STATOIL - SHELL - NORSK HYDRO

Transkript

1 STATOIL - SHELL - NORSK HYDRO MILJØUNDERSØKELSE HALTENBANKEN REGION VI RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

2 Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 7.april Godkjent av: Stein Bjørnar Jensen Avdelingsleder Oppdragsgiver: Statoil - Shell - Norsk Hydro Organisasjonsenhet: Miljørådgivning Oppdragsgiver ref.: Karl Henrik Bryne Sammendrag: I denne sammendragsrapporten gjengis de viktigste resultatene fra miljøundersøkelsen på Haltenbanken i Totalt inngår 6 felt og 10 regionale stasjoner i undersøkelsen. De viktigste undersøkelseparametrene har vært: Makrofauna Kornstørrelsefordeling THC, NPD, 3-6 ring aromater metaller Undersøkelsen har vist at Haltenbanker er lite, og kun lokalt forurenset fra petroleumsvirksomhet i regionen. Omtrent 10% av regionen er kontaminert (konsentrasjoner over bakgrunnsnivået) med Ba, og THC. Rapport nr.: Emnegruppe: Indekseringstermer Rapporttittel: Sammendrag Miljøundersøkelse Haltenbanken Region IV Miljøundersøkelse Sedimentkjemi Marinbiologi Utført av: Tor Jensen (prosjektleder), Siri M. Bakke og Nina Gjøs (SINTEF) Verifisert av: Egil Dragsund Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdragsgiver eller ansvarlig organisasjonsenhet Begrenset distribusjon innen Det Norske Veritas Dato for denne revisjon: Rev. nr.: Antall sider: Fri distribusjon Head Office: Veritasvn. 1, N-1322 HØVIK, Norway

3 Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER INNLEDNING RAPPORT FRA TOKTVIRKSOMHETEN HALTENBANK-REGIONEN Bakgrunnsnivå Viktige resultater Diskusjon 12 5 INSTALLASJONSSPESIFIKKE UNDERSØKELSER NORNE ÅSGARD HEIDRUN HEIDRUN NORD DRAUGEN NJORD 31 6 ANBEFALINGER Side i

4 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Denne sammendragsrapporten presenterer de viktigste resultatene fra miljøundersøkelsen på Halten-regionen i Undersøkelsen er utført av Det Norske Veritas i samarbeid med SINTEF-Kjemi. Det er utarbeidet en separat hovedrapport på norsk (DNV, 1998, rapport nr ). Sammendragsrapporten presenterer resultater fra regionale stasjoner på Haltenbanken og på følgende installasjoner; Norne, Åsgard, Heidrun, Heidrun Nord, Draugen og Njord. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 21 mai til 4 juni 1997 fra fartøyet Esvagt Dana. Totalt ble det samlet inn sedimenter fra 113 stasjoner. Ti av stasjonene representerer regionale stasjoner. Alt feltarbeid ble gjennomført uten problemer. Følgende kjemiske analyser er utført: totalmengde hydrokarboner (THC) NPD, dekaliner 3-6 ring aromater metaller (Ba, Cd, Cu, Hg, Pb og Zn) på enkelte stasjoner er estere og etere analysert, samt det nye boretilsetningsstoffet DFE-622. Videre ble sediment samlet inn for analyse av: bløtbunnsfauna total organisk materiale kornstørrelsesfordeling Årets undersøkelse har vist: Generelt kan en si at Haltenbanken er lite forurenset. Bløtbunnssamfunnet er sunt i hele regionen. Leire og siltholdig sediment dominerer regionen Dyp, kornstørrelse og diversitet følger hverandre. I områder med stort dyp er det fint sediment og de laveste diversitetene, i de grunne områdene er det motsatt, med grovere sediment og høyere diversitet. Det er observert flere arter og individer på de fleste feltene siden tidligere undersøkelser. Hydrokarboninnholdet i sedimentet er lavt, de fleste stasjonene er ikke forurenset. Forurensning av NPD og 3-6 ring aromater er ikke funnet på noen av feltene Basevæsken Petrofree og Aquamul B II er bare brukt på Heidrun. Lite Petrofree, men mer Aquamul er funnet. Konsentrasjonen av barium har stort sett økt siden de tidligere undersøkelsene. Høyest konsentrasjon på de eldste feltene. Det er ikke funnet forurensning av kadmium, kopper, kvikksølv, bly eller sink. Side 1

5 Totalt ble det funnet 540 arter i hele Haltenbankområdet fordelt på individer. I tabellene på denne og de neste sidene vises variasjonen av de ulike parametrene for hvert felt, og i figurene vises gjennomsnittet, maks, og min. verdier for hver installasjon for de ulike parametrene: Regionale stasjoner: Varierer fra-til Generelt Dyp ( i m) Gj.sn.kornstørrelse (Md) 2,97 6,42 Diversitet 4,60 6,16 Antall arter pr. stasjon Antall individer pr. stasjon Barium (mg/kg) THC (mg/kg) 2,1-4,9 Det ble ikke påvist forhøyede nivåer av metaller eller THC på de regionale stasjonene. Bløtbunnsfaunaen kan karakteriseres som sunn med høye diversitetsindekser. Norne Varierer fra-til Generelt Dyp ( i m) Gj.sn.kornstørrelse (Md) 5,27 5,94 Diversitet 5,11-5,37 Antall arter pr. stasjon Antall individer pr. stasjon Barium (mg/kg) THC (mg/kg) 3,1 84,8 Konsentrasjonen av hydrokarboner har økt siden grunnlagsundersøkelsen. Bunnfaunaen kan karakteriseres som sunn med med høye diversitetsindekser. Forholdene i faunaen er generelt bedre i denne undersøkelsen enn i grunnlagsundersøkelsen. Åsgard Varierer fra-til Generelt Dyp ( i m) Gj.sn.kornstørrelse (Md) 3,68 5,35 Diversitet 5,11-6,45 Antall arter pr. stasjon Antall individer pr. stasjon Barium (mg/kg) THC (mg/kg) 2,1 106 Forurensningsnivået av hydrokarboner er ikke høyt. Konsentrasjonene av hydrokarboner har økt siden 1996 på bunnramme G og R og avtatt på F. Bariumnivåer over 1000 mg/kg er funnet på seks stasjoner på bunnrammene G, I, L og R Siden 1996 har konsentrasjonen av barium ved bunnramme G økt. Feltet er ikke forurenset av andre metaller. Bunndyrsamfunnet er sunt med høye diversitetsindekser, men de dominerende artene utgjør en større del av faunaen og diversiteten er generelt litt lavere enn i Side 2

6 Heidrun Varierer fra-til Generelt Dyp ( i m) Gj.sn.kornstørrelse (Md) 4,74 5,80 Diversitet 4,38-5,95 Antall arter pr. stasjon Antall individer pr. stasjon Barium (mg/kg) THC (mg/kg) 1,1-28,8 THC nivået i sedimentet er lavt og forhøyede verdier er bare funnet på de tre innerste stasjonene ved 550 m. Konsentrasjonen av Ba har økt siden 1995, konsentrasjonene av de andre metallene er lave. Det er et sunt bunndyrsamfunn på Heidrun, men det er indikasjoner på at faunaen innenfor 2000 m er lett påvirket. Heidrun Nord Varierer fra-til Generelt Dyp ( i m) Gj.sn.kornstørrelse (Md) 5,16 5,78 Diversitet 5,02 5,8 Antall arter pr. stasjon Antall individer pr. stasjon Barium (mg/kg) THC (mg/kg) 2,0-3,8 Konsentrasjonene av hydrokarboner, barium og tungmetaller er lave og forurensning er ikke funnet. Bunndyrsamfunnet er sunt med høye diversitetsindekser. på hele feltet. Draugen Varierer fra-til Generelt Dyp ( i m) Gj.sn.kornstørrelse (Md) 3,10 5,86 Diversitet 4,71 5,95 Antall arter pr. stasjon Antall individer pr. stasjon Barium (mg/kg) THC (mg/kg) 2,6 6,4 Forhøyede konsentrasjoner av hydrokarboner er ikke funnet. Forhøyede verdier av barium er funnet på Draugen og NWIT området. Det er bare mindre forandringer siden undersøkelsen i Bunndyrsamfunnet på hele Draugen feltet er sunt med høye diversitetsindekser. Forholdene i faunaen er generelt bedre i denne undersøkelsen enn i grunnlagsundersøkelsen. Side 3

7 Njord Varierer fra-til Generelt Dyp ( i m) Gj.sn.kornstørrelse (Md) 4,70 5,75 Diversitet 5,10 5,95 Antall arter pr. stasjon Antall individer pr. stasjon Barium (mg/kg) THC (mg/kg) 3,4 5,7 Konsentrasjonene av hydrokarboner, barium og tungmetaller er lave og sedimentene er ikke forurenset. Bunndyrsamfunnet er sunt med høye diversitetsindekser. Forholdene i faunaen er generelt bedre i denne undersøkelsen enn i grunnlagsundersøkelsen. Diversitet Regional Norne Åsgard Heidrun Heidrun Nord Draugen Njord Barium (mg(kg) Regional Norne Åsgard Heidrun Heidrun Nord Draugen Njord Installasjon Installasjon THC (mg/kg) Regional Norne Åsgard Heidrun Heidrun Nord Draugen Njord Installasjon Figurene viser gjennomsnittsverdier (rød strek) for feltene på Haltenbanken, samt maks. og min. verdier for henholdvis diversitet (øverst til venstre), barium (øverst til høyre og THC (nederst til venstre). Side 4

8 2 INNLEDNING Denne rapporten presenterer resultatene fra den regionale undersøkelsen gjennomført på Haltenbanken i Hensikten med de regionale undersøkelsene er å studere miljøeffekter fra petroleumsaktviteter over et større område enn de tidligere plattformspesifikke undersøkelsene. Regionale miljøundersøkelser ble første gang gjennomført i Området som inngår i den regionale undersøkelsen fra Njord i sør til Norne i Nord, se figur % Norne 65 Åsgard % Heidrun Nord Heidrun % % Haltenbanken Njord % % Draugen % Trondheim Figur 2.1. Kart over de undersøkte feltene på Haltenbanken Side 5

9 Undersøkelsen er gjennomført iht. til SFTs veiledning (90:01) og intensjonen i SFTs retledning (97:01). Avvik fra disse veiledningene er gitt i hovedrapporten 3 RAPPORT FRA TOKTVIRKSOMHETEN Feltarbeidet for miljøovervåking av Haltenbank-regionen i 1997 ble gjennomført fra fartøyet M/S Esvagt Dana av DNV i samarbeid med SINTEF, Oslo, i perioden 21 mai til 4 juni. Prøvetaking og analyser er utført i henhold til SFTs retningslinjer (se over) og i henhold til interne DNV prosedyrer for slikt arbeid. Det er utarbeidet en egen toktrapport (DNV, 1997) som er gjengitt i sin helhet i vedleggsrapporten (DNV, 1997 rapportnr ). Toktrapporten inneholder en fullstendig oversikt over hele prøvetakingen. Oversikten inneholder stasjonskoordinater (både UTM og grader/ minutter), dyp, dato og klokkeslett for prøvetaking, volum av sedimenter til bløtbunnsanalyser, antall bomskudd, farge R1 og enkelte kommentarer HALTENBANK-REGIONEN I sammendragsrapporten er kun de viktigste resultatene og konklusjoner gitt. Fullstendige resultater finnes i hovedrapporten (DNV, 1998, rapport nr ). 4.1 Bakgrunnsnivå Dyp og sedimenter Det er samlet inn sedimenter fra 10 regionale stasjoner som skal gi opplysninger om regionens bakgrunnsnivå. Hensikten med de regionale stasjonene er videre å få kunnskap om den naturlige variasjonen i regionen (variasjoner i dyp, sedimenttype og diffus belastning). Dypet i regionen varierer fra 212 m på R4 til 434 m på R4, se figur 4.1. Sedimentene på de regionale stasjonene består av fin sand til silt, med hovedvekt på silt. North East Figur 4.1. Kart over de regionale stasjonene med inntegnet dyp basert på disse ti stasjonene. Verdiene for median kornstørrelse varierer fra 2,97 φ på Regional 4 til 6,42 φ på Regional 7. Grusinnholdet er lavt, bortsett fra Regional 9 hvor innholdet av grus er 14,5 %. Det er også stor variasjon i innholdet av totalt organisk materiale, fra 2,9 % på Regional 4 til 10,4 % på Regional 2. R9 R10 Åsgard R8 R5 Norne Heidrun Nord Heidrun Njord Draugen R6 R7 R3 R4 R Dyp Side 6

10 Konsentrasjon av organisk materiale og metaller i sedimentene er i stor grad avhengig av kornstørrelsen i sedimentet. Generelt har finere partikler en større bindingsaffinitet enn grovere partikler (Burford et. al * ). Derfor kan man forvente å finne de høyeste konsentrasjonene i de fineste sedimentene som man finner i de dypeste områdene. Figur 4.2. viser sammenhengen mellom dyp og kornstørrelse i Haltenbank regionen. Fint sediment og dypt Dyp R1 Norne Norne Sediment (Median) R North R9 R10 Heidrun Nord HN HEIDRUN FGIKL Åsgard R Heidrun R5 DraugenNWIT DRAUGEN PL. SWIT R7 Njord R8 NJORD East R6 R3 R North Grunnere og grovere sediment East Figur 4.2. Fordeling av dyp og kornstørrelse for Haltenbankregionen Kjemiske forbindelser Konsentrasjonene av hydrokarboner, barium og tungmetaller er lave, og sedimentene er ikke forurenset på de regionale stasjonene. Variasjonen på de regionale stasjonene i mg/kg: THC Ba Cu Pb Zn 2,1 4, ,1-14,7 9,2-19,5 22,5 71,6 På de regionale stasjonene er tilleggsanalyser utført. * Burford, M.A., Long, B.G. & Rothlisberg, P:C: 1994: Sedimentary pigments and organic carbon in relation to microalgal and benthic faunal abundance in the Gulf of Carpentaria. Mar. Ecol. Prog. Ser., Vol. 103: Side 7

11 Bestemmelse av totalt organisk karbon (TOC): Innholdet i sedimentene varierer fra 3,4 mg/g (3,4 ) på Regional 4 til 7,9 mg/g på Regional 7. Nivået er ca en tiendedel av nivået av totalt organisk materiale (TOM). Bestemmelse av metaller etter oppslutning med flusssyre/kongevann: Konsentrasjonene av Ba varierer fra 253 mg/kg på Regional 10 til 424 mg/kg på Regional 5. Verdiene er tre til seks ganger høyere enn de ordinære analysene med NS For de andre metallene er forskjellen mellom de to analysemetodene mindre, opp til ca dobbel verdi med fluss-syre/kongevann, figur 4.3. Ba (mg/thc) R1 R2 R3 R4 R5 R6 R7 R8 R9 R10 oppslutning med salpetersyre (NS 4770) oppslutning med fluss-syre/kongevann Figur 4.3. Barium innhold analysert etter to forskjellige metoder Tabell 4.1. Regionale stasjoner 1997, Totalmengde hydrokarboner, metaller (mg/kg tørt sediment) og totalt organisk materiale (%) og totalt organisk karbon ( ). Stasjon THC Oppslutning med salpetersyre (NS 4770) TOM % Oppslutning med fluss-syre/ kongevann TOC Ba Cd Cu Pb Zn Ba Cd Cu Pb Zn Regional 1 3, ,04 7,4 14,2 44,4 4,8 390 < 0,20 11,1 29,2 72,7 5,6 Regional 2 2,6 89 < 0,04 14,7 14,5 71,6 10,4 365 < 0,20 15,3 28,3 91,5 7,1 Regional 3 2,2 107 < 0,03 8,4 12,8 45,3 6,3 359 < 0,20 13,5 26,2 71,2 5,6 Regional 4 2,1 48 < 0,03 3,1 9,2 22,5 2,9 300 < 0,20 6,8 21,8 43,4 3,4 Regional 5 3, ,04 8,5 18,3 47,3 6,6 424 < 0,20 15,7 33,1 66,0 6,9 Regional 6 3,2 91 < 0,03 6,6 13,7 37,3 4,8 366 < 0,20 11,3 28,0 60,1 5,4 Regional 7 4,9 88 0,04 10,6 19,5 51,3 5,9 379 < 0,20 17,2 36,7 73,6 7,9 Regional 8 4,8 129 < 0,04 9,2 19,2 48,8 6,6 409 < 0,20 15,6 36,9 66,2 7,0 Regional 9 2,9 97 0,04 7,4 17,2 41,0 4,9 326 < 0,20 12,7 32,8 56,7 5,5 Regional 10 3,2 74 0,04 9,4 14,2 50,9 6,2 253 < 0,20 11,1 31,7 66,2 5,8 Bløtbunnsfauna Forholdene i bunnfaunasamfunnet på de regionale stasjoner må betraktes som gode med høye diversitetsindekser, tabell 4.2. Likhetsanalysene viste at stasjonene inndelte seg etter dyp og som en følge av dette geografisk, samt at stasjon R1 og R2 i gruppe 4 var mest ulik de øvrige gruppene, figur 4.4. Side 8

12 Tabell 4.2. Dyp, antall arter (S) og antall individer (N) per 0,5 m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielou s jevnhetsindeks (J) og ES 100. Regionale stasjoner Stasjon Dyp S N H J ES 100 R ,60 0,86 34,64 R ,80 0,85 36,02 R ,68 0,87 48,41 R ,16 0,87 53,70 R ,40 0,89 43,39 R ,40 0,86 42,98 R ,51 0,92 46,93 R ,04 0,80 40,78 R ,71 0,87 49,39 R ,51 0,88 45, Gr.4 R1 North R9 R10 Gr.1 Gr.2 R8 R East Gr.3 R6 R7 R3 R4 R Dyp Figur 4.4. Geografisk gruppeinndeling, basert på dendrogram og MDS-plott. Regionale stasjoner Side 9

13 4.2 Viktige resultater I dette kapitlet er hovedtrender i regionen gjennomgått Karakterisering av sedimentene Bestemmelse av kornstørrelsefordelingen av sedimentene viser at leire og siltinnholdet dominerer på alle feltene, bortsett fra Draugen (plattform), hvor sandfraksjonen er mer fremtredende. Sammenlignet med tidligere undersøkelser er det observert forskjeller i kornstørrelsefordelingen på feltene Njord og Draugen, men dette kan relateres til at det tidligere er analysert 0-1 cm av topplaget mens i årets undersøkelse er 0-5 cm analysert. Innholdet av totalt organisk materiale er forholdsvis høyt på grunn av det finkornige sedimentet, og verdiene varierer fra 2,9 % til 10,4 %. Kjemiske forbindelser De kjemiske analysene viser at innholdet av hydrokarboner i sedimentene er lavt. De fleste stasjonene er ikke forurenset. Den høyeste THC konsentrasjonen, 106 mg/kg, er funnet i sedimentene på bunnramme R på Åsgard, se figur Barium THC North East North East Figur 4.5. Utbredelse av barium og hydrokarboner i sedimentet på alle stasjonene på Haltenbanken 1997 Side 10

14 Forurensning av NPD og 3-6 ring aromater er ikke funnet på noen av feltene. Dekaliner er imidlertid funnet både på Norne og på Åsgard, opp til 18 mg/kg. Basevæskene Petrofree og Aquamul B II er bare brukt på Heidrun, og forbindelsene er funnet i sedimentene på Heidrun feltet. Av Petrofree er det lite, mindre enn 1 mg/kg, mens det er mer av Aquamul B II, opp til 271 mg/kg. Tilsetningsstoffet DFE-622 som er brukt på Norne og Heidrun, er ikke påvist i sedimentene. Konsentrasjonene av barium har stort sett økt siden de tidligere undersøkelsene. Som ventet er konsentrasjonene høyest på de eldste feltene. Den høyeste Ba verdien, 7800 mg/kg, er funnet på Heidrun. Det er ikke funnet forurensning av kadmium, kopper, kvikksølv, bly og sink. Bløtbunnsfauna Bløtbunnsfaunaen var generelt sunn, og lite påvirket. Ser en på området som helhet finner man følgende trender; dyp, kornstørrelse og diversitet er faktorer som i stor grad følger hverandre, se figur 4.6. Lavere diversitet og finere sediment Sediment (median) Diversitet R1 Norne R2 North East North R9 Høy diversitet og grovere sediment FGIKL R HN HEIDRUN R5 NWIT DRAUGEN PL. SWIT R7 NJORD Figur 4.6. Sammenligning mellom diversitet og sedimentkarakteristikk på Haltenregionen, R8 R10 East R6 R3 R4 Side

15 I grunne områder er sedimentet generelt noe grovere enn i de dype områdene, dette er også en følge av strømhastigheter som ofte er høyere i grunnere områder. I områder med noe grovere sediment er diversiteten noe høyere enn i områder med finere sediment. 4.3 Diskusjon Årets undersøkelse har vist at Haltenbanken regionen er lite forurenset, og det er kun rundt enkelte installasjoner en finner forhøyede nivåer av THC og Barium. Med kontaminering menes signifikant forhøyede nivåer av kjemiske forbindelser over bakgrunnsnivået. Bakgrunnsnivået av barium (dvs. diffust belastet) på Haltenbanken kan en ut i fra de regionale stasjonene sette til 150 mg/kg, selv om konsentrasjon på referansestasjonene på Åsgard (220 mg/kg) og Heidrun Nord (206 mg/kg) var noe over dette. LSC-verdien, som er beregnet ut i fra både de regionale stasjonene og refereansestasjonene var 270 mg/kg. I figur 4.7 er det gitt et plott som viser områder som er kontaminert med barium ut i fra følgende konsentrasjoner: >200 mg/kg; >300 mg/kg; >500 mg/kg; >1000 mg/kg og > 1500 mg/kg. Arealet for ulike konsentrasjoner er utregnet med bruk av programmet SURFER, og gitt i tabell 4.3. Det undersøkte området av Haltenbanken er beregnet til km 2. Arealmessig er under 6% av området kontaminert av barium (over LSC-verdien på 270 mg/kg). Kontamineringen er størst ved Åsgard og Heidrun. Hydrokarboner er målt i konsentrasjoner på under 5 mg/kg på de regionale stasjonene, med en LSC-verdi (hvor også refereansestasjonene er inkludert) på 6 mg/kg. Områder med høyere konsentrasjon enn 6 mg/kg utgjør under 20 % av det totale områder, og under 1% av det totale området har høyere konsentrasjon enn 50 mg/kg, se tabell 4.3. North Dette vil si at det er et lite område av Haltenbanken (Heidrun, Åsgard og Norne) som er kontaminert av THC. R9 Barium R8 R10 R5 East Figur 4.7. Utbredelse av barium på Haltenbanken R1 R6 R7 R3 R4 R Side 12

16 Tabell 4.3. Areal sedimentet som er kontaminert med barium og THC (totalt areal er beregnet til km 2 ). BARIUM THC Konsentrasjon Areal (km 2 ) % av regionen Konsentrasjon Areal (km 2 ) % av regionen > 270 mg/kg % > 6 mg/kg > 300 mg/kg % > 10 mg/kg > 500 mg/kg % > 50 mg/kg 172 0,6 >1000 mg/kg 46 0,2% > 100 mg/kg 21 0,08 >1500 mg/kg 11 0,04 % > 150 mg/kg 1,6 0,01 North R9 THC R8 R East Figur 4.8. Kontaminert område av Haltenbanken med THC R5 R1 R6 R7 R3 R4 R2 Til å vurdere effekter på bløtbunnssamfunn benyttes likhetsanalyser og forskjellige indekser. På Haltenbanken er det ikke påvist lave diversitetsindekser, og alle vil tilhøre SFT tilstandsklasse I (meget god) (SFT, 1997). Dette betyr at bløtbunnssamfunnet på Haltenbanken er sunt, med mange og få dominerende arter. Imidlertid er det tidligere vist at diversitetsindekser ikke fanger opp små endringer i samnfunnet som kan skyldes ulike påvirkninger (Warwick & Clarke, 1991 og 1992 * ). Multivariate analyser har vist seg mer velegnet enn univariate analyser fordi de fanger opp skadelige effekter på samfunnet i et tidlig stadium. I figur 4.9 vises resultatet fra likhetsanalyser for hele Haltenbanken. Dendrogrammet viser generelt stor likhet mellom stasjonene, men stasjonene H15, H6, D2 og Reg.1 skiller seg noe ut fra de øvrige (H15 og H6 er to stasjoner på Heidrun som synes å være påvirket, mens D2 og Reg. 1 skiller seg ut med kompakt leire i prøven). De multivariate analysene har vist at det er kun på Heidrun at en kan se en påvirkning. Påvirkningen har liten utbredelse og under 2 km 2 kan sies å være påvirket * Warwick, R.M. & Clarke, K.R. 1991: A comparison of some kethods for analysing changes in benthic community structure. Jour.Mar. Biol.Ass. U.K. 71: Warwick, R.M. & Clarke, K.R. 1992: Comparing the severity of disturbance: a metaanalysis of marine macrobenthic community data. Mar.Ecol.Prog.Ser. 92: Side 13

17 Det er registrert en økning av barium- og THC innholdet siden tidligere undersøkelser, noe en også kan forvente i en så ung, rent utbyggingsmessig, region som Haltenbanken, se kapittel 5 hvor hvert enkelt felt er gjennomgått. Når det gjelder biologien så er det registrert en annen utvikling. På feltene Norne, Draugen og Njord er det registrert en relativt betydelig økning i antall arter og individer. Diversiteten er også noe høyere. På feltene Heidrun og Åsgard er det også registrert en økning i antall individer, men ikke vesentlig økning i antall arter. For de to siste feltene kan individøkningen relateres til noen få arter som profiterer på en endring i miljøet, muligens en økt organisk belastning. Det er altså en endring i faunaen som kan forklares biologisk. Endringen på Norne, Draugen og Njord kan ikke på samme måte forklares biologisk. På Haltenbanken består bunnen av mye leireholdig sediment, med mer silt i topplaget. Det kan tenkes at dette øvre laget er ustabilt, og endring fra år til år i bløtbunnssamfunnet kan forventes. Hvis ustabile fysiske forhold er årsaken for dette burde en forvente de samme trendene på alle feltene i regionen noe som ikke synes å være tilfelle. Riktignok finner en mange arter med få individer, og der er store forskjeller i artssammensetningen fra år til år, men dette kan ikke forklare den betydelige økning i antall arter og individer mellom undersøkelsene. Forskjellene kan trolig forklares ut i fra prøvebehandlingen, som f.eks. at det er benyttet et annet prøvetakingutstyr, annen vaske- og/eller sikteprosedyrer. Likevel viser det seg at de multivariate analysene er såpass robuste at en kan trekke de samme konklusjonene for undersøkelsesårene, men å sammenligne mellom årene er vanskelig for disse feltene. Side 14

18 Rapport n BRAY-CURTIS SIMILARITY D27B D22B D30B D31B D27A D23B D26B D41 D24A D51B ref D36 D40 D47 D8 D15 D37 D51b ref D39 D50 H27(1) H27(2) HN.9 H19 H16 H17 H1 H10 H7 H8 H11 H12 HN.2 HN.3 HN.6 HN.13 HN.5 HN.14 Reg.10 HN.7 HN.8 Ref.90 NJ.8 NJ17(1) D24B NJ.17(2) NJ.7 G3 K1 L1 G4 K2 L4 I2 K4 F1 F3 G2 F4 K3 G1 L3 I1 I3 R1 R3 L2 R2 R4 Ref. Reg.5 D35 D43 Reg.9 D3 D7 D11 D50 NJ.12 Reg.3 NJ.15 NJ.16 NJ.3 Figur 4.9. Dendrogram for alle stasjoner på Haltenbanken 1997

19 5 INSTALLASJONSSPESIFIKKE UNDERSØKELSER 5.1 NORNE Kornstørrelsefordeling og kjemiske analyser Sedimentene på Norne har en jevn kornstørrelsefordeling, og innholdet av silt dominerer. Gjennomsnittsverdien for median kornstørrelse er 5,64 φ. Innholdet av grus er lavt bortsett fra sedimentene på stasjon SW3 135 /500 m med 4,2 %. Det er liten forandring i mengden av silt/leire fraksjonen sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i Som i grunnlagsundersøkelsen er innholdet av totalt organisk materiale forholdsvis høyt, og det varierer fra 6,8 % på stasjon SW /1000 m til 9,7 % på referansestasjonen. Konsentrasjonene av hydrokarboner har økt noe siden grunnlagsundersøkelsen. Verdiene er ikke høye, og bare på 4 av 12 stasjoner er middelverdien av THC > 10 mg/kg. Den høyeste verdien, 85 mg/kg, er funnet på stasjon SW /250 m. Forhøyde THC verdier er funnet ut til 750 m fra SW bunnrammen, og oljen HDF 200 er lett gjenkjennelig i kromatogrammene, tabell 5.1. På de forurensede stasjonene er standardavviket for THC like stor som middelverdien, noe som indikerer at forurensningene er svært flekkvis fordelt. Tilsetningsstoffet DFE-622 er ikke påvist i sedimentene. Dekaliner er funnet på stasjon SW /250 m, 17,6 mg/kg. Forhøyde verdier av NPD og 3-6 ring aromater er ikke funnet på noen av stasjonene. Tabell 5.1. Norne 1997, Totalmengde hydrokarboner, NPD, dekaliner, 3-6 ring aromater, metaller (mg/kg tørt sediment) og totalt organisk materiale (%). Stasjon THC NPD dekaliner 3-6 ring Ba Cd Cu Hg Pb Zn TOM SW1 20 / 700 m 32, ,06 12,3-24,0 60,7 7,1 SW3 135 / 500 m 42, ,06 17,5-22,5 57,4 7,9 SW4 135 /1000 m 4, ,06 12,4-21,4 58,3 7,7 SW5 135 /2000 m 3, ,05 27,1-22,0 74,8 8,4 SW7 225 / 500 m 9, ,07 12,0-22,2 59,4 7,5 SW8 225 /1000 m 4, ,07 20,2-21,4 65,0 8,1 SW9 225 /2000 m 3, ,06 11,8-20,7 59,9 - SW / 250 m 84,8 0,139 17,6 0, ,05 28,5 0,02 27,3 55,2 6,9 1-3 cm 6, cm 3, SW / 500 m 44, ,05 12,6-22,9 59,4 7,4 SW /1000 m 8, ,05 11,9-20,5 57,2 6,8 SW /2000 m 3,3 0,063 * 0, ,05 10,2 0,02 20,9 50,2-1-3 cm 2, cm 1, Norne ref 3,6 0,083 * 0, ,06 14,1 0,02 26,2 65,6 9,7 1-3 cm 2, cm 2, ikke analysert DFE-622 er ikke påvist Side 16

20 Konsentrasjonene av Ba har økt siden 1995 på alle stasjoner ut til 1000 m. De høyeste verdiene er funnet nærmest bunnrammen på stasjon SW /250 m og på stasjon SW3 135 /500 m, henholdsvis 2990 mg/kg og 1090 mg/kg. Referansestasjonen og stasjonene ved 2000 m har ikke forhøyde Ba konsentrasjoner. Feltet er ikke forurenset av de andre metallene. Bløtbunnsfauna Diversiteten er høy på hele Nornefeltet, noe som tyder på en frisk og upåvirket bunnfauna, se tabell 5.2. Ingen av stasjonene skiller seg spesielt ut i likhetsanalysene som viser en faunalikhet mellom stasjonene på ca. 70 %. Korrelasjonsanalyser viser ingen klare sammenhenger mellom fauna, dyp, sedimentkarakteristika og sedimentkjemi. Sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 1995 har individ- og artsantall samt diversitet økt. Sammenligning av diversitet er vist i figur 5.1. Tilsammen ble det funnet 42 flere arter i 1997 enn i 1995, størst økning ble funnet i gruppen børstemark, mens det kun var mindre endringer i de andre gruppene, se tabell 5.3. I tillegg utgjorde både den dominante arten og summen av de ti dominante artene generelt en mindre andel i 1997 enn i Antall arter per stasjon viste en gjennomsnittlig økning på 34 arter siden Økningen varierte fra 11 til 49 arter per stasjon. Antall individer per stasjon viste en gjennomsnittlig økning på 309 individer siden Økningen varierte fra 157 til 470 individer per stasjon. Resultatene tyder på at forholdene i faunaen er generelt bedre i 1997 enn i Tabell 5.2. Dyp, antall arter (S) og antall individer (N) per 0,5 m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J) og ES 100, Norne Stasjon Retning Dyp S N H J ES 100 SW-1 20/700m ,26 0,85 40,0 SW-3 135/500m ,20 0,84 40,3 SW-4 135/1000m ,26 0,84 40,8 SW-5 135/2000m ,14 0,82 38,6 SW-7 225/500m ,33 0,84 41,8 SW-8 225/1000m ,18 0,81 40,0 SW /250m ,16 0,83 38,5 SW /500m ,11 0,83 38,1 SW /1000m ,37 0,83 43,7 REF. Norne ref ,17 0,86 39,7 Side 17

21 Tabell 5.3. Antall arter per dyregruppe og prosentvis andel av totalt antall arter for 1995 og Gjelder kun felles stasjoner (10 stk), Norne. Hovedgrupper 1995 Antall arter/ andel (%) 1997 Antall arter/ andel (%) Børstemark 39 29, ,6 Krepsdyr 45 34, ,8 Bløtdyr 31 23, ,4 Pigghuder 11 8,4 9 5,2 Varia 5 3,8 7 4,0 TOTALT , ,0 Gj.sn. antall arter pr. stasjon Shannon-Wiener(H') SW-1 SW-3 SW-4 SW-5 SW-7 SW-8 SW-10 SW-11 SW-12 REF. Stasjon Figur 5.1. Diversiteten på Norne i 1995 og 1997 *. * Søylene på ref stasjonen representerer 10 grabber i 1995 og 5 grabber i 1997 Side 18

22 5.2 ÅSGARD Kornstørrelsefordeling og kjemiske analyser Sedimentene på Åsgard feltet består av en blanding av silt og sand, med gjennomsnitt 50 % silt og 40 % sand. Det groveste sedimentet er funnet på bunnramme F, og det fineste på bunnramme R. Grusinnholdet varierer, fra 0 % på stasjon R3 240 /500 m til 23 % på stasjon I3 240 /500 m. Konsentrasjonene av hydrokarboner har økt i sedimentene på bunnramme G og R og avtatt på bunnramme F siden grunnlagsundersøkelsen i Forurensningsnivået er ikke høyt, og THC verdier over 20 mg/kg er bare funnet på fire stasjoner. Den høyeste THC verdien, 106 mg/kg, er funnet på stasjon R2 150 /500 m. Dekaliner er funnet på stasjon R4 330 /500 m. Det er relativt få forandringer i Ba nivået siden Den høye konsentrasjonen som ble funnet på stasjon F4 330 /500 m i 1996, 4000 mg/kg, er ikke funnet i På bunnramme G er det derimot blitt en økning, og stasjon G2 150 /500 m har nå de høyeste Ba verdiene på feltet med 1850 mg/kg. Ba nivåer over 1000 mg/kg er funnet på seks stasjoner i 60 og 150 retningene på bunnrammene G, I, L og R. Feltet er ikke forurenset av de andre metallene, tabell 5.4. Tabell 5.4. Åsgard, Totalmengde hydrokarboner, NPD, dekaliner, 3-6 ring aromater, metaller (mg/kg tørt sediment) og totalt organisk materiale (%). Stasjon THC NPD Dekaliner 3-6 ring Ba Cd Cu Hg Pb Zn TOM St.1 F1 60 / 500 m 11, ,04 12,8-17,8 45,3 3,9 St.2 F2 150 / 500 m 3, ,05 6,1-17,6 34,2 3,2 St.3 F3 240 / 500 m 17, ,09 8,1-15,2 38,5 3,9 St.4 F4 330 / 500 m 12, ,07 7,6-20,2 37,4 6,0 St.5 G1 60 / 500 m 63, ,09 8,7-18,7 44,5 5,3 St.6 G2 150 / 500 m 14, ,07 8,4-17,2 40,0 5,1 St.7 G3 240 / 500 m 3, ,07 8,3-18,5 42,0 6,4 St.8 G4 330 / 500 m 17, ,08 8,6-15,8 42,2 4,4 St.9 I1 60 / 500 m 8, ,08 10,1-17,7 47,9 5,0 St.10 I2 150 / 500 m 6, ,08 8,7-12,4 40,8 5,1 St.11 I3 240 / 500 m 6, ,08 9,6-15,5 41,4 4,6 St.13 K1 60 / 500 m 2, ,07 8,7-15,5 39,2 5,7 St.14 K2 150 / 500 m 3, ,04 7,6-24,0 40,0 5,5 St.15 K3 240 / 500 m 2, ,05 7,5-22,2 39,4 5,4 St.16 K4 330 / 500 m 3, ,07 14,4-26,0 49,3 6,0 St.17 L1 60 / 500 m 3, ,07 8,0-25,1 40,2 4,4 St.18 L2 150 / 500 m 3, ,06 8,0-23,0 41,1 5,9 St.19 L3 240 / 500 m 23, ,05 8,1-26,5 40,8 5,7 St.20 L4 330 / 500 m 2,2 0,074 0,190 0, ,06 9,7 0,01 25,0 46,2 5,0 1-3 cm 2, cm 2, St.21 L5 60 /1000 m 4, ,06 7,6-22,1 39,3 - St.22 L6 150 /1000 m 3, ,06 8,5-24,4 44,4 - St.23 L7 240 /1000 m 4, ,05 8,4-25,4 44,2 - Side 19

23 Tabell 5.4. forts. St.24 L8 330 /1000 m 2, ,06 9,3 0,01 26,0 45,8-1-3 cm 2, cm 1, St.25 L9 60 /2000 m 3, ,07 7,0-21,5 36,1 - St.26 R1 60 / 500 m 10, ,07 9,0-23,8 44,2 6,5 St.27 R2 150 / 500 m ,07 9,3-24,1 43,0 6,9 St.28 R3 240 / 500 m 41, ,09 9,6-26,7 49,9 6,2 St.29 R4 330 / 500 m 15,5 0,101 3,100 0, ,07 14,5-25,9 50,3 5,7 St.30 Ref. 2,9 0,085 0, ,08 9,8 0, ,0 7,4 1-3 cm 1, cm 1, ikke analysert Bløtbunnsfauna Diversitets- og likhetsanalyser viser at forholdene i bunnfaunaen på Åsgard feltet er svært gode, se tabell 5.5. Det er vanskelig å finne noen trender både i årets data og i sammenligningen mellom 1996 og Forskjell i arts- og individantall samt diversitet er relativt liten og kan skyldes tilfeldige variasjoner mellom årene. Det har imidlertid skjedd en forandring i artssammensetningen mellom årene fra et relativt stort innslag av bløtdyr blant de ti dominante artene i 1996 til en børstemarkdominert fauna i 1997, i tillegg utgjorde de dominerende artene en større andel av faunaen i 1997 samt at diversiteten generelt er litt lavere, se tabell 5.6 og figur 5.2. Tabell 5.5. Dyp, antall arter (S) og antall individer (N) per 0,5 m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J) og ES 100. Åsgard, Stasjon Retning Dyp S N H J ES 100 F1 60/ ,25 0,78 43,3 F2 150/ ,82 0,88 52,5 F3 240/ ,69 0,87 49,0 F4 330/ ,55 0,86 44,0 G1 60/ ,52 0,87 44,8 G2 150/ ,66 0,87 47,8 G3 240/ ,64 0,85 48,2 G4 330/ ,88 0,86 50,9 I1 60/ ,57 0,90 47,5 I2 150/ ,60 0,87 48,3 I3 240/ ,45 0,91 60,3 K1 60/ ,81 0,89 49,8 K2 150/ ,78 0,86 49,5 K3 240/ ,45 0,86 44,2 K4 330/ ,66 0,88 48,3 Side 20

24 Tabell 5.5. forts. Stasjon Retning Dyp S N H J ES 100 L1 60/ ,73 0,86 47,5 L2 150/ ,46 0,89 44,6 L3 240/ ,47 0,86 46,8 L4 330/ ,00 0,86 50,9 R1 60/ ,18 0,83 39,1 R2 150/ ,25 0,87 41,8 R3 240/ ,13 0,88 41,3 R4 330/ ,32 0,87 43,7 REF Ref ,11 0,88 39,8 Tabell 5.6. Antall arter per dyregruppe og prosentvis andel av totalt antall arter for 1996 og Gjelder kun felles stasjoner (20 stk), Åsgard. Hovedgrupper 1995 Antall arter/ andel (%) 1997 Antall arter/ andel (%) Børstemark , ,4 Krepsdyr 68 24, ,9 Bløtdyr 64 23, ,4 Pigghuder 16 5, Varia 10 3, ,3 TOTALT 277,0 100,0 284,0 100,0 Gj.sn. antall arter pr. stasjon 93,0 86, Shannon-Wiener F1 F2 F3 F4 G1 G2 G3 K1 K2 K3 K4 L1 L2 L3 L4 R1 R2 R3 R4 REF I1 I2 I3 Figur 5.2. Diversiteten på Åsgard i 1996 og Side 21

25 5.3 HEIDRUN Kornstørrelsefordeling og kjemiske analyser I sedimentene på Heidrun feltet dominerer innholdet av silt. Innholdet av sand ligger rundt 25 %, bortsett fra referansestasjonen med 45 %. Innholdet av grus er lavt, med høyeste verdi, 5,6 %, på stasjon H /3500 m. I de tidligere miljøundersøkelsene i 1993 og 1995 ble det ikke funnet forurensning av hydrokarboner i sedimentene. THC nivået i sedimentene er fremdeles lavt og varierer fra 1,1 mg/kg til 28,8 mg/kg. Forhøyde THC verdier er bare funnet på de tre innerste stasjonene ved 550 m, tabell 5.7. De forhøyde verdiene skyldes hydrokarboner som ligner borekjemikaliet Novasol. Basevæsken Petrofree er bare funnet på to stasjoner ved 550 m, og konsentrasjonene er mindre enn 1 mg/kg. Basevæsken Aquamul B II er påvist i de tidligere miljøundersøkelsene, og det var en tydelig økning fra 1993 til I årets undersøkelse er de høyeste konsentrasjonene omtrent på samme nivå som i Aquamul B II er funnet på alle de seks ordinære stasjonene som er analysert, men ikke på referansestasjonen. Konsentrasjonene varierer fra 0,3 mg/kg til 271 mg/kg (stasjon H /550 m). Tilsetningsstoffet DFE-622 er ikke påvist i sedimentene. Konsentrasjonene av Ba har økt siden 1995 på alle stasjoner ut til 1000 m, og også ut til 2000 m i 135 retningen. De høyeste verdiene, 7800 mg/kg, er funnet på stasjon H /550 m. Konsentrasjonen av de andre metallene er lave, og det er bare funnet forhøyde verdier av Cu og Pb på to stasjoner. Tabell 5.7. Heidrun, Totalmengde hydrokarboner, Petrofree, Aquamul B II, NPD, dekaliner, 3-6 ring aromater, metaller (mg/kg tørt sediment) og totalt organisk materiale (%). Stasjon THC Petrofree Aquam NPD Deka- 3-6 Ba Cd Cu Hg Pb Zn TOM ul B II liner ring H1 225 / 2000 m 2, ,06 9,2-21,8 41,1 5,7 H6 45 / 550 m 28,8 0, ,06 29,9-50,3 68,0 6,0 H7 45 / 1000 m 5,0 < 0,30 1, ,09 22,5-25,0 59,8 5,8 H8 45 / 1500 m 3, ,07 11,2-21,7 43,5 6,6 H / 2000 m 2, ,06 11,5-18,9 44,0 6,1 H / 1000 m 3,2 < 0,30 5, ,07 9,2-23,8 41,2 6,4 H / 550 m 26,0 0, ,06 15,3-45,6 53,5 6,6 H / 550 m 10,6 < 0, ,091 0,458 0, ,07 10,6 0,02 18,4 41,8 6,1 1-3 cm ** cm 2, H / 1000 m 1,7 < 0,30 0, ,06 11,1 21,4 47,2 6,1 H / 2000 m 2, ,073 * 0, ,07 10,1 0,02 21,2 46,2 6,2 1-3 cm 1, cm 0, Side 22

26 Tabell 5.7. forts. H / 3500 m 1, ,05 10,2-20,4 46,3 6,5 H / 5000 m 2, ,06 10,0-21,2 50,2 - H /10000 m 1,1 < 0,30 < 0,15 0,061 * 0, ,05 7,2 0,03 21,2 41,1 5,3 1-3 cm 0, cm 0, ikke analysert * ikke påvist ** ikke bestemt DFE-622 er ikke påvist Bløtbunnsfauna Diversitets- og jevnhetsindeksene indikerer et sunt bunndyrsamfunn på Heidrun, se tabell 5.8. Imidlertid er diversiteten høyere utenfor en radius på 2000 m fra installasjonen enn nærmest installasjonen, se figur 5.3. Tilsammen ble det funnet 23 arter mer i 1997 enn i Antall arter har økt noe i gruppene krepsdyr, bløtdyr og pigghuder, mens det er funnet samme antall børstemark på disse 12 stasjonene i 1997, se tabell 12. Det har vært en generell økning i antall individer på disse 12 stasjonene siden 1995, fra 3671 individer til 7328 individer totalt. Artssammensetningen var relativt lik mellom årene 1995 og 1997, men har forandret seg noe siden Diversiteten har gått noe ned på de fleste stasjoner, se figur 5.4. Det er påvist en korrelasjon mellom THC, barium og faunaen, dvs. at isolert sett er det THC og barium av de målte miljøvariablene som korrelerer best med faunasammensetningen i området. Gjennomsnittlig antall arter per stasjon viser en økning på 10 arter siden Økningen varierte fra 2 til 34 arter per stasjon. På stasjon H15, H17 og H19 har antall arter imidlertid gått noe ned. Reduksjonen varierte fra 5 til 32 arter. Den generelle økningen i antall arter per stasjon skyldes hovedsakelig at tilstedeværelsen av de fleste arter har økt med det stigende individtallet i området. Den største økningen i individantallet utgjøres av E. incolor og indikatorarten C. setosa. Dette sammen med resultatene fra likhetsanalysene indikerer at faunaen på spesielt stasjon H6 og i noe mindre grad stasjonene innenfor en radius på 2000 m fra plattformen er lettere påvirket, se figur 5.5. Tabell 5.8. Dyp, antall arter (S) og antall individer (N) per 0,5 m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J) og ES 100, Heidrun Stasjon Retning Dyp S N H J ES 100 H1 225 /2000m ,04 0,77 38,8 H6 45 /550m ,38 0,76 31,0 H7 45 /1000m ,80 0,76 34,9 H8 45 /1500m ,48 0,69 32,6 H /2000m ,02 0,77 38,4 H /1000m ,58 0,70 33,3 H /550m ,80 0,75 36,9 H /550m ,64 0,80 33,6 H /1000m ,69 0,76 36,6 H /2000m ,94 0,86 38,1 H /3500m ,42 0,86 44,3 H27a 315 /10000m ,95 0,87 50,5 H27b 315 /10000m ,94 0,86 51,4 Side 23

27 H Heidrun North H24 H19 H7 H6 H H1 H East Diversitet Figur 5.3. Generell oversikt over diversiteten i området. Basert på diversitetsindeksen (H ), Heidrun, H17 H16 H15 H12 H Tabell 5.9. Antall arter per dyregruppe og prosentvis andel av totalt antall arter for 1995 og Gjelder kun felles stasjoner (12 stk), Heidrun Hovedgrupper 1995 Antall arter/ andel (%) 1997 Antall arter/ andel (%) Børstemark , ,8 Krepsdyr 41 18, ,2 Bløtdyr 34 15, ,8 Pigghuder 9 4,1 14 5,8 Varia 12 5,5 8 3,4 TOTALT 219,0 100,0 242,0 100,0 Gj.sn. antall arter pr. stasjon 73,2 83,7 Side 24

28 Shannon-Wiener H1 H6 H7 H8 H10 H11 H12 H15 H16 H17 H19 H27 Stasjon Figur 5.4. Diversiteten (H ) på Heidrun 1988, 1995 og H Heidrun gr North H H17 H1 H16 H15 H8 H7 H6 H12 H East H Figur 5.5. Geografisk gruppeinndeling, basert på dendrogram og MDS-plott. Heidrun gr.2 Side 25

29 5.4 HEIDRUN NORD Kornstørrelsefordeling og kjemiske analyser Sedimentene på Heidrun Nord har en jevn kornstørrelsefordeling og innholdet av silt dominerer. Gjennomsnittsverdien for median kornstørrelse på feltet er 5,45 φ. Innholdet av grus er lavt. Innholdet av totalt organisk materiale varierer mellom 5,1 % på stasjon HN2 90 /500 m og 7,9 % på stasjonene HN8 270 /500 m og HN9 270 /1000 m. Verdiene er tilsvarende eller litt høyere enn på Heidrun. I denne grunnlagsundersøkelsen i 1997 er det ikke funnet forurensning av hydrokarboner, barium og tungmetaller i sedimentene på Heidrun Nord. THC nivået er lavt og varierer fra 2,0 mg/kg til 3,8 mg/kg. På referansestasjonen ved 90 /10000 m er konsentrasjonen 2,9 mg/kg, tabell Innholdet av barium i sedimentene varierer fra 152 mg/kg på stasjon HN8 270 /500 m til 411 mg/kg på stasjon HN /2000 m. Nivået er relativt høyt på grunn av den fine sanden (silt) på feltet. Konsentrasjonene av Cu, Pb og Zn er også lave. Cd verdiene ligger rundt kvantifiseringsgrensen (0,04 0,07 mg/kg), og Hg er såvidt påvist på tre stasjoner. Undersøkelsen skulle gi et godt grunnlag for å vurdere virkninger av fremtidig boreaktivitet på feltet. Tabell Heidrun Nord, Totalmengde hydrokarboner, NPD, 3-6 ring aromater, metaller (mg/kg tørt sediment) og totalt organisk materiale (%). Stasjon THC NPD 3-6 ring Ba Cd Cu Hg Pb Zn TOM HN2 90 / 500 m 2, ,07 9,0 < 0,01 17,8 47,8 5,1 HN3 90 /1000 m 2, ,06 8,6 < 0,01 16,8 47,7 6,1 HN5 180 / 500 m 3, ,07 16,7 < 0,01 21,4 60,6 6,4 HN6 180 /1000 m 3, ,05 8,9 < 0,01 15,2 48,8 6,4 HN7 270 / 250 m 2,0 0,077 0, ,04 9,8 0,03 16,8 52,2 6,1 1-3 cm 2, cm 1, HN8 270 / 500 m 3, ,04 11,6 < 0,01 14,3 56,8 7,9 HN9 270 /1000 m 3, ,05 13,4 < 0,01 21,3 62,2 7,9 HN /2000 m 3,8 0,103 0, ,04 10,9 0,03 15,6 53,2-1-3 cm 3, cm 2, HN /4000 m 3, ,07 12,2 < 0,01 21,4 57,5 - HN / 500 m 3, ,06 11,4 < 0,01 20,4 53,7 7,6 HN /1000 m 3, ,04 9,7 < 0,01 17,2 49,6 6,7 Ref. 90 /10000 m 2,9 0,082 0, ,05 8,5 0,03 17,0 45,9 6,2 1-3 cm 2, cm 1, ikke analysert Dekaliner er ikke påvist Side 26

30 Bløtbunnsfauna Det ble funnet høye diversitetsindekser over hele Heidrun Nord feltet og bunnfaunasamfunnet betraktes som sunt, tabell Likhetsanalysene delte stasjonene inn i to grupper ved en likhet på ca. 60 % noe som antas å være pga. tilfeldige variasjoner i faunaen i området. Korrelasjonsanalyser viser ingen klare sammenhenger mellom fauna, dyp, sediment karakteristika og sedimentkjemi. Tabell Dyp, antall arter (S) og antall individer (N) per 0,5 m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J) og ES 100. Heidrun Nord Stasjon Retning Dyp S N H J ES 100 HN2 90/ ,40 0,88 44,5 HN3 90/ ,17 0,84 40,8 HN5 180/ ,21 0,80 40,0 HN6 180/ ,04 0,83 39,4 HN7 270/ ,17 0,90 44,4 HN8 270/ ,30 0,87 43,2 HN9 270/ ,80 0,85 48,2 HN13 360/ ,53 0,84 44,6 HN14 360/ ,46 0,85 43,9 Ref. 90/ ,02 0,88 45,8 5.5 DRAUGEN Kornstørrelsefordeling og kjemiske analyser Sedimentene på Draugen feltet består av en blanding av silt og sand. På SWIT og NWIT er det mest silt, mens Draugen har omtrent like mye silt og sand, og også en god del grus. Feltet er ikke forurenset av mineralolje, og forhøyde konsentrasjoner av hydrokarboner er ikke funnet. THC konsentrasjonene i sedimentene varierer fra 2,6 mg/kg til 6,4 mg/kg. Forhøyde verdier av Ba er funnet på Draugen og NWIT områdene, opp til 3200 mg/kg. Det er bare mindre forandringer siden miljøundersøkelsen i Resultatene tyder på en hovedtransport i 300 retningen. Konsentrasjonene av de andre metallene er lave, og det er bare funnet forhøyde verdier av Cu i to prøver, tabell Side 27

31 Tabell Draugen, Totalmengde hydrokarboner, NPD, 3-6 ring aromater, metaller (mg/kg tørt sediment) og totalt organisk materiale (%). Stasjon THC NPD 3-6 ring Ba Cd Cu Hg Pb Zn TOM SWIT D2 230 / 2000 m 5, ,04 8,4-17,1 40,2 - D3 230 / 1000 m 5, <0,03 8,9-16,9 41,3 3,1 D4 230 / 500 m 3, <0,03 10,8-17,4 44,2 4,2 D6 300 / 2000 m 5,2 0,055 0, <0,03 9,4 0,01 18,0 43,3-1-3 cm ; 3-6 cm 4,4 ; 1, D7 300 / 1000 m 4, <0,03 9,7-19,5 45,2 4,9 D8 300 / 500 m 4,3 0,069 0, <0,03 9,6 <0,01 17,5 41,3 4,4 1-3 cm ; 3-6 cm 3,6 ; 3, D / 500 m 4, <0,03 8,7-18,5 39,9 4,3 D15 25 / 500 m 4, <0,03 11,4-14,9 43,4 4,8 Draugen 21B 300 / 2000 m 4,3 0,052 0, <0,03 8,3 0,01 17,8 32,6-1-3 cm ; 3-6 cm 1,5 ; 1, B 300 / 1000 m 4, <0,03 8,4-18,0 34,4 3,2 23B 300 / 500 m 5, <0,04 9,8-19,1 59,6 3,2 24A 325 / 900 m 3, ,04 6,5-14,8 31,6 3,4 24B 300 / 250 m 5,3 0,054 0, ,04 7,3 <0,01 15,2 36,3 3,2 1-3 cm ; 3-6 cm 5,2 ; 3, B 162 / 500 m 4, ,05 8,4-19,1 40,8 3,6 27A 45 / 750 m 3, ,06 7,6-17,9 38,2 3,3 27B 162 / 1000 m 3, ,05 25,6-22,5 58,7 3,6 28A 45 / 1500 m 3, ,06 9,0-18,6 45,1 2,8 30B 325 / 500 m 5, ,05 8,4-20,4 44,4 3,4 31B 35 / 1000 m 4, ,05 7,4-17,3 38,0 2,9 51B Referanse 2,6 0,043 0, ,04 7,7 <0,02 17,1 39,0 3,9 1-3 cm ; 3-6 cm 2,0 ; 2, NWIT D / 1000 m 3, ,04 7,1-17,5 37,6 4,1 D / 500 m 3, <0,03 7,9-15,4 44,0 5,1 D / 250 m 3, ,04 7,1-16,6 42,4 4,9 D / 2000 m 4,1 0,057 0, ,04 7,7 0,03 17,9 47,2-1-3 cm ; 3-6 cm 2,7 ; 2, D / 1000 m 3, ,04 7,2-16,4 41,5 5,5 D / 500 m 3, ,05 8,3-19,5 46,6 4,2 D / 250 m 6,4 0,059 0, ,05 8,8 0,03 18,4 50,0 3,4 1-3 cm ; 3-6 cm 2,8 ; 1, D / 500 m 4, ,05 7,4-17,0 43,9 4,6 D47 35 / 500 m 5, ,05 28,4-19,2 61,9 5,7 D50 35 / 9000 m 3, ,05 6,9-16,0 41,0 3,8 - ikke analysert Dekaliner er ikke påvist Side 28

32 Bløtbunnsfauna Diversiteten er høy på hele Draugen feltet, noe som tyder på en frisk og uforstyrret bunnfauna, se tabell Stasjon 28A skilte seg ut i likhetsanalysene samt at artssammensetning og diversitet skilte seg noe fra de øvrige stasjoner. Imidlertid var det kun en grabb på stasjon 28A som påvirket resultatene for hele stasjonen, noe som indikerer en svært lokal forstyrrelse som ikke nødvendigvis kan knyttes opp mot virksomheten i området. Tabell Dyp, antall arter (S) og antall individer (N) per 0,5 m 2. Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J) og ES 100, Draugen Stasjon Retning Dyp (m) S N H J ES 100 SWIT D3 230/1000m ,79 0,90 50,2 D4 230/ ,63 0,87 47,0 D7 300/1000m ,66 0,87 45,9 D8 300/500m ,60 0,84 45,4 D11 120/500m ,48 0,85 43,5 D15 25/500m ,48 0,87 44,3 PLATTFORM 22B 300/1000m ,65 0,88 47,0 23B 300/500m ,62 0,84 47,4 24A 325/900m ,83 0,89 49,9 24B 300/250m ,82 0,83 47,9 26B 162/500m ,91 0,86 49,7 27A 45/750m ,94 0,88 50,9 27B 162/1000m ,92 0,88 49,9 28A 45/1500m ,71 0,72 37,1 30B 325/500m ,90 0,89 52,2 31B 35/1000m ,87 0,88 49,7 51B(a) ref ,55 0,87 45,2 51B(b) ref ,79 0,86 47,5 NWIT D /1000m ,57 0,88 46,8 D /500m ,26 0,82 42,4 D /250m ,47 0,85 44,3 D /1000m ,57 0,86 44,2 D /500m ,38 0,85 41,8 D /250m ,85 0,89 50,3 D /500m ,11 0,85 39,6 D /500m ,95 0,89 51,6 D50a 50-35/9000m ,41 0,84 44,3 D50b 50-35/9000m ,43 0,84 44,4 Korrelasjonsanalyser viser ingen klare sammenhenger mellom fauna, dyp, sediment karakteristika og sedimentkjemi. Sammenlignet med undersøkelsen i 1992 og 1994 har individ-, artsantall og diversitet økt. I tillegg utgjorde de ti dominante på de fleste stasjoner en mindre andel i 1997 enn i Side 29