Kvernbekken-Skarvdalen Verdi: 2 Referanse: Reiso S. 2015. Naturverdier for lokalitet Kvernbekken-Skarvdalen, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2014, Hedmark. NaRIN faktaark. Bio- Fokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5582) Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2014, Hedmark Kommune: Rendalen Inventør: SRE Kartblad: 1619 II Dato feltreg.: 27.08.2014 H.o.h.: 580-860moh Vegetasjonsone: nordboreal 100% Areal: 179 daa Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental Sammendrag / Kort beskrivelse Kvernbekken og Skarvdalen ligger i de vestvendte lisidene ved Finstad, nord i Rendalen kommune. Kvernbekken og Skarvdalen utgjør to markerte, men nokså grunne v-formede kløfter der Kvernbekken i øvre deler drenerer svakt mot vest-sørvest og Skarvdalen svakt mot vest-nordvest, før de møtes midt i lia og drenere rett vest ned mot hoveddalføret. Vannføringen i kløftene er nokså marginal, men drenerer fra større myrområder og tjern, så den er trolig stabil. Kløftene har jevnt fall ned lisiden det er ikke observert markerte fossefall. Høgstaudegran- og bjørkeskog dominerer langs bekken i bunn av kløfta. Opp lisidene blir vegetasjonen raskt fattigere, hovedsakelig blåbærskog, men også mindre innslag av småbregneskog og bærlyngskog. Partier har også naken blokkmark. Foruten gran og bjørk som dominerer tresjiktet finnes noe rogn og enkelte busker av hegg langs bekken. Furu står på grunne rygger langs kanten av kløftene. Granskogen er i hovedsak i i sen optimalfase. Øvre deler av kløfta har glissen og nokså godt sjiktet skog, imens de mer produktive nedre delene har mer ensjiktet, ensaldrede og tette bestand. Hele kløftepartiet er preget av tidligere harde hogster, noe som fører til få biologisk gamle trær og mangel på kontinuitet i død ved. På de mest produktive arealene rundt bekkemøtet finnes riktignok partier med nylige sammenbrudd og en del ferske læger av gran og bjørk, hovedsakelig etter vindfellinger. Artsmangfoldet vurderes som middels rikt, først og fremst i form av interessant knappenålsflora på vedrester og stein innunder store steinblokker på Kvernbekkens dypeste og mest beskyttede parti rundt bekkemøtet. Her ble krevende arter som dverggullnål, rustdoggnål (NT) og taiganål (VU). Rustdoggnål ble og funnet på en høystubbe av bjørk i samme miljø. På store steinblokker ble også lungenever, randkvistlav og kort trollskjegg (NT) notert. Granrustkjuke og granstokkjuke ble funnet på død ved av gran. Fossekall var aktiv langs bekken. Kvernbekken og Skarvdalen utgjør til sammen et nokså lite høyereliggende og fjellnært kløftesystem, med begrenset økologisk og topografisk variasjon, samt preget av tidligere hogstinngrep. Påviste kvaliteter for biologisk mangfold er først og fremst innslag av fuktighetskrevende bekkekløft-element av knappenålslav på vedrester og stein innunder store steinblokker i Kvernbekkens dypeste og mest beskyttede parti. Kløfta faller innenfor definisjonen til kontinental skogbekkekløft, en rødlistet naturtype i kategorien nær truet (NT). Den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog (NT) inngår også i smale striper langs bekken. Kløfta vurderes på bakgrunn av dette som lokalt-regionalt verdifull (verdi 2). Mangeloppfyllelsen anses som moderat. Det er først og fremst skogtypen bekkekløft som oppfylles. Arealet er lite, og samlet sett kan derfor ikke området sies å kunne bidra i mer enn moderat grad til å dekke inn mangler ved skogvernet. Feltarbeid Området ble undersøkt av Sigve Reiso (BioFokus) 27. august 2014 i fint vær. Hele Kvernbekkens kløft ble befart, samt de skogkledde nedre deler av Skarvdalen før møtet med Kvernbekken. Skarvdalens høyerliggende deler (over ca 720 moh.) ble ikke prioritert da kløftebunnen i stor grad er treløs og preget av grov blokkmark. Befart kløfteparti var smalt og nokså lett tilgjengelig, og feltarbeidet ga en god oversikt over generelle naturforhold. Artsmangfoldet vurderes som godt sjekket jfr. antatt potensial for krevende kløftearter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter i regi av Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Hedmark. Bekkekløftprosjektet er en del av systematiske naturfaglige undersøkelser av de biologisk viktigste og høyest prioriterte skogtypene i Norge, med sikte på å få en representativ oversikt over naturverdier og naturforhold, forbedre kunnskapsgrunnlaget for forvaltning (bl.a. ifbm. småkraftutbygginger), og å finne fram til områder som kan være aktuelle for vern etter Naturmangfoldloven. I Hedmark ble 51 kløfteområder i midt-østerdal undersøkt i 2007 (Gaarder et al. 2008), mens fase 2 i 2014 omfattet 17 områder i kommuner som ikke ble dekket i 2007. Undersøkelsesområdet var på forhånd angitt av oppdragsgiver og omfattet et areal på 160 daa. Dette var en relativt snever avgrensning, og avgrenset lokalitet sammenfaller i stor grad med undersøkelsesområdet. Tidligere undersøkelser Vi kjenner vi ikke til relevante naturfaglige registreringer i kløfta.
Beliggenhet Kvernbekken og Skarvdalen ligger i de vestvendte lisidene ved Finstad, nord i Rendalen kommune. Naturgrunnlag Topografi Kvernbekken og Skarvdalen utgjør to markerte, men nokså grunne v-formede kløfter der Kvernbekken i øvre deler drenerer svakt mot vest-sørvest og Skarvdalen svakt mot vest-nordvest, før de møtes midt i lia og drenere rett vest ned mot hoveddalføret. Etter elvemøtet åpner kløfta seg opp og får mer form av en bekkedal. Øverst i lia der kløftetopografien er best utviklet er lisidene opp mot 40 m høye, enkelte bergstup finnes øverst i lisidene, nedre del av kløftesidene og kløftebunnen slakere og preget av tresatt blokkmark. Vannføringen i kløftene er nokså marginal, men drenerer fra større myrområder og tjern, så den er trolig stabil. Kløftene har jevnt fall ned lisiden det er ikke observert markerte fossefall. Geologi Berggrunnen i området består av øyegneis, granitt og foliert granitt (NGU 2014). Kløftebunnen er dekket med løsmasser, hovedsakelig grov ur. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental, vegtasjonsone: nordboreal 100%. Kløftene ligger i hovedsak i nordboreal sone i svakt kontinental vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Klima Beliggende i vestvendt liside og med begrenset vannføring gir kløftene et tørt preg. Humide forhold egnet for typiske kløftearter er riktignok registrert i det trangeste partiet av Kvernbekken mellom store steiner i grov ur helt nede mot bekken rett før møtet med Skarvdalen. Økologisk variasjon Kløftene er dominert av fattige vegetasjonstyper, den topografiske variasjonen er begrenset til kløft å være og sterkt humide kløftemiljøer mangler. Den økologiske variasjonen er derfor vurdert til liten. Vegetasjon og treslagsfordeling Høgstaudegran- og bjørkeskog dominerer langs bekken i bunn av kløfta. Her finnes karplanter som tyrihjelm, skogstorknebb, sølvbunke, maigull, skogstjerneblom, skogburkne, enghumleblom, turt, vendelrot og kvann. Opp lisidene blir vegetasjonen raskt fattigere, hovedsakelig blåbærskog, men også mindre innslag av småbregneskog og bærlyngskog. Partier har også naken blokkmark. Foruten gran og bjørk som dominerer tresjiktet finnes noe rogn og enkelte busker av hegg langs bekken. Furu står på grunne rygger langs kanten av kløftene. Skogstruktur og påvirkning Granskogen er i hovedsak i i sen optimalfase. Øvre deler av kløfta har glissen og nokså godt sjiktet skog, imens de mer produktive nedre delene har mer ensjiktet, ensaldrede og tette bestand. Hele kløftepartiet er preget av tidligere harde hogster, noe som fører til få biologisk gamle trær og mangel på kontinuitet i død ved. På de mest produktive arealene rundt bekkemøtet finnes riktignok partier med nylige sammenbrudd og en del ferske læger av gran og bjørk, hovedsakelig etter vindfellinger. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kvernbekken-Skarvdalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kvernbekken Naturtype: Skogsbekkekløft - Fjellgranskogsbekkekløft BMVERDI: B Areal: 41,8daa Hoh: 600-800 moh Innledning: Lokaliteten er registrert i 27.08.2014 av Sigve Reiso, BioFokus i forbindelse med prosjektet «naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Hedmark», på oppdrag fra Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Kvernbekken ligger i de vestvendte lisidene ved Finstad, nord i Rendalen kommune. Kvernbekken ved møtet med Skarvdalen utgjør en markert, men nokså grunn v-formet kløft som drenerer vestover ned mot hoveddalføret. Øverst i lia der kløftetopografien er best utviklet er lisidene opp mot 40 m høye, enkelte bergstup finnes øverst i lisidene, nedre del av kløftesidene og kløftebunnen slakere og preget av tresatt blokkmark. Vannføringen er nokså marginal, men drenerer fra større myrområder og tjern, så den er trolig stabil. Kløften har jevnt fall ned lisiden det er ikke observert markerte fossefall. Berggrunnen i området består av fattig øyegneis, granitt og foliert granitt. Kløftebunnen er dekket med løsmasser, hovedsakelig grov ur. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen omfatter en bekkekløft. Høgstaudegran- og bjørkeskog dominerer langs bekken i bunn av kløfta. Her finnes karplanter som tyrihjelm, skogstorknebb, sølvbunke, maigull, skogstjerneblom, skogburkne, enghumleblom, turt, vendelrot og kvann. Opp lisidene blir vegetasjonen raskt fattigere, hovedsakelig blåbærskog, men også mindre innslag av småbregneskog og bærlyngskog. Partier har også naken blokkmark. Foruten gran og bjørk som dominerer tresjiktet finnes noe rogn og enkelte
busker av hegg langs bekken. Granskogen er i hovedsak i sen optimalfase. Øvre deler av kløfta har glissen og nokså godt sjiktet skog, imens de mer produktive nedre delene har mer ensjiktet, ensaldrede og tette bestand. Hele kløftepartiet er preget av tidligere harde hogster, noe som fører til få biologisk gamle trær og mangel på kontinuitet i død ved. På de mest produktive arealene rundt bekkemøtet finnes riktignok partier med nylige sammenbrudd og en del ferske læger av gran og bjørk, hovedsakelig etter vindfellinger. Artsmangfold: Artsmangfoldet vurderes som middels rikt, først og fremst i form av interessant knappenålsflora på vedrester og stein innunder store steinblokker på Kvernbekkens dypeste og mest beskyttede parti rundt bekkemøtet. Her ble krevende arter som dverggullnål, rustdoggnål (NT) og taiganål (VU). Rustdoggnål ble og funnet på en høystubbe av bjørk i samme miljø. På store steinblokker ble også lungenever, randkvistlav og kort trollskjegg (NT) notert. Granrustkjuke og granstokkjuke ble funnet på død ved av gran. Fossekall var aktiv langs bekken. Verdivurdering: Kvernbekken utgjør en nokså liten høyereliggende bekkekløft, med begrenset økologisk og topografisk variasjon, samt preget av tidligere hogstinngrep. Påviste kvaliteter for biologisk mangfold er først og fremst innslag av fuktighetskrevende bekkekløft-element av knappenålslav på vedrester og stein innunder store steinblokker i kløftas dypeste og mest beskyttede parti. Kløfta faller innenfor definisjonen til kontinental skogbekkekløft, en rødlistet naturtype i kategorien nær truet (NT). Den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog (NT) inngår også i smale striper langs bekken. I henhold til faktaark for skogsbekkekløft (versj. 28.11 2014) scorer området middels-lav på de fleste andre verdiparameterne, noe som tilsier verdi viktig B. Skjøtsel og hensyn: Beste skjøtsel for registrert mangfold er fri utvikling av skogen og opprettholdelse av naturlig vannføring. Artsmangfold Artsmangfoldet vurderes som middels rikt, først og fremst i form av interessant knappenålsflora på vedrester og stein innunder store steinblokker på Kvernbekkens dypeste og mest beskyttede parti rundt bekkemøtet. Her ble krevende arter som dverggullnål, rustdoggnål (NT) og taiganål (VU). Rustdoggnål ble og funnet på en høystubbe av bjørk i samme miljø. På store steinblokker ble også lungenever, randkvistlav og kort trollskjegg (NT) notert. Granrustkjuke og granstokkjuke ble funnet på død ved av gran. Fossekall var aktiv langs bekken. Tabell: Artsfunn i Kvernbekken-Skarvdalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Fugler Cinclus cinclus fossekall 1 Sopper Phellinus chrysoloma granstokkjuke 1 Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke 1 Lav Bryoria bicolor kort trollskjegg NT 1 Hypogymnia vittata randkvistlav 1 Lobaria pulmonaria lungenever 1 Lav Chaenotheca brachypoda dverggullnål 1 Chaenotheca laevigata taiganål VU 1 Sclerophora coniophaea rustdoggnål NT 1 Avgrensing og arrondering Avgrensingen av det skogkledde kløftemiljøet og kjerneområdeverdiene er god. Kløftene skiller seg skarpt ut i landskapet og danner en naturlig økologisk enhet, der eldre skog dominerer. Kløftepartiet opp Skarvdalen er trukket til enden av undersøkelsesområdet på ca. 900 moh. Kløfteformasjonen fortsetter riktignok videre inn i alpin sone til ca. 1000 moh. og det kan vurderes om grensen bør trekkes helt inn hit for å fange opp hele den topografiske kløfteformasjonen. Ned lia er grensen trukket der kløftepreget avtar og skogen blir mer påvirket. Andre inngrep Ingen notert. Vurdering og verdisetting Kvernbekken og Skarvdalen utgjør til sammen et nokså lite og høyereliggende kløftesystem, med begrenset økologisk og topografisk variasjon, samt preget av tidligere hogstinngrep. Påviste kvaliteter for biologisk mangfold er først og fremst innslag av fuktighetskrevende bekkekløft-element av knappenålslav på vedrester og stein innunder store steinblokker i Kvernbekkens dypeste og mest beskyttede parti. Kløfta faller innenfor definisjonen til kontinental skogbekkekløft, en rødlistet naturtype i kategorien nær truet (NT). Den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog (NT) inngår også som smale striper langs bekken. Kløfta vurderes på bakgrunn av dette som lokalt-regionalt verdifull (verdi 2). Mangeloppfyllelsen (jf Framstad et al. 2002, 2003, Hofton et al. 2010) anses som moderat. Det er først og fremst skogtypen bekkekløft som oppfylles. Arealet er lite, og samlet sett kan derfor ikke området sies å kunne bidra i mer enn moderat grad til å dekke inn mangler ved skogvernet.
Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kvernbekken-Skarvdalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Kvernbekken *** * 0 * * * * * * ** - - - ** Totalt for Kvernbekken-Skarvdalen *** * * * 0 * * * * ** * *** 2 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Gaarder, G., Hofton, T. H. & Blindheim, T. 2008. Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Hedmark, Oppland og Sør-Trøndelag 2007. BioFokus-rapport 2008-31. Hofton, T.H., Reiso, S., Blindheim, T. & Gaarder, G. 2010. Bekkekløfter (F09). Fakta-ark i Blindheim, T., Thingstad, P.G., Gaarder, G. (red.). Naturfaglig evaluering av norske verneområder. Dekning av naturtyper og arter. NINA Rapport 539. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2014. Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/
Kvernbekken-Skarvdalen (Rendalen, Hedmark). Areal 179daa, verdi 2 897 89 Nysætra Kvernbekken 1 923 Storm us 499 østre Moen Skarvdalen 6888000mN na Uti Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2014 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ Tidligere avgrensning registreringer Pri. naturtype Omr. for vurdering (Mdir/FM 2014) Finnstad Torgerstua Målestokk 1:10 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 857 Kartgrunnlag N50 Produsert 19.11.2015 ken 607000mE 608000mE
Bilder fra området Kvernbekken-Skarvdalen Grov blokkmark med krevende knappenålslav. Foto: Sigve Reiso Fersk død ved finnes stedvis. Foto: Sigve Reiso Miljø fra kløftebunnen. Foto: Sigve Reiso Ensjiktet og ensaldret skog i liene. Foto: Sigve Reiso