Miljøundersøkelse i Region III, Sammendragsrapport Summary report. Akvaplan-niva rapport APN

Transkript

1 Miljøundersøkelse i Region III, 2001 Sammendragsrapport Summary report Akvaplan-niva rapport APN

2

3 9296 Tromsø, Norway Tel Fax Rapporttittel /Report title Miljøundersøkelse i Region III, 2001 Forfatter(e) / Author(s) Akvaplan-niva rapport nr / report no: Mannvik, Hans-Petter APN Pettersen, Anita Dato / Date: Lie Gabrielsen, Kjersti 11/04/02 Mikkola, Frid Antall sider / No. of pages 90 Distribusjon / Distribution Begrenset/Restricted Oppdragsgiver / Client Oppdragsg. ref. / Client ref. Norsk Hydro Statoil Hans Jacob Beck Karl Henrik Bryne Sammendrag / Summary Det er utført en miljøundersøkelse i Region III i den nordlige delen av Nordsjøen. Denne sammendragsrapporten presenterer resultatene fra de kjemiske og biologiske analysene utført på prøver fra totalt 161 stasjoner på 11 felt og syv regionale stasjoner. En status av miljøforholdene i regionen er gitt på slutten av rapporten. Emneord: Region III Hydrokarboner Tungmetaller Makrofauna Prosjektleder / Project manager Key words: Region III Hydrocarbons Heavy metals Macro fauna Kvalitetskontroll / Quality control Hans-Petter Mannvik Michael Carroll Kjersti Lie Gabrielsen (generelt og biologi) (kjemi) Akvaplan-niva

4

5 Innholdsfortegnelse REGION III, 2001: SAMMENDRAGSRAPPORT SAMMENDRAG INNLEDNING RESULTATER Sammenlignende laboratorieprøving Regionale og referansestasjoner Oseberg Feltsenter Oseberg C Oseberg Øst Oseberg Sør Brage Veslefrikk Huldra Troll A Troll B Troll C TOGI Status Region III...41 REGION III SUMMARY REPORT SUMMARY INTRODUCTION RESULTS Laboratory performance inter-calibration Regional and Reference stations Oseberg Feltsenter Oseberg C Oseberg Øst Oseberg Sør Brage Veslefrikk Huldra Troll A Troll B Troll C TOGI STATUS REGION III...87

6 Miljøundersøkelse Region III, 2001 Norsk Sammendragsrapport Region III, 2001: Sammendragsrapport 1 Sammendrag Norsk Hydro ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en regional miljøundersøkelse i Region III i Nordsjøen (kontraktnr ). Feltene som er med i undersøkelsen er Troll A, Troll B, Troll C, TOGI, Oseberg Sør, Oseberg Øst, Oseberg C, Oseberg Feltsenter, Brage, Huldra og Veslefrikk. I tillegg er det samlet inn prøver fra syv regionale stasjoner. Prøvene fra Troll A, Huldra og Veslefrikk ble innsamlet av Det Norske Veritas. På tre regionale stasjoner ble prøver samlet inn av både Akvaplan-niva og Det Norske Veritas. Feltarbeidet ble utført i perioden da det ble samlet inn prøver fra totalt 161stasjoner i regionen. Det er store variasjoner i sedimentstrukturen som er registrert i regionen. Feltene i den dype delen av regionen (TOGI og Trollfeltene) har ett mye høyere innhold av pelitt (> 80 %) og TOM (> 6 %) og lavere innhold av fin sand (< 11 %) enn feltene i den grunne delen. Det groveste sedimentet er funnet på Oseberg Sør og Huldra. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det registrert størst økning i innhold av pelitt i sedimentet på stasjoner på Oseberg Øst, Brage og Veslefrikk, mens innhold av TOM har økt mest på Veslefrikk. De kjemiske resultatene er i overensstemmelse med rapportert bore- og utslippsaktivitet på feltene. Det knytter seg noe usikkerhet til rapporterte utslipp av syntetisk basevæske på Brage og Oseberg Feltsenter. Sedimentet på Veslefrikk har de høyeste konsentrasjonene av THC (opptil mg/kg) og metaller i den foreliggende undersøkelsen. Relativt høyt THC nivå ( mg/kg) er funnet i sediment på noen stasjoner på Oseberg Feltsenter, Oseberg Øst og Huldra. På Brage og Oseberg C er de høyeste THC konsentrasjonene henholdsvis 180 og 90 mg/kg. På Oseberg Sør, varierer sedimentets THC innhold fra 1-25 mg/kg. De fire feltene i det dype området av Region III, Troll A, Troll B, Troll C og TOGI, har THC innhold på bakgrunnsnivå. På Veslefrikk, Huldra og Oseberg Sør har sedimentets innhold av THC økt på flere stasjoner og det kontaminerte området har økt. Utstrekningen av sediment kontaminert med THC har også økt på Oseberg Feltsenter. På Oseberg Øst har sedimentets THC innhold gått ned og areal med kontaminert sediment er redusert. Utstrekningen av sediment kontaminert med THC har også gått ned på Brage og Oseberg C. Troll feltene og TOGI anses fremdeles som ikke-kontaminerte med hensyn på THC. På Oseberg C er det kvantifiserbare mengder eter på samtlige feltstasjoner. Sedimentet på den innerste stasjonen i hovedstrømsretningen har den høyeste eterkonsentrasjonen, 1085 mg/kg. På Oseberg Feltsenter har sediment fra tre stasjoner kvantifiserbare mengder eter. Sedimentet på den innerste stasjonen i hovedstrømsretningen har den høyeste eterkonsentrasjonen, 26 mg/kg. På Brage har den innerste stasjonene i hovedstrømsretningen det høyeste eterinnholdet, 94 mg/kg. Langs hovedtransektet på Brage finner en spor av eter i sediment helt ut til den ytterste stasjonen. Spor av eter finnes også i sediment på den ytterste stasjonen nordøst av installasjonen. På Brage er det funnet små mengder olefinbasert basevæske, ca. 1 mg/kg, på tre av feltstasjonene. Sediment på Veslefrikk og Troll A har maksimumskonsentrasjonene av barium > 6000 mg/kg. På Oseberg Feltsenter, Oseberg C, Huldra og Brage er de høyeste bariumkonsentrasjonene > 3000 mg/kg, mens de på Oseberg Øst er litt under 3000 mg/kg. Troll B, Troll C og TOGI har maksimumskonsentrasjoner av barium > 1000 mg/kg. På Oseberg Sør, varierer sedimentets bariuminnhold fra mg/kg tørt sediment. På Veslefrikk har sedimentets innhold av barium økt og hele feltet anses kontaminert med barium. For Oseberg Sør, Brage og Huldra har sedimentets innhold av barium økt samtidig med at det kontaminerte området har økt. På Oseberg Feltsenter har sedimentets innhold av barium økt, mens kontaminert areal har gått ned som et resultat av endringer i bakgrunnsnivå kombinert med en liten nedgang i bariuminnhold på de ytterste stasjonene. På Oseberg C har sedimentets innhold av barium 1

7 Miljøundersøkelse Region III, 2001 Norsk Sammendragsrapport gått ned og utstrekningen på kontamineringen er redusert. På TOGI, der det ikke har vært bore- og utslippsaktivitet siden foregående undersøkelse, er sedimentets innhold av barium uforandret. På Oseberg Øst, Troll A og Troll C har sedimentets innholdet av barium økt. På Troll B har utslipp av baritt ikke gitt noen tydelige endringer i sedimentkonsentrasjonene. Det totale arealet med sediment kontaminert med THC i Region III har gått ned fra 12,09 km 2 i foregående undersøkelse til 7,45 km 2 i årets undersøkelse. Totalarealet kontaminert med barium i årets og foregående undersøkelse i Region III kan ikke sammenlignes direkte ettersom stasjonsutvalget (antall stasjoner og avstand fra sentrum) er endret for enkelte av feltene (Oseberg Øst, Troll A, Troll B og Troll C) samtidig som sedimentets innhold av barium ikke alltid når bakgrunnsnivå selv på de ytterste stasjonene. Det totale arealet kontaminert med andre metaller har økt fra 4,12 km 2 i forgående undersøkelse til 6,14 km 2 i 2001-undersøkelsen. Gjennom vurderingen av resultatene fra de forskjellige analysene som ble utført på data fra hvert felt ble faunaen på hver stasjon klassifisert i grupper ut fra nivå av faunaforstyrrelse. Det totale areal for forstyrret fauna på enkeltfeltene og regionen som helhet for denne undersøkelsen er vist i tabellen nedenfor. Seks av feltene i regionen er vurdert å bare ha uforstyrret fauna på de undersøkte stasjonene. Dette er Oseberg Sør, Huldra, Troll A, Troll B, Troll C og TOGI. På Oseberg Sør og Huldra ble det registrert sediment kontaminert med THC på noen stasjoner, men nivåene er lave og faunaen har ikke reagert på disse. På fem av feltene i regionen (Oseberg Feltsenter, Oseberg C, Oseberg Øst, Brage og Veslefrikk) er det registrert forstyrrelse av faunaen som følge av petroleumsaktiviteten. På stasjonene med lett og tydelig forstyrret fauna på disse feltene, domineres faunaen mer eller mindre av børstemark og muslinger som er typiske for organisk anriket sediment. På Oseberg Feltsenter har arealet for lett og tydelig forstyrret fauna økt siden foregående undersøkelse og strekker seg nå ut til 750 m nordøst og sørøst og 500 m nordvest og sørvest fra sentrum. Faunaforstyrrelsen på feltet har dermed økt både i intensitet og utstrekning de tre siste årene. På Oseberg C er arealet for faunaforstyrrelser uendret fra foregående undersøkelse, mens det på Oseberg Øst har økt i intensitet nært sentrum uten at det totale arealet har økt. På Brage har arealet for lett og tydelig forstyrret fauna økt siden foregående undersøkelse og strekker seg nå ut til 2000 m sørøst, 500 m nordøst og sørvest og 250 m nordvest fra sentrum. Faunaforstyrrelsen på feltet har dermed økt både i intensitet og utstrekning siden foregående undersøkelse. Også på Veslefrikk har arealet for forstyrret fauna økt, mens intensiteten er den samme som i foregående undersøkelse. Det er registrert let forstyrrelse av faunaen ut til 2500 m sørøst og 500 m nordøst og nordvest fra sentrum i denne undersøkelsen. Det totale areal i Region III for lett forstyrret fauna (faunagruppe B) har økt fra 6,53 km 2 i foregående undersøkelse til 9,67 km 2 i denne undersøkelsen, mens arealet for tydelig forstyrret fauna (faunagruppe C) har økt fra 0,46 til 0,64 km 2. Pga. at sedimentet er veldig bløtt i Trollområdet, synker grabben for langt ned i sedimentet og det blir problematisk å få uforstyrrete prøver. Det bør derfor vurderes å prøve ut innsamling av sedimentprøver med bokscorer i neste undersøkelse. 2

8 Miljøundersøkelse Region III, 2001 Norsk Sammendragsrapport Oppsummering,; påvirket area for utvalgte miljøparametre i region III, og sammenligning med 1998/99 Felt Faunagruppe B (km 2 ) Faunagruppe C (km 2 ) THC (km 2 ) Olefin/Eter (km 2 ) Ba (km 2 ) Øvrige metaller (km 2 ) Oseberg Feltsenter 1,23 0,16 1,34 n.a. / 0,20 1,57 0,23 Oseberg C 0,49 0,12 0,49 n.a. / 7,10 0,88 0,29 Oseberg Øst 4,71 0,12 0,74 n.a. / n.a. 9,82 0,37 Oseberg Sør 0 0 0,59 n.a. / n.a. 0,39 0 Brage 1,77 0,12 0,66 0,12 / 3,93 4,91 0,18 Veslefrikk 1,47 0,12 3,53 n.a. / n.a. 9,42 3,53 Huldra 0 0 0,10 n.a. / n.a. 1,18 1,47 Troll A n.a. / n.a. 1,41 0,07 Troll B n.a. / n.a. 1,39 0 Troll C n.a. / n.a. 2,32 0 TOGI n.a. / n.a. 1,96 0 Totalt areal ,67 0,64 7,45 0,12 / 11,23 35,25 6,14 Totalt areal 1998/1999 6,53 0,46 12,09 n.a. / n.a. 36,69 4,12 n.a. = ikke analysert. 3

9 Miljøundersøkelse Region III, 2001 Norsk Sammendragsrapport 1 Innledning Norsk Hydro og Statoil ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en regional miljøundersøkelse i Region III i Nordsjøen (kontraktnr ). Innsamlingsprogrammet for denne regionale miljøundersøkelsen var utarbeidet i hht. retningslinjene SFT99:01 (Nilssen 1999). Prøver ble samlet inn fra totalt 161 stasjoner i regionen. Prøvene fra Troll A, Huldra og Veslefrikk ble samlet inn og opparbeidet av Det Norske Veritas i samarbeid med SINTEF Kjemi. På tre regionale stasjoner ble prøver samlet inn av både Akvaplan-niva og Det Norske Veritas. De statistiske analysene og rapporteringen er utført av Akvaplan-niva i samarbeid med Unilab Analyse og GeoGruppen. Feltene som er med i undersøkelsen er: Norsk Hydro Statoil Oseberg Feltsenter, Oseberg C, Oseberg Øst, Oseberg Sør, Brage, Troll B, Troll C, TOGI Veslefrikk, Huldra, Troll A Undersøkelsen ble utført av Akvaplan-niva i samarbeid med følgende laboratorier: Unilab Analyse AS, Tromsø GeoGruppen AS, Tromsø NIVA, Oslo Region III ligger i den nordlige delen av Nordsjøen og dypet varierer fra ca. 90 meter i vest (Osebergområdet) til 350 meter i øst (Trollområdet i Norskerenna). Hovedstrømretningen i regionen er mot sørøst. Bakgrunnsinformasjon for hvert felt i regionen er gitt i de respektive resultatkapitlene. Lokaliseringen av Region III er vist i Figur 1, mens Figur 2 viser feltenes lokalisering i regionen REGION III Kilometers Figur 1: Lokalisering av Region III i Nordsjøen. 3 7 Datum WGS84 4

10 Miljøundersøkelse Region III, 2001 Norsk Sammendragsrapport Petroleumsaktiviteten i region III begynte i 1989 da produksjonen å Oseberg Feltsenter startet. Opplysninger om bore- og utslippsaktiviteten er gitt i resultatkapitlene for hvert enkelt felt. Dette er den andre regionale undersøkelse som er utført i Region III. I tillegg til stasjonene på hvert felt er syv regionale stasjoner inkludert i undersøkelsen. På denne måten samles det inn data fra antatte upåvirkete lokaliteter som gir informasjon om den naturlige og geografiske variasjonen i regionen. 2 30' 3 00' 3 30' 4 00' 150 m 200 m 300 m Troll C 60 45' Huldra Veslefrik Oseberg Øst Troll B Troll A 60 45' Oseberg C 100 m Brage TOGI 60 30' Oseberg Feltsenter 60 30' Oseberg Sør Kilometers 2 30' 3 00' 3 30' 4 00' Datum WGS84 Figur 2: Feltenes lokalisering i Region III. Utvalget av stasjoner på hvert felt i Region III er basert på data fra tidligere undersøkelser. Generelt er det samlet inn prøver på tre til fire stasjoner i hovedstrømretningen og to til tre stasjoner i de andre retningene. På Troll B og C er samlet inn prøver på en til to stasjoner ved hver brønn. Lokaliseringen av de syv regionale stasjonene er gjort med tanke på informasjon om de naturlige geografiske og topografiske variasjonene av bunnforholdene i regionen. Feltarbeidet ble utført ombord på Ernest Shackleton (Akvaplan-niva) og Seaway Commander (Det Norske Veritas). Førstnevnte feltarbeid ble utført i tidsrommet , mens det andre toktet foregikk i perioden der det også ble samlet inn prøver på Haltenbanken. Stasjonsposisjoner (grader og avstand fra sentrum og UTM koordinater) sammen med dyp og sedimentvolum (biologiske prøver) for hver stasjon på hvert felt er presentert i tabeller i de respektive resultatkapitler. Posisjoneringen ble utført av posisjoneringspersonell og kaptein og styrmann ombord på de respektive fartøyene ut fra de gitte stasjonsplasseringene. Stasjonenes posisjoner ble lokalisert ved hjelp av GPS (Global Positioning System) og båten ble holdt i denne posisjonen ved hjelp av DP2 (dynamisk posisjonering). For å unngå at flere grabbskudd ble tatt på samme sted på sedimentoverflaten og prøvene dermed forkastet, ble båten forflyttet med 2 m mellom hvert skudd. 5

11 Miljøundersøkelse Region III, 2001 Norsk Sammendragsrapport Med unntak av to stasjoner ble feltarbeidet gjennomført i hht. innsamlingsprogrammet. På TOGI var to stasjoner plassert omtrent 50 m fra hverandre og en av disse ble sløyfet. På Troll B ble en stasjon sløyfet pga. konflikt med en borerigg. På noen felt ble enkelte stasjoner flyttet pga rørledning på opprinnelig posisjon. Innsamlingen ble gjort med en 0.1 m 2 modifisert van Veen grabb, der vekten kan reguleres ved hjelp av blylodd. Grabben har hengslete og låsbare inspeksjonsluker trukket med 0,5 mm netting. Oversiden av lukene er dekket med gummilapper som lar vannet passere fritt gjennom grabben under nedsenkning og som tetter lukene under oppheisingen slik at sedimentet ikke forstyrres av vannstrømmer. Geografiske posisjoner for alle stasjonene i Region III er gitt i feltrapporten i appendiks. Følgende analyser ble utført på prøver samlet inn fra stasjonene: kornstørrelsesfordeling innhold av organisk materiale hydrokarboninnhold innhold av syntetisk oljebasert borevæske metallinnhold (tilleggsanalyser på regionale stasjoner basert på oppslutning med flussyre/kongevann) faunaanalyser Upåvirket bunnsediment i Nordsjøen er i hovedsak olivengrått med god utskiftning av oksygen ned i sedimentet. Ved kontaminering som fører til reduksjon i oksygentilgangen blir sedimentet mørkere i farge. Dette skyldes dannelse av sulfider ved fravær av oksygen. Større ansamlinger av olje i sedimentet merkes også både visuelt og ved lukt. Kornstørrelsen i sedimentet kan variere fra leire og fint mudder til meget grovt sandig sediment. Mange bunnlevende dyr er tilpasset et spesielt sjikt av kornstørrelse slik at en endring i denne parameteren kan påvirke faunasamfunnet. Videre vil analysen si noe om strømforholdene; fint sediment tyder på rolige strømforhold mens grovt sediment finnes i mer strømharde områder. Tilførsel av slam fra industrielle utslipp kan påvirke kornstørrelsessammensetningen. Mengden av organisk materiale i bunnsedimentet er avhengig av nedfall fra plante- og dyreproduksjonen i vannmassene over. Ved naturlig tilførsel vil dyrelivet på bunnen omsette dette slik at det ikke blir opphopning av organiske materiale i miljøet. I enkelte områder vil også menneskelig aktivitet påvirke det organiske innholdet i sedimentet ved økt tilførsel. Bakgrunnsnivåene for totalt hydrokarboninnhold i sedimentprøver fra ulike områder i Nordsjøen varierer gjerne mellom 1 og 30 mg/kg tørt sediment. Hydrokarbonene analyseres ved hjelp av gasskromatografi. Mineralolje tilført sedimentene fra petroleum aktiviteten, gir et lett gjenkjennelig mønster i gasskromatogrammet. Spor av de fleste pseudooljene kan også lett påvises ved denne analysemetoden. I tillegg til å analysere totalt hydrokarbon innhold på alle stasjoner, blir mengden av spesifikke alifatiske og aromatiske hydrokarboner kvantifisert på utvalgte stasjoner. Det naturlige metallinnhold i sedimentet varierer med sedimenttype og struktur. Den industrielle aktiviteten på et felt kan gi forhøyede nivåer av forskjellige metaller. Prøvene analyseres derfor for utvalgte tungmetaller som kvikksølv, kadmium, sink, kopper, krom og bly. I tillegg til miljøskadelige tungmetaller, analyseres sedimentet for innhold av barium. Barium er en viktig indikator på spredningen av borekaks på havbunnen ettersom bariumsulfat benyttes til å øke tettheten av boreslam. Naturlige bakgrunnsnivåer av THC, aromatiske hydrokarboner, dekaliner og metaller vil alltid være tilstede i sedimenter. Forskjellige bakgrunnsnivåer av kjemiske parametere reflekterer forskjeller i sedimentkarakteristikk over et område. Basert på resultater fra analyser av sediment fra stasjoner antatt upåvirket av den industrielle aktiviteten i området, beregnes bakgrunnsnivåene av de kjemiske parametrene over hele regionen, over eventuelle underregioner og for hver feltspesifikk referansestasjon. Ved å sammenligne de forskjellige resultatene som oppnås, kan det foretas et valg av egnede bakgrunnsverdier til beregning av grenser for signifikant kontaminering (LSC). Kriteriet for at LSC skal kunne brukes for å angi kontaminert sediment er at sedimentet på referanseområdet er 6

12 Miljøundersøkelse Region III, 2001 Norsk Sammendragsrapport representativt for naturlig variasjon på feltområdet. Det endelige valg av bakgrunnsverdier er beskrevet i kapitlet som omhandler regionale og referansestasjoner. Syntetiske borevæsker som estere, etere og olefiner, inkludert i syntetisk boreslam, er ikke naturlig tilstede i upåvirket sediment. Dersom disse forbindelsene finnes i sedimenter, anses sedimentene som kontaminerte. Artssammensetningen i et bunndyrsmiljø er avhengig av lang rekke faktorer, deriblant sedimentets beskaffenhet og eventuell påvirkning av kontaminering. Under upåvirkede forhold er artsmangfoldet (diversiteten) forholdsvis høy med mange arter og forholdsvis jevn fordeling av antall individer mellom artene. Organisk belastning eller andre fysiske/kjemiske stressfaktorer fører til redusert artsmangfold ved at noen arter minker i individantall, mens andre arter øker i individantall. Alle dyr sorteres ut av hver prøve og artsbestemmes og individantallet for hver art registreres. Resultatene fra de statistiske analysene skal kunne gi svar på om miljøet rundt installasjonene er påvirket av petroleumsaktivitetene. Dette gjøres ved å sammenligne resultatene på de enkelte stasjonene mot hverandre og mot de regionale- og referansestasjonen. Ved overvåkningsundersøkelser sammenlignes resultatene mot tidligere undersøkelser. Eventuelle sammenhenger mellom de målte miljøvariablene og faunasammensetningen blir analysert ved hjelp av kanonisk korrespondanseanalyser (CCA). Kriterier for effekter på faunaen er basert på en kombinasjon av multivariate analyser så som clusteranalyser og multi-dimentional scaling (MDS) og en vurdering av faunistiske data (antall arter og individ, diversitetsindekser, dominante arter osv.) på hver stasjon. På denne måten er følgende fire faunagrupper definert i denne rapporten: Gruppe A: Uforstyrret fauna, vanligvis med lav dominans (ingen taxa tilstede i meget høyt antall) og en bred sammensetning av taxa fra forskjellige taksonomiske grupper, inklusiv børstemark, bløtdyr, pigghuder og krepsdyr. Taxa som indikerer forstyrret sediment er fraværende eller forekommer i lavt individantall. Gruppe B: Lett forstyrret fauna, vanligvis med noe høyere dominans, antall taxa og totalt individtetthet. Taxa som indikerer forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, øker i individantall, men er vanligvis ikke dominerende. Gruppe C: Tydelig forstyrret fauna, generelt med høyere dominans og lavere antall taxa. Taxa som indikerer forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, er vanligvis blant de dominerende, pigguder sjeldne. Gruppe D: Sterkt forstyrret fauna, totalt dominert av små detritusspisende børstemark. Pigghuder mangler, bløtdyr og krepsdyr sjeldne eller mangler. Lavt antall taxa, høy individtetthet. Naturlig variasjon kan forekomme innen hver gruppe. De mest vanlige taxa som opptrer i forstyrret sediment er børstemarkene Capitella capitata, Cheatozone sp., Cirratulus sp., Opryotrocha sp. og Ditrupa arietina og muslingene Thyasira sarsi og T. flexuosa, mens slangestjernen Amphiura filiformis reduseres i individantall eller blir borte under slike forhold. CCA kombinerer miljøparametrene med de biologiske parametrene og plottene som lages viser den biologiske variansen mellom stasjonene og de miljøparametrene som forklarer denne variansen. Beregnet areal for kontaminert sediment og påvirket fauna er basert på areal av en usymmetrisk elipse. Radius varierer fra felt til felt og mellom transektene innen hvert felt. Ved beregningene er avstand til kontaminert/påvirket stasjon brukt. Der det bare ble påvist kontaminering eller påvirkning på ett til tre transekt ble 125 m brukt som radius på ikke-kontaminerte og/eller upåvirkete transekt. Mer detaljerte opplysninger er gitt i hovedrapporten. 7

13 Miljøundersøkelse Region III, 2001 Norsk Sammendragsrapport 2 Resultater 2.1 Sammenlignende laboratorieprøving Prøver fra de regionale stasjonene RIII03, RIII06 og RIII07 ble samlet inn og analysert både av Det Norske Veritas (DNV) og SINTEF Kjemi samt av Akvaplan-niva (APN), GeoGruppen og Unilab Analyse (med NIVA som underleverandør på metallanalyser). Resultatene fra disse tre felles regionale stasjonene ble brukt som grunnlag for å sammenligne prøvehåndtering og laboratorieanalyser utført av de ulike institusjonene. I analysene av kornstørrelsessammensetningen og innhold av totalt organisk materiale (TOM) var resultatene fra de parallelle analysene sammenlignbare med unntak av medianverdiene. Her var det til dels store forskjeller mellom laboratoriene. Grunnen til denne forskjellen antas å være forskjell i bruk av siktestørrelser innen enkelte av fraksjonene (jfr. metodebeskrivelser i appendiks). Dette får konsekvenser for beregning av medianverdi, men ikke for mengde innen de enkelte fraksjonene som er oppgitt. Resultatene fra analyse av metaller, basert på oppslutning med salpetersyre og oppslutning med flussyre/kongevann, var svært sammenfallende mellom de to laboratoriene. Laboratoriene benytter seg da også av tilnærmet identisk analysemetodikk for metallanalysene. For RIII03 og RIII07, i den grunne delen av Region III, var også hydrokarbonkonsentrasjonene i sedimentet svært sammenfallende for de to laboratoriene. Hydrokarbonresultatene fra RIII06, som ligger i den dype delen av Region III, viste i første omgang store avvik mellom de to laboratoriene. I motsetning til metodene for analyse av metaller i sediment, er ikke metodene for opparbeiding av hydrokarboner i sediment lik for Unilab Analyse og SINTEF Kjemi. Etter nøye gjennomgang av de to laboratorienes metodikk, ble prosedyrene i Unilab Analyse endret noe. Endringene førte til sammenlignbare resultater med SINTEF Kjemi. Prøver fra alle stasjoner i den dype delen av regionen (innsamlet av Unilab Analyse) ble opparbeidet etter nye prosedyrer. Årets analyser av sediment fra det dype området av regionen, viser at prosedyren benyttet for ekstraksjon av hydrokarboner som det refereres til i SFTs Miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel ikke er optimalt beskrevet for den type leiresediment med svært høyt vann- og pelittinnhold som finnes i det dype området av Region III. For de biologiske analysene ble resultater fra univariate statistikker og clusteranalyse brukt til sammenligningen. I de univariate statistikkene ble analysene utført på rådata fra begge laboratoriene uten å samordne artsnavn. For to av stasjonene var verdiene for alle parametrene forholdsvis like, mens det for den tredje var ganske stor forskjell i antall individ registrert. Denne forskjellen kunne også ses i individantall blant de ti mest dominante taxa. Oppløsningen i identifikasjonen var noe forskjellige mellom laboratoriene. Der ett av laboratoriene opererer med artsnavn kan det andre operere med slekt eller høyere taxa. Til clusteranalysen ble det tatt hensyn til denne forskjellen og en sammenslåing av synonymer og justering av ulike taxanivåer ble utført. Detaljer fra denne sammenslåingen er vist i appendiks. Videre er APN s registreringer av gruppen Nematoda utelatt i denne analysen ettersom den ikke ble registrert av DNV. Selv etter justeringene av artslistene fra de to laboratoriene viste clusteranalysen store forskjeller i datasettene. En videre justering av artslistene vil føre til at identifikasjonsoppløsningen føres opp på ett så høyt taksonomisk nivå at viktig grunninformasjon i faunaen mistes. På denne bakgrunn ble de statistiske analysene som ble utført og presentert for hvert enkelt felt, og den feltvise sammenligningen med regionale- og referansestasjoner, bare utført på opprinnelig datasett fra de respektive laboratoriene. 8

14 Miljøundersøkelse Region III, 2001 Norsk Sammendragsrapport 2.2 Regionale og referansestasjoner Resultatene fra analysene som er utført på prøver fra de regionale og referansestasjonene i Region III er vist i Tabell 1 og Tabell 5. De regionale- og referansestasjonene i Region III ligger på dyp som varierer fra 93 m i den vestlige delen (Osebergområdet) til 358 m i den østlige delen (Trollområdet). Dette gir seg også utslag i store forskjeller i sedimentsammensetningen på stasjonene. Den gjennomsnittlige mengden av pelitt i den grunne delen av regionen ( m) er på 3,0 % mot 96,7 % i den dype delen, mens de tilsvarende mengdene av fin sand og TOM er hhv. 74,0 og 2,3 % og 0,89 og 10,4 %. Sammenlignet med foregående undersøkelse har mengden av pelitt økt forholdsvis mye på referansestasjonene på Brage og Veslefrikk, mens mengden av TOM har gått noe ned på referansestasjonene på TOGI og Trollfeltene. På regional- og referansestasjonene varierer sedimentenes totale hydrokarboninnhold (THC) i årets undersøkelse mellom 1 og 30 mg/kg tørt sediment, mens sedimentenes innhold av NPD er og 16 EPA- PAH varierer mellom henholdsvis 0,004 0,370 mg/kg og 0,005 0,764 mg/kg tørt sediment. De gjennomsnittlige bariumkonsentrasjonene varierer fra 9 til 387 mg/kg tørt sediment, mens kadmium-, kopper- og kvikksølvinnholdet varierer fra nivå under deteksjonsgrensene og til henholdsvis 0,130, 17,2 og 0,051 mg/kg tørt sediment. For krom, er konsentrasjonen femten ganger høyere på stasjonen med det høyeste innholdet (39,2 mg/kg) enn på stasjonen med det laveste innholdet (2,6 mg/kg). Konsentrasjonene av bly og sink varierer mellom henholdsvis 2,6-46,0 mg/kg og 1,8 74,6 mg/kg. Det generelle bildet av Region III er høyere konsentrasjoner av hydrokarboner og utvalgte metaller i sedimenter på stasjoner i det dype Troll området øst i Region III der sedimentene også har de høyeste innholdene av pelitt og TOM. Sedimentene i det grunnere Oseberg området vest i Region III har et lavere innhold av hydrokarboner og metaller enn sedimentene i Troll området. Sammenlignet med resultatene fra foregående undersøkelser er det generelle bildet uendret THCinnhold i sedimenter i Oseberg området av Region III. På grunn av endringer i analyseteknikk for det spesielle leiersedimentet som finnes i Troll området, er det i årets undersøkelse funnet vesentlig høyere THC-konsentrasjoner i sediment på regional- og referansestasjoner i Troll underregionen enn i 1998-, 1995-, og 1989-undersøkelsene. Årets THC-resultater for sediment på regional- og referansestasjoner i Troll området kan som en følge av dette ikke sammenlignes med THC-resultatene fra foregående undersøkelse. Bariuminnholdet har økt på RIII07, RIII03 og på TOG11R. På de resterende stasjonene er bariuminnholdet stort sett uforandret siden foregående undersøkelse. I forkant av beregning av naturlige bakgrunnsverdier og grenser for signifikant kontaminering av kjemiske substanser i Region III, er det foretatt en multivariat analyse av datasettet fra alle regionalog referansestasjonene. Resultatene fra de multivariate analysene klargjorde behovet for å dele Region III inn i en dyp og en grunn underregion, for å ta hensyn til at sedimentene i det dype Troll området har et naturlig høyere innhold av hydrokarboner og metaller enn sedimentene i det grunnere Oseberg området. De naturlige bakgrunnskonsentrasjonene av kjemiske substanser over den grunne Oseberg og den dype Troll underregionen er presentert i Tabell 2 og Tabell 3. De statistiske grensene for påvising av signifikant kontaminering av kjemiske substanser i sedimenter fra den grunne Oseberg underregionen (LSC grunt RegIII ) og den dype Troll underregionen (LSC 01 dyp RegIII og LSC dyp RegIII ) er presentert i Tabell 4. De store variasjonene i dybde- og sedimentforholdene i regionen gir seg også utslag i forskjeller i faunaen på stasjonene. Dette vises tydelig i de multivariate analysene der stasjonene fra den grunne og den dype delen av regionen blir skilt ut i to klart atskilte grupper. I den grunne delen (Osebergområdet) domineres faunaen av andre taxa enn de som dominerer i den dype delen (Trollområdet). På enkelte av stasjonene er det registrert forholdsvis lave diversitetsindekser noe som skyldes overdominans av to arter av børstemark (Myriochele oculata og Owenia fusiformis). Dette gjelder bl. a. på referansestasjonen på Oseberg C (OSC01R) og Veslefrikk (VFR12R) der diversitetsindeksen H er lavere enn 4,0. Det må imidlertid presiseres at disse stasjonene ikke er påvirket av petroleums- 9

15 Miljøundersøkelse Region III, 2001 Norsk Sammendragsrapport aktiviteten i området, men at den lave diversiteten her skyldes naturlig variasjon i faunasammensetningen i området. Selv om de regionale- og referansestasjonene i den dype delen av regionen dekker et stort geografisk område, er det meget stor likhet i faunasammensetningen på disse stasjonene. På stasjonene i den grunne delen er faunaen mer variert, noe som kan ses i sammenheng med sedimentets varierende innhold av fin til grov sand. Tabell 1: Kjemiske data for de regionale og referansestasjonene i Region IIII, Alle konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørt sediment (minimum- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). Analysene er utført av Unilab Analyse/NIVA (UA) og SINTEF Kjemi (SI). St. nr. UTM ED50, sone 31 THC Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn N Ø RIII01 (UA) ,8 12 <0,005 4,5 0,5 <0,005 3,1 1,8 RIII02 (UA) ,7 28 0,014 5,1 1,1 <0,005 2,6 3,5 RIII03 (UA) ,9 81 0,006 3,4 0,8 0,004 4,6 2,7 RIII03 (SI) ,4 60 0,014 3,7 1,0 0,009 3,9 4,6 RIII05 (UA) , ,095 29,2 13,3 0,033 32,2 52,4 RIII06 (UA) , ,112 35,8 14,4 0,037 36,3 54,9 RIII06 (SI) , ,086 34,6 15,4 0,051 38,4 74,6 RIII07 (UA) , ,019 4,2 1,2 <0,005 4,4 4,0 RIII07 (SI) , ,025 4,5 1,4 0,011 4,3 6,0 RIII08 (UA) , ,117 39,2 16,2 0,042 43,1 64,7 OSF01R (UA) ,6 24 0,040 4,3 1,2 0,007 3,0 2,9 OSC01R (UA) ,3 25 0,008 4,8 0,8 <0,005 3,8 2,6 OSE14R (UA) ,6 68 0,023 5,5 1,5 0,003 5,9 4,6 OSS14R (UA) ,7 9 0,004 2,6 <0,6 0,004 2,6 1,9 BRA01R (UA) ,4 51 0,015 4,4 1,1 0,005 3,6 3,7 VFR12R (SI) , ,023 4,9 1,9 0,013 3,9 6,7 HUL16R(SI) ,6 46 0,024 4,3 1,2 0,010 4,0 5,1 TRA12R(SI) , ,096 33,7 15,0 0,048 36,6 71,7 TRC99R (UA) , ,130 36,8 17,2 0,049 46,0 67,0 TOG11R (UA) , ,091 33,3 14,9 0,039 36,5 58,3 Tabell 2: Generelle bakgrunnsnivåer av hydrokarboner (snitt ± sd.) over den grunne og dype underregionen av Region III, Alle verdier er gitt i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA dekaliner Bakgrunn grunt RegIII 5,2 ± 2,4 0,011 ± 0,005 0,019 ± 0,008 <0,050 Bakgrunn 01 dypt RegIII 24,1 ± 5,3 0,294 ± 0,039 0,615 ± 0,085 <0,050 Tabell 3: Generelle bakgrunnsnivåer av utvalgte metaller (snitt ± sd.) over den grunne og dype underregionen av Region III, Alle verdier er gitt i mg/kg tørt sediment. Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn Bakgrunn grunt RegIII 61 ± 55 0,013 ± 0,008 4,5 ± 1,1 0,9 ± 0,4 0,005 ± 0,004 3,6 ± 0,1 3,8 ± 1,4 Bakgrunn dypt RegIII 326 ± 39 0,101 ± 0,014 34,7 ± 3,1 14,8 ± 1,4 0,039 ± 0,007 38,7 ± 4,8 68,2 ± 9,4 10

16 Miljøundersøkelse Region III, 2001 Norsk Sammendragsrapport Tabell 4:Beregnet grenser for signifikant kontaminering (LSC) for kjemiske parametere i sedimenter i den grunne og dype underregionen av Region III, Alle verdier i mg/kg tørt sediment. THC NPD er 16 EPA Dekaliner Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn LSC grunt RegIII 9,5 0,019 0,034 <0, ,027 6,5 1,6 0,013 5,3 6,2 LSC 01 dypt RegIII 35,1 0,377 0,792 <0, LSC dypt RegIII ,128 41,2 17,4 0,054 47,9 86,2 Tabell 5: Biologiske data og mengde pelitt og TOM (%) på de regionale og referansestasjonene i Region III, 2001 (minimum- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet) Analysene er utført av Akvaplan-niva (APN), Det norske Veritas (DNV), Unilab Analyse (TOM analyser) og GeoGruppen (kornstørrelse). St. nr. UTM ED50, sone 31 N Ø Ant. ind. Ant. taxa H J ES 100 TOM Pelitt RIII01 (APN) ,9 0, ,43 1,3 RIII02 (APN) ,6 0, ,90 2,8 RIII03 (APN) ,2 0, ,86 2,1 RIII03 (DNV) ,2 0, ,85 2,5 RIII05 (APN) ,6 0, ,87 95,2 RIII06 (APN) ,6 0, ,17 95,6 RIII06 (DNV) ,6 0, ,42 96,1 RIII07 (APN) ,7 0, ,16 2,9 RIII07 (DNV) ,9 0, ,04 4,9 RIII08 (APN) ,3 0, ,15 98,5 OSF01R (APN) ,1 0, ,89 3,3 OSC01R (APN) ,1 0, ,76 2,0 OSE14R (APN) ,9 0, ,15 3,8 OSS14R (APN) ,7 0, ,40 1,2 BRA01R (APN) ,1 0, ,97 5,7 VFR12R (DNV) ,7 0, ,33 5,3 HUL16R(DNV) ,5 0, ,96 2,1 TRA12R(DNV) ,2 0, ,88 94,2 TRC99R (APN) ,4 0, ,88 99,0 TOG11R (APN) ,7 0, ,52 97,4 2.3 Oseberg Feltsenter Resultatene fra analysene som er utført på prøver fra stasjonene på Oseberg Feltsenter er vist i Tabell 6 og Tabell 7. Oseberg Feltsenter er lokalisert i den grunne underregionen av Region III. Sedimentet i området er klassifiseres som fin sand med forholdsvis lavt innhold av pelitt (1,1 3,5 %) og TOM (0,5 1,1 %) i sedimentet. Det er en del variasjon mellom stasjonene og spesielt stasjon OSF04 skiller seg ut med grovere sediment enn det som er registrert på de andre stasjonene. Sammenlignet med foregående undersøkelse har mengden av pelitt minket mest på stasjon OSF08, mens innholdet av TOM har økt mest på stasjon OSF16. Sedimentet på OSF m sørvest av sentrum har den høyeste THC konsentrasjonen, 483 mg/kg tørt sediment (Tabell 6). I årets undersøkelse er sediment kontaminert med THC ut til 1500 m på hovedtransektet (sørøst), ut til 500 m nordøst og nordvest og ut til 350 m sørvest av installasjonen 11

17 Miljøundersøkelse Region III, 2001 Norsk Sammendragsrapport (Tabell 8). På de øvrige feltstasjonene er sedimentenes THC-innhold sammenlignbare med, eller litt over bakgrunnsnivået for den grunne underregionen. Det er påvist mineralolje i sedimentene som anses som kontaminert med THC. Sediment fra tre av stasjonene inneholder kvantifiserbare mengder eterbasert basevæske (Tabell 6). Sedimentet på den innerste stasjonen på hovedtransektet (OSF08, 300 m sørøst av sentrum) har den høyeste eterkonsentrasjonen, 26 mg/kg tørt sediment. På denne stasjonen er konsentrasjonen av eter høyere i de dypere sedimentlagene. Sammenlignes årets eterverdier med eterverdiene funnet langs hovedtransektet i 1996-undersøkelsen, har eterinnholdet gått ned langs denne aksen. Sediment fra 1500 og 750 m stasjonene inneholder ikke lenger kvantifiserbare mengder eter og eter er på tur til å forsvinne fra 500 m stasjonen. På den innerste stasjonen er eterinnholdet i årets undersøkelse, en tredjedel av 1996-verdien. Det er ikke rapportert utslipp av eterbasert basevæske siden I 1998 ble eter kvantifisert sammen med de øvrige hydrokarbonene. Sammenlignet med resultatene fra den foregående undersøkelsen, er sedimentenes samlede innholdet av THC og eter økt eller uendret på alle stasjoner, unntatt på den innerste stasjonen på hovedtransektet der innholdet er redusert. Den største økningen (425 mg/kg) ses på OSF m sørvest av sentrum. I 1998 nådde det kontaminerte området ut til 1500 m på hovedtransektet og ut til 500 m sørvest og nordøst av installasjonen. I årets undersøkelse har sedimentet på OSF m på hovedtransektet (sørøst) den høyeste bariumkonsentrasjonen, 3461 mg/kg tørt sediment (Tabell 6). I henhold til utslippshistorien for Oseberg Feltsenter er det sluppet ut baritt siden foregående undersøkelse. Sammenlignes årets bariumresultater med resultatene fra 1998-undersøkelsen, har sedimentets bariuminnhold økt på de tre innerste stasjonene på hovedtransektet og på den innerste stasjonen sørvest og nordvest av sentrum. På de resterende stasjonene er bariuminnholdet stort sett uendret eller litt lavere enn i undersøkelsen. Endringer i bakgrunnsnivå av barium siden 1998 samt en liten reduksjon i bariuminnhold på de ytterste stasjonene ansett som kontaminert med barium i 1998, gjør at det kontaminerte området har gått ned fra 5000 til 1500 m på hovedtransektet, fra 1500 til 500 m mot sørvest og fra 750 til 500 m mot nordøst av sentrum. Nordvest av sentrum når området kontaminert med barium fremdeles ut til 500 m. Arealet kontaminert med barium har følgelig gått ned fra 9,72 km 2 i 1998 til 1,57 km 2 i årets undersøkelse (Tabell 8). Sedimentets innhold av øvrige metaller er stort sett uendret eller lavere enn i Arealet kontaminert med øvrige metaller gått ned fra 0,69 km 2 i 1998 til 0,23 km 2 i årets undersøkelse (Tabell 8). Det er stor variasjon i antall individ ( ) og taxa (30 100) på de enkelte stasjonene på Oseberg Feltsenter. På stasjon OSF07 har antall taxa hatt en markert nedgang siden Faunaen er tydelig forstyrret ut til 300 m sørøst og 350 m sørvest fra sentrum og lett forstyrret ut til 750 m NØ og SØ og 500 m SV og NV av sentrum. Faunaen på disse stasjonene er mer eller mindre dominert av muslinger og børstemark som er kjent som indikatorarter for organisk anriket sediment. Korrelasjonsanalysene viser en sammenheng mellom faunafordelingen og mengden av eter, barium og bly i sedimentet. Arealet for lett forstyrret fauna har økt fra 0,23 km 2 i 1998 til 1,23 km 2 i 2001, mens arealet for tydelig forstyrret fauna har økt fra 0,08 til 0,16 km 2. Faunapåvirkningen har dermed økt både i intensitet og utstrekning de siste tre årene. Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna er vist i Tabell 8 og Figur 3. 12

18 Miljøundersøkelse Region III, 2001 Norsk Sammendragsrapport Tabell 6: Kjemiske data for Oseberg Feltsenter, Konsentrasjoner i mg/kg (minimum- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Retning (grader) Avstand (m) THC Eter Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn OSF ,7 <0,1 89 0,006 4,0 0,4 n.a. 3,7 3,0 OSF ,8 0, ,006 4,6 1,0 n.a. 3,7 3,5 OSF <0, ,028 5,9 2,8 n.a. 6,4 7,7 OSF , ,059 8,1 10,8 0,016 17,6 31,0 OSF ,3 1, ,014 5,2 3,0 n.a. 7,2 7,2 OSF ,0 <0, ,011 4,6 1,5 n.a. 4,2 4,4 OSF ,7 <0, ,007 4,8 1,3 0,005 4,4 3,4 OSF ,7 <0,1 87 0,009 3,9 0,9 n.a. 3,5 2,6 OSF ,8 <0,1 48 0,008 4,1 0,8 n.a. 3,3 2,2 OSF ,1 <0,1 52 0,006 4,6 0,8 n.a. 3,3 2,2 OSF ,0 <0, ,008 4,7 1,1 n.a. 3,5 3,7 OSF ,4 <0, ,006 3,9 1,3 n.a. 3,0 4,6 OSF ,6 <0, ,009 5,5 1,6 n.a. 4,5 4,9 OSF ,8 <0,1 65 0,010 5,4 1,0 n.a. 3,4 3,2 OSF01R ,6 <0,1 24 0,040 4,3 1,2 0,007 3,0 2,9 n.a. Ikke analysert. Tabell 7: Biologiske data og mengde (%) pelitt og TOM for stasjonene på Oseberg Felt senter, 2001 (minimumog maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Retning (grader) Avstand (m) Ant. ind. Ant. taxa H J ES 100 TOM Pelitt OSF ,9 0, ,46 1,13 OSF ,5 0, ,59 1,41 OSF ,0 0, ,81 2,58 OSF ,4 0, ,11 3,54 OSF ,8 0, ,83 2,17 OSF ,6 0, ,81 2,15 OSF ,5 0, ,91 1,87 OSF ,6 0, ,79 1,53 OSF ,9 0, ,73 1,54 OSF ,1 0, ,67 1,68 OSF ,1 0, ,96 1,53 OSF ,3 0, ,49 1,33 OSF ,4 0, ,79 1,85 OSF ,7 0, ,84 1,91 OSF01R ,1 0, ,89 3,25 13

19 Miljøundersøkelse Region III, 2001 Norsk Sammendragsrapport Tabell 8: Avstand (m) langs transektene og beregnet minimumsareal (km 2 ) for kontaminert sediment og forstyrret fauna på Oseberg Feltsenter, 2001 og foregående undersøkelse. Oseberg Feltsenter NØ SØ SV NV Km 2 (2001) Km 2 (1998) Gruppe B ,23 0,23 Gruppe C ,16 0,08 THC ,34 0,80 * Eter ,20 - Ba ,57 9,72 Andre metaller ,23 0,69 * THC + eter i Faunagruppe A B C THC mg/kg tørt sediment < 10 (LSC grunt Reg. III) > 200 Eter mg/kg tørt sediment < 0,1 0,1-4,9 5,0-9,9 10,0-29,9 > 30 Ba mg/kg tørt sediment < 150 (LSC grunt Reg. III) > 3000 Figur 3: Fordeling av faunagrupper og kontaminert sediment på Oseberg Feltsenter,

20 Miljøundersøkelse Region III, 2001 Norsk Sammendragsrapport 2.4 Oseberg C Resultatene av analysene som er utført på prøver fra stasjonene på Oseberg C er vist i Tabell 9 og Tabell 10. Oseberg C er lokalisert i den grunne underregionen av Region III. Sedimentet i området er klassifisert som fin sand med forholdsvis lavt innhold av pelitt (0,8 5,5 %) og TOM (0,6 1,0 %). De høyeste verdiene for pelitt og TOM er registrert på OSC07 som ligger 250 m sør for sentrum. Sammenlignet med foregående undersøkelse har mengden av pelitt og TOM størst reduksjon på OSC07 og OSC08, mens det for de andre stasjonene er lite variasjon. Sedimentet på OSC m sørøst (hovedstrømsretningen) av sentrum har den høyeste THC konsentrasjonen, 91 mg/kg tørt sediment (Tabell 9). I årets undersøkelse er sedimentet kontaminert med THC ut til 1000 m i hovedstrømsretningen og ut til 250 m på de øvrige transektene (Tabell 11). Det er påvist mineralolje i sedimentene som anses som kontaminert med THC. Sediment fra samtlige feltstasjoner inneholder kvantifiserbare mengder eterbasert basevæske (Tabell 9). Sediment på den innerste stasjonen på hovedtransektet (OSC07) har den høyeste eterkonsentrasjonen, 1085 mg/kg tørt sediment. På denne stasjonen er konsentrasjonen av både THC og eter høyere i de dypere sedimentlagene. I 1998 ble eter kvantifisert sammen med de øvrige hydrokarbonene. Sammenlignet med resultatene fra den foregående undersøkelsen, er sedimentenes samlede innholdet av THC og eter redusert eller uendret. De største nedgangene i samlet THC- og eterinnhold ses for sedimentene langs hovedtransektet. Det kontaminerte området har gått ned fra 2000 til 1000 m på hovedtransektet og fra 500 til 250 m på de øvrige aksene (Tabell 11). I årets undersøkelse har sedimentet på stasjonen med den høyeste THC- og eterkonsentrasjonen også den høyeste bariumkonsentrasjonen, 3884 mg/kg tørt sediment (Tabell 9). Sammenlignes årets bariumresultater med resultatene fra 1998-undersøkelsen, har sedimentets innhold av barium økt på den innerste stasjonen nordøst og sørvest av installasjonen. På de resterende stasjonene er sedimentets bariuminnhold lavere eller sammenlignbart med verdier funnet i foregående undersøkelse. Som et resultat av at bariuminnholdet har gått ned på de fleste feltstasjonene, har også arealet av sediment kontaminert med barium gått ned fra 3,53 km 2 i 1998 til 0,88 km 2 i årets undersøkelse (Tabell 11). I henhold til utslippshistorien for Oseberg C er det ikke sluppet ut baritt siden foregående undersøkelse. I 1998 var øvrige metaller kontaminert i sediment ut til 1000 m på hovedtransektet og ut til 250 m på de andre aksene. Små endringer i bakgrunnsnivå av metaller siden 1998 samt små endringer i metallinnhold på 1000 m stasjonen på hovedtransektet, gjør at denne stasjonen ikke anses som kontaminert med øvrige metaller i årets undersøkelse. Som et resultat har også arealet kontaminert med øvrige metaller gått ned fra 0,49 km 2 i 1998 til 0,29 km 2 i årets undersøkelse (Tabell 11). Antall individ, taxa og diversitetsindeksene varierer mye mellom stasjonene på Oseberg C. Sammenlignet med foregående undersøkelse er det en markert nedgang i antall individ på de nærmeste stasjonene sør og sørøst av sentrum. Faunaen er tydelig forstyrret ut til 500 m sørøst fra sentrum og lett forstyrret ut til 1000 m sørøst og 250 m nordøst, sørvest og nordvest av sentrum. Faunaen på disse stasjonene er mer eller mindre dominert av muslinger og børstemark som er kjent for å øke i individantall i organisk anriket sediment. Korrelasjonsanalysene viser en sammenheng mellom faunafordelingen og mengden av barium og andre tungmetaller i sedimentet. Arealet for lett og tydelig forstyrret fauna er det samme som ble registrert i 1998 (hhv. 0,49 og 0,12 km 2 ). Selv om arealet med kontaminert sediment har minket de siste tre årene er altså intensiteten og utstrekningen av faunapåvirkning den samme. Utstrekning langs transektene og beregnet minimumsareal for kontaminert sediment og forstyrret fauna er vist i Tabell 11 og Figur 4. 15

21 Miljøundersøkelse Region III, 2001 Norsk Sammendragsrapport Tabell 9: Kjemiske data for Oseberg C, Konsentrasjoner i mg/kg. (Minimum- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Retning (grader) Avstand (m) THC Eter Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn OSC ,6 0, ,009 5,6 1,1 n.a. 4,2 3,5 OSC ,8 2, ,007 5,6 1,8 n.a. 5,1 7,0 OSC ,4 22, ,008 5,7 3,7 n.a. 7,4 16,2 OSC , ,045 8,2 7,0 0,012 21,2 15,7 OSC ,8 20, ,016 7,0 4,4 n.a. 9,6 11,3 OSC ,9 1, ,008 5,2 1,5 n.a. 6,6 4,0 OSC ,0 0, ,009 4,5 1,0 0,015 4,9 3,4 OSC ,8 0,2 77 0,009 5,0 1,1 n.a. 4,2 2,6 OSC ,3 0,3 65 0,008 4,9 0,9 n.a. 4,4 2,8 OSC ,9 0, ,008 5,1 1,3 n.a. 5,2 3,1 OSC ,5 10, ,017 6,7 3,0 n.a. 8,6 8,4 OSC ,0 84, ,012 5,8 1,7 n.a. 5,9 23,9 OSC ,1 0, ,008 5,1 1,0 n.a. 4,3 2,7 OSC ,6 0,1 44 0,009 5,4 0,9 n.a. 4,1 2,5 OSC01R ,3 <0,1 25 0,008 4,8 0,8 <0,005 3,8 2,6 n.a. Ikke analysert. Tabell 10: Biologiske data og mengde (%) pelitt og TOM for stasjonene på Oseberg C, 2001 (minimum- og maksimumsverdier for hver parameter er uthevet). St. nr. Retning (grader) Avstand (m) Ant. ind. Ant. taxa H J ES 100 TOM Pelitt OSC ,4 0, ,72 1,90 OSC ,9 0, ,73 1,80 OSC ,0 0, ,82 1,89 OSC ,9 0, ,95 5,53 OSC ,7 0, ,88 2,86 OSC ,8 0, ,77 1,84 OSC ,5 0, ,64 1,75 OSC ,1 0, ,66 1,73 OSC ,5 0, ,69 1,73 OSC ,1 0, ,75 1,71 OSC ,1 0, ,74 2,22 OSC ,2 0, ,76 2,54 OSC ,5 0, ,95 0,83 OSC ,6 0, ,76 1,03 OSC01R ,1 0, ,76 2,01 16

22 Miljøundersøkelse Region III, 2001 Norsk Sammendragsrapport Tabell 11: Utstrekning (m) langs transektene og beregnet minimumsareal (km 2 ) for kontaminert sediment og forstyrret fauna på Oseberg C, 2001 og foregående undersøkelse. Oseberg C NØ SØ SV NV Km 2 (2001) Km 2 (1998) Gruppe B ,49 0,49 Gruppe C ,12 0,12 THC ,49 1,96 * Eter ,10 - Ba ,88 3,53 Andre metaller ,29 0,49 * THC + eter i Faunagruppe A B C THC mg/kg tørt sediment < 10 (LSC grunt Reg. III) > 200 Eter mg/kg tørt sediment < 0,1 0,1-4,9 5,0-9,9 10,0-29,9 > 30 Ba mg/kg tørt sediment < 150 (LSC grunt Reg. III) > 3000 Figur 4: Fordeling faunagrupper og kontaminert sediment på Oseberg C,