Akvaplan-niva rapport

Transkript

1 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Akvaplan-niva rapport APN

2

3 9296 Tromsø, Norway Tel Fax Rapporttittel /Report title Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Forfatter(e) / Author(s) Akvaplan-niva rapport nr / report no: Mannvik, Hans-Petter APN Wasbotten, Ingar H. Dato / Date: Foshaug, Hanne Oug, Eivind Antall sider / No. of pages 39 Distribusjon / Distribution Begrenset/Restricted Oppdragsgiver / Client Oppdragsg. ref. / Client ref. Statoil Karl Henrik Bryne Sammendrag / Summary Det er utført en miljøundersøkelse i Region IV i den nordlige delen av Nordsjøen. Denne rapporten presenterer resultatene fra de kjemiske og biologiske analysene utført på prøver fra totalt 257stasjoner på 19 felt og en regional stasjon. En status av miljøforholdene i regionen er gitt på slutten av rapporten. Emneord: Region IV Hydrokarboner Tungmetaller Makrofauna Key words: Region IV Hydrocarbons Heavy metals Macro fauna Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Hans-Petter Mannvik Sten-Richard Birkely Kjersti Lie Gabrielsen (generelt og biologi) (kjemi) 26 Akvaplan-niva AS

4

5 Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 Forord Denne rapporten presenterer resultatene fra den regionale miljøundersøkelsen i Region IV i den nordlige delen av Nordsjøen. Etter innledningen og kapitlene som beskriver feltarbeidet og metodene som er brukt, er resultatene for de regionale og referansestasjonene presentert og diskutert. Etter dette følger presentasjon og diskusjon av resultatene fra hvert enkelt felt som er med i Region IV. En status for miljøforholdene og trendene i region er gitt på slutten av rapporten. I tillegg til denne hovedrapporten foreligger det sammendragsrapporter på norsk og engelsk. Alle rådata fra undersøkelsen er tilgjengelig i appendiks som ligger på vedlagte CD-ROM. Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS i samarbeid med følgende konsulenter: Unilab Analyse AS, Tromsø GeoGruppen AS, Tromsø Analytica, Oslo Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking av marine sedimenter, analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger i hht Aktivitetsforskriften, akkrediteringsnr. TEST 79. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Unilab Analyse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av THC, NPD, 16EPA-PAH og TOM, akkrediteringsnr. TEST 61. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Analytica er akkreditert av Swedac for analyser av tungmetaller, akkrediteringsnr Akkrediteringen er i hht. EN ISO/IEC Arbeidet ble tildelt av Statoil (kontraktsnr ). Følgende felt inngår i denne regionale undersøkelsen: Statoil Statfjord Nord, Statfjord Øst, Statfjord ABC og Nordflanken, Gullfaks ABC, Gullfaks Satellitter, Sygna, Kvitebjørn, Snorre B, Snorre TLP/UPA, Vigdis, Vigdis D, Vigdis F, Tordis, Visund og Visund Nord. Tromsø 24. mars 26 Akvaplan-niva AS Hans-Petter Mannvik Prosjektleder Side v

6 Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 Side vi

7 Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 Prosjektmedarbeidere Følgende personer deltok i feltarbeid, laboratorieanalyser og rapportering: Feltarbeid S. R. Birkely, Akvaplan-niva AS, H. Foshaug, Unilab Analyse AS, A. Gunneriussen, Akvaplan-niva AS, E. Lorentzen, Unilab Analyse AS, H-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS, R. Palerud, Akvaplan-niva AS, V. Savinov, Akvaplan-niva AS,. Sortering biologisk materiale I. Dahl Hansen, T. Ingebrigtsen, A.-M. Johannessen, E. Seim, H. Andrade, H. Juliussen, V, Remen, M. A. Pucko, W. S. Walkusz, alle Akvaplan-niva AS. Identifikasjon biologisk materiale J. Kongsrud, Bergen Museum, J. Legezynska, Akvaplan-niva AS, H.-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS, R. Palerud, Akvaplan-niva AS, A. Sikorski, Akvaplan-niva AS, R. Velvin, Akvaplan-niva AS, A. Warèn, Riksmuseet, Stockholm. Organiske analyser T. J. Carlsen, H. Foshaug, K. Lie Gabrielsen, S. A. Haakseth, L. Hanssen, A. M. Johansen, E. Lorentzen, A. Pettersen og I. H. Wasbotten, Unilab Analyse AS. Metall analyser T. Moen, Analytica. Fysiske analyser I. Bottolfsen, GeoGruppen AS, K.R. Fredriksen, GeoGruppen AS. Statistiske analyser (biologi) E. Oug, NIVA, R. Palerud, Akvaplan-niva AS. Statistiske analyser (kjemi) L. Hanssen, A. Pettersen, Ingar H. Wasbotten, Unilab Analyse AS. Rapportering sediment H.-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS. Rapportering kjemi I. H. Wasbotten, H. Foshaug, Unilab Analyse AS. Rapportering biologi H.-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS, E. Oug, NIVA. Appendiks (CD-ROM) H.-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS, R. Palerud, Akvaplan-niva AS. Vi vil også takke skipper og mannskap på Fugro Meridian. Forsidebilde: Rune Palerud, Akvaplan-niva AS. Side vii

8 Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 Side viii

9 Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 Innholdsfortegnelse RESYMÉ INNLEDNING METODER Stasjonsutvalget Feltarbeid Innsamling og prøvebehandling Analyser Fysiske analyser Kjemiske analyser Biologiske analyser Kvalitetskontroll Lagring av prøvemateriale REGIONAL- OG REFERANSESTASJONER Innledning Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologisk karakteristikk Sammendrag og konklusjon VISUND NORD Innledning Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologisk karakteristikk Sammendrag og konklusjon VISUND Innledning Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologisk karakteristikk Sammendrag og konklusjon SNORRE TLP/UPA Innledning Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologisk karakteristikk Sammendrag og konklusjon Side ix

10 Miljøundersøkelse i Region IV, SNORRE B Innledning Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologisk karakteristikk Sammendrag og konklusjon VIGDIS Innledning Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologisk karakteristikk Sammendrag og konklusjon VIGDIS D Innledning Resultat og diskusjon Kjemisk karakteristikk Sammendrag og konklusjon VIGDIS F Innledning Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologisk karakteristikk Sammendrag og konklusjon TORDIS Innledning Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologisk karakteristikk Sammendrag og konklusjon SYGNA Innledning Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologisk karakteristikk Sammendrag og konklusjon STATFJORD ØST Innledning Side x

11 Miljøundersøkelse i Region IV, Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologisk karakteristikk Sammendrag og konklusjon STATFJORD NORD Innledning Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologisk karakteristikk Sammendrag og konklusjon STATFJORD ABC OG NORDFLANKEN Innledning Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologisk karakteristikk Sammendrag og konklusjon GULLFAKS ABC Innledning Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologisk karakteristikk Sammendrag og konklusjon GULLFAKS SATELLITTER Innledning Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologisk karakteristikk Sammendrag og konklusjon KVITEBJØRN Innledning Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologisk karakteristikk Sammendrag og konklusjon STATUS FOR REGION IV, Fysisk karakteristikk Side xi

12 Miljøundersøkelse i Region IV, Kjemisk karakteristikk Biologisk karakteristikk REFERANSER FORKORTELSER FIGUROVERSIKT TABELLOVERSIKT INNHOLD APPENDIKS Side xii

13 Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 Resymé Statoil (kontraktsnummer ) ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en regional miljøundersøkelse i Region IV i den nordlige delen av Nordsjøen. Feltene som er med i undersøkelsen er Statfjord Nord, Statfjord Øst, Statfjord ABC og Nordflanken, Gullfaks ABC, Gullfaks Satellitter, Sygna, Kvitebjørn, Snorre B, Snorre TLP/UPA, Vigdis, Vigdis D, Vigdis F, Tordis, Visund og Visund Nord. I tillegg er det samlet inn prøver fra en regional og 12 referansestasjoner. Feltarbeidet ble utført i perioden da det ble samlet inn prøver fra totalt 257 stasjoner i regionen der det på 88 stasjoner kun ble samlet inn prøver for THC-analyser. Stasjonsdyp i Region IV varierer fra 13 til 38 m. Det er stor variasjon i sedimentsammensetningen over regionen. Feltene i den dypere delen av regionen (Snorre og Visundfeltene) har naturlig høyere innhold av pelitt og TOM i sedimentet, mens innholdet av fin sand er høyest på feltene i den midtre delen av regionen. Visund Nord skiller seg fra de andre feltene i den dype delen av regionen med det høye innholdet av pelitt og TOM. Sammenlignet med foregående undersøkelse er innholdet av pelitt og TOM forholdsvis likt eller redusert for de fleste stasjonene. Unntaket er en del feltstasjoner på Tordis som har hatt en markert økning i mengden av TOM i sedimentet og en stasjon på Gullfaks Satellitter (25 m sørøst for ramme GFF/G) som har markert økning i pelitt. Sedimentene på Visund Nord har en struktur og et naturlig innhold av kjemiske forbindelser som skiller seg tydelig fra resten av regionen. Det gjenstående området av Region IV er delt inn i en dyp og en grunn underregion. Den dype underregionen inkluderer Snorre B, Snorre TLP/UPA, Sygna, Visund og Vigdis (VGIT, VGPT1 og VGPT2), mens den grunne underregionen omfatter de øvrige feltene i regionen. Sedimentene i den dype underregionen er finere og har et naturlig høyere innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og enkelte metaller enn de grovere sedimentene på de grunneste stasjonene i regionen. Det totale arealet for kontaminert sediment på enkeltfeltene og regionen som helhet, samt endringer i forhold til tidligere er vist i tabellene nedenfor. Sammenlignet med tidligere er det i henhold til overvåkningsprogrammet redusert i antall stasjoner som er undersøkt med hensyn på metaller med cirka 4 %. I enkelte tilfeller er det derfor ikke mulig å bestemme nøyaktig areal av sediment kontaminert med metaller. For alle feltene som ligger i det dype området i Region IV, er det en økning av minimumsarealet for sediment som er kontaminert med THC i forhold til foregående undersøkelse. Gullfaks Satellitter, Kvitebjørn og Statfjord Nordflanken har også en viss økning i utbredelsen av sediment kontaminert med hensyn på THC siden foregående undersøkelse. På de øvrige feltene i det grunne området har det vært en nedgang i sediment kontaminert med THC i forhold til tidligere. Selv om den største enkeltkonsentrasjonen av THC finnes ved Visund Nord er utbredelsen av sediment kontaminert med THC kraftig redusert sammenlignet med tidligere på dette feltet. For regionen som helhet er det en nedgang i areal av sediment kontaminert med THC fra ~ 2 km 2 i 22 til ~ 16 km 2 i år. Det største enkeltbidraget til nedgangen i minimumsareal av sedimenter kontaminert med THC, er på Statfjord ABC hvor over 12 km 2 var kontaminert i 22, mens ~ 8 km 2 er kontaminert i år. Med unntak av Kvitebjørn, har samtlige felt i Region IV maksimumskonsentrasjoner av barium over 3 mg/kg tørt sediment, og i den dype underregionen er det registrert fire felt med bariumkonsentrasjoner over 8 mg/kg. Utbredelsen av sediment kontaminert med barium har gått tilbake på de fleste feltene i det grunne området av Region IV sammenlignet med 22-undersøkelsen. I det dype området er det på Visund en økning i utbredelse av sediment kontaminert med barium, mens for de øvrige feltene er arealet uendret eller redusert i forhold til tidligere. På de aller fleste feltene i Region IV er det beregnede arealet av sedimenter kontaminert med øvrige metaller redusert eller uendret i forhold til 22-undersøkelsen. På samtlige felt hvor syntetiske basevæsker har vært benyttet, er det en reduksjon i konsentrasjonen i forhold til tidligere. Sammenlignet med 22 er det for regionen som helhet i år en økning på,6 km 2 av sedimenter kontaminert med olefiner. Hovedbidraget til denne økningen er Snorre TLP/UPA hvor arealet av sediment kontaminert med olefiner er økt med over 6 km 2 siden foregående undersøkelse. Av de totalt 11 feltstasjonene som var kontaminert av esterbasert basevæske i 22 er fortsatt 1 Side 1

14 Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 feltstasjoner kontaminert med hensyn på ester i årets undersøkelse selv om ester ikke har vært benyttet på feltene i regionen siden 1996/1997. Gjennom vurderingen av resultatene fra de forskjellige analysene som ble utført på data fra hvert felt ble faunaen på hver stasjon klassifisert i grupper ut fra nivå av faunaforstyrrelse. Det totale areal og intensitet for forstyrret fauna på enkeltfeltene og regionen som helhet for denne og foregående undersøkelse er vist i tabellen nedenfor. På Visund Nord er det kun registrert uforstyrret fauna til tross for at sedimentet på enkelte stasjoner har høye verdier av THC. På de andre feltene i regionen er det registrert forstyrrelse av faunaen. På ett av disse feltene (Vigdis F) er det registrert faunaforstyrrelser ut til ytterste stasjon 1 m sørøst av sentrum og har, som eneste felt i denne undersøkelsen, sterkt forstyrret fauna (faunagruppe D) som er registrert 25 m sørøst av sentrum. På Vigdis D, der bare prøver til THC analyser ble samlet inn, er boreaktiviteten og de registrerte THC verdiene forholdsvis lik og det antas derfor at faunaen også der er påvirket i like stor grad. Det er første gang det er gjennomført miljøundersøkelser på disse to feltene. På seks av feltene (Snorre TLP/UPA, Vigdis, Tordis, Statfjord ABC, Gullfaks ABC og Gullfaks Satellitter) er det registrert tydelig forstyrret fauna (faunagruppe C), mens det for de resterende syv feltene bare er registrert lett forstyrret fauna (faunagruppe B). Størst areal med faunaforstyrrelse i denne undersøkelsen er registrert på Gullfaks Satellitter (,91 km 2 ). Sammenlignet med foregående undersøkelse er faunaforholdene blitt bedre på alle felt med unntak av Tordis der det totale areal med faunaforstyrrelse har økt fra,36 til,52 km 2. I Region IV har det totale areal av lett forstyrret fauna (faunagruppe B) minket fra 5,99 km 2 til 4,4 km 2, tydelig forstyrret fauna (faunagruppe C) fra 1,78 km 2 til,98 km 2, mens areal med sterkt forstyrret fauna har minket fra,15 til,7 km 2. Felt THC Olefiner Barium Øvrige metaller Faunagruppe B Faunagruppe C Faunagruppe D Visund Nord,1 n.a.,98,7,,, Visund,31 n.a. 5,59 ~ 5,59,12,, Snorre TLP/UPA 2,21 7,85 7,85 3,72,67,16, Snorre B,99 n.a. > 5,57,33,18,, Vigdis,79 3,47 1,82 4,68,31,33,7, Vigdis D,12,12 n.a. n.a. n.a. n.a. n.a. Vigdis F,12,22,22,7,22,12,7 Tordis,36,94,36,3,52,7, Sygna,11,12,33,,7,, Statfjord Øst,22,25,25 *,7 *,15,, Statfjord Nord,12,37,37,7,7,, Statfjord ABC 8,12 n.a. 6,24-15,71 > 14,9,64,32, Statfjord Nordflanken,12,12,8,,8,, Gullfaks ABC,91 n.a. 1,84 3,46 1,61,37,7, Gullfaks Satellitter 1,9, 1,82 3,4,7,91,17, Kvitebjørn,7 n.a.,1,,7,, Totalt areal 25 15,8 13,5 > 33,4 > 26,9 4,4,98,7 Totalt areal 22 19,8 12,8 49,1 27,2 5,99 1,78,15 n.a. = ikke analysert. ( = økning i areal, = reduksjon i areal) Side 2

15 Miljøundersøkelse i Region IV, Innledning Statoil ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en regional miljøundersøkelse i Region IV i den nordlige delen av Nordsjøen (kontraktnummer ). Innsamlingsprogrammet for denne regionale miljøundersøkelsen var utarbeidet i hht. Vedlegg 1 til aktivitetsforskriften. Prøver ble samlet inn fra totalt 257 stasjoner i regionen der det på 88 stasjoner kun ble samlet inn prøver for THCanalyser. Feltene som er med i undersøkelsen er: Statoil Statfjord Nord, Statfjord Øst, Statfjord ABC og Nordflanken, Gullfaks ABC, Gullfaks Satellitter, Sygna, Kvitebjørn, Snorre B, Snorre TLP/UPA, Vigdis, Vigdis D, Vigdis F, Tordis, Visund og Visund Nord. Undersøkelsen ble utført av Akvaplan-niva i samarbeid med følgende laboratorier: Unilab Analyse AS, Tromsø GeoGruppen AS, Tromsø Analytica, Oslo Region IV ligger i den nordlige delen av Nordsjøen og dypet varierer fra ca. 13 meter i vest (Gullfaksområdet) til 38 meter i øst (Visundområdet i Norskerenna). Hovedstrømretningen i regionen er mot sørøst. Bakgrunnsinformasjon for hvert felt i regionen er gitt i de respektive resultatkapitlene. Et kart som viser lokaliseringen av Region IV er vist i Figur 1-1. Figur 1-1: Lokalisering av Region IV i Nordsjøen. Side 3

16 Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 Petroleumsaktiviteten i regionen begynte i 1979 da produksjonen på Statfjord A startet. Opplysninger om bore- og utslippsaktiviteten er gitt i resultatkapitlene for hvert enkelt felt. Dette er den fjerde regionale undersøkelse som er utført i Region IV. Den første regionale miljøundersøkelsen ble utført i 1996 (Jensen et al., 1997), den andre i 1999 (Mannvik et al., 2) og den tredje i 22 (Mannvik et al., 23) I tillegg til stasjonene på hvert felt er en regional og 12 referansestasjoner inkludert i undersøkelsen. På denne måten samles det inn data fra antatte upåvirkete lokaliteter som gir informasjon om den naturlige og geografiske variasjonen i regionen. Innsamlingsprogrammet for Region IV er vist i appendiks. Side 4

17 Miljøundersøkelse i Region IV, Metoder Innsamlingen ble, med enkelte avvik (se nedenfor), utført i hht. Innsamlingsprogrammet. Prosedyrer i forbindelse med feltarbeidet, laboratorieanalyser og rapporteringen er utført i hht. Vedlegg 1 til Aktivitetsforskriften. 2.1 Stasjonsutvalget Utvalget av stasjoner på hvert felt i Region IV er basert på data fra tidligere undersøkelser. Generelt er det samlet inn prøver på tre til fire stasjoner i hovedstrømretningen og to til tre stasjoner i de andre retningene. Lokaliseringen av de regionale og referansestasjonene er gjort med tanke på informasjon om de naturlige geografiske og topografiske variasjonene av bunnforholdene i regionen. Figur 2-1 viser feltenes plassering i regionen, mens detaljerte stasjonskart for hvert felt er vist i de respektive resultatkapitlene. Figur 2-1: Feltenes plassering i Region IV. Side 5

18 Miljøundersøkelse i Region IV, Feltarbeid Feltarbeidet ble utført ombord på Fugro Meridian i tidsrommet Stasjonsposisjoner (grader og avstand fra sentrum og UTM koordinater) sammen med dyp og sedimentvolum (biologiske prøver) for hver stasjon på hvert felt er presentert i tabeller i de respektive resultatkapitler. Posisjoneringen av båten ble utført av posisjoneringspersonell og kaptein og styrmann ombord på fartøyet ut fra de gitte stasjonsplasseringene. Stasjonenes posisjoner ble lokalisert ved hjelp av GPS (Global Positioning System) og båten ble holdt i denne posisjonen ved hjelp av DP (dynamisk posisjonering). I enkelte tilfeller ble båten forflyttet litt på stasjoner for å unngå steinet bunn eller at grabben traff samme plass på bunnen flere ganger. Med noen unntak ble feltarbeidet gjennomført i hht. innsamlingsprogrammet. På Kvitebjørn ble to planlagte stasjoner (KV-4 og KV-11) sløyfet da et ROV-fartøy lå på posisjonene. På Visund, Visund Nord og Snorre B ble tre planlagte stasjoner (VI-24, VIN-R og SNB- 12) sløyfet fordi toktet måtte avsluttes. På stasjon GFN-1 (Gullfaks Satellitter) ble det kun samlet inn en dårlig prøve pga steinbunn. Stasjonen utgår fra årets undersøkelse. Av samme grunn er det redusert antall biologiprøver på enkelte stasjoner. Følgende stasjoner ble flyttet pga konflikt med rørledning, kabel eller andre ting: Vigdis: VGIT-2, VGIT3, VGIT-4VGPT2-11, VGPT2-15 Snorre: SNB-1, SRP-1, SRP-2, SRP-17 Gullfaks: GFA-1 Kvitebjørn: KV Innsamling og prøvebehandling Innsamlingen ble gjort med en,1 m 2 van Veen grabb. Vekten på grabben kan reguleres ved hjelp av blylodd. Grabben har hengslete inspeksjonsluker trukket med,5 mm netting. Oversiden av lukene er dekket med gummilapper som lar vannet passere fritt gjennom grabben under nedsenkning og som tetter lukene under oppheisingen slik at sedimentet ikke forstyrres av vannstrømmer. En medbrakt vinsj med 6 mm wire og trinnløs hastighetsregulering ble plassert på båten. Wiren ble merket på de aktuelle stasjonsdyp. 5 til 1 m over bunnen ble hastigheten på vinsjen satt ned til maksimum,2 m/sek. og ved å kjenne på wiren kunne det merkes når grabben ble satt på bunnen. Innsamlingsprosedyrene var i samsvar med Vedlegg 1 til aktivitetsforskriften: Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Fem biologiske og tre kjemiske grabbprøver ble tatt på 169 stasjoner i regionen, mens det på 88 stasjoner ble samlet inn prøver kun for THC-analyser. Prøver for analyser av hydrokarboner, syntetiske borevæsker, metaller, kornstørrelse og TOM ble tatt fra de kjemiske grabbprøvene. Hver grabbprøve ble kontrollert for å se etter forstyrrelse av sedimentet. Hydrokarbon-, borevæske-, metall- og TOM-prøvene ble tatt fra det øverste laget av sedimentet ( - 1 cm), mens kornstørrelsesprøvene ble tatt ned til 5 cm dyp i sedimentet ved hjelp av en plastsylinder (blandprøve fra tre separate grabbprøver). Prøvene ble umiddelbart frosset ned til - 2 C. På utvalgte stasjoner på de enkelte felt ble det samlet inn seksjonerte prøver for analyse av fordelingen av hydrokarboner, syntetiske borevæsker og tungmetaller ned i sedimentet. Dette ble gjort ved hjelp av en sylinder som ble presset ned i sedimentet gjennom toppåpningen i grabben. Prøven ble delt i - 1, 1-3 og 3-6 cm fraksjoner, merket og frosset ned umiddelbart til -2 C. De biologiske prøvene ble målt til nærmeste hele liter og vasket forsiktig gjennom en sikt med 1 mm runde hull nedsunket i sjøvann (ved grovt sediment eller leire ble det i tillegg brukt 5 mm sikt). Faunaen ble så konservert i en 4-1 % formalinløsning tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. Det vises også til toktrapporten som er vist i Appendiks. Side 6

19 Miljøundersøkelse i Region IV, Analyser Laboratoriene er akkreditert av Norsk Akkreditering; Akvaplan-niva med TEST79, Unilab Analyse med TEST61. Analytica, med registreringsnummer 187, er prøvingslaboratorium akkreditert av Swedac Fysiske analyser Sedimentkarakter Hver prøve ble beskrevet med hensyn til sedimenttype, farge, lukt, forekomst av store dyr og andre karakterer (f. eks. forekomst av olje, borekaks osv.). Totalt organisk materiale (TOM) Mengden av totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 48 C (ved denne temperaturen fjernes ikke karbonater slik at behandling av prøven med HCl unngås). Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten på TOM analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke to husstandard sediment som inneholder TOM med forventet nivå. Reproduserbarheten på TOM analysene er gitt i Appendiks. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke blir forbrent i prosessen (se Byers et al., 1978). Nøyaktigheten på TOM analysene er bestemt ved å vurdere TOM resultatene oppnådd på aktuelle prøvematerialer i Unilab Analyse, med resultatene oppnådd i et eksternt laboratorium akkreditert for analyse av TOM i sediment. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. Kornstørrelsesfordeling Analysene av kornstørrelsesfordelingen ble utført i hht. metoden beskrevet av Buchanan (1984). På hver stasjon ble sediment fra tre forskjellige grabbprøver samlet inn, blandet og homogenisert. En delprøve av denne blandprøven ble analysert pr. stasjon Kjemiske analyser Graden av transport av hydrokarboner (THC, NPD er, 16 EPA-PAH og dekaliner) og syntetiske basevæsker ned i sedimentet ble målt ved analyser av vertikale seksjoner fra rørprøver. Seksjonene - 1, 1-3 og 3-6 cm ble analysert. Disse prøvene ble samlet inn på de to innerste stasjonene på hovedtransekt på hvert felt. Vertikal fordeling av metaller ble analysert i sedimentkjerner fra de samme stasjonene. Det ble samlet inn fire prøver fra regionen som ble analysert med hensyn på PFOS (perfluoroktanylsulfonat). Disse prøvene ble analysert ved NILUs laboratorium i Polarmiljøsenteret, Tromsø. Resultatene er presentert i tabellform under kjemisk karakteristikk for Gullfaks ABC. En kort beskrivelse av analysemetodene er presentert nedenfor mens en mer detaljert beskrivelse er gitt i Appendiks. Hydrokarboner (THC, NPD, 16 EPA-PAH og dekaliner) Standard ekstraksjonsprosedyre Hydrokarbonene ble ekstrahert fra sedimentet ved forsåpning fulgt av væske-væske ekstraksjon med organisk løsemiddel. Hydrokarbonfraksjonen ble så oppkonsentrert og isolert ved absorpsjonskromatografi på silikakolonne. Kvantifisering THC Totalt hydrokarbon innhold (THC) ble analysert ved gasskromatografi, GC/FID, og kvantifisert mot en ekstern standard. Baseoljen HDF 2 ble brukt som referanseolje for hele regionen. THC ble bestemt i sedimentprøver fra alle stasjonene. Kvantifisering NPD, 16 EPA-PAH og dekaliner Innholdet av NPD, 16 EPA-PAH og dekaliner ble bestemt ved gasskromatografi/massespektrometri, GC/MSD, og kvantifisert ved hjelp av deutererte interne standarder. Analysene ble utført på sediment Side 7

20 Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 fra stasjonene hvor seksjonerte prøver ble samlet inn. Innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner og dekaliner ble i tillegg bestemt på øvrige stasjoner hvor THC-innholdet var over 5 mg/kg tørt sediment. Olefinbaserte basevæsker Olefiner ekstraheres ut sammen med hydrokarbonene ved standard ekstraksjonsprosedyre for hydrokarboner i sediment. Olefinbaserte basevæsker ble identifisert ved hjelp av gasskromatografi, GC/FID, og kvantifisert mot en ekstern standard (HDF 2). Esterbaserte basevæsker Estere, som brytes ned ved standardmetoden for opparbeiding av hydrokarboner fra sedimenter, ble ekstrahert fra sedimentene ved hjelp av en Soxleth-ekstraktor med diklormetan som ekstraksjonsmiddel. Ekstraktet ble oppkonsentrert og estere isolert ved absorpsjonskromatografi på silikakolonne. Ester ble analysert ved gasskromatografi, GC/FID, og kvantifisert mot en ekstern standard (HDF 2) Metaller Metallinnhold i sedimentet ble basert på oppslutning med salpetersyre ble bestemt på utvalgte stasjoner. Sedimentet ble tørket, homogenisert og siktet før oppslutning med salpetersyre i henhold til metode tilsvarende eller bedre enn Norsk Standard 477 (NS 477) og NS 4768 (Hg). Følgende metaller ble analysert ved hjelp av ICP-AES og ICP-QMS : Barium (Ba), kadmium (Cd), kopper (Cu), krom (Cr), Kvikksølv (Hg), sink (Zn) og bly (Pb). Hvilket instrument som er benyttet, vil variere avhengig av konsentrasjonen elementet forefinnes i PCA og beregning av grense for signifikant kontaminering (LSC) For å få avkaret om det er behov for å dele regionen i eventuelle underregioner gjennomføres en multivariat analyse (PCA = prinsipal komponent-analyse) av de kjemiske dataene fra årets og fra årets og foregående års undersøkelse på regional- og referansestasjonene. Deretter beregnes de gjennomsnittlige bakgrunnsverdiene over hele regionen, over eventuelle underregioner og for hver feltspesifikk referansestasjon. Bakgrunnsverdiene basert på de ulike beregningsmetodene sammenlignes, og ut i fra et skjønnsmessig valg velges den verdien som skal legges til grunn for beregning av statistisk grenseverdi for signifikant kontaminering (LSC = Limit of Significant Contamination). Det endelige valg av bakgrunnsverdier for beregning av LSC er beskrevet i kapitlet som omhandler Regional- og referansestasjoner. LSC verdiene er beregnet ut fra de valgte bakgrunnsverdiene ved å benytte en én-sidet student t-test med 95% signifikansnivå etter formelen gitt i NIVA-notat O For å se om det er relasjoner mellom sedimentenes innhold av hydrokarboner og metaller og for å se om enkelte stasjoner danner grupperinger, er det foretatt PCA på de kjemiske analyseresultatene til feltene i Region IV. PAH er utelatt på grunn av at parametrene måles kun på utvalgte stasjoner. Kvikksølv er inkludert som passiv variabel siden mengden i mange tilfeller er under kvantifiseringsgrensen. Sedimentparametre (kornfraksjoner og TOM) er inkludert som passive variable for å illustrere relasjoner til hydrokarboner og metaller. I PCA-plot er variablene representert ved vektorer som peker i retning av økende verdier. Verdiene avtar i motsatt retning. Lange vektorer indikerer sterke gradienter. Vinkelen mellom vektorene angir tilnærmet korrelasjon mellom variable Biologiske analyser I laboratoriet ble hver prøve vasket på sikter nedsunket i ferskvannbad. Etter vaskingen ble alle dyr sortert ut og lagt på glass med 75 % etanol for hver taksonomiske hovedgruppe. Identifikasjonen av Side 8

21 Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 faunaen ble utført i hht. Vedlegg 1 til aktivitetsforskriften: Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. De statistiske analysene ble utført på hele settet med bentosdata. Hvis det var juvenile grupper blant de mest dominante taxa ble det utført analyser med og uten disse registreringene. De biologiske analysene ble utført uten avvik fra retningslinjene. Basert på de statistiske analysene ble følgende informasjon gitt: taxa og antall individ/taxa for hver replikat og stasjon De ti mest dominante taxa på hver stasjon Arts/areal-kurve Diversitetsindeks H' på log 2 basis (McArthur & McArthur 1961) Pielou's jevnhetsindeks J (Pielou 1966) Forventet antall arter/1 individ (ES1) basert på Hurlbert s diversitetskurve Clusteranalyser basert på Bray-Curtis ulikhetsindeks (Bray & Curtis 1957) Ordinasjon av stasjoner ved bruk av MDS (Multidimensional scaling) Kanonisk korrespondanseanalyse(cca) Formlene som ble brukt er gitt i Appendiks. De multivariate analysene (Cluster og MDS) ble utført både på replikat- og stasjonsnivå. Kriterier for effekter på faunaen er basert på en kombinasjon av multivariate analyser (cluster og MDS), korrelasjonsanalyser (CCA) og en vurdering av faunistiske data (antall taxa og individ, diversitetsindekser, dominante arter osv.) på hver stasjon. På denne måten er følgende fire faunagrupper definert i denne rapporten: Gruppe A: Uforstyrret fauna, vanligvis med lav dominans og en bred sammensetning av taxa fra forskjellige taksonomiske grupper, inklusiv børstemark, bløtdyr, pigghuder og krepsdyr. Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment er fraværende eller forekommer i lavt individantall. Gruppe B: Lett forstyrret fauna, vanligvis med noe høyere dominans, men med bred sammensetning av taxa fra forskjellige grupper. Faunasammensetningen er svakt, men påvisbart, endret i forhold til nærliggende og/eller sammenlignbare stasjoner med tilsvarende naturforhold Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, øker i individantall, men er vanligvis ikke dominerende. Gruppe C: Tydelig forstyrret fauna, generelt med høyere dominans og lavere antall taxa. Faunasammensetningen er tydelig endret. Taxa som indikerer forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, er vanligvis blant de dominerende, pigghuder sjeldne. Gruppe D: Sterkt forstyrret fauna, totalt dominert av små detritusspisende børstemark og spesielt tolerante muslinger med symbiotiske bakterier. Pigghuder og krepsdyr sjeldne eller mangler. Lavt antall taxa. Naturlig variasjon kan forekomme for flere faunaparametere innen hver gruppe. Klassifiseringen bygger derfor på en totalvurdering av faunaen. Som eksempel kan enkelte arter på stasjoner med uforstyrret fauna opptre i høye individtall og dermed resultere i nedsatt diversitet. Dette gjelder bl.a. børstemarkene Euchone sp., Galathowenia oculata og Owenia fusiformis. Disse har vist seg å variere mye både i tid og rom uavhengig av petroleumsaktiviteten i det aktuelle området. De mest vanlige taxa som opptrer i økt individantall i kontaminert/organisk anriket sediment er børstemarkene Capitella capitata, Chaetozone spp., Cirratulus spp. og Opryotrocha sp. og muslingene Thyasira sarsi, T. flexuosa og Lucinoma borealis. Pigghuder, som f.eks. slangestjernen Amphiura filiformis reduseres i individantall eller blir borte under slike forhold. CCA kombinerer miljøparametrene med biologidataene og søker spesielt etter mønstre i faunasammensetningen som kan relateres til gradienter i parametrene. Analysen beregner også hvor mye av Side 9

22 Miljøundersøkelse i Region IV, 25-1 variansen i biologidataene som kan beskrives ved parametrene enkeltvis eller samlet. Dette vil være mål på i hvilken grad miljøparametrene representerer faktorer som har betydning for faunaen. Beregnet areal for kontaminert sediment og forstyrret fauna er basert på areal av en usymmetrisk elipse. Radius varierer fra felt til felt og mellom transektene innen hvert felt. Ved beregningene er avstand til kontaminert/forstyrret stasjon brukt. Der det bare ble påvist kontaminering eller forstyrret fauna på ett til tre transekt, ble 125 m brukt som radius på ikke-kontaminerte og/eller uforstyrret transekt Kvalitetskontroll Innsamlingen og analysene av prøvene er utført av personell og laboratorier som er akkreditert for disse aktivitetene i hht. NS-EN ISO/IEC Kopier av akkrediteringsdokumentene er vist i Appendiks. Under feltarbeidet og prøveopparbeidingen i laboratoriet ble detaljerte sjekklister og loggbøker ført for å se at alle prosedyrene ble fulgt og for å spore og dokumentere prøvenes nøyaktighet. En full dokumentering av KS-resultatene fra de kjemiske laboratoriene er inkludert i Appendiks. Under feltarbeidet ble alle forstyrrete prøver forkastet. Prøvene ble også forkastet dersom hastigheten på grabben var mer enn,2 m/sekund når den traff bunnen. Deteksjonsgrensen (LOD) og grensen for kvantifisering (LOQ) av THC er henholdsvis,7 mg/kg and 1, mg/kg. Grensene for NPD er, 16 EPA-PAH, dekaliner og syntetiske basevæsker finnes i Appendiks. Gjenvinningen på ekstraksjon av hydrokarboner fra sediment ble undersøkt ved å tilsette 2 ppm mineralolje til et ikke-kontaminert sandholdig Nordsjøsediment. Gjenvinningen av THC var 85%. Reproduserbarheten på hydrokarbonanalysene er sjekket jevnlig under hele opparbeidingsperioden ved å ekstrahere og analysere hydrokarboner i en uniform sedimentprøve (husstandard) med regulære intervaller. Reproduserbarheten på THC analysene over det siste året er mg/kg (1 % RSD). Nøyaktigheten på analysene av polysykliske aromatiske forbindelser er bestemt ved å analysere et sertifisert standard referanse sediment SRM 1941a. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. Deteksjonsgrensen (LOD) for metallene er gitt i Appendiks. Nøyaktigheten på metallanalysene er bestemt ved å analysere referansesediment LGC6187 og NCS7338. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. For å kontrollere nøyaktigheten i sorteringen ble minst 1 % av prøvene kontrollsortert. Dersom det ble funnet mer enn 15 dyr i prøvene ble alle prøvene sortert av samme person sortert på nytt. Også overføringen av data fra artslistene til databasen ble kontrollert.! % av artslistene ble kontrollert og dersom feilen var over 1 % ble alle listene kontrollert og korrigert Lagring av prøvemateriale Analyserte prøver og referansesamlinger lagres hos de utførende laboratoriene i minst seks måneder etter at rapportene er godtatt av oppdragsgiver. Referansesamlingen lagres videre i minst fem år. Analyseresultatene på replikatnivå oppbevares i minst ti år i en database hos Akvaplan-niva. I denne perioden kan material og resultater gjøres tilgjengelig for oppdragsgivere. Data vil også bli lagret i MOD database. Side 1

23 Miljøundersøkelse I Region IV, 25 3 Regional- og referansestasjoner 3.1 Innledning Det ble samlet inn prøver fra en regional- og 12 referansestasjoner i miljøundersøkelsen i Region IV i 25. De fleste av feltene var med i den regionale undersøkelsen i 22 (Mannvik et al., 23). Sedimentkarakterene varierte med stasjonsdyp og geografisk lokalisering. Generelt ble de høyeste pelitt- og TOM-verdiene registrert på de dypeste stasjonene i øst og nordøst og de laveste på de grunneste stasjonene i vest og sørvest. Bakgrunnsmaterialet for de kjemiske analysene av sediment fra regional og referansestasjonene i Region IV indikerte at de finere sedimentene øst og nordøst i regionen hadde et høyere innhold av enkelte metaller enn de grovere sedimentene på de grunneste stasjonene i vest og sørvest i regionen. Faunasammensetningen varierte også med variasjonen i sedimentkarakterene og/eller stasjonsdyp. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 3-11 (side 3-19) og stasjonskart er vist i Figur 3-15 (side 3-19). Referansestasjonen på Visund Nord ble utelatt i årets undersøkelse pga liten tid under feltarbeidet, for øvrig er de samme stasjonene som i 22-undersøkelsen med. Stasjonsdyp for de regionale og referansestasjonene i Region IV er vist i Figur 3-1. Dybden varierer fra 137 m på Gullfaks Satellitter i den sørlige delen av regionen til 342 m på Snorre B i den østlige delen. 4 3 Dyp (m) 2 1 GFS-R SFC-6R GFA-11R SFG-12R KV-14R TO-17R GFC-12R SFND-8R Reg IV-3 VGPT1-19R VI-R SRP-1R SNB-16R Figur 3-1: Stasjonsdyp for de regionale og referansestasjonene i Region IV, Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt (silt og leire), fin og medium sand og totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet i denne undersøkelsen er vist i Tabell 3-1, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur 3-2. Mer detaljert beskrivelse av sedimentet er gitt i Appendiks. Sedimentet i området er klassifisert som silt til medium sand med medianverdier fra 1,97 (stasjon SFC-6R og GFA-11R) til 5,5 (stasjon SNB-16R). Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 2,4 % (stasjon SFG-12R) til 52,6 % (stasjon SNB-16R), fin sand varierer fra 11, % (stasjon SFC-6R) til 93,7 % (stasjon SFND-8R), medium sand fra 1,5 % (stasjon SFND-8R) til 39,7 % (stasjon TO- 17R), mens TOM-verdien varierer fra,9 % (stasjon TO-17R) til 3,6 % (stasjon SNB-16R). Stasjonene i den dypere delen av regionen har høyest innhold av pelitt og TOM. Sammenlignet med foregående undersøkelse er mengden av pelitt og TOM forholdsvis likt eller lavere i denne undersøkelsen. Størst nedgang er registrert på regional stasjon RIV-3. Sandfraksjonene ble ikke splittet i 1999-undersøkelsen. RegionaI og referansestasjoner Side 3-1

24 Miljøundersøkelse I Region IV, 25 Tabell 3-1: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Regional- og referansestasjoner, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Dyp Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand TOM GFS-R 137 2,32 Fin sand 3,8 2,2 38,1 1,1 SFC-6R 138 1,97 Medium sand 4, 11, 34, 1,3 GFA-11R 14 1,97 Medium sand 3,4 13,7 32,1 1,5 SFG-12R 161 2,29 Fin sand 2,4 2,9 37,6 1,6 KV-14R 186 3,56 Fin sand 2,9 9,4 4, 1,1 TO-17R 195 2,94 Fin sand 3,9 43,7 39,7,9 GFC-12R 22 3,61 Fin sand 4,4 88, 3,4 1, SFND-8R 268 3,68 Fin sand 4,3 93,7 1,5 1,2 Reg IV ,64 Silt 28,1 68, 3,7 2,1 VGPT1-19R 295 4,67 Silt 29,8 67,8 2,4 2,2 VI-R (Reg IV-11) 312 4,91 Silt 46,8 47,2 5,3 2,2 SRP-1R 314 4,97 Silt 48,9 47,1 3,7 2,4 SNB-16R 342 5,5 Silt 52,6 4,8 4,9 3,6 Gj. snitt 3,58 18,1 5,2 16,2 1,7 St. avvik 1,19 2,2 29,4 16,7,8 6 % pelitt 4 2 GFS-R SFC- 6R GFA- 11R SFG- 12R KV-14R TO- 17R GFC- 12R SFND- 8R Reg IV- 3 VG PT1-19R VI-R SRP- 1R SNB- 16R 1 % fin sand GFS-R SFC- 6R GFA- 11R SFG- 12R KV- 14R TO- 17R GFC- 12R SFND- 8R Reg IV- 3 VG PT1-19R VI-R SRP- 1R SNB- 16R 6 % TOM 4 2 GFS-R SFC- 6R GFA- 11R SFG- 12R KV-14R TO-17R GFC- 12R SFND- 8R Reg IV- 3 VGPT1-19R VI-R SRP- 1R SNB- 16R Figur 3-2: Sedimentkarakterer for stasjonene på regional og referansestasjoner, 25 og tidligere undersøkelser. RegionaI og referansestasjoner Side 3-2

25 Miljøundersøkelse I Region IV, Kjemisk karakteristikk De kjemiske substansene som forekommer i marine sedimenter er enten naturlig til stede i sedimentene eller de er et resultat av antropogen/human tilførsel. Det er derfor viktig å skille mellom naturlige bakgrunnskonsentrasjoner og naturlige forandringer i disse, og i hvilken grad innholdet av kjemiske forbindelser øker som et resultat av menneskelig aktivitet. De kjemiske analyseresultatene fra regional- og referansestasjoner skal betegne det naturlige bakgrunnsnivået av utvalgte kjemiske forbindelser i området. For å få avklart om det er behov for å dele regionen i eventuelle underregioner gjennomføres en multivariat analyse (PCA = Principal Component Analysis) av de kjemiske dataene fra årets, og fra årets og tidligere års undersøkelser på regional- og referansestasjonene. Deretter beregnes de gjennomsnittlige bakgrunnsverdiene over hele regionen og over eventuelle underregioner. Innholdet av kjemiske forbindelser i sediment fra hver feltstasjon skal vurderes mot en statistisk grenseverdi (LSC = Limit of Significant Contamination), som beregnes ut fra bakgrunnsverdiene. Hvis innholdet av en kjemisk forbindelse overskrider tilhørende LSC så kan en som regel si at sedimentet på feltstasjonen har et forhøyet nivå av denne forbindelsen. Det er samlet inn sedimentprøver fra en regionalstasjon og tolv feltspesifikke referansestasjoner i årets overvåkningsundersøkelse for Region IV. Prøvene er analysert for hydrokarboner og utvalgte metaller. Resultatene fra de kjemiske analysene er summert i Tabell 3-2 og Tabell 3-3. Kjemiske analyseresultat fra 25 er sammenlignet med tidligere års resultater i Figur 3-5 til Figur 3-9. Et fullstendig datasett med replikate målinger og data fra foregående undersøkelser er gitt i Appendiks. Tabell 3-2 og Tabell 3-3 viser spennvidden i konsentrasjonene av det som representerer et naturlig bakgrunnsnivå for hydrokarboner og metaller i Region IV. Konsentrasjonene av THC varierer fra,9 ±,4 mg/kg, SFG-12R, til 5,8 ±,6 mg/kg tørt sediment, GFS-R. Sedimentenes innhold av NPD er er lavest ved GFS-R (,6 ±,2 mg/kg) og SFG-12R (,6 ±,4 mg/kg), og størst på SNB-16R (,76 ±,4 mg/kg). Innholdet av 16 EPA-PAH varierer fra,8 ±,1 mg/kg (SFG- 12R) til,76 ±,6 mg/kg tørt sediment (SNB-16R). Det er kun på SNB-16R at det er påvist dekaliner over kvantifiseringsgrensen (,52 ±,24 mg/kg). Den laveste konsentrasjonen av barium er 32,7 ± 3,7 mg/kg (SFND-8R) og den høyeste 311 ± 49 mg/kg (RegIV-3). Den høyeste konsentrasjonen av kadmium finnes på SFG-12R og krom på GFS-R, mens sedimentet på SNB-16R har de høyeste konsentrasjonene av de øvrige tungmetallene. SNB-16R har gjennomgående høye verdier av ulike hydrokarboner og metaller, og sedimentet på denne stasjonen har også det høyeste innholdet av pelitt og TOM. Tabell 3-2: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra regional- og referansestasjoner i Region IV, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). Stasjon THC NPD er 16 EPA-PAH Dekaliner snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. GFS-R 5,8,6,6,2,21,4 <,5 - SFC-6R 4,6,4,1,3,17,3 <,5 - GFA-11R 2,5,9,8,2,12,2 <,5 - SFG-12R,9,4,6,4,8,1 <,5 - KV-14R 3,4,5,1,5,18,3 <,5 - TO-17R 1,2,2,31,1,36,22 <,5 - GFC-12R 2,8 1,,3,9,25,2 <,5 - SFND-8R 1,8,2,46,13,49,1 <,5 - Reg IV-3 3,3 1,2,36,8,57,17 <,5 - VGPT1-19R 5,1,5,52,2,52,4 <,5 - VI-R 1,7 1,,31,1,44,9 <,5 - SRP-1R 3,4 1,6,54,8,54,5 <,5 - SNB-16R 3,8,6,76,4,76,6,52,24 RegionaI og referansestasjoner Side 3-3

26 Miljøundersøkelse I Region IV, 25 Tabell 3-3: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra regional- og referansestasjoner i Region IV, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. GFS-R 17 3,26,4 12,7 6,6 1,7,1 <,1-6,5,3 12,9 2,6 SFC-6R 58,3 1,9,56,6 5,8,3 1,4, <,1-6,7,2 11,7,5 GFA-11R ,121,13 5,7, 1,7,1 <,1-9,1,9 9,3,8 SFG-12R 36, 2,3,125,9 5,5,6 2,,5 <,1-7,4,3 12,2,5 KV-14R ,28,4 5,,3 1,5,1 <,1-5,,2 6,6,3 TO-17R ,57,9 3,8,3 1,,1 <,1-4,5 1,4 6,,3 GFC-12R ,42,8 5,3,9 1,8,3 <,1 4,8,4 9,6 2,3 SFND-8R 32,7 3,7,31,4 4,7,5 1,3,1 <,1-3,1,1 8,4,9 Reg IV ,6,1 8,2,8 3,8,2 <,1-5,1,4 15,8,6 VGPT1-19R 34 13,59,4 8,3,2 3,3,2 <,1-6,1,9 15,5 1,1 VI-R ,55,8 8,8,4 3,4,2 <,1-6,1,4 17,1 1, SRP-1R ,72,7 9,6,2 3,6,1,7,3 5,6,1 16,9,2 SNB-16R 14 16,88,5 11,6,5 5,7,,15,2 9,6,4 23,7,7 Side 3-4 Region III

27 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 PCA, bakgrunnsverdier og LSC For å se om det er behov for å dele Region IV inn i eventuelle underregioner, er det kjørt PCA av de kjemiske analyseresultatene tilhørende regional- og referansestasjoner fra årets overvåkingsundersøkelse (Figur 3-3) og av resultatene fra de samme stasjonene i årets og foregående undersøkelser (Figur 3-4). A 1. Cd Akse 2; 27 % SFG-12R Metaller, THC GFA-11R Stasjoner Pb Medium sand Miljøfaktorer Grunne stasjoner Dype stasjoner SNB-16R Hg TOM Zn SRP-1R SFC-6R TO-17R Akse 1; 47 % Cu Pelitt VI-R SFND-8R Cr Dyp Reg_IV-3 GFC-12R Md phi VGPT1-19R KV-14R THC GFS-R Ba Fin sand -.8 B Cd SFG-12R TOM 1. Cd SFG-12R GFA-11R Pelitt Pb GFA-11R Pb SNB-16R SNB-16R TO-17R Zn Cu Cr SRP-1R VI-R Reg_IV- VGPT1-19 SFC-6R GFC-12R TO-17R SFND-8R Zn Cu Cr SRP-1R VI-R Reg_IV- VGPT1-19 SFC-6R GFC-12R KV-14R SFND-8R THC GFS-R Ba KV-14R -.8 GFS-R Ba THC Figur 3-3: PCA plott basert på kjemiresultater fra regional- og referansestasjoner i Region IV, 25. A. PCA analyse av data fra 25 av THC og metaller (unntatt kvikksølv). Dyp, TOM, sedimentvariable og kvikksølv er lagt inn som passive faktorer for å illustrere sammenhenger. I plottet er kjemiparametre og miljøfaktorer illustrert ved vektorer som peker i retning for økende verdier, lange vektorer markerer sterk trend, mens vinkelen mellom vektorer tilnærmet gir korrelasjon mellom parametrene. B. Analyse for THC og metaller (kvikksølv passiv) men vist mot TOM og pelitt. Dess større sirkelen er, dess mer TOM/pelitt er det på stasjonen. Mørke sirkler angir dype stasjoner. Som det fremgår av figurene, kan en gruppering i regional- og referansestasjonene sees. Sedimentene på stasjonene i det grunnere området med grovere sediment (2 5 % pelitt) synes å ha et lavere innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner og metaller enn stasjonene i det dypere området Regional og referansestasjoner Side 3-5

28 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 med finere sediment (28 53 % pelitt) og høyere TOM. Som det fremkommer av Figur 3-4 er det liten endring i parametersammensetningen over tid for de ulike regional- og referansestasjonene, og også tidligere er sedimentene fra Region IV delt i ett grunt og ett dypt område. De biologiske resultatene på de samme stasjonene viser i tillegg at det er et naturlig lavere antall individer i det grunnere området, enn i det dypere området av regionen. 1. Akse 2; 29 % Grunne stasjoner SFG-5 Dype stasjoner Cd GFA-5 GFA-96 SFG-2 SFND-96 SFG-99 SNB-2 SNB-5 Pb SRP-96 SRP-99 GFA-2 SRP-2 SRP-5 VI-5 GFA-99 TO-5 TO-96 TO-2 SFC-5 TO-99 SFND-99 SFND-5 SFND-2 Akse 1: 43 % SNB-99 Cu Zn VI-2 VGPT1-2 VI-96 VI-99 VGPT1-5 VGPT1-99 VGPT1-96 SFC-96 RegIV-5 GFS-99 SFC-2 RegIV-2 GFS-5 SFC-99 RegIV-99 GFC-5 GFC-2 KV-2 KV-5 GFC-99 GFC-96 KV-99 Ba THC GFS-2 KV Figur 3-4: PCA plot basert på kjemiresultater fra regional- og referanse stasjoner i Region IV, 25 og tidligere års undersøkelser. De to siste sifre angir årstall for prøvetaking. De generelle bakgrunnsnivåene av hydrokarboner og metaller er beregnet ved å ta et glidende gjennomsnitt av de kjemiske parametrene over det samlede datasettet fra og med 1996 for hele regionen (Bakgrunn 96-5 RegIV ), for den grunne underregionen (Bakgrunn 96-5 grunt RegIV ) og for den dype underregion (Bakgrunn 96-5 dypt RegIV ). De kjemiske analyseresultatene tilhørende referansestasjonene GFS-R, GFA-11R, SFC-6R, SFG-12R, KV-14R, TO-17R, GFC-12R og SFND-8R inngår i beregningen av bakgrunnskonsentrasjonene over den grunne underregionen, mens de kjemiske analyseresultatene til regional og referansestasjonene RegIV-3, VGPT1-19R, VI-R, SRP-1R og SNB-16 inngår i beregningen av bakgrunnskonsentrasjonene over den dype underregionen. For krom benyttes kun årets og konsentrasjoner fra 22 undersøkelsen (se nedenfor, Sammenligning med tidligere undersøkelser). De naturlige bakgrunnskonsentrasjonene av hydrokarboner og metaller over hele regionen, samt over den grunne og den dype underregionen er presentert i Tabell 3-4 og Tabell 3-5. Tabell 3-4: Generelle bakgrunnsnivåer av hydrokarboner (snitt ± sd.) over hele regionen, og over den dype og grunne underregionen av Region IV, 25. Alle verdier er gitt i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA-PAH Dekaliner Bakgrunn 96-5 RegIV 3,4 ± 1,7,24 ±,18,38 ±,32 <,5 Bakgrunn 96-5 dyptregiv 3,4 ± 1,,42 ±,17,71 ±,3 <,5 Bakgrunn 96-5 gruntregiv 3,4 ± 2,,13 ±,1,19 ±,9 <,5 Regional og referansestasjoner Side 3-6

29 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 3-5: Generelle bakgrunnsnivåer av utvalgte metaller (snitt ± sd.) over hele regionen, og den dype og grunne underregionen av Region IV, 25. Alle verdier er gitt i mg/kg tørt sediment. Ba Cd Cr* Cu Hg Pb Zn Bakgrunn 96-5 RegIV 25 ± 128,6 ±,26 6,9 ± 2,4 2,5 ± 1,4 <,1 5,9 ± 1,6 11,5 ± 5,8 Bakgrunn 96-5 dyptregiv 271 ± 127,68 ±,12 9,3 ± 1,4 3,9 ± 1,,11 6,4 ±1,5 17,7 ± 3,4 Bakgrunn 96-5 gruntregiv 164 ± 112,56 ±,31 5,4 ± 1,5 1,6 ±,6 <,1 5,6 ± 1,6 7,7 ± 3, *)Basert på årets- og 22 verdier. Som en ser av Tabell 3-4 og Tabell 3-5 er det tydelige forskjeller i gjennomsnittsverdiene for NPD er, 16 EPA-PAH og flere av metallene mellom bakgrunnsnivåene for den dype og den grunne underregionen. Verdiene sammensvarer med PCA analysen for å dele Region IV i en dyp og en grunn underregion. De statistiske grensene for påvisning av signifikant kontaminering i sedimenter fra den grunne underregionen (LSC 96-5 grunt RegIV ) og den dype underregionen (LSC 96-5 dypt RegIV ) er presentert i Tabell 3-6. LSC-verdiene for hele regionen (LSC 96-5 RegIV ) er også presentert i tabellen. Syntetiske basevæsker (olefin, eter eller ester basert) er ikke naturlig tilstedet i sedimentene. Finnes disse forbindelsene i sedimentet, anses sedimentet som kontaminert. Tabell 3-6: Beregnet grenser for signifikant kontaminering for kjemiske parametere i hele regionen og i den grunne og dype underregionen av Region IV, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA Dekaliner Ba Cd Cr* Cu Hg Pb Zn LSC 96-5 RegIV 6,3,55,93 <,5 428,16 11,2 4,9,22 8,7 21,6 LSC 96-5 dyptregiv 5,3,74,128 <,5 513,9 12,1 5,8,19 9,3 24,1 LSC 96-5 gruntregiv 6,9,3,36 <,5 365,112 8,2 2,7,24 8,6 13,1 *)Basert på årets- og 22 verdier. LSC-verdiene er beregnet ut fra bakgrunnskonsentrasjonene, ved å benytte en en-sidet student t-test med 95 % signifikansnivå etter formelen gitt i NIVA-notat O-99218: LSC = mean + t st. dev. 1+ 1/ N (1) der: mean = middelverdien over stasjonene, t= student t-verdi fra statistisk tabell og N = antall stasjoner På ethvert felt er kriteriet for bruk av tilhørende underregional LSC, som grunnlag for diskusjon og angivelse av kjemisk kontaminert område, at bakgrunnsnivået over underregionen er representativ for den naturlige variasjonen i området rundt installasjonen. På felt der sedimentsammensetningen er av en slik karakter at de naturlige bakgrunnsverdiene av kjemiske parametere avviker fra de generelle verdiene over området, benyttes LSC verdiene beregnet ut fra de kjemiske analyseresultatene til den feltspesifikke referansestasjonen (eventuelt inkludert de upåvirkede stasjonene på feltet), i samråd med de underregionale LSC. De feltspesifikke LSC verdiene er rapportert i kapitlene som omhandler de enkelte feltene i Region IV. De feltspesifikke LSC verdiene er beregnet ut fra LSC formel (1): der: mean = middelverdien på referansestasjonen, t= student t-verdi fra statistisk tabell og N = antall replikate målinger Sammenligning med tidligere undersøkelser Sammenligner en årets THC-resultater (Figur 3-5) for regional- og referansestasjoner med resultatene i de to foregående undersøkelsene, er det generelle bildet uendret THC-innhold i sedimentene. Innholdet av 16 EPA-PAH i sedimentene er også på nivå med tidligere undersøkelser (Figur 3-7), mens det for NPD er sees en viss økning på TO-17R og SNB-16R (Figur 3-6). Innholdet av barium (Figur 3-8) i sedimentene fra regional- og referansestasjonene er omtrent som ved tidligere års undersøkelser. For de øvrige tungmetallene som er undersøkt er konsentrasjonene også svært sammenlignbare med innholdet funnet i tidligere undersøkelser (Figur 3-9). Det eneste unntaket er krom der årets og 22-verdiene er gjennomgående lavere enn undersøkelsen i Krom ble i Regional og referansestasjoner Side 3-7

30 Miljøundersøkelse i Region IV, analysert med et IRIS instrument fra Jarell Ash. Bølgelengden som var anbefalt brukt for dette instrumentet er en annen enn den Perkin Elmer anbefaler og som brukes i dag. Det ser ut til at kromverdier fra 1999 er blitt for høye p.g.a. overlapp fra Fe. Analysemetoden for bestemmelse av krom var ikke akkreditert i Kromverdiene fra 1999 er derfor utelatt når de generelle bakgrunnsverdiene og LSC-verdiene av krom er beregnet i årets undersøkelse GFS-R SFC-6R GFA-11R THC (mg/kg tørt sediment) SFG-12R KV-14R TO-17R GFC-12R SFND-8R Reg IV-3 VGPT1-19R VI-R SRP-1R SNB-16R Figur 3-5: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av THC i sedimenter fra regional- og referansestasjoner i Region IV, 25 og tidligere års undersøkelser GFS-R SFC-6R GFA-11R NPD (mg/kg tørt sediment) SFG-12R KV-14R TO-17R GFC-12R SFND-8R Reg IV-3 VGPT1-19R VI-R SRP-1R SNB-16R Figur 3-6: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av NPD er i sedimenter fra regional- og referansestasjoner Region IV, 25 og tidligere års undersøkelser. Regional og referansestasjoner Side 3-8

31 Miljøundersøkelse i Region IV, EPA (mg/kg tørt sediment) GFS-R SFC-6R GFA-11R SFG-12R KV-14R TO-17R GFC-12R SFND-8R Reg IV-3 VGPT1-19R VI-R SRP-1R SNB-16R Figur 3-7: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av 16 EPA-PAH i sedimenter fra regional- og referansestasjoner i Region IV, 25 og tidligere års undersøkelser GFS-R SFC-6R GFA-11R SFG-12R Ba (mg/kg tørt sediment) KV-14R TO-17R GFC-12R SFND-8R Reg IV-3 VGPT1-19R VI-R SRP-1R SNB-16R Figur 3-8: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av barium i sedimenter fra regional- og referansestasjoner i Region IV, 25 og tidligere års undersøkelser. Regional og referansestasjoner Side 3-9

32 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Hg (mg/kg tørt sediment) GFS-R SFC- 6R GFA- 11R SFG- 12R KV- 14R TO- 17R Cd (mg/kg tørt sediment) GFC- 12R SFND- 8R Reg IV-3 VGPT 1-19R VI-R SRP- 1R SNB- 16R GFS-R SFC- 6R Cu (mg/kg tørt sediment) GFA- 11R SFG- 12R KV- 14R TO- 17R GFC- 12R SFND- 8R Reg IV- 3 VG PT1-19R VI-R SRP- 1R SNB- 16R GFS-R SFC- 6R GFA- 11R SFG- 12R KV- 14R TO- 17R GFC- 12R SFND- 8R Reg IV-3 VGPT 1-19R VI-R SRP- 1R SNB- 16R Zn (mg/kg tørt sediment) GFS-R SFC- 6R GFA- 11R SFG- 12R KV- 14R TO- 17R GFC- 12R SFND- 8R Reg IV-3 VGPT 1-19R Cr (mg/kg tørt sediment) VI-R SRP- 1R SNB- 16R GFS-R SFC- 6R GFA- 11R SFG- 12R KV- 14R TO- 17R GFC- 12R SFND- 8R Reg IV- 3 VG PT1-19R VI-R SRP- 1R SNB- 16R Pb (mg/kg tørt sediment) GFS-R SFC- 6R GFA- 11R SFG- 12R KV- 14R TO- 17R GFC- 12R SFND- 8R Reg IV-3 VGPT 1-19R VI-R SRP- 1R SNB- 16R Figur 3-9: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av tungmetaller funnet i sedimenter fra regional- og referansestasjoner i Region IV, 25 og tidligere års undersøkelser. Regional og referansestasjoner Side 3-1

33 Miljøundersøkelse i Region IV, Biologisk karakteristikk Fordelingen av individ og taxa innen de forskjellige taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell 3-7. Totalt 8591 individ fordelt på 378 taxa er registrert på regional- og referansestasjoner i denne undersøkelsen (juvenile ikke medregnet). Børstemarkene dominerer faunaen med 58 % av det totale antall individ og 46 % av det totale antall taxa registrert på de 13 stasjonene. Tabell 3-7: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Regional- og referansestasjoner, 25 (juvenile ikke medregnet). Taksonomiske Individ Taxa hovedgrupper Antall % Antall % Børstemark , , Bløtdyr , ,7 Krepsdyr 62 7, 83 22, Pigghuder 13 1,5 2 5,3 Diverse 782 9,1 19 5, Totalt Antall individ og taxa på hver stasjon sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 3-8, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur 3-1. Antall individ pr. stasjon i denne undersøkelsen varierer fra 344 (stasjon TO-17R) til 1141 (stasjon VGPT1-19R), antall taxa fra 73 (stasjon TO-17R) til 123 (stasjon VGPT1-19R), diversitetsindeksen H fra 4,5 til 5,6, jevnhetsindeksen J fra,68 til,83, mens det forventete antall taxa pr. 1 individ (ES 1 ) varierer fra 36 til 47. Det er forholdsvis stor variasjon i antall individ og taxa mellom stasjonene i regionen. Det er, med få unntak, en generell tendens til nedgang i antall individ og taxa sammenlignet med foregående undersøkelse. Dette har ført til en økning i diversiteten for flere av stasjonene. Tabell 3-8: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på regional- og referansestasjoner, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. individ taxa H J ES 1 GFS-R ,6,68 37 SFC-6R ,,78 39 GFA-11R ,1,79 4 SFG-12R ,8,77 37 KV-14R ,2,82 42 TO-17R ,5,73 36 GFC-12R ,6,83 47 SFND-8R ,6,82 45 Reg IV ,,75 36 VGPT1-19R ,5,79 42 VI-R ,2,79 4 SRP-1R ,5,8 42 SNB-16R ,3,77 4 Sum Gj. snitt ,1,78 4 St. avvik 25 15,3,4 3 Regional og referansestasjoner Side 3-11

34 Miljøundersøkelse i Region IV, ind. 1 5 GFS-R SFC- 6R GFA- 11R SFG- 12R KV-14R TO-17R GFC- 12R SFND- 8R Reg IV- 3 VGPT1-19R VI-R SRP- 1R SNB- 16R GFS-R SFC- 6R GFA- 11R SFG- 12R taxa KV-14R TO-17R GFC- 12R SFND- 8R Reg IV- 3 VGPT1-19R VI-R SRP- 1R SNB- 16R GFS-R SFC- 6R GFA- 11R SFG- 12R KV-14R TO-17R GFC- 12R SFND- 8R Reg IV- 3 VGPT1-19R VI-R SRP- 1R SNB- 16R H' GFS-R SFC- 6R GFA- 11R SFG- 12R ES1 KV-14R TO-17R GFC- 12R SFND- 8R Reg IV- 3 VGPT1-19R VI-R SRP- 1R SNB- 16R Figur 3-1: Biologiske karakterer for stasjonene på Regional- og referansestasjoner, 25 og tidligere undersøkelser. Fordelingen av taxa i geometriske klasser er vist i Figur Tre stasjoner har taxa i klasse 8 ( individ), ni stasjoner har taxa i klasse 7 ( individ), mens den resterende stasjon har taxa i klasse 6 (32 63 individ). Forekomst av taxa i høye klasser kan indikere faunaforstyrrelser, noe som ikke vises i denne analysen. Regional og referansestasjoner Side 3-12

35 Miljøundersøkelse i Region IV, No. of species Station GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R Reg_IV-3 SFC-6R SFG-12R SFND-8R SNB-16R SRP-1R TO-17R VGPT1-19R VI-R ,3 1 No. of ind. Figur 3-11: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Regional- og referansestasjoner, 25. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon er vist i Tabell 3-9. Totalt 46 taxa, inklusiv to juvenile grupper, er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 46 taxa utgjør 73 % av det totale antall individ og 12 % av det totale antall taxa som er registrert på regional- og referansestasjonene i denne undersøkelsen. De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Galathowenia oculata, Euchone sp., Spiophanes kroyeri, S. urceolata og Pista bansei, muslingene Parvicardium minimum, Thyasira croulinensis og T. ferruginea og pølseormen Onchnesoma steenstrupi. Det er stor variasjon i sammensetningen av de mest dominante taxa fra de grunne til de dypere stasjonene. Ingen av de mest dominante taxa er kjent for øke i individantall med økende organisk anrikning/kontaminering av sedimentet. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 52 % (stasjon GFC-12R og SFND-8R) og 77 % (stasjon TO-17R) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. Regional og referansestasjoner Side 3-13

36 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 3-9: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Regional- og referansestasjoner, 25. GFA-11R ind. Kum. GFC-12R ind. Kum. GFS-R ind. Kum. Pista bansei % Ditrupa arietina 1 14 % Galathowenia oculata % Spiophanes urceolata % Ophiuroidea indet. juv % Galathowenia fragilis % Aonides paucibranchiata % Galathowenia oculata % Owenia fusiformis juv % Hydroides norvegicus % Spiophanes kroyeri % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Spiophanes urceolata % Pista bansei 25 5 % Filograna implexa % Owenia fusiformis juv % Pseudopolydora paucibranchiata % Galathowenia oculata 14 5 % Pseudopolydora paucibranchiata % Nematoda indet % Nemertini indet % Golfingia sp % Spiophanes urceolata 2 6 % Timoclea ovata % Mugga wahrbergi 14 5 % Actiniaria indet % Spiophanes kroyeri % Parvicardium minimum % Chaetozone sp % Notomastus latericeus % KV-14R ind. Kum. Reg_IV-3 ind. Kum. SFC-6R ind. Kum. Ophiuroidea indet. juv % Spiophanes kroyeri % Pista bansei % Galathowenia oculata % Thyasira ferruginea % Ophiuroidea indet. juv % Spiophanes kroyeri 3 44 % Parvicardium minimum % Spiophanes urceolata % Galathowenia fragilis 2 48 % Dipolydora coeca % Galathowenia oculata % Lucinoma borealis % Euchone sp % Aonides paucibranchiata 2 48 % Spiophanes urceolata % Thyasira croulinensis % Filograna implexa % Spiophanes bombyx % Onchnesoma steenstrupi % Spio sp % Echinocyamus pusillus 12 6 % Thyasira obsoleta % Amythasides macroglossus % Pseudopolydora paucibranchiata % Nematoda indet % Thyasira succisa % Nemertini indet % Timoclea ovata % Notomastus latericeus % Timoclea ovata % SFG-12R ind. Kum. SFND-8R ind. Kum. SNB-16R ind. Kum. Spiophanes urceolata % Galathowenia oculata 8 12 % Euchone sp % Ditrupa arietina 78 3 % Ophiuroidea indet. juv % Parvicardium minimum % Ophiuroidea indet. juv % Thyasira croulinensis 5 3 % Spiophanes kroyeri % Pista bansei % Thyasira obsoleta % Onchnesoma steenstrupi % Spio sp % Thyasira succisa % Abra longicallus % Hydroides norvegicus % Chaetozone sp % Clymenura borealis % Limatula subauriculata % Spiophanes kroyeri % Microclymene tricirrata 3 5 % Timoclea ovata 13 6 % Pseudopolydora paucibranchiata 2 47 % Paradiopatra quadricuspis % Galathowenia oculata % Similipecten similis 17 5 % Paramphinome jeffreysii % Malacoceros jirkovi % Diplocirrus glaucus % Aphelochaeta sp % Similipecten similis % SRP-1R ind. Kum. TO-17R ind. Kum. VGPT1-19R ind. Kum. Thyasira croulinensis % Ophiuroidea indet. juv % Thyasira ferruginea 94 8 % Euchone sp % Spiophanes urceolata % Thyasira croulinensis % Thyasira ferruginea % Galathowenia oculata % Euchone sp % Parvicardium minimum % Galathowenia fragilis 27 6 % Dipolydora coeca % Onchnesoma steenstrupi % Pista bansei % Amythasides macroglossus % Thyasira obsoleta % Owenia fusiformis juv % Parvicardium minimum % Abra nitida % Thyasira succisa 13 7 % Spiophanes kroyeri 5 44 % Nematoda indet % Notomastus latericeus 1 72 % Kelliella abyssicola % Paramphinome jeffreysii % Nemertini indet % Onchnesoma steenstrupi % Microclymene tricirrata % Eumida ockelmanni 7 75 % Similipecten similis % Spiophanes kroyeri 7 77 % VI-R ind. Kum. Euchone sp % Parvicardium minimum % Abra longicallus % Onchnesoma steenstrupi % Thyasira ferruginea % Thyasira croulinensis % Clymenura borealis 2 48 % Similipecten similis 2 51 % Thyasira obsoleta % Nematoda indet % Regional og referansestasjoner Side 3-14

37 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Dendrogrammet fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra regional- og referansestasjoner er vist i Figur Stasjonene grupperer seg i tre hovedgrupper med stasjoner dypere enn 28 m i en gruppe og stasjonene grunnere enn 27 m i to grupper. Innen de sistnevnte gruppene er stasjonene plassert uavhengig av stasjonsdyp og geografisk beliggenhet i den grunnere delen av regionen. SFND-8R GFC-12R KV-14R GFS-R SFG-12R GFA-11R SFC-6R TO-17R VI-R SRP-1R VGPT1-19R Reg_IV-3 SNB-16R Figur 3-12: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra regional- og referansestasjoner i Region IV, D plottet fra MDS analysen er vist i Figur Denne viser de samme tendenser som clusteranalysen med stasjonene dypere enn 28 m plassert i venstre del av plottet. Stress:,5 SNB-16R SFG-12R TO-17R SRP-1R VI-R GFA-11R SFC-6R VGPT1-19RReg_IV-3 GFS-R SFND-8R GFC-12R KV-14R Figur 3-13: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra regional- og referansestasjoner i Region IV, 25. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført på feltstasjonene på Regional- og referansestasjoner for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparametrene. De benyttede parametrene omfatter dyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin sand, medium sand, median phi, TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Hg, Zn og THC). I analysen ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Figur 3-14 viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Fullstendige analyseresultater er gitt i Appendiks. Analysen viste at parametrene partikkelstørrelse (md phi), fin sand, krom og kvikksølv var statistisk signifikante og best kunne beskrive faunamønstre over stasjonene. Til sammen kunne parametrene forklare 54 % av variansen i biologidataene. Dette er en god variansforklaring og indikerer at hovedgradientene i fauna kan relateres til miljøparametrene. Spesielt var partikkelstørrelse sterk og korrelerte høyt med akse 1 (r =,98). Partikkelstørrelsen var korrelert med dyp og til dels med organisk materiale (TOM) og metallene kobber (Cu) og sink (Zn). Akse 1, som alene beskriver 23 % av faunavariasjonen, representerer derved en gradient fra de grunneste stasjonene med forholdsvis grovt sediment (lav md phi-verdi og høyest innhold av medium sand) til høyre i plottet (Statfjord C og Gullfaks A) til de dypeste stasjonene med finpartikulært sediment til venstre (Snorre B og Visund). Fin sand var høyt korrelert (r =,86) med akse 2 som beskriver 14 % av faunavariasjonen. Denne Regional og referansestasjoner Side 3-15

38 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 aksen skiller ut stasjoner i moderat dyp med særlig høyt innhold av fin sand (Statfjord Nord, Gullfaks C, Kvitebjørn). Stasjonene hadde samtidig generelt lavt innhold av alle metaller. Kvikksølv (Hg) og krom (Cu) korrelerte henholdsvis med akse 3 og akse 4 i analysen (ikke vist plott av dette). Disse utslagene skyldes forhøyde verdier på Snorre B (for Hg) og Gullfaks Satellitter (for Cr) sammenlignet med de andre stasjonene, som falt sammen med faunaforandringer på stasjonene. Dette innebærer nødvendigvis ikke at det var påvirkning av metaller på faunaen i disse områdene. I artsplottet indikerer plasseringen av artene hvor de har sin hovedforekomst relatert til miljøparametrene. Arter som er karakteristiske for de grunneste områdene med forholdsvis grovt sediment, er plassert til høyre i plottet, for eksempel børstemarkene Pista bansei og Spiophanes urceolata. Arter som er karakteristiske for de dypeste områdene med finpartikulært sediment, er plassert til venstre i plottet, for eksempel muslingene Kelliella abyssicola og Thyasira ferruginea. Arter som er plassert nedover i plottet, preget områdene med fin sand, men det var ingen av de dominerende artene som var spesielle for disse områdene. 1. Akse 2; 14 % Pb Cd SNB-16R SFC-6R TOM Zn Pelitt Cu VI-R Cr SRP-1R Hg TO-17R SFG-12R GFA-11R Medium sand Dyp Akse 1; 23 % Md phi VGPT1-19 THC GFS-R Reg_IV-3 Ba GFC-12R Fin sand KV-14R SFND-8R Akse 2; 14 % Pb Cd TOM Zn Pelitt Pista bansei Cu Hg Onchne ste Cr Medium sand Kelliella aby Dipolyd coe Thya fer Nematoda Spioph urceolata Euchone sp Noto lat Parv min Dyp Aphelo sp Akse 1; 23 % Md phi Simi sim THC Nemertini Thya obs Spioph kroeyeri Thya cro Thya suc Echi pus Ba Chaetoz sp Galathow oculata Pseudopol pau -1. Fin sand Figur 3-14: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på regional- og referansestasjoner. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser utvalg av dominerende arter. Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet. På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene som er utført på data fra regional- og referansestasjoner, er alle stasjonene vurdert å ha upåvirket fauna. Tabell 3-1 viser en del biologisk Regional og referansestasjoner Side 3-16

39 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 statistikk for stasjonene sammen med individantall for de mest dominante taxa på stasjonene. Som det fremgår av tabellen er det stor variasjon fra de grunne til de dype stasjonene i faunasammensetningen og individantall for de mest dominerende taxa. Eksempelvis er børstemarkene Galathowenia oculata, Spiophanes urceolata og Pista bansei blant de mest dominante taxa på flere av stasjonene grunnere enn 27 m, mens børstemarken Euchone sp., muslingene Thyasira croulinensis og T. ferruginea og pølseormen Onchnesoma steenstrupi dominerer på stasjoner dypere enn 28 m. Denne faunaforskjellen er relatert til forskjellene i sedimentsammensetningen på stasjonene i regionen. På enkelte stasjoner dominerer en eller noen få taxa noe som gir forholdsvis lave diversitetsindekser (H < 5,) uten at det indikerer faunaforstyrrelser. Tabell 3-1: Stasjonsdyp og biologisk statistikk for de undersøkte regional og referansestasjonene i Region IV, 25. St. nr Dyp ind. Statistikk taxa individ H Goc Pba Sur Skr Pmi Tcr Esp Tfe Ost GFS-R , SFC-6R , GFA-11R , SFG-12R , KV-14R , TO-17R , GFC-12R , SFND-8R , Reg IV , VGPT1-19R , VI-R , SRP-1R , SNB-16R , Goc = Galathowenia oculata, Pba = Pista bansei, Sur = Spiophanes urceolata, Skr = S. kroyeri, Pmi = Parvicardium minimum, Tcr = Thyasira croulinensis, Tfe = T. ferruginea, Esp = Euchone sp., Ost = Onchnesoma steenstrupi. 3.3 Sammendrag og konklusjon Regional og referansestasjonene i Region IV ligger på dyp mellom 137 m (Gullfaks Satellitter) og 342 m (Snorre B). Dette medfører store variasjoner i sedimentsammensetningen mellom stasjonene der stasjonene i det dype området har høyest innhold av pelitt og TOM. Sammenlignet med foregående undersøkelse er mengden av pelitt og TOM forholdsvis likt eller lavere i denne undersøkelsen. Størst nedgang er registrert på regional stasjon RIV-3. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det generelle bildet av regionen uendret med hensyn på bakgrunnsnivåer av hydrokarbon- og metallinnhold i sedimentene. Multivariatanalyse av bakgrunnsmaterialet for de kjemiske analysene av sediment fra regional og referansestasjonene i Region IV i årets og tidligere års undersøkelser indikerer at de finere sedimentene øst og nordøst i regionen har et høyere innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og enkelte metaller enn de grovere sedimentene på de grunneste stasjonene vest og sørvest i regionen. Som i tidligere undersøkelser deles Region IV i to underregioner for beregning av bakgrunnsverdier og tilhørende LSC-verdier for angivelse av kontaminert område. Det er forholdsvis stor variasjon i antall individ og taxa regional og referansestasjonene i regionen. De høyeste individantallene er registrert på regional stasjon RIV-3 og referansestasjonen for Vigdis. Regional og referansestasjoner Side 3-17

40 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Den store variasjonen i stasjonsdyp og sedimentforholdene i regionen gir seg også utslag i store forskjeller i faunasammensetningen på stasjonene. Dette vises i de multivariate analysene som skiller referansestasjonene på Snorrefeltene, Visund, Vigdis og regional stasjon RIV-3 (stasjoner dypere enn 28 m) fra de grunnere stasjonene. Men også innenfor stasjonene grunnere enn 28 m er det store forskjeller i faunasammensetningen. Korrelasjonsanalysen viser en klar sammenheng mellom faunafordelingen og naturlig variasjon i sedimentsammensetningen, som igjen er høyt korrelert med stasjonsdyp. Med få unntak er det en generell tendens til nedgang i antall individ og taxa sammenlignet med foregående undersøkelse. Dette har ført til en økning i diversiteten for flere av stasjonene. Størst nedgang i antall individ er registrert på referansestasjonene for Gullfaks Satellitter og Vigdis, mens størst nedgang i antall taxa er registrert på Visund. Ingen av regional og referansestasjonene har sediment eller fauna som er påvirket av petroleumsaktiviteten i området. Regional og referansestasjoner Side 3-18

41 Tabell 3-11: Stasjonsopplysninger for regional- og referansestasjoner i Region IV, 25 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp UTM Nord UTM Øst Volum (liter) GFS-R SFC-6R GFA-11R SFG-12R KV-14R TO-17R GFC-12R SFND-8R Reg IV VGPT1-19R VI-R SRP-1R SNB-16R Side 3-19 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 3-15: Stasjonskart for regional- og referansestasjoner i Region IV, 25. Regional og referansestasjoner

42 Side 3-2 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Regional og referansestasjoner

43 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 4 Visund Nord 4.1 Innledning Visund Nord ligger i blokk 34/8 i tilknytning til Visundfeltet i den nordøstlige delen av Region IV øst for Snorrefeltene. Feltet er bygget ut med en undervannssatellitt med tilknytning til Visund. Operatøransvaret ble overført fra Norsk Hydro til Statoil 1. januar 23. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Visund Nord er gitt i Tabell 4-1. Det er ikke brukt eller sluppet ut syntetisk boreslam på feltet. I 21 var det et akuttutslipp av 6 m 3 oljebasert boreslam. Visund Nord var med i den regionale undersøkelsen i 22 (Mannvik et al., 23). Sedimentet i området ble karakterisert som silt med høyt innhold av pelitt og TOM. Sediment kontaminert med THC ble registrert ut til 1 m nordvest og ut til 5 m på de andre transektene. Sediment kontaminert med barium strakte seg ut til 1 m sørøst og nordvest, 5 m nordøst og 25 m sørvest av sentrum. Det ble likevel registrert upåvirket og naturlig variert fauna i området. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 4-13 (side 4-17) og stasjonskart er vist i Figur 4-12 (side 4-17). Stasjonene VIN-15 og VIN-17 ble utelatt i årets program. I tillegg ble det ikke samlet inn prøver på referansestasjon VIN-R fordi toktet måtte avsluttes. På stasjonene VIN-3, VIN- 6, VIN-12, VIN-14 og VIN-16 ble det i henhold til innsamlingsprogrammet kun samlet inn prøver for analyse av THC. Dybden på stasjonene varierer fra 379 til 381 m. Tabell 4-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Visund Nord Merknader brønner boret 1 Baritt (tonn) 86 Kaks (tonn) Vannbasert borevæske (m 3 ) Oljebasert borevæske (tonn) Syntetisk borevæske (tonn) Sementeringskjemikalier (tonn) 16 Kompletteringskjemikalier (tonn) Olje i produsert vann (tonn) Akuttutslipp (m 3 ) <,1 <,1 4.2 Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt (silt og leire), fin og medium sand og totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet i denne undersøkelsen er vist i Tabell 4-2, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur 4-1. Mer detaljert beskrivelse av sedimentet er gitt i Appendiks. Sedimentet i området er klassifisert som silt med medianverdier fra 5,45 (stasjon VIN-11) til 5,48 (tre stasjoner). Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 91,1 % (stasjon VIN-11) til 96,6 % (stasjon VIN-7), fin sand varierer fra 2,4 % (stasjon VIN-1) til 6,6 % (stasjon VIN-11), medium sand fra,4 % (stasjon VIN-7) til 1,9 % (stasjon VIN-5), mens TOM-verdien varierer fra 7,7 % (stasjon VIN- 4) til 9,3 % (stasjon VIN-7). Det er forholdsvis liten variasjon i mengden av pelitt og TOM i sedimentet mellom stasjonene. Det er en generell tendens til nedgang i mengden av pelitt og TOM i sedimentet, mens mengden av fin sand har økt markert for enkelte stasjoner siden foregående undersøkelse. Reduksjonen av TOM er størst på VIN-1 og VIN-11. Visund Nord Side 4-1

44 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 4-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Visund Nord, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Grader Avstand Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand TOM VIN ,48 Silt 96,2 2,4 1,1 9, VIN ,47 Silt 93,5 4,2 1,6 7,8 VIN ,46 Silt 93,2 5,1 1,4 7,7 VIN ,46 Silt 91,9 6,2 1,9 8,3 VIN ,48 Silt 96,6 3,,4 9,3 VIN ,47 Silt 93,9 3,9 1,9 8, VIN ,48 Silt 95,4 3,8,8 9,1 VIN ,47 Silt 95,1 3,2 1,5 8, VIN ,45 Silt 91,1 6,6 1,8 8,5 Gj. snitt - - 5,47 94,1 4,3 1,4 8,4 St. avvik - -,1 1,9 1,4,5, % pelitt 5 25 VIN-1 VIN-2 VIN-4 VIN-5 VIN-7 VIN-8 VIN-9 VIN-1 VIN VIN-1 VIN-2 VIN-4 VIN-5 VIN-7 VIN-8 % fin sand VIN-9 VIN-1 VIN VIN-1 VIN-2 VIN-4 VIN-5 VIN-7 VIN-8 % TOM VIN-9 VIN-1 VIN Figur 4-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Visund Nord, 25 og tidligere undersøkelser Kjemisk karakteristikk Visund Nord er lokalisert i den nordøstlige delen av Region IV og er det dypeste feltet i Region IV. Sedimentet i området består av pelitt med et lavt innhold av sand og et innhold av TOM på rundt 1 %. Problemstillinger knyttet til opparbeiding av hydrokarboner fra sedimenter med lignende tekstur er tidligere beskrevet for feltene i det dype Troll-området i Mannvik et al., 22. På grunn av Visund Nord Side 4-2

45 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 sedimentets karakter ble det i år, som i 22, valgt å benytte en modifisert opparbeidingsmetode der mindre mengder sediment med redusert vanninnhold ble lutkokt. Resultatene fra analysene av hydrokarboner er oppsummert i Tabell 4-4. Konsentrasjoner av utvalgte forbindelser funnet ved analyse av vertikale sedimentsjikt er presentert i Tabell 4-5. Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Årets THC verdier er sammenlignet med konsentrasjonene fra tidligere års undersøkelser i Figur 4-3. Tidligere undersøkelser har vist at sedimentet på Visund Nord skiller seg ut med høyere nivåer av metaller og hydrokarboner i forhold til sedimentene på de øvrige feltene i regionen og LSC har vært beregnet ut fra den feltspesifikke referansestasjonen VIN-R. Referansestasjonen på Visund Nord ble utelatt i årets undersøkelse og LSC baserer seg på undersøkelsen som ble utført i 22 og på basisundersøkelsen fra 21. Beregnet grense for signifikant kontaminering, LSC 1-2 VIN-R ble presentert i kapitlet som omhandler regionale- og referansestasjoner i Mannvik et al., 23. Datasettet er i tillegg referert i Tabell 4-3. Basert på en totalvurdering av analyseresultatene fra Visund Nord anses de feltspesifikke LSCverdiene fra 21/22 som representative for dette området også i år, og vil i den følgende diskusjonen bli brukt som grunnlag for diskusjon og angivelse av kjemisk kontaminert område på dette feltet, og grensene blir heretter bare referert til som LSC. For THC og krom er kun verdier fra 22-undersøkelsen benyttet på grunn av endret analysemetodikk i 22, i forhold til 21. Tabell 4-3: Grenser for signifikant kontaminering for Visund Nord, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA Dekaliner Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 1-2 VIN-R 26,6*,277,616 <,5 52,142 3,5* 15,7,38 35,1 63,6 * Basert kun på 22-verdier Tabell 4-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Visund Nord, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). THC NPD 16 EPA-PAH Dekaliner LSC 26,6,277,616 <,5 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. VIN-1 31,6 28,7,19,49,337,134 4,28 4,68 VIN-2 5,9 4,,123,22,183,31,51,25 VIN-3 5,9 3, n.a. - n.a. - n.a. - VIN-4 12,8,7 n.a. - n.a. - n.a. - VIN-5 7,3 3,4 n.a. - n.a. - n.a. - VIN-6 5,2 1,8 n.a. - n.a. - n.a. - VIN ,59 1,94,445, VIN-8 8,6 2,1 n.a. - n.a. - n.a. - VIN-9 8,9 1,6 n.a. - n.a. - n.a. - VIN-1 17,8 3,5 n.a. - n.a. - n.a. - VIN-11 14,4 1,2 n.a. - n.a. - n.a. - VIN-12 18,6 5,1 n.a. - n.a. - n.a. - VIN-14 12,6 1,6 n.a. - n.a. - n.a. - VIN-16 12,6 2,7 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. Ikke analysert Tabell 4-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner i vertikale lag av sedimentkjerner fra Visund Nord, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) THC NPD er 16 EPA Dekaliner VIN ,8,213,437 2,49 VIN ,,24,478 2,45 VIN ,3,16,392,28 VIN-2-1 7,5,124,163,34 VIN ,1,153,21 6,72 VIN ,8,17,141 1,43 Visund Nord Side 4-3

46 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 På feltstasjonene varierer sedimentenes gjennomsnittlige THC-innhold fra 5,2 ± 1,8 mg/kg (VIN-6) til 1791 ± 2389 mg/kg (VIN-7). De to innerste stasjonene sørøst (VIN-1 og VIN-2), samt den innerste stasjonen nordvest av installasjonen (VIN-7) er undersøkt med hensyn på utvalgte hydrokarboner. Resultatene viser at sedimentene på VIN-1 og VIN-2 er kontaminert med hensyn på dekaliner. På VIN-7 er sedimentet kontaminert både med hensyn på NPD er og dekaliner. Også her knytter det seg svært store standardavvik til gjennomsnittverdiene. Analyse av seksjonerte lag av sedimentkjerner fra de to innerste stasjonene sørøst av Visund Nord viser at kontamineringen av dekaliner strekker seg ned til 6 cm sedimentdyp på begge stasjonene. For THC er det kun verdien fra midtsjiktet (1-3 cm) på VIN-2 som er høyere enn LSC. Gasskromatogrammene av sedimentekstraktene fra den innerste stasjonen sørøst og nordvest, viser tydelig tilstedeværelse av mineralolje, se Figur 4-2. Counts *1 3 VIN Counts * EDC 95/11 min min Figur 4-2: Gasskromatogram av sedimentekstrakt fra Visund Nord, 25 (øverst) og den oljebaserte basevæsken EDC 95/11 (nederst). Sammenlignet med tidligere er antall stasjoner som er undersøkt med hensyn på metaller redusert i årets overvåkningsprogram. Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Visund Nord er summert i Tabell 4-6. Metallinnhold i vertikale lag av sedimentkjerner fra utvalgte stasjoner er presentert i Tabell 4-7. Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Metallkonsentrasjoner funnet i 25-undersøkelsen og tidligere års undersøkelser er presentert som histogram i Figur 4-4 og Figur 4-5. Visund Nord Side 4-4

47 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 4-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Visund Nord, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 52,142 3,5 15,7,38 35,1 63,6 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. VIN ,116,6 29,2 1,4 14,8 1,6,32,7 27, 7,6 6,5 2,5 VIN ,144,11 32,2 6,1 13,3 1,3,24,6 2, 5,5 57,1 6,2 VIN ,13,2 33,1,4 14,9,6 n.a. - 31,8 2,2 64,7 3,3 VIN ,129,17 32,3 1,1 13,9 1, n.a. - 3,6 2,2 62, 5,7 VIN ,141,4 33,3 3,5 16,8,6 n.a. - 38,1 6, 67,5 3,4 VIN ,115,21 28, 1,5 13,7 1,1 n.a. - 29,3 4,3 58, 3,8 VIN ,138,7 3,7,9 15,4,8 n.a. - 34,9 1,1 66,5 3,5 VIN ,146,29 31,6 2,3 14,6,7 n.a. - 27,9,6 6,4 1,3 VIN ,145,7 3,1 3,1 14,4 1,6 n.a. - 3,3 2,5 6,5 5,6 n.a. Ikke analysert. Tabell 4-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag i sedimentkjerner fra Visund Nord, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn VIN ,111 29,2 13,6,24 18,3 57,6 VIN ,126 36,2 18,,35 38,7 73,4 VIN ,148 29,8 14,6,29 28,3 6,5 VIN ,132 26,1 12,,27 22, 52, VIN ,111 3,3 13,6,27 24,3 6,7 VIN ,186 31,1 14,3,26 25,6 58, På feltstasjonene varierer sedimentenes gjennomsnittlige innhold av barium fra 425 ± 264 mg/kg (VIN-2) til 354 ± 652 mg/kg (VIN-7). Sedimentenes gjennomsnittlige innhold av de øvrige metallene varierer fra verdier som ligger under LSC 1-2 VIN-1R til,146 ±,29 mg Cd/kg (VIN-1), 33,3 ± 3,5 mg Cr/kg, 16,8 ±,6 mg Cu/kg, 38,1 ± 6, mg Pb/kg og 67,5 ± 3,4 mg Zn/kg på VIN-7. Med unntak av sedimentet på VIN-2, er sedimentene på alle de undersøkte stasjonene kontaminerte med barium og området med kontaminert sediment strekker seg minimum ut til 1 m nordvest og ut til 25 m sørøst og 5 m sørvest og nordøst. 25 m nordvest av installasjonen (VIN-7) er sedimentet kontaminert med hensyn på krom, kopper, bly og sink, foruten barium. På de øvrige stasjoner ligger de fleste konsentrasjonene av metaller liker under LSC. Analyse av seksjonerte lag av sedimentkjerner fra stasjonene sørøst av installasjonen (VIN-1 og VIN-2), viser at sedimentet på VIN-1 er kontaminert med hensyn på de fleste metaller i 1-3 cm sjiktet, mens konsentrasjonen i topplaget overstiger ikke verdiene i LSC. Kvikksølvinnhold er undersøkt i sedimentene på VIN-1 og VIN-2, og kvikksølv er påvist på begge stasjonene med konsentrasjoner på henholdsvis,32 ±,7 mg/kg og,24 ±,6 mg/kg. Kvikksølv er påvist ned til 6 cm sedimentdyp på begge stasjonene, men ingen av verdiene overstiger LSC. Sammenligning med tidligere undersøkelser I årets undersøkelse sees en kraftig nedgang i THC-innhold på stasjonene 25 m sørvest (VIN-4) og nordøst (VIN-1), samt 5 m sørøst (VIN-2). På stasjonen 25 m nordvest av installasjonen (VIN- 7) sees en kraftig økning i gjennomsnittlig innhold av THC i sedimentet sammenlignet med 22- undersøkelsen. Imidlertid er standardavviket større enn middelverdien. Replikatverdiene er på 4526 mg/kg, 19 mg/kg og 737 mg/kg. På grunn av en tydelig flekkvis fordeling av olje i sedimentet gjenspeiler ikke gjennomsnittsverdien reelt nivå på stasjonen. På de øvrige stasjonene har innholdet av THC i sedimentene gått ned, eller er på nivå med foregående undersøkelse, og som en følge av dette har utbredelsen av THC-kontaminert sediment gått ned langs samtlige transekter. Visund Nord Side 4-5

48 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Sammenlignet med forrige undersøkelse har konsentrasjonen av barium i sedimentene økt på stasjonene 5 m sørvest og 25 m nordvest av installasjonen. På stasjonene 25 m sørøst samt 5 m og 1 m nordvest har konsentrasjonen av barium avtatt i forhold til forrige undersøkelse. Imidlertid knytter det seg høye standardavvik til flere av verdiene. Færre stasjoner er inkludert i årets overvåkningsprogram i forhold til tidligere, men ettersom bariuminnholdet å på de ytterste av de undersøkte feltstasjonene er nær LSC antas det at kontamineringen ikke strekker seg lenger ut enn det som er undersøkt. Kontaminering med hensyn på barium strekker seg ut til 25 m sørøst i årets undersøkelse i motsetning til 1 m i 22, og som en følge av dette har utstrekning av sediment kontaminert med barium gått ned sammenlignet med foregående undersøkelse. For de øvrige metaller er det kun små endringer i konsentrasjonene sammenlignet med 22. På stasjon VIN-7 befinner de fleste metallene seg i gråsonen med hensyn på kontaminering, og dette var også tilfellet i ± ± ±235 THC (mg/kg tørt sediment) 2 185±22 1 VIN-1 VIN-2 VIN-3 VIN-4 VIN-5 VIN-6 VIN-7 VIN-8 VIN-9 VIN-1 VIN-11 VIN-12 VIN-14 VIN Figur 4-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra årets (25) og tidligere års undersøkelser, Visund Nord ± ± VIN-1 VIN-2 VIN-4 VIN-5 Ba (mg/kg tørt sediment) VIN-7 VIN-8 VIN-9 VIN-1 VIN Figur 4-4: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra årets (25) og tidligere års undersøkelser, Visund Nord. Visund Nord Side 4-6

49 Miljøundersøkelse i Region IV, Cd (mg/kg tørt sediment) VIN-1 VIN-2 VIN-4 VIN-5 VIN-7 VIN-8 VIN-9 VIN-1 VIN-11 2 Cu (mg/kg tørt sediment) VIN-1 VIN-2 VIN-4 VIN-5 VIN-7 VIN-8 VIN-9 VIN-1 VIN-11 8 Zn (mg/kg tørt sediment) VIN-1 VIN-2 VIN-4 VIN-5 VIN-7 VIN-8 VIN-9 VIN-1 VIN-11 8 Cr (mg/kg tørt sediment) Pb (mg/kg tørt sediment) VIN-1 VIN-2 VIN-4 VIN-5 VIN-7 VIN-8 VIN-9 VIN-1 VIN VIN-1 VIN-2 VIN-4 VIN-5 VIN-7 VIN-8 VIN-9 VIN-1 VIN Figur 4-5: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra årets (25) og tidligere års undersøkelser, Visund Nord. Visund Nord Side 4-7

50 Miljøundersøkelse i Region IV, Biologisk karakteristikk Fordelingen av individ og taxa innen de forskjellige taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell 4-8. Totalt 4416 individ fordelt på 27 taxa er registrert på Visund Nord i denne undersøkelsen (juvenile ikke medregnet). Børstemark og bløtdyr dominerer faunaen med tanke på antall individ (hhv 4 og 38 % av totalt antall registrert), mens børstemarkene dominerer i antall taxa (39 % av totalt antall registrert). Tabell 4-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Visund Nord, 25 (juvenile ikke medregnet). Taksonomiske Individ Taxa hovedgrupper Antall % Antall % Børstemark , 81 39,1 Bløtdyr , ,6 Krepsdyr 326 7,4 43 2,8 Pigghuder 314 7,1 11 5,3 Diverse 343 7,8 21 1,1 Totalt Antall individ og taxa på hver stasjon sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 4-9, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur 4-6. Antall individ pr. stasjon i denne undersøkelsen varierer fra 423 (stasjon VIN-8) til 569 (stasjon VIN-1), antall taxa fra 75 (stasjon VIN-2) til 99 (stasjon VIN-1), diversitetsindeksen H fra 5,1 til 5,5, jevnhetsindeksen J fra,78 til 84, mens det forventete antall taxa pr. 1 individ (ES 1 ) varierer fra 36 til 43. Det er forholdsvis liten variasjon for disse parametrene mellom stasjonene. Stasjon VIN-1 (25 m sørøst av sentrum) har høyest antall individ og taxa og høyest diversitet. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det forholdsvis små endringer i antall individ og taxa og diversitet. Antall individ har økt mest på stasjon VIN-5 og minket mest på VIN-7 og VIN-1, mens antall taxa har økt mest på VIN-5 og minket mest på VIN-2. Diversiteten H er også nå over 5, for alle stasjonene. Tabell 4-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Visund Nord, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. individ taxa H J ES 1 VIN ,5,83 43 VIN ,1,81 36 VIN ,1,78 39 VIN ,2,83 39 VIN ,3,82 41 VIN ,1,82 39 VIN ,3,84 42 VIN ,4,82 43 VIN ,5,84 42 Sum Gj. snitt ,3,82 4 St. avvik 51 8,2,2 2 Visund Nord Side 4-8

51 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 6 ind. 4 2 VIN-1 VIN-2 VIN-4 VIN-5 VIN-7 VIN-8 VIN-9 VIN-1 VIN VIN-1 VIN-2 VIN-4 taxa VIN-5 VIN-7 VIN-8 VIN-9 VIN-1 VIN VIN-1 VIN-2 VIN-4 VIN-5 VIN-7 VIN-8 VIN-9 VIN-1 VIN-11 H' VIN-1 VIN-2 VIN-4 ES1 VIN-5 VIN-7 VIN-8 VIN-9 VIN-1 VIN Figur 4-6: Biologiske karakterer for stasjonene på Visund Nord, 25 og tidligere undersøkelser. Fordelingen av taxa i geometriske klasser er vist i Figur 4-7. Fire stasjoner har taxa i klasse 7 ( individ), mens de resterende stasjonene har taxa i klasse 6 eller lavere (< 63 individ). Forekomst av taxa i høye klasser kan indikere faunaforstyrrelser, noe som ikke kommer frem i denne analysen. Visund Nord Side 4-9

52 Miljøundersøkelse i Region IV, No. of species Station VIN-1 VIN-2 VIN-4 VIN-5 VIN-7 VIN-8 VIN-9 VIN-1 VIN ,3 No. of ind. Figur 4-7: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Visund Nord, 25. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon er vist i Tabell 4-1. Totalt 2 taxa, deriblant ingen juvenile grupper, er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 2 taxa utgjør 69 % av det totale antall individ og 9 % av det totale antall taxa som er registrert på Visund Nord i denne undersøkelsen. De mest dominerende taxa er muslingene Thyasira ferruginea, Abra longicallus og Axinulus eumyarius, børstemarkene Clymenura borealis, Paramphinome jeffreysii og Paradiopatra quadricuspis og pølseormen Onchnesoma steenstrupi. Muslingen T. ferruginea er den mest dominante arten på syv av stasjonene og, sammen med A. longicallus, blant de fem mest dominante på samtlige ni stasjoner. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 5 % (stasjon VIN-11) og 64 % (stasjon VIN-2) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. Tabell 4-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Visund Nord, 25. VIN-1 (165º/25 m) ind. Kum. VIN-2 (165º/5 m) ind. Kum. VIN-4 (255º/25 m) ind. Kum. Thyasira ferruginea % Paramphinome jeffreysii 43 9 % Tmetonyx sp % Abra longicallus % Euchone sp % Thyasira ferruginea 54 3 % Axinulus eumyarius % Thyasira ferruginea % Paramphinome jeffreysii % Paradiopatra quadricuspis 27 3 % Abra longicallus % Abra longicallus % Euchone sp % Kelliella abyssicola 27 4 % Onchnesoma steenstrupi % Clymenura borealis % Onchnesoma steenstrupi % Clymenura borealis % Paramphinome jeffreysii % Clymenura borealis % Paradiopatra quadricuspis % Parvicardium minimum % Axinulus eumyarius % Amphilepis norvegica % Amphilepis norvegica % Parvicardium minimum % Axinulus eumyarius % Onchnesoma steenstrupi % Amphilepis norvegica 17 6 % Cuspidaria lamellosa % Paradiopatra fiordica % Paradiopatra quadricuspis % VIN-5 (255º/5 m) ind. Kum. VIN-7 (34º/25 m) ind. Kum. VIN-8 (34º/5 m) Thyasira ferruginea % Thyasira ferruginea % Thyasira ferruginea % Euchone sp % Onchnesoma steenstrupi % Abra longicallus % Abra longicallus % Paradiopatra quadricuspis % Clymenura borealis 28 3 % Paradiopatra quadricuspis 26 3 % Clymenura borealis % Axinulus eumyarius % Clymenura borealis % Abra longicallus % Onchnesoma steenstrupi % Axinulus eumyarius % Paramphinome jeffreysii % Parvicardium minimum % Paramphinome jeffreysii % Axinulus eumyarius % Euchone sp % Parvicardium minimum % Terebellides stroemi % Paradiopatra fiordica % Amphilepis norvegica % Amphilepis norvegica % Paradiopatra quadricuspis % Kelliella abyssicola % Thyasira obsoleta % Echinocucumis hispida % Entalina tetragona % ind. Kum. Visund Nord Side 4-1

53 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 3-9 forts. VIN-9 (34º/1 m) ind. Kum. VIN-1 (7º/25 m) ind. Kum. VIN-11 (7º/5 m) ind. Kum. Thyasira ferruginea % Thyasira ferruginea % Thyasira ferruginea 41 8 % Axinulus eumyarius 29 2 % Abra longicallus % Amphilepis norvegica % Paramphinome jeffreysii % Clymenura borealis % Fauveliopsis sp % Abra longicallus 22 3 % Paramphinome jeffreysii % Clymenura borealis % Clymenura borealis % Paradiopatra fiordica 2 37 % Abra longicallus % Onchnesoma steenstrupi 22 4 % Paradiopatra quadricuspis % Onchnesoma steenstrupi % Amphilepis norvegica % Onchnesoma steenstrupi % Euchone sp % Paradiopatra quadricuspis 19 5 % Axinulus eumyarius % Paramphinome jeffreysii % Paradiopatra fiordica % Amphilepis norvegica % Terebellides stroemi % Echinocucumis hispida % Chaetozone sp % Paradiopatra quadricuspis 17 5 % Dendrogrammet fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Visund Nord og den regionale og referansestasjonene i Region IV er vist i Figur 4-8. Mens det er stor likhet i faunaen på feltstasjonene på Visund Nord (< 4 % ulikhet) er det mer enn 6 % ulikhet mellom feltstasjonene og den regionale og referansestasjonene i regionen SFND-8R GFC-12R KV-14R GFS-R SFG-12R GFA-11R SFC-6R TO-17R VI-R SRP-1R VGPT1-19R Reg_IV-3 SNB-16R VIN-5 VIN-1 VIN-7 VIN-11 VIN-9 VIN-1 VIN-4 VIN-8 VIN-2 Figur 4-8: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Visund Nord sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, D plottet fra MDS analysen vist med bare feltstasjoner (Figur 4-9). Stasjonene er forholdsvis jevnt fordelt i plottet, noe som bekrefter faunalikheten mellom stasjonene. VIN-7 VIN-1 Stress:,12 VIN-4 VIN-5 VIN-11 VIN-9 VIN-8 VIN-1 VIN-2 Figur 4-9: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Visund Nord, 25. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført på feltstasjonene på Visund Nord for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparametrene. De benyttede parametrene Visund Nord Side 4-11

54 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 omfatter dyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin sand, medium sand, median phi, TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn og THC). I analysen ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Figur 4-1 viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Fullstendige analyseresultater er gitt i Appendiks. Som vist ovenfor i cluster- og MDS-analysene er datasettet homogent med stor likhet mellom stasjonene. Dette framkommer også i CCA ved at den totale biologivariansen var liten (total inertia i analysen =,9). Av miljøfaktorene ble bare dyp funnet å være signifikant. Dyp kunne forklare 14 % av variansen i biologidataene. Dette er en lav variansforklaring og innebærer at det ikke var noen tydelige mønstre i faunasammensetningen som kunne knyttes til miljøparametrene. Det er et litt overraskende resultat at dyp blir funnet å være signifikant tatt i betraktning av at dyp bare varierer med en meter mellom stasjonene. Men resultatet innebærer i realiteten at stasjonene kan deles i to grupper som faller sammen med dyp, henholdsvis 38 m (VIN 4, 5, 8, 9, 1, 11) og 381 m (VIN 1, 2, 7). Dette er en inndeling som nær samsvarer med grupperingen i clusteranalysen. Dyp var moderat korrelert med kornstørrelsesfraksjoner, THC og Ba i sedimentet (r >,5). Forskjellen mellom faunagruppene kan derfor ha sammenheng med sedimentforholdene, selv om dette har små utslag for faunaen. 1. Akse 2; 16 % VIN-4 Dyp VIN-2 VIN-1 Cr Zn Fin sand Medium sand Pelitt Md phi Ba VIN-7 THC TOM Cu Cd Pb VIN-8 VIN-11 VIN-9 VIN-5 VIN-1 Akse 1; 14 % Akse 2; 16 % Tmetonyx Lumbrin gra Dyp Kelliella aby Abysson sco Cuspidar lam Euchone Paramph jef Cr Fin sand Parvicard min Medium sand Opheli nor Chaetozo Limops cri Abra lon Paradio quad Akse 1; 14 % Onch ste Amphilep nor Entalina tet Axinulus eum Thyasira fer Paradio fiord Pelitt Cu Clymen bor Nemertini Ba Terebell str THC Cd Echinoc his TOM Harpinia pec Spiopha kro Figur 4-1: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Visund Nord. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Dyp er eneste aktive parameter (sort), andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser utvalg av dominerende arter. Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet. Visund Nord Side 4-12

55 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 I artsplottet indikerer plasseringen av artene hvor de har sin hovedforekomst relatert til miljøparametrene. De mest dominerende artene plasseres i senter av plottet fordi de finnes omtrent jevnt fordelt over stasjonene og ikke viser noen tydelige fordelinger, for eksempel muslingene Abra longicallus og Thyasira ferruginea. Unntaket er amfipoden Tmetonyx sp. som hadde en spesiell og svært høy forekomst på stasjon VIN-4. Flere av de litt mindre dominerende artene plasseres til venstre eller til høyre i plottet. Disse artene har ulik forekomst relatert til dypet, som altså kan ha sammenheng med sedimentforholdene. På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene som er utført på data fra Visund Nord, er alle stasjonene vurdert å ha uforstyrret fauna. Tabell 4-11 viser en del biologisk statistikk for stasjonene sammen med et utvalg av regionale og referansestasjoner. Stasjon VIN-4 skiller seg fra de andre feltstasjonene i korrelasjonsanalysene. Amfipoden Tmetonyx sp. er den mest dominante arten på denne stasjonen der den er registrert med 116 av totalt 121 individ på hele feltet. Dette er en åtseleter og det antas at det høye individantallet på stasjonen skyldes forekomst av død fisk eller lignende på bunnen. For øvrig er det meget stor likhet i faunasammensetningen på stasjonene. Tabell 4-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Visund Nord, 25 og utvalgte regionale- og referansestasjoner. St. nr Faunagruppe Avst. (m) ind. Statistikk taxa individ H Tfe Alo Cbo Pje Ost Aeu Pqu Tsp Csp VIN-1 A , VIN-2 A , VIN-4 A , VIN-5 A , VIN-7 A , VIN-8 A , VIN-9 A , VIN-1 A , VIN-11 A , VI-R A , SNB-16R A , SRP-1R A , Reg IV-3 A , Tfe = Thyasira ferrugines, Alo = Abra longicallus, Cbo = Clymenura borealis, Pje = Paramphinome jeffreysii, Ost = Onchnesoma steenstrupi, Aeu = Axinulus eumyarius, Pqu = Paradiopatra quadricuspis, Tsp = Tmetonyx sp., Csp = Chaetozone sp. 4.3 Sammendrag og konklusjon Visund Nord ligger i den østlige delen av regionen og stasjonsdypet varierer fra m. Sedimentet i området er klassifisert som silt med høyt innhold av pelitt (91,1 96,6 %) og TOM (7,7 9,3 %). Sammenlignet med foregående undersøkelse i 22 er det en generell tendens til nedgang i mengden av pelitt og TOM i sedimentet, mens mengden av fin sand har økt markert for enkelte stasjoner. Reduksjonen av TOM er størst på VIN-1 og VIN-11. Sedimentet på den innerste stasjonen nordvest av Visund Nord har det høyeste innholdet av THC, NPD er, dekaliner og metaller. Med unntak av denne stasjonen har innholdet av THC i sedimentene gått kraftig ned, eller er på nivå med foregående undersøkelse. Som en følge av dette har utbredelsen av sedimenter kontaminert med THC gått ned langs samtlige transekter og minimumsareal som er kontaminert med hensyn på THC er sunket fra 1,18 km 2 i 22 til,1 km 2 i årets undersøkelse. Gasskromatogrammene av sedimentekstraktene fra den innerste stasjonen sørøst og nordvest viser tilstedeværelse av mineralolje. Analyse av utvalgte hydrokarboner viser høye konsentrasjoner av Visund Nord Side 4-13

56 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 NPD er og dekaliner på den innerste stasjonen nordvest av installasjonen. Siden foregående undersøkelse er det verken rapportert om utslipp av olje eller annet som kan forklare de høye verdiene av hydrokarboner 25 m nordvest av Visund Nord. Med unntak av sedimentet på den nest innerste stasjonen sørøst av Visund Nord, er sedimentene på alle de undersøkte stasjonene kontaminerte med barium og området med kontaminert sediment strekker seg minimum ut til 1 m nordvest og ut til 25 m sørøst og 5 m sørvest og nordøst. Sammenlignet med forrige undersøkelse har nivåene av barium sunket på flere av feltstasjonene. De ytterste av de undersøkte stasjonene har bariumnivåer nær LSC. Selv om færre stasjoner er inkludert i årets overvåkningsprogram i forhold til tidligere, antas det at kontamineringen ikke strekker seg lenger ut enn det som er undersøkt og at utbredelsen av kontaminert sediment derfor er sammenlignbart med tidligere undersøkelser. Kontaminering med hensyn på barium strekker seg ut til 25 m sørøst i årets undersøkelse i motsetning til 1 m i 22, og som en følge av dette har utstrekning av sediment kontaminert med barium gått ned fra 1,18 km 2 i 22 til,98 km 2 i årets undersøkelse. For de øvrige metaller er det kun små endringer i konsentrasjonene sammenlignet med 22 og minimumsareal for kontaminert område er,7 km 2. Det er forholdsvis liten variasjon i antall individ ( ) og taxa (75 99) over feltet. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det forholdsvis små endringer i antall individ og taxa og diversitet. Antall individ og taxa har økt mest på stasjon VIN-5. Diversiteten H er også i denne undersøkelsen over 5, for alle stasjonene. De multivariate analysene viser en stor faunalikhet mellom stasjonene. Amfipoden Tmetonyx sp. er den mest dominante arten på VIN-4 der den er registrert med 116 av totalt 121 individ på hele feltet. Dette er en åtseleter og det antas derfor at en død fisk eller lignende er årsaken til det høye antallet. På de andre stasjonene er det liten forskjell i de mest dominante taxa. Korrelasjonsanalysen viser meget svake sammenhenger mellom faunafordelingen og enkelte miljøparametere der dyp var den sterkeste faktoren. Det er, til tross for de forholdsvis høye verdiene av THC og barium i sedimentet på stasjon VIN-7, ingen klare tegn til faunapåvirkning på Visund Nord i denne undersøkelsen. Det ble ikke samlet inn prøver fra referansestasjonen på Visund Nord i denne undersøkelsen, men pga de spesielle sedimentforholdene i dette området anbefales det at referansestasjonen inkluderes i fremtidige undersøkelser. Utstrekning langs transektene og beregnet areal for kontaminert sediment er vist i Tabell 4-12 og Figur Tabell 4-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment for Visund Nord, 25 og foregående undersøkelse. Visund Nord SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) THC ,1 1,18 Visund Nord Side 4-14

57 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 4-11: Utbredelse av kontaminert sedimentet på Visund Nord, 25. Visund Nord Side 4-15

58 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Visund Nord Side 4-16

59 Tabell 4-13: Stasjonsopplysninger for Visund Nord, 25 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Volum Sentrum VIN VIN VIN-3 1) VIN VIN VIN-6 1) VIN VIN VIN VIN VIN VIN-12 1) VIN-14 1) VIN-16 1) ) Kun THC-prøver innsamlet. Side 4-17 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Akvaplan-niva report: APN Figur 4-12: Stasjonskart for Visund Nord, 25. Visund Nord

60 Side 4-18 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Akvaplan-niva report: APN Visund Nord

61 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 5 Visund 5.1 Innledning Visund ligger i blokk 34/8 i den nordøstlige delen av Region IV og øst for Snorrefeltene. Produksjon på feltet startet i Visund er bygget ut med en flytende integrert bolig-, bore- og prosesseringsplattform. Oljen fra feltet transporteres i rør til Gullfaks A. Operatøransvaret ble overført fra Norsk Hydro til Statoil 1. januar 23. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Visund er gitt i Tabell 5-1. Det er ikke brukt eller sluppet ut syntetisk boreslam. Visund var med i den regionale undersøkelsen i 22 (Mannvik et al., 23). Sedimentet ble karakterisert som silt med forholdsvis høyt innhold av pelitt og TOM. Sedimentene var kontaminert med THC ut til 489 m sørøst av installasjonen. Med hensyn på barium ble det funnet kontaminert sediment ut til 2373 m sørøst, 994 m nordøst, 846 m nordvest og 764 m sørvest av installasjonen. For de øvrige metaller var sedimentene kontaminerte ut til 2373 m sørøst, 994 m nordøst, 846 m nordvest og 1217 m sørvest av installasjonen. Faunaen viste tegn til påvirkning ut til 623 m sørøst for installasjonen. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 5-13 (side 5-17) og stasjonskart er vist i Figur 5-12 (side 5-17). Stasjonene VI-4, VI-7, VI-13 og VI-23 ble utelatt i årets undersøkelse, mens to nye stasjoner (VI-24 og VI-25) 25 til 35 m fra sentrum ble inkludert. Stasjon VI-24 ble sløyfet ved innsamling pga vind og strømretning mot installasjonen. Dybden på feltstasjonene varierer fra 329 til 335 m, mens referansestasjonen ligger på 312 m dyp. Tabell 5-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Visund Merknader brønner boret Baritt (tonn) Kaks (m 3 ) Vannbasert borevæske (m 3 ) Oljebasert borevæske (m 3 ) Syntetisk borevæske (m 3 ) Sementeringskjemikalier (tonn) Kompletteringskjemikalier (tonn) Olje i produsert vann (tonn) 11, Akuttutslipp (m 3 ),1 5,68 <,1 5.2 Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt (silt og leire), fin og medium sand og totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet i denne undersøkelsen er vist i Tabell 5-2, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur 5-1. Mer detaljert beskrivelse av sedimentet er gitt i Appendiks. Sedimentet i området er klassifisert som silt med medianverdier fra 5,22 (stasjon VI-3) til 5,28 (stasjon VI-2). Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 64,4 % (stasjon VI-3) til 69,3 % (stasjon VI-2), fin sand varierer fra 25,6 % (stasjon VI-2) til 28,6 % (stasjon VI-3), medium sand fra 4,2 % (stasjon VI-2) til 5,3 % (stasjon VI-3), mens TOM-verdien varierer fra 4,6 % (stasjon VI-3) til 5,2 % (stasjon VI-1). Det er liten variasjon i verdiene for disse parametrene, men tilsvarende verdier for referansestasjonen ligger utenfor denne variasjonen. Visund Side 5-1

62 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Sammenlignet med foregående undersøkelse er det forholdsvis små endringer i sedimentforholdene. Størst endring ses i reduksjon i mengden av TOM på stasjon VI-1. Tabell 5-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Visund, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Grader Avstand Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand TOM VI-1 169, ,25 Silt 67,1 27,3 5,2 5,2 VI-2 168, ,28 Silt 69,3 25,6 4,2 4,7 VI-3 151, ,22 Silt 64,4 28,8 5,3 4,6 VI-R (Reg IV-11) 147, ,91 Silt 46,8 47,2 5,3 2,2 Gj. snitt* 5,25 66,9 27,2 4,9 4,8 St. avvik*,3 2,5 1,6,6,3 * Eksklusiv referansestasjonen VI-1 VI-2 VI-3 % pelitt VI-R VI-1 VI-2 VI-3 % fin sand VI-R VI-1 VI-2 VI-3 % TOM VI-R Figur 5-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Visund, 25 og tidligere undersøkelser Kjemisk karakteristikk Visund er lokalisert i det dype området av Region IV. Beregnet grense for signifikant kontaminering av utvalgte hydrokarboner og metaller i sedimenter fra dypt området (LSC 96-5 dyptregiv ) er presentert tidligere i kapitlet som omhandler regionale og referansestasjoner. I tillegg til disse underregionale grensene, er feltspesifikke grenser for signifikant kontaminering beregnet ut fra resultatene til den Visund Side 5-2

63 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 feltspesifikke referansestasjonen VI-R (LSC 96-5 VI-R og LSC 5 VI-R ). Begge datasettene er presentert i Tabell 5-3. Basert på en totalvurdering av analyseresultatene fra Visund, anses LSC 96-5 dyptregiv som representativ for dette området og vil i den følgende diskusjonen bli brukt som grunnlag for diskusjon og angivelse av kjemisk kontaminert område på dette feltet, og grensene blir heretter bare referert til som LSC. Resultatene fra analysene av hydrokarboner er oppsummert i Tabell 5-4. Konsentrasjoner av utvalgte forbindelser funnet ved analyse av vertikale sedimentsjikt er presentert i Tabell 5-5. Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Årets THC-verdier er presentret sammen med konsentrasjonene fra tidligere års undersøkelser som histogram i Figur 5-3. Tabell 5-3: Grenser for signifikant kontaminering for Visund, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA Dekaliner Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 5 VI-R 5,,64,75 <,5 269,82 1,1 4, <,1 7,5 2,4 LSC 96-5 VI-R 5,2,53**,92** <,5 46,75 1,7* 4,7,18 8,1 21,1 LSC 96-5 dyptregiv 5,3,74,128 <,5 513,9 12,1* 5,8,19 9,3 24,1 *) Basert på årets og foregående undersøkelse (se regional- og referansestasjoner). **) Basert på årets undersøkelse og undersøkelsene fra 22 og Komponentene ble ikke målt i Tabell 5-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Visund, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). THC NPD 16 EPA-PAH Dekaliner LSC 5,3 stand,74 stand,128 stand <,5 stand Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. VI-1 12,8 3,7,13,41,116,1,982,349 VI-2 4,6 2,3,88,19,17,17,98,28 VI-3 3,2,1 n.a. - n.a. - n.a. - VI-6 9,5 4,2 n.a. - n.a. - n.a. - VI-22 1,9,4 n.a. - n.a. - n.a. - VI-25 2,5,3 n.a. - n.a. - n.a. - VI-R 1,7 1,,31,1,44,9 <,5,31 n.a. Ikke analysert Tabell 5-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner i vertikale lag av sedimentkjerner fra Visund, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) THC NPD er 16 EPA-PAH Dekaliner VI ,6,172,117 1,37 VI ,1,68,9 1,68 VI ,3,6,11,494 VI-2-1 6,4,13,119,129 VI ,,119,134,45 VI ,3,8,161,377 Sedimentene på den feltspesifikke referansestasjonen (VI-R) inneholder 1,7 ± 1, mg THC/ kg tørt sediment. Dette er i nedre del av det generelle nivået over den dype underregionen (3,4 ± 1, mg/kg). På feltstasjonene varierer sedimentenes gjennomsnittlige THC-innhold fra konsentrasjoner sammenlignbare med det generelle bakgrunnsnivået over den dype underregionen til 12,8 ± 3,7 mg/kg tørt sediment (VI-1). Sedimentene fra de innerste stasjonene sørøst (VI-1) og nordøst (VI-6) for Visund er kontaminert med THC. De øvrige undersøkte stasjonene på Visund har generelt et lavt innhold av hydrokarboner (1 4 mg/kg). Gasskromatogrammene av sedimentekstraktene fra de to innerste stasjonene sørøst av Visund viser tydelig tilstedeværelse av mineralolje, mens det for de øvrige stasjonene kun sees spor av nedbrutt mineralolje, se Figur 5-2. Analyse av seksjonerte lag av sedimentkjerner fra de to innerste stasjonene sørøst for installasjonen viser forhøyet THC-innhold ned til 3 cm på VI-1, mens på VI-2 er det kun toppsjiktet (-1 cm) som er kontaminert med THC. Visund Side 5-3

64 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 VI-1 og VI-2 er undersøkt for innhold av utvalgte hydrokarboner. Resultatene viser at begge stasjonene er kontaminert med NPD er og dekaliner, og at konsentrasjonene av disse forbindelsene er høyest i sedimentene nærmest installasjonen (VI-1). Analyse av seksjonerte lag viser at kontamineringen av dekaliner strekker seg ned til 6 cm både på VI-1 og VI-2, mens kontamineringen av NPD er kun er påvist i toppsjiktet på stasjon VI-1, mens den strekker seg ned til 6 cm på VI-2. I tillegg er det påvist kontaminering av 16 EPA-PAH i 1-3 cm og 3-6 cm sjiktene på VI-2. Counts * VI min Counts * VI min Figur 5-2: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Visund, 25. Innhold av metaller er i henhold til overvåkningsprogrammet for Visund kun analysert på referansestasjonen og på stasjonene i hovedstrømsretningen mot sørøst. Resultatene er summert i Tabell 5-6. Metallinnhold i vertikale lag av sedimentkjerner fra utvalgte stasjoner er presentert i Tabell 5-7. Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Årets metallkonsentrasjoner er presentert sammen med konsentrasjonene fra tidligere års undersøkelser som histogram i Figur 5-4 og Figur 5-5. Visund Side 5-4

65 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 5-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Visund, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 513,9 12,1 5,8,19 9,3 24,1 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. VI ,97,15 22,6 6, 14,1 3,7,42,18 18,2 3,1 4,7 4,5 VI ,83,9 19,1 2,6 12,1 3,6,27,13 18, 6,5 41, 13, VI ,15,21 17,6 1,6 11, 2, n.a. - 14,3 1,3 35,4 4,4 VI-R ,55,8 8,8,4 3,4,2 <,1-6,1,4 17,1 1, n.a. Ikke analysert. Tabell 5-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag av sedimentkjerne fra Visund, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn VI ,114 16,9 9,8,26 14,6 35,6 VI ,87 19,5 11,6,3 17,7 37, VI ,81 14,8 7,,19 13,2 3,2 VI ,79 16,1 1,1,22 15,2 33,4 VI ,72 14,8 7,3,18 13,2 29,7 VI ,92 13,9 5,6,19 9,9 26,9 På den feltspesifikke referansestasjonen (VI-R) er gjennomsnittskonsentrasjonene av metaller sammenlignbart med det generelle bakgrunnsnivået over den dype underregionen (se Regional og referansestasjoner). På feltstasjonene varierer sedimentenes gjennomsnittlige innhold av barium fra 317 ± 422 mg/kg (VI-3) til 175 ± 144 mg/kg (VI-1). Kadmiuminnholdet varierer fra,83 ±,9 mg/kg (VI-2) til,15 ±,21 mg/kg (VI-3). Krominnholdet varierer fra 17,6 ± 1,6 mg/kg (VI-3) til 22,6 ± 6, 1,6 mg/kg (VI-1). Kopperinnholdet varierer fra 11, ± 2, mg/kg (VI-3) til 14,1 ± 3,7 mg/kg (VI- 1). Blyinnholdet varierer fra 14,3 ± 1,3 mg/kg (VI-3) til 18,2 ± 3,1 mg/kg (VI-1). Sinkinnholdet varierer fra 35,4 ± 4,4 mg/kg til 41, ± 13, mg/kg (VI-2). Kvikksølvinnholdet varierer fra,27 ±,13 mg/kg (VI-2) til,42 ±,18 mg/kg (VI-1). VI-3 er ikke undersøkt med hensyn på kvikksølv. Med unntak av kadmium i sedimentet fra VI-2, ligger de gjennomsnittlige konsentrasjonene av samtlige metaller over de respektive LSC-verdiene. Analyse av seksjonerte lag av sedimentkjerner fra VI-1 og VI-2, viser at kontamineringen av barium, krom, kvikksølv, bly og sink strekker seg ned til 6 cm dyp. På VI-1 er tendensen at de to øverste lagene (-1 cm og 1-3 cm) inneholder tilnærmet like konsentrasjoner av de nevnte metaller, mens dypere i sedimentet (3-6 cm) er konsentrasjonene lavere. På VI-2 er det for de fleste metaller en trend med økende metallkonsentrasjon høyere opp i sedimentlagene. Når det gjelder kadmium er det kun -1 cm laget fra VI-1 og 3-6 cm laget fra VI-2 som viser konsentrasjoner større enn LSC. For kopper strekker kontamineringen seg ned til 6 cm på VI-1 og ned til 3 cm på VI-2. Sammenligning med tidligere undersøkelser I årets undersøkelse er THC-innholdet på den feltspesifikke referansestasjonen (VI-R) 1,7 ± 1, mg/kg tørt sediment. Dette er sammenlignbart med det gjennomsnittlige THC-innholdet funnet på den feltspesifikke referansestasjonen i 22 (Mannvik et al., 23), 2, ± 1, mg/kg. På feltstasjonen nordøst for Visund (VI-6) sees en økning i THC-innhold i forhold til forrige undersøkelse. På de andre stasjonene er gjennomsnittlig innhold av THC sammenlignbart med det som er funnet tidligere. Som i 22, finnes den høyeste THC-verdien i sedimentet sørøst av Visund (VI-1). Sedimentene er kontaminert med hensyn på THC ut til 489 m sørøst og 525 m nordøst av installasjonen, og i motsetning til i 22 anses nå VI-6 som kontaminert med hensyn på THC. Utbredelsen av THC-kontaminert sediment har som følge av dette økt sammenlignet med foregående undersøkelse. I henhold til utslippshistorien for Visund er det rapportert om et akuttutslipp av Visund Side 5-5

66 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 olje/oljebasert slam i 23 (5,7 m 3 ). Innhold av NPD er, 16 EPA-PAH og dekaliner har økt i forhold til forrige undersøkelse i sedimentene på stasjon VI-1. Ut over dette synes det ikke som om utslippet har påvirket THC-kontamineringen av sedimentene betydelig ± VI-1 VI-2 VI-3 VI-6 THC (mg/kg tørt sediment) VI-22 VI-25 VI-R Figur 5-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Visund, 25 og tidligere års undersøkelser VI-1 VI-2 VI-3 VI-R Ba (mg/kg tørt sediment) Figur 5-4: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Visund, 25 og tidligere års undersøkelser. I årets undersøkelse er innhold av metaller kun undersøkt sørøst for installasjonen. På de tre stasjonene hvor metaller er undersøkt (VI-1, VI-2 og VI-3) har konsentrasjonen av barium i sedimentene økt i forhold til 22. Sammenlignet med 22-undersøkelsen er færre stasjoner undersøkt med hensyn på metaller i år. En direkte sammenligning med hensyn på utbredelsen av kontaminert sediment er derfor vanskelig, men ettersom innhold av barium i sedimentene har økt på de undersøkte feltstasjonene, antas det at utbredelse av kontaminert sediment er minst like stor som ved forrige undersøkelse. For de øvrige metallene er den generelle trenden på de undersøkte Visund Side 5-6

67 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 feltstasjonene at de gjennomsnittlige metallkonsentrasjonene i sedimentene på nivå med forrige undersøkelse VI-1 VI-2 VI-3 VI-R Cd (mg/kg tørt sediment) 2 Cu (mg/kg tørt sediment) VI-1 VI-2 VI-3 VI-R 1 Zn (mg/kg tørt sediment) VI-1 VI-2 VI-3 VI-R 6 Cr (mg/kg tørt sediment) VI-1 VI-2 VI-3 VI-R VI-1 VI-2 VI-3 VI-R Pb (mg/kg tørt sediment) Figur 5-5: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Visund, 25 og tidligere års undersøkelser. Visund Side 5-7

68 Miljøundersøkelse i Region IV, Biologisk karakteristikk Fordelingen av individ og taxa innen de forskjellige taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell 5-8. Totalt 5234 individ fordelt på 22 taxa er registrert på Visund i denne undersøkelsen (juvenile ikke medregnet). Børstemarkene dominerer faunaen med 69 % av det totale antall individ og 44 % av det totale antall taxa registrert på de fire stasjonene på feltet. Tabell 5-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Visund, 25 (juvenile ikke medregnet). Taksonomiske Individ Taxa hovedgrupper Antall % Antall % Børstemark , ,1 Bløtdyr , ,3 Krepsdyr 232 4, ,8 Pigghuder 46,9 8 4, Diverse 239 4,6 14 6,9 Totalt Antall individ og taxa på hver stasjon sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 5-9, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur 5-6. Antall individ pr. stasjon i denne undersøkelsen varierer fra 838 (stasjon VI-3) til 236 (stasjon VI-1), antall taxa fra 114 (stasjon VI-2 og VI-3) til 127 (stasjon VI-1), diversitetsindeksen H fra 3,2 til 4,8, jevnhetsindeksen J fra,46 til,7 mens det forventete antall taxa pr. 1 individ (ES 1 ) varierer fra 26 til 38. Det er stor variasjon i antall individ og diversitet og liten variasjon i antall taxa mellom feltstasjonene og de registrerte verdiene for referansestasjonen ligger utenfor denne variasjonen. Stasjonen VI-1 (49 m sørøst av sentrum) har høyest antall individ og taxa og lavest diversitetsindeks. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det en markert økning i antall individ på stasjon VI-1 og nedgang på VI-3, mens det på referansestasjonen er registrert størst nedgang i antall taxa. Dette har resultert i nedgang i diversitetsindeksen på stasjon VI-1 og VI-2 og en økning på VI-3. Tabell 5-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Visund, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. individ taxa H J ES 1 VI ,2,46 26 VI ,,59 31 VI ,8,7 38 VI-R (Reg IV-11) ,2,79 4 Sum* Gj. snitt* ,,58 32 St. avvik.* ,8,12 6 * Eksklusiv referansestasjonen. Visund Side 5-8

69 Miljøundersøkelse i Region IV, VI-1 VI-2 VI-3 ind. VI-R VI-1 VI-2 VI-3 taxa VI-R VI-1 VI-2 VI-3 VI-R H' VI-1 VI-2 VI-3 ES1 VI-R Figur 5-6: Biologiske karakterer for stasjonene på Visund, 25 og tidligere undersøkelser. Fordelingen av taxa i geometriske klasser er vist i Figur 5-7. Stasjon VI-1 har taxa i klasse 11 ( individ), stasjon VI-2 har taxa i klasse 1 ( individ), stasjon VI-3 i klasse 9 ( individ), mens referansestasjonen har taxa i klasse 7 ( individ). Forekomst av taxa i høye klasser kan indikere faunaforstyrrelser. Visund Side 5-9

70 Miljøundersøkelse i Region IV, No. of species , VI- Station 1 VI- 2 VI- 3 VI-R No. of ind. Figur 5-7: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Visund, 25. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon er vist i Tabell 5-1. Totalt 17 taxa er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 17 taxa utgjør 76 % av det totale antall individ og 8,2 % av det totale antall taxa som er registrert på Visund i denne undersøkelsen. Det var ingen juvenile taxa blant de mest dominante på noen av stasjonene. De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Euchone sp., Chaetozone sp. og Paradiopatra quadricuspis, muslingene Abra longicallus og Parvicardium minimum og pølseormen Onchnesoma steenstrupi. Euchone sp. er den mest dominante på alle stasjonene og utgjør hele 46 % av det totale antall individ registrert på de fire stasjonene. Det er lite variasjon i sammensetningen blant de mest dominante på feltstasjonene. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 63 % (stasjon VI-3) og 8 % (stasjon VI- 1) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. På referansestasjon VI-R er den tilsvarende andelen 56 %. Tabell 5-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Visund, 25. VI-1 (169,9º/489 m) ind. Kum. VI-2 (168,5º/623 m) ind. Kum. VI-3 (151,4º/172 m) Euchone sp % Euchone sp % Euchone sp % Abra longicallus % Abra longicallus 6 5 % Abra longicallus 77 4 % Chaetozone sp % Parvicardium minimum % Kelliella abyssicola % Paradiopatra quadricuspis 53 7 % Paramphinome jeffreysii % Onchnesoma steenstrupi % Kelliella abyssicola % Paradiopatra quadricuspis 47 6 % Paradiopatra quadricuspis % Parvicardium minimum % Myriochele danielsseni % Chaetozone sp % Thyasira ferruginea % Chaetozone sp % Myriochele danielsseni % Paramphinome jeffreysii % Thyasira ferruginea % Parvicardium minimum % Onchnesoma steenstrupi % Kelliella abyssicola 32 7 % Microclymene tricirrata % Aphelochaeta sp % Onchnesoma steenstrupi % Paramphinome jeffreysii % VI-R (147,2º/1787 m) ind. Kum. Euchone sp % Parvicardium minimum % Abra longicallus % Onchnesoma steenstrupi % Thyasira ferruginea % Thyasira croulinensis % Clymenura borealis 2 48 % Similipecten similis 2 51 % Thyasira obsoleta % Nematoda indet % ind. Kum. Dendrogrammet fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Visund og den regionale og referansestasjonene i Region IV er vist i Figur 5-8. Feltstasjonene på Visund grupperes sammen med de regionale og referansestasjonen fra den dypere delen av regionen. De fleste referansestasjonene, Visund Side 5-1

71 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 inklusiv referansestasjonen for Visund, blir skilt fra feltstasjonene på litt over 5 % ulikhet, mens referansestasjonen for Snorre B blir skilt fra feltstasjonene på omtrent 4 % ulikhetsnivå. Analysen viser en høy grad av faunalikhet mellom feltstasjonene. SFND-8R GFC-12R KV-14R GFS-R SFG-12R GFA-11R SFC-6R TO-17R VI-R SRP-1R VGPT1-19R Reg_IV-3 VI-3 VI-2 VI-1 SNB-16R Figur 5-8: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Visund sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, D plottet fra MDS analysen vist med bare feltstasjoner og referansestasjonen for Visund (Figur 5-9). Plottet viser en faunagradient fra referansestasjonen i venstre del av plottet til stasjon VI-1 i høyre del, men spredningen antyder også en forholdsvis stor likhet i faunasammensetningen mellom stasjonene. Stress: VI-1 VI-2 VI-R VI-3 Figur 5-9: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Visund, 25. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført på feltstasjonene på Visund og utvalgte referansestasjoner for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparametrene. På grunnlag av clusteranalysen ble referansestasjoner som viste størst likhet med feltstasjonene valgt ut (SRP-1R, VGPT1-19R, RegIV-3, SNB-16R i tillegg til VI-R). De benyttede parametrene omfatter dyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin sand, medium sand, median phi, TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn og THC). I analysen ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Figur 5-1 viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Fullstendige analyseresultater er gitt i Appendiks. Analysen viste at de to parametrene fin sand og kobber (Cu) best kunne beskrive faunamønstre over stasjonene og var statistisk signifikante. Til sammen kunne parametrene forklare 43 % av variansen i biologidataene. Dette er en forholdsvis god variansforklaring og indikerer at hovedgradientene kan relateres til miljøparametrene. Spesielt var fin sand sterk og korrelerte høyt med akse 1 (r =,99). Fin Visund Side 5-11

72 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 sand var motsatt korrelert med pelitt, dyp og til dels med organisk materiale (TOM). Kobber og andre metaller var også forholdsvis høyt korrelert med akse 1 (r >,8). I hovedsak representerer derfor første akse en gradient fra feltstasjonene (VI 1, 2, 3) til referansestasjonene, hvor feltstasjonene hadde noe finere sediment enn referansestasjonene og var påvirket av metaller og THC. Forskjellene i sediment var størst til stasjonene Reg_IV-3 og VGPT-19R vest for Visundfeltet. Akse 2 representerer en gradient over feltstasjonene til referansestasjonene for Snorre-feltene og VI-R. Gradienten var mest tydelig for THC, Ba og Cu som alle var moderat korrelert med akse 2 (r >,5). På denne aksen skiller stasjon VI-1 seg mest ut. Dette indikerer at gradienter i faunaen kan relateres til kontamineringen av sedimentet på feltet. I artsplottet indikerer plasseringen av artene hvor de har sin hovedforekomst relatert til miljøparametrene. Arter som hovedsakelig forekom på kontaminerte stasjoner er plassert oppover til høyre i plottet, for eksempel børstemarken Heteromastus filiformis og krepsdyret Neohela monstrosa. Arter som øker i forekomst på de kontaminerte stasjonene, men som ellers finnes også på referansestasjonene er plassert mer mot senter av plottet, for eksempel børstemarkene Euchone og Chaetozone. Flere av disse artene er kjent for å øke ved økende kontaminering eller organisk anrikning i sedimenter. Arter som fortrinnsvis finnes på referansestasjonene og som kan relateres til mer sandholdige sedimenter (fin sand) plasseres til venstre i plottet, for eksempel børstemarken Hyalinoecia tubicola. 1. Akse 2; 15 % VI-1 Reg_IV-3 VGPT1-19R THC Ba Cu Cr Pb Zn TOM Fin sand VI-2 VI-3 Medium sand Cd Md phi Pelitt Dyp Akse 1; 28 % SNB-16R SRP-1R -1. VI-R Akse 2; 15 % THC Timocl ova Eclysip van Myrioc dan Lumb gra Euclym aff Hyalin tub Levi gra Notoma lat Kelliel aby Chaetozo Dipolyd coe Thyasi fer Euchone Abra lon Ba Cu Heterom fil Neohel mon TOM Limopsis cri Terebell str Cd Axinul eum Euclym lin Notopro ocu Pelitt Parvic min Akse 1; 28 % Fin sand Thyasir cro Paramph jef Paradio fio Onch ste Paradio qua Medium sand Thyasir obs Entalin tet Eriopisa elo Microcly tri Diastyl cor Clym bor Solariel ama Figur 5-1: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Visund. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med høy tilpasning (> 6 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet. Visund Side 5-12

73 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene som er utført på data fra Visund, er stasjonene klassifisert i to faunagrupper (se Tabell 5-11). Stasjon VI-1 plasseres i faunagruppe B (lett forstyrret fauna), mens de resterende stasjonene plasseres i faunagruppe A (uforstyrret fauna). Børstemarken Chaetozone sp. har noe høyere individantall på stasjon VI-1 enn på de andre stasjonene. Denne børstemarken er kjent for å øke i individantall ved økt kontaminering/organisk anrikning av sedimentet. I tillegg har børstemarken Heteromastus filiformis, som trives i sedimenter med noe organisk tilførsel, høyest individtetthet på disse to stasjonene (ikke vist i tabellen). Tabell 5-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Visund, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner. St. nr Faunagruppe Avst. (m) ind. Statistikk taxa individ H Esp Alo Pmi Csp Pqu Ost Kab Pje Tfe VI-1 B , VI-2 A , VI-3 A , VI-R A , SNB-16R A , SRP-1R A , RegIV-3 A , Esp = Euchone sp., Alo = Abra longicallus, Pmi = Parvicardium minimum, Csp = Chaetozone sp., Pqu = Paradiopatra quadricuspis, Ost = Onchnesoma steenstrupi, Kab = Kelliella abyssicola, Pje = Paramphinome jeffreysii, Tfe = Thyasira ferruginea. 5.3 Sammendrag og konklusjon Visund ligger i den østlige delen av regionen og stasjonsdypet på feltstasjonene varierer fra 329 til 335 m, mens referansestasjonen er på 312 m dyp. Sedimentet i området er klassifisert som silt med høyt innhold av pelitt (64,4 69,3 %) og TOM (4,6 5,2 %). Det er liten variasjon i sedimentsammensetningen over feltet. Imidlertid er sedimentet grovere og har lavere innhold av TOM på referansestasjonen enn på feltstasjonene. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det forholdsvis små endringer i sedimentforholdene. Størst endring ses i reduksjon i mengden av TOM på stasjon VI-1. Sedimentet fra den innerste stasjonen sørøst av Visund har det høyeste innholdet av THC (12,8 mg/kg) og barium (1 75 mg/kg). Sedimentene er kontaminerte med THC ut til 489 m sørøst og 525 m nordøst av installasjonen. Utbredelsen av sediment kontaminert med THC har økt siden forrige undersøkelse i og med at det nå også er påvist THC-kontaminering nordøst av installasjonen. Minimumsareal som er kontaminert med hensyn på THC er økt fra,12 km 2 i 22 til,31 km 2 i årets undersøkelse. De to innerste stasjonene sørøst av installasjonen er undersøkt for utvalgte hydrokarboner og sedimentene på begge stasjonene er kontaminert med hensyn på NPD er og dekaliner. I sedimentet fra den innerste stasjonen i hovedstrømsretningen sørøst, har innhold av NPD er, 16 EPA-PAH og dekaliner økt sammenlignet med forrige undersøkelse. I henhold til utslippshistorien for Visund er det blant annet rapportert om et akuttutslipp av olje/oljebasert slam i 23 (5,7 m 3 ) og dette kan forklare økningen i NPD er, 16 EPA-PAH og dekaliner på den innerste stasjonen sørøst av installasjonen. Utslippet synes ikke å ha påvirket gjennomsnittlig konsentrasjon av THC betydelig. Sedimentet fra samtlige undersøkte feltstasjoner er kontaminerte med hensyn på metaller og kontamineringen strekker seg minst ut til 11 m sørøst for Visund, noe som tilsvarer et minimumsareal av kontaminert sediment på,24 km 2. Generelt har konsentrasjonen av barium i sedimentene økt sammenlignet med undersøkelsen fra 22. For de øvrige metallene sees kun mindre endringer i forhold til tidligere undersøkelser. I følge overvåkningsprogrammet for Visund er innhold av metaller kun analysert på referansestasjonen og på stasjonene i hovedstrømsretningen mot sørøst. I foregående undersøkelse var sedimentene kontaminert med metaller ut til 23 m sørøst av Visund. I Visund Side 5-13

74 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 tillegg ble det funnet kontaminert sediment på feltstasjoner sørvest, nordøst og nordvest av Visund. Ettersom innhold av barium i sedimentene har økt på alle de undersøkte feltstasjonene, og innhold av de øvrige metaller er på nivå med forrige undersøkelse, antas det at utbredelse av kontaminert sediment er minst like stor som ved forrige undersøkelse og at areal av sediment kontaminert med hensyn på metaller minimum utgjør 5,6 km 2. Det er stor variasjon i antall individ ( ) og diversitet (H 3,2 4,8) og liten variasjon i antall taxa ( ) mellom stasjonene. Referansestasjonen har lavere antall individ og taxa og høyere diversitet enn feltstasjonene. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det en markert økning i antall individ på stasjon VI-1 og nedgang på VI-3, mens det på referansestasjonen er registrert størst nedgang i antall taxa. Dette har resultert i nedgang i diversitetsindeksen på stasjon VI-1 og VI-2 og en økning på VI-3. Dette skyldes hovedsakelig en markert økning i individantallet for børstemarken Euchone sp. på VI-1 og en markert nedgang for samme taxon på VI-3. Faunaen er vurdert som lett forstyrret (faunagruppe B) ut til 489 m sørøst av sentrum mot 623 m sørøst i foregående undersøkelse. Børstemarken Chaetozone sp. har noe høyere individantall på stasjon VI-1 enn på de andre stasjonene. Denne børstemarken er kjent for å øke i individantall ved økt kontaminering/organisk anrikning av sedimentet. I tillegg har børstemarken Heteromastus filiformis, som trives i sedimenter med noe organisk tilførsel, høyest individtetthet på denne stasjonen. Det må imidlertid presiseres at de multivariate analysene ikke skiller denne stasjonen klart ut slik at påvirkningsgraden er liten og at påvirkningen på VI-1 vurderes som lettere nå enn i 22. Korrelasjonsanalysene viser størst sammenheng mellom faunafordelingen og innholdet av fin sand og kopper i sedimentet. Også mengden av THC og barium er korrelert, men bare moderat, med faunafordelingen. De høyeste verdiene for de fleste metallene er registrert på den nærmeste stasjonen sørøst av sentrum. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det forbedring i faunaforholdene. Arealet for lett forstyrret fauna er redusert fra,15 til,12 km 2. I de to foregående undersøkelsene ble det anbefalt å velge ny posisjon for referansestasjonen (f. eks. 33 /5 m) pga forskjellene i sediment- og faunasammensetningen sammenlignet med feltstasjonene. Resultatene viser det samme i denne undersøkelsen og anbefalingen gjentas derfor. Utstrekning langs transektene og beregnet areal for forstyrret fauna og kontaminert sediment er vist i Tabell 5-12 og Figur Tabell 5-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Visund, 25 og foregående undersøkelse. Visund SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Gruppe B ,12,15 THC ,31,12 Visund Side 5-14

75 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 5-11: Utbredelse av forstyrret fauna og kontaminert sedimentet på Visund 25. Visund Side 5-15

76 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Visund Side 5-16

77 Tabell 5-13: Stasjonsopplysninger for Visund, 25 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Volum Sentrum VI , VI , VI , VI-6 1) , VI-22 1) , VI-25 1) VI-R , ) Kun THC-prøver innsamlet. Side 5-17 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 5-12: Stasjonskart for Visund, 25. Visund

78 Side 5-18 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Visund

79 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 6 Snorre TLP/UPA 6.1 Innledning Snorre TLP/UPA ligger i blokk 34/4 og 34/7 i den nordlige delen av Region IV nordøst for Statfjord. Produksjon på feltet startet i Snorre TLP er bygget ut med en strekkstagsplattform, mens UPA er et undervanns produksjonsanlegg. Olje og gass fra feltet transporteres i rør til Statfjord. Operatøransvaret ble overført fra Norsk Hydro til Statoil 1. januar 23. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Snorre TLP/UPA er gitt i Tabell 6-1. Esterbasert borevæske ble brukt til og med Deretter ble olefinbasert basert borevæske benyttet til og med 22. I de siste årene er det benyttet oljebasert borevæske med retur av kaks og slam til land. I 24 var det et stort akuttutslipp av olje fra Snorre TLP. Snorre TLP/UPA var med i den regionale undersøkelsen i 22 (Mannvik et al., 23). Sedimentet i området ble karakterisert som silt med forholdsvis høyt innhold av pelitt og TOM. THC-kontaminerte sedimenter ble funnet ut til 2 m sørøst og 5 m nordøst av TLP. Olefiner ble funnet i sedimenter ut til 1 m sørøst og 5 m sørvest og nordvest. Sedimentene var kontaminert med hensyn på barium ut til 4 m sørøst, 1 m nordvest og 5 m sørvest og nordøst. På UPA var sedimentene kontaminert med THC ut til 5 m sørøst. Olefiner ble funnet i sedimentene 1 m sørøst, samt 5 m nordvest og nordøst. Sedimentene var kontaminert med hensyn på barium ut til 2 m sørøst, 1 m sørvest og nordøst og 5 m nordvest av sentrum. På TLP var øvrige metaller kontaminerte i sedimenter ut til 2 m sørøst og 5 nordvest og nordøst og på UPA ut til 2 m sørøst, 1 m nordøst og ut til 5 m nordvest av sentrum. Faunaen viste tegn til påvirkning ut til 2 m SØ og 5 m NØ for TLP og 1 m SØ for UPA. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 6-13 (side 6-21) og stasjonskart er vist i Figur 6-13 (side 6-21). Stasjon SRA-3, SRA-33 og SRA-36 er utelatt, mens stasjon SRP-13 og SRP- 17 er inkludert i årets program. På de to sistnevnte stasjonene samt stasjon SRA-28, SRA32 og SRA- 35 ble det kun samlet inn prøver for THC-analyser. Dybden på stasjonene varierer fra 33 til 339 m. Tabell 6-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Snorre TLP/UPA Merknader brønner boret Ja Ja Ja Ja Baritt (tonn) Kaks (tonn) Vannbasert borevæske (m 3 ) Oljebasert borevæske (tonn) Olefinbasert borevæske (tonn) 375 Sementeringskjemikalier (tonn) Kompletteringskjemikalier (tonn) Olje i produsert vann (tonn) Akuttutslipp (m 3 ) 39,2,87 184,1 Sidestegsboring fra gamle brønner 6.2 Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt (silt og leire), fin og medium sand og totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet i denne undersøkelsen er vist i Tabell 6-2, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur 6-1. Mer detaljert beskrivelse av sedimentet er gitt i Appendiks. Sedimentet i området er klassifisert som silt med medianverdier fra 4,86 (stasjon SRP-12) til 5,32 (stasjon SRA-23). Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 44,9 % (stasjon SRP-12) til 73,3 % Snorre TLP/UPA Side 6-1

80 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 (stasjon SRA-23), fin sand varierer fra 19,9 % (stasjon SRA-23) til 5,9 % (stasjon SRP-12), medium sand fra 3, % (stasjon SRA-24) til 5,4 % (stasjon SRP-1), mens TOM-verdien varierer fra 2,5 % (stasjon SRP-5) til 6,1 % (stasjon SRA-23). Det er forholdsvis stor variasjon mellom stasjonene for disse parametrene og de tilsvarende verdiene for referansestasjonen ligger, med unntak av TOM, innenfor denne variasjonen. Stasjon SRA-23 og SRP-1 har de høyeste mengdene av pelitt og TOM i sedimentet. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det en generell tendens til nedgang i mengden av TOM i sedimentet for alle stasjonene, spesielt for stasjon SRP-2 og SRA-24. Mengden av pelitt er, med unntak av SRA-23, forholdsvis lik i de to undersøkelsene. Tabell 6-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Snorre TLP/UPA, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Grader Avstand Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand TOM SRP ,23 Silt 64,5 22,8 5,4 5,5 SRP ,15 Silt 59,2 34,3 4,3 3,6 SRP ,11 Silt 56,5 38,4 4,5 3,2 SRP-4 136, ,11 Silt 56,3 39,8 3,4 2,9 SRP ,99 Silt 49,8 46,2 3,7 2,5 SRP ,8 Silt 54,1 42,4 3,1 2,9 SRP ,9 Silt 46,2 5,1 3,3 2,7 SRP ,86 Silt 44,9 5,9 3,5 2,9 SRP ,3 Silt 51,8 43,4 4,3 2,9 SRA ,32 Silt 73,3 19,9 3,4 6,1 SRA ,18 Silt 61, 35, 3, 4,4 SRA ,16 Silt 59,5 35,1 4,7 3,5 SRA ,19 Silt 61,4 33,8 4,1 3,4 SRP-1R ,97 Silt 48,9 47,1 3,7 2,4 Gj. snitt* 5,1 56,8 37,9 3,9 3,6 St. avvik*,13 7,7 9,3,7 1,1 * Eksklusiv referansestasjonen. Snorre TLP/UPA Side 6-2

81 Miljøundersøkelse i Region IV, % pelitt SRP-1 SRP-2 SRP-3 SRP-4 SRP-5 SRP-7 SRP-8 SRP-12 SRP-16 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRA-26 SRP- 1R 6 45 % fin sand 3 15 SRP-1 SRP-2 SRP-3 SRP-4 SRP-5 SRP-7 SRP-8 SRP-12 SRP-16 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRA-26 SRP- 1R 8 6 % TOM 4 2 SRP-1 SRP-2 SRP-3 SRP-4 SRP-5 SRP-7 SRP-8 SRP-12 SRP-16 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRA-26 SRP- 1R Figur 6-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Snorre TLP/UPA, 25 og tidligere undersøkelser Kjemisk karakteristikk Snorre TLP/UPA er lokalisert i det dype området av Region IV. Beregnet grense for signifikant kontaminering av utvalgte hydrokarboner og metaller i sedimenter fra dypt område (LSC 96-5 dyptregiv ) er presentert tidligere i kapitlet som omhandler regionale og referansestasjoner. I tillegg til disse underregionale grensene, er feltspesifikke grenser for signifikant kontaminering beregnet ut fra resultatene til den feltspesifikke referansestasjonen, SRP-1R (LSC 96-5 SRP-1R og LSC 5 SRP-1R ). Begge datasettene er presentert i Tabell 6-3. Basert på en totalvurdering av analyseresultatene fra Snorre TLP/UPA anses LSC 96-5 dyptregiv som representativ for dette området og vil i den følgende diskusjonen bli brukt som grunnlag for diskusjon og angivelse av kjemisk kontaminert område på dette feltet, og grensene blir heretter bare referert til som LSC. Resultatene fra analysene av hydrokarboner og komponenter av syntetiske basevæsker er oppsummert i Tabell 6-4. Konsentrasjoner av utvalgte forbindelser funnet ved analyse av vertikale sedimentsjikt er presentert i Tabell 6-5. Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Årets THCverdier og innhold av syntetiske basevæsker er sammenlignet med konsentrasjonene fra tidligere års undersøkelser i henholdsvis Figur 6-3 og Figur 6-4. Snorre TLP/UPA Side 6-3

82 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 6-3: Grenser for signifikant kontaminering for Snorre TLP/UPA, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA Dekaliner Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 5 SRP-1R 8,7,8,71 <,5 175,94 1,3 3,9,19 6,1 17,4 LSC 96-5 SRP-1R 5,3,66,134 <,5 165,97 1,3 4,9,16 7, 19,6 LSC 96-5 dyptregiv 5,3,74,128 <,5 513,9 12,1* 5,8,19 9,3 24,1 *) Basert på årets og foregående undersøkelse (se regional- og referansestasjoner). Tabell 6-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i sedimenter fra Snorre TLP/UPA, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). THC Olefiner NPD 16 EPA-PAH Dekaliner LSC 5,3 stand stand,74 stand,128 stand <,5 stand Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. SRP ,6 51, 1,58 1,56,438,124 26,9 15,9 SRP-2 71,7 17,4 14,3 7,6,376,274,39,3 14,7 4,7 SRP-3 7,8,9,9,3 n.a. - n.a. - n.a. - SRP-4 2,5 1,3,3, n.a. - n.a. - n.a. - SRP-5 2,8,5,3,1 n.a. - n.a. - n.a. - SRP-7 3,1,4,3,1 n.a. - n.a. - n.a. - SRP-8 2,4,6,2,1 n.a. - n.a. - n.a. - SRP-12 5,4,7,3,1 n.a. - n.a. - n.a. - SRP-13 3,4 1,2,2,1 n.a. - n.a. - n.a. - SRP-16 18,9 11,7,7,5 n.a. - n.a. - n.a. - SRP-17 23, 19,7 <,2 - n.a. - n.a. - n.a. - SRA ,5 77,7 1,64,5,382,173 29, 26,1 SRA-24 33,3 34,4 34,9 42,4,229,52,128,18 5,12 5,94 SRA-25 6,4 1,2,6,1 n.a. - n.a. - n.a. - SRA-26 3,1,2,4,1 n.a. - n.a. - n.a. - SRA-28 5, 1,7,9,6 n.a. - n.a. - n.a. - SRA-32 6,1 1,6,4, n.a. - n.a. - n.a. - SRA-35 7,9 1,7,7,1 n.a. - n.a. - n.a. - SRP-1R 3,4 1,6 <,2 -,54,8,54,5 <,5 - n.a. Ikke analysert Tabell 6-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i vertikale lag i sedimentkjerner fra Snorre TLP/UPA, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) THC Olefiner NPD er 16 EPA-PAH Dekaliner SRP ,36,524 43,7 SRP ,8 39,6,527,246 13,2 SRP ,5 81,7,445,323 1,2 SRP ,9 6,,162,19 19,9 SRP ,5 9,2,156,133 9,32 SRP ,1 15,6,114,144 7,58 SRA ,22,581 59, SRA ,7 37,7 1,45,25 5,55 SRA ,3 46,,929,248 3,63 SRA ,9 83,8,288,139 12, SRA ,8 32,3,228,123 1,6 SRA ,9 63,9,248,13 2,15 Sedimenter fra den feltspesifikke referansestasjonen (SRP-1R) inneholder 3,4 ± 1,6 mg THC/kg tørt sediment. Dette er sammenlignbart med det generelle bakgrunnsnivået over det dype området av Tampen-regionen (3,4 ± 1, mg/kg). Snorre TLP/UPA Side 6-4

83 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 På feltstasjonene varierer sedimentenes gjennomsnittlige THC-innhold fra verdier som er sammenlignbare med det generelle bakgrunnsnivået over den dype underregionen til 194 ± 198 mg/kg tørt sediment (SRP-1). De høye standardavvikene knyttet til THC-innhold som observeres på flere av feltstasjonene skyldes stor variasjon mellom replikatene. Analyse av seksjonerte lag av sedimentkjerner fra de to innerste stasjonene sørøst for TLP (SRP-1 og SRP-2) og UPA (SRA-23 og SRA-24) viser at sedimentene er kontaminerte med THC ned til 6 cm sedimentdybde. I alle de undersøkte sedimentkjernene er THC-konsentrasjonene betydelig høyere i topplagene (-1 cm) enn i dypere lag. Langs transektene sørøst for TLP og UPA er det en gradient med økende THC-innhold i sedimentene inn mot senteret. De to innerste stasjonene sørøst for TLP og UPA er undersøkt med hensyn på utvalgte hydrokarboner. Resultatene viser kontaminering av NPD er, 16 EPA-PAH og dekaliner ned til 6 cm. Som for THC er den generelle trenden at topplagene (-1 cm) inneholder høyere konsentrasjoner av NPD er, 16 EPA- PAH og dekaliner, enn de dypere lag. Innholdet av olefiner i sedimentene fra feltstasjonene varierer fra konsentrasjoner under kvantifiseringsgrensen på,2 mg/kg (SRP-17) til 74,5 ± 77,7 mg/kg (SRA-23). På de to innerste stasjonene sørøst for TLP (SRP-1 og SRP-2) og sørøst for UPA (SRA-23 og SRA-24) har sedimentene et høyt innhold av olefiner. Analyse av seksjonerte lag av sedimentkjerner viser at konsentrasjonene av olefiner er høyest i topplaget (-1 cm), med unntak av SPR-3. Fram til og med år 22 har det ved Snorre TLP/UPA vært sluppet ut olefinbasert basevæske. I tillegg ble det i år 24 rapportert om et relativt stort akuttutslipp av olje/oljebasert slam på 184 m 3 ved Snorre TLP. Gasskromatogrammene av sedimentekstraktene viser delvis nedbrutt mineralolje (Figur 6-2). I tillegg sees sediment kontaminert av olefiner på de innerste stasjonene sørøst av TLP og UPA. I henhold til LSC er sedimentene rundt TLP kontaminert med hensyn på THC ut til 1 m i hovedstrømsretningen (sørøst), ut til 5 m sørvest og ut til 1 m nordøst av installasjonen. Sedimentene rundt UPA er kontaminert med hensyn på THC ut til 1 m i sørøstlig retning. I tillegg er de to stasjonene som ligger 5 m sørvest (SRA-32) og 5 m nordøst (SRA-35) også kontaminert med THC. Stasjonen nordvest av UPA (SRA-28) har et gjennomsnittlig THC-innhold som ligger like under LSC-verdien. Med unntak av stasjon SRP-17 er olefiner funnet på samtlige undersøkte stasjoner. Snorre TLP/UPA Side 6-5

84 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Counts *1 SRP min Counts *1 3 7 SRA min Figur 6-2: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Snorre TLP/UPA, 25. Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Snorre TLP/UPA er summert i Tabell 6-6. Metallinnhold i vertikale lag i sedimentkjerner fra utvalgte stasjoner er presentert i Tabell 6-7. Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Metallkonsentrasjoner funnet i 25 undersøkelsen er presentert sammen med konsentrasjonene funnet i tidligere års undersøkelser som histogram i Figur 6-5 og Figur 6-6. Snorre TLP/UPA Side 6-6

85 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 6-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Snorre TLP/UPA, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 513,9 12,1 5,8,19 9,3 24,1 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. SRP ,23,7 56,6 12,8 48,6 9,5,15,26 59,9 3, SRP ,1,33 58,5 27,8 28, 17,3,66,24 38,3 23, SRP ,64,3 16,2 2,3 9,6,5 n.a. - 14,,9 32,9 1,9 SRP ,77,9 11,2 1,3 5,8,4 n.a. - 9,8 1, 22,5 1,2 SRP ,75,13 11,1 1,3 4,7,5 n.a. - 8,4,6 2,4 3, SRP ,77,1 14,1 2,5 6,8,7 n.a. - 9,6,3 25,9 6,7 SRP ,75,4 1,,6 4,5,2 n.a. - 6,3,1 18,9 1,3 SRP ,73,3 1,,7 5,2,4 n.a. - 8,2,3 19,8 1,3 SRP ,67,3 13,2 1,4 7,4,9 n.a. - 1, 2,4 25,1 2,4 SRA ,243,4 4,7 1,2 5,9 2,1,78,9 42,8 6, SRA ,84,12 2,7 3,6 19,1 3,1,31,7 21,7,7 58,2 7,2 SRA ,82,4 15,2,8 8,2,5 n.a. - 11,6 2,4 31,8 1,3 SRA ,94,3 14,1 1,4 7,1,5 n.a. - 11,8,4 28,1 1,7 SRP-1R ,72,7 9,6,2 3,6,1,7,3 5,6,1 16,9,2 n.a. Ikke analysert. Tabell 6-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag i sedimentkjerne fra Snorre TLP/UPA, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn SRP ,27 61,1 44,,135 57,8 127 SRP ,226 72,2 56,4,92 78,8 199 SRP ,16 2,8 22,2,78 59,5 76,4 SRP ,138 9,4 47,7,87 65,3 244 SRP ,131 24,3 22,5,65 38,3 83,2 SRP ,9 11,6 7,2,35 11,6 31,3 SRA ,197 41,9 52,4,75 37,2 136 SRA ,24 38,2 56,5,58 3,2 99, SRA ,113 17,3 11,9,21 15,1 34,5 SRA ,77 2,4 21,,36 22,3 65,9 SRA ,96 23,2 15,4,26 2,2 49,5 SRA ,93 12,6 7,4,13 1,5 27,6 Sedimenter fra den feltspesifikke referansestasjonen (SRP-1R) inneholder 118 ± 17 mg barium/kg tørt sediment. Dette er i den nedre del av det generelle bakgrunnsnivået over det dype området av Tampen-regionen (271 ± 127 mg Ba/kg). På referansestasjonen er sedimentets innhold av de øvrige metallene innenfor det generelle nivået over den dype underregionen (se regionale og referansestasjoner). På feltstasjonene varierer sedimentenes gjennomsnittlige innhold av barium fra 122 ± 87 mg Ba/kg (SRP-8) til 1162 ± 692 mg Ba/kg (SRP-2). Ut fra beregnet LSC er samtlige av de undersøkte stasjonene kontaminert med barium. Gjennomsnittlig konsentrasjon av barium er relativt like i sedimentene som er hentet fra stasjonene 25 m og 5 m sørøst for TLP og UPA. Langs de øvrige transektene er det en gradient med økende bariumkonsentrasjoner inn mot sentrene. På feltstasjonene varierer sedimentets gjennomsnittlige innhold av kadmium, krom, kopper, bly og sink fra verdier sammenlignbare med de generelle bakgrunnsnivåene over den dype underregionen til henholdsvis,243 ±,4 mg Cd/kg (SRA-23), 58,5 ± 27,8 mg Cr/kg (SRP-2), 5,9 ± 2,1 mg Cu/kg (SRA-23), 59,9 ± 3,3 mg Pb/kg (SRP-1) og 168 ± 62,6 mg Zn/kg tørt sediment (SRP-1). I sedimentene fra de to innerste stasjonene sørøst av TLP og UPA er det påvist kontaminering med hensyn på kvikksølv. Snorre TLP/UPA Side 6-7

86 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Analyse av seksjonerte lag av sedimentkjerner fra de to innerste stasjonene sørøst av TLP (SRP-1 og SRP-2) og UPA (SRA-23 og SRA-24), viser at sedimentene er kontaminert med hensyn på alle metaller ned til 6 cm og at de høyeste konsentrasjonene er i hovedsak funnet i toppsjiktene (-1 cm). På SRA-24 er imidlertid kvikksølv-verdien under LSC i 3-6 cm sjiktet. I henhold til LSC er sedimentene rundt TLP kontaminert med barium ut til 4 m sørøst, 1 m nordvest og 5 m sørvest og nordøst av sentret. Sedimentene rundt UPA er kontaminert med barium ut til 1 m sørøst av UPA. Med unntak av kadmium strekker kontamineringen av de øvrige metallene seg ut til 1 m sørøst for TLP (2 m for kopper og bly) og ut til 2 m sørøst for UPA. I tillegg er sedimentene på stasjonene SRP-7 (5 m nordvest) og SRP-16 (5 m nordøst) kontaminert av metaller. På UPA er det ikke undersøkt for metaller i sedimentene langs de øvrige transekt enn det sørøstlige transektet. Sediment kontaminert med kadmium strekker seg 5 m sørøst for TLP og 25 m sørøst for UPA. Sammenligning med tidligere undersøkelser I årets undersøkelse er THC-innholdet på SRP-1R 3,4 ± 1,6 mg THC/kg tørt sediment. Dette er sammenlignbart med det gjennomsnittlige THC-innholdet funnet på den feltspesifikke referansestasjonen i 1999 (Mannvik et al., 2) og 22 (Mannvik et al., 23), henholdsvis 3,6 ± 1,7 mg/kg og 1,5 ± 1, mg/kg. Sedimentets innhold av øvrige hydrokarboner er på nivå med det som er funnet tidligere på SRP-1R. For de to innerste stasjonene sørøst av Snorre TLP (SRP-1 og SRP-2), sees en økning i gjennomsnittlige THC-konsentrasjoner i forhold til forrige undersøkelse. På den innerste stasjonen sørøst for Snorre UPA (SRA-23) sees også en økning i THC-konsentrasjonen i sedimentene i forhold til 22, mens THC-innholdet har gått ned på stasjon SRA-24. På de andre feltstasjonene er det kun små endringer med hensyn på gjennomsnittlig THC-innhold. Imidlertid er det knyttet til dels høye standardavvik til THC-verdiene forårsaket av ujevn fordeling av hydrokarboner i replikatene. Stasjonene 1 m sørvest av TLP (SRP-13) og 1 m nordøst (SRP-17) er nye stasjoner i årets undersøkelse. I henhold til utslippshistorien for Snorre TLP/UPA er det siden forrige undersøkelse rapportert om flere utslipp av olje. Blant annet ble det i 24 rapportert om et akuttutslipp av olje/oljebasert slam på 184 m 3 fra Snorre TLP, noe som kan forklare økningen i hydrokarboninnhold på de innerste stasjonene i hovedstrømsretningen for Snorre TLP. Sammenlignet med tidligere års undersøkelser har konsentrasjonen av olefiner sunket betydelig på de innerste stasjonene sørøst av TLP og UPA. Det har vært sluppet ut olefinbasert basevæske fra Snorre TLP/UPA fram til og med år 22. I årets undersøkelse er metallinnholdet på den feltspesifikke referansestasjonen (SRP-1R) sammenlignbare med det gjennomsnittlige metallinnholdet funnet tidligere. Sammenlignet med tidligere undersøkelser har innhold av barium økt i sedimentene på stasjonene som ligger 25 m, 5 m og 1 m sørøst for TLP, samt 25 og 5 m sørøst for UPA. På de andre stasjonene er det kun små endringer i bariuminnholdet i forhold til forrige undersøkelse. I og med at alle de undersøkte stasjonene er kontaminert med barium er utbredelsen av bariumkontaminert sediment uforandret sammenlignet med forrige undersøkelse. Siden forrige undersøkelse er det rapportert om utslipp av baritt, vannbasert borevæske og kaks fra Snorre TLP/UPA. For de øvrige metallene sees kun mindre endringer sammenlignet med 22. Med unntak av sink, kan det se ut som om det har vært en generell økning i metallkonsentrasjonene i sedimentene 25 m sørøst for UPA (SRA-23). For de to stasjonene sørøst for TLP (SRP-1, SRP-2) hvor kvikksølv er undersøkt, sees en nedgang i sedimentenes kvikksølvinnhold sammenlignet med 22-undersøkelsen. På stasjon SRA-23 ble det i likhet med de øvrige metaller påvist en økning i sedimentenes kvikksølvinnhold. Snorre TLP/UPA Side 6-8

87 Miljøundersøkelse i Region IV, ± : 229±14 THC (mg/kg tørt sediment) ±198 22: 119±184 SRP-1 SRP-2 SRP-3 SRP-4 SRP-5 SRP-7 SRP-8 SRP-12 SRP-13 SRP-16 SRP-17 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRA-26 SRA-28 SRA-32 SRA-35 SRP-1R Figur 6-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Snorre TLP/UPA, 25 og tidligere års undersøkelser : 6417± : 269± : 465±189 22: 486± SRP-1 SRP-2 SRP-3 SRP-4 SRP-5 SRP-7 SRP-8 Olefin (mg/kg tørt sediment) SRP-12 SRP-13 SRP-16 SRP-17 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRA-26 SRA-28 SRA-32 SRA-35 SRP-1R Figur 6-4: Gjennomsnittlig innhold av olefiner i sedimenter fra Snorre TLP/UPA, 25 og tidligere års undersøkelser SRP-1 SRP-2 SRP-3 SRP-4 SRP-5 SRP-7 SRP-8 Ba (mg/kg tørt sediment) SRP-12 SRP-16 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRA-26 SRP-1R Figur 6-5: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Snorre TLP/UPA, 25 og tidligere års undersøkelser. Snorre TLP/UPA Side 6-9

88 Miljøundersøkelse i Region IV, SRP-1 SRP-2 SRP-3 SRP-4 SRP-5 SRP-7 SRP-8 Cd (mg/kg tørt sediment) SRP-12 SRP-16 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRA-26 SRP-1R 6 Cu (mg/kg tørt sediment) SRP-1 SRP-2 SRP-3 SRP-4 SRP-5 SRP-7 SRP-8 SRP-12 SRP-16 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRA-26 SRP-1R 3 Zn (mg/kg tørt sediment) SRP-1 SRP-2 SRP-3 SRP-4 SRP-5 SRP-7 SRP-8 SRP-12 SRP-16 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRA-26 SRP-1R 12 Cr (mg/kg tørt sediment) SRP-1 SRP-2 SRP-3 SRP-4 SRP-5 SRP-7 SRP-8 SRP-12 SRP-16 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRA-26 SRP-1R SRP-1 SRP-2 SRP-3 SRP-4 SRP-5 SRP-7 SRP-8 SRP-12 SRP-16 Pb (mg/kg tørt sediment) SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRA-26 SRP- 1R Figur 6-6: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Snorre TLP/UPA, 25 og tidligere års undersøkelser. Snorre TLP/UPA Side 6-1

89 Miljøundersøkelse i Region IV, Biologisk karakteristikk Fordelingen av individ og taxa innen de forskjellige taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell 6-8. Totalt individ fordelt på 324 taxa er registrert på Snorre TLP/UPA i denne undersøkelsen (juvenile ikke medregnet). Børstemarkene dominerer faunaen med 57 % av det totale antall individ og 49 % av det totale antall taxa registrert på de 14 stasjonene som var med i undersøkelsen. Tabell 6-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Snorre TLP/UPA, 25 (juvenile ikke medregnet). Taksonomiske Individ Taxa hovedgrupper Antall % Antall % Børstemark , ,4 Bløtdyr , ,2 Krepsdyr 832 4, ,1 Pigghuder 12,5 8 2,5 Diverse 154 7,8 19 5,9 Totalt Antall individ og taxa på hver stasjon sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 6-9, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur 6-7. Antall individ pr. stasjon i denne undersøkelsen varierer fra 19 (stasjon SRP-7) til 1913 (stasjon SRA-23), antall taxa fra 57 (stasjon SRA-23) til 159 (stasjon SRP-12), diversitetsindeksen H fra 2,9 til 5,6, jevnhetsindeksen J fra,49 til,8, mens det forventete antall taxa pr. 1 individ (ES 1 ) varierer fra 15 til 44. Det er forholdsvis stor variasjon i disse parametrene over feltet. Stasjon SRA-23 (25 m sørøst av UPA) har høyest antall individ og lavest antall taxa og diversitet. Referansestasjonen har lavere antall individ og taxa og høyere diversitet enn de fleste feltstasjonene. Tabell 6-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Snorre TLP/UPA, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. individ taxa H J ES 1 SRP ,,59 27 SRP ,1,75 37 SRP ,2,73 39 SRP ,9,68 38 SRP ,7,66 37 SRP ,6,8 44 SRP ,1,72 39 SRP ,2,72 41 SRP ,,73 36 SRA ,9,49 15 SRA ,,72 37 SRA ,1,59 31 SRA ,9,71 38 SRP-1R ,5,8 42 Sum* 1916 Gj. snitt* ,8,68 35 St. avvik.* ,7,8 7 * Eksklusiv referansestasjonen. Snorre TLP/UPA Side 6-11

90 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Sammenlignet med foregående undersøkelse er det generelt en liten nedgang i antall individ og taxa. For stasjon SRP-1, SRP-2 og SRA-23 er det en økning i antall, noe som har gitt en økning i diversiteten på disse stasjonene SRP-1 SRP-2 ind. SRP-3 SRP-4 SRP-5 SRP-7 SRP-8 SRP-12 SRP-16 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRA-26 SRP- 1R SRP-1 SRP-2 Taxa SRP-3 SRP-4 SRP-5 SRP-7 SRP-8 SRP-12 SRP-16 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRA-26 SRP- 1R SRP-1 SRP-2 SRP-3 SRP-4 SRP-5 SRP-7 SRP-8 SRP-12 SRP-16 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRA-26 SRP- 1R H' SRP-1 SRP-2 ES1 SRP-3 SRP-4 SRP-5 SRP-7 SRP-8 SRP-12 SRP-16 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRA-26 SRP- 1R Figur 6-7: Biologiske karakterer for stasjonene på Snorre TLP/UPA, 25 og tidligere undersøkelser. Fordelingen av taxa i geometriske klasser er vist i Figur 6-8. Stasjon SRP-1, SRP-5, SRA-23 og SRA-25 har taxa i klasse 1 ( individ), fem stasjoner har taxa i klasse 9 ( individ), mens de resterende stasjonene har taxa i klasse 8 eller lavere (< 256 individ). Forekomsten av taxa i høye klasser kan indikere faunaforstyrrelser. Snorre TLP/UPA Side 6-12

91 Miljøundersøkelse i Region IV, No. of species Station SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRA-26 SRP-1 SRP-2 SRP ,3 No. of ind No. of species Station SRP-4 SRP-5 SRP-7 SRP-8 SRP-1R SRP-12 SRP , No. of ind. Figur 6-8: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Snorre TLP/UPA, 25. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon er vist i Tabell 6-1. Totalt 34 taxa er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 34 taxa utgjør 76 % av det totale antall individ og 1 % av det totale antall taxa som er registrert på Snorre TLP/UPA i denne undersøkelsen. Ingen juvenile grupper er registrert blant de ti mest dominante taxa på noen av stasjonene. De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Euchone sp., Paramphinome jeffreysii, Chaetozone sp. og Aphelochaeta sp. og muslingene Abra nitida, Parvicardium minimum og Thyasira croulinensis. Euchone sp. er blant de tre mest dominante taxa på 1 av stasjonene. På stasjon SRP-1, SRP-2, SRA-23 og SRA-24 har den ikke en slik posisjon. På en eller flere av disse stasjonene er børstemarkene Chaetozone sp., Capitella capitata og Cirratulus cirratus og muslingene A. nitida, Thyasira sarsi og T. equalis blant de mest dominante taxa. Flere av disse taxa er kjent for å øke i individantall med økende organisk anrikning/kontaminering av sedimentet. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 54 % (stasjon SRP-7) og 92 % (stasjon SRA-23) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. På referansestasjon SRP- 1R er den tilsvarende andelen 54 %. Snorre TLP/UPA Side 6-13

92 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 6-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Snorre TLP/UPA, 25. SRP-1 (128º/36 m) ind. Kum. SRP-2 (132º/496 m) ind. Kum. SRP-3 (135º/1 m) ind. Kum. Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Euchone sp % Chaetozone sp % Dipolydora coeca % Thyasira croulinensis % Abra nitida % Aphelochaeta sp % Aphelochaeta sp % Thyasira sarsi % Thyasira equalis % Chaetozone sp % Cirratulus cirratus % Chaetozone sp % Parvicardium minimum % Notomastus latericeus 4 7 % Parvicardium minimum % Thyasira obsoleta % Thyasira equalis % Filograna implexa % Abra nitida % Aphelochaeta sp % Edwardsia sp % Galathowenia fragilis % Parvicardium minimum % Abra nitida % Thyasira ferruginea % Pseudopolydora paucibranchiata % Thyasira sarsi % Onchnesoma steenstrupi % Paramphinome jeffreysii % SRP-4 (136,8º/1986 m) ind. Kum. SRP-5 (135º/4 m) ind. Kum. SRP-7 (315º/5 m) Euchone sp % Euchone sp % Parvicardium minimum 89 9 % Chaetozone sp % Aphelochaeta sp. 5 4 % Thyasira croulinensis % Paramphinome jeffreysii % Thyasira croulinensis 5 44 % Euchone sp % Parvicardium minimum % Chaetozone sp % Onchnesoma steenstrupi % Thyasira croulinensis % Onchnesoma steenstrupi 48 5 % Abra nitida % Thyasira ferruginea % Parvicardium minimum % Aphelochaeta sp % Aphelochaeta sp % Thyasira obsoleta % Thyasira obsoleta 4 43 % Abra nitida % Galathowenia fragilis % Paramphinome jeffreysii % Galathowenia fragilis % Thyasira ferruginea % Chaetozone sp % Onchnesoma steenstrupi % Paramphinome jeffreysii % Lanassa venusta % Thyasira ferruginea % SRP-8 (315º/1 m) ind. Kum. SRP-12 (225º/5 m) ind. Kum. SRP-16 (45º/5 m) Euchone sp % Euchone sp % Euchone sp % Parvicardium minimum % Galathowenia fragilis % Thyasira croulinensis % Abra nitida % Thyasira croulinensis 6 37 % Thyasira obsoleta % Onchnesoma steenstrupi % Onchnesoma steenstrupi 55 4 % Thyasira ferruginea % Galathowenia fragilis % Parvicardium minimum % Amythasides macroglossus % Aphelochaeta sp % Polycarpa fibrosa % Chaetozone sp % Thyasira croulinensis % Aphelochaeta sp. 5 5 % Aphelochaeta sp % Thyasira ferruginea % Amythasides macroglossus % Parvicardium minimum 48 6 % Amythasides macroglossus % Thyasira obsoleta % Onchnesoma steenstrupi % Microclymene tricirrata % Abra nitida % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii 39 6 % SRA-23 (135º/25 m) ind. Kum. SRA-24 (135º/5 m) ind. Kum. SRA-25 (135º/1 m) Abra nitida % Paramphinome jeffreysii % Euchone sp % Paramphinome jeffreysii % Thyasira equalis % Chaetozone sp % Thyasira sarsi % Chaetozone sp % Onchnesoma steenstrupi % Capitella capitata % Aphelochaeta sp % Abra nitida % Chaetozone sp % Abra nitida 7 49 % Thyasira ferruginea % Heteromastus filiformis 2 88 % Thyasira ferruginea % Paramphinome jeffreysii % Philine sp % Parvicardium minimum % Parvicardium minimum % Glycera lapidum 16 9 % Onchnesoma steenstrupi % Kelliella abyssicola % Spiophanes urceolata % Euchone sp % Paradiopatra quadricuspis % Fimbriosthenelais zetlandica % Ceratocephale loveni % Microclymene tricirrata % SRA-26 (135º/2 m) ind. Kum. SRP-1R (315º/1 m) ind. Kum. Euchone sp % Thyasira croulinensis % Onchnesoma steenstrupi % Euchone sp % Microclymene tricirrata % Thyasira ferruginea % Paramphinome jeffreysii % Parvicardium minimum % Abra nitida % Onchnesoma steenstrupi % Paradiopatra quadricuspis % Thyasira obsoleta % Thyasira ferruginea % Abra nitida % Clymenura borealis 3 55 % Nematoda indet % Polycarpa fibrosa % Paramphinome jeffreysii % Parvicardium minimum % Microclymene tricirrata % ind. ind. ind. Kum. Kum. Kum. Snorre TLP/UPA Side 6-14

93 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Dendrogrammet fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Snorre TLP/UPA og den regionale og referansestasjonene er vist i Figur 6-9. Referansestasjonene fra den grunne delen av regionen og stasjon SRA-23 skilles ut på ulikhetsnivå over 7 %, stasjon SRP-1, SRP-2 og SRA-24 på omtrent 52 %, referansestasjon VI-R, VGPT1-19R og regional stasjon RegIV-3 på omtrent 44 %, mens de resterende feltstasjonene, sammen med referansestasjon SRP-1R og SNB-16R, skilles i gruppe lavere enn 4 % ulikhetsnivå SRA-26 SRA-25 SNB-16R SRP-16 SRP-3 SRP-12 SRP-8 SRP-4 SRP-7 SRP-5 SRP-1R VI-R VGPT1-19R Reg_IV-3 SRP-2 SRA-24 SRP-1 SRA-23 SFND-8R GFC-12R KV-14R GFS-R SFG-12R GFA-11R SFC-6R TO-17R Figur 6-9: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Snorre TLP/UPA sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, D plottet fra MDS analysen vist med referanse- og feltstasjoner for Snorre TLP/UPA (Figur 6-1). Plottet viser en faunagradient fra referansestasjonen og de fleste feltstasjonene i venstre del av plottet til stasjon SRA-23 i høyre del. Også stasjon SRP-1, SRP-2, SRA-24, SRA-25 og SRA-26 skiller seg noe ut fra de andre feltstasjonene. Stress:,4 SRP-1R SRP-1 SRP-5 SRP-3 SRP-7 SRP-16 SRP-4 SRP-8 SRP-12 SRP-2 SRA-23 SRA-26 SRA-25 SRA-24 Figur 6-1: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Snorre TLP/UPA, 25. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført på feltstasjonene på Snorre TLP/UPA for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparametrene. De benyttede parametrene omfatter dyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin sand, medium sand, median phi, TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn, THC og olefiner). I analysen ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Figur 6-11 viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Resultatene fra hele analysen er vist i Appendiks. Snorre TLP/UPA Side 6-15

94 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Analysen viste at parametrene kobber, kadmium, bly og dyp best kunne beskrive faunamønstre over stasjonene og var statistisk signifikante. Til sammen kunne parametrene forklare 54 % av variansen i biologidataene. Dette er en god variansforklaring og indikerer at hovedmønstrene i faunaens sammensetning kan relateres til miljøparametrene. Kobber, bly og kadmium var alle korrelert med første akse (r >,9). Disse metallene var også korrelert med andre metaller, THC, TOM og i stor grad pelitt i sedimentet. Akse 1, som fanger opp 24 % av faunavariasjonen, representerer derved en gradient i kontaminering. Påvirkningen var særlig markert på stasjon SRA-23 og SRP-1, men var også tydelig på SRA-24 og SRP-2. Dyp var korrelert med akse 2 (r =,69). Denne aksen skiller SRA-stasjonene, som er de dypeste, fra SRP-stasjonene på feltet. Samtidig var det en forskjell i kontaminering ved at SRA-stasjonene (SRA-23 og SRA-24) hadde relativt høyere innhold av olefiner, mens SRP-stasjonene (SRP-1, SRP-2) hadde relativt mer av metaller og THC..8 Akse 2; 12 % SRP-1 Medium sand Fin sand SRP-4 SRP-5 SRP-12 SRP-3 SRP-7 SRP-2 Cr THC Pb Zn Ba Cu Cd Akse 1; 24 % SRP-8 SRP-1R SRA-26 SRA-25 SRP-16 SRA-24 Md phi Pelitt TOM Olefin Dyp SRA Akse 2; 12 % Cirr cir Medium sand Fin sand Pher fal Cu Polycir med Parv min Noto lat Chaetoz Cd Thya cro Philine Thya equ Phoronis Euchone Spio urc Edwa sp. Gala fra Fimb zet TOM Thya fer Para jef Glyc lap Onch ste Microcly tri Abra nit Thya sar Olefin Onch squ Scol kor Pelitt Hete fil THC Pb Raricir beryli Akse 1; 24 % Pholoe ass Dyp Capitella cap Figur 6-11: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Snorre TLP/UPA. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med høy tilpasning (> 6 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet. På artsplottet er ikke alle passive parametere inntegnet. I artsplottet indikerer plasseringen av artene hvor de har sin hovedforekomst relatert til miljøparametrene. Arter som er karakteristiske for de kontaminerte stasjonene, og som synes å ha fordel av forholdene, er plassert til høyre i plottet, for eksempel muslingene Thyasira sarsi og Thyasira equalis. Artene i nedre høyre del er særlig fremtredene på SRA-stasjonene hvor det er Snorre TLP/UPA Side 6-16

95 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 finpartikulært sediment med forhøyde verdier for organisk materiale og olefiner. Det er verd å merke seg forekomsten av børstemarkene Capitella capitata og Raricirrus beryli som er spesielt kjent for å begunstiges av organisk anrikning og oljepåvirkning (Raricirrus). Artene som reduseres eller blir borte fra de påvirkede stasjonene er plassert til venstre i plottet. Dette gjelder for eksempel muslingen Thyasira croulinensis, børstemarken Galathowenia fragilis og tentakkelmarken Phoronis. På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene som er utført på data fra Snorre TLP/UPA, er stasjonene klassifisert i tre faunagrupper (se Tabell 6-11). Stasjon SRP-1 og SRA-23 er plassert i gruppe C (tydelig forstyrret fauna), stasjon SRP-2, SRP-3, SRP-16 og SRA-24 i gruppe B (lett forstyrret fauna), mens de resterende stasjonene er plassert i gruppe A (uforstyrret fauna). Faunaen på stasjonene i gruppe C domineres av børstemarkene Capitella capitata., Chaetozone sp. og Raricirrus beryli og muslingene Abra nitida, Thyasira sarsi og T. equalis, alle kjent for å øke i individantall ved økende kontaminering/organisk anrikning av sedimentet. På de samme stasjonene er f. eks. børstemarkene Euchone sp. og Galathowenia oculata og muslingen Thyasira croulinensis, som er blant de mest dominerende taxa på stasjonene i gruppe A og B, fraværende eller registrert i forholdsvis lavt individantall. Tabell 6-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Snorre TLP/UPA, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner. St. nr Faunagruppe Avst. (m) ind. Statistikk taxa individ H Esp Pje Ani Pmi Csp Tcr Tsa Teq Cca SRP-1 C , SRP-2 B , SRP-3 B , SRP-4 A , SRP-5 A , SRP-7 A , SRP-8 A , SRP-12 A , SRP-16 B , SRA-23 C , SRA-24 B , SRA-25 A , SRA-26 A , SRP-1R A , SNB-16R A , VI-R A , RegIV-3 A , VGPT19R A , Esp = Euchone sp., Pje = Paramphinome jeffreysii, Ani = Abra nitida, Pmi = Parvicardium minimum, Csp = Chaetozone sp., Tcr = Thyasira croulinensis, Tsa = T. sarsi, Teq = T. equalis, Cca = Capitella capitata. 6.3 Sammendrag og konklusjon Snorre TLP/UPA er lokalisert i den dype delen av regionen og stasjonsdyp varierer fra 33 til 339 m. Sedimentet i området er klassifisert som silt. Sedimentet har et forholdsvis høyt innhold av pelitt (44,9 73,3 %) og TOM (2,5 6,1 %). Innholdet for begge parametrene er høyest på stasjon SRA-23. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det en generell tendens til nedgang i mengden av TOM i sedimentet for alle stasjonene, spesielt for stasjon SRP-2 og SRA-24. Mengden av pelitt er, med unntak av SRA-23, forholdsvis lik i de to undersøkelsene. Snorre TLP/UPA Side 6-17

96 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Sedimentene på de to innerste stasjonene sørøst av TLP og UPA har de høyeste innholdene av THC ( mg/kg), olefiner (14 75 mg/kg) og metaller. Sedimentene er kontaminerte med THC ut til 1 m sørøst og nordøst og ut til 5 m sørvest av TLP. Sedimentene rundt UPA er kontaminerte med THC ut til 1 m sørøst og ut til 5 m sørvest og nordøst. Ved Snorre TLP har utbredelsen av sedimenter kontaminert med THC gått ned i sørøstlig retning sammenlignet med foregående undersøkelse. I årets innsamlingsprogram er det inkludert en ekstra stasjon (1 m nordøst) og denne stasjonen er kontaminert med THC. Som en følge av dette har arealet av sediment kontaminert med THC økt ved Snorre TLP siden forrige undersøkelse. På Snorre UPA har også utbredelsen av sedimenter kontaminert med THC økt siden 22 som følge av at sedimentene 5 m sørvest og nordøst av installasjonen i år hadde et forhøyet innhold av THC. I tillegg stekker THC-kontamineringen seg i sørøstlig retning ut til 1 m i årets undersøkelse, mot 5 m i 22. Minimumsareal som i årets undersøkelse er kontaminert med hensyn på THC for Snorre TLP/UPA er 2,21 km 2, mens det til sammenligning var 1,16 km 2 i 22. Analyse av seksjonerte lag av sedimentkjerner viser at THC-konsentrasjonene er betydelig høyere i topplagene (-1 cm) enn i dypere sediment lag. I henhold til utslippshistorien for Snorre TLP/UPA er det rapportert om akuttutslipp av olje/oljebasert slam både i 24 (184 m 3 ) og 22 (39 m 3 ), samt et mindre utslipp av olje i 23. Utslippene av olje reflekteres både ved økt THC-innhold på de innerste stasjonene og ved høyere innhold av THC i overflatesedimentene i forhold til dypere sedimentlag. Med unntak av stasjonen 1 m nordøst for UPA, er det påvist olefiner i alle sedimentprøvene. Høyest er olefinkonsentrasjonene i sedimentene fra de to innerste stasjonene sørøst av TLP og UPA, men olefinkonsentrasjonen har sunket betydelig på disse stasjonene siden 22. En generell trend for de øvrige stasjoner er at det i årets undersøkelse er påvist små mengder olefiner (,2,9 mg/kg) mens det i 22 ikke ble påvist olefinkontaminering (<,2 mg/kg). Som følge av dette har utbredelsen av sedimenter kontaminert med olefiner økt siden foregående undersøkelse, selv om olefininnholdet på de mest kontaminerte stasjonene har gått ned. I følge utslippshistorien har det vært benyttet olefinbasert basevæske på Snorre TLP/UPA fram til år 22. Sedimentene på samtlige av de undersøkte stasjoner er kontaminert med hensyn på barium. Ved Snorre TLP strekker kontamineringen seg ut til 4 m sørøst, 1 m nordvest samt 5 m sørvest og nordøst av installasjonen og minimumsareal av kontaminert sediment er 3,93 km 2. Ved Snorre UPA strekker kontamineringen av barium seg ut til 2 m sørøst, og beregnet minimumsareal for kontaminert område er,42 km 2. Imidlertid er det i følge årets overvåkingsprogram ikke undersøkt for metaller i sedimentene sørvest, nordvest eller nordøst av Snorre UPA. Men ettersom innhold av barium i sedimentene har økt på de fleste undersøkte stasjoner, antas det at utstrekningen av sediment kontaminert med barium er minst er like stor som ved forrige undersøkelse ved Snorre UPA, det vil si minst 3,93 km 2. Totalt gir dette en utbredelse av sediment kontaminert med hensyn på barium på 7,86 km 2 ved Snorre TLP/UPA. For de øvrige metallene strekker kontamineringen seg ut til 2 m sørøst og 5 m nordvest og nordøst av Snorre TLP samt ut til 2 m sørøst og 5 m nordvest av Snorre UPA. Innhold av metaller i sedimentene er på de fleste stasjonene på nivå med 22-undersøkelsen, og det antas derfor at området kontaminert med metaller minimum er det samme som i 22, det vil si 3,72 km 2. Det er forholdsvis stor variasjon i antall individ ( ) og stor variasjon i antall taxa (57 159) og diversitet (H 2,9 5,6) over feltet. Stasjon SRA-23 skiller seg fra de andre stasjonene med høyest antall individ og lavest antall taxa og diversitet. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det generelt en liten nedgang i antall individ og taxa. For stasjon SRP-1, SRP-2 og SRA-23 er det en økning i antall, noe som har gitt en økning i diversiteten på disse stasjonene. Faunaen er vurdert som tydelig forstyrret (faunagruppe C) ut til hhv 25 og 3 m sørøst av TLP og UPA og lett forstyrret (faunagruppe B) ut til 1 m sørøst og 5 m nordøst av UPA og 1 m sørøst av TLP. Stasjonene i gruppe C skiller seg klart fra de andre feltstasjonene i de multivariate analysene og domineres av taxa som er kjent for å øke i individantall ved økende kontaminering/ organisk anrikning av sedimentet (børstemarkene Capitella capitata, Chaetozone sp. og Raricirrus Snorre TLP/UPA Side 6-18

97 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 beryli og muslingene Abra nitida, Thyasira sarsi og T. equalis). På de samme stasjonene er børstemarkene Euchone sp. og Galathowenia oculata og muslingen Thyasira croulinensis, som er blant de mest dominerende taxa på stasjonene i gruppe A og B, fraværende eller registrert i forholdsvis lavt individantall. Korrelasjonsanalysene viser sammenhenger mellom faunafordelingen og innholdet av kopper, kadmium og bly i sedimentet og stasjonsdyp. Disse metallene var også korrelert med de andre metallene, THC, TOM og pelitt. Sammenlignet med foregående undersøkelse har påvirkningen minket både i areal og i intensitet. Areal med lett forstyrret fauna har minket fra 1,26 til,67 km 2, areal med tydelig forstyrret fauna er redusert fra,25 til,16 km 2 og sterkt forstyrret fauna har minket fra,7 til, km 2. Stasjon SRA- 23, som i foregående undersøkelse ble vurdert å ha sterkt forstyrret fauna (faunagruppe D) med kun 14 taxa representert, er nå vurdert å ha noe lettere grad av forstyrrelser (tydelig forstyrret fauna; faunagruppe C). Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna er vist i Tabell 6-12 og Figur Tabell 6-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Snorre TLP/UPA, 25 og foregående undersøkelse. TLP SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B ,55 1,4 Faunagruppe C ,8,12 THC ,33 1,4 Olefin ,89,74 UPA SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B ,12,22 Faunagruppe C ,7,12 Faunagruppa D,,7 THC ,88,12 Olefin ,96,74 Snorre TLP/UPA SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B,67 1,26 Faunagruppe C,16,25 Faunagruppe D,,7 THC 2,21 1,16 Olefin 7,85 1,47 Snorre TLP/UPA Side 6-19

98 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 6-12: Utbredelse av kontaminert sedimentet og forstyrret fauna på Snorre TLP/UPA, 25. Snorre TLP/UPA Side 6-2

99 Tabell 6-13: Stasjonsopplysninger for Snorre TLP/UPA, 25 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Volum TLP UPA SRP-1 1) SRP-2 1) SRP SRP , SRP SRP SRP SRP SRP-13 2) SRP SRP-17 1) 2) SRA SRA SRA SRA SRA-28 2) SRA-32 2) SRA-35 2) SRP-1R ) Ny posisjon pga rørledning/kabel. 2) Kun prøver til THC-analyser innsamlet. Side 6-21 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 6-13: Stasjonskart for Snorre TLP/UPA, 25. Snorre TLP/UPA

100 Side 6-22 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Snorre TLP/UPA

101 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 7 Snorre B 7.1 Innledning Snorre B ligger i blokk 34/4 og 34/7 i den nordlige delen av Region IV nord for Snorre TLP/UPA. Produksjon på feltet startet i 21. Snorre B er bygget ut med en halvt nedsenkbar bore- og produksjonsplattfrom. Operatøransvaret ble overført fra Norsk Hydro til Statoil 1. januar 23. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Snorre B er gitt i Tabell 7-1. Det er kun brukt vannbasert borevæske ved boring på feltet. Snorre B var med i den regionale undersøkelsen i 22 (Mannvik et al., 23). Sedimentet i området ble karakterisert som silt med forholdsvis høyt innhold av pelitt og TOM. THC-kontaminert sediment ble funnet ut til 5 m nord og øst av installasjonen. Spor av olefinbasert basevæske ble funnet i sedimentene ut til 2 m sør, 1 m nord og øst og ut til 5 m vest av installasjonen. Kontaminering av barium ble funnet i sedimentene ut til 5 m vest, 1 m nord, sør og øst og ut til 4 m sørøst av installasjonen. For de øvrige metallene var det forhøyede konsentrasjoner i sedimentene ut til 5 m nord, øst og vest av installasjonen. Det ble registrert påvirket fauna ut til 1 m Ø, 5 m N og 25 m V av sentrum. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 7-13 (side 7-17) og stasjonskart er vist i Figur 7-12 (side 7-17). Stasjon SNB-7, SNB-8 og SNB-9 er utelatt i årets program. I tillegg ble stasjon SNB-12 (25 m V) sløyfet pga vind og strømretning mot installasjonen. Dybden på stasjonene varierer fra 34 til 355 m. Tabell 7-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Snorre B Merknader brønner boret Ja Ja Ja Ja Boring i gamle brønner Baritt (tonn) Kaks (tonn) Vannbasert borevæske (m 3 ) Oljebasert borevæske (tonn) Syntetisk borevæske (tonn) Sementeringskjemikalier (tonn) 1, Kompletteringskjemikalier (tonn) 15, Olje i produsert vann (tonn) 5, Akuttutslipp (m 3 ) 2,4 2,59,9,8 7.2 Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt (silt og leire), fin og medium sand og totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet i denne undersøkelsen er vist i Tabell 7-2, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur 7-1. Mer detaljert beskrivelse av sedimentet er gitt i Appendiks. Sedimentet i området er klassifisert som silt med medianverdier fra 5,25 (stasjon SNB-3) til 5,32 (stasjon SNB-2). Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 67,1 % (stasjon SNB-3) til 74, % (stasjon SNB-2), fin sand varierer fra 22,6 % (stasjon SNB-2) til 28,1 % (stasjon SNB-6), medium sand fra 1,9 % (stasjon SNB-6) til 4,5 % (stasjon SNB-3), mens TOM-verdien varierer fra 4,5 % (stasjon SNB-1) til 5,6 % (stasjon SNB-1). Det er forholdsvis liten variasjon i sedimentforholdene på stasjonene, men tilsvarende verdier for referansestasjonen ligger utenfor denne variasjonen. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det nedgang i mengden av TOM i sedimentet på alle stasjonene, mens mengden av pelitt og fin sand er forholdsvis likt. Snorre B Side 7-1

102 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 7-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Snorre B, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Grader Avstand Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand TOM SNB ,31 Silt 72, 24,1 3,6 5,6 SNB-2 5 5,32 Silt 74, 22,6 3,1 5, SNB-3 1 5,25 Silt 67,1 28, 4,5 4,8 SNB ,26 Silt 67,7 27,1 4,3 5,3 SNB ,28 Silt 69,7 28,1 1,9 5,1 SNB ,27 Silt 68,3 27,6 3,8 4,5 SNB-16R ,5 Silt 52,6 4,8 4,9 3,6 Gj. snitt* 5,28 69,8 26,2 3,5 5,1 St. avvik*,3 2,7 2,3,9,4 * Eksklusiv referansestasjonen SNB-1 SNB-2 SNB-3 SNB-5 SNB-6 % pelitt SNB-1 SNB- 16R SNB-1 SNB-2 SNB-3 SNB-5 SNB-6 % fin sand SNB-1 SNB- 16R SNB-1 SNB-2 SNB-3 SNB-5 SNB-6 % TOM SNB-1 SNB- 16R Figur 7-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Snorre B, 25 og tidligere undersøkelser Kjemisk karakteristikk Snorre B er lokalisert i det dype området av Region IV, nord for Snorre TLP/UPA. Beregnet grense for signifikant kontaminering av utvalgte hydrokarboner og metaller i sedimenter fra dypt område (LSC 96-5 dyptregiv ) er presentert tidligere i kapitlet som omhandler regionale og referansestasjoner. I tillegg til disse underregionale grensene, er feltspesifikke grenser for signifikant kontaminering beregnet ut fra resultatene til den feltspesifikke referansestasjonen, SNB-16R (LSC 96-5 SNB-16R og Snorre B Side 7-2

103 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 LSC 5 SNB-16R ). Begge datasettene er presentert i Tabell 7-3. Basert på en totalvurdering av årets analyseresultater fra Snorre B anses LSC 96-5 dyptregiv som representativ for angivelse av områder kontaminert med hydrokarboner, mens både LSC 96-5 dyptregiv og LSC 96-5 SNB-16R synes lite representativ for de naturlige variasjonene av metaller i området rundt installasjonen. Det ble i grunnlagsundersøkelsen for Snorre B (Mannvik et al., 2) konkludert med at sedimentene på Snorre B hadde et metallinnhold som var naturlig høyere enn de generelle bakgrunnsnivåene både på den feltspesifikke referansestasjonen og over den dype underregionen. Feltet ble i 1999 vurdert som ikke-kontaminert med hensyn på metaller. For å finne representative bakgrunnsnivåer av metaller på Snorre B, ble det i 22-undersøkelsen beregnet feltspesifikke grenser for signifikant kontaminering ut fra metallkonsentrasjonene i sedimentene på feltstasjonene i grunnlagsundersøkelsen (LSC 99 feltstasj.grunnlag SNB ). Datasettet er presentert i Tabell 7-3. Basert på en totalvurdering av årets analyseresultater anses LSC 99 feltstasj.grunnlag SNB som representativ og vil i den følgende diskusjonen bli brukt som grunnlag for diskusjon og angivelse av område kontaminert med metaller på dette feltet. Resultatene fra analysene av hydrokarboner er oppsummert i Tabell 7-4. Konsentrasjoner av utvalgte forbindelser funnet ved analyse av vertikale sedimentsjikt er presentert i Tabell 7-5. Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Årets THC-verdier er presentret sammen med konsentrasjonene fra tidligere års undersøkelser som histogram i Figur 7-3. Tabell 7-3: Grenser for signifikant kontaminering for Snorre B, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA Dekaliner Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 5 SNB-16R 5,8,88,97, ,15 13,4 5,9,22 11, 25,9 LSC 96-5 SNB-16R 5,5,75,122,64 16,15 12,3* 7,5,25 11,5 28,9 LSC 99 feltstasj.grunnlab SNB 516,116 17,1** 8,6-16,1 39,6 LSC 96-5 dyptregiv 5,3,74,128 <,5 513,9 12,1 5,8,19 9,3 24,1 *) Basert på årets og foregående undersøkelse (se Regional og referansestasjoner). **) Basert på Cr-verdier fra ytterstasjonene fra 22-undersøkelsen. Tabell 7-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Snorre B, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). THC NPD 16 EPA-PAH Dekaliner LSC 5,3 stand,74 stand,128 stand <,5 stand Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. SNB-1 14,2 7,9 n.a. - n.a. - n.a. - SNB-2 5,3 1,5 n.a. - n.a. - n.a. - SNB-3 8,6 2, n.a. - n.a. - n.a. - SNB-4 3,4,2 n.a. - n.a. - n.a. - SNB ,278,264,116,24 49,3 57,2 SNB-6 18, 17,9,77,28,122,29 3,28 3,95 SNB-1 5, 1,7 n.a. - n.a. - n.a. - SNB-11 4,4,3 n.a. - n.a. - n.a. - SNB-13 4,5,9 n.a. - n.a. - n.a. - SNB-16R 3,8,6,76,4,76,6,52,24 n.a. Ikke analysert Tabell 7-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner i vertikale lag av sedimentkjerner fra Snorre B, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) THC NPD er 16 EPA-PAH Dekaliner SNB ,581, SNB ,4,83,141 5,6 SNB ,8,56,12,54 SNB ,3,11,154 7,81 SNB ,4,71,153,418 SNB ,,58,135,79 Snorre B Side 7-3

104 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Sedimenter fra den feltspesifikke referansestasjonen (SNB-16R) har et THC-innhold på 3,8 ±,6 mg/kg tørt sediment. Dette er sammenlignbart med det generelle bakgrunnsnivået over det dype området av Tampen-regionen (3,4 ± 1, mg/kg). På feltstasjonene varierer sedimentenes gjennomsnittlige THC-innhold fra verdier som er sammenlignbare med det generelle bakgrunnsnivået over den dype underregionen til 33 ± 424 mg THC/kg tørt sediment (SNB-5). Det høye standardavviket skyldes en stor replikatverdi, 819 mg/kg mot 1 og 69 mg/kg. På SNB-1 og SNB-6 sees også høye standardavvik. Replikatverdiene er 22,9 mg/kg, 7,2 mg/kg og 12,7 mg/kg på SNB-1 og 1,8 mg/kg 38,3 mg/kg og 4,8 mg/kg på SNB-6. SNB-5 og SNB-6 er undersøkt med hensyn på utvalgte hydrokarboner og resultatene viser kontaminering av NPD er og dekaliner. Konsentrasjonene av 16 EPA-PAH i sedimentene ligger like under LSC. Analyse av seksjonerte lag av sedimentkjerner fra de to innerste stasjonene øst for SNB (SNB-5 og SNB-6) viser en gradient med økende innhold av THC, NPD og dekaliner i de øvre sjikt av sedimentene. På SNB-5 er sedimentet kontaminert med hensyn på THC og dekaliner ned til 6 cm sedimentdybde, mens kontamineringen av NPD er går ned til 3 cm dyp. På SNB-6 detekteres forhøyede verdier av THC og dekaliner i toppsjiktet (-1 cm), mens kontaminering av dekaliner strekker seg ned til 6 cm. Gasskromatogrammene av sedimentekstraktene viser tilstedeværelse av mineralolje. Den innerste stasjonen øst av SNB viser i tillegg spor av olefiner, se Figur 7-2. I henhold til LSC er sedimentene rundt SNB kontaminert med hensyn på THC ut til 1 m nord og øst av installasjonen. Stasjonen som ligger 1 m sør for SNB (SNB-1) har et gjennomsnittlig THC-innhold som ligger like under LSC-verdien og befinner seg i gråsonen med hensyn på kontaminering. Counts * SNB min Figur 7-2: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Snorre B, 25. Sammenlignet med tidligere år er det i årets overvåkningsprogram redusert betydelig i antall stasjoner som undersøkes med hensyn på metaller. Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Snorre B er summert i Tabell 7-6. Metallinnhold i vertikale lag av sedimentkjerner fra utvalgte stasjoner er presentert i Tabell 7-7. Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Metallkonsentrasjoner funnet i 25 undersøkelsen er sammenlignet med konsentrasjonene funnet i tidligere års undersøkelser som histogram i Figur 7-4 og Figur 7-5. Snorre B Side 7-4

105 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 7-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Snorre B, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 516,116 17,1 8,6-16,1 39,6 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. SNB ,87,2 2,6 1,4 13,8,8 n.a. - 2,2 1,2 57, 3,3 SNB ,14,18 17,5,7 9,9,5 n.a. - 14,5,9 61,4 45,6 SNB ,92,11 15,2 2,3 7,8 1,5 n.a. - 12,2 2,6 31,9 5,1 SNB ,93,7 2, 1,4 11,5,9,32,2 17,3 3,3 39,8 1,9 SNB ,129,48 17,8,2 9,6,1,23,2 16,,1 36,3 2,1 SNB ,97,3 16,5,9 8,2,6 n.a. - 12,9,3 38,5 1,5 SNB-16R 14 16,88,5 11,6,5 5,7,,15,2 9,6,4 23,7,7 n.a. Ikke analysert. Tabell 7-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag i sedimentkjerne fra Snorre B, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn SNB ,85 19, 1,6,32 14,8 38,3 SNB ,82 14,3 6,9,17 1,8 28,1 SNB ,113 11,8 5,7,13 9,3 24,9 SNB ,185 17,6 9,6,21 15,9 38,6 SNB ,93 16,3 7,3,17 13,1 3,6 SNB ,12 17,2 8,1,13 1,7 32,7 Generelt har sedimentene på Snorre B et høyere bakgrunnsnivå av metaller enn de andre feltene i den dype underregionen og den feltspesifikke referansestasjonen kan derfor ikke sammenlignes med det generelle bakgrunnsnivået over det dype området av Tampen-regionen. På feltstasjonene varierer sedimentets gjennomsnittlige innhold av barium fra 1353 ± 74 mg Ba/kg (SNB-1) til 157 ± 564 mg Ba/kg (SNB-1). I følge LSC beregnet fra målinger gjort på feltstasjonene i grunnlagsundersøkelsen (LSC 99 feltstasj.grunnlag SNB ) er samtlige av de undersøkte stasjonene kontaminerte med barium. Den høyeste konsentrasjonen av barium finnes i sedimentet 25 m nord for SNB (SNB-1). Nord og øst for SNB er det en gradient med økende bariumkonsentrasjoner inn mot sentret. På feltstasjonene varierer sedimentenes gjennomsnittlige innhold av kadmium, krom, kopper, bly og sink fra verdier som ligger under LSC 99 feltstasj.grunnlag SNB til,129 ±,48 mg Cd/kg (SNB-6), 2,6 ± 1,4 mg Cr/kg (SNB-1), 13,8 ±,8 mg Cu/kg (SNB-1), 2,2 ± 1,2 mg Pb/kg (SNB-1) og 61,4 ± 45,6 mg Zn/kg tørt sediment (SNB-1). Det høye standardavviket knyttet til innhold av sink skyldes at en av replikatverdiene skiller seg betydelig ut (37 mg/kg, 114 mg/kg og 33 mg/kg). På SNB-1 er sinkinnholdet i sedimentet 57, ± 3,3 mg/kg. Kvikksølvinnhold i sedimentene er undersøkt på de to stasjonene øst for SNB. Sedimentenes gjennomsnittlige innhold av kvikksølv er,32 ±,2 mg/kg (SNB-5) og,23 ±,2 mg/kg. Kvikksølv er påvist ned til 6 cm i sedimentene. Analyse av seksjonerte lag av sedimentkjerner viser at de høyeste metallkonsentrasjonene generelt er å finne i topplagene i sedimentene. I henhold til LSC er sedimentene kontaminerte med barium ut til 1 m nord, øst og sør av SNB. For de fleste øvrige metallene strekker kontamineringen i sedimentene seg ut til 25 m nord og ut til 1 m øst av SNB. Sammenligning med tidligere undersøkelser I årets undersøkelse er THC-innholdet på den feltspesifikke referansestasjonen, SNB-16R, 3,8 ±,6 mg/kg. Dette er sammenlignbart med det som ble funnet i 22-undersøkelsen, 2,4 ± 1,9 mg/kg (Mannvik et al.,23). Snorre B Side 7-5

106 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 På stasjonene øst og sør av SNB sees en økning i gjennomsnittlige THC-konsentrasjoner i sedimentene i forhold til forrige undersøkelse. Spesielt stor er økningen i THC-innhold i sedimentene øst for SNB. Langs dette transektet er THC-konsentrasjonene henholdsvis 33 ± 424 mg THC/kg og 18, ± 17,9 mg THC/kg ved 5 m og 1 m (SNB-5 og SNB-6). Til sammenligning var gjennomsnittlig THC-innhold på disse stasjonene i 22 henholdsvis 9,3 ± 6,8 mg THC/kg og 4, ± 1,1 mg THC/kg. Analyse av vertikale lag viser en kraftig gradient med økt THC-innhold i de øverste lag av sedimentene. Innholdet av THC i sedimentet på stasjon SNB-3 (1 m nord) har også økt, mens det ved stasjonene 25 m og 5 m nord for installasjonen (SNB-1 og SNB-2) er registrert lavere THC-innhold i forhold til forrige undersøkelse. Den kraftige økningen i THC-innhold på SNB-5 og SNB-6, samt det høye THC-innholdet i topplagene sammenlignet med dypere lag, indikerer ferske utslipp. Siden foregående undersøkelse er det rapportert om akuttutslipp av olje/oljebasert slam fra SNB på totalt 6 m 3. Utstrekningen av sediment kontaminert med THC har økt sammenlignet med forrige undersøkelse. Dette skyldes økt THC-kontaminering av sedimentene i retningene nord og øst. Ved foregående undersøkelse ble det funnet THC-verdier over LSC ut 5 m i disse retningene, mens i år strekker kontamineringen seg ut til 1 m. På den feltspesifikke referansestasjonen, SNB-16R er innhold av metaller i sedimentet sammenlignbare med det som ble funnet i 22. På feltstasjonene har gjennomsnittlig innhold av barium økt i sedimentene ved samtlige av de undersøkte stasjonene sammenlignet med tidligere undersøkelser. På grunn av endringer i årets overvåkningsprogram i forhold til 22, er det ikke undersøkt metaller vest eller sørøst av installasjonen. En direkte sammenligning med hensyn på utbredelsen av kontaminert sediment er derfor vanskelig, men ettersom innhold av barium i sedimentene har økt på de undersøkte feltstasjonene, antas det at utbredelse av kontaminert sediment er minst like stor som ved forrige undersøkelse. For de andre metallene er den generelle trenden for de undersøkte feltstasjonene at de gjennomsnittlige metallkonsentrasjonene i sedimentene på nivå med forrige undersøkelse. Snorre B Side 7-6

107 Miljøundersøkelse i Region IV, ± SNB-1 SNB-2 SNB-3 THC (mg/kg tørt sediment) SNB-4 SNB-5 SNB-6 SNB-1 SNB-11 SNB-13 SNB-16R Figur 7-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Snorre B, 25 og tidligere års undersøkelser SNB-1 SNB-2 SNB-3 Ba (mg/kg tørt sediment) SNB-5 SNB-6 SNB-1 SNB-16R Figur 7-4: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Snorre B, 25 og tidligere års undersøkelser. Snorre B Side 7-7

108 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Cd (mg/kg tørt sediment),2,15,1,5, SNB-1 SNB-2 SNB-3 SNB-5 SNB-6 SNB-1 SNB- 16R 16 Cu (mg/kg tørt sediment) SNB-1 SNB-2 SNB-3 SNB-5 SNB-6 SNB-1 SNB-16R 12 Zn (mg/kg tørt sediment) SNB-1 SNB-2 SNB-3 SNB-5 SNB-6 SNB-1 SNB-16R 4 Cr (mg/kg tørt sediment) SNB-1 SNB-2 SNB-3 SNB-5 SNB-6 Pb (mg/kg tørt sediment) SNB-1 SNB-16R SNB-1 SNB-2 SNB-3 SNB-5 SNB-6 SNB-1 SNB- 16R Figur 7-5: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Snorre B, 25 og tidligere års undersøkelser. Snorre B Side 7-8

109 Miljøundersøkelse i Region IV, Biologisk karakteristikk Fordelingen av individ og taxa innen de forskjellige taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell 7-8. Totalt 8586 individ fordelt på 247 taxa er registrert på Snorre B i denne undersøkelsen (juvenile ikke medregnet). Børstemarkene dominerer faunaen med 66 % av det totale antall individ og 45 % av det totale antall taxa registrert på de syv stasjonene på Snorre B. Tabell 7-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Snorre B, 25 (juvenile ikke medregnet). Taksonomiske Individ Taxa hovedgrupper Antall % Antall % Børstemark , ,3 Bløtdyr , ,7 Krepsdyr 264 3, ,8 Pigghuder 22 2,4 1 4,1 Diverse 735 8,6 2 8,1 Totalt Antall individ og taxa på hver stasjon sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 7-9, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur 7-6. Antall individ pr. stasjon i denne undersøkelsen varierer fra 89 (stasjon SNB-3) til 2117 (stasjon SNB-6), antall taxa fra 16 (stasjon SNB-2) til 13 (stasjon SNB-6), diversitetsindeksen H fra 3,6 til 5,2, jevnhetsindeksen J fra,51 til,77, mens det forventete antall taxa pr. 1 individ (ES 1 ) varierer fra 28 til 39. Det er forholdsvis stor variasjon mellom stasjonene for disse parametrene. Stasjon SNB-6 (1 m øst av sentrum) har høyest antall individ og taxa og lavest diversitet. Referansestasjonen har lavere antall individ enn de fleste feltstasjonene, mens diversiteten er høyere her enn på feltstasjonene. Antall individ, taxa og diversiteten har minket eller er forholdsvis likt det som ble registrert i foregående undersøkelse for de fleste stasjonene, med unntak av for SNB-6 og SNB-1 der antall individ har økt. Antall taxa har minket mest på SNB-2, mens størst reduksjon i diversiteten er registrert på stasjon SNB-6. Tabell 7-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Snorre B, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. individ taxa H J ES 1 SNB ,6,67 29 SNB ,1,76 38 SNB ,2,77 39 SNB ,8,71 34 SNB ,6,51 28 SNB ,6,68 36 SNB-16R ,3,77 4 Sum* Gj. snitt* ,7,68 34 St. avvik.* ,6,1 5 * Eksklusiv referansestasjonen. Snorre B Side 7-9

110 Miljøundersøkelse i Region IV, SNB-1 SNB-2 SNB-3 ind. SNB-5 SNB-6 SNB-1 SNB- 16R SNB-1 SNB-2 SNB-3 taxa SNB-5 SNB-6 SNB-1 SNB- 16R SNB-1 SNB-2 SNB-3 SNB-5 SNB-6 SNB-1 SNB- 16R H' SNB-1 SNB-2 SNB-3 ES1 SNB-5 SNB-6 SNB-1 SNB- 16R Figur 7-6: Biologiske karakterer for stasjonene på Snorre B, 25 og tidligere undersøkelser. Fordelingen av taxa i geometriske klasser er vist i Figur 7-7. Stasjon SNB-6 har taxa i klasse 11 ( individ), stasjon SNB-1 har taxa i klasse 9 ( individ), mens de resterende stasjonene har taxa i klasse 8 ( ). Forekomst av taxa i høye klasser kan indikere faunaforstyrrelser. Snorre B Side 7-1

111 Miljøundersøkelse i Region IV, No. of species Station SNB-1 SNB-2 SNB-3 SNB-5 SNB-6 SNB-1 SNB-16R ,3 No. of ind. Figur 7-7: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Snorre B, 25. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon er vist i Tabell 7-1. Totalt 18 taxa er blant de ti mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 18 taxa utgjør 74 % av det totale antall individ og 7 % av det totale antall taxa som er registrert på Snorre B i denne undersøkelsen. Ingen juvenile grupper er registrert blant de mest dominante taxa på stasjonene. Tabell 7-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Snorre B, 25. SNB-1 (º/25 m) ind. Kum. SNB-2 (º/5 m) ind. Kum. SNB-3 (º/1 m) ind. Kum. Euchone sp % Euchone sp % Euchone sp % Chaetozone sp % Chaetozone sp % Onchnesoma steenstrupi % Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Clymenura borealis 44 3 % Parvicardium minimum % Parvicardium minimum % Abra longicallus % Aphelochaeta sp % Onchnesoma steenstrupi % Chaetozone sp % Thyasira equalis % Microclymene tricirrata % Paramphinome jeffreysii % Abra longicallus % Paradiopatra quadricuspis % Parvicardium minimum % Onchnesoma steenstrupi % Abra longicallus % Paradiopatra quadricuspis % Thyasira obsoleta % Clymenura borealis % Echinocucumis hispida 3 57 % Paradiopatra quadricuspis % Echinocucumis hispida % Paradiopatra fiordica % SNB-5 (9º/5 m) ind. Kum. SNB-6 (9º/1 m) ind. Kum. SNB-1 (181º/1 m) Chaetozone sp % Euchone sp % Euchone sp % Paramphinome jeffreysii % Chaetozone sp % Onchnesoma steenstrupi % Euchone sp % Microclymene tricirrata 6 6 % Chaetozone sp % Abra longicallus % Onchnesoma steenstrupi % Microclymene tricirrata % Thyasira sarsi % Paramphinome jeffreysii % Paradiopatra quadricuspis 44 5 % Parvicardium minimum % Abra longicallus % Clymenura borealis % Aphelochaeta sp % Parvicardium minimum 45 7 % Abra longicallus 3 56 % Onchnesoma steenstrupi % Echinocucumis hispida % Thyasira ferruginea 3 58 % Thyasira equalis % Spiophanes kroyeri 4 74 % Parvicardium minimum 29 6 % Thyasira obsoleta % Clymenura borealis % Spiophanes kroyeri % SNB-16R (315º/1 m) ind. Kum. Euchone sp % Parvicardium minimum % Spiophanes kroyeri % Onchnesoma steenstrupi % Abra longicallus % Clymenura borealis % Microclymene tricirrata 3 5 % Paradiopatra quadricuspis % Paramphinome jeffreysii % Aphelochaeta sp % Similipecten similis % ind. Kum. Snorre B Side 7-11

112 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 De mest dominerende taxa er børstemarkene Euchone sp., Chaetozone sp., Paramphinome jeffreysii og Microclymene tricirrata, muslingene Parvicardium minimum og Abra longicallus og pølseormen Onchnesoma steenstrupi. Børstemarken Euchone sp. er den mest dominante på alle stasjoner med unntak av stasjon SNB-5, der den er tredje mest dominant. På nevnte stasjon er Chaetozone sp. mest dominant, og er videre blant de fem mest dominante på resten av stasjonene med unntak av referansestasjonen, der den ikke er registrert blant de ti mest dominante taxa. Muslingene Thyasira equalis og T. sarsi er blant de dominerende taxa på en eller begge av stasjonene SNB-1 og SNB-5. Begge disse muslingene er, sammen med Chaetozone sp., kjent for å øke i individantall med økende organisk anrikning/ kontaminering av sedimentet. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 76 % (stasjon SNB-6) og 59 % (stasjon SNB-3) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. På referansestasjon SNB- 16R er den tilsvarende andelen 59 %. Dendrogrammet fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Snorre B og den regionale og referansestasjonene er vist i Figur 7-8. Referansestasjonene fra den grunne delen av regionen skilles ut på omtrent 75 % ulikhetsnivå, referansestasjonene fra den dype delen, med unntak av SNB-16R, skilles ut på 54 %, feltstasjonene SNB-1 og SNB-5 på omtrent 42 %, mens de resterende feltstasjonene og referansestasjonen skilles trinnvis fra hverandre på 35 % ulikhetsnivå og lavere SFND-8R GFC-12R KV-14R GFS-R SFG-12R GFA-11R SFC-6R TO-17R VI-R SRP-1R VGPT1-19R Reg_IV-3 SNB-3 SNB-2 SNB-1 SNB-16R SNB-6 SNB-5 SNB-1 Figur 7-8: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Snorre B sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, D plottet fra MDS analysen vist med referanse- og feltstasjoner for Snorre B (Figur 7-9). Plotte viser en faunagradient fra referansestasjon SNB-16R som er plassert i nedre høyre del av plottet, til SNB-6 i øvre høyre del og SNB-1 og SNB-5 i venstre del av plottet. SNB-6 Stress:,7 SNB-5 SNB-2 SNB-1 SNB-3 SNB-1 SNB-16R Figur 7-9: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Snorre B, 25. Snorre B Side 7-12

113 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført på feltstasjonene på Snorre B for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparametrene. I tillegg til feltstasjonene ble referansestasjonene SRP-1R og VI-R tatt med i analysen på bakgrunn av at disse i clusteranalysen viste forholdsvis høy faunalikhet med feltstasjonene og i CCA på regional og referansestasjoner ble funnet å være mest lik til referansestasjonen for Snorre B (SNB-16R). De benyttede parametrene omfatter dyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin sand, medium sand, median phi, TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn og THC). I beregningene ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Figur 7-1 viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Resultatene fra hele analysen er vist i Appendiks. 1. Ba SNB-1 Akse 2; 15 % Pelitt Md phi Dyp TOM Cu Pb Cr Zn SNB-2 SNB-5 THC VI-R Akse 1; 23 % Cd SNB-6 Medium sand SRP-1R Fin sand SNB-1 SNB-3 SNB-16R Ba Thyasir equ Thyasir sar Akse 2; 15 % Cu Cr TOM Pelitt Dyp Akse 1; 23 % Cd Cerato lov THC Hiatella Abra nit Edwardsia Thyasir obs Chaetoz Apheloch Thyasir cro Chone lon Paramph jef Paradio qua Parvic min Abra lon Thyasir fer Dipolyd coe Euchone Onchne ste Paradio fio Microcly tri Eriopis elo Echinoc his Clymen bor Diastyl cor Amytas mac Cuspid lam Spiopha kro Entalin tet Fin sand Myrio vit Figur 7-1: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Snorre B. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med høy tilpasning (> 65 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet. Analysen viste at parametrene dyp og barium (Ba) best kunne beskrive faunamønstre over stasjonene og var statistisk signifikante. Til sammen kunne parametrene forklare 38 % av variansen i biologidataene. Dette er en forholdsvis god variansforklaring som tilsier at hovedmønstrene i faunaens sammensetning kan relateres til miljøfaktorene. Dyp korrelerte høyt med akse 1 (r =,99) og var også høyt korrelert med median kornfordeling (md phi) og TOM (r >,9) og motsatt korrelert med fin sand. Aksen skilte referansestasjonene SRP-1R og VI-R fra feltstasjonene på Snorre B og referansestasjonene SNB-16R. Aksen representerte derfor faunaforskjeller mellom Snorre B-feltet og Snorre B Side 7-13

114 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 referansestasjoner som kan knyttes til dyp og partikkelsammensetning. Barium korrelerte med akse 2 (r =,85) og var også høyt korrelert med kobber, bly og krom (r >,85). Akse 2 representerer derfor faunagradienter som kan relateres til kontaminering, spesielt barium. Aksen spenner en gradient fra referansestasjonen SNB-16R og SNB-3 til stasjon SNB-1 som hadde høyest verdier for barium og metaller. Akse 2 fanget opp klart mindre varians (15 %) enn akse 1, som indikerer at gradienten over feltet representerte lavere endringer i fauna enn forskjellen mellom feltet og referansestasjonene. I artsplottet indikerer plasseringen av artene hvor de har sin hovedforekomst relatert til miljøparametrene. Arter til høyre i plottet er mest framtredende på referansestasjonene og kan tolkes å foretrekke noe mer sandholdig sediment enn på Snorre B-feltet. Arter plassert oppover i plottet kan relateres til kontaminering på feltet, mens arter plassert nedover i plottet finnes fortrinnsvis ved lav kontaminering. De øverste artene, Thyasira sarsi og T. equalis er karakteristiske for de mest kontaminerte stasjonene. Thyasira sarsi og børstemarken Chaetozone er arter som er spesielt kjent for å øke i individtall ved økende organisk anrikning og kontaminering. Artene mot senter av plottet viser mindre klare trender, men flere av disse, som for eksempel muslingen Abra longicallus og børstemarken Paramphinome jeffreysii, finnes i finpartikulære sedimenter og ofte i områder som er utsatt for påvirkninger. På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene som er utført på data fra Snorre B, er stasjonene klassifisert i to faunagrupper (se Tabell 7-11). Stasjon SNB-1 og SNB-5 er plassert i gruppa B (lett forstyrret fauna), mens de resterende stasjonene er plassert i gruppe A (uforstyrret fauna). Stasjonene i gruppe B har høyere individtetthet av bl.a. børstemarken Chaetozone sp. og muslingene Thyasira sarsi og T. equalis enn de andre stasjonene. Også stasjon SNB-6 skiller seg noe fra de andre stasjonene i de multivariate analysene og har forholdsvis lav diversitet (H 3,6). Dette skyldes overdominans av børstemarken Euchone sp. som av og til kan opptre i meget høy individtetthet i upåvirket sediment. Tabell 7-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Snorre B, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner. St. nr Faunagruppe Avst. (m) ind. Statistikk taxa H individ Esp Csp Pje Pmi Ost Alo Mtr Teq Tsa SNB-1 B , SNB-2 A , SNB-3 A , SNB-5 B , SNB-6 A , SNB-1 A , SNB-16R A , SRP-1R A , VI-R A , VGPT1-19R A , RegIV-3 A , Esp = Euchone sp., Csp = Chaetozone sp., Pje = Paramphinome jeffreysii, Pmi = Parvicardium minimum, Ost = Onchnesoma steenstrupi, Alo = Abra longicallus, Mtr = Microclymene tricirrata, Teq = Thyasira equalis, Tsa = Thyasira sarsi. 7.3 Sammendrag og konklusjon Snorre B er lokalisert i den dype delen av regionen og stasjonsdyp varierer fra 34 til 355 m. Sedimentet i området er klassifisert som silt med høyt innhold av pelitt (67,1 74, %) og TOM (4,5 5,6 %). Innholdet av pelitt er forholdsvis likt det som ble registrert i 22, mens TOM har minket på alle stasjonene. Snorre B Side 7-14

115 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Sedimentene på de to stasjonene øst for Snorre B har de høyeste konsentrasjonene av THC. På disse stasjonene viser analyse av seksjonerte lag av sedimentkjerner en tydelig gradient med økt innhold av THC høyere opp i sedimentet. Analyse av utvalgte hydrokarboner viser kontaminering av NPD er og dekaliner på de nevnte stasjonene. I årets undersøkelse er sedimentene kontaminert med THC ut til 1 m nord og øst av installasjonen. Dette er en økning i forhold til foregående undersøkelse da THC-kontaminert sediment ble funnet ut til 5 m i disse retningene. Minimumsareal som i år er kontaminert med hensyn på THC utgjør,99 km 2 mens det i 22 var,31 km 2. I henhold til utslippshistorien for Snorre B er det siden forrige undersøkelse rapportert om akuttutslipp av olje/oljebasert boreslam (totalt 6 m 3 ). Dette kan forklare det økte innholdet av THC i sedimentene. Gasskromatogrammene av sedimentekstraktene viser at sedimentene inneholder mineralolje og at det i tillegg finnes spor av olefiner. Olefinbasert borevæske ble siste gang benyttet i år 21. Sedimentene på Snorre B har et høyere bakgrunnsnivå av metaller enn de andre feltene i den dype underregionen av Region IV, noe det tas hensyn til når kontaminert område angis på dette feltet. Sedimentene er kontaminerte med barium ut til 1 m nord, øst og sør av installasjonen og areal for utbredelsen av sediment kontaminert med barium er minimum 1,77 km 2. I 22-undersøkelsen ble det i tillegg funnet høye bariumkonsentrasjoner i sedimentet ut til 4 m sørøst og 5 m vest av Snorre B, men på grunn av endringer i årets overvåkningsprogram er det ikke undersøkt metaller vest eller sørøst av installasjonen. Ettersom gjennomsnittlig innhold av barium i sedimentene har økt på samtlige av de undersøkte stasjonene sammenlignet med tidligere undersøkelser, antas det at arealet av kontaminert sediment er minst like stort, og mest sannsynlig større, enn ved forrige undersøkelse (> 5,57 km 2 ). For de øvrige metallene er det forhøyede konsentrasjoner i sedimentene ut til 1 m øst av installasjonen. Sammenlignet med 22 sees det for de stasjonene som er analysert i år, kun mindre endringer og det antas at arealet er sammenlignbart med foregående undersøkelse. Areal for utbredelsen av sediment kontaminert med metaller er minimum,33 km 2. Det er forholdsvis stor variasjon i antall individ ( ), taxa (16 13) og diversitet (H 3,6 5,2) over feltet. Børstemarkene dominerer faunaen med bl.a. Euchone sp. som er registrert med individ pr.,5 m 2. Antall individ, taxa og diversiteten har minket eller er forholdsvis likt det som ble registrert i foregående undersøkelse for de fleste stasjonene, med unntak av for SNB-6 og SNB- 1 der antall individ har økt. Antall taxa har minket mest på SNB-2, mens størst reduksjon i diversiteten er registrert på stasjon SNB-6. Faunaen er vurdert som lett forstyrret (faunagruppe B) ut til 5 m øst og 25 m nord for plattformen. Stasjon SNB-1 og SNB-5 har høyere individtetthet av bl.a. børstemarken Chaetozone sp. og muslingene Thyasira sarsi og T. equalis enn de andre stasjonene. Disse er kjent for å øke i individantall ved økende kontaminering/organisk anrikning av sedimentet. Også stasjon SNB-6 skiller seg noe fra de andre stasjonene i de multivariate analysene og har forholdsvis lav diversitet (H = 3,6). Dette skyldes overdominans av børstemarken Euchone sp. som av og til kan opptre i meget høy individtetthet i upåvirket sediment. Korrelasjonsanalysene viser en sammenheng mellom faunafordelingen og innholdet av barium i sedimentet og stasjonsdyp. Barium var også korrelert med andre metaller. Areal for lett forstyrret fauna på feltet er nå,18 km 2, mens det i undersøkelsen i 22 ble beregnet til,59 km 2. Stasjon SNB-6 (1 m øst av sentrum) ble vurdert å ha lettforstyrret fauna i 22 mot uforstyrret fauna i denne undersøkelsen. Stasjon SNB-12 (25 m vest av sentrum), som ble vurdert å ha lett forstyrret fauna i 22, måtte sløyfes i denne undersøkelsen pga ugunstig vind og strømretning under feltarbeidet. Det er derfor ikke mulig å si noe om hvordan forholdene har utviklet seg på denne stasjonen, noe som gir en viss usikkerhet omkring det eksakte areal av faunaforstyrrelse. Utstrekning langs transektene og beregnet areal for forstyrret fauna og kontaminert sediment er vist i Tabell 7-12 og Figur Snorre B Side 7-15

116 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 7-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Snorre B, 25 og foregående undersøkelse. Snorre B N Ø S V Km 2 (25) Km 2 (22) Gruppe B ,18,59 THC ,99,3 Olefin ,16 Figur 7-11: Utbredelse av forstyrret fauna og kontaminert sedimentet på Snorre B, 25. Snorre B Side 7-16

117 Tabell 7-13: Stasjonsopplysninger for Snorre B, 25 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Volum Sentrum SNB SNB SNB SNB-4 1) SNB SNB SNB-1 2) SNB-11 1) SNB-13 1) SNB-16R ) Kun prøver til THC-analyser innsamlet. 2) Flyttet 1 m vest pga rørledning. Side 7-17 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 7-12: Stasjonskart for Snorre B, 25. Snorre B

118 Side 7-18 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Snorre B

119 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 8 Vigdis 8.1 Innledning Vigdis ligger i blokk 34/7 i den nordlige delen av Region IV mellom Snorre og Statfjord. Produksjon på feltet startet i Vigdis er bygget ut med en havbunnsinstallasjon og knyttet til Snorre for videre behandling av petroleum. Stabil råolje overføres i rørledning til Gullfaks A. Operatøransvaret ble overført fra Norsk Hydro til Statoil 1. januar 23. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Vigdis er gitt i Tabell 8-1. Det ble brukt esterbasert borevæske til og med 1995, mens det fra og med 1996 er brukt olefinbasert borevæske ved boring på feltet. Vigdis var med i den regionale undersøkelsen i 22 (Mannvik et al., 23). Sedimentet ble karakterisert som silt med forholdsvis høyt innhold av pelitt og TOM. Sedimentene var kontaminert med THC ut til 5 m sørøst av VGIT og VGPT1 og 1 m sørøst av VGPT2, samt 25 m nordøst av alle installasjonene. Med unntak av transektet nordvest av VGPT1, var det spor av olefiner i sedimentene ut til den ytterste stasjonen på samtlige transekt. På VGIT og VGPT1 var sedimentene kontaminert med barium i samme utstrekning som olefiner. På VGPT2 var sedimentene kontaminert med barium ut til ytterste stasjon sørøst, nordvest og nordøst av sentrum. Faunaen viste tegn til påvirkning ut til 5 m sørøst av VGIT, 5 m sørøst og 25 m nordøst av VGPT1 og 1 m sørøst og 25 m nordøst av VGPT2. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 8-13 (side 8-21) og stasjonskart er vist i Figur 8-13 (side 8-21). Stasjon VGIT-1, VGIT-6, VGPT2-14, VGPT2-18 og VGPT1-25 ble utelatt i årets program. Stasjon VGIT-2, VGIT-3, VGIT-4, VGPT2-11 og VGPT2-15 er flyttet pga konflikt med rørledning. På stasjon VGIT-5, VGIT-7, VGIT-8, VGPT2-15 og VGPT1-21 ble det kun samlet inn prøver for THC-analyser. Dybden på stasjonene varierer fra 278 til 295 m. Tabell 8-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Vigdis (inkl. Vigdis D og Vigdis F). brønner boret C (= VGPT2) D E (= VGIT) F Merknader Baritt (tonn) Kaks (tonn) Vannbasert borevæske (m 3 ) Oljebasert borevæske (tonn) Olefinbasert borevæske (tonn) Sementeringskjemikalier (tonn) Kompletteringskjemikalier (tonn) Olje i produsert vann (tonn) Akuttutslipp (m 3 ) 1,8 <,1, Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt (silt og leire), fin og medium sand og totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet i denne undersøkelsen er vist i Tabell 8-2, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur 8-7. Mer detaljert beskrivelse av sedimentet er gitt i Appendiks. Vigdis Side 8-1

120 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Sedimentet i området er klassifisert som silt med medianverdier fra 4,53 (stasjon VGIT-4) til 5, (stasjon VGPT1-22). Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 16,9 % (stasjon VGIT-4) til 5,1 % (stasjon VGPT1-22), fin sand varierer fra 44,8 % (stasjon VGPT1-22) til 81,7 % (stasjon VGIT-4), medium sand fra 1,2 % (stasjon VGIT-4) til 2,9 % (stasjon VGPT1-22), mens TOM-verdien varierer fra 1,8 % (stasjon VGPT2-12) til 3,4 % (stasjon VGPT1-22). Det er forholdsvis stor variasjon mellom disse parametrene mellom stasjonene og verdiene for referansestasjonen ligger innenfor denne variasjonen. Stasjon VGPT1-22 (25 m sørøst av VGPT1) har høyest innhold av pelitt og TOM i sedimentet. Sammenlignet med foregående undersøkelse har mengden av pelitt økt mest på stasjon VGPT1-22, mens det, med få unntak, er forholdsvis små endringer i sedimentsammensetningen på de andre stasjonene. Mengden av TOM er redusert på de fleste stasjonene og mest markert på stasjon VGPT2-9, VGPT2-1 og VGPT1-22. På referansestasjonen er det registrert en liten nedgang siden forrige undersøkelse for disse parametrene. Tabell 8-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Vigdis, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Grader Avstand Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand TOM VGIT ,56 Silt 21,6 76,2 1,8 3, VGIT ,57 Silt 21,3 76,8 1,7 1,9 VGIT ,53 Silt 16,9 81,7 1,2 2, VGPT ,69 Silt 33,9 6,5 2,4 3,2 VGPT ,64 Silt 27, 71,1 1,5 3, VGPT ,61 Silt 23,3 74,7 1,6 2,1 VGPT ,58 Silt 2,9 77,6 1,4 1,8 VGPT ,59 Silt 23,3 74,5 1,6 2,4 VGPT ,56 Silt 22,4 74,1 2, 1,9 VGPT , Silt 5,1 44,8 2,9 3,4 VGPT ,66 Silt 31,4 65,4 2,7 2,3 VGPT ,63 Silt 29,9 67,2 2,7 2,3 VGPT ,72 Silt 34,1 63, 2,7 2,4 VGPT ,79 Silt 38,9 58,6 2,4 2,3 VGPT1-19R ,67 Silt 29,8 67,8 2,4 2,2 Gj. snitt* - - 4,65-28,2 69, 2, 2,4 St. avvik* - -,12-8,9 9,8,6,5 * Eksklusiv referansestasjonen. Vigdis Side 8-2

121 Miljøundersøkelse i Region IV, % pelitt 3 15 VGIT-2 VGIT-3 VGIT-4 VGPT2-9 VGPT2-1 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VGPT1-19R 1 75 % fin sand 5 25 VGIT-2 VGIT-3 VGIT-4 VGPT2-9 VGPT2-1 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VGPT1-19R 8 6 % TOM 4 2 VGIT-2 VGIT-3 VGIT-4 VGPT2-9 VGPT2-1 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VGPT1-19R Figur 8-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Vigdis, 25 og tidligere undersøkelser Kjemisk karakteristikk Vigdis er lokalisert i det dype området av Region IV. Beregnet grense for signifikant kontaminering av utvalgte hydrokarboner og metaller i sedimenter fra dypt området (LSC 96-5 dyptregiv ) er presentert tidligere i kapitlet som omhandler regionale og referansestasjoner. I tillegg til disse underregionale grensene, er feltspesifikke grenser for signifikant kontaminering beregnet ut fra resultatene til den feltspesifikke referansestasjonen VGPT1-19R (LSC 96-5 VGPT1-19R og LSC 5 VGPT1-19R ). Begge datasettene er presentert i Tabell 8-3. Basert på en totalvurdering av analyseresultatene fra Vigdis anses LSC 96-5 dyptregiv som representativ for dette området og vil i den følgende diskusjonen bli brukt som grunnlag for diskusjon og angivelse av kjemisk kontaminert område på dette feltet, og grensene blir heretter bare referert til som LSC. Resultatene fra analysene av hydrokarboner og komponenter av syntetiske basevæsker er oppsummert i Tabell 8-4. Konsentrasjoner av utvalgte forbindelser funnet ved analyse av vertikale sedimentsjikt er presentert i Tabell 8-5. Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Årets THCverdier og innhold av syntetiske basevæsker er presentret sammen med konsentrasjonene fra tidligere års undersøkelser som histogram i henholdsvis Figur 8-3 og Figur 8-4. Tabell 8-3: Grenser for signifikant kontaminering for Vigdis, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA Dekaliner Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 5 VGPT1-19R 6,6,57,65 <,5 348,72 9, 4,1 <,1 9,1 19,2 LSC 96-5 VGPT1-19R 6,4,81,239 <,5 546,83 8,8 4,4,22 7,4 18,8 LSC 96-5 dyptregiv 5,3,74,128 <,5 513,9 12,1* 5,8,19 9,3 24,1 *)Basert på årets og 22-verdier. Vigdis Side 8-3

122 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 8-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i sedimenter fra Vigdis, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). THC Olefiner NPD 16 EPA-PAH Dekaliner LSC 5,3 stand stand,74 stand,128 stand <,5 stand Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. VGIT-2 38,3 9, 62,7 26,,335,221,143,23 1,58,57 VGIT-3 7,6 1,7 2,9,9,76,12,78,15,244,2 VGIT-4 1,4,7,5,2 n.a. - n.a. - n.a. - VGIT-5 2,5 1,,6,2 n.a. - n.a. - n.a. - VGPT2-7 3,2 1,,2,1 n.a. - n.a. - n.a. - VGPT2-8 2,3,8,2, n.a. - n.a. - n.a. - VGPT2-9 3,4 1,7 8,3 38, n.a. - n.a. - n.a. - VGPT2-1 26,1 9,4 82,4 26,7 n.a. - n.a. - n.a. - VGPT2-11 8,4 1,4 4,1,4 n.a. - n.a. - n.a. - VGPT2-12 4,5 1,2,8, n.a. - n.a. - n.a. - VGPT2-15 3,,2,4,3 n.a. - n.a. - n.a. - VGPT ,2 19, ,6,267,58,82,5 4,65 1,7 VGPT2-17 7,3 1,4 8, 3,3 n.a. - n.a. - n.a. - VGPT1-21 2,3,9,2,1 n.a. - n.a. - n.a. - VGPT ,3 2,5 28, 2,1,721,255,226,8 1,13,8 VGPT1-23 4,8 1,1 2,4,8,57,14,58,19,7,44 VGPT1-24 4,7 1,,9,1 n.a. - n.a. - n.a. - VGPT1-27 7,1,7 1,9,3 n.a. - n.a. - n.a. - VGPT1-28 4,4 1,3,6,1 n.a. - n.a. - n.a. - VGPT1-19R 5,1,5,1,1,52,2,52,4 <,5 - n.a. Ikke analysert Tabell 8-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i vertikale lag i sedimentkjerner fra Vigdis, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) THC Olefiner NPD er 16 EPA-PAH Dekaliner VGIT ,586,134 1,59 VGIT ,445,18 11,2 VGIT ,368,145 2,54 VGIT ,63,61,18 VGIT ,95,93,44 VGIT ,62,79,298 VGPT ,,282 1,97 VGPT ,38,41 3,47 VGPT ,854,174 11,3 VGPT ,47,4,71 VGPT ,95,98,157 VGPT ,13,114,324 Sediment fra den feltspesifikke referansestasjonen (VGPT1-19R) inneholder 5,1 ±,5 mg THC/kg tørt sediment. Dette er litt forhøyet sammenlignet med det generelle bakgrunnsnivået over det dype området av Tampen-regionen (3,4 ± 1, mg/kg). Flere av feltstasjonene på Vigdis har et lavere innhold av THC enn den feltspesifikke referansestasjonen. På referansestasjonen er innholdet av NPD er, 16 EPA-PAH og dekaliner sammenlignbart med det generelle bakgrunnsnivået, og med hensyn på kontaminering av hydrokarboner anses derfor bakgrunnsnivået over det dype området av Tampen-regionen som representativt. På feltstasjonene varierer sedimentenes gjennomsnittlige THC-innhold fra 1,4 ±,7 mg/kg (VGIT-4) til 51 ± 19 mg/kg tørt sediment (VGPT2-16). Sedimentene er kontaminerte med hensyn på THC ut til 5 m sørøst av VGIT og ut til 1 m sørøst og 5 m nordøst av VGPT2. Langs disse transektene er det gradienter med økende THC-innhold i sedimentene inn mot senteret. VGPT1 er kontaminert med hensyn på THC ut til 25 m sørøst og nordøst. Vigdis Side 8-4

123 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Det er undersøkt for utvalgte hydrokarboner på de to innerste stasjonene sørøst for VGIT (VGIT-2 og VGIT-3), den innerste stasjonen nordøst for VGPT2 (VGPT2-16) og de to innerste stasjonene sørøst for VGPT1 (VGPT1-22 og VGPT1-23). Resultatene viser at sedimentene fra VGIT-2 og VGPT1-22 er kontaminerte med hensyn på NPD er, 16 EPA-PAH og dekaliner. VGIT-3 og VGPT2-16 viser forhøyet innhold av NPD er og dekaliner, mens VGPT1-23 er kontaminert med hensyn på dekaliner. Analyse av seksjonerte lag av sedimentkjerner fra de to innerste stasjonene sørøst av VGIT og VGPT1, viser at kontamineringen med hensyn på THC, NPD er, 16 EPA-PAH, og dekaliner på den innerste stasjonen strekker seg ned til 6 cm. På alle stasjonene observeres lavere konsentrasjoner i toppsjiktet sammenlignet med dypere lag. På samtlige stasjoner er det påvist olefiner og konsentrasjonene varierer fra kvantifiseringsgrensa til 27 ± 64 mg/kg (VGPT2-16). De høyeste konsentrasjonene (>28 mg/kg) finnes i sedimentene på stasjonene som ligger 25 m sørøst av VGIT og VGPT1, samt 25 m og 5 m sørøst og 25 m nordøst av VGPT2. For samtlige transekter er det gradienter med økende olefininnhold i sedimentene inn mot sentrene. Gasskromatogrammene av sedimentekstraktene viser tydelig olefinkontaminering, se Figur 8-2. Counts *1 3 VGPT Counts * Isoteq min min Figur 8-2: Gasskromatogram av sedimentekstrakt fra Vigdis, 25 (øverst) og den olefinbaserte basevæsken Isoteq (nederst). I henhold til innsamlingsprogrammet er det i årets undersøkelse analysert innhold av metaller på 14 feltstasjoner, hvilket er 1 færre enn i 22. Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Vigdis er summert i Tabell 8-6. Metallinnhold i vertikale lag av sedimentkjerner fra utvalgte stasjoner er presentert i Tabell 8-7. Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Metallkonsentrasjoner funnet i 25 undersøkelsen er sammenlignet med konsentrasjonene funnet i tidligere års undersøkelser i Figur 8-5 og Figur 8-6. Vigdis Side 8-5

124 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 8-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Vigdis, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 513,9 12,1 5,8,19 9,3 24,1 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. VGIT ,55,6 1,4 3,1 5,7 2,2,12,1 6,9 2,2 18, 4,5 VGIT ,47,7 9,,9 3,9,2 <,1-7,6 1,7 14,,6 VGIT ,51,3 7,1,4 2,7,3 n.a - 4,6,7 12,6 1,6 VGPT ,14,32 19,9 8,6 18,6 9,1 n.a - 11,8 4,1 38,1 11,5 VGPT ,91,1 15,4 3,2 12,4 1,7 n.a - 13, 2, 41,5 25,8 VGPT ,52,5 8,2,4 4,4,9 n.a - 5,6,3 16,2 1,4 VGPT ,53,6 7,6,6 3,1,1 n.a - 5,1,5 12,6,8 VGPT ,72,13 13,5,9 9,9 1,4 n.a - 6,9,6 23,7 3,1 VGPT ,52,5 8,7,3 3,5,2 n.a - 5,1,1 15,4 1,8 VGPT ,61,5 2,8 6,3 17,4 7,8,54,46 17,1 7,3 48,1 18,5 VGPT ,5,8 8,7,3 4,3,2,7,4 6,,1 17,8 1,3 VGPT ,62,6 9,2,9 4,2,2 n.a - 5,9,4 16,3 1, VGPT ,6,4 9,7,8 4,8,6 n.a - 6,1,5 17,1 1,8 VGPT ,61,11 9,6 1,1 4,1,4 n.a - 5,6,4 17,4 2,5 VGPT1-19R 34 13,59,4 8,3,2 3,3,2 <,1-6,1,9 15,5 1,1 n.a. Ikke analysert. Tabell 8-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag i sedimentkjerner fra Vigdis, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn VGIT ,62 7,2 3,4 <,1 4,5 13, VGIT ,115 13,9 9,9,17 11,6 25,5 VGIT ,92 9,5 4,6 <,1 6,7 15,7 VGIT ,42 8,6 3,7 <,1 6,3 14,4 VGIT ,68 9, 5,2,12 9,4 16,8 VGIT ,71 7,9 3,4,1 6,3 13,4 VGPT ,56 14,1 8,5,13 9,6 26,9 VGPT ,297 3, 39,8,47 26,7 84,2 VGPT ,151 16,9 13,8,17 15,5 39,3 VGPT ,45 8,4 4,3,12 6, 16,3 VGPT ,65 7,6 3,8,11 6,4 15,9 VGPT ,73 9, 3,6 <,1 5,6 16, På den feltspesifikke referansestasjonen (VGPT1-19R) er gjennomsnittskonsentrasjonene av metaller sammenlignbart med det generelle bakgrunnsnivået over den dype underregionen (se regional- og referansestasjoner). På feltstasjonene varierer sedimentenes gjennomsnittlige innhold av barium fra 81 ± 251 mg/kg (VGIT-4) til 892 ± 52 mg/kg (VGPT2-1). Sedimentenes gjennomsnittlige innhold av øvrige metaller varierer fra verdier som er sammenlignbare med de generelle bakgrunnsnivåene over den dype underregionen til henholdsvis,14 ±,32 mg Cd/kg (VGPT2-9), 2,8 ± 6,3 mg Cr/kg (VGPT1-22), 18,6 ± 9,1 mg Cu/kg (VGPT2-9), 17,1 ± 7,3 mg Pb/kg (VGPT2-22) og 48,1 ± 18,5 mg Zn/kg (VGPT2-22). Alle målte konsentrasjoner av barium ligger over LSC og de undersøkte stasjonene rundt Vigdis anses derfor å være kontaminert med hensyn på barium. De høyeste konsentrasjonene av barium finnes i sedimentene på de to innerste stasjonene sørøst for VGPT2 (VGPT2-9 og VGPT2-1), samt den innerste stasjonen sørøst for VGPT1 (VGPT1-22). Med unntak av kadmium fra VGPT1-22, er de tre nevnte stasjonene kontaminerte med hensyn på kadmium, krom, kopper, bly og sink, i tillegg til barium. Vigdis Side 8-6

125 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Kvikksølv er undersøkt på de to innerste stasjonene sørøst for VGIT og VGPT1. På VGPT1-22 er gjennomsnittskonsentrasjonen av kvikksølv,54 ±,46 mg/kg og dette er høyere enn LSC-verdien. Det høye standardavviket skyldes stor variasjon mellom de tre replikatverdiene (,1 mg/kg,,1 mg/kg og,4 mg/kg). Kvikksølv er også kvantifisert i sedimentene på VGIT-2 og VGPT1-23. Analyse av seksjonerte lag av sedimentkjerner fra de to innerste stasjonene sørøst for VGIT og VGPT1, viser at sedimentene fra VGIT-2, VGIT-3 og VGPT1-22 finnes de høyeste konsentrasjonene av samtlige metaller i midtsjiktet (1-3 cm). Dette sammenfaller med det som ble funnet for THC i seksjonerte lag. Sammenligning med tidligere undersøkelser I årets undersøkelse er THC-innholdet på VGPT1-19R 5,1 ±,5 mg/kg tørt sediment. Dette er noe høyere enn gjennomsnittlig THC-innhold funnet på den feltspesifikke referansestasjonen i 22 (2,5 ± 1,9 mg/kg, Mannvik et al., 23), men på nivå med det som ble funnet i 1999 (3,9 ± 1,2 mg/kg, Mannvik et al., 2). På den innerste stasjonen sørøst for VGIT (VGIT-2) og den innerste stasjonen nordøst for VGPT2 (VGPT2-16) har innholdet av THC økt i sedimentene i forhold til tidligere undersøkelser. Det samme gjelder de to innerste stasjonene sørøst for VGPT2 (VGPT2-9 og VGPT2-1), men det er knyttet relativt høye standardavvik til disse målingene. På de andre feltstasjonene er THC-innholdet på nivå eller litt lavere enn i fjorårets undersøkelse. Sammenlignet med foregående undersøkelse har olefinkonsentrasjonen sunket betydelig på alle feltstasjonene utenom på VGPT2-16, men fortsatt er det påvist til dels høye konsentrasjoner av olefiner på de innerste stasjonene i hovedstrømsretningen. I følge utslippshistorien for Vigdis er det sluppet ut olefinbasert borevæske fram til og med 24. I sedimentene rundt VGIT har gjennomsnittlig innhold av metaller sunket sammenlignet med verdiene fra 22. Ved VGPT2 har innholdet av barium økt i sedimentene, unntatt på VGPT2-17 (5 m nordøst). Den generelle trenden for de øvrige metallene i sedimentene fra VGPT2, er at konsentrasjonene har gått ned på de to innerste stasjonene sørøst for VGPT2, mens det sammenlignet med foregående undersøkelse kun er små endringer på de andre stasjonene. For VGPT1 har bariumkonsentrasjonen i sedimentet økt på den innerste stasjonen i hovedstrømsretningen (VGPT1-22), mens på stasjonene i sørøst og nordøst har innholdet av barium i sedimentene avtatt, sammenlignet med forrige undersøkelse. For de resterende metaller sees en nedgang i konsentrasjonene i sedimentet på VGPT1-22. På de øvrige stasjonene sørøst og nordøst av VGPT1 er det kun små endringer med hensyn på metallene sammenlignet med 22. I henhold til overvåkningsprogrammet er det i år ikke undersøkt metaller nordøst av VGIT, sørvest av VGPT2 eller nordvest for noen av installasjonene. I tillegg er antall stasjoner redusert langs transektene nordøst av VGPT2 og sørøst av VGPT1. Det betyr at man ikke kan sammenligne areal av utbredelsesområdet for sediment kontaminert med metaller direkte med tidligere undersøkelser. For barium er den generelle tendensen at innholdet i sedimentene på de ytterste stasjonene har gått ned sammenlignet med tidligere. For de øvrige metaller sees konsentrasjoner som er lavere eller på nivå med tidligere undersøkelser på alle stasjoner. Det er derfor rimelig å anta at utbredelsesområdet for sediment kontaminert med metaller er sunket sammenlignet med forrige undersøkelse. Vigdis Side 8-7

126 Miljøundersøkelse i Region IV, ± ± VGIT-2 VGIT-3 VGIT-4 VGIT-5 VGPT2-7 VGPT2-8 VGPT2-9 VGPT2-1 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-15 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-21 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VGPT1-19R THC (mg/kg tørt sediment) Figur 8-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Vigdis, 25 og tidligere års undersøkelser. 1999: 217±11 22: 2± ±25 Olefin (mg/kg tørt sediment) ±143 VGIT-2 VGIT-3 VGIT-4 VGIT-5 VGPT2-7 VGPT2-8 VGPT2-9 VGPT2-1 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-15 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-21 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VGPT1-19R Figur 8-4: Gjennomsnittlig innhold av olefiner i sedimenter fra Vigdis, 25 og tidligere års undersøkelser ±1882 VGIT-2 VGIT-3 VGIT-4 VGPT2-9 VGPT2-1 Ba (mg/kg tørt sediment) VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VGPT1-19R Figur 8-5: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Vigdis, 25 og tidligere års undersøkelser. Vigdis Side 8-8

127 Miljøundersøkelse i Region IV, Cd (mg/kg tørt sediment) VGIT-2 VGIT-3 VGIT-4 VGPT2-9 VGPT2-1 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VGPT1-19R 5 Cu (mg/kg tørt sediment) VGIT-2 VGIT-3 VGIT-4 VGPT2-9 VGPT2-1 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VGPT1-19R 8 16±64 Zn (mg/kg tørt sediment) VGIT-2 VGIT-3 VGIT-4 VGPT2-9 VGPT2-1 Cr (mg/kg tørt sediment) VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VGPT1-19R ±2.3 VGIT-2 VGIT-3 VGIT-4 VGPT2-9 VGPT2-1 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VGPT1-19R 5 Pb (mg/kg tørt sediment) VGIT-2 VGIT-3 VGIT-4 VGPT2-9 VGPT2-1 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-16 VGPT VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VGPT1-19R Figur 8-6: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Vigdis, 25 og tidligere års undersøkelser. Vigdis Side 8-9

128 Miljøundersøkelse i Region IV, Biologisk karakteristikk Fordelingen av individ og taxa innen de forskjellige taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell 8-8. Totalt 2376 individ fordelt på 38 taxa er registrert på Vigdis i denne undersøkelsen (juvenile ikke medregnet). Børstemarkene dominerer faunaen med 71 % av det totale antall individ og 51 % av det totale antall taxa registrert på de 15 stasjonene på Vigdis. Tabell 8-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Vigdis, 25 (juvenile ikke medregnet). Taksonomiske Individ Taxa hovedgrupper Antall % Antall % Børstemark , , Bløtdyr ,8 63 2,5 Krepsdyr 123 4,4 64 2,8 Pigghuder 17,5 1 3,3 Diverse ,4 14 4,6 Totalt Antall individ og taxa på hver stasjon sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 8-9, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur 8-7. Antall individ pr. stasjon i denne undersøkelsen varierer fra 154 (stasjon VGPT1-27) til 2122 (stasjon VGPT2-1), antall taxa fra 79 (stasjon VGPT2-9) til 14 (stasjon VGIT-4), diversitetsindeksen H fra 3,1 til 5,5, jevnhetsindeksen J fra,49 til,79 mens det forventete antall taxa pr. 1 individ (ES 1 ) varierer fra 17 til 42. Det er stor variasjon mellom stasjonene for disse parametrene og de tilsvarende verdiene for referansestasjonen ligger innenfor eller på grensen for variasjonen. Stasjon VGPT2-9 (25 m sørøst for VGPT2) har lavest antall taxa og diversitet. Tabell 8-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Vigdis, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. individ taxa H J ES 1 VGIT ,8,73 33 VGIT ,5,79 41 VGIT ,5,77 41 VGPT ,1,49 17 VGPT ,3,64 3 VGPT ,,71 36 VGPT ,3,75 39 VGPT ,1,74 37 VGPT ,,72 37 VGPT ,3,63 3 VGPT ,2,74 38 VGPT ,1,73 37 VGPT ,4,77 42 VGPT ,4,77 4 VGPT1-19R ,5,79 42 Sum* Gj. snitt* ,9,71 36 St. avvik.* ,7,8 7 * Eksklusiv referansestasjonen. Vigdis Side 8-1

129 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Sammenlignet med foregående undersøkelse er det registrert store endringer i antall individ og taxa for mange av stasjonene. Stasjon VGIT-2 og VGIT-3 og de fleste stasjonene rundt VGPT1 har en markert reduksjon, mens stasjon VGPT2-9 og VGPT1-22 har en markert økning i antall individ siden forrige undersøkelse. Antall taxa viser en liten nedgang for de fleste stasjonene, men for stasjon VGIT-2, VGPT2-9 og VGPT1-22 er det en markert økning i antall taxa. Dette har resultert i en økning i diversiteten for alle stasjonene med størst økning på stasjon VGIT-2 og VGPT1-22. På referansestasjonene er det en markert nedgang i antall individ og mindre endringer i antall taxa og diversiteten VGIT-2 VGIT-3 VGIT-4 ind. VGPT2-9 VGPT2-1 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VGPT1-19R VGIT-2 VGIT-3 VGIT-4 taxa VGPT2-9 VGPT2-1 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VGPT1-19R VGIT-2 VGIT-3 VGIT-4 VGPT2-9 VGPT2-1 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VGPT1-19R H' VGIT-2 VGIT-3 VGIT-4 ES1 VGPT2-9 VGPT2-1 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VGPT1-19R Figur 8-7: Biologiske karakterer for stasjonene på Vigdis, 25 og tidligere undersøkelser. Fordelingen av taxa i geometriske klasser er vist i Figur 8-8. Stasjon VGPT2-9, VGPT2-1 og VGPT1-22 har taxa i klasse 1 ( individ), fire stasjoner har taxa i klasse 9 ( individ), mens de resterende stasjonene har taxa i klasse 8 eller lavere (< 256 individ). Forekomst av taxa i høye klasser kan indikere faunaforstyrrelser. Vigdis Side 8-11

130 Miljøundersøkelse i Region IV, No. of species 25 No. of species VGIT-2 VGIT-3 VGIT-4 VGPT1-19R VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VGPT ,3 1 Station No. of ind. VGPT2-1 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-16 VGPT Station , No. of ind. Figur 8-8: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Vigdis, 25. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon er vist i Tabell 8-1. Totalt 31 taxa, inklusiv en juvenil gruppe, er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 31 taxa utgjør 78 % av det totale antall individ og 1 % av det totale antall taxa som er registrert på Vigdis i denne undersøkelsen. De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Paramphinome jeffreysii, Euchone sp., Pseudopolydora paucibranchiata, Dipolydora coeca, Amythasides macroglossus og Chaetozone sp. og muslingen Parvicardium minimum. Børstemarkene Euchone sp., P. jeffreysii og D. coeca er det mest dominante taxon på hhv. åtte, fire og to av stasjonene, mens muslingen Thyasira ferruginea er det på referansestasjonen. Chaetozone sp. og muslingen Thyasira sarsi, begge kjent for å øke i individantall ved økende organisk anrikning/kontaminering av sedimentet, er blant de mest dominante taxa på hhv. ni og to av stasjonene. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 53 % (stasjon VGIT-3) og 9 % (stasjon VGPT2-9) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. På referansestasjon VGPT1-19R er den tilsvarende andelen 54 %. Vigdis Side 8-12

131 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 8-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Vigdis, 25. VGIT-2 (126º/25 m) ind. Kum. VGIT-3 (132º/5 m) ind. Kum. VGIT-4 (141º/18 m) ind. Kum. Paramphinome jeffreysii % Euchone sp % Dipolydora coeca % Aphelochaeta sp % Parvicardium minimum 8 18 % Euchone sp % Chaetozone sp % Amythasides macroglossus % Pseudopolydora paucibranchiata % Parvicardium minimum % Pseudopolydora paucibranchiata 6 3 % Amythasides macroglossus % Spiophanes kroyeri 86 5 % Dipolydora coeca % Parvicardium minimum % Kelliella abyssicola % Paramphinome jeffreysii 53 4 % Eclysippe vanelli % Pseudopolydora paucibranchiata % Eclysippe vanelli % Thyasira croulinensis % Euchone sp % Chaetozone sp % Paramphinome jeffreysii % Thyasira obsoleta % Abra nitida 3 5 % Galathowenia fragilis % Abra nitida % Aphelochaeta sp % Myriochele heeri % Thyasira ferruginea % VGPT2-9 (138º/25 m) ind. Kum. VGPT2-1 (138º/5 m) ind. Kum. VGPT2-11 (135º/113 m) Paramphinome jeffreysii % Paramphinome jeffreysii % Euchone sp % Pseudopolydora paucibranchiata % Pseudopolydora paucibranchiata % Dipolydora coeca % Chaetozone sp % Aphelochaeta sp % Amythasides macroglossus % Notomastus latericeus 19 8 % Chaetozone sp % Pseudopolydora paucibranchiata % Thyasira sarsi % Dipolydora coeca 64 6 % Kelliella abyssicola % Spiophanes urceolata % Notomastus latericeus % Eclysippe vanelli % Aphelochaeta sp % Polycirrus arcticus % Paramphinome jeffreysii % Glycera lapidum % Spiophanes urceolata % Chaetozone sp % Ophiuroidea indet. juv % Polycirrus medusa 45 7 % Yoldiella philippiana % Abra nitida 15 9 % Abra nitida % Parvicardium minimum 3 64 % VGPT2-12 (138º/2 m) ind. Kum. VGPT2-16 (7º/25 m) ind. Kum. VGPT2-17 (7º/5 m) Euchone sp % Euchone sp % Dipolydora coeca % Pseudopolydora paucibranchiata % Amythasides macroglossus % Amythasides macroglossus % Amythasides macroglossus % Pseudopolydora paucibranchiata % Euchone sp % Dipolydora coeca % Dipolydora coeca % Eclysippe vanelli 6 44 % Parvicardium minimum % Paramphinome jeffreysii % Kelliella abyssicola % Eclysippe vanelli % Chaetozone sp % Thyasira croulinensis % Thyasira ferruginea % Nematoda indet % Pseudopolydora paucibranchiata % Paramphinome jeffreysii % Thyasira croulinensis % Thyasira obsoleta % Kelliella abyssicola % Caulleriella sp % Paramphinome jeffreysii % Thyasira croulinensis % Aphelochaeta sp % Nematoda indet % VGPT1-22 (138º/25 m) ind. Kum. VGPT1-23 (138º/5 m) ind. Kum. VGPT1-24 (138º/1 m) Paramphinome jeffreysii % Euchone sp % Euchone sp % Euchone sp % Dipolydora coeca % Dipolydora coeca % Spiophanes urceolata % Amythasides macroglossus % Amythasides macroglossus % Parvicardium minimum % Galathowenia fragilis % Eclysippe vanelli % Spiophanes kroyeri % Eclysippe vanelli % Kelliella abyssicola % Pseudopolydora paucibranchiata 67 6 % Chaetozone sp % Parvicardium minimum % Thyasira sarsi % Levinsenia gracilis % Galathowenia fragilis 6 5 % Chone duneri % Aphelochaeta sp % Thyasira croulinensis 6 53 % Chaetozone sp % Nematoda indet % Thyasira ferruginea % Amythasides macroglossus % Paramphinome jeffreysii % Levinsenia gracilis % VGPT1-27 (76º/266 m) ind. Kum. VGPT1-28 (7º/5 m) ind. Kum. VGPT1-19R (318º/2 m) Euchone sp % Euchone sp % Thyasira ferruginea 94 8 % Dipolydora coeca % Dipolydora coeca % Thyasira croulinensis % Amythasides macroglossus 8 3 % Kelliella abyssicola % Euchone sp % Parvicardium minimum % Amythasides macroglossus % Dipolydora coeca % Eclysippe vanelli % Thyasira ferruginea % Amythasides macroglossus % Paramphinome jeffreysii % Thyasira croulinensis % Parvicardium minimum % Aphelochaeta sp % Onchnesoma steenstrupi % Spiophanes kroyeri 5 44 % Nematoda indet % Parvicardium minimum % Kelliella abyssicola % Onchnesoma steenstrupi 3 53 % Spiophanes kroyeri % Onchnesoma steenstrupi % Chaetozone sp % Thyasira obsoleta % Similipecten similis % ind. ind. ind. ind. Kum. Kum. Kum. Kum. Dendrogrammet fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Vigdis og den regionale og referansestasjonene i Region IV er vist i Figur 8-9. De eksterne referansestasjonene skilles ut i tre grupper på Vigdis Side 8-13

132 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 hhv. 74, 61 og 53 % ulikhetsnivå, feltstasjon VGPT2-9 på 63 %, feltstasjonene VGIT-2, VGPT - 1, VGPT2-16 og VGPT1-22 på 42 %, mens de resterende feltstasjonene sammen med regional stasjon RIV-3 og referansestasjonen for Vigdis skilles ut i enkelt- eller gruppevis på ulikhetsnivå på 36 % og lavere. Det er altså stor faunalikhet mellom de fleste feltstasjonene og den regionale og referansestasjonen for Vigdis SFND-8R GFC-12R KV-14R GFS-R VI-R SRP-1R SNB-16R VGPT2-16 VGPT2-1 VGPT1-22 VGIT-2 VGPT2-12 VGIT-4 VGIT-3 VGPT2-17 VGPT2-11 VGPT1-27 VGPT1-24 VGPT1-28 VGPT1-19R VGPT1-23 Reg_IV-3 VGPT2-9 SFG-12R GFA-11R SFC-6R TO-17R Figur 8-9: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Vigdis sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, D plottet fra MDS analysen vist med feltstasjoner og referansestasjonen for Vigdis (Figur 8-1). Denne viser en faunagradient fra VGPT2-9 i høyre del av plottet til fire stasjoner spredt i midtre del og en stor gruppe stasjoner, sammen med referansestasjonen, samlet i venstre del av plottet. Stress:,6 VGIT-2 VGPT1-22 VGPT2-17 VGPT2-11 VGIT-3 VGPT1-28 VGPT2-12 VGIT-4 VGPT1-27 VGPT1-24 VGPT1-23 VGPT1-19R VGPT2-16 VGPT2-1 VGPT2-9 Figur 8-1: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Vigdis, 25. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført på stasjonene på Vigdis for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparametrene. I tillegg ble referansestasjonen RegIV-3, som viste likhet til feltstasjonene i clusteranalysen, tatt med. I innledende analyser ble det også forsøkt å ta med referansestasjonene SNB-16R, SRP-1R og VI-R, men disse skilte seg vesentlig ut med forskjeller i fauna som kunne relateres til dyp og sedimentforhold. De benyttede parametrene omfatter dyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin sand, medium sand, median phi, TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn, THC og olefiner). For olefiner ble det tilordnet en lav verdi (,1) på referansestasjonene, samtidig som variabelen ble lagt inn som passiv i analysen. I beregningene ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Figur 8-11 viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Fullstendige analyseresultater er gitt i Appendiks. Analysen viste at parametrene barium, kadmium, kobber og pelitt best kunne beskrive faunamønstre over stasjonene og var statistisk signifikante. Til sammen kunne parametrene forklare 42 % av Vigdis Side 8-14

133 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 variansen i biologidataene. Dette er en forholdsvis god variansforklaring og indikerer at hovedmønstrene i faunaens sammensetning kan relateres til miljøparametrene. Barium og kobber korrelerte høyt med akse 1 (r =,88). Barium var også høyt korrelert med krom og sink (r >,87) og til dels med THC og olefiner (r hhv,72 og,58). Akse 1, som fanger opp 19 % av faunavariasjonen, representerer derved en gradient i kontaminering. Akse 2 skilte i hovedsak mellom barium og kadmium. Stasjon VGPT2-9 skilte seg ut med en forholdsvis høy konsentrasjon av kadmium sammenlignet med de andre kontaminerte stasjonene. I artsplottet indikerer plasseringen av artene hvor de har sin hovedforekomst relatert til miljøparametrene. Arter som var karakteristiske for de kontaminerte stasjonene, og som synes å ha fordel av forholdene, er plassert helt til høyre i plottet, for eksempel muslingen Thyasira sarsi og børstemarken Caulleriella. Arter som øker i forekomst på de kontaminerte stasjonene, men som også finnes på andre stasjoner, plasseres på gradienten mer mot sentrum av plottet, for eksempel børstemarkene Paramphinome jeffreysii og Chaetozone. Arter som reduseres eller blir borte fra de påvirkede stasjonene er plassert til venstre i plottet. Dette gjelder for eksempel børstemarkene Dipolydora coeca og Galathowenia fragilis og muslingen Thyasira ferruginea..7 Akse 2; 9 % VGIT-3 VGPT2-11 VGPT2-1 Ba VGPT1-23 VGIT-2 Akse 1; 19 % Fin sand VGPT2-12 VGPT1-27 VGPT1-22 VGPT2-16 Pb THC Olefin Zn TOM VGPT2-17 VGIT-4 Dyp VGPT1-24 VGPT1-28 Md phi Pelitt Cr Cu VGPT1-19R Medium sand Cd Reg_IV-3 VGPT Akse 2; 9 % Trichob ros Chone dun Ba Fin sand Amytasid mac Dipolyd coe Kell aby Euchone Akse 1; 19 % Eclysip van Myri hee Simi sim Parv min Thyasir cro Galathow fra Thyasir fer Dyp Harpin pec Microcly tri Medium sand Abra nit Apheloch Paramph jef Chaetozo Pseudop pau Notoma lat Pelitt Spiopha urc Glyce lap THC Olefin TOM Cd Cr Caulleri Cu Thyasir sar Figur 8-11: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Vigdis. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med god tilpasning (> 4 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet. På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene som er utført på data fra Vigdis, er stasjonene klassifisert i tre faunagrupper (se Tabell 8-11). Stasjon VGPT2-9 er plassert i faunagruppe Vigdis Side 8-15

134 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 C (tydelig forstyrret fauna), stasjon VGIT-2, VGPT2-1, VGPT2-16 og VGPT1-22 i gruppe B (lett forstyrret fauna), mens de resterende stasjonene er vurdert å ha uforstyrret fauna. Stasjoner i gruppe C har økt individtetthet av bl.a. børstemarkene Chaetozone sp. og Caulleriella sp. og muslingen Thyasira sarsi, som er kjent for å øke i individtetthet ved økende organisk anrikning/kontaminering av sedimentet. Andre taxa, f.eks. børstemarkene Euchone sp., Amythasides macroglossus, Dipolydora coeca og Galathowenia fragilis og muslingen Thyasira ferruginea (enkelte av disse ikke vist i tabellen), har høyest individtetthet på stasjoner plassert i gruppe A og minker eller blir helt fraværende ved økende påvirkning. Tabell 8-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Vigdis, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner. St. nr Faunagruppe Avst. (m) ind. Statistikk taxa individ H Pje Esp Ppa Dco Ama Pmi Asp Csp Tsa VGIT-2 B , VGIT-3 A , VGIT-4 A , VGPT2-9 C , VGPT2-1 B , VGPT2-11 A , VGPT2-12 A , VGPT2-16 B , VGPT2-17 A , VGPT1-22 B , VGPT1-23 A , VGPT1-24 A , VGPT1-27 A , VGPT1-28 A , VGPT1-19R A , RegIV-3 A , SNB-16R A , SRP-1R A , VI-R A , Pje = Paramphinome jeffreysii, Esp = Euchone sp., Ppa = Pseudopolydora paucibranchiata, Dco = Dipolydora coeca, Ama = Amythasides macroglossus, Pmi = Parvicardium minimum, Asp = Aphelochaeta sp., Csp = Chaetozone sp., Tsa = Thyasira sarsi. 8.3 Sammendrag og konklusjon Vigdis ligger i skråningen til Norskerenna og stasjonsdypet varierer fra 278 til 295 m. Sedimentet er klassifisert som silt med forholdsvis høyt innhold av pelitt (16,9 5,1 %) og TOM (1,8 3,4 %). Det er stor variasjon i innholdet av pelitt og TOM og de høyeste verdiene er registrert på stasjon VGPT2-9 og VGPT1-22 som begge ligger 25 m sørøst av de respektive sentra. Sammenlignet med foregående undersøkelse har mengden av pelitt økt mest på stasjon VGPT1-22, mens det, med få unntak, er forholdsvis små endringer i sedimentsammensetningen på de andre stasjonene. Mengden av TOM er redusert på de fleste stasjonene og mest markert på stasjon VGPT2-9, VGPT2-1 og VGPT1-22. På referansestasjonen er det registrert en liten nedgang siden forrige undersøkelse for disse parametrene. For samtlige transekter er det gradienter med økende THC- og olefininnhold i sedimentene inn mot sentrene. I henhold til LSC-verdien er sedimentene kontaminert med THC ut til 5 m sørøst for VGIT, ut til 1 m sørøst og 5 m nordøst for VGPT2 og 25 m sørøst og nordøst for VGPT1. Vigdis Side 8-16

135 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Sammenlignet med tidligere undersøkelser har THC-innholdet i sedimentet økt på den innerste stasjonen sørøst for VGIT, på de to innerste stasjonene sørøst for VGPT2 og på den innerste stasjonen nordøst for VGPT2. Utbredelsen av THC-kontaminert sediment har økt fra 25 m til 5 m nordøst av VGPT2, mens ved VGPT1 og VGIT har utbredelsen gått noe ned. Totalt sett har utbredelsen av THC-kontaminert sediment på Vigdis økt sammenlignet med forrige undersøkelse og minimumsarealet av sediment kontaminert med THC er,79 km 2 i årets undersøkelse mens det var,7 km 2 i 22. Olefiner er funnet i sedimenter på samtlige av de undersøkte feltstasjonene. De høyeste konsentrasjonene finnes i sedimentene på stasjonene som ligger 25 m sørøst av VGIT, VGPT2 og VGPT1, samt 5 m sørøst og 25 m nordøst av VGPT2, og konsentrasjonene av olefiner her varierer fra 28 ± 2 mg/kg til 27 ± 64 mg/kg. Sammenlignet med forrige undersøkelse har olefinkonsentrasjonen sunket på alle feltstasjonene utenom på den innerste stasjonen nordøst av VGPT2. De til dels høye konsentrasjonene av olefiner som fortsatt finnes på de innerste stasjonene rundt installasjonene kan forklares med at det fram til år 24 ble sluppet ut borekaks som var forurenset med olefinbasert basevæske fra Vigdis. Analyse av seksjonerte lag av sedimentkjerner viser at sedimentene fra de to innerste stasjonene sørøst for VGIT og den innerste stasjonen sørøst av VGPT1 har lavere konsentrasjoner av THC, olefiner og metaller i toppsjiktet (-1 cm) enn i midtsjiktet (1-3 cm). Samtlige av de undersøkte stasjonene viser kontaminering med hensyn på barium i sedimentene. Sammenlignet med tidligere undersøkelser har bariumkonsentrasjonene økt i sedimentene sørøst og nordøst for VGPT2. Med unntak av stasjonen 25 m sørøst for VGPT1, sees synkende bariumkonsentrasjoner i sedimentene sørøst for VGIT, samt sørøst og nordøst for VGPT1. I foregående undersøkelse ble det påvist bariumkontaminering i sedimenter på stasjoner som lå 1 m nordvest og 5 m nordøst av VGIT, 2 m sørøst av VGPT1 og 1 m nordvest og nordøst av VGPT2. Disse stasjonene er på grunn av endringer i overvåkningsprogrammet ikke undersøkt med hensyn på metaller i år. Det betyr at man ikke kan sammenligne areal av utbredelsesområdet for sediment kontaminert med metaller dirkete med tidligere undersøkelser. På grunn av økning av bariuminnhold på flere av stasjonene tilhørende VGPT2, er det rimelig å anta at utbredelsen av kontaminert sediment ved dette senteret er i på samme nivå i 22. For VGIT og VGPT1 sees en viss nedgang i bariuminnhold på flere av feltstasjonene. Beregnet minimumsareal for kontaminert sediment på Vigdis, basert på årets overvåkningsprogram er totalt 1,82 km 2. I 22 var arealet av utbredelsesområdet for sediment kontaminert med barium 4,68 km 2, og det antas at hvis de samme stasjonene som ble undersøkt i 22 hadde vært inkludert i årets overvåkningsprogram, så hadde minimumsareal for bariumkontaminert sediment ved Vigdis vært et sted mellom disse verdiene. For de øvrige metallene er den generelle trenden synkende eller uendrede konsentrasjoner i forhold til 22-undersøkelsen. Minimumsarealet av sediment som er kontaminert med hensyn på øvrige metaller er redusert fra,37 km 2 i 22 til,31 km 2 i årets undersøkelse. Det er stor variasjon i antall individ ( ), taxa (79 14) og diversitet (3,1 5,5) over feltet. Stasjon VGPT2-9 har lavest antall taxa og diversitet. Antall individ og taxa er redusert og diversiteten økt for de fleste stasjonene sammenlignet med foregående undersøkelse. Unntaket er spesielt stasjon VGPT2-9 og VGPT1-22 som har en markert økning i antall individ, mens stasjon VGIT-2, VGPT2-9 og VGPT1-22 har en markert økning i antall taxa. Dette har resultert i en økning i diversiteten for alle stasjonene med størst økning på stasjon VGIT-2 og VGPT1-22. På referansestasjonene er det en markert nedgang i antall individ og mindre endringer i antall taxa og diversiteten. Faunaen er vurdert å være tydelig forstyrret (faunagruppe C) ut til 25 m sørøst av VGPT2 og lett forstyrret (faunagruppe B) ut til 5 m sørøst av VGPT2 og 25 m sørøst av VGIT og VGPT1. Stasjoner med forstyrret fauna skilles fra de andre stasjonene i de multivariate analysene og har økt individtetthet av bl.a. børstemarkene Chaetozone sp. og Caulleriella sp. og muslingen Thyasira sarsi, som er kjent for å øke i individtetthet ved økende organisk anrikning/kontaminering av sedimentet. Andre taxa, f.eks. børstemarkene Euchone sp., Amythasides macroglossus, Dipolydora coeca og Vigdis Side 8-17

136 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Galathowenia fragilis og muslingen Thyasira ferruginea, har høyest individtetthet på stasjoner med uforstyrret fauna og minker eller blir helt fraværende ved økende påvirkning. Korrelasjonsanalysen viser sammenheng mellom faunafordelingen og innhold av pelitt, barium, kadmium og kopper i sedimentet. Barium var også korrelert med andre metaller og THC og olefin. Sammenlignet med foregående undersøkelse er faunaforstyrrelsen på Vigdis redusert både i omfang og intensitet. I foregående undersøkelse ble det registrert sterkt forstyrret fauna på VGPT2-9, mens det nå er tydelig forstyrret fauna der. På stasjonene VGIT-2, VGPT2-1 og VGPT1-22 ble det registrert tydelig forstyrret fauna mot lett forstyrret fauna nå, og, med ett unntak (VGPT2-16), er stasjoner med lett forstyrrelse i 22 nå vurdert å ha uforstyrret fauna. Arealet for lett og tydelig forstyrret fauna er dermed hhv,33 km 2 og,7 km 2 mot hhv,64 og,27 km 2 i 22. Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna er vist i Tabell 8-12 og Figur Tabell 8-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Vigdis, 25 og foregående undersøkelse. VGIT SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B ,7,12 Faunagruppe C,,7 THC ,12,18 Olefin ,33,98 VGPT2 SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B ,18,25 Faunagruppe C ,7,12 Faunagruppe D,,7 THC ,55,33 Olefin ,36 4,71 VGPT1 SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B ,7,18 Faunagruppe C,,7 THC ,11,18 Olefin ,79 1,4 Vigdis Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B,33,64 Faunagruppe C,7,27 Faunagruppe D,,7 THC,79,7 Olefin 3,47 6,74 Vigdis Side 8-18

137 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 8-12: Utbredelse av kontaminert sedimentet og forstyrret fauna på Vigdis, 25. Vigdis Side 8-19

138 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Vigdis Side 8-2

139 Tabell 8-13: Stasjonsopplysninger for Vigdis, 25 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Volum VGIT VGPT VGPT VGIT-2 1) VGIT-3 1) VGIT-4 1) VGIT-5 2) , VGPT2-7 2) VGPT2-8 2) VGPT VGPT VGPT2-11 1) VGPT VGPT2-15 1) 2) VGPT VGPT VGPT1-21 2) VGPT VGPT VGPT VGPT VGPT VGPT1-19R ) Flyttet pga rørledning. 2) Kun prøver for THC-analyser innsamlet. Side 8-21 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 8-13: Stasjonskart for Vigdis, 25. Vigdis

140 Side 8-22 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Vigdis

141 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 9 Vigdis D 9.1 Innledning Vigdis D ligger i blokk 34/7 i den midtre delen av Region IV øst for Statfjord. Operatøransvaret ble overført fra Norsk Hydro til Statoil 1. januar 23. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Vigdis D er gitt i innledningen til Vigdis. Det er boret to brønner i 23 og en brønn i 1. kvartal 25 på feltet. Som forurensning på borekaksen er det sluppet ut 766 tonn olefinbasert boreslam disse to årene i tillegg til totalt 4876 m 3 vannbasert boreslam. Det ble gjennomført en basisundersøkelse i området (PL89) i 22 (Mannvik et al., 23), men stasjonsposisjonene sammenfaller ikke med de som er på Vigdis D. Sedimentet på PL89 ble karakterisert som silt med forholdsvis lavt innhold av pelitt (8 14 %) og TOM (1,2 1,7 %). Sedimentene på PL89 hadde et lavt innhold av THC. Innholdet av PAH var høyere enn det generelle bakgrunnsnivået over det grunne underregionen, noe som tilskrives naturlige variasjoner i området. Konsentrasjonene av metaller var sammenlignbare med de generelle bakgrunnsnivåene over den grunne underregionen. Faunaen var upåvirket av petroleumsaktiviteten på de nærliggende feltene i regionen. Ettersom dette er første undersøkelse på Vigdis D presenteres resultatene atskilt fra hovedfeltet Vigdis. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 9-4 (side 9-7) og stasjonskart er vist i Figur 9-5 (side 9-7). Stasjonene er plassert i et aksekors der det kun er samlet inn prøver for THC-analyser. Dybden på stasjonene varierer fra 235 til 262 m. 9.2 Resultat og diskusjon Kjemisk karakteristikk Vigdis D har ikke tidligere vært undersøkt, og sedimentet fra Vigdis D er i foreliggende undersøkelse kun analysert for innhold av hydrokarboner. Vigdis D er lokalisert i det grunne området av Region IV. Beregnet grense for signifikant kontaminering med hensyn på THC i sedimenter fra grunt område (LSC 96-5grunnRegIV ) er presentert tidligere i kapitlet som omhandler regionale og referansestasjoner. Vigdis D har ingen feltspesifikk referansestasjon og derfor ingen feltspesifikke grenser for signifikant kontaminering. Basert på en totalvurdering av analyseresultatene fra Vigdis D, anses LSC 96-5gruntRegIV som representativ for dette området og vil i den følgende diskusjonen bli brukt som grunnlag for diskusjon og angivelse av kjemisk kontaminert område på dette feltet, og grensene blir heretter bare referert til som LSC. LSC 96-5gruntRegIV er presentert i Tabell 9-1. Resultatene fra analysene av hydrokarboner og komponenter av syntetiske basevæsker er oppsummert i Tabell 9-2. Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. THC-verdiene og innhold av syntetiske basevæsker er presentert som histogram i Figur 9-2 og Figur 9-3. Tabell 9-1: Grenser for signifikant kontaminering for Vigdis D, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA Dekaliner LSC 5 VGPT-1R 6,6,57,65 <,5 LSC 96-5 VGPT-1R 6,4,81,239 <,5 LSC 96-5 gruntregiv 6,9,3,36 <,5 Vigdis D Side 9-1

142 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 9-2: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i sedimenter fra Vigdis D, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for THC er uthevet). THC Olefiner NPD 16 EPA-PAH Dekaliner LSC 6,9 stand stand,3 stand,36 stand <,5 stand Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. VTD-1 3,2,8 n.a - n.a. - n.a. - n.a. - VTD-2 2,5,9 n.a - n.a. - n.a. - n.a. - VTD ,998,35,139,68 21,39 8,55 VTD-4 22,9 4,1 19,6 3,5 n.a. - n.a. - n.a. - VTD-5 6,8 1,4 n.a - n.a. - n.a. - n.a. - VTD-6 3,1,3 n.a - n.a. - n.a. - n.a. - VTD-7 3,9 1,3 n.a - n.a. - n.a. - n.a. - VTD-8 3,4,3 n.a - n.a. - n.a. - n.a. - VTD-9 3,1,3 n.a - n.a. - n.a. - n.a. - VGPT1-19R 5,1,5,1,1,52,2,52,4 <,5 - n.a. Ikke analysert Sedimentet på den feltspesifikke referansestasjonen for Vigdis (VGPT1-19R ) har høyere innhold av pelitt, TOM og THC enn de fleste feltstasjonene på Vigdis D. VGPT1-19R ligger i tillegg på 295 m dyp og er lokalisert i den dype underregionen av Region IV, mens Vigdis D anses å tilhøre det grunne området. Den feltspesifikke referansestasjonen for Vigdis anses derfor som uegnet som referansestasjon for Vigdis D-feltet. På feltstasjonene varierer sedimentenes gjennomsnittlige THC-innhold fra 2,5 ±,9 mg/kg (VTD-2) til 112 ± 6 mg/kg (VTD-3). Det høye standardavviket knyttet til THC-innholdet på stasjon VTD-3 skyldes en replikatverdi på 43,5 mg/kg, mens de to andre replikatkonsentrasjonene var på 135 mg/kg og 157 mg/kg. I henhold til LSC er sedimentene fra de to innerste stasjonene sørøst for VTD (VTD-3, og VTD-4) kontaminerte med THC. Langs dette transektet sees en gradient med økende THC-innhold i sedimentene inn mot senteret. Men unntak av stasjonene i hovedstrømsretningen har sedimentene på Vigdis F et generelt lavt innhold av THC (2,5 3,9 mg/kg). VTD-3 er undersøkt for innhold av utvalgte hydrokarboner og resultatene viser at sedimentet på denne stasjonen er kontaminert med hensyn på NPD er, 16 EPA-PAH og dekaliner. Olefiner er kvantifisert på VTD-3 og VTD-4. Resultatene viser et innhold av olefiner i sedimentene på henholdsvis 22 ± 87 mg/kg og 19,6 ± 3,5 mg/kg. Som for THC er det en gradient med økende olefininnhold inn mot senteret sørøst av Vigdis. Gasskromatogrammene av sedimentekstraktene viser tydelig olefinkontaminering på VTD-3 og VDT-4. På VTD-5 (1 m sørøst) sees spor av olefiner (Figur 9-1). Langs de øvrige transektene viser ikke gasskromatogrammene betydelige mengder av olefiner. Vigdis D Side 9-2

143 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Counts *1 3 VTD Counts * VTD 5-6 min min Figur 9-1: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Vigdis D, 25. Sammenligning med tidligere undersøkelser Vigdis D har ikke tidligere vært undersøkt, men det ble gjennomført en basisundersøkelse i området (PL89) i 22 (Mannvik et al., 23). Sedimentene på PL89 hadde et lavt innhold av THC (3-5 mg/kg) og dette er på nivå med de ikke-kontaminerte feltstasjonene på Vigdis D ± VTD-1 VTD-2 VTD-3 VTD-4 VTD-5 VTD-6 VTD-7 THC (mg/kg tørt sediment) VTD-8 VTD-9 VGPT1-19R 25 Figur 9-2: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Vigdis D, 25. Vigdis D Side 9-3

144 Miljøundersøkelse i Region IV, ±87 Olefin (mg/kg tørt sediment) VTD-1 VTD-2 VTD-3 VTD-4 VTD-5 VTD-6 VTD-7 VTD-8 VTD-9 VGPT1-19R 25 Figur 9-3: Gjennomsnittlig innhold av olefiner i sedimenter fra Vigdis D, Sammendrag og konklusjon Vigdis D er lokalisert i skråningen til Norskerenna med stasjonsdyp mellom 235 og 262 m, mens referansestasjonen for Vigdis ligger på 295 m dyp. Vigdis D er lokalisert i det grunne området av Region IV og ligger sør for Vigdis. Den feltspesifikke referansestasjonen for Vigdis (VGPT1-19R) ligger i det dype området av region IV. Sedimentet på VGPT1-19R har høyere innhold av pelitt, TOM og THC enn de fleste feltstasjonene på Vigdis D, og anses derfor som uegnet som referansestasjon for Vigdis D-feltet. Det høyeste innholdet av THC (112 ± 6 mg/kg) og olefiner (22 ± 87 mg/kg) er funnet på den innerste stasjonen sørøst for installasjonen. På denne stasjonen er det også undersøkt for innhold av utvalgte hydrokarboner og resultatene viser at sedimentet er kontaminert av NPD er, 16 EPA-PAH og dekaliner. THC-kontamineringen strekker seg ut til 5 m i sørøstlig retning og minimumsarealet som er kontaminert med hensyn på THC utgjør,12 km 2. På de tre stasjonene sørøst for senteret viser gasskromatogrammene av sedimentekstraktene innhold av olefiner. Det har vært boreaktivitet på Vigdis D i to brønner i 23 og i en brønn i 25. Opplysninger om bore- og utslippsaktivitet på Vigds D er gitt i innledningen til Vigdis. I henhold til utslippshistorien har det vært benyttet olefinbasert borevæske til og med år 24. I 25 er det benyttet oljebasert slam i de nederste seksjonene med retur av kaks og slam til land. I 22 og 24 ble det rapportert om mindre akuttutslipp av olje/oljebasert slam på totalt 1,86 m 3 uten at det er nærmere spesifisert hvor på feltet akuttutslippene hendte. Det ble gjennomført en basisundersøkelse i området (PL89) i 22 (Mannvik et al., 23), men stasjonsposisjonene sammenfaller ikke med de som er på Vigdis D. Sedimentene på PL89 hadde et lavt innhold av THC (3-5 mg/kg) og dette er på nivå med de ikke-kontaminerte stasjonene på Vigdis D. Det ble ikke samlet inn biologiprøver på Vigdis D, men ut fra de relativt like nivåene med THC på Vigdis F og Vigdis D må det derfor antas at faunaen også er påvirket ut til 1 m sørøst av sentrum og dekker et areal på,22 km 2. Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment er vist i Tabell 9-3 og Figur 9-4. Vigdis D Side 9-4

145 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 9-3: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment for Vigdis D, 25. Vigdis D SØ SV NV NØ Km 2 (25) THC ,12 Olefin ,12 Figur 9-4: Utbredelse av kontaminert sedimentet på Vigdis D, 25. Vigdis D Side 9-5

146 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Vigdis D Side 9-6

147 Tabell 9-4: Stasjonsopplysninger for Vigdis D, 25 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord VTD VTD VTD VTD VTD VTD VTD VTD VTD VTD VGPT1-19R Side 9-7 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 9-5: Stasjonskart for Vigdis D, 25. Vigdis D

148 Side 9-8 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Vigdis D

149 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 1 Vigdis F 1.1 Innledning Vigdis F ligger i blokk 34/7 i den midtre delen av Region IV øst for Statfjord. Operatøransvaret ble overført fra Norsk Hydro til Statoil 1. januar 23. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Vigdis F er gitt i innledningen til Vigdis. Det er boret en brønn i hhv. 23 og 24 på feltet. Som forurensning på borekaksen er det sluppet ut hhv 286 og 231tonn olefinbasert boreslam disse årene i tillegg til totalt 5536 m 3 vannbasert boreslam. Det ble gjennomført en basisundersøkelse i området (PL89) i 22 (Mannvik et al., 23), men stasjonsposisjonene sammenfaller ikke med de som er på Vigdis F. Sedimentet på PL89 ble karakterisert som silt med forholdsvis lavt innhold av pelitt (8 14 %) og TOM (1,2 1,7 %). Sedimentene hadde et lavt innhold av THC. Innholdet av PAH var høyere enn det generelle bakgrunnsnivået over det grunne underregionen, noe som tilskrives naturlige variasjoner i området. Konsentrasjonene av metaller var sammenlignbare med de generelle bakgrunnsnivåene over den grunne underregionen. Faunaen var upåvirket av petroleumsaktiviteten på de nærliggende feltene i regionen. Ettersom dette er første undersøkelse på Vigdis F presenteres resultatene atskilt fra hovedfeltet Vigdis. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 1-12 (side 1-19) og stasjonskart er vist i Figur 1-13 (side 1-19). Stasjonene er plassert i et aksekors og stasjonsdybden varierer fra 23 til 235 m, mens referansestasjonen for Vigdis ligger på 295 m dyp. 1.2 Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt (silt og leire), fin og medium sand og totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet i denne undersøkelsen er vist i Tabell 1-1 og Figur 1-1. Mer detaljert beskrivelse av sedimentet er gitt i Appendiks. Sedimentet i området er klassifisert som fin sand og silt med medianverdier fra 2,96 (stasjon VTF-7) til 4,47 (stasjon VTF-4). Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 2,5 % (stasjon VTF-7) til 39,7 % (stasjon VTF-4), fin sand varierer fra 44,2 % (stasjon VTF-4) til 82,2 % (stasjon VTF-2), medium sand fra 2,3 % (stasjon VTF-2) til 34,4 % (stasjon VTF-7), mens TOM-verdien varierer fra 1,1 % (stasjon VTF-2) til 2,3 % (stasjon VTF-3 og VTF-4). Det er stor variasjon mellom stasjonene for disse parametrene. Sedimentet på referansestasjonen for Vigdis har høyere innhold av pelitt og TOM enn de fleste feltstasjonene. Sedimentet på Vigdis F er litt grovere enn det som ble registrert i grunnlagsundersøkelsen på PL89 i 22, der mengden av pelitt og TOM varierte fra hhv 7,7 til 13,8 % og 1,2 til 1,7 %. Vigdis F Side 1-1

150 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 1-1: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Vigdis F, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Grader Avstand Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand TOM VTF ,77 Fin sand 14,7 74,4 5,6 1,5 VTF ,78 Fin sand 12,6 82,2 2,3 1,1 VTF ,47 Fin sand 9,1 63,5 11, 2,3 VTF ,47 Silt 39,7 44,2 6,1 2,3 VTF ,4 Fin sand 4,4 67,3 11,7 1,6 VTF , Fin sand 2,6 47,4 21, 1,7 VTF ,96 Fin sand 2,5 46,2 34,4 1,7 VTF ,34 Fin sand 2,8 64, 13,4 2, VTF ,31 Fin sand 3,6 62,1 13,5 1,6 VGPT1-19R 8, ,67 Silt 29,8 67,8 2,4 2,2 Gj. snitt* 3,5 1,2 61,3 13,2 1,8 St. avvik*,46 12, 13,1 9,6,4 * Eksklusiv referansestasjonen. Vigdis F Side 1-2

151 Miljøundersøkelse i Region IV, % pelitt VTF-1 VTF-2 VTF-3 VTF-4 VTF-5 VTF-6 VTF-7 VTF-8 VTF-9 VGPT1-19R 1 8 % fin sand VTF-1 VTF-2 VTF-3 VTF-4 VTF-5 VTF-6 VTF-7 VTF-8 VTF-9 VGPT1-19R VTF-1 VTF-2 VTF-3 VTF-4 % medium sand VTF-5 VTF-6 VTF-7 VTF-8 VTF-9 VGPT1-19R VTF-1 VTF-2 VTF-3 VTF-4 % TOM VTF-5 VTF-6 VTF-7 VTF-8 VTF-9 VGPT1-19R Figur 1-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Vigdis F, 25 og tidligere undersøkelser Kjemisk karakteristikk Vigdis F er lokalisert like sør for Vigdis D, i det grunne området av Region IV. Beregnet grense for signifikant kontaminering av utvalgte hydrokarboner og metaller i sedimenter fra grunt området (LSC 96-5gruntRegIV ) er presentert tidligere i kapitlet som omhandler regionale og referansestasjoner. Vigdis F har ingen feltspesifikk referansestasjon og derfor ingen feltspesifikke grenser for signifikant kontaminering. Basert på en totalvurdering av analyseresultatene fra Vigdis F, anses LSC 96-5gruntRegIV som representativ for dette området og vil i den følgende diskusjonen bli brukt som grunnlag for Vigdis F Side 1-3

152 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 diskusjon og angivelse av kjemisk kontaminert område på dette feltet, og grensene blir heretter bare referert til som LSC. LSC 96-5guntRegIV er presentert i Tabell 1-2. Resultatene fra analysene av hydrokarboner og komponenter av syntetiske basevæsker er oppsummert i Tabell 1-3. Konsentrasjoner av utvalgte forbindelser funnet ved analyse av vertikale sedimentsjikt er presentert i Tabell 1-4. Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. THC-verdiene og innhold av syntetiske basevæsker er presentert som histogram i Figur 1-3 og Figur 1-4. Tabell 1-2: Grenser for signifikant kontaminering for Vigdis F, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA Dekaliner Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 96-5 gruntregiv 6,9,3,36 <,5 365,112 8,2* 2,7,24 8,6 13,1 *)Basert på årets og 22-verdier. Tabell 1-3: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i sedimenter fra Vigdis F, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). THC stand Olefiner stand NPD stand 16 EPA-PAH stand Dekaliner stand LSC 6,9,3,36 <,5 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. VTF-1 5,1 1,5 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - VTF-2 3,,4 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - VTF ,735,276,9,18 19,1 5,6 VTF-4 9,4 6,7 1,6 1,4,18,31,46,12,655,541 VTF-5 6,3 2,5 4,7 4, n.a. - n.a. - n.a. - VTF-6 2,4,7 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - VTF-7 2,4 1,6 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - VTF-8 2,,9 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - VTF-9 2,9,1 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - VGPT1-19R 5,1,5,1,1,52,2,52,4 <,5 - n.a. Ikke analysert Tabell 1-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i vertikale lag i sedimentkjerner fra Vigdis F, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) THC Olefiner NPD er 16 EPA-PAH Dekaliner VTF ,688,96 24,4 VTF ,46,113 13,6 VTF ,62,128 16,9 VTF-4-1 6,1 5,1,135,54,354 VTF ,4 21,9,135,54,969 VTF ,3 18,7,169,6 1,36 n.a. Ikke analysert Sedimentet på den feltspesifikke referansestasjonen for Vigdis (VGPT1-19R) har høyere innhold av pelitt, TOM og THC enn de fleste feltstasjonene på Vigdis F. VGPT1-19R ligger i tillegg på 295 m dyp og er lokalisert i den dype underregionen av Region IV, mens Vigdis F anses å tilhøre det grunne området. Den feltspesifikke referansestasjonen for Vigdis anses derfor som uegnet som referansestasjon for hydrokarboner Vigdis F-feltet. På feltstasjonene varierer sedimentets gjennomsnittlige THC-innhold fra 2, ±,9 mg/kg (VTFF-8) til 16 ± 12 mg THC/ kg tørt sediment (VTF-3). Det høye standardavviket på VTF-3 skyldes en høy replikatverdi på 223 mg/kg, mot 49,2 mg/kg og 45,5 mg/kg. I henhold til LSC er sedimentene på de to innerste stasjonene sørøst for Vigdis F (VTF-3 og VTF-4) kontaminerte med hensyn på THC. Langs dette transektet er det en gradient med økende THC-innhold i sedimentene inn mot senteret. Men unntak av stasjonene i sørøst har sedimentene på Vigdis F et generelt lavt innhold av THC (2, 5,1 mg/kg). Vigdis F Side 1-4

153 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Analyse av seksjonerte lag av sedimentkjerner fra de to innerste stasjonene i hovedstrømsretningen sørøst, viser at sedimentene er kontaminert med THC ned til 6 cm sedimentdyp. VTF-3 og VTF-4 er undersøkt for innhold av utvalgte hydrokarboner og resultatene viser at sedimentene på disse stasjonene er kontaminert med hensyn på NPD er, 16 EPA-PAH samt dekaliner og at kontamineringen strekker seg ned til 6 cm. Olefiner er kvantifisert på stasjonene sørøst av Vigdis F. Resultatene viser at en stor del av hydrokarboninnholdet på disse stasjonene skyldes olefiner. Gasskromatogrammene av sedimentekstraktene (Figur 1-2) viser olefiner i sedimentene ut til 1 m sørøst av Vigdis F, mens det langs de øvrige transektene ikke sees betydelige mengder olefiner. Counts * VTF min Figur 1-2: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Vigdis F, 25. Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Vigdis F er oppsummert i Tabell 1-5. Metallinnhold i vertikale lag i sedimentkjerner fra utvalgte stasjoner er presentert i Tabell 1-6. Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Metallkonsentrasjonene er presentert som histogram i Figur 1-5 og Figur 1-6. Tabell 1-5: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Vigdis F, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 365,112 8,2 2,7,24 8,6 13,1 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. VTF ,43,9 6,4,5 2,,2 n.a. - 4,4,5 9,1,3 VTF ,32,3 5,2,5 1,4,2 n.a. - 3,6,2 8,7 1,3 VTF ,182,8 12,7 3,5 9,7 3,3,13,2 8,5 1,7 29,9 9,8 VTF ,67,5 1,1 4,2 3,8 1,5 <,1-5,8,9 16,9 8,2 VTF ,56,4 6,,8 2,2,4 n.a. - 6,6, VTF ,89,15 4,8,3 1,6,2 n.a. - 7,9,6 7,6 1,1 VTF ,98,4 3,7, 1,4,1 n.a. - 6,7,2 6,5,4 VTF ,92,18 6,,3 2,,1 n.a. - 8,7,9 9,5,9 VTF ,61,1 5,2,3 1,6,2 n.a. - 6,7,7 7,4,6 VGPT1-19R 34 13,59,4 8,3,2 3,3,2 <,1-6,1,9 15,5 1,1 n.a. Ikke analysert. Vigdis F Side 1-5

154 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 1-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag i sedimentkjerner fra Vigdis F, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn VTF ,212 12,9 8,5,12 7,6 34,5 VTF ,14 15,5 1,8,14 9, 29,7 VTF ,161 17,4 17,2,17 11,1 35,5 VTF ,67 8, 3, <,1 5, 12,7 VTF ,97 21, 7,7 <,1 8, 34,1 VTF ,96 22,4 8,5 <,1 8,9 38,9 Sedimentet på den feltspesifikke referansestasjonen for Vigdis (VGPT1-19R) har høyere innhold av de fleste metaller enn mange av feltstasjonene på Vigdis F. VGPT1-19R er lokalisert i den dype underregionen av Region IV, mens Vigdis F anses å tilhøre det grunne området. Den feltspesifikke referansestasjonen for Vigdis anses derfor som uegnet som referansestasjon for metaller på Vigdis F- feltet. På feltstasjonene varierer sedimentenes gjennomsnittlige innhold av barium, kadmium, krom, kopper og sink fra verdier sammenlignbare med de generelle bakgrunnsnivåene over den grunne underregionen til henholdsvis 773 ± 167 mg Ba/kg,,182 ±,8 mg Cd/kg, 12,7 ± 3,5 mg Cr/kg, 9,7 ± 3,3 mg Cu/kg på stasjon VTF-3 og til 18 ± 171 mg Zn/kg på stasjon VTF-8. Den innerste stasjonen i hovedstrømsretning (VTF-3) er kontaminert med hensyn på barium kadmium, krom, kopper og sink. Den nest innerste stasjonen (VTF-4) er kontaminert med hensyn på barium, krom, kopper og sink, mens stasjonen 1 m sørøst av senteret (VTF-5) viser forhøyede verdier av barium og sink. Det høye standardavviket knyttet til sinkinnholdet på stasjon VTF-5 skyldes en svært høy replikatverdi av sink; 35 mg/kg, mens de to andre replikatverdiene var på 12,4 mg/kg og 6,9 mg/kg, hvilket er under LSC-verdien. Sedimentet fra stasjonen som ligger 5 m nordvest av Vigdis F (VTF-8) har en konsentrasjon av bly som ligger like over LSC. Utenom dette er ingen stasjoner kontaminert med hensyn på bly. Kvikksølv er undersøkt på VTF-3 og VTF-4. På VTF-3 er kvikksølv kvantifisert, men verdien er under LSC. For sedimentene på de tre stasjonene i hovedstrømsretningen sees for de fleste metaller en gradient med økende konsentrasjoner inn mot senteret. Analyse av seksjonerte lag av sedimentkjerner fra den innerste stasjonen i hovedstrømsretning viser at kontamineringen med hensyn på barium, kadmium, krom, kopper og sink strekker seg ned til 6 cm. For bly er ikke -1 cm laget kontaminert, mens konsentrasjonen av bly i 1-3 cm og 3-6 cm lagene overstiger LSC-verdien. På VTF-4 strekker kontamineringen av barium og kopper seg ned til henholdsvis 3 cm og 6 cm sedimentdyp, mens for krom og sink er ikke topplaget kontaminert, men de dypere lag viser forhøyede verdier for disse metallene. Sammenligning med tidligere undersøkelser Vigdis F har ikke tidligere vært undersøkt, men det ble gjennomført en basisundersøkelse (PL89) nord for Vigdis F i 22 (Mannvik et al., 23). Sedimentene på PL89 hadde et lavt innhold av THC (3-5 mg/kg) og konsentrasjoner av metaller som var sammenlignbare med de generelle bakgrunnsnivåene over den grunne underregionen. På Vigdis F er innholdet av THC og metaller på de ikke-kontaminerte stasjonene på nivå med det som ble funnet på PL89. Vigdis F Side 1-6

155 Miljøundersøkelse i Region IV, ±12 THC (mg/kg tørt sediment) VTF-1 VTF-2 VTF-3 VTF-4 VTF-5 VTF-6 VTF-7 VTF-8 VTF-9 VGPT1-19R 25 Figur 1-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Vigdis F, ±19 Olefin (mg/kg tørt sediment) VTF-1 VTF-2 VTF-3 VTF-4 VTF-5 VTF-6 VTF-7 VTF-8 VTF-9 VGPT1-19R 25 Figur 1-4: Gjennomsnittlig innhold av olefiner i sedimenter fra Vigdis F, VTF-1 VTF-2 VTF-3 VTF-4 Ba (mg/kg tørt sediment) VTF-5 VTF-6 VTF-7 VTF-8 VTF-9 VGPT1-19R 25 Figur 1-5: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Vigdis F, 25. Vigdis F Side 1-7

156 Miljøundersøkelse i Region IV, VTF-1 VTF-2 VTF-3 VTF-4 VTF-5 VTF-6 Cd (mg/kg tørt sediment) VTF-7 VTF-8 VTF-9 VGPT1-19R 15 Cu (mg/kg tørt sediment) VTF-1 VTF-2 VTF-3 VTF-4 VTF-5 VTF-6 VTF-7 VTF-8 VTF-9 VGPT1-19R 4 18±171 Zn (mg/kg tørt sediment) VTF-1 VTF-2 VTF-3 VTF-4 VTF-5 VTF-6 VTF-7 VTF-8 VTF-9 VGPT1-19R 18 Cr (mg/kg tørt sediment) VTF-1 VTF-2 VTF-3 VTF-4 VTF-5 VTF-6 VTF-7 VTF-8 VTF-9 VGPT1-19R VTF-1 VTF-2 VTF-3 VTF-4 VTF-5 VTF-6 VTF-7 Pb (mg/kg tørt sediment) VTF-8 VTF-9 VGPT1-19R 25 Figur 1-6: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Vigdis F, 25. Vigdis F Side 1-8

157 Miljøundersøkelse i Region IV, Biologisk karakteristikk Fordelingen av individ og taxa innen de forskjellige taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell 1-7. Totalt 754 individ fordelt på 286 taxa er registrert på Vigdis F i denne undersøkelsen (juvenile ikke medregnet). Børstemarkene dominerer faunaen med 7 % av det totale antall individ og 51 % av det totale antall taxa registrert på de 1 stasjonene på Vigdis F. Tabell 1-7: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Vigdis F, 25 (juvenile ikke medregnet). Taksonomiske Individ Taxa hovedgrupper Antall % Antall % Børstemark , ,7 Bløtdyr , ,8 Krepsdyr 39 5, ,4 Pigghuder 58,8 1 3,5 Diverse 397 5,3 16 5,6 Totalt Antall individ og taxa på hver stasjon sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 1-8 og Figur 1-7. Antall individ pr. stasjon i denne undersøkelsen varierer fra 348 (stasjon VTF-6) til 1142 (stasjon VTF-1), antall taxa fra 45 (stasjon VTF-4) til 129 (stasjon VYF-1), diversitetsindeksen H fra 2,7 til 5,9, jevnhetsindeksen J fra,49 til,85, mens det forventete antall taxa pr. 1 individ (ES 1 ) varierer fra 15 til 5. Det er stor variasjon mellom stasjonene for disse parametrene. Stasjon VTF-3 (25 m sørøst av feltsentret) har lavest antall taxa og diversitet. Referansestasjon for Vigdis har høyere antall individ, taxa og diversitet enn de fleste feltstasjonene. I undersøkelsen på PL89 i 22 ble det generelt registrert høyere antall individ ( ) og taxa ( ) enn det som nå er registrert på Vigdis F. Tabell 1-8: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Vigdis F, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. individ taxa H J ES 1 VTF ,1,73 42 VTF ,9,85 5 VTF ,7,49 15 VTF ,2,58 2 VTF ,7,59 26 VTF ,2,81 43 VTF ,1,82 4 VTF ,,75 39 VTF ,9,74 36 VGPT1-19R ,5,79 42 Sum* 6399 Gj. snitt* ,5,71 34 St. avvik.* ,1,12 12 * Eksklusiv referansestasjonen. Vigdis F Side 1-9

158 Miljøundersøkelse i Region IV, VTF-1 VTF-2 ind. VTF-3 VTF-4 VTF-5 VTF-6 VTF-7 VTF-8 VTF-9 VGPT1-19R VTF-1 VTF-2 taxa VTF-3 VTF-4 VTF-5 VTF-6 VTF-7 VTF-8 VTF-9 VGPT1-19R VTF-1 VTF-2 VTF-3 VTF-4 VTF-5 VTF-6 VTF-7 VTF-8 VTF-9 VGPT1-19R H' VTF-1 VTF-2 ES1 VTF-3 VTF-4 VTF-5 VTF-6 VTF-7 VTF-8 VTF-9 VGPT1-19R Figur 1-7: Biologiske karakterer for stasjonene på Vigdis F, 25 og tidligere undersøkelser. Fordelingen av taxa i geometriske klasser er vist i Figur 1-8. Stasjon VTF-1, VTF-3 og VTF-6 har taxa i klasse 9 ( individ), stasjon VTF-4, VTF-8 og VTF-9 har taxa i klasse 8 ( individ), mens de resterende stasjonene har taxa i klasse 7 eller lavere (< 128 individ). Forekomst av taxa i høye klasser kan indikere faunaforstyrrelser. Vigdis F Side 1-1

159 Miljøundersøkelse i Region IV, No. of species Station VGPT1-19R VTF-1 VTF-2 VTF-3 VTF-4 VTF-5 VTF-6 VTF-7 VTF-8 VTF ,3 1 No. of ind. Figur 1-8: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Vigdis F, 25. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon er vist i Tabell 1-9. Totalt 43 taxa, inklusiv tre juvenile grupper, er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 43 taxa utgjør 78 % av det totale antall individ og 15 % av det totale antall taxa som er registrert på Vigdis F i denne undersøkelsen. De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Ditrupa arietina, Pseudopolydora paucibranchiata, Chaetozone sp., Galathowenia oculata og Spiophanes kroyeri og muslingen Parvicardium minimum. Det er stor variasjon i sammensetningen av de mest dominante taxa mellom stasjonene og referansestasjonene skiller seg klart ut. Børstemarkene Chaetozone sp og Capitella capitata og muslingene Abra nitida og Thyasira sarsi er blant de mest dominante taxa på en til fem stasjoner og spesielt på stasjon VTF-3 og VTF-4. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 45 % (stasjon VTF-2) og 91 % (stasjon VTF-3) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. På referansestasjon VGPT1-19R er den tilsvarende andelen 54 %. Vigdis F Side 1-11

160 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 1-9: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Vigdis F, 25. VTF-1 (48/º5 m) ind. Kum. VTF-2 (48/º1 m) ind. Kum. VTF-3 (138/º25 m) ind. Kum. Parvicardium minimum % Parvicardium minimum 68 1 % Pseudopolydora paucibranchiata % Pseudopolydora paucibranchiata % Spiophanes kroyeri % Capitella capitata % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Chaetozone sp % Spiophanes kroyeri % Chaetozone sp % Ophiuroidea indet. juv % Ditrupa arietina % Thyasira succisa % Spiophanes kroyeri % Jasmineira candela 3 51 % Spiophanes urceolata % Thyasira sarsi 2 86 % Timoclea ovata % Eclysippe vanelli % Owenia fusiformis juv % Similipecten similis % Ascidiacea indet. juv % Paramphinome jeffreysii % Euchone sp % Pseudopolydora paucibranchiata % Sthenelais limicola 11 9 % Eclysippe vanelli % Nemertini indet % Nemertini indet % VTF-4 (138/º5 m) ind. Kum. VTF-5 (138/º1 m) ind. Kum. VTF-6 (228/º5 m) Pseudopolydora paucibranchiata % Ditrupa arietina % Spiophanes urceolata % Ditrupa arietina % Pseudopolydora paucibranchiata % Ophiuroidea indet. juv % Chaetozone sp % Spiophanes urceolata % Thyasira succisa % Abra nitida % Chaetozone sp % Ditrupa arietina % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Protodorvillea kefersteini % Owenia fusiformis juv % Spiophanes kroyeri 41 7 % Galathowenia oculata 22 5 % Spiophanes kroyeri % Diplocirrus glaucus % Owenia fusiformis juv % Parvicardium minimum 8 85 % Polycirrus arcticus % Polycirrus medusa % Atylus vedlomensis 6 87 % Owenia fusiformis juv % Timoclea ovata % Goniada maculata 4 87 % Eumida ockelmanni % Parvicardium minimum 9 6 % Nematoda indet % Galathowenia oculata 12 8 % Nemertini indet % VTF-7 (228/º1 m) ind. Kum. VTF-8 (318/º5 m) ind. Kum. VTF-9 (318/º1 m) Ophiuroidea indet. juv % Ditrupa arietina % Galathowenia oculata % Spiophanes urceolata 53 3 % Galathowenia oculata % Ditrupa arietina % Galathowenia oculata 4 38 % Spiophanes urceolata % Pseudopolydora paucibranchiata % Pista bansei % Galathowenia fragilis % Galathowenia fragilis % Owenia fusiformis juv % Ophiuroidea indet. juv % Thyasira succisa % Galathowenia fragilis % Thyasira succisa % Ophiuroidea indet. juv % Thyasira succisa % Notomastus latericeus % Spiophanes kroyeri % Spiophanes kroyeri % Myriochele danielsseni % Spiophanes urceolata 31 6 % Aonides paucibranchiata % Nemertini indet % Myriochele danielsseni % Limatula subauriculata % Chaetozone sp % Parvicardium minimum % Spiophanes bombyx % Spiophanes kroyeri % VGPT1-19R (9/º168 m) ind. Kum. Thyasira ferruginea 94 8 % Thyasira croulinensis % Euchone sp % Dipolydora coeca % Amythasides macroglossus % Parvicardium minimum % Spiophanes kroyeri 5 44 % Kelliella abyssicola % Onchnesoma steenstrupi % Similipecten similis % ind. ind. Kum. Kum. Dendrogrammet fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Vigdis F og den regionale og referansestasjonene er vist i Figur 1-9. Feltstasjonene VTF-3 og VTF-4 skiller seg ut på omtrent 74 % ulikhetsnivå, referansestasjonene fra den dype delen av regionen, inklusiv referansestasjonen for Vigdis, skiller seg ut på 7 %, mens resten av feltstasjonene sammen med referansestasjonene i den grunne delen skilles i to hovedgrupper på omtrent 59 %. I den ene gruppen skilles feltstasjonene VTF-1, VTF-2 og VTF-5 og referansestasjonene for Kvitebjørn, Statfjord Nord og Gullfaks C seg trinnvis fra hverandre mellom 54 og 32 % ulikhetsnivå, der VTF-5 skilles ut først. I den andre gruppen skilles referansestasjonene for Gullfaks Satellitter og Statfjord C ut på 57 og 5 %, feltstasjonene VTF-6, VTF-8 og VTF-9 på 47 % og Vigdis F Side 1-12

161 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 referansestasjonene for Tordis, Gullfaks A og Statfjord Nordflanken og VTF-7 skilles trinnvis ut mellom 44 og 36 % ulikhetsnivå VTF-7 SFG-12R GFA-11R TO-17R VTF-9 VTF-8 VTF-6 SFC-6R GFS-R VTF-2 GFC-12R VTF-1 SFND-8R KV-14R VTF-5 VI-R SRP-1R VGPT1-19R Reg_IV-3 SNB-16R VTF-4 VTF-3 Figur 1-9: Dendrogram fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Vigdis F sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, D plottet fra MDS analysen vist med feltstasjoner og referansestasjonen for Vigdis (Figur 1-1). Denne viser en faunagradient fra VTF-3 i venstre del av plottet, via VTF-4 til VTF-7 i nedre høyre del og referansestasjonen i øvre høyre del. Også denne analysen indikerer forholdsvis stor variasjon i faunasammensetningen på stasjonene. Stress:,2 VGPT1-19R VTF-4 VTF-1 VTF-2 VTF-3 VTF-5 VTF-9 VTF-8 VTF-6 VTF-7 Figur 1-1: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Vigdis F, 25. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført på feltstasjonene på Vigdis F og utvalgte referansestasjoner for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparametrene. På grunnlag av clusteranalysen ble et sett referansestasjoner som viste likhet med feltstasjonene valgt ut (GFA-11R, GFC-12R, KV-14R, SFG-12R, SFND-8R, TO-17R i tillegg til VGPT1-19R). De benyttede parametrene omfatter dyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin sand, medium sand, median phi, TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn og THC). I beregningene ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Figur 1-11 viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Fullstendige analyseresultater er gitt i Appendiks. Analysen viste at parametrene median kornstørrelse (md phi), barium og fin sand best kunne beskrive faunamønstre over stasjonene og var statistisk signifikante. Til sammen kunne parametrene forklare 43 % av variansen i biologidataene. Dette er en forholdsvis god variansforklaring og indikerer at hovedmønstrene i faunaens sammensetning kan relateres til miljøparametrene. Median kornstørrelse og fin sand korrelerte høyt med akse 1 (r =,95;,76). Disse parametrene var korrelert med pelitt og dyp, og var motsatt korrelert med medium sand. Akse 1 representerte derfor forandringer i fauna knyttet til kornfordeling og dyp. Plottet av stasjoner viser at gradienten spenner fra referansestasjonen VGPT1-19R, som har finere sediment enn feltstasjonene på Vigdis F, til referansestasjoner med noe Vigdis F Side 1-13

162 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 grovere sediment (GFA-11R, SFG-12R). Barium korrelerte med akse 2 (r =,94) hvor stasjon VTF- 3 ble markert skilt ut. THC og kobber korrelerte høyt med barium (r >,94). Også stasjonene VTF- 4 og VTF-5 skilte seg ut med forhøyde verdier for barium og THC. Akse 2 representerer derfor faunamønstre som kan knyttes til kontamineringen på feltet. I artsplottet indikerer plasseringen av artene hvor de har sin hovedforekomst relatert til miljøparametrene. Arter som karakteriserte upåvirkede feltstasjoner og referansestasjoner plasseres ut mot sidene på akse 1, til høyre for grovere sediment som for eksempel børstemarken Aonides paucibranchiata og muslingen Limatula subauriculata, og til venstre for finere sediment som muslingen Thyasira croulinensis. Arter i senter av plottet forekom på både kontaminerte og upåvirkede stasjoner uten spesielt klare fordelingsmønstre. Arter som øker i forekomst på de kontaminerte stasjonene, er plassert oppover i plottet langs vektoren for barium. Børstemarken Capitella capitata ble bare funnet på stasjon VTF-3, mens artene noe lenger nede, som muslingen Thyasira sarsi og børstemarken Chaetozone også forekom på andre stasjoner. Capitella capitata, Thyasira sarsi og Chaetozone sp. er alle taxa som er kjent for å øke i forekomst i kontaminerte sedimenter. 1. Ba VTF-3 Akse 2; 15 % Cu THC Cd Cr Pb TOM Zn Medium sand Md phi Fin sand Dyp Pelitt VTF-4 VTF-5 GFA-11R KV-14R SFG-12R GFC-12R TO-17R VTF-1 VTF-2 VTF-6 VTF-8 VTF-7 VTF-9 SFND-8R VGPT1-19R Akse 1; 18 % Cu Ba THC Capitel cap Akse 2; 15 % Thya sar Cd Cr Abra nit Pb Fin sand Md phi Dyp Pelitt Glycera lap Paramph jef Chaetozo Medium sand Protodor kef Pseudopol pau Lima subaur Owen fus Unciol pla Akse 1; 18 % Spiopha urc Ditrup ari Aonid pauci Parvic min Polycir med Euchone Pista ban Galath ocu Thyasir cro Euclym aff Figur 1-11: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Vigdis F. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med høy tilpasning (> 5 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet. På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene som er utført på data fra Vigdis F, er stasjonene klassifisert i fire faunagrupper (se Tabell 1-1). Stasjon VTF-3 er plassert i faunagruppe Vigdis F Side 1-14

163 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 D (sterkt forstyrret fauna), stasjon VTF-4 i gruppe C (tydelig forstyrret fauna), stasjon VTF-5 i gruppe B (lett forstyrret fauna), mens de resterende stasjonene er plassert i gruppe A (uforstyrret fauna). Faunaen på VTF-3 er dominert av noen få taxa som er kjent for å øke i individantall ved økende organisk belastning/kontaminering av sedimentet (bl.a. børstemarkene Capitella capitata, Chaetozone sp. og Pseudopolydora paucibranchiata og muslingen Thyasira sarsi). På samme stasjon, og tildels stasjon VTF-4 og VTF-5, er taxa som dominerer på upåvirkede stasjoner registrert i meget få individ eller helt fraværende (f. eks. muslingen Parvicardium minimum og børstemarken Galathowenia oculata). Tabell 1-1: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Vigdis F, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner. St. nr Faunagruppe Avst. (m) ind. Statistikk taxa H individ Dar Ppa Pmi Csp Goc Sur Cca Ani Tsa VTF-1 A , VTF-2 A , VTF-3 D , VTF-4 C , VTF-5 B , VTF-6 A , VTF-7 A , VTF-8 A , VTF-9 A , VGPT1-19R A , GFC-12R A , SFND-8R A , KV14-R A , SFG-12R A , GFA-11R A , TO-17R A , Dar = Ditrupa arietina, Ppa = Pseudopolydora paucibranchiata, Pmi = Parvicardium minimum, Csp = Chaetozone sp., Goc = Galathowenia oculata, Sur = Spiophanes urceolata, Cca = Capitella capitata, Ani = Abra nitida, Tsa = Thyasira sarsi. 1.3 Sammendrag og konklusjon Vigdis F ligger i skråningen til Norskerenna og stasjonsdypet varierer fra 23 til 235 m, mens referansestasjonen for Vigdis ligger på 295 m dyp. Sedimentet er klassifisert som fin sand og silt med tildels høyt innhold av pelitt (2,5 39,7 %) og TOM (1,1 2,3 %). Det er stor variasjon i innholdet av pelitt og TOM og de høyeste verdiene er registrert på stasjon VTF-4 (5 m sørøst av sentrum). Sedimentet på referansestasjonen for Vigdis har høyere innhold av pelitt og TOM enn de fleste feltstasjonene. Sedimentet på Vigdis F er litt grovere enn det som ble registrert i grunnlagsundersøkelsen på PL89 i 22. Vigdis F er lokalisert i det grunne området av Region IV og ligger sør for Vigdis D. Den feltspesifikke referansestasjonen for Vigdis (VGPT1-19R) ligger i det dype området av region IV. Sedimentet på VGPT1-19R har høyere innhold av pelitt, TOM, THC og metaller enn de fleste feltstasjonene på Vigdis F, og anses derfor som uegnet som referansestasjon for Vigdis F-feltet. Det har ikke tidligere vært utført miljøundersøkelser på Vigdis F. Vigdis F Side 1-15

164 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Det høyeste innholdet av THC (16 ± 12 mg/kg) og olefiner (26 ± 19 mg/kg) er funnet i sediment fra den inneste stasjonen sørøst av installasjonen. Sedimentene sørøst av Vigdis F er kontaminert med THC og olefiner ut til 5 m og det er en gradient med økende konsentrasjoner inn mot senteret. Minimumsarealet som er kontaminert med hensyn på THC utgjør,12 km 2. Den innerste stasjonen sørøst for installasjonen er kontaminert av barium, kadmium, krom, kopper og sink. Sedimentene er kontaminert med barium og sink ut til 1 m sørøst av Vigdis F, mens med hensyn på krom og kopper strekker kontamineringen seg ut til 5 m sørøst. På stasjonene sørøst av Vigdis F er det for de fleste metaller en gradient med økende konsentrasjoner inn mot senteret. Utbredelsen av sediment kontaminert med hensyn på barium og øvrige metaller utgjør henholdsvis,22 km 2 og,7 km 2. Det har vært boreaktivitet i en brønn på Vigdis F både i 23 og 24. I henhold til utslippshistorien har det vært sluppet ut henholdsvis 286 og 231 tonn olefinbasert boreslam disse årene. Det er stor variasjon i antall individ ( ), taxa (45 129) og diversitet (2,7 5,9) over feltet. Stasjon VTF-3 og VTF-4 har lavest antall taxa og diversitet. I undersøkelsen på PL89 i 22 ble det generelt registrert høyere antall individ ( ) og taxa ( ) enn det som nå er registrert på Vigdis F. Faunaen er vurdert å være sterkt forstyrret (faunagruppe D) ut til 25 m, tydelig forstyrret (faunagruppe C) ut 5 m og lett forstyrret (faunagruppe B) ut til 1 m sørøst av sentrum. På stasjon VTF- 3 er faunaen dominert av noen få taxa som er kjent for å øke i individantall ved økende organisk belastning/kontaminering av sedimentet (bl.a. børstemarkene Capitella capitata, Chaetozone sp. og Pseudopolydora paucibranchiata og muslingen Thyasira sarsi). På samme stasjon, og tildels stasjon VTF-4 og VTF-5, er taxa som dominerer på upåvirkede stasjoner registrert i meget få individ eller helt fraværende (f. eks. muslingen Parvicardium minimum og børstemarken Galathowenia oculata). Korrelasjonsanalysen viser sammenheng mellom faunafordelingen og innhold av fin sand og barium i sedimentet. Barium var også høyt korrelert med kopper og THC. Arealet for lett, tydelig og sterkt forstyrret fauna er hhv,22,,12 og,7 km 2. Faunaen er vurdert å være forstyrret ut til ytterste undersøkte stasjon sørøst av sentrum. Referansestasjonen for Vigdis er brukt også for Vigdis F, men både stasjonsdyp, sediment- og faunasammensetning skiller den markert fra feltstasjonen og ansees derfor som uegnet som referansestasjon for feltet. Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna er vist i Tabell 1-11 og Figur Tabell 1-11: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Vigdis F, 25. Vigdis F SØ SV NV NØ Km 2 (25) Faunagruppe B ,22 Faunagruppe C ,12 Faunagruppe D ,7 THC ,12 Olefin ,22 Vigdis F Side 1-16

165 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 1-12: Utbredelse av kontaminert sedimentet og forstyrret fauna på Vigdis F, 25. Vigdis F Side 1-17

166 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Vigdis F Side 1-18

167 Tabell 1-12: Stasjonsopplysninger for Vigdis F, 25 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Volum VTF VTF VTF VTF VTF VTF VTF VTF VTF VTF VGPT1-19R 295 8, Side 1-19 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 1-13: Stasjonskart for Vigdis F, 25. Vigdis F

168 Side 1-2 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Vigdis F

169 Miljøundersøkelse i Region IV, Tordis 11.1 Innledning Tordis ligger i blokk 34/ i den midtre delen av Region IV mellom Snorre og Gullfaks. Produksjonen på feltet startet i Tordis er bygget ut med en undervannsinstallasjon knyttet opp mot Gullfaks C. Operatøransvaret ble overført fra Norsk Hydro til Statoil 1. januar 23. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Tordis er gitt i Tabell Det er brukt og sluppet ut alfa-olefinbasert borevæske på feltet. Tordis var med i den regionale undersøkelsen i 22 (Mannvik et al., 23). Sedimentet ble karakterisert som fin sand med forholdsvis stor variasjon i innholdet av pelitt og TOM. Sedimentene var kontaminerte med THC ut til 1 m sørøst, 5 m nordøst og øst av installasjonen. Barium ble funnet i sedimentene ut til 1 m sørøst og 5 m nordøst, øst og sør av installasjonen. Det ble funnet rester av olefinbasert borevæske i sedimentene på samtlige feltstasjoner. For øvrige metaller var sedimentene kontaminert ut til 1 m sørøst og ut til 25 m sør og øst av sentrum. Faunaen viste tegn til påvirkning ut til 1 m sørøst og 5 m øst for installasjonen. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell (side 11-17) og stasjonskart er vist i Figur (side 11-17). Stasjonsutvalget er det samme som i foregående undersøkelse. På stasjon TO-7, TO-1, TO-11 og TO-14 er det kun samlet inn prøver for THC-analyser. Dybden på stasjonene varierer fra 19 til 24 m. Tabell 11-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Tordis Merknader brønner boret 1 1 Baritt (tonn) 214 Kaks (tonn) 866 Vannbasert borevæske (m 3 ) 1394 Oljebasert borevæske (tonn) Olefinbasert borevæske (tonn) 6 Sementeringskjemikalier (tonn) 5 Kompletteringskjemikalier (tonn) Olje i produsert vann (tonn) Akuttutslipp (m 3 ) 11.2 Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt (silt og leire), fin og medium sand og totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet i denne undersøkelsen er vist i Tabell 11-2, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur Mer detaljert beskrivelse av sedimentet er gitt i Appendiks. Sedimentet i området er klassifisert som fin sand med medianverdier fra 2,39 (stasjon TO-9) til 3,41 (stasjon TO-1). Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 2,6 % (stasjon TO-9) til 17,5 % (stasjon TO-4), fin sand varierer fra 3,6 % (stasjon TO-9) til 61,7 % (stasjon TO-1), medium sand fra 13,5 % (stasjon TO-5) til 27,8 % (stasjon TO-9), mens TOM-verdien varierer fra 2, % (stasjon TO-9) til 6, % (stasjon TO-4). Det er forholdsvis stor variasjon i sedimentsammensetningen over feltet og referansestasjonene har høyere innhold av medium sand og lavere innhold av TOM enn feltstasjonene. Sedimentet på TO-4 (25 m øst av sentrum) har høyest innhold av pelitt og TOM, mens stasjon TO- 9 (25 m sør av sentrum) har grovest sediment og lavest innhold av TOM. Tordis Side 11-1

170 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Sammenlignet med foregående undersøkelse er det en markert nedgang i mengden av pelitt i sedimentet på stasjon TO-4, mens det er en markert økning i mengden av TOM på TO-1, TO-4, TO-5 og TO-6. På referansestasjonen er det en liten økning av pelitt og nedgang av TOM i sedimentet. Tabell 11-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Tordis, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Grader Avstand Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand TOM TO ,41 Fin sand 5,4 61,7 11,7 3,6 TO ,35 Fin sand 17,5 41, 14,9 6, TO ,31 Fin sand 8,6 53, 13,5 4,1 TO ,76 Fin sand 3,7 41,5 19,5 4,3 TO ,39 Fin sand 2,6 3,6 27,8 2, TO-17R ,94 Fin sand 3,9 43,7 39,7,9 Gj. snitt* ,6 45,6 17,5 4, St. avvik* , 12, 6,4 1,4 * Eksklusiv referansestasjonen. 3 % pelitt 2 1 TO-1 TO-4 TO-5 TO-6 TO-9 TO-17R 8 % fin sand TO-1 TO-4 TO-5 TO-6 TO-9 TO-17R TO-1 TO-4 TO-5 TO-6 TO-9 % TOM TO- 17R Figur 11-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Tordis, 25 og tidligere undersøkelser. Tordis Side 11-2

171 Miljøundersøkelse i Region IV, Kjemisk karakteristikk Tordis er lokalisert i det grunne området av Region IV. Beregnet grense for signifikant kontaminering av utvalgte hydrokarboner og metaller i sedimenter fra grunt område (LSC 96-5 gruntregiv ) er presentert tidligere i kapitlet som omhandler regionale og referansestasjoner. I tillegg til disse underregionale grensene, er feltspesifikke grenser for signifikant kontaminering beregnet ut fra resultatene til den feltspesifikke referansestasjonen (LSC 5 TO-17R og LSC 96-5 TO-17R ). Begge datasettene er presentert i Tabell Basert på en totalvurdering av analyseresultatene fra Tordis anses LSC 96-5 gruntregiv som representative for dette området og vil i den følgende diskusjonen bli brukt som grunnlag for diskusjon og angivelse av kjemisk kontaminert område på dette feltet, og grensene blir heretter bare referert til som LSC. Resultatene fra analysene av hydrokarboner og komponenter av syntetiske basevæsker er oppsummert i Tabell Konsentrasjoner av utvalgte forbindelser funnet ved analyse av vertikale sedimentsjikt er presentert i Tabell Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Årets THC verdier og innhold av syntetiske basevæsker er presentert sammen med konsentrasjonene fra tidligere års undersøkelser som histogram i henholdsvis Figur 11-3 og Figur Tabell 11-3: Grenser for signifikant kontaminering for Tordis, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA Dekaliner Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 5 TO-17R 1,9,64,111 <,5 299,87 4,7 1,4 <,1 9,3 6,9 LSC 96-5 TO-17R 2,7,32,44 <,5 299,11 4,1 1,6,8 6,3 11,7 LSC 96-5 gruntregiv 6,9,3,36 <,5 365,112 8,2* 2,7,24 8,6 13,1 *)Basert på årets og 22-verdier. Tabell 11-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i sedimenter fra Tordis, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). THC Olefin NPD 16 EPA Dekaliner LSC 6,9,3,36 <,5 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. TO-1 3,1,8 1,2,8 n.a. - n.a. - n.a. - TO ,49,82,62,18 13, 7,8 TO-5 1, 2,2 9,4 6,6,86,39,42,24,188,118 TO-6 11,7 4,8 5,3 1,9 n.a. - n.a. - n.a. - TO-7 2,4,3 1,,8 n.a. - n.a. - n.a. - TO-9 4,2,4 3,4,4 n.a. - n.a. - n.a. - TO-1 3,9 1,1 <,2 - n.a. - n.a. - n.a. - TO-11 2,6,3 <,2 - n.a. - n.a. - n.a. - TO-14 2,2,2 <,2 - n.a. - n.a. - n.a. - TO-17R 1,2,2 <,2 -,31,1,36,22 <,5 - n.a. Ikke analysert Tabell 11-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i vertikale lag av sedimentkjerner fra Tordis, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) THC Olefiner NPD er 16 EPA-PAH Dekaliner TO ,63,81 2, TO ,2 14 1,7,485 8,47 TO ,3 8,7 1,27,269 8,91 TO ,4 16,9,11,33,324 TO ,6 14,8,118,49,462 TO ,8 28,,132,81 1,59 Sedimentet på den feltspesifikke referansestasjonen (TO-17R) innholder 1,2 ±,2 mg THC pr kg tørt sediment. Dette er i det nedre området for den grunne underregionen (3,4 ± 2, mg/kg). Mengden av Tordis Side 11-3

172 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 NPD og 16 EPA-PAH er henholdsvis,31 ±,1 og,36 ±,22 mg/kg tørt sediment, mens dekalinkonsentrasjonen på referansestasjonen er under deteksjonsgrensen (<,5 mg/kg). På feltstasjonene varierer sedimentenes gjennomsnittlige THC-konsentrasjoner fra verdier sammenlignbare med det generelle bakgrunnsnivå over den grunne underregionen til 122 ± 12 mg/kg (TO-4). Det høye standardavviket knyttet til THC-verdien på TO-4 skyldes et replikat med svært høy THC-konsentrasjon, 26 mg/kg mot 67 og 4 mg/kg tørt sediment. I henhold til LSC 96-5 gruntregiv er sedimentene på TO-4, TO-5 og TO-6 kontaminerte med hensyn på THC. De to feltstasjonene øst av Tordis er undersøkt for polysykliske aromatiske hydrokarboner og dekaliner. Sedimentene på den innerste stasjonen har det høyeste innholdet av NPD (2,49 ±,82 mg/kg), 16 EPA-PAH (,62 ±,18 mg/kg) og dekaliner (13, ± 7,8 mg/kg). Begge stasjonene er kontaminerte med polysykliske aromatiske hydrokarboner og dekaliner, selv om for TO-5 er konsentrasjonen av 16 EPA-PAH like under LSC 96-5 TO-17R.. På TO-4 og TO-5 er sedimentene kontaminert med polysykliske aromatiske forbindelser og dekaliner ned til 6 cm dyp. Øst, sørøst og sør av installasjonen er det gradienter med økende THC- og olefininnhold i sedimentene inn mot installasjonen. Sedimentene fra Tordis er undersøkt med hensyn til innhold av olefinbasert basevæske. Det er påvist olefiner i sedimentene ved alle feltstasjonene nordøst, øst og sørøst for Tordis, samt 25 m stasjonen sør av Tordis (TO-9). Olefinkonsentrasjonene varierer fra 1, ±,8 mg/kg (TO-11) til 23 ± 231 mg/kg tørt sediment (TO-4). Det høye standardavviket knyttet til olefinverdien på TO-4 skyldes et replikat med svært høy olefinkonsentrasjon, 496 mg/kg tørt mot 113 og 81 mg/kg tørt sediment. Vertikalsnittene viser at både TO-4 og TO-5 er kontaminert med olefiner i sedimentene ned til 6 cm dyp. For TO-4 er det en konsentrasjonsgradient med avtagende olefinnivå nedover i sedimentene. Gasskromatogrammene av sedimentekstraktene kontaminert med THC viser også tydelig tilstedeværelse av olefiner (Figur 11-2). Counts 1 3 TO min Figur 11-2: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Tordis, 25. Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Tordis er summert i Tabell Metallinnhold i vertikale lag i sedimentkjerner fra utvalgte stasjoner er presentert i Tabell Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Metallkonsentrasjoner funnet i 25 undersøkelsen er sammenlignet med konsentrasjonene funnet i tidligere års undersøkelser i Figur 11-5 og Figur Antall stasjoner som er undersøkt for metaller er redusert fra ni stasjoner ved den forrige undersøkelsen til fem i årets undersøkelse. Tordis Side 11-4

173 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 11-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Tordis, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 365,112 8,2 2,7,24 8,6 13,1 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. TO ,9,13 6,3,9 2,1,2 n.a. - 8,2 1,5 1,4 1,6 TO ,242,84 3, 2, 31,4 9,9,35,5 24,2 11, TO ,98,26 8,5 1,3 3,6 1,1 <,1-8,5 2, 12,6 2,5 TO ,125,16 7,7,9 4, 1,4 n.a. - 11,8 1,1 14,4,4 TO ,128,18 5,9 1, 2,1,2 n.a. - 1,6 1,2 11, 1,1 TO-17R ,57,9 3,8,3 1,,1 <,1-4,5 1,4 6,,3 n.a. Ikke analysert. Tabell 11-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag av sedimentkjerner fra Tordis, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn TO ,145 28,1 26,,29 18,7 51,2 TO ,25 28,3 3,1,47 25,5 57,7 TO ,139 15,6 13,7,2 17,5 3,5 TO ,73 7,9 2,9 <,1 7,9 1,9 TO ,87 6,2 2,5 <,1 7,4 9,7 TO ,95 6,6 2,5 <,1 8,2 11,2 Sedimentet på referansestasjonen (TO-17R) har et innhold av barium på 129 ± 51 mg/kg tørt sediment, dette samsvarer med det generelle bakgrunnsnivået i den grunne underregionen (164 ± 112 mg/kg). Sedimentene på TO-17R inneholder 3,8 ±,3 mg Cr/kg tørt sediment. Dette er i nedre del av nivået av krom over den grunne underregionen (5,4 ± 1,5 mg/kg), og gjenspeiles i en noe lavere verdi for den feltspesifikke LSC-verdien for krom. Sedimentets innhold av de øvrige utvalgte tungmetallene er sammenlignbare med de generelle bakgrunnsnivåene over den grunne underregionen (se regionalog referansestasjoner). På feltstasjonene varierer sedimentenes innhold av metaller fra verdier sammenlignbare og eller like over med det generelle bakgrunnsnivå over den grunne underregionen på flere av stasjonene til 747 ± 137 mg Ba/kg,,242 ±,84 mg Cd/kg, 3, ± 2, mg Cr/kg, 31,4 ± 9,9 mg Cu/kg, 24,2 ± 11,9 mg Pb/kg og 119 ± 85 mg Zn/kg på 25 m stasjonen mot øst (TO-4). Alle disse verdiene er over LSC-verdien og stasjonen er derfor kontaminert med hensyn på de utvalgte metallene. Det er funnet forhøyede verdier av kadmium, kopper, bly og sink ut til 1 m i hovedstrømretningen. Stasjonen 25 m sør av installasjonen er kontaminert med kadmium og bly (TO-9). Sedimentene er kontaminerte med barium ut til 5 m øst av stasjonen (TO-5) og ut til 1 m i hovedstrømsretningen (TO-6). Øst, sørøst og sør av installasjonen er det gradienter med økende innhold av barium og flere av de øvrige metallene inn mot installasjonen. Analyse av vertikale lag viser at sedimentene på TO-4 er kontaminert med samtlige metaller ned til 6 cm. Ved TO-5 er det funnet forhøyede verdier av kopper i det øvre sedimentlaget (-1 cm) og av barium ned til 6 cm i sedimentene. I tillegg til den feltspesifikke referansestasjonen er sedimentene på de to innerste stasjonene øst av Tordis undersøkt for innhold av kvikksølv. Sedimentene på den innerste stasjonen (TO-4) er kontaminert med kvikksølv ned til 3 cm. Kvikksølv er ikke detektert i sedimentene ved TO-5 og den feltspesifikke referansestasjonen (TO-17R). Sammenligning med tidligere undersøkelser Innholdet av THC på den feltspesifikke referansestasjonen, TO-17R (1,2 ±,2 mg/kg) er sammenlignbart THC-innholdet (1,7 ±,5 mg/kg) funnet i overvåkningsundersøkelsen utført i 22 (Mannvik et al., 23). Tordis Side 11-5

174 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Sammenlignes årets THC-verdier med verdiene i 22-undersøkelsen, har THC-innholdet gått ned på samtlige feltstasjoner med unntak av den nærmeste stasjonen rett øst av installasjonen (TO-4). Redusert THC-innhold i sedimentene på stasjonen nordøst av Tordis (TO-1) og stasjonen rett sør av Tordis (TO-9) medfører at ingen av disse stasjonene lenger anses som kontaminert med hensyn på THC. Innholdet av olefiner har gått sterkt ned i sedimentene på alle stasjonene rundt Tordis sammenlignet med 22-undersøkelsen. I motsetning til tidligere er det nå ikke påvist olefiner i sedimentene ved alle feltstasjonene. På stasjonene sørvest, nordvest og 5 m sør av Tordis er det ikke funnet olefiner. I følge utslippstabellen har det ikke vært sluppet ut olefinbasert basevæske siden år 22, noe som forklarer reduksjonen i olefininnholdet sammenlignet med tidligere års undersøkelser. I likhet med THC har bariuminnholdet økt i sedimentet på den nærmeste stasjonen øst av installasjonen sammenlignet med tidligere års undersøkelser, mens på de resterende stasjonene er mengden av barium redusert. Redusert innhold av barium i sedimentene på stasjonene sør og nordøst av Tordis har ført til at sedimentene på disse stasjonene ikke anses som kontaminert med barium i årets undersøkelse. Siden færre stasjoner er undersøkt denne gang sammenlignet med foregående undersøkelse, innvirker dette på det kontaminerte arealet. For de øvrige metallene er nivåene relativt uendret med forrige undersøkelse, og utbredelsen av sedimenter kontaminert med øvrige metaller foruten barium har heller ikke endret seg siden foregående undersøkelse. I henhold til utslippshistorien for Tordis er det ikke rapportert utslipp av baritt, vannbasert boreslam og kaks siden år 22. Tordis Side 11-6

175 . Miljøundersøkelse i Region IV, ± 12 2 TO-1 TO-4 TO-5 TO-6 TO-7 TO-9 TO-1 TO-11 TO-14 THC (mg/kg tørt sediment) TO-17R Figur 11-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Tordis, 25 og tidligere års undersøkelser ± 58 5 Olefin (mg/kg tørt sediment) TO-1 TO-4 TO-5 TO-6 TO-7 TO-9 TO-1 TO-11 TO-14 TO-17R ±29 Figur 11-4: Gjennomsnittlig innhold av olefiner i sedimenter fra Tordis, 25 og tidligere års undersøkelser TO-1 TO-4 TO-5 TO-6 TO-9 Ba (mg/kg tørt sediment) TO-17R Figur 11-5: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Tordis, 25 og tidligere års undersøkelser. Tordis Side 11-7

176 . Miljøundersøkelse i Region IV, Cd (mg/kg tørt sediment) TO-1 TO-4 TO-5 TO-6 TO-9 TO-17R 5 Cu (mg/kg tørt sediment) TO-1 TO-4 TO-5 TO-6 TO-9 TO-17R ± 85 Zn (mg/kg tørt sediment) TO-1 TO-4 TO-5 TO-6 TO-9 TO-17R 35 Cr (mg/kg tørt sediment) TO-1 TO-4 TO-5 TO-6 TO-9 TO-17R Pb (mg/kg tørt sediment) TO-1 TO-4 TO-5 TO-6 TO-9 TO-17R Figur 11-6: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Tordis, 25 og tidligere års undersøkelser. Tordis Side 11-8

177 Miljøundersøkelse i Region IV, Biologisk karakteristikk Fordelingen av individ og taxa innen de forskjellige taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell Totalt 6124 individ fordelt på 23 taxa er registrert på Tordis i denne undersøkelsen (juvenile ikke medregnet). Børstemarkene dominerer faunaen med hele 9 % av det totale antall individ og 56 % av det totale antall taxa registrert på de seks stasjonene på Tordis. Tabell 11-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Tordis, 25 (juvenile ikke medregnet). Taksonomiske Individ Taxa hovedgrupper Antall % Antall % Børstemark 552 9, ,2 Bløtdyr 189 3, ,8 Krepsdyr 195 3, ,2 Pigghuder 33,5 5 2,46 % Diverse 187 3,1 13 6,4 % Totalt , % Antall individ og taxa på hver stasjon sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 11-9, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur Antall individ pr. stasjon i denne undersøkelsen varierer fra 571 (stasjon TO-9) til 1918 (stasjon TO-4), antall taxa fra 65 (stasjon TO-4) til 12 (stasjon TO-1), diversitetsindeksen H fra 2,4 til 4,6, jevnhetsindeksen J fra,4 til,71, mens det forventete antall taxa pr. 1 individ (ES 1 ) varierer fra 14 til 39. Det er stor variasjon mellom stasjonene for disse parametrene. På referansestasjonen er det registrert færre individ enn på feltstasjonene. Stasjon TO-4 (25 m øst av sentrum) har høyest antall individ og lavest antall taxa og diversitetsindekser. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det markert økning i antall individ for stasjon TO-4, TO-5 og TO-6. Antall taxa har også økt litt for disse stasjonene, mens diversiteten er redusert. På referansestasjonen er det en liten nedgang for alle disse parametrene. Tabell 11-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Tordis, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. individ taxa H J ES 1 TO ,4,66 3 TO ,4,4 14 TO ,1,49 23 TO ,8,57 29 TO ,6,71 39 TO-17R ,5,73 36 Sum* 578 Gj. snitt* ,7,57 27 St. avvik.* ,9,12 9 * Eksklusiv referansestasjonen. Tordis Side 11-9

178 Miljøundersøkelse i Region IV, TO-1 TO-4 TO-5 ind. TO-6 TO-9 TO-17R TO-1 TO-4 TO-5 taxa TO-6 TO-9 TO-17R TO-1 TO-4 TO-5 TO-6 TO-9 TO- 17R H' TO-1 TO-4 TO-5 ES1 TO-6 TO-9 TO-17R Figur 11-7: Biologiske karakterer for stasjonene på Tordis, 25 og tidligere undersøkelser. Fordelingen av taxa i geometriske klasser er vist i Figur Stasjon TO-4 og TO-5 har taxa i klasse 1 ( individ), stasjon TO-6 har taxa i klasse 9 ( individ), mens de resterende stasjonene har taxa i klasse 8 eller lavere (< 256 individ). Forekomst av taxa i høye klasser kan indikere faunaforstyrrelser. Tordis Side 11-1

179 Miljøundersøkelse i Region IV, No. of species Station TO-1 TO-4 TO-5 TO-6 TO-9 TO-17R ,3 No. of ind. Figur 11-8: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Tordis, 25. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon er vist i Tabell Totalt 27 taxa, inklusiv to juvenile grupper, er blant de 1 mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 27 taxa utgjør 85 % av det totale antall individ og 13 % av det totale antall taxa som er registrert på Tordis i denne undersøkelsen. De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Ditrupa arietina, Pseudopolydora paucibranchiata, Chaetozone sp., Spiophanes urceolata, S. kroyeri, Galathowenia oculata og G. fragilis. Arten D. arietina er den mest dominante på stasjon TO-1, TO-5 og TO-6, men er ikke blant de ti mest dominante på noen av de andre stasjonene (kun registrert med ett individ på TO-9 og TO-17R). Børstemarkene Chaetozone sp og Raricirrus beryli er blant de mest dominante taxa på en eller flere av stasjonene TO-4, TO-5 og TO-6. Begge disse er kjent for å øke i individantall ved økende organisk anrikning/kontaminering av sedimentet. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 65 % (stasjon TO-9) og 92 % (stasjon TO-4) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. På referansestasjon TO-17R er den tilsvarende andelen 77 %. Tabell 11-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Tordis, 25. TO-1 (5º/5 m) ind. Kum. TO-4 (95º/25m) ind. Kum. TO-5 (95º/25 m) Ditrupa arietina % Pseudopolydora paucibranchiata % Ditrupa arietina % Galathowenia fragilis % Chaetozone sp % Spiophanes kroyeri 7 59 % Galathowenia oculata % Raricirrus beryli % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Spiophanes kroyeri % Chaetozone sp % Spiophanes kroyeri % Nemertini indet % Pseudopolydora paucibranchiata % Spiophanes urceolata % Eumida ockelmanni % Hydroides norvegicus % Pseudopolydora paucibranchiata % Paramphinome jeffreysii % Galathowenia oculata % Hydroides norvegicus % Ophiuroidea indet. juv % Glycera lapidum % Poecilochaetus serpens 2 71 % Diplocirrus glaucus % Tharyx killariensis 17 8 % Thyasira succisa % Notomastus latericeus % Lumbrineris gracilis % TO-6 (14º/1 m) ind. Spiophanes urceolata % Kum. TO-9 (185º/25 m) Kum. TO-17R (32º/4 m) ind. Ditrupa arietina % Spiophanes urceolata % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Spiophanes urceolata % Spiophanes urceolata % Nemertini indet % Galathowenia oculata % Scolelepis korsuni % Spiophanes kroyeri % Galathowenia fragilis 27 6 % Spiophanes kroyeri % Timoclea ovata % Pista bansei % Chaetozone sp % Protodorvillea kefersteini % Owenia fusiformis juv % Galathowenia oculata % Aonides paucibranchiata % Thyasira succisa 13 7 % Glycera lapidum % Echinocyamus pusillus % Notomastus latericeus 1 72 % Tharyx killariensis % Eumida ockelmanni % Nemertini indet % Nemertini indet % Galathowenia oculata % Eumida ockelmanni 7 75 % Pseudopolydora paucibranchiata % Spiophanes kroyeri 7 77 % ind. ind. Kum. Kum. Tordis Side 11-11

180 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Dendrogrammet fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Tordis og den regionale og referansestasjonene er vist i Figur Referansestasjonen fra den dypere delen av regionen skilles ut på mer enn 7 % ulikhetsnivå, feltstasjon TO-4 på omtrent 69 %, stasjon TO-9 sammen med referansestasjonene for Tordis, Statfjord C og Nordflanken og Gullfaks A på omtrent 58 %, mens de resterende eksterne referansestasjonene skilles fra feltstasjonene TO-1, TO-5 og TO-6 på litt over 5 % ulikhetsnivå TO-6 TO-1 TO-5 SFND-8R GFC-12R KV-14R GFS-R TO-17R TO-9 SFG-12R GFA-11R SFC-6R TO-4 VI-R SRP-1R VGPT1-19 Reg_IV-3 SNB-16R Figur 11-9: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Tordis sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, D plottet fra MDS analysen vist med referansestasjon og feltstasjoner for Tordis (Figur 11-1). Plottet viser en faunagradient fra referansestasjonen i høyre del til TO-4 i venstre del av plottet. De øvrige feltstasjonene er fordelt mellom disse stasjonene. Stress: TO-4 TO-1 TO-17R TO-6 TO-9 TO-5 Figur 11-1: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Tordis, 25. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført på feltstasjonene på Tordis og utvalgte referansestasjoner for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparametrene. På grunnlag av clusteranalysen ble alle referansestasjonene som viste likhet med feltstasjonene valgt ut (GFA-11R, GFC-12R, GFS-R, KV-14R, SFC-6R, SFG-12R, SFND-8R i tillegg til TO-17R). De benyttede parametrene omfatter dyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin sand, medium sand, median phi, TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn, THC og olefiner). For olefiner ble det tilordnet en lav verdi (,1) på referansestasjonene, samtidig som variabelen ble lagt inn som passiv i analysen. I beregningene ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Figur viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Fullstendige analyseresultater er gitt i Appendiks. Analysen viste at parametrene fin sand, barium og kadmium best kunne beskrive faunamønstre over stasjonene og var statistisk signifikante. Til sammen kunne parametrene forklare 43 % av variansen i biologidataene. Dette er en forholdsvis god variansforklaring og indikerer at hovedgradientene kan Tordis Side 11-12

181 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 relateres til miljøparametrene. Fin sand korrelerte høyt med akse 1 (r =,82) og var motsatt korrelert med medium sand. Akse 1 representerte derfor en gradient i kornstørrelse. Plottet av stasjoner viser at gradienten spenner fra referansestasjoner med finere sediment enn feltstasjonene på Tordis til referansestasjoner med noe grovere sediment. Barium og kadmium korrelerte med akse 2 (r =,89) hvor stasjon TO-4 ble markert skilt ut. Andre metaller, THC og olefiner korrelerte høyt med barium, som følge av at alle kontaminantene hadde høye verdier på denne stasjonen. Også stasjonene TO-5 og TO-6 skiller seg noe ut, spesielt på grunn av forhøyde verdier for barium. I artsplottet indikerer plasseringen av artene hvor de har sin hovedforekomst relatert til miljøparametrene. Arter som karakteriserte referansestasjonene med høyt innhold av fin sand er plassert ned til venstre i plottet, for eksempel børstemarken Aricidea wassi og krepsdyret Harpinia antennaria. Arter som karakteriserte referansestasjonene med grovere sediment er plassert opp til høyre i plottet, for eksempel muslingen Limatula subauricula. Arter som øker i forekomst på de kontaminerte stasjonene, er plassert oppover i plottet langs vektoren for barium. De ytterste artene, børstemarkene Capitella capitata og Raricirrus beryli ble funnet utelukkende eller så godt som bare på stasjon TO- 4, mens artene noe lenger nede, som muslingen Thyasira sarsi og børstemarken Chaetozone også forekom på andre stasjoner. 1. TO-4 THC Olefin Pelitt Ba Zn Pb TOM Akse 2; 15 % Cd Medium sand TO-6 TO-5 TO-9 GFA-11R SFG-12R Akse 1; 19 % Md phi TO-1 SFC-6R GFS-R TO-17R Dyp KV-14R GFC-12R SFND-8R -.6 Fin sand Capitel cap Pelitt Ba Pb THC Zn TOM Raricir ber Akse 2; 15 % Cd Thyasir sar Paramph jef Md phi Dyp Eumid ock Chaetozone Glycera lap Pseudopol pau Protodor kef Diplocir gla Nemertini Sosa wir Spiopha kro Lima subaur Spiopha urc Unciol pla Aricid was Harpin ant Jasmin can Thyasir cro Ditrupa ari Polycir med Aonid pauci Galath ocu Pista ban Galath fra Medium sand Akse 1; 19 % -.6 Fin sand Figur 11-11: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Tordis. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med høy tilpasning (> 55 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet. Tordis Side 11-13

182 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene som er utført på data fra Tordis, er stasjonene klassifisert i tre faunagrupper (se Tabell 11-11). Stasjon TO-4 er plassert i faunagruppa C (tydelig forstyrret fauna), stasjon TO-5 og TO-6 i gruppe B (lett forstyrret fauna), mens de resterende stasjonene er plassert i gruppe A (uforstyrret fauna). Stasjonene i gruppe B og C har høyere individtetthet av en eller flere taxa som øker i individtetthet ved økende organisk anrikning/ kontaminering av sedimentet (bl.a. børstemarkene Capitella capitata, Chaetozone sp. og Raricirrus beryli og muslingen Thyasira sarsi). Børstemarken Ditrupa arietina har høy individtetthet på stasjon TO-1, TO-5 og TO-6. Tabell 11-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Tordis, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner. St. nr Faunagruppe Avst. (m) ind. Statistikk taxa H individ Dar Ppa Csp Sur Goc Gfr Skr Rbe Tsa TO-1 A , TO-4 C , TO-5 B , TO-6 B , TO-9 A , TO-17R A , SFG-12R A , GFA-11R A , SFC-6R A , GFS-R A , Dar = Ditrupa arietina, Ppa = Pseudopolydora paucibranchiata, Csp = Chaetozone sp., Sur = Spiophanes urceolata, Goc = Galathowenia oculata, Gfr = G. fragilis, Skr = S. kroyeri, Rbe = Raricirrus beryli, Tsa = Thyasira sarsi Sammendrag og konklusjon Tordis er lokalisert i den midtre delen av regionen og stasjonsdypet varierer fra 19 til 24 m. Sedimentet i området er klassifisert som fin sand med forholdsvis stor variasjon i innholdet av pelitt (2,6 17,5 %) og TOM (2, 6, %). Stasjon TO-4 har de høyeste verdiene for begge disse parametrene. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det en markert økning i innholdet av TOM på flere av stasjonene (TO-1, TO-4, TO-5 og TO-6). Sedimentet på stasjonen rett øst av Tordis, har det høyeste innholdet av THC (122 mg/kg) og olefin (23 mg/kg). Øst, sørøst og sør av installasjonen er det gradienter med økende innhold av THC og olefiner. Sammenlignes årets THC-verdier med verdiene fra 22-undersøkelsen har THC-innholdet gått opp ved nærmeste stasjon øst av Tordis, ellers er det en reduksjon i THC-nivået. Reduksjon av THC-innholdet i sedimentene på stasjonene nærmest nordøst og sør av Tordis medfører at ingen av disse lenger anses som kontaminert. Området av sedimenter kontaminerte med THC strekker seg ut til 1 m sørøst og 5 m øst av installasjonen. Det er rester av olefinbasert basevæske i sedimentene på samtlige feltstasjoner i nordøst, øst og sørøst av Tordis og på den nærmeste stasjonen rett sør av installasjonen. Innholdet av olefiner har gått ned i sedimentene på alle stasjonene sammenlignet med 22-undersøkelsen. Utbredelsen av kontaminert sediment er redusert ettersom mengden av olefiner er under kvantifiseringsgrensen mot sørvest og nordvest og for stasjonen lengst sør av Tordis. Gasskromatogrammene av sedimentekstraktene kontaminert med THC viser tydelig tilstedeværelse av olefiner. Siste gang det var rapportert utslipp av olefinbasert basevæske var i 22. Resultatene av metallanalysene viser at sedimentene er kontaminert med barium på feltstasjonene øst og sørøst av Tordis. Redusert innhold av barium i sedimentene på stasjonene sør og nordøst av Tordis har ført til at sedimentene på disse stasjonene ikke anses som kontaminert med barium i årets Tordis Side 11-14

183 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 undersøkelse. Arealet av sediment som er kontaminert med hensyn på barium er redusert siden forrige undersøkelse, men en direkte sammenligning er ikke mulig da færre stasjoner er undersøkt med hensyn på metaller i årets undersøkelse sammenlignet med tidligere. I 22-undersøkelsen strakk området kontaminert med barium seg ut til 2 m i hovedstrømsretningen (TO-7). Denne stasjonen er ikke med i årets overvåkningsprogram for analyse av metaller, hvilket også gjelder transektene sørvest, nordvest og ytterst mot sør. Siden det er en klar reduksjon av barium i sedimentet 1 m sørøst av Tordis, er TO-7 i gråsonen for kontaminering. Minimumsareal for sediment kontaminert med barium for 25 utgjør,36 km 2, mens det i 22 var på 1,19 km 2 (22-areal er korrigert i forhold til Mannvik et al. 23 slik at sedimentene på alle kontaminert stasjoner med barium er inkludert i arealet). For de øvrige metallene er nivåene relativt uendret i sedimentene på feltet og utbredelsen av sedimenter kontaminert med øvrige metaller enn barium er uendret siden foregående undersøkelse (,3 km 2 ). I henhold til utslippshistorien for Tordis fant siste rapporterte utslipp av baritt, vannbasert boreslam og kaks sted i år 22. Det er stor variasjon i antall individ ( ) og taxa (65 12) over feltet og stasjon TO-4 har høyeste antall individ og lavest antall taxa og diversitet. På stasjon TO-4, TO-5 og TO-6 er det en markert økning i antall individ, en mindre økning i antall taxa med påfølgende reduksjon i diversiteten sammenlignet med foregående undersøkelse. Faunaen er vurdert å være tydelig forstyrret ut til 25 m øst av sentrum og lett forstyrret ut til 5 m øst og nordøst og 1 m sørøst av sentrum. Stasjon TO-4, TO-5 og TO-6 skiller seg fra de andre feltstasjonene og referansestasjonen i de multivariate analysene og for de tre sistnevnte stasjonene, og spesielt for TO-4, domineres faunaen av taxa som er kjent for å øke i individantall ved økt kontaminering/organisk anrikning (f.eks. børstemarkene Raricirrus beryli, Chaetozone sp. og Capitella capitata og muslingen Thyasira sarsi). På stasjon TO-4 er børstemarkene Galathowenia oculata, G. fragilis og Ditrupa arietina helt fraværende. Korrelasjonsanalysene viser en sammenheng mellom faunafordelingen og mengden av fin sand, barium og kadmium i sedimentet. Barium er også høyt korrelert med THC, olefin og andre metaller. Arealet for tydelig og lett forstyrret fauna er hhv,7 og,52 km 2. Arealet for lett forstyrret fauna er dermed vurdert å være større enn det som ble registrert i 22, mens arealet for tydelig forstyrret fauna er likt. De ytterste stasjonene øst og sørøst av sentrum er vurdert å ha faunaforstyrrelser. For stasjon TO-1 er det noe usikkert om stasjonen skal vurderes å ha uforstyrret eller lett forstyrret fauna. I cluster og MDS-analysene plasseres den i nærheten av stasjon TO-5 og TO-6 (indikerer faunalikhet), mens den skilles fra dem i CCA (har lavere innhold av THC og metaller). Flere av de dominerende taxa, inklusiv Ditrupa arietina, har høyere individantall på denne stasjonen enn på TO- 9 og referansestasjonen og kan derfor tyde på at faunaen har reagert på økt organisk tilførsel (jfr. TOM verdier på stasjonene). Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret faunaer vist i Tabell og Figur Tabell 11-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Tordis, 25 og foregående undersøkelse. Tordis SØ SV NV NØ S Ø Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B ,52,36 Faunagruppe C ,7,7 THC ,36,53 Olefin ,94 1,59 Tordis Side 11-15

184 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 11-12: Utbredelse av kontaminert sedimentet og forstyrret fauna på Tordis, 25. Tordis Side 11-16

185 Tabell 11-13: Stasjonsopplysninger for Tordis, 25 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Volum Sentrum TO TO TO TO TO-7 1) TO TO-1 1) TO-11 1) TO-14 1) TO-17R ) Kun prøver for THC-analyser innsamlet. Side Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 11-13: Stasjonskart for Tordis, 25. Tordis

186 Side Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tordis

187 Miljøundersøkelse i Region IV, Sygna 12.1 Innledning Sygna ligger i blokk 33/9 i den nordlige delen av Region IV vest for Snorre og nordøst for Statfjord Nord. Produksjon på feltet startet i 2. Sygna er bygget ut med bunnrammer knyttet opp mot Statfjord C. Operatør på feltet er Statoil. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Sygna er gitt i Tabell I tillegg til vannbasert borevæske er det brukt og sluppet ut olefinbasert borevæske. Sygna var med i den regionale undersøkelsen i 22 (Mannvik et al., 23). Sedimentet i området ble karakterisert som silt med forholdsvis høyt innhold av pelitt og TOM. Sedimentet var kontaminert med THC ut til 25 m sørøst for installasjonen mens olefiner ble påvist ut til 5 m sørøst for Sygna. Kontamineringen av barium strakk seg ut til 1 m sørøst og 25 m nordøst, mens sedimentet på den nærmeste stasjonen sørøst av installasjonen var kontaminert av de øvrige metallene. Faunaen viste tegn til påvirkning ut til 5 m sørøst av sentrum. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell (side 12-17) og stasjonskart er vist i Figur (side 12-17). I årets undersøkelse er stasjon SY-4 (12º/2 m) utelatt. På stasjon SY- 6, SY-1 og SY-14 er det kun samlet inn prøver for THC-analyser. Dybden på stasjonene varierer fra 299 til 31 m. Tabell 12-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Sygna * Merknader brønner boret 1 1 Baritt (tonn) Kaks (tonn) Vannbasert borevæske (m 3 ) 547 Oljebasert borevæske (tonn) Olefinbasert borevæske (tonn) 18 Sementeringskjemikalier (tonn) 1,2 Kompletteringskjemikalier (tonn) 1 Olje i produsert vann (tonn) Akuttutslipp (m 3 ) <,1 <,1 * 1. kvartal Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt (silt og leire), fin og medium sand og totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet i denne undersøkelsen er vist i Tabell 12-2, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur Mer detaljert beskrivelse av sedimentet er gitt i Appendiks. Sedimentet i området er klassifisert som silt med medianverdier fra 4,68 (stasjon SY-5) til 4,77 (stasjon SY-1). Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 29,9 % (stasjon SY-5) til 37,8 % (stasjon SY-1), fin sand varierer fra 6, % (stasjon SY-1) til 68, % (stasjon SY-5), medium sand fra 2, % (stasjon SY-5) til 3,1 % (stasjon SY-9), mens TOM-verdien varierer fra 2,1 % (stasjon SY-13) til 2,8 % (stasjon SY-1). Det er forholdsvis liten variasjon mellom stasjonene for disse parametrene. Stasjon SY-1 (26 m øst for sentrum) har høyest innhold av pelitt og TOM i sedimentet. Med unntak av stasjon SY-1 har mengden av pelitt minket for alle stasjoner, mens mengden av TOM har minket på alle stasjonene sammenlignet med foregående undersøkelse. Sygna Side 12-1

188 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 12-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Sygna, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Grader Avstand Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand TOM SY-1 16, ,77 Silt 37,8 6, 2,1 2,8 SY ,7 Silt 32,5 64,5 2,8 2,5 SY ,71 Silt 33,5 63,4 2,9 2,4 SY ,68 Silt 29,9 68, 2, 2,2 SY ,7 Silt 33,4 63,3 3,1 2,5 SY ,72 Silt 33,2 64,3 2,4 2,1 Gj. snitt 4,71 33,4 63,9 2,5 2,4 St. avvik,3 2,5 2,6,5, SY-1 SY-2 SY-3 SY-5 % pelitt SY-9 SY SY-1 SY-2 SY-3 SY-5 % fin sand SY-9 SY SY-1 SY-2 SY-3 SY-5 % TOM SY-9 SY Figur 12-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Sygna, 25 og tidligere undersøkelser Kjemisk karakteristikk Sygna er lokalisert i det dype området av Region IV. Beregnet grense for signifikant kontaminering av utvalgte hydrokarboner og metaller i sedimenter fra dypt området (LSC 96-5 dyptregiv ) er presentert tidligere i kapitlet som omhandler regionale og referansestasjoner. Sygna har ingen feltspesifikk referansestasjon og derfor ingen feltspesifikke grenser for signifikant kontaminering. Basert på en totalvurdering av analyseresultatene fra Sygna anses LSC 96-5dyptRegIV som representativ for dette området og vil i den følgende diskusjonen bli brukt som grunnlag for diskusjon og angivelse av Sygna Side 12-2

189 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 kjemisk kontaminert område på dette feltet, og grensene blir heretter bare referert til som LSC. LSC 96-5dyptRegIV er presentert i Tabell Resultatene fra analysene av hydrokarboner og komponenter av syntetiske basevæsker er oppsummert i Tabell Konsentrasjoner av utvalgte forbindelser funnet ved analyse av vertikale sedimentsjikt er presentert i Tabell Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Årets THCverdier og innhold av syntetiske basevæsker er presentert sammen med verdier fra tidligere års undersøkelser som histogram i Figur 12-3 og Figur Tabell 12-3: Grenser for signifikant kontaminering for Sygna, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA Dekaliner Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 96-5 dyptregiv 5,3,74,128 <,5 513,9 12,1* 5,8,1 9,3 24,1 *)Basert på årets og 22-verdier. Tabell 12-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i sedimenter fra Sygna, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). THC Olefiner NPD 16 EPA Dekaliner LSC 5,3,74,128 <,5 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. SY-1 15,6 6,7 1,8 3,8,84,24,68,16 1,61,15 SY-2 3,6 1,1 2,4 1,7,36,6,46,7,19,42 SY-3 2,7,6 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SY-5 6,4 2,9 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SY-6,8,6 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SY-9 3,8,5 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SY-1 1,4,9 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SY-13 1,8,8 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SY-14 1,7,4 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - n.a. Ikke analysert Tabell 12-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i vertikale lag i sedimentkjerner fra Sygna, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) THC Olefiner NPD 16 EPA-PAH Dekaliner SY ,9 14,3,111,82 1,7 SY ,3 15,2,114,129 4,45 SY ,6 2,6,46,85 1,58 SY-2-1 4,9 4,3,4,43,157 SY ,6 4,5,5,8,852 SY ,1 2,3,4,84,492 På feltstasjonene varierer sedimentenes gjennomsnittlige THC-innhold fra,8 ±,6 mg/kg (SY-6) til 15,6 ± 6,7 mg/kg (SY-1). Sedimentene på stasjon SY-1 (25 m sørøst) og SY-5 (25 m sørvest) anses som kontaminerte med hensyn på THC. For de andre stasjonene på Sygna har sedimentene generelt et lavt innhold av THC. Analyse av seksjonerte lag av sedimentkjerner fra de to innerste stasjonene sørøst for Sygna (SY-1 og SY-2) viser at THC-kontamineringen på SY-1 strekker seg ned til 6 cm sediment dyp. På SY-2 er det forhøyet THC-innhold i 1-3 cm og 3-6 cm sjiktene. På begge stasjonene er det høyere konsentrasjoner av THC i midtsjiktet (1-3 cm) enn i topplaget (-1 cm). SY-1 og SY-2 er undersøkt med hensyn på utvalgte hydrokarboner og resultatene viser at sedimentet på stasjon SY-1 er kontaminert med NPD er og dekaliner og kontamineringen strekker seg ned til henholdsvis 3 og 6 cm sedimentdyp. På SY-2 er konsentrasjonen av dekaliner forhøyet ned til 6 cm. Sygna Side 12-3

190 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 På de to innerste stasjonene sørøst av Sygna er olefiner kvantifisert. Gasskromatogrammene av sedimentekstraktene viser tilstedeværelse av olefiner i sedimentene både sørøst, sørvest og nordøst av Sygna. Et eksempel på dette er gitt i Figur Counts *1 3 SY min Figur 12-2: Gasskromatogram av sedimentekstrakt fra Sygna, 25. Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Sygna er summert i Tabell Metallinnhold i vertikale lag av sedimentkjerner fra de to innerste stasjonene sørøst av Sygna er presentert i Tabell Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Metallkonsentrasjoner funnet i 25-undersøkelsen er sammenlignet med konsentrasjonene funnet i tidligere års undersøkelser i Figur 12-5 og Figur Tabell 12-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Sygna, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 513,9 12,1 5,8,19 9,3 24,1 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. SY ,63,9 13,4 3,1 6,3 1,3,18,5 8,2,9 2,5 1,9 SY ,59,3 9,9,7 5,3,5,12,2 6,9, SY ,67,5 9,1,9 3,5,3 n.a. - 5,2,4 16,2 2,4 SY ,7,9 9,8,8 3,6,2 n.a. - 5,,2 15,5,4 SY ,68,4 11,,3 4,2,4 n.a. - 6,, SY ,67,6 9,1 1,7 3,2,5 n.a. - 4,8,6 15,3 1,7 n.a. Ikke analysert. Tabell 12-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag i sedimentkjerne fra Sygna, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn SY ,72 1,2 4,8,14 7,3 18,3 SY ,9 1,2 5,5 <,1 7,5 2,1 SY ,75 7,9 3,4 <,1 5,1 15,7 SY ,62 1,1 5,4,11 6,8 583 SY ,71 8,9 3,8 <,1 5,6 25,5 SY ,76 8,1 3,6 <,1 5,1 15,1 På feltstasjonene varierer sedimentenes gjennomsnittlige innhold av metaller fra verdier på eller rett under det generelle bakgrunnsnivået over den dype underregionen (se regional- og referansestasjoner) til 56 ± 185 mg Ba/kg,,7 ±,9 mg Cd/kg, 13,4 ± 3,1 mg Cr/kg, 6,3 ± 1,3 mg Cu/kg, 8,2 ±,9 mg Pb/kg og 27 ± 326 mg Zn/kg. Sygna Side 12-4

191 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Sedimenter fra de to innerste stasjonene sørøst av Sygna er undersøkt for innhold av kvikksølv. På begge stasjonene ble det påvist kvikksølv, men kvikksølvinnholdet var lavere enn LSC. Kontamineringen av barium strekker seg ut til 1 m sørøst og 25 m nordøst av installasjonen. For kadmium og bly er ingen av de målte metallkonsentrasjonene over LSC, mens det er funnet forhøyede konsentrasjoner av krom og kopper på den innerste stasjonen sørøst av installasjonen (SY-1). På SY-2 og SY-9 er det svært høye standardavvik knyttet til målingene for gjennomsnittlig konsentrasjon av sink. Dette skyldes variasjon i replikatkonsentrasjonene: 18,5 mg/kg, 583 mg/kg og 19,5 mg/kg på SY-2 og 18,5 mg/kg 19,1 mg/kg og 34 mg/kg på SY-9. Analyse av seksjonerte lag av sedimentkjerner fra de to innerste stasjonene sørøst av Sygna viser at bariumkontaminering strekker seg ned til 6 cm på den innerste stasjonen og ned til 3 cm på SY-2. Sammenligning med tidligere undersøkelser På den innerste stasjonen i hovedstrømsretning (SY-1) har gjennomsnittlig THC-innhold i sedimentene gått ned i forhold til forrige undersøkelse. Med unntak av SY-5 (6,4 ± 2,9 mg THC/kg) er THC-innhold på de øvrige stasjonene under kontamineringsgrensen (LSC 5,3 mg THC/kg). Ettersom innholdet av THC i sedimentet på SY-5 har økt noe siden foregående undersøkelse, har utbredelsen av THC-kontaminert sediment økt sammenlignet med 22-undersøkelsen. På stasjonene som er undersøkt med hensyn på olefiner (SY-1 og SY-2) har gjennomsnittlig innhold sunket betydelig siden forrige undersøkelse, men sedimentene er fortsatt kontaminert med hensyn på olefiner. I henhold til utslippshistorien til Sygna ble det i 23 sluppet ut 18 tonn olefinbasert borevæske. Konsentrasjonen av barium har, som for THC, gått ned på SY-1 og økt på SY-9 sammenlignet med forrige undersøkelse. Utbredelsen av sediment kontaminert med barium er imidlertid uendret i forhold til 22. For de øvrige metallene sees en nedgang i sedimentkonsentrasjonene på SY-1 og det er kun krom og kopper som viser gjennomsnittlige verdier over LSC på denne stasjonen. Når en ser bort fra gjennomsnittlig sinkinnhold på SY-2 og SY-9, hvor en replikatverdi var svært avvikende, sees kun mindre endringer på de resterende feltstasjonene med hensyn på de øvrige metaller SY-1 SY-2 SY-3 THC (mg/kg tørt sediment) SY-5 SY-6 SY-9 SY-1 SY-13 SY Figur 12-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Sygna, 25 og tidligere års undersøkelser. Sygna Side 12-5

192 Miljøundersøkelse i Region IV, Olefin (mg/kg tørt sediment) SY-1 SY Figur 12-4 Gjennomsnittlig innhold av olefiner i sedimenter fra Sygna, 25 og tidligere års undersøkelser. 636± SY-1 SY-2 SY-3 SY-5 Ba (mg/kg tørt sediment) SY-9 SY Figur 12-5: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Sygna, 25 og tidligere års undersøkelser. Sygna Side 12-6

193 Miljøundersøkelse i Region IV, SY-1 SY-2 SY-3 SY-5 SY-9 Cd (mg/kg tørt sediment) SY Cu (mg/kg tørt sediment) SY-1 SY-2 SY-3 SY-5 SY-9 SY ± ±165 Zn (mg/kg tørt sediment) SY-1 SY-2 SY-3 SY-5 SY-9 SY Cr (mg/kg tørt sediment) 12 6 SY-1 SY-2 SY-3 SY-5 SY-9 SY SY-1 SY-2 SY-3 SY-5 SY-9 Pb (mg/kg tørt sediment) SY Figur 12-6: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Sygna, 25 og tidligere års undersøkelser. Sygna Side 12-7

194 Miljøundersøkelse i Region IV, Biologisk karakteristikk Fordelingen av individ og taxa innen de forskjellige taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell Totalt 8228 individ fordelt på 232 taxa er registrert på Sygna i denne undersøkelsen (juvenile ikke medregnet). Børstemarkene dominerer faunaen med 63 % av det totale antall individ og 49 % av det totale antall taxa registrert på de seks stasjonene på Sygna. Tabell 12-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Sygna, 25 (juvenile ikke medregnet). Taksonomiske Individ Taxa hovedgrupper Antall % Antall % Børstemark , ,7 Bløtdyr , , Krepsdyr 425 5, , Pigghuder 15,2 4 1,7 Diverse 56 6,8 13 5,6 Totalt Antall individ og taxa på hver stasjon sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 12-9, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur Antall individ pr. stasjon i denne undersøkelsen varierer fra 1277 (stasjon SY-2) til 1549 (stasjon SY-3), antall taxa fra 123 (stasjon SY-2) til 145 (stasjon SY-3), diversitetsindeksen H fra 5,1 til 5,3, jevnhetsindeksen J fra,72 til,76, mens det forventete antall taxa pr. 1 individ (ES 1 ) varierer fra 37 til 41. Det er forholdsvis liten variasjon mellom stasjonene for disse parametrene. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det markert nedgang i antall individ for flere av stasjonene og spesielt stasjon SY-3. Også antall taxa har minket for alle stasjonene. Tabell 12-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Sygna, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. individ taxa H J ES 1 SY ,1,72 37 SY ,3,76 39 SY ,3,74 41 SY ,3,75 4 SY ,2,75 39 SY ,2,75 38 Sum Gj. snitt ,2,74 39 St. avvik 17 8,1,1 1 Sygna Side 12-8

195 Miljøundersøkelse i Region IV, SY-1 SY-2 ind. SY-3 SY-5 SY-9 SY SY-1 SY-2 taxa SY-3 SY-5 SY-9 SY SY-1 SY-2 SY-3 SY-5 SY-9 SY-13 H' SY-1 SY-2 ES1 SY-3 SY-5 SY-9 SY Figur 12-7: Biologiske karakterer for stasjonene på Sygna, 25 og tidligere undersøkelser. Fordelingen av taxa i geometriske klasser er vist i Figur Stasjon SY-3 og SY-9 har taxa i klasse 9 ( individ), mens de resterende stasjonene har taxa i klasse 8 ( individ). Forekomst av taxa i høye klasser kan indikere faunaforstyrrelser. Sygna Side 12-9

196 Miljøundersøkelse i Region IV, No. of species SY- 1 SY- 2 SY- Station 3 SY- 5 SY- 9 SY ,3 No. of ind. Figur 12-8: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Sygna, 25. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon er vist i Tabell Totalt 2 taxa, inklusiv en juvenil gruppe, er blant de ti mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 2 taxa utgjør 69 % av det totale antall individ og 8 % av det totale antall taxa som er registrert på Sygna i denne undersøkelsen. De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Euchone sp., Spiophanes kroyeri, Eclysippe vanelli, Amythasides macroglossus og Paramphinome jeffreysii og muslingene Parvicardium minimum, Thyasira croulinensis og T. ferruginea. Børstemarken Euchone sp. er den mest dominante på alle stasjoner unntatt SY-1 der den er tredje mest tallrik. På denne stasjonen dominerer muslingen P. minimum som ellers er blant de fire mest dominante på de andre stasjonene. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 56 % (stasjon SY-2) og 6 % (stasjon SY-1 og SY-13) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. Tabell 12-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Sygna, 25. SY-1 (16,5º/257 m) ind. Kum. SY-2 (12º/5 m) ind. Kum. SY-3 (12º/1 m) ind. Kum. Parvicardium minimum % Euchone sp % Euchone sp % Paramphinome jeffreysii % Thyasira croulinensis % Spiophanes kroyeri % Euchone sp % Eclysippe vanelli % Parvicardium minimum % Pseudopolydora paucibranchiata % Parvicardium minimum 6 36 % Eclysippe vanelli % Kelliella abyssicola % Thyasira ferruginea 54 4 % Dipolydora coeca % Chaetozone sp % Galathowenia fragilis % Thyasira ferruginea % Amythasides macroglossus % Spiophanes kroyeri % Amythasides macroglossus % Abra longicallus 4 56 % Levinsenia gracilis 41 5 % Thyasira croulinensis 5 52 % Abra nitida % Pseudopolydora paucibranchiata % Euclymene affinis % Ophiuroidea indet. juv % Amythasides macroglossus % Lanassa venusta % Onchnesoma steenstrupi % SY-5 (21º/25 m) ind. Kum. SY-9 (3º/25 m) ind. Kum. SY-13 (3º/25 m) Euchone sp % Euchone sp % Euchone sp % Spiophanes kroyeri % Parvicardium minimum % Spiophanes kroyeri % Parvicardium minimum % Amythasides macroglossus % Eclysippe vanelli % Eclysippe vanelli 84 4 % Spiophanes kroyeri % Parvicardium minimum % Amythasides macroglossus % Kelliella abyssicola % Amythasides macroglossus % Thyasira ferruginea % Thyasira croulinensis 5 45 % Thyasira ferruginea % Thyasira croulinensis 42 5 % Galathowenia fragilis % Galathowenia fragilis % Onchnesoma steenstrupi % Euclymene affinis % Euclymene affinis % Dipolydora coeca % Thyasira ferruginea % Onchnesoma steenstrupi % Galathowenia fragilis % Eclysippe vanelli % Thyasira croulinensis 36 6 % Pseudopolydora paucibranchiata % ind. Kum. Sygna Side 12-1

197 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Dendrogrammet fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Sygna og den regionale og referansestasjonene er vist i Figur Referansestasjonene i den grunne delen av regionen blir skilt ut på mer enn 6 % ulikhetsnivå, referansestasjonen for Snorre B på omtrent 52 %, referansestasjonene for Visund og Snorre TLP/UPA på 45 %, mens feltstasjonene og referansestasjon for Vigdis og regional stasjon RegIV-3 skilles trinnvis fra hverandre fra omtrent 4 % ulikhetsnivå og lavere. Feltstasjon SY-1 skilles først ut av disse SFND-8R GFC-12R KV-14R GFS-R VI-R SRP-1R SY-13 SY-9 SY-5 SY-3 SY-2 VGPT1-19R Reg_IV-3 SY-1 SNB-16R SFG-12R GFA-11R SFC-6R TO-17R Figur 12-9: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Sygna sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, D plottet fra MDS analysen vist med bare feltstasjoner (Figur 12-1). Som i clusteranalysen skilles SY-1 seg fra de andre feltstasjonene på Sygna i MDS-analysen. Stress: SY-13 SY-9 SY-1 SY-5 SY-3 SY-2 Figur 12-1: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Sygna, 25. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført på feltstasjonene på Sygna for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparametrene. I tillegg til feltstasjonene ble regional og referansestasjonene Reg_IV-3 og VGPT1-19R tatt med i analysen på bakgrunn av at disse i clusteranalysen viste likhet med feltstasjonene. De benyttede parametrene omfatter dyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin sand, medium sand, median phi, TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn og THC). Olefiner og kvikksølv (Hg) ble utelatt fordi de bare ble analysert på to av feltstasjonene. I beregningene ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Figur viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Fullstendige analyseresultater er gitt i Appendiks. Analysen viste at parametrene totale hydrokarboner (THC) og pelitt best kunne beskrive faunamønstre over stasjonene og var statistisk signifikante. Til sammen kunne parametrene forklare 4 % av variansen i biologidataene. Dette er en forholdsvis god variansforklaring som tilsier at hovedmønstrene i faunaens sammensetning kan relateres til miljøfaktorene. THC korrelerte høyt med akse 1 Sygna Side 12-11

198 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 (r =,94) og var også høyt korrelert med barium, TOM og flere metaller (r >,75). Pelitt korrelerte også høyt med akse 1 (r =,81), og var moderat korrelert med akse 2 (r =,57). Pelitt korrelerte med median kornfordeling og dyp og var motsatt korrelert med fin sand. Akse 1 representerte derfor faunaforandringer som kan relateres til kontaminering og finpartikulært sediment, mens akse 2 representerte forandringer som kan relateres til kornfordeling og dyp. Akse 1 skilte spesielt ut stasjon SY-1 som hadde forhøyde verdier for THC og barium og høyere pelittinnhold enn de andre stasjonene. Akse 2 skilte ut stasjon SY-5 og referansestasjonene som hadde noe lavere innhold av pelitt og litt mer fin sand enn de andre feltstasjonene. I artsplottet indikerer plasseringen av artene hvor de har sin hovedforekomst relatert til miljøparametrene. Arter som kan relateres til kontaminering og finpartikulært sediment er plassert mot høyre i plottet, for eksempel muslingen Abra nitida og børstemarkene Paramphinome jeffreysi og Chaetozone sp. Av disse er børstemarken Chaetozone kjent for å begunstiges ved organisk anrikning, mens Abra og Paramphinome finnes i finpartikulære sedimenter og ofte i områder som er utsatt for påvirkninger. Arter som karakteriserte upåvirkede feltstasjoner og referansestasjoner er plassert til venstre i plottet, for eksempel børstemarken Galathowenia fragilis og muslingen Thyasira ferruginea. Arter som finnes i de mest sandholdige sedimentene plasseres nedover i plottet..8 Akse 2; 14 % Dyp SY-13 SY-3 SY-9 Cd Zn Pelitt Md phi TOM Akse 1; 26 % Medium sand SY-2 Cr Ba Cu Pb SY-1 VGPT1-19R THC Reg_IV-3 SY-5 Fin sand Akse 2; 14 % Lanassa ven Myrioch hee Cd Zn Galath fra Chone lon Levisen gra Euchone Medium sand Eclysip van Amytha mac Akse 1; 26 % Euclym aff Dyp Pelitt Md phi TOM Chone dun Cr Paramph jef Chaetoz Ba Cu Eriopis elo Thyasir cro Spiopha kro Thyasir fer Onchne ste Dipolyd coe Pseudopol pau Parvic min Kelliel aby Abra lon Pb THC Abra nit -.8 Fin sand Timocl ova Figur 12-11: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Sygna. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med best tilpasning (> 3 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet. Sygna Side 12-12

199 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene som er utført på data fra Sygna, er stasjonene klassifisert i to faunagrupper (se Tabell 12-11). Stasjon SY-1 er plassert i faunagruppe B (lett forstyrret fauna), mens de andre stasjonene er plassert i gruppe A (uforstyrret fauna). Stasjon SY- 1 skilles fra de andre stasjonene i de multivariate analysene og har forholdsvis høy individtetthet av børstemarken Chaetozone sp. Også muslingen Thyasira sarsi er registrert på denne stasjonen, men bare med 4 individ. Tabell 12-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Sygna, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner. St. nr Faunagruppe Avst. (m) ind. Statistikk taxa H individ Esp Pmi Skr Eva Ama Pje Tcr Tfe Csp SY-1 B , SY-2 A , SY-3 A , SY-5 A , SY-9 A , SY-13 A , RegIV-3 A , VGPT1-19R A , Esp = Euchone sp., Pmi = Parvicardium minimum, Skr = Spiophanes kroyeri, Eva = Eclysippe vanelli, Ama = Amythasides macroglossus, Pje = Paramphinome jeffreysii, Tcr = Thyasira croulinensis, Tfe = T. ferruginea, Csp = Chaetozone sp Sammendrag og konklusjon Sygna ligger i den nordlige delen av regionen og stasjonsdypet er fra 299 til 31 m. Sedimentet i området er klassifisert som silt med forholdsvis høyt innhold av pelitt (29,9 37,8 %) og TOM (2,1 2,8 %). De høyeste pelitt og TOM-verdiene er registrert på stasjon SY-1 (25 m sørøst av sentrum) og denne stasjonen er den eneste med økning i mengden av pelitt sammenlignet med foregående undersøkelse. Mengden av TOM er redusert på alle stasjoner. I årets undersøkelse har sedimentet på den innerste stasjonen sørøst av installasjonen det høyeste innholdet av THC (16 mg/kg), olefiner (11 mg/kg) og barium (56 mg/kg tørt sediment). Sedimentene er kontaminerte med THC ut til 25 m sørøst og sørvest av installasjonen. Sammenlignet med resultatene fra 22-undersøkelsen har konsentrasjonen av THC på den innerste stasjonen sørøst av Sygna gått ned. Imidlertid har konsentrasjonen av THC økt til over LSC i sedimentet på stasjonen som ligger 25 m sørvest av Sygna, og utbredelsen av THC-kontaminert sediment har derfor økt sammenlignet med forrige undersøkelse og minimumsarealet av kontaminert sediment med hensyn på THC utgjør,11 km 2. På de to innerste stasjonene sørøst av Sygna er det påvist olefiner i sedimentene. Sedimentene er kontaminert med barium ut til 1 m sørøst og 25 m nordøst av installasjonen. Utbredelsen av sediment kontaminert med barium er uendret i forhold til 22 og minimumsarealet av kontaminert sediment utgjør,33 km 2. For de øvrige metallene sees en nedgang i sedimentkonsentrasjonene på den innerste stasjonen sørøst av Sygna. Utbredelsen av sediment kontaminert med de øvrige metaller har gått ned siden forrige undersøkelse ettersom sedimentet fra stasjonen 25 m sørvest av Sygna ikke lenger anses som kontaminert. I henhold til utslippshistorien for Sygna, har det siden forrige undersøkelse vært sluppet ut moderate mengder olefinbasert borevæske, baritt og kaks. Siden 24 har det ikke vært aktivitet på feltet. Den relativt lave aktiviteten på feltet gjenspeiles i en nedgang i THC- olefin- og metallkonsentrasjonene på den innerste stasjonen i hovedstrømsretning. I tillegg viser analyse av seksjonerte lag av sedimentkjerner lavere innhold av THC i topplaget (-1 cm) enn i midtsjiktet (1-3 cm). Sygna Side 12-13

200 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Det er forholdsvis liten variasjon i antall individ ( ), taxa ( ) og diversitet (H 5,1 5,3) mellom stasjonene. Stasjon SY-3 som ligger 1 m sørøst av sentrum har de høyeste verdiene for alle disse parametrene. På denne stasjonen er antall individ redusert markert siden foregående undersøkelse, noe som i stor grad skyldes en stor reduksjon i individtettheten hos bl.a. børstemarken Euchone sp. (fra 1564 til 287 individ). Også på de andre stasjonene har antall individ og taxa minket siden forrige undersøkelse. På stasjon SY-1 er børstemarken Chaetozone sp., kjent for å øke i individantall ved økende organisk anrikning/kontaminering av sedimentet, registrert med noe høyere individantall enn på de andre feltstasjonene. Også andre taxa har økt individtetthet på denne stasjonen. Samtidig er muslingen Thyasira sarsi kun registrert på denne stasjonen (men bare med 4 individ mot 35 individ i 22). På samme stasjon opptrer børstemarken Galathowenia fragilis og muslingen Thyasira ferruginea, som er blant de mest dominante taxa på de andre stasjonene, i et lavt individantall eller er helt fraværende. De multivariate analysene skiller denne stasjonen klart fra de resterende feltstasjonene. Korrelasjonsanalysen viser sammenheng mellom faunasammensetningen og mengden av THC og pelitt i sedimentet der stasjon SY-1 skilles tydelig ut. Faunaen er vurdert å være lett forstyrret (faunagruppe B) ut til 25 m sørøst av sentrum mot 5 m i foregående undersøkelse. De andre stasjonene på feltet vurderes å ha uforstyrret fauna. Arealet for lett forstyrret fauna er dermed redusert fra,12 til,7 km 2 siden 22. Utstrekning langs transektene og beregnet areal for forstyrret fauna og kontaminert sediment er vist i Tabell og Figur Tabell 12-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Sygna 25 og foregående undersøkelse. Sygna SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Gruppe B ,7,12 THC ,11,7 Olefin ,12,12 Sygna Side 12-14

201 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 12-12: Utbredelse av forstyrret fauna og kontaminert sedimentet på Sygna 25. Sygna Side 12-15

202 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Sygna Side 12-16

203 Tabell 12-13: Stasjonsopplysninger for Sygna, 25 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Volum Sentrum SY , SY SY SY SY-6 1) SY SY-1 1) SY SY-14 1) ) Kun prøver for THC-analyser innsamlet. Side Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 12-13: Stasjonskart for Sygna, 25. Sygna

204 Side Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Sygna

205 Miljøundersøkelse i Region IV, Statfjord Øst 13.1 Innledning Statfjord Øst ligger i blokk 33/9 og 34/7 i den midtre delen av Region IV mellom Statfjord C og Vigdis. Produksjon på feltet startet i Statfjord Øst er bygget ut med tre bunninstallasjoner knyttet opp mot Statfjord C. Operatør på feltet er Statoil. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Statfjord Øst er gitt i Tabell I tillegg til vannbasert borevæske er det sluppet ut kaks med olefinbasert borevæske etter forrige undersøkelse. Det er tidligere også sluppet ut kaks med esterbasert slam på feltet. Boringen i 22 ble utført på ramme M. Statfjord Øst var med i den regionale undersøkelsen i 22 (Mannvik et al., 23). Sedimentet i området ble karakterisert som fin sand og, med unntak av to stasjoner, med forholdsvis lavt innhold av pelitt og TOM. Stasjon SFEL-1 og SFEM-1, 25 m sørøst fra respektive sentrum, hadde høyest innhold av pelitt og TOM. Sedimentene ut til 25 m sørøst av SFEK og SFEL samt 5 m sørøst av SFEM var kontaminert med THC. Olefiner ble påvist i sedimentene ut til 1 m sørøst av SFEM og på den nærmeste stasjonen sørøst av SFEL. Det ble påvist Petrofree i sedimentene på de to innerste stasjonene sørøst av samtlige bunnrammer. Sedimentene var kontaminert med barium ut til 5 m sørøst av SFEK, SFEL og SFEM. På SFEL og SFEM var barium kontaminert i sedimentene ut til 5 m sørøst av sentrum. Faunaen viste tegn til påvirkning ut til 5 m sørøst fra SFEM og ut til 25 m sørøst av SFEL. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell (side 13-19) og stasjonskart er vist i Figur (side 13-19). Stasjon SFEK-3, SFEK-4, SFEK-6, SFEL-3 og SFEL-4 er utelatt i årets undersøkelse. På stasjon SFEK-1, SFEK-2, SFEK-9, SFEL-5, SFEL-7 og SFEM-4 ble det kun samlet inn prøver for THC-analyser. Dybden på stasjonene varierer fra 15 til 26 m. Tabell 13-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Statfjord Øst * Merknader brønner boret 1 Baritt (tonn) 5 Kaks (tonn) 285 Vannbasert borevæske (m 3 ) Oljebasert borevæske (tonn) Olefinbasert borevæske (tonn) 275 Sementeringskjemikalier (tonn) Kompletteringskjemikalier (tonn) 39 Olje i produsert vann (tonn) Akuttutslipp (m 3 ),4 * 1. kvartal Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt (silt og leire), fin og medium sand og totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet i denne undersøkelsen er vist i Tabell 13-2, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur Mer detaljert beskrivelse av sedimentet er gitt i Appendiks. Sedimentet i området er klassifisert som fin sand med medianverdier fra 2,42 (stasjon SFEL-1) til 3,2 (stasjon SFEM-6). Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 1,5 % (stasjon SFEM-5) til 7, % (stasjon SFEL-1), fin sand varierer fra 22,4 % (stasjon SFEL-1) til 49, % (stasjon SFEM-6), medium sand fra 29,8 % (stasjon SFEM-7) til 37,2 % (stasjon SFEL-2), mens TOM-verdien Statfjord Øst Side 13-1

206 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 varierer fra 1,1 % (stasjon SFEM-5) til 2,1 % (stasjon SFEL-1). Det er forholdsvis stor variasjon mellom stasjonene for disse parametrene. Stasjon SFEL-1 og SFEM-1 (begge 25 m sørøst av respektive rammer) har høyest innhold av pelitt i sedimentet, og SFEL-1 har også høyest innhold av TOM. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det markert nedgang i mengden av pelitt og TOM på stasjon SFEL-1, SFEM-1 og SFEM-2. For de andre stasjonene er det forholdsvis små endringer. Tabell 13-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Statfjord Øst, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Grader Avstand Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand TOM SFEL ,42 Fin sand 7, 22,4 35,7 2,1 SFEL ,56 Fin sand 2,7 3,9 37,2 1,5 SFEM ,82 Fin sand 6,3 38,2 3,4 1,5 SFEM ,74 Fin sand 2,8 37,9 35,5 1,4 SFEM ,85 Fin sand 1,9 43,6 29,9 1,3 SFEM ,69 Fin sand 1,5 37,4 35,9 1,1 SFEM ,2 Fin sand 1,8 49, 31,5 1,3 SFEM ,66 Fin sand 1,7 38,2 29,8 1,5 Gj. snitt 2,72 3,2 37,2 33,2 1,5 St. avvik,18 2,2 7,9 3,1,3 Statfjord Øst Side 13-2

207 Miljøundersøkelse i Region IV, % pelitt SFEL- 1 SFEL- 2 SFEM- 1 SFEM- 2 SFEM- 3 SFEM- 5 SFEM- 6 SFEM % fin sand SFEL-1 SFEL-2 SFEM- 1 SFEM- 2 SFEM- 3 SFEM- 5 SFEM- 6 SFEM- 7 3 % TOM 2 1 SFEL- 1 SFEL- 2 SFEM- 1 SFEM- 2 SFEM- 3 SFEM- 5 SFEM- 6 SFEM Figur 13-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Statfjord Øst, 25 og tidligere undersøkelser Kjemisk karakteristikk Statfjord Øst er lokalisert i det grunne området av Region IV. Beregnet grense for signifikant kontaminering av utvalgte hydrokarboner og metaller i sedimenter fra grunt område (LSC 96-5 gruntregiv ) er presentert tidligere i kapitlet som omhandler regionale og referansestasjoner. Statfjord Øst har ingen feltspesifikk referansestasjon og derfor ingen feltspesifikke grenser for signifikant kontaminering. Basert på en totalvurdering av analyseresultatene fra Statfjord Øst anses LSC 96-5 gruntregiv som representative for dette området, Tabell 13-3, og vil i den følgende diskusjonen bli brukt som grunnlag for diskusjon og angivelse av kjemisk kontaminert område på dette feltet, og grensene blir heretter bare referert til som LSC. Resultatene fra analysene av hydrokarboner og komponenter av syntetiske basevæsker er oppsummert i Tabell Konsentrasjoner av utvalgte forbindelser funnet ved analyse av vertikale sedimentsjikt er presentert i Tabell Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Årets THC verdier og innhold av syntetiske basevæsker er presentert sammen med konsentrasjonene fra tidligere års undersøkelser som histogram i henholdsvis Figur 13-3, Figur 13-4 og Figur Tabell 13-3: Grenser for signifikant kontaminering for Statfjord Øst, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA Dekaliner Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 96-5 gruntregiv 6,9,3,36 <,5 365,112 8,2* 2,7,24 8,6 13,1 *)Basert på årets og 22-verdier (se regional- og referansestasjoner). Statfjord Øst Side 13-3

208 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 13-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i sedimenter fra Statfjord Øst, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). THC Olefin Ester NPD 16 EPA Dekaliner LSC 6,9,3,36 <,5 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. SFEK-1 8,2 3,9 n.a. - 12,1 7,8 n.a. - n.a. - n.a. - SFEK-2 3,6,5 n.a. -,7,4 n.a. - n.a. - n.a. - SFEK-9,6,2 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFEL-1 17,7 3,5 7,4 2,5 5,4 3, 1,95,52,282,11,627,146 SFEL-2 5,2,4 1,4,9,3,,74,41,44,42,213,155 SFEL-5 1,,5 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFEL-7 1,,2 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFEM-1 11,3 3, 12, 6,8 2,2,6,39,285,41,29,41,199 SFEM-2 6,8 1, 5,2 1,5,5,5,95,41,36,25,11,42 SFEM-3 1,5,3,4,1 <,1 - n.a. - n.a. - n.a. - SFEM-4 1,,3 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFEM-5,5,2 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFEM-6,5,5 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFEM-7,6,5 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - n.a. Ikke analysert Tabell 13-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i vertikale lag av sedimentkjerner fra Statfjord Øst, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) THC Olefiner Ester NPD er 16 EPA-PAH Dekaliner SFEL , 9,3 2,8 2,19,33,777 SFEL ,9 6,3 4,4 1,33,175,49 SFEL ,4,6,1,21,1,41 SFEL-2-1 5, 2,1,3,112,91,68 SFEL ,3 1,4,3,65,75,41 SFEL ,4 1,5 <,1,14,13,46 SFEM-1-1 8,2 6,4 1,6,135,24,229 SFEM ,9 9,9 1,9,294,3,272 SFEM ,4 7,2 1,7,261,36,42 SFEM-2-1 7,9 5,7 1,,126,42,148 SFEM ,2 6,7 1,,28,5,69 SFEM , 2,1,9,48,1,47 Laveste gjennomsnittlig THC-innhold finnes på feltstasjonene SFEM-5 (,5 ±,2 mg/kg) og SFEM- 6 (,5 ±,5 mg/kg), mens det største innholdet er på stasjon SFEL-1 (17,7 ± 3,5 mg/kg tørt sediment). Sørøst av SFEK, SFEL og SFEM er det gradienter med økende THC-innhold i sedimentene inn mot sentrene. Sedimentene på SFEK-1, SFEL-1 og SFEM-1 er kontaminerte med THC, mens sedimentene på SFEL-2 har et THC innhold som er like under grensen for signifikant kontaminering av THC i den grunne underregionen. De to innerste stasjonene sørøst av SFEL og SFEM er undersøkt for utvalgte polysykliske aromatiske hydrokarboner og dekaliner. Resultatene viser at sedimentene på 25 m stasjonene har et høyere innhold av NPD er, 16 EPA-PAH og dekaliner enn 5 m stasjonene. Alle de undersøkte stasjonene er kontaminert med hensyn på de utvalgte hydrokarbonene, men for SFEM-2 er konsentrasjonen av 16 EPA-PAH lik LSC. På de to innerste stasjonene sørøst av SFEL og SFEM er sedimentene undersøkt for THC og de utvalgte hydrokarbonene i vertikale sedimentsjikt. Sedimentene sørøst av SFEL er kontaminert med hensyn på de utvalgt forbindelsene ned til 3 cm, med unntak av dekaliner ved SFEL-2 som kun er kontaminert i det øvre laget (-1 cm). Konsentrasjonen av THC og de utvalgte hydrokarbonene er størst i det øvre laget og konsentrasjonen reduseres nedover i sedimentlagene. På SFEM er sedimentene kontaminert med hensyn på THC på den innerste stasjonen Statfjord Øst Side 13-4

209 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 ned til 6 cm, mens sedimentene på stasjonen 5 m mot sørøst er kontaminert ned til 3 cm. For NPD er og dekaliner er alle de ulike sedimentlagene i hovedsak kontaminert på SFEM, mens mengden av 16 EPA-PAH hovedsakelig er lavere enn LSC-verdien. Sist gang det ble benyttet og sluppet ut olefinbasert basevæske på Statfjord Øst var i 22. Sedimentene fra de to nærmeste stasjonene sørøst av SFEL og de tre nærmeste sørøst av SFEM er analysert for innhold av olefinbasert basevæske. Olefiner er påvist i sedimentene på alle de undersøkte stasjonene. Høyest konsentrasjon av olefiner har stasjonen nærmest SFEM, 12, ± 6,8 mg/kg (SFEM- 1), mens lavest konsentrasjon er i sedimentene 1 m ut i fra SFEM,,4 ±,1 mg/kg tørt sediment (SFEM-3). På de to nærmeste stasjonene sørøst av SFEL og SFEM er olefiner kontaminert i sedimentene ned til 6 cm sedimentdybde. Gasskromatogrammene av sedimentekstraktene fra SFEL- 1 har en profil som viser tilstedeværelse av mineralolje og olefiner i sedimentene (Figur 13-2). Det har vært benyttet og sluppet ut esterbasert boreslam (Petrofree) før I årets undersøkelse er innholdet av ester bestemt i sedimentene fra de to innerste stasjonene sørøst av SFEK, SFEL og de tre innerste stasjonene sørøst av SFEM. Med unntak av SFEM-3 er ester påvist på alle de undersøkte stasjonene. Resultatene viser at sedimentene på 25 m stasjonene har et høyere innhold av ester (2 12 mg/kg) enn sedimentene på 5 m stasjonene (,3,7 mg/kg). På de aller fleste stasjonene hvor vertikale lag av sedimenter er undersøkt, er det ester i sedimentene ned til 6 cm sedimentdybde. Sedimentet sørøst av SFEM har den høyeste konsentrasjonen av olefiner, mens sedimentet på den innerste stasjonen sørøst av SFEK har det høyeste innholdet av ester. THC, NPD er og 16 EPA-PAH finnes i høyeste konsentrasjoner ved den nærmeste stasjonen sørøst av SFEL. Counts * 1 3 SFEL min Figur 13-2: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Statfjord Øst, 25. Sammenlignet med tidligere år er det i årets innsamlingsprogram redusert betydelig i antall stasjoner med hensyn på metallanalyser. Det kontaminerte sedimentområdet av metaller kan derfor ikke sammenlignes direkte med tidligere års undersøkelser. Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Statfjord Øst er summert i Tabell Metallinnhold i vertikale lag av sedimentkjerner fra utvalgte stasjoner er presentert i Tabell Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Metallkonsentrasjoner funnet i 25 undersøkelsen er presentert sammen med konsentrasjonene funnet i tidligere års undersøkelser som histogram i Figur 13-6 og Figur Statfjord Øst Side 13-5

210 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 13-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Statfjord Øst, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 365,112 8,2 2,7,24 8,6 13,1 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. SFEL ,78,7 13,9 5, 4,5,3,7,3 8,,7 17,8 2,8 SFEL ,12,9 6,8 2,3 2,8 2, <,1-7,6,6 1,3 1,3 SFEM ,49,1 6,6,2 3,5,2 <,1-6,2,6 1,7,9 SFEM ,69,8 4,5,4 2,1,4 <,1-5,9,7 8,4,3 SFEM ,66,8 3,3,3 1,1, n.a. - 5,8,7 5,9,2 SFEM-5 84,1 19,3,66,21 3,2,3 1,,2 n.a. - 5,1,5 5,7, SFEM-6 51,3 33,6,74,19 3,,3 1,1,2 n.a. - 5,4 1,1 5,8,7 SFEM-7 66,5 34,1,94,16 3,7,1 1,4,2 n.a. - 7,9 1, 7,4,7 n.a. Ikke analysert. Tabell 13-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag av sedimentkjerner fra Statfjord Øst, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn SFEL ,76 11,6 4,4,1 8, 16,2 SFEL ,64 1,3 3,6 <,1 7,6 14,2 SFEL ,88 1,1 5,5 <,1 1, 15,3 SFEL ,112 5,1 1,9 <,1 8,2 11,7 SFEL ,79 5,5 1,8 <,1 6,8 1,9 SFEL ,78 4,5 2, <,1 7,8 8,7 SFEM ,56 6,4 3,3 <,1 6,7 11,5 SFEM ,47 5,7 2,5 <,1 5,3 8,2 SFEM ,46 7,1 4,4 <,1 7,6 14,2 SFEM ,77 4,9 2,2 <,1 6,7 8,7 SFEM ,63 4,3 1,8 <,1 6,3 8,7 SFEM ,62 4,4 2,1 <,1 6, 8, På feltstasjonene varierer sedimentenes gjennomsnittlige innhold av tungmetaller fra verdier på eller under det generelle bakgrunnsnivået for den grunne underregionen (se regional og referansestasjoner) til 4963 ± 713 mg Ba/kg (SFEL-1),,12 ±,9 mg Cd/kg (SFEL-2), 13,9 ± 5, mg Cr/kg (SFEL- 1), 4,5 ±,3 mg Cu/kg (SFEL-1), 8, ±,7 mg Pb/kg (SFEL-1) og 17,8 ± 2,8 mg Zn/kg (SFEL- 1). Ved de to nærmeste stasjonene langs transektet sørøst av SFEL og SFEM er sedimentene kontaminert med barium. Langs hovedtransektene sørøst av SFEL og SFEM er det gradienter med økende innhold av barium og flere av de øvrige metallene i sedimentene inn mot sentrene. Den nærmeste stasjonen sørøst av SFEL er den eneste stasjonen hvor sedimentene er kontaminert med de øvrige metallene. På de to innerste stasjonene sørøst av sentrene for SFEL og SFEM er det undersøkt for metaller i vertikale sjikt, og barium er kontaminert i sedimentene ned til 6 cm sedimentdybde for samtlige undersøkte sedimentkjerner. På SFEL er sedimentet kontaminert med hensyn på flere av metallene ned til 6 cm dyp. Sedimentene fra de to innerste stasjonene sørøst av SFEL og SFEM er undersøkt for innhold av kvikksølv. Av de undersøkte sedimentene er det kun et replikat (på SFEL-1) som har kvikksølv tilsvarende deteksjonsgrensen (,1 mg/kg tørt sediment). For de øvrige prøvene er mengden av kvikksølv under deteksjonsgrensen. Sammenligning med tidligere undersøkelser THC-innholdet i sedimentene i årets undersøkelse er sammenlignet med THC-resultatene fra 22- undersøkelsen (Mannvik et al., 23). Mengden av THC er på nivå med eller lavere enn ved den forrige undersøkelsen. Sedimentene på 25 m stasjonene sørøst av samtlige bunnrammer er kontaminert med THC også i årets undersøkelse, men det sees en tydelig reduksjon for SFEL-1 og Statfjord Øst Side 13-6

211 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 SFEM-1 sammenlignet med forrige undersøkelse. Sedimentene på SFEM-2 var ved foregående undersøkelse ansett som kontaminert, men i årets undersøkelse har stasjonen en THC-verdi like under LSC. Det er påvist olefiner i alle sedimentlag på de to innerste stasjonene sørøst av L- og M-rammen. Konsentrasjonen av olefiner er i årets undersøkelser tydelig redusert sammenlignet med tidligere undersøkelser. I henhold til utslippshistorien på Statfjord Øst ble olefinbasert basevæske sist rapportert sluppet ut i år 22. Det har vært benyttet og sluppet ut esterbasert boreslam (Petrofree) før I årets og ved 22- undersøkelsen ble de to nærmeste stasjonene sørøst av de tre bunnrammene undersøkt for ester. Selv om esterbasert slam ikke har vært sluppet ut siden 9-tallet, sees fortsatt esterkomponenter i sedimentene. Bariuminnholdet har økt i sedimentene på den innerste stasjonen sørøst av SFEL. Sist gang det var utslipp av baritt var i 22, og det ble sluppet ut totalt 5 tonn i løpet av hele året. Disse tallene som er opplyst kan være noe lave siden det ved den forrige undersøkelsen ble opplyst at utslippet av baritt var på 82 tonn i løpet av første kvartal 22. På de øvrige feltstasjonene er sedimentenes innhold av barium redusert eller uendret siden foregående undersøkelse. Innholdet av krom, sink og kadmium har som for barium, økt i sedimentene på den innerste stasjonen sørøst av SFEL, og denne stasjonen anses som kontaminert med øvrige metaller i årets undersøkelse. For de øvrige feltstasjonene er innholdet av de øvrige metallene uendret eller lavere enn ved foregående undersøkelse. Med unntak av stasjonene langs hovedtransektet er det i de øvrige retninger i sedimentet rundt SFEM en liten økning av kadmium og bly SFEK-1 SFEK-2 SFEK-9 THC (mg/kg tørt sediment) SFEL-1 SFEL-2 SFEL-5 SFEL-7 SFEM-1 SFEM-2 SFEM-3 SFEM-4 SFEM-5 SFEM-6 SFEM Figur 13-3: Gjennomsnittlig THC- innhold i sedimenter fra Statfjord Øst, 25 og tidligere års undersøkelser. Statfjord Øst Side 13-7

212 Miljøundersøkelse i Region IV, ±97 393± Olefin (mg/kg tørt sediment) SFEL-1 SFEL-2 SFEM-1 SFEM-2 SFEM Figur 13-4: Gjennomsnittlig innhold av olefiner i sedimenter fra Statfjord Øst, 25 og tidligere års undersøkelser. (SFEM-3 har svært lave konsentrasjoner av olefiner; ikke detektert i 1999 og 22,og i 25 er olefinkonsentrasjonen,4 ±,1 mg/kg tørt sediment.) SFEK-1 SFEK-2 SFEL-1 SFEL-2 SFEM-1 Ester (mg/kg tørt sediment) SFEM-2 SFEM Figur 13-5: Gjennomsnittlig innhold av ester i sedimenter fra Statfjord Øst, 25 og tidligere års undersøkelser SFEL-1 SFEL-2 SFEM-1 SFEM-2 SFEM-3 Ba (mg/kg tørt sediment) SFEM-5 SFEM-6 SFEM Figur 13-6: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Statfjord Øst, 25 og tidligere års undersøkelser. Statfjord Øst Side 13-8

213 Miljøundersøkelse i Region IV, SFEL-1 SFEL-2 SFEM-1 SFEM-2 SFEM-3 SFEM-5 SFEM-6 SFEM-7 Cd (mg/kg tørt sediment) SFEL-1 SFEL-2 SFEM-1 SFEM-2 SFEM-3 SFEM-5 SFEM-6 Cu (mg/kg tørt sediment) SFEM-7 25 Zn (mg/kg tørt sediment) SFEL-1 SFEL-2 SFEM-1 SFEM-2 SFEM-3 SFEM-5 SFEM-6 SFEM-7 2 Cr (mg/kg tørt sediment) SFEL-1 SFEL-2 SFEM-1 SFEM-2 SFEM-3 SFEM-5 SFEM-6 SFEM SFEL-1 SFEL-2 SFEM-1 SFEM-2 SFEM-3 Pb (mg/kg tørt sediment) SFEM-5 SFEM-6 SFEM Figur 13-7: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Statfjord Øst, 25 og tidligere års undersøkelser. Statfjord Øst Side 13-9

214 Miljøundersøkelse i Region IV, Biologisk karakteristikk Fordelingen av individ og taxa innen de forskjellige taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell Totalt 3455 individ fordelt på 28 taxa er registrert på Statfjord Øst i denne undersøkelsen (juvenile ikke medregnet). Børstemarkene dominerer faunaen med 71 % av det totale antall individ og 5 % av det totale antall taxa registrert på de åtte stasjonene på Statfjord Øst. Tabell 13-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Statfjord Øst, 25 (juvenile ikke medregnet). Taksonomiske Individ Taxa hovedgrupper Antall % Antall % Børstemark , ,5 Bløtdyr 346 1, 44 21,2 Krepsdyr 275 8, 4 19,2 Pigghuder 19 3,2 6 2,9 Diverse 274 7,9 15 7,2 Totalt Antall individ og taxa på hver stasjon sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 13-9, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur Antall individ pr. stasjon i denne undersøkelsen varierer fra 28 (stasjon SFEM-2) til 686 (stasjon SFEL-1), antall taxa fra 68 (stasjon SFEM-1) til 12 (stasjon SFEL-1), diversitetsindeksen H fra 4, til 5,2, jevnhetsindeksen J fra,62 til,82, mens det forventete antall taxa pr. 1 individ (ES 1 ) varierer fra 33 til 43. Det er forholdsvis stor variasjon mellom stasjonene for disse parametrene. Stasjon SFEL-1 (25 m sørøst av L-rammen) har høyest antall individ og taxa, mens SFEM-3 (1 m sørøst av M-rammen) har lavest diversitet. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det en markert økning i antall individ på stasjon SFEL-1, mens det er markert nedgang på stasjon SFEM-1 og SFEM-2. Antall taxa har økt på alle stasjonene, mens diversiteten har økt mest på stasjon SFEM-1 og SFEM-2 og minket mest på SFEM-3. Tabell 13-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Statfjord Øst, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. individ taxa H J ES 1 SFEL ,,76 38 SFEL ,,76 38 SFEM ,6,76 33 SFEM ,,81 42 SFEM ,,62 34 SFEM ,1,79 43 SFEM ,,81 41 SFEM ,2,82 41 Sum 3455 Gj. snitt ,9,77 39 St. avvik ,4,6 4 Statfjord Øst Side 13-1

215 Miljøundersøkelse i Region IV, SFEL- 1 SFEL- 2 SFEM- 1 ind. SFEM- 2 SFEM- 3 SFEM- 5 SFEM- 6 SFEM SFEL-1 SFEL-2 SFEM- 1 taxa SFEM- 2 SFEM- 3 SFEM- 5 SFEM- 6 SFEM SFEL-1 SFEL-2 SFEM- 1 SFEM- 2 SFEM- 3 SFEM- 5 SFEM- 6 SFEM- 7 H' SFEL-1 SFEL-2 SFEM- 1 ES1 SFEM- 2 SFEM- 3 SFEM- 5 SFEM- 6 SFEM Figur 13-8: Biologiske karakterer for stasjonene på Statfjord Øst, 25 og tidligere undersøkelser. Fordelingen av taxa i geometriske klasser er vist i Figur Stasjon SFEM-3 har taxa i klasse 9 ( individ), mens de resterende stasjonene har taxa i klasse 7 eller lavere (< 128 individ). Forekomst av taxa i høye klasser kan indikere faunaforstyrrelser. Statfjord Øst Side 13-11

216 Miljøundersøkelse i Region IV, No. of species Station SFEL-1 SFEL-2 SFEM-1 SFEM-2 SFEM-3 SFEM-5 SFEM-6 SFEM ,3 No. of ind. Figur 13-9: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Statfjord Øst, 25. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon er vist i Tabell Totalt 27 taxa, inklusiv to juvenile grupper, er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 27 taxa utgjør 74 % av det totale antall individ og 12 % av det totale antall taxa som er registrert på Statfjord Øst i denne undersøkelsen. Tabell 13-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Statfjord Øst, 25. SFEL-1 (14/º25 m) ind. Kum. SFEL-2 (14/º5 m) ind. Kum. SFEM-1 (14/º25 m) ind. Kum. Filograna implexa % Spiophanes urceolata % Pseudopolydora paucibranchiata % Spiophanes urceolata % Pista bansei % Spiophanes kroyeri % Hydroides norvegicus % Ophiuroidea indet. juv % Chaetozone sp % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata 5 45 % Spiophanes urceolata % Ophiuroidea indet. juv % Hydroides norvegicus % Ophiuroidea indet. juv % Spiophanes kroyeri % Golfingia sp % Hydroides norvegicus % Pista bansei % Aonides paucibranchiata % Glycera lapidum 16 6 % Echinocyamus pusillus % Spio sp % Synelmis sp % Nemertini indet % Limatula subauriculata % Timoclea ovata 1 66 % Pseudopolydora paucibranchiata % Spiophanes kroyeri % Gnathia sp % SFEM-2 (14/º5 m) ind. Kum. SFEM-3 (14/º1 m) ind. Kum. SFEM-5 (23/º5 m) Spiophanes urceolata 63 2 % Spiophanes urceolata % Spiophanes urceolata % Ophiuroidea indet. juv % Timoclea ovata % Ophiuroidea indet. juv % Timoclea ovata % Ophiuroidea indet. juv % Galathowenia oculata % Aponuphis bilineata 15 4 % Hydroides norvegicus 2 56 % Golfingia sp % Golfingia sp % Echinocyamus pusillus % Pista bansei % Galathowenia oculata 14 5 % Nemertini indet % Thyasira succisa % Nemertini indet % Galathowenia oculata % Timoclea ovata % Phascolion strombus 7 54 % Pista bansei % Echinocyamus pusillus % Hydroides norvegicus 6 56 % Notomastus latericeus 9 67 % Nemertini indet % Notomastus latericeus 6 58 % Owenia fusiformis juv % Aspidosiphon muelleri 9 57 % Hydroides norvegicus 9 59 % SFEM-6 (32/º5 m) ind. Kum. SFEM-7 (5/º5 m) ind. Kum. Spiophanes urceolata % Spiophanes urceolata % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Pista bansei % Pista bansei % Echinocyamus pusillus % Galathowenia oculata % Nemertini indet % Thyasira succisa % Galathowenia oculata % Aonides paucibranchiata % Polycirrus medusa 1 5 % Hydroides norvegicus % Timoclea ovata 1 53 % Echinocyamus pusillus % Golfingia sp % Nemertini indet % Aonides paucibranchiata 7 57 % Notomastus latericeus 1 6 % ind. Kum. Sigalion squamosus 7 6 % Statfjord Øst Side 13-12

217 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Spiophanes urceolata, Galathowenia oculata, Hydroides norvegicus, Pista bansei og Filograna implexa og muslingen Timoclea ovata. Børstemarken S. urceolata er den mest dominante arten på alle stasjonene unntatt stasjon SFEL-1 og SFEM-1 der hhv. F. implexa og Pseudopolydora paucibranchiata er den mest dominante arten. På sistnevnte stasjon er også børstemarken Chaetozone sp. blant de mest dominante taxa. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 58 % (stasjon SFEM-2) og 69 % (stasjon SFEM-3) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. Dendrogrammet fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Statfjord Øst og den regionale og referansestasjonene er vist i Figur Referansestasjonene i den dype delen av regionen skilles ut på 75 % ulikhetsnivå, fire av referansestasjonene i den grunne delen på omtrent 63 %, feltstasjon SFEM-1 på 58 %, de resterende referansestasjonene sammen med feltstasjon SFEL-1 på ulikhetsnivå mellom 44 og 48 %, mens resten av feltstasjonene skilles trinnvis fra hverandre fra omtren 42 % og lavere SFG-12R GFA-11R SFEL-1 SFEM-7 SFEM-6 SFEM-3 SFEL-2 SFEM-2 SFEM-5 TO-17R SFC-6R SFEM-1 SFND-8R GFC-12R KV-14R GFS-R VI-R SRP-1R VGPT1-19 Reg_IV-3 SNB-16R Figur 13-1: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Statfjord Øst sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, D plottet fra MDS analysen er vist med bare feltstasjoner (Figur 13-11). Denne viser en faunagradient fra stasjon SFEM-1 i venstre del av plottet til SFEL-1 i øvre midtre del og videre til en liten gruppe med stasjoner i nedre høyre del. Stress:,4 SFEL-1 SFEL-2 SFEM-5 SFEM-1 SFEM-2 SFEM-7 SFEM-3 SFEM-6 Figur 13-11: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Statfjord Øst, 25. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført på feltstasjonene på Statfjord Øst og utvalgte referansestasjoner for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparametrene. På grunnlag av clusteranalysen ble referansestasjonene som viste likhet med felt- Statfjord Øst Side 13-13

218 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 stasjonene valgt ut (GFA-11R, SFC-6R, TO-17R, SFG-12R). De benyttede parametrene omfatter dyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin sand, medium sand, median phi, TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn og THC). Olefiner og estere ble utelatt fordi disse bare ble analysert på noen av feltstasjonene. I beregningene ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Figur viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Fullstendige analyseresultater er gitt i Appendiks. 1. Akse 2; 13 % SFEL-1 Zn Pelitt THC Cu Ba Cr TOM Pb SFC-6R GFA-11R Cd Medium sand SFG-12R SFEM-1 SFEL-2 Akse 1; 14 % SFEM-2 SFEM-7 SFEM-5 SFEM-3 TO-17R SFEM-6-1. Md phi Dyp Fin sand Akse 2; 13 % Zn Filogra imp THC Pelitt TOM Pb Ba Pseudopol pau Chaetoz Chone dun Unciol pla Malaco jir Glycera lap Parvic min Spiopha kro Cd Hydroid nor Aonides pau Medium sand Pista ban Galath ocu Echinocy pus Sosanop wir Aponuph bil Timocl ova Thyasir suc Spiopha urc Akse 1; 14 % Tryphos lon Sigali squ Gnathia Tmeton cic Hipp den -1. Md phi Dyp Fin sand Figur 13-12: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Statfjord Øst. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med best tilpasning (> 3 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet. Analysen viste at parametrene totale hydrokarboner (THC) og median kornstørrelse (md phi) best kunne beskrive faunamønstre over stasjonene og var statistisk signifikante. Til sammen kunne parametrene forklare 27 % av variansen i biologidataene. Dette er en moderat god variansforklaring som tilsier at det var faunagradienter over feltet som kan knyttes til miljøparametrene, men at ganske mye av den biologiske variasjonen ikke kan relateres til parametrene. THC korrelerte med akse 1 (r =,76) og var høyt korrelert med pelitt, krom, kopper og barium (r >,9). Median kornstørrelse (md phi) korrelerte med akse 2 (r =,85) og var høyt korrelert med dyp og fin sand (r >,88). Statfjord Øst Side 13-14

219 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Hovedgradientene i fauna kan derfor relateres til kontaminering, hvor stasjonene SFEL-1 og SFEM- 1, men også til dels SFEL-2 og SFEM-2, skiller seg ut, og partikkelstørrelse som spenner en gradient fra de upåvirkede feltstasjonene til referansestasjonene SFC-6 og GFA-11R. Disse stasjonene hadde grovere sediment enn feltstasjonene på Statfjord Øst. I artsplottet indikerer plasseringen av artene hvor de har sin hovedforekomst relatert til miljøparametrene. Arter som kan relateres til kontaminering og finpartikulært sediment er plassert til venstre i plottet, for eksempel børstemarkene Pseudopolydora paucibranchiata og Chaetozone sp. Av disse er børstemarken Chaetozone kjent for å begunstiges ved organisk anrikning og kontaminering. Arter i senter av plottet forekom både på kontaminerte og upåvirkede stasjoner uten spesielt klare fordelingsmønstre, mens artene mot høyre hadde økt forekomst på upåvirkede feltstasjoner og referansestasjoner. Artene oppover mot høyre økte i grovere sedimenter, for eksempel børstemarken Aonides paucibranchiata, mens artene nedover i plottet økte i noe finere sedimenter, for eksempel børstemarken Spiophanes urceolata. Kalkrørsmarken Filograna implexa hadde en spesiell fordeling knyttet til de groveste sedimentene som omfattet både den påvirkede stasjonen SFEL-1 og referansestasjonene med grovest sediment. På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene som er utført på data fra Statfjord Øst, er stasjonene klassifisert i to faunagrupper (se Tabell 13-11). Stasjon SFEL-1 og SFEM-1 plasseres i faunagruppe B (lett forstyrret fauna), mens resten av stasjonene plasseres i faunagruppe A (uforstyrret fauna). Disse stasjonene skilles fra de andre feltstasjonene i de multivariate analysene og har litt høyere individtetthet av børstemarkene Pseudopolydora paucibranchiata og Chaetozone sp., begge kjent for å øke i individantall ved økende organisk anrikning/kontaminering av sedimentet. Spesielt er dette tilfelle for SFEM-1 der børstemarkene Spiophanes urceolata, Galathowenia oculata og Pista bansei opptrer i redusert individantall eller er fraværende. Tabell 13-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Statfjord Øst, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner. St. nr Faunagruppe Avst. (m) ind. Statistikk taxa H individ Sur Goc Hno Pba Fim Tov Skr Ppa Csp SFEL-1 B , SFEL-2 A , SFEM-1 B , SFEM-2 A , SFEM-3 A , SFEM-5 A , SFEM-6 A , SFEM-7 A , SFG-12R A , GFA-11R A , TO-17R A , SFC-6R A , Sur = Spiophanes urceolata, Goc = Galathowenia oculata, Hno = Hydroides norvegicus, Pba = Pista bansei, Fim = Filograna implexa, Tov = Timoclea ovata, Skr = Spiophanes kroyeri, Ppa = Pseudopolydora paucibranchiata, Csp = Chaetozone sp Sammendrag og konklusjon Statfjord Øst ligger i den vestlige delen av regionen og stasjonsdypet varierer fra 15 til 26 m. Sedimentet i området er klassifisert som fin sand med forholdsvis lavt innhold av pelitt (1,5 7, %) og TOM (1,1 2,1 %). Stasjon SFEL-1 og SFEM-1 skiller seg ut med høyest innhold av pelitt og, for SFEL-1, også TOM. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det markert nedgang i Statfjord Øst Side 13-15

220 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 mengden av pelitt og TOM på stasjon SFEL-1, SFEM-1 og SFEM-2. For de andre stasjonene er det forholdsvis små endringer. I årets undersøkelse har sedimentene på den innerste stasjonen sørøst av SFEL det høyeste innholdet av THC (17,7 mg/kg), NPD er (1,95 mg/kg), 16 EPA-PAH (,282 mg/kg) og dekaliner (,627 mg/kg tørt sediment). Denne stasjonen og 25 m stasjonen sørøst av både SFEK og SFEM regnes for å være kontaminert med THC i årets undersøkelse. På de to nærmeste stasjonene sørøst av SFEL og de tre nærmeste sørøst av SFEM er innhold av olefinbasert basevæske bestemt. Olefiner er påvist i sedimentene ved alle de undersøkte feltstasjonene. Gasskromatogram av sedimentekstraktene fra disse stasjonene viser tilstedeværelse av olefiner og mineralolje. I årets undersøkelse er innholdet av ester bestemt i sedimentene fra de to innerste stasjonene sørøst av SFEK, SFEL og SFEM. Med unntak av sedimentene 1 m sørøst av SFEM er alle stasjonene kontaminerte med ester. THC-innholdet er redusert i sedimentene eller på nivå med tidligere undersøkelser. Minimumsarealet av sedimenter kontaminert med THC er gått ned fra,27 km 2 i 22 til,22 km 2 i årets undersøkelse. Det er påvist olefiner i alle sedimentlag på de to innerste stasjonene sørøst av SFEL og SFEM, men innholdet av olefiner er betydelig redusert i sedimentene i forhold til 22. I henhold til utslippshistorien for Statfjord Øst er olefinbasert basevæske sist rapportert sluppet ut i år 22. Beregnet arealet av sediment kontaminert med olefiner på Statfjord Øst er gått ned fra,29 km 2 i 22 til,25 km 2 i årets undersøkelse. Det har vært benyttet og sluppet ut esterbasert boreslam (Petrofree og Finagreen) før Innholdet av esterbasert basevæske har gått litt ned i sedimentene på den innerste stasjonen sørøst av SFEM. På de øvrige stasjonene er det kun små endringer i sedimentenes esterinnhold. Sedimentene på de to innerste stasjonene sørøst av SFEL og SFEM er kontaminert med barium, og i tillegg er sedimentet på den innerste stasjonen sørøst av SFEL også kontaminert med hensyn på de øvrige metallene. Stasjonene sørøst av SFEL har noe økt eller uendret innhold av de aller fleste metallene siden forrige undersøkelse. Sedimentene som er kontaminert med barium og de øvrige metallene er henholdsvis,25 km 2 og,7 km 2. Dette er en reduksjon sammenlignet med tidligere, men en direkte sammenligning med tidligere undersøkelser lar seg ikke gjøre, ettersom antall stasjoner i årets innsamlingsprogram for metaller er kraftig redusert i forhold til tidligere undersøkelser, og siden ingen stasjoner rundt bunnramme K er undersøkt. Det er forholdsvis stor variasjon i antall individ (28 686), taxa (68 12) og diversitet (H 4, 5,2) mellom stasjonene. Stasjon SFEL-1 har høyest antall individ og taxa, mens SFEM-3 har lavest diversitet. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det en markert økning i antall individ på stasjon SFEL-1, mens det er markert nedgang på stasjon SFEM-1 og SFEM-2. Antall taxa har økt på alle stasjonene, mens diversiteten har økt mest på stasjon SFEM-1 og SFEM-2 og minket mest på SFEM-3. Faunaen er vurdert å være lett forstyrret fauna (faunagruppe B) ut til 25 m sørøst av bunnramme M og L. Disse stasjonene skilles fra de andre feltstasjonene i de multivariate analysene og har litt høyere individtetthet av børstemarkene Pseudopolydora paucibranchiata og Chaetozone sp., begge kjent for å øke i individantall ved økende organisk anrikning/kontaminering av sedimentet. Spesielt er dette tilfelle for SFEM-1 der børstemarkene Spiophanes urceolata, Galathowenia oculata og Pista bansei opptrer i redusert individantall eller er fraværende. Arealet for lett forstyrret fauna på Statfjord Øst er nå redusert til,15 km 2 mot,2 km 2 i foregående undersøkelse. Da var også areal med tydelig forstyrret fauna,12 km 2, mens det i denne undersøkelsen ikke ble registrert tydelig forstyrret fauna. Dette er i samsvar med reduksjon av areal for kontaminert sediment. Korrelasjonsanalysene viser en sammenheng mellom faunafordelingen, median kornstørrelse og mengden av THC i sedimentet. THC korrelerte også med pelitt og flere av metallene. Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna er vist i Tabell og Figur Statfjord Øst Side 13-16

221 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 13-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Statfjord Øst, 25 og foregående undersøkelse. SFEK SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) THC ,7,7 SFEL SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B ,7,7 THC ,7,7 Olefin ,12,7 SFEM SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B ,7,12 Faunagruppe C,,12 THC ,7,12 Olefin ,12,22 Statfjord Øst Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B,15,2 Faunagruppe C,,12 THC,22,27 Olefin,25,29 Statfjord Øst Side 13-17

222 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 13-13: Utbredelse av kontaminert sedimentet og forstyrret fauna på Statfjord Øst, 25. Statfjord Øst Side 13-18

223 Tabell 13-13: Stasjonsopplysninger for Statfjord Øst, 25 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Volum SFEK-inj SFEL-prod SFEM-prod SFEK-1 1) SFEK-2 1) SFEK-9 1) SFEL SFEL SFEL-5 1) , SFEL-7 1) , SFEM SFEM SFEM SFEM-4 1) SFEM SFEM SFEM ) Kun prøver for THC-analyser innsamlet. Side Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 13-14: Stasjonskart for Statfjord Øst, 25. Statfjord Øst

224 Side 13-2 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Statfjord Øst

225 Miljøundersøkelse i Region IV, Statfjord Nord 14.1 Innledning Statfjord Nord ligger i blokk 33/9 i den nordvestlige delen av Region IV vest av Sygna. Produksjon på feltet startet i Statfjord Nord er bygget ut med tre bunninstallasjoner knyttet opp til Statfjord C. Operatør på feltet er Statoil. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Statfjord Nord er gitt i Tabell I tillegg til vannbasert borevæske er det sluppet ut kaks med olefinbasert borevæske etter forrige undersøkelse. Det er tidligere også sluppet ut kaks med esterbasert slam på feltet. Boringene i 23 er utført på ramme E og F. Statfjord Nord var med i den regionale undersøkelsen i 22 (Mannvik et al., 23). Sedimentet i området ble karakterisert som silt og fin sand med forholdsvis lavt innhold av pelitt og TOM. Sedimentene var kontaminerte med THC ut til 5 m sørøst av SFND og SFNF, samt 25 m sørøst av SFNE. Det ble påvist rester av olefinbasert basevæske i sedimentene 5 m sørøst av SFND og 25 m sørøst av SFNE og SFNF. I sedimentene 5 m sørøst av de tre rammene var det påvist rester av esterbasert basevæske. Sedimentene var kontaminert med barium ut til 1 m sørøst av SFND og 2 m sørøst av SFNE og SFNF. Øvrige metaller var kontaminerte i sedimentene på 25 m stasjonene sørøst av SFNE og SFNF. Faunaen viste tegn til påvirkning ut til 1 m sørøst av SFND, 5 m sørøst og nordøst av SFNE og ut til 25 m sørøst av SFNF. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell (side 14-21) og stasjonskart er vist i Figur (side 14-21). Stasjonsutvalget er det samme som ble brukt i foregående undersøkelse. På stasjon SFND-4, SFND-6, SFNE-4, SFNF-3, SFNF-4, SFNF-5, SFNF-6 og SFNF-7 er det kun samlet inn prøver for THC-analyser. Dybden på stasjonene varierer fra 257 til 286 m. Tabell 14-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Statfjord Nord Merknader brønner boret 2 Baritt (tonn) 13 Kaks (tonn) 31 Vannbasert borevæske (m 3 ) Oljebasert borevæske (tonn) Olefinbasert borevæske (tonn) 23 Sementeringskjemikalier (tonn) 3 Kompletteringskjemikalier (tonn) Olje i produsert vann (tonn) Akuttutslipp (m 3 ) <,1 <,1 <, Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt (silt og leire), fin og medium sand og totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet i denne undersøkelsen er vist i Tabell 14-2, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur Mer detaljert beskrivelse av sedimentet er gitt i Appendiks. Sedimentet i området er klassifisert som silt og fin sand med medianverdier fra 3,56 (SFNE-5) til 4,43 (SFNF-1 og SFNF-2). Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 1,9 % (stasjon SFNE-5) til 17,1 % (stasjon SFNF-1), fin sand varierer fra 75,6 % (stasjon SFNF-1) til 94,5 % (stasjon SFNE- 7), medium sand fra,9 % (stasjon SFNF-2) til 3,2 % (stasjon SFNE-5), mens TOM-verdien varierer fra,9 % (stasjon SFND-1 og SFNE-5) til 2,2 % (stasjon SFNF-1). Det er forholdsvis stor Statfjord Nord Side 14-1

226 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 variasjon i sedimentforholdene mellom stasjonene og verdiene for referansestasjonen ligger innenfor denne variasjonen. Stasjon SFNF-1 (25 m sørøst av F-rammen) har høyest innhold av pelitt og TOM. Sammenlignet med foregående undersøkelse har mengden av pelitt og TOM gått ned på alle stasjonene med unntak av stasjon SFNF-1 der innholdet av pelitt har økt. Størst reduksjon for begge disse parametrene er registrert på stasjon SFNE-1. Tabell 14-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Statfjord Nord, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Grader Avstand Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand TOM SFND ,69 Fin sand 3,8 94,3 1,6,9 SFND ,8 Fin sand 4,9 93,7 1,1 1,1 SFND ,7 Fin sand 3,8 93,2 1,7 1,1 SFND ,96 Fin sand 4,8 93,6 1,4 1,1 SFNE ,63 Fin sand 3,7 93,1 2,2 1,1 SFNE ,59 Fin sand 3,2 93,9 2, 1,1 SFNE ,69 Fin sand 3,7 94,3 1,3 1, SFNE ,56 Fin sand 1,9 94,1 3,2,9 SFNE ,78 Fin sand 3,8 94,5 1,3 1,1 SFNF ,43 Silt 17,1 75,6 2, 2,2 SFNF ,43 Silt 1,1 88,5,9 1,5 SFND-8R ,68 Fin sand 4,3 93,7 1,5 1,2 Gj. snitt* 3,84 5,5 91,7 1,7 1,2 St. avvik*,31 4,3 5,6,6,4 * Eksklusiv referansestasjonen. Statfjord Nord Side 14-2

227 Miljøundersøkelse i Region IV, % pelitt 1 5 SFND- 1 SFND- 2 SFND- 3 SFND- 9 SFNE-1 SFNE-2 SFNE-3 SFNE-5 SFNE-7 SFNF-1 SFNF-2 SFND- 8R 1 % fin sand SFND- 1 SFND- 2 SFND- 3 SFND- 9 SFNE- 1 SFNE- 2 SFNE- 3 SFNE- 5 SFNE- 7 SFNF- 1 SFNF- 2 SFND- 8R 3 % TOM 2 1 SFND- 1 SFND- 2 SFND- 3 SFND- 9 SFNE- 1 SFNE- 2 SFNE- 3 SFNE- 5 SFNE- 7 SFNF- 1 SFNF- 2 SFND- 8R Figur 14-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Statfjord Nord, 25 og tidligere undersøkelser Kjemisk karakteristikk Statfjord Nord er lokalisert i det grunne området av Region IV. Beregnet grense for signifikant kontaminering av utvalgte hydrokarboner og metaller i sedimenter fra grunt område (LSC 96-5 gruntregiv ) er presentert tidligere i kapitlet som omhandler regionale og referansestasjoner. I tillegg til disse underregionale grensene, er feltspesifikke grenser for signifikant kontaminering beregnet ut fra resultatene til den feltspesifikke referansestasjonen (LSC 96-5 SFND-8R og LSC 5 SFND-8R ). Begge datasettene er presentert i Tabell Basert på en totalvurdering av analyseresultatene fra Statfjord Nord, anses LSC 96-5 gruntregiv som representative for dette området og vil i den følgende diskusjonen bli brukt som grunnlag for diskusjon og angivelse av kjemisk kontaminert område på dette feltet. Grensene blir heretter bare referert til som LSC. Resultatene fra analysene av hydrokarboner og komponenter av syntetiske basevæsker er oppsummert i Tabell Konsentrasjoner av utvalgte forbindelser funnet ved analyse av vertikale sedimentsjikt er presentert i Tabell Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Årets THC verdier, innhold av syntetiske basevæsker og ester er sammenlignet med konsentrasjonene fra tidligere års undersøkelser i henholdsvis Figur 14-3, Figur 14-4 og Figur Tabell 14-3: Grenser for signifikant kontaminering for Statfjord Nord, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA Dekaliner Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 5 SFND-8R 2,6,3,15 <,5 45,46 6,6 1,7 <,1 3,5 11,3 LSC 96-5 SFND-8R 2,9,28,24 <,5 43,49 7,6* 4,2,11 4,2** 12,4 LSC 96-5 gruntregiv 6,9,3,36 <,5 365,112 8,2* 2,7,24 8,6 13,1 *)Basert på årets og 22-verdier **) Basert 1999, 22 og 25-verdier. Statfjord Nord Side 14-3

228 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 14-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i sedimenter fra Statfjord Nord, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). THC Olefin Ester NPD 16 EPA Dekaliner LSC 6,9,3,36 <,5 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. SFND-1 2,4,4,4,1 <,1 -,15,4,24,11 <,5 - SFND-2 5,6,5 1,,3 <,1 -,34,5,49,8,146,33 SFND-3 2,3,1 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFND-4 1,,6 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFND-6 2,6 1,5 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFND-9 1,4,9 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFNE-1 5,,5,7,5 2,6,5,96,4,23,5,87,29 SFNE-2 6,8 3,3,5,1 1,,4,54,8,27,12,66,23 SFNE-3 1,3,1 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFNE-4 1,3,4 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFNE-5,9,3 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFNE-7 2,1,5 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFNF-1 15,7 1,8 6, 2,7 2,3 1,4,17,26,64,32,44,129 SFNF-2 7,,6 1,3,7,3,1,14,37,58,12,159,75 SFNF-3 2,4 1,9 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFNF-4,8,5 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFNF-5 1,7,7 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFNF-6 1,6,4 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFNF-7 2,2 1,2 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFND-8R 1,8,2,1, <,1 -,46,13,49,1 <,5 - n.a. Ikke analysert Tabell 14-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i vertikale lag av sedimentkjerner fra Statfjord Nord, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) THC Olefiner Ester NPD er 16 EPA-PAH Dekaliner SFND-1-1 2,6,4 <,1,14,27,69 SFND ,6,3 <,1,17,2,51 SFND ,1,5 <,1,16,23,83 SFND-2-1 5,,7 <,1,29,44,11 SFND ,6,7 <,1,2,22,71 SFND ,3,5 <,1,35,19 <,5 SFNE-1-1 5,2,3 2,2,88,27,82 SFNE ,2,2,1,12,19 <,5 SFNE ,3,3 <,1,6,2 <,5 SFNE-2-1 6,7,6,6,5,25,72 SFNE ,2 1,6,6,48,2,67 SFNE ,2 2,1 1,1,98,21,129 SFNF ,6 2,9 1,,82,11,269 SFNF ,4,8,6,84,57,249 SFNF ,8,4,3,34,34,16 SFNF-2-1 7,5,9,4,141,7,176 SFNF ,7,5,3,131,95,281 SFNF ,6,4,2,93,67,174 Sedimentene på den feltspesifikke referansestasjonen (SFND-8R) innholder 1,8 ±,2 mg THC/kg tørt sediment. Dette er i det nedre området for det generelle bakgrunnsnivået over den grunne underregionen (3,4 ± 2, mg/kg). Olefinbasert basevæske er også påvist ved den feltspesifikke referansestasjonen (,1 ±, mg/kg). Statfjord Nord Side 14-4

229 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 På feltstasjonene varierer sedimentenes gjennomsnittlige THC-innhold fra konsentrasjoner under det generelle bakgrunnsnivå over den grunne underregionen til 15,7 ± 1,8 mg/kg tørt sediment (SFNF- 1). De to nærmeste stasjonene sørøst av SFNF har sediment kontaminert med THC. For THC er verdien for LSC 96-5 SFND-8R lavere (2,9 mg/kg) enn LSC 96-5 gruntregiv (6,9 mg/kg) og dersom feltreferansen legges til grunn kan også SFND-2 og de to nærmeste stasjonene sørøst av SFNE sies å ha et forhøyet nivå av THC. Disse stasjonene har en konsentrasjon av THC som gjør at sedimentet er i gråsonen for THC-kontaminering. Vertikale sjikt av sedimenter på de to innerste stasjonene sørøst av SFNE, SFNF og sør/sørøst av SFND er undersøkt for THC og øvrige hydrokarboner. Undersøkelser av vertikalsnittene viser at sedimentene på de to stasjonene ved SFNF har forhøyede THC-verdier ned til 3 cm. Sedimentene på de to innerste stasjonene sørøst av SFNE, SFNF og sør/sørøst av SFND, samt den feltspesifikke referansestasjonen er undersøkt for innhold av utvalgte polysykliske aromatiske hydrokarboner og dekaliner. På SFNE og SFNF har sedimentene på 25 m stasjonene et høyere innhold av NPD er, 16 EPA-PAH og dekaliner enn 5 m stasjonene, mens på SFND har sedimentene på 5 m stasjonen de høyeste konsentrasjonene av THC, NPD er, 16 EPA-PAH og dekaliner. I henhold til LSC 96-5 gruntregiv er sedimentene på SFNF-1 og SFNF-2 kontaminerte med THC, NPD er, 16 EPA-PAH og dekaliner. SFNE-1 og SFNE-2 er kontaminerte med NPD er og dekaliner. SFND-2 har forhøyede verdier av NPD er, 16 EPA-PAH og dekaliner. I de vertikale sedimentlag som er analysert er det på stasjoner rundt E- og F-rammen funnet forhøyede verdier av de utvalgte hydrokarbonene ned til 6 cm. I tillegg til den feltspesifikke referansestasjonen, er også sedimentene på de to innerste stasjonene sørøst av SFNE, SFNF og sør/sørøst av SFND analysert for innhold av olefinbasert basevæske. Olefiner er påvist i sedimentene på alle de undersøkte stasjonene. Som for THC og PAH er det feltstasjonen 25 m sørøst av SFNF som har den høyeste olefinkonsentrasjonen, (6, ± 2,7 mg/kg tørt sediment,) mens de øvrige sedimentenes konsentrasjon av olefiner er lave (,4 1,3 mg/kg). Vertikalsnittene viser olefiner ned til 6 cm på alle de undersøkte stasjonene. Gasskromatogram av sedimentekstraktene på SFNF-1 viser tydelig olefiner og delvis nedbrutt mineralolje (Figur 14-2). Det har vært benyttet og sluppet ut esterbasert boreslam (Petrofree) før I årets undersøkelse er innholdet av ester bestemt i sedimentene fra de to innerste stasjonene sør/sørøst av SFND, SFNE, SFNF og på den feltspesifikke referansestasjonen. Resultatene viser at sedimentenes innhold av ester varierer fra verdier under kvantifiseringsgrensen for ester (<,1 mg/kg) til 2,6 ±,5 mg kg tørt sediment. Rester av den esterbaserte basevæsken Petrofree er påvist i sedimentene på fire av de undersøkte feltstasjonene. Ved disse stasjonene er det også påvist ester ned til 6 cm i de aller fleste sedimentprøvene. Counts * SFNF min Figur 14-2: Gasskromatogram av sedimentekstrakt fra Statfjord Nord, 25. Sammenlignet med tidligere år, er det i årets overvåkingsprogram redusert betydelig i antall stasjoner som undersøkes med hensyn på metaller. Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Statfjord Nord er presentert i Tabell Metallinnhold i vertikale lag av sedimentkjerner fra utvalgte Statfjord Nord Side 14-5

230 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 stasjoner er presentert i Tabell Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Metallkonsentrasjoner funnet i 25 undersøkelsen er presentert sammen med konsentrasjonene funnet i tidligere års undersøkelser som histogram i Figur 14-6 og Figur Tabell 14-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Statfjord Nord, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 365,112 8,2 2,7,24 8,6 13,1 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. SFND ,28,1 3,8,6 1,2,1 <,1-2,9,2 7,5,4 SFND ,45,5 3,9,3 2,3,2 <,1-3,1,4 11,3 2,8 SFND ,39,7 4,8,7 1,7,3 n.a. - 3,1,1 1,6 3, SFND-9 9,8 18,4,27,2 4,5,4 1,3,1 n.a. - 2,8,2 7,9,3 SFNE ,33,6 5,1,9 2,6,5 <,1-4,4,1 9,8 1,9 SFNE ,31,3 4,3,7 1,8,1,9,7 3,3,1 9,1 2,2 SFNE ,36,12 3,7,3 1,3,1 n.a. - 3,4,7 14,4 12,4 SFNE-5 25,9 4,9,22,2 3,2,,9,1 n.a. - 3,1,1 6,4 1,2 SFNE ,28,2 3,5,2 1,2, n.a. - 2,8,1 6,,5 SFNF ,41,7 12,5 4, 8,5 2,7,11,6 7, 2,5 17,3 5, SFNF ,38,6 6,7,3 3,1 1,2,9,7 4,,4 1,6,6 SFND-8R 32,2 3,7,31,4 4,7,5 1,3,1 <,1-3,1,1 8,4,9 n.a. Ikke analysert. Tabell 14-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag av sedimentkjerner fra Statfjord Nord, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn SFND ,29 3,7 1,1 <,1 2,8 7,3 SFND ,38 3, 1,2 <,1 2,7 7,9 SFND ,5 3,6 1,3 <,1 2,9 8,6 SFND ,49 4,2 2,5 <,1 3,2 14,4 SFND ,64 3,8 1,7 <,1 2,5 7,4 SFND ,,79 5,6 1,9 <,1 2,3 8,9 SFNE ,35 4,8 1,9 <,1 4,4 8,4 SFNE ,43 4,8 1,6 <,1 3,5 7,7 SFNE ,5,46 4,5 1,3 <,1 2,9 9, SFNE ,29 5,2 1,9 <,1 3,3 8, SFNE ,38 4,6 2,3,2 3,7 9,8 SFNE ,36 6,9 2,2 <,1 3,8 14,3 SFNF ,47 16,1 11,6,17 9,9 23,1 SFNF ,49 13,3 6,1,11 5,8 16,5 SFNF ,65 11,6 5,7,11 6,1 18,7 SFNF ,4 6,6 4,5,17 4,2 11,3 SFNF ,49 6,6 2,6 <,1 4,4 1,4 SFNF ,67 5,2 1,8 <,1 3,4 8,7 Sedimentene på den feltspesifikke referansestasjonen (SFND-8R) inneholder 32,2 ± 3,7 mg barium/kg, og 3,1 ±,1 mg bly/kg tørt sediment. Dette er lavere enn de generelle bakgrunnsnivåene over den grunne underregionen for disse metallene. Sedimentets innhold av de øvrige av de utvalgte metallene er sammenlignbare med de generelle bakgrunnsnivåene over den grunne underregionen (se regional- og referansestasjoner). På feltstasjonene varierer sedimentenes gjennomsnittlige innhold av barium, kadmium, krom, kopper, bly og sink fra verdier under eller på det generelle bakgrunnsnivået over den grunne underregionen til 4243 ± 95 mg Ba/kg (SFNF-1),,45 ±,5 mg Cd/kg (SFND-2), 12,5 ± 4, mg Cr/kg (SFNF- 1), 8,5 ± 2,7 mg Cu/kg (SFNF-1), 7, ± 2,5 mg Pb/kg (SFNF-1) og 17,3 ± 5, mg Zn/kg (SFNF- 1). Sørøst av SFND, SFNE og SFNF er det gradienter med økende innhold av barium og de fleste Statfjord Nord Side 14-6

231 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 øvrige metaller i sedimentene inn mot sentrene. I henhold til LSC 96-5 gruntregiv er sedimentene på SFND, SFNE og SFNF kontaminerte med barium ut til 5 m sørøst av sentrum. Med unntak av SFNE-5 er de øvrige feltstasjonene på Statfjord Nord i gråsonen for kontaminering med hensyn på barium siden alle disse har et bariuminnhold i sedimentene over LSC 96-5 SFND-8R. Både rundt SFNE og SFNF er sedimentene kontaminert med barium ned til 6 cm dyp. SFNF-1 er den eneste feltstasjonen som er kontaminert med de øvrige metallene og den er også kontaminert med disse metallene ned til 6 cm dyp. Av de metallene som finnes i høye konsentrasjoner på SFNF-1, er den største konsentrasjonen av metallene i hovedsak å finne i det øvre sedimentlaget (-1 cm). Sedimentene på de to innerste stasjonene sørøst av SFNE, SFNF og sør/sørøst av SFND er undersøkt for innhold av kvikksølv. Det er påvist kvikksølv i sedimentene sørøst av SFNF og på SFNE-2. Analyse av vertikale lag av sedimentprøver viser at det er kvikksølv ned til 3 cm i sedimentene på SFNF-1. Sammenligning med tidligere undersøkelser I årets undersøkelse er THC-innholdet i sedimentene på SFND-8R (1,8 ±,2 mg/kg) lik det gjennomsnittlige THC-innholdet (2, ±,6 mg/kg) funnet i 22 (Mannvik et al., 23). For barium og øvrige metaller er konsentrasjonen sammenlignbare med den foregående undersøkelsen. Sammenlignet med 22-undersøkelsen (Mannvik et al., 23) har THC-innholdet gått tydelig ned (9 18 mg/kg) i sedimentene på den innerste stasjonen sørøst av SFND, SFNE og SFNF. For de øvrige stasjonene er THC-innholdet noe lavere eller på nivå med den foregående undersøkelsen. Redusert THC-innhold på SFND og SFNE har ført til at sedimentene rundt disse installasjonene ikke lenger anses som kontaminerte. Sedimentene som er kontaminerte med THC strekker seg nå kun ut til 5 m sørøst av SFNF. Innholdet av dekaliner er på nivå med foregående undersøkelse, mens polysykliske aromatiske hydrokarboner i sedimentene er lavere eller på nivå med 22-undersøkelsen. Konsentrasjonen av PAH i sedimentene er på flere feltstasjoner i år på nivå eller like over det generelle bakgrunnsnivået for den grunne underregionen, mens på den feltspesifikke referansestasjonen er konsentrasjonen av PAH noe forhøyet sammenlignet med foregående undersøkelse. I årets undersøkelse er innholdet av olefiner undersøkt i sedimentene på de to innerste stasjonene sørøst av SFNE og SFNF og på den innerste stasjonen sør og sørøst av SFND. I 22 varierte konsentrasjonene av olefiner fra 17,3 mg/kg til under kvantifiseringsgrensen, <,2 mg/kg. I årets undersøkelse er den høyeste mengden olefiner 6, mg/kg. For de øvrige sedimentene varier mengden fra,4 mg/kg til 1,3 mg/kg. I motsetning til tidligere, er det i årets undersøkelse kvantifiserbare mengder av olefiner på to de innerste stasjonene sørøst av SFNE, SFNF og sør/sørøst av SFND. Siden forrige undersøkelse har det vært benyttet og sluppet ut olefinbasert basevæske på Statfjord Nord fram til og med år 23. Det har vært benyttet og sluppet ut esterbasert boreslam (Petrofree) på Statfjord Nord før I årets undersøkelse er innholdet av ester bestemt i sedimentene fra de to innerste stasjonene sørøst av SFNE og SFNF og på den innerste stasjonen sørøst og sør av SFND (siden 1999 er stasjon SFND-1 flyttet fra 15 til 179 og ligger nå rett sør for D-rammen). I årets undersøkelse er det fortsatt påvist ester på de to innerste stasjonene sørøst av SFNE og SFNF (,3 mg/kg 2,6 mg/kg), men i motsetning til tidligere er det ikke påvist ester på noen av stasjonene rundt SFND. Sammenlignet med 22-undersøkelsen er innholdet av barium i sedimentene tydelig redusert ut til 5 m i hovedstrømsretningen for SFND og SFNE. Nivået er nå sammenlignbart eller lavere enn i 1999-undersøkelsen. På SFNF er derimot innholdet av barium i sedimentene omtrent som ved 22- undersøkelsen. Det har vært benyttet og sluppet ut baritt på Statfjord Nord siden foregående undersøkelse. For de øvrige metallene er sedimentkonsentrasjonen på nivå med foregående undersøkelse. Det kan se ut som det er en liten reduksjon i metallkonsentrasjonen i sedimentene på den nærmeste stasjonen sørøst av SFNE sammenlignet med 22-undersøkelsen. Konsentrasjonene er omtrent som i 1999, bortsett fra krom som skiller seg ut. Dette skyldes metodiske forskjeller i analysemetoden, og krom Statfjord Nord Side 14-7

232 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 har gjennomgående høyere verdier i 1999-undersøkelsen enn ved senere undersøkelser (se regionale og referansestasjoner) ± SFND-1 SFND-2 SFND-3 SFND-4 SFND-6 SFND-9 SFNE-1 SFNE-2 SFNE-3 SFNE-4 SFNE-5 SFNE-7 SFNF-1 SFNF-2 SFNF-3 SFNF-4 SFNF-5 SFNF-6 SFNF-7 SFND-8R THC (mg/kg tørt sediment) Figur 14-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Statfjord Nord, 25 og tidligere års undersøkelser ± ±64 553± ±7 5 Olefin (mg/kg tørt sediment) SFND-1 SFND-2 SFNE-1 SFNE-2 SFNF-1 SFNF-2 SFND-8R Figur 14-4: Gjennomsnittlig innhold av olefiner i sedimenter fra Statfjord Nord, 25 og tidligere års undersøkelser : 93.5± : 54.8 ± 16.7 Ester (mg/kg tørt sediment) SFND-1 SFND-2 SFNE-1 SFNE-2 SFNF-1 SFNF-2 SFND-8R Statfjord Nord Side 14-8

233 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 14-5: Gjennomsnittlig innhold av ester i sedimenter fra Statfjord Nord, 25 og tidligere års undersøkelser SFND-1 SFND-2 SFND-3 Ba (mg/kg tørt sediment) SFND-9 SFNE-1 SFNE-2 SFNE-3 SFNE-5 SFNE-7 SFNF-1 SFNF-2 SFND-8R Figur 14-6: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Statfjord Nord, 25 og tidligere års undersøkelser. Statfjord Nord Side 14-9

234 Miljøundersøkelse i Region IV, Cd (mg/kg tørt sediment) SFND-1 SFND-2 SFND-3 SFND-9 SFNE-1 SFNE-2 SFNE-3 SFNE-5 SFNE-7 SFNF-1 SFNF-2 SFND-8R 12 Cu (mg/kg tørt sediment) SFND-1 SFND-2 SFND-3 SFND-9 SFNE-1 SFNE-2 SFNE-3 SFNE-5 SFNE-7 SFNF-1 SFNF-2 SFND-8R 28 Zn (mg/kg tørt sediment) SFND-1 SFND-2 SFND-3 SFND-9 SFNE-1 SFNE-2 SFNE-3 SFNE-5 SFNE-7 SFNF-1 SFNF-2 SFND-8R 25 Cr (mg/kg tørt sediment) SFND-1 SFND-2 SFND-3 SFND-9 SFNE-1 SFNE-2 SFNE-3 SFNE-5 SFNE-7 SFNF-1 SFNF-2 SFND-8R SFND-1 SFND-2 SFND-3 SFND-9 SFNE-1 Pb (mg/kg tørt sediment) SFNE-2 SFNE-3 SFNE-5 SFNE-7 SFNF-1 SFNF-2 SFND- 8R Figur 14-7: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Statfjord Nord, 25 og tidligere års undersøkelser. Statfjord Nord Side 14-1

235 Miljøundersøkelse i Region IV, Biologisk karakteristikk Fordelingen av individ og taxa innen de forskjellige taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell Totalt 7518 individ fordelt på 252 taxa er registrert på Statfjord Nord i denne undersøkelsen (juvenile ikke medregnet). Børstemarkene dominerer faunaen med 54 % av det totale antall individ og 46 % av det totale antall taxa registrert på de 12 stasjonene på Statfjord Nord. Tabell 14-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Statfjord Nord, 25 (juvenile ikke medregnet). Taksonomiske Individ Taxa hovedgrupper Antall % Antall % Børstemark , , Bløtdyr , ,6 Krepsdyr 566 7, , Pigghuder 14 1,9 8 3,2 Diverse 398 5,3 13 5,2 Totalt Antall individ og taxa på hver stasjon sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 14-9, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur Antall individ pr. stasjon i denne undersøkelsen varierer fra 315 (stasjon SFNE-5) til 1389 (stasjon SFNF-2), antall taxa fra 81 (stasjon SFNE-2) til 124 (stasjon SFNF-2), diversitetsindeksen H fra 4,6 til 5,8, jevnhetsindeksen J fra,71 til,88, mens det forventete antall taxa pr. 1 individ (ES 1 ) varierer fra 34 til 49. Det er stor variasjon mellom stasjonene for disse parametrene og verdiene for referansestasjonen ligger innenfor denne variasjonen. Stasjon SFNF-2 (5 m sørøst av F-rammen) har høyest antall individ og taxa, mens SFND-9 har høyest diversitet. Sammenlignet med foregående undersøkelse har antall individ gått ned eller er forholdsvis likt, med unntak av stasjon der det har økt. Reduksjonen er mest markert på stasjon SFND-2. Antall taxa er forholdsvis likt i de to undersøkelsene, mens diversiteten har økt for de fleste stasjonene. Tabell 14-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Statfjord Nord, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. individ taxa H J ES 1 SFND ,2,8 43 SFND ,1,79 41 SFND ,6,71 38 SFND ,8,86 49 SFNE ,2,8 41 SFNE ,,79 38 SFNE ,6,83 45 SFNE ,6,88 47 SFNE ,9,72 34 SFNF ,3,82 42 SFNF ,4,78 41 SFND-8R ,6,82 45 Sum* Gj. snitt* ,2,8 42 St. avvik* ,4,5 4 * Eksklusiv referansestasjonen. Statfjord Nord Side 14-11

236 Miljøundersøkelse i Region IV, SFND-1 SFND-2 SFND-3 ind. SFND-9 SFNE-1 SFNE-2 SFNE-3 SFNE-5 SFNE-7 SFNF-1 SFNF-2 SFND- 8R SFND- 1 SFND- 2 SFND- 3 taxa SFND- 9 SFNE- 1 SFNE- 2 SFNE- 3 SFNE- 5 SFNE- 7 SFNF- 1 SFNF- 2 SFND- 8R SFND- 1 SFND- 2 SFND- 3 SFND- 9 SFNE-1 SFNE-2 SFNE-3 SFNE-5 SFNE-7 SFNF-1 SFNF-2 SFND- 8R H' SFND- 1 SFND- 2 SFND- 3 ES1 SFND- 9 SFNE- 1 SFNE- 2 SFNE- 3 SFNE- 5 SFNE- 7 SFNF- 1 SFNF- 2 SFND- 8R Figur 14-8: Biologiske karakterer for stasjonene på Statfjord Nord, 25 og tidligere undersøkelser. Fordelingen av taxa i geometriske klasser er vist i Figur Stasjon SFND-3, SFNE-7 og SFNF- 2 har taxa i klasse 8 ( individ), mens de resterende stasjonene har taxa i klasse 7 eller lavere (< 128 individ). Forekomst av taxa i høye klasser kan indikere faunaforstyrrelser. Statfjord Nord Side 14-12

237 Miljøundersøkelse i Region IV, No. of species Station SFND-1 SFND-2 SFND-3 SFND-8R SFND-9 SFNE-1 SFNE-2 SFNE-3 SFNE-5 SFNE-7 SFNF-1 SFNF ,3 1 No. of ind. Figur 14-9: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Statfjord Nord, 25. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon er vist i Tabell Totalt 37 taxa, inklusiv to juvenile grupper, er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 37 taxa utgjør 76 % av det totale antall individ og 14 % av det totale antall taxa som er registrert på Statfjord Nord i denne undersøkelsen. De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Chaetozone sp., Pseudopolydora paucibranchiata, Galathowenia oculata, Spiophanes kroyeri og Euchone sp. og muslingene Parvicardium minimum, Yoldiella phillipiana, Timoclea ovata og Thyasira croulinensis. Børstemarken Chaetozone sp. er blant de fem mest dominante taxa på ni av de tolv stasjonene. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 51 % (stasjon SFND-9) og 65 % (stasjon SFND-3 og SFNE-7) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. På referansestasjon SFND-8R er den tilsvarende andelen 52 %. Statfjord Nord Side 14-13

238 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 14-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Statfjord Nord, 25. SFND-1 (179º/25 m) ind. Kum. SFND-2 (15º/5 m) ind. Kum. SFND-3 (15º/1 m) ind. Kum. Galathowenia oculata % Pseudopolydora paucibranchiata 92 2 % Parvicardium minimum % Chaetozone sp % Spiophanes kroyeri % Ophiuroidea indet. juv % Spiophanes kroyeri % Chaetozone sp % Chaetozone sp % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Pseudopolydora paucibranchiata % Parvicardium minimum % Galathowenia oculata % Pycnogonida indet % Harpinia antennaria % Goniada maculata % Thyasira croulinensis % Yoldiella philippiana 15 5 % Spiophanes urceolata 11 5 % Thyasira obsoleta 12 6 % Owenia fusiformis % Thyasira obsoleta % Yoldiella philippiana % Nemertini indet % Ditrupa arietina 9 55 % Galathowenia oculata 1 63 % Thyasira croulinensis 1 58 % Owenia fusiformis juv % Goniada maculata 1 65 % Thyasira croulinensis 9 59 % SFND-9 (5º/5 m) ind. Kum. SFNE-1 (14º/25 m) ind. Kum. SFNE-2 (14º/5 m) Galathowenia oculata % Chaetozone sp % Chaetozone sp % Ophiuroidea indet. juv % Pseudopolydora paucibranchiata % Timoclea ovata % Spiophanes kroyeri % Spiophanes kroyeri % Spiophanes kroyeri % Chaetozone sp % Parvicardium minimum % Parvicardium minimum 4 4 % Owenia fusiformis % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Thyasira croulinensis 2 37 % Ditrupa arietina 18 5 % Pseudopolydora paucibranchiata % Pseudopolydora paucibranchiata 17 4 % Goniada maculata % Ditrupa arietina % Labidoplax buskii % Nemertini indet % Galathowenia oculata % Eclysippe vanelli % Labidoplax buskii 1 58 % Thyasira obsoleta % Harpinia antennaria % Similipecten similis 9 6 % Nemertini indet % Hyalinoecia tubicola % Similipecten similis % SFNE-3 (14º/1 m) ind. Kum. SFNE-5 (23º/5 m) ind. Kum. SFNE-7 (5º/5m) Spiophanes kroyeri 61 9 % Ophiuroidea indet. juv % Yoldiella philippiana % Ophiuroidea indet. juv % Spiophanes kroyeri 24 2 % Parvicardium minimum % Chaetozone sp % Galathowenia fragilis % Timoclea ovata % Galathowenia oculata % Parvicardium minimum 17 3 % Pseudopolydora paucibranchiata % Pseudopolydora paucibranchiata % Thyasira succisa % Chaetozone sp % Euchone sp % Timoclea ovata % Thyasira croulinensis % Mugga wahrbergi % Galathowenia oculata % Kelliella abyssicola % Similipecten similis % Yoldiella philippiana % Phoronis sp % Thyasira obsoleta % Ditrupa arietina % Ophiuroidea indet. juv % Timoclea ovata % Echinocyamus pusillus 11 5 % Spiophanes kroyeri % Jasmineira candela % SFNF-1 (14º/25 m) ind. Kum. SFNF-2 (14º/5 m) ind. Kum. SFND-8R (32º/5 m) Chaetozone sp % Euchone sp % Galathowenia oculata 8 12 % Parvicardium minimum % Pseudopolydora paucibranchiata % Ophiuroidea indet. juv % Pseudopolydora paucibranchiata % Eclysippe vanelli 1 28 % Thyasira croulinensis 5 3 % Tmetonyx cicada % Amythasides macroglossus % Thyasira obsoleta % Paramphinome jeffreysii % Timoclea ovata % Thyasira succisa % Thyasira croulinensis % Yoldiella philippiana % Chaetozone sp % Lumbrineris gracilis % Thyasira croulinensis % Spiophanes kroyeri % Tharyx killariensis % Galathowenia oculata % Pseudopolydora paucibranchiata 2 47 % Ophiuroidea indet. juv % Notomastus latericeus % Similipecten similis 17 5 % Spiophanes kroyeri % Chaetozone sp % Diplocirrus glaucus % ind. ind. ind. Kum. Kum. Kum. Dendrogrammet fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Statfjord Nord og den regionale og referansestasjonene er vist i Figur De fleste referansestasjonene fra den grunne og alle fra den dype delen av regionen skilles ut på 63 7 % ulikhetsnivå, feltstasjon SFNE-5 sammen med referansestasjonene for Gullfaks C og Kvitebjørn skilles ut på 46 %, stasjon SFNF-1 og SFND-3 på hhv 47 og 43 %, mens de resterende stasjonene, inklusiv referansestasjon SFND-8R, skilles i større og mindre gruppe på 4 % ulikhetsnivå og lavere. Statfjord Nord Side 14-14

239 Miljøundersøkelse i Region IV, VI-R SRP-1R VGPT1-19R Reg_IV-3 SNB-16R SFNE-3 SFND-8R SFND-9 SFND-1 SFNE-2 SFNE-1 SFND-2 SFNF-2 SFNE-7 SFND-3 SFNF-1 KV-14R GFC-12R SFNE-5 SFG-12R GFA-11R SFC-6R TO-17R GFS-R Figur 14-1: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Statfjord Nord sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, D plottet fra MDS analysen vist med feltstasjoner og feltets referansestasjon (Figur 14-11). De fleste feltstasjonene, sammen med referansestasjonen, er spredt ut i midten av plottet med SFNF-1 og SFNE-5 som uteliggere i venstre og høyre del av plottet. Stress:,1 SFND-3 SFND-2 SFND-1 SFNF-1 SFNE-1 SFNE-2 SFNE-3 SFND-8RSFND-9 SFNE-7 SFNE-5 SFNF-2 Figur 14-11: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Statfjord Nord, 25. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført på feltstasjonene på Statfjord Nord for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparametrene. De benyttede parametrene omfatter dyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin sand, medium sand, median phi, TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn og THC). Olefiner og ester ble utelatt fordi de bare ble analysert på noen av feltstasjonene. I beregningene ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Figur viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Fullstendige analyseresultater er gitt i Appendiks. Analysen viste at parametrene organisk materiale (TOM) og kobber (Cu) best kunne beskrive faunamønstre over stasjonene og var statistisk signifikante. Til sammen kunne parametrene forklare 26 % av variansen i biologidataene. Dette er en moderat god variansforklaring som tilsier at det er faunagradienter over feltet som kan relateres til miljøparametrene, men at ganske mye av den biologiske variasjonen ikke kan relateres til parametrene. Både TOM og kobber korrelerte høyt med akse 1 (r =,98;,95) og var også høyt korrelert med pelitt, krom, bly og barium (r >,86). Akse 1 representerte derfor faunaforandringer som kan relateres til sedimentsammensetning og kontaminering. Aksen skilte spesielt ut stasjon SFNF-1, men også SFNF-2, som begge hadde finere sediment og forhøyde verdier for kontaminanter sammenlignet med de andre stasjonene og referansestasjonen på feltet. Akse 2 viste ingen klar relasjon til noen av miljøfaktorene, men var høyest korrelert til medium sand og dyp (r >,4). Denne aksen antyder et faunamønster relatert til kornstørrelse og dyp, men som må betraktes som svakt og usikkert. Statfjord Nord Side 14-15

240 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 I artsplottet indikerer plasseringen av artene hvor de har sin hovedforekomst relatert til miljøparametrene. Tilpasningen for de fleste artene i diagrammet var imidlertid svært lav, til dels < 3 % forklart varians (som henger sammen med mye uforklart biologisk variasjon i analysen), noe som innebærer at tolkningen må gjøres varsomt. Men i hovedsak vil arter til venstre i plottet kunne relateres til finpartikulært sediment og kontaminering, for eksempel børstemarkene Paramphinome jeffreysi og Tharyx killariensis. Begge disse artene forekommer normalt i finpartikulære sedimenter og ofte i områder som er utsatt for påvirkninger. Arter til høyre i plottet kan relateres til noe grovere sedimenter uten kontaminering, for eksempel børstemarken Galathowenia oculata. Arter mot senter av plottet viste ingen klare trender. Dette gjelder for eksempel børstemarken Chaetozone og muslingen Parvicardium minimum. Chaetozone øker ofte ved organisk anrikning og kontaminering, men denne slekten omfatter flere nærstående arter med ulik økologi, og kan derfor vise ulike fordelingsmønstre i forhold til miljøgradienter fra ett område til et annet..8 Akse 2; 11 % SFNE-1 Medium sand SFNF-1 Ba Cu Pb THC Cr Zn Cd SFND-2 SFNE-2 SFND-1 SFNE-5 SFNE-3 SFND-3 Akse 1; 15 % TOM Pelitt SFND-9 SFNE-7 Fin sand Md phi Dyp SFNF-2 SFND-8R Akse 2; 11 % Tmeton cic Medium sand Ditrup ari Ba Spiopha urc Paramph jef Cu Spiopha kro Chaetoz Tharyx kil THC Labido bus Parvic min Cr Nemertin Pseudop pau Jasm can Diploc gla Harpin ant TOM Thyasir cro Yoldiel phi Pelitt Euchone Timocl ova Galath ocu Notomas lat Eclysip van Akse 1; 15 % Fin sand Md phi Dyp Kelliel aby Amythas mac Figur 14-12: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Statfjord Nord. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med moderat til god tilpasning (> 2 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet. På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene som er utført på data fra Statfjord Nord, er stasjonene klassifisert i to faunagrupper (se Tabell 14-11). Stasjon SFNF-1 plasseres i faunagruppe B (lett forstyrret fauna), mens resten av stasjonene plasseres i gruppe A (uforstyrret fauna). Nevnte stasjon skiller seg klart fra de andre feltstasjonene i både de multivariate analysene og korrelasjonsanalysen. Med unntak av at børstemarken Galathowenia oculata er fraværende på denne stasjonen er det lite som skiller denne fra de andre stasjonene med tanke på de mest dominerende taxa. Statfjord Nord Side 14-16

241 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 14-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Statfjord Nord, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner. St. nr Faunagruppe Avst. (m) ind. Statistikk taxa H individ Csp Pmi Ppa Goc Skr Yph Tov Tcr Esp SFND-1 A , SFND-2 A , SFND-3 A , SFND-9 A , SFNE-1 A , SFNE-2 A , SFNE-3 A , SFNE-5 A , SFNE-7 A , SFNF-1 B , SFNF-2 A , SFND-8R A , KV-14R A , GFC-12R A , Csp = Chaetozone sp., Pmi = Parvicardium minimum, Ppa = Pseudopolydora paucibranchiata, Goc = Galathowenia oculata, Skr = Spiophanes kroyeri, Yph = Yoldiella philippiana, Tov = Timoclea ovata, Tcr = Thyasira croulinensis, Esp = Euchone sp Sammendrag og konklusjon Statfjord Nord ligger i den nordvestre delen av regionen og stasjonsdypet varierer fra 257 til 286 m. Sedimentet i området er klassifisert som silt og fin sand med forholdsvis stor variasjon i innhold av pelitt (1,9 17,1 %) og TOM (,9 2,2 %). De høyeste verdiene for begge parametrene er funnet på de to stasjonene sørøst av bunnramme F. Sammenlignet med foregående undersøkelse har mengden av pelitt og TOM gått ned på alle stasjonene med unntak av stasjon SFNF-1 der innholdet av pelitt har økt. Størst reduksjon for begge disse parametrene er registrert på stasjon SFNE-1. I årets undersøkelse har sedimentet på 25 m stasjonen sørøst av SFNF det høyeste innholdet av THC (15,7 mg/kg), olefiner (6, mg/kg), barium (4243 mg/kg tørt sediment), og de fleste øvrige metaller. Gasskromatogram av sedimentekstrakt på 25 m stasjonen sørøst av SFNF viser tilstedeværelse av mineralolje. Sammenlignet med THC-resultatene fra 22-undersøkelsen, har THC-innholdet gått tydelig ned i sedimentene på den innerste stasjonen sørøst av SFND, SFNE og SFNF. For de øvrige stasjonene er THC-innholdet noe lavere eller på nivå med den foregående undersøkelsen. Som en følge av redusert THC-innhold, er minimumsarealet som er kontaminert med THC redusert siden 22-undersøkelsen (,32 km 2 ) og omfatter nå kun sedimentene ut til 5 m sørøst av SFNF (,12 km 2 ). I årets undersøkelse er innholdet av ester- og olefinbasert basevæsker bestemt i sedimentene fra de to innerste stasjonene sørøst av SFNE, SFNF og sør/sørøst av SFND, samt på den feltspesifikke referansestasjonen. Sist gang esterbasert basevæske ble benyttet var i 1999, og rester av denne basevæsken er påvist i sedimentene på de to feltstasjonene sørøst av SFNE og SFNF. Sedimentene på 25 m stasjonen sørøst av SFNF har det høyeste innholdet av ester (2,6 ±,5 mg/kg tørt sediment). Det er funnet rester av olefinbasert basevæske i samtlige undersøkte sedimentprøver. Det har vært benyttet og sluppet ut olefinbasert basevæske på Statfjord Nord siden foregående undersøkelse. Innholdet av barium i sedimentene er tydelig redusert ut til 5 m i sørøst for SFND og SFNE sammenlignet med 22-undersøkelsen, mens på SFNF er nivået som i 22. For de øvrige metallene er sedimentkonsentrasjonen på nivå eller noe lavere enn foregående undersøkelse. Minimumsarealet av sediment kontaminert med barium og øvrige metaller var henholdsvis 1,68 km 2 og,15 km 2 i 22, Statfjord Nord Side 14-17

242 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 mens det i årets undersøkelse utgjør,37 km 2 og,7 km 2. I henhold til utslippshistorien for Statfjord Nord er det rapportert utslipp av baritt siden foregående undersøkelse. Det er stor variasjon i antall individ ( ), taxa (81 124) og diversitet (H 4,6 5,8) mellom stasjonene. Stasjon SFNF-2 (5 m sørøst av F-rammen) har høyest antall individ og taxa, mens SFND-9 (5 m nordøst av D-rammen) har høyest diversitet. Sammenlignet med foregående undersøkelse har antall individ gått ned eller er forholdsvis likt på alle stasjoner, med unntak av stasjon SFNF-2 der det har økt. Reduksjonen er mest markert på stasjon SFND-2. Antall taxa er forholdsvis likt i de to undersøkelsene, mens diversiteten har økt for de fleste stasjonene. Faunaen er vurdert å være lett forstyrret (faunagruppe B) ut til 25 m sørøst av ramme F. Den aktuelle stasjonen (stasjon SFNF-1) skiller seg klart fra de andre feltstasjonene i både de multivariate analysene og korrelasjonsanalysen. Men, med unntak av at børstemarken Galathowenia oculata som er fraværende på denne stasjonen, er det lite som skiller denne fra de andre stasjonene med tanke på de mest dominerende taxa. I motsetning til for andre felt i regionen ser et ikke ut til at børstemarken Chaetozone sp. opptrer som klar indikatorart på dette feltet. Chaetozone øker ofte ved organisk anrikning og kontaminering, men denne slekten omfatter flere nærstående arter med ulik økologi, og kan derfor vise ulike fordelingsmønstre i forhold til miljøgradienter fra ett område til et annet. Korrelasjonsanalysene viser sammenheng mellom faunafordelingen og innholdet av TOM og kopper i sedimentet. Faunaen i området er fremdeles påvirket, men i langt mindre grad enn i foregående undersøkelse. Areal med tydelig forstyrret fauna for hele feltet er redusert fra,12 til, km 2, mens areal med lett forstyrret fauna er redusert fra,6 ti,7 km 2. Dette kan ses i sammenheng med reduksjonen i areal med kontaminert sediment. Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna er vist i Tabell og Figur Tabell 14-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Statfjord Nord 25 og foregående undersøkelse. SFND SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B,,22 Faunagruppe C,,12 THC,,12 Olefin ,12,12 SFNE SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B,,31 Faunagruppe C,, THC,,7 Olefin ,12,7 SFNF SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B ,7,7 Faunagruppe C,, THC ,12,12 Olefin ,12,7 Statfjord Nord Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B,7,6 Faunagruppe C,,12 THC,12,32 Olefin,37,27 Statfjord Nord Side 14-18

243 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 14-13: Utbredelse av kontaminert sedimentet og forstyrret fauna på Statfjord Nord, 25. Statfjord Nord Side 14-19

244 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Statfjord Nord Side 14-2

245 Tabell 14-13: Stasjonsopplysninger for Statfjord Nord, 25 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Volum SFND inj SFNE-prod SFNF-prod SFND SFND SFND SFND-4 1) SFND-6 1) SFND SFNE SFNE SFNE SFNE-4 1) SFNE SFNE SFNF SFNF SFNF-3 1) SFNF-4 1) SFNF-5 1) SFNF-6 1) SFNF-7 1) SFND-8R ) Kun prøver for THC-analyser innsamlet. Side Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 14-14: Stasjonskart for Statfjord Nord, 25. Statfjord Nord

246 Side Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Statfjord Nord

247 Miljøundersøkelse i Region IV, Statfjord ABC og Nordflanken 15.1 Innledning Statfjord ABC og Nordflanken ligger i blokk 33/9 og 33/12 i den vestlige delen av Region IV nord for Gullfaks. Produksjon på feltet startet i 1979 (Statfjord A), 1982 (Statfjord B), 1985 (Statfjord C) og 1999 (Statfjord Nordflanken). Statfjord ABC er bygget ut med tre betongplattformen, mens Nordflanken er bygget ut med bunninstallasjoner knyttet opp mot Statfjord. Operatør på feltet er Statoil. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Statfjord ABC og Nordflanken er gitt i Tabell I tillegg til vannbasert borevæske er det brukt olefinbasert borevæske på Statfjord A og Nordflanken. Kaks og slam forurenset med oljebasert borevæske er reinjisert i formasjonene under Statfjord A, B og C. Statfjord ABC og Nordflanken var med i den regionale undersøkelsen i 22 (Mannvik et al., 23). Sedimentet i området ble klassifisert som fin til medium sand med forholdsvis stor variasjon i innhold av pelitt og TOM. Høyest innhold av pelitt ble registrert på stasjon SFA-1, SFB-1 og SFC-1 og sistnevnte stasjon hadde også høyest innhold av TOM i sedimentet. På Nordflanken hadde stasjon SFG-5 høyest innhold av pelitt og TOM. Alle disse stasjonene ligger m sørøst av respektive sentrum. Kontaminert sediment med hensyn på THC ble funnet ut til 25 m i hovedstrømsretningen sørøst for Statfjord A, B og C og ut til 27 m sørøst av Statfjord Nordflanken. Kontaminert sediment med hensyn på barium ble funnet ut til 5 m, 1 m, 25 m og 5 m sørøst for henholdsvis Statfjord A, B, C og Nordflanken. Faunaen viste tegn til påvirkning ut til 1-15 m sørøst og 5 m nordvest for SFA og SFC, ut til 5 m sørøst for SFB og ut til 27 m sørøst for Statfjord Nordflanken. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell (side 15-29) og stasjonskart er vist i Figur (side 15-29). Stasjon SFA-12, SFA-14, SFC-14, SFG-2, SFG-3, SFG-7, SFG-8 og SFG-11 er utelatt i årets undersøkelse. På stasjon SFA-5, SFA-7, SFA-11, SFB-4, SFB-7, SFB- 9, SFB-11, SFC-5, SFC-8, SFC-12, SFG-6, SFG-9 og SFG-1 er det kun samlet inn prøver for THC-analyser. På stasjon SFB-2, SFC-2 og SFC-11 ble det kun samlet inn hhv og 4 biologiprøver i tillegg til de kjemiske prøvene. Dybden på stasjonene varierer fra 14 til 181 m. Emballasjen til prøve SFC-11.1 var sprukket under transport til laboratoriet. Om og evt. hvor mye av materialet som er tapt er usikkert, men prøven vil bli kontrollert for avvik i forbindelse med de statistiske analysene. Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-1

248 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 15-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Statfjord ABC og Nordflanken. Boreaktivitet A B C Nordflanken Baritt (tonn) A B C Nordflanken Kaks (tonn) A B C Nordflanken Vannbasert borevæske (m 3 ) A B C Nordflanken Oljebasert borevæske (tonn) A B C Nordflanken Olefinbasert borevæske (tonn) A B C Nordflanken Sementeringskjemikalier (tonn) A B C og Nordflanken Kompletteringskjemikalier (tonn) A B C og Nordflanken Olje i produsert vann (tonn) A B C og Nordflanken Akuttutslipp olje/oljebasert slam (m 3 ) A B C og Nordflanken *) 1. kvartal * Merknader Ja Ja Ja Nei,2, <,1,1,1 Ja Ja Ja Nei <,1 39,8 <,1 Ja Ja Ja Nei <,1,3,5 Ja Ja Ja Nei <,1 <,1 7, Boring i gamle brønner Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt (silt og leire), fin og medium sand og totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet i denne undersøkelsen er vist i Tabell 15-2, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur Mer detaljert beskrivelse av sedimentet er gitt i Appendiks. Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-2

249 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Sedimentet i området er klassifisert som fin sand med medianverdier fra 2,1 (stasjon SFA-8) til 2,9 (stasjon SFB-1). Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 2,1 % (stasjon SFG-4) til 12,3 % (stasjon SFC-9), fin sand varierer fra 11,6 % (stasjon SFA-8) til 4,7 % (stasjon SFB-1), medium sand fra 18,8 % (stasjon SFA-6) til 54,1 % (stasjon SFC-7), mens TOM-verdien varierer fra,9 % (stasjon SFC-7) til 2,2 % (stasjon SFG-5). Det er stor variasjon i sedimentforholdene mellom stasjonene og verdiene for referansestasjonene ligger innenfor denne variasjonen. Stasjon SFC-1 (25 m sørøst av C-plattformen) har høyest innhold av pelitt i sedimentet, mens stasjon SFG-5 (27 m sørøst av sentrum) har høyest innhold av TOM. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det nedgang i mengden av pelitt og TOM i sedimentet for de fleste stasjonene. Størst nedgang for pelitt er registrert på stasjon SFB-1 og SFC-1 og for TOM også på SFC-1. Tabell 15-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Statfjord ABC og Nordflanken, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Grader Avstand Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand TOM SFA ,29 Fin sand 11,5 21,3 24,2 1,5 SFA ,58 Fin sand 6,4 32,5 26,1 2,1 SFA ,51 Fin sand 6,1 29,4 29,9 1,7 SFA ,22 Fin sand 5,3 2,9 3,4 1,7 SFA ,9 Fin sand 4,8 28,1 18,8 1,4 SFA ,1 Fin sand 4,1 11,6 34,7 1,4 SFA ,6 Fin sand 4,4 13,6 34,2 1,2 SFA ,2 Fin sand 3,5 14,3 4,1 1,2 SFB ,52 Fin sand 6,5 34, 2, 1,2 SFB ,36 Fin sand 4, 26,8 3, 1,2 SFB ,56 Fin sand 4, 31,7 32,2 1,1 SFB ,74 Fin sand 6, 38,1 22,7 1,3 SFB ,7 Fin sand 6,2 35,4 27,6 1,2 SFB ,9 Fin sand 2,3 4,7 21,6 1,6 SFC ,65 Fin sand 12,3 23,8 39,8 1,8 SFC ,62 Fin sand 5,1 25,9 5,1 1,1 SFC ,54 Fin sand 4,4 23,4 48,2 1,3 SFC ,38 Fin sand 3,6 17,2 47,3 1, SFC ,59 Fin sand 2,9 24,9 54,1,9 SFC ,47 Fin sand 4,5 23,5 41,2 1,4 SFC ,52 Fin sand 3,8 2,6 53,5 1,1 SFC ,53 Fin sand 4,8 23,6 46,4 1,1 SFG-4 168, ,4 Fin sand 2,1 22,7 42,2 1,5 SFG ,47 Fin sand 2,9 27,8 36,6 2,2 SFC-6R ,29 Fin sand 2,4 2,9 37,6 1,6 SFG-12R ,97 Medium sand 4, 11, 34, 1,3 Gj. snitt* 2,47 5,1 25,5 35,5 1,4 St. avvik*,2 2,4 7,5 1,8,3 * Eksklusiv referansestasjonen. Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-3

250 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 2 % pelitt 1 SFA-1 SFA-2 SFA-3 SFA-4 SFA-6 SFA-8 SFA-9 SFA-1 SFB-1 SFB-2 SFB-3 SFB-6 SFB-8 SFB-1 SFC-1 SFC-2 SFC-3 SFC-4 SFC-7 SFC-9 SFC-1 SFC-11 SFG-4 SFG-5 SFG-12R SFC-6R 5 4 % fin sand SFA-1 SFA-2 SFA-3 SFA-4 SFA-6 SFA-8 SFA-9 SFA-1 SFB-1 SFB-2 SFB-3 SFB-6 SFB-8 SFB-1 SFC-1 SFC-2 SFC-3 SFC-4 SFC-7 SFC-9 SFC-1 SFC-11 SFG-4 SFG-5 SFG-12R SFC-6R 4 3 % TOM 2 1 SFA-1 SFA-2 SFA-3 SFA-4 SFA-6 SFA-8 SFA-9 SFA-1 SFB-1 SFB-2 SFB-3 SFB-6 SFB-8 SFB-1 SFC-1 SFC-2 SFC-3 SFC-4 SFC-7 SFC-9 SFC-1 SFC-11 SFG-4 SFG-5 SFG-12R SFC-6R Tidl Figur 15-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Statfjord ABC og Nordflanken, 25 og tidligere undersøkelser Kjemisk karakteristikk Statfjord ABC og Nordflanken er lokalisert i det grunne området av Region IV. Beregnet grense for signifikant kontaminering av utvalgte hydrokarboner og metaller i sedimenter fra grunt område (LSC 96-5 gruntregiv ) er presentert tidligere i kapitlet som omhandler regionale og referansestasjoner. I tillegg til disse underregionale grensene, er feltspesifikke grenser for signifikant kontaminering beregnet ut fra resultatene til de feltspesifikke referansestasjonene Statfjord C (SFC-6R) og Statfjord Nordflanken (SFG-12R). Datasettene er presentert i Tabell Basert på en totalvurdering av analyseresultatene fra Statfjord ABC og Nordflanken anses LSC 96-5 gruntregiv som representative for Statfjord ABC og vil i den følgende diskusjonen bli brukt som grunnlag for diskusjon og angivelse av kjemisk kontaminert område på dette feltet og grensene blir heretter bare referert til som LSC. For THC vil LSC 96-5 SFC-6R bli benyttet ved angivelse av kontaminert område. Bakgrunnsnivåene av THC og barium i sedimentet på Statfjord Nordflanken skiller seg ut med klart lavere verdier for disse to parametrene. LSC beregnet ut fra sedimentkonsentrasjonene på den feltspesifikke referansen (SFG-12R) blir derfor benyttet for å angi grense for kjemisk kontaminering av THC og barium i sediment på Statfjord Nordflanken. Resultatene fra analysene av hydrokarboner er oppsummert i Tabell Konsentrasjoner av utvalgte forbindelser funnet ved analyse av vertikale sedimentsjikt er presentert i Tabell Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Årets THC verdier er presentert sammen med konsentrasjonene fra tidligere års undersøkelser som histogram i Figur Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-4

251 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 15-3: Grenser for signifikant kontaminering for Statfjord ABC og Nordflanken, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA Dekaliner Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 5 SFC-6R 5,9,19,28 <,5 94,9,75 6,7 1,6 <,1 7,2 13,3 LSC 96-5 SFC-6R 8,3,14,36 <,5 434,96 6,9* 3,2,19 8,1 13,7 LSC 5 SFG-12R 2,2,19,12 <,5 44,7,153 7,5 3,6 <,1 8,6 13,9 LSC 98-5 SFG-12R 1,3,1,18 <,5 37,9,129 6,1* 2,5,6 8,6 12,6 LSC 96-5 gruntregiv 6,9,3,36 <,5 365,112 8,2* 2,7,24 8,6 13,1 *)Basert på årets og 22-verdier. Tabell 15-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Statfjord ABC og Nordflanken, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). THC Olefin NPD 16 EPA Dekaliner LSC (Statfjord ABC) 8,3,3,36 <,5 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. SFA n.a. - 1,6,32,24,19 1,3 3,6 SFA-2 62,6 36,4 n.a. -,878,178,182,32 2,64 2,59 SFA-3 21,1 4,6 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFA-4 7,8,8 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFA-5 5,6,4 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFA-6 1,6 3, n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFA-7 8,3,7 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFA-8 16, 1,5 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFA-9 7,4 1,5 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFA-1 27,6 4,7 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFA-11 8,1 1,5 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFB n.a. - 1,22,64,254,151 39,6 34,6 SFB-2 29,2 11,7 n.a. -,137,61,111,55 1,28,64 SFB-3 9,5,4 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFB-4 9, 1,2 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFB-6 19,1 2,2 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFB-7 12,1 3,8 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFB-8 13,2 4,1 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFB-9 8,6 5,7 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFB-1 2,3 4,1 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFB-11 9, 9, n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFC n.a. - 2,46,51,43,38 4,3 13,2 SFC-2 55,5 1,6 n.a. -,22,112,154,192 4,1 2,41 SFC-3 2,4 5,1 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFC-4 8,4,9 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFC-5 7,3 1,4 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFC-7 8,6 1,2 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFC-8 6,4,2 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFC-9 14,3 3, n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFC-1 6,9,3 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFC-11 7,6 1,9 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFC-12 7,5 4, n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - SFC-6R 4,6,4 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - LSC (Nordflanken) 1,3,3,36 <,5 SFG-4 3,7 2,1,3,1,15,5,13,4,123,16 SFG-5 1,3 15,1 31,1 47,2,233,38,66,95,773 1,275 SFG-6,9,4 <,2 - n.a. - n.a. - n.a. - SFG-9,9,3 <,2 - n.a. - n.a. - n.a. - SFG-1,9,4 <,2 - n.a. - n.a. - n.a. - SFG-12R,9,4 <,2 - n.a. - n.a. - n.a. - n.a. Ikke analysert Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-5

252 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 15-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner i vertikale lag av sedimentkjerner fra Statfjord ABC og Nordflanken, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) THC Olefiner NPD er 16 EPA-PAH Dekaliner SFA n.a.,732,181 14,4 SFA n.a. 1,63,336 19,8 SFA n.a. 2,37 1,4 64,5 SFA n.a. 1,6,169 5,63 SFA n.a. 1,36,252 7,54 SFA n.a. 4,5,666 17,4 SFB n.a. 1,61,223 29,1 SFB n.a. 2,63,458 47,4 SFB n.a.,365,192 8,63 SFB ,6 n.a.,87,56,887 SFB ,8 n.a.,145,19 2,7 SFB ,8 n.a.,91,82 2,3 SFC ,9 n.a. 3,4,437 46,2 SFC ,8 n.a. 1,57,341 22,9 SFC ,3 n.a.,156,76 5,59 SFC ,8 n.a.,96,32 5,95 SFC n.a.,175,79 35,3 SFC n.a.,732,181 39,8 SFG-4-1 2,3 <,2,19,17,19 SFG <1,31,6,11,25 SFG <1,39,6,9,25 SFG ,58,672,176 2,25 SFG , 5,93,19,15,74 SFG ,5 3,76,3,25,123 n.a. Ikke analysert Innholdet av THC i sedimentet på referansestasjon SFC-6R er 4,6 ±,4 mg/kg tørt sediment. Dette er sammenlignbart med det generelle bakgrunnsnivået for det grunne området av Tampen-regionen (3,4 ± 2, mg/kg). Den feltspesifikke referansestasjonen på Statfjord Nordflanken (SFG-12R) har et lavt innhold av hydrokarboner i sedimentet,,9 ±,4 mg/kg tørt sediment. Hydrokarboninnholdet i sedimentet på Statfjord Nordflanken ligger lavere enn gjennomsnittet for den grunne underregionen og skiller seg ut fra sedimentet på Statfjord ABC. Nivåene er mer sammenlignbare med bakgrunnsnivået på Statfjord Øst. Dette feltet ligger også nærmere geografisk enn Statfjord ABC. På feltstasjonene på Statfjord ABC og Nordflanken varierer sedimentenes gjennomsnittlige THC innhold fra verdier like over kvantifiseringsgrensen på tre stasjoner på Statfjord Nordflanken til 387 ± 367 mg/kg på SFB-1. Utberedelsesområdet for kontaminert sediment med hensyn på THC på Statfjord A strekker seg ut til 1 m i hovedstrømsretningen mot sørøst og 5 m ut i de øvrige retningene. De største konsentrasjonene av THC i sedimentene på Statfjord A er funnet på de to innerste stasjonene sørøst for installasjonen, SFA-1 (171 ± 34 mg/kg) og SFA-2 (62,6 ± 36,4 mg/kg). For de øvrige stasjonene varierer innholdet av THC i sedimentene fra 5 til 28 mg/kg. Det er undersøkt for THC og utvalgte hydrokarboner i vertikale lag ved de to nærmeste stasjonene sørøst av installasjonene på Statfjord ABC og Nordflanken. På de undersøkte stasjonene på Statfjord A er alle sedimentlagene kontaminert med THC, og den største konsentrasjonen er funnet i det dypeste laget (3-6 cm). Av alle de undersøkte Statfjordfeltene, er den høyeste konsentrasjonen av THC funnet i sedimentet på Statfjord B, SFB-1 (387 ± 367 mg/kg). Ved de øvrige stasjonene rundt Statfjord B varierer gjennomsnittlig THC-innhold fra 9 til 29 mg/kg tørt sediment, og alle stasjonene rundt Statfjord B har dermed forhøyede nivåer av THC i sedimentene. Undersøkelser av vertikale sedimentlag viser at den største konsentrasjonen av THC finnes i det midtre sedimentlaget (1-3 cm). Den høyeste konsentrasjonen av THC i samtlige undersøkte sedimentkjerner er funnet i det midtre laget på SFB-1 (871 mg/kg). Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-6

253 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Den nærmeste stasjonen langs hovedtransektet på Statfjord C, SFC-1, har den høyeste konsentrasjonen av THC i sedimentet av feltstasjonene på Statfjord C (261 ± 338 mg/kg). Det store standardavviket skyldes et replikat med meget høy verdi (65 mg THC/kg) sammenlignet med de to øvrige (92 og 41 mg THC/kg tørt sediment). Innholdet av THC i sedimentene på de øvrige feltstasjonene varier fra 6 til 56 mg/kg. Sedimentet som er kontaminert med hensyn på THC strekker seg ut til 245 m i hovedstrømsretningen og 5 m ut mot sørvest og nordvest. Sediment fra SFC-1 og SFC-2 er undersøkt med hensyn på vertikal fordeling av THC. For SFC-1 er den største konsentrasjonen av THC å finne i det øvre sedimentlag (92 mg/kg), mens for SFC-2 sees den største mengden i det nedre sedimentlag (427 mg/kg). Langs alle transektene på Statfjord ABC er det gradienter med økende THC-innhold i sedimentet med avtagende avstand inn mot installasjonene. Gasskromatogrammene av sedimentekstraktene kontaminert med THC fra Statfjord ABC viser tydelig profil av delvis nedbrutt mineralolje (Figur 15-2). Rundt Statfjord Nordflanken varierer THC-innholdet fra verdier cirka 1 mg/kg til 1,3 ± 15,1 mg/kg tørt sediment på SFG-5. På denne stasjonen er mengden av THC relativt høy for den ene replikatverdien, 27,8 mg/kg mot henholdsvis 1,4 og 1,7 mg/kg. Forhøyet THC-konsentrasjon er også funnet på SFG-4. På SFG-4 er det kun det øvre sedimentlaget som er kontaminert med hensyn på THC, mens for SFG-5 er THC kontaminert ned til 6 cm sedimentdybde. For sedimentene på de øvrige stasjonene på Statfjord Nordflanken er THC-nivået lavt (~ 1 mg/kg tørt sediment). Sist gang det ble benyttet og sluppet ut olefinbasert basevæske på Statfjord Nordflanken var i Den feltspesifikke referansestasjonen og feltstasjonene på Nordflanken ble undersøkt med hensyn på olefiner. I sedimentene på 25 m og 496 m stasjonene sørøst av installasjonen ble det funnet olefinkonsentrasjoner på henholdsvis 31,1 ± 47,2 mg/kg og,3 ±,1 mg/kg tørt sediment. På Statfjord ABC og Nordflanken er innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner og dekaliner undersøkt i sediment fra de to nærmeste stasjonene i hovedstrømsretningen ut fra installasjonene. Den høyeste konsentrasjonen av disse hydrokarbonene er funnet på stasjon SFC-1. Mengden av NPD er i sedimentet på SFC-1 er 2,46 ±,51 mg/kg, 16 EPA-PAH-konsentrasjonen er,43 ±,38 mg/kg og innholdet av dekaliner er 4,3 ± 13,2 mg/kg. På Statfjord ABC er de undersøkte stasjonene kontaminerte med PAH og dekaliner ned til 6 cm sedimentdybde. På Statfjord Nordflanken er kun det øvre sedimentlag på SFG-5 kontaminert med PAH. Dekaliner sees i forhøyede nivå i samtlige vertikale sedimentsjikt på SFG-5, og i det øvre sjiktet på SFG-4. Counts * SFB 1-7 (-1) min Figur 15-2: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Statfjord B, 25. Sammenlignet med tidligere år er det i årets overvåkningsprogram en reduksjon i antall stasjoner som skal undersøkes med hensyn på metaller. Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Statfjord ABC og Nordflanken, 25 er summert i Tabell Metallinnhold i vertikale lag i sedimentkjerner fra utvalgte stasjoner er presentert i Tabell Et komplett datasett med replikat- Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-7

254 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 verdier er gitt i Appendiks. Metallkonsentrasjoner funnet i 25 undersøkelsen er presentert sammen med konsentrasjonene funnet i tidligere års undersøkelser som histogram i Figur 15-4 og Figur Tabell 15-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Statfjord ABC og Nordflanken, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). LSC Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn (SF ABC) 365,112 8,2 2,7,24 8,6 13,1 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. SFA ,138,36 77,1 7, ,32,8 95,3 2, SFA ,64,12 28,4 5,4 55,5 9,4,25,3 34,6 3, SFA ,45,11 16,2 3, 17,2 5,6 n.a. - 16,9 5,1 66,8 27,9 SFA ,45,6 11,8 1,1 3,6 1,2 n.a. - 1,5,9 21,6 5,8 SFA ,38,4 14,9 2,5 12,2 5,8 n.a. - 9,7 2, 52,4 29,1 SFA ,35,8 15,1 1,9 13,5 2,7 n.a. - 13,8,7 55,5 2,8 SFA ,28,5 11, 1,1 5,4 3,1 n.a. - 8,3 1,7 28,5 7,5 SFA ,31,17 19,1 5,1 27,8 8,5 n.a. - 14,5 1,1 94,9 35,9 SFB ,192,59 44,5 4, ,37,21 91,7 38, SFB ,99,81 26,8 15,4 86,2 78,9,24,12 44,9 4, SFB ,24,4 1,8,6 7,9,9 n.a. - 1,1 3,7 28,4 1,3 SFB ,37,8 1,,5 12,7 5,2 n.a. - 9,9 1,1 44,4 1,7 SFB ,27,9 11,1 3,3 15,4 11,8 n.a. - 1, 5, 36, 14,3 SFB ,33,17 18,6 5,5 29,8 7, n.a. - 12,9 2,4 89,7 19, SFC ,273,154 45,2 9, ,8, SFC ,46,19 13,4,6 34,1 1,,7,4 28, 6, SFC ,33,6 1,4 1,2 16,2 1,9 n.a. - 16,2 6,5 32,8 1, SFC ,39,8 8,7 1,4 3,1 1,1 n.a. - 9,5 1,2 16,3 3, SFC ,17,1 7,9,7 7,8 2,7 n.a. - 9,1 1,4 27,8 5,6 SFC ,46,15 13,6 2,6 19,5 9,7 n.a. - 12,7 3,2 49,2 14, SFC ,31,3 8,1,7 2,6,1 n.a. - 7,5,6 14,5,4 SFC ,33,5 9,5,8 9,9 3,1 n.a. - 1,5 1, 32,4 1, SFC-6R 58,3 1,9,56,6 5,8,3 1,4, <,1-6,7,2 11,7,5 LSC (SFG) 37,9,112 8,2 2,7,24 8,6 13,1 SFG-4 61,2 14,2,85,7 4,4,4 1,3, <,1-5,9,4 9,8,9 SFG ,59,3 5,8,3 2,7,4,8,5 6,3,2 15, 5,8 SFG-12R 36, 2,3,125,9 5,5,6 2,,5 <,1-7,4,3 12,2,5 n.a. Ikke analysert. Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-8

255 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 15-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag av sedimentkjerner fra Statfjord ABC og Nordflanken, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn SFA ,97 84, 249,28 92,3 795 SFA ,137 69,6 188,41 96,6 616 SFA ,269 87,7 256, SFA ,5 32, 65,5,24 3,6 24 SFA ,65 33, 87,3,2 36,2 241 SFA ,93 42,7 79,7,55 38,6 284 SFB ,184 39,9 122,46 6,4 384 SFB ,17 38,8 93,5, SFB ,91 36,8 13,3 81,7 314 SFB ,52 12,1 26,3,11 11,5 85,6 SFB ,59 14,4 26, <,1 12, 87,2 SFB n.a. n.a. n.a. n.a. n.a. n.a. n.a. SFC ,443 53,6 25, SFC ,272 4,3 147, SFC ,526 42,4 131, SFC ,69 14,1 35,2,12 34,1 119 SFC ,1 17,3 35,8,16 29,6 126 SFC ,115 17,9 62,3,33 44,4 158 SFG ,5,89 4,2 1,3 <,1 6,3 8,8 SFG ,7 3,5 1,2 <,1 5,3 8,9 SFG ,75 3,9 1,2 <,1 5,3 9,3 SFG ,57 5,5 2,6 <,1 6,3 21,4 SFG ,69 5,1 1,9 <,1 6,3 11, SFG ,55 4,8 2,1 <,1 6,2 1,2 Sediment fra referansestasjonen SFC-6R har et innhold av barium på 58,3 ± 1,9 mg/kg noe som er i det nedre området av det generelle bakgrunnsnivået for den grunne underregionen (164 ± 112 mg/kg). Sedimentet fra referansestasjonen på Statfjord Nordflanken, SFG-12R, har et bariuminnhold på 36, ± 2,3 mg/kg. Dette er noe lavere enn det generelle bakgrunnsnivået for den grunne underregionen. Innholdet av de øvrige metallene i sediment fra SFG-12R skiller seg ikke ut fra bakgrunnsnivåene for den grunne underregionen. På Statfjord A og B ligger bariumkonsentrasjonene i sedimentet på over 1 mg/kg på de fleste stasjonene, mens på Statfjord C er det over 1 mg/kg sedimentet på halvparten av de undersøkte stasjonene. Den høyeste bariumkonsentrasjonen er funnet i sedimentet på SFC-1 (767 ± 7 mg/kg). Forhøyede bariumkonsentrasjoner i forhold til bakgrunnsnivået for den grunne underregionen er funnet på alle feltstasjoner på Statfjord ABC unntatt stasjonen 1 m nordvest av Statfjord C (SFC-1). Langs alle hovedtransektene på Statfjord ABC ses gradienter med avtagende bariumkonsentrasjoner med økende avstand fra installasjonene. Sedimentene på Statfjord ABC er kontaminert med hensyn på de øvrige metallene i samme utstrekning som for barium. Sedimentet på SFA-1 har de høyeste nivåene for flere av tungmetallene i sedimentene: 77,1 ± 7,8 mg Cr/kg, 262 mg Cu/kg og 726 mg Zn/kg tørt sediment. De øvrige metallene har de høyeste konsentrasjonene i sedimentene på SFC-1:,273 ±,154 mg Cd/kg,,8 ±,52 mg Hg/kg og 15 ± 3 mg Pb/kg. Vertikal fordeling av metaller i sedimentet er undersøkt på de to nærmeste stasjonene i hovedstrømsretningen fra hver installasjon. Analysene viser at sedimentet på de undersøkte feltstasjonene på Statfjord ABC er kontaminert med metaller ned til 6 cm dyp. De aller fleste sedimentlagene har bariumkonsentrasjoner fra 4 mg/kg til 1 mg/kg. De høyeste konsentrasjonene av barium er enten i det midtre sjiktet (1-3 cm) eller i det nedre sjiktet (3-6 cm). For de øvrige metallene er den høyeste konsentrasjonen for de enkelte metaller i sedimentlagene 5 til 87 ganger høyere enn det generelle bakgrunnsnivået for den grunne underregionen. Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-9

256 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Kun de to feltstasjonene sørøst av Statfjord Nordflanken er undersøkt med hensyn på metaller. Det er forhøyede konsentrasjoner av barium på disse stasjonene, og sedimentene er kontaminert med barium ned til 6 cm dyp. Det er økende konsentrasjoner av barium nedover i sedimentlagene. For de øvrige metallene er ikke konsentrasjonen signifikant høyere enn bakgrunnsnivåene for den grunne underregionen. Sammenligning med tidligere undersøkelser I årets undersøkelse er innholdet av THC i sedimentet på referansestasjon SFC-6R på nivå med foregående undersøkelse i 22. På den feltspesifikke referansestasjonen til Statfjord Nordflanken ligger THC-innholdet i to av tre replikater over kvantifiseringsgrensen slik at konsentrasjonen i sedimentet er,9 ±,4 mg/kg. Denne verdien sammenfaller med basisundersøkelsen fra 1998 da gjennomsnittlig THC-innhold ble bestemt til,9 ±,3 mg/kg. I 22-undersøkelsen var alle fem replikate sedimentprøver under kvantifiseringsgrensen på 1 mg/kg. Konsentrasjonen av barium er noe lavere på SFC-6R, mens den er noe høyere på SFG-12R sammenlignet med tidligere undersøkelser. Når det gjelder sedimentkonsentrasjonene av de øvrige metallene på de to feltspesifikke referansestasjonene, er nivåene generelt sammenlignbare eller noe høyere enn det som er funnet tidligere. På grunn av metodiske forskjeller er innholdet av krom gjennomgående lavere i årets og foregående undersøkelse enn i 1999-undersøkelsen (se regionale og referansestasjoner). Krom ble ikke analysert på Statfjord Nordflanken i Det en tydelig reduksjon av THC-innholdet i sedimentene på Statfjord A og C, mens på Statfjord B er THC-innholdet på nivå med foregående undersøkelse. Sedimentene har en noe flekkvis fordeling av olje i sedimentet. Dette gjør at standardavviket knyttet til analysene er stort for de fleste målingene. Økningen på Statfjord B kan sees i sammenheng med akuttutslipp av olje/oljebasert boreslam på ~ 4 m 3. For de øvrige stasjonene langs hovedtransektet av de tre installasjonene samt for de øvrige transektene, er mengden av THC noe lavere eller på nivå med tidligere undersøkelser. Utberedelse av sediment kontaminert med hensyn på THC på Statfjord A er redusert ut til 1 m i sørøst og ut til 5 m i de øvrige retningene. På Statfjord B er utberedelsen av kontaminert sediment økt ut til 1 m mot nordvest sammenlignet med undersøkelsen i 22. På Statfjord C er sediment kontaminert med hensyn på THC økt ut til 5 m mot nordvest (SFC-7), mens stasjonen 5 m mot nordøst ikke lenger regnes for kontaminert av THC. Grense for signifikant kontaminering (LSC) er i årets undersøkelse noe lavere enn i 22, og på SFC-7 ligger THC-verdien like over årets LSC for den grunne underregionen med et THC-innhold på 8,6 ± 1,2 mg/kg tørt sediment. Med utgangspunkt i årets LSC-verdi defineres sedimentet på stasjonen som kontaminert, mens årets THC-mengde på SFC-7 er like under LSC-verdien benyttet i foregående undersøkelse. Det er viktig å ta med seg at nyanser i LSC-verdi kan gi seg slike utslag når det sammenlignes over år og sedimentkonsentrasjonene ligger like over grensene for kontaminering. I hovedsak viser analyse av vertikal fordeling av hydrokarboner i sedimentet på utvalgte stasjoner at de høyeste konsentrasjonene av THC ble funnet i de dypere sedimentlagene. Dette tyder på at det ikke er fersk input av mineralolje i sedimentene. Innhold av polysykliske aromatisk hydrokarboner i sedimentet fra Statfjord ABC er på nivå med det som er funnet tidligere, mens nivået av dekaliner er høyere i sedimentet enn tidligere på Statfjord B og C. I forhold til tidligere er en ny internstandard med høyere responsfaktor til dekaliner er benyttet. En direkte sammenligning av dekalinverdier i årets undersøkelse og foregående kan derfor ikke gjøres. På Statfjord Nordflanken er det en liten økning i THC-innholdet på stasjonen 496 m mot sørøst (SFG-4). Dermed er sedimentet på denne stasjonen for første gang inkludert i området på feltet som er kontaminert med hensyn på THC. Som for Statfjord ABC ser en også en økning av dekaliner i sedimentene på Statfjord Nordflanken. Siden det i år kun er undersøkt for hydrokarboner langs hovedtransektet på Statfjord Nordflanken kan en ikke si noe om det har vært en endring av THCinnholdet langs de øvrige transektene. Sedimentet er kontaminert med olefiner på de to nærmeste stasjonene sørøst av Statfjord Nordflanken i årets undersøkelse (31, og,3 mg olefin/kg). På den innerste stasjonen skiller en replikat seg ut med høyt innhold av olefiner (85,6 mg/kg), mens de to øvrige replikatene på stasjonen er gått ned Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-1

257 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 sammenlignet med 22 (4,4 mg/kg og 3,2 mg/kg).ved forrige undersøkelse var kun den nærmeste stasjonen sørøst av senteret til Nordflanken kontaminert med olefiner. På SFA-1 og SFC-1 sees det en klar økning av bariuminnholdet i sedimentene. Det har i løpet av de siste årene ikke vært rapportert om noen utslipp av baritt på Statfjord ABC og Nordflanken som kan forklare denne økningen. En markant nedgang i barium ses på SFA-9 og SFB-1. For øvrig er det generelle bildet at innholdet av barium i sediment fra Statfjord ABC i år er på nivå med eller noe lavere enn det som er funnet i foregående undersøkelser. Også for de øvrige metallene er det i hovedsak uendrede eller noe lavere metallkonsentrasjoner sammenlignet med tidligere undersøkelser. I overvåkningsprogrammet er det i år redusert betydelig i antall metallanalyser. Flere av stasjonene som er utelatt i år, var kontaminert med metaller ved forrige undersøkelse. En direkte sammenligning av sedimenter kontaminert med barium og de øvrige metallene er derfor ikke mulig. Med unntak av SFC-1 er samtlige undersøkte feltstasjoner i årets undersøkelse kontaminert med barium og øvrige metaller rundt Statfjord ABC. Sedimentet på Statfjord Nordflanken har redusert innhold av barium på de undersøkte stasjonene i hovedstrømsretningen mot sørøst, likevel anses sedimentet fremdeles som kontaminerte med hensyn på barium. I de vertikale sjiktene er også bariumkonsentrasjonene tydelig redusert sammenlignet med foregående undersøkelse. Metallkonsentrasjonene ellers er på nivå med tidligere undersøkelser. Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-11

258 Miljøundersøkelse i Region IV, ±53 387±367 5 THC (mg/kg tørt sediment) SFA-1 SFA-2 SFA-3 SFA-4 SFA-5 SFA-6 SFA-7 SFA-8 SFA-9 SFA-1 SFA-11 SFB-1 SFB-2 SFB-3 SFB-4 SFB-6 SFB-7 SFB-8 SFB-9 SFB-1 SFB ±916 5 THC (mg/kg tørt sediment) SFC-1 SFC-2 SFC-3 SFC-4 SFC-5 SFC-7 SFC-8 SFC-9 SFC-1 SFC-11 SFC-12 SFC-6R SFG-4 SFG-5 SFG-6 SFG-9 SFG-1 SFG-12R 1998/ Figur 15-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Statfjord ABC og Nordflanken, 25 og tidligere års undersøkelser ± SFA-1 SFA-2 SFA-3 SFA-4 SFA-6 SFA-8 Ba (mg/kg tørt sediment) SFA-9 SFA-1 SFB-1 SFB-2 SFB-3 SFB-6 SFB-8 SFB-1 SFC-1 SFC-2 SFC-3 SFC-4 SFC-7 SFC-9 SFC-1 SFC-11 SFC-6R SFG-4 SFG-5 SFG-12R 1998/ Figur 15-4: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Statfjord ABC og Nordflanken, 25 og tidligere års undersøkelser. Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-12

259 Miljøundersøkelse i Region IV, SFA-1 SFA-2 SFA-3 SFA-4 SFA-6 SFA-8 SFA-9 SFA-1 SFB-1 SFB-2 SFB-3 SFB-6 SFB-8 SFB-1 SFC-1 SFC-2 SFC-3 SFC-4 SFC-7 SFC-9 Cd (mg/kg tørt sediment) SFC-1 SFC-11 SFC-6R SFG-4 SFG-5 SFG-12R 297±22 3 Cu (mg/kg tørt sediment) SFA-1 SFA-2 SFA-3 SFA-4 SFA-6 SFA-8 SFA-9 SFA-1 SFB-1 SFB-2 SFB-3 SFB-6 SFB-8 SFB-1 SFC-1 SFC-2 SFC-3 SFC-4 SFC-7 SFC-9 SFC-1 SFC-11 SFC-6R SFG-4 SFG-5 SFG-12R ±14 Zn (mg/kg tørt sediment) SFA-1 SFA-2 SFA-3 SFA-4 SFA-6 SFA-8 SFA-9 SFA-1 SFB-1 SFB-2 SFB-3 SFB-6 SFB-8 SFB-1 SFC-1 SFC-2 SFC-3 SFC-4 SFC-7 SFC-9 SFC-1 SFC-11 SFC-6R SFG-4 SFG-5 SFG-12R 1 Cr (mg/kg tørt sediment) SFA-1 SFA-2 SFA-3 SFA-4 SFA-6 SFA-8 SFA-9 SFA-1 SFB-1 SFB-2 SFB-3 SFB-6 SFB-8 SFB-1 SFC-1 SFC-2 SFC-3 SFC-4 SFC-7 SFC-9 SFC-1 SFC-11 SFC-6R SFG-4 SFG-5 SFG-12R ±47 137±21 SFA-1 SFA-2 SFA-3 SFA-4 SFA-6 SFA-8 SFA-9 SFA-1 SFB-1 SFB-2 SFB-3 SFB-6 SFB-8 SFB-1 SFC-1 Pb (mg/kg tørt sediment) SFC-2 SFC-3 SFC-4 SFC-7 SFC-9 SFC-1 SFC-11 SFC-6R SFG-4 SFG-5 SFG-12R 1998/ Figur 15-5: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Statfjord ABC og Nordflanken, 25 og tidligere års undersøkelser. Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-13

260 Miljøundersøkelse i Region IV, Biologisk karakteristikk Fordelingen av individ og taxa innen de forskjellige taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell Totalt individ fordelt på 333 taxa er registrert på Statfjord ABC og Nordflanken i denne undersøkelsen (juvenile ikke medregnet). Børstemarkene dominerer faunaen med hele 87 % av det totale antall individ og 51 % av det totale antall taxa registrert på de 26 stasjonene på Statfjord ABC og Nordflanken. Tabell 15-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Statfjord ABC og Nordflanken, 25 (juvenile ikke medregnet). Taksonomiske Individ Taxa hovedgrupper Antall % Antall % Børstemark , 17 51,1 Bløtdyr ,5 6 18, Krepsdyr 68 3, 68 2,4 Pigghuder 148,7 16 4,8 Diverse 623 2,8 19 5,7 Totalt Antall individ og taxa på hver stasjon sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 15-9, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur Antall individ pr. stasjon i denne undersøkelsen varierer fra 33 (stasjon SFC-7) til 2845 (stasjon SFA-1), antall taxa fra 41 (stasjon SFC-1) til 119 (stasjon SFB-6), diversitetsindeksen H fra 1,1 til 5,5, jevnhetsindeksen J fra,2 til,83, mens det forventete antall taxa pr. 1 individ (ES 1 ) varierer fra 9 til 46. På stasjon SFB-2, SFC-2 og SFC-11 ble det kun samlet inn hhv. en, tre og fire biologiprøver pga steinet bunnforhold og er derfor ikke tatt med i forbindelse med høyeste og laveste verdier. Det er stor variasjon for disse parametrene mellom stasjonene og de tilsvarende verdiene for referansestasjonene ligger innenfor denne variasjonen. Stasjon SFA-1 og SFC-1 (25 m sørøst for respektive plattform) har høyest antall individ og lavest antall taxa og diversitet. Sammenlignet med foregående undersøkelse har antall individ økt markert på stasjon SFA-1 og SFA-2 og minket markert på SFC-1, mens antall taxa har økt på de to førstnevnte stasjonene og minket litt på sistnevnte stasjon. Diversiteten er fremdeles relativt lav på stasjonene nærmest plattformene i sørøstlig retning. Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-14

261 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 15-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Statfjord ABC og Nordflanken, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. individ taxa H J ES 1 SFA ,2,21 9 SFA ,4,36 16 SFA ,2,78 39 SFA ,9,76 35 SFA ,8,73 34 SFA ,1,77 39 SFA ,1,74 36 SFA ,9,76 35 SFB ,5,27 13 SFB-2 ** ,,88 43 SFB ,9,74 36 SFB ,1,74 38 SFB ,,75 39 SFB ,7,69 34 SFC ,1,2 9 SFC-2 ** ,3,45 18 SFC ,7,75 39 SFC ,5,83 46 SFC ,8,81 35 SFC ,1,8 4 SFC ,,77 39 SFC-11 ** ,7,73 36 SFG ,6,74 35 SFG ,8,77 34 SFC-6R ,8,77 37 SFG-12R ,,78 39 Sum* Gj. snitt* ,3,67 32 St. avvik* ,4,2 11 * Eksklusiv referansestasjonene. ** Kun hhv. 1, 3 og 4 biologiprøver. Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-15

262 Miljøundersøkelse i Region IV, SFA-1 SFA-2 SFA-3 ind. SFA-4 SFA-6 SFA-8 SFA-9 SFA-1 SFB-1 SFB-2 SFB-3 SFB-6 SFB-8 SFB-1 SFC-1 SFC-2 SFC-3 SFC-4 SFC-7 SFC-9 SFC-1 SFC-11 SFG-4 SFG-5 SFG-12R SFC-6R SFA-1 SFA-2 SFA-3 taxa SFA-4 SFA-6 SFA-8 SFA-9 SFA-1 SFB-1 SFB-2 SFB-3 SFB-6 SFB-8 SFB-1 SFC-1 SFC-2 SFC-3 SFC-4 SFC-7 SFC-9 SFC-1 SFC-11 SFG-4 SFG-5 SFG-12R SFC-6R SFA-1 SFA-2 SFA-3 SFA-4 SFA-6 SFA-8 SFA-9 SFA-1 SFB-1 SFB-2 SFB-3 SFB-6 SFB-8 SFB-1 SFC-1 SFC-2 SFC-3 SFC-4 SFC-7 SFC-9 SFC-1 SFC-11 SFG-4 SFG-5 SFG-12R SFC-6R H' SFA-1 SFA-2 SFA-3 ES1 SFA-4 SFA-6 SFA-8 SFA-9 SFA-1 SFB-1 SFB-2 SFB-3 SFB-6 SFB-8 SFB-1 SFC-1 SFC-2 SFC-3 SFC-4 SFC-7 SFC-9 SFC-1 SFC-11 SFG-4 SFG-5 SFG-12R SFC-6R Figur 15-6: Biologiske karakterer for stasjonene på Statfjord ABC og Nordflanken, 25 og tidligere undersøkelser. Fordelingen av taxa i geometriske klasser er vist i Figur Stasjon SFA-1 har taxa i klasse 12 (> 248 individ), stasjon SFA-2, SFB-1 og SFC-1 har taxa i klasse 11 ( individ), mens de resterende stasjonene har taxa i klasse 8 eller lavere (< 256 individ). Forekomsten av taxa i høye klasser kan indikere faunaforstyrrelser. Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-16

263 Miljøundersøkelse i Region IV, No. of species No. of species SFA-1 SFA-2 SFA-3 SFA-4 SFA-6 SFA-8 SFA-9 SFA-1 SFB-1 Station SFB-2 SFB-3 SFB-6 SFB ,3 1 No. of ind. Station SFB-1 SFC-1 SFC-2 SFC-3 SFC-4 SFC-6R SFC-7 SFC-9 SFC-1 SFC-11 SFG-4 SFG-5 SFG-12R ,3 1 No. of ind. Figur 15-7: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Statfjord ABC og Nordflanken, 25. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon er vist i Tabell Totalt 49 taxa, inklusiv to juvenile grupper, er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 49 taxa utgjør 87 % av det totale antall individ og 14 % av det totale antall taxa som er registrert på Statfjord ABC og Nordflanken i denne undersøkelsen. De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Chaetozone sp., Ditrupa arietina, Spiophanes urceolata, Pseudopolydora paucibranchiata, Galathowenia oculata, Amythasides macroglossus og Pista bansei. De to førstnevnte taxa bidrar med hele 34 % av det totale antall individ registrert på de 26 stasjonene og er blant de fem mest dominante på hhv 11 og to av stasjonene. Kun en art (S. urceolata) er blant de ti mest dominante på alle stasjonene. På en eller flere av de nærmeste stasjonene sørøst av Statfjord A, B, C og Nordflanken er også børstemarken Glycera lapidum og muslingene Thyasira flexuosa og T. sarsi representert blant de mest dominante taxa. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 49 % (stasjon SFC-4) og 97 % (stasjon SFC-1) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. På referansestasjon SFG- 12R og SFC-6R er den tilsvarende andelen hhv 64 og 63 %. Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-17

264 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 15-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Statfjord ABC og Nordflanken, 25. SFA-1 (13º/25 m) ind. Kum. SFA-2 (13º/5 m) ind. Kum. SFA-3 (13º/1 m) ind. Kum. Chaetozone sp % Ditrupa arietina % Ophiuroidea indet. juv % Spiophanes urceolata % Chaetozone sp % Pseudopolydora paucibranchiata % Ophiuroidea indet. juv % Spiophanes urceolata % Amythasides macroglossus % Paramphinome jeffreysii % Ophiuroidea indet. juv % Spiophanes urceolata % Spio sp % Aphelochaeta sp % Chaetozone sp % Scolelepis korsuni % Pseudopolydora paucibranchiata % Parvicardium minimum 4 47 % Caulleriella sp % Hydroides norvegicus % Spiophanes kroyeri % Glycera lapidum % Nemertini indet % Eclysippe vanelli % Eumida ockelmanni % Paramphinome jeffreysii % Thyasira croulinensis % Aphelochaeta sp % Thyasira flexuosa % Pista bansei % SFA-4 (13º/25m) ind. Kum. SFA-6 (19º/5 m) ind. Kum. SFA-8 (29º/5 m) Galathowenia oculata % Pseudopolydora paucibranchiata % Galathowenia oculata 1 13 % Spiophanes urceolata % Galathowenia oculata % Pseudopolydora paucibranchiata % Ophiuroidea indet. juv % Spiophanes urceolata % Ophiuroidea indet. juv % Amythasides macroglossus 6 37 % Amythasides macroglossus % Spiophanes urceolata % Pista bansei % Spiophanes kroyeri % Amythasides macroglossus 4 44 % Pseudopolydora paucibranchiata % Ophiuroidea indet. juv % Owenia fusiformis juv % Spiophanes kroyeri % Euchone sp % Pista bansei % Euchone sp % Owenia fusiformis juv % Chaetozone sp % Galathowenia fragilis 29 6 % Pista bansei % Notomastus latericeus 24 6 % Owenia fusiformis juv % Eclysippe vanelli % Spiophanes kroyeri % SFA-9 (29º/1 m) ind. Kum. SFA-1 (31º/5 m) ind. Kum. SFB-1 (13º/25 m) Amythasides macroglossus % Pseudopolydora paucibranchiata % Chaetozone sp % Galathowenia oculata % Chaetozone sp % Paramphinome jeffreysii % Pseudopolydora paucibranchiata % Galathowenia oculata % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Spiophanes urceolata % Spiophanes urceolata % Spiophanes urceolata % Timoclea ovata % Euchone sp % Amythasides macroglossus % Parvicardium minimum % Eclysippe vanelli % Owenia fusiformis juv % Lumbrineris gracilis % Parvicardium minimum % Spiophanes kroyeri 24 6 % Thyasira sarsi 12 9 % Spiophanes kroyeri % Thyasira croulinensis 2 62 % Aphelochaeta sp % Notomastus latericeus % Eclysippe vanelli % Hippomedon sp % Nemertini indet % Scolelepis korsuni 9 93 % SFB-2 (13º/5 m) (1 biologiprøve) ind. Kum. SFB-3 (13º/1 m) ind. Kum. SFB-6 (2º/5 m) Pseudopolydora paucibranchiata 2 13 % Ophiuroidea indet. juv % Pseudopolydora paucibranchiata % Owenia fusiformis juv % Pseudopolydora paucibranchiata % Galathowenia oculata % Spiophanes urceolata 13 3 % Galathowenia oculata % Amythasides macroglossus % Ophiuroidea indet. juv % Owenia fusiformis juv % Spiophanes kroyeri % Galathowenia oculata 6 38 % Amythasides macroglossus % Eclysippe vanelli % Paramphinome jeffreysii 6 42 % Spiophanes kroyeri % Ophiuroidea indet. juv % Amythasides macroglossus 5 45 % Spiophanes urceolata % Owenia fusiformis juv % Spiophanes kroyeri 5 49 % Euchone sp % Paramphinome jeffreysii % Thyasira croulinensis 5 52 % Eclysippe vanelli % Spiophanes urceolata % Hippomedon denticulatus 4 55 % Pista bansei 22 7 % Mugga wahrbergi 3 61 % Notomastus latericeus 4 57 % Parvicardium minimum 4 6 % Phoronis sp % ind. ind. ind. Kum. Kum. Kum. Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-18

265 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 3-9 forts. SFB-8 (2º/5 m) ind. Kum. SFB-1 (31º/5 m) ind. Kum. SFC-1 (13º/25 m) ind. Kum. Pseudopolydora paucibranchiata % Pseudopolydora paucibranchiata % Chaetozone sp % Ophiuroidea indet. juv % Galathowenia oculata % Spiophanes urceolata % Galathowenia oculata % Ophiuroidea indet. juv % Thyasira sarsi % Owenia fusiformis juv % Owenia fusiformis juv % Eumida ockelmanni % Thyasira croulinensis % Amythasides macroglossus % Raricirrus beryli % Pista bansei % Thyasira croulinensis % Thyasira flexuosa % Spiophanes kroyeri % Eclysippe vanelli % Ophiuroidea indet. juv % Amythasides macroglossus % Mugga wahrbergi % Caulleriella sp % Spiophanes urceolata 18 6 % Spiophanes kroyeri 3 68 % Pseudopolydora paucibranchiata 8 96 % Notomastus latericeus % Euchone sp % Glycera lapidum 6 96 % Paramphinome jeffreysii % Lumbrineris gracilis 6 97 % Spiophanes urceolata % Phoronis sp % SFC-2 (13º/5 m) (3 biologiprøver) ind. Kum. SFC-3 (13º/1 m) ind. Kum. SFC-4 (13º/245 m) Chaetozone sp % Spiophanes urceolata % Spiophanes urceolata % Spiophanes urceolata % Chaetozone sp % Pista bansei 5 22 % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Notomastus latericeus 2 26 % Timoclea ovata 8 8 % Pseudopolydora paucibranchiata % Thyasira succisa 19 3 % Spiophanes kroyeri 7 82 % Spiophanes kroyeri 11 5 % Amythasides macroglossus % Pseudopolydora paucibranchiata 6 84 % Notomastus latericeus 1 53 % Ophiuroidea indet. juv % Glycera lapidum 5 85 % Pista bansei 9 55 % Galathowenia oculata % Nemertini indet % Aphelochaeta sp % Owenia fusiformis juv % Jasmineira caudata 4 88 % Lucinoma borealis 8 6 % Nematoda indet % Phoronis sp % Leptochiton asellus 7 62 % Euchone sp % Thyasira croulinensis 7 63 % SFC-7 (21º/5 m) ind. Kum. SFC-9 (295º/5 m) ind. Kum. SFC-1 (295º/1 m) Spiophanes urceolata % Spiophanes urceolata % Spiophanes urceolata % Pista bansei % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Pseudopolydora paucibranchiata % Chaetozone sp % Pista bansei % Ophiuroidea indet. juv % Pseudopolydora paucibranchiata % Ophiuroidea indet. juv % Galathowenia oculata % Ophiuroidea indet. juv % Spiophanes kroyeri % Owenia fusiformis juv % Pista bansei % Owenia fusiformis juv % Chaetozone sp % Spiophanes kroyeri 14 5 % Notomastus latericeus % Thyasira succisa % Lucinoma borealis % Pseudopolydora paucibranchiata % Lucinoma borealis 1 59 % Notomastus latericeus % Aponuphis bilineata 1 61 % Aonides paucibranchiata 9 62 % Lumbrineris gracilis % Nemertini indet % Echinocyamus pusillus 9 65 % SFC-11 (4º/5 m) (4 biologiprøver) ind. Kum. SFG-4 (168,2º/5 m) ind. Kum. SFG-5 (138º/27 m) Pseudopolydora paucibranchiata 97 2 % Spiophanes urceolata % Galathowenia oculata % Spiophanes urceolata % Golfingia sp % Spiophanes urceolata % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Golfingia sp % Chaetozone sp % Pista bansei % Chaetozone sp % Galathowenia oculata % Hydroides norvegicus % Hydroides norvegicus % Spiophanes kroyeri % Spio sp % Spiophanes kroyeri % Lucinoma borealis % Galathowenia oculata 16 6 % Filograna implexa % Pista bansei % Aspidosiphon muelleri % Glycera lapidum % Owenia fusiformis juv % Polydora sp % Nemertini indet % Notomastus latericeus 8 67 % Lysianassidae indet % Timoclea ovata % Timoclea ovata 8 69 % Owenia fusiformis juv % Spiophanes kroyeri 9 71 % SFG-12R (325º/5 m) ind. Kum. SFC-6R (13º/1 m) ind. Kum. Spiophanes urceolata % Pista bansei % Ditrupa arietina 78 3 % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Spiophanes urceolata % Pista bansei % Galathowenia oculata % Spio sp % Aonides paucibranchiata 2 48 % Hydroides norvegicus % Filograna implexa % Limatula subauriculata % Spio sp % Timoclea ovata 13 6 % Amythasides macroglossus % Galathowenia oculata % Thyasira succisa % Malacoceros jirkovi % Notomastus latericeus % ind. ind. ind. Kum. Kum. Kum. Timoclea ovata % Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-19

266 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Dendrogrammet fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Statfjord ABC og Nordflanken og den regionale og referansestasjonene er vist i Figur Referansestasjonene fra det dype området av regionen skilles ut på 72 % ulikhetsnivå, feltstasjonene SFA-1, SFB-1, SFC-1 og SFC-2 (kun tre biologiprøver) på 68 %, referansestasjonene for Statfjord C, Nordflanken, Tordis og Gullfaks A sammen med feltstasjon SFG-4 på 62 %, referansestasjonene for Statfjord Nord, Gullfaks C og Kvitebjørn på 53 %, mens de resterende feltstasjonene, inklusiv referansestasjonen fra Gullfaks Satellitter (GFS-R), skille i to hovedgruppe på 49 % ulikhetsnivå. I den ene gruppen skilles stasjon SFA-2 ut på 48 %, mens resten av disse stasjonene skilles i grupper på ulikhetsnivå under 4 %. I den andre gruppen skilles stasjon SFC-7 og SFC-1 ut på 48 % ulikhetsnivå og resten av stasjonene, inklusiv GFS-R, skilles trinnvis fra hverandre på ulikhetsnivå under 45 % SFC-4 SFA-8 SFC-11 SFC-3 GFS-R SFC-9 SFC-1 SFC-7 SFB-1 SFB-6 SFB-3 SFA-6 SFA-1 SFA-3 SFB-8 SFA-9 SFA-4 SFA-2 SFND-8R GFC-12R KV-14R SFB-2 SFG-12R SFG-4 TO-17R SFC-6R GFA-11R SFG-5 SFB-1 SFA-1 SFC-1 SFC-2 VI-R SRP-1R VGPT1-19R Reg_IV-3 SNB-16R Figur 15-8: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Statfjord ABC og Nordflanken sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, D plottet fra MDS analysen vist med referanse- og feltstasjoner fra Statfjord ABC og Nordflanken (Figur 15-9). Plottet viser en faunagradient fra stasjon SFA-1, SFB-1, SFC-1 og SFC-1 i venstre del via feltstasjoner i midtre del til referansestasjonene i høyre, nedre del av plottet. Stress:,12 SFC-2 SFB-2 SFA-2 SFB-6 SFB-1 SFB-8 SFA-3 SFA-6 SFA-9 SFA-4 SFA-1 SFB-3 SFA-8 SFC-4 SFC-1 SFC-11 SFC-3 SFC-9 SFC-7 SFB-1 SFC-6R SFA-1 SFC-1 SFG-5 SFG-12R SFG-4 Figur 15-9: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Statfjord ABC og Nordflanken, 25. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført på feltstasjonene på Statfjord ABC og Nordflanken for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparametrene. I Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-2

267 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 tillegg til feltstasjonene ble referansestasjonene GFS-R, TO-17R og GFA-11R tatt med i analysen på bakgrunn av at disse i clusteranalysen viste likhet til feltstasjonene og i CCA på regional- og referansestasjoner var mest like med referansestasjonene for Statfjordområdet (SFC-6R, SFG-12R). De benyttede parametrene omfatter dyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin sand, medium sand, median phi, TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn og THC). I beregningene ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Figur 15-1 viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Fullstendige analyseresultater er gitt i Appendiks. Analysen viste at parametrene barium, kadmium, sink og medium sand best kunne beskrive faunamønstre over stasjonene og var statistisk signifikante. Bly ble også funnet å være signifikant, men denne korrelerte med sink og barium og ble utelatt på grunn av høy samvariasjon (høy inflation ). Til sammen kunne parametrene forklare 27 % av variansen i biologidataene. Dette er en moderat god variansforklaring som tilsier at det er faunagradienter over feltet som kan knyttes til faktorene, men at ganske mye av variasjonen ikke kan relateres til miljøparametrene. Samlet biologisk variasjon i analysen var forholdsvis høy (total inertia = 2,3). Barium korrelerte med akse 1 (r =,81) og var også høyt korrelert med sink og de andre metallene krom, kobber og bly (r >,86). Kadmium korrelerte med akse 2 (r =,87). Både akse 1 og 2 representerer derfor faunaforskjeller som kan relateres til kontaminering. Aksene skiller spesielt ut stasjonene SFA-1, SFB-1 og SFC-1, men også SFA-2, SFB-2 og SFC-2 som alle hadde forhøyde verdier for kontaminanter. SFC-1 hadde spesielt høy verdi for kadmium. Medium sand korrelerte med akse 3 (4 % varians). På denne aksen ble feltstasjonene på Statfjord C skilt fra de andre feltene (ikke vist plott). Generelt var det forskjeller i fauna mellom feltene som kunne relateres til kornstørrelser og dyp som også framkom på de to første aksene. I plottet indikeres dette ved at stasjonene på Statfjord A plasseres oppover mot venstre og stasjonene på Statfjord C nedover mot høyre. Faunaforskjellene relatert til sedimenter og dyp var imidlertid mindre enn forandringene knyttet til kontaminering. I artsplottet indikerer plasseringen av artene hvor de har sin hovedforekomst relatert til miljøparametrene. Arter som var karakteristiske for de kontaminerte stasjonene, og som synes å ha fordel av forholdene, er plassert nedover i plottet, for eksempel muslingene Thyasira sarsi, Thyasira flexuosa og børstemarken Chaetozone sp. Dette er arter som ofte øker i antall ved organisk anrikning og kontaminering. Børstemarken Raricirrus beryli, som er plassert nederst i plottet, synes å være knyttet til oljepåvirkede sedimenter. Også flere av de andre artene, som børstemarkene Paramphinome jeffreysii og Caulleriella sp. finnes ofte i områder som utsettes for påvirkninger. Arter som reduseres eller blir borte fra de kontaminerte stasjonene plasseres oppover i plottet, for eksempel børstemarkene Galathowenia oculata og muslingen Thyasira croulinensis. Artene opp til venstre i plottet finnes ved noe finere sediment enn artene nedover mot høyre. Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-21

268 Miljøundersøkelse i Region IV, 25.5 Akse 2; 9 % Pelitt SFA-6 SFB-6 Fin sand SFB-8 SFB-1 SFA-3 SFB-3 SFA-9 SFA-2 SFA-8 GFS-R SFA-1 SFA-4 SFC-3 Md phi SFC-9 SFC-7 SFC-11 SFC-6R SFG-5 SFC-2 SFC-4 TO-17R SFC-1 SFB-2 Dyp SFG-4 TOM GFA-11R SFG-12R Akse 1; 1 % Medium sand Ba Cr SFA-1 SFB-1 Zn Cu Pb THC -1. SFC-1 Cd Akse 2; 9 % Fin sand Md phi Mugga wah Eclysip van Thyasir cro Euchone Amythas mac Para lyr Galath ocu Pseudopo pau Notomast lat Pista ban Akse 1; 1 % Pelitt Apheloch Ditrup ari Paramph jef Thyasir fle Chaetoz Cauller TOM Spiopha urc Echinocy pus Aonid pau Medium sand Dyp Unciol pla Limatul sub Ba Cr Eumida ock Malaco jir Zn Pb THC -1. Thyasir sar Cd Raricir ber Figur 15-1: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Statfjord ABC og Nordflanken. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. I plott av stasjoner er referansestasjoner uthevet for å vise plasseringen av disse. Artsplottet viser dominerende arter og arter med best tilpasning (> 4 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet. På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene som er utført på data fra Statfjord ABC og Nordflanken, er stasjonene klassifisert i tre faunagrupper (se Tabell 15-11). Stasjon SFA-1, SFB-1, SFC-1, SFA-2 og SFC-2 er plassert i faunagruppe C (tydelig forstyrret fauna), stasjon SFA-3, SFA-1, SFC-3 og SFG-5 er plassert i faunagruppe B (lett forstyrret fauna), mens de resterende stasjonene er plassert i faunagruppe A. For stasjon SFB-2, der kun en biologiprøve ble samlet inn, er det ikke mulig å gi en vurdering av faunaen, men det kan kanskje antas at denne stasjonen med komplett prøveantall vil ha en faunatilstand mellom stasjon SFB-1 og SFB-3. Også stasjon SFC-2 og SFC-11 har redusert antall prøver (hhv tre og fire), men resultatene vurderes likevel som såpass klare at en gruppering kan forsvares. Stasjonene i gruppe C har høy individtetthet av taxa som er kjent for å øke i individantall med økende organisk anrikning/kontaminering av sedimentet (bl.a. børstemarkene Chaetozone sp., Raricirrus beryli og Caulleriella sp. og muslingene Thyasira sarsi og T. flexuosa) og meget lav diversitet (H < Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-22

269 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 2,5). Taxa som dominerer på stasjoner i faunagruppe A (bl.a. børstemarken Galathowenia oculata og muslingen Thyasira croulinensis) er fraværende eller opptrer i lav individtetthet på stasjoner i gruppe C. Tabell 15-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Statfjord ABC og Nordflanken, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner. St. nr Faunagruppe Avst. (m) ind. Statistikk taxa H individ Csp Dar Sur Ppa Goc Ama Pba Tfl Tsa SFA-1 C , SFA-2 C , SFA-3 B , SFA-4 A , SFA-6 A , SFA-8 A , SFA-9 A , SFA-1 B , SFB-1 C , SFB-2 * (B) , SFB-3 A , SFB-6 A , SFB-8 A , SFB-1 A , SFC-1 C , SFC-2 * C , SFC-3 B , SFC-4 A , SFC-7 A , SFC-9 A , SFC-1 A , SFC-11 * A , SFG-4 A , SFG-5 B , SFC-6R A , SFG-12R A , GFS-R A , SFND-8R A , GFC-12R A , KV-14R A , TO-17R A , GFA-11R A , Csp = Chaetozone sp., Dar = Ditrupa arietina, Sur = Spiophanes urceolata, Ppa = Pseudopolydora paucibranchiata, Goc = Galathowenia oculata, Ama = Amythasides macroglossus, Pba = Pista bansei, Tfl = Thyasira flexuosa, Tsa = T. sarsi. * Kun hhv. 1, 3 og 4 biologiprøver. Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-23

270 Miljøundersøkelse i Region IV, Sammendrag og konklusjon Statfjord ABC og Nordflanken ligger i den vestlige delen av regionen og stasjonsdypet varierer fra 14 til 181 m. Sedimentet i området er klassifisert som fin sand med stor variasjon i innhold av pelitt (2,1 12,3 %) og TOM (,9 2,2 %). Det er stor variasjon i sedimentforholdene mellom stasjonene og verdiene for referansestasjonene ligger innenfor denne variasjonen. Stasjon SFC-1 (25 m sørøst av C-plattformen) har høyest innhold av pelitt i sedimentet, mens stasjon SFG-5 (27 m sørøst av sentrum) har høyest innhold av TOM. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det nedgang i mengden av pelitt og TOM i sedimentet for de fleste stasjonene. Størst nedgang for pelitt er registrert på stasjon SFB-1 og SFC-1 og for TOM også på SFC-1. Den høyeste konsentrasjonen av THC i sedimentene fra Statfjord ABC og Nordflanken er funnet på 25 m stasjonen sørøst av Statfjord B (387 ± 367 mg/kg). Sedimentene har en noe flekkvis fordeling av olje i sedimentet. Dette gjør at standardavviket knyttet til analysene er stort for de fleste målingene. THC-mengden på 25 m stasjonene sørøst av installasjonene på Statfjord A og C er kraftig redusert, mens THC-konsentrasjonen 25 m sørøst av Statfjord B er på nivå med foregående undersøkelser. THC-innholdet i sedimentene på de øvrige feltstasjonene på Statfjord ABC er i hovedsak på nivå eller noe lavere sammenlignet med tidligere. Som en følge av reduserte THC-konsentrasjoner er utbredelsen av THC-kontaminert sediment redusert ved Statfjord A. Kontaminert område strekker seg nå ut til 1 m i hovedstrømsretningen, og ut til 5 m i de øvrige retningene. På Statfjord C anses ikke lenger sedimentet på stasjonen 5 m mot nordøst som kontaminert med THC, men i motsetning til foregående undersøkelse er sedimentet på stasjonen 5 m mot sørvest inkludert i det THCkontaminerte området. Årsaken til dette er at årets LSC-verdi er lavere enn i 22. På Statfjord B har derimot området med forhøyede THC-verdier økt, og inkluderer nå også stasjonen 1 m sørvest av installasjonen. Minimumsarealet av sediment som er kontaminert med hensyn på THC på Statfjord ABC er redusert fra 12,7 km 2 i 22 til 8,1 km 2 i år. På Statfjord B har det vært et akuttutslippet av olje/oljebasert slam på ~ 4 m 3 og det sees en økning av sedimentområdet som er kontaminert med hensyn på THC. På Statfjord C er det rapportert et akuttutslippet av olje/oljebasert slam på ~ 7 m 3 og det kontaminerte sedimentområdet er uendret siden forrige undersøkelse. For Statfjord A er det ikke rapportert om noe akuttutslipp og det er en reduksjon i området som er kontaminert med THC. Det sees en klar økning i bariuminnholdet på 25 m stasjonene sørøst av installasjonene på A og C. Med unntak av stasjonen 1 m sørvest av Statfjord C, er sedimentene på alle de undersøkte stasjonene rundt Statfjord ABC kontaminert med barium og øvrige tungmetaller. Minimumsarealet av sedimenter kontaminert med barium utgjør 6,24 km 2. En direkte sammenligning med foregående undersøkelse er ikke mulig da færre stasjoner er med i årets overvåkningsprogram. Dersom en ser på konsentrasjonene av barium i sedimentene på de ytterste stasjonene langs transektene og vurderer dette opp mot tidligere, vil utbredelsen av sediment kontaminert med barium for Statfjord ABC være omtrent like stort eller litt lavere enn foregående undersøkelse (15,71 km 2 ). Minimumsarealet for utbredelsen av øvrige metaller kontaminert i sedimentet utgjør 6,24 km 2. Sedimentet kontaminert med øvrige metaller inkluderer i år stasjonen 245 m sørøst av Statfjord C, mens i forgående undersøkelse strakk området seg ut til 1 m sørøst av Statfjord C. De øvrige konsentrasjonene av metallene er omtrent på nivå med tidligere og derfor må en anta at minimumsarealet av sedimenter kontaminert med øvrige metaller på Statfjord ABC er større i årets undersøkelse enn i 22 (14,9 km 2 ). Det er ikke rapportert om utslipp av baritt på Statfjord ABC i løpet av de siste 3 år. På Statfjord Nordflanken er det en liten av økning i THC-innholdet på stasjonen 496 m mot sørøst slik at sedimentene på denne nå inngår i det kontaminerte området. Selv med færre stasjoner inkludert i årets overvåkningsprogram med hensyn på THC ved Statfjord Nordflanken er minimumsarealet av sediment som er kontaminert med hydrokarboner økt fra,8 km 2 i 22 til,12 km 2 i år. Metallkonsentrasjonene i sedimentene på Statfjord Nordflanken er på nivå eller noe lavere enn i foregående undersøkelse. Beregnet areal av sediment kontaminert med hensyn på barium utgjør,12 km 2. Sedimentene på Statfjord Nordflanken er ikke kontaminert med øvrige metaller. Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-24

271 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 I år inngår sedimentet på stasjonen 496 m sørøst av Nordflanken i arealet kontaminert med hensyn på olefiner. Ved foregående undersøkelse strakk sedimenter kontaminert med olefiner seg ut til 25 m stasjonen sørøst av Nordflanken. Det er store forskjeller i antall individ ( ), taxa (41 119) og diversitet (H 1,1 5,5) mellom stasjonene. Stasjon SFA-1 og SFC-1 (25 m sørøst for respektive plattform) har høyest antall individ og lavest antall taxa og diversitet. På stasjon SFB-2, SFC-2 og SFC-11 ble det kun samlet inn hhv. en, tre og fire biologiprøver pga steinet bunnforhold og er derfor ikke tatt med i forbindelse med høyeste og laveste verdier. Sammenlignet med foregående undersøkelse har antall individ økt markert på stasjon SFA-1 og SFA-2 og minket markert på SFC-1, mens antall taxa har økt på de to førstnevnte stasjonene og minket litt på sistnevnte stasjon. Diversiteten er fremdeles relativt lav på stasjonene nærmest plattformene i sørøstlig retning. Faunaen på Statfjord ABC er vurdert som lett (faunagruppe B) og tydelig forstyrret (faunagruppe C) ved alle plattformene. Faunaen på stasjonene i gruppe C har høy individtetthet av taxa som er kjent for å øke i individantall med økende organisk anrikning/kontaminering av sedimentet (bl.a. børstemarkene Chaetozone sp., Raricirrus beryli og Caulleriella sp. og muslingene Thyasira sarsi og T. flexuosa) og meget lav diversitet (H < 2,5). Taxa som dominerer på stasjoner i faunagruppe A (bl.a. børstemarken Galathowenia oculata og muslingen Thyasira croulinensis) er fraværende eller opptrer i lav individtetthet på stasjoner i gruppe C. Også stasjon SFG-5 (25 m sørøst av Nordflanken) vurderes å ha lett forstyrret fauna. For stasjon SFB-2, der kun en biologiprøve ble samlet inn, er det ikke mulig å gi en vurdering av faunaen, men det kan kanskje antas at denne stasjonen med komplett prøveantall vil ha en faunatilstand mellom stasjon SFB-1 og SFB-3. Også stasjon SFB-2 og SFC-11 har redusert antall prøver (hhv tre og fire), men resultatene vurderes likevel som såpass klare at en gruppering kan forsvares. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det registrert en liten forbedring i faunaforholdene på Statfjord ABC. Arealet med lett forstyrret fauna har gått ned fra,72 til,64 km 2, mens arealet med tydelig forstyrret fauna er likt i de to undersøkelsene (,32 km 2 ). Dette er i samsvar med at kontaminert areal har minket siden foregående undersøkelse. På Statfjord Nordflanken er faunaen lett forstyrret ut til 25 m sørøst av sentrum (,8 km 2 ) som er likt med foregående undersøkelse. Her har areal kontaminert med THC og olefin økt litt siden 22 uten at dette har resultert i faunaendringer så lang. Korrelasjonsanalysen viser sammenheng mellom faunafordelingen og mengden av barium, kadmium, sink og medium sand i sedimentet. Barium var også høyt korrelert med krom kopper og bly. Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna er vist i Tabell 15-12, Figur og Figur Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-25

272 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 15-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Statfjord ABC og Nordflanken 25 og foregående undersøkelse. Statfjord A SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B ,29,29 Faunagruppe C ,12,12 THC ,18 7,7 Statfjord B SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B ,12,12 Faunagruppe C ,7,7 THC ,5 4,12 Statfjord C SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B ,22,3 Faunagruppe C ,12,12 THC ,45 1,47 Statfjord ABC Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B,64,72 Faunagruppe C,32,32 THC 8,12 12,66 Statfjord Nordflanken SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B ,8,8 THC ,12,8 Olefin ,12,8 Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-26

273 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 15-11: Utbredelse av kontaminert sedimentet og forstyrret fauna på Statfjord ABC, 25. Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-27

274 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 15-12: Utbredelse av kontaminert sedimentet og forstyrret fauna på Statfjord Nordflanken, 25. Statfjord ABC og Nordflanken Side 15-28

275 Tabell 15-13: Stasjonsopplysninger for Statfjord ABC og Nordflanken, 25 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Volum SFA SFB SFC SFG SFA SFA SFA SFA SFA-5 1) SFA SFA-7 1) SFA SFA SFA SFA-11 1) SFB SFB-2 2) SFB SFB-4 1) SFB SFB-7 1) SFB SFB-9 1) SFB SFB-11 1) SFC SFC-2 2) SFC SFC SFC-5 1) SFC SFC-8 1) SFC SFC SFC-11 2) SFC-12 1) SFG , SFG SFG-6 1) SFG-9 1) SFG-1 1) SFG-12R SFC-6R ) Kun prøver for THC-analyser innsamlet. 2) Hhv. 1, 3 og 4 biologiprøver. Side Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 15-13: Stasjonskart for Statfjord ABC og Nordflanken, 25. Statfjord ABC og Nordflanken

276 Side 15-3 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Statfjord ABC og Nordflanken

277 Miljøundersøkelse i Region IV, Gullfaks ABC 16.1 Innledning Gullfaks ABC ligger i blokk 34/1 i den midtre delen av Region IV sør for Statfjord. Produksjon på feltet startet i 1986 (Gullfaks A), 1988 (Gullfaks B) og 1989 (Gullfaks C). Gullfaks ABC er bygget ut med tre betongplattformer. Operatør på feltet er Statoil. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Gullfaks ABC er gitt i Tabell Det er kun benyttet vannbasert borevæske de siste årene. I 24 var det et forholdsvis stort akuttutslipp på Gullfaks A. Tabell 16-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Gullfaks ABC. brønner boret A B C Baritt (tonn) A B C Kaks (tonn) A B C Vannbasert borevæske (m 3 ) A B C Oljebasert borevæske (tonn) A B C Syntetisk borevæske (tonn) A B C Sementeringskjemikalier (tonn) A B C Kompletteringskjemikalier (tonn) A B C Olje i produsert vann (tonn) A B C Akuttutslipp olje/oljebasert slam (m 3 ) A B C 1. kvartal * Merknader Ja Ja Ja ,8 1, ,2,5 <,1 Ja Ja Ja ,63 3,52 Ja Ja Ja Ja Nei Ja Boring i gamle brønner Gullfaks ABC var med i den regionale undersøkelsen i 22 (Mannvik et al., 23). Sedimentet i området er klassifisert som fin til medium sand med forholdsvis lavt innhold av pelitt og TOM. Forhøyede nivåer av THC i sedimentet ble funnet på stasjoner i hovedstrømsretningen sørøst av samtlige installasjoner. På Gullfaks A og Gullfaks B ble forhøyede THC nivåer funnet ut til 5 m. 35,1,65 <,1,3 <,1 <,1 Gullfaks ABC Side 16-1

278 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Gullfaks C hadde de høyeste hydrokarbonkonsentrasjonene i sedimentet og verdier over grense for signifikant kontaminering ble funnet ut til 1 m fra installasjonen. Forhøyede nivåer av barium ble funnet ut til 1 m langs hovedtransektene mot sørøst, og for de øvrige tungmetallene ut til 1 m sørøst for Gullfaks A og 5 m sørøst for Gullfaks B og C. Faunaen viste tegn til påvirkning ut til 5 m sørøst for Gullfaks A, 5 m nordvest og 25 m sørøst for Gullfaks B og 25 m sørøst for Gullfaks C. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell (side 16-25) og stasjonskart er vist i Figur (side 16-25). I tillegg til de samme stasjonene som var med i foregående undersøkelse er også stasjon GFB-12 inkludert i årets program. Stasjon GFA-1 ble flyttet 13 m øst pga rørledning. På stasjon GFA-4, GFA-6, GFA-1, GFB-4, GFC-4, GFC-5, GFC-6, GFC-8 og GFC-1 ble det kun samlet inn prøver for THC-analyser. Dybden på stasjonene varierer fra 135 til 22 m Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt (silt og leire), fin og medium sand og totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet i denne undersøkelsen er vist i Tabell 16-2, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur Mer detaljert beskrivelse av sedimentet er gitt i Appendiks. Sedimentet i området er klassifisert som fin og medium sand med medianverdier fra 1,73 (stasjon GFB-2) til 3,58 (stasjon GFC-3). Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 1,9 % (stasjon GFB- 12) til 6, % (stasjon GFA-5), fin sand varierer fra 15,7 % (stasjon GFA-9) til 92,9 % (stasjon GFC- 3), medium sand fra 2,9 % (stasjon GFC-3) til 35,9 % (stasjon GFB-1), mens TOM-verdien varierer fra,9 % (stasjon GFB-6) til 2,1 % (stasjon GFB-3). Det er stor variasjon i verdiene for disse parametrene mellom stasjonene og verdiene for referansestasjonene ligger innenfor denne variasjonen. Stasjonene på Gullfaks C, inklusiv referansestasjon GFC-12R, har mye høyere innhold av fin sand og lavere innhold av medium sand enn de andre stasjonene. Stasjon GFA-5 (5 m nordøst av A-plattformen) har høyest innhold av pelitt, mens GFB-3 (1 m sørøst av B-plattformen) har høyest innhold av TOM i sedimentet. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det registrert størst økning i mengden av pelitt på stasjon GFA-5 og størst nedgang på stasjon GFB-2. For mengden av TOM i sedimentet er det forholdsvis små endringer. Gullfaks ABC Side 16-2

279 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 16-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Gullfaks ABC, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Grader Avstand Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand TOM GFA ,5 Fin sand 3,6 29,3 34,3 1,9 GFA ,31 Fin sand 4,2 23,3 32,6 1,6 GFA ,31 Fin sand 6, 2,5 34,4 1,7 GFA ,18 Fin sand 3,8 18,4 33,8 1,6 GFA ,1 Fin sand 4,4 15,7 33,1 1,5 GFB ,13 Fin sand 2,2 16,6 35,9 1,2 GFB ,73 Medium sand 3, 19,4 19,5 1,8 GFB ,94 Medium sand 2,5 16,1 29,3 2,1 GFB ,3 Fin sand 2,2 2,4 28,3,9 GFB ,14 Fin sand 3,2 2,6 3,5 1,8 GFB ,37 Fin sand 2,6 25, 35,5 1,8 GFB ,99 Medium sand 1,9 16,1 31,8 1,3 GFC ,51 Fin sand 3,9 85,9 3,9 1,5 GFC ,54 Fin sand 2,7 89,9 4,2 1,3 GFC ,58 Fin sand 2,5 92,9 2,9 1,2 GFA-11R ,97 Medium sand 3,4 13,7 32,1 1,5 GFC-12R ,61 Fin sand 4,4 88, 3,4 1, Gj. snitt* 2,42 3,2 34, 26, 1,6 St. avvik*,61 1,1 29, 12,2,3 * Eksklusiv referansestasjonen. Gullfaks ABC Side 16-3

280 Miljøundersøkelse i Region IV, % pelitt 4 2 GFA-2 GFA-3 GFA-5 GFA-7 GFA-9 GFB-1 GFB-2 GFB-3 GFB-6 GFB-9 GFB-11 GFB-12 GFC-1 GFC-2 GFC-3 GFA- 11R GFC- 12R 1 % fin sand GFA-2 GFA-3 GFA-5 GFA-7 GFA-9 GFB-1 GFB-2 GFB-3 GFB-6 GFB-9 GFB-11 GFB-12 GFC-1 GFC-2 GFC-3 GFA- 11R GFC- 12R 3 % TOM 2 1 GFA-2 GFA-3 GFA-5 GFA-7 GFA-9 GFB-1 GFB-2 GFB-3 GFB-6 GFB-9 GFB-11 GFB-12 GFC-1 GFC-2 GFC-3 GFA- 11R GFC- 12R Figur 16-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Gullfaks ABC, 25 og tidligere undersøkelser Kjemisk karakteristikk Gullfaks ABC er lokalisert i det grunne området av Region IV. Beregnet grense for signifikant kontaminering av utvalgte hydrokarboner og metaller i sedimenter fra grunt område (LSC 96-5 gruntregiv ) er presentert tidligere i kapitlet som omhandler regionale og referansestasjoner. I tillegg til disse underregionale grensene, er feltspesifikke grenser for signifikant kontaminering beregnet ut fra resultatene til de to feltspesifikke referansestasjonene Gullfaks A 11R og Gullfaks C 12R. Datasettene er presentert i Tabell Basert på en totalvurdering av analyseresultatene fra Gullfaks ABC anses LSC 96-5 gruntregiv som representative for dette området og vil i den følgende diskusjonen bli brukt som grunnlag for diskusjon og angivelse av kjemisk kontaminert område på dette feltet, og grensene blir heretter bare referert til som LSC. Resultatene fra analysene av hydrokarboner er oppsummert i Tabell Konsentrasjoner av utvalgte forbindelser funnet ved analyse av vertikale sedimentsjikt er presentert i Tabell Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Årets THC verdier er presentert sammen med verdiene fra tidligere års undersøkelser som histogram i Figur Gullfaks ABC Side 16-4

281 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 16-3: Grenser for signifikant kontaminering for Gullfaks ABC, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA Dekaliner Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 5 GFA-11R 5,5,14,18 <,5 191,163 5,8 2,1 <,1 12, 11,8 LSC 96-5 GFA-11R 3,7,13,2 <,5 154,127 6,1* 3,4,59 9,4 18,9 LSC 5 GFC-12R 6,3,61,31 <,5 283,7 8,3 2,9 <,1 6,2 17,3 LSC 96-5 GFC-12R 6,6,33,26 <,5 276,48 6,1* 2,5,12 5, 9,6 LSC 96-5 gruntregiv 6,9,3,36 <,5 365,112 8,2* 2,7,24 8,6 13,1 *)Basert på årets og 22-verdier. Tabell 16-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Gullfaks ABC, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). THC NPD 16 EPA Dekaliner LSC 6,9,3,36 <,5 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. GFA-2 19,1 11,5 1,37 1,87,411,316,85,753 GFA-3 6,7 1,3,51,2,47,11,22,137 GFA-4 3,6,9 n.a. - n.a. - n.a. - GFA-5 7,9 2,3 n.a. - n.a. - n.a. - GFA-6 4,7,5 n.a. - n.a. - n.a. - GFA-7 13,3 4,7 n.a. - n.a. - n.a. - GFA-9 5,6,9 n.a. - n.a. - n.a. - GFA-1 4,9,9 n.a. - n.a. - n.a. - GFA-11R 2,5,9,8,2,12,2 <,5 - GFB-1 4,6 13,,441,72,71,27 1,38,4 GFB-2 2,6 13,,363,184,64,37,599,422 GFB-3 5,5,8 n.a. - n.a. - n.a. - GFB-4 1,4 2,7 n.a. - n.a. - n.a. - GFB-6 2,9 1, n.a. - n.a. - n.a. - GFB-9 5,4 1,5 n.a. - n.a. - n.a. - GFB-11 3,1,4 n.a. - n.a. - n.a. - GFB-12 1,4,3 n.a. - n.a. - n.a. - GFC-1 81,6 19,,619,241,13,31 7,76 3,58 GFC-2 23,9 7,8,216,122,63,46 1,74 1,38 GFC-3 8,4 2,9 n.a. - n.a. - n.a. - GFC-4 5,8,1 n.a. - n.a. - n.a. - GFC-5 5,2,9 n.a. - n.a. - n.a. - GFC-6 3,7,2 n.a. - n.a. - n.a. - GFC-8 1,9,6 n.a. - n.a. - n.a. - GFC-1 7,5 6,4 n.a. - n.a. - n.a. - GFC-12R 2,8 1,,3,9,25,2 <,5 - n.a. Ikke analysert Gullfaks ABC Side 16-5

282 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 16-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner i vertikale lag av sedimentkjerner fra Gullfaks ABC, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) THC NPD er 16 EPA-PAH Dekaliner GFA ,4 3,52,76 1,72 GFA ,7,97,13,176 GFA ,5,55,24,43 GFA-3-1 6,6,45,57,37 GFA ,2,69,82,117 GFA ,3,24,36,88 GFB ,8,364,4 1,73 GFB ,4,58,66 1,26 GFB ,1,345,123 1,39 GFB ,3,57,17 1,8 GFB ,1,21,56,262 GFB ,6,18,84,188 GFC ,9,723,165 11,8 GFC ,1,41,76 7,1 GFC ,1,638,11 12,6 GFC ,8,153,38 3,29 GFC ,7,128,244 1,29 GFC ,6,68,23 3,87 Innholdet av THC i sediment på referansestasjonene GFA-11R og GFC-12R er henholdsvis 2,5 ±,9 og 2,8 ± 1, mg/kg tørt sediment. Dette er sammenlignbart med det generelle bakgrunnsnivået over det grunne området av Tampen-regionen (3,4 ± 2, mg/kg). På feltstasjonene varierer sedimentenes gjennomsnittlige THC-innhold fra 1,4 ±,3 mg/kg (GFB-12) til 81,6 ± 19, mg/kg (GFC-1). De to feltstasjonene nærmest installasjonene langs hovedtransektet er undersøkt for polysykliske aromatiske forbindelser og dekaliner. Alle de undersøkte stasjonene er kontaminert med hensyn på disse forbindelsene. NPD varierer fra,51 ±,2 til 1,37 ± 1,87 mg/kg, 16 EPA-PAH varierer fra,47 ±,11 til,411 ±,316 mg/kg mens dekaliner varierer fra,22 ±,137 til 7,76 ± 3,58 mg/kg. På Gullfaks A er sedimentene kontaminert med THC ut til 5 m mot sørøst, nordøst og sørvest. På Gullfaks B er sedimentene i langs hovedtransektet undersøkt ut til 25 m og i de øvrige transektene ut til 5 m. Sedimentene er tydelig kontaminert med hensyn på THC ut til 5 m i hovedstrømsretningen mot sørøst. I sedimentet på stasjonen 25 m sørøst av Gullfaks B (GFB-4) er innholdet av THC 1,4 ± 2,7 mg/kg, mens i sedimentet på stasjonen 1 m sørøst av Gullfaks B (GFB-3) er konsentrasjonen 5,5 ±,8 mg THC/kg tørt sediment. GFB-4 har dermed en THC-verdi høyere enn LSC 96-5 gruntregiv, mens GFB-3 har en THC-verdi som er lavere enn LSC 96-5 gruntregiv. Sedimentet på GFB-4 er i gråsonen for kontaminering med hensyn på THC, og sedimentet på stasjonene GFB-3 og GFB-4 inngår ikke i beregning av THC-kontaminert sediment. Det ikke er utført andre analyser på stasjon GFB-4 enn THC og det er derfor umulig å vurdere om sedimentet har endret karakter siden forrige undersøkelse. Gasskromatogrammet av sedimentekstrakt fra GFB-4 tyder heller ikke på et ferskt utslipp av hydrokarboner (Figur 16-2). Rundt Gullfaks C installasjonen er sedimentene kontaminert med hensyn på THC ut til 1 m i hovedstrømsretningen mot sørøst og 5 m ut mot nordvest. Langs hovedtransektene fra Gullfaks A og C ses gradienter med avtagende THC innhold i sedimentet med økende avstand fra installasjonen. Gasskromatogrammene av sedimentekstraktene fra alle de kontaminerte stasjonene viser profil av delvis nedbrutt mineralolje. Eksempel på gasskromatogram er vist i Figur Sediment fra de to innerste stasjonene på transektene sørøst fra hver installasjon er seksjonert for å undersøke vertikal fordeling av hydrokarboner. Sedimentet på alle de undersøkte stasjonene på Gullfaks B og C er tydelig kontaminert med hensyn på THC ned til 6 cm sedimentdybde. For GFA-2 er sedimentet kontaminert med THC i det øvre (-1 cm) og nedre lag (3-6 cm). Sedimentet på GFA-3 har noe forhøyet THC innhold i midtre lag (1-3 cm). På de samme stasjonene er topplag og dypere sedimentlag også undersøkt for innhold av NPD er, 16 EPA-PAH og dekaliner. Som for THC, er sedimentlagene i hovedsak også kontaminert med hensyn på de spesifikke hydrokarbonene. NPD Gullfaks ABC Side 16-6

283 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 under bakgrunnsnivå er funnet i ett av de dypeste sedimentlagene på Gullfaks A (GFA-3). Vertikalsnittene av stasjonene som er undersøkt på Gullfaks A samt GFC-2 har lave konsentrasjoner av 16 EPA-PAH i de dypeste sedimentlagene. Counts * GFC 1-7 (-1) min Counts * GFB min Figur 16-2: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Gullfaks ABC, 25. Typisk sedimentekstrakt kontaminert med THC har en profil som viser delvis nedbrutt mineralolje (øverst). Gasskromatogram på GFB- 4 viser ikke spor ferskt hydrokarbonutslipp (nederst). Sammenlignet med tidligere år er det i årets overvåkningsprogram redusert betydelig i antall stasjoner som undersøkes med hensyn på metaller. Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Gullfaks ABC er presentert i Tabell Metallinnhold i vertikale lag av sedimentkjerner fra utvalgte stasjoner er presentert i Tabell Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Metallkonsentrasjoner funnet i 25 undersøkelsen er sammenlignet med konsentrasjonene funnet i tidligere års undersøkelser i Figur 16-4 og Figur Gullfaks ABC Side 16-7

284 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 16-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Gullfaks ABC, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 365,112 8,2 2,7,24 8,6 13,1 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. GFA ,76,13 17,,9 35,7 4,,7,3 45,2 2, GFA ,74,15 9,1 1,9 9,6 2,6,44,67 21,9 6,3 33,9 7,2 GFA ,14,15 7,5,7 5,1 1, n.a. - 11,9 1,2 2,3 1,4 GFA ,83,15 8,3, 3,8 1,4 n.a. - 9,2,8 21,1 3,5 GFA ,71,4 8,1,8 5,5 1,4 n.a. - 7,9,2 19,1 3,6 GFA-11R ,121,13 5,7, 1,7,1 <,1-9,1,9 9,3,8 GFB ,59,2 9,9 1,5 19,2 8,4 <,1 21,3 4, 53,7 4,7 GFB ,19,19 8,2 1,7 9,3 4,1,7,3 24,7 3, 5,2 11,5 GFB ,17,3 6, 1, 2,6,6 n.a. - 12,4 1,9 11,2 1,8 GFB ,65,19 3,7,2 1,3,5 n.a. - 5,7 1,5 6,6 1,7 GFB ,172,36 7,8 1,3 4,2 1,6 n.a. - 12,2 1,6 17,8 5,8 GFB ,128,14 4,8,4 2,3 1, n.a. - 8,6,7 9,6,8 GFB-12 46,8 8,,6,8 5,,9 1,3,3 n.a. - 5,4,8 1,1 2,6 GFC ,5,11 12, 2,4 25,1 4,2,7,3 22,3 3,9 73,2 11,7 GFC ,39,7 8,1 1,8 12,5 7, <,1-9,5 1,7 35,6 6,2 GFC ,32,6 5,3,4 4,3 2,9 n.a. - 7,3,1 11,5 1,5 GFC-12R ,42,8 5,3,9 1,8,3 <,1-4,8,4 9,6 2,3 n.a. Ikke analysert. Tabell 16-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag av sedimentkjerner fra Gullfaks ABC, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn GFA ,61 17,9 39,7 <,1 46,6 555 GFA ,61 22, 46, <,1 43, 116 GFA ,66 2,3 51,2,12 44,2 137 GFA ,66 8,9 11,5,121 27,6 35,4 GFA ,7 1,7 1,2 <,1 23,3 37,7 GFA ,19 9,9 7,1,11 18,4 27,1 GFB ,51 8,4 14,4 <,1 19,3 48,3 GFB ,44 13,1 29,4,37 2,1 92, GFB ,31 14,8 47,2 <,1 2,1 93,8 GFB ,87 8,2 7,2 <,1 21,3 37,6 GFB ,138 12,7 23,3 <,1 37,3 512 GFB ,13 9,2 1,,13 36, 42,6 GFC ,53 9,8 2,3 <,1 18,4 59,8 GFC ,45 19,2 34,6,27 22, 19 GFC ,63 22,8 5, <,1 22,3 121 GFC ,31 9,9 2,5 <,1 11,5 42,6 GFC ,35 11,4 2,7 <,1 15,1 48,6 GFC ,81 15,2 3,7 <,1 22,6 88,3 Sedimentene fra referansestasjonene GFA-11R og GFC-12R har et innhold av barium på henholdsvis 137 ± 16 og 221 ± 18 mg/kg tørt sediment. Dette er på nivå med det generelle bakgrunnsnivået over den grunne delen av Tampen-regionen (164 ± 112 mg/kg). Sediment fra en av feltstasjonene rundt Gullfaks C har den største konsentrasjon av barium 3653 ± 32 mg/kg (GFC-1), mens den laveste snittkonsentrasjon av barium er funnet på Gullfaks B 46,8 ± 8, mg/kg (GFB-12). For metallene krom, kopper, bly og sink er de høyeste konsentrasjonene funnet i sediment fra GFA-2 med konsentrasjoner på 17,9 ±,9 mg Cr/kg, 35,7 ± 4, mg Cu/kg, 45,2 ± 2,5 mg Pb/kg og 255 ± 26 Gullfaks ABC Side 16-8

285 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 mg Zn/kg. Det store standardavviket for sink skyldes et replikat med 555 mg/kg mot 96 og 114 mg/kg. Høyeste konsentrasjon av kadmium,,172 ±,36 mg/kg, er funnet på GFB-9. Referansestasjonen GFA-11R har forøvrig et innhold av kadmium i sedimentet (,121 ±,13 mg/kg) som ligger over det generelle bakgrunnsnivået for den grunne underregionen (,56 ±,31 mg/kg). Kadmiumkonsentrasjonen på alle feltstasjonene på Gullfaks A og B ligger også over dette snittet. På Gullfaks C er derimot alle sedimentkonsentrasjonene av kadmium lave og varierer fra,32 ±,6 mg/kg (GFC-3) til,5 ±,11 mg/kg (GFC-1). Konsentrasjonene av kvikksølv i sedimentet på de stasjonene som er undersøkt, er høyt for ett replikat på,121 mg/kg på stasjon GFA-3. For alle de øvrige replikatene på denne feltstasjonen og på de øvrige stasjonene er innholdet av kvikksølv under deteksjonsgrensen (,1 mg/kg) eller like over. For de tre delfeltene er forhøyede verdier av barium funnet ut til minst 1 m fra installasjonene langs hovedtransektene mot sørøst. Sediment kontaminert med hensyn på øvrige metaller er funnet ut til 1 m sørøst for Gullfaks A og ut til 5 m sørøst for Gullfaks B og C. Forhøyede metallkonsentrasjoner er også funnet på flere av 5 m stasjonene i de øvrige retningene fra installasjonene. Langs hovedtransektet fra Gullfaks C ses gradient i bariuminnhold med avtagende konsentrasjoner ut fra feltsentrum. Langs hovedtransektet fra Gullfaks A og B er konsentrasjonene på 5 m stasjonene høyere enn for 25 m stasjonene, men for begge 5 m stasjonene er standardavviket høyt. For de øvrige undersøkte tungmetallene, med unntak av kadmium og bly på Gullfaks B, ses gradienter med avtagende metallkonsentrasjoner med økende avstand sørøst for de tre installasjonene. Sedimentkjerner fra de to nærmeste stasjonene på henholdsvis Gullfaks A, B og C er seksjonert for å se nærmere på vertikal fordeling av metaller. Analysene viser at alle de undersøkte stasjonene har sediment som er kontaminert med barium, krom, bly og sink ned til 6 cm dybde. PFOS (perfluoroktanylsulfonat) er en av bestanddelene i brannslukningsskum og eventuelle forhøyede nivåer i sediment nær installasjonene antas å stamme fra brannøvelser på plattformene. PFOS ble analysert i sedimentprøver fra en referansestasjon og tre feltstasjoner i Region IV. Resultatene er gitt i Tabell Tabell 16-8 Innhold av PFOS (perfluoroktanylsulfonat) fra utvalgte stasjoner i Region IV. Resultatene er gitt som μg/kg tørt sediment. Stasjon Felt PFOS GFB-1 Gullfaks ABC 1,9 VI-1 Visund 2,1 SFA-2 Statfjord ABC 6,2 GFC-12R Gullfaks ABC,3 På referansestasjonen for Gullfaks ABC, GFC-12R ble det funnet,3 μg PFOS/kg tørt sediment. Dette er på nivå med det som er funnet i sedimenter fra Isfjorden ved Svalbard (Akvaplan-Niva, upubliserte data). På de øvrige undersøkte stasjonene varierer innhold av PFOS i sedimentene fra 1,9 μg/kg (GFB-1) til 6,2 μg/kg (SFA-2), se Tabell Sammenligning med tidligere undersøkelser Som det fremgår av histogrammene i Figur 16-3 til Figur 16-5, som viser sedimentkonsentrasjoner av de ulike kjemiske parametrene over år, er konsentrasjonsnivåene i sediment fra referansestasjonene GFA-11R og GFC-12R på nivå med det som er funnet tidligere. Ett unntak er innholdet av krom som på grunn av metodiske forskjeller er gjennomgående lavere i årets- og foregående undersøkelse enn i 1999-undersøkelsen (se regionale- og referansestasjoner). Rundt Gullfaks A er innholdet av THC i sedimentet noe redusert på de nærmeste stasjonene i hovedstrømsretningen mot sørøst, mens THC innholdet har økt noe i sedimentene på 5 m stasjonen mot sørvest. Sammenlignet med forrige undersøkelse i 22, er utbredelse av sediment kontaminert med THC redusert, hovedsakelig som følge av at utbredelsen i sørøst nå strekker seg ut til 5 m mot 1 m i 22. Den vertikale fordelingen av THC i sediment fra de to nærmeste stasjonene i hovedstrømsretningen viser at det øverste sedimentlaget på stasjonen nærmest installasjonen har høyest Gullfaks ABC Side 16-9

286 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 hydrokarboninnhold med 31,4 mg/kg, mens de øvrige vertikale sjiktene har verdier ned mot bakgrunnsnivå. For NPD og øvrige PAH ses en økning ved den nærmeste stasjonen sørøst av installasjonen sammenlignet med 22-undersøkelsen. Det har vært akuttutslipp av olje/oljebasert slam på over 36 m 3 de siste år, men eneste økning av hydrokarboner sees på stasjonen sørvest av installasjonen. Det er en økning i innholdet av barium i sedimentet rundt Gullfaks A på stasjonene i hovedstrømsretningen, mens 5 m stasjonene i de øvrige retningene viser noe lavere konsentrasjon eller konsentrasjoner på nivå med forrige undersøkelse. For de øvrige metallene er årets konsentrasjoner på nivå med eller noe lavere enn det som ble funnet i den foregående undersøkelsen. For sink har konsentrasjonen på den mest forurensede stasjonen (GFA-2) gått opp sammenlignet med forrige undersøkelse, men dette skyldes ett replikat med meget høy verdi (555 mg/kg). De to øvrige replikatene er omtrent som ved den forrige undersøkelsen. For Gullfaks A er det en klar reduksjon av THC-innholdet i sedimentene på stasjonene som ligger 5 og 1 m i hovedstrømretningen sammenlignet med tidligere undersøkelser. På Gullfaks B er derimot THC-innholdet på tilsvarende feltstasjoner på nivå med forrige undersøkelse. Den største endringen i THC-innhold på Gullfaks B er nedgangen på stasjonen 5 m mot nordvest (GFB-11). I forrige undersøkelse på denne stasjonen var mengden av THC (4 ± 16 mg/kg) på nivå med de mest forurensede stasjonene på Gullfaks B, mens den i årets undersøkelse er 3,1 ±,4 mg THC/kg. Bariumkonsentrasjonene i sediment fra Gullfaks B har økt på de to nærmeste stasjonene langs hovedtransektet i sørøst (GFB-1 og GFB-2) og på stasjonen mot nordøst, for de øvrige stasjonene er nivået som ved forrige undersøkelse eller lavere. Som for THC ses imidlertid en klar reduksjon i bariumkonsentrasjon på GFB-11. En tilsvarende nedgang kan ikke sees for de øvrige metallene. På hele Gullfaks ABC er det den nærmeste stasjonen sørøst av Gullfaks C som har det høyeste innholdet av THC i sedimentet. Sammenlignet med forrige undersøkelse, har imidlertid konsentrasjonen på denne kontaminerte stasjonen gått betydelig ned. I forkant av årets undersøkelse har det ikke vært vesentlige oljeutslipp (<1 m 3 av akuttutslipp av olje/oljebasert slam), og det gjenspeiles i årets THC-verdier hvor det på de aller fleste stasjoner er en reduksjon sammenlignet med tidligere, eneste unntak er stasjonen nærmest installasjonen mot nordvest. De seksjonerte sedimentprøvene sørøst av Gullfaks C viser også en nedgang i THC-verdier i alle sedimentlag sammenlignet med forrige undersøkelse. Innhold av metaller i sedimentene fra Gullfaks C er i motsetning til tidligere kun undersøkt langs hovedtransektet mot sørøst og på den feltspesifikke referansestasjonen, GFC-12R. Det er en økning av bariuminnholdet i sedimentene på de to nærmeste stasjonene sørøst av installasjonen, mens det er en viss nedgang på den ytterste stasjonen. Alle de undersøkte stasjonene er kontaminert med barium. For de øvrige metallene er en økning på den nærmeste stasjonen sørøst av installasjonen. Metallkonsentrasjonen er for øvrig omtrent som ved 22 undersøkelsen eller noe forhøyet. Gullfaks ABC Side 16-1

287 Miljøundersøkelse i Region IV, : 496±93 22: 182±16 213±81 THC (mg/kg tørt sediment) GFA-2 GFA-3 GFA-4 GFA-5 GFA-6 GFA-7 GFA-9 GFA-1 GFA-11R GFB-1 GFB-2 GFB-3 GFB-4 GFB-6 GFB-9 GFB-11 GFB-12 GFC-1 GFC-2 GFC-3 GFC-4 GFC-5 GFC-6 GFC-8 GFC-1 GFC-12R Figur 16-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Gullfaks ABC, 25 og tidligere års undersøkelser ± GFA-2 GFA-3 GFA-5 GFA-7 GFA-9 GFA-11R GFB-1 Ba (mg/kg tørt sediment) GFB-2 GFB-3 GFB-6 GFB-9 GFB-11 GFB-12 GFC-1 GFC-2 GFC-3 GFC-12R Figur 16-4: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Gullfaks ABC, 25 og tidligere års undersøkelser. Gullfaks ABC Side 16-11

288 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Cd (mg/kg tørt sediment) GFA-2 GFA-3 GFA-5 GFA-7 GFA-9 GFA- 11R GFB-1 GFB-2 GFB-3 GFB-6 GFB-9 GFB-11 GFB-12 GFC-1 GFC-2 GFC-3 GFC- 12R 7 Cu (mg/kg tørt sediment) GFA-2 GFA-3 GFA-5 GFA-7 GFA-9 GFA- 11R GFB-1 Zn (mg/kg tørt sediment) GFB-2 GFB-3 GFB-6 GFB-9 GFB-11 GFB-12 GFC-1 GFC-2 GFC-3 GFC- 12R ±26 GFA-2 GFA-3 GFA-5 GFA-7 GFA-9 GFA-11R GFB-1 GFB-2 GFB-3 GFB-6 GFB-9 GFB-11 GFB-12 GFC-1 GFC-2 GFC-3 GFC-12R 4 Cr (mg/kg tørt sediment) GFA-2 GFA-3 GFA-5 GFA-7 GFA-9 GFA-11R GFB-1 Pb (mg/kg tørt sediment) GFB-2 GFB-3 GFB-6 GFB-9 GFB-11 GFB-12 GFC-1 GFC-2 GFC-3 GFC-12R GFA-2 GFA-3 GFA-5 GFA-7 GFA-9 GFA- 11R GFB-1 GFB-2 GFB-3 GFB-6 GFB-9 GFB-11 GFB-12 GFC-1 GFC-2 GFC-3 GFC- 12R Figur 16-5: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Gullfaks ABC, 25 og tidligere års undersøkelser. Gullfaks ABC Side 16-12

289 Miljøundersøkelse i Region IV, Biologisk karakteristikk Fordelingen av individ og taxa innen de forskjellige taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell Totalt 1392 individ fordelt på 321 taxa er registrert på Gullfaks ABC i denne undersøkelsen (juvenile ikke medregnet). Børstemarkene dominerer faunaen med 81 % av det totale antall individ og 51 % av det totale antall taxa registrert på de 17 stasjonene på Gullfaks ABC. Tabell 16-9: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Gullfaks ABC, 25 (juvenile ikke medregnet). Taksonomiske Individ Taxa hovedgrupper Antall % Antall % Børstemark , ,8 Bløtdyr 155 8, ,1 Krepsdyr 569 4,4 66 2,6 Pigghuder 227 1,7 14 4,4 Diverse 689 5,3 2 6,2 Totalt Antall individ og taxa på hver stasjon sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 16-1, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur Antall individ pr. stasjon i denne undersøkelsen varierer fra 272 (stasjon GFC-1) til 3322 (stasjon GFA-5), antall taxa fra 37 (stasjon GFC-1) til 116 (stasjon GFA-5 og GFB-9), diversitetsindeksen H fra 1,6 til 5,4, jevnhetsindeksen J fra,23 til,85, mens det forventete antall taxa pr. 1 individ (ES 1 ) varierer fra 14 til 45. Det er stor variasjon i verdiene for disse parametrene mellom stasjonene og tilsvarende verdier for referansestasjonene er innenfor denne variasjonen. Stasjon GFA-5 (5 m nordøst av A- plattformen) har høyest antall individ og taxa og lavest diversitet. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det en markant økning av antall individ og reduksjon i diversiteten på stasjon GFA-5 og tildels GFB-9. På GFC-1 er det registrert reduksjon i antall individ og økning i diversiteten side forrige undersøkelse. Gullfaks ABC Side 16-13

290 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 16-1: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Gullfaks ABC, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. individ taxa H J ES 1 GFA ,7,58 29 GFA ,4,85 45 GFA ,6,23 14 GFA ,7,69 37 GFA ,5,83 44 GFB ,8,61 27 GFB ,3,8 39 GFB ,5,54 25 GFB ,4,82 45 GFB ,8,42 24 GFB ,2,82 41 GFB ,,79 41 GFC ,5,67 23 GFC ,6,74 34 GFC ,8,76 35 GFA-11R ,1,79 4 GFC-12R ,6,83 47 Sum* Gj. snitt* ,3,68 34 St. avvik* ,1,18 9 * Eksklusiv referansestasjonen. Gullfaks ABC Side 16-14

291 Miljøundersøkelse i Region IV, GFA-2 GFA-3 GFA-5 GFA-7 ind. GFA-9 GFB-1 GFB-2 GFB-3 GFB-6 GFB-9 GFB-11 GFB-12 GFC-1 GFC-2 GFC-3 GFA-11R GFC-12R GFA-2 GFA-3 GFA-5 GFA-7 taxa GFA-9 GFB-1 GFB-2 GFB-3 GFB-6 GFB-9 GFB-11 GFB-12 GFC-1 GFC-2 GFC-3 GFA- 11R GFC- 12R GFA-2 GFA-3 GFA-5 GFA-7 GFA-9 GFB-1 GFB-2 GFB-3 GFB-6 GFB-9 GFB-11 GFB-12 GFC-1 GFC-2 GFC-3 GFA- 11R GFC- 12R H' GFA-2 GFA-3 GFA-5 GFA-7 ES1 GFA-9 GFB-1 GFB-2 GFB-3 GFB-6 GFB-9 GFB-11 GFB-12 GFC-1 GFC-2 GFC-3 GFA- 11R GFC- 12R Figur 16-6: Biologiske karakterer for stasjonene på Gullfaks ABC, 25 og tidligere undersøkelser. Fordelingen av taxa i geometriske klasser er vist i Figur Stasjon GFA-5 har taxa i klasse 12 (> 248 individ), stasjon GFB-9 har taxa i klasse 1 ( individ), stasjon GFA-2, GFA-7 og GFB-3 har taxa i klasse 9 ( individ, mens de resterende stasjonene har taxa i klasse 8 eller lavere (< 256 individ). Forekomsten av taxa i høye klasser kan indikere faunaforstyrrelser. Gullfaks ABC Side 16-15

292 Miljøundersøkelse i Region IV, No. of species 25 No. of species Station GFA-2 GFA-3 GFA-5 GFA-7 GFA-9 GFA-11R GFB-1 GFB-2 GFB , No. of ind. Station GFB-6 GFB-9 GFB-11 GFB-12 GFC-1 GFC-2 GFC-3 GFC-12R , No. of ind. Figur 16-7: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Gullfaks ABC, 25. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon er vist i Tabell Totalt 45 taxa, inklusiv to juvenile grupper, er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 45 taxa utgjør 84 % av det totale antall individ og 14 % av det totale antall taxa som er registrert på Gullfaks ABC i denne undersøkelsen. De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Filograna implexa, Spiophanes urceolata, Pista bansei, Galathowenia oculata, Aonides paucibranchiata og Spiophanes kroyeri og muslingen Timoclea ovata. Med unntak av fire stasjoner veksler F. implexa og S. urceolata om å være den mest dominante arten på stasjonene. På stasjon GFA-5 bidrar førstnevnte art med hele 83 % av det totale antall individ registrert på stasjonen. Børstemarken Chaetozone sp. er blant de fem mest dominante taxa på stasjon GFA-2, GFA-3, GFB-1 og GFB-2, mens muslingene Thyasira sarsi og T. flexuosa er blant de seks mest dominante taxa på stasjon GFC-1. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 48 % (stasjon GFB-6) og 9 % (stasjon GFA-5) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. På referansestasjon GFA- 11R og GFC-12R er den tilsvarende andelen hhv. 57 og 52 %. Gullfaks ABC Side 16-16

293 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 16-11: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Gullfaks ABC, 25. GFA-2 (13º/5 m) ind. Kum. GFA-3 (13º/1 m) ind. Kum. GFA-5 (55º/5 m) ind. Kum. Spiophanes urceolata % Filograna implexa % Filograna implexa % Chaetozone sp % Spiophanes urceolata % Pista bansei % Hydroides norvegicus 26 6 % Notomastus latericeus % Aonides paucibranchiata % Lucinoma borealis % Actiniaria indet % Notomastus latericeus 3 87 % Ophiuroidea indet. juv % Chaetozone sp % Amythasides macroglossus % Timoclea ovata % Nemertini indet % Spiophanes urceolata % Nemertini indet % Glycera lapidum % Thyasira succisa % Protodorvillea kefersteini % Pista bansei 1 47 % Galathowenia oculata 2 89 % Galathowenia oculata 9 74 % Timoclea ovata 1 5 % Echinocyamus pusillus 19 9 % Aonides paucibranchiata 8 75 % Nematoda indet % Nemertini indet % Aponuphis bilineata 8 76 % Echinocyamus pusillus 8 77 % Glycera lapidum 8 78 % GFA-7 (24º/5 m) ind. Kum. GFA-9 (355º/5 m) ind. Kum. GFB-1 (15º/25 m) Filograna implexa % Pista bansei % Spiophanes urceolata % Pista bansei 64 4 % Filograna implexa % Protodorvillea kefersteini % Aonides paucibranchiata % Amythasides macroglossus % Ophiuroidea indet. juv % Notomastus latericeus % Actiniaria indet % Chaetozone sp % Spiophanes kroyeri % Spiophanes urceolata % Timoclea ovata % Spiophanes urceolata % Galathowenia oculata % Glycera lapidum 2 71 % Galathowenia fragilis % Echinocyamus pusillus % Nemertini indet % Galathowenia oculata 15 6 % Notomastus latericeus % Caulleriella sp % Thyasira succisa % Nemertini indet % Owenia fusiformis 9 76 % Echinocyamus pusillus % Thyasira succisa 14 5 % Aonides paucibranchiata 7 77 % Glycera lapidum % Jasmineira caudata 7 78 % GFB-2 (15º/5 m) ind. Kum. GFB-3 (15º/1 m) ind. Kum. GFB-6 (15º/5 m) Spiophanes urceolata % Filograna implexa % Filograna implexa % Protodorvillea kefersteini % Pista bansei % Tmetonyx sp % Filograna implexa % Spiophanes urceolata % Echinocyamus pusillus % Aonides paucibranchiata % Ophiuroidea indet. juv % Nemertini indet % Chaetozone sp % Aonides paucibranchiata % Pista bansei % Notomastus latericeus % Protodorvillea kefersteini % Aonides paucibranchiata % Ophiuroidea indet. juv % Timoclea ovata % Nematoda indet % Pista bansei % Nemertini indet % Anatoma crispata % Glycera lapidum 25 5 % Hydroides norvegicus 13 8 % Janira maculosa % Timoclea ovata % Echinocyamus pusillus 9 81 % Thyasira succisa % Exogone verugera 9 82 % Polycirrus medusa 9 82 % Sphaerosyllis hystrix 9 83 % Spio sp % Thyasira succisa 9 85 % GFB-9 (24º/5 m) ind. Kum. GFB-11 (34º/5 m) ind. Kum. GFB-12 (33º/1 m) Filograna implexa % Spiophanes urceolata % Spiophanes urceolata 6 18 % Thyasira succisa % Aspidosiphon muelleri % Ophiuroidea indet. juv % Aonides paucibranchiata % Golfingia sp % Hydroides norvegicus % Notomastus latericeus % Ophiuroidea indet. juv % Golfingia sp % Pista bansei % Galathowenia oculata 27 4 % Protodorvillea kefersteini % Timoclea ovata % Polycirrus medusa % Nemertini indet % Spiophanes urceolata % Nemertini indet % Aonides paucibranchiata 1 53 % Nemertini indet % Aonides paucibranchiata % Pista bansei 1 56 % Galathowenia oculata % Protodorvillea kefersteini % Owenia fusiformis juv % Ophiuroidea indet. juv % Timoclea ovata % Aspidosiphon muelleri 7 61 % Notomastus latericeus 7 63 % ind. ind. ind. Kum. Kum. Kum. Gullfaks ABC Side 16-17

294 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 3-9 forts. GFC-1 (14º/25 m) ind. Kum. GFC-2 (14º/5 m) ind. Kum. GFC-3 (14º/1 m) ind. Kum. Spiophanes urceolata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Spiophanes kroyeri % Spiophanes kroyeri % Spiophanes kroyeri % Thyasira sarsi % Ophiuroidea indet. juv % Pseudopolydora paucibranchiata % Galathowenia oculata % Pseudopolydora paucibranchiata % Lucinoma borealis % Timoclea ovata % Filograna implexa % Ditrupa arietina 29 5 % Nephtys hombergii % Lucinoma borealis % Ophiuroidea indet. juv % Thyasira flexuosa % Timoclea ovata 25 6 % Chaetozone sp % Nemertini indet. 8 8 % Hydroides norvegicus % Spiophanes urceolata % Pseudopolydora paucibranchiata 8 83 % Nemertini indet % Echinocyamus pusillus % Hippomedon denticulatus 5 84 % Pogonophora indet % Harpinia antennaria % Owenia fusiformis juv % Timoclea ovata % GFA-11R (34º/5 m) ind. Kum. GFC-12R (32º/5 m) ind. Kum. Pista bansei % Ditrupa arietina 1 14 % Spiophanes urceolata % Ophiuroidea indet. juv % Aonides paucibranchiata % Galathowenia oculata % Hydroides norvegicus % Spiophanes kroyeri % Ophiuroidea indet. juv % Spiophanes urceolata % Filograna implexa % Owenia fusiformis juv % Galathowenia oculata 14 5 % Pseudopolydora paucibranchiata % Nemertini indet % Golfingia sp % Timoclea ovata % Mugga wahrbergi 14 5 % Spiophanes kroyeri % Parvicardium minimum % Dendrogrammet fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Gullfaks ABC og den regionale og referansestasjonene er vist i Figur Referansestasjonene fra det dype området av regionen skilles ut på 76 % ulikhetsnivå, feltstasjonene fra Gullfaks C og referansestasjonene for Gullfaks C, Statsfjord Nord og Kvitebjørn på 65 % der disse stasjonene skilles trinnvis fra hverandre fra 57 % og lavere, stasjon GFC-1 først. Resten av stasjonene skilles i to hovedgruppe på omtrent 54 %. I den ene gruppen skilles feltstasjoner fra Gullfaks A og B sammen med referansestasjonen fra Gullfaks Satellitter seg trinnvis fra hverandre fra 5 % og lavere. I den andre gruppen skilles referansestasjonen fra Tordis seg ut på omtrent 5 % ulikhetsnivå, stasjon GFA-2, GFB-1 og GFB-2 på 49 %, mens stasjon GFB-3, GFB-11 og GFB-12 sammen med referansestasjonene fra Gullfaks A, Statfjord C og Statfjord Nordflanken skille trinnvis fra hverandre på ulikhetsnivå lavere enn 47 % GFC-12R GFC-3 KV-14R SFND-8R GFC-2 GFC-1 GFB-1 GFA-2 GFB-2 GFB-3 GFA-11R GFB-11 SFG-12R GFB-12 SFC-6R TO-17R GFA-9 GFA-7 GFA-5 GFB-9 GFA-3 GFS-R GFB-6 VI-R SRP-1R VGPT1-19R Reg_IV-3 SNB-16R Figur 16-8: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Gullfaks ABC sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, 25. Gullfaks ABC Side 16-18

295 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 2-D plottet fra MDS analysen vist med feltstasjoner og feltets referansestasjoner (Figur 16-9). Denne viser stasjonsgrupperinger tilsvarende det som fremkom i clusteranalysen. Stress:,8 GFC-12R GFA-3 GFC-3 GFC-2 GFA-5 GFA-7 GFA-9 GFB-9 GFB-6 GFB-2 GFC-1 GFA-2 GFB-1 GFA-11R GFB-3 GFB-11 GFB-12 Figur 16-9: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Gullfaks ABC, 25. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført på feltstasjonene på Gullfaks ABC og utvalgte referansestasjoner for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparametrene. På grunnlag av clusteranalysen ble alle referansestasjonene som viste likhet med stasjonene på Gullfaks valgt ut (GFS-R, KV-14R, SFC-6R, SFG-12R, SFND-8R, TO-17R). De benyttede parametrene omfatter dyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin sand, medium sand, median phi, TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn og THC). I beregningene ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Figur 16-1 viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Fullstendige analyseresultater er gitt i Appendiks. Analysen viste at parametrene fin sand, pelitt, dyp og THC best kunne beskrive faunamønstre over stasjonene og var statistisk signifikante. Til sammen kunne parametrene forklare 32 % av variansen i biologidataene. Dette er en moderat god variansforklaring som tilsier at det var faunagradienter over feltene som kan knyttes til miljøparametrene, men at ganske mye av den biologiske variasjonen ikke kan relateres til parametrene. Fin sand korrelerte høyt med akse 1 (r =,97) og var også høyt korrelert med dyp og median kornstørrelse (r >,92) og motsatt korrelert med medium sand. Akse 1 representerer derfor faunaendringer som kan knyttes til fysiske forhold. Plottet av stasjoner viser at aksen skiller ut stasjonene på Gullfaks C og referansestasjonene KV-14R og SFND-8R fra stasjonene på Gullfaks A, Gullfaks B og de andre referansestasjonene. Gullfaks C var dypere og hadde finere sediment enn de andre feltene på Gullfaks-området. THC korrelerte med akse 2 (r =,79) og korrelerte med barium og kobber (r >,69). Akse 2 representerer derfor faunaforandringer som kan knyttes til kontaminering. Aksen fanger imidlertid bare opp 8 % av den biologiske variasjonen, som indikerer at dette ikke er noe sterkt mønster. På aksen ble stasjon GFC-1 skilt spesielt ut, men også stasjonene GFB-1 og til dels GFA-2, GFB-2 og GFC-2 som alle hadde forhøyde verdier for THC. I artsplottet indikerer plasseringen av artene hvor de har sin hovedforekomst relatert til miljøparametrene. Arter som karakteriserte Gullfaks C området med finest sediment og størst dyp er plassert til venstre i plottet, for eksempel børstemarken Mugga wahrbergi og krepsdyret Harpinia antennata. Arter som karakteriserte Gullfaks A og B og referansestasjonene med grovere sediment er plassert til høyre i plottet, for eksempel børstemarkene Aonides paucibranchiata og Pista bansei. Arter som øker i forekomst på de kontaminerte stasjonene, er plassert oppover i plottet i retning for vektoren for THC. De ytterste artene, muslingene Thyasira sarsi og Thyasira flexuosa ble funnet utelukkende eller så godt som bare på stasjon GFC-1, mens artene noe lenger nede, som muslingen Lucinoma borealis og børstemarken Chaetozone også forekom på andre stasjoner. Dette er arter som ofte øker i antall ved organisk anrikning og kontaminering. Gullfaks ABC Side 16-19

296 Miljøundersøkelse i Region IV, Akse 2; 8 % GFC-1 THC Cu Ba GFB-1 Zn Cr Pb GFC-2 KV-14R GFA-2 GFB-2 TOM Fin sand Md phi Dyp GFC-3 GFC-12R GFA-7 GFB-3 GFB-11 GFB-12 GFA-3 GFB-9 GFS-R GFB-6 GFA-9 SFG-12R GFA-11R SFC-6R GFA-5 Cd Akse 1; 15 % Medium sand TO-17R SFND-8R Pelitt Nephtys hom Thyasir fle Thyasir sar THC Akse 2; 8 % Lucino bor Cu Ba Cr Zn Pb Chaetoz Pseudopol pau Timocl ova Spiopha kro Fin sand Mugga wah Galath ocu Md phi Ditrup ari Dyp Harpin ant Labidopl bus Thyasir obs Thyasir cro Pelitt Glycera lap TOM Spiopha urc Protodor kef Aonid pau Filogra imp Cd Akse 1; 15 % Polycir med Notomast lat Medium sand Pista ban Figur 16-1: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Gullfaks ABC. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med god tilpasning (> 4 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet. På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene som er utført på data fra Gullfaks ABC, er stasjonene klassifisert i to faunagrupper (se Tabell 16-12). Stasjon GFA-2, GFB-1, GFB- 2, GFC-1 og GFC-2 plasseres i gruppe B (lett forstyrret fauna), mens de andre stasjonene vurderes å ha uforstyrret fauna (faunagruppe A). Stasjonene med faunaforstyrrelse skiller seg ut i de multivariate analysene og har forhøyet individtetthet av taxa som er kjent for å øke i antall individ (bl.a. børstemarken Chaetozone sp. og muslingene Thyasira sarsi, T. flexuosa og Lucinoma borealis) ved økende organisk anrikning/ kontaminering av sedimentet. Taxa som er blant de mest dominante på stasjoner i gruppe A (f.eks. børstemarkene Galathowenia oculata og Pista bansei) opptrer i redusert individantall eller er fraværende på disse stasjonene. Stasjon GFA-5 og GFB-9 har meget lav diversitetsindeks (hhv 1,6 og 2,8) noe som imidlertid ikke er et resultat av forurensning/faunapåvirkning, men skyldes overdominans av den kolonidannende kalkrørsmarken Filograna implexa. Gullfaks ABC Side 16-2

297 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 16-12: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Gullfaks ABC, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner. St. nr Faunagruppe Avst. (m) ind. Statistikk taxa H individ Fim Sur Pba Goc Apa Skr Tov Csp Tsa GFA-2 B , GFA-3 A , GFA-5 A , GFA-7 A , GFA-9 A , GFB-1 B , GFB-2 B , GFB-3 A , GFB-6 A , GFB-9 A , GFB-11 A , GFB-12 A , GFC-1 B , GFC-2 B , GFC-3 A , GFA-11R A , GFC-12R A , GFS-R A , SFC-6R A , SFG-12R A , SFND-8R A , KV-14R A , Fim = Filograna implexa, Sur = Spiophanes urceolata, Pba = Pista bansei, Goc = Galathowenia oculata, Apa = Aonides paucibranchiata, Skr = Spiophanes kroyeri, Tov = Timoclea ovata, Csp = Chaetozone sp., Tsa = Thyasira sarsi Sammendrag og konklusjon Gullfaks ABC ligger i den midtre delen av regionen og stasjonsdypet varierer fra 135 til 22 m. Sedimentet i området er klassifisert som fin til medium sand med stor variasjon i innhold av fin sand (15,7 92,9 %), pelitt (1,2 6, %) og TOM (,9 2,1 %). Stasjonene på Gullfaks C, inklusiv referansestasjon GFC-12R, har mye høyere innhold av fin sand og lavere innhold av medium sand enn de andre stasjonene. Stasjon GFA-5 (5 m nordøst av A-plattformen) har høyest innhold av pelitt, mens GFB-3 (1 m sørøst av B-plattformen) har høyest innhold av TOM i sedimentet. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det registrert størst økning i mengden av pelitt på stasjon GFA-5 og størst nedgang på stasjon GFB-2. For mengden av TOM i sedimentet er det forholdsvis små endringer. Rundt Gullfaks A er THC-innholdet i sedimentene generelt lavt (4,7-19,1 mg/kg). Sammenlignet med tidligere er konsentrasjonen av THC i hovedsak lavere i årets undersøkelse. På 5 m stasjonen mot sørvest har det imidlertid vært en økning i THC-verdien slik at sedimentet på denne stasjonen regnes som kontaminert. Utbredelse av kontaminert sediment med hensyn på THC i hovedstrømsretningen har blitt redusert. Det har vært akuttutslipp av olje/oljebasert slam på over 36 m 3 de siste år. På Gullfaks B er THC-innholdet i sedimentene tilnærmet uendret sammenlignet med tidligere år, men på stasjonen 5 m mot nordvest er det en klar reduksjon i THC-mengde og denne stasjonen anses Gullfaks ABC Side 16-21

298 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 ikke lenger som kontaminert. Siden forrige undersøkelse har det på Gullfaks B vært et akuttutslipp av olje/oljebasert slam på 4,1 m 3. Rundt Gullfaks C er det generelle bildet at konsentrasjonen av THC i sedimentene er redusert sammenlignet med tidligere års undersøkelser. Likevel er den høyeste THC-verdien på Gullfaks C (81 mg/kg) over dobbelt så høy som på de øvrige feltstasjonene på Gullfaks A og B. Det kontaminert området med THC har blitt redusert fra 25 m til 1 m ut i hovedstrømsretningen, men i årets undersøkelse er stasjonen 5 m mot nordvest, i motsetning til den forrige undersøkelsen kontaminert med hensyn på THC. Som en følge av redusert THC-innhold på samtlige felt, er minimumsarealet som er kontaminert med THC redusert fra 1,45 km 2 i 22 til,91 km 2 i 25. Gasskromatogrammene av sedimentekstraktene fra de kontaminerte stasjonene på Gullfaks ABC viser innhold av mineralolje. På de to nærmeste stasjonene i hovedstrømsretningen fra hver installasjon er det i hovedsak funnet forhøyede verdier i sedimentlagene av THC, NPD, 16 EPA-PAH og dekaliner ned til 6 cm sedimentdybde. De høyeste bariumkonsentrasjonene på Gullfaks A er i år, som ved 22 undersøkelsen funnet i sedimentene på de nærmeste stasjonene mot nordøst og nordvest. Det har vært en økning av bariummengden på de to stasjonene sørøst av Gullfaks A, men for de resterende stasjoner sees det en nedgang i bariuminnhold. Siden antall feltstasjoner hvor metallanalyser er utført er betydelig redusert siden 22-undersøkelsen, kan området kontaminert med metaller i sedimentet ikke direkte sammenlignes. I årets undersøkelse strekker utbredeselsområdet av barium seg ut til 1 m i hovedstrømsretningen, mot sørøst. Ved forrige undersøkelse var sedimentet kontaminert med barium helt ut til 2468 m i sørøst, mens i år er ikke denne stasjonen med i innsamlingsprogrammet for metaller. I nordvest og nordøst strekker utbredelsen av barium seg til 5 m noe som er likt med forrige undersøkelse. For de øvrige metallene er sedimentene på alle undersøkte feltstasjonene på Gullfaks A kontaminert. For hele Gullfaks ABC har sedimentene på 5 m stasjonen sørøst for Gullfaks A de høyeste konsentrasjonene av de fleste metallene. Bariumkonsentrasjonene i sediment fra Gullfaks B har økt eller er på nivå med foregående undersøkelser. Som for THC har utbredelsen av sediment kontaminert med metaller også blitt redusert mot nordvest hvor 5 m stasjonen nå ikke lenger er kontaminert sammenlignet med tidligere. For barium strekker området med kontaminert sediment seg ut til den ytterste stasjonen som er undersøkt, 1 m mot sørøst. For de øvrige metallene er det kontaminerte området redusert til å omfatte stasjonen ut til 5 m i hovedstrømsretningen. Innhold av metaller i sedimentene fra Gullfaks C er i år undersøkt langs hovedtransektet mot sørøst. Alle de undersøkte feltstasjonene er kontaminert med barium. Den nærmeste stasjonen mot sørøst har den høyeste mengden av barium av alle stasjonene på Gullfaks ABC. Denne stasjonen har hatt en økning av barium. Økningen sees også på stasjonen som er 1 m sørøst av installasjonen. For de fleste øvrige metallene sees en økning på den nærmeste stasjonen sørøst av installasjonen. Metallkonsentrasjonene er ellers omtrent som ved 22 undersøkelsen eller noe forhøyet. Minimumsarealet som var kontaminert med barium i 22 var på 3,46 km 2. I år er dette arealet beregnet til 1,84 km 2. Flere stasjoner som var kontaminert med metaller i sedimentet er utelatt i årets overvåkningsprogram. Flere av de utelatte stasjonene har sannsynligvis også i år sedimenter kontaminert med metaller. Antakelig er ikke alle 25 m stasjonene langs hovedtransektet kontaminert med barium i sedimentene. Derfor er arealet av sedimenter kontaminert med barium noe lavere enn utberedelsen var i 22, men mest sannsynlig større enn 1,84 km 2. Minimumsarealet av sedimenter kontaminert med hensyn på øvrige metaller utgjør 1,61 km 2. Det er stor variasjon i antall individ ( ), taxa (37 116) og diversitet (1,6 5,4) mellom stasjonene. Stasjon GFA-5 (5 m nordøst av A-plattformen) har høyest antall individ og taxa og lavest diversitet. På denne stasjon og GFB-9 er børstemarken Filograna implexa overdominant og registrert med hhv og 111 individ. Dette er en kolonidannende kalkrørsmark som gjerne opptrer i stort antall når den først er til stede. Gullfaks ABC Side 16-22

299 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Sammenlignet med foregående undersøkelse er det en markant økning av antall individ og reduksjon i diversiteten på stasjon GFA-5 og tildels GFB-9. På GFC-1 er det registrert reduksjon i antall individ og økning i diversiteten side forrige undersøkelse. Ved alle installasjonene er faunaen vurdert å være lett forstyrret ut til 5 m sørøst av sentrum. På disse stasjonene domineres faunaen hovedsakelig av taxa som er kjent for å øke i individantall ved økende kontaminering/organisk anrikning av sedimentet. På de samme stasjonene er taxa, som dominerer på stasjonene i faunagruppe A (uforstyrret fauna) fraværende eller til stede i et redusert individantall. Stasjon GFA-5 og GFB-9 har meget lav diversitetsindeks (hhv 1,6 og 2,8) som imidlertid ikke er et resultat av forurensning (jfr. kommentar ovenfor). Arealet for lett forstyrret fauna er likt det som ble registrert på Gullfaks A i foregående undersøkelse, redusert på Gullfaks B og noe større på Gullfaks C. Tydelig forstyrret fauna er ikke registrert på Gullfaks C i denne undersøkelsen. Korrelasjonsanalysen viser en sammenheng mellom faunafordelingen og mengden av pelitt, fin sand og THC i sedimentet og stasjonsdyp. Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna er vist i Tabell og Figur Tabell 16-13: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Gullfaks ABC 25 og foregående undersøkelse. Gullfaks A SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Gruppe B ,12,12 THC ,49,74 Gullfaks B SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Gruppe B ,12,15 THC ,12,2 Gullfaks C SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Gruppe B ,12,7 Gruppe C,7 THC ,29,52 Gullfaks ABC Km 2 (25) Km 2 (22) Gruppe B,37,34 Gruppe C,7,7 THC,91 1,45 Gullfaks ABC Side 16-23

300 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 16-11: Utbredelse av kontaminert sedimentet og forstyrret fauna på Gullfaks ABC, 25. Gullfaks ABC Side 16-24

301 Tabell 16-14: Stasjonsopplysninger for Gullfaks ABC, 25 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Volum GFA GFB GFC GFA GFA GFA-4 1) GFA GFA-6 1) GFA GFA GFA-1 1) 2) GFB GFB GFB GFB-4 1) GFB GFB GFB GFB GFC GFC GFC GFC-4 1) GFC-5 1) GFC-6 1) GFC-8 1) GFC-1 1) GFA-11R GFC-12R ) Kun prøver for THC-analyser innsamlet. 2) Flyttet 13 m øst pga rørledning. Side Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 16-12: Stasjonskart for Gullfaks ABC, 25. Gullfaks ABC

302 Side Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Gullfaks ABC

303 Miljøundersøkelse i Region IV, Gullfaks Satellitter 17.1 Innledning Gullfaks Satellitter ligger i blokk 34/1 og 33/12 i den sørlige delen av Region IV sør og sørvest for Gullfaks ABC. Satellittfeltene Gullfaks Sør, Rimfaks og Gullveig er bygd ut med i alt 1 installasjoner på havbunnen. Brønnstrømmen fra feltene overføres i produksjonsrør til Gullfaks A og C. Utbyggungen av Gullfaks Satellitter skjedde i to faser. Fase I, som omfatter oljeutvinning fra alle tre satellittfeltene, ble satt i produksjon i Fase II, som omfatter gassutvinning med tilhørende olje og kondensat fra Brent-reservoaret på Gullfaks Sør, ble satt i produksjon i oktober 21. Operatør på feltet er Statoil. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Gullfaks Satellitter er gitt i Tabell I tillegg til vannbasert borevæske er det også brukt olefinbasert borevæske før Boringene i 22 og 23 ble utført på bunnrammene D, E, F&G, J og L&M. Gullfaks Satellitter var med i den regionale undersøkelsen i 22 (Mannvik et al., 23). Sedimentet i området ble karakterisert som fin til medium sand med forholdsvis lavt innhold av pelitt og TOM. Sedimentene på GFK var kontaminerte med THC og barium ut til henholdsvis 25 m og 5 m sørøst. GFH, GFI, GFJ og GFE hadde sedimenter kontaminert med THC og barium ut til 5 m sørøst. GFD s innsamlingstransekt har en sørvestlig retning og sedimentene var kontaminert med THC ut til 5 m, mens forhøyede bariumkonsentrasjoner ble funnet ut til 25 m. På GFF/G var sedimentene kontaminert med THC ut til 5 m sørvest og 25 m nordvest av installasjonen, mens forhøyede konsentrasjoner av barium ble funnet ut til 25 m sørøst og 5 m nordvest. Sedimentene på GFLM var kontaminerte med THC ut til 5 m sørøst, nordvest og nordøst, og kontaminerte med barium ut til 1 m sørøst og ut til 5 m i de øvrige retningene. Sedimentene på GFI hadde ikke forhøyet innhold av THC og barium. Sedimentene var kontaminert av øvrige metaller ut til 25 m sørøst av GFK og GFE. Ved GFF/G og GFLM var sedimentene kontaminerte med øvrige metaller ut til 5 m i hovedstrømsretningen, i tillegg var også noen av de andre stasjonene langs øvrige transekter kontaminerte. Faunaen viste tegn til påvirkning ut til 5 m sørøst for GFK, GFH og GFJ og 25 m sørøst for GFE. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell (side 17-29) og stasjonskart er vist i Figur (side 17-29). Sammenlignet med foregående undersøkelse er stasjon GFK-4, GFH-4 og GFF/G-4 utelatt, mens fire nye stasjoner rundt GFN er inkludert. På en av disse stasjonene (GFN-1) ble det kun samlet inn en godkjent prøve og stasjonen ble derfor sløyfet. På stasjon GFK-2, GFK-3, GFH-2, GFH-3, GFI-1, GFI-2, GFE-15, GFD-1, GFD-2, GFD-3 og GFLM-3 ble det kun samlet inn prøver for THC-analyser. På stasjon GFF/G-9 og GFN-4 ble det samlet inn hhv tre og fire biologiprøver. Dybden på stasjonene varierer fra 132 til 14 m. Tabell 17-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Gullfaks Satellitter Merknader brønner boret Baritt (tonn) Kaks (tonn) Vannbasert borevæske (m 3 ) Oljebasert borevæske (tonn) Olefinbasert borevæske (tonn) Sementeringskjemikalier (tonn), Kompletteringskjemikalier (tonn) 13 6 Olje i produsert vann (tonn) Akuttutslipp av olje/oljebasert slam (m 3 ) 6,1,5 <,1 <,1 Gullfaks Satellitter Side 17-1

304 Miljøundersøkelse i Region IV, Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt (silt og leire), fin og medium sand og totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet i denne undersøkelsen er vist i Tabell 17-2, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur Mer detaljert beskrivelse av sedimentet er gitt i Appendiks. Tabell 17-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Gullfaks Satellitter, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Grader Avstand Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand TOM GFE ,16 Fin sand 2,4 5,8 49,7 1,3 GFF/G ,52 Fin sand 8, 17,8 5,8 1,6 GFF/G ,25 Fin sand 2, 9,1 51,6 1,3 GFF/G ,49 Fin sand 2,3 14,4 64,9 1,2 GFF/G ,51 Fin sand 3,3 22,5 49,1 1,5 GFF/G ,48 Fin sand 4,1 23, 44,4 2,1 GFF/G ,65 Fin sand 3,5 32,2 41,1 2,3 GFF/G ,82 Fin sand 4,1 4,5 3,4 2, GFF/G ,43 Fin sand 4, 2,3 45, 2,3 GFF/G ,54 Fin sand 3,5 25,1 47, 1,7 GFH ,74 Fin sand 2, 4, 31,1 1,2 GFJ-1 137,5 25 2,85 Fin sand 3,2 42,9 26,5 1,3 GFJ-2 137,5 5 2,47 Fin sand 2,6 21,8 48,4,8 GFK ,57 Fin sand 2,6 34,1 3,8 1,2 GFLM ,73 Medium sand 4, 8,8 26,7 1,3 GFLM ,43 Medium sand 4, 6,1 17,5 1,2 GFLM ,93 Medium sand 4,9 9,2 33,2 1,2 GFLM ,82 Medium sand 2,6 6, 33,6 1, GFLM ,7 Medium sand 4,5 9,6 24,7 1,3 GFLM ,79 Medium sand 4,6 1,1 28,2 1,3 GFLM ,89 Medium sand 4,5 8,6 33,2 1,3 GFLM ,89 Medium sand 2,7 7,5 36,3 1, GFN ,79 Fin sand 3,9 39,1 33,2 1,1 GFN ,67 Fin sand 3, 38,2 27, 1, GFN ,51 Fin sand 3, 37,2 2,2 1,1 GFS-R 2,32 Fin sand 3,8 2,2 38,1 1,1 Gj. snitt* 2,31 3,6 21,2 37, 1,4 St. avvik*,41 1,3 13,2 11,6,4 * Eksklusiv referansestasjonen. Sedimentet i området er klassifisert som fin og medium sand med medianverdier fra 1,43 (stasjon GFLM-2) til 2,85 (stasjon GFJ-1). Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 2, % (stasjon GFH- 1 og GFF/G-2) til 8, % (stasjon GFF/G-1), fin sand varierer fra 5,8 % (stasjon GFE-14) til 42,9 % (stasjon GFJ-1), medium sand fra 17,5 % (stasjon GFLM-2) til 64,9 % (stasjon GFF/G-3), mens TOM-verdien varierer fra,8 % (stasjon GFJ-2) til 2,3 % (stasjon GFF/G-9 og GFF/G-12). Det er meget stor variasjon i sedimentsammensetningen over feltet og de tilsvarende verdiene for referansestasjonen ligger innenfor denne variasjonen. Stasjon GFF/G-1 (25 m sørøst av sentrum) har høyest Gullfaks Satellitter Side 17-2

305 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 innhold av pelitt mens stasjon GFF/G-9 og GFF/G-12 (25 m nordvest og nordøst av sentrum) har høyest innhold av TOM i sedimentet. På stasjon GFF/G-1 er det registrert en markert økning i mengden av pelitt i sedimentet sammenlignet med foregående undersøkelser, mens det for de fleste andre stasjoner er registrert en markert nedgang, bl.a. på referansestasjonen der det er markert nedgang i mengden av pelitt. Mengden av TOM i sedimentet har, med få unntak, minket siden forrige undersøkelse GFE-14 GFF/G-1 GFF/G-2 % pelitt GFF/G-3 GFF/G-6 GFF/G-7 GFF/G-9 GFF/G-1 GFF/G-12 GFF/G-13 GFH-1 GFJ-1 GFJ-2 GFK-1 GFLM-1 GFLM-2 GFLM-5 GFLM-6 GFLM-9 GFLM-1 GFLM-13 GFLM-14 GFN-2 GFN-3 GFN-4 GFS-R GFE-14 GFF/G-1 GFF/G-2 % fin sand GFF/G-3 GFF/G-6 GFF/G-7 GFF/G-9 GFF/G-1 GFF/G-12 GFF/G-13 GFH-1 GFJ-1 GFJ-2 GFK-1 GFLM-1 GFLM-2 GFLM-5 GFLM-6 GFLM-9 GFLM-1 GFLM-13 GFLM-14 GFN-2 GFN-3 GFN-4 GFS-R GFE-14 GFF/G-1 GFF/G-2 % TOM GFF/G-3 GFF/G-6 GFF/G-7 GFF/G-9 GFF/G-1 GFF/G-12 GFF/G-13 GFH-1 GFJ-1 GFJ-2 GFK-1 GFLM-1 GFLM-2 GFLM-5 GFLM-6 GFLM-9 GFLM-1 GFLM-13 GFLM-14 GFN-2 GFN-3 GFN-4 GFS-R Figur 17-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Gullfaks Satellitter, 25 og tidligere undersøkelser. Gullfaks Satellitter Side 17-3

306 Miljøundersøkelse i Region IV, Kjemisk karakteristikk Gullfaks Satellitter er lokalisert i det grunne området av Region IV. Beregnet grense for signifikant kontaminering av utvalgte hydrokarboner og metaller i sedimenter fra grunt område (LSC 96-5 gruntregiv ) er presentert tidligere i kapitlet som omhandler regionale og referansestasjoner. I tillegg til disse underregionale grensene, er feltspesifikke grenser for signifikant kontaminering beregnet ut fra resultatene til den feltspesifikke referansestasjonen (LSC 5 GFS-R og LSC 96-5GFS-R ). Begge datasettene er presentert i Tabell Generelt har sedimentene på Gullfaks Satellitter noe høyere bakgrunnsnivå av THC og enkelte metaller enn de andre feltene i den grunne underregionen (se regionale og referansestasjoner). Grensene for signifikant kontaminering basert på data fra den feltspesifikke referansestasjonen er derfor for noen parametere også høyere enn grensene beregnet over den grunne underregionen. Basert på en totalvurdering av analyseresultatene fra Gullfaks Satellitter vil de feltspesifikke LSC-verdiene, LSC 96-5 GFS-R, benyttes for undersøkelse av sediment kontaminert med hensyn på THC og krom, mens for de øvrige parametrene legges LSC 96-5 gruntregiv til grunn for angivelse av kjemisk kontaminert sediment på dette feltet. Resultatene fra analysene av hydrokarboner er oppsummert i Tabell Fordeling av hydrokarboner i vertikale sedimentsjikt er presentert i Tabell Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Årets THC verdier er presentert sammen med konsentrasjonene fra tidligere års undersøkelser som histogram i Figur Tabell 17-3: Grenser for signifikant kontaminering for Gullfaks Satellitter, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA Dekaliner Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 5 GFS-R 7,9,15,34 <,5 21,4 9,1 2,1 <,1 7,7 21,5 LSC 96-5 GFS-R 9,5,15**,34** <,5 457,68 9,2* 2,9,14 8,5 15,4 LSC 96-5 gruntregiv 6,9,3,36 <,5 365,112 8,2* 2,7,24 8,6 13,1 *)Basert på årets og 22-verdier. **)Basert på 1999, 22 og årets undersøkelse. Komponentene ble ikke målt i Gullfaks Satellitter Side 17-4

307 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 17-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Gullfaks Satellitter, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). THC Olefiner NPD er 16 EPA Dekaliner LSC 9,5,3,36 <,5 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. GFK-1 14,8 3,4 n.a. -,51,26,32,5,348,135 GFK-2 8,2,6 n.a. -,11,4,2,3,7,11 GFK-3 7,1,6 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - GFH-1 17,4 7,2 n.a. -,23,4,38,5,533,252 GFH-2 11,7 2,5 n.a. -,14,4,27,2,123,71 GFH-3 7,3,9 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - GFI-1 7,5,3 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - GFI-2 7,4,8 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - GFJ-1 43,5 6,1 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - GFJ-2 8,4 1,1 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - GFE-14 14,3 2,4 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - GFE-15 4,4,7 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - GFD n.a. -,198,5,44,3 34,9 19,7 GFD-2 24,6 6,7 n.a. -,32,11,19,4 6,2 3,4 GFD-3 3,8,7 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - GFF/G n.a. -,243,139,7,4 53,9 2,8 GFF/G-2 33,4 13,2 n.a. -,39,21,24,7 4,8 1,5 GFF/G-3 3,5,7 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - GFF/G n.a. -,44,52,29,4 31,8 36,8 GFF/G-7 5,8 1,6 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - GFF/G <,2 -,98,23,35,2 57,3 14,8 GFF/G-1 25,5 2,8 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - GFF/G-12 46,2 14,1 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - GFF/G-13 5,5 1,5 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - GFLM-1 21,1 4,7 n.a. -,264,185,45,12 1,73,49 GFLM-2 5,3 1,4 n.a. -,43,26,22,4,17,22 GFLM-3 5,6 1,1 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - GFLM-5 8,3 3,6 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - GFLM-6 5,7,7 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - GFLM-9 16,8 1,6 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - GFLM-1 6,6,1 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - GFLM-13 39,4 18,3 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - GFLM-14 5,9 3,8 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - GFN-2 7,7,6 n.a. -,1,6,35,16 <,5 - GFN-3 7,8,1 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - GFN-4 8,4,8 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. - GFS-R 5,8,6 <,2 -,6,2,21,4 <,5 - n.a. Ikke analysert Gullfaks Satellitter Side 17-5

308 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 17-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner i vertikale lag av sedimentkjerner fra Gullfaks Satellitter, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) THC NPD er 16 EPA-PAH Dekaliner GFK ,7,52,33,54 GFK ,,71,43 3,7 GFK ,6,57,37 7,84 GFK-2-1 7,8,11,18,71 GFK ,,9,21,77 GFK ,9,12,3,26 GFH ,6,21,34,821 GFH ,,48,39 7,34 GFH ,4,21,38 5,16 GFH ,3,19,29,25 GFH ,4,11,26,17 GFH ,1,12,33,357 GFD ,253,47 5,1 GFD ,6,93,41 13,7 GFD ,,4,2 1,95 GFD-2-1 3,8,44,23 9,96 GFD ,6,13,13,344 GFD ,4,15,24,92 GFF/G ,4,111 75,7 GFF/G ,28,14 73,7 GFF/G ,527, GFF/G ,3,33,21 6,13 GFF/G ,7,2,16 4,5 GFF/G ,4,11,18 1,1 GFLM ,7,146,4 1,52 GFLM ,,152,53 5,43 GFLM ,7,48,96 2,88 GFLM-2-1 6,7,3,26,115 GFLM ,8,33,63,499 GFLM ,,25,71,596 GFN-2-1 7,15,11,41,62 GFN ,3,16,52,13 GFN ,2,17,65,17 Sedimentet på referansestasjonen (GFS-R) har et THC-innhold på 5,8 ±,6 mg/kg tørt sediment. Dette er den høyeste av alle bakgrunnsverdiene av THC i den grunne underregionen av Tampen. Den feltspesifikke LSC-verdien er derfor også høyere enn den underregionale LSC-verdien. På feltstasjonene varierer sedimentenes gjennomsnittlige THC-innhold fra verdier som er sammenlignbare med det generelle bakgrunnsnivå over den grunne underregionen (3,4 ± 2, mg/kg) til 24 ± 76 mg/kg tørt sediment (GFF/G-1). Gasskromatogrammene av sedimentekstraktene fra stasjonene kontaminert med THC viser tydelig mineraloljeprofil (Figur 17-2). Sedimentene på GFK- 2, GFK-3, GFH-3, GFI-1, GFI-2, GFJ-2, GFLM-5, GFN-2, GFN-3 og GFN-4 har et THC-innhold som ligger mellom LSC 96-5 gruntregiv og LSC 96-5GFS-R. Disse stasjonene ligger i gråsonen med hensyn på THC-kontaminering. Sediment fra de to innerste stasjonene på hovedtransektene fra GFK, GFH, GFD, GFF/G og GFLM samt GFN-2 er undersøkt for polysykliske aromatiske hydrokarboner og dekaliner. I tillegg er innhold av spesifikke hydrokarboner bestemt i overflatesediment fra stasjoner der overflatesedimentet har et THC-innhold over 5 mg/kg. De høyeste konsentrasjonene i sedimentene av NPD er,264 ±,185 mg/kg (GFLM-1), 16 EPA-PAH,7 ±,4 mg/kg (GFF/G-1) og dekaliner er 57,3 ± 14,8 mg/kg tørt sediment (GFF/G-9). Sedimentene ved GFN viser ikke forhøyede verdier av PAH eller dekaliner. Med unntak av NPD-mengden på GFK-2 og de to innerste stasjonene sørøst av GFH er de øvrige sedimentene kontaminerte med NPD er og dekaliner. Sedimentene på den nærmeste stasjonen Gullfaks Satellitter Side 17-6

309 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 sørøst av GFH, GFF/G og GFLM samt den nærmeste stasjonen sørvest av GFD er kontaminerte med 16 EPA-PAH. Sediment fra de to innerste stasjonene på hovedtransektene fra GFK, GFH, GPD, GFF/G og GFLM, samt på GFN-2 er seksjonert for å undersøke vertikal fordeling av hydrokarboner. Dekaliner er funnet i forhøyede verdier ned til 6 cm på alle stasjonene. På samtlige 25 m stasjoner er det påvist en økning i THC i vertikale sedimentlag ned til 6 cm. Med unntak av GFLM-2 og GFN-2 er sedimentene på stasjonene 5 m ut fra installasjonene kontaminert med hensyn på THC i det øvre lag (-1 cm). NPD er kontaminert i samme utstrekning som THC i de dypere sedimentlag, med unntak av GFH-1, hvor kun det midtre sedimentsjiktet (1-3 cm) er kontaminert. 16 EPA-PAH er kontaminert i de aller fleste sedimentlag ned til 6 cm dyp på stasjonene 25 m sørøst av bunnrammene og på GFN- 2. Konsentrasjonene er høye nedover i alle sedimentlagene av kjernen fra GFF/G-1 og sedimentene er kontaminert med hydrokarboner og dekaliner ned til 6 cm. Samtlige hydrokarboner og dekaliner er også kontaminert i sedimentene ned til 6 cm for GFLM-1. Sedimentene på 25 m stasjonene langs hovedtransektet av GFJ, GFD og 25 m stasjonene langs samtlige transekt ved GFF/G har de høyeste innholdene av THC (43 24 mg/kg) og dekaliner (14 36 mg/kg). Med unntak av GFN, er det langs hovedtransektene fra de øvrige åtte installasjonene gradienter med økende THC-innhold i sedimentene inn mot sentrum. I tillegg er det gradienter med økende THC-innhold i sedimentene inn mot sentrum langs de øvrige transektene ved GFF/G og GFLM, med unntak av transektet sørøst av GFLM. Det er undersøkt for innhold av den olefinbaserte basevæsken Ultidrill i sedimentet på GFF/G-9 samt på den feltspesifikke referansestasjonen, men mengden av olefiner er i begge tilfeller under kvantifiseringsgrensen (,2 mg/kg tørt sediment). Counts * GFD min Figur 17-2: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Gullfaks Satellitter, 25. Sammenlignet med tidligere år er det i årets overvåkningsprogram en reduksjon i antall stasjoner som analyseres for metaller. Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Gullfaks Satellitter er summert i Tabell Metallinnhold i vertikale lag i sedimentkjerner fra utvalgte stasjoner er presentert i Tabell Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Metallkonsentrasjoner funnet i 25 undersøkelsen er presentert sammen med verdiene funnet i tidligere års undersøkelser som histogram i Figur 17-4 og Figur Gullfaks Satellitter Side 17-7

310 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 17-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Gullfaks Satellitter, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 365,112 9,2 2,7,24 8,6 13,1 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. GFK ,42,44 9,7,9 1,9,3 <,1-7,4,2 15,3 9,1 GFH ,19,4 7,9 1,5 2,,4 <,1-5,1,9 1,3 3, GFJ ,21,3 8,9 1,3 2,6,3 n.a. - 5,2,6 9,2,9 GFJ ,13,3 6,7,7 1,1,2 n.a. - 4,5,2 7,5,9 GFE ,43,1 4,7,4 1,9,4 n.a. - 11,2 3,1 1,1 2,6 GFF/G ,54,8 1,3 2,2 6,4,7 <,1-14, 4,6 25, 17,8 GFF/G ,35,11 4,8,9 2,4,9 <,1-8,3 1,8 9,6 3,2 GFF/G ,47,11 3,8,2 1,5,5 n.a. - 6,8 1,2 11,2 5,7 GFF/G ,7,16 8,,6 2,6,7 n.a. - 1,2 1,3 11,5 2,1 GFF/G ,85,22 8,9 1,8 2,4,5 n.a. - 9,9 1,7 11,1 1,3 GFF/G ,75,2 8,7 1,7 2,9,1 n.a. - 1,1 1,6 12,2 2,3 GFF/G ,89,1 7,7 1, 2,5,2 n.a. - 1,3,6 11,1,6 GFF/G ,17,2 9,,9 3,3,8 n.a. - 13,3 3,8 15,2 3,7 GFF/G ,77,6 8,1 1,9 2,1,6 n.a. - 9,7 1,3 14,1 4,5 GFLM ,34,2 12,3 1,5 5,8,3,1,1 11,8,7 18,2,6 GFLM ,31,3 1,4 1,6 2,2,6 <,1-9,8 1,5 15,5,7 GFLM ,31,2 9, 1,1 4,,5 n.a. - 1,9,4 15,4 2,5 GFLM ,3,6 7,2 1, 1,8,5 n.a. - 8,6 1,3 13,5 1,5 GFLM ,42,7 9,3,8 2,5,6 n.a. - 1, 1,8 16,3 4,1 GFLM ,38,2 9,2 1, 2,2,1 n.a. - 9,1,7 13,9 1, GFLM ,26,2 9,4,5 3,7,5 n.a. - 8,6,6 17,8 6,2 GFLM ,23,1 7,5,1 1,5,3 n.a. - 5,2,6 9,8,6 GFN ,19,1 6,5,6 1,5,1 <,1-4,,4 9,5 1,3 GFN ,19, 7,4,5 1,9,6 n.a. - 4,4,2 11,7 4,7 GFN ,2,2 7,4,5 1,6,2 n.a. - 4,3,2 13,9 7,4 GFS-R 17 3,26,4 12,7 6,6 1,7,1 <,1-6,5,3 12,9 2,6 n.a. Ikke analysert. Tabell 17-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag av sedimentkjerner fra Gullfaks Satellitter, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn GFK ,15 1,6 2,1 <,1 7,6 1,5 GFK ,19 8,3 2,1 <,1 7,1 25,6 GFK ,4 9, 1,7 <,1 7,6 19,8 GFH ,2 7,2 1,9 <,1 4,8 1,1 GFH ,24 7,8 2,5 <,1 4,8 11,8 GFH ,29 7,8 3,2 <,1 4,1 11,9 GFF/G ,5 8,6 5,8 <,1 19,1 14,3 GFF/G ,56 1,1 5,4 <,1 13,2 13,1 GFF/G ,62 7,7 5,3 <,1 13,5 18, GFF/G ,45 4,3 3,4 <,1 9,7 13,1 GFF/G ,35 4, 1,5 <,1 7,5 9,2 GFF/G ,25 4,5 2,2 <,1 6,8 8,3 GFLM ,34 11,3 5,8,1 11,9 18,2 GFLM ,48 12, 4,8,1 11,9 19,4 GFLM ,3 9,1 2,4 <,1 8,1 12,9 GFLM ,35 11,7 2,9 <,1 11,2 15,8 GFLM ,52 13,2 5,3,13 13,6 24,2 GFLM ,32 7,7 2,2 <,1 9, 14,5 GFN ,2 7, 1,7 <,1 4,4 1, GFN ,27 6,4 1,5 <,1 4,1 8,9 GFN ,34 7,7 1,7 <,1 4,1 9,5 Gullfaks Satellitter Side 17-8

311 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Sedimentet på referansestasjonen (GFS-R) har et innhold av barium på 17 ± 3 mg/kg tørt sediment som samsvarer med det generelle bakgrunnsnivået for den grunne underregionen (164 ± 112 mg/kg). Innholdet av krom er 12,7 ± 6,6 mg/kg tørt sediment. De tre replikatene (8,9 mg/kg, 9, mg/kg og 2,4 mg/kg) ligger alle over det generelle bakgrunnsnivået over den grunne underregionen (5,4 ± 1,5 mg/kg). Sedimentene på GFS-R inneholder 12,9 ± 2,6 mg sink pr kg tørt sediment. Dette er i det øvre området av det generelle bakgrunnsnivået over den grunne underregionen (7,7 ± 3, mg Zn/kg). Sedimentets innhold av de øvrige metallene er sammenlignbare med de generelle bakgrunnsnivåene for den grunne underregionen (se regional- og referansestasjoner). På feltstasjonene på Gullfaks Satellitter varierer sedimentenes gjennomsnittlige innhold av metaller fra verdier på det generelle bakgrunnsnivået for den grunne underregionen til 5297 ± 1246 mg Ba/kg (GFF/G-1),,17 ±,2 mg Cd/kg (GFF/G-12), 12,3 ± 1,5 mg Cr/kg (GFLM-1), 6,4 ±,1 mg Cu/kg (GFF/G-1), 14, ± 4,6 mg Pb/kg (GFF/G-1) og 25, ± 17,8 mg Zn/kg (GFF/G-1). Det er ikke funnet forhøyede konsentrasjoner av barium i sedimentene ved GFN og på GFLM-6. For de øvrige feltstasjonene er det forhøyede mengder av barium i sedimentene. Sedimentene som er kontaminert med barium, har langs samtlige innsamlingstransekt en gradient med økende bariuminnhold i sedimentene inn mot sentrum. Det er også undersøkt for metaller i vertikale sedimentsjikt på den innerste stasjonen sørøst på GFK, GFH, GFF/G og GFLM og på stasjonene 5 m sørøst av GFF/G, GFLM og GFN. Samtlige av de undersøkte sedimentkjernene var kontaminert med barium, med unntak av sedimentet på GFN. Den største mengden av barium ble funnet i det midtre laget (1-3 cm) i alle sedimentkjernene. Innhold av kvikksølv er undersøkt på GFS-R, den nærmeste stasjonen langs hovedtransektet på GFK og GFH samt de to nærmeste stasjonene langs hovedtransektet på GFF/G, GFLM og GFN (kun 5 m stasjonen). I sedimentet på GFLM-1 er kvikksølv detektert i sedimentene ned til 3 cm (,1 mg/kg), og på GFLM-2 er kvikksølv funnet i det midtre sedimentlag (,13 mg/kg). Mengden av kadmium er for samtlige stasjoner under LSC-verdien. For de øvrige tungmetallene finnes de høyeste konsentrasjonene av metallene i sedimentene på den nærmeste stasjonen i hovedstrømsretningen fra installasjonen. Vertikal analyse av fordeling av metaller viser at sedimentene på GFF/G, GFLM-1 og GFML-2 er kontaminert med tungmetaller (med unntak av kadmium) ned til 3 cm. Sammenligning med tidligere undersøkelser I årets undersøkelse er THC-innholdet i sedimentene på den feltspesifikke referansestasjonen 5,8 ±,6 mg/kg. Dette er i mellom det gjennomsnittlige THC-innholdet funnet på GFS-R i 22-undersøkelsen (8, ± 2,2 mg/kg) og overvåkningsundersøkelsen utført i 1999 (3,8 ± 1,3 mg/kg, Mannvik et al., 2). Sedimentets innhold av NPD er, 16 EPA-PAH, dekaliner, barium og øvrige metaller er sammenlignbare med nivåene i 22-undersøkelsen. I motsetning til tidligere er det ikke funnet kvikksølv i sedimentene på GFS-R. GFN er undersøkt for første gang i år og er derfor ikke inkludert i dette avsnittet som omhandler sammenligning med tidligere undersøkelser. Det har vært en tydelig økning i THC-verdiene i sedimentet på 25 m stasjonene sørvest, nordvest og nordøst av GFF/G sammenlignet med foregående undersøkelse. I tillegg er det en økning av THCmengden i sedimentene på de to innerste stasjonene sørøst av GFD. THC-nivået er her sammenlignbart med resultatene fra 1999-undersøkelsen. Den største økningen i THC-innhold er på 25 m stasjonen nordvest av GFF/G hvor THC-innholdet har økt fra 21 mg/kg i 22 til 24 mg/kg i 25. Ved installasjonene rundt GFJ og GFE, samt på de innerste stasjonene sørøst av GFLM og GFF/G er det en tydelig reduksjon av THC i sedimentene sammenlignet med foregående undersøkelse. På den innerste stasjonen sørøst av GFE er det en reduksjon i THC-innhold på ~ 38 mg/kg og THC-innholdet er i årets undersøkelse 14 mg/kg tørt sediment. På GFLM-1 er reduksjonen i THC-innhold på over 22 mg/kg. Årets THC-verdi er nå på 21 mg/kg tørt sediment. På de øvrige stasjonene er THC-konsentrasjonen i sedimentet på nivå eller noe lavere enn foregående undersøkelse. Gullfaks Satellitter Side 17-9

312 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Ved de bunnrammene hvor det har vært en tydelig økning/reduksjon i THC-innholdet har det også vært en økning/reduksjon i minimumsarealet som regnes som kontaminert med hensyn på THC. Det har vært benyttet og sluppet ut olefinbasert basevæske (Ultidrill) før I foregående undersøkelse ble det funnet rester av olefiner i sedimentet på Gullfaks satellitter på kun en stasjon ved GFF/G. I årets undersøkelse er det ikke påvist olefiner i sedimentet på denne stasjonen. Av de 35 feltstasjonene som ble analysert for metaller i 22 er kun 22 inkludert i årets overvåkningsprogram. Generelt er innholdet av barium i sedimentene på nivå eller lavere enn foregående undersøkelse. Ved GFJ og GFE, samt på GFF/G-2 er bariuminnholdet tydelig redusert i sedimentene sammenlignet med 22-undersøkelsen. På GFLM er det en klar reduksjon i bariuminnholdet i sedimentene på samtlige stasjoner med unntak av den innerste stasjonen sørøst og sørvest av bunnrammene. For kadmium er årets konsentrasjoner litt lavere i sedimentene på stasjonene rundt GFLM sammenlignet med tidligere, mens de øvrige sedimentkonsentrasjonene er på nivå med tidligere. På den innerste stasjonen langs hovedtransektet av samtlige bunnrammer og på stasjonene 5 m sørøst, 25 m og 5 m nordøst er innholdet av kopper redusert i forhold til tidligere. Sammenlignet med tidligere er det rundt GFF/G funnet en økning av sink og bly på flere av stasjonene som ikke ligger langs hovedtransektet. På feltstasjonene er konsentrasjonen av krom omtrent som ved foregående undersøkelse. Innholdet av krom i sedimentene på samtlige feltstasjoner er lavere enn for den feltspesifikke referansestasjonen, GFS-R. Gullfaks Satellitter Side 17-1

313 Miljøundersøkelse i Region IV, ±216 THC (mg/kg tørt sediment) GFK-1 GFK-2 GFK-3 GFH-1 GFH-2 GFH-3 GFI-1 GFI-2 GFJ-1 GFJ-2 GFE-14 GFE-15 GFD-1 GFD-2 GFD : 1149± : 376± GFF/G-1 GFF/G-2 GFF/G-3 GFF/G-6 GFF/G-7 GFF/G-9 GFF/G-1 THC (mg/kg tørt sediment) GFF/G-12 GFF/G-13 GFLM-1 GFLM-2 GFLM-3 GFLM-5 GFLM-6 GFLM-9 GFLM-1 GFLM-13 GFLM-14 GFN-2 GFN-3 GFN-4 GF sat. R Figur 17-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Gullfaks Satellitter, 25 og tidligere års undersøkelser. Gullfaks Satellitter Side 17-11

314 Miljøundersøkelse i Region IV, GFK-1 GFH-1 GFJ-1 GFJ-2 Ba (mg/kg tørt sediment) GFE-14 GFF/G-1 GFF/G-2 GFF/G-3 GFF/G-6 GFF/G-7 GFF/G-9 GFF/G-1 GFF/G-12 GFF/G-13 GFLM-1 GFLM-2 GFLM-5 GFLM-6 GFLM-9 GFLM-1 GFLM-13 GFLM-14 GFN-2 GFN-3 GFN-4 GFS-R Figur 17-4: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Gullfaks Satellitter, 25 og tidligere års undersøkelser. Gullfaks Satellitter Side 17-12

315 Miljøundersøkelse i Region IV, Cd (mg/kg tørt sediment) GFK-1 GFH-1 GFJ-1 GFJ-2 GFE-14 GFF/G-1 GFF/G-2 GFF/G-3 GFF/G-6 GFF/G-7 GFF/G-9 GFF/G-1 GFF/G-12 GFF/G-13 GFLM-1 GFLM-2 GFLM-5 GFLM-6 GFLM-9 GFLM-1 GFLM-13 GFLM-14 GFN-2 GFN-3 GFN-4 GFS-R Cu (mg/kg tørt sediment) ±4.9 GFK-1 GFH-1 GFJ-1 GFJ-2 GFE-14 GFF/G-1 GFF/G-2 GFF/G-3 Zn (mg/kg tørt sediment) GFF/G-6 GFF/G-7 GFF/G-9 GFF/G-1 GFF/G-12 GFF/G-13 GFLM-1 GFLM-2 GFLM-5 GFLM-6 GFLM-9 GFLM-1 GFLM-13 GFLM-14 GFN-2 GFN-3 GFN-4 GFS-R ±17.8 GFK-1 GFH-1 GFJ-1 Cr (mg/kg tørt sediment) GFJ-2 GFE-14 GFF/G-1 GFF/G-2 GFF/G-3 GFF/G-6 GFF/G-7 GFF/G-9 GFF/G-1 GFF/G-12 GFF/G-13 GFLM-1 GFLM-2 GFLM-5 GFLM-6 GFLM-9 GFLM-1 GFLM-13 GFLM-14 GFN-2 GFN-3 GFN-4 GFS-R GFK-1 GFH-1 GFJ-1 GFJ-2 GFE-14 GFF/G-1 GFF/G-2 GFF/G-3 GFF/G-6 GFF/G-7 GFF/G-9 GFF/G-1 GFF/G-12 GFF/G-13 GFLM-1 GFLM-2 GFLM-5 GFLM-6 GFLM-9 GFLM-1 GFLM-13 GFLM-14 GFN-2 GFN-3 GFN-4 GFS-R GFK-1 GFH-1 GFJ-1 GFJ-2 GFE-14 GFF/G-1 GFF/G-2 GFF/G-3 GFF/G-6 GFF/G-7 GFF/G-9 GFF/G-1 GFF/G-12 GFF/G-13 GFLM-1 Pb (mg/kg tørt sediment) GFLM-2 GFLM-5 GFLM-6 GFLM-9 GFLM-1 GFLM-13 GFLM-14 GFN-2 GFN-3 GFN-4 GFS-R Figur 17-5: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Gullfaks Satellitter, 25 og tidligere års undersøkelser. Gullfaks Satellitter Side 17-13

316 Miljøundersøkelse i Region IV, Biologisk karakteristikk Fordelingen av individ og taxa innen de forskjellige taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell Totalt 1616 individ fordelt på 345 taxa er registrert på Gullfaks Satellitter i denne undersøkelsen (juvenile ikke medregnet). Børstemarkene dominerer faunaen med hele 82 % av det totale antall individ og 51 % av det totale antall taxa registrert på de 26 stasjonene på Gullfaks Satellitter. Tabell 17-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Gullfaks Satellitter, 25 (juvenile ikke medregnet). Taksonomiske Individ Taxa hovedgrupper Antall % Antall % Børstemark , , Bløtdyr 179 6, ,5 Krepsdyr 671 4, ,6 Pigghuder 136,8 11 3,2 Diverse 129 6,4 2 5,8 Totalt Antall individ og taxa på hver stasjon sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 17-9, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur Antall individ pr. stasjon i denne undersøkelsen varierer fra 276 (stasjon GFF/G13) til 1268 (stasjon GFLM-5), antall taxa fra 4 (stasjon GFF/G-1) til 127 (stasjon GFN-2), diversitetsindeksen H fra 1,4 til 5,8, jevnhetsindeksen J fra,26 til,85, mens det forventete antall taxa pr. 1 individ (ES 1 ) varierer fra 12 til 5. Det er stor variasjon i verdiene for disse parametrene mellom stasjonene og verdiene for referansestasjonen ligger innenfor denne variasjonen. Stasjon GFLM-5 (25 m sørvest av sentrum) har høyest antall individ, mens GFF/G-1 (25 m sørøst av sentrum) har lavest antall taxa og diversitet. På stasjon GFF/G-9 og GFN-4 ble det kun samlet inn hhv. tre og fire biologiprøver pga steinet bunnforhold og er derfor ikke tatt med i forbindelse med høyeste og laveste verdier. Sammenlignet med foregående undersøkelse har antall individ økt markert på stasjon GFF/G-1 og GFLM-5, mens antall taxa er likt og diversiteten redusert. For øvrig har antall taxa minket på de fleste stasjonene. På stasjon GFE-14 har det imidlertid økt markert. På referansestasjonen har både antall individ og taxa gått ned mens diversiteten er lik det som ble registrert i forrige undersøkelse. Gullfaks Satellitter Side 17-14

317 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 17-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Gullfaks Satellitter, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. individ taxa H J ES 1 GFE ,,8 42 GFF/G ,4,26 12 GFF/G ,9,78 42 GFF/G ,1,66 31 GFF/G ,3,81 45 GFF/G ,7,85 5 GFF/G-9 ** ,7,8 38 GFF/G ,3,79 43 GFF/G ,4,82 44 GFF/G ,9,78 41 GFH ,6,69 37 GFJ ,,75 39 GFJ ,5,84 44 GFK ,5,68 32 GFLM ,,49 24 GFLM ,6,68 35 GFLM ,,59 29 GFLM ,,6 3 GFLM ,8,71 38 GFLM ,8,72 36 GFLM ,5,58 26 GFLM ,1,64 3 GFN ,4,78 43 GFN ,8,85 47 GFN-4 ** ,,78 41 GFS-R ,6,68 37 Sum* Gj. snitt* ,4,67 34 St. avvik* ,8,1 7 * Eksklusiv referansestasjonen. ** hhv 3 og 4 biologiprøver. Gullfaks Satellitter Side 17-15

318 Miljøundersøkelse i Region IV, GFE-14 GFF/G-1 GFF/G-2 At. ind. GFF/G-3 GFF/G-6 GFF/G-7 GFF/G-9 GFF/G-1 GFF/G-12 GFF/G-13 GFH-1 GFJ-1 GFJ-2 GFK-1 GFLM-1 GFLM-2 GFLM-5 GFLM-6 GFLM-9 GFLM-1 GFLM-13 GFLM-14 GFN-2 GFN-3 GFN-4 GFS-R GFE-14 GFF/G-1 GFF/G-2 taxa GFF/G-3 GFF/G-6 GFF/G-7 GFF/G-9 GFF/G-1 GFF/G-12 GFF/G-13 GFH-1 GFJ-1 GFJ-2 GFK-1 GFLM-1 GFLM-2 GFLM-5 GFLM-6 GFLM-9 GFLM-1 GFLM-13 GFLM-14 GFN-2 GFN-3 GFN-4 GFS-R 6, 4, 2,, GFE-14 GFF/G-1 GFF/G-2 GFF/G-3 GFF/G-6 GFF/G-7 GFF/G-9 GFF/G-1 GFF/G-12 GFF/G-13 GFH-1 GFJ-1 GFJ-2 GFK-1 GFLM-1 GFLM-2 GFLM-5 GFLM-6 GFLM-9 GFLM-1 GFLM-13 GFLM-14 GFN-2 GFN-3 GFN-4 GFS-R H' GFE-14 GFF/G-1 GFF/G-2 ES1 GFF/G-3 GFF/G-6 GFF/G-7 GFF/G-9 GFF/G-1 GFF/G-12 GFF/G-13 GFH-1 GFJ-1 GFJ-2 GFK-1 GFLM-1 GFLM-2 GFLM-5 GFLM-6 GFLM-9 GFLM-1 GFLM-13 GFLM-14 GFN-2 GFN-3 GFN-4 GFS-R Figur 17-6: Biologiske karakterer for stasjonene på Gullfaks Satellitter, 25 og tidligere undersøkelser. Fordelingen av taxa i geometriske klasser er vist i Figur Stasjon GFF/G-1 og GFLM-1 har taxa i klasse 1 ( individ), fire stasjoner har taxa i klasse 9 ( individ), mens de resterende stasjonene har taxa i klasse 8 eller lavere (< 256 individ). Forekomsten av taxa i høye klasser kan indikere faunaforstyrrelser. Gullfaks Satellitter Side 17-16

319 Miljøundersøkelse i Region IV, No. of species 3 No. of species Station GFE-14 GFF/G-1 GFF/G-2 GFF/G-3 GFF/G-6 GFF/G-7 GFF/G-9 GFF/G-1 GFF/G-12 GFF/G-13 GFH-1 GFJ-1 GFJ ,3 1 No. of ind. Station GFK-1 GFLM-1 GFLM-2 GFLM-5 GFLM-6 GFLM-9 GFLM-1 GFLM-13 GFLM-14 GFN-2 GFN-3 GFN-4 GFS-R ,3 1 No. of ind. Figur 17-7: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Gullfaks Satellitter, 25. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon er vist i Tabell Totalt 51 taxa, inklusiv to juvenile grupper, er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 51 taxa utgjør 84 % av det totale antall individ og 14 % av det totale antall taxa som er registrert på Gullfaks Satellitter i denne undersøkelsen. De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Galathowenia oculata, Chaetozone sp., Pseudopolydora paucibranchiata, Pista bansei, Spiophanes urceolata og S. kroyeri. Med unntak av stasjon GFF/G-1 er G. oculata blant de mest dominante taxa på alle stasjonene på feltet. På åtte stasjoner er Chaetozone sp. det mest dominante taxon og på noen av disse stasjonene er også muslingene Thyasira flexuosa og T. sarsi og børstemarkene Glycera lapidum og Capitella capitata blant de ti mest dominante taxa. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 48 % (stasjon GFF/G-7) og 94 % (stasjon GFF/G-1) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. På referansestasjon GFS- R er den tilsvarende andelen 65 %. Gullfaks Satellitter Side 17-17

320 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 17-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Gullfaks Satellitter, 25. GFE-14 (12º/25 m) ind. Kum. GFF/G-1 (15º/25 m) ind. Kum. GFF/G-2 (15º/5 m) ind. Kum. Spiophanes urceolata % Chaetozone sp % Spiophanes urceolata % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Chaetozone sp % Protodorvillea kefersteini 41 4 % Spiophanes urceolata % Ophiuroidea indet. juv % Timoclea ovata % Eumida ockelmanni % Owenia fusiformis % Nemertini indet % Pseudopolydora paucibranchiata 13 9 % Galathowenia oculata 1 51 % Owenia fusiformis juv % Glycera lapidum % Ascidiacea indet % Galathowenia oculata 8 56 % Nemertini indet % Notomastus latericeus 7 56 % Goniadella bobretzkii 8 58 % Thyasira flexuosa 7 93 % Jasmineira caudata 6 58 % Chaetozone sp. 7 6 % Malmgreniella glabra 6 93 % Owenia fusiformis juv. 6 6 % Glycera lapidum 7 62 % Thyasira sarsi 6 94 % Sphaerosyllis hystrix 6 61 % Parvicardium minimum 7 64 % Spio sp % GFF/G-3 (15º/1 m) ind. Kum. GFF/G-6 (24º/25 m) ind. Kum. GFF/G-7 (24º/5 m) Pista bansei % Chaetozone sp % Pista bansei % Spiophanes urceolata % Spiophanes urceolata % Notomastus latericeus % Ophiuroidea indet. juv % Pista bansei 22 3 % Galathowenia oculata % Ditrupa arietina % Notomastus latericeus % Thyasira succisa 17 3 % Galathowenia oculata % Ophiuroidea indet. juv % Spiophanes urceolata % Galathowenia fragilis % Galathowenia oculata % Nemertini indet % Golfingia sp % Spiophanes bombyx % Spiophanes kroyeri 1 39 % Ascidiacea indet % Actiniaria indet. 1 5 % Aonides paucibranchiata 9 41 % Notomastus latericeus 1 75 % Nemertini indet % Chaetozone sp % Nemertini indet % Spiophanes kroyeri 9 55 % Leptochiton asellus 8 46 % Ophiuroidea indet. juv % GFF/G-9 (33º/25 m) 3 grabb prøver ind. Kum. GFF/G-1 (33º/5 m) ind. Kum. GFF/G-12 (6º/25 m) Chaetozone sp % Chaetozone sp % Chaetozone sp % Ophiuroidea indet. juv % Pista bansei % Ophiuroidea indet. juv % Pseudopolydora paucibranchiata 24 4 % Galathowenia fragilis % Pista bansei % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Spiophanes urceolata % Spiophanes urceolata % Notomastus latericeus 25 4 % Notomastus latericeus % Glycera lapidum % Spiophanes urceolata % Galathowenia oculata % Owenia fusiformis juv % Ophiuroidea indet. juv % Protodorvillea kefersteini % Nemertini indet. 6 6 % Owenia fusiformis juv % Caulleriella sp % Capitella capitata 5 62 % Actiniaria indet % Galathowenia fragilis 14 5 % Caulleriella sp % Nemertini indet % Nemertini indet % Paguridae indet % Tharyx killariensis 5 68 % GFF/G-13 (6º/5 m) ind. Kum. GFH-1 (135º/25 m) ind. Kum. GFJ-1 (137,5º/25 m) Pista bansei % Galathowenia oculata % Owenia fusiformis juv % Ophiuroidea indet. juv % Owenia fusiformis juv % Galathowenia oculata % Ascidiacea indet % Ophiuroidea indet. juv % Chaetozone sp % Galathowenia oculata % Pseudopolydora paucibranchiata % Ophiuroidea indet. juv % Echinocyamus pusillus % Spiophanes kroyeri % Thyasira flexuosa % Notomastus latericeus % Edwardsia sp % Lanice conchilega 3 67 % Spiophanes urceolata 11 5 % Chaetozone sp % Phoronis sp % Owenia fusiformis juv % Paramphinome jeffreysii % Spiophanes kroyeri 2 71 % Thyasira succisa 1 56 % Spiophanes urceolata % Nemertini indet % Nemertini indet % Owenia fusiformis 18 7 % Nephtys hombergii % ind. ind. ind. Kum. Kum. Kum. Gullfaks Satellitter Side 17-18

321 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 3-9 forts. GFJ-2 (137,5º/5 m) ind. Kum. GFK-1 (15º/25 m) ind. Kum. GFLM-1 (141º/25 m) ind. Kum. Owenia fusiformis juv % Galathowenia oculata % Chaetozone sp % Ophiuroidea indet. juv % Pseudopolydora paucibranchiata % Ophiuroidea indet. juv % Galathowenia oculata % Owenia fusiformis juv % Owenia fusiformis juv % Spiophanes kroyeri % Chaetozone sp % Galathowenia oculata % Chaetozone sp % Spiophanes kroyeri % Pseudopolydora paucibranchiata % Lanice conchilega 2 47 % Ophiuroidea indet. juv % Aphelochaeta sp % Spiophanes urceolata 19 5 % Spiophanes urceolata % Glycera lapidum 2 76 % Edwardsia sp % Paramphinome jeffreysii 17 7 % Nemertini indet % Pseudopolydora paucibranchiata % Notomastus latericeus % Phoronis sp % Paramphinome jeffreysii % Lumbrineris gracilis % Chone duneri % Pogonophora indet % Spiophanes urceolata % GFLM-2 (15º/5 m) ind. Kum. GFLM-5 (232º/25 m) ind. Kum. GFLM-6 (24º/5 m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Owenia fusiformis juv % Pseudopolydora paucibranchiata % Pista bansei % Ophiuroidea indet. juv % Owenia fusiformis juv % Owenia fusiformis juv % Pseudopolydora paucibranchiata % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Pista bansei % Chaetozone sp % Spiophanes urceolata % Spiophanes kroyeri % Spiophanes urceolata % Spio sp % Nemertini indet % Spiophanes kroyeri 3 74 % Nematoda indet % Spiophanes urceolata % Owenia fusiformis % Pseudopolydora paucibranchiata % Notomastus latericeus 18 7 % Eclysippe vanelli % Amythasides macroglossus % Amythasides macroglossus % Glycera lapidum % Nemertini indet % Notomastus latericeus % GFLM-9 (6º/25 m) ind. Kum. GFLM-1 (6º/5 m) ind. Kum. GFLM-13 (324º/25 m) Chaetozone sp % Pista bansei % Chaetozone sp % Owenia fusiformis juv % Galathowenia oculata 95 3 % Pseudopolydora paucibranchiata % Ophiuroidea indet. juv % Owenia fusiformis juv % Ophiuroidea indet. juv % Galathowenia oculata % Pseudopolydora paucibranchiata % Owenia fusiformis juv % Pseudopolydora paucibranchiata % Ophiuroidea indet. juv % Galathowenia oculata % Glycera lapidum % Spiophanes kroyeri % Glycera lapidum % Spiophanes kroyeri % Galathowenia fragilis 3 61 % Phoronis sp % Spiophanes urceolata % Spiophanes urceolata % Thyasira flexuosa % Nemertini indet % Notomastus latericeus % Aphelochaeta sp. 1 8 % Galathowenia fragilis 12 7 % Amythasides macroglossus 13 7 % Thyasira croulinensis 1 81 % GFLM-14 (33º/5 m) ind. Kum. GFN-2 (15º/5 m) ind. Kum. GFN-3 (15º/1 m) Pseudopolydora paucibranchiata % Owenia fusiformis juv % Owenia fusiformis juv % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata 2 38 % Ophiuroidea indet. juv % Pista bansei % Eclysippe vanelli % Spiophanes kroyeri % Ophiuroidea indet. juv % Spiophanes kroyeri % Thyasira croulinensis 4 47 % Spiophanes urceolata % Galathowenia fragilis % Galathowenia oculata 35 5 % Chaetozone sp % Pseudopolydora paucibranchiata % Pseudopolydora paucibranchiata % Owenia fusiformis juv % Ophiuroidea indet. juv % Galathowenia fragilis % Notomastus latericeus 1 73 % Thyasira croulinensis 3 58 % Pista bansei 3 59 % Spiophanes kroyeri 1 75 % Amythasides macroglossus 29 6 % Eclysippe vanelli % Aphelochaeta sp % Pista bansei % Nematoda indet % Spiophanes bombyx % GFN-4 (33º/25 m) 4 grabb prøver ind. Kum. GFS-R ind. Kum. Owenia fusiformis juv % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia fragilis % Pseudopolydora paucibranchiata % Owenia fusiformis juv % Eclysippe vanelli % Ophiuroidea indet. juv % Spiophanes kroyeri % Pista bansei 25 5 % Thyasira croulinensis % Pseudopolydora paucibranchiata % Ophiuroidea indet. juv % Nematoda indet % Harpinia antennaria 1 63 % Spiophanes urceolata 2 6 % Paramphinome jeffreysii 9 64 % Actiniaria indet % Lanice conchilega 8 66 % Chaetozone sp % Notomastus latericeus % ind. ind. ind. Kum. Kum. Kum. Gullfaks Satellitter Side 17-19

322 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Dendrogrammet fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Gullfaks Satellitter og den regionale og referansestasjonene er vist i Figur Referansestasjonene fra det dype området av regionen skilles ut på 73 % ulikhetsnivå, feltstasjon GFF/G-1 på 71 %, stasjonene fra H, J, K og N-rammene sammen med referansestasjonene fra Gullfaks C, Kvitebjørn og Statfjord Nord på 59 % der feltstasjonene videre skilles fra referansestasjonene på 51 %, resten av de eksterne referansestasjonene sammen med GFE-14, GFF/G-2 og GFF/G-3 på 54 %, stasjon GFF/G-9 på 53 % o de resterende stasjonene i to hovedgrupper på omtrent 48 %. Den ene av disse gruppene består av resten av stasjonene fra GFF/G og den andre gruppen stasjonene fra GFLM sammen med feltets referansestasjon GFLM-1 GFLM-6 GFLM-2 GFLM-14 GFLM-5 GFS-R GFLM-9 GFLM-1 GFLM-13 GFF/G-13 GFF/G-7 GFF/G-12 GFF/G-1 GFF/G-6 GFF/G-9 SFG-12R GFA-11R SFC-6R GFF/G-3 GFF/G-2 TO-17R GFE-14 SFND-8R GFC-12R KV-14R GFN-3 GFN-2 GFN-4 GFK-1 GFJ-2 GFH-1 GFJ-1 GFF/G-1 VI-R SRP-1R VGPT1-19R Reg_IV-3 SNB-16R Figur 17-8: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Gullfaks Satellitter sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, D plottet fra MDS analysen vist med bare feltstasjoner og feltets referansestasjon GFS-R (Figur 17-9). Denne viser en faunagradient fra stasjon GFF/G-1 i nedre, midtre del av plottet via noen feltstasjoner i midten til referansestasjonen i øvre, midtre del. Stress:,12 GFF/G-7 GFF/G-13 GFS-R GFF/G-1 GFN-4 GFN-2 GFLM-6 GFF/G-12 GFN-3 GFLM-1 GFLM-5 GFLM-2 GFF/G-6 GFF/G-3 GFK-1 GFH-1 GFLM-14 GFLM-9 GFE-14 GFJ-1 GFJ-2 GFF/G-2 GFLM-1 GFLM-13 GFF/G-9 GFF/G-1 Figur 17-9: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Gullfaks Satellitter, 25. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført på feltstasjonene på Gullfaks Satellitter for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparametrene. I tillegg til feltstasjonene ble referansestasjonene SFC-6R, GFA-11R og SFG-12R tatt med i analysen på bakgrunn av at disse i clusteranalysen viste likhet til feltstasjonene og i CCA på regional- og referansestasjoner var mest like med referansestasjonen for Gullfaks Satellitter (GFS-R). De benyttede parametrene omfatter dyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin sand, medium sand, median phi, TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Gullfaks Satellitter Side 17-2

323 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Cr, Cu, Pb, Zn og THC). I beregningene ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Figur 17-1 viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Fullstendige analyseresultater er gitt i Appendiks. I analysen ble i alt seks parametere funnet å være statistisk signifikante. Disse var fin sand, TOM, THC, barium, kadmium og krom. Til sammen kunne parametrene forklare 35 % av variansen i biologidataene. Dette er en ganske god variansforklaring, men tilsier at nokså mye av den biologiske variasjonen ikke kan relateres til miljøparametrene. Samlet biologisk variasjon i analysen var forholdsvis høy (total inertia = 2,2). Kadmium korrelerte med akse 1 (r =,78) og var også korrelert med TOM og bly. Fin sand korrelerte også med akse 1 (r =,57). Aksen beskriver derfor en faunagradient som kan relateres til fin sand og kadmium. Gradienten spenner fra GFJ og GFN med relativt høyt innhold av fin sand og lave kadmiumnivåer til GFF/G og GFLM med lavere innhold av fin sand og høyere kadmiumnivå. Referansestasjonene GFA-11R og SFG-12R var spesielt karakterisert med relativt høyt innhold av kadmium. THC, krom og barium korrelerte med akse 2 (r >,59). Aksen representerer derfor faunaforandringer som kan knyttes til kontaminering. Aksen fanger imidlertid bare opp 7 % av den biologiske variasjonen, som indikerer at dette mønsteret ikke er særlig sterkt. På aksen ble spesielt stasjonene GFF/G-1 og GFF/G-9, som hadde høye verdier for THC, skilt ut..8 Akse 2; 7 % Dyp SFG-12R GFA-11R Fin sand GFN-3 GFN-2 GFF/G-3 GFJ-2 Md phi GFN-4 SFC-6R GFH-1 GFK-1 GFF/G-1 GFF/G-13 Cd GFLM-14 GFLM-6 GFJ-1 GFE-14 GFF/G-2 Akse 1; 12 % GFS-R GFF/G-6 GFLM-5 GFLM-1 GFLM-9 Medium sand GFLM-2 GFF/G-7 GFLM-1 GFLM-13 GFF/G-12 TOM Pelitt THC Cr Ba Cu GFF/G-1 Zn GFF/G-9 Pb Akse 2; 7 % Dyp Lucino bor Fin sand Eclysip van Md phi Aonides pau Thyasir suc Mugga wah Pista ban Thyasir cro Paramph jef Spiopha kro Phoronis Galath fra Notoma lat Cd Protodor kef Galath ocu Spiopha urc Akse 1; 12 % Owenia fus Nemertin Medium sand Thyasir fle Pseudopol pau Apheloch Glycera lap Chaetoz Tharyx kil TOM Pelitt Cauller Cr Ba THC Eumida ock Pb -1. Thyasir sar Figur 17-1: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Gullfaks Satellitter. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med best tilpasning (> 3 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet. Gullfaks Satellitter Side 17-21

324 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 I artsplottet indikerer plasseringen av artene hvor de har sin hovedforekomst relatert til miljøparametrene. Arter som karakteriserte områder med finest sediment er plassert til venstre i plottet, for eksempel børstemarkene Mugga wahrbergi og Eclysippe vanelli. Arter som karakteriserte områder med generelt noe grovere sediment er plassert til høyre i plottet, for eksempel børstemarkene Aonides paucibranchiata og Pista bansei. Arter som øker i forekomst på de kontaminerte stasjonene, er plassert nedover i plottet, for eksempel børstemarkene Chaetozone og Eumida ockelmanni. Ganske mange av artene nedover i plottet finnes ofte i områder som utsettes for påvirkning, og enkelte, som Chaetozone og muslingen Thyasira sarsi, er kjent for å øke i antall ved organisk anrikning og kontaminering. På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene som er utført på data fra Gullfaks Satellitter, er stasjonene klassifisert i tre faunagrupper (se Tabell 17-11). Stasjon GFF/G-1, GFLM- 1 og GFLM-13 plasseres i faunagruppe C (tydelig forstyrret fauna), stasjon GFF/G-2, GFF/G-6, GFF/G-9, GFF/G-1, GFF/G-12, GFH-1, GFJ-1, GFJ-2, GFK-1, GFLM-5 og GFLM-9 plasseres i faunagruppe B (lett forstyrret fauna), men de resterende stasjonene er vurdert å ha uforstyrret fauna. Stasjonene i gruppe B og, spesielt, C har økt individantall av taxa som er kjent for å øke i tetthet med økende organisk anrikning/kontaminering av sedimentet (bl.a. børstemarkene Chaetozone sp., Pseudopolydora paucibranchiata, Eumida ockelmanni og Capitella capitata og muslingene Thyasira sarsi og T. flexuosa). Stasjon GFF/G-9 har kun tre biologiprøver noe som gjør det vanskelig å vurdere faunaforholdene. At den har forstyrret fauna er utvilsomt, men om den kan vurderes som lett eller tydelig forstyrret blir usikkert. Gullfaks Satellitter Side 17-22

325 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 17-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Gullfaks Satellitter, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner. St. nr Faunagruppe Avst. (m) ind. Statistikk taxa H individ Goc Csp Ppa Pba Sur Skr Gla Tfl Tsa GFE-14 A , GFF/G-1 C , GFF/G-2 B , GFF/G-3 A , GFF/G-6 B , GFF/G-7 A , GFF/G-9 * (B) , GFF/G-1 B , GFF/G-12 B , GFF/G-13 A , GFH-1 B , GFJ-1 B , GFJ-2 B , GFK-1 B , GFLM-1 C , GFLM-2 A , GFLM-5 B , GFLM-6 A , GFLM-9 B , GFLM-1 A , GFLM-13 C , GFLM-14 A , GFN-2 A , GFN-3 A , GFN-4 * A , GFS-R A , SFC-6R A , GFA-11R A , SFG-12R A , KV-14R A , TO-17R A , GFC-12R A , SFND-8R A , Goc = Galathowenia oculata, Csp = Chaetozone sp., Ppa = Pseudopolydora paucibranchiata, Pba = Pista bansei, Sur = Spiophanes urceolata, Skr = S. kroyeri, Gla = Glycera lapidum, Tfl = Thyasira flexuosa, Tsa = T. sarsi. * hhv. 3 og 4 biologiprøver. Gullfaks Satellitter Side 17-23

326 Miljøundersøkelse i Region IV, Sammendrag og konklusjon Gullfaks Satellitter ligger i den sørlige delen av regionen og stasjonsdypet varierer fra 132 til 14 m. Sedimentet i området er klassifisert som fin og medium sand med relativt lavt innhold av pelitt (2, 8, %) og TOM (,8 2,3 %). Det er stor variasjon mellom stasjonene i sedimentkarakterene. Stasjon GFF/G-1 (25 m sørøst av ramme F/G) har høyest innhold av pelitt, mens stasjon GFF/G-9 og GFF/G-12 (25 m nordvest og nordøst av ramme F/G) har høyest innhold av TOM i sedimentet. På stasjon GFF/G-1 er det registrert en markert økning i mengden av pelitt i sedimentet sammenlignet med foregående undersøkelser, mens det for de fleste andre stasjonene, inklusiv referansestasjonen, er registrert en markert nedgang. Mengden av TOM i sedimentet har, med få unntak, minket siden forrige undersøkelse. I denne undersøkelsen anses 16 av i alt 36 feltstasjoner for å være signifikant kontaminert med hensyn på THC på Gullfaks Satellitter. I tillegg måles THC-nivåer nær grensen for signifikant kontaminering ved 1 stasjoner. De høyeste konsentrasjonene på feltet (> 1 mg/kg tørt sediment) er funnet 25 m sørøst for installasjonene GFD, GFF/G og 25 m sørvest og nordvest av GFF/G. Det har vært en økning av THC-mengden i sedimentet på flere av stasjonene som ligger 25 m ut i fra GFF/G. Størst økning i THC-innhold på Gullfaks satellitter har det vært på stasjonen 25 m nordvest av GFF/G hvor THC-innholdet nå er 24 mg/kg tørt sediment. På GFF/G er samtlige stasjoner 25 m fra bunnrammen og 5 m stasjonene sørøst og nordvest kontaminert med hensyn på THC. På GFD har det også vært en økning i THC-innholdet i sedimentene på stasjonene som ligger langs hovedtransektet, mot sørvest. Sedimentet fra begge disse stasjonene inngår nå i utberedelsen av sediment kontaminert med hensyn på THC. Rundt GFF/G og GFD er det en økning i minimumsareal kontaminert med hensyn på THC fra,22 km 2 i 22 til,51 km 2 i år. Forklaringen på denne økningen kan være akuttutslipp av olje/oljebasert slam fra Gullfaks satellitter som siden foregående undersøkelse er på ~ 6,6 m 3. I sedimentene på de to innerste stasjonen langs hovedtransektet på GFE, GFJ og GFLM er innholdet av THC redusert sammenlignet med tidligere. Sedimentene på stasjonene 5 m sørøst av disse bunnrammene er i år ikke ansett som kontaminert med hensyn på THC. Rundt GFJ, GFE og GFLM er det en reduksjon i minimumsarealet som er kontaminert av THC fra,46 km 2 i 22 til,25 km 2 i årets undersøkelse. Rundt de øvrige bunnrammene er THC-konsentrasjonen i sedimentet på nivå eller noe lavere sammenlignet med tidligere, og minimumsarealet som er kontaminert med hensyn på THC rundt disse rammene er uendret i forhold til tidligere. Totalt for hele Gullfaks satellitter utgjør minimumsarealet av sedimenter med forhøyede konsentrasjoner av THC i år 1,9 km 2, mot 1,1 km 2 i 22. Kun 22 av 35 feltstasjoner som var undersøkt for metaller i 22, er inkludert i årets overvåkningsprogram for metaller. Med unntak av feltstasjonene på GFN og 5 m stasjonen sørvest av GFLM er samtlige undersøkte feltstasjoner kontaminert med barium. På GFJ, GFE og GFLM sees en reduksjon i bariuminnholdet i sedimentene på de aller fleste feltstasjonene. Ved de øvrige bunnrammene som er undersøkt er mengden av barium på nivå med eller lavere enn 22-undersøkelsen. Minimumsarealet av sedimenter kontaminert med barium utgjør 1,82 km 2. Rundt flere av bunnrammene er det ikke undersøkt for metaller i det hele tatt. For barium er flere av de stasjonene som var kontaminert i sedimentene i 22 samt enkelte bunnrammer ekskludert i årets overvåkingsprogram for metaller. En direkte sammenligning av minimumsarealet av sedimenter kontaminert med de ulike metallene er derfor ikke mulig. Ved de stasjonene som er undersøkt for bariuminnhold er det en generell nedgang i bariumkonsentrasjonen. Derfor kan en anta at sedimentet kontaminert av barium på Gullfaks Satellitter utgjør et sted mellom årets beregnede areal (1,82 km 2 ) og minimumsareal for 22 (3,4 km 2 ). Det er ingen tydelig sammenheng mellom de øvrige metallene med hensyn på konsentrasjonsendringer i sedimentene på Gullfaks satellitter. For kadmium er årets konsentrasjoner litt lavere i sedimentene på stasjonene rundt GFLM sammenlignet med tidligere. På den innerste stasjonen langs hovedtransektet av samtlige bunnrammer er innholdet av kopper redusert i forhold til tidligere. Sammenlignet med tidligere er det funnet en økning av sink og bly på flere av stasjonene rundt GFF/G Gullfaks Satellitter Side 17-24

327 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 som ikke ligger langs hovedtransektet. Konsentrasjonen av krom er omtrent som ved foregående undersøkelse. Minimumsarealet av sedimenter kontaminert med øvrige metaller utgjør,7km 2 i år, mens det i 22 var,67 km 2. Det har vært sluppet ut til sammen 4517 tonn baritt, 5845 tonn borekaks og 9777 m 3 vannbasert borevæske siden 22. Det er stor variasjon i antall individ ( ), taxa (4 127) og diversitet H (1,4 5,8) mellom stasjonene. Stasjon GFLM-5 (25 m sørvest av ramme LM) har høyest antall individ, mens GFF/G- 1 (25 m sørøst av ramme F/G) har lavest antall taxa og diversitet. På stasjon GFF/G-9 og GFN-4 ble det kun samlet inn hhv. tre og fire biologiprøver pga steinet bunnforhold og er derfor ikke tatt med i forbindelse med høyeste og laveste verdier. Sammenlignet med foregående undersøkelse har antall individ økt markert på stasjon GFF/G-1 og GFLM-5, mens antall taxa er likt og diversiteten redusert. For øvrig har antall taxa minket på de fleste stasjonene med unntak av stasjon GFE-14 der det har økt markert. På referansestasjonen har både antall individ og taxa gått ned mens diversiteten er lik det som ble registrert i forrige undersøkelse. Faunaen er vurdert å være tydelig forstyrret (faunagruppe C) 25 m sørøst av GFF/G og GFLM og lett forstyrret (gruppe B) ut til 5 m sørøst og nordvest og 25 m sørvest og nordøst av GFF/G, 25 m på alle transekt på GFLM, 25 m sørøst av GFK og GFH og 5 m sørøst av GFJ. På GFJ ble det samlet inn prøver fra to stasjoner som begge hadde lett forstyrret fauna, mens det på GFK og GFJ kun ble samlet inn biologiprøver fra en stasjon på hver og også disse hadde lett forstyrret fauna. Også den ytterste stasjon nordvest for GFF/G hadde samme faunaforstyrrelse. Stasjon GFF/G-9 har kun tre biologiprøver noe som gjør det vanskelig å vurdere faunaforholdene. At den har forstyrret fauna er utvilsomt, men om den kan vurderes som lett eller tydelig forstyrret blir usikkert. Stasjonene i gruppe C har økt individtetthet av børstemarkene Chaetozone sp., Pseudopolydora paucibranchiata, Eumida ockelmanni og Capitella capitata og muslingene Thyasira sarsi og T. flexuosa, som er kjent for å øke i individantall ved økende organisk anrikning/kontaminering av sedimentet. På de samme stasjonene er børstemarken Pista bansei, som er blant de mest dominerende taxa på upåvirkete stasjoner, tilstede i lavt individantall eller helt fraværende. Korrelasjonsanalysen viser sammenhenger mellom faunafordelingen og mengden av fin sand, TOM THC og flere av metallene i sedimentet. Areal med tydelig forstyrret fauna er redusert fra,56 til,17 km 2, mens areal for lett forstyrret fauna er beregnet til,91 mot,94 km 2 i 22. Det er imidlertid usikkert om areal med lett forstyrret fauna i denne undersøkelsen er reelt ettersom det rundt flere av bunnrammene er faunapåvirkning på de ytterst undersøkte stasjonene. På GFF/G er det ytterstasjonen nordvest av bunnrammen som faunaforstyrrelser, mens alle ytterstasjoner rundt GFLM har uforstyrret fauna. Imidlertid er bunnforholdene rundt flere av rammene (bl.a. I, J og H) meget vanskelig pga steinete bunnforhold noe som skaper problemer med å samle inn gode prøver og som også er grunnen til det reduserte stasjonsutvalget i denne undersøkelsen. Det bør derfor i forbindelse med fremtidige undersøkelser i området gjøres en grundig vurdering av hvilke stasjoner som egner seg for faunaanalyser. Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna er vist i Tabell og Figur Gullfaks Satellitter Side 17-25

328 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 17-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Gullfaks Satellitter, 25 og foregående undersøkelse. GFK SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B ,7,12 Faunagruppe C,,7 THC ,7,7 GFH SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B ,7,12 Faunagruppe C,,7 THC ,12,12 GFI SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B , THC ,12,12 GFJ SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B ,12,12 Faunagruppe C,,12 THC ,7,12 GFE SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B,,7 Faunagruppe C,,7 THC ,7,12 GFD SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B , THC ,12,7 GFF/G SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B ,44,39 Faunagruppe C ,7,15 THC ,39,15 Olefin ,7 GFLM SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B ,2,11 Faunagruppe C ,1,7 THC ,11,22 Gullfaks Satellitter Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B,91,94 Faunagruppe C,17,56 THC 1,9 1,1 Olefin ,7 Gullfaks Satellitter Side 17-26

329 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 17-11: Utbredelse av kontaminert sedimentet og forstyrret fauna på Gullfaks Satellitter, 25. Gullfaks Satellitter Side 17-27

330 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Gullfaks Satellitter Side 17-28

331 Tabell 17-13: Stasjonsopplysninger for Gullfaks Satellitter, 25 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Volum Sentrum GFK GFK-2 1) , GFK-3 1) GFH GFH-2 1) GFH-3 1) GFI-1 1) GFI-2 1) GFJ , GFJ , GFE GFE-15 1) GFD-1 1) GFD-2 1) GFD-3 1) GFF/G GFF/G GFF/G GFF/G GFF/G GFF/G-9 2) GFF/G GFF/G GFF/G GFLM GFLM GFLM-3 1) GFLM GFLM GFLM GFLM GFLM GFLM GFN GFN GFN-4 2) GFS-R ) Kun prøver for THC-analyser innsamlet. 2) Hhv 3 og 4 biologiprøver innsamlet. Side Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 17-12: Stasjonskart for Gullfaks Satellitter, 25. Gullfaks Satellitter

332 Side 17-3 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Gullfaks Satellitter

333 Miljøundersøkelse i Region IV, Kvitebjørn 18.1 Innledning Kvitebjørn ligger i blokk 34/11 i den sørøstlige delen av Region IV øst av Gullfaks Satellitter. Feltet skal bygges ut med en bunnfast stålplattform med bore- og prosessanlegg og boligkvarter. Gass og kondensat skal splittes i prosessen og sendes i rørledning til hhv. Kollsnes og Mongstad. Produksjon på feltet startet i 24. Operatør på feltet er Statoil. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Kvitebjørn er gitt i Tabell Det ble totalt boret 12 brønner i 23 og 24 der vannbasert borevæske ble benyttet. Kvitebjørn var med i den regionale undersøkelsen i 22 (Mannvik et al., 23) da det ble gjennomført basisundersøkelse på feltet. Sedimentet i området ble karakterisert som fin sand med relativt lavt innhold av pelitt og TOM. Sedimentene hadde et lavt innhold av THC (3-6 mg/kg). Konsentrasjonene av PAH, dekaliner og metaller var sammenlignbare med det naturlige bakgrunnsnivået for den grunne underregionen. Faunaen viste ingen tegn til påvirkning av petroleumsaktiviteten på de nærliggende feltene i regionen. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell (side 18-19) og stasjonskart er vist i Figur (side 18-19). Stasjonsutvalget var det samme som i foregående undersøkelse. Imidlertid ble stasjon KV-4 sløyfet pga annen aktivitet på lokaliteten (ROV-fartøy), mens stasjon KV-11 ble sløyfet pga vind og strømretning mot installasjonen. Stasjon KV-13 ble flyttet 1 m pga rørledning. På stasjon KV-7, KV-1 og KV-13 ble det kun samlet inn prøver for THC-analyser. Dybden på stasjonene varierer fra 178 til 195 m. Tabell 18-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Kvitebjørn Merknader brønner boret 6 6 Ja Baritt (tonn) Kaks (tonn) Vannbasert borevæske (m 3 ) Oljebasert borevæske (tonn) Syntetisk borevæske (tonn) Sementeringskjemikalier (tonn) Kompletteringskjemikalier (tonn) 74 Olje i produsert vann (tonn) 225 Akuttutslipp olje/oljebasert slam (m 3 ) <,1,3, Resultat og diskusjon Fysisk karakteristikk Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt (silt og leire), fin og medium sand og totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet i denne undersøkelsen er vist i Tabell 18-2, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur Mer detaljert beskrivelse av sedimentet er gitt i Appendiks. Sedimentet i området er klassifisert som silt og fin sand med medianverdier fra 3,54 (stasjon KV-5) til 4,14 (stasjon KV-3). Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 4, % (stasjon KV-5) til 2,4 % (stasjon KV-3), fin sand varierer fra 74,5 % (stasjon KV-3) til 88,6 % (stasjon KV-1), medium sand fra 2,7 % (stasjon KV-3) til 4,6 % (stasjon KV-5), mens TOM-verdien varierer fra 1,2 % (to stasjoner) til 1,6 % (tre stasjoner). Det er forholdsvis stor variasjon i sedimentsammensetningen, mens innholdet av TOM er forholdsvis likt. Sedimentet på stasjon KV-3 (1 m sørøst av sentrum) har Kvitebjørn Side 18-1

334 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 høyest innhold av pelitt og lavest innhold av sandfraksjonene, mens referansestasjonen har litt grovere sediment enn feltstasjonene. Sammenlignet med foregående undersøkelse har mengden av pelitt og TOM i sedimentet minket for de fleste stasjonene. Størst nedgang av pelitt er registrert på KV-6 og KV-9 og størst økning på KV- 2. For TOM er det registrert størst nedgang på stasjon KV-2, KV-6 og referansestasjon KV-14R, mens det på KV-8 og KV-9 er en økning av TOM. Tabell 18-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Kvitebjørn, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Grader Avstand Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand TOM KV ,68 Fin sand 4,3 88,6 3,7 1,6 KV ,81 Fin sand 9,2 83,3 3,4 1,2 KV ,14 Silt 2,4 74,5 2,7 1,5 KV ,54 Fin sand 4, 78,9 4,6 1,5 KV ,67 Fin sand 13,1 78,1 4, 1,2 KV ,7 Fin sand 6,7 84,4 3,7 1,6 KV ,71 Fin sand 5,2 86,3 3,2 1,6 KV ,87 Fin sand 7,2 84,8 3,4 1,5 KV-14R 311, ,56 Fin sand 2,9 9,4 4, 1,1 Gj. snitt* - - 3,77-8,8 82,3 3,6 1,5 St. avvik* - -,18-5,6 4,7,6,2 * Eksklusiv referansestasjonen. Kvitebjørn Side 18-2

335 Miljøundersøkelse i Region IV, % pelitt KV-1 KV-2 KV-3 KV-5 KV-6 KV-8 KV-9 KV-12 KV-14R 1 75 % fin sand 5 25 KV-1 KV-2 KV-3 KV-5 KV-6 KV-8 KV-9 KV-12 KV-14R 4 3 % TOM 2 1 KV-1 KV-2 KV-3 KV-5 KV-6 KV-8 KV-9 KV-12 KV-14R Figur 18-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Kvitebjørn, 25 og tidligere undersøkelser Kjemisk karakteristikk Kvitebjørn er lokalisert i det grunne området av Region IV. Beregnet grense for signifikant kontaminering av utvalgte hydrokarboner og metaller i sedimenter fra grunt område (LSC 96-5 gruntregiv ) er presentert tidligere i kapitlet som omhandler regionale og referansestasjoner. Den feltspesifikke referansestasjonen på Kvitebjørn, KV-14R, var tidligere regional stasjon RIV-9. I tillegg til de underregionale grensene, er feltspesifikke grenser for signifikant kontaminering beregnet ut fra resultatene til den feltspesifikke referansestasjonen (LSC 96-5 KV-14R og LSC 5 KV-14R ). Begge datasettene er presentert i Tabell Basert på en totalvurdering av analyseresultatene fra Kvitebjørn anses LSC 96-5 gruntregiv som representative for dette området og vil i den følgende diskusjonen bli brukt som grunnlag for diskusjon og angivelse av kjemisk kontaminert område på dette feltet og grensene blir heretter bare referert til som LSC. Resultatene fra analysene av hydrokarboner er oppsummert i Tabell Konsentrasjoner av utvalgte forbindelser funnet ved analyse av vertikale sedimentsjikt er presentert i Tabell Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Årets THC verdier er presentert sammen med konsentrasjonene fra tidligere års undersøkelser som histogram i Figur Kvitebjørn Side 18-3

336 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 18-3: Grenser for signifikant kontaminering for Kvitebjørn, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA Dekaliner Ba Cd Cr Cu Hg** Pb Zn LSC 5 KV-14R 5,1,26,29 <,5 49,42 6,2 1,9 <,1 5,5 7,6 LSC 96-5 KV-14R 7,3,21**,22** <,5 539,36 5,4* 2,1,6 6, 7,1 LSC 96-5 gruntregiv 6,9,3,36 <,5 365,112 8,2* 2,7,24 8,6 13,1 *)Basert på årets og 22-verdier. **)Komponentene ble første gang målt i 22. Tabell 18-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Kvitebjørn, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). THC NPD 16 EPA Dekaliner LSC 6,9,3,36 <,5 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. KV-1 6,9 1,5,24,11,22,6,64,61 KV-2 5,8 1,3,21,7,24,1 <,5 - KV-3 3,7 1,2 n.a. - n.a. - n.a. - KV-5 5,4 1, n.a. - n.a. - n.a. - KV-6 4,5 1,8 n.a. - n.a. - n.a. - KV-7 5,2,3 n.a. - n.a. - n.a. - KV-8 7,8 1,9 n.a. - n.a. - n.a. - KV-9 5,8 1,4 n.a. - n.a. - n.a. - KV-1 4,9,7 n.a. - n.a. - n.a. - KV-12 6,1 1,6 n.a. - n.a. - n.a. - KV-13 3,3 1, n.a. - n.a. - n.a. - KV-R14 3,6,2 n.a. - n.a. - n.a. - n.a. Ikke analysert Tabell 18-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner i vertikale lag av sedimentkjerner fra Kvitebjørn, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) THC NPD er 16 EPA-PAH Dekaliner KV-1-1 5,5,12,19 <, ,3,3,21, ,4,9,29 <,5 KV-2-1 7,2,15,24 <, ,3,14,27 <, ,8,16,28 <,5 Sedimentene på den feltspesifikke referansestasjonen (KV-14R), innholder 3,6 ±,2 mg THC/kg tørt sediment. Dette er sammenlignbart med det generelle bakgrunnsnivået over den grunne underregionen (3,4 ± 2, mg/kg). På feltstasjonene varierer sedimentenes THC-innhold fra 3,3 ± 1, (KV-13) til 7,8 ± 1,9 mg/kg tørt sediment (KV-8). Det er kun på KV-8 at THC-verdien overstiger LSC, men THC-verdien er tilnærmet like LSC-verdien fra den feltspesifikke referansestasjonen. Gasskromatogrammene viste heller ikke typisk hydrokarbon profil. Selv om THC-verdiene er lave, sees økende THCkonsentrasjoner i sedimentene inn mot sentrum langs transektene sørøst og nordøst. Langs transektene sørøst og nordvest er det økende THC-konsentrasjoner i sedimentene inn mot sentrum. De to innerste stasjonene sørøst av sentrum er undersøkt for utvalgte hydrokarboner. Kun i ett replikat er det funnet dekaliner i sedimentet over kvantifiseringsgrensen (KV-1:,134 mg/kg tørt sediment). Konsentrasjonene av NPD er og 16 EPA-PAH er sammenlignbare med de naturlige bakgrunnsnivåene over den grunne underregionen. Undersøkelse av seksjonerte lag av sedimentkjerner fra KV-1 og KV-2 viser litt forhøyede THCkonsentrasjoner i det midtre sjiktet (1-3 cm) på KV-1 og i topplaget (-1 cm) på KV-2. Med hensyn Kvitebjørn Side 18-4

337 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 på de utvalgte hydrokarbonene er det funnet forhøyede verdier av NPD er i det nederste laget (3-6 cm) på KV-1. De øvrige sedimentlagene er ikke kontaminert med hydrokarboner. Resultatene fra analyse av utvalgte metaller i sedimenter fra Kvitebjørn er summert i Tabell Metallinnhold i vertikale lag i sedimentkjerner fra utvalgte stasjoner er presentert i Tabell Et komplett datasett med replikatverdier er gitt i Appendiks. Årets metallkonsentrasjoner er presentert sammen med verdiene funnet i tidligere års undersøkelser som histogram i Figur 18-3 og Figur Tabell 18-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Kvitebjørn 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC 365,112 8,2 2,7,24 8,6 13,1 Stasjon snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. KV ,45,12 6,,1 8,2 6,8 <,1-5,8,9 17,2 3,2 KV ,33,7 5,2,6 2,4 1,1 <,1-4,1 1,2 9,7 2, KV ,29,4 5,4,3 1,6,1 n.a. - 3,4,3 1,3 1,8 KV ,48,34 4,7,3 1,6,2 n.a. - 4,4,2 7,8,8 KV ,34,6 5,,2 1,8,4 n.a. - 4,1,1 8,9 2,9 KV ,33,4 4,9,4 1,7,2 n.a. - 4,2,1 8,7 1,1 KV ,36,7 5,,2 1,7,2 n.a. - 4,2,3 8,,5 KV ,42,5 5,2,4 2,,4 n.a. - 4,1,4 8,8,7 KV-14R ,28,4 5,,3 1,5,1 <,1-5,,2 6,6,3 n.a. Ikke analysert. Tabell 18-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag av sedimentkjerner fra Kvitebjørn, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Lag (cm) Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn KV ,4 6,5 15,7 <,1 6,1 17, ,28 5,54 1,8 <,1 4,4 12, ,32 4,92 1,5 <,1 4,2 8,9 KV ,31 4,77 1,7 <,1 3,7 8, ,28 5,28 1,8,3 3,9 8, ,35 4,94 1,5 <,1 3,5 8,1 Sedimentet på den feltspesifikke referansestasjonen KV-14R, tidligere regional stasjon RIV-9, har et bariuminnhold på 289 ± 36 mg/kg. Dette er i det øvre området av det generelle bakgrunnsnivået av barium over den grunne underregionen (164 ± 112 mg/kg). Sedimentets gjennomsnittlige innhold av de øvrige av de utvalgte metallene er sammenlignbare med de generelle bakgrunnsnivåene over den grunne underregionen (se regional- og referansestasjoner), og konsentrasjonene av de ulike metallene er på nivå med resultatene i 22-undersøkelsen. På feltstasjonene varierer sedimentenes gjennomsnittlige innhold av barium fra verdier på bakgrunnsnivået til 68 ± 146 mg/kg tørt sediment (KV-8). I tillegg til forhøyede verdier av barium i sedimentet på KV-8 er det også funnet sediment kontaminert med hensyn på barium på KV-1 (61 ± 115 mg/kg tørt sediment). Undersøkelser av vertikale sedimentsjikt på KV-1 og KV-2 viser forhøyede bariumkonsentrasjoner på KV-1 ned til 6 cm, mens det på KV-2 er funnet forhøyede bariumkonsentrasjoner ned til 3 cm sedimentdyp. Sedimentenes gjennomsnittlige innhold av de øvrige utvalgte metallene varierer fra verdier sammenlignbare med de generelle bakgrunnsnivåene over den grunne underregionen til,48 ±,34 mg Cd/kg (KV-5), 6, ±,1 mg Cr/kg (KV-1), 8,2 ± 6,8 mg Cu/kg, 5,8 ±,9 mg Pb/kg og 17,2 ± 3,2 mg Zn/kg. For den nærmeste stasjonen i hovedstrømsretningen, KV-1, er konsentrasjonen av kopper og sink i sedimentet forhøyet. Analyse av seksjonerte lag av sedimentkjerne fra KV-1 viser at de forhøyede konsentrasjonene av kopper og sink er begrenset til det øvre sedimentlaget. Sammenligning med tidligere undersøkelser Kvitebjørn Side 18-5

338 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 I årets undersøkelse er THC-innholdet i sedimentene på den feltspesifikke referansestasjonen, 3,6 ±,2 mg/kg tørt sediment. Dette er på nivå med det som ble funnet i basisundersøkelsen i 22 (4, ± 1,4 mg THC/kg, Mannvik et al., 23). Også for barium og de øvrige metallene i sedimentet på KV-14R er innholdet på nivå med tidligere undersøkelser. Generelt er konsentrasjonen av THC i sedimentene uendret eller noe høyere siden basisundersøkelsen i 22. På KV-8 er THC-mengden for første gang noe høyere enn LSC-verdien. Innholdet av barium i sedimentene er omtrent som ved foregående undersøkelse, bortsett fra en økning av barium i sedimentet på KV-1 og KV-8. Sedimentet på disse stasjonene anses, i motsetning til tidligere, å være kontaminert med barium. På den innerste stasjonen langs hovedtransektet mot sørøst (KV-1) er det en økning i konsentrasjonen av øvrige metaller i sedimentet sammenlignet med 22-undersøkelsen, men sedimentet anses ikke som kontaminert med hensyn på disse metallene. På de øvrige feltstasjonene er det kun små endringer i innholdet av metaller KV-1 KV-2 KV-3 THC (mg/kg tørt sediment) KV-5 KV-6 KV-7 KV-8 KV-9 KV-1 KV-12 KV-13 KV-14R Figur 18-2: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Kvitebjørn, 25 og tidligere års undersøkelser. Kvitebjørn Side 18-6

339 Miljøundersøkelse i Region IV, KV-1 KV-2 KV-3 KV-5 KV-6 Ba (mg/kg tørt sediment) KV-8 KV-9 KV-12 KV-14R Figur 18-3: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Kvitebjørn, 25 og tidligere års undersøkelser. Kvitebjørn Side 18-7

340 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Cd (mg/kg tørt sediment) KV-1 KV-2 KV-3 KV-5 KV-6 KV-8 KV-9 KV-12 Cu (mg/kg tørt sediment) KV-14R KV-1 KV-2 Zn (mg/kg tørt sediment) KV-3 KV-5 KV-6 KV-8 KV-9 KV-12 KV-14R KV-1 KV-2 KV-3 KV-5 KV-6 KV-8 KV-9 KV-12 Cr (mg/kg tørt sediment) KV-14R KV-1 Pb (mg/kg tørt sediment) KV-2 KV-3 KV-5 KV-6 KV-8 KV-9 KV-12 KV-14R KV-1 KV-2 KV-3 KV-5 KV-6 KV-8 KV-9 KV-12 KV-14R Figur 18-4: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Kvitebjørn, 25 og tidligere års undersøkelser. Kvitebjørn Side 18-8

341 Miljøundersøkelse i Region IV, Biologisk karakteristikk Fordelingen av individ og taxa innen de forskjellige taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell Totalt 4514 individ fordelt på 24 taxa er registrert på Kvitebjørn i denne undersøkelsen (juvenile ikke medregnet). Børstemarkene dominerer faunaen med 76 % av det totale antall individ og 53 % av det totale antall taxa registrert på de ni stasjonene på Kvitebjørn. Tabell 18-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Kvitebjørn, 25 (juvenile ikke medregnet). Taksonomiske Individ Taxa hovedgrupper Antall % Antall % Børstemark , ,4 Bløtdyr 454 1, ,1 Krepsdyr 269 6, 36 17,7 Pigghuder 79 1,8 6 2,9 Diverse 274 6,1 14 6,9 Totalt Antall individ og taxa på hver stasjon sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 18-9, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur Antall individ pr. stasjon i denne undersøkelsen varierer fra 388 (stasjon KV-9) til 83 (stasjon KV-1), antall taxa fra 69 (stasjon KV-8) til 98 (stasjon KV-12), diversitetsindeksen H fra 3,8 til 5,3, jevnhetsindeksen J fra,6 til,81, mens det forventete antall taxa pr. 1 individ (ES 1 ) varierer fra 28 til 45. Verdiene for disse parametrene er forholdsvis lik mellom de fleste stasjonene. Unntaket er stasjon KV-1 (25 m sørøst av sentrum) som har høyest antall individ og lavest diversitet. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det registrert nedgang i antall individ og taxa for de fleste stasjonene og spesielt for stasjon KV-5, KV-8, og KV-9 (antall individ) og KV-8 (antall taxa). På stasjon KV-1 og KV-3 er det registrert størst nedgang i diversiteten, mens det på KV-5 er størst økning. For de andre stasjonene er diversiteten forholdsvisl likt det som ble registrert i forrige undersøkelse. Tabell 18-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Kvitebjørn, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. individ taxa H J ES 1 KV ,8,6 28 KV ,6,7 37 KV ,5,71 34 KV ,8,74 39 KV ,1,8 43 KV ,,65 32 KV ,9,76 42 KV ,3,81 45 KV-14R ,2,82 42 Sum* Gj. snitt* ,6,72 38 St. avvik* 136 8,5,7 6 * Eksklusiv referansestasjonen. Kvitebjørn Side 18-9

342 Miljøundersøkelse i Region IV, KV-1 KV-2 KV-3 ind. KV-5 KV-6 KV-8 KV-9 KV-12 KV-14R KV-1 KV-2 KV-3 taxa KV-5 KV-6 KV-8 KV-9 KV-12 KV-14R KV-1 KV-2 KV-3 KV-5 KV-6 KV-8 KV-9 KV-12 KV-14R H' KV-1 KV-2 KV-3 ES1 KV-5 KV-6 KV-8 KV-9 KV-12 KV-14R Figur 18-5: Biologiske karakterer for stasjonene på Kvitebjørn, 25 og tidligere undersøkelser. Fordelingen av taxa i geometriske klasser er vist i Figur Stasjon KV-1 har taxa i klasse 9 ( individ), fire stasjoner har taxa i klasse 8 ( individ), mens de resterende stasjonene har taxa i klasse 7 eller lavere (< 128 individ). Forekomst av taxa i høye klasser kan indikere faunaforstyrrelser. Kvitebjørn Side 18-1

343 Miljøundersøkelse i Region IV, No. of species Station KV-1 KV-2 KV-3 KV-5 KV-6 KV-8 KV-9 KV-12 KV-14R ,3 No. of ind. Figur 18-6: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Kvitebjørn, 25. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon er vist i Tabell Totalt 28 taxa, inklusiv to juvenile grupper, er blant de mest dominerende taxa på en eller flere stasjoner. Disse 28 taxa utgjør 78 % av det totale antall individ og 13 % av det totale antall taxa som er registrert på Kvitebjørn i denne undersøkelsen. De mest dominerende taxa, eksklusiv juvenile grupper, er børstemarkene Galathowenia oculata, Spiophanes kroyeri, Chaetozone sp., Ditrupa arietina, Spiophanes urceolata og Pseudopolydora paucibranchiata. Med unntak av stasjon KV-3, der børstemarken Ditrupa arietina er den mest dominante arten, er G. oculata mest dominante på alle stasjonene. På stasjon KV-1 er Chaetozone sp og muslingen Thyasira flexuosa, begge kjent for å øke i individantall ved økende organisk anrikning/kontaminering av sedimentet, blant de mest dominante taxa. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør mellom 56 % (stasjon KV-6 og KV-12) og 75 % (stasjon KV-1) av det totale antall individ registrert på de respektive stasjonene. På referansestasjon KV-14R er den tilsvarende andelen 65 %. Kvitebjørn Side 18-11

344 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 18-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Kvitebjørn, 25. KV-1 (14º/25 m) ind. Kum. KV-2 (14º/5 m) ind. Kum. KV-3 (14º/1 m) ind. Kum. Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Ditrupa arietina % Chaetozone sp % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Spiophanes kroyeri % Spiophanes kroyeri % Galathowenia oculata % Pseudopolydora paucibranchiata % Chaetozone sp % Parvicardium minimum % Thyasira flexuosa % Spiophanes urceolata % Chaetozone sp % Ophiuroidea indet. juv % Pseudopolydora paucibranchiata 2 56 % Hydroides norvegicus % Mugga wahrbergi 18 7 % Eclysippe vanelli % Spiophanes kroyeri % Owenia fusiformis juv % Owenia fusiformis juv % Spiophanes urceolata % Phoronis sp % Thyasira croulinensis % Urothoe elegans 12 7 % Spiophanes urceolata % Owenia fusiformis % Thyasira croulinensis % Timoclea ovata % KV-5 (224º/296 m) ind. Kum. KV-6 (22º/5 m) ind. Kum. KV-8 (32º/25 m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Spiophanes kroyeri % Ophiuroidea indet. juv % Spiophanes kroyeri % Spiophanes urceolata % Spiophanes kroyeri % Chaetozone sp % Chaetozone sp % Galathowenia fragilis % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Nemertini indet % Spiophanes urceolata % Harpinia antennaria % Echinocyamus pusillus % Phoronis sp % Lucinoma borealis 1 55 % Owenia fusiformis juv % Goniada maculata 1 66 % Nemertini indet % Spiophanes urceolata % Pseudopolydora paucibranchiata 1 68 % Goniada maculata 8 59 % Myriochele danielsseni 9 54 % Mugga wahrbergi 8 69 % Thyasira succisa 8 61 % Parvicardium minimum 9 56 % Nephtys hombergii 8 71 % Owenia fusiformis juv % KV-9 (32º/5 m) ind. Kum. KV-12 (4º/5 m) ind. Kum. KV-14R (311,7º/7224m) Galathowenia oculata % Galathowenia oculata % Ophiuroidea indet. juv % Ophiuroidea indet. juv % Spiophanes kroyeri % Galathowenia oculata % Spiophanes kroyeri % Ophiuroidea indet. juv % Spiophanes kroyeri 3 44 % Pseudopolydora paucibranchiata 2 49 % Chaetozone sp % Galathowenia fragilis 2 48 % Galathowenia fragilis % Urothoe elegans 17 4 % Lucinoma borealis % Urothoe elegans % Spiophanes urceolata % Spiophanes urceolata % Chaetozone sp % Ditrupa arietina % Spiophanes bombyx % Phoronis sp % Echinocyamus pusillus % Echinocyamus pusillus 12 6 % Goniada maculata 9 61 % Nemertini indet % Pseudopolydora paucibranchiata % Spiophanes urceolata 9 63 % Goniada maculata 1 52 % Nemertini indet % Mugga wahrbergi 1 54 % Owenia fusiformis 1 56 % ind. ind. Kum. Kum. Dendrogrammet fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Kvitebjørn og den regionale og referansestasjonene er vist i Figur Referansestasjonene fra det dype området og de fleste fra det grunne området av regionen skilles fra feltstasjonene mellom 45 og 71 % ulikhetsnivå, stasjon KV-1 skilles ut på omtrent 43 %, mens resten av feltstasjonene skilles i to hovedgrupper på 42 % ulikhetsnivå. Referansestasjonene for Kvitebjørn og Gullfaks C er plassert i hver sin gruppe. Analysen indikerer en forholdsvis stor faunalikhet mellom feltstasjonene. Kvitebjørn Side 18-12

345 Miljøundersøkelse i Region IV, SFND-8R VGPT1-19R Reg_IV-3 Figur 18-7: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Kvitebjørn sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, D plottet fra MDS analysen vist med referanse og feltstasjoner for Kvitebjørn (Figur 18-8). Plotte viser en forholdsvis jevn fordeling av stasjonene, noe som indikerer likhet i faunaen for de aktuelle stasjonene. KV-9 KV-8 KV-14R KV-6 KV-5 KV-12 KV-2 GFC-12R KV-3 KV-1 GFS-R SFG-12R GFA-11R SFC-6R TO-17R VI-R SRP-1R SNB-16R KV-5 Stress:,14 KV-3 KV-8 KV-12 KV-9 KV-2 KV-6 KV-1 KV-14R Figur 18-8: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Kvitebjørn, 25. En kanonisk korrespondanseanalyse (CCA) ble utført på feltstasjonene på Kvitebjørn for å se på sammenhengen mellom de biologiske data og de målte miljøparametrene. I tillegg til feltstasjonene ble referansestasjonen GFC-12R tatt med i analysen på bakgrunn av at denne i clusteranalysen viste likhet til flere av feltstasjonene. De benyttede parametrene omfatter dyp, sedimentsammensetning (pelitt, fin sand, medium sand, median phi, TOM) og kjemivariable (Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn og THC). I beregningene ble parametere som viser best samsvar med faunamønstre valgt ut etter en forward selection prosedyre og testet for statistisk signifikans (p <,5). Figur 18-9 viser plott for stasjoner og arter fra analysen. Fullstendige analyseresultater er gitt i Appendiks. Analysen viste at parametrene dyp og median kornstørrelse (md phi) best kunne beskrive faunamønstre over stasjonene og var statistisk signifikante. Til sammen kunne parametrene forklare 29 % av variansen i biologidataene. Dette er en moderat god variansforklaring som tilsier at det er faunagradienter over feltet som kan knyttes til de fysiske forholdene, men at ganske mye av variasjonen ikke kan relateres til miljøparametrene. Dyp korrelerte med akse 1 og var moderat motsatt korrelert med TOM og THC. Akse 1 skilte spesielt ut referansestasjonen GFC-12R som var noe dypere enn feltstasjonene og hadde lavest verdier for TOM og THC. Median kornstørrelse var korrelert med akse 2 og var også høyt korrelert med pelitt (r =,82) og motsatt korrelert med medium sand og fin sand. Akse 2 representerer derfor forandringer i fauna knyttet til partikkelfordeling. Gradienten strekker seg fra KV-3 med finest sediment til KV-5 og KV-14R med grovere sediment. Kvitebjørn Side 18-13

346 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Det var ingen tydelige gradienter knyttet til kontaminering på feltet, men THC korrelerte høyt med TOM og bly (Pb) med fin sand (r >,75). I artsplottet indikerer plasseringen av artene hvor de har sin hovedforekomst relatert til miljøparametrene. Arter som finnes i de fineste sedimentene plasseres oppover i plottet, for eksempel muslingene Parvicardium minimum og Thyasira croulinensis. Arter som finnes i grovere sediment plasseres nedover i plottet, for eksempel børstemarken Pista bansei og sjøpinnsvinet Echinocyamus pusillus. Arter plassert oppover til venstre kan i noen grad relateres til organisk innhold og THC. Av disse er muslingen Thyasira flexuosa og børstemarken Chaetozone kjent for å begunstiges ved organisk anrikning, mens flere av de andre artene normalt ikke stimuleres ved påvirkning. Samlet sett fremkommer det ikke noen særlige faunamønstre som kan knyttes til utslipp på feltet. 1. Akse 2; 12 % Md phi KV-3 Pelitt TOM THC Ba KV-2 Zn KV-12 Cr Cu KV-8 Akse 1; 17 % KV-6 KV-1 KV-9 KV-14R KV-5 Cd Dyp Medium sand Pb Fin sand GFC-12R Akse 2; 12 % Md phi Pelitt TOM Hydroid nor Ditrupa ari THC Owenia fus Thyasir fle Thyasir cro Cr Ba Urothoe ele Galath ocu Chaetoz Phoronis Nemertini Spiopha kro Spiopha urc Pseudop pau Thyasir suc Spiopha bom Hyalin tub Lucinom bor Echinocym pus Pista ban Cd Parvic min Jasm cau Labi bus Jasm can Akse 1; 17 % Euchone Medium sand Pb Fin sand Dyp Figur 18-9: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Kvitebjørn. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med best tilpasning (> 3 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet. På bakgrunn av resultatene fra de uni- og multivariate analysene som er utført på data fra Kvitebjørn, er stasjonene klassifisert i to faunagrupper (se Tabell 18-11). Stasjon KV-1 er plassert i faunagruppe B (lett forstyrret fauna), mens resten av stasjonene er plasser i gruppa A (uforstyrret fauna). KV-1 skilles fra de andre stasjonene i clusteranalysen og har høyere totalt individantall og individtetthet av Kvitebjørn Side 18-14

347 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 børstemarkene Chaetozone sp. og muslingen Thyasira flexuosa enn de andre stasjonene. Begge disse taxa er kjent for å øke i antall individ med økende organisk anrikning/kontaminering av sedimentet. Tabell 18-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Kvitebjørn, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner. St. nr Faunagruppe Avst. (m) ind. Statistikk taxa H individ Goc Skr Csp Dar Sur Ppa Nin Psp Tfl KV-1 B , KV-2 A , KV-3 A , KV-5 A , KV-6 A , KV-8 A , KV-9 A , KV-12 A , KV-14R A , GFC-12R A , SFND-8R A , Goc = Galathowenia oculata, Skr = Spiophanes kroyeri, Csp = Chaetozone sp., Dar = Ditrupa arietina, Sur = Spiophanes urceolata, Ppa = Pseudopolydora paucibranchiata, Nin = Nemertini indet., Psp = Phoronis sp., Tfl = Thyasira flexuosa Sammendrag og konklusjon Kvitebjørn er lokalisert i den sørøstre delen av regionen med stasjonsdyp mellom 178 og 195 m. Sedimentet i området er klassifisert som silt og fin sand med relativt lavt innhold av pelitt (4, og 2,4 %) og TOM (1,2 og 1,6 %). Det er forholdsvis stor variasjon i sedimentsammensetningen over feltet, mens innholdet av TOM er forholdsvis likt. Sedimentet på stasjon KV-3 (1 m sørøst av sentrum) har høyest innhold av pelitt og lavest innhold av sandfraksjonene, mens referansestasjonen har litt grovere sediment enn feltstasjonene. Sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 22 har mengden av pelitt og TOM i sedimentet minket for de fleste stasjonene. Størst nedgang av pelitt er registrert på KV-6 og KV-9 og størst økning på KV-2. For TOM er det registrert størst nedgang på stasjon KV-2, KV-6 og referansestasjon KV-14R, mens det på KV-8 og KV-9 er en økning av TOM. Konsentrasjonene av THC på Kvitebjørn varier fra verdier lik det generelle bakgrunnsnivået for den grunne underregionen til 7,8 ± 1,9 mg/kg på den innerste stasjonen nordvest av installasjonen. Det er kun på denne stasjonen sedimentene på Kvitebjørn er kontaminert med hensyn på THC. Beregnet areal i sedimentene kontaminert med THC utgjør,7 km 2. Dekaliner er funnet i forhøyede nivå i sedimentene på den innerste stasjonen sørøst av installasjonen. Siden basisundersøkelsen har det vært akuttutslipp av til sammen ~,5 m 3 olje/oljebasert slam. Bariuminnholdet i sedimentet er omtrent på nivå med basisundersøkelsen. Det har vært en økning i gjennomsnittsverdiene for barium i sedimentene på den nærmeste stasjonen sørøst og nordvest av installasjonen. Disse stasjonene regnes i år som kontaminerte med hensyn på barium. Utbredelsen av sediment kontaminert med hensyn på barium har et minimumsareal på,1 km 2. Sammenlignet med tidligere er det for de øvrige metallene en viss økning i sedimentet på den nærmeste stasjonen sørøst av installasjonen. Konsentrasjonen av de øvrige metallene er likevel så lav at sedimentet ikke anses som kontaminert med hensyn på disse. Det har vært sluppet ut 1198 tonn baritt, 9621 tonn borekaks og m 3 vannbasert borevæske siden basisundersøkelsen Det er forholdsvis liten variasjon i antall individ (388 83) og taxa (69 98) mellom stasjonene. Stasjon KV-1 har høyest antall individ og lavest diversitet. Sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen er det registrert nedgang i antall individ og taxa for de fleste stasjonene og spesielt for Kvitebjørn Side 18-15

348 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 stasjon KV-5, KV-8, og KV-9 (antall individ) og KV-8 (antall taxa). På stasjon KV-1 og KV-3 er det registrert størst nedgang i diversiteten, mens det på KV-5 er størst økning. For de andre stasjonene er diversiteten forholdsvisl likt det som ble registrert i forrige undersøkelse. De multivariate analysene viser en forholdsvis stor likhet i faunaen på stasjonene med KV-1 som mest avvikende. Faunaen er vurdert å være lett forstyrret (faunagruppe B) ut til 25 m sørøst av sentrum. Denne stasjonen skilles fra de andre stasjonene i clusteranalysen og har høyere totalt individantall og individtetthet av børstemarkene Chaetozone sp. og muslingen Thyasira flexuosa enn de andre stasjonene. Begge disse taxa er kjent for å øke i antall individ med økende organisk anrikning/ kontaminering av sedimentet. Stasjonen blir ikke skilt spesielt ut i MDS eller korrelasjonsanalysen og forstyrrelsen anses derfor som marginal. Arealet for lett forstyrret fauna er på,7 km 2. I grunnlagsundersøkelsen i 22 ble det ikke registrert faunaforstyrrelser. Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna er vist i Tabell og Figur Tabell 18-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Kvitebjørn, 25. Kvitebjørn SØ SV NV NØ Km 2 (25) Km 2 (22) Faunagruppe B ,7, THC ,7, Kvitebjørn Side 18-16

349 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 18-1: Utbredelse av kontaminert sedimentet og forstyrret fauna på Kvitebjørn, 25. Kvitebjørn Side 18-17

350 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Kvitebjørn Side 18-18

351 Tabell 18-13: Stasjonsopplysninger for Kvitebjørn, 25 (ED5, UTM sone 31). St. nr. Dyp Grader Avstand (m) UTM Øst UTM Nord Volum Sentrum KV KV KV KV KV KV-7 1) KV KV KV-1 1) KV KV-13 1) 2) KV-14R , ) Kun prøver for THC-analyser innsamlet. 2) Flyttet 1 m pga rørledning. Side Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 18-11: Stasjonskart for Kvitebjørn, 25. Kvitebjørn

352 Side 18-2 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Kvitebjørn

353 Miljøundersøkelse i Region IV, Status for Region IV, Fysisk karakteristikk Spennvidden og gjennomsnittlige verdier for innhold av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på feltene (eksklusiv referansestasjonene) i Region IV i 25 er vist i Figur Feltene er rangert fra venstre mot høyre etter økende gjennomsnittlig stasjonsdyp % fin sand Gullfaks Satellitter Statfjord ABC og Nordflanken Gullfaks ABC Statfjord Øst Kvitebjørn Tordis Vigdis F Statfjord Nord Vigdis Sygna Snorre TLP/UPA Visund Snorre B Visund Nord Gullfaks Satellitter Statfjord ABC og Nordflanken Gullfaks ABC % pelitt Statfjord Øst Kvitebjørn Tordis Vigdis F Statfjord Nord Vigdis Sygna Snorre TLP/UPA Visund Snorre B Visund Nord Gullfaks Satellitter Statfjord ABC og Nordflanken Gullfaks ABC % TOM Statfjord Øst Kvitebjørn Tordis Vigdis F Statfjord Nord Vigdis Sygna Snorre TLP/UPA Visund Snorre B Visund Nord Figur 19-1: Spennvidde og gjennomsnittlig innhold av fin sand, pelitt og TOM i sedimentet på feltene i Region IV, 25 (eksklusiv referansestasjonene). Feltene er rangert fra venstre mot høyre etter økende gjennomsnittlig stasjonsdyp. Status Region IV Side 19-1

354 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figuren viser den store variasjonen i sedimentsammensetningen som er registrert i regionen. Feltene i den dypere delen av regionen har naturlig høyere innhold av pelitt og TOM i sedimentet (høyest på Visund Nord), mens innholdet av fin sand er høyest på feltene i den midtre delen av regionen. Også på enkelte felt viser sedimentsammensetningen stor naturlig variasjon. På Snorre TLP/UPA er det forskjellen mellom området rundt TLP og UPA, som ligger på forskjellige dyp, som gir forskjellen i sedimentsammensetningen, mens det i Gullfaksområdet er store lokale variasjoner. På Visund Nord er innholdet av pelitt og TOM tildels mye høyere enn på de andre feltene i regionen. Den store spennvidden og skjevt plasserte gjennomsnittsverdien som ses for enkelte felt, skyldes at verdiene for en eller noen få av stasjonene på de aktuelle feltene avviker fra de andre stasjonene på feltet. Dette ses for eksempel for innholdet av pelitt og TOM på Vigdis. En grunn til de avvikende verdiene kan være tilført boreslam som øker mengden av pelitt og organisk materiale i sedimentet. Sammenlignet med foregående undersøkelse er innholdet av pelitt og TOM forholdsvis likt eller redusert for de fleste stasjonene. Unntaket er en del feltstasjoner på Tordis som har hatt en markert økning i mengden av TOM i sedimentet og en stasjon på Gullfaks Satellitter (25 m sørøst for ramme GFF/G) som har markert økning i pelitt Kjemisk karakteristikk Forskjeller i sedimentenes fysiske karakter gjenspeiler seg i at de naturlige bakgrunnsverdier av kjemiske substanser varierer over Region IV. Sedimentene på Visund Nord er av en slik karakter at de naturlige bakgrunnsverdiene av THC og metaller er betydelig høyere enn på de øvrige feltene i regionen. Det resterende området av Region IV er delt inn i en dyp og en grunn underregion. Sedimentene i den dype underregionen er finere og har et naturlig høyere innhold av de fleste metallene enn sedimentene i den grunnere underregionen. Bakgrunnsnivåene av THC og barium varierer mer usystematisk over underregionene. Den dype underregionen omfatter Vigdis, Sygna, Snorre TLP/UPA, Visund og Snorre B, mens den grunne underregionen omfatter de øvrige feltene. Region IV består av gamle og nye felt. De eldste feltene er Statfjord ABC og Gullfaks ABC med produksjonsstart fra slutten av 197- til slutten av 198-tallet. Produksjonen på Snorre TLP/UPA, Tordis, Statfjord Øst, Vigdis (VGIT, VGPT2, VGPT1), Statfjord Nord, Gullfaks Satellitter, Statfjord Nordflanken og Visund startet i løpet av 199-tallet, mens Sygna, Snorre B og Visund Nord hadde produksjonsstart i henholdsvis 2, 21 og 22. På Kvitebjørn 23 samt D og F-bunnrammene på Vigdis, startet produksjonen i 23. Med unntak av Statfjord Nordflanken, har det vært bore- og utslippsaktivitet på samtlige felt i løpet av de siste tre årene. På flere av feltene har det vært benyttet og sluppet ut varierende mengder av forskjellige syntetiske basevæsker. På Gullfaks Satellitter og Statfjord Nordflanken er utslippene fra før 2. På alle feltene er det samlet inn sedimentprøver fra en eller flere stasjoner plassert langs transekt fra ett eller flere feltsentra. Ettersom et eventuelt utslipp fra petroleumsaktiviteten vanligvis sprer seg lengst ut i hovedstrømsretningen, er det samlet inn flest prøver på stasjoner langs hovedtransektene. Hovedstrømsretningen i Region IV er mot sørøst. Ut fra forskjellene i felthistorikk, kan en forvente forskjellig miljøbelastning rundt de ulike installasjonene. Spennvidden og gjennomsnittlige verdier for innhold av THC, olefiner og barium og de andre tungmetallene på feltene (eksklusiv referansestasjonene) i Region IV i 25 er vist i Figur 19-2 og Figur Hver søyle strekker seg mellom den laveste og den høyeste konsentrasjonen i sedimentene på feltets feltstasjoner. Gjennomsnittskonsentrasjonen av de kjemiske forbindelsene over alle feltstasjonene er også avmerket i figurene. Den store spennvidden og skjevt plasserte snittverdien som ses for enkelte felt, skyldes at sedimentinnholdet på en eller få stasjoner avviker fra de andre. Spennvidden og gjennomsnittskonsentrasjonene av de ulike parametrene over enkeltfeltene kan for øvrig ikke alltid sammenlignes direkte med hverandre ettersom stasjonsutvalget (antall feltsentra, antall stasjoner og stasjonenes avstand fra feltsentra) kan variere fra felt til felt samtidig som sedimentets innhold av de kjemiske substansene ikke alltid når bakgrunnsnivå selv på de ytterste stasjonene. Status Region IV Side 19-2

355 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 4 Max: 1791 mg/kg 35 THC(mg/kg tørt sediemt) Gullfaks Satellitter Statfjord ABC og Nordflanken Gullfaks ABC Statfjord Øst Kvitebjørn Tordis Vigdis F Vigdis D Statfjord Nord Vigdis Sygna Snorre TLP/UPA Visund Snorre B Visund Nord 8 Max: 23 mg/kg Max: 27 mg/kg Olefiner (mg/kg tørt sediment) Gullfaks Satellitter Statfjord ABC og Nordflanken Statfjord Øst Tordis Statfjord Nord Vigdis Sygna Snorre TLP/UPA Gullfaks Satellitter Statfjord ABC og Nordflanken Gullfaks ABC Statfjord Øst Kvitebjørn Barium (mg/kg tørt sediment) Tordis Vigdis F Statfjord Nord Vigdis Sygna Snorre TLP/UPA Visund Snorre B Visund Nord Figur 19-2: Spennvidde og gjennomsnittlig innhold av THC, olefiner og barium i sedimenter på feltene i Region IV, 25 (eksklusiv referansestasjonene). Status Region IV Side 19-3

356 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Cd (mg/kg tørt sediment) Gullfaks Satellitter Statfjord ABC og Nordflanken Gullfaks ABC Statfjord Øst Kvitebjørn Tordis Vigdis F Statfjord Nord Vigdis Sygna Snorre TLP/UPA Visund Snorre B Cu (mg/kg tørt sediment) Visund Nord Max: 262 mg/kg Gullfaks Satellitter Zn (mg/kg tørt sediment) Statfjord ABC og Nordflanken Gullfaks ABC Statfjord Øst Kvitebjørn Tordis Vigdis F Statfjord Nord Vigdis Sygna Snorre TLP/UPA Visund Snorre B Visund Nord Max: 726 mg/kg Gullfaks Satellitter Statfjord ABC og Nordflanken Gullfaks ABC Statfjord Øst Kvitebjørn Tordis Vigdis F Statfjord Nord Vigdis Sygna Snorre TLP/UPA Visund Snorre B Visund Nord Gullfaks Satellitter Statfjord ABC og Nordflanken Gullfaks ABC Statfjord Øst Kvitebjørn Tordis Vigdis F Statfjord Nord Vigdis Cr (mg/kg tørt sediment) Sygna Snorre TLP/UPA Visund Snorre B Visund Nord Figur 19-3: Spennvidde og gjennomsnittlig innhold av kadmium, kopper, sink, krom og bly i sedimenter på feltene i Region IV, 25 (eksklusiv referansestasjonene). Det beregnede minimumsareal for kontaminert sediment på de ulike feltene i Region IV i 25 er sammenlignet med beregnet areal fra 22 i Tabell Årets minimums- og maksimumsverdier for de kjemiske parametrene på feltene i den grunne delen i Region IV og foregående undersøkelse er presentert i Tabell Årets minimums- og maksimumsverdier for de kjemiske parametrene på feltene i den dype delen i Region IV og foregående undersøkelse er presentert i Tabell Årets minimums- og maksimumsverdier for de kjemiske parametrene på Visund Nord i Region IV og foregående undersøkelse er presentert i Tabell Status Region IV Side 19-4

357 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 19-1: Kalkulert minimumsareal (km 2 ) for kontaminert sediment i Region IV i 22 og 25. THC Olefiner Barium Øvrige metaller Felt Visund Nord,1 1,18 n.a. n.a.,98 1,18,7 Visund,31,12 n.a. n.a. 5,59 4,44 ~ 5,59 5,59 Snorre TLP/UPA 2,21 1,16 7,85 1,47 7,85 7,85 3,72 3,72 Snorre B,99,3 n.a. 2,16 > 5,57 5,57,33,48 Vigdis,79,7 3,47 6,74 1,82 4,68 4,68,31,37 Vigdis D,12 n.a.,12 n.a. n.a. n.a. n.a. n.a. Vigdis F,12 n.a.,22 n.a.,22 n.a.,7 n.a. Tordis,36,53,94 1,59,36 1,19,3,3 Sygna,11,7,12,12,33,33,,7 Statfjord Øst,22,27,25,29,25,37,7,15 Statfjord Nord,12,32,37,27,37 1,68,7,15 Statfjord ABC 8,12 12,66 n.a., 6,24-15,71 15,71 > 14,9 14,9 Statfjord Nordflanken,12,8,12,8,8,12,, Gullfaks ABC,91 1,45 n.a. n.a. 1,84 3,46 3,46 1,61 1,6 Gullfaks Satellitter 1,9 1,1,,7 1,82 3,4 3,4,7,67 Kvitebjørn,7, n.a. n.a.,1,,, Totalt areal 15,8 19,8 13,5 12,8 > 33,4 49,1 > 26,9 27,2 n.a. = ikke analysert. I henhold til overvåkningsprogrammet er det redusert i antall stasjoner som er undersøkt med hensyn på metaller med cirka 4 % sammenlignet med tidligere. I enkelte tilfeller er det derfor ikke mulig å bestemme nøyaktig areal av sediment kontaminert med metaller. På Statfjord ABC er det på enkelte stasjoner en reduksjon av bariumkonsentrasjonen i sedimentene på flere ytterstasjoner. Likevel vurderes flere av de utelatte stasjonene i årets undersøkelse å ha et bariuminnhold som ligger over LSC-verdien. Arealet av sedimenter kontaminert med barium er derfor angitt som en verdi mellom det beregnede areal av stasjonene inkludert i årets overvåkningsprogram og arealet i foregående undersøkelse (6,24 15,71 km 2 ). Sedimentene på Statfjord ABC skiller seg ut med meget høye konsentrasjoner av THC og metaller. I sedimentene på 25 m stasjonen i hovedstrømsretningen fra hver av de tre installasjonene på feltet er THC-innholdet >17 mg/kg tørt sediment. Sedimentene på 25 m stasjonene i hovedstrømsretningen fra de tre installasjonene på feltet har høyere innhold av kopper ( mg/kg) og sink ( mg/kg) enn sedimentene på noen av de øvrige feltene (Tabell 19-4). Utstrekningen av sediment kontaminert med THC, barium og øvrige metaller når ut til 1/25 m sørøst av de tre installasjonene. Tabell 19-1 viser at >8,1 km 2 av feltet er kontaminert med THC, mens arealet kontaminert med barium er vurdert til å være 6,2 15,7 km 2. Sammenlignet med tidligere er dette en reduksjon for begge parametrene da området med sediment kontaminert med THC ble beregnet til 12,7 km 2 og barium minst 15,7 km 2 i 22. For de øvrige metallene er det derimot i årets undersøkelse en økning i minimumsareal av sedimenter kontaminert med disse i årets undersøkelse da utberedelsen antas å være større enn i 22 (14,1 km 2 ). Konsentrasjoner av THC over 3 mg/kg er målt i sedimentene på en av de innerste stasjonene av sentrene på Statfjord ABC og Nordflanken, Vigdis F, Vigdis D, Snorre B og Visund Nord. På Visund Nord er sedimentene kontaminert med hensyn på THC ut til 25 m mot sørøst og nordvest. På Vigdis D er sedimentene kontaminerte med THC ut til 5 m i hovedstrømsretningen, mens utbredelsen strekker seg ut til minst 1 m langs ett av transektene på Vigdis F og Snorre B. Av de feltene med Status Region IV Side 19-5

358 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 THC-konsentrasjoner >3 mg/kg, er det kun på Statfjord ABC og Nordflanken at minimumsarealet av sediment kontaminert med hensyn på THC er >1 km 2. Sedimentene på de innerste stasjonene til Gullfaks Satellitter, Gullfaks ABC, Tordis, Vigdis og Snorre TLP/UPA inneholder 5 25 mg THC pr kg tørt sediment. Utbredelsen av sediment kontaminert med THC strekker seg minimum ut til 5 m ut i fra ett av sentrene på Gullfaks Satellitter, mens sedimentene på de øvrige feltene strekker seg ut til 1 m langs hovedtransektet fra sentrene. På disse feltene er,5 2,2 km 2 sediment kontaminert med hensyn på THC. På Statfjord Øst, Kvitebjørn, Statfjord Nord, Sygna og Visund inneholder sedimentene på en av de innerste stasjonene 8 18 mg THC/kg. På alle disse feltene er sedimentene kontaminerte med THC ut til 25/5 m i minst ett av transektene, og minimumsarealene av sediment kontaminert med THC,3 km 2. For alle feltene som ligger i det dype området i Region IV, er det en økning av minimumsarealet for sediment som er kontaminert med THC i forhold til foregående undersøkelse. Gullfaks Satellitter, Kvitebjørn og Statfjord Nordflanken har også en viss økning (,4,7 km 2 ) av sediment kontaminert med hensyn på THC siden foregående undersøkelse. På de øvrige feltene i det grunne området har det vært en nedgang i sediment kontaminert med THC i forhold til 22-undersøkelsen. Selv om den største enkeltkonsentrasjonen av THC finnes ved Visund Nord er utbredelsen av sediment kontaminert med THC kraftig redusert sammenlignet med tidligere. For regionen som helhet er det en nedgang fra 19,8 km 2 i 22 til 15,8 km 2 i år av sediment kontaminert med THC. Det største enkeltbidraget til nedgangen i minimumsareal av sedimenter kontaminert med THC, er på Statfjord ABC hvor nedgangen er på over 4,5 km 2. På Kvitebjørn, Vigdis, Snorre TLP/UPA, Visund, Snorre B har innholdet av THC økt i sedimentene på flere av stasjoner og som et resultat har utbredelsen av sediment kontaminert med THC økt på disse feltene siden 22. På Gullfaks Satellitter er gjennomsnittlig mengde av THC i sedimentet redusert på flere av stasjonene siden foregående undersøkelse. Likevel har THC-innholdet på flere av de ytterste stasjonene økt i forhold til tidligere, slik at utbredelsen av sediment kontaminert med THC har økt på dette feltet. På Tordis og Visund Nord har utberedelsen av sediment kontaminert med THC gått tilbake siden 22 ettersom THC-innholdet har gått ned i sedimentene på flere av de ytterste stasjonene, og disse stasjonene ble ansett som kontaminert i foregående undersøkelse. THC-innholdet har derimot økt kraftig i sedimentet på en av de innerste stasjonene. Med unntak av Kvitebjørn, har samtlige felt i Region IV maksimumskonsentrasjoner av barium >3 mg/kg tørt sediment, og i den dype underregionen er det registrert fire felt med bariumkonsentrasjoner over 8 mg/kg. I Tabell 19-1 fremkommer det at utbredelsen av sediment kontaminert med barium har gått ned på de fleste feltene i det grunne området av Region IV sammenlignet med 22-undersøkelsen. I det dype området i Region IV er det på Visund en økning av sediment kontaminert med barium, mens for de øvrige feltene er arealet uendret eller redusert i forhold til tidligere. Sammenlignet med tidligere er det små endringer på feltene i minimumsarealet av sedimenter kontaminert med øvrige metaller. På de aller fleste feltene i Region IV er det beregnede arealet av sedimenter kontaminert med øvrige metaller redusert eller uendret i forhold til 22-undersøkelsen. Forskjellige typer syntetiske basevæsker (eter, ester og olefinbasert) er rapportert brukt og sluppet ut på flere av feltene i Region IV. På Gullfaks Satellitter og Statfjord Nordflanken ble olefinbasert basevæske rapportert sluppet ut senest i På Statfjord Øst, Tordis, Statfjord Nord, Sygna og Snorre TLP/UPA er olefiner tilført sedimentene fram til 22/23. På Vigdis er olefinbasert basevæske sist gang rapportert sluppet ut i 24. Høyest innhold av olefiner (>2 mg/kg) i Region IV er i sedimentene på en av de innerste stasjonene på Tordis og Vigdis. På Statfjord Øst og Statfjord Nord ble det sist sluppet ut esterbasert basevæske i 1996/97. Sedimentene på de nærmeste stasjonene sørøst for bunnrammene er analysert for ester i årets undersøkelse. På Statfjord Øst har sedimentene på de to innerste stasjonene sørøst av de tre bunn- Status Region IV Side 19-6

359 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 rammene et esterinnhold på,3 12 mg/kg. Sedimentene på de innerste stasjonene på bunnramme E og F på Statfjord Nord har et innhold på,3 2,6 mg ester/kg. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det for samtlige felt hvor syntetiske basevæsker har vært benyttet en reduksjon i konsentrasjonen av disse i sedimentene. På Snorre TLP/UPA, Statfjord Nord og Statfjord Nordflanken er det likevel påvist olefiner i sediment på feltstasjoner som ikke var kontaminert i 22 og dermed har også utberedelsen av olefiner økt på feltene. På de øvrige feltene hvor olefiner er undersøkt, er arealet av sediment kontaminert med olefiner uforandret eller redusert i forhold til foregående undersøkelse. For regionen som helhet har det i år vært en økning på,6 km 2 av sedimenter kontaminert med olefiner sammenlignet med 22. Hovedbidraget til denne økningen er Snorre TLP/UPA hvor arealet av sediment kontaminert med olefiner er økt med 6,7 km 2 siden foregående undersøkelse. Av de totalt 11 feltstasjonene som var kontaminert av esterbasert basevæske i 22 er fortsatt 1 feltstasjoner kontaminert med hensyn på ester i år. Kvitebjørn er et av de siste feltene i Region IV hvor det er startet opp produksjon. Sedimentene på Kvitebjørn er de som er minst påvirket av petroleumsvirksomheten. På Kvitebjørn er beregnet areal av sediment som er kontaminert med THC <,1 km 2. Kvitebjørn er også det feltet som har minst utbredelse av sediment kontaminert med metaller Biologisk karakteristikk Fordelingen av individ og taxa innen de forskjellige taksonomiske hovedgrupper er vist i Tabell Totalt ble individ fordelt på 695 taxa registrert i Region IV i 25 (juvenile grupper er ikke med). Børstemarkene dominerer faunaen med hhv. 72 % og 43 % av det totale antall individ og taxa registrert. Tabell 19-2: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene i Region IV, 25 (juvenile ikke medregnet). Taksonomiske Individ Taxa hovedgrupper Antall % Antall % Børstemark , ,5 Bløtdyr , ,9 Krepsdyr , ,2 Pigghuder ,1 34 4,9 Diverse ,7 32 4,6 Totalt Spennvidden og gjennomsnittlige verdier for antall individer og taxa og diversitetsindeksen H på feltene (eksklusiv referansestasjonene) i Region IV i 25 er vist i Figur Den store spennvidden og skjevt plasserte snittverdien som ses for enkelte felt, skyldes at en eller få stasjoner avviker fra de andre. Dette ses tydeligst for antall individ på Gullfaks ABC ( individ pr. stasjon) og Statfjord ABC og Nordflanken ( individ pr. stasjon) der noen få stasjoner har meget høyt individantall, mens det for antall taxa er tydelig på flere felt som f. eks. Gullfaksfeltene, Statfjord ABC og Snorre TLP/UPA der få stasjoner har meget lavt antall taxa (< 4 på Gullfaks ABC). Dette gir seg også utslag i diversiteten som varierer mye for flere av feltene. Lavest diversitet er registrert på stasjon SFC-1 på Statfjord C (H = 1,1). Status Region IV Side 19-7

360 Miljøundersøkelse i Region IV, Gullfaks Satellitter Statfjord ABC og Nordflanken Gullfaks ABC Statfjord Øst ind. Kvitebjørn Tordis Vigdis F Statfjord Nord Vigdis Sygna Snorre TLP/UPA Visund Snorre B Visund Nord Gullfaks Satellitter Statfjord ABC og Nordflanken Gullfaks ABC Statfjord Øst taxa Kvitebjørn Tordis Vigdis F Statfjord Nord Vigdis Sygna Snorre TLP/UPA Visund Snorre B Visund Nord Gullfaks Satellitter Statfjord ABC og Nordflanken Gullfaks ABC Statfjord Øst Kvitebjørn Tordis Vigdis F Statfjord Nord Vigdis Sygna Snorre TLP/UPA Visund Snorre B Visund Nord H' Figur 19-4: Spennvidde og gjennomsnittsverdi for antall individ og taxa og diversitetsindeksen H på feltene i Region IV, 25 (eksklusiv referansestasjonene). De høye individantallene og lave diversitetsindeksene som er registrert på enkelte stasjoner skyldes overdominans av noen få taxa. Enkelte av disse kan være tallrike i upåvirket sediment, mens andre kan være tallrike i forurenset/organisk anriket sediment. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det til dels store endringer i antall individ og taxa, og dermed også diversiteten, for enkelte stasjoner. Dette kan skyldes enten naturlig variasjon eller økende eller minkende påvirkning av faunaen. Gjennom vurderingen av resultatene fra de forskjellige analysene som ble utført på data fra hvert felt ble faunaen på hver stasjon klassifisert i grupper ut fra nivå av faunaforstyrrelse. Det totale areal og Status Region IV Side 19-8

361 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 intensitet for forstyrret fauna på enkeltfeltene og regionen som helhet for denne og foregående undersøkelse er vist i hhv. Tabell På Visund Nord er det kun registrert uforstyrret fauna til tross for at sedimentet på enkelte stasjoner har høye verdier av THC. På de andre feltene i regionen er det registrert forstyrrelse av faunaen. På ett av disse feltene (Vigdis F) er det registrert faunaforstyrrelser ut til ytterste stasjon 1 m sørøst av sentrum og har, som eneste felt i denne undersøkelsen, sterkt forstyrret fauna (faunagruppe D) som er registrert 25 m sørøst av sentrum. På Vigdis D, der bare prøver til THC analyser ble samlet inn, er boreaktiviteten og de registrerte THC verdiene forholdsvis lik og det antas derfor at faunaen også der er påvirket i like stor grad. Det er første gang det er gjennomført miljøundersøkelser på disse to feltene. På seks av feltene (Snorre TLP/UPA, Vigdis, Tordis, Statfjord ABC, Gullfaks ABC og Gullfaks Satellitter) er det registrert tydelig forstyrret fauna (faunagruppe C), mens det for de resterende syv feltene bare er registrert lett forstyrret fauna (faunagruppe B). Størst areal med faunaforstyrrelse i denne undersøkelsen er registrert på Gullfaks Satellitter (,91 km 2 ). Imidlertid er det, pga det begrensete stasjonsutvalget i programmet, ikke mulig å vurdere om arealet er riktig ettersom det for flere av rammene ble registrert faunaforstyrrelse ut til de ytterste stasjonene på transektene. På GFF/G er det ytterstasjonen nordvest av bunnrammen som faunaforstyrrelser, mens alle ytterstasjoner rundt GFLM har uforstyrret fauna. Imidlertid må det bemerkes at bunnforholdene rundt flere av rammene (bl.a. I, J og H) er meget vanskelig pga steinete bunnforhold noe som skaper problemer med å samle inn gode prøver og som også er grunnen til det reduserte stasjonsutvalget i denne undersøkelsen. Sammenlignet med foregående undersøkelse er faunaforholdene blitt bedre på alle felt med unntak av Tordis der det totale areal med faunaforstyrrelse har økt fra,36 til,52 km 2. Også her er det registrert faunaforstyrrelser ut til de ytterste stasjonene på noen av transektene. Tabell 19-3: Kalkulert minimumsareal (km2) for forstyrret fauna i Region IV, 25 og foregående undersøkelse. Faunagruppe B (lett forstyrret fauna) Faunagruppe C (tydelig forstyrret fauna) Faunagruppe D (sterkt forstyrret fauna) Felt Visund Nord,,,,,, Visund,12,15,,,, Snorre TLP/UPA,67 1,26,16,25,,7 Snorre B,18,59,,, Vigdis,33,64,7,27,,7 Vigdis F,22 -,12 -,7 - Tordis,52,36,7,7,, Sygna,7,12,,,, Statfjord Øst,15,2,,12,, Statfjord Nord,7,6,,12,, Statfjord ABC,64,72,32,32,, Statfjord Nordflanken,8,8,,,, Gullfaks ABC,37,34,7,7,, Gullfaks Satellitter,91 *,94,17,56,, Kvitebjørn,7,,,,, Totalt areal 4,4 6,,98 1,78,7,15 * Pga. begrenset stasjonsutvalg i overvåkningsprogrammet er det ikke mulig å vurdere om det er en reell reduksjon i minimumsarealet. Status Region IV Side 19-9

362 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 I Region IV har det totale areal av lett forstyrret fauna (faunagruppe B) økt fra 5,99 km 2 til 4,4 km 2, tydelig forstyrret fauna (faunagruppe C) fra 1,78 km 2 til,98 km 2, mens areal med sterkt forstyrret fauna har minket fra,15 til,7 km 2. Variasjonen i noen av de fysiske, kjemiske og biologiske parametrene i denne og foregående undersøkelse på regionale- og referansestasjonene og på feltstasjonene i den grunne og dype delen av regionen og Visund Nord er vist i hhv. Tabell 19-4, Tabell 19-5 og Tabell Pga de spesielle sedimentforholdene med meget høyt pelittinnhold er Visund Nord presentert i egen tabell. På feltstasjonene i den grunne delen er maksimumsverdiene for mengde av pelitt og TOM i sedimentet høyere i denne enn i foregående undersøkelse, mens det er forholdsvis små endringer sedimentforholdene i den dypere delen og på regional og referansestasjonene. For Visund Nord er det også registrert små endringer for disse verdiene. I den grunne og dype delen av regionen, eksklusiv Visund Nord, er maksimumsverdien for antall individ og taxa lavere i denne enn i foregående undersøkelse. Diversiteten er forholdsvis lik for den grunne delen, mens minimumsverdien for diversitet har økt for feltstasjonene i den dype delen. I både denne og foregående undersøkelse er det registrert meget lav diversitet på noen av feltstasjonene. For Visund Nord er antall individ, taxa og diversitet sammenlignbar med resultatene fra 22. Tabell 19-4: Minimums- og maksimumsverdier for de fysiske, kjemiske og biologiske parametrene i den grunne delen i Region IV, 25 og foregående undersøkelse. Felt som er inkludert er Vigdis D og F (PL89 i 22), Kvitebjørn, Tordis, Statfjord- og Gullfaksfeltene. Parameter Bakgrunnsverdier * Variasjon for feltstasjoner Totalt antall stasjoner (+ 63**) 16 Dyp % pelitt 2,4 4,4 2,5 6,6 1,5 39,7 1,3 18,9 % TOM,9 1,5 1,1 2,,8 6,,7 2,7 Bly (mg/kg) 3,1 9,1 2,9 7, 2,8 15,2 112 Kopper (mg/kg) 1, 2, 1,2 2,5,9 262,3 189 Sink (mg/kg) 6, 12,9 5,5 11 5,7 726,6 629 Krom (mg/kg) 3,8 12,7 3,5 8,6 3, 77, 2,7 82, Kadmium (mg/kg),26,125,24,1,13,273,18,262 Barium (mg/kg) THC (mg/kg),9 5,8 < 1 8,,5 387 < Olefinbasert basevæske (mg/kg) - - <,2 23 <,2 898 Antall individ pr. stasjon Antall taxa pr. stasjon Diversitet H 4,5 5,6 4,3 5,1 1,1 5,9 1,2 6, * Basert på data fra de regionale- og referansestasjonene i underregionen. ** Kun THC prøver innsamlet Status Region IV Side 19-1

363 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 19-5: Minimums- og maksimumsverdier for de fysiske, kjemiske og biologiske parametrene i den dype delen i Region IV, 25 og foregående undersøkelse. Felt som er inkludert er Vigdis, Sygna, Visund og Snorrefeltene. Parameter Bakgrunnsverdier * Variasjon for feltstasjoner Totalt antall stasjoner (+ 18**) 77 Dyp % pelitt 28,1 52,6 32,1 52,1 16,9 74, 14,3 79,9 % TOM 2,1 3,6 2,2 4,2 1,8 6,1 1,7 7, Bly (mg/kg) 5,6 9,6 4,7 8,8 4,6 59,9 3,9 62 Kopper (mg/kg) 3,3 5,7 3,5 6,6 2,7 5,9 3, 47 Sink (mg/kg) 15,5 23, , Krom (mg/kg) 8,3 11,6 8,1 11,6 7,1 58,5 6,1 78,6 Kadmium (mg/kg),55,88,62,9,47,243,44,228 Barium (mg/kg) THC (mg/kg) 1,7 5,1 1,5 3,9,8 33 <1 119 Olefinbasert basevæske (mg/kg) - - <,2 27 <,2-486 Antall individ pr. stasjon Antall taxa pr. stasjon Diversitet H 5, 5,5 5, 5,8 2,9 5,6 1,5 5,7 * Basert på data fra de regionale- og referansestasjonene i underregionen. ** Kun THC prøver innsamlet Tabell 19-6: Minimums- og maksimumsverdier for de fysiske, kjemiske og biologiske parametrene på Visund Nord i Region IV, 25 og foregående undersøkelse. Parameter Bakgrunnsverdier Variasjon for feltstasjoner Totalt antall stasjoner 1 9 (+ 5*) 16 Dyp % pelitt - 96,8 91,6 96,6 93,1 97,8 % TOM - 9,9 7,7 9,3 8,7 12,9 Bly (mg/kg) , 38, Kopper (mg/kg) ,3 16, Sink (mg/kg) ,1 67, Kadmium (mg/kg) -,133,115,146,129,154 Krom (mg/kg) , 33,3 27,7 31,7 Barium (mg/kg) THC (mg/kg) , Antall individ pr. stasjon Antall taxa pr. stasjon Diversitet H - 5,5 5,7 5,1 5,5 5,1 5,6 * Kun THC prøver innsamlet Status Region IV Side 19-11

364 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Status Region IV Side 19-12

365 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 2 Referanser ANON, Manual and Guides No. 11 (1982). The determination of petroleum hydrocarbons in sediments. IOC/UNESCO, Paris. BUCHANAN, J.B., Sediment analysis. In: Holme N.S.. and McIntyre (Eds), Methods for the study of marine benthos. Second edition. IBP Handbook 16. Blackwell Scientific Publications, Oxford, UK. pp BRAY, J.R. & J.T. CURTIS, An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: BYERS, S.C., E.L. MILLS & P.L. STEWART, A comparison of methods of determining organic carbon in marine sediments, with suggestion for a standard method. Hydrobiologia, 58(1): LGC6187, Certificate of Certified Reference Materials LGC6187, River Sediment. Issued in 2, approved by LGC (Middelesex united Kingdom). JENSEN, T., S.M. BAKKE, N. GJØS, F. ORELD & S.A. NØLAND, Miljøundersøkelse av Tampen-området (Region IV). DNV rapport nr , 33 pp + Appendiks. MANNVIK, H.-P., S. COCHRANE, F. MIKKOLA, K. LIE GABRIELSEN, A. PETTERSEN, L. HANSEN, V, LYNGMO, T.H. PEARSON & R. PALERUD, 2. Regional miljøundersøkelse Region IV, Akvaplan-niva AS, report no pp + Appendix (CD-ROM). MANNVIK, H.-P. A. PETTERSEN, K. LIE GABRIELSEN, V. LYNGMO & E.OUG, 23. Miljøundersøkelse i Region IV, 22. Akvaplan-niva AS rapport nr pp + Appendiks (CD-ROM). MANNVIK, H.-P. A. PETTERSEN, K. LIE GABRIELSEN & F. MIKKOLA, 22. Miljøundersøkelse i Region III, 21. Akvaplan-niva AS rapport nr pp + Appendiks (CD-ROM). MCARTHUR, R.H. & J.W. MCARTHUR, On bird species diversity. Ecology, 42: NCS DC 73 38, Certificate of Certified Reference Materials NCS DC NCS DC 73312, Stream Sediment. Issued in 1998, Approved by China National Analysis Center for Iron and Steel. (Beijing China). NS Bestemmelse av kvikksølv ved kalddamp atomabsorpsjonskromatografi (1989). NS 477. Vannundersøkelse - Bestemmelse av metaller ved atomabsorpsjonsspektrofotometri i flamme - Generelle prinsipper og retningslinjer/water analysis-determination of metals by atomic absorption spectrophotometry, atomization in flame-general principles and guidlines (1994). PIELOU, E.C., The measurement of diversity in different types of biological collections. J. Theor. Biol., 13: SRM 1941a. Standard Reference Material 1941a, Organics in Marine Sediment, Certificate of Analysis, National Institute of Standards & Technology (1994). R. E. Gills, Chief of Standard Reference Materials Program, Gaithersburg MD UNESCO Manual and Guides No.11. The determination of petroleum hydrocarbons in sediments. Intergovernmental Oceanographic Commission, Unesco. Side 2-1

366 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Side 2-2

367 Miljøundersøkelse i Region IV, Forkortelser AAS Atomabsorbsjonsspektrometri Ba Barium CCA Kanonisk korrespondanse analyser Cd Kadmium Cr Krom Cu Kopper CVAAS Kalddamp atomabsorbsjonsspektrometri EAAS Atomabsorbsjonsspektrometri og grafittovn EI/SIM Elektronisk Ionisering/Opptak av enkeltion EPA (United States) Environmental Protection Agency 16 EPA Sum av utvalgte polysykliske aromatiske hydrokarboner som spesifisert av EPA SW- 86 Metode 831 (1986) ES 1 Forventet antall taxa pr. 1 individ GC/FID Gasskromatografi med flammeionisasjonsdetektor GC/MSD Gasskromatografi med masseselektiv detektor H Shannon-Wiener diversitet He Helium Hg Kvikksølv ICP-AES Induktiv koplet plasma atomemissionsspectrometri J Pielou s jevnhetsindeks LOD Deteksjonsgrense LOQ Kvantifiseringsgrense LSC Grense for signifikant kontaminering (Limit of Significant Contamination) MDS Multidimensional skalering n.a. Ikke analysert NPD Nafthalen, Fenathren/Antracen, Dibenzotiofen and deres C 1 -C 3 alkylhomologer PAH Polysykliske aromatiske hydrokarboner, inkluderer NPD s and 16 EPA-PAH PCA Principal Componente Analysis Pb Bly sd. Standardavvik THC Total hydrokarboninnhold TOM Total organisk materiale Zn Sink Side 21-1

368 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Side 21-2

369 Miljøundersøkelse i Region IV, Figuroversikt Figur 1-1: Lokalisering av Region IV i Nordsjøen... 3 Figur 2-1: Feltenes plassering i Region IV... 5 Figur 3-1: Stasjonsdyp for de regionale og referansestasjonene i Region IV, Figur 3-2: Sedimentkarakterer for stasjonene på regional og referansestasjoner, 25 og tidligere undersøkelser Figur 3-3: PCA plott basert på kjemiresultater fra regional- og referansestasjoner i Region IV, 25. A. PCA analyse av data fra 25 av THC og metaller (unntatt kvikksølv). Dyp, TOM, sedimentvariable og kvikksølv er lagt inn som passive faktorer for å illustrere sammenhenger. I plottet er kjemiparametre og miljøfaktorer illustrert ved vektorer som peker i retning for økende verdier, lange vektorer markerer sterk trend, mens vinkelen mellom vektorer tilnærmet gir korrelasjon mellom parametrene. B. Analyse for THC og metaller (kvikksølv passiv) men vist mot TOM og pelitt. Dess større sirkelen er, dess mer TOM/pelitt er det på stasjonen. Mørke sirkler angir dype stasjoner Figur 3-4: PCA plot basert på kjemiresultater fra regional- og referanse stasjoner i Region IV, 25 og tidligere års undersøkelser. De to siste sifre angir årstall for prøvetaking Figur 3-5: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av THC i sedimenter fra regional- og referansestasjoner i Region IV, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 3-6: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av NPD er i sedimenter fra regional- og referansestasjoner Region IV, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 3-7: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av 16 EPA-PAH i sedimenter fra regional- og referansestasjoner i Region IV, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 3-8: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av barium i sedimenter fra regional- og referansestasjoner i Region IV, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 3-9: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av tungmetaller funnet i sedimenter fra regionalog referansestasjoner i Region IV, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 3-1: Biologiske karakterer for stasjonene på Regional- og referansestasjoner, 25 og tidligere undersøkelser Figur 3-11: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Regional- og referansestasjoner, Figur 3-12: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra regionalog referansestasjoner i Region IV, Figur 3-13: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra regional- og referansestasjoner i Region IV, Figur 3-14: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på regional- og referansestasjoner. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser utvalg av dominerende arter. Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet Figur 3-15: Stasjonskart for regional- og referansestasjoner i Region IV, Figur 4-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Visund Nord, 25 og tidligere undersøkelser Figur 4-2: Gasskromatogram av sedimentekstrakt fra Visund Nord, 25 (øverst) og den oljebaserte basevæsken EDC 95/11 (nederst) Figur 4-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra årets (25) og tidligere års undersøkelser, Visund Nord Figur 4-4: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra årets (25) og tidligere års undersøkelser, Visund Nord Side 22-1

370 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 4-5: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra årets (25) og tidligere års undersøkelser, Visund Nord Figur 4-6: Biologiske karakterer for stasjonene på Visund Nord, 25 og tidligere undersøkelser Figur 4-7: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Visund Nord, Figur 4-8: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Visund Nord sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, Figur 4-9: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Visund Nord, Figur 4-1: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Visund Nord. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier. Dyp er eneste aktive parameter (sort), andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser utvalg av dominerende arter. Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet Figur 4-11: Utbredelse av kontaminert sedimentet på Visund Nord, Figur 4-12: Stasjonskart for Visund Nord, Figur 5-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Visund, 25 og tidligere undersøkelser Figur 5-2: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Visund, Figur 5-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Visund, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 5-4: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Visund, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 5-5: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Visund, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 5-6: Biologiske karakterer for stasjonene på Visund, 25 og tidligere undersøkelser..5-9 Figur 5-7: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Visund, Figur 5-8: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Visund sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, Figur 5-9: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Visund, Figur 5-1: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Visund. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med høy tilpasning (> 6 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet Figur 5-11: Utbredelse av forstyrret fauna og kontaminert sedimentet på Visund Figur 5-12: Stasjonskart for Visund, Figur 6-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Snorre TLP/UPA, 25 og tidligere undersøkelser Figur 6-2: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Snorre TLP/UPA, Figur 6-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Snorre TLP/UPA, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 6-4: Gjennomsnittlig innhold av olefiner i sedimenter fra Snorre TLP/UPA, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 6-5: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Snorre TLP/UPA, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 6-6: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Snorre TLP/UPA, 25 og tidligere års undersøkelser Side 22-2

371 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 6-7: Biologiske karakterer for stasjonene på Snorre TLP/UPA, 25 og tidligere undersøkelser Figur 6-8: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Snorre TLP/UPA, Figur 6-9: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Snorre TLP/UPA sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, Figur 6-1: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Snorre TLP/UPA, Figur 6-11: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Snorre TLP/UPA. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med høy tilpasning (> 6 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet. På artsplottet er ikke alle passive parametere inntegnet Figur 6-12: Utbredelse av kontaminert sedimentet og forstyrret fauna på Snorre TLP/UPA, Figur 6-13: Stasjonskart for Snorre TLP/UPA, Figur 7-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Snorre B, 25 og tidligere undersøkelser.7-2 Figur 7-2: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Snorre B, Figur 7-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Snorre B, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 7-4: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Snorre B, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 7-5: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Snorre B, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 7-6: Biologiske karakterer for stasjonene på Snorre B, 25 og tidligere undersøkelser Figur 7-7: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Snorre B, Figur 7-8: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Snorre B sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, Figur 7-9: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Snorre B, Figur 7-1: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Snorre B. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med høy tilpasning (> 65 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet Figur 7-11: Utbredelse av forstyrret fauna og kontaminert sedimentet på Snorre B, Figur 7-12: Stasjonskart for Snorre B, Figur 8-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Vigdis, 25 og tidligere undersøkelser Figur 8-2: Gasskromatogram av sedimentekstrakt fra Vigdis, 25 (øverst) og den olefinbaserte basevæsken Isoteq (nederst) Figur 8-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Vigdis, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 8-4: Gjennomsnittlig innhold av olefiner i sedimenter fra Vigdis, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 8-5: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Vigdis, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 8-6: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Vigdis, 25 og tidligere års undersøkelser Side 22-3

372 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 8-7: Biologiske karakterer for stasjonene på Vigdis, 25 og tidligere undersøkelser Figur 8-8: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Vigdis, Figur 8-9: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Vigdis sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, Figur 8-1: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Vigdis, Figur 8-11: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Vigdis. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med god tilpasning (> 4 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet Figur 8-12: Utbredelse av kontaminert sedimentet og forstyrret fauna på Vigdis, Figur 8-13: Stasjonskart for Vigdis, Figur 9-1: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Vigdis D, Figur 9-2: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Vigdis D, Figur 9-3: Gjennomsnittlig innhold av olefiner i sedimenter fra Vigdis D, Figur 9-4: Utbredelse av kontaminert sedimentet på Vigdis D, Figur 9-5: Stasjonskart for Vigdis D, Figur 1-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Vigdis F, 25 og tidligere undersøkelser Figur 1-2: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Vigdis F, Figur 1-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Vigdis F, Figur 1-4: Gjennomsnittlig innhold av olefiner i sedimenter fra Vigdis F, Figur 1-5: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Vigdis F, Figur 1-6: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Vigdis F, Figur 1-7: Biologiske karakterer for stasjonene på Vigdis F, 25 og tidligere undersøkelser Figur 1-8: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Vigdis F, Figur 1-9: Dendrogram fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Vigdis F sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, Figur 1-1: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Vigdis F, Figur 1-11: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Vigdis F. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med høy tilpasning (> 5 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet Figur 1-12: Utbredelse av kontaminert sedimentet og forstyrret fauna på Vigdis F, Figur 1-13: Stasjonskart for Vigdis F, Figur 11-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Tordis, 25 og tidligere undersøkelser Figur 11-2: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Tordis, Figur 11-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Tordis, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 11-4: Gjennomsnittlig innhold av olefiner i sedimenter fra Tordis, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 11-5: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Tordis, 25 og tidligere års undersøkelser Side 22-4

373 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 11-6: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Tordis, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 11-7: Biologiske karakterer for stasjonene på Tordis, 25 og tidligere undersøkelser Figur 11-8: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Tordis, Figur 11-9: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Tordis sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, Figur 11-1: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Tordis, Figur 11-11: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Tordis. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med høy tilpasning (> 55 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet Figur 11-12: Utbredelse av kontaminert sedimentet og forstyrret fauna på Tordis, Figur 11-13: Stasjonskart for Tordis, Figur 12-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Sygna, 25 og tidligere undersøkelser.12-2 Figur 12-2: Gasskromatogram av sedimentekstrakt fra Sygna, Figur 12-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Sygna, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 12-4 Gjennomsnittlig innhold av olefiner i sedimenter fra Sygna, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 12-5: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Sygna, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 12-6: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Sygna, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 12-7: Biologiske karakterer for stasjonene på Sygna, 25 og tidligere undersøkelser Figur 12-8: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Sygna, Figur 12-9: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Sygna sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, Figur 12-1: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Sygna, Figur 12-11: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Sygna. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med best tilpasning (> 3 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet Figur 12-12: Utbredelse av forstyrret fauna og kontaminert sedimentet på Sygna Figur 12-13: Stasjonskart for Sygna, Figur 13-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Statfjord Øst, 25 og tidligere undersøkelser Figur 13-2: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Statfjord Øst, Figur 13-3: Gjennomsnittlig THC- innhold i sedimenter fra Statfjord Øst, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 13-4: Gjennomsnittlig innhold av olefiner i sedimenter fra Statfjord Øst, 25 og tidligere års undersøkelser. (SFEM-3 har svært lave konsentrasjoner av olefiner; ikke detektert i 1999 og 22,og i 25 er olefinkonsentrasjonen,4 ±,1 mg/kg tørt sediment.) Side 22-5

374 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 13-5: Gjennomsnittlig innhold av ester i sedimenter fra Statfjord Øst, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 13-6: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Statfjord Øst, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 13-7: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Statfjord Øst, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 13-8: Biologiske karakterer for stasjonene på Statfjord Øst, 25 og tidligere undersøkelser Figur 13-9: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Statfjord Øst, Figur 13-1: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Statfjord Øst sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, Figur 13-11: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Statfjord Øst, Figur 13-12: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Statfjord Øst. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med best tilpasning (> 3 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet Figur 13-13: Utbredelse av kontaminert sedimentet og forstyrret fauna på Statfjord Øst, Figur 13-14: Stasjonskart for Statfjord Øst, Figur 14-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Statfjord Nord, 25 og tidligere undersøkelser Figur 14-2: Gasskromatogram av sedimentekstrakt fra Statfjord Nord, Figur 14-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Statfjord Nord, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 14-4: Gjennomsnittlig innhold av olefiner i sedimenter fra Statfjord Nord, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 14-5: Gjennomsnittlig innhold av ester i sedimenter fra Statfjord Nord, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 14-6: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Statfjord Nord, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 14-7: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Statfjord Nord, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 14-8: Biologiske karakterer for stasjonene på Statfjord Nord, 25 og tidligere undersøkelser Figur 14-9: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Statfjord Nord, Figur 14-1: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Statfjord Nord sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, Figur 14-11: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Statfjord Nord, Figur 14-12: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Statfjord Nord. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med moderat til god tilpasning (> 2 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet Side 22-6

375 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 14-13: Utbredelse av kontaminert sedimentet og forstyrret fauna på Statfjord Nord, Figur 14-14: Stasjonskart for Statfjord Nord, Figur 15-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Statfjord ABC og Nordflanken, 25 og tidligere undersøkelser Figur 15-2: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Statfjord B, Figur 15-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Statfjord ABC og Nordflanken, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 15-4: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Statfjord ABC og Nordflanken, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 15-5: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Statfjord ABC og Nordflanken, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 15-6: Biologiske karakterer for stasjonene på Statfjord ABC og Nordflanken, 25 og tidligere undersøkelser Figur 15-7: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Statfjord ABC og Nordflanken, Figur 15-8: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Statfjord ABC og Nordflanken sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, Figur 15-9: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Statfjord ABC og Nordflanken, Figur 15-1: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Statfjord ABC og Nordflanken. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. I plott av stasjoner er referansestasjoner uthevet for å vise plasseringen av disse. Artsplottet viser dominerende arter og arter med best tilpasning (> 4 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet Figur 15-11: Utbredelse av kontaminert sedimentet og forstyrret fauna på Statfjord ABC, Figur 15-12: Utbredelse av kontaminert sedimentet og forstyrret fauna på Statfjord Nordflanken, Figur 15-13: Stasjonskart for Statfjord ABC og Nordflanken, Figur 16-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Gullfaks ABC, 25 og tidligere undersøkelser Figur 16-2: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Gullfaks ABC, 25. Typisk sedimentekstrakt kontaminert med THC har en profil som viser delvis nedbrutt mineralolje (øverst). Gasskromatogram på GFB-4 viser ikke spor ferskt hydrokarbonutslipp (nederst) Figur 16-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Gullfaks ABC, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 16-4: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Gullfaks ABC, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 16-5: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Gullfaks ABC, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 16-6: Biologiske karakterer for stasjonene på Gullfaks ABC, 25 og tidligere undersøkelser Figur 16-7: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Gullfaks ABC, Side 22-7

376 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 16-8: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Gullfaks ABC sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, Figur 16-9: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Gullfaks ABC, Figur 16-1: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Gullfaks ABC. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med god tilpasning (> 4 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet Figur 16-11: Utbredelse av kontaminert sedimentet og forstyrret fauna på Gullfaks ABC, Figur 16-12: Stasjonskart for Gullfaks ABC, Figur 17-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Gullfaks Satellitter, 25 og tidligere undersøkelser Figur 17-2: Gasskromatogram av sediment ekstrakt fra Gullfaks Satellitter, Figur 17-3: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Gullfaks Satellitter, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 17-4: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Gullfaks Satellitter, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 17-5: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Gullfaks Satellitter, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 17-6: Biologiske karakterer for stasjonene på Gullfaks Satellitter, 25 og tidligere undersøkelser Figur 17-7: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Gullfaks Satellitter, Figur 17-8: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Gullfaks Satellitter sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, Figur 17-9: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Gullfaks Satellitter, Figur 17-1: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Gullfaks Satellitter. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med best tilpasning (> 3 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet Figur 17-11: Utbredelse av kontaminert sedimentet og forstyrret fauna på Gullfaks Satellitter, Figur 17-12: Stasjonskart for Gullfaks Satellitter, Figur 18-1: Sedimentkarakterer for stasjonene på Kvitebjørn, 25 og tidligere undersøkelser Figur 18-2: Gjennomsnittlig THC innhold i sedimenter fra Kvitebjørn, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 18-3: Gjennomsnittlig innhold av barium i sedimenter fra Kvitebjørn, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 18-4: Gjennomsnittlig innhold av utvalgte metaller i sedimenter fra Kvitebjørn, 25 og tidligere års undersøkelser Figur 18-5: Biologiske karakterer for stasjonene på Kvitebjørn, 25 og tidligere undersøkelser Figur 18-6: Fordelingen av taxa i geometriske klasser for stasjonene på Kvitebjørn, Side 22-8

377 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Figur 18-7: Dendrogram (% ulikhet) fra Clusteranalysen basert på stasjonsdata fra Kvitebjørn sammen med den regionale og referansestasjonene i Region IV, Figur 18-8: 2-D plott fra MDS analysen basert på stasjonsdata fra Kvitebjørn, Figur 18-9: Plott av første og andre akse i CCA for stasjoner (øverst) og arter (nederst) på Kvitebjørn. Miljøparametere er vist ved vektorer som peker i retning for økende verdier, i tillegg til aktive parametere (sort) er andre parametere lagt inn som passive (grå) for å illustrere relasjoner. Artsplottet viser dominerende arter og arter med best tilpasning (> 3 % forklart varians). Arter som er benyttet ved klassifisering av stasjoner er uthevet Figur 18-1: Utbredelse av kontaminert sedimentet og forstyrret fauna på Kvitebjørn, Figur 18-11: Stasjonskart for Kvitebjørn, Figur 19-1: Spennvidde og gjennomsnittlig innhold av fin sand, pelitt og TOM i sedimentet på feltene i Region IV, 25 (eksklusiv referansestasjonene). Feltene er rangert fra venstre mot høyre etter økende gjennomsnittlig stasjonsdyp Figur 19-2: Spennvidde og gjennomsnittlig innhold av THC, olefiner og barium i sedimenter på feltene i Region IV, 25 (eksklusiv referansestasjonene) Figur 19-3: Spennvidde og gjennomsnittlig innhold av kadmium, kopper, sink, krom og bly i sedimenter på feltene i Region IV, 25 (eksklusiv referansestasjonene) Figur 19-4: Spennvidde og gjennomsnittsverdi for antall individ og taxa og diversitetsindeksen H på feltene i Region IV, 25 (eksklusiv referansestasjonene) Side 22-9

378 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Side 22-1

379 Miljøundersøkelse i Region IV, Tabelloversikt Tabell 3-1: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Regional- og referansestasjoner, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 3-2: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra regional- og referansestasjoner i Region IV, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 3-3: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra regionalog referansestasjoner i Region IV, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 3-4: Generelle bakgrunnsnivåer av hydrokarboner (snitt ± sd.) over hele regionen, og over den dype og grunne underregionen av Region IV, 25. Alle verdier er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 3-5: Generelle bakgrunnsnivåer av utvalgte metaller (snitt ± sd.) over hele regionen, og den dype og grunne underregionen av Region IV, 25. Alle verdier er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 3-6: Beregnet grenser for signifikant kontaminering for kjemiske parametere i hele regionen og i den grunne og dype underregionen av Region IV, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment Tabell 3-7: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Regional- og referansestasjoner, 25 (juvenile ikke medregnet) Tabell 3-8: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på regional- og referansestasjoner, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 3-9: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Regional- og referansestasjoner, Tabell 3-1: Stasjonsdyp og biologisk statistikk for de undersøkte regional og referansestasjonene i Region IV, Tabell 3-11: Stasjonsopplysninger for regional- og referansestasjoner i Region IV, 25 (ED5, UTM sone 31) Tabell 4-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Visund Nord Tabell 4-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Visund Nord, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 4-3: Grenser for signifikant kontaminering for Visund Nord, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment Tabell 4-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Visund Nord, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 4-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner i vertikale lag av sedimentkjerner fra Visund Nord, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 4-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Visund Nord, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 4-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag i sedimentkjerner fra Visund Nord, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 4-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Visund Nord, 25 (juvenile ikke medregnet) Side 23-1

380 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 4-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Visund Nord, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). 4-8 Tabell 4-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Visund Nord, Tabell 4-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Visund Nord, 25 og utvalgte regionale- og referansestasjoner Tabell 4-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment for Visund Nord, 25 og foregående undersøkelse Tabell 4-13: Stasjonsopplysninger for Visund Nord, 25 (ED5, UTM sone 31) Tabell 5-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Visund Tabell 5-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Visund, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 5-3: Grenser for signifikant kontaminering for Visund, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment Tabell 5-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Visund, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 5-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner i vertikale lag av sedimentkjerner fra Visund, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 5-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Visund, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 5-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag av sedimentkjerne fra Visund, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 5-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Visund, 25 (juvenile ikke medregnet) Tabell 5-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Visund, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 5-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Visund, Tabell 5-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Visund, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner Tabell 5-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Visund, 25 og foregående undersøkelse Tabell 5-13: Stasjonsopplysninger for Visund, 25 (ED5, UTM sone 31) Tabell 6-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Snorre TLP/UPA.6-1 Tabell 6-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Snorre TLP/UPA, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 6-3: Grenser for signifikant kontaminering for Snorre TLP/UPA, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment Tabell 6-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i sedimenter fra Snorre TLP/UPA, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimumsog maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 6-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i vertikale lag i sedimentkjerner fra Snorre TLP/UPA, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Side 23-2

381 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 6-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Snorre TLP/UPA, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 6-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag i sedimentkjerne fra Snorre TLP/UPA, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 6-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Snorre TLP/UPA, 25 (juvenile ikke medregnet) Tabell 6-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Snorre TLP/UPA, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 6-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Snorre TLP/UPA, Tabell 6-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Snorre TLP/UPA, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner Tabell 6-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Snorre TLP/UPA, 25 og foregående undersøkelse Tabell 6-13: Stasjonsopplysninger for Snorre TLP/UPA, 25 (ED5, UTM sone 31) Tabell 7-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Snorre B Tabell 7-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Snorre B, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 7-3: Grenser for signifikant kontaminering for Snorre B, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment Tabell 7-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Snorre B, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 7-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner i vertikale lag av sedimentkjerner fra Snorre B, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 7-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Snorre B, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 7-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag i sedimentkjerne fra Snorre B, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 7-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Snorre B, 25 (juvenile ikke medregnet) Tabell 7-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Snorre B, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 7-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Snorre B, Tabell 7-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Snorre B, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner Tabell 7-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Snorre B, 25 og foregående undersøkelse Tabell 7-13: Stasjonsopplysninger for Snorre B, 25 (ED5, UTM sone 31) Tabell 8-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Vigdis (inkl. Vigdis D og Vigdis F) Tabell 8-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Vigdis, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 8-3: Grenser for signifikant kontaminering for Vigdis, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment Side 23-3

382 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 8-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i sedimenter fra Vigdis, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 8-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i vertikale lag i sedimentkjerner fra Vigdis, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment.8-4 Tabell 8-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Vigdis, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 8-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag i sedimentkjerner fra Vigdis, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 8-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Vigdis, 25 (juvenile ikke medregnet) Tabell 8-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Vigdis, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 8-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Vigdis, Tabell 8-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Vigdis, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner Tabell 8-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Vigdis, 25 og foregående undersøkelse Tabell 8-13: Stasjonsopplysninger for Vigdis, 25 (ED5, UTM sone 31) Tabell 9-1: Grenser for signifikant kontaminering for Vigdis D, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment Tabell 9-2: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i sedimenter fra Vigdis D, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for THC er uthevet) Tabell 9-3: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment for Vigdis D, Tabell 9-4: Stasjonsopplysninger for Vigdis D, 25 (ED5, UTM sone 31) Tabell 1-1: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Vigdis F, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 1-2: Grenser for signifikant kontaminering for Vigdis F, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment Tabell 1-3: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i sedimenter fra Vigdis F, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 1-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i vertikale lag i sedimentkjerner fra Vigdis F, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 1-5: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Vigdis F, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 1-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag i sedimentkjerner fra Vigdis F, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 1-7: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Vigdis F, 25 (juvenile ikke medregnet) Tabell 1-8: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Vigdis F, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 1-9: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Vigdis F, Side 23-4

383 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 1-1: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Vigdis F, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner Tabell 1-11: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Vigdis F, Tabell 1-12: Stasjonsopplysninger for Vigdis F, 25 (ED5, UTM sone 31) Tabell 11-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Tordis Tabell 11-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Tordis, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 11-3: Grenser for signifikant kontaminering for Tordis, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment Tabell 11-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i sedimenter fra Tordis, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 11-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i vertikale lag av sedimentkjerner fra Tordis, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment.11-3 Tabell 11-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Tordis, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 11-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag av sedimentkjerner fra Tordis, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 11-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Tordis, 25 (juvenile ikke medregnet) Tabell 11-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Tordis, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 11-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Tordis, Tabell 11-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Tordis, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner Tabell 11-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Tordis, 25 og foregående undersøkelse Tabell 11-13: Stasjonsopplysninger for Tordis, 25 (ED5, UTM sone 31) Tabell 12-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Sygna Tabell 12-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Sygna, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 12-3: Grenser for signifikant kontaminering for Sygna, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment Tabell 12-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i sedimenter fra Sygna, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 12-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i vertikale lag i sedimentkjerner fra Sygna, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 12-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Sygna, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 12-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag i sedimentkjerne fra Sygna, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Side 23-5

384 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 12-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Sygna, 25 (juvenile ikke medregnet) Tabell 12-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Sygna, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 12-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Sygna, Tabell 12-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Sygna, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner Tabell 12-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Sygna 25 og foregående undersøkelse Tabell 12-13: Stasjonsopplysninger for Sygna, 25 (ED5, UTM sone 31) Tabell 13-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Statfjord Øst Tabell 13-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Statfjord Øst, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 13-3: Grenser for signifikant kontaminering for Statfjord Øst, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment Tabell 13-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i sedimenter fra Statfjord Øst, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 13-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i vertikale lag av sedimentkjerner fra Statfjord Øst, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 13-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Statfjord Øst, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 13-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag av sedimentkjerner fra Statfjord Øst, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 13-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Statfjord Øst, 25 (juvenile ikke medregnet) Tabell 13-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Statfjord Øst, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 13-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Statfjord Øst, Tabell 13-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Statfjord Øst, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner Tabell 13-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Statfjord Øst, 25 og foregående undersøkelse Tabell 13-13: Stasjonsopplysninger for Statfjord Øst, 25 (ED5, UTM sone 31) Tabell 14-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Statfjord Nord Tabell 14-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Statfjord Nord, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 14-3: Grenser for signifikant kontaminering for Statfjord Nord, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment Tabell 14-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i sedimenter fra Statfjord Nord, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Side 23-6

385 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 14-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner og syntetiske basevæsker i vertikale lag av sedimentkjerner fra Statfjord Nord, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 14-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Statfjord Nord, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 14-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag av sedimentkjerner fra Statfjord Nord, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 14-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Statfjord Nord, 25 (juvenile ikke medregnet) Tabell 14-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Statfjord Nord, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 14-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Statfjord Nord, Tabell 14-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Statfjord Nord, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner Tabell 14-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Statfjord Nord 25 og foregående undersøkelse Tabell 14-13: Stasjonsopplysninger for Statfjord Nord, 25 (ED5, UTM sone 31) Tabell 15-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Statfjord ABC og Nordflanken Tabell 15-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Statfjord ABC og Nordflanken, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 15-3: Grenser for signifikant kontaminering for Statfjord ABC og Nordflanken, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment Tabell 15-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Statfjord ABC og Nordflanken, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 15-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner i vertikale lag av sedimentkjerner fra Statfjord ABC og Nordflanken, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 15-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Statfjord ABC og Nordflanken, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 15-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag av sedimentkjerner fra Statfjord ABC og Nordflanken, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 15-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Statfjord ABC og Nordflanken, 25 (juvenile ikke medregnet) Tabell 15-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Statfjord ABC og Nordflanken, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 15-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Statfjord ABC og Nordflanken, Tabell 15-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Statfjord ABC og Nordflanken, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner Side 23-7

386 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 15-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Statfjord ABC og Nordflanken 25 og foregående undersøkelse Tabell 15-13: Stasjonsopplysninger for Statfjord ABC og Nordflanken, 25 (ED5, UTM sone 31) Tabell 16-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Gullfaks ABC Tabell 16-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Gullfaks ABC, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 16-3: Grenser for signifikant kontaminering for Gullfaks ABC, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment Tabell 16-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Gullfaks ABC, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 16-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner i vertikale lag av sedimentkjerner fra Gullfaks ABC, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 16-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Gullfaks ABC, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 16-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag av sedimentkjerner fra Gullfaks ABC, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 16-8 Innhold av PFOS (perfluoroktanylsulfonat) fra utvalgte stasjoner i Region IV. Resultatene er gitt som μg/kg tørt sediment Tabell 16-9: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Gullfaks ABC, 25 (juvenile ikke medregnet) Tabell 16-1: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Gullfaks ABC, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 16-11: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Gullfaks ABC, Tabell 16-12: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Gullfaks ABC, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner Tabell 16-13: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Gullfaks ABC 25 og foregående undersøkelse Tabell 16-14: Stasjonsopplysninger for Gullfaks ABC, 25 (ED5, UTM sone 31) Tabell 17-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Gullfaks Satellitter Tabell 17-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Gullfaks Satellitter, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 17-3: Grenser for signifikant kontaminering for Gullfaks Satellitter, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment Tabell 17-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Gullfaks Satellitter, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 17-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner i vertikale lag av sedimentkjerner fra Gullfaks Satellitter, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 17-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Gullfaks Satellitter, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Side 23-8

387 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Tabell 17-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag av sedimentkjerner fra Gullfaks Satellitter, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 17-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Gullfaks Satellitter, 25 (juvenile ikke medregnet) Tabell 17-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Gullfaks Satellitter, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 17-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Gullfaks Satellitter, Tabell 17-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Gullfaks Satellitter, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner Tabell 17-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Gullfaks Satellitter, 25 og foregående undersøkelse Tabell 17-13: Stasjonsopplysninger for Gullfaks Satellitter, 25 (ED5, UTM sone 31) Tabell 18-1: Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Kvitebjørn Tabell 18-2: Medianverdien (phi) og mengden (%) av pelitt, fin sand og TOM i sedimentet på stasjonene på Kvitebjørn, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 18-3: Grenser for signifikant kontaminering for Kvitebjørn, 25. Alle verdier i mg/kg tørt sediment Tabell 18-4: Konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra Kvitebjørn, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 18-5: Konsentrasjoner av hydrokarboner i vertikale lag av sedimentkjerner fra Kvitebjørn, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 18-6: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra Kvitebjørn 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 18-7: Konsentrasjoner av utvalgte metaller i vertikale lag av sedimentkjerner fra Kvitebjørn, 25. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment Tabell 18-8: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene på Kvitebjørn, 25 (juvenile ikke medregnet) Tabell 18-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for hver stasjon (,5 m 2 ) på Kvitebjørn, 25 (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Tabell 18-1: De ti mest dominerende taxa på hver stasjon på Kvitebjørn, Tabell 18-11: Faunagrupper, avstand til sentrum og biologisk statistikk for de undersøkte stasjonene på Kvitebjørn, 25 og utvalgte regionale og referansestasjoner Tabell 18-12: Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna for Kvitebjørn, Tabell 18-13: Stasjonsopplysninger for Kvitebjørn, 25 (ED5, UTM sone 31) Tabell 19-1: Kalkulert minimumsareal (km 2 ) for kontaminert sediment i Region IV i 22 og Tabell 19-2: Fordelingen av individ og taxa innen de taksonomiske hovedgruppene i Region IV, 25 (juvenile ikke medregnet) Tabell 19-3: Kalkulert minimumsareal (km2) for forstyrret fauna i Region IV, 25 og foregående undersøkelse Tabell 19-4: Minimums- og maksimumsverdier for de fysiske, kjemiske og biologiske parametrene i den grunne delen i Region IV, 25 og foregående undersøkelse. Felt som Side 23-9

388 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 er inkludert er Vigdis D og F (PL89 i 22), Kvitebjørn, Tordis, Statfjord- og Gullfaksfeltene Tabell 19-5: Minimums- og maksimumsverdier for de fysiske, kjemiske og biologiske parametrene i den dype delen i Region IV, 25 og foregående undersøkelse. Felt som er inkludert er Vigdis, Sygna, Visund og Snorrefeltene Tabell 19-6: Minimums- og maksimumsverdier for de fysiske, kjemiske og biologiske parametrene på Visund Nord i Region IV, 25 og foregående undersøkelse Side 23-1

389 Miljøundersøkelse i Region IV, 25 Innhold Appendiks 1 Rapporter Hovedrapport Sammendragsrapporter Feltrapport Innsamlingsrogram Region IV 2 Generelt Akkrediteringsdokumenter Metodebeskrivelse 3 Rådata for de regionale- og referansestasjonene og for hvert felt Sediment Kjemi Biologi

390