Radioaktivitet i produsert vann

Like dokumenter
Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall

Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene?

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Kilder til radioaktiv forurensning

Har programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Olje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Miljødirektoratets regulering av kjemikalier. Ingeborg Rønning Sjefingeniør, petroleumseksjonen

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Den norske atomberedskapsmodellen

Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten.

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Søknad om tillatelse til injeksjon og utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer fra FPSO Goliat i driftsfasen

Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere

Statens strålevern. Seminar om risiko for akutt forurensing

Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven. Kari Kjønigsen

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Sameksistensgruppen. Espen Myhra Leteseksjonen OED

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Tilsyn ved Wintershall Norge AS - Brage

Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

Petroleumsvirksomhetens arbeid med nullutslipp

Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten

Tilleggsinformasjon til Søknad om utslippstillatelse for Ula

Arbeid mot nullutslipp til sjø fra petroleumsvirksomhet offshore Status

Vannforskriften i sedimentarbeidet

Statens strålevern Norwegian Radiation Ptotection Authority

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Søknad om utslipp av radioaktive stoffer fra Gina Krog-feltet

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Radioaktivt avfall, forvaltning etter forurensningsloven

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Regelverk for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Tsjernobyl nedfallet og varighet

R. Sidhu, D. Eriksen, E. Strålberg, K. I. Iden (IFE), H. Rye (SINTEF), K. Hylland, A. Ruus (NIVA) og M. Berntssen (NIFES)

Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar

Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA

Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium

Offshore Strategikonferansen Oljedirektør Gunnar Berge

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet.

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET


Søknad om tillatelse til utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer i produsert vann fra Martin Linge-feltet AU-TPD-PM

Hvordan sikre trygg sameksistens mellom olje- og fiskerinæringen

Oversendelse av tillatelse til utslipp av tritium fra boring av letebrønn 25/2-20 Liatårnet i lisens PL442

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder.

Radioaktiv forurensning og avfall fra norsk industri

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Sedimentovervåkingen 2007

Søknad om endring av utslippstillatelse

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

Håndtering av alunskifer. Marte Holmstrand 7. Mars 2019

Tilførsler av radioaktive stoffer til norske kyst- og havområder

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Avgjørelse i klagesak - utslipp ved GDF Suez boring av letebrønn 6407/12-2 Pumbaa (PL469)

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Tillatelse til utfylling ved Skværvika, Haakonsvern orlogsstasjon. Forsvarsbygg

ᵦ ᵅ. Boliden Odda AS. - vår vei inn i radioaktivitetens irrganger-

1 INNLEDNING. 1.1 Konsesjonspolitikk og utforskingshistorie Figur 1.1 gir en oversikt over status for områder på norsk kontinentalsokkel.

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

Forurensingsstatus i Bergen havn

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

M Ø T E R E F E R A T TEK F&T MST HN

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner?

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

Transkript:

Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no

Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet, men også med mandat og direktoratsoppgaver for Utenriksdepartementet. Strålevernet er myndighet og kompetanseorgan for atomsikkerhet, all bruk av stråling, for naturlig stråling og for radioaktiv forurensning i miljøet.

Statens strålevern

Samvirkende effekter Radioaktive stoffer er kjemisk toksiske, med egenskaper som for tungmetaller og andre miljøgifter For eksempel: lite nedbrytbare, kan gi skader i små konsentrasjoner og bioakkumuleres Radioaktive stoffer i samvirke med miljøgifter kan gi større negative effekter enn stoffene alene Totalbelastning

Utslipp av radioaktive stoffer (GBq) Utslipp av radioaktive stoffer i produsert vann på norsk sokkel 600 Utslipp fra norsk olje- og gassvirksomhet offshore 2005-2013 500 400 300 200 100 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Ra-226 Ra-228 Pb-210

Utslippsmengde (GBq) Utslipp av radioaktive stoffer i OSPAR-området 2005-2012 1200 1000 800 600 400 200 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Ra-226 Ra-228

Norske andeler av utslippene Norges andel av totale utslipp i OSPAR-området: - Ra-226: 41,5 % - Ra-228: 44,3 % - Pb-210: 54,9 %

Trolls andel av utslippene Trolls andel av de norske utslippene: - Ra-226: 38,6 % - Ra-228: 36,3 % - Pb-210: 16,5 % Trolls andel av utslippene i OSPAR-området: - Ra-226: 16,0 % - Ra-228: 16,1 % - Pb210: 9,1 %

Målsetninger (I) OSPAR: The Strategy outlined the objective «..to prevent pollution of maritime area from ionising radiation through progressive and substantantial reductions of discharges, emissions and losses of radioactive substances, with the ultimate aim of concentrations in the environment near background values for naturally occuring radioactive substances and close to zero for artificial radioactive substances.» By the year 2020 the discharges, emissions and losses of radioactive substances should be reduced to levels where the additional concentrations in the marine environment above historical levels, resulting from such discharges, emissions and losses, are close to zero.

Målsetninger (II) Nullutslippsmålet: I stortingsmelding St.meld. nr. 37 Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet bestemte Regjeringen at de ville inkludere radioaktivitet i nullutslippsmålet. I stortingsmelding Meld. St. 10 Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten ble målet uttrykt slik: «Utslippene av naturlig forekommende radioaktive stoffer skal reduseres gradvis slik at konsentrasjonen av stoffer i miljøet er nær bakgrunnsnivå innen 2020»

Mulige tiltak for å nå Nullutslippsmålet (I) Norsk olje og gass har fått gjennomført en studie for å evaluere mulige renseteknologier for fjerning av radioaktivitet i produsert vann, blant annet ved bruk av barytt som adsorbent Statoil fikk gjennomført laboratoriestudier ved IFE av bruk av barytt for fjerning av radioaktivitet i produsert vann. Begge disse studiene konkluderte med at dette ikke var en farbar vei.

Mulige tiltak for å nå Nullutslippsmålet (II) Strålevernet forventer likevel at operatørene på norsk sokkel har utvikling av renseteknologi for dette formålet på dagsordenen. Strålevernet har fått opplyst at det er utviklet en rensemetode som i hvert fall fungerer i laboratoriet. Strålevernet anser ikke at nullutslippsmålet som nådd Injeksjon av produsert vann skal alltid vurderes og benyttes der dette er praktisk mulig både for nye og gamle felt

Modellering Strålevernet har fått gjennomført modellering av spredning og fortynning (konsentrasjoner over bakgrunnsnivå) for utslipp av Ra-226 fra alle installasjoner på nordsk sokkel.

Resultater

Environmental Exceedance Factor (EEF) Norsk olje og gass har fått beregnet EEF for tre felt på norsk sokkel, Troll, Snorre og Statfjord. Disse beregningene gir informasjon om hvor store vannmasser som blir påvirket rundt de ulike feltene.

Resultater

OSPAR - RSC RSC har flere arbeidsgrupper hvor utslipp fra olje- og gassvirksomheten input parametre. ICG MOD: Vurderer å gjennomføre modellering av spredning og fortynning av utslippene fra installasjoner i hele OSPAR området som input for en kommende assessment av konsentrasjoner i det marine miljø. ICG CTZ: Arbeidsgruppe for å se på hvordan vurdere oppnåelse av målsettingen for 2020 ICG EAC: Arbeidsgruppe for evaluering av metode for bergning av effekter av radioaktive stoffer i det marine miljø for planter, dyr og mennesker.

Overvåkning (I) Tradisjonell overvåkning rundt plattformene har ikke gitt noe entydige resultater om mulig påvirkning. Det er funnet enkeltstasjoner i nærheten av noen plattformer med signifikant høyere nivå av radioaktive stoffer i sedimentene enn tilfellet er på referansestasjonene. En oppfølging av Strålevernets «kunnskapshullprosjekt» i 2009 var å analysere sedimentprøver fra Norskerenna.

Overvåkning (II) I 2012 ble det tatt kjerneprøver i nordlige del av Norskerenna. Kjernene var relativt korte og uten en tilfredsstillende datering av sedimentlagene er resultatene vanskelig å tolke med tanke på mulig økning av radioaktive stoffer i sedimentene etter at olje- og gassvirksomheten startet på norsk sokkel. I 2013 ble det tatt prøver på tre av de samme stasjonene som Strålevernet hadde analysert i sørlige del av Norskerenna. Alle kjernene var over 50 cm lange. Det var imidlertid også i denne undersøkelsen vanskelig å finne noe noe klart svar på eventuell påvirkning av olje- og gassvirksomheten. I 2014 ble det tatt prøver for å følge opp målinger på stasjoner hvor det tidligere er funnet høye verdier av radioaktive stoffer i sedimentene. Vanskelig å finne en «god» metode for denne type overvåkning