedagogisk kompetansesenter TRS Utskrevne pasienter 2006 og 2007 3000 Gjennonsnittlig liggetid for behandlede pasienter 2006 og 2007 20 Utnyttelse av sengekapsitet målt i % av maksimum 365 dager pr seng 100 Samhandlingsavdeling 2500 2000 1500 1000 500 15 10 5 80 60 40 20 Ryggmargsskader og multitraumer Vurdering og opplæring Hjerneskader Nevrologi, muskel-/ skjelettlidelser 0 2006 2007 0 2006 2007 0 2006 2007 Foretaksledelsen ved Sunnaas sykehus HF Einar Magnus Strand Per Frydenborg Torbjørn Gravås Nina Olkvam Marianne Jørstad Kristin Sæther Kathi Sørvig Julia Ferkis Judith Solberg Johan Stanghelle Nils Hjeltnes Benedicte Andersen Astrid Rødseth Inger Nitteberg Sveinung Tornås 38

Grafisk produksjon: Trykk: Flisa Trykkeri Nesodden Bjørnemyrveien 11 1450 Nesoddtangen Tlf 66 96 90 00 Faks 66 91 25 76 Drøbak Løktabakken 11 1440 Drøbak Tlf 64 90 77 30 Faks 64 93 52 40 Askim Eventyrveien 2 1807 Askim Tlf 69 88 21 00 Faks 69 88 48 91