Miljøundersøkelse Region I, 2011.

Transkript

1 Miljøundersøkelse Region I, 211. HOVEDRAPPORT Akvaplan-niva AS Rapport: ver-2

2 This page is intentionally left blank

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Miljøundersøkelse Region I, 211. Forfatter(e) / Author(s) Hans-Petter Mannvik Ingar H. Wasbotten Sabine Cochrane Angel Moldes-Anaya Akvaplan-niva rapport nr / report no versjon 2 Dato / Date Antall sider / No. of pages Appendiks Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client ConocoPhillips, BP Norge, Talisman Energy Norge, DONG E&P Norge Oppdragsg. referanse / Client s reference Kontraktnr. NSBU-6199 Sammendrag / Summary Det er utført en miljøundersøkelse i Region I, Ekofiskområdet, i 211. Denne rapporten presenterer resultatene fra analysene av sediment- og faunaprøver som er utført fra totalt 13 stasjoner på 1 felt og 11 regionale stasjoner. En status av miljøforholdene i regionen er gitt på slutten av rapporten. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Hans-Petter Mannvik Rune Palerud Hanne Foshaug (generelt og biologi) (kjemi) 212 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 4 RESYMÉ INNLEDNING METODER Stasjonsutvalget Feltarbeid Innsamling og prøvebehandling Analyser Fysiske analyser Kjemiske analyser Biologiske analyser Beregning av påvirket areal Kvalitetskontroll Lagring av prøvemateriale REGIONALE STASJONER Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon EKOFISK CENTER OG 2/4 B&K Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon ALBUSKJELL 2/4F Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon ELDFISK 2/7A Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

6 7 ELDFISK 2/7B Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon GYDA Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon ULA Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon VALHALL Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon VALHALL SØRFLANKEN Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon TRYM Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon HOD Innledning Resultater og diskusjon Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

7 Kjemisk karakteristikk Sammendrag og konklusjon STATUS REGION I Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologisk karakteristikk Generelt Anbefalinger REFERANSER FORKORTELSER FIGUROVERSIKT TABELLOVERSIKT INNHOLD APPENDIKS (DVD) Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

8 Forord Denne rapporten presenterer resultatene fra den regionale miljøundersøkelsen i Region I i Nordsjøen, mai 211. Etter innledningen og kapitlene som beskriver feltarbeidet og metodene som er brukt, er resultatene for de regionale stasjonene presentert og diskutert. Etter dette følger presentasjon og diskusjon av resultatene fra hvert enkelt felt som er med i Region I. En status for miljøforholdene og trendene i region er gitt på slutten av rapporten. I tillegg til denne hovedrapporten foreligger det sammendragsrapporter på norsk og engelsk. Alle rådata fra undersøkelsen er tilgjengelig i appendiks som ligger på vedlagte DVD. Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS i samarbeid med følgende konsulenter: Unilab Analyse AS, Tromsø ALS Laboratory Group, Oslo Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking av marine sedimenter, analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 79. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Unilab Analyse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av THC, NPD, 16EPA-PAH, kornstørrelse og TOM, akkrediteringsnr. TEST 61. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC ALS Laboratory Group er akkreditert av Swedac for analyser av tungmetaller, akkrediteringsnr Akkrediteringen er i hht. EN ISO/IEC Arbeidet ble tildelt av ConocoPhillips, BP Norge, Talisman Energy Norge og DONG E&P Norge (kontraktsnr. NSBU-6199). Følgende operatører og felt er inkludert i undersøkelsen: ConocoPhillips BP Norge Talisman Energy DONG E&P Norge Ekofisk C & BK, Albuskjell F, Eldfisk A, Eldfisk B Valhall, Valhall Sørflanke, Ula, Hod Gyda Trym Tromsø 28. mars 212 Akvaplan-niva AS Hans-Petter Mannvik Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

9 Prosjektmedarbeidere Følgende personer deltok i feltarbeid, laboratorieanalyser og rapportering: Feltarbeid H. Andrade, R. Palerud, V. Remen, V. Savinov, A. Sikorski, Akvaplan-niva, H. Foshaug, A. Moldes- Anaya, Unilab Analyse Sortering biologisk materiale D. Balestrieri, M. Engh, S. Geiseler, A.M. Nes, V. Remen, V. Savinov, M. Skog, A. Småbrekke, K.H. Sperre, V. Stampfli, I. Vieweg, Akvaplan-niva. Identifikasjon biologisk materiale J. Hansen, H-P. Mannvik, R. Palerud, A. Sikorski, R. Velvin, Akvaplan-niva. A. Warèn, Naturhistoriska Riksmuseet, Stockholm. Organiske analyser I. G. Tveter, L. Torske, H. Foshaug, E. Lorentzen, Unilab Analyse. Metall analyser Torgeir Rødsand, ALS Laboratory Group. Fysiske analyser E. Lorentzen, R. Hansen, L. Torske, A. Moldes-Anaya, Unilab Analyse AS. Statistiske analyser (biologi) S. Cochrane, R. Palerud, Akvaplan-niva Statistiske analyser (kjemi) Ingar H. Wasbotten, Unilab Analyse AS. Rapportering sediment og biologi H.-P. Mannvik, S. Cochrane, Akvaplan-niva AS. Rapportering kjemi I. H. Wasbotten, Angel Moldes-Anaya, Unilab Analyse AS. Appendiks (DVD) H.-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS, R. Palerud, Akvaplan-niva AS. Vi vil også takke skipper og mannskap på Siddis Mariner. Foto forsiden: Hector Andrade, Akvaplan-niva AS. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

10 Resymé ConocoPhillips, BP Norge, Talisman Energy og DONG E&P NORGE ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en regional miljøundersøkelse i Region I i Nordsjøen (kontraktsnummer NSBU- 6199). Feltene som er med i undersøkelsen er Ekofisk C & BK, Albuskjell F, Eldfisk A, Eldfisk B, Ula, Gyda, Valhall, Valhall Sørflanke, Trym og Hod. I tillegg er det samlet inn prøver fra 11 regionale stasjoner. Feltarbeidet ble utført i perioden da det ble samlet inn prøver fra totalt 13 stasjoner i regionen, der det på noen stasjoner på enkelte felt og på alle stasjonene på Hod kun ble samlet inn prøver for kjemianalyser. Prøvene ble samlet inn ved bruk av en,1 m 2 grabb. Stasjonsdybden i Region I varierer fra ca. 66 til 81 meter. Sedimentet er i hovedsak fin sand med forholdsvis lavt innhold av pelitt (silt og leire) og TOM. Størst avvik fra dette er registrert på en stasjon på Gyda der det over lang tid har vært høyt innhold av pelitt og TOM. For Region I er det funnet konsentrasjon av THC som er over LSC-verdien på 91 av de 119 stasjonene som er undersøkt utenom de regionale stasjonene. Dette gir en markert økning i areal av sediment kontaminert med THC sammenlignet med forrige undersøkelse; fra ~ 3 km 2 i 28 til 63,3 km 2 i 211. Albuskjell F og Eldfisk A var ikke inkludert i den foregående undersøkelsen, mens i årets undersøkelse utgjør sedimentenes areal kontaminert med THC for disse to feltene ~7,1 km 2. De største enkeltbidragene til økningen i areal av sedimenter kontaminert med THC er Ekofisk C & BK og Valhall. For Valhall skyldes økningen i areal kontaminert med THC for en stor del konsentrasjoner av THC som i 211 ligger like over LSC-verdien. For Ekofisk C&BK er konsentrasjonen av THC i sedimenter langt høyere enn LSC-verdien for et flertall av stasjonene. For en del av disse er konsentrasjonen av THC på samme nivå som i 25, men for om lag halvparten av stasjonene er det en reell økning i konsentrasjonen av THC sammenlignet med resultatene både i 25 og 28. Ekofisk C&BK og Valhall har også de to enkeltstasjonene som skiller seg ut med de høyeste konsentrasjonene av THC. Det er ingen av de undersøkte feltene i 211 som er uten kontaminering av THC i sedimenter. Olefiner i sediment er undersøkt på to av feltene (Hod og Eldfisk B), med små endringer sammenlignet med resultatene fra 28. Areal sediment kontaminert med barium er redusert eller på samme nivå i 211 sammenlignet med 28, for alle felt unntatt for Ekofisk C&BK. Dette skyldes i hovedsak en økning i konsentrasjonen av barium for fire av stasjonene på Ekofisk C&BK; bare to av disse har også en reell økning i konsentrasjonen av THC (høyere i 211 enn i både 28 og 25). Totalt har arealet av sediment kontaminert med barium økt med ~ 2 km 2 siden forrige undersøkelse, fra 67,7 km 2 i 28 til 87,2 km 2 i 211. Om lag halvparten av denne økningen skyldes en økning i areal kontaminert med barium for Ekofisk C&BK, mens resten av økningen skyldes at Albuskjell F ikke var undersøkt i 28. I Region I er det kun for Ekofisk C&BK det er en økning i areal kontaminert med øvrige metaller. Totalt individ fordelt på 322 taxa ble registrert på de 93 stasjonene i regionene der det ble samlet inn biologiprøver. Børstemarkene dominerer faunaen i regionen. Det er registrert store forskjeller i antall individ og taxa på både feltene og de regionale stasjonene. Det ble totalt beregnet faunaforstyrrelser i et areal på 1,29 km 2 i Region I i 211 mot 2,59 km 2 i 28. Faunaforstyrrelser ble registrert på Gyda (,15 km 2 ), Albuskjell F (,12 km 2 ), Ula (,11 km 2 ), Eldfisk A (,15 km 2 ), Ekofisk (,27 km 2 ) og Valhall (,49 km 2 ). På Valhall Sørflanken og Eldfisk B ble det registrert faunaforstyrrelser i 28, men ikke i 211. Albuskjell F har ikke vært med i tidligere undersøkelser. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

11 Størst reduksjon i faunaforstyrrelse er registrert på Ekofisk der beregnet areal i 28 var 1,17 km 2. Dette viser altså at selv om areal kontaminert sediment har økt siden forrige undersøkelse er belastningen på faunaen redusert. Beregnet areal (km 2 ) kontaminert sediment og påvirket fauna på feltene i Region I er oppsummert i tabellen nedenfor. Felt THC Olefin Barium Øvrige metaller Faunapåvirkning Trym,15 na,37 Gyda,59 na 1,47,1,15 Valhall Sørflanken,12 na,29, Albuskjell F 5,54 na 9,73,44,12 Ula,37 na 1,47,31,11 Hod 1,33 1,77 1,77,31 Kun kjemi Eldfisk A 1,57 na 1,57 1,18,15 Valhall 9,42 na 12,57 1,18,49 Eldfisk B 1,18,2 1,18 1,18, Ekofisk C&BK 43, na 56,8 35,9,27 Totalt areal ,3 2, 87,2 4,6 1,29 Totalt areal 28 3,3 2,7 67,7 27,6 2,59 na = ikke analysert ( = økning i areal, = reduksjon i areal) Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

12 1 Innledning ConocoPhillips, BP Norge, Talisman Energy og DONG E&P Norge ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en regional miljøundersøkelse i Region I i Nordsjøen (kontraktsnummer NSBU-6199). Feltene som er med i undersøkelsen er: ConocoPhillips BP Norge Talisman Energy DONG E&P Norge Ekofisk C & BK, Albuskjell F, Eldfisk A, Eldfisk B Valhall, Valhall Sørflanke, Ula, Hod Gyda Trym I tillegg er det samlet inn prøver fra 11 regionale stasjoner. Undersøkelsen ble utført av Akvaplan-niva i samarbeid med følgende laboratorier: Unilab Analyse AS, Tromsø ALS Laboratory, Oslo Region I ligger i Nordsjøen og dypet varierer fra ca. 66 meter til 81 meter. Hovedstrømretningen varierer i regionen. Et kart som viser lokaliseringen av de regionale stasjonene og feltene i Region I er vist i Figur 1-1. Det har vært petroleumsaktivitet i regionen siden 197-tallet. Opplysninger om den senere tids boreog utslippsaktiviteten er gitt i resultatkapitlene for hvert enkelt felt. Det har vært utført flere grunnlags- og overvåkningsundersøkelser på enkeltfelt i Ekofisk-området siden De regionale undersøkelsene i Region I startet i 1996 (Mannvik et al., 1997) og deretter utført hvert tredje år (DNV, 2; DNV, 23; DNV, 26; Cochrane et al., 29) frem til foreliggende undersøkelse. I tillegg til stasjonene på hvert felt er 11 regionale stasjoner inkludert i årets undersøkelse. På denne måten samles det inn data fra antatte upåvirkete lokaliteter som gir informasjon om den naturlige og geografiske variasjonen i regionen. Innsamlingsprogrammet for Region I er vist i appendiks. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

13 Figur 1-1: Lokalisering av regionale stasjoner og felter i Region I i Nordsjøen, 211. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

14 2 Metoder Innsamlingen ble, med enkelte avvik (se nedenfor), utført i hht. innsamlingsprogrammet. Prosedyrer i forbindelse med feltarbeidet, laboratorieanalyser og rapporteringen er utført i hht. gjeldende standarder og retningslinjer (Klif, 29/Klif, 211a). 2.1 Stasjonsutvalget Utvalget av stasjoner på feltene er basert på data fra tidligere undersøkelser og bore/utslippsaktiviteten på feltet. Generelt er det samlet inn prøver på tre til fire stasjoner i hovedstrømretningen og to til tre stasjoner i de andre retningene. På et felt og enkelte stasjoner er det kun samlet inn prøver til kjemiske analyser. Lokaliseringen av de regionale stasjonene er gjort med tanke på informasjon om de naturlige geografiske og topografiske variasjonene av bunnforholdene i regionen. Figur 1-1 viser feltenes plassering i regionen, mens detaljerte stasjonskart for hvert felt er vist i de respektive resultatkapitlene. 2.2 Feltarbeid Feltarbeidet ble utført ombord på Siddis Mariner i tidsrommet Stasjonsposisjoner (grader og avstand fra sentrum og UTM koordinater) sammen med dyp for hver stasjon på hvert felt er presentert i tabeller i de respektive resultatkapitler. Posisjoneringen av båten ble utført av posisjoneringspersonell og offiserer ombord på fartøyet ut fra de gitte stasjonsplasseringene. Stasjonenes posisjoner ble lokalisert ved hjelp av GPS (Global Positioning System) og båten ble holdt i denne posisjonen ved hjelp av DP (dynamisk posisjonering). I enkelte tilfeller ble båten forflyttet litt på stasjoner for å unngå at grabben traff samme plass på bunnen flere ganger. Avvik (jfr innsamlingsprogram i Appendiks) Under feltarbeidet ble det bestemt at regional stasjon Reg-1, beliggende i nærheten av Ymefeltene nord i regionen, skulle tas ut ettersom disse feltene ikke var med i undersøkelsen. En planlagt grunnlagsundersøkelse på Oselvar ble utelatt fra denne regionale undersøkelsen ettersom det ikke hadde vært aktivitet i lisensen før feltarbeidet. 2.3 Innsamling og prøvebehandling Prøvene ble samlet inn ved bruk av en,1 m 2 grabb. Fem biologiske og tre kjemiske grabbprøver ble tatt på 93 stasjoner i regionen, mens det på 37 stasjoner ble samlet inn prøver kun for kjemiske analyser. Vekten på grabben kan reguleres ved hjelp av blylodd. Grabbene har hengslete inspeksjonsluker med silplater med 1, mm runde hull. Oversiden av lukene er dekket med gummilapper som lar vannet passere fritt gjennom grabben under nedsenkning og som tetter lukene under oppheisingen slik at sedimentet ikke forstyrres av vannstrømmer. En medbrakt vinsj med spektratau og trinnløs hastighetsregulering ble brukt. Tauet ble merket på de aktuelle stasjonsdyp. 5 til 1 m over bunnen ble hastigheten på vinsjen satt ned til maksimum,2 m/sek. og ved å kjenne på tauet kunne det merkes når grabben ble satt på bunnen. Hver grabbprøve ble kontrollert for å se etter forstyrrelse av sedimentet. Prøver for analyser av hydrokarboner, syntetiske borevæsker, metaller, kornstørrelse og TOM ble tatt fra de kjemiske grabbprøvene. Hydrokarbon-, borevæske-, og metallprøvene ble tatt fra det øverste laget av sedimentet Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 1

15 ( - 1 cm), mens TOM- og kornstørrelsesprøvene ble tatt ned til 5 cm dyp i sedimentet ved hjelp av en plastsylinder (blandprøve fra tre separate grabbprøver). Prøvene ble umiddelbart frosset ned til -2 C. På utvalgte stasjoner på de enkelte felt ble det samlet inn seksjonerte prøver for analyse av fordelingen av hydrokarboner, syntetiske borevæsker og tungmetaller ned i sedimentet. Dette ble gjort ved hjelp av en sylinder som ble presset ned i sedimentet gjennom toppåpningen i grabben. Prøven ble delt i -1, 1-3 og 3-6 cm fraksjoner, merket og frosset ned umiddelbart til -2 C. Sedimenthøyden i de biologiske prøvene ble målt før de ble vasket forsiktig gjennom en sikt med 1 mm runde hull nedsunket i sjøvann (ved grovt sediment eller leire kan det i tillegg brukes 5 mm sikt). Faunaen ble så konservert i en 4-1 % formalinløsning tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. Det vises også til toktrapporten i Appendiks. 2.4 Analyser Laboratoriene er akkreditert av Norsk Akkreditering; Akvaplan-niva med TEST 79, Unilab Analyse med TEST 61. ALS Laboratory Group med registreringsnummer 187, er prøvingslaboratorium akkreditert av Swedac Fysiske analyser Sedimentkarakter Hver prøve ble beskrevet med hensyn til sedimenttype, farge, lukt, forekomst av store dyr og andre karakterer (f. eks. forekomst av olje, borekaks osv.). Totalt organisk materiale (TOM) På hver stasjon ble sediment fra tre forskjellige grabbprøver samlet inn, blandet og homogenisert. En delprøve av denne blandprøven ble analysert pr. stasjon. Mengden av totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 48 C (ved denne temperaturen fjernes ikke karbonater slik at behandling av prøven med HCl unngås). Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten på TOM analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandard sediment som inneholder TOM med kjent nivå. Reproduserbarheten på TOM analysene er gitt i Appendiks. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke blir forbrent i prosessen (se Byers et al., 1978). Nøyaktigheten på TOM analysene er bestemt ved å vurdere TOM resultatene oppnådd på aktuelle prøvematerialer i Unilab Analyse, med resultatene oppnådd i et eksternt laboratorium akkreditert for analyse av TOM i sediment. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. Kornstørrelsesfordeling Analysene av kornstørrelsesfordelingen ble utført i hht. metoden beskrevet av (Bale & Kenny, 25). På hver stasjon ble sediment fra tre forskjellige grabbprøver samlet inn, blandet og homogenisert. En delprøve av denne blandprøven ble analysert pr. stasjon. En tørket prøve ble tilsatt dispergeringsmiddel, og våtsiktet slik at silt og leire (partikler <,63 mm) ble vasket ut. Den gjenværende prøven (partikler >,63 mm) ble tørket, og kornstørrelsesfordelingen bestemt ved sikting gjennom en oppsats av seks sikter med maskevidde,63 2, mm. Statistiske parametere ble beregnet ved hjelp av programmet Gradistat Simon Blott, basert på vekten av de ulike siktefraksjonene. Nøyaktigheten på analysen er bestemt ved analyse av husstandarder med ulike nivåer av kornstørrelsesfordeling, samt deltakelse i SLP (Sammenlignende Laboratorieprøving). Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

16 2.4.2 Kjemiske analyser Gradienten av hydrokarboner (THC, NPD og 16 EPA-PAH) ned i sedimentet ble målt ved analyser av vertikale seksjoner fra rørprøver. Seksjonene - 1, 1-3 og 3-6 cm ble analysert. Vertikal fordeling av metaller ble analysert i sedimentkjerner fra de samme stasjonene. En kort beskrivelse av analysemetodene er presentert nedenfor mens en mer detaljert beskrivelse er gitt i Appendiks. I Appendiks er også analyseusikkerheten for samtlige kjemiske parametre gitt. Hydrokarboner (THC, NPD og 16 EPA-PAH, og olefiner) Standard ekstraksjonsprosedyre Hydrokarbonene ble ekstrahert fra sedimentet ved forsåpning fulgt av væske-væske ekstraksjon med organisk løsemiddel. Hydrokarbonfraksjonen ble så oppkonsentrert og isolert ved adsorpsjonskromatografi på silikakolonne. Kvantifisering THC Totalt hydrokarbon innhold (THC) ble analysert ved gasskromatografi, GC/FID, og kvantifisert mot en ekstern standard. Baseoljen HDF 2 ble brukt som referanseolje for hele regionen. THC ble bestemt i sedimentprøver fra alle stasjonene. Kvantifisering NPD og 16 EPA-PAH Innholdet av NPD og 16 EPA-PAH ble bestemt ved GC/MSD (gasskromatografi/ massespektrometri), og kvantifisert ved hjelp av deutererte interne standarder. Kvantifisering Olefiner Olefiner i hydrokarbonekstraktet ble identifisert i gasskromatogrammet ved å sammenligne sedimentekstraktets profil med baseoljeprofilen. Mengden olefiner ble kvantifisert ved GC/FID med en ren olefinbasert baseolje som ekstern standard Metaller Metallinnhold i sedimentet basert på oppslutning med salpetersyre ble bestemt på utvalgte stasjoner. Sedimentet ble tørket ved 4 C, homogenisert og grovkornede sedimenter siktet på 2 mm før oppslutning med salpetersyre i henhold til metode tilsvarende eller bedre enn Norsk Standard 477 (NS 477) og NS 4768 (Hg). Følgende metaller ble analysert ved hjelp av ICP-SFMS: Barium (Ba), kadmium (Cd), kopper (Cu), krom (Cr), sink (Zn) og bly (Pb). Analyse av kvikksølv (Hg) ble analysert ved hjelp av AFS (Atomfluorecens) PCA og beregning av grense for signifikant kontaminering (LSC) For å få avkaret om det er behov for å dele regionen i eventuelle underregioner gjennomføres en multivariat analyse (PCA = prinsipal komponent-analyse) av de kjemiske dataene fra årets, og fra årets og foregående års undersøkelse på regionale stasjonene. Deretter beregnes de gjennomsnittlige bakgrunnsverdiene over hele regionen og over eventuelle underregioner. Bakgrunnsverdiene basert på de ulike beregningsmetodene sammenlignes, og ut i fra et skjønnsmessig valg velges den verdien som skal legges til grunn for beregning av statistisk grenseverdi for signifikant kontaminering (LSC = Limit of Significant Contamination). Det endelige valg av bakgrunnsverdier for beregning av LSC er beskrevet i kapittel 3. LSC verdiene er beregnet ut fra de valgte bakgrunnsverdiene ved å benytte en én-sidet student t-test med 95 % signifikansnivå etter formelen gitt i NVIA-notat O Bakgrunnsverdiene for beregning av LSC finnes i Appendiks. For å se om det er relasjoner mellom sedimentenes innhold av hydrokarboner og metaller og for å se om enkelte stasjoner danner grupperinger, er det foretatt PCA på de kjemiske analyseresultatene til feltene i Region I. I PCA beregningen inngår følgende variabler: THC, metaller, pelitt og TOM. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

17 2.4.3 Biologiske analyser I laboratoriet ble hver prøve vasket på sikter i ferskvannbad. Etter vaskingen ble alle dyr sortert ut og lagt på glass med 75 % etanol for hver taksonomiske hovedgruppe. Identifikasjonen av faunaen ble utført i hht. gjeldende retningslinjer. De statistiske analysene ble utført på hele settet med faunadata. Det ble utført analyser med og uten registreringer av juvenile grupper. Basert på de statistiske analysene ble følgende informasjon gitt: taxa og antall individ/taxa for hver replikat og stasjon De ti mest dominante taxa på hver stasjon Diversitetsindeks H' på log 2 basis (McArthur & McArthur, 1961) Pielou's jevnhetsindeks J (Pielou, 1966) Forventet antall arter/1 individ (ES 1 ) basert på Hurlbert s diversitetskurve Clusteranalyser basert på Bray-Curtis ulikhetsindeks (Bray & Curtis, 1957) Ordinasjon av stasjoner ved bruk av MDS (Multidimensional scaling) Kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) Formlene som ble brukt er gitt i Appendiks. De multivariate analysene (Cluster og MDS) ble utført både på replikat- og stasjonsnivå. Artssammensetningen i et bunndyrsmiljø er avhengig av en lang rekke faktorer, deriblant sedimentets beskaffenhet og eventuell påvirkning av kontaminering. Under upåvirkede forhold er artsmangfoldet (diversiteten) forholdsvis høy med mange arter og forholdsvis jevn fordeling av antall individer mellom artene. Organisk belastning eller andre fysiske/kjemiske stressfaktorer fører til redusert artsmangfold ved at noen arter minker i individantall, mens andre arter øker i individantall. Alle dyr sorteres ut av hver prøve og identifiseres og individantallet for hver art registreres. Resultatene fra de statistiske analysene skal kunne gi svar på om miljøet rundt installasjonene er påvirket av petroleumsaktivitetene. Dette gjøres ved å sammenligne resultatene på de enkelte stasjonene mot hverandre og mot de regionale stasjonene. Ved overvåkningsundersøkelser sammenlignes resultatene mot tidligere undersøkelser. Eventuelle sammenhenger mellom de målte miljøvariablene og faunasammensetningen blir analysert ved hjelp av kanonisk korrespondanseanalyser (CCA). I hht kravene i retningslinjene (Klif, 29/Klif, 211a) er det gjort en vurdering av faunaentilstanden på de enkelte stasjonene. Kriterier for vurdering av faunatilstanden er basert på en kombinasjon av multivariate analyser (cluster og MDS), korrelasjonsanalyser (CCA) og faunistiske data (antall taxa og individ, diversitetsindekser, dominante arter osv.) på hver stasjon. Ut fra dette kan følgende stasjonsgrupperinger bli brukt i rapporten: Stasjonsgruppe A: har uforstyrret fauna, vanligvis med lav dominans og en bred sammensetning av taxa fra forskjellige taksonomiske grupper, inklusiv børstemark, bløtdyr, pigghuder og krepsdyr. Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment er fraværende eller forekommer i lavt individantall. Stasjonsgruppe B: har lett forstyrret fauna (overgangstilstand), vanligvis med noe høyere arts- og/eller individantall og bred sammensetning av taxa fra forskjellige grupper. Faunasammensetningen er svakt, men påvisbart, endret i forhold til nærliggende og/eller sammenlignbare stasjoner med tilsvarende naturforhold. Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, øker i individantall, men er vanligvis ikke dominerende. Stasjonsgruppe C: Tydelig forstyrret fauna, generelt med høyere dominans og lavere antall taxa. Faunasammensetningen er tydelig endret. Taxa som indikerer forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, er vanligvis blant de dominerende, pigghuder sjeldne. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

18 Stasjonsgruppe D: Sterkt forstyrret fauna, totalt dominert av små detritusspisende børstemark og spesielt tolerante muslinger med symbiotiske bakterier. Pigghuder og krepsdyr sjeldne eller mangler. Lavt antall taxa. Ved en ytterligere forverring av forholdene kan makrofaunaen forsvinne helt. Naturlig variasjon kan forekomme for flere faunaparametere innen hver gruppe. Klassifiseringen bygger derfor på en totalvurdering av faunaen. Som eksempel kan enkelte arter på stasjoner med uforstyrret fauna opptre i høye individtall og dermed resultere i nedsatt diversitet. Dette gjelder bl.a. børstemarkene Euchone sp., Galathowenia oculata og Owenia fusiformis. Disse har vist seg å variere mye både i tid og rom uavhengig av nivåer av miljøgifter i sedimentet eller nærhet til petroleumsaktivitet i det aktuelle området. De mest vanlige taxa som opptrer i økt individantall i kontaminert/organisk anriket sediment er børstemarkene Capitella capitata, Chaetozone spp., Cirratulus spp. og Opryotrocha sp. og muslingene Thyasira sarsi, T. flexuosa, T. equalis og Lucinoma borealis. Pigghuder, som f.eks. slangestjernen Amphiura filiformis, reduseres i individantall eller blir borte under slike forhold. CCA kombinerer miljøparameterne med biologidataene og søker spesielt etter mønstre i faunasammensetningen som kan relateres til gradienter i de målte miljøvariabler. Analysen beregner også hvor mye av variansen i biologidataene som kan beskrives ved parameterne enkeltvis eller samlet. Dette vil være mål på i hvilken grad miljøparameterne representerer faktorer som har betydning for faunaen Beregning av påvirket areal Beregnet areal for kontaminert sediment og forstyrret fauna er basert på areal av en usymmetrisk elipse. Radius varierer fra felt til felt og mellom transektene innen hvert felt. Ved beregningene er avstand til ytterste stasjon med kontaminert sediment og/eller forstyrret fauna brukt. Der det ble påvist stasjoner med kontaminert sediment og/eller forstyrret fauna på ett til tre transekt, ble halve avstand til innerste stasjon på transekt med ikke-kontaminert sediment og/eller uforstyrret fauna brukt som radius. På denne måten vil minimumsareal for kontaminering og forstyrret fauna bli beregnet Kvalitetskontroll Innsamlingen og analysene av prøvene er utført av personell og laboratorier som er akkreditert for disse aktivitetene i hht. NS-EN ISO/IEC Kopier av akkrediteringsdokumentene er vist i Appendiks. Under feltarbeidet og prøveopparbeidingen i laboratoriet ble detaljerte sjekklister og loggbøker ført for å se at alle prosedyrene ble fulgt og for å spore og dokumentere prøvenes nøyaktighet. Under feltarbeidet ble alle forstyrrete prøver forkastet. Prøvene ble også forkastet dersom hastigheten på grabben var mer enn,2 m/sekund når den traff bunnen. Deteksjonsgrensen (LOD) og grensen for kvantifisering (LOQ) av THC, NPD og 16 EPA-PAH finnes i Appendiks. Gjenvinningen på ekstraksjon av hydrokarboner fra sediment ble undersøkt ved å tilsette 2 ppm mineralolje til et ikke-kontaminert sandholdig Nordsjøsediment. Gjenvinningen av THC var 85 %. Reproduserbarheten på hydrokarbonanalysene er sjekket jevnlig under hele opparbeidingsperioden ved å ekstrahere og analysere hydrokarboner i en uniform sedimentprøve (husstandard) med regulære intervaller. Reproduserbarheten på THC analysene over det siste året er 79 ± 12 mg/kg (15 % RSD). Nøyaktigheten på analysene av polysykliske aromatiske forbindelser er bestemt ved å analysere en sertifisert standard referanse sediment SRM 1941b. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. Deteksjonsgrensen (LOD) for metallene er gitt i Appendiks. Nøyaktigheten på metallanalysene er bestemt ved å analysere referansesedimenter. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. For å kontrollere nøyaktigheten i sorteringen ble minst 1 % av prøvene kontrollsortert. Dersom det ble funnet mer enn 15 dyr i prøvene ble alle prøvene sortert av samme person sortert på nytt. Også overføringen av data fra artslistene til databasen ble kontrollert. Minst 1 % av de punchede Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

19 artsregistreringene ble kontrollert og dersom feilen var over 1 % ble all artsdata fra identifiserer kontrollert og eventuelt korrigert. Resultatene fra punchekontrollen er vist i appendiks. I januar 212 gjennomførte operatørene i Region I en verifikasjon av prosjektgjennomføringen hos leverandøren og konkluderte med at dette var utført med tilfredsstillende kvalitet i alle deler av prosjektet og i hht kontrakt. En egen verifikasjonsrapport er laget av operatørene Lagring av prøvemateriale Analyserte prøver og referansemateriale lagres hos de utførende laboratoriene i minst seks måneder etter at rapportene er godtatt av oppdragsgiver. En referansesamling bestående av arter identifisert av de enkelte spesialistene involvert i prosjektene oppbevares på laboratoriet. Analyseresultatene på replikatnivå oppbevares i minst ti år i en database hos Akvaplan-niva. I denne perioden kan material og resultater gjøres tilgjengelig for oppdragsgivere. Data blir også lagret i MOD database. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

20 3 Regionale stasjoner 3.1 Innledning Siden foregående undersøkelse i 28 (Cochrane et al., 29) er regional stasjon Reg-13 ved Oselvar utelatt, mens regional stasjon Reg-1 ved Yme ble inkludert i programmet. I forbindelse med feltarbeidet ble det bestemt at også Reg-1 skulle utelates i denne undersøkelsen ettersom prøveinnsamling ikke skulle utføres på felt i dette området. Det ble da samlet inn prøver fra totalt 11 regionale stasjoner i 211. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 3-1 og stasjonskart er vist i Figur 3-1. Dybden på stasjonene varierer fra 66 til 74 m. Tabell 3-1: Stasjonsopplysninger for regionale stasjoner i Region I, 211 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp UTM Øst UTM Nord Merknad Reg Biologi/kjemi Reg Biologi/kjemi Reg Biologi/kjemi Reg Biologi/kjemi Reg Biologi/kjemi Reg Biologi/kjemi Reg Biologi/kjemi Reg Biologi/kjemi Reg Biologi/kjemi Reg Biologi/kjemi Reg Biologi/kjemi Sedimentet på de regionale stasjonene i 28 (Cochrane et al., 29) ble klassifisert som fin sand med lavt innhold av pelitt og TOM. Konsentrasjonene av hydrokarboner og utvalgte metaller er også lave. Det var stor variasjon i antall individ mellom stasjonene, noe som i hovedsak skyldtes varierende individtetthet av den dominante børstemarken Galathowenia oculata i regionen. På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene og vurderingen av samfunnsstruktur og tilstedeværelsen av indikatorarter, ble faunaen på stasjon Reg-3 ansett å være lett forstyrret. Årsaken til dette var ukjent, men det ble ikke ansett å ha sammenheng med petroleumsaktivitet på de nærmeste feltene i området. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

21 Figur 3-1: Stasjonskart for regionale stasjoner i Region I, 211. (Grå prikker er feltstasjoner der kun kjemiprøver ble samlet inn.) 3.2 Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Median verdien (phi) og mengden av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på hver stasjon er vist i Tabell 3-2, sedimentsammensetningen på stasjonene er vist i Figur 3-2, mens en Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

22 sammenligning av mengden av pelitt og TOM med tidligere undersøkelser er vist i Figur 3-3. Mer detaljerte data er vist i Appendiks. Sedimentet i området klassifiseres som fin sand med medianverdier fra 2,47 til 2,59. Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 1,6 % (Reg-9) til 3,7 % (Reg-8), fin sand fra 88,4 % (Reg-9) til 95,4 % (Reg-5), medium sand fra 1,2 % (Reg-5) til 9,2 % (Reg-9) og TOM fra,54 % (Reg-9) til,86 % (Reg-11). Mengden av grov sand og grus i sedimentet er lavt på alle stasjonene. Mengden av pelitt er redusert siden 28 på alle stasjonene med størst reduksjon på Reg-11 (fra 5,2 til 3, %). Mengden av TOM er forholdsvis lik det som er målt tidligere. Tabell 3-2: Median (phi) og mengde (%) av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på regionale stasjoner i Region I, 211. Stasjon Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand Grov sand Grus TOM Reg-1 2,52 Fin sand 3,1 88,4 7,6,9,,78 Reg-2 2,52 Fin sand 2,4 92,7 4,4,4,,84 Reg-3 2,55 Fin sand 2,8 94, 2,9,1,1,85 Reg-4 2,52 Fin sand 3, 9,5 6,2,3,,82 Reg-5 2,59 Fin sand 3,3 95,4 1,2,1,,72 Reg-6 2,55 Fin sand 3,4 94,2 2,3,1,,82 Reg-7 2,54 Fin sand 3,3 93,5 2,9,2,1,77 Reg-8 2,52 Fin sand 3,7 92,7 3,5,1,,77 Reg-9 2,47 Fin sand 1,6 88,4 9,2,8,,54 Reg-11 2,52 Fin sand 3, 9,2 6,5,2,,86 Reg-12 2,52 Fin sand 2,4 93,1 4,1,3,,79 Gj. snitt 2,53 2,9 92,1 4,6,3,2,78 St. avvik,3,6 2,4 2,4,3,3, Reg-1 Reg-2 Reg-3 Reg-4 Reg-5 Reg-6 Reg-7 Reg-8 Reg-9 Reg-11 Reg-12 Pelitt Fin sand Medium sand Grov sand Grus Figur 3-2: Sedimentsammensetning på regionale stasjoner i Region I, 211. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

23 Reg-1 Reg-2 Reg-3 Reg-4 Reg-5 Reg-6 Reg-7 Reg-8 Reg-9 Reg-11 Reg-12 % pelitt 1,2 1,,8,6,4,2, Reg-1 Reg-2 Reg-3 Reg-4 Reg-5 Reg-6 Reg-7 Reg-8 Reg-9 Reg-11 Reg-12 % TOM Figur 3-3: Sediment karakteristikk for stasjonene på regionale stasjoner, Region I, 211 og foregående undersøkelser Kjemisk karakteristikk De kjemiske substansene som forekommer i marine sedimenter er enten naturlig til stede i sedimentene eller de er et resultat av antropogen/human tilførsel. Det er derfor viktig å skille mellom naturlige bakgrunnskonsentrasjoner og naturlige forandringer i disse, og i hvilken grad innholdet av kjemiske forbindelser øker som et resultat av menneskelig aktivitet. De kjemiske analyseresultatene fra de regionale stasjonene skal betegne det naturlige bakgrunnsnivået av utvalgte kjemiske forbindelser i området. For å få avklart om det er behov for å dele regionen i eventuelle underregioner gjennomføres en multivariat analyse (PCA) av de kjemiske dataene fra årets, og tidligere års undersøkelser på de regionale stasjonene. Deretter beregnes de gjennomsnittlige bakgrunnsverdiene over hele regionen og over eventuelle underregioner. Innholdet av kjemiske forbindelser i sediment fra hver feltstasjon skal vurderes mot en statistisk grenseverdi (LSC = Limit of Significant Contamination), som beregnes ut fra bakgrunnsverdiene. Hvis innholdet av en kjemisk forbindelse overskrider tilhørende LSC, kan en som regel si at sedimentet på feltstasjonen har et forhøyet nivå av denne forbindelsen. Det er samlet inn sedimentprøver fra elleve stasjoner i Region I i årets overvåkingsundersøkelse. Konsentrasjonene av totalt hydrokarbon er gitt som gjennomsnittsverdier med tilhørende standard avvik basert på tre replikate målinger på hver stasjon. For de øvrige parameterne er konsentrasjonen bestemt ut fra kun en av tre sedimentreplikater. Resultatene fra de kjemiske analysene er oppsummert i Tabell 3-3 og Tabell 3-4. Kjemiske analyseresultat fra 211 er sammenlignet med undersøkelsene i 28 og 25 i Figur 3-6 til Figur 3-1. Et komplett sett med årets data og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. Tabell 3-3: Innhold av hydrokarboner i sedimenter fra de regionale stasjonene i Region I, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. THC Stasjon snitt st.dev. NPD 16 EPA-PAH Reg-1 3,1,2,11,28 Reg-2 3,7,7,16,29 Reg-3 5,4,4,15,4 Reg-4 5,4,4,19,52 Reg-5 3,7,2,11,36 Reg-6 4,6,1,13,35 Reg-7 5,4,2,28,44 Reg-8 4,7,2,14,39 Reg-9 2,4,2,11,16 Reg-11 6,3 2,8,12,35 Reg-12 3,,8,19,33 LSC 6,3,26,62 Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

24 Figur 3-6 til Figur 3-1 viser spennvidden i konsentrasjonene av det som representerer et naturlig bakgrunnsnivå for hydrokarboner og metaller i Region I. Sedimentenes innhold av THC, NPD, TOM og pelitt er lavest ved Reg9. Konsentrasjonen av THC varerier fra 2,4 ±,2 mg/kg (Reg-9) til 6,3 ± 2,8 mg/kg tørt sediment (Reg-11). I sedimentene på Reg-11 er THC-innholdet i en replikat tydelig høyere (9,5 mg/kg) enn de to andre (4,2 mg/kg og 5,2 mg/kg). Innholdet av NPD i sedimentene er lavest på Reg-1, Reg-5 og Reg-9 med et innhold på,11 mg/kg, mens den høyeste konsentrasjonen er å finne i sedimentene på Reg-7 med,28 mg/kg. 16 EPA-PAH konsentrasjonen i sedimentene varerier fra,16 mg/kg (Reg-9) til,52 mg/kg (Reg-4). Innholdet av metaller i sedimentene på de regionale stasjonene er som for hydrokarbonene lavest på Reg-9 med unntak av krom som er lavest på Reg-12. I sedimentene på stasjonen med høyest innhold av TOM (Reg-11) finnes også det høyeste innholdet av barium og bly. På de regionale stasjonene er den laveste konsentrasjonen av barium i sedimentene 6,2 mg/kg (Reg-9) og den høyeste 57,8 mg/kg (Reg-11). Innholdet av krom i sedimentene på de regionale stasjonene varierer fra 3,1 mg/kg (Reg-12) til 8, mg/kg (Reg-3), for kobber fra,38 mg/kg (Reg-9) til,73 mg/kg (Reg-7), for bly fra 4, mg/kg (Reg-9) til 8,4 mg/kg (Reg-11) og for sink fra 2,9 mg/kg (Reg-9) til 5,8 mg/kg (Reg-7). Innholdet av både kadmium og kvikksølv i sedimentene på de regionale stasjonene er under deteksjonsgrensen for disse metallene (,1 mg/kg) på samtlige stasjoner. Tabell 3-4: Innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra regionale stasjoner i Region I, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn Reg-1 22,7 <,1 6,64,58 <,1 6,5 5,5 Reg-2 18,2 <,1 7,3,6 <,1 4,83 4,43 Reg-3 56,2 <,1 7,96,63 <,1 6,14 5,1 Reg-4 5,4 <,1 7,1,65 <,1 6,84 5,3 Reg-5 32,8 <,1 7,16,71 <,1 7, 5,59 Reg-6 28,4 <,1 6,27,63 <,1 6,32 4,88 Reg-7 48,6 <,1 7,28,73 <,1 8,1 5,84 Reg-8 38,8 <,1 6,3,64 <,1 7,35 5,76 Reg-9 6,15 <,1 4,9,38 <,1 3,98 2,94 Reg-11 57,8 <,1 4,34,53 <,1 8,37 5,56 Reg-12 31,8 <,1 3,14,53 <,1 6,33 4,36 LSC 73,14 8,4 1,4,18 8, 7,3 PCA, bakgrunnsverdier og LSC For å se om det er behov for å dele Region I inn i eventuelle underregioner, er det kjørt PCA av de kjemiske analyseresultatene tilhørende de regionale stasjonene fra årets overvåkingsundersøkelse (Figur 3-4) og av resultatene fra de samme stasjonene i årets, og resultatene i miljøovervåkningsundersøkelsene fra og med 1999 (Figur 3-5). I Figur 3-4 på den første aksen (den horisontale) var 57,5 % av variansen representert, og langs den andre aksen (den vertikale F2) var 14,3 % representert. Dette vil si at 71,8 % av variasjonen mellom stasjonene og i forhold til de målte miljøvariablene er representert på det to-dimensjonale plottet. På den venstre halvdelen av plottet ligger stasjonene med det høyeste innholdet av medium og grov sand, og tilsvarende lavest andel av fin sand (Reg-9, Reg-1, Reg-12 og Reg-2). De øvrige stasjonene er plassert i den høyre delen av plottet, assosiert med fin sand og pelitt, samt TOM, THC, og en rekke tungmetaller. Det er typisk at finkornet sediment har høyere verdier av disse komponenter, og dette anses å være et naturlig fenomen. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

25 Det understrekes imidlertid at forskjellene i verdiene er forholdsvis liten, for eksempel henholdsvis maksimum 7 %, 8 % og 1 % forskjell mellom høyest og lavest andelene av fin sand, medium sand og grov sand. Det vurderes hensiktsmessig at hele regionen vurderes som en enhet når det gjelder beregning av LSC-verdiene for miljøgifter. 1,75 Variables (axes F1 and F2: 64,35 %) Cu,5 Zn,25 Pelitt F2 (22,26 %) -,25 TOM Ba Pb -,5 -,75 THC ,75 -,5 -,25,25,5,75 1 F1 (42,9 %) Figur 3-4: Principal component analyse (PCA) av miljødata fra overvåkningsundersøkelsen i 211. Til venstre vises forholdene mellom de målte miljøvariablene og til høyre mellom stasjonene. Lengden på vektoren gjenspeiler styrken på signifikansen. 5 Observations (axes F1 and F2: 64,35 %) 4 R-11 F2 (22,26 %) 3 R-5 R-2 R-12 R-1 2 R-1 R-9 R-7 R-6 R-6 R-5 R-9 R-3 R-4 1 R-12 R-2 R-8 R-11 R-1 R-8 R-5 R-7 R-2 R-5 R-6 R-4 R-9 R-1 R-2 R-1 R-3 R-2 R-6 R-12 R-8 R-7 R-5 R-9 R-6 R-3 R-7-1 R-4 R-8 R-3 R-4 R-4 R-11 R-12 R-3 R F1 (42,9 %) Figur 3-5: Principal Component Analyse (PCA) av miljødata fra miljøovervåkningen i 1999 til og med 211. Til sammen representerer de to PCA aksene 64,4 % av den totale variasjonen. R=Reg. Figur 3-5 viser at PCA for årene 1999, 22, 25, 28 og 211-undersøkelsene ligner det generelle mønsteret som gjelder for 211 undersøkelsen (Figur 3-4). Verdiene på de målte miljøgiftene er lave på alle stasjonene og reflekterer naturlige forhold. Det er derfor ingen statistisk begrunnelse for å dele området inn i underregioner. Data fra samtlige stasjoner i Region I behandles under ett. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

26 De generelle bakgrunnsnivåene av hydrokarboner og metaller er beregnet ved å ta et gjennomsnitt av de kjemiske parameterne over det samlede datasettet fra årets undersøkelse og fra og med 1996 for Region I. De naturlige bakgrunnskonsentrasjonene av hydrokarboner og metaller over regionen, i perioden og for årets undersøkelse, er presentert i Tabell 3-5 og Tabell 3-6. Tabell 3-5: Generelle bakgrunnsnivåer av hydrokarboner (snitt ± sd.) over hele Region I, 211. Alle verdier er gitt i mg/kg tørt sediment. THC NPD 16 EPA-PAH Bakgrunn RegI 3,9 ± 1,4,15 ±,7,41 ±,13 Bakgrunn 11 RegI 4,3 ± 1,3,15 ±,5,35 ±,9 Tabell 3-6: Generelle bakgrunnsnivåer av utvalgte metaller (snitt ± sd.) over hele Region I, 211. Alle verdier er gitt i mg/kg tørt sediment. Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn Bakgrunn ,3 ± 19,1,8 ±,4 6,8 ±,92,71 ±,4,9 ±,5 6,25 ± 1,6 5,34 ± 1,17 Bakgrunn 11 35,6 ± 16,5 <,1 6,11 ± 1,55,6 ±,1 <,1 6,45 ± 1,28 4,95 ±,83 De statistiske grensene for påvisning av signifikant kontaminering i sedimenter for perioden (LSC RegI ) og årets undersøkelse (LSC 11 RegI ) er presentert i Tabell 3-7. Tabell 3-7: Beregnet grenser for signifikant kontaminering for kjemiske parametere i hele Region I, 211. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. THC NPD 16 EPA Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC RegI 6,3,26,62 72,5,14 8,4 1,4,18 8, 7,3 LSC 11 RegI 6,7,25,52 66,9,5 9,,8,5 8,9 6,5 LSC-verdiene er beregnet ut fra bakgrunnskonsentrasjonene, ved å benytte en en-sidet student t-test med 95 % signifikansnivå etter formelen gitt i NIVA-notat O-99218: LSC = mean + t st. dev. 1+ 1/ N (1) der: mean = middelverdien over stasjonene, t= student t-verdi fra statistisk tabell og N = antall stasjoner LSC verdiene er basert på beregninger fra 1996 og frem til årets undersøkelse (LSC96-11 RegI) og beregningene danner grunnlag for å avgjøre om sedimentene på feltstasjoner er signifikant kontaminert. LSC96-11 RegI benyttes på samtlige felt i Region I. Sammenligning med tidligere undersøkelser I årets undersøkelse inngår det totalt elleve regionale stasjoner fra Region I, mens i den foregående miljøovervåkningsundersøkelsen i 28 inngikk tolv regionale stasjoner. Sammenligner en årets THC-resultater (Figur 3-6) for de regionale stasjonene med resultater i den foregående undersøkelsen, er det generelle bildet at THC-innholdet i sedimentene er noe høyere enn i 28-undersøkelsen. Nivået av THC i 28 i sedimentet var for enkelte av stasjonene betydelig lavere enn tidligere. For å vurdere hvorvidt økningen i THC-innhold fra 28 til 211 kan skyldes at et nytt analyseinstrument (GC-fid) ble tatt i bruk i 21, er det gjennomført GC-analyse med det nye instrumentet av prøveekstrakter som også har vært analysert med det gamle instrumentet tidligere. De tre ekstraktene som ble undersøkt har et THC-innhold på nivå med regionale stasjoner i Region I, og ga tilnærmet samme THC-resultat med både det nye og det gamle instrumentet. Resultatene av denne testen gir altså ingen indikasjon på at det nye instrumentet systematisk gir høyere resultater enn det Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

27 gamle instrumentet. Selv om vi ikke har påvist forskjeller mellom instrumentene kan vi ikke eliminere instrumentforskjeller. Årets innhold av THC i sedimentene i Region I er generelt på nivå med innholdet i 25-undersøkelsen. Innholdet av THC i sedimentene på regional stasjon, Reg-2, Reg-5, Reg-6 og Reg-7 har et gjennomsnittlig innhold av THC som er noe over de to foregående undersøkelsene. Selv om innholdet av THC er 1-2 mg høyere i sedimentene på disse stasjonene i årets undersøkelse er innholdet av THC i sedimentene lavt og i sedimentene på de regionale stasjonene og innholdet av THC overstiger ikke LSC-verdien. Forskjeller i opparbeidelse av sedimenter i 28 og 211 er ikke vurdert da metoden er identisk i disse årene, i tillegg benyttes lik løsemiddelkvalitet og annet forbruksmateriell i begge undersøkelsene. En helhetsvurdering av THC-innholdet i sedimenter for både 25, 28 og 211, kan tyde på at målingene viser naturlige variasjoner, og at THC-resultatene for 211 er reelle. Sammenligning av innhold av de øvrige parameterne med tidligere undersøkelser er noe mer usikkert da en ikke har analysert mer enn en av tre replikater. Dermed ser en ikke de naturlige variasjonene i sedimentene på stasjonene like tydelig. Innholdet av NPD i sedimentene på de regionale stasjonene er generelt på nivå med eller noe høyere enn i den foregående undersøkelsen (Figur 3-7). I sedimentene på Reg-7 er årets innhold av NPD,28 mg/kg og dette er like over den tilhørende LSC-verdien på,26 mg/kg. Konsentrasjonen av 16 EPA-PAH er generelt på nivå med de to tidligere undersøkelsene eller noe lavere (Figur 3-8). Innholdet av barium i sedimentene er generelt på nivå med de to foregående undersøkelsene. For krom, kadmium, kobber, kvikksølv og bly er innholdet generelt på nivå med tidligere undersøkelser eller noe lavere. For kobber er årets konsentrasjon i sedimentene på samtlige stasjoner lavere enn i den foregående undersøkelsen. Innholdet av kobber ble i 28 analysert av NIVA, mens i årets undersøkelse er metallinnholdet bestemt av ALS. Forskjeller i metallinnhold kan derfor skyldes forskjeller mellom ulike laboratorier. Innholdet av bly i sedimentene på stasjon Reg-7 og Reg-11 er på nivå eller like over LSC-verdien. Dette kan være tilfeldigheter da kun en av tre sedimentreplikater er analysert. THC (mg/kg tørt sediment) Reg-1 Reg-2 Reg-3 Reg-4 Reg-5 Reg-6 Reg-7 Reg-8 Reg-9 Reg-11 Reg LSC Figur 3-6: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av THC i sedimenter fra de regionale stasjonene i Region I fra 211 og de to foregående undersøkelsene. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

28 NPD (mg/kg tørt sediment),1,8,6,4,2, Reg-1 Reg-2 Reg-3 Reg-4 Reg-5 Reg-6 Reg-7 Reg-8 Reg-9 Reg-11 Reg LSC Figur 3-7: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av NPD i sedimenter fra de regionale stasjonene i Region I fra 211 og de to foregående undersøkelsene.,12 16 EPA-PAH (mg/kg),1,8,6,4,2, Reg-1 Reg-2 Reg-3 Reg-4 Reg-5 Reg-6 Reg-7 Reg-8 Reg-9 Reg-11 Reg LSC Figur 3-8: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av 16 EPA-PAH i sedimenter fra de regionale stasjonene i Region I fra 211 og de to foregående undersøkelsene. 12 Ba (mg/kg tørt sediment) Reg-1 Reg-2 Reg-3 Reg-4 Reg-5 Reg-6 Reg-7 Reg-8 Reg-9 Reg-11 Reg LSC Figur 3-9: Innhold av barium i sedimenter fra de regionale stasjonene i Region I fra 211 og de to foregående undersøkelsene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

29 1 8 Cr (mg/kg) Reg-1 Reg-2 Reg-3 Reg-4 Reg-5 Reg-6 Reg-7 Reg-8 Reg-9 Reg-11 Reg Cu (mg/kg) Reg-1 Reg-2 Reg-3 Reg-4 Reg-5 Reg-6 Reg-7 Reg-8 Reg-9 Reg-11 Reg Pb (mg/kg) Reg-1 Reg-2 Reg-3 Reg-4 Reg-5 Reg-6 Reg-7 Reg-8 Reg-9 Reg-11 Reg Zn (mg/kg) Reg-1 Reg-2 Reg-3 Reg-4 Reg-5 Reg-6 Reg-7 Reg-8 Reg-9 Reg-11 Reg LSC Figur 3-1: Innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra regionale stasjoner i Region I fra 211 de to foregående undersøkelsene. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

30 3.2.3 Biologi karakteristikk Fordelingen av antall individ og antall taxa innen de taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell 3-8. I årets undersøkelse ble det registrert totalt individ fordelt på 165 taxa på de 11 stasjonene som er med i undersøkelsen (eksklusiv juvenile taxa). Børstemarkene dominerer faunaen med 8 % av antall individ og 52 % av antall taxa som ble registrert på stasjonene. Tabell 3-8: Fordelingen av antall individ og antall taxa innen hovedgruppene av fauna på regionale stasjoner i Region I, 211. Hovedgrupper av fauna Individ Taxa Antall % Antall % Polychaeta , ,1 Mollusca 115 6, ,6 Crustacea 35 2, 29 17,6 Echinodermata 833 4,8 7 4,2 Diverse grupper 113 6,4 14 8,5 Total Antall individ og taxa sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 3-9, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur Antall individ pr. stasjon varierer fra 566 (stasjon Reg-5) til 2997 (Reg-3), antall taxa fra 64 (Reg- 2) til 84 (Reg-1), diversitetsindeksen H fra 1,7 til 5,, jevnhetsindeksen J fra,28 til,8, mens ES 1 varierer fra 14 til 36. Diversiteten er lavest på stasjon Reg-6 og høyest på Reg-5. Det er meget stor variasjon i antall individ og diversitet mellom stasjonene og noe mindre i antall taxa. Sammenlignet med 28 har antall individ økt på de fleste stasjonene med mest markant økning på Reg-7 (fra 64 til 1852). Også antall taxa har økt på de fleste stasjonene i samme periode, mens diversiteten er forholdsvis lik eller litt lavere på de fleste stasjonene. På Reg-1 og Reg-9 har imidlertid diversiteten økt betydelig (på Reg-9 fra 2,4 til 4,5). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

31 Tabell 3-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for stasjonene på regionale stasjoner i Region I, 211. Stasjon individ taxa H J ES 1 Reg ,7,73 32 Reg ,6,43 16 Reg ,7,42 16 Reg ,2,35 17 Reg ,,8 36 Reg ,7,28 14 Reg ,8,46 19 Reg ,3,55 23 Reg ,5,74 29 Reg ,7,44 2 Reg ,3,54 23 Sum Gj. snitt ,2,52 22 St. avvik ,1,17 7 ind Reg-1 Reg-2 Reg-3 Reg-4 Reg-5 Reg-6 Reg-7 Reg-8 Reg-9 Reg-11 Reg-12 taxa Reg-1 Reg-2 Reg-3 Reg-4 Reg-5 Reg-6 Reg-7 Reg-8 Reg-9 Reg-11 Reg-12 H' Reg-1 Reg-2 Reg-3 Reg-4 Reg-5 Reg-6 Reg-7 Reg-8 Reg-9 Reg-11 Reg-12 ES Reg-1 Reg-2 Reg-3 Reg-4 Reg-5 Reg-6 Reg-7 Reg-8 Reg-9 Reg-11 Reg Figur 3-11: Biologisk karakteristikk for stasjonene på regionale stasjoner i Region I, 211 og foregående undersøkelser. De ti mest dominante taxa på hver stasjon er vist i Tabell 3-1. Totalt 21 taxa, inklusiv en juvenil gruppe, er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 21 taxa utgjør 9 % av det totale antall individ og 12,4 % av det totale antall taxa som er registrert på de regionale stasjonene i denne undersøkelsen. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

32 De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Galathowenia oculata og Paramphinome jeffreysii, slangestjernen Amphiura filiformis og phoroniden Phoronis sp. Børstemarken G. oculata er den mest dominante arten på alle stasjonene ( individ) med unntak av stasjon Reg-5, der den er femte mest dominant (34 individ). Som med økningen i totalt antall individ fra 28 til 211 på noen av stasjonen har også individtettheten av G. oculata økt på de samme stasjonene (fra ca. 6 til ca. 15 på Reg-2 og Reg-4, og fra 169 til 186 på Reg-7). Tabell 3-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på regionale stasjoner i Region I, 211. Reg-1 ind. Kum. Reg-2 ind. Kum. Reg-3 ind. Kum. Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Amphiura filiformis % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Phoronis sp % Amphiura filiformis % Ophiuroidea indet. juv % Paramphinome jeffreysii % Ophiuroidea indet. juv % Scoloplos armiger % Ophiuroidea indet. juv % Owenia fusiformis % Owenia fusiformis % Philine sp % Phoronis sp % Amphiura filiformis % Owenia fusiformis 4 56 % Edwardsia sp % Kurtiella bidentata 7 87 % Edwardsia sp % Spiophanes bombyx % Phoronis sp % Nemertini indet % Scoloplos armiger 36 9 % Goniada maculata 44 9 % Pectinaria auricoma % Nemertini indet % Nemertini indet % Reg-4 ind. Kum. Reg-5 ind. Kum. Reg-6 Galathowenia oculata % Amphiura filiformis % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Kurtiella bidentata % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Paramphinome jeffreysii 54 3 % Amphiura filiformis % Scoloplos armiger % Ophiuroidea indet. juv % Phoronis sp % Goniada maculata % Galathowenia oculata % Pectinaria auricoma % Phoronis sp % Phoronis sp % Paramphinome jeffreysii % Owenia fusiformis % Spiophanes bombyx 3 53 % Spiophanes bombyx 22 9 % Spiophanes bombyx % Pectinaria auricoma % Philine sp % Nemertini indet % Philine sp % Chamelea striatula % Amphiura filiformis % Nemertini indet % Nemertini indet % Reg-7 ind. Kum. Reg-8 ind. Kum. Reg-9 Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Amphiura filiformis % Kurtiella bidentata % Spiophanes bombyx % Paramphinome jeffreysii % Ophiuroidea indet. juv % Edwardsia sp % Ophiuroidea indet. juv % Amphiura filiformis 26 7 % Goniada maculata % Kurtiella bidentata % Spiophanes bombyx % Paramphinome jeffreysii 42 5 % Pectinaria auricoma % Paramphinome jeffreysii % Owenia fusiformis % Phoronis sp % Goniada maculata % Eudorellopsis deformis % Nemertini indet % Phoronis sp % Phoronis sp % Scoloplos armiger % Pectinaria auricoma % Ophiuroidea indet. juv % Anthozoa indet % Asteroidea indet. juv % Scoloplos armiger 27 7 % Reg-11 ind. Trichobranchus roseus % Kum. Reg-12 ind. Kum. Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Owenia fusiformis % Amphiura filiformis % Amphiura filiformis 81 6 % Ophiuroidea indet. juv % Paramphinome jeffreysii % Spiophanes bombyx % Phoronis sp. 7 7 % Spiophanes kroyeri % Ophiuroidea indet. juv % Goniada maculata 2 81 % Edwardsia sp % Phoronis sp % Kurtiella bidentata % Caudofoveata indet % Pectinaria auricoma 28 8 % Scoloplos armiger % Spiophanes bombyx % ind. ind. Kum. Kum. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28

33 De ti mest dominerende taxa på hver stasjon i 211 utgjør mellom 62 % (stasjon Reg-5) og 92 % (stasjon Reg-6) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. Figur 3-12 viser dendrogrammet fra clusteranalysen som ble utført på stasjonsdata fra regionale stasjoner, Region I, mens Figur 3-13 viser 2-D plottet fra MDS analysen. I clusteranalysen skilles stasjonene trinnvis fra hverandre på 4 % ulikhetsnivå og lavere, mens stasjonene spres jevnt ut i MDS-plottet. Dette indikerer forholdsvis stor likhet i faunasammensetningen mellom de regionale stasjonene der stasjon Reg-9 skiller seg mest fra de andre. Figur 3-12: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra regionale stasjoner i Region I, 211. Figur 3-13: 2-D plott fra MDS analysen for stasjonene på regionale stasjoner i Region I, 211. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført med data fra stasjonene på de regionale stasjonene i Region I for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparameterne. De benyttede parameterne omfatter stasjonsdybde, sedimentsammensetning (pelitt, fin-, medium- og grov sand, TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn, Fe, Al, Hg og THC). I analysen ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). To miljøvariabler var signifikant assosiert med faunafordelingen; TOM og pelitt. Figur 3-14 viser plott for stasjoner og taxa fra analysen. Resultatene fra hele analysen er vist i Appendiks. På de to første aksene er 37,8 % av den totale faunavariasjon representert og alt (1 %) av de målte fauna-miljø assosiasjonene. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

34 Langs den vertikale aksen er stasjonene gruppert etter pelittinnhold, der de som ligger øverst har høyest verdi (for eksempel Reg-8). Stasjon Reg-9 har lavest pelittinnhold, og har i tillegg et høyere innhold av medium sand. Av den grunn er en rekke taksa som typisk forekommer i litt mer sandaktige sedimenter spesielt assosiert med denne stasjonen (artsnavnene øverst til høyre). Langs den horisontale aksen er stasjonene stort sett gruppert etter mengden av TOM i sedimentet. Stasjon Reg-9 har den laveste verdien fulgt av Reg-5 og de øvrige stasjonene der det er relativt lite variasjon i mengden. Som i de multivariate analysene skiller stasjon Reg-9 seg fra de andre regionale stasjonene også i denne analysen. Faunafordelingen anses å reflektere naturlige forhold for området. Forekomster av børstemarken Galathowenia oculata er ikke signifikant assosiert med noen av de målte miljøvariablene og forskjellene i individtettheten for denne arten anses å være et resultat av naturlig variasjon TOM Pelitt Ampe_sp. Coro_aff Eusp_pul Ophe_lim Reg-8 Reg-7 Reg-5 Ophi_aff Bath_sp. Scol_bon Tell_fab Reg-6 Reg-1 Trav_for Reg-4 Eudo_def Mage_fil Reg-11 Lani_con Reg-3 Anob_gra Reg-12 Reg-2 Reg Forkortelser i plottet: Børstemark Anob_gra: Anobothrus gracilis Mage_fil: Magelona filiformis Ophe_lim: Ophelina limacina Scol_bon: Scololepis bonnieri Trav_for: Travisia forbesii Krepsdyr Ampe_sp.: Ampelisca sp. Coro_aff: Corophium affine Eudo_def: Eudorellopsis deformis Slangestjerner Ophi_aff: Ophiura affinis Mollusker Bath_sp.: Bathyara sp. Eusp_pul: Euspira pulchella Tell_fab: Tellina fabula Figur 3-14: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (blå sirkler) og taxa (grønne trekant) på regionale stasjoner, Region I, 211. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Artene som er vist har høy tilpasning til plottet (minst 8 % forklart varians). 3.3 Sammendrag og konklusjon Stasjonsdybden på de regionale stasjonene i Region I varierer fra 66 til 74 m. Sedimentet i området klassifiseres som fin sand (mengde fin sand er 88,4-95,4 %) med lavt innhold av pelitt (1,6 3,7 %) og TOM (,5,9 %). Mengden av grus og grov sand i sedimentet er lavt. Mengden av pelitt er redusert siden 28 på alle stasjonene med størst reduksjon på Reg-11 (fra 5,2 til 3, %). Mengden av TOM er forholdsvis lik det som er målt tidligere. Innholdet av hydrokarboner og utvalgte metaller i sedimentene på de regionale stasjonene i Region I er lav og representerer et naturlig bakgrunnsnivå for disse parameterne. Innholdet av aromatiske forbindelser (NPD og 16 EPA-PAH), barium og de øvrige utvalgte metallene er generelt på nivå med eller noe lavere enn i den foregående undersøkelsen. Kun en av tre sedimentreplikater er analysert for disse parameterne, og det er derfor usikkert om et noe lavere innhold av enkelte av disse parameterne skyldes en generell trend i de naturlige bakgrunnskonsentrasjonene eller tilfeldigheter i valg av analysereplikat. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 3

35 I den foregående undersøkelsen var innholdet av THC i sedimentene redusert med ca. 2 mg for flere av stasjonene. I årets undersøkelse er den gjennomsnittlige konsentrasjonen av THC for de aller fleste regionale stasjonene 1, mg/kg til 2,5 mg/kg høyere enn i 28 og mer på nivå med resultatene fra 25. Flere av feltstasjonene som var upåvirket i den foregående undersøkelsen har også en tilsvarende økning i THC-innhold. Siden 28 har Unilab Analyse kjøpt inn nytt analyseinstrument som er validert. Innholdet av THC i årets undersøkelse er på nivå med undersøkelsen i 25 og det kan tyde på at innholdet av THC i sedimentene på den foregående undersøkelsen var noe lavt for enkelte av stasjonene. De små forskjellene i bakgrunnsnivået av kjemiske parametere i sedimentene på de regionale stasjonene, og beregning utført med PCA bekrefter at Region I som i den foregående undersøkelsen ikke deles i sub-regioner. Børstemarkene dominerer faunaen på de regionale stasjonene med 8 % av det totale antall individ og 52 % av det totale antall taxa registrert. Det er stor variasjon i antall individ ( ), antall taxa (64 88) og diversiteten (H' 1,7 5,) mellom stasjonene. Dette skyldes hovedsakelig den store variasjonen i antall individ av børstemarken Galathowenia oculata ( individ) som er dominant på alle regionale stasjoner i området med unntak av Reg-5. Sammenlignet med 28 har antall individ økt på de fleste stasjonene med mest markant økning på Reg-7 (fra 64 til 1852 individ). Også antall taxa har økt på de fleste stasjonene i samme periode, mens diversiteten er forholdsvis lik eller litt lavere på de fleste stasjonene. På Reg-1 og Reg-9 har imidlertid diversiteten økt betydelig (på Reg-9 fra 2,4 til 4,5). På Reg-9 har individtettheten for børstemarken Galathowenia oculata minket fra 138 til 181 siden 28, mens tettheten av samme art på Reg-7 har økt fra 169 til 186 i samme periode. De multivariate analysene tyder på en del forskjeller i faunasammensetningen mellom de regionale stasjonene der Reg-9 skilles mest fra de andre. Dette fremgår også av korrelasjonsanalysen (CCA) og denne stasjonen har noe grovere sedimentsammensetning og lavere innhold av TOM i sedimentet. Forskjellene i faunasammensetningen mellom stasjonene anses derfor å være et resultat av naturlig variasjon i området. På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene som er utført på data fra de regionale stasjonene i Region I, er alle stasjonene vurdert til å ha uforstyrret fauna (stasjonsgruppe A; se Tabell 3-11). Som det fremgår av tabellen er det store variasjoner mellom stasjonene i totalt antall individ og taxa og diversitet samt individtetthet for de enkelte taxa. Med unntak av stasjon Reg-5 er børstemarken Galathowenia oculata den mest dominante arten på stasjonene. Tabell 3-11: Stasjonsgrupper og biologisk statistikk for de regionale stasjonene i Region I, 211. St. nr Statistikk individ St. gruppe H ind. taxa Goc Pje Afi Psp Kbi Ofu Sbo Sar Pau Reg-1 A , Reg-2 A , Reg-3 A , Reg-4 A , Reg-5 A , Reg-6 A , Reg-7 A , Reg-8 A , Reg-9 A , Reg-11 A , Reg-12 A , Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

36 4 Ekofisk Center og 2/4 B&K 4.1 Innledning Ekofisk C & BK ligger i blokk 2/4 i den Region I. ConocoPhillips er operatør på feltet der produksjonen startet i Opplysninger om bore- og utslippsaktivitet på Ekofisk C & BK siden forrige miljøundersøkelse i 28 er gitt i Tabell 4-1. Det er boret 28 brønner i perioden 28 til og med 1. kvartal 211 og de fleste av disse på 2/4 B&K. Tabell 4-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Ekofisk C & BK Merknader brønner boret seksjoner: 8 ½, 12 ¼ Baritt (tonn) 12,627 3,649 Kaks (tonn) Vannbasert borevæske (tonn) 5254 Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Olje i produsert vann (tonn) , Utslipp fra Ekofisk J (1kv 211) Radioaktive stoffer i produsert vann (mill. Bq) Ra226, Ra228 og Pb21 Akuttutslipp (m 3 ) 13,1 4,45,94 12 m 3 av utslippet i 28 var diesel I 28 ble sedimentet på stasjonene klassifisert som fin sand med lavt innhold av pelitt og TOM (Cochrane et al., 29). Totalt areal med sediment kontaminert med THC ved Ekofisk C og 2/4 B&K ble kalkulert til 27,7 km 2 (mot 28,9 km 2 i 25), mens areal kontaminert med Ba var 47,1 km 2 (ikke kalkulert i 25). Faunaen på fire stasjoner ved Ekofisk C ble vurdert å være lett forstyrret (1,2 km 2 ) noe som var likt med det som ble registrert i 25. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 4-2 og stasjonskart er vist i Figur 4-1. Dybden på stasjonene varierer fra 71 til 81 m. Da det har vært boreaktivitet med utslipp på feltet siden foregående undersøkelse, er 17 stasjoner rundt Ekofisk C og seks stasjoner rundt 2/4 B&K inkludert i denne undersøkelsen. En uoverensstemmelse mellom programmet og vedlegg (regneark med stasjoner, posisjoner og type analyser) gjorde at det på stasjon EKO-32 ved 2/4 BK kun ble samlet inn kjemiprøver, mens det på stasjon EKO-23 ved Ekofisk C ble samlet inn både kjemi og biologiprøver. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 32

37 Tabell 4-2: Stasjonsopplysninger for Ekofisk C & BK, 211 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Merknad EC2/4T EKO Kjemi EKO Biologi/kjemi EKO Biologi/kjemi EKO-9a Biologi/kjemi EKO Kjemi EKO Kjemi EKO Biologi/kjemi EKO Biologi/kjemi EKO Biologi/kjemi EKO Kjemi EKO Kjemi EKO Kjemi EKO Kjemi EKO Biologi/kjemi EKO Biologi/kjemi EC2/4K EKO Kjemi EKO Kjemi EKO Kjemi EKO Kjemi EKO Kjemi EKO Kjemi Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

38 Figur 4-1: Stasjonskart for Ekofisk C & BK, Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Median verdien (phi) og mengden av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på hver stasjon er vist i Tabell 4-3, sedimentsammensetningen på stasjonene er vist i Figur 4-2, mens en sammenligning av mengden av pelitt og TOM med tidligere undersøkelser er vist i Figur 4-3. Mer detaljerte data er vist i Appendiks. Sedimentet i området klassifiseres som fin sand med medianverdier fra 2,59 (stasjon EKO-24) til 2,73 (EKO-8). Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 5,4 % (EKO-24) til 8,7 % (EKO-15), fin sand fra 85,5 % (EKO-15) til 91,4 % (EKO-24), medium sand fra 1,6 % (EKO-8) til 4,8 % (EKO-15) og TOM fra 1,2 % (EKO-24) til 1,8 % (EKO-14 og Eko-15). Mengden av grov sand og grus i sedimentet er lavt. På de regionale stasjonene er mengden av pelitt 1,6 3,7 %, fin sand 88,4 95,4 % og TOM,54,86 %. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det forholdsvis små endringer i mengde av pelitt i sedimentet, mens mengden av TOM har økt en del på de fleste stasjonene (f. eks. fra 1,1 til 1,8 % på EKO-14). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 34

39 Tabell 4-3: Median (phi) og mengde (%) av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på Ekofisk C, 211. Stasjon Retning (grader) Avstand (m) Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand EKO ,73 Fin sand 6,8 91,1 1,6,3,2 1,3 EKO ,61 Fin sand 8,3 87,8 3,4,5, 1,3 EKO-9a 7 5 2,61 Fin sand 6, 91, 2,6,3,1 1,5 EKO ,63 Fin sand 7,5 87,9 3,3 1,2,1 1,5 EKO ,63 Fin sand 8,2 86, 2,8 1,4 1,6 1,8 EKO ,62 Fin sand 8,7 85,5 4,8 1,, 1,8 EKO ,62 Fin sand 6,8 9,5 2,3,3, 1,3 EKO ,59 Fin sand 5,4 91,4 2,9,2, 1,2 Gj. snitt - - 2,63-7,2 88,9 3,,6,3 1,5 St. avvik - -,4-1,2 2,4,9,5,5,2 Grov sand Grus TOM 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % EKO-8 EKO-9 EKO-9a EKO-13 EKO-14 EKO-15 EKO-23 EKO-24 Pelitt Fin sand Medium sand Grov sand Grus Figur 4-2: Sedimentsammensetning på stasjonene på Ekofisk C, , % pelitt ,5 1,,5, EKO-8 EKO-9 EKO-9a EKO-13 EKO-14 EKO-15 EKO-23 EKO-24 EKO-8 EKO-9 EKO-9a EKO-13 EKO-14 % TOM EKO-15 EKO-23 EKO Figur 4-3: Sediment karakteristikk (pelitt og TOM) for stasjonene på Ekofisk C, 211 og foregående undersøkelser. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

40 4.2.2 Kjemisk karakteristikk Resultatene av analysene av totalt hydrokarboninnhold (THC) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (NPD og 16 EPA-PAH) er oppsummert i Tabell 4-4. Konsentrasjonene er gitt som gjennomsnittsverdier med tilhørende standard avvik basert på tre replikate målinger på hver stasjon. Årets THC verdier er sammenlignet med konsentrasjonene fra tidligere års undersøkelser i Figur 4-5. Et komplett datasett med replikatverdier og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. Tabell 4-4: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Ekofisk, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Grader Avstand THC NPD 16 EPA-PAH snitt sd. snitt sd. snitt sd. EKO ,8 1,2 na - na - EKO ,1,6 na - na - EKO ,,8,72,7,16,2 EKO-9A ,5,7,84,2,13,29 EKO ,5 3, na - na - EKO ,7 2,7 na - na - EKO ,4 2,6,45,4,8,8 EKO ,173,23,126,1 EKO ,1 7,2,188,2,297,4 EKO ,3 2,8 na - na - EKO ,3,6 na - na - EKO ,9 1,6 na - na - EKO ,7 1,9 na - na - EKO ,1 2,1 na - na - EKO ,4 5,1 na - na - EKO ,2 3,7 na - na - EKO ,5,3,26,8,47,15 EKO ,8 2,9 na - na - EKO ,9 1,2 na - na - EKO ,6 2,5 na - na - EKO ,5 1, na - na - LSC 6,3,26,62 na = Ikke analysert Innholdet av THC i sedimentene på Ekofisk varierer fra 5,8 ± 1,2 mg/kg (EKO-7) til 37 ± 8 mg/kg (EKO-14). Kromatogram av sediment ekstrakt fra EKO-14 indikerer utslipp av lavtkokende hydrokarboner tilsvarende det en finner i diesel. I sedimentene på EKO-39 er innholdet av THC (6,5 ± 1, mg/kg) like over LSC-verdien (6,3 mg/kg). Med unntak av sedimentet på EKO-7 er samtlige stasjoner kontaminert med THC. Den største konsentrasjonen av THC er å finne i sedimentene 85 m sør/sørøst av Ekofisk C (EKO-14). THC konsentrasjonene er avtakende med økende avstand fra sentrum av installasjonene langs samtlige akser for begge installasjonene. I sedimentene på seks stasjoner på Ekofisk er innholdet av NPD og 16 EPA-PAH analysert. Konsentrasjonen av polysykliske aromatiske hydrokarboner er lavest i sedimentene på EKO-29, mens den høyeste konsentrasjonen er å finne på EKO-15. Innholdet av 16 EPA-PAH i sedimentene varierer fra,47 ±,15 mg/kg til,297 ±,4 mg/kg, mens innholdet av NPD varierer fra,26 ±,8 mg/kg til,188 ±,2 mg/kg. I sedimentet på EKO-39 er innholdet av 16 EPA-PAH lavere enn LSC-verdien, mens konsentrasjonen av NPD er på nivå med LSC-verdien. På de øvrige stasjonene er sedimentene kontaminert med polysykliske aromatiske hydrokarboner. Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Ekofisk er oppsummert i Tabell 4-5. Metallkonsentrasjoner funnet i 211 undersøkelsen er sammenlignet med konsentrasjonene funnet i tidligere års undersøkelser i Figur 4-6 og Figur 4-7. Et komplett datasett med replikatverdier og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 36

41 Figur 4-4: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Ekofisk, 211. Innholdet av barium er som for THC lavest i sedimentene på EKO-7 med 144 ± 37 mg/kg. Samtlige stasjoner har et innhold av barium i sedimentene over LSC-verdien, og de tre 5 m stasjonene har alle et høyt innhold av barium (over 77 mg/kg) med EKO-9a med det høyeste innholdet (18 ± 265 mg/kg). Strømretningen i regionen er helt avgjørende for konsentrasjonen av barium i sedimentene, noe som tydelig vises for stasjonen 45 m nord/nordvest (EKO-24) da innholdet er betraktelig lavere der (649 ± 11 mg/kg) enn for stasjonene 5 m fra installasjonene. Som for THC er den generelle trenden at innholdet av barium avtar med økende avstand fra installasjonene langs akseretningene. Innholdet av de øvrige metallene varierer fra <,1 mg/kg til,122 mg/kg (EKO-15) for kadmium, for krom fra 4,6 ±,3 mg/kg (EKO-39) til 17,5 ± 3,6 mg/kg (EKO-15), for kobber fra,85 ±,9 mg/kg (EKO-11) til 9,4 ± 3,1 mg/kg (EKO-14), for bly fra 4,3 ±,1 mg/kg (EKO-39) til 24,4 ±,5 mg/kg og for sink fra 5,9 ±,1 mg/kg (EKO-7) til 51,6 ± 1,8 mg/kg (EKO-15). Generelt er den høyeste konsentrasjonen av disse metallene å finne på den nærmeste stasjonen sør/sørøst av Ekofisk C (EKO-15), mens den laveste konsentrasjonen er å finne i sedimentene øst av 2/4 B&K (EKO-39). Langs aksene sør og nord av installasjonen 2/4 B&K er det en avtakende konsentrasjon av metallene med økende avstand fra sentrum. Dette sees også langs aksen øst/nordøst av Ekofisk C med unntak av krom hvor innholdet på EKO-8 er lavest. Generelt er innholdet av disse metallene over de respektive LSC-verdiene i sedimentene på minst 2/3 av stasjonene. Rundt Ekofisk C er det kun på EKO-21 og EKO-22 hvor minst tre av metallene er lavere enn LSC-verdien i sedimentet. Rundt Ekofisk 2/4 B&K er det kun i sedimentet på EKO-39 som ikke er kontaminert med noen av disse metallene. Totalt seks av 21 stasjoner har et innhold av kvikksølv i sedimentene som er over LSC-verdien. Disse stasjonene er lokalisert innerst langs aksene øst/nordøst, sør/sørøst, samt de to nærmeste stasjonene sør/sørvest av Ekofisk C og stasjonene nord og sør av installasjonen 2/4 B&K. Den høyeste konsentrasjonen av kvikksølv i sedimentene er å finne på EKO-15 (,71 ±,7 mg/kg). Innholdet av kvikksølv i sedimentene er lave på samtlige stasjoner på Ekofisk og tilsvarer for eksempel det som regnes som bakgrunnsnivå for kystsedimenter (tilstandsklasse I; Klif, 211b). Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

42 Tabell 4-5: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Ekofisk, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. EKO ,23,5 8,62,22,9,14 <.1-8,16,45 5,94,1 EKO ,28,9 8,12,7 1,2,11 <.1-9,58,29 8,81,71 EKO ,57,16 11,9 2,7 3,27,88,11,5 13,8 1,1 17,3 1,9 EKO-9a ,117,11 12,3,4 6,2 1,96,48,15 21,7 1,3 3,1 1,9 EKO ,22,7 8,53,25,85,9 <.1-8,85,65 6,81,82 EKO ,34,9 1,,7 2,23 1,3,12,6 14,2 1,4 12,1 3,4 EKO ,26,3 8,59,31 1,56,21 <.1-1,2,2 1,4,1 EKO ,8,44 13,3 2,3 9,45 3,7,31,5 22,8 7,5 32,6 12,6 EKO ,122,9 17,5 3,6 9,32 1,54,71,21 24,4,5 51,6 1,8 EKO ,24,19 9,65 1,75 1,45,49,9,7 14,6 1,8 11,7 2,5 EKO ,3,3 1,8,5 3,13,53,22,7 17,5 1,8 16,3 1,5 EKO <.1-7,83 1,58 1,1,42 <.1-9,48 2,16 7,36 2,38 EKO <.1-8,28,39 1,36,15,7,4 12,6,7 9,99,79 EKO ,24,17 8,82,52 1,47,12,8,4 11,8,5 1,2,5 EKO ,35,3 8,76,15 2,33,48 <.1-11,7,4 13, 2,1 EKO ,28,3 9,17,12 2,36,97,21,15 16,2,9 1,,5 EKO ,16,1 7,19 1,36,93,24 <.1-7,37 1,64 6,66 1,6 EKO ,54,13 9,62,83 2,58,84,19,6 17,2 1,2 17,2 1,8 EKO ,31,5 8,22,62 1,37,15 <.1-1,7,9 9,92,39 EKO <.1-8,2,38 1,31,45 <.1-1,7 1,1 9,47,34 EKO <.1-4,57,31,85,14 <.1-4,28,8 6,43,22 LSC 73,14 8,4 1,4,18 8, 7,3 Sammenligning med tidligere år Det gjennomsnittlige innholdet av THC i sedimentene på Ekofisk har økt på samtlige stasjoner, med unntak av EKO-39, sammenlignet med den foregående undersøkelsen. I 28-undersøkelsen var innholdet av THC i sedimentene mindre enn LSC-verdien på tre stasjoner, mens det i året undersøkelse er kun på EKO-7 at innholdet er lavere enn LSC-verdien. Det er en økning i THC konsentrasjon langs de ulike aksene rundt både Ekofisk C & BK. THC innholdet i sedimentene er generelt på nivå med innholdet i 25-undersøkelsen eller noe høyere. Det har det vært akuttutslipp på ~12 m 3 diesel og ~386 tonn olje i produsert vann de siste tre år. Minimumsarealet som er kontaminert med THC i sedimentene på Ekofisk er 43, km 2, mens det i den foregående undersøkelsen var 27,7 km 2. I 21 ble det gjennomført en nedlegging av seismikkabler og det kan ikke utelukke at dette har gitt en viss økning av THC i sedimentene på enkelte stasjoner.en økning i THC innhold sees også i sedimentene på de Regionale stasjonene i årets undersøkelse sammenlignet med 28-undersøkelsen. Siden foregående undersøkelse er analyseinstrumentet for bestemmelse av THC nytt. Dette instrument er grundig validert og denne valideringen er godkjent av Norsk Akkreditering (se for øvrig kapittel og 3.2.2). Innholdet av barium har på de tre stasjonene som ligger 5 m fra sentrum, samt EKO-14 økt siden de to foregående undersøkelsene. I 25 var innholdet av barium i sedimentene på disse fire stasjonene mellom 3 og 39 mg/kg, mens det i 28 var mellom 4 mg/kg og 54 mg/kg, mens i årets undersøkelse er innholdet mellom 71 mg/kg og 18 mg/kg. I sedimentene på de øvrige stasjonene er innholdet av barium generelt på nivå med tidligere undersøkelser. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 38

43 For de øvrige metallene er konsentrasjonene i sedimentene generelt på nivå med tidligere undersøkelser. I de fire stasjonene hvor en ser en økning i bariuminnholdet ser en også en liten økning i innholdet av krom i årets undersøkelse sammenlignet med de to foregående undersøkelsene. Siden den forrige undersøkelsen har det vært sluppet ut ~16 tonn baritt og 2255 tonn borekaks EKO-7 EKO-8 EKO-9 EKO-9A EKO-11 EKO-12 EKO-13 EKO-14 EKO-15 EKO-18 EKO-19 EKO-21 EKO-22 EKO-23 EKO-24 EKO-28 EKO-29 EKO-32 EKO-33 EKO-34 EKO-39 THC (mg/kg tørt sediment) 188 ± ± LSC Figur 4-5: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Ekofisk, 211 og tidligere års undersøkelser. 12 Ba (mg/kg tørt sediment) EKO-7 EKO-8 EKO-9 EKO-9a EKO-11 EKO-12 EKO-13 EKO-14 EKO-15 EKO-18 EKO-19 EKO-21 EKO-22 EKO-23 EKO-24 EKO-28 EKO-29 EKO-32 EKO-33 EKO-34 EKO LSC Figur 4-6: Gjennomsnittlig innhold av barium (øverst) i sedimenter fra Ekofisk, 211 og tidligere års undersøkelser. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

44 ,3,2,1, EKO-7 EKO-8 EKO-9 EKO-9a EKO-11 EKO-12 EKO-13 EKO-14 EKO-15 EKO-18 EKO-19 EKO-21 EKO-22 EKO-23 EKO-24 EKO-28 Cd (mg/kg) EKO-29 EKO-32 EKO-33 EKO-34 EKO EKO-7 EKO-8 EKO-9 EKO-9a EKO-11 EKO-12 EKO-13 EKO-14 EKO-15 EKO-18 EKO-19 EKO-21 EKO-22 EKO-23 EKO-24 EKO-28 EKO-29 EKO-32 EKO-33 EKO-34 Cr (mg/kg) EKO Cu (mg/kg) 1 5 EKO-7 EKO-8 EKO-9 EKO-9a EKO-11 EKO-12 EKO-13 EKO-14 EKO-15 EKO-18 EKO-19 EKO-21 EKO-22 EKO-23 EKO-24 EKO-28 EKO-29 EKO-32 EKO-33 EKO-34 EKO-39,15 Hg (mg/kg),1,5, EKO-7 EKO-8 EKO-9 EKO-9a EKO-11 EKO-12 EKO-13 EKO-14 EKO-15 EKO-18 EKO-19 EKO-21 EKO-22 EKO-23 EKO-24 EKO-28 EKO-29 EKO-32 EKO-33 EKO-34 EKO-39 6 Pb (mg/kg) 4 2 EKO-7 EKO-8 EKO-9 EKO-9a EKO-11 EKO-12 EKO-13 EKO-14 EKO-15 EKO-18 EKO-19 EKO-21 EKO-22 EKO-23 EKO-24 EKO-28 EKO-29 EKO-32 EKO-33 EKO-34 EKO Zn (mg/kg) 1 5 EKO-7 EKO-8 EKO-9 EKO-9A EKO-11 EKO-12 EKO-13 EKO-14 EKO-15 EKO-18 EKO-19 EKO-21 EKO-22 EKO-23 EKO-24 EKO-28 EKO-29 EKO-32 EKO-33 EKO-34 EKO LSC Figur 4-7: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Ekofisk, 211 og tidligere års undersøkelser. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

45 4.2.3 Biologi karakteristikk Fordelingen av antall individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell 4-6. I årets undersøkelse ble det registrert totalt individ fordelt på 16 taxa på de åtte stasjonene som er med i undersøkelsen (eksklusiv juvenile taxa). Børstemarkene dominerer faunaen med 86 % av antall individ og 53 % av antall taxa som ble registrert på feltet. Tabell 4-6: Fordelingen av antall individ og antall taxa innen hovedgruppene av fauna på Ekofisk C, 211. Hovedgrupper av fauna Individ Taxa Antall % Antall % Polychaeta , ,5 Mollusca , ,1 Crustacea 23,6 17 1,6 Echinodermata 914 2,5 9 5,6 Diverse grupper ,3 13 8,1 Total Antall individ og taxa sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 4-7, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur 4-8. Antall individ pr. stasjon varierer fra 264 (stasjon EKO-23) til 6392 (EKO-14), antall taxa fra 69 (EKO-9a) til 98 (EKO-24), diversitetsindeksen H fra 2, til 2,9, jevnhetsindeksen J fra,33 til,47, mens ES 1 varierer fra 13 til 18. På de regionale stasjonene varierer antall individ fra , antall taxa fra og diversiteten H' fra 1,7 5,. Sammenlignet med foregående undersøkelse har antall individ økt betraktelig på de fleste stasjonene (f. eks. fra 2377 til 6392 på EKO-14), mens antall taxa er forholdsvis likt eller økt noe med størst økning på EKO-8 og -15. Dette har ført til en reduksjon i diversiteten på alle stasjonene. Tabell 4-7: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for stasjonene på Ekofisk C, 211. Stasjon Retning (grader) Avstand (m) individ taxa H J ES 1 EKO ,3,35 15 EKO ,3,37 13 EKO-9a ,,33 13 EKO ,9,47 18 EKO ,4,38 15 EKO ,3,37 14 EKO ,9,46 18 EKO ,7,41 17 Sum Gj. snitt ,5,39 15 St. avvik ,3,5 2 Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

46 ind taxa EKO-8 EKO-9 EKO-9a EKO-13 EKO-14 EKO-15 EKO-23 H' EKO-24 EKO-8 EKO-9 EKO-9a EKO-13 EKO-14 EKO-15 EKO-23 EKO ES EKO-8 EKO-9 EKO-9a EKO-13 EKO-14 EKO-15 EKO-23 EKO-24 EKO-8 EKO-9 EKO-9a EKO-13 EKO-14 EKO-15 EKO-23 EKO Figur 4-8: Biologisk karakteristikk for stasjonene på Ekofisk C, 211 og foregående undersøkelser. De ti mest dominante taxa på hver stasjon er vist i Tabell 4-8. Totalt 18 taxa, inklusiv en juvenil gruppe, er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 18 taxa utgjør 94 % av det totale antall individ og 11 % av det totale antall taxa som er registrert på Ekofisk C & BK i denne undersøkelsen. De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Galathowenia oculata, Paramphinome jeffreysii og Scoloplos armiger, muslingen Thyasira flexuosa og slangestjernen Amphiura filiformis. Børstemarkene G. oculata ( individ) og P. jeffreysii ( individ) er de to mest dominante artene på samtlige stasjoner. Begge disse artene, og da spesielt G. oculata, har økt i individtetthet på alle stasjonene siden 28 (f. eks ble G. oculata registrert med 267 til 2217 individ pr. stasjon i 28). De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 88 % (stasjon EKO-23) og 93 % (tre stasjoner) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. På de regionale stasjonene er den tilsvarende andelen mellom 62 og 92 %. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 42

47 Tabell 4-8: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Ekofisk C, 211. EKO-8 (84 /18 m) ind. Kum. EKO-9 (94 /8 m) ind. Kum. EKO-9a (7 /5 m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Ophiuroidea indet. juv % Amphiura filiformis % Thyasira flexuosa % Scoloplos armiger % Scoloplos armiger % Scoloplos armiger % Kurtiella bidentata % Thyasira flexuosa % Nemertini indet % Amphiura filiformis % Nemertini indet % Amphiura filiformis % Thyasira flexuosa % Phoronis sp % Apistobranchus tullbergi % Trichobranchus roseus 78 9 % Goniada maculata % Phoronis sp % Nemertini indet % Ophiuroidea indet. juv % Trichobranchus roseus % Phoronis sp % Paraonis gracilis % Owenia fusiformis 3 93 % EKO-13 (146 /13 m) ind. Kum. EKO-14 (14 /85 m) ind. Kum. EKO-15 (175 /5 m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Thyasira flexuosa % Thyasira flexuosa % Thyasira flexuosa % Scoloplos armiger % Apistobranchus tullbergi % Scoloplos armiger % Amphiura filiformis % Chaetozone sp % Kurtiella bidentata % Phoronis sp % Nemertini indet % Nemertini indet % Nemertini indet % Ophiuroidea indet. juv % Apistobranchus tullbergi 7 9 % Apistobranchus tullbergi % Scoloplos armiger % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Mediomastus fragilis 73 9 % Chaetozone sp % Parvicardium minimum % Phoronis sp % Amphiura filiformis 4 93 % EKO-23 (29 /1 m) ind. Kum. EKO-24 (337 /45 m) ind. Kum. Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Scoloplos armiger % Scoloplos armiger % Nemertini indet % Thyasira flexuosa % Amphiura filiformis % Amphiura filiformis % Thyasira flexuosa 7 81 % Phoronis sp % Phoronis sp % Nemertini indet % Chaetozone sp % Pectinaria auricoma % Apistobranchus tullbergi % Ophiuroidea indet. juv % Trichobranchus roseus % Owenia fusiformis % ind. ind. Kum. Kum. Figur 4-9 viser dendrogrammet fra clusteranalysen som ble utført på stasjonsdata fra Ekofisk C og de regionale stasjonene, mens Figur 4-1 viser 2-D plottet fra MDS analysen av feltstasjonene. I clusteranalysen skilles de regionale og feltstasjonene på Ekofisk fra hverandre på omtrent 47 % ulikhetsnivå, mens feltstasjonene videre skilles i to grupper på 33 % ulikhetsnivå. Dette tyder på en forholdsvis stor forskjell i faunasammensetningen mellom de regionale og feltstasjonene og, til en viss grad, mellom feltstasjonene. Også i MDS-plottet fremkommer noe forskjeller mellom de to stasjonsgrupperingene på Ekofisk C. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

48 Figur 4-9: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Ekofisk C og de regionale stasjonene i Region I, 211. Figur 4-1: 2-D plott fra MDS analysen for stasjonene på Ekofisk C, 211. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført med data fra stasjonene på Ekofisk C & BK for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparameterne. De benyttede parameterne omfatter stasjonsdyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin sand, medium og grov sand, TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn, Fe, Al, Hg og THC). I analysen ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Figur 4-11 viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Resultatene fra hele analysen er vist i Appendiks. Av den totale faunavariasjonen ble 33,5 % forklart på de første to kanoniske aksene, og derved representert på det to-dimensjonale plottet. Derimot ble 85,9 % av variasjonen som kan tilskrives de målte miljøkarakterene forklart på de samme to aksene. Tre miljøvariabler var statistisk signifikant korrelert med faunavariasjonen; TOM, Cu og Grov sand. Variasjonen i verdiene for sistnevnte parameter er såpass liten at dette ikke anses å ha noen biologisk betydning (merket grått i figuren). Videre var Cu sterkt korrelert med alle de øvrige tungmetallene, som derfor omtales samlet som kovariabler. Det var ikke påvist noe statistisk sammenheng mellom individtetthet for børstemarken Galathowenia oculata og miljøvariablene, og analysene var derfor utført med log 2 transformerte data, for å unngå at denne takson eventuelt ville dempe de øvrige faunasignalene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 44

49 EKO-14 Cyli_sp. EKO-15 Medi_fra Metaller Thya_sar Reg-9 Hete_fil Grov sand Eudo_def Luci_bor Abra_pri Neph_lon TOM EKO-9a Pseu_pau Phax_pel Reg-1 Reg-7 Reg-5 Apis_tul Spio_bom Reg-12 Scal_inf Scol_sp. Thya_fle Phyl_gro Reg-2 Hemi_ind Reg-6 Reg-4 EKO-9 Reg-3 Reg-8 Reg-11 EKO-24 Laon_sar Bris_lyr EKO-23 EKO-13 EKO Forkortelser i plottet: Børstemark Apis_tul: Apistobranchus tullbergi Hete_fil: Heteromastus filiformis Laon_sar: Laonice sarsi Medi_fra: Mediomastus fragilis Phyl_gro: Phyllodoce groenlandica Pseu_pau: Pseudopolydora pauchibranchiata Scal_inf: Scalibregma inflatum Scol_sp: Scoletoma sp. Spio_bom: Spiophanes bombyx Mollusker Cyli_sp.: Cylichna sp. Luci_bor: Lucinoma borealis Phax_pel: Phaxas pellusidus Thya_fle: Thyasira flexuosa Thya_sar: Thyasira sarsi Pigghuder Bris_lyr: Brissopsis lyrifera Diverse Hemi_ind: Hemichordata indet. Figur 4-11: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner og taxa på Ekofisk C og de regionale stasjonene i Region I, 211. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Artene som er vist har minst 6 % av sin variasjon representert på plottet. Alle regionale stasjoner har lavere TOM-verdier enn feltstasjonene på Ekofisk C, og ligger derfor i den høyre delen av plottet. Feltstasjonene EKO-9a, EKO-14 og EKO-15 hadde de høyeste verdiene av TOM og metaller, og opptrer derfor i den øvre venstre delen av plottet, sammen med en rekke taksa. Av disse er muslingen Thyasira sarsi samt børstemarkene Mediomastus fragilis og Heteromastus filiformis (begge i familien Capitellidae) typisk i sedimenter som har en noe forhøyet organisk innhold. Selv om det ikke var noe statistisk signifikant sammenheng mellom faunaen og THC-innholdet i sedimentet var disse stasjonene blant de med høyest THC-verdier. De øvrige feltstasjonene i den nederste delen av plottet til høyre hadde lavere verdier av tungmetallene, og ingen representasjon av taksa nevnt ovenfor. 4.3 Sammendrag og konklusjon Stasjonsdybden på Ekofisk varierer fra 71 til 81 m. Sedimentet i området klassifiseres som fin sand (mengde fin sand er 85,5 91,4 %) med forholdsvis lavt innhold av pelitt (5,4 8,7 %) og TOM (1,2 1,8 %). Mengden av grov sand og grus i sedimentet er lavt på alle stasjonene. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det forholdsvis små endringer i mengde av pelitt i sedimentet, mens mengden av TOM har økt en god del på de fleste stasjonene (f. eks. fra 1,1 til 1,8 % på EKO-14). I sedimentene på 2 av totalt 21 stasjoner er innholdet av THC over LSC-verdien. Det har generelt vært en økning i innhold av THC i sedimentene på Ekofisk siden de to foregående undersøkelsene. I årets undersøkelse er innholdet av THC i sedimentene på 16 stasjoner over 1 mg/kg, mens i 28 var dette tilfelle kun for tre stasjoner. Siden den foregående undersøkelsen har det vært sluppet ut ~12 m 3 diesel og ~386 tonn olje i produsert vann. Minimumsarealet som er kontaminert med THC i sedimentene på Ekofisk er 43, km 2 i 211, mens det i den foregående undersøkelsen var 27,7 km 2. Samtlige stasjoner har et bariuminnhold over LSC-verdien i sedimentene. I sedimentene på EKO-9a, EKO-14, EKO-15 og EKO-32 har innholdet av barium økt siden foregående undersøkelse og varier nå Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

50 mellom 71 mg/kg og 18 mg/kg. I sedimentene på de øvrige stasjonene er det mindre variasjoner mellom årets bariumkonsentrasjoner og de to foregående undersøkelsene. Med unntak av tre ytterstasjoner er sedimentene på Ekofisk kontaminert med de øvrige metallene. Innholdet av disse metallene er generelt på nivå med den foregående undersøkelsen. I sedimentene på noen av de innerste stasjonene er det en liten økning i innholdet av krom. Minimumsarealet kontaminert med barium og de øvrige metallene i sedimentene i årets undersøkelse er henholdsvis 56,8 km 2 og 35,9 km 2, mens de tilsvarende tallene i 28 var henholdsvis 47,1 km 2 og 24,6 km 2. Børstemarkene dominerer faunaen på Ekofisk med 86 % av det totale antall individ og 52,5 % av det totale antall taxa registrert. Det er stor variasjon i antall individ ( ), antall taxa (69 98) og diversiteten (H' 2, 2,9 ) mellom stasjonene. Dette skyldes i hovedsak den store variasjonen i antall individ av børstemarken Galathowenia oculata ( individ) som er den mest dominante arten på samtlige stasjoner på feltet. Sammenlignet med foregående undersøkelse har antall individ pr.,5 m 2 økt betraktelig (f. eks. fra 2377 til 6392 på EKO-14), mens antall taxa er forholdsvis likt eller økt noe med størst økning på EKO-8 (73-89) og -15 (6-79) noe som har ført til en reduksjon i diversiteten på alle stasjonene. Dette skyldes i hovedsak den kraftige økningen i individtettheten hos børstemarken G. oculata som f. eks. på stasjon EKO-14 har økt fra 755 til 3978 i denne perioden. På samme stasjon har individtettheten av muslingene Thyasira flexuosa og T. sarsi økt fra hhv. 73 til 411 og 23 til 61, mens tettheten for slangestjernen Amphiura filiformis er blitt redusert fra 182 til 35. De multivariate analysene tyder på forholdsvis store forskjeller i faunasammensetningen mellom feltstasjonene på Ekofisk og de regionale stasjonene, mens feltstasjonene til en viss grad skilles fra hverandre i to stasjonsgrupperinger. Disse to gruppene består av stasjonene EKO-8, -13, -23 og -24 i en gruppe og EKO-9, -9a, -14 og -15 i den andre gruppen. Korrelasjonsanalysen (CCA) viser signifikant sammenheng mellom faunasammensetningen og mengden av tungmetaller, TOM og grov sand i sedimentet. Stasjonene EKO-14, EKO-15 og, i mindre grad, EKO-9a skiller seg fra de andre feltstasjonene og er de stasjonene med høyest innhold av tungmetaller og TOM. Også mengden av THC er høyest på disse tre stasjonene. På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multi-variate analysene og korrelasjonsanalysen som er utført på data fra Ekofisk C, er stasjonene klassifisert i tre stasjonsgrupper (se Tabell 4-9). Stasjon EKO-14 og EKO-15 anses å ha tydelig forstyrret fauna (stasjonsgruppe C), EKO-9a lett forstyrret fauna (stasjonsgruppe B), mens de resterende stasjonene har uforstyrret fauna (stasjonsgruppe A). De tre nevnte stasjonene har høyere individtetthet av taxa som er kjent for å øke i individantall ved økende kontaminering/organisk anrikning av sedimentet (f.eks børstemarkene Chaetozone sp. og Mediomastus fragilis og muslingene Thyasira flexuosa og T. sarsi). De samme stasjonene har redusert individtetthet av slangestjernen Amphiura filiformis, som er kjent for å være ømfintlig for økende kontaminering/organisk anrikning av sedimentet. Den høye individtettheten av T. flexuosa på de andre feltstasjonene sammenlignet med de regionale stasjonene kan indikere at også disse stasjonene har en viss faunapåvirkning. De er likevel vurdert å ha uforstyrret fauna, spesielt pga. resultatet som fremkommer i CCA. Utstrekningen på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna er vist i Tabell 4-1 og Figur Beregnet minimumsareal for lett og tydelig forstyrret fauna er hhv,27 og,19 km 2 for Ekofisk C mot hhv 1,17 og, km 2 i 28. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 46

51 Tabell 4-9: Stasjonsgrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Ekofisk C og de regionale stasjonene i Region I, 211. St. nr St.- gruppe Avst. (m) ind. Statistikk taxa H individ Goc Pje Tfl Sar Afi Atu Mfr Csp Tsa EKO-8 A , EKO-9 A , EKO-9a B , EKO-13 A , EKO-14 C , EKO-15 C , EKO-23 A , EKO-24 A , Reg-1 A , Reg-2 A , Reg-3 A , Reg-4 A , Reg-5 A , Reg-6 A , Reg-7 A , Reg-8 A , Reg-9 A , Reg-11 A , Reg-12 A , Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

52 Tabell 4-1: Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna på Ekofisk C & BK. Ekofisk C SØ SV NV NØ Areal km Areal km 2 28 Stasjonsgruppe B ,27 1,17 Stasjonsgruppe C ,19, THC ,26 25,32 Olefiner na na na na na,7 Ba ,12 42,37 Andre metaller ,51 21,43 Ekofisk BK SØ SV NV NØ Areal km Areal km 2 28 THC ,71 2,36 Olefiner na na na na na,12 Ba ,71 4,71 Andre metaller ,36 3,14 Ekofisk C & BK SØ SV NV NØ Areal km Areal km 2 28 Stasjonsgruppe B,27 1,17 Stasjonsgruppe C,19, THC 43, 27,7 Olefiner na,82 Ba 56,8 47,1 Andre metaller 35,9 24,6 na = ikke analysert Figur 4-12: Utbredelse av kontaminert sediment og påvirket fauna på Ekofisk C & BK, 211. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 48

53 5 Albuskjell 2/4F 5.1 Innledning Albuskjell 2/4F ligger i blokk 2/4 i Region I. ConocoPhillips er operatør på feltet der produksjonen startet i 1977, mens feltet ble stengt ned i 199. Etter det har det ikke vært aktivitet på feltet og denne undersøkelsen utføres i sammenheng med fjerning av plattformen. I denne forbindelse ble store deler av borekakshaugen i 21 flyttet ved sugemudring. Det er beregnet at 495 m 3 masse ble flyttet til mer enn 14 m utenfor bunnrammen. Denne massen bestod av borekaks, dype lag med skjell og sedimenter. Det ble utført effektovervåking i vannsøylen under operasjonen (DNV, 21). Denne flyttingen ble, med unntak av mindre arbeider senere, avsluttet november 21. Etter sedimentprøvetakingen sommeren 211 ble sedimenter rundt 9 av 12 bein på Albuskjell 2/4F forflyttet i for å få tilgang til utvendig kutting av plattformbein og forsøkt deponert oppå borekaks liggende nær plattformen. En mengde på 45 9 m 3 rene sedimenter ble flyttet på. Denne sedimentundersøkelsen er derfor representativ for en situasjon 6 7 måneder etter relokasjon, men før rene sedimenter ble tilført nærområdet rundt området der bunnrammen stod. Stasjonene er plassert fra 1 m til rundt 2 m fra sentrum på de fire transektene på feltet. Det samles inn og opparbeides kjemi- og biologiprøver på alle stasjonene. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 5-1 og stasjonskart er vist i Figur 5-1. Dybden på alle stasjonene er målt til 7 m. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

54 Tabell 5-1: Stasjonsopplysninger for Albuskjell 2/4F, 211 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Merknad Sentrum ALF Biologi/kjemi ALF Biologi/kjemi ALF Biologi/kjemi ALF Biologi/kjemi ALF Biologi/kjemi ALF Biologi/kjemi ALF-7a Biologi/kjemi ALF Biologi/kjemi ALF Biologi/kjemi ALF Biologi/kjemi ALF Biologi/kjemi ALF Biologi/kjemi ALF Biologi/kjemi ALF Biologi/kjemi ALF Biologi/kjemi ALF Biologi/kjemi ALF Biologi/kjemi ALF Biologi/kjemi ALF Biologi/kjemi ALF Biologi/kjemi ALF Biologi/kjemi Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 5

55 Figur 5-1: Stasjonskart for Albuskjell 2/4F, Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Median verdien (phi) og mengden av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på hver stasjon er vist i Tabell 5-2, sedimentsammensetningen på stasjonene er vist i Figur 5-2 og mengden av TOM i sedimentet er vist i Tabell 5-3. Mer detaljerte data er vist i Appendiks. Sedimentet i området klassifiseres som fin sand med medianverdier fra 2,53 til 2,64. Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 2,7 % (ALF-1) til 13,6 % (ALF-11), fin sand fra 8,7 % (ALF-11) til 94,9 % (ALF-2), medium sand fra 1,6 % (ALF-15) til 5,9 % (ALF-6) og TOM fra,73 % (ALF-1 og 4) til 1,48 % (ALF-6). Mengden av grov sand og grus i sedimentet er lavt. Stasjonene ALF-6, ALF-11 og ALF-16 har høyest innhold av organisk materiale i sedimentet og, sammen med ALF-13, også høyest andel av pelitt. På de regionale stasjonene er mengden av pelitt 1,6 3,7 %, fin sand 88,4 95,4 % og TOM,54,86 %. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

56 Tabell 5-2: Median (phi) og mengde (%) av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på Albuskjell 2/4F, 211. Stasjon Retning (grader) Avstand (m) Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand ALF ,53 Fin sand 3,2 92,2 4,1,5,,73 ALF ,56 Fin sand 2,8 94,9 2,2,1,,85 ALF ,55 Fin sand 3,2 94,4 2,3,2,,86 ALF ,53 Fin sand 4,2 92, 3,3,2,4,87 ALF ,55 Fin sand 3,2 94,4 2,2,1,,84 ALF ,59 Fin sand 6,8 84,7 5,9 2,2,3 1,48 ALF-7a ,55 Fin sand 3,9 92, 3,6,5,,93 ALF ,54 Fin sand 3,8 93,2 2,8,2,,97 ALF ,53 Fin sand 3, 93,7 2,9,2,1,88 ALF ,54 Fin sand 3,3 93,8 2,7,2,,95 ALF ,54 Fin sand 2,7 94,5 2,6,2,,83 ALF ,64 Fin sand 13,6 8,7 4,6 1,1,1 1,42 ALF ,54 Fin sand 3,4 91,6 2,6,6 1,9,85 ALF ,63 Fin sand 1,4 87,5 1,9,2,,84 ALF ,55 Fin sand 3, 93,8 2,9,2,2,75 ALF ,59 Fin sand 4, 94,4 1,6,1,,89 ALF ,6 Fin sand 6,6 87,6 3,1 2,5,2 1,29 ALF ,57 Fin sand 3,8 92,9 2,8,5,,89 ALF ,56 Fin sand 3,4 94,1 2,2,2,,82 ALF ,58 Fin sand 3,8 93,6 2,3,2,,88 ALF ,57 Fin sand 4, 93,8 2,,2,,89 Gj. snitt - - 2,56-4,6 91,9 2,9,5,2,94 St. avvik - -,3-2,7 3,7 1,,7,4,2 Grov sand Grus TOM 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % ALF-1 ALF-2 ALF-3 ALF-4 ALF-5 ALF-6 ALF-7 ALF-7a ALF-8 ALF-9 ALF-1 ALF-11 ALF-12 ALF-13 ALF-14 ALF-15 ALF-16 ALF-17 ALF-18 ALF-19 ALF-2 Pelitt Fin sand Medium sand Grov sand Grus Figur 5-2: Sedimentsammensetning på stasjonene, Albuskjell 2/4F, 211. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 52

57 1,5 % TOM 1,,5, ALF-1 ALF-2 ALF-3 ALF-4 ALF-5 ALF-6 ALF-7 ALF-7a ALF-8 ALF-9 ALF-1 ALF-11 ALF-12 ALF-13 ALF-14 ALF-15 ALF-16 ALF-17 ALF-18 ALF-19 ALF-2 Tabell 5-3: Mengde av TOM i sedimentet på Albuskjell F, Kjemisk karakteristikk Resultatene av analysene av totalt hydrokarboninnhold (THC) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (NPD og 16 EPA-PAH) er oppsummert i Tabell 5-4. Konsentrasjonene er gitt som gjennomsnittsverdier med tilhørende standard avvik basert på tre replikate målinger på hver stasjon. Årets THC verdier er sammenlignet med konsentrasjonene fra tidligere års undersøkelser i Figur 5-4. Et komplett datasett med replikatverdier og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. Tabell 5-4: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Albuskjell 2/4F, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Retning Avstand THC NPD 16 EPA-PAH (grader) (m) snitt sd. snitt sd. snitt sd. ALF ,5 6,1,82,58,55,37 ALF , 2,7 na - na - ALF ,7,8 na - na - ALF ,9 1,7 na - na - ALF ,9 1,3 na - na - ALF ,6 2,8 1,314,243,153,71 ALF-7a ,1 2,7 na - na - ALF ,4 1,5 na - na - ALF ,9 1,1 na - na - ALF ,8 1,3 na - na - ALF ,1 1,3 na - na - ALF ,7 26,3 2,291,46,397,256 ALF ,3 1,6,133,2,54,7 ALF , 1,6 na - na - ALF ,6 1,4 na - na - ALF ,4 3,5 na - na - ALF ,7 3,8,585,91,276,196 ALF ,2,8 na - na - ALF ,6 2,2 na - na - ALF ,8,7 na - na - ALF ,2 2,2 na - na - LSC 6,3,26,62 na = Ikke analysert Innholdet av THC i sedimentene på Albuskjell 2/4F varierer fra et innhold like under LSC-verdien og opp til 1 ± 26 mg/kg (ALF-11). Gasskromatogram av sedimentekstrakt fra denne stasjonen viser en hydrokarbonprofil som er typisk for delvis nedbrutt mineralolje (Figur 5-3). ALF-11 ligger 1 m sørøst fra sentrum til installasjonen og de to innerste stasjonene nordøst og sørvest har et THC-innhold Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

58 i sedimentene på henholdsvis 48,6 ± 2,8 mg/kg og 41,7 ± 3,8 mg/kg. Totalt 17 av 21 stasjoner har et innhold av THC i sedimentene som er forhøyet. Innholdet av THC i sedimentene på de fleste stasjonene med forhøyet THC-innhold varierer fra like over LSC-verdien og opp til ~1 mg/kg. Langs aksene sørøst og sørvest av sentrum avtar konsentrasjonen av THC med økende avstand fra sentrum ut til ca. 1 m fra installasjonen. I sedimentene på samtlige stasjoner 1 m fra sentrum er innholdet av PAH bestemt. Sedimentene på disse stasjonene er alle kontaminert med NPD og 16 EPA-PAH, med unntak av 16 EPA-PAH i sedimentene på ALF-1. Konsentrasjonen av PAH er som for THC høyest i sedimentene på de tre innerste stasjonene nordøst, sørøst og sørvest av installasjonen. Den høyeste konsentrasjonen av PAH er å finne i sedimentene på ALF-11 med et innhold av NPD på 2,29 ±,46 mg/kg og en konsentrasjon av 16 EPA-PAH på,4 ±,26 mg/kg. Figur 5-3: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Albuskjell 2/4F, 211. Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Albuskjell 2/4F er oppsummert i Tabell 5-5. Årets metallkonsentrasjoner er presentert som histogram i Figur 5-5 og Figur 5-6. Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Det er kun i sedimentene på ALF-15 at sedimentene på Albuskjell 2/4F ikke er kontaminert med barium. Innholdet av barium i sedimentene på de innerste stasjonene langs samtlige akseretninger er høyt og i sedimentene på ALF-11 finnes den høyeste konsentrasjonen av barium med et innhold på 178 ± 1539 mg/kg. Med unntak av ALF-2 som har et bariuminnhold på 792 ± 346 mg/kg har samtlige 25 m stasjoner et innhold av barium mellom 225 mg/kg og 51 mg/kg. Langs samtlige akser øker bariumkonsentrasjonen med avtakende avstand fra sentrum av installasjonen. Innholdet av kadmium i sedimentene varierer fra <,1 mg/kg til 2,64 ± 1,1 mg/kg (ALF-11), krom fra 6,8 ±,9 mg/kg (ALF-15) til 21,7 ± 2,6 mg/kg (ALF-11), kobber fra,6 ±,1 mg/kg (ALF-2) til 26,3 ± 7,9 mg/kg (ALF-11), bly fra 5,3 ± 1,3 mg/kg (ALF-15) til 287 ± 12 mg/kg (ALF-11) og sink fra 5,2 ±,5 mg/kg (ALF-2) til 259 ± 45 mg/kg (ALF-11). Den største konsentrasjonen av de øvrige metallene finnes i sedimentene på ALF-11 som er den innerste stasjonen medstrøms. Sedimentene på samtlige 1 m stasjoner samt 25 m stasjonen medstrøms er kontaminert med kadmium, krom, kobber, bly og sink. De aller fleste stasjonene har et krominnhold i sedimentene som er like under eller over LSC-verdien, og i sedimentene på 15 av Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 54

59 stasjonene er innholdet av krom over LSC-verdien. Totalt 11 av 21 stasjoner har et forhøyet innhold av bly i sedimentene. Innholdet av kvikksølv i sedimentene er under deteksjonsgrensen i sedimentene på 11 av 21 stasjoner. I sedimentene på de øvrige stasjonene varierer innholdet av kvikksølv fra,8 ±,5 mg/kg (ALF-18) til,32 ±,187 mg/kg (ALF-11). På den innerste stasjonen sørøst, sørvest og nordøst av sentrum er sedimentene tydelig kontaminert med kvikksølv. Med unntak av ALF-11 er innholdet av kvikksølv i sedimentene tilsvarende det som regnes som bakgrunnsverider for sedimenter i fjorder og kystfarvann (tilstandsklasse I). Sedimentene på ALF-11 har et kvikksølvinnhold tilsvarende tilstandsklasse II ("God"), hvor det ikke forventes kroniske eller toksiske effekter. Tabell 5-5: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Albuskjell 2/4F, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. ALF ,88,69 1,1,9 2,3 13,4,24,18 26,8 1,8 91,6 52,7 ALF <,1-9,13,2 1,12,6 <,1-9,16,5 9, 1,6 ALF <,1-8,96,27,99,3 <,1-7,21,12 7,4,4 ALF <,1-9,44,61,89,6 <,1-6,84,21 7,5,5 ALF ,12,7 9,11,45,85,14 <,1-7,26,46 6,8,6 ALF ,471,123 16,1 3,6 12,7 2,9,125,49 8,4 3,1 137,7 15,3 ALF-7a ,94,51 11,4,1 6,4,93,2,5 22,6 1,3 25,4 3,3 ALF ,1,8 8,52 1,48 2,18,38,9,7 12,,8 12,9 1,7 ALF ,1,5 9,1,35 1,47,3,12,12 9,19,22 9,1 1, ALF ,9,3 8,89,25,99,9 <,1-7,79,38 7,4,5 ALF <,1-8,2,48,81,5 <,1-6,96,52 6,5,3 ALF ,637 1,1 21,7 2,6 26,3 7,9,32, , 44,5 ALF ,139,21 8,95,4 2,19,41,12,6 14,8 1,4 18,3,8 ALF ,313,43 7,56,2,8,6 <,1-7,49,1 6,8,5 ALF ,3,43 7,57,38,75,7 <,1-6,9,72 6,3,5 ALF ,24,32 6,84,9,72,25 <,1-5,32 1,31 5,7,9 ALF ,499,336 11,9 3,2 11,5 6,8,77,3 55,7 3,8 19,5 57,3 ALF ,27,3 9,2,57 3,79 1,,2,19 19,4,7 21,3 4,7 ALF ,56,88 8,2,16 1,63,14,8,5 9,36,35 1,6 1,5 ALF <,1-8,41,47,91,9 <,1-7,23,6 7, 1,3 ALF ,13,89 8,1,1,62,11 <,1-6,45,43 5,2,5 LSC 73,14 8,4 1,4,18 8, 7,3 Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

60 ALF-1 ALF-2 ALF-3 ALF-4 ALF-5 ALF-6 ALF-7 ALF-7a ALF-8 ALF-9 ALF-1 ALF-11 ALF-12 ALF-13 ALF-14 ALF-15 ALF-16 ALF-17 ALF-18 ALF-19 ALF-2 THC (mg/kg tørt sediment) Figur 5-4: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Albuskjell 2/4F, Ba (mg/kg tørt sediment) ALF-1 ALF-2 ALF-3 ALF-4 ALF-5 ALF-6 ALF-7 ALF-7a ALF-8 ALF-9 ALF-1 ALF-11 ALF-12 ALF-13 ALF-14 ALF-15 ALF-16 ALF-17 ALF-18 ALF-19 ALF-2 Figur 5-5: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Albuskjell 2/4F, 211. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 56

61 Cd (mg/kg) 1,,8,6,4,2, 2,64 ± 1,1 ALF-1 ALF-2 ALF-3 ALF-4 ALF-5 ALF-6 ALF-7 ALF-7a ALF-8 ALF-9 ALF-1 ALF-11 ALF-12 ALF-13 ALF-14 ALF-15 ALF-16 ALF-17 ALF-18 Cr (mg/kg) ALF-19 ALF ALF-1 ALF-2 ALF-3 ALF-4 ALF-5 ALF-6 ALF-7 ALF-7a ALF-8 ALF-9 ALF-1 ALF-11 ALF-12 ALF-13 ALF-14 ALF-15 ALF-16 ALF-17 ALF-18 Cu (mg/kg) ALF-19 ALF ALF-1 ALF-2 ALF-3 ALF-4 ALF-5 ALF-6 ALF-7 ALF-7a ALF-8 ALF-9 ALF-1 ALF-11 ALF-12 ALF-13 ALF-14 ALF-15 ALF-16 ALF-17 ALF-18 ALF-19 ALF-2,6 Hg (mg/kg),4,2, ALF-1 ALF-2 ALF-3 ALF-4 ALF-5 ALF-6 ALF-7 ALF-7a ALF-8 ALF-9 ALF-1 ALF-11 ALF-12 ALF-13 ALF-14 ALF-15 ALF-16 Pb (mg/kg) ALF-17 ALF-18 ALF-19 ALF ± 12 ALF-1 ALF-2 ALF-3 ALF-4 ALF-5 ALF-6 ALF-7 ALF-7a ALF-8 ALF-9 ALF-1 ALF-11 ALF-12 ALF-13 ALF-14 ALF-15 ALF-16 Zn (mg/kg) ALF-17 ALF-18 ALF-19 ALF ALF-1 ALF-2 ALF-3 ALF-4 ALF-5 ALF-6 ALF-7 ALF-7a ALF-8 ALF-9 ALF-1 ALF-11 ALF-12 ALF-13 ALF-14 ALF-15 ALF-16 ALF-17 ALF-18 ALF-19 ALF-2 Figur 5-6: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Albuskjell 2/4F, 211. = LSC. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

62 5.2.3 Biologi karakteristikk Fordelingen av antall individ og antall taxa innen de taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell 5-6. I årets undersøkelse ble det registrert totalt 5151 individ fordelt på 179 taxa på de 21 stasjonene som er med i undersøkelsen (eksklusiv juvenile taxa). Børstemarkene dominerer faunaen med 84 % av antall individ og 52 % av antall taxa som ble registrert på feltet. Tabell 5-6: Fordelingen av antall individ og antall taxa innen hovedgruppene av fauna på Albuskjell 2/4F, 211. Hovedgrupper av fauna Individ Taxa Antall % Antall % Polychaeta , , Mollusca , 36 2,1 Crustacea 518 1, 29 16,2 Echinodermata 275 5,3 9 5, Diverse grupper ,4 12 6,7 Total Antall individ og taxa sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 5-7 og Figur 5-7. Tabell 5-7: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for stasjonene på Albuskjell 2/4F, 211. Stasjon Retning (grader) Avstand (m) individ taxa H J ES 1 ALF ,,5 2 ALF ,9,45 2 ALF ,6,42 18 ALF ,7,44 19 ALF ,5,42 17 ALF ,3,37 16 ALF-7a ,2,34 14 ALF ,7,44 17 ALF ,2,36 15 ALF ,8,45 17 ALF ,5,4 18 ALF ,1,35 15 ALF ,8,46 18 ALF ,4,55 22 ALF ,7,44 17 ALF ,2,36 16 ALF ,9,31 11 ALF ,,51 18 ALF ,7,45 18 ALF ,,32 15 ALF ,1,36 15 Sum Gj. snitt ,5,41 17 St. avvik 7 7,4,6 2 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 58

63 Antall individ pr. stasjon varierer fra 1417 (stasjon ALF-1) til 4185 (ALF-16), antall taxa fra 61 (ALF-5 og 17) til 84 (ALF-2), diversitetsindeksen H fra 1,9 til 3,4, jevnhetsindeksen J fra,31 til,55, mens ES 1 varierer fra 11 til 22. Diversiteten er lavest på ALF-16 og høyest på ALF-13. På de regionale stasjonene varierer antall individ fra , antall taxa fra og diversiteten H' fra 1,7 5,. ind ALF-1 ALF-3 ALF-5 ALF-7 ALF-8 ALF-1 ALF-12 ALF-14 ALF-16 ALF-18 ALF-2 taxa ALF-1 ALF-3 ALF-5 ALF-7 ALF-8 ALF-1 ALF-12 ALF-14 ALF-16 ALF-18 ALF H' ALF-1 ALF-3 ALF-5 ALF-7 ALF-8 ALF-1 ALF-12 ALF-14 ALF-16 ALF-18 ALF-2 ALF-1 ALF-3 ALF-5 ALF-7 ALF-8 ALF-1 ALF-12 ALF-14 ALF-16 ALF-18 ALF-2 ES1 Figur 5-7: Biologisk karakteristikk for stasjonene på Albuskjell 2/4F, 211. De ti mest dominante taxa på hver stasjon er vist i Tabell 5-8. Totalt 26 taxa, inklusiv en juvenil gruppe, er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 26 taxa utgjør 95 % av det totale antall individ og 14 % av det totale antall taxa som er registrert på Albuskjell 2/4F i denne undersøkelsen. De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Galathowenia oculata, Paramphinome jeffreysii og Scoloplos armiger, slangestjernen Amphiura filiformis, phoroniden Phoronis sp. og muslingen Kurtiella bidentata. Børstemarken G. oculata ( individ) er den mest dominante på samtlige stasjoner. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 84 % (stasjon ALF-13) og 95 % (ALF-16) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. På de regionale stasjonene er den tilsvarende andelen mellom 62 og 92 %. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

64 Tabell 5-8: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Albuskjell 2/4F, 211. ALF-1 (315 /1 m) ind. Kum. ALF-2 (315 /25 m) ind. Kum. ALF-3 (329 /55 m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Ophiuroidea indet. juv % Amphiura filiformis % Amphiura filiformis % Scoloplos armiger % Phoronis sp % Ophiuroidea indet. juv % Phoronis sp % Ophiuroidea indet. juv % Scoloplos armiger 54 8 % Nemertini indet % Scoloplos armiger % Phoronis sp % Amphiura filiformis 36 8 % Owenia fusiformis % Owenia fusiformis % Cerianthus lloydi % Nemertini indet % Pectinaria auricoma % Spiophanes bombyx % Spiophanes bombyx % Nemertini indet % Chaetozone sp % Kurtiella bidentata % Thyasira flexuosa % ALF-4 (322 /998 m) ind. Kum. ALF-5 (318 /1995 m) ind. Kum. ALF-6 (45 /1 m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Amphiura filiformis % Amphiura filiformis % Scoloplos armiger % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Phoronis sp % Phoronis sp % Chaetozone sp % Owenia fusiformis % Scoloplos armiger % Pseudopolydora paucibranchiata % Kurtiella bidentata % Nemertini indet % Thyasira flexuosa % Scoloplos armiger % Owenia fusiformis % Nemertini indet % Nemertini indet % Caudofoveata indet % Goniada maculata 27 9 % Spiophanes bombyx % Spiophanes bombyx % Glycera alba 21 9 % ALF-7a (45 /25 m) ind. Kum. ALF-7 (46 /368 m) ind. Kum. ALF-8 (46 /618 m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Scoloplos armiger % Amphiura filiformis % Amphiura filiformis 2 79 % Ophiuroidea indet. juv % Kurtiella bidentata % Ophiuroidea indet. juv % Amphiura filiformis % Ophiuroidea indet. juv % Scoloplos armiger % Phoronis sp % Scoloplos armiger % Phoronis sp % Kurtiella bidentata 42 9 % Nemertini indet % Kurtiella bidentata % Cylichna cylindracea % Cylichna cylindracea % Nemertini indet % Spiophanes bombyx % Spiophanes bombyx % Spiophanes bombyx % Nemertini indet % Phoronis sp % Owenia fusiformis % ALF-9 (45 /1117 m) ind. Kum. ALF-1 (45 /2117 m) ind. Kum. ALF-11 (135 /1 m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Ophiuroidea indet. juv % Amphiura filiformis % Amphiura filiformis % Paramphinome jeffreysii % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Chaetozone sp % Kurtiella bidentata % Scoloplos armiger % Pseudopolydora paucibranchiata % Scoloplos armiger 8 82 % Owenia fusiformis % Nemertini indet % Phoronis sp % Phoronis sp % Chamelea striatula % Owenia fusiformis % Nemertini indet % Goniada maculata 24 9 % Nemertini indet % Edwardsia sp % Spiophanes bombyx % Thyasira flexuosa % Prionospio cirrifera % Thyasira flexuosa 2 92 % ind. ind. ind. ind. Kum. Kum. Kum. Kum. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

65 Tabell 5-8 forts. ALF-12 (135 /25 m) ind. Kum. ALF-13 (122 /522 m) ind. Kum. ALF-14 (128 /115 m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Kurtiella bidentata % Amphiura filiformis % Ophiuroidea indet. juv % Paramphinome jeffreysii % Ophiuroidea indet. juv % Amphiura filiformis % Ophiuroidea indet. juv % Scoloplos armiger 99 8 % Scoloplos armiger % Amphiura filiformis % Kurtiella bidentata % Kurtiella bidentata 6 78 % Phoronis sp % Spiophanes bombyx % Phoronis sp % Owenia fusiformis % Phoronis sp % Nemertini indet % Scoloplos armiger % Nemertini indet % Owenia fusiformis % Nemertini indet % Owenia fusiformis % Spiophanes bombyx % Goniada maculata % ALF-15 (132 /212 m) ind. Kum. ALF-16 (225 /1 m) ind. Kum. ALF-17 (225 /25 m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Cirratulus cirratus 58 8 % Paramphinome jeffreysii % Amphiura filiformis % Paramphinome jeffreysii % Scoloplos armiger % Ophiuroidea indet. juv % Scoloplos armiger % Kurtiella bidentata % Phoronis sp % Ophiuroidea indet. juv % Amphiura filiformis % Owenia fusiformis % Thyasira flexuosa % Ophiuroidea indet. juv % Kurtiella bidentata % Chaetozone sp % Phoronis sp % Thyasira flexuosa % Nemertini indet % Tellimya ferruginosa % Nemertini indet % Phoronis sp % Chaetozone sp % Scoloplos armiger 3 9 % Philine sp % Nemertini indet % ALF-18 (225 /5 m) ind. Kum. ALF-19 (225 /1 m) ind. Kum. ALF-2 (225 /2 m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Amphiura filiformis % Ophiuroidea indet. juv % Amphiura filiformis % Paramphinome jeffreysii % Amphiura filiformis % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii 8 81 % Scoloplos armiger % Phoronis sp % Owenia fusiformis % Kurtiella bidentata % Owenia fusiformis % Phoronis sp % Phoronis sp % Scoloplos armiger % Nemertini indet % Owenia fusiformis % Nemertini indet % Harpinia antennaria 13 9 % Nemertini indet % Thyasira flexuosa % Scoloplos armiger 13 9 % Chaetozone sp % Spiophanes bombyx % Caudofoveata indet % Spiophanes bombyx % ind. ind. ind. Kum. Kum. Kum. Figur 5-8 viser dendrogrammet fra clusteranalysen som ble utført på stasjonsdata fra Albuskjell 2/4F med og uten de regionale stasjonene, mens Figur 5-9 viser 2-D plottet fra MDS analysen for feltstasjonene. I clusteranalysen med bare feltstasjoner skiller ALF-6, ALF-11 og ALF-16 seg fra de andre stasjonene på omtrent 44 % ulikhetsnivå, mens de resterende feltstasjonene skilles ut i større eller mindre grupper fra omtrent 33 % og lavere. Stasjon ALF-1 og ALF-17 er de to første stasjonene som skilles ut på omtrent 33 % i denne hovedgruppen. MDS-plottet med feltstasjonene viser de samme tendensene som clusteranalysen med de tre førstnevnte stasjonene tydelig skilt fra de andre. I clusteranalysen inklusiv de regionale stasjonene skilles ALF-6, ALF-11 og ALF-16 seg fra de andre stasjonene på omtrent 45 % ulikhetsnivå, mens ALF-1 og ALF-17 skilles fra hovedgruppen av feltstasjoner på litt under 35 %. Videre skille de fleste regionale stasjonene seg fra feltstasjonene på mellom 43 og 33 % ulikhetsnivå, mens Reg-3 grupperes inn blant hovedgruppen av feltstasjoner. Dette indikerer at faunasammensetningen på ALF-6, ALF-11 og ALF-16 er tydelig forskjellig fra den som finnes på de andre feltstasjonene og de regionale stasjonene og, i mindre grad, også sammensetningen på ALF-1 og ALF-17. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

66 Figur 5-8: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Albuskjell 2/4F og de regionale stasjonene i Region I (nederst) og feltstasjoner (øverst), 211. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 62

67 Figur 5-9: 2-D plott fra MDS analysen for stasjonene på Albuskjell 2/4F, 211. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført med data fra stasjonene på Albuskjell 2/4F for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparameterne. De benyttede parameterne omfatter stasjonsdyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin, medium og grov sand og TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn, Fe, Al, Hg og THC). I analysen ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Figur 5-1 viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Resultatene fra hele analysen er vist i Appendiks. På de to første aksene var 25,1 % av den totale faunavariasjon representert og 58,1 % av assosiasjonene mellom faunafordelingene og de målte miljøparametere. På samme måte som MDS-plottet og clusteranalysen er mange av feltstasjonene gruppert sammen med de regionale stasjonene, noe som tyder på at disse representerer bakgrunnsforhold. De fleste regionale stasjoner grupperer seg i den øvre venstre del av plottet; de med høyest innhold av medium sand øverst (spesielt Reg-9). Langs den vertikale aksen ligger stasjoner med høyeste verdier av grov sand, TOM og Ba (og de fleste andre metaller som kan anses som ko-variabler). Spesielt gjelder dette stasjonene ALF-6, ALF-11 og ALF-16, som alle ligger 1 m fra sentrum i retning h.h.v. NØ, SØ og SV av sentrum. Stasjonene ALF-1 (1 m NV) og ALF-7a, ALF-12 og ALF-17 (25 m fra sentrum h.h.v. NØ, SØ og SV av sentrum) har også forhøyede verdier av bl.a. Ba og ligger derfor midt imellom de tre nevnte innerste stasjonene og de øvrige stasjonene langs den horisontale aksen. Langs den vertikale aksen er stasjonene stort sett gruppert etter sedimentets beskaffenhet, der stasjon Reg-9 og Reg-1 har høyest andel medium sand, og de fleste feltstasjonene har en noe lavere innhold av disse sandfraksjonene. Børstemarkene Pseudopolydora paucibranchiata og Mediomastus fragilis, som er kjent for å øke i individantall ved økende kontaminering/organisk anrikning av sedimentet, er sterkt assosiert med de stasjonene som har høyest innhold av TOM, THC og tungmetaller i sedimentet (spesielt ALF-6, ALF-11 og ALF-16) og opptrer derfor lengst til høyre på plottet. Derimot er slangestjernen Amphiura filiformis, kjent for å være ømtålig ved de samme forhold, lite representert på disse stasjonene. Individtettheten til denne arten er signifikant negativt korrelert med THC (r = -,7) og Ba (r = -,8). Børstemarken Galathowenia oculata er stort sett mer tallrike på feltstasjonene enn på de regionale stasjonene, men det er såpass store variasjoner i individtettheten at forholdene er lite statistisk signifikant. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

68 Reg-9 Reg-1 Reg-11 Medium sand ALF-1 Capi_cap Ophr_sp. Scol_sp. Eumi_bah Grov sand Reg-12 Reg-4 Abra_pri Mya_tru ALF-16 Eudo_def Zn Reg-7 Pari_typ Pseu_pau ALF-11 ALF-6 Reg-8 Reg-2 Ba Reg-5 Spis_ell ALF-14 Chae_sp. Medi_fra Spio_mec Reg-6 Dipl_gla Amph_fil ALF-12 Thya_fle Cyli_cyl ALF-1 ALF-18 Reg-3 TOM ALF-2 ALF-17 ALF-3 ALF-13 ALF-9 Cr ALF-4 ALF-15 ALF-5 ALF-19 ALF-7 ALF-8 ALF-2 ALF-7a Forkortelser i plottet: Børstemark Capi_cap: Capitella capitata Chae_sp. = Chaetozone sp. Dipl_gla: Diplocirrus glaucus Eumi_bah: Eumida bahusiensis Medi_fra: Mediomastus fragilis Ophr_sp.: Ophryotrocha sp. Pseu_pau: Pseudopolydora paucibranchiata Scol_ sp.:scoletoma sp. Spio_mec: Spio mecznikowianus Mollusker Abra_pri: Abra prismatica Cyli_cyl: Cylichna cylindracea Mya_tru: Mya truncata Spis_ell: Spisula elliptica Thya_fle: Thyasira flexuosa Krepsdyr Eudo_def: Eudorellopsis deformis Pari_typ = Pariambus typicus Pigghuder Amph_fil: Amphiura filiformis Figur 5-1: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (blå sirkler) og taxa (grønne trekant) på Albuskjell 2/4F, 211. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Artsplottet viser taxa med høy tilpasning (> 65 % forklart varians). Artsnavn i fet tekst er omtalt i teksten. 5.3 Sammendrag og konklusjon Stasjonsdybden på Albuskjell F er 7 m på alle stasjoner. Sedimentet i området klassifiseres som fin sand med forholdsvis lavt innhold av pelitt (2,7 13,6 %) og TOM (,7 1,4 %). Mengden av grov sand og grus i sedimentet er lavt på alle stasjonene. Mengden av TOM er høyest på Alf-6, ALF-11 og ALF-16 og, sammen med ALF-13, også høyest andel av pelitt. På samtlige av de innerste stasjonene er sedimentene kontaminert med THC, polysykliske aromatiske hydrokarboner, barium, kvikksølv og de øvrige metallene. Den høyeste konsentrasjonen av disse parameterne er å finne i sedimentene på ALF-11. I sedimentene på ALF-11 er innholdet av THC 1 ± 26 mg/kg og innholdet av barium er 178 ± 1539 mg/kg tørt sediment. 17 av 21 stasjoner har et innhold av THC i sedimentene som er forhøyet, mens 2 stasjoner har et forhøyet innhold av barium. Minimumsarealet kontaminert med THC i sedimentene på Albuskjell 2/4F er 5,54 km 2, mens for barium og de øvrige metallene er minimumsarealet henholdsvis 9,73 km 2 og,44 km 2. Børstemarkene dominerer faunaen på Albuskjell F med 84 % av det totale antall individ og 52 % av det totale antall taxa registrert. Det er stor variasjon i antall individ ( ), antall taxa (61 84) og diversiteten (H' 1,9 3,4 ) mellom stasjonene. Dette skyldes i hovedsak den store variasjonen i antall individ av børstemarken Galathowenia oculata ( pr stasjon) som er den mest dominante arten på samtlige stasjoner på feltet. I de multivariate analysene skiller ALF-6, ALF-11 og ALF16 seg tydelig, og i mindre grad ALF-1, ALF-7a, ALF-12 og ALF17, fra de andre feltstasjonene. Denne forskjellen kommer også frem i Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 64

69 korrelasjonsanalysen (CCA) som også viser signifikant sammenheng mellom faunafordelingen og mengden av TOM, Ba, Zn, Cr og grov og medium sand. Børstemarkene Pseudopolydora paucibranchiata og Mediomastus fragilis, som er kjent for å øke i individantall ved økende kontaminering/organisk anrikning av sedimentet, er sterkt assosiert med de stasjonene som har høyest innhold av TOM (og THC) og tungmetaller i sedimentet (spesielt ALF-6, ALF-11 og ALF-16). Derimot er slangestjernen Amphiura filiformis, kjent for å minke i individantall ved økende organisk anrikning, lite representert på disse stasjonene. Individtettheten til denne arten er signifikant negativt korrelert med THC og Ba. På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene som er utført på data fra Albuskjell 2/4F, er stasjonene klassifisert i tre stasjonsgrupper (se Tabell 5-9). Stasjonene ALF-6, ALF-11 og ALF-16 vurderes å ha tydelig forstyrret fauna (stasjonsgruppe C), ALF-1, ALF-7a, ALF-12 og ALF-17 vurderes å ha lett forstyrret fauna (stasjonsgruppe B), mens de resterende feltstasjonene har uforstyrret fauna (stasjonsgruppe A). I tillegg til endringer til artene som er nevnt i avsnittene ovenfor, virker det som om muslingen Kurtiella bidentata reagerer på samme som Amphiura filiformis ved økende organisk anriking/kontaminering. Begge disse artene har meget lave individantall, eller er fraværende, på stasjoner med tydelig forstyrret fauna. Utstrekningen på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna er vist i Tabell 5-1 og Figur Beregnet minimumsareal med lett forstyrret fauna er,12 km 2 og tydelig forstyrret fauna,2 km 2. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

70 Tabell 5-9: Stasjonsgrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Albuskjell 2/4F sammen med de regionale stasjonene i Region I, 211. St. nr St.- gruppe Avst. (m) ind. Statistikk taxa H individ Goc Pje Afi Sar Psp Kbi Csp Cci Tfl ALF-1 B , ALF-2 A , ALF-3 A , ALF-4 A , ALF-5 A , ALF-6 C , ALF-7a B , ALF-7 A , ALF-8 A , ALF-9 A , ALF-1 A , ALF-11 C , ALF-12 B , ALF-13 A , ALF-14 A , ALF-15 A , ALF-16 C , ALF-17 B , ALF-18 A , ALF-19 A , ALF-2 A , Reg-1 A , Reg-2 A , Reg-3 A , Reg-4 A , Reg-5 A , Reg-6 A , Reg-7 A , Reg-8 A , Reg-9 A , Reg-11 A , Reg-12 A , Tabell 5-1: Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna på Albuskjell 2/4F. Albuskjell 2/4F SØ SV NV NØ Areal km Stasjonsgruppe B ,12 Stasjonsgruppe C ,2 THC ,54 Ba ,73 Andre metaller ,44 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 66

71 Figur 5-11: Utbredelse av kontaminert sediment og påvirket fauna på Albuskjell 2/4F, 211. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

72 6 Eldfisk 2/7A 6.1 Innledning Eldfisk 2/7 A ligger i blokk 2/7 i Region I. ConocoPhillips er operatør på feltet der produksjonen startet i Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Eldfisk A er gitt i Tabell 6-1. Seks brønner ble boret i 21, men det var ingen utslipp i denne forbindelse. Tabell 6-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Eldfisk 2/7 A. brønner boret 6 Baritt Kaks Vannbasert borevæske Merknader Olje i oljebasert borevæske (m 3 ),7,6,6 Eterbasert borevæske Esterbasert borevæske Olefinbasert borevæske Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Olje i produsert vann (tonn) 9,58 11,7 16,5 4,6 Få seksjoner på hver brønn, ingen med utslipp Akutte oljeutslipp er rapportert historisk Radioaktive stoffer i produsert vann (mill. Bq) 2,5 Ra226, Ra228 og Pb21 Akuttutslipp (m 3 ),4 Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 6-2 og stasjonskart er vist i Figur 6-1. Dybden på stasjonene varierer fra 72 til 74 m. Tabell 6-2: Stasjonsopplysninger for Eldfisk 2/7 A, 211 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Merknad Sentrum ELDA Biologi/kjemi ELDA Biologi/kjemi ELDA Biologi/kjemi ELDA Biologi/kjemi ELDA Kjemi ELDA Biologi/kjemi ELDA Biologi/kjemi ELDA Biologi/kjemi ELDA Biologi/kjemi ELDA Kjemi Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 68

73 P.g.a. annen aktivitet ved plattformen på Eldfisk A, ble det ikke samlet inn prøver på dette feltet i 28. I undersøkelsen i 25 (DNV, 26) ble sedimentet på stasjonene klassifisert som fin sand med lavt innhold av pelitt og TOM. Forhøyede verdier av THC ble funnet ut til 37 m S og 25 m på Ø og N av sentrum, mens forhøyede verdier av Ba ble funnet på alle undersøkte stasjoner. En lett forstyrrelse av faunaen ble vurdert ut til 625 m fra sentrum, men med en positiv utvikling sammenlignet med tidligere undersøkelser på feltet. Figur 6-1: Stasjonskart for Eldfisk 2/7 A, Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Median verdien (phi) og mengden av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på hver stasjon er vist i Tabell 6-3, sedimentsammensetningen på stasjonene er vist i Figur 6-2, mens en sammenligning av mengden av pelitt og TOM med tidligere undersøkelser er vist i Figur 6-3. Mer detaljerte data er vist i Appendiks. Sedimentet i området klassifiseres som fin sand med medianverdier fra 2,52 (stasjon ELDA-5) til 2,57 (ELDA-11). Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 4,3 % (ELDA-3) til 6,5 % (ELDA-11), fin sand fra 87,1 % (ELDA-4) til 91,9 % (ELDA-3), medium sand fra 3,4 % (ELDA-14) til 5,1 % (ELDA-5) og TOM fra,82 % (ELDA-4) til 1,11 % (ELDA-13). Mengden av grov sand og grus i sedimentet er lavt. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

74 På de regionale stasjonene er mengden av pelitt 1,6 3,7 %, fin sand 88,4 95,4 % og TOM,54,86 %. Sammenlignet med undersøkelsen i 25 har mengden av pelitt økt på ELDA-11 og nesten blitt halvert på ELDA-14. På de øvrige stasjonene som var med i de to undersøkelsene er nivået likt. Også TOM-verdiene er forholdsvis like i de to undersøkelsene. Tabell 6-3: Median (phi) og mengde (%) av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på Eldfisk 2/7 A, 211. Stasjon Retning (grader) Avstand (m) Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand ELDA ,53 Fin sand 4,3 91,9 3,8,1,,88 ELDA ,53 Fin sand 6,2 87,1 4,9 1,6,3,82 ELDA ,52 Fin sand 4,5 89,4 5,1,9,1,96 ELDA ,54 Fin sand 4,9 91,1 3,8,2, 1,1 ELDA ,57 Fin sand 6,5 88,8 4,1,4,1,97 ELDA ,55 Fin sand 5,4 9,2 4,2,2,,96 ELDA ,54 Fin sand 5,7 88, 4,5,9,9 1,11 ELDA ,54 Fin sand 4,6 91,6 3,4,3,2 1,6 Gj. snitt - - 2,54 5,3 89,8 4,2,6,2,97 St. avvik - -,1,8 1,7,6,5,3,9 Grov sand Grus TOM ELDA-3 ELDA-4 ELDA-5 ELDA-6 ELDA-11 ELDA-12 ELDA-13 ELDA-14 Pelitt Fin sand Medium sand Grov sand Grus Figur 6-2: Sedimentsammensetning på stasjonene, Eldfisk 2/7 A, ,2 % pelitt ,9,6,3, ELDA-3 ELDA-4 ELDA-5 ELDA-6 ELDA-11 ELDA-12 ELDA-13 ELDA-14 ELDA-3 ELDA-4 ELDA-5 ELDA-6 ELDA-11 ELDA-12 % TOM ELDA-13 ELDA Figur 6-3: Sediment karakteristikk (pelitt og TOM) for stasjonene på Eldfisk 2/7 A, 211 og foregående undersøkelse. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 7

75 6.2.2 Kjemisk karakteristikk Resultatene av analysene av totalt hydrokarboninnhold (THC) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (NPD og 16 EPA-PAH) er oppsummert i Tabell 6-4. Konsentrasjonene er gitt som gjennomsnittsverdier med tilhørende standard avvik basert på tre replikate målinger på hver stasjon. Årets THC verdier er sammenlignet med konsentrasjonene fra tidligere års undersøkelser i Figur 6-5. Et komplett datasett med replikatverdier og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. Tabell 6-4: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Eldfisk 2/7 A, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Retning Avstand THC NPD 16 EPA-PAH (grader) (m) snitt sd. snitt sd. snitt sd. ELDA ,4 1,1 na - na - ELDA ,1 8,6,46,12,58,24 ELDA ,3 1,1,9,49,123,79 ELDA ,9 1,2,42,14,71,24 ELDA ,7,9 na - na - ELDA ,4,3 na - na - ELDA ,7 5,1 na - na - ELDA ,5 4,7 na - na - ELDA ,1 2,1 na - na - ELDA ,8 2, na - na - LSC 6,3,26,62 na = Ikke analysert I sedimentene på Eldfisk 2/7 A er innholdet av THC over LSC-verdien på samtlige stasjoner og konsentrasjonen varierer fra 6,7 ±,9 mg/kg (ELDA-7) til 24,5 ± 4,7 mg/kg (ELDA-13). De tre stasjonene med et innhold av THC mellom 21,1 ± 8,6 mg/kg til 24,5 ± 4,5 mg/kg er alle 25 m stasjoner lokalisert vest, nord og øst for sentrum. Langs samtlige akser avtar konsentrasjonen av THC i sedimentene med økende avstand fra sentrum. I sedimentene på de to undersøkte stasjonene 1 m fra sentrum er innholdet av THC like over LSC-verdien. Kromatogram av sedimentekstrakt fra replikat med det høyeste innholdet av THC på stasjon ELDA-4 viser delvis nedbrutt mineralolje, Figur 6-4. Figur 6-4: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Eldfisk 2/7 A, 211. Innholdet av polysykliske aromatiske hydrokarboner er bestemt i sedimentene på den innerste stasjonen nord for sentrum og de to innerste stasjonene sør for sentrum av installasjonen. I Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

76 sedimentene på ELDA-5 finnes de høyeste konsentrasjonen av PAH, og innholdet av NPD er,9 ±,49 mg/kg og av 16 EPA-PAH,123 ±,79. Med unntak av 16 EPA-PAH i sedimentene på ELDA-4, er alle de undersøkte sedimentene kontaminert med polysykliske aromatiske hydrokarboner. Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Eldfisk 2/7 A er oppsummert i Tabell 6-5. Metallkonsentrasjoner funnet i 211 undersøkelsen er sammenlignet med konsentrasjonene funnet i tidligere års undersøkelser i Figur 6-6 og Figur 6-7. Et komplett datasett med replikatverdier og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. Tabell 6-5: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Eldfisk 2/7 A, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. ELDA ,8,6 6,65,73 1,17,6 <.1-12,1,4 7,41,25 ELDA ,64,12 1,2 1,9 12,1 7,7,43,12 29,1 6,3 71,7 59,2 ELDA ,38,18 8,2 1,58 4,29 2,66,8,3 14,1,9 99,7 123,4 ELDA ,14,1 9,53,94 1,66,29,1,6 12,1 1,1 1,4 2, ELDA ,11,5 9,34,78 1,28,51 <.1-8,6,4 7,96,94 ELDA ,2,2 12,2 5,2 1,84,56,12,12 15,8 6,9 76,1 113,4 ELDA <.1-11,6,7 7,6 2,26,22,5 17,3 2,4 3,1 6,7 ELDA ,1,9 11, 2,4 5,14,89,4,23 24,4 1,8 34,6 3,1 ELDA <.1-11,3 2,6 2,45,81,39,27 24,2 1,1 26,4 14,7 ELDA <.1-9,39,47 1,2,16 <.1-1,7,9 1,4,8 LSC 73,14 8,4 1,4,18 8, 7,3 Sedimentene på Eldfisk 2/7 A er kontaminert med barium på samtlige av de undersøkte stasjonene. Innholdet av barium varierer fra 355 ± 174 mg/kg (ELDA-7) til ± 1767 mg/kg (ELDA-4). Den innerste stasjonen nord for sentrum har det høyeste innholdet av barium i sedimentene, men i sedimentene på den innerste stasjonen vest og øst for sentrum er også bariuminnholdet høyt: 988 ± 1666 mg/kg (ELDA-12) og 8173 ± 3448 mg/kg (ELDA-13). Som for THC øker innholdet av barium med avtakende avstand fra sentrum langs samtlige akser. Innholdet av kadmium i sedimentene varierer fra <,1 mg/kg til,64 ±,12 mg/kg (ELDA-4), krom fra 6,7 ±,7 mg/kg (ELDA-3) til 12,2 ± 5,2 mg/kg (ELDA-11), kobber fra 1,12 ±,1 mg/kg (ELDA-3) til 12,1 ± 7,7 mg/kg (ELD-3), bly fra 8,6 ±,4 mg/kg (ELDA-7) til 29,1 ± 6,3 mg/kg (ELDA-4) og sink fra 7,4 ±,2 mg/kg (ELDA-3) til 1 ± 123 mg/kg (ELDA-5). Sedimentene på Eldfisk 2/7 A er kontaminert på samtlige undersøkte stasjoner med hensyn på bly og sink. I sedimentene på Eldfisk 2/7 A har samtlige stasjoner med unntak av ELDA-3 også et forhøyet innhold av minst ett av følgende metaller: kobber, krom eller kadmium. Innholdet av kvikksølv i sedimentene varierer fra <,1 mg/kg til,43 ±,12 mg/kg tørt sediment (ELDA-3). Det er i sedimentene på den innerste stasjonen nord, øst og sør av sentrum, samt på ELD-14 at en finner kvikksølvkonsentrasjoner over LSC-verdien. Samtlige sedimenter har et kvikksølvinnhold tilsvarende bakgrunnsnivå i sedimenter fra fjorder og kystfarvann (tilstandsklasse I). Sammenligning med tidligere år Som nevnt tidligere ble det ikke samlet inn prøver i 28. Årets datasett av kjemiske parametre er derfor sammenlignet med de to foregående undersøkelsene på feltet, 25 og 22. Innholdet av THC i sedimentene på de stasjonene i årets undersøkelse som også er undersøkt i begge de to foregående undersøkelsene, er på nivå med disse. I sedimentene på ELDA-11, ELDA-12 og ELDA-13 er innholdet av THC i årets undersøkelse like over nivåene i 25-undersøkelsen. I løpet av Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 72

77 de siste tre årene er det sluppet ut ~42,4 tonn olje i produsert vann, ~,2 m 3 olje i oljebasert borevæske, samt akuttutslipp på,4 m 3 råolje. Hvor stor utslippene av dette var i perioden mellom 25 og 27 er ikke oppgitt, men utslippene med oljeholdige komponenter kan være årsaken til økningen av THC på de tre aktuelle stasjonene (ELDA-11, ELDA-12 og ELDA-13). I den foregående undersøkelsen var innholdet av THC i sedimentene lavere enn LSC-verdien på tre stasjoner. I 25 ble sedimentene på kun tre stasjoner undersøkt med hensyn på metaller og i 22 kun fem stasjoner, mens i årets undersøkelse er sedimentene på ti stasjoner undersøkt. Innholdet av barium og de øvrige metallene i årets undersøkelse er generelt på nivå med tidligere undersøkelse ELDA-3 ELDA-4 ELDA-5 ELDA-6 ELDA-7 ELDA-11 ELDA-12 ELDA-13 ELDA-14 ELDA-15 THC (mg/kg tørt sediment) 12 ± LSC Figur 6-5: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Eldfisk 2/7 A, 211 og tidligere års undersøkelser. 14 Ba (mg/kg tørt sediment) ELDA-3 ELDA-4 ELDA-5 ELDA-6 ELDA-7 ELDA-11 ELDA-12 ELDA-13 ELDA-14 ELDA LSC Figur 6-6: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Eldfisk 2/7 A, 211 og tidligere års undersøkelser. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

78 Cd (mg/kg),8,6,4,2, ELDA-3 ELDA-4 ELDA-5 ELDA-6 ELDA-7 ELDA-11 ELDA-12 ELDA-13 ELDA-14 Cr (mg/kg) ELDA ELDA-3 ELDA-4 ELDA-5 ELDA-6 ELDA-7 ELDA-11 Cu (mg/kg) ELDA-12 ELDA-13 ELDA-14 ELDA ELDA-3 ELDA-4 ELDA-5 ELDA-6 ELDA-7 ELDA-11 Hg (mg/kg) ELDA-12 ELDA-13 ELDA-14 ELDA-15,8,6,4,2, ELDA-3 ELDA-4 ELDA-5 ELDA-6 ELDA-7 ELDA-11 Pb (mg/kg) ELDA-12 ELDA-13 ELDA-14 ELDA ELDA-3 ELDA-4 ELDA-5 ELDA-6 ELDA-7 ELDA-11 Zn (mg/kg) ELDA-12 ELDA-13 ELDA-14 ELDA ELDA-3 ELDA-4 ELDA-5 ELDA-6 ELDA-7 ELDA-11 ELDA-12 ELDA-13 ELDA-14 ELDA LSC Figur 6-7: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Eldfisk 2/7 A, 211 og tidligere års undersøkelser. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 74

79 6.2.3 Biologi karakteristikk Fordelingen av antall individ og antall taxa innen de taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell 6-6. I årets undersøkelse ble det registrert totalt individ fordelt på 168 taxa på de åtte stasjonene som er med i undersøkelsen (eksklusiv juvenile taxa). Børstemarkene dominerer med 88 % av antall individ og 44 % av antall taxa som ble registrert på feltet. Tabell 6-6: Fordelingen av antall individ og antall taxa innen hovedgruppene av fauna på Eldfisk 2/7 A, 211. Hovedgrupper av fauna Individ Taxa Antall % Antall % Polychaeta , ,5 Mollusca , ,65 Crustacea 324 1, ,3 Echinodermata 86 2,7 9 5,4 Diverse grupper ,5 14 8,3 Total Antall individ og taxa sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 6-7, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur 6-8. Antall individ pr. stasjon varierer fra 822 (ELDA-11) til 6653 (ELDA-12), antall taxa fra 72 (ELDA-3) til 85 (tre stasjoner), diversitetsindeksen H fra 1,5 til 4,5, jevnhetsindeksen J fra,23 til,72, mens ES 1 varierer fra 12 til 34. Diversiteten er lavest på ELDA-12 og høyest på ELDA-11. På de regionale stasjonene varierer antall individ fra , antall taxa fra og diversiteten H' fra 1,7 5,. Sammenlignet med undersøkelsen i 25 er antall individ nesten halvert på tre av stasjonene og økt endel på ELDA-14. Diversiteten har økt på de samme tre stasjonene. Tabell 6-7: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for stasjonene på Eldfisk 2/7 A, 211. Stasjon Retning (grader) Avstand (m) individ taxa H J ES 1 ELDA ,9,47 2 ELDA ,8,28 14 ELDA ,6,4 17 ELDA ,1,65 28 ELDA ,5,72 34 ELDA ,5,23 12 ELDA ,8,28 14 ELDA ,3,37 16 Sum Gj. snitt ,7,43 19 St. avvik ,1,18 8 Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

80 ind taxa ELDA-3 ELDA-4 ELDA-5 ELDA-6 ELDA-11 ELDA-12 ELDA-13 ELDA-14 ELDA-3 ELDA-4 ELDA-5 ELDA-6 ELDA-11 ELDA-12 ELDA-13 ELDA H' ES ELDA-3 ELDA-4 ELDA-5 ELDA-6 ELDA-11 ELDA-12 ELDA-13 ELDA-14 ELDA-3 ELDA-4 ELDA-5 ELDA-6 ELDA-11 ELDA-12 ELDA-13 ELDA Figur 6-8: Biologisk karakteristikk for stasjonene på Eldfisk 2/7 A, 211 og foregående undersøkelse. De ti mest dominante taxa på hver stasjon er vist i Tabell 6-8. Totalt 19 taxa, inklusiv en juvenil gruppe, er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 19 taxa utgjør 94 % av det totale antall individ og 11 % av det totale antall taxa som er registrert på Eldfisk A i denne undersøkelsen. De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Galathowenia oculata og Paramphinome jeffreysii, slangestjernen Amphiura filiformis, muslingen Kurtiella bidentata og båndmarken Nemertini indet. Børstemarkene G. oculata og P. jeffreysii er de to mest dominante artene på alle stasjonene unntatt ELDA-11. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 72 % (stasjon ELDA-11) og 94 % (stasjon ELDA-12) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. På de regionale stasjonene er den tilsvarende andelen mellom 62 og 92 %. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 76

81 Tabell 6-8: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Eldfisk 2/7 A, 211. ELDA-3 (36 /5 m ) ind. Kum. ELDA-4 (36 /25 m ) ind. Kum. ELDA-5 (18 /25 m ) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Kurtiella bidentata % Ophiuroidea indet. juv % Kurtiella bidentata % Ophiuroidea indet. juv % Nemertini indet % Ophiuroidea indet. juv % Amphiura filiformis % Spiophanes bombyx % Scoloplos armiger % Nemertini indet % Scoloplos armiger % Spiophanes bombyx 8 83 % Spiophanes bombyx % Cerianthus lloydi 74 9 % Amphiura filiformis % Phoronis sp % Pectinaria auricoma 55 9 % Nemertini indet % Chaetozone sp % Amphiura filiformis % Goniada maculata % Scoloplos armiger % Glycera alba % Glycera alba 43 9 % ELDA-6 (18 /5 m ) ind. Kum. ELDA-11 (27 /5 m ) ind. Kum. ELDA-12 (27 /25 m ) Kum. ind. Galathowenia oculata % Ophiuroidea indet. juv % Galathowenia oculata % Ophiuroidea indet. juv % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Amphiura filiformis % Ophiuroidea indet. juv % Amphiura filiformis % Galathowenia oculata % Amphiura filiformis % Nemertini indet % Thyasira flexuosa % Cerianthus lloydi % Cerianthus lloydi % Nemertini indet % Nemertini indet % Scoloplos armiger % Spiophanes bombyx % Scoloplos armiger % Goniada maculata % Chaetozone sp % Thyasira flexuosa 8 93 % Kurtiella bidentata % Cirratulus cirratus 18 7 % Pectinaria auricoma % Westwoodilla caecula % Hemilamprops roseus % Goniada maculata % ELDA-13 (9 /25 m ) ind. Kum. ELDA-14 (9 /5 m ) ind. Kum. Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Ophiuroidea indet. juv % Kurtiella bidentata % Amphiura filiformis % Ophiuroidea indet. juv % Cerianthus lloydi % Trichobranchus roseus % Nemertini indet % Cerianthus lloydi % Scoloplos armiger % Phoronis sp % Thyasira flexuosa 51 9 % Nemertini indet % Phoronis sp % Amphiura filiformis % Goniada maculata % Chaetozone sp % Figur 6-9 viser dendrogrammet fra clusteranalysen som ble utført på stasjonsdata fra Eldfisk A og de regionale stasjonene, mens Figur 6-1 viser 2-D plottet fra MDS analysen med feltstasjonene. I clusteranalysen skilles de regionale stasjonene fra feltstasjonene på omtrent 43 % ulikhetsnivå, mens feltstasjonene skilles i to grupper på litt over 37 % med ELDA-3, ELDA-6 og ELDA-11 i den minste gruppen. I den største gruppen skilles stasjonene fra hverandre der likheten er størst mellom stasjon ELDA-4, ELDA-12 og ELDA-13. I MDS-plottet med er feltstasjonene spredt utover med de tre nevnte stasjonene plassert i høyre del av plottet. Stasjonene ELDA-12 og ELDA-13 er plassert tettest til hverandre. ind. Kum. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

82 Figur 6-9: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Eldfisk A og de regionale stasjonene i Region I, 211. Figur 6-1: 2-D plott fra MDS analysen for stasjonene på Eldfisk A, 211. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført med data fra stasjonene på Eldfisk A for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparameterne. De benyttede parameterne omfatter stasjonsdyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin, medium og grov sand og TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn, Fe, Al, Hg og THC). I analysen ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Figur 6-11 viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Resultatene fra hele analysen er vist i Appendiks. Av den totale variasjonen i faunafordelingen er 29,9 % forklart av de to første aksene og presentert på det to-dimensjonale plottet. Hele 83,5 % av faunavariasjonen kan forklares av variasjon i de målte miljøvariablene på de samme aksene. Alle de regionale stasjonene grupperer seg i den venstre delen av plottet, med laveste verdier av THC, TOM og pelitt, selv om forskjellene i sistnevnte er liten. Reg-9 skiller seg ut blant de regionale stasjonene, mest fordi den har en litt annen faunafordeling, blant annet lavest individtetthet av børstemarken Galathowenia oculata og høyest av børstemarken Spiophanes bombx og sjøanemonen Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 78

83 Edwardsia sp. Feltstasjonene ELDA-4, ELDA-12 og ELDA-13 opptrer i høyre nedre del av plottet, assosiert med høyest THC-verdier. Børstemarken Pseudopolydora paucibranchiata var mest tallrike på disse stasjonene. Denne arten kan opptre i større mengder ved organisk anrikning, mens fordelingen av indikatorgruppen Chaetozone sp. ikke viser noen konsekvente mønstre i forhold til THC eller TOM. Også børstemarken Galathowenia oculata er mest tallrike på disse tre stasjonene (>4 individer) og er sterkt positiv korrelert med både Ba og THC (henholdsvis r >,9 og,8) ELDA-11 ELDA-6 Echi_cor Reg-8 ELDA-14 TOM Reg-1 ELDA-3 Reg-6 Reg-5 ELDA-5 Pelitt Thya_fle Reg-7 Hemi_ind Reg-4 Amph_bal Reg-12 Reg-11 Ceri_llo Reg-3 Reg-2 ELDA-4 Poly_fib Pseu_pau THC ELDA-13 ELDA-12 Reg Forkortelser brukt i plottet Børstemark Amph_bal: Ampharete baltica Pseu_pau: Pseudopolydora paucibranchiata Mollusker Thya_fle: Thyasira flexuosa Pigghuder Echi_cor: Echinocardium cordatum Diverse Ceri_llo: Cerianthus lloydi Hemi_ind: Hemicordata indet. Poly_car: Polycarpa fibrosa Figur 6-11: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (blå sirkler) og taxa (grønne trekant) på Eldfisk A, 211. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Artsplottet viser dominerende taxa og taxa med høy tilpasning (> 65 % forklart varians). 6.3 Sammendrag og konklusjon Stasjonsdybden på Eldfisk A varierer fra 72 til 74 m. Sedimentet i området klassifiseres som fin sand (mengde fin sand er 87,1-91,9 %) med lavt innhold av pelitt (4,3 6,5 %) og TOM (,8 1,1 %). Mengden av grov sand og grus i sedimentet er lavt på alle stasjonene. Sammenlignet med undersøkelsen i 25 har mengden av pelitt økt på ELDA-11 og nesten blitt halvert på ELDA-14. På de øvrige stasjonene som var med i de to undersøkelsene er nivået likt. Også TOM-verdiene er forholdsvis like i de to undersøkelsene. Sedimentene på Eldfisk 2/7 A er kontaminert med THC på samtlige stasjoner. Innholdet av THC varierer fra 6,7 ±,9 mg/kg (ELDA-7) til 24,5 ± 4,7 mg/kg (ELDA-13). Sammenlignet med de to foregående undersøkelsene er nivået av THC på i årets undersøkelse på nivå med disse eller noe høyere. Dette gjenspeiles også i minimumsarealet kontaminert med THC som i årets undersøkelse utgjør 1,57 km 2, mens dette i 25 utgjorde,51 km 2. Med unntak av 16 EPA-PAH i sedimentene på ELD-4 er de tre undersøkte stasjonene kontaminert med polysyskliske aromatiske hydrokarboner. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

84 Som for THC er også sedimentene på samtlige stasjoner kontaminert med barium på Eldfisk 2/7 A. Det høyeste nivået av barium er å finne i sedimentene på de tre innerste stasjonene vest, nord og øst for sentrum som har et innhold fra 8173 ± 3448 mg/kg (ELDA-13) til ± 1767 mg/kg (ELDA-4). Kvikksølv er funnet i forhøyede, men lave, verdier på den innerste stasjonen nord, øst og sør av sentrum, samt på ELDA-14. Med unntak av sedimentene på ELDA-3 er samtlige undersøkte stasjoner kontaminert med de øvrige metallene. Minimumsarealet kontaminert med barium og de øvrige metallene i sedimentene på Eldfisk 2/7 A er i årets undersøkelse henholdsvis 1,57 km 2 og 1,18 km 2. Børstemarkene dominerer faunaen på Eldfisk A med 87,5 % av det totale antall individ og 43,5 % av det totale antall taxa registrert. Det er stor variasjon i antall individ ( ), antall taxa (72 85) og diversiteten (H' 1,5 4,5 ) mellom stasjonene. Dette skyldes i hovedsak den store variasjonen i antall individ av børstemarken Galathowenia oculata ( individ) som er den mest dominante arten på alle stasjonene på feltet med unntak av ELDA-11 (se Tabell 6-9). Sammenlignet med undersøkelsen i 25 er antall individ nesten halvert på tre av stasjonene og økt endel på ELDA-14. Diversiteten har økt på de samme tre stasjonene. De multivariate analysene viser forholdsvis stor ulikhet i faunasammensetningen mellom de regionale stasjonene og feltstasjonene og noe mindre ulikhet mellom feltstasjonene som skilles i to hovedgrupper med ELDA-3, ELDA-6 og ELDA-11 i den minste gruppen. Korrelasjonsanalysen (CCA) viser signifikant sammenheng mellom faunasammensetningen og mengden av TOM, pelitt og THC i sedimentet. Stasjonene ELDA-4, ELDA-12 og ELDA-13 har høyest innhold av THC (> 2 mg/kg) og Ba (> 8 mg/kg) og høyest individtetthet av børstemarken Pseudopolydora paucibranchiata og, tildels, muslingen Thyasira flexuosa og lavest tetthet av muslingen Kurtiella bidentata. De to førstnevnte artene er kjent for å øke i individantall ved økende organisk anrikning. Også børstemarken Galathowenia oculata er mest tallrike på disse tre stasjonene (>4 individer). I noen studier er denne arten påvist som indikator av hydrokarbonanrikning (Blanchard et al., 23), men dens respons i Region I er ikke nødvendigvis konsekvent i forhold til de målte miljøgiftverdiene (Cochrane et al., 29). Likevel, på Eldfisk A i 211 er høye tettheter av G. oculata sterkt positiv korrelert med både Ba og THC. På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene som er utført på data fra Eldfisk A, er stasjonene klassifisert i to stasjonsgrupper (se Tabell 6-9). Stasjon ELDA-4, ELDA-12 og ELDA-13 er vurdert å ha lett forstyrret fauna (stasjonsgruppe B), mens de resterende stasjonene har uforstyrret fauna (stasjonsgruppe A). De første signalene om at faunaen reagerer på økt organisk anrikning av sedimentet er at individantallet for de fleste tilstedeværende taxa (f. eks. Galathowenia oculata) og at nye arter/taxa kommer inn (f. eks. Pseudopolydora paucibranchiata). Den største endringen ses imidlertid hos muslingen Kurtiella bidentata som har meget lav individtetthet på stasjonene som er vurdert å ha lett forstyrret fauna. Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna er vist i Tabell 6-1 og Figur Beregnet minimumsareal for lett forstyrret fauna er,15 km 2 i 211. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

85 Tabell 6-9: Stasjonsgrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Eldfisk 2/7 A og de regionale stasjoner i Region I, 211. St. nr St.- gruppe Avst. (m) ind. Statistikk taxa H individ Goc Pje Afi Kbi Nin Sar Tfl Csp Ppa ELDA-3 A , ELDA-4 B , ELDA-5 A , ELDA-6 A , ELDA-11 A , ELDA-12 B , ELDA-13 B , ELDA-14 A , Reg-1 A , Reg-2 A , Reg-3 A , Reg-4 A , Reg-5 A , Reg-6 A , Reg-7 A , Reg-8 A , Reg-9 A , Reg-11 A , Reg-12 A , Tabell 6-1: Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna på Eldfisk 2/7 A. Eldfisk A Ø V S N Areal km St. gruppe B ,15 THC ,57 Ba ,57 Andre metaller ,18 Areal ikke oppgitt i 25-rapporten. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

86 Figur 6-12: Utbredelse av kontaminert sediment og påvirket fauna på Eldfisk 2/7 A, 211. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 82

87 7 Eldfisk 2/7B 7.1 Innledning Eldfisk 2/7 B ligger i blokk 2/7 i Region I. ConocoPhillips er operatør på feltet der produksjonen startet i Tre brønner ble boret i 21, men det var ingen utslipp i denne forbindelse. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Eldfisk 2/7 B er gitt i Tabell 7-1. Tabell 7-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Eldfisk 2/7 B Merknader brønner boret 3 Få seksjoner på hver brønn, ingen med utslipp Baritt Kaks Vannbasert borevæske Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Olje i produsert vann (tonn) 8,67 8,44 4,66 2 Radioaktive stoffer i produsert vann (mill. Bq),5 Ra226, Ra228 og Pb21 Akuttutslipp,3 Akutte oljeutslipp er rapportert historisk Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 7-2 og stasjonskart er vist i Figur 7-1. Dybden på stasjonene varierer fra 74 til 76 m. Tabell 7-2: Stasjonsopplysninger for Eldfisk 2/7 B, 211 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Volum Sentrum ELDB Biologi/kjemi ELDB Biologi/kjemi ELDB Biologi/kjemi ELDB Biologi/kjemi ELDB Biologi/kjemi ELDB Biologi/kjemi ELDB Biologi/kjemi ELDB Biologi/kjemi ELDB Kjemi I 28 ble sedimentet på Eldfisk B klassifisert som fin sand med lavt innhold av pelitt og TOM (Cochrane et al., 29). Forhøyede verdier av THC ble registrert ut til 5 m Ø og 25 m S og V av sentrum, mens forhøyede verdier av Ba ble funnet på alle stasjoner. Faunaen ble vurdert som lett forstyrret ut til 25 m på alle transektene. I 211 ble derfor biologi inkludert på stasjoner ut til 5 m i alle retninger. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

88 Figur 7-1: Stasjonskart for Eldfisk 2/7 B, Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Median verdien (phi) og mengden av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på hver stasjon er vist i Tabell 7-3, sedimentsammensetningen på stasjonene er vist i Figur 7-2, mens en sammenligning av mengden av pelitt og TOM med tidligere undersøkelser er vist i Figur 7-3. Mer detaljerte data er vist i Appendiks. Sedimentet i området klassifiseres som fin sand med medianverdier fra 2,54 til 2,65. Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 4,1 % (stasjon ELDB-11) til 8,2 % (ELDB-5), fin sand fra 88,1 % (ELDB-5) til 92,9 % (ELDB-11), medium sand fra 2,1 % (ELDB-5) til 4,1 % (ELDB-4 og ELDB- 13) og TOM fra,89 % (ELDB-12) til 1,28 % (ELDB-14). Mengden av grov sand og grus i sedimentet er lavt. På de regionale stasjonene er mengden av pelitt 1,6 3,7 %, fin sand 88,4 95,4 % og TOM,54,86 %. Sammenlignet med resultatene fra 28 er det størst økning i mengden av pelitt på ELDB-12 og minking på ELDB-13, mens TOM har økt litt på de fleste stasjonene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 84

89 Tabell 7-3: Median (phi) og mengde (%) av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på Eldfisk 2/7 B, 211. Stasjon Retning (grader) Avstand (m) Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand ELDB ,55 Fin sand 5,1 91,6 3,,2,1 1,24 ELDB ,54 Fin sand 5,6 9, 4,1,2,1 1,9 ELDB ,65 Fin sand 8,2 88,1 2,1,3 1,3 1,8 ELDB ,58 Fin sand 5,6 91,8 2,4,2, 1,4 ELDB ,55 Fin sand 4,1 92,9 3,,1,,95 ELDB ,54 Fin sand 6,2 89,9 3,7,2,,89 ELDB ,55 Fin sand 6, 89,2 4,1,7, 1,6 ELDB ,56 Fin sand 5,9 9,6 3,1,3, 1,28 Gj. snitt - - 2,57 5,8 9,5 3,2,3,2 1,8 St. avvik - -,4 1,2 1,5,7,2,4,13 Grov sand Grus TOM 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % ELDB-3 ELDB-4 ELDB-5 ELDB-6 ELDB-11 ELDB-12 ELDB-13 ELDB-14 Pelitt Fin sand Medium sand grov sand Grus Figur 7-2: Sedimentsammensetning på stasjonene, Eldfisk 2/7 B, ,5 % pelitt ,,5, ELDB-3 ELDB-4 ELDB-5 ELDB-6 ELDB-11 ELDB-12 ELDB-13 ELDB-14 ELDB-3 ELDB-4 ELDB-5 ELDB-6 ELDB-11 ELDB-12 % TOM ELDB-13 ELDB Figur 7-3: Sediment karakteristikk (pelitt og TOM) for stasjonene på Eldfisk 2/7 B, 211 og foregående undersøkelser. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

90 7.2.2 Kjemisk karakteristikk Resultatene av analysene av totalt hydrokarboninnhold (THC), olefiner og polysykliske aromatiske hydrokarboner (NPD og 16 EPA-PAH) er oppsummert i Tabell 7-4. Konsentrasjonene er gitt som gjennomsnittsverdier med tilhørende standard avvik basert på tre replikate målinger på hver stasjon. Årets THC verdier og innhold av syntetiske basevæsker er sammenlignet med konsentrasjonene fra tidligere års undersøkelser i henholdsvis Figur 7-5 og Figur 7-6. Et komplett datasett med replikatverdier og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. Tabell 7-4: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Eldfisk 2/7 B, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Retning Avstand THC Olefiner NPD 16 EPA-PAH (grader) (m) snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. ELDB ,6 2,1 na - na - na - ELDB ,4 1,2 2,1,9,43,5,72,2 ELDB ,4 3,4 1,8 1,,61,13,86,32 ELDB ,2 2,3 na - na - na - ELDB ,4 2,9 na - na - na - ELDB ,6,9 1,,4,29,13,48,17 ELDB ,8 1,9 2,3,5,135,14,77,8 ELDB ,3 45,4 na - na - na - ELDB ,3 1,5 na - na - na - LSC 6,3,26,62 na = Ikke analysert I sedimentene på Eldfisk 2/7 B er det forhøyede verdier av THC på samtlige stasjoner. Innholdet av THC varierer fra 8,3 ± 1,5 mg/kg (ELDB-15) til 41,3 ± 45,4 mg/kg (ELDB-14). I sedimentene på ELDB-14 er innholdet av THC i en replikat 93,7 mg/kg, mens i de to øvrige replikatene er innholdet 13,5 mg/kg og 16,8 mg/kg. I sedimentene på stasjonen ELDB-13 (29,8 ± 1,9) er det ingen slik variasjon i THC mellom de ulike replikatene. Gasskromatogrammet av sedimentekstrakt fra ELDB- 13, Figur 7-4, viser tydelig spor av delvis nedbrutt mineralolje og med spor av olefiner. Figur 7-4: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Eldfisk 2/7 B, 211. I sedimentene på den innerste stasjonen langs samtlige akser er innholdet av olefiner og polysykliske aromatiske hydrokarboner analysert. Olefinkonsentrasjonen i sedimentene varierer fra 1, ±,4 mg/kg (ELDB-12) til 2,3 ±,5 mg/kg (ELDB-13). Med unntak 16 EPA-PAH på ELDB-12 er samtlige undersøkte sedimenter på Eldfisk 2/7 B kontaminert med polysykliske aromatiske hydrokarboner. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 86

91 Innholdet av NPD varerier fra,29 ±,13 mg/kg (ELDB-12) til,135 ±,14 mg/kg (ELDB-13), mens innholdet av 16 EPA-PAH varierer fra,48 ±,17 mg/kg (ELDB-12) til,86 ±,32 mg/kg (ELDB-5). Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Eldfisk 2/7 B er oppsummert i Tabell 7-5. Metallkonsentrasjoner funnet i 211 undersøkelsen er sammenlignet med konsentrasjonene funnet i tidligere års undersøkelser i Figur 7-7 og Figur 7-8. Et komplett datasett med replikatverdier og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. Tabell 7-5: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Eldfisk 2/7 B, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. ELDB <.1-9,78,46 1,7,44 <.1-11,3,3 1,3 1, ELDB <.1-9,69,61 3,5 1,73,8,5 16,,6 23,5 7,1 ELDB <.1-7,85,42 3,,94,19,4 14,4,7 19,1 2,8 ELDB <.1-8,2,74 1,83,58,7,4 11,8 1,6 13,2 4,1 ELDB <.1-8,41,54 1,57,68 <.1-1,9 1,5 9,93 3,87 ELDB <.1-8,8,42 4,15 1,72,9,3 14,5 1,3 16,1 5,6 ELDB ,34,5 1,2,7 5, 1,88,37,28 24,1 8, 58,5 56,8 ELDB ,28,39 11, 4,6 3,12 2,56,3,43 18,6 7,1 24,6 22,8 ELDB <.1-9,,92 1,17,18 <.1-11,5,7 8,87 1,27 LSC 73,14 8,4 1,4,18 8, 7,3 Sedimentene på Eldfisk 2/7 B har alle et forhøyet nivå av barium, og konsentrasjonen varierer fra 95 ± 492 (ELDB-15) til ± 141 mg/kg (ELDB-5). Langs samtlige akser øker konsentrasjonen av barium med avtakende avstand fra sentrum. Konsentrasjonen i sedimentene på den innerste stasjonen langs de ulike retningene varierer fra ~48 mg/kg til ~131 mg/kg, mens for stasjonene 5 m fra installasjonen varierer innholdet av barium fra ~1 mg/kg til ~35 mg/kg. Innholdet av kadmium varierer fra <,1 mg/kg til,34 ±,5 mg/kg, krom fra 7,9 ±,4 mg/kg (ELDB-5) til 11, ± 4,6 mg/kg, kobber fra 1,2 ±,2 mg/kg (ELDB-15) til 5, ± 1,9 mg/kg, bly fra 1,9 ± 1,5 mg/kg (ELDB-11) til 24,1 ± 8, mg/kg og sink fra 8,9 ± 1,3 mg/kg (ELDB-15) til 58,5 ± 56,8 mg/kg. Den høyeste konsentrasjonen av disse metallene er å finne i sedimentene på ELDB-13 med unntak av krom som finnes i høyest konsentrasjon på ELDB-14. I sedimentene på samtlige stasjoner på Eldfisk 2/7 B er det forhøyede nivåer av bly og sink. I tillegg er det kun i sedimentene på en stasjon (ELDB-15) som ikke har forhøyede nivåer av kobber. Med hensyn på krom er det kun sedimentene på to stasjoner som ikke har forhøyede nivåer (ELDB-5, og ELDB-6). Med unntak av kadmium og krom er konsentrasjonen av de øvrige metallene avtakende med økende avstand fra sentrum av installasjonen langs alle fire aksene. I sedimentene på ELDB-13 og ELDB-14 varierer kvikksølvkonsentrasjonen fra <,1 mg/kg til,37 ±,28 mg/kg (ELDB-13). Den høyeste enkeltreplikatmålingen av kvikksølv er å finne i sedimentene på ELDB-14 med et innhold på,8 mg/kg, mens i de to øvrige replikatene på denne stasjonen er innholdet av kvikksølv under deteksjonsgrensen. Sammenligning med tidligere år Innholdet av THC i sedimentene i årets undersøkelse er på nivå med eller noe høyere enn i de to foregående undersøkelsene. I den foregående undersøkelse var THC innholdet i fem stasjoner like under LSC-verdien, mens i årets undersøkelse er innholdet noe over LSC-verdien for disse stasjonene. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

92 Det har ikke vært noen akutte utslipp av olje de siste tre årene på Eldfisk 2/7 B, men det har vært sluppet ut,3 m 3 olje i oljebasert borevæske og ~21,8 tonn olje i produsert vann. Utslippshistorikken kan ikke forklare økningen av THC i sedimentene. En økning i THC innhold sees også for de Regionale stasjonene i årets undersøkelse sammenlignet med undersøkelsen i 28. Siden foregående undersøkelse er nytt analyseinstrumentet for bestemmelse av THC tatt i bruk. Dette instrument er grundig validert og denne valideringen er godkjent av Norsk Akkreditering (se for øvrig kapittel og 3.2.2). Innholdet av olefiner og polysykliske aromatiske hydrokarboner i sedimentene på de stasjonene som er analysert i årets undersøkelse er på nivå med eller noe lavere enn i den foregående undersøkelsen. Sedimentens innhold av barium i årets undersøkelse er generelt på nivå med de foregående undersøkelsene. I sedimentene på de to stasjonene med det høyeste innholdet av barium i den foregående undersøkelsen har konsentrasjonen av barium økt. I 28 var innholdet på ELDB-5 og ELDB-13 henholdsvis 6383 ± 45 mg/kg og 5923 ± 344 mg/kg, mens i årets undersøkelse er de tilsvarende konsentrasjonene henholdsvis ± 141 mg/kg og 1283 ± 2391 mg/kg. I følge utslippsaktiviteten de siste tre årene er det ingen utslipp som kan forklare økningen i innhold av barium i sedimentene på ELDB-5 og ELDB-13 i årets undersøkelse sammenlignet med den foregående undersøkelsen. For de øvrige metallene er konsentrasjonen i sedimentene på Eldfisk 2/7 B i årets undersøkelse generelt på nivå med de to foregående undersøkelsene. Både i årets og i den foregående undersøkelse var sedimentene på samtlige av de undersøkte stasjonene kontaminert med barium og de øvrige metallene. THC (mg/kg tørt sediment) ELDB-3 ELDB-4 ELDB-5 ELDB-6 ELDB-11 ELDB-12 ELDB-13 ELDB-14 ELDB LSC Figur 7-5: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Eldfisk 2/7 B, 211 og tidligere års undersøkelser. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 88

93 7 Olefiner (mg/kg tørt sediment) ELDB-3 ELDB-4 ELDB-5 ELDB-6 ELDB-11 ELDB-12 ELDB-13 ELDB-14 ELDB Figur 7-6: Gjennomsnittlig innhold av olefiner i sedimenter fra Eldfisk 2/7 B, 211 og tidligere års undersøkelser. Ba (mg/kg tørt sediment) ELDB-3 ELDB-4 ELDB-5 ELDB-6 ELDB-11 ELDB-12 ELDB-13 ELDB-14 ELDB LSC Figur 7-7: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Eldfisk 2/7 B, 211 og tidligere års undersøkelser. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

94 Cd (mg/kg),15,1,5, ELDB-3 ELDB-4 ELDB-5 ELDB-6 ELDB-11 ELDB-12 ELDB-13 ELDB-14 Cr (mg/kg) ELDB ELDB-3 ELDB-4 ELDB-5 ELDB-6 ELDB-11 ELDB-12 ELDB-13 Cu (mg/kg) ELDB-14 ELDB ELDB-3 ELDB-4 ELDB-5 ELDB-6 Hg (mg/kg) ELDB-11 ELDB-12 ELDB-13 ELDB-14 ELDB-15,8,6,4,2, ELDB-3 Pb (mg/kg) ELDB-4 ELDB-5 ELDB-6 ELDB-11 ELDB-12 ELDB-13 ELDB-14 ELDB ELDB-3 Zn (mg/kg) ELDB-4 ELDB-5 ELDB-6 ELDB-11 ELDB-12 ELDB-13 ELDB-14 ELDB ELDB-3 ELDB-4 ELDB-5 ELDB-6 ELDB-11 ELDB-12 ELDB-13 ELDB-14 ELDB LSC Figur 7-8: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Eldfisk 2/7 B, 211 og tidligere års undersøkelser. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 9

95 7.2.3 Biologi karakteristikk Fordelingen av antall individ og antall taxa innen de taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell 7-6. I årets undersøkelse ble det registrert totalt 5151 individ fordelt på 179 taxa på de åtte stasjonene som er med i undersøkelsen (eksklusiv juvenile taxa). Børstemarkene dominerer med 84 % av antall individ og 52 % av antall taxa som ble registrert på feltet. Tabell 7-6: Fordelingen av antall individ og antall taxa innen hovedgruppene av fauna på Eldfisk 2/7 B, 211. Hovedgrupper av fauna Individ Taxa Antall % Antall % Polychaeta , , Mollusca , 36 2,1 Crustacea 518 1, 29 16,2 Echinodermata 275 5,3 9 5, Diverse grupper ,4 12 6,7 Total Antall individ og taxa sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 7-7, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur 7-9. Antall individ pr. stasjon varierer fra 2582 (ELDB-6) til 451 (ELDB-13), antall taxa fra 69 (ELDB-13) til 91 (ELDB-3), diversitetsindeksen H fra 2,2 til 3,4, jevnhetsindeksen J fra,35 til,51, mens ES 1 varierer fra 15 til 21. Diversiteten er lavest på ELDB-13 og høyest på ELDB-3. Det er stor variasjon i antall individ og taxa mellom stasjonene. På de regionale stasjonene varierer antall individ fra , antall taxa fra og diversiteten H' fra 1,7 5,. Sammenlignet med de foregående undersøkelsene er det store variasjoner for enkelte av stasjonene. F. eks. har antall individ økt fra 2314 til 451 på stasjon ELDB-13, mens antall taxa har økt fra 52 til 69 på samme stasjon. Dette har ført til en reduksjon i diversiteten H' fra 3, til 2,2. Tabell 7-7: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for stasjonene på Eldfisk 2/7 B, 211. Stasjon Retning (grader) Avstand (m) individ taxa H J ES 1 ELDB ,4,51 21 ELDB ,9,45 18 ELDB ,7,43 19 ELDB ,9,47 21 ELDB ,7,42 19 ELDB ,6,42 18 ELDB ,2,35 15 ELDB ,,47 2 Sum Gj. snitt ,8,44 19 St. avvik 623 7,3,5 2 Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

96 ind taxa ELDB-3 ELDB-4 ELDB-5 ELDB-6 ELDB-11 ELDB-12 ELDB-13 ELDB-14 ELDB-3 ELDB-4 ELDB-5 ELDB-6 ELDB-11 ELDB-12 ELDB-13 ELDB H' ES ELDB-3 ELDB-4 ELDB-5 ELDB-6 ELDB-11 ELDB-12 ELDB-13 ELDB-14 ELDB-3 ELDB-4 ELDB-5 ELDB-6 ELDB-11 ELDB-12 ELDB-13 ELDB Figur 7-9: Biologisk karakteristikk for stasjonene på Eldfisk 2/7 B, 211 og foregående undersøkelse. De ti mest dominante taxa på hver stasjon er vist i Tabell 7-8. Totalt 17 taxa, inklusiv en juvenil gruppe, er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 17 taxa utgjør 9 % av det totale antall individ og 1 % av det totale antall taxa som er registrert på Eldfisk 2/7 B i denne undersøkelsen. De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Galathowenia oculata, Paramphinome jeffreysii og Dirtupa arietina, phoroniden Phoronis sp. og slangestjernen Amphiura filiformis. Børstemarkene G. oculata ( individ) og P. jeffreysii (21 64 individ) er de mest dominante på alle stasjoner. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 85 % (stasjon ELDB-3) og 9 % (stasjon ELDB-13) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. På de regionale stasjonene er den tilsvarende andelen mellom 62 og 92 %. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 92

97 Tabell 7-8: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Eldfisk 2/7 B, 211. ELDB-3 (36 /5 m) ind. Kum. ELDB-4 (36 /25 m) ind. Kum. ELDB-5 (18 /25 m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Ditrupa arietina % Paramphinome jeffreysii % Ditrupa arietina % Paramphinome jeffreysii % Scoloplos armiger 11 7 % Ophiuroidea indet. juv % Nemertini indet % Phoronis sp % Phoronis sp % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Amphiura filiformis % Trichobranchus roseus % Thyasira flexuosa % Nemertini indet % Cerianthus lloydi % Kurtiella bidentata % Kurtiella bidentata % Scoloplos armiger % Nemertini indet % Scoloplos armiger % Goniada maculata % Amphiura filiformis % Cerianthus lloydi % Phoronis sp % Cerianthus lloydi % ELDB-6 (18 /5 m) ind. Kum. ELDB-11 (27 /5 m) ind. Kum. ELDB-12 (27 /25 m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Amphiura filiformis % Phoronis sp % Phoronis sp % Scoloplos armiger % Scoloplos armiger % Amphiura filiformis 79 8 % Phoronis sp % Nemertini indet % Nemertini indet % Ophiuroidea indet. juv % Trichobranchus roseus % Scoloplos armiger % Nemertini indet % Amphiura filiformis % Trichobranchus roseus % Cerianthus lloydi % Goniada maculata % Cerianthus lloydi % Owenia fusiformis % Kurtiella bidentata % Owenia fusiformis % Labidoplax buskii % Thyasira flexuosa % ELDB-13 (9 /25 m) ind. Kum. ELDB-14 (9 /5 m) ind. Kum. Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii 5 78 % Paramphinome jeffreysii % Amphiura filiformis % Kurtiella bidentata % Nemertini indet % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Phoronis sp % Thyasira flexuosa % Trichobranchus roseus 62 8 % Cerianthus lloydi % Nemertini indet % Phoronis sp % Scoloplos armiger % Scalibregma inflatum % Thyasira flexuosa % Glycera alba 42 9 % Amphiura filiformis % ind. ind. Kum. Kum. Figur 7-1 viser dendrogrammet fra clusteranalysen som ble utført på stasjonsdata fra Eldfisk 2/7 B og de regionale stasjonene, mens Figur 7-11 viser 2-D plottet fra MDS analysen av feltstasjonene. I clusteranalysen skilles de regionale stasjonene fra feltstasjonene på litt over 45 % ulikhetsnivå, mens feltstasjonene videre skilles i to grupper på omtrent 31 % med stasjon ELDB-3 og ELDB-4 i den ene gruppen. MDS-plottet viser de samme tendensene med de to nevnte stasjonene litt adskilt fra resten av stasjonene som er forholdsvis jevnt fordelt i høyre halvdel av plottet. Dette indikerer en forholdsvis stor ulikhet i faunasammensetningen mellom de regionale stasjonene og stasjonene på Eldfisk B. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

98 Figur 7-1: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Eldfisk 2/7 B og de regionale stasjonene i Region I, 211. Figur 7-11: 2-D plott fra MDS analysen for stasjonene på Eldfisk 2/7 B, 211. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført med data fra stasjonene på Eldfisk 2/7 B for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparameterne. De benyttede parameterne omfatter stasjonsdyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin sand, medium og grov sand, TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn, Fe, Al, Hg og THC). I analysen ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Figur 7-12 viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Resultatene fra hele analysen er vist i Appendiks. Av den totale variasjonen i faunafordelingen var 26,3 % forklart av de to første aksene og presentert på det to-dimensjonale plottet. Alt (dvs. 1 %) av faunavariasjonen som kan forklares av variasjon i de målte miljøvariablene er vist på de samme aksene. To miljøvariabler var signifikant assosiert med faunafordelingen; TOM og Cu. Alle de regionale stasjonene grupperer seg i den høyre delen av plottet, mens feltstasjonene opptrer i den venstre delen, assosiert med høyere verdier på TOM og Cu (som kan anses også til å representere de fleste øvrige metallene, inklusiv Ba). ELDB-13 og ELDB-14 opptrer lengst til venstre, da sedimentet på disse stasjonene inneholdte de høyeste verdier av TOM og Cu. Stasjonene ELDB-3 og ELDB-4 opptrer nest lengst til venstre (med nest høyeste verdier), dog fremdeles i den øvre delen til venstre av plottet, assosiert med metallene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 94

99 Ingen av artene som er vist på plottet har noe kjent indikatorverdi. Indikatorgruppen Chaetozone sp. er heller ikke spesielt tallrike på feltstasjonene. På Eldfisk A var Galathowenia oculata korrelert med bl.a. Ba og THC, mens på Eldfisk B var disse assosiasjonene noe svakere (henholdsvis r =,56 og,66). Det var heller ingen signifikante forhold mellom slangestjernen Amphiura filiformis og de målte miljøvariabler TOM ELDB-14 Eumi_bah ELDB-4 Para_gra Samy_sex ELDB-5 Hemi_ind Laon_sar Lept_inh ELDB-13 Noto_lat Cu/ øvrige metaller ELDB-3 ELDB-12 Glyc_alb Labi_bus Amph_bal Ampe_mac Spio_bom Caud_ind Dipl_gla Reg-4 ELDB-11 Reg-3 ELDB-6 Reg-11 Reg-5 Reg-7 Reg-8 Reg-1 Reg-12 Reg-6 Reg-2 Reg-9 Ampe_ten Phax_pel Forkortelser brukt i plottet Børstemark Amph_bal: Ampharete baltica Dipl_gla: Diplocirrus glaucus Eumi_bah: Eumida bahusiensis Glyc_alb: Glycera alba Laon_sar: Laonice sarsi Noto_lat: Notomastus latericus Para_gra: Paraonis gracilis Samy_sex: Samytha sexcirrata Spio_bom: Spiophanes bombyx Krepsdyr Ampe_mac: Ampelisca macrocephala Ampe_ten: Ampelisca tenuispinus Mollusker Caud_ind: Caudofoveata indet. Phax_pel: Phaxas pellucidus Pigghuder Labi_bus: Labidoplax buskii Lept_inh: Leptosynapta inhaerens Diverse Hemi_ind: Hemichordata ind. Figur 7-12: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (blå sirkler) og taxa (grønne trekant) på Eldfisk 2/7 B, 211. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Taxa som er vist har høy tilpasning til plottet (> 6 % forklart varians). 7.3 Sammendrag og konklusjon Stasjonsdybden på Eldfisk B varierer fra 74 til 76 m. Sedimentet i området klassifiseres som fin sand (mengde fin sand er 88,1-92,9 %) med lavt innhold av pelitt (4,1 8,2 %) og TOM (,9 1,3 %). Mengden av grov sand og grus i sedimentet er lavt på alle stasjonene. Sammenlignet med resultatene fra 28 er det størst økning i mengden av pelitt på ELDB-12 og minking på ELDB-13, mens TOM har økt litt på de fleste stasjonene. I sedimentene på Eldfisk 2/7 B er det forhøyede nivåer av THC på samtlige undersøkte stasjoner. Innholdet av THC varierer fra like over LSC-verdien til 41,3 ± 45,4 mg/kg (ELDB-14). I den foregående undersøkelse var THC innholdet på fem stasjoner like under LSC-verdien, og det kontaminerte minimumsarealet med THC har derfor økt fra,22 km 2 i 28 til 1,18 km 2 i årets undersøkelse. Utslippshistorikken på feltet kan ikke forklare denne økningen av THC i sedimentene. Innholdet av olefiner er analysert i sedimentene på fire stasjoner og innholdet varierer fra 1, ±,4 mg/kg (ELDB-12) til 2,3 ±,5 mg/kg (ELDB-13). Minimumsarealet kontaminert med olefiner i sedimentene på Eldfisk B er,2 km 2. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

100 Sedimentene på Eldfisk 2/7 B er kontaminert med barium og de øvrige metallene på samtlige stasjoner. Generelt er nivået av barium og de øvrige metallene på nivå med den foregående undersøkelsen. I sedimentene på ELDB-5 og ELDB-13 er det en økning i innholdet av barium i årets undersøkelse sammenlignet med den foregående. Konsentrasjonen av barium i sedimentene på ELDB-5 og ELDB-13 er i årets undersøkelse henholdsvis ± 141 mg/kg og 1283 ± 2391 mg/kg. Minimumsarealet kontaminert med barium og de øvrige metallene i sedimentene på Eldfisk B er uendret siden den foregående undersøkelsen og er 1,18 km 2. Børstemarkene dominerer faunaen på Eldfisk B med 84 % av det totale antall individ og 52 % av det totale antall taxa registrert. Det er stor variasjon i antall individ ( ), antall taxa (69 91) og diversiteten (H' 2,2 3,4 ) mellom stasjonene. Dette skyldes i hovedsak den store variasjonen i antall individ av børstemarken Galathowenia oculata ( individ) som er den mest dominante arten på samtlige stasjoner på feltet. Sammenlignet med de foregående undersøkelsene er det store variasjoner for enkelte av stasjonene. F. eks. har antall individ økt fra 2314 til 451 på stasjon ELDB-13, mens antall taxa har økt fra 52 til 69 på samme stasjon. Dette har ført til en reduksjon i diversiteten H' fra 3, til 2,2. De multivariate analysene viser tydelige forskjeller i faunasammensetningen mellom de regionale stasjonene og feltstasjonene, mens feltstasjonene deles i to hovedgrupper med ELDB-3 og ELDB-4 i den minste gruppen. Korrelasjonsanalysen (CCA) viser signifikant sammenheng mellom faunafordelingen og mengden av TOM og Cu i sedimentet og skilte de regionale stasjonene fra feltstasjonene. Spesielt gjelder dette for ELDB-3 og ELDB-14 (som har høyest TOM-verdier) og ELDB-12 og ELDB13 (som har høyest Cuverdi). De to førstnevnte stasjonene ligger 5 m N og Ø av sentrum, mens de to siste ligger 25 m Ø og V av sentrum. For replikat 13-2 manglet krepsdyrgruppen (ble borte etter sorteringen), men de statistiske analysene viste liten effekt av dette på resultatene (se f.eks. resultat fra clusteranalysen på replikatnivå i appendiks). På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene og CCA som er utført på data fra Eldfisk 2/7 B, er alle stasjonene vurdert å ha uforstyrret fauna (se Tabell 7-9). Mens f. eks. børstemarken Chaetozone sp., kjent for å øke i individantall ved økende kontaminering og organisk anrikning av sedimentet, var representert med mer enn 1 individ på de fire 25 m stasjonene på feltet i 28, er den nå registrert med mindre enn 3 individ pr stasjon. Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment på Eldfisk B er vist i Tabell 7-1 og Figur Mens det ikke er registrert faunaforstyrrelser i 211, ble alle stasjoner 25 m fra sentrum vurdert å ha påvirket fauna (areal,2 km 2 ) i undersøkelsen i 28. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 96

101 Tabell 7-9: Stasjonsgrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Eldfisk 2/7 B og de regionale stasjonene i Region I, 211. St. nr St.- gruppe Avst. (m) ind. Statistikk taxa H individ Goc Pje Dar Psp Afi Sar Kbi Tfl Csp ELDB-3 A , ELDB-4 A , ELDB-5 A , ELDB-6 A , ELDB-11 A , ELDB-12 A , ELDB-13 A , ELDB-14 A , Reg-1 A , Reg-2 A , Reg-3 A , Reg-4 A , Reg-5 A , Reg-6 A , Reg-7 A , Reg-8 A , Reg-9 A , Reg-11 A , Reg-12 A , Tabell 7-1: Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment på Eldfisk 2/7 B. Eldfisk 2/7 B S V N Ø Areal km Areal km 2 28 Stasjonsgruppe B,,2 THC ,18,22 Olefiner ,2,15 Ba ,18 1,18 Andre metaller ,18 1,18 Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

102 Figur 7-13: Utbredelse av kontaminert sediment på Eldfisk 2/7 B, 211. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 98

103 8 Gyda 8.1 Innledning Gyda ligger i blokk 2/1 i Region I. Talisman Energy Norge er operatør på feltet der produksjon startet i 199. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Gyda er gitt i Tabell 8-1. Tabell 8-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Gyda (utslipp i tonn) ) Merknader brønner boret Baritt 444,2 286 Vannbasert kaks Vannbasert borevæske , Sementeringskjemikalier 9,4 1 2 Kompletteringskjemikalier Olje i produsert vann 9, ,8 Radioaktive stoffer i produsert vann, GBq 226Ra: Ra: 3,6 21Pb: 1,5 226Ra: Ra: 4,8 21Pb: 2,2 226Ra: Ra: 4,1 21Pb: 1, 226Ra: 3,6 228Ra:,9 21Pb:,3 Akuttutslipp ,8 1) 1. kvartal Hovedsakelig Ilmenitt og Brine, ikke olje. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 8-2 og stasjonskart er vist i Figur 8-1. Dybden på stasjonene varierer fra 66 til 69 m. Tabell 8-2: Stasjonsopplysninger for Gyda, 211 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Merknad Sentrum GYDA Kjemi GYDA Biologi/kjemi GYDA Biologi/kjemi GYDA Biologi/kjemi GYDA Biologi/kjemi GYDA Kjemi GYDA Biologi/kjemi GYDA Biologi/kjemi GYDA Biologi/kjemi GYDA Biologi/kjemi GYDA Kjemi Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

104 I 28 ble sedimentet på feltet klassifisert som fin sand med lavt innhold av pelitt og TOM (Cochrane et al., 29). Det ble funnet forhøyede verdier av THC ut til 5 m NØ og 25 m SØ og SV av sentrum, mens forhøyede verdier av Ba ble funnet registrert på alle stasjoner som var med i undersøkelsen. Faunaen ble vurdert å være tydelig forstyrret ut til 25 m SØ og lett forstyrret ut til 25 m NØ og SV av sentrum. Under innsamling av prøver på GYDA-18 i 28 resulterte "suppeaktig" sediment til at et begrenset antall prøver ble samlet inn (kun et kjemireplikat og ingen for kornstørrelse). Figur 8-1: Stasjonskart for Gyda, Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Median verdien (phi) og mengden av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på hver stasjon er vist i Tabell 8-3, sedimentsammensetningen på stasjonene er vist i Figur 8-2, mens en sammenligning av mengden av pelitt og TOM med tidligere undersøkelser er vist i Figur 8-3. Mer detaljerte data er vist i Appendiks. Sedimentet i området klassifiseres som fin sand på de fleste stasjoner med medianverdier fra 2,52 til 4,19. Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 2,3 % (stasjon GYDA-16) til 52,6 % (GYDA-18), fin sand fra 44,4 % (GYDA-18) til 93,8 % (GYDA-16 og 17), medium sand fra,7 % (GYDA-18) til Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 1

105 3,9 % (GYDA-6) og TOM fra,63 % (GYDA-16) til 2,4 % (GYDA-18). Mengden av grov sand og grus i sedimentet er lavt. På de regionale stasjonene er mengden av pelitt 1,6 3,7 %, fin sand 88,4 95,4 % og TOM,54,86 %. Tabell 8-3: Median (phi) og mengde (%) av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på Gyda, 211. Stasjon Retning (grader) Avstand (m) Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand GYDA ,53 Fin sand 2,8 93,1 3,4,5,2,64 GYDA ,52 Fin sand 3,3 92,2 3,9,4,2,68 GYDA ,53 Fin sand 3,4 93, 3,,3,3,7 GYDA ,52 Fin sand 2,6 92,9 3,,4 1,1,66 GYDA ,53 Fin sand 2,3 93,8 3,3,3,2,63 GYDA ,53 Fin sand 2,9 93,8 2,8,3,3,72 GYDA ,19 Silt 52,6 44,4,7,4 1,8 2,41 GYDA ,53 Fin sand 4,2 9,6 3,6,7,9,93 Gj. snitt - - 2,74-9,3 86,7 3,,4,6,92 St. avvik - -,59-17,5 17,2 1,,1,6,61 Grov sand Grus TOM 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % GYDA-5 GYDA-6 GYDA-7 GYDA-8 GYDA-16 GYDA-17 GYDA-18 GYDA-19 Pelitt Fin sand Medium sand Grov sand Grus Figur 8-2: Sedimentsammensetning på stasjonene, Gyda, 211. Sammenlignet med de tidligere undersøkelsene er sedimentsammensetningen og mengden av TOM, med ett unntak, forholdsvis likt i de tre siste undersøkelsene. Unntaket er stasjon GYDA-18 der mengden av pelitt og TOM i sedimentet er betraktelig høyere enn på de andre stasjonene som er med i undersøkelsene (stasjonen var ikke inkludert i de regionale undersøkelsene forut for 25). Det har vært en markant nedgang i mengden av pelitt (fra 99,5 til 52,6 %) fra 25 og TOM (fra 5,9 til 2,4 %) fra 28. (P.g.a. sedimentets beskaffenhet var det ikke mulig å samle inn prøvemateriale for analyse av kornstørrelse i 28.) Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

106 GYDA-5 GYDA-6 GYDA-7 GYDA-8 GYDA-16 GYDA-17 GYDA-18 GYDA-19 % pelitt GYDA-5 GYDA-6 GYDA-7 GYDA-8 GYDA-16 GYDA-17 GYDA-18 % TOM GYDA Figur 8-3: Sediment karakteristikk (pelitt og TOM) for stasjonene på Gyda, 211 og foregående undersøkelser Kjemisk karakteristikk Resultatene av analysene av totalt hydrokarboninnhold (THC) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (NPD og 16 EPA-PAH) er oppsummert i Tabell 8-4. Konsentrasjonene er gitt som gjennomsnittsverdier med tilhørende standard avvik basert på tre replikate målinger på hver stasjon. Årets THC verdier er sammenlignet med konsentrasjonene fra tidligere års undersøkelser i Figur 8-5. Et komplett datasett med replikatverdier og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. Tabell 8-4: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Gyda, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Retning Avstand THC NPD 16 EPA-PAH (grader) (m) snitt sd. snitt sd. snitt sd. GYDA ,4,4 na - na - GYDA ,4 3,2 na - na - GYDA , 4,7,51,11,8,3 GYDA ,6 3,,56,9,91,45 GYDA ,3 2,2 na - na - GYDA ,2,2 na - na - GYDA ,8,9 na - na - GYDA ,2 1,5 na - na - GYDA ,3 26,7,144,69,233,167 GYDA ,6 1,2,71,61,129,75 GYDA ,6,7 na - na - LSC 6,3,26,62 na = Ikke analysert Innholdet av THC i sedimentene på Gyda varierer fra 3,8 ±,9 mg/kg (GYDA-16) til 4,3 ± 26,7 mg/kg (GYDA-18). I sedimentene på Gyda er innholdet av THC like over LSC-verdien for fire av stasjonene, mens i sedimentene på GYDA-7, GYDA-6 og GYDA-18 er nivået av THC helt tydelig over LSC-verdien. Gasskromatogram av sedimentekstrakt fra GYDA-18 viser tydelig delvis nedbrutt mineralolje (Figur 8-4). Langs samtlige akser avtar konsentrasjonen av THC i sedimentene med økende avstand fra sentrum. Sedimentene er upåvirket med hensyn på THC på den ytterste stasjonen langs de fire akseretningene. I sedimentene på den innerste stasjonen langs alle akseretningene er det analysert med hensyn på polysykliske aromatiske hydrokarboner. Sedimentene på samtlige av disse stasjonene er kontaminert med polysykliske aromatiske hydrokarboner og den høyeste konsentrasjonen av disse er å finne i sedimentene på GYDA-18 som har et innhold av NPD og 16 EPA-PAH på henholdsvis,144 ±,69 mg/kg og,233 ±,167 mg/kg. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

107 Figur 8-4: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Gyda, 211. Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Gyda er oppsummert i Tabell 8-5. Metallkonsentrasjoner funnet i 211 undersøkelsen er sammenlignet med konsentrasjonene funnet i tidligere års undersøkelser i Figur 8-6 og Figur 8-7. Et komplett datasett med replikatverdier og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. Tabell 8-5: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Gyda, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. GYDA-4 69,2 28,4,1,4 7,37,47,62,7 <.1-4,48,31 4,84,62 GYDA <.1-6,99,11 1,37,44 <.1-5,82,22 6,41,31 GYDA ,14,8 8,21,81 1,88,69 <.1-9,8,93 37, 37,7 GYDA ,1,4 7,99,51 1,72,9 <.1-1,8 2, 1,9 1,77 GYDA ,11,5 6,61,27,88,6 <.1-7,79,42 6,9,9 GYDA-9 79,7 42,8 <.1-6,56,41,61,2 <.1-6,13,18 5,16,29 GYDA-16 57,1 8,5 <.1-6,33,61,55,4 <.1-6,37,32 4,89,41 GYDA <.1-6,41,34,76,1 <.1-7,28,22 5,17,38 GYDA ,111,39 14,4 14, 5,17 3,37,23,26 27,7 11,2 42,5 12,1 GYDA <.1-6,35,15,96,7 <.1-7,26,41 6,43 1,1 GYDA-2 95, 26,9 <.1-7,8,62,72,8 <.1-6,2,41 5,19,45 LSC 73,14 8,4 1,4,18 8, 7,3 I sedimentene på Gyda varierer konsentrasjonen av kadmium fra <,1 mg/kg til,111 ±,39 mg/kg (GYDA-18), krom fra 6,3 ±,6 (GYDA-16) til 14,4 ± 14, mg/kg (GYDA-18), kobber fra,55 ±,4 mg/kg (GYDA-16) til 5,17 ± 3,37 mg/kg (GYDA-18), bly fra 4,5 ±,3 mg/kg (GYDA-4) og sink fra 4,8 ±,6 mg/kg (GYDA-4) til 42,5 ± 12,1 mg/kg (GYDA-18). Bariuminnholdet i sedimentene på Gyda varierer fra 57 ± 9 mg/kg (GYDA-16) til 276 ± 165 mg/kg (GYDA-7). De høyeste konsentrasjonene av barium er å finne i sedimentene på den innerste stasjonen nordøst, sørvest og sørøst av installasjonen. I sedimentene på disse stasjonene varierer Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

108 innholdet av barium fra ~2 mg/kg og opp til 276 mg/kg. På to av stasjonene er innholdet av barium under LSC-verdien, mens i sedimentene på de resterende stasjonene er innholdet av barium fra like over LSC-verdien og opp til ~5 mg/kg. Med unntak av GYDA-18 er sedimentene på Gyda er generelt ikke kontaminert med de øvrige metallene, men på GYDA-6 og GYDA-7 er sedimentene kontaminert med kobber, bly og sink. I sedimentene på stasjon GYDA-18 finnes den høyeste konsentrasjonen av kadmium, krom, kobber, bly og sink. Det er også kun i sedimentene på denne stasjonen at en finner kvikksølv i sedimentene (,23 ±,26 mg/kg). Sedimentene på GYDA-18 skiller seg også ut da innholdet av pelitt i sedimentene på denne stasjonen er 52,6 %, mens de øvrige sedimentene på Gyda har et innhold av pelitt som er maksimalt 4,2 %. Sedimentene på GYDA-18 har også et høyere innhold av TOM (2,4 %) enn de øvrige stasjonene. Det høye nivået av pelitt kan forklare hvorfor innholdet av metaller er høyest i sedimentene på GYDA-18 sammenlignet med de øvrige stasjonene. Sammenligning med tidligere år I 28 var det en reduksjon i innhold av THC i sedimentene sammenlignet med undersøkelsen i 25. Innholdet i sedimentene i årets undersøkelse er generelt på nivå med undersøkelsen i 25. I sedimentene på GYDA-18 er den gjennnomsnittlige konsentrasjonen av THC klart høyere enn i de to foregående undersøkelsene, men innholdet av THC varierer stort mellom replikatene i 211 undersøkelsen: 13,2 mg/kg, 41,2 mg/kg og 66,6 mg/kg. Siden foregående undersøkelse har det vært akuttuslipp av ~38 tonn olje i produsert vann. Innholdet av barium og de øvrige metallene er generelt på nivå med den foregående undersøkelsen. I sedimentene på GYDA-18 ble det kun bestemt metallinnhold i en replikat i den foregående undersøkelsen. Innholdet av barium i sedimentene på denne stasjonen har økt til 2137 ± 989 mg/kg i årets undersøkelse, mens den i de to foregående undersøkelsene var 529 mg/kg og 62 ± 5 mg/kg. Innholdet av krom, kobber og sink i sedimentene på GYDA-18 er derimot redusert i årets undersøkelse sammenlignet med de to foregående undersøkelsene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

109 GYDA-4 GYDA-5 GYDA-6 GYDA-7 GYDA-8 GYDA-9 GYDA-16 GYDA-17 GYDA-18 GYDA-19 THC (mg/kg tørt sediment) GYDA LSC Figur 8-5: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Gyda, 211 og tidligere års undersøkelser. 45 Ba (mg/kg tørt sediment) GYDA-4 GYDA-5 GYDA-6 GYDA-7 GYDA-8 GYDA-9 GYDA-16 GYDA-17 GYDA-18 GYDA-19 GYDA LSC Figur 8-6: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Gyda, 211 og tidligere års undersøkelser. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

110 Cd (mg/kg),2,15,1,5, GYDA-4 GYDA-5 GYDA-6 GYDA-7 GYDA-8 GYDA-9 GYDA-16 GYDA-17 GYDA-18 GYDA-19 GYDA-2 6 Cr (mg/kg) 4 2 GYDA-4 GYDA-5 GYDA-6 GYDA-7 GYDA-8 GYDA-9 GYDA-16 GYDA-17 Cu (mg/kg) GYDA-18 GYDA-19 GYDA GYDA-4 GYDA-5 GYDA-6 GYDA-7 GYDA-8 GYDA-9 GYDA-16 GYDA-17 Pb (mg/kg) GYDA-18 GYDA-19 GYDA GYDA-4 GYDA-5 GYDA-6 GYDA-7 GYDA-8 GYDA-9 GYDA-16 GYDA-17 Zn (mg/kg) GYDA-18 GYDA-19 GYDA GYDA-4 GYDA-5 GYDA-6 GYDA-7 GYDA-8 GYDA-9 GYDA-16 GYDA-17 GYDA-18 GYDA-19 GYDA LSC Figur 8-7: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Gyda, 211 og tidligere års undersøkelser. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

111 8.2.3 Biologi karakteristikk Fordelingen av antall individ og antall taxa innen de taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell 8-6. I årets undersøkelse ble det registrert totalt individ fordelt på 152 taxa på de åtte stasjonene som er med i undersøkelsen (eksklusiv juvenile taxa). Børstemarkene dominerer faunaen med 87 % av antall individ og 49 % av antall taxa som ble registrert på feltet. Tabell 8-6: Fordelingen av antall individ og antall taxa innen hovedgruppene av fauna på Gyda, 211. Hovedgrupper av fauna Individ Taxa Antall % Antall % Polychaeta , ,3 Mollusca 854 3, ,4 Crustacea 321 1, ,8 Echinodermata 679 2,8 9 5,9 Diverse grupper ,3 13 8,6 Total Antall individ og taxa sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 8-7, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur 8-8. Antall individ pr. stasjon varierer fra 1273 (GYDA-16) til 5647 (GYDA-19), antall taxa fra 54 (GYDA-18) til 1 (GYDA-19), diversitetsindeksen H fra 1,3 til 3,4, jevnhetsindeksen J fra,22 til,56, mens ES 1 varierer fra 1 til 25. Diversiteten er lavest på GYDA-6 og høyest på GYDA-16. På de regionale stasjonene varierer antall individ fra , antall taxa fra og diversiteten H' fra 1,7 5,. Sammenlignet med de tidligere undersøkelsene sees en stor variasjon i antall individ på de enkelte stasjonene, mens antall taxa er forholdsvis likt på de fleste stasjonene. Unntakene er stasjon GYDA-18 og GYDA-19 der antall taxa har økt betraktelig siden 28. Diversiteten har også økt til dels mye på en del av stasjonene i samme tidsrom. Tabell 8-7: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for stasjonene på Gyda, 211. Stasjon Retning (grader) Avstand (m) individ taxa H J ES 1 GYDA ,5,4 18 GYDA ,3,22 1 GYDA ,9,31 14 GYDA ,6,41 17 GYDA ,4,56 25 GYDA ,8,46 21 GYDA ,,34 13 GYDA ,5,38 17 Sum Gj. snitt ,4,38 17 St. avvik ,6,1 4 Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

112 8 1 ind taxa GYDA-5 GYDA-6 GYDA-7 GYDA-8 GYDA-16 GYDA-17 GYDA-18 H' GYDA-19 GYDA-5 GYDA-6 GYDA-7 GYDA-8 GYDA-16 GYDA-17 GYDA-18 GYDA ES GYDA-5 GYDA-6 GYDA-7 GYDA-8 GYDA-16 GYDA-17 GYDA-18 GYDA-19 GYDA-5 GYDA-6 GYDA-7 GYDA-8 GYDA-16 GYDA-17 GYDA-18 GYDA Figur 8-8: Biologisk karakteristikk for stasjonene på Gyda, 211 og foregående undersøkelse. De ti mest dominante taxa på hver stasjon er vist i Tabell 8-8. Totalt 26 taxa, inklusiv en juvenil gruppe, er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 26 taxa utgjør 94 % av det totale antall individ og 16,5 % av det totale antall taxa som er registrert på Gyda i denne undersøkelsen. De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Galathowenia oculata, Paramphinome jeffreysii, Ditrupa arietina og Owenia fusiformis, slangestjernen Amphiura filiformis og phoroniden Phoronis sp. Børstemarkene G. oculata og P. jeffreysii er blant de tre mest dominante taxa på samtlige stasjoner, mens D. arietina har samme status på stasjon GYDA-18 og GYDA-19. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 6 % (stasjon Gyda-16) og 96 % (stasjon GYDA-6) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. På de regionale stasjonene er den tilsvarende andelen mellom 62 og 92 %. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

113 Tabell 8-8: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Gyda, 211. GYDA-5 (45 /5 m) ind. Kum. GYDA-6 (45 /25 m) ind. Kum. GYDA-7 (225 /25 m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Amphiura filiformis % Owenia fusiformis 68 9 % Phoronis sp % Owenia fusiformis % Phascolion strombus 4 91 % Ophiuroidea indet. juv % Phoronis sp % Phoronis sp % Amphiura filiformis % Ophiuroidea indet. juv % Nemertini indet % Goniada maculata % Edwardsia sp % Ophiuroidea indet. juv % Phascolion strombus % Spiophanes bombyx % Spiophanes bombyx % Nemertini indet % Diplocirrus glaucus 3 87 % Goniada maculata % Owenia fusiformis % Musculus niger % Ditrupa arietina % Eudorellopsis deformis % GYDA-8 (225 /5 m) ind. Edwardsia sp % Spiophanes kroyeri % Kum. GYDA-16 (315 /5 m) ind. Kum. GYDA-17 (315 /25 m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Amphiura filiformis % Paramphinome jeffreysii % Amphiura filiformis % Paramphinome jeffreysii % Amphiura filiformis % Owenia fusiformis % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Edwardsia sp % Phoronis sp % Phoronis sp % Owenia fusiformis % Owenia fusiformis % Edwardsia sp % Phoronis sp % Harpinia antennaria 56 8 % Kurtiella bidentata % Cerianthus lloydi % Pectinaria auricoma % Caudofoveata indet % Caudofoveata indet % Chaetozone sp % Harpinia antennaria 3 88 % Chaetozone sp % Edwardsia sp % GYDA-18 (135 /25 m) ind. Phascolion strombus % Philine sp % Kum. GYDA-19 (135 /5 m) ind. Kum. Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Ditrupa arietina % Ditrupa arietina % Paramphinome jeffreysii 24 8 % Owenia fusiformis % Phascolion strombus % Phascolion strombus 5 88 % Musculus niger % Cerianthus lloydi 27 9 % Cerianthus lloydi % Phoronis sp % Amphiura filiformis % Edwardsia sp % Eumida ockelmanni % Chamelea striatula % Pectinaria auricoma % Amphiura filiformis % Hydroides norvegicus % ind. ind. Kum. Kum. Figur 8-9 viser dendrogrammet fra clusteranalysen som ble utført på stasjonsdata fra Gyda med og uten de regionale stasjonene, mens Figur 8-1 viser 2-D plottet fra MDS analysen av feltstasjonene. I clusteranalysen inklusiv de regionale stasjonene skilles stasjon GYDA-18 og -19 ut på omtrent 47 og 42 % ulikhetsnivå, deretter en stor gruppe regionale stasjoner ned til omtrent 37 % der også GYDA-6 skilles fra de resterende feltstasjonene. Regional stasjon Reg-12 har faunasammensetning som er mest lik det som finnes på GYDA-16. I dendrogrammet med bare feltstasjoner er det GYDA-18 som skiller seg mest ut. MDS-plottet med feltstasjonene viser samme tendens med GYDA-6, -18, -19 og, i litt mindre grad, GYDA-16 adskilt fra resten av feltstasjonene. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

114 Figur 8-9: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Gyda og de regionale stasjonene i Region I, 211. Figur 8-1: 2-D plott fra MDS analysen for stasjonene på Gyda, 211. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført med data fra stasjonene på Gyda for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparameterne. De benyttede parameterne omfatter stasjonsdyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin sand, medium og grov sand, TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn, Fe, Al, Hg og THC). I analysen ble parametere som viser best Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 11

115 samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Ved å analysere feltstasjonene fra Gyda sammen med de regionale stasjonene var kun grus signifikant korrelert med faunafordelingen, men forskjellene i verdiene er liten og anses ikke til å ha noe særlig betydning for miljøtilstandsvurdering. Analysen ble utført på nytt med kun feltstasjonene, og der var ingen av de miljøparameterne signifikant korrelert med faunafordelingen som helhet. Figur 8-11 viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Resultatene fra hele analysen er vist i Appendiks. For å bedre belyse trender mellom feltstasjonene er plottet vist uten de regionale stasjonene GYDA-16 Arct_sp. Abra_nit Argi_ham Eteo_fla Eumi_ock Harm_fer Harm_fra Harm_mar Hete_squ GYDA-17 Abra_pri Hiat_sp. Ophe_acu Hydr_nor Caud_ind Laon_kro GYDA-8 Amph_fil Nere_pun GYDA-19 Edwa_sp. Cirr_cir Grov sand GYDA-5 Ditr_ari Modi_pha Gala_ocu Gamm_ind Nere_lut Odos_sp. Phas_sp. Siph_kro Thel_cin GYDA-7 GYDA-6 Ba THC GYDA Forkortelser brukt i plottet Børstemark Cirr_cir: Cirratulus cirratus Ditr_ari: Ditrupa arietina Eteo:fla: Eteone flava Eumi_ock: Eumida ockelmanni Gala_ocu: Galathowenia oculata Harm_fer: Harmothoe fernandi Harm_fra: Harmothoe fragilis Harm_mar: Harmothoe mariannae Hydr_nor: Hydroides norvegicus Laon_kro: Laonome kroyeri Nere_lut: Nereiphylla lutea Nere_pun: Nereimyra punctata Ophe_acu: Ophelina acuminata Thel_cin: Thelepus cincinnatus Mollusker Abra_nit: Abra nitida Abra_pri: Abra prismatica Caudo_ind: Caudofoveata indet. Hete_squ: Heteranomia squamula Hiat_sp: Hiatella sp. Modi_pha: Modiolula phaseolina Odos_sp: Odostomia sp. Krepsdyr Arct_sp: Arcturella sp. Argi_ham: Argissa hamatipes Gamm_ind: Gammaridea indet. Siph_kro: Siphonoecetes kroyeranus Pigghuder Amph_fil: Amphiura filiformis Diverse Edwa_sp: Edwardsia sp. Phas_sp: Phascolion sp. Figur 8-11: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (blå sirkler) og taxa (grønne trekant) på Gyda, 211. Utvalgte miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Disse er ikke statistisk signifikante, og er lagt inn som passive vektorer (grå) som ikke har innflytelse på fordelingen av artene på plottet, men er tatt med for å illustrere relasjoner. Artene som er vist har høy tilpasning til plottet (> 9 % forklart varians). Taksa i fet tekst er omtalt nedenfor. På de to første aksene er 77,9 % av den totale faunavariasjon representert. Langs den horisontale aksen er stasjonene fordelt hovedsakelig etter kornstørrelse, der GYDA-19 har høyest andel av grov sand, og en rekke taksa tilstede som ikke er særlig representert på de andre stasjonene (artsnavnene øverst til høyre). De fleste av disse taksa er typisk for noe grovere sedimenter. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

116 På den vertikale aksen er stasjonene med høyest innhold av Ba og THC plassert i den nederst delen av plottet (GYDA-6, GYDA-7 og GYDA-18). Alle disse stasjonene ligger 25 m NØ, SØ og SV av sentrum. Også stasjon GYDA-19, som ligger 5 m SØ av sentrum, hadde noe forhøyet Ba-verdier, men på plottet er stasjonene 'dratt ut' til høyre grunnet de taksa som er assosiert med sedimentet på denne stasjonen. Børstmarken Galathowenia oculata er tilstede i høye individantall på de fleste (men ikke alle) feltstasjonene, og med høyest antall på noe av stasjonene med høyest Ba og/eller THC-verdier. Men ettersom det er mye variasjon i forekomsten på denne arten blant de øvrige stasjonene, var forholdene ikke statistisk signifikant. Av denne grunnen er denne arten plassert omtrent i midten av plottet. Slangestjernen Amphiura filiformis er plassert i plottet sammen med stasjonene der den hadde høyest individtetthet (og i god avstand fra stasjonene med høyeste THC og Ba-verdier). Det var en sterk negativ korrelasjon mellom antall individer av slangestjernen A. filiformis og THC/Ba-nivåene (r <,79). Denne arten er kjent for å bli redusert i individantall ved miljøforstyrrelser. 8.3 Sammendrag og konklusjon Stasjonsdybden på Gyda varierer fra 66 til 69 m. Sedimentet i området er hovedsakelig klassifisert som fin sand (mengde fin sand er 44,4 % - 93,8 %) med lavt innhold av pelitt (2,3 4,2 %) og TOM (,6,9 %). Unntaket er stasjon GYDA-18 (135 /25 m) der sedimentet er klassifisert som silt med 52,6 % pelitt og 2,4 % TOM noe som er betraktelig høyere enn det registrert på de andre stasjonene. Mengden av grov sand og grus i sedimentet er lavt på alle stasjonene. Sammenlignet med undersøkelsen i 25 (kornstørrelse ikke analysert i 28) er mengden av pelitt i sedimentet på GYDA-18 nesten halvert (reduksjon fra 99,5 til 52,6 %), mens TOM er redusert fra 5,9 % i 28 til 2,4 % i 211. Innholdet av THC i sedimentene på Gyda har økt noe siden den foregående undersøkelsen. Den høyeste konsentrasjonen av THC er å finne i sedimentene på GYDA-18 som har et innhold på 4,3 ± 26,7 mg/kg. Det har vært uslipp av ~38 tonn olje i produsert vann i løpet av de siste tre årene. Minimumsarealet kontaminert med THC i sedimentene på Gyda har økt fra,22 km 2 i 28 til,59 km 2 i årets undersøkelse. I sedimentene på GYDA-18 finnes de største konsentrasjonene av metaller med unntak av barium. Minimumsarealet kontaminert med barium i sedimentene på Gyda er i årets undersøkelse 1,47 km 2, mens det i 28 var 2,36 km 2. Innholdet av de øvrige metallene i sedimentene på Gyda er generelt lavt, med unntak av på stasjon GYDA-18. Minimumsarealet kontaminert med de øvrige metallene er i årets undersøkelse,1 km 2 og dette er uendret i forhold til forrige undersøkelse. Børstemarkene dominerer faunaen på Gyda med 87 % av det totale antall individ og 49 % av det totale antall taxa registrert. Det er stor variasjon i antall individ ( ), antall taxa (54 1) og diversiteten (H' 1,3 3,4 ) mellom stasjonene. Dette skyldes i hovedsak den store variasjonen i antall individ av børstemarken Galathowenia oculata ( individ) som er den mest dominante arten på samtlige stasjoner på feltet. Sammenlignet med de tidligere undersøkelsene sees en stor variasjon i antall individ på de enkelte stasjonene, mens antall taxa er forholdsvis likt på de fleste stasjonene. Unntakene er stasjon GYDA-18 og GYDA-19 der antall taxa har økt betraktelig siden 28. Diversiteten har også økt til dels mye på en del av stasjonene i samme tidsrom. De multivariate analysene viser noe forskjeller i faunasammensetningen for stasjonene GYDA-6, GYDA-18 og GYDA-19 og resten av feltstasjonene (> 37 % ulikhet i clusteranalysen). Korrelasjonsanalysen (CCA) viste ingen signifikante sammenheng mellom faunafordelingen og miljøparameterne. Imidlertid viser denne analysen noen forskjeller mellom de GYDA-6, GYDA-7 og GYDA-18 og de andre feltstasjonene. Disse tre stasjonene har også høyeste nivåer av THC (> 19 mg/kg) og Ba (> 2 mg/kg). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 112

117 På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene og CCA som er utført på data fra Gyda, er stasjonene klassifisert i to stasjonsgrupper (se Tabell 8-9). Stasjonene GYDA-6, GYDA-7 og GYDA-18 er vurdert å ha lett forstyrret fauna og plasseres i stasjonsgruppe B, mens resten av stasjonene har uforstyrret fauna. Det presiseres imidlertid at forskjellene ikke er store, men de tre nevnte stasjonene har en lavere individtetthet av slangestjernen Amphiura filiformis, som er kjent for å reagere negativt på økende kontaminering og/eller organisk anrikning av sediment. Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna er vist i Tabell 8-1 og Figur Beregnet minimumsareal for lett forstyrret fauna er,15 km 2 som er det samme som i 28-undersøkelsen, mens areal med tydelig forstyrret fauna er redusert fra,7 km 2 til, km 2. Tabell 8-9: Stasjonsgrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Gyda og de regionale stasjoner i Region I, 211. St. nr St.- gruppe Avst. (m) ind. Statistikk taxa H individ Goc Pje Dar Afi Ofu Sar Kbi Csp Tfl GYDA-5 A , GYDA-6 B , GYDA-7 B , GYDA-8 A , GYDA-16 A , GYDA-17 A , GYDA-18 B , GYDA-19 A , Reg-1 A , Reg-2 A , Reg-3 A , Reg-4 A , Reg-5 A , Reg-6 A , Reg-7 A , Reg-8 A , Reg-9 A , Reg-11 A , Reg-12 A , Tabell 8-1: Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna på Gyda. Gyda SØ SV NV NØ Areal km Areal km 2 28 Stasjonsgruppe B ,15,15 Stasjonsgruppe C,,7 THC ,59,22 Ba ,47 2,36 Andre metaller ,1,11 Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

118 Figur 8-12: Utbredelse av kontaminert sediment og påvirket fauna på Gyda, 211. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 114

119 9 Ula 9.1 Innledning Ula ligger i blokk 7/12 i Region I. BP Norge er operatør på feltet der produksjon startet i Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Ula er gitt i Tabell 9-1. I forbindelse med boringen i 29 og 21 (hhv. en og to brønner) ble det ikke sluppet ut kaks eller slam. Tabell 9-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Ula ) Merknader brønner boret 1 2 Olje i produsert vann (tonn) 5,7 2,2 7,4 5,7 Radioaktive stoffer i produsert vann Ra226 (GBq) 1,3 5,64 7,21 Ra228 (GBq) 2,3 1,45 3,11 Pb21 (GBq),47,6,43 Akuttutslipp (m 3 ),26,23*,52**,7*** 1) 1. kvartal. * Oversikt over akutt oljeforurensning for 29 inkluderer ett kjemikalieutslipp på,7 m 3 biocidbehandlet vann til sjø. **Oversikt over akutt oljeforurensning for 21 inkluderer to kjemikalieutslipp derav ett på,15 m 3 saltsyre og,49 m 3 scaleinhibitor, begge gule og grønne kjemikalier. *** Utslipp av,7 m 3 grønt kjemikalie til sjø Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 9-2 og stasjonskart er vist i Figur 9-1. Dybden på stasjonene varierer fra 7 til 74 m. I 28 (Cochrane et al., 29) ble sedimentet på stasjonene klassifisert som fin sand med lavt innhold av pelitt og TOM. Forhøyede verdier av THC ble registrert ut til 5 m NØ og 25 m SØ og SV (,22 km 2 ), mens forhøyede verdier av Ba ble funnet på alle stasjoner unntatt 5 m NV av sentrum (1,47 km 2 ). Faunaen ble vurdert å være lett forstyrret ut til 25 m SØ av sentrum (,7 km 2 ). Tabell 9-2: Stasjonsopplysninger for Ula, 211 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Merknad Sentrum ULA Kjemi ULA Biologi/kjemi ULA Biologi/kjemi ULA Biologi/kjemi ULA Biologi/kjemi ULA Kjemi ULA Biologi/kjemi ULA Biologi/kjemi ULA Biologi/kjemi ULA Kjemi Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

120 Figur 9-1: Stasjonskart for Ula, Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Median verdien (phi) og mengden av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på hver stasjon er vist i Tabell 9-3, sedimentsammensetningen på stasjonene er vist i Figur 9-2, mens en sammenligning av mengden av pelitt og TOM med tidligere undersøkelser er vist i Figur 9-3. Mer detaljerte data er vist i Appendiks. Sedimentet i området klassifiseres som fin sand med medianverdier fra 2,51 til 2,53. Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 2,9 % (stasjon ULA-5) til 4,7 % (ULA-17), fin sand fra 84, % (ULA- 6) til 89,8 % (ULA-5), medium sand fra 4,7 % (ULA-17) til 8,6 % (ULA-6) og TOM fra,69 % (ULA-17) til,87 % (ULA-6). Mengden av grov sand og grus i sedimentet er lavt. På de regionale stasjonene er mengden av pelitt 1,6 3,7 %, fin sand 88,4 95,4 % og TOM,54,86 %. Sammenlignet med resultatene fra 28 har mengden av pelitt blitt redusert på to stasjoner (ULA-3 og ULA-8) og økt på de resterende stasjonene og mest på ULA-17. Mengden av TOM har blitt redusert noe på de fleste stasjonene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 116

121 Tabell 9-3: Median (phi) og mengde (%) av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på Ula, 211. Stasjon Retning (grader) Avstand (m) Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand ULA ,51 Fin sand 2,9 89,8 6,9,4,,74 ULA ,51 Fin sand 4,6 84, 8,6 1,9,8,87 ULA ,53 Fin sand 4,1 87,8 7,5,6,,79 ULA ,52 Fin sand 3,6 87,5 7,9,6,5,71 ULA ,55 Fin sand 4,7 89,4 4,7,6,6,69 ULA ,53 Fin sand 4,4 86,7 7,7 1,2,,85 ULA ,53 Fin sand 4,1 88,3 6,9,5,2,85 Gj. snitt - - 2,53 4,1 87,6 7,2,8,3,79 St. avvik - -,1,6 1,9 1,2,5,3,7 Grov sand Grus TOM 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % ULA-5 ULA-6 ULA-7 ULA-8 ULA-17 ULA-18 ULA-19 Pelitt Fin sand Medium sand Grov sand Grus Figur 9-2: Sedimentsammensetning på stasjonene, Ula, 211. % pelitt % TOM 1,2 1,,8,6,4,2, ULA-5 ULA-6 ULA-7 ULA-8 ULA-17 ULA-18 ULA-19 ULA-5 ULA-6 ULA-7 ULA-8 ULA-17 ULA-18 ULA Figur 9-3: Sediment karakteristikk (pelitt og TOM) for stasjonene på Ula, 211 og foregående undersøkelse. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

122 9.2.2 Kjemisk karakteristikk Resultatene av analysene av totalt hydrokarboninnhold (THC) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (NPD og 16 EPA-PAH) er oppsummert i Tabell 9-4. Konsentrasjonene er gitt som gjennomsnittsverdier med tilhørende standard avvik basert på tre replikate målinger på hver stasjon. Årets THC verdier er sammenlignet med konsentrasjonene fra tidligere års undersøkelser i Figur 9-4. Et komplett datasett med replikatverdier og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. Tabell 9-4: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Ula, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Retning Avstand THC NPD 16 EPA-PAH (grader) (m) snitt sd. snitt sd. snitt sd. ULA ,4,2 na - na - ULA ,4 1,5 na - na - ULA , 1,4 na - na - ULA ,1 3,8 na - na - ULA ,,4 na - na - ULA ,3,2 na - na - ULA ,,7 na - na - ULA ,5 69,6,538,529,839 1,223 ULA ,7 2,,42,19,75,39 ULA ,7,3 na - na - LSC 6,3,26,62 na = Ikke analysert Innholdet av THC i sedimentene på Ula varierer fra 2,4 ±,2 mg/kg (ULA-4) til 75,5 ± 69,6 mg/kg (ULA-18). I sedimentene på ULA-18 varierer innholdet av THC mellom replikatene, den høyeste konsentrasjonen er 156 mg/kg, mens den laveste replikat konsentrasjonen er 33 mg/kg. I sedimentene på fem stasjoner på Ula ansees ikke sedimentene kontaminert med THC, mens på ULA-5 (6,4 ± 1,5) er innholdet av THC på nivå med LSC-verdien. I sedimentene på den innerste stasjonen sørvest og nordøst, og på de to innerste stasjonene sørøst av sentrum er innholdet av THC over LSC-verdien. Langs samtlige akser øker konsentrasjonen av THC i sedimentene med avtakende avstand fra sentrum. Langs hovedstrømsretningen er innholdet av polysykliske aromatiske hydrokarboner bestemt i sedimentene på de to innerste stasjonene. Som for THC er også sedimentene på disse to stasjonene kontaminert med PAH. Den høyeste konsentrasjonen er å finne i sedimentene på ULA-18, som har et innhold av NPD på,538 ±,529 mg/kg og,839 ± 1,223 mg/kg av 16 EPA-PAH. Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Ula er oppsummert i Tabell 9-5. Metallkonsentrasjoner funnet i 211 undersøkelsen er sammenlignet med konsentrasjonene funnet i tidligere års undersøkelser i Figur 9-5 og Figur 9-6. Et komplett datasett med replikatverdier og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. Sedimentene på Ula er generelt kontaminert med barium, med unntak av sedimentene på stasjon ULA- 16 (29 ± 14 mg/kg). Tilsvarende som for hydrokarbonene finnes den høyeste konsentrasjonen av barium i sedimentene på ULA-18 med et innhold på 8597 ± 591 mg/kg. Den høyeste konsentrasjonen av barium ligger medstrøms av installasjonen, mens på de to innerste stasjonene motstrøms, ULA-6 og ULA-5, er konsentrasjonen av barium også høy med et innhold på henholdsvis 3837 ± 641 mg/kg og 1733 ± 1574 mg/kg (ULA-5). Langs samtlige akser øker innholdet av barium med avtakende avstand fra sentrum av installasjonen. I sedimentene på Ula varierer innholdet av kadmium fra <,1 mg/kg til,48 ±,65 mg/kg (ULA-18), krom fra 4,8 ± 2,1 (ULA-8) til 9,5 ± 2,1 mg/kg (ULA-18), kobber fra,6 ±,1 mg/kg (ULA-16) til 9,2 ± 4,5 mg/kg (ULA-6), bly fra 4,5 ±,1 mg/kg (ULA-16) til 25,5 ± 5,9 mg/kg (ULA-18) og for sink fra 5,5 ±,8 mg/kg (ULA-16) til 93,7 ± 41,2 mg/kg (ULA-18). I sedimentene på ULA-18 finner en generelt de høyeste konsentrasjonene av de øvrige metallene, og sedimentet på denne stasjonen er kontaminert med hydrokarboner, barium og de øvrige metallene. På seks av de ti undersøkte stasjonene på Ula ansees ikke sedimentene som kontaminert med de øvrige Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 118

123 metallene. Sedimentene på de to innerste stasjonene langs aksene nordøst og sørøst er kontaminert med de øvrige metallene, og på samtlige av de fire stasjonene finner en forhøyede verdier av minimum følgende metaller: kobber, bly og sink. Innholdet av kvikksølv i sedimentene på Ula er i sju av de ti stasjonene under deteksjonsgrensen. I sedimentene på ULA-5 er innholdet over deteksjonsgrensen i en replikat, mens på ULA-6 (,19 ±,3 mg/kg) og ULA-18 (,17 ±,6 mg/kg) er innholdet av kvikksølv omtrent på nivå med LSC-verdien. Tabell 9-5: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Ula, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. ULA <.1-5,8 1,36,81,16 <.1-7,53,55 6,17,84 ULA ,9,8 6,73 1,37 1,56,29,11,1 12,7 2,9 13,2 1,4 ULA ,111,44 5,8 2,53 9,17 4,51,19,3 2,2 2,7 64,2 12,3 ULA <.1-6,97,33 1,37,29 <.1-11,2,6 1,4,2 ULA <.1-4,83 2,13,78,4 <.1-8,51,39 5,83,52 ULA-16 28,6 14,5,1,1 5,18,3,64,1 <.1-4,52,6 5,5,84 ULA <.1-7,11,29 1,8,15 <.1-6,62,55 7,54,78 ULA ,476,654 9,54 2,7 7,66 4,8,17,6 25,5 5,9 93,7 41,2 ULA <.1-9,8 1,45 1,91,35 <.1-1,,9 16,6 4,3 ULA ,1, 8,9,56,84,6 <.1-6,18,7 6,77,53 LSC 73,14 8,4 1,4,18 8, 7,3 Sammenligning med tidligere år Innholdet av THC i sedimentene på Ula i årets undersøkelse er på nivå med den foregående undersøkelsen i 28. I årets undersøkelse er sedimentene på stasjon ULA-6 analysert for kjemiske parametere, mens dette ikke ble utført i de to foregående undersøkelsene. Sedimentene på ULA-6 er kontaminert med THC (43, ± 1,4 mg/kg). I den foregående undersøkelsen ble sedimentene på stasjon ULA-119 undersøkt, og innholdet der sammenlignes med innholdet på ULA-19 i årets undersøkelse. I 28 var innholdet av THC i sedimentene på denne stasjonen (6,2 ±,8 mg) på nivå med LSC-verdien (LSC 96-8 : 6,2) og ikke ansett som kontaminert. I årets undersøkelse er innholdet av THC i sedimentene på ULA-19 (9,7 ± 2, mg/kg) over LSC-verdien og ansees dermed som kontaminert. Det har vært begrenset med utslipp på feltet siden foregående undersøkelse: ~1,3 m 3 akuttutslipp av olje og ~2,4 tonn med olje i produsert vann. Konsentrasjonen av barium i sedimentene er generelt på nivå med de to foregående undersøkelsene, men på ULA-18 har konsentrasjonen økt fra 4172 ± 219 mg/kg i 25, til 552 ± 546 mg/kg i 28 og til 8597 ± 591 mg/kg i årets undersøkelse. I den foregående undersøkelsen var sedimentene på samtlige ni undersøkte stasjoner kontaminert med barium. I årets undersøkelse er sedimentene på ni av ti stasjoner kontaminert med barium, men disse er ikke nøyaktig posisjonert som i den foregående undersøkelse. Innholdet av de øvrige metallene og kvikksølv er generelt på nivå med de to foregående undersøkelsene eller noe lavere. I årets undersøkelse ansees ikke sedimentet på stasjonene sørvest av installasjonen for kontaminert med øvrige metaller, mens de to innerste stasjonene langs denne aksen var kontaminert med øvrige metaller i 28. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

124 16 THC (mg/kg tørt sediment) ULA-4 ULA-5 ULA-6 ULA-7 ULA-8 ULA-16 ULA-17 ULA-18 ULA-19 ULA LSC Figur 9-4: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Ula, 211 og tidligere års undersøkelser. Ba (mg/kg tørt sediment) ULA-4 ULA-5 ULA-6 ULA-7 ULA-8 ULA-16 ULA-17 ULA-18 ULA-19 ULA LSC Figur 9-5: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Ula, 211 og tidligere års undersøkelser. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

125 Cd (mg/kg),2,15,1,5,,48 ±,65 ULA-4 ULA-5 ULA-6 ULA-7 ULA-8 ULA-16 ULA-17 ULA-18 ULA-19 ULA-2 15 Cr (mg/kg) 1 5 ULA-4 ULA-5 ULA-6 ULA-7 ULA-8 Cu (mg/kg) ULA-16 ULA-17 ULA-18 ULA-19 ULA ULA-4 ULA-5 ULA-6 ULA-7 ULA-8 Hg (mg/kg) ULA-16 ULA-17 ULA-18 ULA-19 ULA-2,6,4,2, ULA-4 ULA-5 Pb (mg/kg) ULA-6 ULA-7 ULA-8 ULA-16 ULA-17 ULA-18 ULA-19 ULA ULA-4 ULA-5 Zn (mg/kg) ULA-6 ULA-7 ULA-8 ULA-16 ULA-17 ULA-18 ULA-19 ULA ULA-4 ULA-5 ULA-6 ULA-7 ULA-8 ULA-16 ULA-17 ULA-18 ULA-19 ULA LSC Figur 9-6: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Ula, 211 og tidligere års undersøkelser. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

126 9.2.3 Biologi karakteristikk Fordelingen av antall individ og antall taxa innen de taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell 9-6. I årets undersøkelse ble det registrert totalt individ fordelt på 171 taxa på de syv stasjonene som er med i undersøkelsen (eksklusiv juvenile taxa). Børstemarkene dominerer med 88,5 % av antall individ og 5,3 % av antall taxa som ble registrert på feltet. Tabell 9-6: Fordelingen av antall individ og antall taxa innen hovedgruppene av fauna på Ula, 211. Hovedgrupper av fauna Individ Taxa Antall % Antall % Polychaeta ,6 86 5,3 Mollusca 93 3,6 35 2,5 Crustacea 51 2, 29 17,% Echinodermata 41 1,6 7 4,1 Diverse grupper 121 4,1 14 8,2 Total Antall individ og taxa sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 9-7, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur 9-7. Antall individ pr. stasjon varierer fra 1434 (ULA-8) til 6677 (ULA-18), antall taxa fra 74 (ULA-5) til 13 (ULA-8 og 19), diversitetsindeksen H fra 1,4 til 4,2, jevnhetsindeksen J fra,21 til,63, mens ES 1 varierer fra 11 til 31. Diversiteten ar lavest på stasjon ULA-18 og høyest på ULA-8. På de regionale stasjonene varierer antall individ fra , antall taxa fra og diversiteten H' fra 1,7 5,. Sammenlignet med resultatene fra 28 har antall individ blitt redusert markert på alle stasjonene med unntak av ULA-18 der det har vært en økning. Antall taxa og også diversiteten har økt på samtlige stasjoner. Eksempelvis har diversiteten H' økt fra 1,4 til 4,2 på ULA-8. Tabell 9-7: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for stasjonene på Ula, 211. Stasjon Retning (grader) Avstand (m) individ taxa H J ES 1 ULA ,4,36 19 ULA ,2,36 16 ULA ,,3 15 ULA ,2,63 31 ULA ,2,49 25 ULA ,4,21 11 ULA ,4,35 18 Sum Gj. snitt ,5,39 19 St. avvik 186 1,9,14 7 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 122

127 ind taxa ULA-5 ULA-6 ULA-7 ULA-8 ULA-17 ULA-18 ULA-19 ULA-5 ULA-6 H' ULA-7 ULA-8 ULA-17 ULA-18 ULA ES ULA-5 ULA-6 ULA-7 ULA-8 ULA-17 ULA-18 ULA-19 ULA-5 ULA-6 ULA-7 ULA-8 ULA-17 ULA-18 ULA Figur 9-7: Biologisk karakteristikk for stasjonene på Ula, 211 og foregående undersøkelse. De ti mest dominante taxa på hver stasjon er vist i Tabell 9-8. Totalt 22 taxa, inklusiv to juvenile grupper, er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 22 taxa utgjør 92 % av det totale antall individ og 12,5 % av det totale antall taxa som er registrert på Ula i denne undersøkelsen. De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Galathowenia oculata, Ditrupa arietina, Paramphinome jeffreysii og Owenia fusiformis og phoroniden Phoronis sp. Børstemarken G. oculata er den mest dominante arten på alle stasjoner. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 7 % (stasjon ULA-8) og 94 % (stasjon ULA-18) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. På de regionale stasjonene er den tilsvarende andelen mellom 62 og 92 %. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

128 Tabell 9-8: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Ula, 211. ULA-5 (45 /5 m) ind. Kum. ULA-6 (45 /25 m) ind. Kum. ULA-7 (225 /25 m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Ditrupa arietina % Owenia fusiformis % Nemertini indet % Paramphinome jeffreysii % Ditrupa arietina % Phoronis sp % Owenia fusiformis % Ophiuroidea indet. juv % Owenia fusiformis % Phoronis sp % Phoronis sp % Chaetozone sp % Amphiura filiformis 6 87 % Asteroidea indet. juv % Thyasira flexuosa 3 87 % Pectinaria auricoma % Goniada maculata % Philine sp % Cerianthus lloydi % Pectinaria auricoma % Goniada maculata % Goniada maculata 42 9 % Nemertini indet % Ditrupa arietina 2 9 % Thyasira flexuosa % ULA-8 (225 /5 m) ind. Kum. ULA-17 (3 /25 m) ind. Kum. ULA-18 (135 /25 m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Amphiura filiformis % Paramphinome jeffreysii % Ditrupa arietina % Paramphinome jeffreysii % Amphiura filiformis 7 64 % Owenia fusiformis 16 9 % Kurtiella bidentata 5 55 % Phoronis sp % Paramphinome jeffreysii % Harpinia antennaria % Owenia fusiformis % Cerianthus lloydi % Pectinaria auricoma % Harpinia antennaria 41 7 % Goniada maculata % Ophiuroidea indet. juv % Pectinaria auricoma % Pectinaria auricoma % Owenia fusiformis 3 65 % Phascolion strombus % Phyllodoce groenlandica % Phoronis sp % Thyasira flexuosa % Nemertini indet % Abra prismatica % Abra prismatica % Phoronis sp % Eudorellopsis deformis 22 7 % Cerianthus lloydi % ULA-19 (125 /5 m) ind. Kum. Galathowenia oculata % Ditrupa arietina % Owenia fusiformis % Pectinaria auricoma % Paramphinome jeffreysii 1 83 % Phoronis sp % Amphiura filiformis % Cerianthus lloydi % Thyasira flexuosa % Goniada maculata % Hydroides norvegicus % Ophiuroidea indet. juv % Kurtiella bidentata % ind. ind. Kum. Kum. Figur 9-8 viser dendrogrammet fra clusteranalysen som ble utført på stasjonsdata fra Ula med og uten de regionale stasjonene, mens Figur 9-9 viser 2-D plottet fra MDS analysen av feltstasjonene. I clusteranalysen inklusiv regionale stasjoner skiller stasjon ULA-6 seg ut på litt over 42 % ulikhetsnivå, regional stasjon Reg-9 på omtrent 41 %, mens de resterende regionale stasjonene skilles fra feltstasjonene på omtrent 38 % ulikhetsnivå. Videre skiller ULA-18 seg fra resten av feltstasjonene på noe over 32 % og de siste feltstasjonene skilles i to grupper på litt under 3 %. Den eneste endringen som fremkommer i clusteranalysen av feltstasjonene er at ULA-6 skille seg fra de andre stasjonene på litt under 39 % ulikhetsnivå, mens resten av feltstasjonene skilles ut på samme måte som i analysen med regionale stasjoner. Også MDS-plottet med feltstasjonene skiller ULA-6 og ULA-18 seg noe fra de andre stasjonene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 124

129 Figur 9-8: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Ula med og uten de regionale stasjonene i Region I, 211. Figur 9-9: 2-D plott fra MDS analysen for stasjonene på Ula, 211. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført med data fra stasjonene på Ula for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparameterne. De benyttede parameterne omfatter stasjonsdyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin, medium og grov sand, TOM) og Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

130 kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn, Fe, Al, Hg og THC). I analysen ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Analysene ble utført ved bruk av både logtransformert og utransformert faunadata. I begge tilfellene var tre miljøvariabler signifikant assosiert med faunafordelingene på stasjonene; TOM og tungmetallene Hg og Pb. Verdiene på alle tungmetallene unntatt Cr var sterkt korrelert, slik at vektorene kan anses til å representere de fleste tungmetallene. På de to første aksene var 22,2 % av den totale faunavariasjon representert, noe som tyder på en høy grad av naturlig variasjon blant faunafordelingen, og 77 % av assosiasjonene mellom faunafordelingen og de målte miljøparametere. Figur 9-1 viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Resultatene fra hele analysen er vist i Appendiks Reg-9 Reg-2 Reg-3 Reg-6 Reg-4 Reg-11 Reg-1 Reg-12 Pari_typ Reg-8 Ampe_mac Reg-7 Reg-5 ULA-5 Abra_pri ULA-17 ULA-8 ULA-6 Pseu_pau Luci_bor Ditr_ari ULA-19 ULA-7 TOM Spio_mec Hg Pb ULA-18 Forkortelser i plottet Børstemark Ditr_ari: Ditrupa arietina Pseu_pau: Pseudopolydora paucibranchiata Spio_mec: Spio mecznikowianus Mollusker Abra_pri: Abra prismatica Luci_bor: Lucinoma borealis Krepsdyr Ampe_mac: Ampelisca macrocaphala Pari_typ: Pariambus typicus Figur 9-1: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (blå sirkler) og taxa (grønne trekant) på Ula, 211. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Artene som er vist på har med høy tilpasning til plottet (> 6 % forklart varians). I likhet med cluster- og MDS-analysene skiller ULA-6 seg ut fra de øvrige stasjonene, og opptrer her i den øvre høyre delen av plottet, assosiert med TOM (denne stasjonen hadde høyeste TOM verdier). Denne stasjonen har også nest høyeste verdier på tungmetallene (også THC), og er derfor også plassert relativt langt til høyre på plottet. Langs den horisontale aksen ligger ULA-18 (25 m NØ fra sentrum) lengst ut til høyre, da den har høyest innhold av tungmetallene. Blant taksa som er spesielt knyttet denne stasjonen er børstemarken Pseudopolydora paucibranchiata, som kan være assosier med visse typer miljøforstyrrelser. Også stasjonene ULA-7 og ULA-19 ligger relativt langt til høyre, assosiert med litt høyere verdier av Pb og noe av de øvrige tungmetallene enn stasjonene som ligger i den venstre delen av plottet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 126

131 9.3 Sammendrag og konklusjon Stasjonsdybden på Ula varierer fra 7 til 74 m. Sedimentet i området er klassifisert som fin sand (mengde fin sand er 84, 89,8 %) med lavt innhold av pelitt (2,9 4,7 %) og TOM (,7,9 %). Mengden av grov sand og grus i sedimentet er lavt på alle stasjonene. Sammenlignet med resultatene fra 28 har mengden av pelitt blitt redusert på to stasjoner (ULA-3 og ULA-8) og økt på de resterende stasjonene og mest på ULA-17. Mengden av TOM har blitt redusert noe på de fleste stasjonene. Sedimentene på Ula har generelt et nivå av THC som i den foregående undersøkelsen. I sedimentene på Ula er innholdet av THC på nivå med LSC-verdien eller lavere på seks stasjoner. Den høyeste konsentrasjonen av THC er 75,5 ± 69,6 mg/kg og er å finne i sedimentene på ULA-18. Det har vært akuttutslipp av ~1,3 m3 olje og ~2,4 tonn olje i produsert vann de siste tre år. Minimumsarealet kontaminert med THC i sedimentene har økt fra den foregående undersøkelsen fra,22 km 2 til,37 km 2 i årets undersøkelse. (se Tabell 9-1). Med unntak av ULA-16 er sedimentene på samtlige stasjoner kontaminert med barium, og den høyeste konsentrasjonen er å finne i sedimentene på ULA-18 med et innhold på 8597 ± 591 mg/kg tørt sediment. Konsentrasjonen av de øvrige metallene er på nivå med eller noe lavere enn i den forgående undersøkelsen. I årets undersøkelse er kun sedimentene på de to innerste stasjonene nordøst og sørøst av sentrum kontaminert med de øvrige metallene, mens i den foregående undersøkelsen var også ULA-7 og ULA-8 kontaminert med disse metallene. Minimumsarealet kontaminert med barium i årets undersøkelse (1,47 km 2 ) er uendret siden den forgående undersøkelsen, mens for de øvrige metallene er dette arealet redusert fra,49 km 2 i 28 til,31 km 2 i årets undersøkelse. Årets minimumsareal kontaminert med øvrige metaller er derfor redusert fra,49 km 2 i 28 til,31 km 2 i årets undersøkelse. Børstemarkene dominerer faunaen på Ula med 89 % av det totale antall individ og 5 % av det totale antall taxa registrert. Det er stor variasjon i antall individ ( ), antall taxa (74 13) og diversiteten (H' 1,4 4,2 ) mellom stasjonene. Dette skyldes i hovedsak den store variasjonen i antall individ av børstemarken Galathowenia oculata ( individ) som er den mest dominante arten på samtlige stasjoner på feltet. Sammenlignet med resultatene fra 28 har antall individ blitt redusert markert på alle stasjonene med unntak av ULA-18 der det har vært en økning. Antall taxa og også diversiteten har økt på samtlige stasjoner. Eksempelvis har diversiteten H' økt fra 1,4 til 4,2 på ULA-8. De multivariate analysene viser forskjeller i faunasammensetningen mellom de regionale stasjonene og feltstasjonene på Ula. Blant feltstasjonene er det også en viss forskjell mellom ULA-6 og, i litt mindre grad, ULA-18 sammenlignet med de andre stasjonene på Ula. Dette fremkommer også i korrelasjonsanalysen (CCA) som viser signifikant sammenheng mellom faunafordelingen og mengden av TOM, Hg og Pb i sedimentet. Stasjon ULA-6 og ULA-18 har høyest innhold av de nevnte parameterne og de fleste andre tungmetaller og THC i sedimentet. Denne analysen indikerer dermed en endring i faunaen som kan ses i sammenheng med mengden av de målte miljøparameterne. På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene og CCA som er utført på data fra Ula, er stasjonene klassifisert i to stasjonsgrupper (se Tabell 9-9). Stasjonene ULA-6 og ULA-18 har lett forstyrret fauna og er derfor plassert i stasjonsgruppe B, mens resten av stasjonene vurderes å ha uforstyrret fauna og plasseres i stasjonsgruppe A. Som det fremgår av tabellen er bl. a. individantallet av slangestjernen Amphiura filiformis lave på de to nevnte stasjonene. Dette er en art som er kjent for å reagere negativt på økende kontaminering eller organisk anrikning av sedimentet. Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna er vist i Tabell 9-1 og Figur Minimumsarealet for lett forstyrret fauna har økt fra,7 km 2 i 28 til,11 km 2 i 211. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

132 Tabell 9-9: Stasjonsgrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Ula og utvalgte regionale stasjoner i Region I, 211. St. nr St.- gruppe Avst. (m) ind. Statistikk taxa H Individ Goc Dar Pje Ofu Afi Pau Tfl Csp Cci ULA-5 A , ULA-6 B , ULA-7 A , ULA-8 A , ULA-17 A , ULA-18 B , ULA-19 A , Reg-1 A , Reg-2 A , Reg-3 A , Reg-4 A , Reg-5 A , Reg-6 A , Reg-7 A , Reg-8 A , Reg-9 A , Reg-11 A , Reg-12 A , Tabell 9-1: Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna på Ula. Ula NØ SØ SV NV Areal km Areal km 2 28 Stasjonsgruppe B ,11,7 THC ,37,22 Ba ,47 1,47 Andre metaller ,31,49 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 128

133 Figur 9-11: Utbredelse av kontaminert sediment og påvirket fauna på Ula, 211. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

134 1 Valhall 1.1 Innledning Valhall ligger i blokk 2/8 i Region I. BP Norge er operatør på feltet der produksjon startet i Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Valhall er gitt i Tabell 1-1. I forbindelse med boringen i 28, 29 og 21 (hhv. tre, fire og tre brønner) ble det ikke sluppet ut kaks eller slam. Tabell 1-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Valhall ) Merknader brønner boret Olje i produsert vann (tonn) 2,75 1,84 3,19,656 Radioaktive stoffer i produsert vann Ra226 (GBq) 1,68 1,69 1,99 Ra228 (GBq),7,56,63 Pb21 (GBq),23,18,14 Akuttutslipp (m 3 ),125* 3,84** 1,969***,74**** 2) 1. kvartal. * Oversikt over akutt oljeforurensning for 28 inkluderer ett kjemikalieutslipp på,5 m 3. Ved overføring av sement fra Valhall IP til Bourbon Mistral ble det søl av sement til sjø klassifisert som Plonorkjemikalie. ** Oversikt over akutt oljeforurensning for 29 inkluderer to kjemikalieutslipp på til sammen 3,31 m 3 oljebasert borevæske til sjø. *** Oversikt over akutt oljeforurensning for 21 inkluderer et kjemikalieutslipp på til sammen,19 m 3 saltsyre til sjø. ****,74 liter diesel til sjø Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 1-2 og stasjonskart er vist i Figur 1-1. Dybden på stasjonene varierer fra 72 til 76 m. I 28 (Cochrane et al., 29) ble sedimentet på stasjonene klassifisert som fin sand med lavt innhold av pelitt og TOM. Forhøyede verdier av THC ble registrert ut til 1 m Ø og S, 5 m V og 25 m N (1,47 km 2 ), mens forhøyede verdier av Ba ble funnet på alle stasjoner (12,57 km 2 ). Faunaen ble vurdert å være lett forstyrret ut til 1 m Ø og 5 m S og V av sentrum (,88 km 2 ). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 13

135 Tabell 1-2: Stasjonsopplysninger for Valhall, 211 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Merknad Sentrum VAL Biologi/kjemi VAL Biologi/kjemi VAL Biologi/kjemi VAL Biologi/kjemi VAL Biologi/kjemi VAL Kjemi VAL Biologi/kjemi VAL Biologi/kjemi VAL Kjemi VAL Biologi/kjemi VAL Kjemi VAL Kjemi Figur 1-1: Stasjonskart for Valhall, 211. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

136 1.2 Resultater og diskusjon 1.3 Fysisk karakteristikk Median verdien (phi) og mengden av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på hver stasjon er vist i Tabell 1-3, sedimentsammensetningen på stasjonene er vist i Figur 1-2, mens en sammenligning av mengden av pelitt og TOM med tidligere undersøkelser er vist i Figur 1-3. Mer detaljerte data er vist i Appendiks. Sedimentet i området klassifiseres som fin sand med medianverdier fra 2,52 til 2,55. Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 3,8 % (VAL-21) til 6,5 % (VAL-2), fin sand fra 87,6 % (VAL-2) til 92,2 % (VAL-15), medium sand fra 3,3 % (VAL-15) til 5,4 % (VAL-2) og TOM fra,81 % (VAL- 4) til 1,28 % (VAL-2). Mengden av grov sand og grus i sedimentet er lavt. Stasjon VAL-2 har høyest innhold av pelitt og fin sand. På de regionale stasjonene er mengden av pelitt 1,6 3,7 %, fin sand 88,4 95,4 % og TOM,54,86 %. Tabell 1-3: Median (phi) og mengde (%) av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på Valhall, 211. Stasjon Retning (grader) Avstand (m) Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand VAL ,54 Find sand 6,5 87,6 5,4,6, 1,28 VAL ,52 Find sand 4,9 88,5 4,1,3 2,1 1,7 VAL ,52 Find sand 4,4 89,9 4,8,4,5,81 VAL ,55 Find sand 5, 91, 3,5,4, 1,13 VAL ,53 Find sand 4,5 91,7 3,6,3,,95 VAL ,55 Find sand 4,3 92,2 3,3,2, 1,18 VAL ,53 Find sand 4,4 9,7 4,,7,1,89 VAL ,54 Find sand 3,8 92, 3,9,2,,97 Gj. snitt - - 2,53 4,7 9,5 4,1,4,4 1,4 St. avvik - -,1,8 1,7,7,2,2,16 Grov sand Grus TOM VAL-2 VAL-3 VAL-4 VAL-8 VAL-9 VAL-15 VAL-16 VAL-21 Pelitt Fin sand Medium sand Grov sand Grus Figur 1-2: Sedimentsammensetning på stasjonene, Valhall, 211. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 132

137 15 2, % pelitt ,5 1,,5, VAL-2 VAL-3 VAL-4 VAL-8 VAL-9 VAL-15 VAL-16 VAL-21 VAL-2 VAL-3 VAL-4 VAL-8 VAL-9 VAL-15 VAL-16 VAL-21 % TOM Figur 1-3: Sediment karakteristikk (pelitt og TOM) for stasjonene på Valhall, 211 og foregående undersøkelser. Mengden av pelitt er redusert betraktelig siden 25 på et par av stasjonene, påfulgt av mindre endringer frem til denne undersøkelsen. Endringene i mengden av TOM er mindre med en liten økning fra 28 til Kjemisk karakteristikk Resultatene av analysene av totalt hydrokarboninnhold (THC) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (NPD og 16 EPA-PAH) er oppsummert i Tabell 1-4. Konsentrasjonene er gitt som gjennomsnittsverdier med tilhørende standard avvik basert på tre replikate målinger på hver stasjon. Årets THC verdier er sammenlignet med konsentrasjonene fra tidligere års undersøkelser i Figur 1-5. Et komplett datasett med replikatverdier og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. Tabell 1-4: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Valhall, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Retning Avstand THC NPD 16 EPA-PAH (grader) (m) snitt sd. snitt sd. snitt sd. VAL ,6 26,8,176,142,11,27 VAL , 2,6,42,3,72,8 VAL ,4 1,7 na - na - VAL ,194,118,126,7 VAL , 2,4,3,7,58,17 VAL ,9 1,8 na - na - VAL ,5 15,8,84,22,94,6 VAL , 1,2 na - na - VAL ,1,7 na - na - VAL ,1 1,6 na - na - VAL ,5 2,1 na - na - VAL ,9 3,8 na - na - LSC 6,3,26,62 na = Ikke analysert På Valhall er det kun sedimentene på stasjon VAL-1 som ikke er kontaminert med THC. De høyeste konsentrasjonene av THC finnes i sedimentene på VAL-8, VAL-2 og VAL-15 som har et THCinnhold på henholdsvis 116 ± 64 mg/kg, 88 ± 27 mg/kg og 41 ± 16 mg/kg. Langs akseretningene på de tre stasjonene med høyest innhold av THC er det en avtakende gradient av THC med økende avstand fra sentrum. Gasskromatogram av sedimentekstrakt fra VAL-18 (Figur 1-4) viser spor av syntetisk delvis nedbrutt mineralolje, samt en borevæske med noe lavere kokepunkt enn HDF. På de to innerste stasjonene øst/nordøst og sør/sørøst, samt på den innerste stasjonen vest/sørvest er innholdet av PAH i sedimentene bestemt. Sedimentene på de undersøkte stasjonene er kontaminert med polysykliske aromatiske hydrokarboner med unntak av sedimentene på VAL-9 som ikke er Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

138 kontaminert med 16 EPA-PAH. Som for THC er den høyeste konsentrasjonen av PAH å finne i sedimentene på VAL-8 og deretter følger sedimentene på VAL-2 og VAL-15. I sedimentene på VAL-8 er innholdet av NPD,194 ±,118 mg/kg og av 16 EPA-PAH,126 ±,7 mg/kg. Figur 1-4: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Valhall stasjon VAL-18 (øverst) og HDF (nederst), 211. Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Valhall er oppsummert i Tabell 1-5. Metallkonsentrasjoner funnet i 211 undersøkelsen er sammenlignet med konsentrasjonene funnet i tidligere års undersøkelser i Figur 1-6 og Figur 1-7. Et komplett datasett med replikatverdier og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. Bariuminnholdet i sedimentene på Valhall er over LSC-verdien på samtlige stasjoner, og innholdet varierer fra 292 ± 24 mg/kg (VAL-18) til 863 ± 1575 mg/kg (VAL-8). Tilsvarende som for THC er det avtakende konsentrasjoner av barium langs aksene øst/nordøst, sør/sørøst og vest/sørvest med økende avstand fra sentrum av installasjonen. Innholdet av de øvrige metallene er som følger: kadmium varierer fra <,1 mg/kg til,6 ±,2 mg/kg (VAL-2), krom fra 7,4 ±,1 mg/kg (VAL-23) til 1, ±,1 mg/kg (VAL-3), Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 134

139 kobber fra,7 ±, mg/kg (VAL-4) til 6,9 ±,8 mg/kg (VAL-2), bly fra 9,7 ±,1 mg/kg (VAL-4) til 23, ± 1,2 mg/kg (VAL-2) og sink fra 6,4 ±,2 mg/kg (VAL-4) til 27,7 ± 2,7 mg/kg (VAL-2). Sedimentene på samtlige stasjoner har forhøyede innhold av bly, og med hensyn på sink er innholdet forhøyet i sedimentene på ni av tolv stasjoner. Sedimentene på de to innerste stasjonene langs øst/nordøst, samt den innerste stasjonen sør/sørøst og vest/sørvest er alle kontaminert med kobber. Med unntak av VAL-2 er de samme stasjonene også kontaminert med krom i sedimentene. I sedimentene på VAL-2 og VAL-8 er det forhøyede verdier av kadmium. Innholdet av kvikksølv i sedimentene er for åtte av stasjonene <,1 mg/kg, men som for de fleste andre metallene er den høyeste konsentrasjonen av kvikksølv å finne i sedimentene på VAL-2 der konsentrasjonen er,23 ±,2 mg/kg. Tabell 1-5: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Valhall, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. VAL ,6,15 7,73 1,54 6,89,77,23,2 23, 1,2 27,7 2,7 VAL <.1-9,95,8 2,24,8,11,6 14,2 1, 11,9 1,9 VAL <.1-7,51,36,73,4 <.1-9,72,1 6,41,17 VAL ,3,9 9,36,73 3,9 1,12,13,1 15,8,9 23,7 5,3 VAL <.1-7,95,78 1,46,49 <.1-1,3 1,4 7,31 1,34 VAL <.1-9,11 1,53,98,17 <.1-12,7,8 8,7,27 VAL ,11,1 9,4,63 2,16,3,16,19 13,4,4 12,5,9 VAL <.1-9,76 1,5 1,2,11 <.1-12,1,6 9,19,99 VAL <.1-8,19,76,83,11 <.1-9,73,59 7,3,92 VAL <.1-8,72,53 1,26,22 <.1-11,2,2 8,12,66 VAL <.1-8,9 1,2 1,,37 <.1-1,3,9 7,84 1,64 VAL <.1-7,41,9,95,5 <.1-13,4,1 8,31,38 LSC 73,14 8,4 1,4,18 8, 7,3 Sammenligning med tidligere år Innholdet av THC i sedimentene i årets undersøkelse er generelt noe høyere enn den foregående undersøkelsen, men nivået er omtrent som i 25-undersøkelsen. I årets undersøkelse er det kun i sedimentene på VAL-1 at innholdet er under LSC-verdien. I den foregående undersøkelsen var konsentrasjonen av THC i sedimentene under LSC-verdien på VAL-1 og fem andre stasjoner. I sedimentene på VAL-8 har det vært en nedgang i innhold av PAH i årets undersøkelse sammenlignet med den foregående undersøkelsen. Det har vært sluppet ut ~8,4 tonn olje i produsert vann, samt akuttutslipp av oljebasert slam og oljeforbindelser på totalt ~6,7 m 3 siden den foregående undersøkelsen. Utslippshistorikken kan forklare en økning av THC som sees i sedimentene på flere stasjoner. Generelt er innholdet av barium i sedimentene i årets undersøkelse på nivå med den foregående undersøkelsen eller noe høyere. Økning av bariuminnhold i sedimentene sees særlig for den innerste stasjonen langs aksene øst/nordøst, sør/sørøst og vest/sørvest av sentrum. Den høyeste konsentrasjonen av barium i sedimentene er i årets undersøkelse er 863 ± 1575 mg/kg (VAL-8), mens den høyeste konsentrasjonen i 28 var 3943 ± 415 mg/kg (VAL-2). Både i årets undersøkelse og i den foregående undersøkelsen regnes sedimentene på samtlige stasjoner som kontaminert med barium. For de øvrige metallene er den generelle trenden at innholdet i sedimentene er på nivå med de to foregående undersøkelsene. For bly er det en liten økning i innholdet i sedimentene på den innerste Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

140 stasjonen lags akseretningene øst/nordøst, sør/sørøst og vest/sørvest. I årets undersøkelse, i motsetning til i den foregående undersøkelsen, er sedimentene på VAL-3 kontaminert med de øvrige metallene VAL-2 VAL-3 VAL-4 VAL-8 VAL-9 VAL-1 VAL-15 VAL-16 VAL-18 VAL-21 VAL-22 VAL-23 THC (mg/kg trøt sediment) LSC Figur 1-5: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Valhall, 211 og tidligere års undersøkelser. 12 Ba (mg/kg tørt sediment) VAL-2 VAL-3 VAL-4 VAL-8 VAL-9 VAL-1 VAL-15 VAL-16 VAL-18 VAL-21 VAL-22 VAL LSC Figur 1-6: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Valhall, 211 og tidligere års undersøkelser. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 136

141 ,1 Cd (mg/kg),5, VAL-2 VAL-3 VAL-4 VAL-8 VAL-9 VAL-1 VAL-15 VAL-16 VAL-18 VAL-21 VAL-22 VAL Cr (mg/kg) 1 5 VAL-2 VAL-3 VAL-4 VAL-8 VAL-9 VAL-1 VAL-15 VAL-16 VAL-18 VAL-21 VAL-22 VAL Cu (mg/kg) 1 5 VAL-2 VAL-3 VAL-4 VAL-8 VAL-9 VAL-1 Hg (mg/kg) VAL-15 VAL-16 VAL-18 VAL-21 VAL-22 VAL-23,4,3,2,1, VAL-2 VAL-3 VAL-4 VAL-8 VAL-9 VAL-1 Pb (mg/kg) VAL-15 VAL-16 VAL-18 VAL-21 VAL-22 VAL VAL-2 VAL-3 VAL-4 VAL-8 VAL-9 VAL-1 VAL-15 VAL-16 VAL-18 VAL-21 VAL-22 VAL-23 Figur 1-7: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Valhall, 211 og tidligere års undersøkelser. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

142 1.3.2 Biologi karakteristikk Fordelingen av antall individ og antall taxa innen de taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell 1-6. I årets undersøkelse ble det registrert totalt individ fordelt på 149 taxa på de åtte stasjonene som er med i undersøkelsen (eksklusiv juvenile taxa). Børstemarkene dominerer faunaen med 9 % av antall individ og 47 % av antall taxa som ble registrert på feltet. Tabell 1-6: Fordelingen av antall individ og antall taxa innen hovedgruppene av fauna på Valhall, 211. Hovedgrupper av fauna Individ Taxa Antall % Antall % Polychaeta ,8 7 47, Mollusca 724 3, ,2 Crustacea ,5 Echinodermata 3 1,3 8 5,4 Diverse grupper 117 4,7 12 8,1 Total Antall individ og taxa sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 1-7, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur 1-8. Antall individ pr. stasjon varierer fra1346 (VAL-15) til 597 (VAL-2), antall taxa fra 61 (VAL-15) til 89 (VAL-21), diversitetsindeksen H fra 1,5 til 3,2, jevnhetsindeksen J fra,24 til,54, mens ES 1 varierer fra 12 til 22. VAL- 2 har høyest antall individ og lavest diversitet. På de regionale stasjonene varierer antall individ fra , antall taxa fra og diversiteten H' fra 1,7 5,. Sammenlignet med resultatene fra 28 har antall individ og taxa økt og diversiteten blitt redusert på samtlige stasjoner. Spesielt for individantallet er endringene store. Tabell 1-7: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for stasjonene på Valhall, 211. Stasjon Retning (grader) Avstand (m) individ taxa H J ES 1 VAL ,5,24 12 VAL ,5,4 19 VAL ,7,42 2 VAL ,8,45 2 VAL ,5,39 19 VAL ,2,54 22 VAL ,8,44 2 VAL ,8,43 2 Sum Gj. snitt ,6,41 19 St. avvik ,5,9 3 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 138

143 ind taxa VAL-2 VAL-3 VAL-4 VAL-8 VAL-9 VAL-15 VAL-16 VAL-21 VAL-2 VAL-3 VAL-4 VAL-8 VAL-9 VAL-15 VAL-16 VAL H' ES VAL-2 VAL-3 VAL-4 VAL-8 VAL-9 VAL-15 VAL-16 VAL-21 VAL-2 VAL-3 VAL-4 VAL-8 VAL-9 VAL-15 VAL-16 VAL Figur 1-8: Biologisk karakteristikk (ant. individ og taxa øverst, diversitet H' og ES 1 underst) for stasjonene på Valhall, 211 og foregående undersøkelser. De ti mest dominante taxa på hver stasjon er vist i Tabell 1-8. Totalt 2 taxa, inklusiv en juvenil gruppe, er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 2 taxa utgjør 92 % av det totale antall individ og 13 % av det totale antall taxa som er registrert på Valhall i denne undersøkelsen. De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Galathowenia oculata, Paramphinome jeffreysii, Trichobranchus roeseus og Chaetozone sp. og båndmarken Nemertini indet. Børstemarkene G. oculata ( individ) og P. jeffreysii ( individ) er de to mest dominante artene på samtlige stasjoner. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 83 % (stasjon VAL-15) og 94 % (stasjon VAL-2) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. På de regionale stasjonene er den tilsvarende andelen mellom 62 og 92 %. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

144 Tabell 1-8: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Valhall, 211. VAL-2 (74 /5 m) ind. Kum. VAL-3 (74 /1 m) ind. Kum. VAL-4 (74 /2 m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Nemertini indet % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Chaetozone sp % Trichobranchus roseus % Trichobranchus roseus 8 77 % Trichobranchus roseus 7 9 % Chaetozone sp % Nemertini indet % Apistobranchus tullbergi % Nemertini indet % Phoronis sp % Ophiuroidea indet. juv % Cerianthus lloydi % Kurtiella bidentata % Scalibregma inflatum % Owenia fusiformis % Cerianthus lloydi % Thyasira flexuosa % Scoloplos armiger % Owenia fusiformis % Glycera alba % Aonides paucibranchiata 3 86 % Chaetozone sp % VAL-8 (164 /5 m) ind. Spiophanes bombyx 3 87 % Kum. VAL-9 (164 /1 m) ind. Kum. VAL-15 (254 /5 m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Trichobranchus roseus % Nemertini indet % Trichobranchus roseus % Ophiuroidea indet. juv % Chaetozone sp % Nemertini indet % Nemertini indet % Spiophanes bombyx 42 8 % Amphiura filiformis 5 82 % Chaetozone sp % Spiophanes kroyeri % Chaetozone sp % Spiophanes bombyx % Trichobranchus roseus % Spiophanes kroyeri % Thyasira flexuosa 28 8 % Scoloplos armiger % Thyasira flexuosa % Amphiura filiformis % Amphiura filiformis 3 85 % Ampharete falcata % Glycera alba % VAL-16 (254 /1 m) ind. Kum. VAL-21 (344 /5 m) ind. Kum. Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Ophiuroidea indet. juv % Kurtiella bidentata % Kurtiella bidentata % Trichobranchus roseus % Trichobranchus roseus 6 78 % Ophiuroidea indet. juv % Nemertini indet % Nemertini indet % Spiophanes kroyeri % Amphiura filiformis % Spiophanes bombyx % Spiophanes kroyeri % Phoronis sp % Owenia fusiformis % Amphiura filiformis 3 85 % Thyasira flexuosa % ind. ind. Kum. Kum. Figur 1-9 viser dendrogrammet fra clusteranalysen som ble utført på stasjonsdata fra Valhall og de regionale stasjonene, mens Figur 1-1 viser 2-D plottet fra MDS analysen med feltstasjonene. I clusteranalysen skilles de regionale og feltstasjonene på Valhall fra hverandre på omtrent 44 % ulikhetsnivå. Blant feltstasjonene skilles VAL-2 ut på omtrent 29 % ulikhetsnivå, mens resten av stasjonene skiller seg i to grupper på 27 %. Dette tyder på en forholdsvis stor forskjell i faunasammensetningen mellom de regionale og feltstasjonene og, i mindre grad, mellom feltstasjonene. Også i MDS-plottet skiller VAL-2 seg fra de andre feltstasjonene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

145 Figur 1-9: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Valhall og de regionale stasjonene i Region I, 211. Figur 1-1: 2-D plott fra MDS analysen for stasjonene på Valhall, 211. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført med data fra stasjonene på Valhall for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparameterne. De benyttede parameterne omfatter stasjonsdyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin sand, medium og grov sand, TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn, Fe, Al, Hg og THC). I analysen ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Figur 1-11 viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Resultatene fra hele analysen er vist i Appendiks. To av de analyserte miljøvariablene var signifikant assosiert med faunafordelingen; Pb og Cu. Samtidig var THC, Ba og de fleste tungmetallene (unntatt Cr) sterk korrelerte, slik at disse regnes som ko-variabler (r >.7). På plottet anses derfor de signifikante vektorene å representere miljøparameterne generelt. På de første to aksene var 27,6 % av den totale faunavariasjonen representert og alt (dvs 1%) av sammenhengen mellom faunafordelingen og de målte miljøparametere. Stasjonene med de høyeste verdiene av miljøgifter opptrer i den øvre venstre delen av plottet. Alle de regionale stasjonene opptrer i den motsatte delen av plottet, assosiert med de laveste verdier av Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

146 miljøgifter. Dette er i overenstemmelse med clusteranalysen ovenfor, som skiller felt- fra regionale stasjoner Pb Acti_ind Cu VAL-2 Eteo_lon Spio_mec VAL-8 Scal_inf Chae_sp. Reg-3 Reg-1 Thar_kil Phor_sp. Reg-5 Reg-6 Tric_ros Reg-4 Reg-12 VAL-15 VAL-9 Tere_str Reg-7 Reg-8 VAL-3 VAL-21 VAL-16 VAL-4 Reg-11 Reg-2 Reg Forkortelser brukt i plottet Børstemark Chae_sp.: Chaetozone sp. Eteo_lon: Eteone longa Scal_inf: Scalibregma inflatum Spio_mec: Spio mecznikowianus Tere_str: Terebellides stroemi Thar_kil: Tharyx killariensis Tric_ros: Trichobranchus roseus Diverse Acti_ind: Actinaria indet. Phor_sp.: Phoronis sp. Figur 1-11: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner og taxa på Valhall, 211, og de regionale stasjonene. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Artene som er vist har høy tilpasning til plottet (> 7 % forklart varians). For å få et bedre bilde av forholdene mellom feltstasjonene ved Valhall ble det utført en CCA uten de regionale stasjonene (Figur 1-12). På de første to aksene var 4,1 % av faunavariasjonen representert, mens alt (dvs 1 %) av sammenhengen mellom faunafordelingen og de målte miljøparametere var vist på den første aksen. Det understrekes at selv om Hg var den eneste signifikante miljøvariabel, så anses den til å være en ko-variabel for de fleste av miljøgiftene (se ovenfor). Stasjonene plassert i høyre del av plottet har de høyeste verdiene av de fleste målte miljøparameterne. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 142

147 Pria_cau VAL-9 VAL-4 VAL-16 VAL-21 Cirr_cir Aoni_pau Hipp_den Glyc_alb Chae_sp. Thar_kil VAL-3 VAL-8 Scal_inf Tryp_lon Asci_ind VAL-2 Hg (og øvrige miljøgifter) VAL Forkortelser brukt i plottet Børstemark Aoni_pau: Aonides paucibranchiata Chae_sp.: Chaetozone sp. Cirr_cir: Cirratulus cirratus Glyc_alb: Glycera alba Scal_inf: Scalibregma inflatum Thar_kil: Tharyx killariensis Krepsdyr Hipp_den: Hippomedon denticulatus Tryp_lon: Tryposites longipes Diverse Asci_ind: Ascidiacea indet. Pria_cau: Priapulus caudatus Figur 1-12: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner og taxa på Valhall, 211. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Artene som er vist har høy tilpasning til plottet (> 8 % forklart varians). Arter omtalt i teksten. 1.4 Sammendrag og konklusjon Stasjonsdybden på Valhall varierer fra 72 til 76 m. Sedimentet i området klassifiseres som fin sand (mengde fin sand er 87,6 92,2 %) med forholdsvis lavt innhold av pelitt (3,8 6,5 %) og TOM (,8 1,3 %). Mengden av grov sand og grus i sedimentet er lavt på alle stasjonene. Mengden av pelitt er redusert betraktelig siden 25 på et par av stasjonene påfulgt av mindre endringer frem til denne undersøkelsen. Endringene i mengden av TOM er mindre med en liten økning fra 28 til i dag. Innholdet av THC i sedimentene i årets undersøkelse er generelt noe høyere enn den foregående undersøkelsen, men nivået er omtrent som i 25-undersøkelsen. Sedimentene på elleve av tolv stasjoner er kontaminert med THC, mens det i 28 var fem stasjoner som ikke ble regnet som kontaminert med hensyn på THC. Innholdet av THC i sedimentene i årets undersøkelse på Valhall varierer fra 5,9 ± 1,8 mg/kg (VAL-1) til 116 ± 64 mg/kg (VAL-8). Det har vært sluppet ut ~8,4 tonn olje i produsert vann og i tillegg akuttutslipp av oljebasert slam og oljeforbindelser på totalt ~6,7 m 3 siden den foregående undersøkelsen. Årets minimumsareal med sedimenter kontaminert med THC er 9,42 km 2, mens tilvarende minimumsareal i den foregående undersøkelsen var 1,47 km 2 (se Tabell 1-1 nedenfor). Generelt er innholdet av barium i sedimentene i årets undersøkelse på nivå med den foregående undersøkelsen eller noe høyere. Innholdet av barium i sedimentene varierer fra 292 ± 24 mg/kg (VAL-18) til 863 ± 1575 mg/kg (VAL-8). Som i 28-undersøkelsen er sedimentene på samtlige undersøkte stasjoner kontaminert med barium og minimumsarealet kontaminert med barium er 12,57 km 2. For de øvrige metallene er innholdet i sedimentene på nivå med eller noe høyere enn i de to foregående undersøkelsene. Minimumsarealet kontaminert med de øvrige metallene er økt fra den foregående undersøkelsen fra 1,18 km 2 til 1,57 km 2 i årets undersøkelse. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

148 Børstemarkene dominerer faunaen på Valhall med 9 % av det totale antall individ og 47 % av det totale antall taxa registrert. Det er stor variasjon i antall individ ( ), antall taxa (61 89) og diversiteten (H' 1,5 3,2 ) mellom stasjonene. Dette skyldes i hovedsak den store variasjonen i antall individ av børstemarken Galathowenia oculata ( individ) som er den mest dominante arten på samtlige stasjoner på feltet. Sammenlignet med foregående undersøkelse har antall individ pr.,5 m 2 økt betraktelig på samtlige stasjoner (f. eks. fra 1389 til 597 på Val-2), antall taxa er økt noe med størst økning på VAL-3 (63 85), mens diversiteten er redusert på alle stasjonene. Dette skyldes i hovedsak den kraftige økningen i individtettheten hos børstemarken G. oculata som f. eks. på stasjon VAL-2 har økt fra 15 til På samme stasjon har individtettheten av muslingene Thyasira flexuosa økt fra 29 til 45, mens tettheten for slangestjernen Amphiura filiformis er blitt redusert fra 18 til 19. De multivariate analysene tyder på forholdsvis store forskjeller i faunasammensetningen mellom feltstasjonene på Valhall og de regionale stasjonene, mens det blant feltstasjonene er faunaen på VAL- 2 som skiller seg mest ut (men på forholdsvis lavt ulikhetsnivå; 29 %). Korrelasjonsanalysene (CCA) med og uten de regionale stasjonene viste begge signifikant sammenheng mellom faunafordelingen og de fleste miljøparametere. Spesielt skiller stasjon VAL-2 seg ut (i begge analysene), men også i mindre grad VAL-8 (i analysen inklusiv de regionale stasjonene) og VAL-15 (i analysen eksklusiv de regionale stasjonene). På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene som er utført på data fra Valhall, er stasjonene klassifisert i to stasjonsgrupper (se Tabell 1-9). Stasjon VAL-2, VAL-8 og VAL-15 er vurdert å ha lett forstyrret fauna og plasseres i faunagruppe B, mens resten av feltstasjonene er vurdert å ha uforstyrret fauna. På stasjon VAL-2 er de høyeste individtetthetene av børstemarken Chaetozone sp. (gjelder også på VAL-8) og muslingen Thyasira flexuosa registrert. Dette er taxa som er kjent for å øke i individantall ved økende kontaminering og/eller organisk anrikning av sedimenter. Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna er vist i Tabell 1-1 og Figur Minimumsareal for lett forstyrret fauna er redusert fra,88 km 2 i 28 til,49 km 2 i 211. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 144

149 Tabell 1-9: Stasjonsgrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Valhall og regionale stasjoner i Region I, 211. St. nr St.- gruppe Avst. (m) ind. Statistikk taxa H individ Goc Pje Tro Nin Csp Afi Kbi Sbo Tfl VAL-2 B , VAL-3 A , VAL-4 A , VAL-8 B , VAL-9 A , VAL-15 B , VAL-16 A , VAL-21 A , Reg-1 A , Reg-2 A , Reg-3 A , Reg-4 A , Reg-5 A , Reg-6 A , Reg-7 A , Reg-8 A , Reg-9 A , Reg-11 A , Reg-12 A , Tabell 1-1: Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna på Valhall. Valhall ØSØ VSV VNV ØNØ Areal km Areal km 2 28 St. gruppe B ,49,88 THC ,42 1,47 Ba ,57 12,57 Andre metaller ,57 1,18 Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

150 Figur 1-13: Utbredelse av kontaminert sediment og påvirket fauna på Valhall, 211. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 146

151 11 Valhall Sørflanken 11.1 Innledning Valhall Sørflanken ligger i blokk 2/11 i Region I. BP Norge er operatør på feltet der produksjon startet i 23. Det har ikke vært boring eller utslipp på feltet siden 26. I 28 (Cochrane et al., 29) ble sedimentet på stasjonene klassifisert som fin sand med lavt innhold av pelitt og TOM. Forhøyede verdier av THC ble registrert ut til 25 m Ø (,7 km 2 ), mens forhøyede verdier av Ba ble funnet ut til 1 m Ø og N og 25 m S og V av sentrum (1,23 km 2 ). Faunaen ble vurdert å være lett forstyrret ut til 5 m Ø av sentrum (,12 km 2 ). Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 11-1 og stasjonskart er vist i Figur Dybden på stasjonene varierer fra 67 til 69 m. Tabell 11-1: Stasjonsopplysninger for Valhall Sørflanken, 211 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Volum Sentrum VAS Biologi/kjemi VAS Biologi/kjemi VAS Biologi/kjemi VAS Kjemi VAS Kjemi VAS Biologi/kjemi VAS Biologi/kjemi VAS Kjemi Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

152 Figur 11-1: Stasjonskart for Valhall Sørflanken, Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Median verdien (phi) og mengden av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på hver stasjon er vist i Tabell 11-2, sedimentsammensetningen på stasjonene er vist i Figur 11-2, mens en sammenligning av mengden av pelitt og TOM med tidligere undersøkelser er vist i Figur Mer detaljerte data er vist i Appendiks. Sedimentet i området klassifiseres som fin sand med medianverdier fra 2,5 til 2,52. Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 1,8 % (VAS-3) til 3,6 % (VAS-1), fin sand fra 91,1 % (VAS-1) til 92,9 % (VAS-3), medium sand fra 4,3 % (VAS-9) til 5,3 % (VAS-2) og TOM fra,74 % (VAS- 1) til,85 % (VAS-1). Mengden av grov sand og grus i sedimentet er lavt. På de regionale stasjonene er mengden av pelitt 1,6 3,7 %, fin sand 88,4 95,4 % og TOM,54,86 %. Sammenlignet med 28 er mengden av pelitt redusert på alle stasjonene, mens mengden av TOM har økt noe. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 148

153 Tabell 11-2: Median (phi) og mengde (%) av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på Valhall Sørflanken, 211. Stasjon Retning (grader) Avstand (m) Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand VAS ,52 Fin sand 3,6 91,1 5,1,2,,85 VAS ,5 Fin sand 2,5 91,8 5,3,4,,84 VAS ,5 Fin sand 1,8 92,9 4,9,3,1,77 VAS ,51 Fin sand 2,5 92,7 4,3,2,3,84 VAS ,51 Fin sand 2,5 92,5 4,9,2,,74 Gj. snitt - - 2,51 2,6 92,2 4,9,3,1,81 St. avvik - -,1,6,7,4,1,1,5 Grov sand Grus TOM 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % VAS-1 VAS-2 VAS-3 VAS-9 VAS-1 Pelitt Fin sand Medium sand Grov sand Grus Figur 11-2: Sedimentsammensetning på stasjonene, Valhall Sørflanken, , 4,8 % pelitt % TOM,6,4,2, VAS-1 VAS-2 VAS-3 VAS-9 VAS-1 VAS-1 VAS-2 VAS-3 VAS-9 VAS Figur 11-3: Sediment karakteristikk (pelitt og TOM) for stasjonene på Valhall Sørflanken, 211 og foregående undersøkelse Kjemisk karakteristikk Resultatene av analysene av totalt hydrokarboninnhold (THC) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (NPD og 16 EPA-PAH) er oppsummert i Tabell Konsentrasjonene er gitt som gjennomsnittsverdier med tilhørende standard avvik basert på tre replikate målinger på hver stasjon. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

154 Årets THC verdier er sammenlignet med konsentrasjonene fra tidligere års undersøkelser i Figur Et komplett datasett med replikatverdier og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. Tabell 11-3: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Valhall Sørflanken, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Retning Avstand THC NPD 16 EPA-PAH (grader) (m) snitt sd. snitt sd. snitt sd. VAS ,4 1,9,17,2,31,3 VAS ,2 2,5,16,2,27,3 VAS ,8 1,1 na - na - VAS ,2,7 na - na - VAS ,6,6 na - na - VAS ,9,3,28,2,34,5 VAS ,7 2,9 na - na - VAS ,,8 na - na - LSC 6,3,26,62 na = Ikke analysert På Valhall Sørflanken er innholdet av THC i sedimentene generelt under LSC-verdien. Det er kun i sedimentene på VAS-1 og VAS-2 at sedimentene er kontaminert med THC da innholdet på disse to stasjonene er henholdsvis 9,4 ± 1,9 mg/kg og 9,2 ± 2,5 mg/kg. Analyse av gasskromatogrammet til sedimentekstrakt fra VAS-2 tyder på at tilstedeværelse av delvis nedbrutt syntetisk borevæske tilsvarende HDF i sedimentene, Figur Innholdet av polysykliske aromatiske hydrokarboner er bestemt i sedimentene på de to innerste stasjonene øst/nordøst og på den innerste stasjonen vest/sørvest av sentrum. Innholdet av PAH på disse stasjonene er godt under LSC-verdien, med unntak av i sedimentet på VAS-9 der innholdet av NPD (,28 ±,2 mg/kg) på nivå med LSC-verdien (,26 mg/kg). Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Valhall Sørflanken er oppsummert i Tabell Metallkonsentrasjoner funnet i 211 undersøkelsen er sammenlignet med konsentrasjonene funnet i tidligere års undersøkelser i Figur 11-6 og Figur Et komplett datasett med replikatverdier og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. Bariuminnholdet i sedimentene på Valhall Sørflanken varierer fra 67 ± 11 mg/kg (VAS-13) til 77 ± 342 mg/kg (VAS-1). De to høyeste konsentrasjonene av barium er som for THC å finne i sedimentene på de to innerste stasjonene øst/nordøst av sentrum. Langs akseretningen er det en avtakende konsentrasjon av barium med økende avstand fra sentrum. I sedimentene på to stasjoner (VAS-13 og VAS-5) er bariuminnholdet under LSC-verdien, mens i sedimentene på VAS-3 og VAS-6 er gjennomsnittskonsentrasjonen like over LSC-verdien. I sedimentene er innholdet av krom og kvikksølv under deteksjonsgrensen på samtlige stasjoner. Innholdet av krom varierer fra 5,8 ±,37 mg/kg (VAS-5) til 6,99 ±,64 mg/kg (VAS-9), kobber fra,47 ±,6 mg/kg (VAS-3), bly fra 7,25 ±,48 mg/kg (VAS-13) til 8,93 ±,62 mg/kg og for sink fra 4,58 ±,25 mg/kg (VAS-3) til 7,2 ± 2,4mg/kg (VAS-2). Konsentrasjonen av de øvrige metallene er generelt under deres respektive LSC-verdier. Med unntak av sedimentene på tre stasjoner er konsentrasjonen av bly like over LSC-verdien på de øvrige stasjonene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 15

155 Figur 11-4: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Valhall Sørflanken, VAS-2 (øverst) og HDF baseolje (nederst). Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

156 Tabell 11-4: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Valhall Sørflanken, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. VAS <.1-6,9,6,86,27 <.1-8,82,58 6,47,52 VAS <.1-6,85,12 1,56 1,3 <.1-8,93,62 7,2 2,4 VAS <.1-6,1,52,47,6 <.1-7,36,1 4,58,25 VAS <.1-5,8,37,64,13 <.1-8,38,14 5,36,28 VAS <.1-5,82,24,56,9 <.1-7,33,33 5,71,52 VAS <.1-6,99,64,69,13 <.1-8,38,1 6,32,14 VAS <.1-6,46 1,48,68,25 <.1-8,86 1,77 6,28 1,76 VAS <.1-5,87,63,63,1 <.1-7,25,48 5,46,4 LSC 73,14 8,4 1,4,18 8, 7,3 Sammenligning med tidligere år Innholdet av THC i sedimentene på Valhall Sørflanke i årets undersøkelse er generelt på nivå med undersøkelsen i 25. I 28 var det en reduksjon i THC innhold på ca. 2 mg/kg sammenlignet med undersøkelsen i 25, mens i årets undersøkelse er konsentrasjonen av THC økt med 2 mg/kg på de samme stasjonene. I sedimentene på VAS-2 er det en økning i innholdet av THC fra 2,9 ± 1, mg/kg i 28 til 9,2 ± 2,5 mg/kg i årets undersøkelse. Det har ikke vært aktivitet på feltet siden 26 så konsentrasjonsøkningen av THC i sedimentene på VAS-2 skyldes antakelig strømforholdene på feltet. Innholdet av barium og de øvrige metallene er generelt på nivå med eller noe lavere enn i den foregående undersøkelsen. Det er likevel en liten økning i innhold av bly i sedimentene på de fleste stasjonene på Valhall Sørflanke sammenlignet med den foregående undersøkelsen. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 152

157 VAS-1 VAS-2 VAS-3 VAS-5 VAS-6 VAS-9 VAS-13 THC (mg/kg trøt sediment) LSC Figur 11-5: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Valhall Sørflanken, 211 og tidligere års undersøkelser. 12 Ba (mg/kg tørt sediment) VAS-1 VAS-2 VAS-3 VAS-5 VAS-6 VAS-9 VAS-1 VAS LSC Figur 11-6: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Valhall Sørflanken, 211 og tidligere års undersøkelser. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

158 ,2 Cd (mg/kg),1,1, VAS-1 VAS-2 VAS-3 VAS-5 VAS-6 VAS-9 VAS-1 Cr (mg/kg) VAS VAS-1 VAS-2 VAS-3 VAS-5 VAS-6 VAS-9 VAS-1 VAS-13 4 Cu (mg/kg) VAS-1 VAS-2 VAS-3 VAS-5 VAS-6 Pb (mg/kg) VAS-9 VAS-1 VAS VAS-1 VAS-2 VAS-3 VAS-5 VAS-6 Zn (mg/kg) VAS-9 VAS-1 VAS VAS-1 VAS-2 VAS-3 VAS-5 VAS-6 VAS-9 VAS-1 VAS LSC Figur 11-7: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Valhall Sørflanken, 211 og tidligere års undersøkelser. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 154

159 Biologi karakteristikk Fordelingen av antall individ og antall taxa innen de taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell I årets undersøkelse ble det registrert totalt 1441 individ fordelt på 119 taxa på de fem stasjonene som er med i undersøkelsen (eksklusiv juvenile taxa). Børstemarkene dominerer med 91,7 % av antall individ og 48,7 % av antall taxa som ble registrert på feltet. Tabell 11-5: Fordelingen av antall individ og antall taxa innen hovedgruppene av fauna på Valhall Sørflanken, 211. Hovedgrupper av fauna Individ Taxa Antall % Antall % Polychaeta , ,7 Mollusca 352 2, ,5 Crustacea 168 1, ,3 Echinodermata 12,7 6 5, Diverse grupper 58 4, 1 8,4 Total Antall individ og taxa sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 11-6, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur Antall individ pr. stasjon varierer fra 1436 (VAS-1) til 3716 (VAS-1), antall taxa fra 6 (VAS-1) til 73 (tre stasjoner), diversitetsindeksen H fra 1,8 til 2,5, jevnhetsindeksen J fra,29 til,42, mens ES 1 varierer fra 14 til 19. På de regionale stasjonene varierer antall individ fra , antall taxa fra og diversiteten H' fra 1,7 5,. Sammenlignet med 28 har antall individ blitt redusert på VAS-1 (men er fremdeles høyest) og økt tydelig på de tre andre stasjonene som har vært med tidligere. Antall taxa har økt noe på alle stasjonene, mens diversiteten er redusert på alle. Tabell 11-6: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for stasjonene på Valhall Sørflanken, 211. Stasjon Retning (grader) Avstand (m) individ taxa H J ES 1 VAS ,8,29 14 VAS ,1,34 16 VAS ,9,31 16 VAS ,,33 16 VAS ,5,42 19 Sum 1441 Gj. snitt ,1,34 16 St. avvik 94 6,2,5 2 Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

160 5 8 ind taxa VAS-1 H' VAS-2 VAS-3 VAS-9 VAS-1 VAS-1 VAS-2 VAS-3 VAS-9 VAS ES VAS-1 VAS-2 VAS-3 VAS-9 VAS-1 VAS-1 VAS-2 VAS-3 VAS-9 VAS Figur 11-8: Biologisk karakteristikk for stasjonene på Valhall Sørflanken, 211 og foregående undersøkelser. De ti mest dominante taxa på hver stasjon er vist i Tabell Totalt 15 taxa, inklusiv en juvenil gruppe, er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 15 taxa utgjør 92 % av det totale antall individ og 12 % av det totale antall taxa som er registrert på Valhall Sørflanken i denne undersøkelsen. De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Galathowenia oculata, Paramphinome jeffreysii, Chaetozone sp. og Scoloplos armiger og båndmarken Nemertini indet. Børstemarkene G. oculata og P. jeffreysii er de to mest dominante artene på alle stasjonene der førstnevnte utgjør hele 72 % av det totale individantall på feltet. Slangestjernen Amphiura filiformis, som er vanlig blant de mest dominante taxa i regionen, er blant de ti mest dominante bare på en av de fem stasjonene. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 88 % (stasjon VAS-1) og 91 % (VAS-1 og VAS-9) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. På de regionale stasjonene er den tilsvarende andelen mellom 62 og 92 %. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 156

161 Tabell 11-7: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Valhall Sørflanken, 211. VAS-1 (74 /25 m) ind. Kum. VAS-2 (74 /5 m) ind. Kum. VAS-3 (74 /1 m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii 18 8 % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Nemertini indet % Ophiuroidea indet. juv % Scoloplos armiger 84 8 % Ophiuroidea indet. juv % Chaetozone sp % Ophiuroidea indet. juv % Chaetozone sp % Nemertini indet % Aonides paucibranchiata % Cerianthus lloydi % Trichobranchus roseus % Nemertini indet % Spiophanes bombyx % Aonides paucibranchiata 4 86 % Chaetozone sp % Trichobranchus roseus 4 9 % Spiophanes bombyx % Phoronis sp % Aonides paucibranchiata 29 9 % Scoloplos armiger % Cerianthus lloydi 3 89 % Caudofoveata indet % Cerianthus lloydi % Spiophanes bombyx % VAS-9 (254 /25 m) ind. Kum. VAS-1 (254 /5 m) ind. Kum. Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii 79 7 % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Chaetozone sp % Scoloplos armiger % Scoloplos armiger % Chaetozone sp % Cerianthus lloydi % Cerianthus lloydi % Caudofoveata indet % Spiophanes bombyx % Kurtiella bidentata % Nemertini indet % Spiophanes bombyx % Phoronis sp % Aonides paucibranchiata 36 9 % Amphiura filiformis % Phoronis sp % Caudofoveata indet % ind. Kum. Spiophanes kroyeri 21 9 % Figur 11-9 viser dendrogrammet fra clusteranalysen som ble utført på stasjonsdata fra Valhall Sørflanken og de regionale stasjonene, mens Figur 11-1 viser 2-D plottet fra MDS analysen med feltstasjonene. I clusteranalysen skilles de fleste regionale stasjonene fra feltstasjonene på ulikhetsnivå mellom 42 og 36 %. Feltstasjonene VAS-9 og VAS-1 skilles deretter ut på omtrent 32 %, mens den siste regionale stasjonen (Reg-11) skilles fra VAS-1, VAS-2 og VAS-3 på 3 %. Dette tyder på en forholdsvis stor forskjell i faunasammensetningen mellom de fleste regionale stasjonene og feltstasjonene og, i mindre grad, mellom feltstasjonene og Reg-11. Også i MDS-plottet skilles VAS-9 og VAS-1 noe fra de tre andre feltstasjonene. Figur 11-9: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Valhall Sørflanken og de regionale stasjonene i Region I, 211. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

162 Figur 11-1: 2-D plott fra MDS analysen for stasjonene på Valhall Sørflanken, 211. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført med data fra stasjonene på Valhall Sørflanken for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparameterne. De benyttede parameterne omfatter stasjonsdyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin, medium og grov sand, TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn, Fe, Al, Hg og THC). I analysen ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Figur viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Resultatene fra hele analysen er vist i Appendiks THC VAS-2 VAS-9 VAS-1 Reg-4 Aric_sim Aoni_pau Reg-8 Reg-11 VAS-1 VAS-3 Reg-9 Reg-7 Reg-3 Grov sand Lani_con Edwa_sp. Reg-2 Reg-12 Phor_sp. Reg Md Reg-5 Reg-1 Forkortelser brukt i plottet Børstemark Aoni_pau: Aonides paucibranchiata Aric_sim: Aricidea simonae Lani_con: Lanica conchilega Diverse Edwa_sp.: Edwardsia sp. Phor_sp.: Phoronis sp. Figur 11-11: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og taxa (nederst) på Valhall Sørflanken, 211 og de regionale stasjonene. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Arter som er vist har høy tilpasning til plottet (> 65 % forklart varians). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 158

163 Tre miljøvariabler var statistisk signifikant korrelert med faunafordelingen; THC, grov sand og Md (median kornstørrelse). På de første to aksene var 28,4 % av den totale faunavariasjonen representert, og 81 % av relasjoner mellom faunaen og de målte miljøvariablene. Kornstørrelsesfordeling er for det meste forklart langs den vertikale aksen, der Reg-9 hadde høyeste andelen av grov sand, og Reg-5 hadde høyeste verdier av Md. Likevel understrekes det at forskjellen i verdiene er såpass liten at denne fordelingen anses til å gjenspeile naturlig variasjon. Langs den horisontale aksen har VAS-1 og VAS-2 høyest innhold av THC, selv om verdiene er lave (< 1 mg/kg sediment). Disse stasjonene hadde også høyeste Ba-verdier, selv om det ikke var noe statistisk signifikant forhold mellom fauna og denne komponenten. Individtettheten av børstemarken Galathowenia oculata var høyest på disse to stasjonene, og var derved signifikant assosiert med THCverdier (r =.78) Sammendrag og konklusjon Stasjonsdybden på Valhall Sørflanken varierer fra 67 til 69 m. Sedimentet i området klassifiseres som fin sand (mengde fin sand er 91,1 92,9 %) med lavt innhold av pelitt (1,8 3,6 %) og TOM (,74,85 %). Mengden av grov sand og grus i sedimentet er lavt på alle stasjonene. Sammenlignet med 28 er mengden av pelitt redusert på alle stasjonene, mens mengden av TOM har økt noe. Innholdet av hydrokarboner i sedimentene på Valhall Sørflanken er generelt lavt, og det er kun i sedimentene på VAS-1 og VAS-2 at en finner forhøyede verdier av THC. Minimumsarealet kontaminert med THC i sedimentene på Valhall Sørflanken er,12 km 2, mens det i den foregående undersøkelsen var,7 km 2. Sedimentene på Valhall Sørflanken er også kontaminert med barium ut til 1 m øst/nordøst og 5 m vest/sørvest av installasjonen. Minimumsarealet kontaminert med barium i sedimentene utgjør i årets undersøkelse,29 km 2, og dette er en reduksjon fra minimumsarealet i 28 som var 1,23 km 2. Det er ikke påvist kadmium eller kvikksølv i sedimentene på feltet, og sedimentene er heller ikke kontaminert med de øvrige metallene. Børstemarkene dominerer faunaen på Valhall Sørflanken med 92 % av det totale antall individ og 49 % av det totale antall taxa registrert. Det er stor variasjon i antall individ ( ), antall taxa (6 73) og diversiteten (H' 1,8 2,5) mellom stasjonene. Dette skyldes i hovedsak den store variasjonen i antall individ av børstemarken Galathowenia oculata ( individ) som er den mest dominante arten på samtlige stasjoner på feltet. Sammenlignet med 28 har antall individ blitt redusert på VAS-1 (men er fremdeles høyest) og økt tydelig på de tre andre stasjonene som har vært med tidligere. Antall taxa har økt noe på alle stasjonene, mens diversiteten er redusert på alle, grunnet høye forekomster av Galathowenia oculata. De multivariate analysene viste en forholdsvis stor forskjell i faunasammensetningen mellom de fleste regionale stasjonene og feltstasjonene og, i mindre grad, mellom feltstasjonene og Reg-11. Korrelasjonsanalysen (CCA) viste signifikant sammenheng mellom faunafordelingen og median kornstørrelse og mengden av THC og grov sand i sedimentet. Det må imidlertid påpekes at mengden av grov sand (<,5 %) og THC (< 1 mg/kg) er lave på alle stasjonene. På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene og CCA som er utført på data fra Valhall Sørflanken, er alle stasjonene vurdert å ha uforstyrret fauna (se Tabell 11-8). Mens f. eks. børstemarken Chaetozone sp., kjent for å øke i individantall ved økende kontaminering og organisk anrikning av sedimentet, var representert med mer enn 1 individ på enkelte av stasjonene på feltet i 28, er den nå registrert med mindre enn 7 individ pr stasjon. Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment på Valhall Sørflanken er vist i Tabell 11-9 og Figur Beregnet minimumsareal lett forstyrret fauna er redusert fra,12 km 2 i 28 til, km 2 i 211. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

164 Tabell 11-8: Stasjonsgrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Valhall Sørflanken og utvalgte regionale stasjoner i Region I, 211. St. nr St.- gruppe Avst. (m) ind. Statistikk taxa H individ Goc Pje Csp Nin Sar Cll Sbo Afi Kbi VAS-1 A , VAS-2 A , VAS-3 A , VAS-9 A , VAS-1 A , Reg-1 A , Reg-2 A , Reg-3 A , Reg-4 A , Reg-5 A , Reg-6 A , Reg-7 A , Reg-8 A , Reg-9 A , Reg-11 A , Reg-12 A , Tabell 11-9: Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna på Valhall Sørflanken. Valhall Sørflanken ØNØ SSV VSV NNV Areal km Areal km 2 28 Stasjonsgruppe B,,12 THC ,12,7 Ba ,29 1,23 Andre metaller,, Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

165 Figur 11-12: Utbredelse av kontaminert sediment på Valhall Sørflanken, 211. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

166 12 Trym 12.1 Innledning Trym er undervanns produksjonsenhet som ligger i blokk 3/7 (PL 147) i Region I. DONG E&P Norge er operatør på feltet der produksjonen fra første brønn startet i februar 211. Det er boret to produksjonsbrønner og kondensat transporteres i rørledning (5,5 km) til Harald-plattformen på dansk sokkel. Opplysninger om bore- og utslippsaktiviteten på Trym er gitt i Tabell Det er ikke sluppet ut oljeholdig kaks eller slam/væske. Det antas en østlig dominerende strømretning (reststrøm) i dette området. Tabell 12-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Trym (utslipp i tonn). brønner boret 2 Baritt 515 Vannbasert kaks 823 Vannbasert borevæske 426 Sementeringskjemikalier 6,2 Kompletteringskjemikalier Olje i produsert vann Radioaktive stoffer i produsert vann Akuttutslipp,46 21 og 211 Merknader Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 12-2 og stasjonskart er vist i Figur Dybden på stasjonene er 66 til 67 m. Tabell 12-2: Stasjonsopplysninger for Trym, 211 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Merknad Sentrum TRY Biologi/kjemi TRY Biologi/kjemi TRY Biologi/kjemi TRY Biologi/kjemi TRY Biologi/kjemi TRY Biologi/kjemi TRY Biologi/kjemi TRY Biologi/kjemi TRY Biologi/kjemi Stasjonstransekter er flyttet omtrent 7 m sørvest sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 25. Det ble ikke gjort undersøkelse i 28 siden det ikke hadde vært aktivitet på lisensen. Resultatene fra 25-undersøkelsen (DNV, 26) viste at sedimentet bestod hovedsakelig av fin sand med lavt innhold av pelitt (, 8,4 %) og TOM (,65,89 %). Innholdet av THC (1,7 3,8 mg/kg; Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 162

167 LSC 6,6 mg/kg) og Ba (14 42 mg/kg; LSC 76,2 mg/kg) i sedimentet var innenfor de naturlige bakgrunnsverdiene i området og faunaen uforstyrret. Figur 12-1: Stasjonskart for Trym, 211 (små trekanter viser stasjonsplassering i grunnlagsundersøkelsen i 25) Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Median verdien (phi) og mengden av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på hver stasjon er vist i Tabell 12-3, sedimentsammensetningen på stasjonene er vist i Figur 12-2, mens mengden av TOM er vist i Figur Mer detaljerte data er vist i Appendiks. Sedimentet i området klassifiseres som fin sand med medianverdier fra 2,5 til 2,53. Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 2,3 % (stasjon TRY-18) til 4,2 % (TRY-14), fin sand fra 86,9 % (TRY- 17) til 9,9 % (TRY-16), medium sand fra 5,8 % (TRY-16) til 8,8 % (TRY-15) og TOM fra,65 % (TRY-18) til,9 % (TRY-17). Mengden av grov sand og grus i sedimentet er lavt. Sedimentsammensetningen er forholdsvis lik på alle stasjonene. På de regionale stasjonene er mengden av pelitt 1,6 3,7 %, fin sand 88,4 95,4 % og TOM,54,86 %. I grunnlagsundersøkelsen i 25 (DNV,26) varierte mengden av pelitt fra, til 8,4 % og TOM fra,67 til,89. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

168 Tabell 12-3: Median (phi) og mengde (%) av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på Trym, 211. Stasjon Retning (grader) Avstand (m) Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand TRY ,53 Fin sand 3,1 9,6 6,1,2,1,67 TRY ,53 Fin sand 3, 9,4 6,2,3,1,77 TRY ,51 Fin sand 2,9 89,2 7,5,3,1,78 TRY ,52 Fin sand 2,9 89,3 6,8,2,8,76 TRY ,53 Fin sand 4,2 89,1 6,3,4,,88 TRY ,5 Fin sand 2,9 87,8 8,8,3,1,73 TRY ,53 Fin sand 2,9 9,9 5,8,2,2,76 TRY ,5 Fin sand 3,4 86,9 8,1,5 1,1,9 TRY ,51 Fin sand 2,3 89,6 7,5,4,2,65 Gj. snitt - - 2,52-3,1 89,3 7,,3,3,77 St. avvik - -,1 -,5 1,3 1,,1,4,8 Grov sand Grus TOM 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % TRY-1 TRY-11 TRY-12 TRY-13 TRY-14 TRY-15 TRY-16 TRY-17 TRY-18 Pelitt Fin sand Medium sand Grov sand Grus Figur 12-2: Sedimentsammensetning på stasjonene på Trym, 211. % TOM 1,,8,6,4,2, TRY-1 TRY-11 TRY-12 TRY-13 TRY-14 TRY-15 Figur 12-3: Mengden av TOM i sedimentet på stasjonene på Trym, 211. TRY-16 TRY-17 TRY Kjemisk karakteristikk Resultatene av analysene av totalt hydrokarboninnhold (THC) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (NPD og 16 EPA-PAH) er oppsummert i Tabell Konsentrasjonene er gitt som gjennomsnittsverdier med tilhørende standard avvik basert på tre replikate målinger på hver stasjon. Konsentrasjoner av utvalgte forbindelser funnet ved analyse av vertikale sedimentsjikt er presentert i Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 164

169 Tabell Årets THC verdier er presentert som histogram i Figur Et komplett datasett med replikatverdier og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. Tabell 12-4: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Trym, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Retning Avstand THC NPD 16 EPA-PAH (grader) (m) snitt sd. snitt sd. snitt sd. TRY ,4 3,3 na - na - TRY ,5,7 na - na - TRY ,5 1,5 na - na - TRY ,1,5,2,1,37,1 TRY ,3 1,2,32,2,5,6 TRY ,5 1,2 na - na - TRY ,2,1 na - na - TRY ,2,9 na - na - TRY ,1,9 na - na - LSC 6,3,26,62 na = Ikke analysert Tabell 12-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner i vertikale lag i sedimentkjerne fra Trym, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) THC NPD 16 EPA-PAH -1 4,7,2,38 TRY ,8,22, ,,31,63-1 5,7,34,51 TRY ,4,41, ,8,41,66 Innhold av THC i sedimentene på Trym varierer fra 4,1 ±,9 mg/kg (TRY-18) til 9,4 ± 3,3 mg/kg (TRY-1). I sedimentene på både TRY-1 og TRY-17 (8,2 ±,9 mg/kg) er det forhøyede nivåer av THC. I sedimentene på TRY-12, TRY-14 og TRY-15 er innholdet av THC på nivå med eller like over LSC-verdien. Gasskromatogrammet av sedimentekstrakt fra TRY-1 viser at sedimentene inneholder spor av borevæske tilsvarende HDF (Figur 12-4). Det er ikke sluppet ut oljeholdig kaks eller slam/væske siden oppstarten av feltet, men likevel finnes det forhøyede verdier av THC i sedimentene ut til 25 m øst/sørøst, vest/sørvest og nord/nordvest. I sedimentene på TRY-13 og TRY-14 er innholdet av polysykliske aromtiske hydrokarboner bestemt. Med unntak av innholdet av NPD i sedimentet på TRY-14 (,32 ±,2 mg/kg) er det ikke forhøyede verdier av polysykliske aromatiske hydrokarboner. I sedimentene på TRY-13 og TRY-14 er det også analysert på vertikale sedimentlag med hensyn på hydrokarboninnhold. Med unntak av THC innhold i sedimentsjiktene på TRY-14 øker innholdet av THC, NPD og 16 EPA-PAH med økende sedimentdyp. Tilsvarende trend ble også observert i grunnlagsundersøkelsen på Trym 25. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

170 Figur 12-4: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Trym, 211. Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Trym er oppsummert i Tabell Metallinnhold i vertikale lag i sedimentkjerner fra utvalgte stasjoner er presentert i Tabell Årets metallkonsentrasjoner er presentert som histogram i Figur 12-6 og Figur Et komplett datasett med replikatverdier og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. Tabell 12-6: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Trym, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. TRY ,47,37 7,52,24,73,8 <.1-6,38,35 5,74,47 TRY ,1,4 7,44,37,78,15 <.1-7,2,17 5,83,6 TRY-12 86,8 33,3,24,25 7,7,94,69,3 <.1-6,59,32 5,88,47 TRY-13 7,3 7,8,13,13 7,62,43,68,5 <.1-6,51,34 5,94,76 TRY-14 49,3 5,9,26,36 7,82,62,82,9 <.1-6,76,2 6,27,1 TRY <.1-7,48,49,87,17 <.1-6,89,25 6,7,46 TRY-16 72,8 4,5,12,6 7,35,25,72,8 <.1-6,96,46 5,36,46 TRY ,11,11 6,46,94,95,45 <.1-7,73 1,85 1,2 4,4 TRY-18 34,4 1,1 <.1-5,49,17,34,1 <.1-7,42,62 8,29 1,87 LSC 73,14 8,4 1,4,18 8, 7,3 Tabell 12-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag i sedimentkjerne fra Trym, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn -1 71,5 <.1 8,11,7 <.1 6,9 6,74 TRY ,9 <.1 7,64,73 <.1 7,11 4, ,11 8,45,98 <.1 7,9 6,65-1 5,1,68 7,28,75 <.1 6,87 6,24 TRY <.1 8,83,95 <.1 7,71 7, ,185 9,31 1,83 <.1 8,96 11,1 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 166

171 Konsentrasjonen av barium i sedimentene på Trym varierer fra 34 ± 1 mg/kg (TRY-18) til 248 ± 11 mg/kg (TRY-1). I sedimentene på den innerste stasjonen vest/sørvest og nord/nordvest samt de to innerste stasjonene øst/nordøst av sentrum varierer innholdet av barium fra ~15 mg/kg til ~25 mg/kg. I sedimentene på de øvrige stasjonene er bariuminnholdet under LSC-verdien eller på nivå med LSC-verdien. Innholdet av kadmium i sedimentene på Trym varierer fra <,1 mg/kg til,47 ±,37 mg/kg (TRY-1), krom fra 5,49 ±,17 mg/kg (TRY-18) til 7,82 ±,62 mg/kg (TRY-13), kobber fra,34 ±,1 mg/kg (TRY-18) til,95 ±,45 mg/kg (TRY-17), bly fra 6,38 ±,35 mg/kg (TRY-1) til 7,73 ± 1,85 mg/kg (TRY-17) og sink fra 5,36 ±,46 mg/kg (TRY-16) til 1,2 ± 4,4 mg/kg (TRY-17). Det gjennomsnittlige innholdet av kadmium i sedimentene er over LSC-verdien for flere av stasjonene. Det er knyttet store standardavvik til kadmiumverdiene over LSC-verdien, noe som skyldes at innholdet i en eller to replikater er under deteksjonsgrensen. Sedimentene på TRY-17 og TRY-18 er i gråsonen for å være kontaminert med sink. De øvrige metallene finnes ikke i forhøyede verdier på feltet. Det er ikke påvist konsentrasjoner av kvikksølv over deteksjonsgrensen på noen av feltstasjonene på Trym. Analyse av vertikale sedimentsjikt på TRY-13 og TRY-14 viser at generelt den høyeste konsentrasjonen av metaller er å finne i det dypeste sedimentlaget (3-6 cm). Med unntak av krom og sink på TRY-13 og kadmium på TRY-14 øker konsentrasjonen av metallene med økende sedimentdyp. Det er ikke påvist kvikksølv over deteksjonsgrensen i noen av vertikale sedimentlagene på de to stasjonene. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

172 TRY-1 TRY-11 TRY-12 TRY-13 TRY-14 TRY-15 TRY-16 TRY-17 TRY-18 THC (mg/kg tørt sediment) Figur 12-5: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Trym, 211. LSC-verdien er vist som en rød strek ( ) Ba (mg/kg tørt sediment) TRY-1 TRY-11 TRY-12 TRY-13 TRY-14 TRY-15 TRY-16 TRY-17 TRY-18 Figur 12-6: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Trym, 211. LSC-verdien er vist som en rød strek ( ). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 168

173 ,1,8,6,4,2, TRY-1 TRY-11 TRY-12 TRY-13 TRY-14 TRY-15 TRY-16 TRY-17 TRY-18 Cd (mg/kg) 1 Cr (mg/kg) TRY-1 TRY-11 TRY-12 TRY-13 TRY-14 TRY-15 TRY-16 TRY-17 TRY-18 1,5 Cu (mg/kg) 1,,5, TRY-1 TRY-11 TRY-12 TRY-13 TRY-14 TRY-15 TRY-16 TRY-17 TRY-18 1 Pb (mg/kg) TRY-1 TRY-11 TRY-12 TRY-13 TRY-14 TRY-15 TRY-16 TRY-17 TRY Zn (mg/kg) 1 5 TRY-1 TRY-11 TRY-12 TRY-13 TRY-14 TRY-15 TRY-16 TRY-17 TRY-18 Figur 12-7: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Trym, 211. LSC-verdien er vist som en rød strek ( ). Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

174 Biologi karakteristikk Fordelingen av antall individ og antall taxa innen de taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell I årets undersøkelse ble det registrert totalt 221 individ fordelt på 144 taxa på de ni stasjonene som er med i undersøkelsen (eksklusiv juvenile taxa). Børstemarkene dominerer faunaen med 87 % av antall individ og 49 % av antall taxa som ble registrert på feltet. Tabell 12-8: Fordelingen av antall individ og antall taxa innen hovedgruppene av fauna på Trym, 211. Hovedgrupper av fauna Individ Taxa Antall % Antall % Polychaeta , ,3 Mollusca 819 4,1 3 2,8 Crustacea 424 2, ,8 Echinodermata 577 2,9 6 4,2 Diverse grupper 761 3,8 1 6,9 Total Antall individ og taxa sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 12-9 og Figur Antall individ pr. stasjon varierer fra 1831 (TRY-14) til 324 (TRY-16), antall taxa fra 66 (TRY-14) til 85 (TRY-11 og -17), diversitetsindeksen H fra 2,1 til 3,1, jevnhetsindeksen J fra,34 til,5, mens ES 1 varierer fra 16 til 21. Det er stor variasjon i antall individ og, i mindre grad, antall taxa mellom stasjonene, mens diversiteten jevnt over er lav. I grunnlagsundersøkelsen varierte antall individ fra 937 til 24, taxa fra 64 til 83 og diversiteten H' fra 3,3 til 4,5. Tabell 12-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for stasjonene på Trym, 211. Stasjon Retning (grader) Avstand (m) individ taxa H J ES 1 TRY ,9,45 19 TRY ,9,44 2 TRY ,1,5 21 TRY ,1,34 15 TRY ,7,45 18 TRY ,8,44 19 TRY ,1,34 16 TRY ,1,48 2 TRY ,2,36 16 Sum 221 Gj. snitt ,7,42 18 St. avvik 456 7,4,6 2 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 17

175 ind taxa TRY-1 TRY-11 TRY-12 TRY-13 TRY-14 TRY-15 TRY-16 TRY-17 H' TRY-18 TRY-1 TRY-11 TRY-12 TRY-13 TRY-14 TRY-15 TRY-16 TRY-17 TRY-18 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, ES TRY-1 TRY-11 TRY-12 TRY-13 TRY-14 TRY-15 TRY-16 TRY-17 TRY-18 TRY-1 TRY-11 TRY-12 TRY-13 TRY-14 TRY-15 TRY-16 TRY-17 TRY-18 Figur 12-8: Biologisk karakteristikk for stasjonene på Trym, 211 og foregående undersøkelse. De ti mest dominante taxa på hver stasjon er vist i Tabell Totalt 16 taxa, inklusiv to juvenile grupper, er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 16 taxa utgjør 91 % av det totale antall individ og 11 % av det totale antall taxa som er registrert på Trym i denne undersøkelsen. De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Galathowenia oculata, Paramphinime jeffreysii, Ditrupa arietina og Scolplos armiger og slangestjernen Amphiura filiformis. Børstemarken G. oculata er den mest dominante arten på samtlige stasjoner ( individ per stasjon). De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 85 % (stasjon TRY-12) og 91 % (TRY-13) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. På de regionale stasjonene er den tilsvarende andelen mellom 62 og 92 %. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

176 Tabell 12-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Trym, 211. TRY-1 (7 /25 m) ind. Kum. TRY-11 (7 /5 m) ind. Kum. TRY-12 (7 /1 m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Ditrupa arietina % Ophiuroidea indet. juv % Paramphinome jeffreysii % Ophiuroidea indet. juv % Paramphinome jeffreysii % Ophiuroidea indet. juv % Paramphinome jeffreysii % Ditrupa arietina % Scoloplos armiger % Scoloplos armiger % Scoloplos armiger % Hippomedon sp % Amphiura filiformis 4 8 % Amphiura filiformis % Amphiura filiformis % Nemertini indet % Phoronis sp % Caudofoveata indet % Asteroidea indet. juv % Goniada maculata % Phoronis sp % Caudofoveata indet % Spiophanes bombyx % Ditrupa arietina % Phoronis sp % Caudofoveata indet % Spiophanes bombyx % Spiophanes bombyx % TRY-13 (16 /25 m) ind. Kum. TRY-14 (16 /5 m) ind. Kum. TRY-15 (25 /25 m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Ophiuroidea indet. juv % Kurtiella bidentata % Ditrupa arietina % Scoloplos armiger % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Amphiura filiformis % Amphiura filiformis % Amphiura filiformis % Caudofoveata indet % Scoloplos armiger % Scoloplos armiger 63 8 % Phoronis sp % Goniada maculata 4 84 % Phoronis sp % Spiophanes bombyx % Phoronis sp % Asteroidea indet. juv % Goniada maculata % Caudofoveata indet % Goniada maculata % Owenia fusiformis % Owenia fusiformis % Spiophanes bombyx 3 86 % TRY-16 (25 /5 m) ind. Kum. TRY-17 (34 /25 m) ind. Kum. TRY-18 (34 /5 m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Paramphinome jeffreysii % Ditrupa arietina % Paramphinome jeffreysii % Ophiuroidea indet. juv % Paramphinome jeffreysii % Ophiuroidea indet. juv % Amphiura filiformis % Ophiuroidea indet. juv % Scoloplos armiger % Scoloplos armiger 7 84 % Amphiura filiformis % Amphiura filiformis % Ditrupa arietina % Scoloplos armiger % Caudofoveata indet % Caudofoveata indet % Nemertini indet % Nemertini indet % Phoronis sp % Goniada maculata % Phoronis sp % Goniada maculata % Aonides paucibranchiata % Spiophanes bombyx % Nemertini indet % Caudofoveata indet % Goniada maculata 23 9 % Phoronis sp % ind. ind. ind. Kum. Kum. Kum. Figur 12-9 viser dendrogrammet fra clusteranalysen som ble utført på stasjonsdata fra Trym og de regionale stasjonene, mens Figur 12-1 viser 2-D plottet fra MDS analysen av feltstasjonene. Der regionale stasjonene skilles fra feltstasjonene på mellom 35 og 41 % ulikhetsnivå, mens feltstasjonene skilles trinnvis fra hverandre fra 29 % og lavere. Dette tyder på en del forskjeller i faunasammensetningen mellom de regionale og felt-stasjonene, mens den er forholdsvis lik mellom feltstasjonene. MDS-plottet med feltstasjonene viser de samme tendensene der stasjonene er jevnt spredt utover i plottet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 172

177 Figur 12-9: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Trym og de regionale stasjonene i Region I, 211. Figur 12-1: 2-D plott fra MDS analysen for stasjonene på Trym, 211. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført med data fra stasjonene på Trym for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparameterne. De benyttede parameterne omfatter stasjonsdyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin, medium og grov sand, TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn, Fe, Al, Hg og THC). Hg-nivåene var under deteksjonsgrense på alle stasjonene, og det var kun 1 meter forskjell i dybden mellom feltstasjonene, slik at disse parametere ble satt som inaktive i analysen. I analysen ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Figur viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Resultatene fra hele analysen er vist i Appendiks. På de første to aksene var 24,4 % av den totale faunavariasjonen representert, og 68 % av faunafordelingen som kan forklares av de målte miljøparameterne. Dette tyder på en høy grad av naturlig variasjon i faunasamfunnene som ikke kan tilskrives de målte variablene. Tre miljøvariabler var signifikant assosiert med faunavariasjonen; grov- og fin sand, Md (median kornstørrelse) og Ba. Likevel understrekes det at forskjellene i verdiene for kornstørrelse var meget små. Langs den vertikale aksen er Reg-9 plassert øverst, da den har høyest andel av grov sand. Børstemarken Lanice conchilega er typisk for noe grovere sedimenter. Nederst til venstre er Reg-5, med Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

178 høyest andel av fin sand og Md-verdi. Langs den horisontale aksen ligger de fleste feltstasjonene i den høyre delen av plottet, assosiert med noe høyere Ba-verdier relativ til de regionale stasjonene, som nesten alle (unntatt Reg-11) ligger i den venstre delen av plottet. Stasjonene TRY-1 og TRY-15 har de høyeste verdiene av Ba (over 2 mg/kg) og ligger derved lengst ut til høyre. Stasjonene TRY-11, TRY-13 og TRY-17 har Ba-verdier noe over bakgrunnsnivåer, men disse anses fremdeles som lave. Taksa assosiert med denne aksen er typisk flekkvis fordelt, og gjenspeiler sedimentkarakteristikk/ naturlig variasjon heller enn forekomsten av miljøgifter Lani_con Reg-1 Reg-2 Edwa_sp. TRY-18 Reg-12 Fin sand Reg-5 Reg-7 Reg-6 Md Reg-9 Grov sand Reg-8 TRY-12 Hydr_nor Ditr_ari Reg-4 TRY-11 Reg-11 TRY-14 TRY-16 Reg-3 TRY-13 TRY-17 TRY-1 TRY Ba Forkortelser i plottet Børstemark Ditr_ari: Ditrupa arietina Hydr_nor: Hydroides norvegicus Lani_con: Lanice conchilega Diverse Edwa_sp.: Edwardsia sp. Figur 12-11: Plott av første og andre akse i CCA på Trym og de Regionale stasjonene, 211. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Arter som er vist har høy tilpasning til plottet (> 65 % forklart varians). Arter omtalt i teksten er uthevet i fet tekst Sammendrag og konklusjon Stasjonsdybden på Trym varierer fra 66 til 67 m. Sedimentet i området klassifiseres som fin sand (mengde fin sand er 86,9-9,9 %) med lavt innhold av pelitt (2,3 4,2 %) og TOM (,7,9 %). Mengden av grov sand og grus i sedimentet er lavt på alle stasjonene. I grunnlagsundersøkelsen i 25 (DNV,26) varierte mengden av pelitt fra, til 8,4 % og TOM fra,67 til,89. I sedimentene på Trym varierer innholdet THC fra 4,1 ±,9 mg/kg (TRY-18) til 9,4 ± 3,3 mg/kg (TRY-1). Det er ikke sluppet ut oljeholdig kaks eller slam/væske siden oppstarten av feltet, men likevel finnes det forhøyede verdier av THC i sedimentene ut til 25 m nord/nordvest av sentrum. I tillegg er det funnet innhold av THC på nivå med LSC i sedimentene på 25 m stasjonene øst/nordøst og vest/sørvest. Minimumsarealet av sedimenter kontaminert med THC på Trym utgjør,15 km 2 (se Tabell nedenfor). Gasskromatogram av sedimentekstrakter fra Trym viser også at sedimentene inneholder spor av borevæske tilsvarende HDF. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 174

179 Innholdet av barium i sedimentene på Trym varierer fra 34 ± 1 mg/kg (TRY-18) til 248 ± 11 mg/kg (TRY-1). Forhøyede nivå av barium i sedimentene finnes ut til 25 m vest/sørvest og nord/nordvest, samt ut til 1 m øst/nordøst av sentrum. Minimumsarealet kontaminert med barium i sedimentene utgjør,37 km 2. Det er ikke påvist kvikksølv i sedimentene på Trym. Sedimentene på Trym er heller ikke kontaminert med de øvrige metallene. Børstemarkene dominerer faunaen på Trym med 87 % av det totale antall individ og 49 % av det totale antall taxa registrert. Det er forholdsvis stor variasjon i antall individ ( ), antall taxa (66 85) og diversiteten (H' 2,1 3,1 ) mellom stasjonene. Dette skyldes i hovedsak den store variasjonen i antall individ av børstemarken Galathowenia oculata ( individ pr stasjon) som er den mest dominante arten på samtlige stasjoner på feltet. De multivariate analysene viser en del forskjeller i faunasammensetningen mellom de regionale og stasjonene på Trym og mindre forskjeller mellom feltstasjonene. Korrelasjonsanalysen (CCA) viste signifikant sammenheng mellom faunafordelingen og median kornstørrelse og mengden av grov og fin sand og Ba i sedimentet. Selv om enkelte av feltstasjonene har Ba-verdier over 2 mg/kg, anses forskjellene som fremkommer i analysen å være et resultat av naturlig variasjon i området. På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene og CCA som er utført på data fra Trym, er stasjonene på feltet vurdert til å ha uforstyrret fauna (stasjonsgruppe A; se Tabell 12-11). Ingen av de kjente indikatorartene som viser spesielle forskjeller i individantall mellom stasjonene. Tabell 12-11: Stasjonsgrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Trym og utvalgte regionale stasjoner i Region I, 211. St. nr St.- gruppe Avst. (m) ind. Statistikk taxa H individ Goc Pje Dar Sar Afi Psp Kbi Csp Tfl TRY-1 A , TRY-11 A , TRY-12 A , TRY-13 A , TRY-14 A , TRY-15 A , TRY-16 A , TRY-17 A , TRY-18 A , Reg-1 A , Reg-2 A , Reg-3 A , Reg-4 A , Reg-5 A , Reg-6 A , Reg-7 A , Reg-8 A , Reg-9 A , Reg-11 A , Reg-12 A , Utstrekningen på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment på Trym er vist i Tabell og Figur Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

180 Tabell 12-12: Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment på Trym. Trym ØNØ SSØ VSV NNV Areal km THC ,15 Ba ,37 Figur 12-12: Utbredelse av kontaminert sediment på Trym, 211. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 176

181 13 Hod 13.1 Innledning Hod ligger i blokk 2/11 i Region I. BP Norge er operatør på feltet der produksjonen startet i 199. Det har ikke vært boreaktivitet på feltet siden 1995, mens et lite akuttutslipp på,11 m 3 olje fant sted i 25. I undersøkelsen i 28 (Cochrane et al., 29) ble det ikke registrert faunapåvirkning på de undersøkte stasjonene, mens sediment kontaminert med THC ble registrert ut til 5 m SØ og NØ og 315 m SV av sentrum. For Ba og olefiner var sedimentet kontaminert ut til ytterste stasjon på alle transektene. Det samles inn prøver for kjemiske analyser på de samme stasjonene i årets undersøkelse, mens biologiske prøver utelates. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 13-1 og stasjonskart er vist i Figur Dybden på alle stasjonene er 73 m. Tabell 13-1: Stasjonsopplysninger for Hod, 211 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Volum Sentrum HOD Kjemi HOD Kjemi HOD Kjemi HOD Kjemi HOD Kjemi HOD Kjemi HOD Kjemi HOD Kjemi Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

182 Figur 13-1: Stasjonskart for Hod, Resultater og diskusjon Kjemisk karakteristikk Resultatene av analysene av totalt hydrokarboninnhold (THC), komponenter av syntetiske basevæsker og polysykliske aromatiske hydrokarboner (NPD og 16 EPA-PAH) er oppsummert i Tabell Konsentrasjonene er gitt som gjennomsnittsverdier med tilhørende standard avvik basert på tre replikate målinger på hver stasjon. Årets THC verdier og innhold av syntetiske basevæsker er sammenlignet med konsentrasjonene fra tidligere års undersøkelser i henholdsvis Figur 13-3 og Figur Et komplett datasett med replikatverdier og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. I sedimentene på Hod varierer innholdet av THC fra 4,2 ±,6 mg/kg (HOD-2) til 12, ± 3, mg/kg tørt sediment (HOD-8). I sedimentene på HOD-19 og HOD-2 er innholdet av THC under LSCverdien, mens sedimentene på HOD-3, HOD-9 og HOD-14 har et gjennomsnittlig innhold av THC like over LSC-verdien. De innerste stasjonene øst/nordøst, sør/sørøst og vest/sørvest er tydelig kontaminert med THC i sedimentene. Langs samtlige akser øker konsentrasjonen av THC med avtakende avstand fra sentrum. Gasskromatogram av sedimentekstrakt fra HOD-8 som er den stasjonen som ligger innerst langs hovedstrømsretningen viser spor av delvis nedbrutt mineralolje og olefiner, Figur Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 178

183 Tabell 13-2: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Hod, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Retning Avstand THC Olefiner NPD 16 EPA-PAH (grader) (m) snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. HOD ,9 1,5 2,,3 na - na - HOD ,7,8 2,9 1, na - na - HOD , 3, 2,3 1,4,35,1,64,18 HOD ,9 1,8 2,4,7,35,9,91,23 HOD ,8 2,4 3,1 1,1 na - na - HOD , 2,4 2,8,8 na - na - HOD ,,9 2,8 1,2 na - na - HOD ,2,6 1,6,1 na - na - LSC 6,3,26,62 na = Ikke analysert Konsentrasjonen av olefiner i sedimentene på Hod varierer på samtlige stasjoner fra 1,6 ±,1 mg/kg (HOD-2) til 3, ± 2,3 mg/kg (HOD-8). Analyse av polysykliske aromatiske hydrokarboner i sedimentene på HOD-8 og HOD-9 viser at sedimentenes innhold av disse parameterne er over LSC-verdien. Innholdet av NPD i sedimentene på begge disse stasjonene er like over LSC-verdien med et innhold på,35 mg/kg, mens 16 EPA-PAH varierer fra,64 ±,18 mg/kg (HOD-8) til,91 ±,23 mg/kg (HOD-9). Figur 13-2: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Hod, 211. Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Hod er oppsummert i Tabell Metallkonsentrasjoner funnet i 211 undersøkelsen er sammenlignet med konsentrasjonene funnet i tidligere års undersøkelser i Figur 13-5 og Figur Et komplett datasett med replikatverdier og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. I sedimentene på samtlige undersøkte stasjoner er innholdet av barium forhøyet og konsentrasjonen varierer fra 275 ± 14 mg/kg (HOD-2) til 144 ± 226 mg/kg (HOD-2). Langs samtlige transekter øker konsentrasjonen av barium med avtakende avstand fra sentrum. Innholdet av krom i sedimentene på Hod varierer fra 5, ±,2 mg/kg (HOD-2) til 6,6 ± 1, mg/kg (HOD-3), kobber fra,9 ±,3 mg/kg (HOD-2) til 1,5 ±,4 mg/kg (HOD-9), bly fra 9,8 ±, mg/kg (HOD-2) til 12,5 ±,8 mg/kg (HOD-2) og sink fra 6,6 ±,6 mg/kg (HOD-2) til 9,1 ± 2,8 mg/kg (HOD-9). Innholdet av sink i sedimentene er for sju av stasjonene på nivå med eller like over LSC-verdien, mens sedimenter på alle åtte stasjoner på Hod er kontaminert med bly. Det er ikke funnet forhøyede verdier av krom eller kobber i sedimentene på Hod. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

184 I sedimentene på Hod er det ikke påvist innhold av verken kadmium eller kvikksølv. Tabell 13-3: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Hod, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. HOD <.1-6,9,12 1,19,8 <.1-12,5,8 9,2,22 HOD <.1-6,57,99 1,1,15 <.1-11,7,2 8,31,13 HOD <.1-5,92,11 1,23,3 <.1-12,2 1,4 7,82,81 HOD <.1-6,25,8 1,46,39 <.1-12, 2,4 9,8 2,79 HOD <.1-5,11,86 1,17,29 <.1-11,7, 8,16 1,23 HOD <.1-5,35,47 1,36,27 <.1-1,9,1 8,27,74 HOD <.1-5,59,47 1,4,42 <.1-1,9 1,3 8,15,1 HOD <.1-4,95,21,92,25 <.1-9,81,3 6,64,58 LSC 73,14 8,4 1,4,18 8, 7,3 Sammenligning med tidligere år Konsentrasjonen av THC i sedimentene på Hod i årets undersøkelse er generelt på nivå med de to foregående undersøkelsene. Gjennomsnittskonsentrasjonen av THC i sedimentene på flere av stasjonene i årets undersøkelse er like over LSC-verdien, mens i de to foregående undersøkelsene var like under LSC-verdien. Gjennomsnittkonsentrasjonen av THC i sedimentene til alle feltstasjonene i årets undersøkelse er 7,9 mg/kg, mens den i 28 var 6,3 mg/kg og i 25 var 9,8 mg/kg. Generelt er også nivået av olefiner i sedimentene på nivå med de to foregående undersøkelsene. Det er likevel en nedgang i gjennomsnittskonsentrasjonen av olefiner i sedimentene på HOD-8. I 25 var innholdet av olefiner i sedimentene på HOD-8 7,1 ± 1,2 mg/kg, i 28 var innholdet 8,5 ± 6,5 mg/kg, mens årets innhold er 2,3 ± 1,4 mg/kg. Innholdet av NPD og 16 EPA-PAH i årets undersøkelse i sedimentene på stasjon HOD-8 og HOD-9 er på nivå med undersøkelsen i 28. På Hod er innholdet av barium i sedimentene i årets undersøkelse på nivå med den foregående undersøkelsen. Det er en økning av bariuminnhold på HOD-3 fra 183 ± 13 mg/kg i 28 til 41 ± 47 mg/kg i 211. Sedimentene på samtlige stasjoner er i årets undersøkelse kontaminert med barium, og dette var også tilfelle i 28. For de øvrige metallene er innholdet i sedimentene i årets undersøkelse omtrent som i de to foregående undersøkelsene. Konsentrasjonen av krom i sedimentene i årets undersøkelse er noe lavere i sedimentene på seks av stasjonene sammenlignet med de to tidligere undersøkelsene. Innholdet av bly har derimot økt i sedimentene på de fleste stasjoner sammenlignet med tidligere. Både i 28 og i årets undersøkelse er sedimentene på samtlige stasjoner kontaminert med bly. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

185 HOD-2 HOD-3 HOD-8 HOD-9 HOD-13 HOD-14 HOD-19 HOD-2 THC (mg/kg tørt sediment) LSC Figur 13-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Hod, 211 og tidligere års undersøkelser. 16 Olefiner (mg/kg tørt sediment) HOD-2 HOD-3 HOD-8 HOD-9 HOD-13 HOD-14 HOD-19 HOD Figur 13-4: Gjennomsnittlig innhold av olefiner i sedimenter fra Hod, 211 og tidligere års undersøkelser. Ba (mg/kg tørt sediment) HOD-2 HOD-3 HOD-8 HOD-9 HOD-13 HOD-14 HOD-19 HOD LSC Figur 13-5: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Hod, 211 og tidligere års undersøkelser. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

186 ,2,2,1,1, HOD-2 HOD-3 HOD-8 HOD-9 HOD-13 HOD-14 HOD-19 HOD-2 Cd (mg/kg) HOD-2 HOD-3 HOD-8 HOD-9 HOD-13 HOD-14 HOD-19 HOD-2 Cr (mg/kg) 2, Cu (mg/kg) 1,5 1,,5, HOD-2 HOD-3 HOD-8 HOD-9 HOD-13 HOD-14 HOD-19 HOD-2 15 Pb (mg/kg) 1 5 HOD-2 HOD-3 HOD-8 HOD-9 HOD-13 HOD-14 HOD-19 HOD-2 15 Zn (mg/kg) 1 5 HOD-2 HOD-3 HOD-8 HOD-9 HOD-13 HOD-14 HOD-19 HOD LSC Figur 13-6: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Hod, 211 og tidligere års undersøkelser. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 182

187 13.3 Sammendrag og konklusjon I sedimentene på Hod er innholdet av THC forhøyet på seks stasjoner. Innholdet av THC i sedimentene på disse stasjonene varierer fra like over LSC-verdien til 12, ± 3, mg/kg (HOD-8). Langs samtlige akser reduseres konsentrasjonen av THC med økende avstand fra sentrum. I den foregående undersøkelsen var sedimentene på tre stasjoner kontaminert med THC, og minimumsarealet kontaminert med THC har derfor økt fra,4 km 2 i 28 til 1,33 km 2 i årets undersøkelse. Olefiner sees i sedimentene på samtlige stasjoner og varierer fra 1,6 ±,1 mg/kg (HOD-2) til 3, ± 2,3 mg/kg (HOD-8). Sedimentene på Hod er også kontaminert med barium på samtlige stasjoner og innholdet av barium varierer fra 275 ± 14 mg/kg (HOD-2) til 144 ± 226 mg/kg (HOD-2). Minimumsarealet av sedimenter kontaminert med både olefiner og barium er uendret siden den foregående undersøkelsen og er 1,77 km 2. Sedimentene er ikke kontaminert med kvikksølv eller øvrige metaller. Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment er vist i Tabell 13-4 og Figur Tabell 13-4: Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment på Hod. Hod ØNØ SSØ VSV NNV Areal km Areal km 2 28 THC ,33,4 Olefiner ,77 1,77 Ba ,77 1,77 Figur 13-7: Utbredelse av kontaminert sediment på Hod, 211. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

188 14 Status Region I 14.1 Fysisk karakteristikk Spennvidden og gjennomsnittlige verdier for innhold av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på feltene i Region I i 211 er vist i Figur Feltene er rangert fra venstre mot høyre etter økende gjennomsnittlig stasjonsdyp. 1 8 % fin sand Reg. st Trym Gyda Valhall SF Albuskjell F Ula Eldfisk A Valhall Eldfisk B Ekofisk % pelitt ,5 Reg. st Trym Gyda Valhall SF Albuskjell F Ula Eldfisk A Valhall Eldfisk B Ekofisk 2, % TOM 1,5 1,,5, Reg. st Trym Gyda Valhall SF Albuskjell F Ula Eldfisk A Valhall Eldfisk B Ekofisk Figur 14-1: Spennvidde og gjennomsnittlig innhold av fin sand, pelitt og TOM i sedimentet på feltene i Region I, 211. Feltene er rangert fra venstre mot høyre etter økende gjennomsnittlig stasjonsdyp. Figurene viser den forholdsvis store likheten i sedimentsammensetningen mellom de fleste feltene og stasjonene som er registrert i regionene. Unntaket er en stasjon på Gyda (GYDA-18) med avvikende lavt innhold av fin sand og tilsvarende høyt innhold av pelitt og, i mindre grad, TOM. Dette er en Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 184

189 stasjon som over lang tid har hatt avvikende høyt innhold av pelitt (99,5 % i 25) og TOM (5,9 % i 28) Kjemisk karakteristikk Spennvidden og gjennomsnittlige verdier for innhold av THC, barium og de andre tungmetallene på feltene (eksklusiv referansestasjonene) i Region I i 211 er vist i Figur 14-2 og Figur Hver søyle strekker seg mellom den laveste og den høyeste konsentrasjonen i sedimentene på feltstasjonene. Gjennomsnittskonsentrasjonen av de kjemiske forbindelsene over alle feltstasjonene er også avmerket som et punkt i figurene. Den store spennvidden og skjevt plasserte snittverdien som ses for enkelte felt, skyldes at sedimentinnholdet på en eller få stasjoner avviker fra de andre. Spennvidden og gjennomsnittskonsentrasjonene av de ulike parameterne over enkeltfeltene kan for øvrig ikke alltid sammenlignes direkte med hverandre for å si noe om status for feltet ettersom stasjonsutvalget (antall feltsentra, antall stasjoner og stasjonenes avstand fra feltsentra) kan variere fra felt til felt. 12 Maks: 37 THC (mg/kg tørt sediment) Reg. st Trym Gyda Valhall SF Albuskjell F Ula Hod Eldfisk A Valhall Eldfisk B Ekofisk Ba (mg/kg tørt sediment) Reg. st Trym Gyda Valhall SF Albuskjell F Ula Hod Eldfisk A Valhall Eldfisk B Ekofisk Figur 14-2: Spennvidde og gjennomsnittlig innhold av THC (øverst) og barium (nederst) i sedimenter på feltene i Region I, 211. LSC er vist som en rød strek ( ). Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

190 Cd (mg/kg) 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Reg. st Trym Gyda Valhall SF Albuskjell F Ula Hod Eldfisk A Valhall Eldfisk B Ekofisk 25 Cr (mg/kg) Reg. st Trym Gyda Valhall SF Albuskjell F Ula Hod Eldfisk A Valhall Eldfisk B Ekofisk Cu (mg/kg) Reg. st Trym Gyda Valhall SF Albuskjell F Ula Hod Eldfisk A Valhall Eldfisk B Ekofisk Hg (mg/kg),4,3,2,1, Reg. st Trym Gyda Valhall SF Albuskjell F Ula Hod Eldfisk A Valhall Eldfisk B Ekofisk Pb (mg/kg) Reg. st Trym Gyda Valhall SF Albuskjell F Ula Hod Eldfisk A Valhall Eldfisk B Ekofisk Zn (mg/kg) Reg. st Trym Gyda Valhall SF Albuskjell F Ula Hod Eldfisk A Valhall Eldfisk B Ekofisk Figur 14-3: Spennvidde og gjennomsnittlig innhold av kadmium, kopper, krom, kvikksølv, bly og sink i sedimenter på feltene i Region I, 211. LSC er vist som en rød strek ( ). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 186

191 Forskjeller i sedimentenes fysiske karakter gjenspeiler seg i at de naturlige bakgrunnsverdier av kjemiske substanser varierer over Region I. På generelt grunnlag er det slik at den største konsentrasjonen av THC og metaller i sedimentene på Regionale stasjoner finnes i sedimenter med høyt innhold av pelitt og TOM. Multivariat analyse av bakgrunnsdataene avklarte at det ikke er behov for å dele Region I inn i underregioner med hensyn på de naturlige variasjonene i sedimentenes nivåer av THC og metaller. Region I består av både nye og eldre felt. De eldste feltene inkludert i denne overvåkningen er Ekofisk, Eldfisk, Valhall og Ula hvor produksjonen startet i henholdsvis 1971, 1979, 1982 og Produksjonsstart på Trym var i februar 211. Med unntak av Albuskjell, Valhall Sørflanken og Hod har det vært bore- og utslippsaktivitet på samtlige felt i løpet av de siste tre årene. På alle feltene er det samlet inn sedimentprøver fra en eller flere stasjoner plassert langs transekt fra ett eller flere feltsentra. Ut i fra forskjellene i felthistorikk, kan en forvente ulike miljøbelastning rundt de ulike installasjonene i Region I. Årets minimums- og maksimumsverdier for de kjemiske parameterne på feltene i Region I er presentert i Tabell Det beregnede minimumsareal for sediment kontaminert med THC på de ulike feltene i Region I i 211 er sammenlignet med beregnet areal i 28. Som forklart tidligere er beregning av minimumsareal i årets undersøkelse utført på tilsvarende måte som i den foregående undersøkelsen. Bakgrunnsnivået av THC i sedimentene i Region I var i 28-undersøkelsen ca. 2 mg/kg lavere enn i undersøkelser tidligere år. I undersøkelsen i 211 er innholdet av THC i sedimentene på flere stasjoner økt, og nivået i årets undersøkelse er for flere felt mer sammenlignbart med undersøkelsen i 25 enn i 28. For å verifisere dette er tre replikater analysert i årets undersøkelse på samtlige stasjoner. Verdiene til blindprøver, responsfaktoren og referansematerialet er som forventet. En endring av THCinnholdet i uforstyrret sediment kan skyldes naturlige variasjoner mellom ulike undersøkelser. Økningen i THC- innhold i årets undersøkelse sees tydelig i sedimentene på de stasjonene som i den foregående undersøkelsen ikke var kontaminert. Flere av stasjonene som ikke var kontaminert i 28, har i 211 hatt en økning i THC-innhold i sedimentene på 2-3 mg/kg, og ansees som kontaminert i årets undersøkelse. I årets undersøkelse er flere av de ytterste stasjonene langs transektene kontaminert med THC og det medfører at minimumsarealet som er kontaminert med THC øker betraktelig sammenlignet med undersøkelsen i 28. I sedimentene på Ekofisk finnes den høyeste konsentrasjonen av THC som er bestemt i årets undersøkelse. I sedimentene på stasjonen 85 m sør/sørøst av installasjonen på Ekofisk, EKO-14, er innholdet av THC 37 ± 8 mg/kg tørt sediment. Konsentrasjonen av THC i sedimentene på denne stasjonen er 1 ganger høyere enn i sedimentene på de øvrige stasjonene i dette feltet. Den nest høyeste konsentrasjonen av THC i sedimentene i Region I er å finne på Valhall, med en maksimumskonsentrasjon på 116 ± 64 mg/kg (VAL-8). I tillegg til disse to stasjonene finnes det ytterligere to stasjoner som har et innhold av THC over 5 mg/kg i sedimentene i Region I i årets undersøkelse: ALF-11 (1 ± 26 mg/kg) og ULA-18 (76 ± 7 mg/kg). I årets undersøkelse har sedimentene på 91 stasjoner av totalt 119 feltstasjoner i Region I forhøyede verdier av THC. Innholdet av THC i sedimentene på mange stasjoner er like over LSC-verdien. I sedimentene på disse 91 feltstasjonene her 38 stasjoner et innhold av THC mellom LSC-verdien og 1 mg/kg, mens sedimentene på 32 stasjoner har et innhold av THC mellom 1 og 2 mg/kg. På samtlige felt som er undersøkt i både 28 og 211 er minimumsarealet kontaminert med THC økt, Tabell Totalt er minimumsarealet kontaminert med THC i sedimentene økt fra 3,3 km 2 i 28 til 63,3 km 2 i årets undersøkelse. Den største økningen i areal kontaminert med THC siden foregående undersøkelse er i sedimentene på Ekofisk og Valhall hvor dette arealet har økt fra henholdsvis 27,7 km 2 til 43, km 2 og fra 1,47 km 2 til 9,42 km 2. I sedimentene på Ekofisk er det kun i sedimentene på en av tjue stasjoner at innholdet av THC er under LSC-verdien (EKO-7) i årets undersøkelse, mens i 28 var dette tilfelle på tre stasjoner. I årets undersøkelse er det kun i sedimentene på en stasjon på Valhall som ikke er kontaminert med THC (VAL-1), mens i 28 var sedimentene på hele seks stasjoner ikke ansett som kontaminert med hensyn på THC. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

192 I årets undersøkelse er sedimentene på samtlige stasjoner på Eldfisk A (ti stasjoner) og Eldfisk B (ni stasjoner) over LSC-verdien, og hele det undersøkte feltet er derfor kontaminert med THC. Minimusarealet kontaminert med THC i sedimentene på disse feltene er 1,57 km 2 og 1,18 km 2 for henholdsvis Eldfisk A og Eldfisk B. I 28 ble ikke sedimentene på Eldfisk A undersøkt, mens for Eldfisk B var kun sedimentene på fire av de ni stasjonene kontaminert med THC. I sedimentene på Hod i årets undersøkelse er samtlige stasjoner langs tre av transektene kontaminert med THC, mens dette ikke er tilfelle for stasjonene nord/nordvest av installasjonen. I den foregående undersøkelsen var kun sedimentene kontaminert med THC på den innerste stasjonen langs de tre transektene som er kontaminert på samtlige stasjoner i årets undersøkelse. I sedimentene på Gyda er det forhøyede verdier av THC ut til 5 m sørøst, sørvest og norøst, samt 25 m nordvest av sentrum i årets undersøkelse. I den foregående undersøkelsen var kun sedimentene ut til 5 m sørøst og 25 m sørvest og nordvest kontaminert med THC. Minimumsarealet kontaminert med THC i sedimentene på Gyda har derfor økt fra,22 km 2 i 28 til,59 km 2 i 211. I Region I er det ingen felter som har sedimenter som ikke er kontaminert med THC. Selv i sediment på Trym hvor produksjonen på feltet startet i februar 211 er minimumsarealet kontaminert med THC,15 km 2. Sedimentene på Albuskjell skiller seg noe ut fra de øvrige. I tillegg til å ha høyt innhold av THC i sedimentene finnes også den høyeste konsentrasjonen av barium og de øvrige metallene i disse sedimentene. På Albuskjell er avstanden til den innerste stasjonen 1 m fra sentrum, mens for de øvrige feltene ligger denne stasjonen minimum 25 m fra sentrum. Innholdet av barium i sedimentene på flere av feltene i Region I er høyt, og for Albuskjell, Eldfisk B, Eldfisk A, Valhall, Ekofisk og Ula varierer maksimumskonsentrasjonen mellom ca mg/kg.. I sedimentene på Valhall Sørflanken, Hod og Gyda varierer den høyeste konsentrasjonen av barium mellom ca 7 28 mg/kg. Det er kun i sedimentene på Trym av ingen av stasjonene har forhøyede verdier av barium. Minimumsarealet kontaminert med barium i sedimentene har økt fra ~68 km 2 i den foregående undersøkelsen til ~87 km 2 i årets undersøkelse. I den foregående undersøkelsen ble ikke sedimentene på Albuskjell F undersøkt og i årets undersøkelse utgjør arealet kontaminert med barium på dette feltet ~9,7 km 2. På Ekofisk har minimumsarealet kontaminert med barium økt fra 47,1 km 2 i 28 til 66,8 km 2 i årets undersøkelse. Av de øvrige undersøkte metallene er det kun sedimentene på Trym og Hod som ikke er kontaminert med disse på noen av stasjonene. Den høyeste konsentrasjonen av disse metallene er å finne på Albuskjell, men arealmessig er det et mye større område på Ekofisk som er kontaminert med dette. Minimumsarealet kontaminert med øvrige metaller er på Ekofisk ~35,9 km 2, mens på Albuskjell F er dette,44 km 2. Det er særlig metallene sink, bly, kobber og krom en finner forhøyede verdier av i sedimentene på Albuskjell F, Eldfisk A, Valhall, Eldfisk B, Gyda, Ula og Ekofisk. I sedimentene på Albuskjell F og Ula er maksimumskonsentrasjonene av kadmium tydelig over LSC-verdien, men også sedimentene på Ekofisk og Gyda har innhold over LSC-verdien til kadmium. Sedimentene på Albuskjell har et maksimumsinnhold av kvikksølv på over,3 mg/kg (ALF-11). I sedimentene på Gyda, Valhall, Eldfisk A, Eldfisk B, Ula og Ekofisk er maksimumskonsentrasjonen av kvikksølv like over LSC-verdien og opp til ca.,7 mg/kg. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 188

193 Tabell 14-1: Beregnet minimumsareal (km 2 ) for kontaminert sediment i Region I, 28 og 211. THC Olefin Barium Øvrige metaller Felt Trym,15 na na na,37 na na Gyda,59,22 na na 1,47 2,36,1,11 Valhall Sørflanken,12,7 na na,29 1,23 Albuskjell F 5,54 na na na 9,73 na,44 na Ula,37,22 na na 1,47 1,47,31,49 Hod 1,33,4 1,77 1,77 1,77 1,77,31 Eldfisk A 1,57 na na na 1,57 na 1,18 na Valhall 9,42 1,47 na na 12,57 12,57 1,18 1,18 Eldfisk B 1,18,22,2,15 1,18 1,18 1,18 1,18 Ekofisk C&BK 43, 27,7 na,82 56,8 47,1 35,9 24,6 Total areal 63,3 3,3 2, 2,7 87,2 67,7 4,6 27, Biologisk karakteristikk Fordelingen av individ og taxa innen de forskjellige taksonomiske hovedgrupper er vist i Tabell Totalt ble individ fordelt på 322 taxa registrert på 93 stasjoner i Region I i 211 (juvenile grupper er ikke med). Børstemarkene dominerer faunaen med hhv. 86,5 % og 49,7 % av det totale antall individ og taxa registrert. Tabell 14-2: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene i Region I, 211 (juvenile grupper ikke inkludert). Taksonomiske Individ Taxa hovedgrupper Antall % Antall % Børstemark , ,7 Bløtdyr , , Krepsdyr ,2 5 15,5 Pigghuder 843 3, 18 5,6 Diverse ,6 2 6,2 Totalt Spennvidden og gjennomsnittlige verdier for antall individer og taxa og diversitetsindeksen H på feltene i Region I i 211 er vist i Figur Den store spennvidden og skjevt plasserte snittverdien som ses for enkelte felt, skyldes at en eller noen få stasjoner avviker fra de andre. Dette vises for eksempel for Ekofisk der noen få stasjoner har lavt antall individ (variasjon ; snitt 464). Det er stor variasjon i antall individ og taxa mellom stasjonene på de fleste felt og diversiteten H' er lavere enn 5 på alle stasjoner (lavest på GYDA-6 med 1,3). Antall individ på de regionale stasjonene er jevnt over lavere enn på feltstasjonene. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

194 Antall individ Reg. st Trym Gyda Valhall SF Albuskjell F Ula Eldfisk A Valhall Eldfisk B Ekofisk 1 Antall taxa Reg. st Trym Gyda Valhall SF Albuskjell F Ula Eldfisk A Valhall Eldfisk B Ekofisk 4 3 H' 2 1 Reg. st Trym Gyda Valhall SF Albuskjell F Ula Eldfisk A Valhall Eldfisk B Ekofisk Figur 14-4: Spennvidde og gjennomsnittsverdi for antall individ og taxa og diversitetsindeksen H på feltene i Region I, 211. Den store variasjonen i antall individ og diversitet mellom stasjonene i Region I skyldes hovedsakelig stor variasjonen i individtettheten for børstemarken Galathowenia oculata i området ( individ pr stasjon). Spennvidden og gjennomsnittlige verdier for antall individer for børstemarkene G. oculata og Paramphinome jeffreysii og slangestjernen Amphiura filiformis på felt- og de regionale stasjonene i Region I er vist i Figur Alle tre arter har stor variasjon i tettheten både på de regionale stasjonene og innen og mellom feltene. Variasjonen for G. oculata er størst på Ula og Eldfisk A, for P. jeffreysii på de regionale stasjonene og Ekofisk C, mens A. filiformis viser størst variasjon på Albuskjell F. Sistnevnte art er kjent for å reagere negativt på organisk anrikning av sedimentet og er registrert emd få eller ingen individ på noen stasjoner på enkelte felt. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 19

195 Galathowenia oculata Reg. st Trym Gyda Valhall SF Albuskjell F Ula Eldfisk A Valhall Eldfisk B Ekofisk Paraphinome jeffreysii Reg. st Trym Gyda Valhall SF Albuskjell F Ula Eldfisk A Valhall Eldfisk B Ekofisk 25 Ampgiura filiformis Reg. st Trym Gyda Valhall SF Albuskjell F Ula Eldfisk A Valhall Eldfisk B Ekofisk Figur 14-5: Spennvidde og gjennomsnittsverdi for antall individ for børstemarkene Galathowenia oculata og Paramphinome jeffreysii og slangestjernen Amphiura filiformis i Region I, 211 (merk forskjellig skala på y-aksene). For å illustrere variasjonen i individtettheten til børstemarken Galathowenia oculata både i tid og rom er det presentert diagrammer med individantall fra de regionale stasjonene og enkelte felt i Region I i 28 og 211 i Figur For de regionale stasjonene og på Ekofisk C, Eldfisk B og Valhall er det en generell, og tildels stor, økning i individantallet, mens det for Gyda og Ula er en generell og tildels stor reduksjon. Det er ikke registrert sammenheng mellom individtettheten for G. oculata og innhold av miljøgifter i sedimentet på noen av feltene i regionen. Forøvrig vises det til statuskapitlet i rapporten for Region I i 28 (Cochrane et. al., 29) der en fydigere diskusjon for Galathowenia oculata er inkludert. Også da ble det konkludert med at de målte miljøparameterne ikke kunne forklare variasjonen i individtettheten for denne arten. Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

196 Reg-1 Reg-2 Reg-3 Reg-4 Reg-5 Reg-6 Reg-7 Reg-8 Reg-9 Reg-11 Reg EKO-8 EKO-9 EKO-9a EKO-13 EKO-14 EKO-15 EKO-23 EKO ELDB-3 ELDB-4 ELDB-5 ELDB-6 ELDB-11 ELDB-12 ELDB-13 ELDB-14 GYDA-5 GYDA-6 GYDA-7 GYDA-8 GYDA-16 GYDA-17 GYDA-18 GYDA ULA-5 ULA-6 ULA-7 ULA-8 ULA-17 ULA-18 ULA-19 VAL-2 VAL-3 VAL-4 VAL-8 VAL-9 VAL-15 VAL-16 VAL Figur 14-6: Variasjon i individtetthet for børstemarken Galathowenia oculata i 28 og 211 (merk forskjellig skala på y.-aksene). Beregnet areal (km 2 ) med lett og tydelig forstyrret fauna på feltene i Region I i 211 og 28 er vist i Tabell Det totale areal med faunaforstyrrelse i Region I er redusert fra 2,59 til 1,29 km 2 siden 28. Reduksjonen er størst på Ekofisk C og Valhall. På feltene Valhall Sørflanken og Eldfisk B er det ikke registrert faunaforstyrrelser i 211, mens arealet med faunaforstyrrelser for disse var hhv,17 og,2 i 28. Trym er et nytt felt der to produksjonsbrønner ble boret i 21 og 211 og med produksjonsstart i februar 211. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 192

197 Tabell 14-3: Beregnet areal (km 2 ) med faunaforstyrrelse på feltene i Region I, 211 og 28. Lett forstyrret fauna Tydelig forstyrret fauna Felt Trym, na, na Gyda,15,15,,7 Valhall Sørflanken,,12,, Albuskjell F,12 na,2 na Ula,11,7,, Eldfisk A,15 na, na Valhall,49,88,, Eldfisk B,,2,, Ekofisk C,27 1,17,19, Sum 1,29 2,59,21,7 na = ikke analysert 14.4 Generelt Minimums- og maksimumsverdier for de fysiske, kjemiske og biologiske parameterne i denne undersøkelse på de regionale stasjonene og på feltstasjonene i Region I er vist i Tabell Som det fremgår av tabellen er det store variasjoner i verdiene for de fleste målte parameterne i undersøkelsen, både på de regionale stasjonene og feltstasjonene. Tabell 14-4: Minimums- og maksimumsverdier for de fysiske, kjemiske og biologiske parameterne i Region I, 28 og 211. Parameter Regionale stasjoner 28 Regionale stasjoner 211 Feltstasjoner 28 Feltstasjoner 211 Totalt antall stasjoner * 12/ /19 121/82 Dyp (m) % pelitt 2,8 5,2 1,6 3,7 4,4 1,5 1,8 52,6 % fin sand 85, 94,2 88,4 95,4 82, -94,3 44,4 94,9 % medium sand 1,1 11,2 1,2 9,2 1,7 11,4,7 8,8 % TOM,6 1,,5,9,6 5,9,6 2,4 Bly (mg/kg) 3,8 7, 4, 8,4 4,6 17,4 4,3 287 Kopper (mg/kg),9 2,4,4,7,7 15,4,5 26,3 Sink (mg/kg) 4,1 7,4 2,9 5,8 4,7 68, 4,6-259 Krom (mg/kg) 5,9 7,6 3,1 8, 5,3 33, 4,6 21,7 Kadmium (mg/kg) <,1 <,1 <,1,2 <,1 2,64 Barium (mg/kg) 11, 83,4 6,2 57, ,6 178 THC (mg/kg),5 3,5 1,7 5, 1,5 37,7 2,1-37 Antall individ pr. stasjon Antall taxa pr. stasjon , Diversitet H 2,3 5, 1,7 5,,9 4,9 1,3 4,5 * ant. stasjoner med kjemi/ant. stasjoner med biologi 14.5 Anbefalinger I årets undersøkelse er innholdet av THC i sedimentene på de regionale stasjonene på nivå med 25- undersøkelsen. Innholdet av THC i 28-undersøkelsen var lavere enn undersøkelsene i både 22, 25 og 211. I henhold til innsamlingsprogrammet skulle det samles inn tre replikate prøver, men kun en av disse skulle analyseres for kjemiske parametere. Det vil alltid være naturlige variasjoner i innhold av kjemiske parametre mellom ulike replikater og ulike år. Innholdet av THC i sedimentene på de regionale stasjonene i årets undersøkelse er ca. 2 mg/kg høyere enn i 28. Når en ikke lenger Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

198 har en gjennomsnittsverdi med standardavvik blir det etter hvert mye vanskeligere å avgjøre om endringer i verdien skyldes naturlige variasjoner eller ikke. Når innholdet av en kjemisk parameter er presentert som en gjennomsnittsverdi med standardavvik over samtlige år slik som i Figur 3-6 vil det være lettere å si noe om endringen i innhold skyldes naturlige variasjoner eller ikke. I Figur 3-7 til figur 3-1 er innholdet av de kjemiske parametre basert på kun en replikat måling. Det anbefales at samtlige tre replikate sedimentprøver på hver av de regionale stasjoner analyseres for kjemiske parametere i fremtiden. Akvaplan-niva har valgt å bruke beregning av minimumsareal som ved tidligere års undersøkelser i denne rapporten. I årets undersøkelse er sedimentene på flere av de ytterste stasjonene kontaminert både med THC og barium. Disse ytterstasjonene ligger fra 2 m til 44 m fra sentrum av installasjonene. I henhold til retningslinjene for miljøovervåking skal det beregnes et maksimumsareal av sedimenter som er kontaminert som inkluderer en stasjon hvor sedimentene ikke er kontaminert. Dersom en skal beregne maksimumsareal når ytterstasjonen er kontaminert må det komme en avklaring på hvor langt ut denne kontamineringen antas å strekke seg i sedimentene (for eksempel 5/1 m eller lengre utenfor ytterste kontaminerte stasjon). Alternativt kan retningslinjene endres til å beregne et minimumsareal som kun inkluderer avstand til stasjoner som er kontaminert eller har påvirket fauna. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 194

199 15 Referanser ANON, Manual and Guides No. 11 (1982). The determination of petroleum hydrocarbons in sediments. IOC/UNESCO, Paris. BALE, A.J. & A.J. KENNY, 25. Sediment analysis and seabed characterisation. In: Eleftheriou, A.; McIntyre, A.D. Methods for the study of marine benthos. 3rd edition. Blackwell Science. Oxford, UK. ISBN pp BRAY, J.R. & J.T. CURTIS, An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: BYERS, S.C., E.L. MILLS & P.L. STEWART, A comparison of methods of determining organic carbon in marine sediments, with suggestion for a standard method. Hydrobiologia, 58(1): COCHRANE, S, R. PALERUD, I. H. WASSBOTTEN, L-H. LARSEN & H.-P. MANNVIK, 29. Offshore sediment survey of Region I, 28. Akvaplan-niva AS report no pp + Appendiks (CD-ROM). DNV, 2. Environmental Monitoring 1999, Region I - Ekofisk. DNV rapport nr , 294 pp + Appendiks. DNV, 23. Environmental Monitoring 22, Region I - Ekofisk. DNV rapport nr , 315 pp + Appendiks. DNV, 26. Environmental Monitoring Region I, 25. DNV rapport nr , 335 pp + Appendiks. DNV, 21. Environmental Monitoring of Albuskjell 2/4 F drill cuttings relocation. DNV-report Klif, 29. Retningslinjer for miljøovervåking. TA pp. Klif, 211a. Retningslinjer for miljøovervåking. TA pp. Klif, 211b. Bakgrunnsdokumenter til veiledere for risikovurdering av forurenset sediment og for klassifisering av miljøkvalitet i fjord og kystfarvann. TA pp. LGC6187, Certificate of Certified Reference Materials LGC6187, River Sediment. Issued in 2, approved by LGC (Middelesex united Kingdom). MANNVIK, H.-P., T.H. PEARSON, A. PETTERSEN & K.L GABRIELSEN, Environmental Monitoring Survey Region I Akvaplan-niva AS, report no pp + Appendix (CD-ROM). MCARTHUR, R.H. & J.W. MCARTHUR, On bird species diversity. Ecology, 42: NCS DC 73 38, Certificate of Certified Reference Materials NCS DC NCS DC 73312, Stream Sediment. Issued in 1998, Approved by China National Analysis Center for Iron and Steel. (Beijing China). NILSSON, H,C & R. ROSENBERG, 2. Succession in marine benthic habitats and fauna in response to oxygen deficiency: analysed by sediment profile-imaging and by grab samples. Mar. Ecol. Prog. Ser., 197: NS Bestemmelse av kvikksølv ved kalddamp atomabsorpsjonskromatografi (1989). NS 477. Vannundersøkelse - Bestemmelse av metaller ved atomabsorpsjonsspektrofotometri i flamme - Generelle prinsipper og retningslinjer/water analysis-determination of metals by atomic absorption spectrophotometry, atomization in flame-general principles and guidlines (1994). Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

200 SRM 1941b. Standard Reference Material 1941b, Organics in Marine Sediment, Certificate of Analysis, National Institute of Standards & Technology (24). W.E. May, Chief of Analytical Division, Gaithersburg MD Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 196

201 16 Forkortelser AAS Atomabsorbsjonsspektrometri Ba Barium CCA Kanonisk korrespondanse analyser Cd Kadmium Cr Krom Cu Kopper CVAAS Kalddamp atomabsorbsjonsspektrometri EAAS Atomabsorbsjonsspektrometri og grafittovn EI/SIM Elektronisk Ionisering/Opptak av enkeltion EPA (United States) Environmental Protection Agency 16 EPA Sum av utvalgte polysykliske aromatiske hydrokarboner som spesifisert av EPA SW- 86 Metode 831 (1986) ES 1 Forventet antall taxa pr. 1 individ GC/FID Gasskromatografi med flammeionisasjonsdetektor GC/MSD Gasskromatografi med masseselektiv detektor H Shannon-Wiener diversitet He Helium Hg Kvikksølv ICP-AES Induktiv koplet plasma atomemissionsspectrometri J Pielou s jevnhetsindeks LOD Deteksjonsgrense LOQ Kvantifiseringsgrense LSC Grense for signifikant kontaminering (Limit of Significant Contamination) MDS Multidimensional skalering n.a. Ikke analysert NPD Nafthalen, Fenathren/Antracen, Dibenzotiofen and deres C 1 -C 3 alkylhomologer PAH Polysykliske aromatiske hydrokarboner, inkluderer NPD s and 16 EPA-PAH PCA Principal Componente Analysis Pb Bly sd. Standardavvik THC Total hydrokarboninnhold TOM Total organisk materiale Zn Sink Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

202 17 Figuroversikt Figur 1-1: Lokalisering av regionale stasjoner og felter i Region I i Nordsjøen, Figur 3-1: Stasjonskart for regionale stasjoner i Region I, 211. (Grå prikker er feltstasjoner der kun kjemiprøver ble samlet inn.) Figur 3-2: Sedimentsammensetning på regionale stasjoner i Region I, Figur 3-3: Sediment karakteristikk for stasjonene på regionale stasjoner, Region I, 211 og foregående undersøkelser Figur 3-4: Principal component analyse (PCA) av miljødata fra overvåkningsundersøkelsen i 211. Til venstre vises forholdene mellom de målte miljøvariablene og til høyre mellom stasjonene. Lengden på vektoren gjenspeiler styrken på signifikansen Figur 3-5: Principal Component Analyse (PCA) av miljødata fra miljøovervåkningen i 1999 til og med 211. Til sammen representerer de to PCA aksene 64,4 % av den totale variasjonen. R=Reg Figur 3-6: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av THC i sedimenter fra de regionale stasjonene i Region I fra 211 og de to foregående undersøkelsene Figur 3-7: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av NPD i sedimenter fra de regionale stasjonene i Region I fra 211 og de to foregående undersøkelsene Figur 3-8: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av 16 EPA-PAH i sedimenter fra de regionale stasjonene i Region I fra 211 og de to foregående undersøkelsene Figur 3-9: Innhold av barium i sedimenter fra de regionale stasjonene i Region I fra 211 og de to foregående undersøkelsene Figur 3-1: Innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra regionale stasjoner i Region I fra 211 de to foregående undersøkelsene Figur 3-11: Biologisk karakteristikk for stasjonene på regionale stasjoner i Region I, 211 og foregående undersøkelser Figur 3-12: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra regionale stasjoner i Region I, Figur 3-13: 2-D plott fra MDS analysen for stasjonene på regionale stasjoner i Region I, Figur 3-14: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (blå sirkler) og taxa (grønne trekant) på regionale stasjoner, Region I, 211. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Artene som er vist har høy tilpasning til plottet (minst 8 % forklart varians) Figur 4-1: Stasjonskart for Ekofisk C & BK, Figur 4-2: Sedimentsammensetning på stasjonene på Ekofisk C, Figur 4-3: Sediment karakteristikk (pelitt og TOM) for stasjonene på Ekofisk C, 211 og foregående undersøkelser Figur 4-4: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Ekofisk, Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 198

203 Figur 4-5: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Ekofisk, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 4-6: Gjennomsnittlig innhold av barium (øverst) i sedimenter fra Ekofisk, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 4-7: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Ekofisk, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 4-8: Biologisk karakteristikk for stasjonene på Ekofisk C, 211 og foregående undersøkelser Figur 4-9: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Ekofisk C og de regionale stasjonene i Region I, Figur 4-1: 2-D plott fra MDS analysen for stasjonene på Ekofisk C, Figur 4-11: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner og taxa på Ekofisk C og de regionale stasjonene i Region I, 211. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Artene som er vist har minst 6 % av sin variasjon representert på plottet Figur 4-12: Utbredelse av kontaminert sediment og påvirket fauna på Ekofisk C & BK, Figur 5-1: Stasjonskart for Albuskjell 2/4F, Figur 5-2: Sedimentsammensetning på stasjonene, Albuskjell 2/4F, Figur 5-3: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Albuskjell 2/4F, Figur 5-4: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Albuskjell 2/4F, Figur 5-5: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Albuskjell 2/4F, Figur 5-6: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Albuskjell 2/4F, 211. = LSC Figur 5-7: Biologisk karakteristikk for stasjonene på Albuskjell 2/4F, Figur 5-8: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Albuskjell 2/4F og de regionale stasjonene i Region I (nederst) og feltstasjoner (øverst), Figur 5-9: 2-D plott fra MDS analysen for stasjonene på Albuskjell 2/4F, Figur 5-1: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (blå sirkler) og taxa (grønne trekant) på Albuskjell 2/4F, 211. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Artsplottet viser taxa med høy tilpasning (> 65 % forklart varians). Artsnavn i fet tekst er omtalt i teksten Figur 5-11: Utbredelse av kontaminert sediment og påvirket fauna på Albuskjell 2/4F, Figur 6-1: Stasjonskart for Eldfisk 2/7 A, Figur 6-2: Sedimentsammensetning på stasjonene, Eldfisk 2/7 A, Figur 6-3: Sediment karakteristikk (pelitt og TOM) for stasjonene på Eldfisk 2/7 A, 211 og foregående undersøkelse... 7 Figur 6-4: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Eldfisk 2/7 A, Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

204 Figur 6-5: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Eldfisk 2/7 A, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 6-6: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Eldfisk 2/7 A, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 6-7: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Eldfisk 2/7 A, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 6-8: Biologisk karakteristikk for stasjonene på Eldfisk 2/7 A, 211 og foregående undersøkelse Figur 6-9: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Eldfisk A og de regionale stasjonene i Region I, Figur 6-1: 2-D plott fra MDS analysen for stasjonene på Eldfisk A, Figur 6-11: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (blå sirkler) og taxa (grønne trekant) på Eldfisk A, 211. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Artsplottet viser dominerende taxa og taxa med høy tilpasning (> 65 % forklart varians) Figur 6-12: Utbredelse av kontaminert sediment og påvirket fauna på Eldfisk 2/7 A, Figur 7-1: Stasjonskart for Eldfisk 2/7 B, Figur 7-2: Sedimentsammensetning på stasjonene, Eldfisk 2/7 B, Figur 7-3: Sediment karakteristikk (pelitt og TOM) for stasjonene på Eldfisk 2/7 B, 211 og foregående undersøkelser Figur 7-4: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Eldfisk 2/7 B, Figur 7-5: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Eldfisk 2/7 B, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 7-6: Gjennomsnittlig innhold av olefiner i sedimenter fra Eldfisk 2/7 B, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 7-7: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Eldfisk 2/7 B, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 7-8: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Eldfisk 2/7 B, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 7-9: Biologisk karakteristikk for stasjonene på Eldfisk 2/7 B, 211 og foregående undersøkelse Figur 7-1: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Eldfisk 2/7 B og de regionale stasjonene i Region I, Figur 7-11: 2-D plott fra MDS analysen for stasjonene på Eldfisk 2/7 B, Figur 7-12: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (blå sirkler) og taxa (grønne trekant) på Eldfisk 2/7 B, 211. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Taxa som er vist har høy tilpasning til plottet (> 6 % forklart varians) Figur 7-13: Utbredelse av kontaminert sediment på Eldfisk 2/7 B, Figur 8-1: Stasjonskart for Gyda, Figur 8-2: Sedimentsammensetning på stasjonene, Gyda, Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

205 Figur 8-3: Sediment karakteristikk (pelitt og TOM) for stasjonene på Gyda, 211 og foregående undersøkelser Figur 8-4: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Gyda, Figur 8-5: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Gyda, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 8-6: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Gyda, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 8-7: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Gyda, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 8-8: Biologisk karakteristikk for stasjonene på Gyda, 211 og foregående undersøkelse Figur 8-9: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Gyda og de regionale stasjonene i Region I, Figur 8-1: 2-D plott fra MDS analysen for stasjonene på Gyda, Figur 8-11: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (blå sirkler) og taxa (grønne trekant) på Gyda, 211. Utvalgte miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Disse er ikke statistisk signifikante, og er lagt inn som passive vektorer (grå) som ikke har innflytelse på fordelingen av artene på plottet, men er tatt med for å illustrere relasjoner. Artene som er vist har høy tilpasning til plottet (> 9 % forklart varians). Taksa i fet tekst er omtalt nedenfor Figur 8-12: Utbredelse av kontaminert sediment og påvirket fauna på Gyda, Figur 9-1: Stasjonskart for Ula, Figur 9-2: Sedimentsammensetning på stasjonene, Ula, Figur 9-3: Sediment karakteristikk (pelitt og TOM) for stasjonene på Ula, 211 og foregående undersøkelse Figur 9-4: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Ula, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 9-5: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Ula, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 9-6: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Ula, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 9-7: Biologisk karakteristikk for stasjonene på Ula, 211 og foregående undersøkelse Figur 9-8: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Ula med og uten de regionale stasjonene i Region I, Figur 9-9: 2-D plott fra MDS analysen for stasjonene på Ula, Figur 9-1: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (blå sirkler) og taxa (grønne trekant) på Ula, 211. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Artene som er vist på har med høy tilpasning til plottet (> 6 % forklart varians) Figur 9-11: Utbredelse av kontaminert sediment og påvirket fauna på Ula, Figur 1-1: Stasjonskart for Valhall, 211. Nytt kart vil bli laget Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

206 Figur 1-2: Sedimentsammensetning på stasjonene, Valhall, Figur 1-3: Sediment karakteristikk (pelitt og TOM) for stasjonene på Valhall, 211 og foregående undersøkelser Figur 1-4: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Valhall stasjon VAL-18 (øverst) og HDF (nederst), Figur 1-5: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Valhall, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 1-6: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Valhall, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 1-7: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Valhall, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 1-8: Biologisk karakteristikk (ant. individ og taxa øverst, diversitet H' og ES 1 underst) for stasjonene på Valhall, 211 og foregående undersøkelser Figur 1-9: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Valhall og de regionale stasjonene i Region I, Figur 1-1: 2-D plott fra MDS analysen for stasjonene på Valhall, Figur 1-11: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner og taxa på Valhall, 211, og de regionale stasjonene. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Artene som er vist har høy tilpasning til plottet (> 7 % forklart varians) Figur 1-12: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner og taxa på Valhall, 211. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Artene som er vist har høy tilpasning til plottet (> 8 % forklart varians). Arter omtalt i teksten Figur 1-13: Utbredelse av kontaminert sediment og påvirket fauna på Valhall, Figur 11-1: Stasjonskart for Valhall Sørflanken, Figur 11-2: Sedimentsammensetning på stasjonene, Valhall Sørflanken, Figur 11-3: Sediment karakteristikk (pelitt og TOM) for stasjonene på Valhall Sørflanken, 211 og foregående undersøkelse Figur 11-4: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Valhall Sørflanken, VAS-2 (øverst) og HDF baseolje (nederst) Figur 11-5: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Valhall Sørflanken, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 11-6: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Valhall Sørflanken, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 11-7: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Valhall Sørflanken, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 11-8: Biologisk karakteristikk for stasjonene på Valhall Sørflanken, 211 og foregående undersøkelser Figur 11-9: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Valhall Sørflanken og de regionale stasjonene i Region I, Figur 11-1: 2-D plott fra MDS analysen for stasjonene på Valhall Sørflanken, Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

207 Figur 11-11: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og taxa (nederst) på Valhall Sørflanken, 211 og de regionale stasjonene. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Arter som er vist har høy tilpasning til plottet (> 65 % forklart varians) Figur 11-12: Utbredelse av kontaminert sediment på Valhall Sørflanken, Figur 12-1: Stasjonskart for Trym, 211 (små trekanter viser stasjonsplassering i grunnlagsundersøkelsen i 25) Figur 12-2: Sedimentsammensetning på stasjonene på Trym, Figur 12-3: Mengden av TOM i sedimentet på stasjonene på Trym, Figur 12-4: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Trym, Figur 12-5: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Trym, 211. LSC-verdien er vist som en rød strek ( ) Figur 12-6: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Trym, 211. LSC-verdien er vist som en rød strek ( ) Figur 12-7: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Trym, 211. LSCverdien er vist som en rød strek ( ) Figur 12-8: Biologisk karakteristikk for stasjonene på Trym, 211 og foregående undersøkelse Figur 12-9: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Trym og de regionale stasjonene i Region I, Figur 12-1: 2-D plott fra MDS analysen for stasjonene på Trym, Figur 12-11: Plott av første og andre akse i CCA på Trym og de Regionale stasjonene, 211. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Arter som er vist har høy tilpasning til plottet (> 65 % forklart varians). Arter omtalt i teksten er uthevet i fet tekst Figur 12-12: Utbredelse av kontaminert sediment på Trym, Figur 13-1: Stasjonskart for Hod, Figur 13-2: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Hod, Figur 13-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Hod, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 13-4: Gjennomsnittlig innhold av olefiner i sedimenter fra Hod, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 13-5: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Hod, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 13-6: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Hod, 211 og tidligere års undersøkelser Figur 13-7: Utbredelse av kontaminert sediment på Hod, Figur 14-1: Spennvidde og gjennomsnittlig innhold av fin sand, pelitt og TOM i sedimentet på feltene i Region I, 211. Feltene er rangert fra venstre mot høyre etter økende gjennomsnittlig stasjonsdyp Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

208 Figur 14-2: Spennvidde og gjennomsnittlig innhold av THC (øverst) og barium (nederst) i sedimenter på feltene i Region I, 211. LSC er vist som en rød strek ( ) Figur 14-3: Spennvidde og gjennomsnittlig innhold av kadmium, kopper, krom, kvikksølv, bly og sink i sedimenter på feltene i Region I, 211. LSC er vist som en rød strek ( ) Figur 14-4: Spennvidde og gjennomsnittsverdi for antall individ og taxa og diversitetsindeksen H på feltene i Region I, Figur 14-5: Spennvidde og gjennomsnittsverdi for antall individ for børstemarkene Galathowenia oculata og Paramphinome jeffreysii og slangestjernen Amphiura filiformis i Region I, 211 (merk forskjellig skala på y-aksene) Figur 14-6: Variasjon i individtetthet for børstemarken Galathowenia oculata i 28 og 211 (merk forskjellig skala på y.-aksene) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

209 18 Tabelloversikt Tabell 3-1: Stasjonsopplysninger for regionale stasjoner i Region I, 211 (ED5, UTM sone 31) Tabell 3-2: Median (phi) og mengde (%) av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på regionale stasjoner i Region I, Tabell 3-3: Innhold av hydrokarboner i sedimenter fra de regionale stasjonene i Region I, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 3-4: Innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra regionale stasjoner i Region I, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment... 2 Tabell 3-5: Generelle bakgrunnsnivåer av hydrokarboner (snitt ± sd.) over hele Region I, 211. Alle verdier er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 3-6: Generelle bakgrunnsnivåer av utvalgte metaller (snitt ± sd.) over hele Region I, 211. Alle verdier er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 3-7: Beregnet grenser for signifikant kontaminering for kjemiske parametere i hele Region I, 211. Alle verdier i mg/kg tørt sediment Tabell 3-8: Fordelingen av antall individ og antall taxa innen hovedgruppene av fauna på regionale stasjoner i Region I, Tabell 3-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for stasjonene på regionale stasjoner i Region I, Tabell 3-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på regionale stasjoner i Region I, Tabell 3-11: Stasjonsgrupper og biologisk statistikk for de regionale stasjonene i Region I, Tabell 4-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Ekofisk C & BK. 32 Tabell 4-2: Stasjonsopplysninger for Ekofisk C & BK, 211 (ED5, UTM sone 31) Tabell 4-3: Median (phi) og mengde (%) av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på Ekofisk C, Tabell 4-4: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Ekofisk, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 4-5: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Ekofisk, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 4-6: Fordelingen av antall individ og antall taxa innen hovedgruppene av fauna på Ekofisk C, Tabell 4-7: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for stasjonene på Ekofisk C, Tabell 4-8: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Ekofisk C, Tabell 4-9: Stasjonsgrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Ekofisk C og de regionale stasjonene i Region I, Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

210 Tabell 4-1: Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna på Ekofisk C & BK Tabell 5-1: Stasjonsopplysninger for Albuskjell 2/4F, 211 (ED5, UTM sone 31) Tabell 5-2: Median (phi) og mengde (%) av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på Albuskjell 2/4F, Tabell 5-3: Mengde av TOM i sedimentet på Albuskjell F, Tabell 5-4: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Albuskjell 2/4F, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 5-5: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Albuskjell 2/4F, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 5-6: Fordelingen av antall individ og antall taxa innen hovedgruppene av fauna på Albuskjell 2/4F, Tabell 5-7: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for stasjonene på Albuskjell 2/4F, Tabell 5-8: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Albuskjell 2/4F, Tabell 5-9: Stasjonsgrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Albuskjell 2/4F sammen med de regionale stasjonene i Region I, Tabell 5-1: Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna på Albuskjell 2/4F Tabell 6-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Eldfisk 2/7 A Tabell 6-2: Stasjonsopplysninger for Eldfisk 2/7 A, 211 (ED5, UTM sone 31) Tabell 6-3: Median (phi) og mengde (%) av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på Eldfisk 2/7 A, Tabell 6-4: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Eldfisk 2/7 A, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 6-5: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Eldfisk 2/7 A, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 6-6: Fordelingen av antall individ og antall taxa innen hovedgruppene av fauna på Eldfisk 2/7 A, Tabell 6-7: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for stasjonene på Eldfisk 2/7 A, Tabell 6-8: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Eldfisk 2/7 A, Tabell 6-9: Stasjonsgrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Eldfisk 2/7 A og de regionale stasjoner i Region I, Tabell 6-1: Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna på Eldfisk 2/7 A Tabell 7-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Eldfisk 2/7 B Tabell 7-2: Stasjonsopplysninger for Eldfisk 2/7 B, 211 (ED5, UTM sone 31) Tabell 7-3: Median (phi) og mengde (%) av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på Eldfisk 2/7 B, Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

211 Tabell 7-4: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Eldfisk 2/7 B, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 7-5: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Eldfisk 2/7 B, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 7-6: Fordelingen av antall individ og antall taxa innen hovedgruppene av fauna på Eldfisk 2/7 B, Tabell 7-7: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for stasjonene på Eldfisk 2/7 B, Tabell 7-8: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Eldfisk 2/7 B, Tabell 7-9: Stasjonsgrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Eldfisk 2/7 B og de regionale stasjonene i Region I, Tabell 7-1: Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment på Eldfisk 2/7 B Tabell 8-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Gyda (utslipp i tonn) Tabell 8-2: Stasjonsopplysninger for Gyda, 211 (ED5, UTM sone 31) Tabell 8-3: Median (phi) og mengde (%) av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på Gyda, Tabell 8-4: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Gyda, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 8-5: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Gyda, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 8-6: Fordelingen av antall individ og antall taxa innen hovedgruppene av fauna på Gyda, Tabell 8-7: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for stasjonene på Gyda, Tabell 8-8: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Gyda, Tabell 8-9: Stasjonsgrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Gyda og de regionale stasjoner i Region I, Tabell 8-1: Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna på Gyda Tabell 9-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Ula Tabell 9-2: Stasjonsopplysninger for Ula, 211 (ED5, UTM sone 31) Tabell 9-3: Median (phi) og mengde (%) av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på Ula, Tabell 9-4: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Ula, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 9-5: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Ula, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 9-6: Fordelingen av antall individ og antall taxa innen hovedgruppene av fauna på Ula, Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

212 Tabell 9-7: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for stasjonene på Ula, Tabell 9-8: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Ula, Tabell 9-9: Stasjonsgrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Ula og utvalgte regionale stasjoner i Region I, Tabell 9-1: Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna på Ula Tabell 1-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Valhall Tabell 1-2: Stasjonsopplysninger for Valhall, 211 (ED5, UTM sone 31) Tabell 1-3: Median (phi) og mengde (%) av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på Valhall, Tabell 1-4: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Valhall, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 1-5: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Valhall, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 1-6: Fordelingen av antall individ og antall taxa innen hovedgruppene av fauna på Valhall, Tabell 1-7: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for stasjonene på Valhall, Tabell 1-8: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Valhall, Tabell 1-9: Stasjonsgrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Valhall og regionale stasjoner i Region I, Tabell 1-1: Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna på Valhall Tabell 11-1: Stasjonsopplysninger for Valhall Sørflanken, 211 (ED5, UTM sone 31) Tabell 11-2: Median (phi) og mengde (%) av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på Valhall Sørflanken, Tabell 11-3: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Valhall Sørflanken, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 11-4: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Valhall Sørflanken, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 11-5: Fordelingen av antall individ og antall taxa innen hovedgruppene av fauna på Valhall Sørflanken, Tabell 11-6: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for stasjonene på Valhall Sørflanken, Tabell 11-7: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Valhall Sørflanken, Tabell 11-8: Stasjonsgrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Valhall Sørflanken og utvalgte regionale stasjoner i Region I, Tabell 11-9: Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna på Valhall Sørflanken Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28

213 Tabell 12-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Trym (utslipp i tonn) Tabell 12-2: Stasjonsopplysninger for Trym, 211 (ED5, UTM sone 31) Tabell 12-3: Median (phi) og mengde (%) av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på Trym, Tabell 12-4: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Trym, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 12-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner i vertikale lag i sedimentkjerne fra Trym, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 12-6: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Trym, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 12-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag i sedimentkjerne fra Trym, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 12-8: Fordelingen av antall individ og antall taxa innen hovedgruppene av fauna på Trym, Tabell 12-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for stasjonene på Trym, Tabell 12-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Trym, Tabell 12-11: Stasjonsgrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Trym og utvalgte regionale stasjoner i Region I, Tabell 12-12: Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment på Trym Tabell 13-1: Stasjonsopplysninger for Hod, 211 (ED5, UTM sone 31) Tabell 13-2: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Hod, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 13-3: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Hod, 211. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 13-4: Utstrekning på transektene og beregnet areal for kontaminert sediment på Hod Tabell 14-1: Beregnet minimumsareal (km 2 ) for kontaminert sediment i Region I, 28 og Tabell 14-2: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene i Region I, 211 (juvenile grupper ikke inkludert) Tabell 14-3: Beregnet areal (km 2 ) med faunaforstyrrelse på feltene i Region I, 211 og Tabell 14-4: Minimums- og maksimumsverdier for de fysiske, kjemiske og biologiske parameterne i Region I, 28 og Miljøundersøkelse Region I, 211. Akvaplan-niva AS Rapport

214 Innhold Appendiks (CD/DVD) 1 Rapporter Hovedrapport Sammendragsrapporter Feltrapport Innsamlingsprogram Region I Generelt Akkrediteringsdokumenter Metodebeskrivelse Resultat punchekontroll 3 Rådata for de regionale stasjoner og hvert felt Sediment Kjemi Biologi Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 21