Miljøundersøkelse i Region IX og X, Barentshavet, 2010.

Transkript

1 Miljøundersøkelse i Region IX og X, Barentshavet, 21. Akvaplan-niva AS Rapport: 5-3

2

3 9296 Tromsø, Norway Tel Fax Rapporttittel /Report title Miljøundersøkelse i Region IX og X Barentshavet 21 Forfatter(e) / Author(s) Akvaplan-niva rapport nr / report no: Mannvik, Hans-Petter 5-3 Wasbotten, Ingar H. Dato / Date: Cochrane, Sabine Antall sider / No. of pages vedlegg (DVD) Distribusjon / Distribution Begrenset Oppdragsgiver / Client Oppdragsg. ref. / Client ref. Statoil, Eni Norge, Total, GDF SUEZ og Kontrakt nr/contract no OMV Sammendrag / Summary Det er utført en miljøundersøkelse i Region IX og X i Barentshavet, 21. Denne rapporten presenterer resultatene fra de kjemiske og biologiske analysene utført på prøver fra totalt 88 stasjoner på åtte felt og 1 regionale stasjoner. En status av miljøforholdene i regionen er gitt på slutten av rapporten. Emneord: Region IX og X Hydrokarboner Tungmetaller Makrofauna Key words: Region IX og X Hydrocarbons Heavy metals Macro fauna Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Hans-Petter Mannvik Lars-Henrik Larsen Kjersti Gabrielsen, Hanne Foshaug (generelt og biologi) (kjemi) (kjemi) 211 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS. I

4

5 Forord Denne rapporten presenterer resultatene fra den regionale miljøundersøkelsen i Region IX og X i Barentshavet, mai juni 21. Etter innledningen og kapitlene som beskriver feltarbeidet og metodene som er brukt, er resultatene for de regionale stasjonene presentert og diskutert. Etter dette følger presentasjon og diskusjon av resultatene fra hvert enkelt felt som er med i Region IX og X. En status for miljøforholdene og trendene i region er gitt på slutten av rapporten. I tillegg til denne hovedrapporten foreligger det sammendragsrapporter på norsk og engelsk. Alle rådata fra undersøkelsen er tilgjengelig i appendiks som ligger på vedlagte DVD. Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS i samarbeid med følgende konsulenter: Unilab Analyse AS, Tromsø ALS Laboratory Group, Oslo Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking av marine sedimenter, analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 79. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Unilab Analyse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av THC, NPD, 16EPA-PAH, kornstørrelse og TOM, akkrediteringsnr. TEST 61. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC ALS Laboratory Group er akkreditert av Swedac for analyser av tungmetaller, akkrediteringsnr Akkrediteringen er i hht. EN ISO/IEC Arbeidet ble tildelt av Statoil, Eni Norge, Total, GDF SUEZ og OMV (kontraktsnr ). Følgende operatører og felt er inkludert i undersøkelsen: Statoil Eni Norge Total GDF SUEZ OMV Snøhvit, Ververis, Caurus Salina, Bønna Norvarg Heilo Fish Tromsø 3. mars 211 Akvaplan-niva AS Hans-Petter Mannvik Prosjektleder

6 Miljøundersøkelse i Region IX og X, 21 Akvaplan-niva rapport: 5-3 Prosjektmedarbeidere Følgende personer deltok i feltarbeid, laboratorieanalyser og rapportering: Feltarbeid O. Isaksen, H. Andrade, R. Palerud, V. Remen, V. Savinov, A. Sikorski, Akvaplan-niva, H. Foshaug, L. Torske, Unilab Analyse Sortering biologisk materiale M.-A. Blanchet, M. Engh, M. Jansen, V. Remen, M. Skog, A. Småbrekke, V. Stampfli, Akvaplan-niva Identifikasjon biologisk materiale H-P. Mannvik, R. Palerud, H. Ringvold, A. Sikorski, R. Velvin, H. Wicklund, Akvaplan-niva. A. Warèn, Naturhistoriska Riksmuseet, Stockholm. Organiske analyser A.M. Jönsson, L. Torske, H. Foshaug, M.-H. Holm, E. Lorentzen, S. Heimen, Unilab Analyse. Metall analyser Torgeir Rødsand, ALS Laboratory Group. Fysiske analyser E. Lorentzen, S. Heimen, A.M. Jönsson, L. Torske, Unilab Analyse AS. Statistiske analyser (biologi) S. Cochrane, R. Palerud, Akvaplan-niva Statistiske analyser (kjemi) Ingar H. Wasbotten, Unilab Analyse AS. Rapportering sediment og biologi H.-P. Mannvik, S. Cochrane, Akvaplan-niva AS. Rapportering kjemi I. H. Wasbotten, Unilab Analyse AS. Appendiks (DVD) H.-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS, R. Palerud, Akvaplan-niva AS. Vi vil også takke skipper og mannskap på Birkeland. Foto forsiden: Akvaplan-niva AS. 1-4

7 Miljøundersøkelse i Region IX og X, 21 Akvaplan-niva rapport: 5-3 Innholdsfortegnelse RESYMÉ INNLEDNING METODER Stasjonsutvalget Feltarbeid Innsamling og prøvebehandling Analyser Fysiske analyser Kjemiske analyser Biologiske analyser Kvalitetskontroll Lagring av prøvemateriale REGIONALE STASJONER Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon SNØHVIT Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon VERVERIS Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon CAURUS Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon NORVARG Innledning

8 Miljøundersøkelse i Region IX og X, 21 Akvaplan-niva rapport: Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon HEILO Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon SALINA Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon FISH Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon BØNNA Innledning Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologi karakteristikk Sammendrag og konklusjon STATUS REGION IX OG X Fysisk karakteristikk Kjemisk karakteristikk Biologisk karakteristikk Generelt Anbefalinger

9 Miljøundersøkelse i Region IX og X, 21 Akvaplan-niva rapport: REFERANSER FORKORTELSER FIGUROVERSIKT TABELLOVERSIKT INNHOLD APPENDIKS (DVD)

10 Miljøundersøkelse i Region IX og X, 21 Akvaplan-niva rapport: 5-3 Resymé Statoil, Eni Norge, Total, GDF SUEZ og OMV ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en regional miljøundersøkelse i Region IX og X i Barentshavet (kontraktsnummer ). Feltene som er med i undersøkelsen er Snøhvit, Ververis, Caurus, Salina, Bønna, Norvarg, Heilo og Fish. I tillegg er det samlet inn prøver fra 1 regionale stasjoner. Feltarbeidet ble utført i perioden da det ble samlet inn prøver fra totalt 88 stasjoner i regionene, der det på fire stasjoner på Snøhvit kun ble samlet inn prøver for kjemianalyser. På Bønna (ca 14 m dyp) ble bokscorer brukt for innsamling av sedimentprøvene, mens grabb ble brukt på de andre feltene. Det ble på samme tokt også gjort visuelle undersøkelser med ROV på fem felt. Stasjonsdybden i Region IX og X varierer fra ca. 19 meter i sør (Lunde-området) til 4 meter i nordøst (Norvarg-området). På Bønna varierte stasjonsdybden fra 1355 til 1445 m. Sedimentsammensetningen og mengden av TOM i sedimentet varierer mye både mellom feltene og mellom stasjonene på flere av feltene. De forskjellene som er registrert er vurdert å være et resultat av naturlig variasjon over regionene. For både Region IX og X med unntak av Bønna er regionene ikke inndelt i ulike underregioner. LSC-verdiene for de ulike parameterne benyttes på alle feltene med unntak av Bønna. Innholdet av hydrokarboner og metaller i sedimentene er i all hovedsak på nivå med bakgrunnsnivået i Region IX og X. Av de undersøkte feltene er det kun i sedimentene på Snøhvit at sedimentene er kontaminert med barium og minimumsarealet kontaminert med barium er ca. 1 km 2. Totalt 5716 individ fordelt på 551 taxa ble registrert på de 84 stasjonene i regionene der det ble samlet inn biologiprøver. Børstemarkene dominerer faunaen i regionen. Det er registrert store forskjeller i antall individ og taxa på feltene og de regionale stasjonene. Ingen av de undersøkte lokalitetene har påvirket fauna, heller ikke de felt der det har vært utført boring. De forskjellene som er registrert er vurdert å være et resultat av naturlig variasjon over regionene. 1-8

11 Miljøundersøkelse i Region IX og X, 21 Akvaplan-niva rapport: Innledning Statoil, Eni Norge, Total, GDF SUEZ og OMV ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en regional miljøundersøkelse i Region IX og X i Barentshavet i 21 (kontraktsnummer ). Innsamlingsprogrammet for undersøkelsen var utarbeidet i hht. gjeldende retningslinjer (Klif, 29). Prøver ble samlet inn fra totalt 88 stasjoner i regionene, der det på fire stasjoner på Snøhvit kun ble samlet inn prøver for kjemi-analyser. Feltene som er med i undersøkelsen er: Statoil Eni Norge Total GDF SUEZ OMV Snøhvit, Ververis, Caurus Salina, Bønna Norvarg Heilo Fish På de ni stasjonene på Bønna (omtrent 14 m dyp) ble det samlet inn prøver med bokscorer, mens det på de andre feltene ble brukt grabb. Undersøkelsen ble utført av Akvaplan-niva i samarbeid med følgende laboratorier: Unilab Analyse AS, Tromsø ALS Laboratory, Oslo Region IX og X ligger i Barentshavet og dypet varierer fra ca. 19 meter i sør (Lunde-området) til 4 meter i nordøst (Norvarg-området), mens stasjonsdybden på Bønna i vest er 1355 til 1445 m. Hovedstrømretningen varierer i regionene. Et kart som viser lokaliseringen av de regionale stasjonene og feltene i Region IX er vist i Figur 1-1. Det har vært petroleumsaktivitet i regionene i flere tiår, mens produksjonen på Snøhvit startet opp i 27. Opplysninger om bore- og utslippsaktiviteten er gitt i resultatkapitlene for hvert enkelt felt. Det har vært utført flere regionale grunnlags- og overvåkningsundersøkelser og grunnlagsundersøkelser på enkeltfelt i Barentshavet siden 1998 (DNV, 1999; DNV, 21; Trannum et al., 24a; Trannum et al., 24b; Mannvik et al., 25; Mannvik et al., 27; Mannvik & Wasbotten, 27;Mannvik & Wasbotten, 28a; Mannvik & Wasbotten, 28b; DNV, 28 og DNV, 29). I tillegg til stasjonene på hvert felt er 1 regionale stasjoner inkludert i årets undersøkelse. På denne måten samles det inn data fra antatte upåvirkete lokaliteter som gir informasjon om den naturlige og geografiske variasjonen i regionen. Det ble også utført visuell ROV-undersøkelse på fem felt under toktet og resultatene fra disse er gitt i en egen rapport (Cochrane et al., 211). Innsamlingsprogrammet for Region IX og X er vist i appendiks. 1-9

12 Miljøundersøkelse i Region IX og X, 21 Akvaplan-niva rapport: 5-3 Figur 1-1: Lokalisering av regionale stasjoner og felter i Region IX og X i Barentshavet,

13 Miljøundersøkelse i Region IX og X, 21 Akvaplan-niva rapport: Metoder Innsamlingen ble, med enkelte avvik (se nedenfor), utført i hht. innsamlingsprogrammet. Prosedyrer i forbindelse med feltarbeidet, laboratorieanalyser og rapporteringen er utført i hht. gjeldende standarder og retningslinjer (Klif, 29). 2.1 Stasjonsutvalget Utvalget av stasjoner på Snøhvit er basert på data fra tidligere undersøkelser og bore/utslippsaktiviteten på feltet. Generelt er det samlet inn prøver på tre til fire stasjoner i hovedstrømsretningen og to til tre stasjoner i de andre retningene. På enkelte felt og stasjoner er det kun samlet inn prøver til kjemiske analyser. For felt der det er utført grunnlagsundersøkelser er aksekors for plassering av stasjonene brukt når boreposisjon var kjent, mens det er brukt rutenett når boreposisjon ikke var bestemt før feltarbeidet. Lokaliseringen av de regionale stasjonene er gjort med tanke på informasjon om de naturlige geografiske og topografiske variasjonene av bunnforholdene i regionen. Figur 1-1 viser feltenes plassering i regionen, mens detaljerte stasjonskart for hvert felt er vist i de respektive resultatkapitlene. 2.2 Feltarbeid Feltarbeidet ble utført ombord på Birkeland i tidsrommet Stasjonsposisjoner (grader og avstand fra sentrum og UTM koordinater) sammen med dyp for hver stasjon på hvert felt er presentert i tabeller i de respektive resultatkapitler. Posisjoneringen av båten ble utført av posisjoneringspersonell og offiserer ombord på fartøyet ut fra de gitte stasjonsplasseringene. Stasjonenes posisjoner ble lokalisert ved hjelp av GPS (Global Positioning System) og båten ble holdt i denne posisjonen ved hjelp av DP (dynamisk posisjonering). I enkelte tilfeller ble båten forflyttet litt på stasjoner for å unngå at grabben traff samme plass på bunnen flere ganger. En planlagt grunnlagsundersøkelse på Maud High (jfr innsamlingsprogram i Appendiks) ble utelatt fra denne regionale undersøkelsen. På Norvarg ble det utført hydrografimålinger og samlet inn vann- og sedimentprøver for ekstraanalyser. Det ble også utført visuell bunnkartlegging på fem felt i de to regionene. Resultatene fra disse er levert i egne rapporter. 2.3 Innsamling og prøvebehandling På Bønna (omtrent 14 m dyp i skråningen til Norskehavet) ble det brukt bokscorer med,25 m 2 areal til innsamling av prøvene (Figur 2-1). Prøvene ble delt inn i 2 x,1 m 2 delprøver til biologianalyser og 1 x,5 m 2 for kjemianalyser. For lokalisering av bokscoreren i forhold til stasjonsposisjon og dyp ble transponder montert på coreren. På hver stasjon ble det samlet inn fire biologi- og to kjemiprøver fra to corere. På de andre feltene ble innsamlingen gjort med en,1 m 2 van Veen grabb og,15 m 2 kombigrabb (se Figur 2-2). I sistnevnte grabbtype ble det samlet inn prøver for både biologiske- og kjemiske analyser. Grabbprøven ble delt inn i et areal på,1 m 2 (til biologiprøve) og,5 m 2 (til kjemiprøve) ved hjelp av en skillevegg som ble satt ned i grabben etter mottak på dekk. Fem biologiske og tre kjemiske grabbprøver ble tatt på 84 stasjoner i regionene, mens det på fire stasjoner på Snøhvit ble samlet inn prøver kun for kjemiske analyser. Vekten på grabben kan reguleres ved hjelp av blylodd. Grabbene har hengslete inspeksjonsluker med silplater med 1, mm runde hull. Oversiden av lukene er dekket med gummilapper som lar vannet passere fritt gjennom grabben under nedsenkning og som tetter lukene under oppheisingen slik at sedimentet ikke forstyrres av vannstrømmer. En medbrakt vinsj med 6 mm wire og trinnløs hastighetsregulering ble brukt. Wiren ble merket på de aktuelle stasjonsdyp. 5 til 1 m over bunnen ble hastigheten på vinsjen satt ned til maksimum,2 m/sek. og ved å kjenne på wiren kunne det merkes når grabben ble satt på bunnen. 2-11

14 Miljøundersøkelse i Region IX og X, 21 Akvaplan-niva rapport: 5-3 Figur 2-1: Bokscorer,25 m 2. Figur 2-2: Kombigrabb på,15 m 2 (øverst til venstre) og tradisjonell grabb på,1 m 2 (nederst til høyre). Hver grabbprøve ble kontrollert for å se etter forstyrrelse av sedimentet. Prøver for analyser av hydrokarboner, syntetiske borevæsker, metaller, kornstørrelse og TOM ble tatt fra de kjemiske grabbprøvene. Hydrokarbon-, borevæske-, og metallprøvene ble tatt fra det øverste laget av sedimentet ( - 1 cm), mens TOM- og kornstørrelsesprøvene ble tatt ned til 5 cm dyp i sedimentet ved hjelp av en plastsylinder (blandprøve fra tre separate grabbprøver). Prøvene ble umiddelbart frosset ned til -2 C. På utvalgte stasjoner på de enkelte felt ble det samlet inn seksjonerte prøver for analyse av fordelingen av hydrokarboner, syntetiske borevæsker og tungmetaller ned i sedimentet. Dette ble gjort ved hjelp 2-12

15 Miljøundersøkelse i Region IX og X, 21 Akvaplan-niva rapport: 5-3 av en sylinder som ble presset ned i sedimentet gjennom toppåpningen i grabben. Prøven ble delt i - 1, 1-3 og 3-6 cm fraksjoner, merket og frosset ned umiddelbart til -2 C. Sedimenthøyden i de biologiske prøvene ble målt før de ble vasket forsiktig gjennom en sikt med 1 mm runde hull nedsunket i sjøvann (ved grovt sediment eller leire ble det i tillegg brukt 5 mm sikt). Faunaen ble så konservert i en 4-1 % formalinløsning tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. Det vises også til toktrapporten i Appendiks. 2.4 Analyser Laboratoriene er akkreditert av Norsk Akkreditering; Akvaplan-niva med TEST 79, Unilab Analyse med TEST 61. ALS Laboratory Group med registreringsnummer 187, er prøvingslaboratorium akkreditert av Swedac Fysiske analyser Sedimentkarakter Hver prøve ble beskrevet med hensyn til sedimenttype, farge, lukt, forekomst av store dyr og andre karakterer (f. eks. forekomst av olje, borekaks osv.). Totalt organisk materiale (TOM) På hver stasjon ble sediment fra tre forskjellige grabbprøver samlet inn, blandet og homogenisert. En delprøve av denne blandprøven ble analysert pr. stasjon. Mengden av totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 48 C (ved denne temperaturen fjernes ikke karbonater slik at behandling av prøven med HCl unngås). Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten på TOM analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandard sediment som inneholder TOM med kjent nivå. Reproduserbarheten på TOM analysene er gitt i Appendiks. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke blir forbrent i prosessen (se Byers et al., 1978). Nøyaktigheten på TOM analysene er bestemt ved å vurdere TOM resultatene oppnådd på aktuelle prøvematerialer i Unilab Analyse, med resultatene oppnådd i et eksternt laboratorium akkreditert for analyse av TOM i sediment. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. Kornstørrelsesfordeling Analysene av kornstørrelsesfordelingen ble utført i hht. metoden beskrevet av (Bale, A.J. & Kenny, A.J. 25). På hver stasjon ble sediment fra tre forskjellige grabbprøver samlet inn, blandet og homogenisert. En delprøve av denne blandprøven ble analysert pr. stasjon. En tørket prøve ble tilsatt dispergeringsmiddel, og våtsiktet slik at silt og leire (partikler <,63 mm) ble vasket ut. Den gjenværende prøven (partikler >,63 mm) ble tørket, og kornstørrelsesfordelingen bestemt ved sikting gjennom en oppsats av seks sikter med maskevidde,63 2, mm. Statistiske parametere ble beregnet ved hjelp av programmet Gradistat Simon Blott, basert på vekten av de ulike siktefraksjonene. Nøyaktigheten på analysen er bestemt ved analyse av husstandarder med ulike nivåer av kornstørrelsesfordeling, samt deltakelse i SLP (Sammenlignende Laboratorieprøving) Kjemiske analyser Graden av transport av hydrokarboner (THC, NPD og 16 EPA-PAH) ned i sedimentet ble målt ved analyser av vertikale seksjoner fra rørprøver. Seksjonene - 1, 1-3 og 3-6 cm ble analysert. Vertikal fordeling av metaller ble analysert i sedimentkjerner fra de samme stasjonene. En kort beskrivelse av analysemetodene er presentert nedenfor mens en mer detaljert beskrivelse er gitt i Appendiks. 2-13

16 Miljøundersøkelse i Region IX og X, 21 Akvaplan-niva rapport: 5-3 Hydrokarboner (THC, NPD og 16 EPA-PAH) Standard ekstraksjonsprosedyre Hydrokarbonene ble ekstrahert fra sedimentet ved forsåpning fulgt av væske-væske ekstraksjon med organisk løsemiddel. Hydrokarbonfraksjonen ble så oppkonsentrert og isolert ved absorpsjonskromatografi på silikakolonne. Kvantifisering THC Totalt hydrokarbon innhold (THC) ble analysert ved gasskromatografi, GC/FID, og kvantifisert mot en ekstern standard. Baseoljen HDF 2 ble brukt som referanseolje for hele regionen. THC ble bestemt i sedimentprøver fra alle stasjonene. Kvantifisering NPD og 16 EPA-PAH Innholdet av NPD og 16 EPA-PAH og dekaliner ble bestemt ved GC/MSD (gasskromatografi/ massespektrometri), og kvantifisert ved hjelp av deutererte interne standarder Metaller Metallinnhold i sedimentet basert på oppslutning med salpetersyre ble bestemt på utvalgte stasjoner. Sedimentet ble tørket ved 4 C, homogenisert og grovkornede sedimenter siktet på 2 mm før oppslutning med salpetersyre i henhold til metode tilsvarende eller bedre enn Norsk Standard 477 (NS 477) og NS 4768 (Hg). Følgende metaller ble analysert ved hjelp av ICP-AES og ICP-SFMS: Barium (Ba), kadmium (Cd), kopper (Cu), krom (Cr), sink (Zn) og bly (Pb). Hvilket instrument som er benyttet, vil variere avhengig av konsentrasjonen elementet forefinnes i. Analyse av kvikksølv (Hg) ble analysert ved hjelp av AFS (Atomfluorecens) PCA og beregning av grense for signifikant kontaminering (LSC) For å få avkaret om det er behov for å dele regionen i eventuelle underregioner gjennomføres en multivariat analyse (PCA = prinsipal komponent-analyse) av de kjemiske dataene fra årets, og fra årets og foregående års undersøkelse på regionale stasjonene. Deretter beregnes de gjennomsnittlige bakgrunnsverdiene over hele regionen og over eventuelle underregioner. Bakgrunnsverdiene basert på de ulike beregningsmetodene sammenlignes, og ut i fra et skjønnsmessig valg velges den verdien som skal legges til grunn for beregning av statistisk grenseverdi for signifikant kontaminering (LSC = Limit of Significant Contamination). Det endelige valg av bakgrunnsverdier for beregning av LSC er beskrevet i kapittel 3. LSC verdiene er beregnet ut fra de valgte bakgrunnsverdiene ved å benytte en én-sidet student t-test med 95 % signifikansnivå etter formelen gitt i NVIA-notat O Bakgrunnsverdiene for beregning av LSC finnes i Appendiks. For å se om det er relasjoner mellom sedimentenes innhold av hydrokarboner og metaller og for å se om enkelte stasjoner danner grupperinger, er det foretatt PCA på de kjemiske analyseresultatene til feltene i Region IX og X. I PCA beregningen inngår følende variabler: THC, 16 EPA-PAH, NPD, metaller, pelitt og TOM Biologiske analyser I laboratoriet ble hver prøve vasket på sikter i ferskvannbad. Etter vaskingen ble alle dyr sortert ut og lagt på glass med 75 % etanol for hver taksonomiske hovedgruppe. Identifikasjonen av faunaen ble utført i hht. gjeldende retningslinjer. De statistiske analysene ble utført på hele settet med faunadata. Det ble utført analyser med og uten registreringer av juvenile grupper. 2-14

17 Miljøundersøkelse i Region IX og X, 21 Akvaplan-niva rapport: 5-3 Basert på de statistiske analysene ble følgende informasjon gitt: taxa og antall individ/taxa for hver replikat og stasjon De ti mest dominante taxa på hver stasjon Diversitetsindeks H' på log 2 basis (McArthur & McArthur 1961) Pielou's jevnhetsindeks J (Pielou 1966) Forventet antall arter/1 individ (ES1) basert på Hurlbert s diversitetskurve Arts/arealkurve for fem prøver Geometriske klasser Clusteranalyser basert på Bray-Curtis ulikhetsindeks (Bray & Curtis 1957) Ordinasjon av stasjoner ved bruk av MDS (Multidimensional scaling) Kanonisk korrespondanseanalyse(cca) Formlene som ble brukt er gitt i Appendiks. De multivariate analysene (Cluster og MDS) ble utført både på replikat- og stasjonsnivå. Artssammensetningen i et bunndyrsmiljø er avhengig av en lang rekke faktorer, deriblant sedimentets beskaffenhet og eventuell påvirkning av kontaminering. Under upåvirkede forhold er artsmangfoldet (diversiteten) forholdsvis høy med mange arter og forholdsvis jevn fordeling av antall individer mellom artene. Organisk belastning eller andre fysiske/kjemiske stressfaktorer fører til redusert artsmangfold ved at noen arter minker i individantall, mens andre arter øker i individantall. Alle dyr sorteres ut av hver prøve og identifiseres og individantallet for hver art registreres. Resultatene fra de statistiske analysene skal kunne gi svar på om miljøet rundt installasjonene er påvirket av petroleumsaktivitetene. Dette gjøres ved å sammenligne resultatene på de enkelte stasjonene mot hverandre og mot de regionale stasjonene. Ved overvåkningsundersøkelser sammenlignes resultatene mot tidligere undersøkelser. Eventuelle sammenhenger mellom de målte miljøvariablene og faunasammensetningen blir analysert ved hjelp av kanonisk korrespondanseanalyser (CCA). Kriterier for vurdering av effekter på faunaen er basert på en kombinasjon av multivariate analyser (cluster og MDS), korrelasjonsanalyser (CCA) og faunistiske data (antall taxa og individ, diversitetsindekser, dominante arter osv.) på hver stasjon. En veiledende beskrivelse av endringer i faunasammensetningen med økende organisk anrikning/forurensning er som følger (se også illustrasjon fra Nilsson & Rosenberg, 2 Figur 2-3): Gruppe A: Uforstyrret fauna, vanligvis med lav dominans og en bred sammensetning av taxa fra forskjellige taksonomiske grupper, inklusiv børstemark, bløtdyr, pigghuder og krepsdyr. Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment er fraværende eller forekommer i lavt individantall. Gruppe B: Lett forstyrret fauna (overgangstilstand), vanligvis med noe høyere artsantall og bred sammensetning av taxa fra forskjellige grupper. Faunasammensetningen er svakt, men påvisbart, endret i forhold til nærliggende og/eller sammenlignbare stasjoner med tilsvarende naturforhold. Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, øker i individantall, men er vanligvis ikke dominerende. Gruppe C: Tydelig og sterkt forstyrret fauna, generelt med høyere dominans og lavere antall taxa. Faunasammensetningen er tydelig endret. Taxa som indikerer forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, er vanligvis blant de dominerende taxa, mens pigghuder er sjeldnere. En økende grad av forurensning vil føre til at faunaen blir totalt dominert av små detritusspisende børstemark og spesielt tolerante muslinger med symbiotiske bakterier. Pigghuder og krepsdyr er sjeldne eller mangler helt og et lavt antall taxa er representert. Ved en ytterligere forverring av forholdene kan makrofaunaen forsvinne helt 2-15

18 Miljøundersøkelse i Region IX og X, 21 Akvaplan-niva rapport: 5-3 Figur 2-3: Stadier av respons fra bunnfauna ved økende organisk anrikning/kontaminering (fra Nilsson & Rosenberg, 2. BHQ = Benthic Habitat Quality). Naturlig variasjon kan forekomme for flere faunaparametere innen hver gruppe. Klassifiseringen bygger derfor på en totalvurdering av faunaen. Som eksempel kan enkelte arter på stasjoner med uforstyrret fauna opptre i høye individtall og dermed resultere i nedsatt diversitet. Dette gjelder bl.a. børstemarkene Euchone sp., Galathowenia oculata og Owenia fusiformis. Disse har vist seg å variere mye både i tid og rom uavhengig av nivåer av miljøgifter i sedimentet eller nærhet til petroleumsaktivitet i det aktuelle området. De mest vanlige taxa som opptrer i økt individantall i kontaminert/organisk anriket sediment er børstemarkene Capitella capitata, Chaetozone spp., Cirratulus spp. og Opryotrocha sp. og muslingene Thyasira sarsi, T. flexuosa, T. equalis og Lucinoma borealis. Pigghuder, som f.eks. slangestjernen Amphiura filiformis, reduseres i individantall eller blir borte under slike forhold. CCA kombinerer miljøparameterne med biologidataene og søker spesielt etter mønstre i faunasammensetningen som kan relateres til gradienter i de målte miljøvariabler. Analysen beregner også hvor mye av variansen i biologidataene som kan beskrives ved parameterne enkeltvis eller samlet. Dette vil være mål på i hvilken grad miljøparameterne representerer faktorer som har betydning for faunaen. 2-16

19 Miljøundersøkelse i Region IX og X, 21 Akvaplan-niva rapport: 5-3 Beregnet areal for kontaminert sediment og forstyrret fauna er basert på areal av en usymmetrisk elipse. Radius varierer fra felt til felt og mellom transektene innen hvert felt. Ved beregningene er avstand til kontaminert/forstyrret stasjon brukt. Der det bare ble påvist kontaminering eller forstyrret fauna på ett til tre transekt, ble 125 m brukt som radius på ikke-kontaminerte og/eller uforstyrret transekt Kvalitetskontroll Innsamlingen og analysene av prøvene er utført av personell og laboratorier som er akkreditert for disse aktivitetene i hht. NS-EN ISO/IEC Kopier av akkrediteringsdokumentene er vist i Appendiks. Under feltarbeidet og prøveopparbeidingen i laboratoriet ble detaljerte sjekklister og loggbøker ført for å se at alle prosedyrene ble fulgt og for å spore og dokumentere prøvenes nøyaktighet. Under feltarbeidet ble alle forstyrrete prøver forkastet. Prøvene ble også forkastet dersom hastigheten på grabben var mer enn,2 m/sekund når den traff bunnen. Deteksjonsgrensen (LOD) og grensen for kvantifisering (LOQ) av THC, NPD og 16 EPA-PAH finnes i Appendiks. Gjenvinningen på ekstraksjon av hydrokarboner fra sediment ble undersøkt ved å tilsette 2 ppm mineralolje til et ikke-kontaminert sandholdig Nordsjøsediment. Gjenvinningen av THC var 85 %. Reproduserbarheten på hydrokarbonanalysene er sjekket jevnlig under hele opparbeidingsperioden ved å ekstrahere og analysere hydrokarboner i en uniform sedimentprøve (husstandard) med regulære intervaller. Reproduserbarheten på THC analysene over det siste året er mg/kg (8 % RSD). Nøyaktigheten på analysene av polysykliske aromatiske forbindelser er bestemt ved å analysere en sertifisert standard referanse sediment SRM 1941b. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. Deteksjonsgrensen (LOD) for metallene er gitt i Appendiks. Nøyaktigheten på metallanalysene er bestemt ved å analysere referansesedimenter. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks. For å kontrollere nøyaktigheten i sorteringen ble minst 1 % av prøvene kontrollsortert. Dersom det ble funnet mer enn 15 dyr i prøvene ble alle prøvene sortert av samme person sortert på nytt. Også overføringen av data fra artslistene til databasen ble kontrollert. 1 % av artslistene ble kontrollert og dersom feilen var over 1 % ble alle listene kontrollert og korrigert Lagring av prøvemateriale Analyserte prøver og referansemateriale lagres hos de utførende laboratoriene i minst seks måneder etter at rapportene er godtatt av oppdragsgiver. En referansesamling bestående av arter identifisert av de enkelte spesialistene involvert i prosjektene oppbevares på laboratoriet. Analyseresultatene på replikatnivå oppbevares i minst ti år i en database hos Akvaplan-niva. I denne perioden kan material og resultater gjøres tilgjengelig for oppdragsgivere. Data blir også lagret i MOD database. 2-17

20 3 Regionale stasjoner 3.1 Innledning Det er samlet inn prøver fra 1 regionale stasjoner i Region IX og X i 21, hvorav fire stasjoner er nyetablerte. I undersøkelsen i 28 (DNV, 29) var fem regionale og en referansestasjon (Goliat ref.) inkludert. Denne referansestasjonen har nå fått regional stasjonsbenevnelse. I undersøkelsen i 28 bestod sedimentet av silt, leire og fin sand med 1,3 7,5 % TOM. Nivåene av THC og Ba var lave på de undersøkte stasjonene og faunaen ble vurdert som uforstyrret. Stasjonsopplysninger for de regionale stasjonene i årets undersøkelse er gitt i Tabell 3-1og stasjonskart er vist i Figur 3-1. Dybden på stasjonene varierer fra 187 m (Reg9-4 i sørvest) til 382 m (Reg1-1 i nordøst). Tabell 3-1: Stasjonsopplysninger for regionale stasjoner, Region IX og X, 21 (ED5). St. nr. Dyp (m) UTM Øst UTM Nord UTM sone Merknad Reg Reg Reg Reg Reg Goliat ref. st. Reg Lunde (ny) Reg Heilo (ny) Reg Reg Salina (ny) Reg Norvarg/Ververis (ny) Figur 3-1: Lokaliseringen av de regionale stasjonene i Region IX og X, 21. Side 3-18

21 3.2 Resultater og diskusjon Fysisk karakteristikk Median verdien (phi) og mengden av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på hver stasjon er vist i Tabell 3-2, sedimentsammensetningen på stasjonene er vist i Figur 3-2, mens en sammenligning av mengden av pelitt og TOM med tidligere undersøkelse er vist i Figur 3-3. Mer detaljerte data er vist i Appendiks. Sedimentet i området klassifiseres som fin sand og silt med medianverdier fra 2,75 (Reg9-4) til 5,75 (Reg9-2). Mengden av pelitt i sedimentet varierer fra 24,5 % (Reg9-1) til 89,8 % (Reg9-2), fin sand varierer fra 9,6 % (Reg9-2) til 62,4 % (Reg9-1) og TOM fra 1,9 % (Reg9-5) til 7,7 % (Reg9-3). Mengden av grus og de grove sandfraksjonene er høy på enkelte av stasjonene. Det er store variasjoner i sedimentforholdene mellom de regionale stasjonene i Region IX og X. En lignende variasjon mellom stasjonene ble også registrert i 28. Tabell 3-2: Median (phi) og mengde (%) av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOM i sedimentet på regionale stasjoner, Region IX og X, 21 (minimums og maksimumsverdier er markert med tykk skrift). Stasjon Dyp (m) Median Klassifisering Pelitt Fin sand Medium sand Reg ,13 Fin sand 24,5 62,4 5,6 3,4 4,1 2,2 Reg ,75 Silt 89,8 9,6,4,2, 5,3 Reg ,41 Silt 77,9 16,7 3,4 1,9,1 7,7 Reg ,75 Fin sand 24,5 4,1 9,6 9, 16,8 2,3 Reg ,36 Fin sand 32,3 58,9 3,9 3,1 1,7 1,9 Reg ,42 Fin sand 4, 27,8 7,1 7,3 17,9 3,7 Reg ,74 Fin sand 38,1 6,1 1,,6,2 2,5 Reg ,19 Silt 71,6 26, 1,3 1,1,1 4,4 Reg ,6 Silt 5,9 4, 2,9 1,7 4,5 4,5 Reg ,27 Silt 53,8 37,6 1,6 1, 6, 3,5 Gj. snitt - 4,11 5,3 37,9 3,7 2,9 5,1 3,8 St. avvik - 1,3 22,9 18,4 3, 3, 6,8 1,8 Grov sand Grus TOM Reg9-1 Reg9-2 Reg9-3 Reg9-4 Reg9-5 Reg9-6 Reg9-7 Reg1-1 Reg1-2 Reg1-3 Pelitt Fin sand Medium sand Grov sand Grus Figur 3-2: Sedimentsammensetning på regionale stasjoner, Region IX og X, 21. Side 3-19

22 % pelitt Reg9-1 Reg9-2 Reg9-3 Reg9-4 Reg9-5 Reg9-6 Reg9-7 Reg1-1 Reg1-2 Reg1-3 Reg9-1 Reg9-2 Reg9-3 Reg9-4 Reg9-5 % TOM Reg9-6 Reg9-7 Reg1-1 Reg1-2 Reg Figur 3-3: Sedimentkarakteristikk (pelitt og TOM) for stasjonene på regionale stasjoner, Region IX og X, 21 og foregående undersøkelse Kjemisk karakteristikk De kjemiske substansene som forekommer i marine sedimenter er enten naturlig til stede i sedimentene eller de er et resultat av antropogen/human tilførsel. Det er derfor viktig å skille mellom naturlige bakgrunnskonsentrasjoner og naturlige forandringer i disse, og i hvilken grad innholdet av kjemiske forbindelser øker som et resultat av menneskelig aktivitet. De kjemiske analyseresultatene fra de regionale stasjonene skal betegne det naturlige bakgrunnsnivået av utvalgte kjemiske forbindelser i området. For å få avklart om det er behov for å dele regionen i eventuelle underregioner gjennomføres en multivariat analyse (PCA) av de kjemiske dataene fra årets, og tidligere års undersøkelser på de regionale stasjonene. Deretter beregnes de gjennomsnittlige bakgrunnsverdiene over hele regionen og over eventuelle underregioner. Innholdet av kjemiske forbindelser i sediment fra hver feltstasjon skal vurderes mot en statistisk grenseverdi (LSC = Limit of Significant Contamination), som beregnes ut fra bakgrunnsverdiene. Hvis innholdet av en kjemisk forbindelse overskrider tilhørende LSC, så kan en som regel si at sedimentet på feltstasjonen har et forhøyet nivå av denne forbindelsen. Det er samlet inn sedimentprøver fra sju og tre stasjoner i henholdsvis Region IX og X i årets overvåkingsundersøkelse. Prøvene er analysert for hydrokarboner og utvalgte metaller. Resultatene fra de kjemiske analysene er oppsummert i Tabell 3-3 og Tabell 3-4. Konsentrasjonene er gitt som gjennomsnittsverdier med tilhørende standard avvik basert på tre replikate målinger på hver stasjon. Kjemiske analyseresultat fra 21 er sammenlignet med undersøkelsen i 28 i Figur 3-6 til Figur 3-1. Et komplett datasett med replikatverdier og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks. Side 3-2

23 Tabell 3-3: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra de regionale stasjonene i Region IX og X, 21. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). Stasjon THC NPD 16 EPA-PAH snitt sd. snitt sd. snitt sd. Reg9-1 2,9,6,2,4,23,1 Reg9-2 4,3 1,1,79,12,77,4 Reg9-3 5,7 2,3,52,1,74,19 Reg9-4 4,5,3,16,,3,4 Reg9-5 1,8,4,15,1,12,1 Reg9-6 4,9 1,8,17,1,35,6 Reg9-7 3,8,2,16,1,25,2 Reg1-1 12,1,4,232,9,145,14 Reg1-2 4,6 1,,81,4,72,5 Reg1-3 12,6 1,3,235,45,132,6 Tabell 3-3 og Tabell 3-4 viser spennvidden i konsentrasjonene av det som representerer et naturlig bakgrunnsnivå for hydrokarboner og metaller i Region IX og X. Sedimentenes innhold av THC, NPD, 16 EPA-PAH og TOM er lavest ved Reg9-5. Konsentrasjonen av THC varerier fra 1,8 ±,4 mg/kg (Reg9-5) til 12,6 ± 1,3 mg/kg tørt sediment (Reg1-3). Innholdet av NPD i sedimentene varierer fra,15 ±,1 mg/kg (Reg9-5) til,235 ±,45 mg/kg (Reg1-3). 16 EPA-PAH konsentrasjonen i sedimentene varerier fra,12 ±,1 mg/kg (Reg9-5) til,145 ±,14 mg/kg (Reg1-1). Innholdet av metaller i sedimentene på de regionale stasjonene er som for hydrokarbonene lavest på Reg9-5 med unntak av titan som er lavest på Reg1-3. I sedimentene på de to stasjonene med høyest innhold av pelitt og TOM (Reg9-2 og Reg9-3) finnes også det høyeste innholdet av de metallene som er analysert. På de regionale stasjonene er den laveste konsentrasjonen av barium 29,8 ± 4,1 mg/kg og den høyeste 114 ± 17mg/kg (Reg9-2). I tillegg til at stasjon Reg9-2 har det høyeste innhold av barium i sedimentene har sedimentene på stasjonen også det høyeste innholdet av krom (44,2 ± 7,7 mg/kg), kvikksølv (,92 ±,19 mg/kg) og titan (879 ± 179 mg/kg). Maksimumsinnholdet av kadmium (,21±,61 mg/kg), kobber (16,6 ± 1,8 mg/kg), bly (26,3 ± 7,7 mg/kg) og sink (64,8 ± 5,8 mg/kg) er å finne i sedimentene på Reg9-3. Side 3-21

24 Tabell 3-4: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra de regionale stasjonene i Region IX og X, 21. Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimums- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn Ti snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. snitt sd. Reg9-1 51,4 11,3,37,1 17,3 2,1 5,25,14,23,21 8,62,44 23,9 2, Reg ,86,17 44,2 7,7 13,8 1,5,92,19 17,6,8 63,3 8, Reg ,21,61 37, 3,7 16,6 1,8,85,3 26,3 7,7 64,8 5, Reg9-4 39,2 5,6,75,22 14,8 1,2 5,71,8,61,48 11,1 2,1 24,8 4, Reg9-5 29,8 4,1,14,2 11,6 1,4 3,49,59 <,1-5,22,55 14,, Reg9-6 62,4 12,4,82,17 3,2 11,2 7,89 1,97,16,2 15,1 2,3 34,3 7, Reg9-7 48,7 2,3,28,2 17,9 1,1 5,92,34 <,1-8,49,29 24,3 1, Reg ,36,3 36,1 7,4 13,2 1,8,39,14 15,6 1,4 55,8 6, Reg1-2 86,4 7,4,68,17 29,5 1,3 1,9 1,5,2,2 16,6 2,8 42,6 1, Reg1-3 87,3 8,5,21,4 33,6 6,7 1,5,3,23,2 13,3 1,7 47,8 3, Side 3-22

25 PCA, bakgrunnsverdier og LSC For å se om det er behov for å dele Region IX og X inn i eventuelle underregioner, er det kjørt PCA av de kjemiske analyseresultatene tilhørende de regionale stasjonene fra årets overvåkingsundersøkelse (Figur 3-4) og av resultatene fra de samme stasjonene i årets, og de som var undersøkt i den foregående 28-undersøkelsen (Figur 3-5). Figur 3-4: Principal component analyse (PCA) av miljødata fra overvåkningsundersøkelsen i 21. På den todimensjonale figuren vises PCA aksene 1 (den horisontale) og 2 (den vertikale), som til sammen representerer 88,2 % av den totale variasjonen. Stasjoner er vist som blå prikker, mens miljøvariablene er vist som røde vektorer. Figur 3-4 viser at de dypeste stasjonene (Reg1-1 og Reg1-3; hhv. 382 m og 371 m) er plottet i kvadraten øverst til høyre. I den nederste kvadrat til høyre er Reg9-3 som også er blant de dypeste, men den har også høyere verdier av noe av miljøvariablene (for eksempel Ti, Cr og pelitt). I samme kvadrat er Reg9-2, som ikke er spesielt dyp, men sedimentet deler forholdsvis høye verdier av de samme miljøvariabler som Reg9-3. Resterende stasjonene ligger i den venstre delen av plottet, stort sett med lavere verdier av de målte miljøvariabler. Det er ikke noen konsekvent fordeling av stasjonene etter dyp; det er heller ikke noe statistisk sterk korrelasjon (r>.7) mellom dyp og de andre målte variablene. Imidlertid må det understrekes at det er lave verdier av alle miljøgifter og for det meste forholdsvis lite variasjon i verdiene mellom stasjonene. Spredningen i verdiene gjenspeiler den naturlige variasjon i sedimentet over området. Side 3-23

26 Figur 3-5: Principal Component Analyse (PCA) av miljødata fra miljøovervåkningen i 28 og 21. Presentasjonen av stasjoner og vektorer er som vist i Figur 3-4. (Data fra 28 og 21 er indikert med hhv. _8 og _1 etter stasjonsbetegnelsen.) Til sammen representerer de to PCA aksene 85,15 % av den totale variasjonen. Figur 3-5 viser at PCA for 28 og 21-undersøkelsene ligner det generelle mønsteret som gjelder for 21 undersøkelsen (Figur 3-4). Stasjonene Reg9-4, Reg9-5 og Reg1-1 grupperer tett sammen for begge årstall, noe som gjenspeiler at variasjonen mellom prøvetakingen er mindre enn det er mellom stasjonene. For noen stasjoner, for eksempel Reg9-1 og 9-3, er det litt mer spredning mellom år. Etter prøvetakingen i 28 ble Region IX delt opp i to underregioner (DNV 29). Undergruppen som besto av stasjonene Reg 9-2, Reg 9-3 og Reg 1-1 ble betegnet som dype stasjoner, mens undergruppen bestående av stasjonene Reg 9-1, Reg 9-4 og Reg9-5 (tidligere Gol-ref) ble betegnet som grunne stasjoner. Årets undersøkelse viser at det er en viss inndeling blant stasjonene(figur 3-5); hhv. til høyre og venstre av plottet. Stasjonene til høyre omfatter de stasjonene som i 28 utgjorde den dype undergruppen, mens stasjonene til venstre omfatter de som ble betegnet som de grunnere stasjonene. Årets analyse omfatter nå flere stasjoner, og det er ikke lenger en helt konsekvent fordeling av stasjoner i forhold til dybde eller sedimentets beskaffenhet. Verdiene på de målte miljøgiftene er lave på alle stasjonene og reflekterer naturlige forhold. Det er derfor ingen statistisk begrunnelse for å dele området inn i underregioner. Data fra samtlige stasjoner i Region IX og X behandles under ett. De generelle bakgrunnsnivåene av hydrokarboner og metaller er beregnet ved å ta et gjennomsnitt av de kjemiske parameterne over det samlede datasettet fra årets undersøkelse (Bakgrunn1 RegIX/X) og fra og med 1998 for begge regionenene (Bakgrunn98-1 RegIX/X). De naturlige bakgrunnskonsentrasjonene av hydrokarboner og metaller over begge regionene, i perioden og for årets undersøkelse, er presentert i Tabell 3-5 og Tabell 3-6. Titan ble første gang inkludert i de regulære overvåkningsundersøkelsene i 28. Side 3-24

27 Tabell 3-5: Generelle bakgrunnsnivåer av hydrokarboner (snitt ± sd.) over både Region IX og X, 21. Alle verdier er gitt i mg/kg tørt sediment. THC NPD 16 EPA-PAH Bakgrunn 98-1 RegIX/X 5,3 ± 3,4,15 ±,116,7 ±,55 Bakgrunn 1 RegIX/X 5,7 ± 3,7,76 ±,87,62 ±,46 Tabell 3-6: Generelle bakgrunnsnivåer av utvalgte metaller (snitt ± sd.) over hele Region IX og X, 21. Alle verdier er gitt i mg/kg tørt sediment. Ba Cd Cr Cu Bakgrunn 98-1 RegIX/X 74,4 ± 3,1,94 ±,7 25, ± 1, 1, ± 4,6 Bakgrunn 1 RegIX/X 73,5 ± 31,1,66 ±,57 27,2 ± 11,1 9,3 ± 4,3 Forts. Tabell 3-6: Hg Pb Zn Ti* Bakgrunn 98-1 RegIX/X,29 ±,25 16,1 ± 7,3 46,1 ± 28, 458 ± 166 Bakgrunn 1 RegIX/X,37 ±,32 13,8 ± 6, 39,6 ± 18, 49 ± 19 *) Bakgrunn 98-1 RegIX/X er basert på undersøkelsene i perioden: De statistiske grensene for påvisning av signifikant kontaminering i sedimenter for perioden (LSC98-1 RegIX/X) og årets undersøkelse (LSC1 RegIX/X) er presentert i Tabell 3-7. Tabell 3-7: Beregnet grenser for signifikant kontaminering for kjemiske parametere i hele Region IX og X, 21. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. THC NPD 16 EPA Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn Ti* LSC 98-1 RegIX/X 11,3,315, , , LSC 1 RegIX/X 12,8,499, ,7,176 48,6 17,7,98 25,3 74,4 837 *) Basert på undersøkelsene i perioden: LSC-verdiene er beregnet ut fra bakgrunnskonsentrasjonene, ved å benytte en en-sidet student t-test med 95 % signifikansnivå etter formelen gitt i NIVA-notat O-99218: LSC = mean + t st. dev. 1+ 1/ N (1) der: mean = middelverdien over stasjonene, t= student t-verdi fra statistisk tabell og N = antall stasjoner LSC verdiene er basert på beregninger fra 1998 og frem til årets undersøkelse (LSC98-1 RegIX/X) og beregningene danner grunnlag for å avgjøre om sedimentene på feltstasjoner er signifikant kontaminert. LSC981 RegIX/X benyttes på samtlige felt i Region IX og X, med unntak av Bønna, siden dybden for feltstasjonene på Bønna er ca. 1 m dypere enn alle de øvrige regionale stasjoner og feltstasjoner (se Kapittel 11). Sammenligning med tidligere undersøkelser I årets undersøkelse inngår det totalt ti regionale stasjoner fra Region IX og X. I 28 inngikk seks av stasjonene i miljøovervåkningsundersøkelsen fra de to regionene. I 23 og 1998 ble tre av de samme stasjonene undersøkt, mens i 2 var en av disse stasjonene inkludert i miljøovervåkningen. Sammenligner en årets THC-resultater (Figur 3-6) for de regionale stasjonene med resultater i den foregående undersøkelsen, er det generelle bildet at THC-innholdet i sedimentene er uendret sammenlignet med undersøkelsen i 28. Side 3-25

28 Innholdet av både NPD og 16 EPA-PAH i sedimentene på de regionale stasjonene er på nivå med eller noe lavere enn i den foregående undersøkelsen (Figur 3-7 og Figur 3-8) Konsentrasjonen av både barium og titan i sedimentene på de regionale stasjonene i årets undersøkelse er generelt på nivå med den foregående undersøkelsen. I sedimentene på Reg9-2 har titaninnholdet i årets undersøkelse (879 ± 179 mg/kg) økt noe sammenlignet med den foregående undersøkelsen (597 ± 55 mg/kg tørt sediment). For de øvrige metallene er også den generelle trenden at innholdet i årets undersøkelse er på nivå med undersøkelsen i 28. Det likevel verdt å bemerke at innholdet av kvikksølv er over LSC i årets undersøkelse på Reg9-2 (,92 ±,19 mg/kg) og Reg9-3 (,85 ±,3 mg/kg), mens konsentrasjonen i 28 i sedimentene var,3 ±, mg/kg på begge stasjonene. 14 THC (mg/kg tørt sediment) Reg9-1 Reg9-2 Reg9-3 Reg9-4 Reg9-5 Reg9-6 Reg9-7 Reg-1-1 Reg-1-2 Reg LSC Figur 3-6: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av THC i sedimenter fra de regionale stasjonene i Region IX og X fra 21 og 28. NPD (mg/kg),5,4,3,2,1, Reg9-1 Reg-9-2 Reg9-3 Reg9-4 Reg9-5 Reg9-6 Reg9-7 Reg1-1 Reg1-2 Reg LSC Figur 3-7: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av NPD i sedimenter fra de regionale stasjonene i Region IX og X fra 21 og 28. Side 3-26

29 ,25,2,15,1,5, Reg9-1 Reg-9-2 Reg9-3 Reg9-4 Reg9-5 Reg9-6 Reg9-7 Reg EPA-PAH Reg1-2 Reg LSC Figur 3-8: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av 16 EPA-PAH i sedimenter fra de regionale stasjonene i Region IX og X fra 21 og Ba (mg/kg tørt sediment) Reg9-1 Reg9-2 Reg9-3 Reg9-4 Reg9-5 Reg9-6 Reg9-7 Reg1-1 Reg1-2 Reg LSC 12 Ti (mg/kg tørt sediment) Reg9-1 Reg9-2 Reg9-3 Reg9-4 Reg9-5 Reg9-6 Reg9-7 Reg1-1 Reg1-2 Reg LSC Figur 3-9: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av barium (øverst) og titan (nederst) i sedimenter fra de regionale stasjonene i Region IX og X fra 21 og28. Side 3-27

30 Cd (mg/kg),3,2,1, Reg9-1 Reg9-2 Reg9-3 Reg9-4 Reg9-5 Reg9-6 Reg9-7 Reg1-1 Reg1-2 Reg1-3 6, Cr (mg/kg) 4, 2,, Reg9-1 Reg9-2 Reg9-3 Reg9-4 Reg9-5 Reg9-6 Reg9-7 Reg1-1 Cu (mg/kg) Reg1-2 Reg1-3 2, 15, 1, 5,, Reg9-1 Reg9-2 Reg9-3 Reg9-4 Reg9-5 Reg9-6 Reg9-7 Reg1-1 Hg (mg/kg) Reg1-2 Reg1-3,12,8,4, Reg9-1 Reg9-2 Reg9-3 Reg9-4 Reg9-5 Reg9-6 Reg9-7 Reg1-1 Zn (mg/kg) Reg1-2 Reg Reg9-1 Reg9-2 Reg9-3 Reg9-4 Reg9-5 Reg9-6 Reg9-7 Reg1-1 Pb (mg/kg) Reg1-2 Reg Reg9-1 Reg9-2 Reg9-3 Reg9-4 Reg9-5 Reg9-6 Reg9-7 Reg1-1 Reg1-2 Reg LSC Figur 3-1: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av utvalgte metaller i sedimenter fra regionale stasjoner i Region IX og X fra 21 og 28. Side 3-28

31 3.2.3 Biologi karakteristikk Fordelingen av antall individ og antall taxa innen de taksonomiske hovedgruppene er vist i Tabell 3-8. I årets undersøkelse ble det registrert totalt 996 individ fordelt på 385 taxa på de 1 regionale stasjonene som er med i undersøkelsen (eksklusiv juvenile taxa). Børstemarkene dominerer faunaen med 65 % av antall individ og 52 % av antall taxa som ble registrert på feltet. Tabell 3-8: Fordelingen av antall individ og antall taxa innen hovedgruppene av fauna på regionale stasjoner, Region IX og X, 21. Hovedgrupper av fauna Individ Taxa Antall % Antall % Polychaeta , 21 52,2 Mollusca , ,4 Crustacea 864 8,7 79 2,5 Echinodermata 234 2,4 17 4,4 Diverse grupper 537 5,4 17 4,4 Total , % Antall individ og taxa sammen med utvalgte samfunnsindekser er vist i Tabell 3-9, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er vist i Figur Antall individ pr. stasjon varierer fra 244 (Reg9-5) til 214 (Reg9-6), antall taxa fra 63 (Reg9-5) til 189 (Reg9-6), diversitetsindeksen H fra 4,9 til 6,2, jevnhetsindeksen J fra,75 til,88, mens ES 1 varierer fra 34 til 54. Det er meget stor variasjon i antall individ og taxa, og til dels også diversiteten, mellom stasjonene. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det stor økning i antall individ på Reg9-3, mens det for de andre stasjonene er forholdsvis likt. Som det fremgår av figuren er det også stor variasjon mellom stasjonene i 28. Tabell 3-9: Antall individ og taxa og utvalgte samfunnsindekser for stasjonene på regionale stasjoner, Region IX og X, 21 (minimums og maksimumsverdier er markert med tykk skrift) Stasjon Dyp (m) individ taxa H J ES 1 Reg ,,84 49 Reg ,1,79 4 Reg ,5,75 44 Reg ,2,83 54 Reg ,3,88 43 Reg ,,8 5 Reg ,9,84 47 Reg ,9,8 34 Reg ,5,86 43 Reg ,9,76 34 Sum Gj. snitt ,5,81 44 St. avvik 65 47,5,4 6 Side 3-29