Tilleggsinformasjon til Søknad om utslippstillatelse for Ula

Transkript

1 Statens Strålevern v/nini Christine Bondhus Postboks 55 NO-1332 Østerås Stavanger, Vår ref.: AkerBP-Ut Deres ref.: [Deres ref] Tilleggsinformasjon til Søknad om utslippstillatelse for Ula Viser til søknad om fornyet tillatelse til utslipp og reinjeksjon av naturlig forekommende radioaktive stoffer fra Ula-feltet, innsendt av AkerBP , samt oppfølgingsspørsmål på e-post fra Nini Christine Bondhus, 12. februar I mailen ber Strålevernet AkerBP om å redegjøre for hvorfor det produserte vannet skal slippes til sjø og ikke reinjiseres. Videre ber Strålevernet om at AkerBP redegjør for følgende punkter relatert til miljøkonsekvensen av utslippet: Redegjørelse for miljøtilstanden i området der virksomheten ligger, jf. forurensningsforskriften 36-2 Beskrivelse av utslippets resipient Vurdering av hvilke konsekvenser disse utslippene får for ytre miljø i området Sammendrag av eventuelle gjennomførte konsekvensvurderinger av virksomheten. Redegjørelse for hvorfor Ula ikke injiserer produsert vann Strategien for disponering av produsertvann på Ula er reinjeksjon. Etter at injeksjonspumpene ble byttet i 2008 har det vært en rekke utfordringer knyttet til reinjeksjon av produsertvann på Ula, hvor de mest fremtredende har vært saltavleiringer, avgassing, vibrasjon og kavitasjon. Grunnet disse utfordingene har produsert vann stort sett gått til utslipp til sjø de senere årene. To aktuelle modifikasjonsprosjekter har blitt vurdert; reinjeksjon av kun Blane produsertvann, og modifisering av Ula-feltets produsertvannsystem. Modifisering av Ulafeltets produsertvannsystem ble vurdert som det beste alternativet med mulighet for størst mengde reinjeksjon totalt. Selv med denne modifikasjonen vil det ikke være mulig å reinjisere alt produsert vann. Etter at modifikasjonen er gjennomført vil sjøvann og produsertvann gå i separate systemer frem til injeksjonspumpene. Det vil da være mulig å operere begge pumpene på sjøvann, en på sjøvann og en på produsertvann eller begge på produsert vann (i de perioder hvor det er tilstrekkelig med produsert vann tilgjengelig). Basert på en studie av optimalisering av produsertvann renseanlegget er det foretatt noen mindre operasjonelle modifikasjoner som skal bidra til å opprettholde et lavt oljeinnhold i produsertvannet. E-post: post@akerbp.com Org.nr

2 Utfordringen med pumpene har vært den direkte årsaken til at det har vært reinjisert lite eller ingenting produsert vann de siste årene på Ula. Det er derimot ikke den eneste utfordringen knyttet til reinjeksjon av produsert vann. Historisk har en ved reinjeksjon av produsert vann på Ula hatt utfordringer med dannelse av partikkelstabiliserte utfellinger av tunge oljekomponenter («schmoo») i produsertvannet som fester seg på produksjonsrøret i injeksjonsbrønnene. Dette er en større utfordring ved vannalternerende-gass injeksjon (VAG) enn ved vanlig reinjeksjon av produsert vann. Ved gassinjeksjon får en uttørking av disse utfellingene, og dette fører til at avsetningene kan løsne fra produksjonsrøret og føre til plugging av brønnene. Ula startet med VAG i I vertikale injektorer har dette medført behov for å vaske ut disse avsetningene og reperforere brønnene. I horisontale injektorer vil dette kunne gi permanent skade pga. plugging. Reinjeksjon av produsertvann som erstatning for sjøvann kan gi dårligere injektivitet i reservoaret pga. mindre termisk oppsprekking av formasjonen og lavere utvinningsgrad. AkerBP arbeider for å løse de operasjonelle utfordringene med injeksjon av produsert vann. Da dette er en kompleks problematikk ser selskapet behov for å ha tillatelser på plass til å ta høyde for at det produserte vannet slippes til sjø så lenge man ikke har funnet en løsning på de operasjonelle og de reservoartekniske utfordringene. Redegjørelse for miljøtilstanden i området der virksomheten ligger Påvirkningen som driften av Ula har på miljøet i området rundt Ula overvåkes som en del av det regionale miljøundersøkelsesprogram for region 1. Overvåking utføres i tråd med Miljødirektoratets Veileder for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs. Overvåking av radioaktive stoffer i sedimentene inngår ikke lenger som en del av den regionale miljøovervåkingen. Det ble tidligere foretatt på utvalgte felt. Sedimentundersøkelser ble siste gjennomført i regionen i 2017, men resultatene fra denne undersøkelsen er ikke rapportert enda. Konklusjonen fra sedimentundersøkelser i 2014 er gjengitt nedenunder (Ref. DNV GL: Miljøundersøkelser i region Hovedrapport). Figur 1 viser plassering av prøvetakings-stasjoner omkring Ula. E-post: post@akerbp.com Org.nr Side 2

3 Figur 1 Beliggenhet av Ula og prøvetakingsstasjoner Sedimentet er klassifisert som fin sand, andel sand varierer fra 94,2 98,9 %. Sammenliknet med tidligere undersøkelser vises det en nedgang av silt og leire ved ULA7, ULA17 og ULA18. Innholdet av TOM (Totalt Organisk Materiale) varierer fra 0,54 0,89 %, som er på samme nivå som R1-1 og det er ingen store endringer i TOM sammenliknet med tidligere. THC (Total Hydro Carbon)-konsentrasjonen ligger i området 4-84 mg/kg, og samtlige stasjoner har forhøyede verdier av THC sammenliknet med LSC05-14 nordøst Reg11 (4 mg/kg). Sammenliknet med tidligere undersøkelser er det økning av THCkonsentrasjonen ved ULA5 og ULA6. Samtidig er det en nedgang i THC-konsentrasjonen ved ULA18, mens de resterende stasjonene er stabile. Samtlige stasjoner inneholder PAH > LSC05-14 nordøst Reg1 (0,048 mg/kg), NPD > LSC05-14 nordøst Reg1 (0,02 mg/kg) og konsentrasjoner høyere enn ved den regionale stasjonen R1-1. Ba-konsentrasjonen ved Ula varierer fra 95 til 5760 mg/kg, og alle stasjoner inneholder forhøyede verdier sammenliknet med LSC05-14 nordøst Reg1 og R1-1. Ved ULA18 er konsentrasjonen av samtlige metaller redusert. Hg, Cr, Cd og Bakonsentrasjonen har økt ved ULA6. Konsentrasjonen av metaller ved de resterende stasjoner holder seg relativt stabile. Det er også funnet forhøyede verdier av Cd, Cu, Hg, Pb, Ti og Zn ved Ula. ULA6 og ULA18, de to stasjonene 250 m øst for feltsenteret, har høyest innhold av samtlige metaller og hydrokarboner. 1 LSC (Limit of Significant Contamination). Grenseverdi for signifikant kontaminering beregnet basert på data for årene E-post: post@akerbp.com Org.nr Side 3

4 Faunasamfunnet på Ula er dominert av børstemarkene G. oculata, S. bombyx, P. jeffreyssii og Scoloplos armiger, dvs. samme arter som dominerer hele Region 1. Som i 2011 skiller de to stasjonene ULA6 og -18 seg ut. Artssammensetning og delvis diversitetsindeksene danner mye av det samme bildet som i forrige undersøkelse, og faunaen på ULA6 og -18 betraktes fremdeles som lett forstyrret. Kontaminert areal for Ula utgjør: For THC min. 1,18 km 2 mot 0,37 km 2 i 2011 For Barium min 1,18 km 2 mot 1,47 km 2 i 2011 For fauna maks. 0,44 km 2 mot 0,11 km 2 i 2011 Vannsøyleovervåkning foretas bare på enkelte utvalgte felt. Omfattende miljøovervåking av havbunnen og vannmassene rundt installasjonene viser liten påvirkning og lokale effekter ifølge Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak. (KLIF, 2012) Beskrivelse av utslippets resipient Ula er lokalisert i den sørlige del av Nordsjøen (markert ved en stjerne på kartet i figur 1). Strømningsforholdene i Nordsjøen er sterkt påvirket av topografien. Norskerenna som er formet som en bratt skråning, med dypeste områder på over 700 meter skiller kysten fra grunnere partiene mot vest og sør. Atlanterhavsvann som er salt og næringsrikt strømmer inn i Nordsjøen nordfra og følger vestskråningen av Norskerenna inn i Skagerak. Utstrømmende og relativt ferskt Østersjøvann blandes i overflaten med vann fra sørlige del av Nordsjøen. Som vist i figuren er Ula lokalisert i et område uten særlig sterke strømmer. Figure 01. Dominating currents in the North Sea (source: Miljøverndepartementet, 2013). Nordsjøen er et produktivt område, og primær produksjonen foregår i de øvre meter, med en hovedoppblomstring av zooplankton på våren i april og en mindre høstoppblomstring i september-oktober. Dette gir grunnlag for gyte- og oppvekstområder for en rekke fiskearter hvor sild, makrell, tobis, torsk og sei er de viktigste E-post: post@akerbp.com Org.nr Side 4

5 næringsbestandene. Generelt har de fleste artene som gyter i Nordsjøen en vid utbredelse. Makrell og øyepål har gyteområde i nærheten av Ula. Makrell gyter over store deler av Nordsjøen mens øyepål har et definert gyteområde nord-vest av Ula feltet (i tillegg til andre gytefelt i Nordsjøen, ref. figur 2. Figur 2 Gyteområder for makrell og øyepål (Marinbiologiske ressurser, 2010) Spesielt sårbare områder, SVO er, er områder med særlig betydning for biologisk produksjon og for biodiversitet, som er sentrale faktorer i å opprettholde økosystemet i Nordsjøen. Nord for Ula er det et makrell felt/gyteområde for makrell som har status som SVO, ref. figur 3. Makrellen gyter i overflaten og er dermed sårbar for forurensning nær/i overflaten. Det er ingen spesielle krav knyttet aktivitet i området. Feltet er rangert som noe sårbart i forhold til makrellfiske. Figur 3 SVO er i Nordsjøen (Havforskningsinstituttet, 2013) E-post: post@akerbp.com Org.nr Side 5

6 Havbunnen i Nordsjøen består av et tykt lag av sedimenter med opprinnelse fra omkringliggende landområder, hovedsakelig sand og grus i grunne områder og silt/mud i dypereliggende områder. Sannsynligheten for å finne kaldt-vanns koraller i Nordsjøen er liten, da disse normalt finnes på hardbunn. Samlet sett er området rundt Ula ikke regnet som spesielt sårbart. Vurdering av konsekvenser av utslipp av normalt forekommende radioaktive stoffer Det er primært isotopene Ra-226, Ra-228 og Pb-210 som forekommer i produsert vann. På Ula, som på en rekke andre felt, er Pb-210 under deteksjonsgrensen. Når konsentrasjonen av Pb-210 er under deteksjonsgrensen, er praksis at en rapporterer halve deteksjonsgrensen, noe som kan medføre overestimering av utslipp av Pb-210. I tråd med dagens tillatelse foretas det kvartalsvis målinger av innhold av radioaktive stoffer i produsertvann på Ula (daglige prøver samles opp til en månedsprøve som sendes til analyse). Som det fremgår av tabell 3 i søknaden så har det vært en økning i konsentrasjonen av Ra-226 og Ra-228 i produsertvannet gjennom de siste fire år. Etter dagens prognose vil det være en økning i mengden produsert vann frem mot en topp i 2026 hvor mengde produsert vann vil være m 3 (tabell 4 i søknaden). Med en spesifikk aktivitet på dagens nivå gir dette aktiviteter for radionuklidene på 77 GBq (Ra-226), 33,5 GBq (Ra-228) og 3,1 GBq (Pb-210). For å ta høyde for en fortsatt økning i aktivitetskonsentrasjonen, søkes det om utslippsgrenser som ligger ca. 18 % over disse aktivitetene. Etter utslipp vil produsertvannet fortynnes hurtig i vannmassene til bakgrunnsnivået for naturlig radioaktivt. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det kan finnes forhøyede verdier i nærområdet til utslippspunktet slik det er sett på enkelte felt. AkerBP/BP Norge har ikke foretatt målinger av radioaktivitet i sediment/vannmassene rundt Ula. Konsekvensvurderingen er derfor basert på relevant litteratur. I 2013 gjennomførte Ketil Hylland and Dag Øistein Eriksen en litteraturstudie på oppdrag fra Norsk Olje og Gass, Naturally occuring radioactive material (NORM) in Noth Sea produced water: environmental consequenses. Studien gir et overblikk over utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer med produsert vann med fokus på (i) hvilke isotoper som er tilstede (ii) fordeling og nedbrytning i det marine økosystem generelt og i Nordsjøen spesielt, (iii) faktorer som påvirker fordeling og oppførsel, (iv) biotilgjengelighet og bioakkumulering i marine organismer og (v) mulige konsekvenser for det marine miljø. Studien konkluderte med: Det er ikke påvist en økning i konsentrasjonen av radioaktive stoffer (Ra-226 og Ra-228) i sedimentene i Norskerenna Det er ikke påvist økt akkumulering av radioaktive isotoper (Ra-226 og Ra-228) i marine organismer i Nordsjøen som følge av utslipp av produsert vann Pb-210 er den radioaktive nukliden som i hovedsak vil kunne bidra til menneskelig eksponering via sjømat. Basert på foreliggende kunnskap om E-post: post@akerbp.com Org.nr Side 6

7 innholdet i det produserte vannet, vil det ikke finnes en signifikant økning av Pb- 210 i sjømat for menneskelig forbruk fra denne kilden Det er usannsynlig at observerte nivåer av Ra-226 i sjøvann eller sedimenter i Nordsjøen, fra naturlige kilder eller produsert vann, vil medføre effekter på marine organismer. Dette er i overensstemmelse med konklusjonen fra Statens Strålevern sin rapport om utslipp av radioaktive stoff i Norskehavet. (Liland med fl., ). Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (Klima og forurensningsdirektoratet, 2012) gir følgende oppsummering i forhold til effekten på det marine økosystemet fra radioaktivitet: «Dagens nivå av radioaktivitet i Nordsjøen og Skagerrak er lavt og stammer i stor grad fra langtransporterte kilder. Det er ikke påvist biologiske effekter i det marine økosystemet.» Forvaltningsplanen peker videre på at det er behov for ytterligere studier og at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap til å trekke endelige konklusjoner. Konklusjon En økning i utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer med produsert vann på Ula, av det omfang som er skissert i søknaden, er ikke forventet å medføre noen registrerbare effekter på det marine miljø. Vi håper dette er tilstrekkelig til å besvare de spørmål som Strålevernet har reist. Med vennlig hilsen Bror Johan Tørneng Wik E-post: post@akerbp.com Org.nr Side 7