Oppdragsgiver Marnardal kommune Rapporttype Miljøteknisk grunnundersøkelse, Fase 1 Revisjon 00 Dato 2017-11-08 HEDDELAND INDUSTRIOMRÅDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE
HEDDELAND INDUSTRIOMRÅDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Oppdragsnummer: 1350024306 Oppdragsnavn: Detaljregulering Heddeland Industriområde 2 og 3 Dokumentnummer: M-rap-001 Filnavn: M-rap-001-1350024306-Heddeland Industriområde - Miljøteknisk grunnundersøkelse - fase1-2017.docx Revisjon 00 Dato 2017-11-08 Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Ingrid Engvall og Kristine Solberg Opofte Atle Torvik Kristiansen Susanne Sandanger Marnardal kommune ønsker å utvide Heddeland industriområde og er i prosess for å detaljregulere området. Hensikten er å tilgjengeliggjøre fremtidige industri- og næringsarealer inklusiv adkomstveier i kommunen. Sammendrag Heddeland industriområde skal utvides mot vest. Som del av detaljreguleringen har Rambøll gjennomført en historisk kartlegging (fase 1) av planområdet og tilgrensende områder for å undersøke om det er mistanke om forurensning på planområdet. Den historiske kartleggingen har avdekket mistanke om forurensning på deler av planområdet. Det har vært skytebaner på tre områder. Ved nedslagsfeltene til skytebanene kan massene ha blitt forurenset av tungmetaller fra ammunisjon. Et av nedslagsfeltene er lokalisert rett ved elven, og det er da en mistanke om at forurensning kan ha spredd seg til Songåna og videre nedover vassdraget. I sørøstlige del av planområdet har det vært en lokal avfallsdumpeplass. Rambøll observerte under befaring synlig avfall i området, som bilbatteri, plast og annet husholdningsavfall. Grunnet områdets bruk som avfallsdumpeplass er det grunn til å mistenke forurensning i massene berørt av avfallsplassen. Planområdet grenser til eksisterende Heddeland industriområde. Tilgrensende til planområdet er det lokalisert en bilopphugger. Heddeland bilopphugger er lokalisert på eiendom med gnr./bnr. 84/135, 84/112 og 84/120. Aktiviteten på området gir grunn til å mistenke forurenset grunn, og det kan ikke utelukkes at forurensning kan ha spredd seg til planområdet. Områdets historikk tilsier at det er mistanke om forurensning på deler av planområdet. Dersom det skal gjennomføres terrenginngrep i områdene med mistanke om forurensning må det gjennomføres en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse (fase 2) av de aktuelle områdene for å bekrefte eller avkrefte mistanken om forurensning. Vår leveranse Fase 1 Historisk kartlegging Miljøteknisk grunnundersøkelse Forurenset grunn
FORORD Rambøll har fått i oppdrag av Marnardal kommune å utføre en miljøteknisk grunnundersøkelse (fase 1 historisk kartlegging) i forbindelse med utvidelse av Heddeland industriområde. Representant for oppdragsgiver er Håkon Heddeland. Oppdragsleder i Rambøll er Stig Erik Ørum. Miljøteknisk grunnundersøkelse (fase1 historisk kartlegging) er utført av Kristine Solberg Opofte og Ingrid Engvall, Rambøll. BEGRENSNINGER Denne rapporten tar kun for seg kartlegging av potensielt forurensende aktiviteter i grunnen. Kartleggingen er utført på bakgrunn av informasjon gitt av oppdragsgiver eller representanter for oppdragsgiver. Dersom det er avdekket behov for ytterligere undersøkelser, er det gitt anbefalinger om dette i foreliggende rapport. ANSVAR Rambøll har utført historisk kartlegging av potensielt forurenset grunn (fase 1) i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne rapporten gir ingen garanti for at all potensiell forurensning på tiltaksområdet er avdekket og dokumentert. Rambøll påtar seg ikke ansvar dersom det ved gravearbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller annen forurensning enn det som er beskrevet i denne rapporten. Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig godkjenning fra Rambøll. Rambøll Henrik Wergelandsgt. 29 Postboks 116 4662 Kristiansand T +47 99 42 81 00 www.ramboll.no
Innhold 1. INNLEDNING... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Målsetning... 7 2. METODE... 8 2.1 Fase 1 - Kartlegging av historikk... 8 3. RESULTATER OG DISKUSJON... 9 3.1 Fase 1 - Historisk kartlegging av området... 9 4. REFERANSER... 14
1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Rambøll utarbeider reguleringsplan for utvidelse av Heddeland industriområde på oppdrag fra Marnardal kommune. Hensikten er å ha tilgjengelige industri- og næringsarealer for fremtiden i denne delen av kommunen. Målet er å regulere fremtidig industriareal og adkomstvei. Planens avgrensning er vist i Figur 2. Det aktuelle området omfatter eiendommene med gnr./bnr. 84/19, 84/4, 84/2, 84/173 84/3, 84/6, 84/19 vest for det eksisterende industriområdet på Heddeland. Planområdet utgjør totalt et areal på ca. 632 daa. Figur 2 viser et kartutsnitt med tiltaksområdet tegnet inn. Figur 3 viser et utsnitt fra plantegningen som viser den planlagte utvidelsen. Figur 1: Oversiktskart over området ved Heddeland. Plasseringen til planområdet er markert med rød sirkel. Underlagskart hentet fra seeiendom.no Rambøll Side 5
Figur 2: Oversiktskart over området ved Heddeland industriområde, med markering av planområdets beliggenhet (stiplet svart linje). Underlagskart hentet fra seeiendom.no Figur 3: Foreløpig plantegning av området ved Heddeland industriområde, med markering av planområdet (lys grønt område) samt planlagt beliggenhet av nye industriområder (lilla områder). Mørk grønt viser område for vernet kulturminne. Rambøll Side 6
I henhold til kapittel 2 i forurensningsforskriften, med ikrafttreden 1. juli 2004 [1], skal det ved terrenginngrep der det er grunn til å tro at grunnen er forurenset, gjøres nødvendige undersøkelser for å kartlegge omfanget og betydningen av den eventuelle forurensningen. Rambøll har fått i oppdrag å gjennomføre en historisk kartlegging av potensielle forurensningskilder (miljøteknisk grunnundersøkelse, fase 1) innenfor det aktuelle området, for å avklare om det er mistanke om forurensning i planområdet. 1.2 Målsetning Målet med fase 1-undersøkelsen er å gi svar på om det er grunn til å mistenke forurensning på planområdet. Undersøkelsen omfatter en historisk kartlegging av mulige kilder og mulig spredning av forurensning. Miljømålet for området er å utvikle det til industriområde. Gjenværende masser skal tilfredsstille krav til "industri og trafikkareal" fastsatt i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn [2]. Miljømålet for omkringliggende områder er å unngå spredning av forurensning til tilgrensende eiendommer, grunnvann eller overflateresipienter. Rambøll Side 7
2. METODE Rambøll har valgt å dele den miljøtekniske grunnundersøkelsen inn i seks faser. Faseinndelingen er basert på krav og beskrivelser gitt i forurensningsloven, forurensningsforskriften med tilhørende veiledere og standarder. For grunnundersøkelser er det Miljødirektoratets veileder TA- 2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn [2] og standard NS-ISO 10381-5:2005 Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter [3] som er benyttet. Fasene er som følger: Fase 1: Kartlegging av historikk for eiendommen Fase 2: Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 3: Avgrensende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 4: Helse- og spredningsrisikovurdering Fase 5: Tiltaksplan Fase 6: Oppfølging og sluttrapportering I dette oppdraget er fase 1 gjennomført etter avtale med oppdragsgiver. 2.1 Fase 1 - Kartlegging av historikk Det er gjennomført en historisk kartlegging (fase 1) av området. Resultatene fra undersøkelsen vurderes og det konkluderes med om det er behov for en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse eller om undersøkelsen kan avsluttes. Kartleggingen i fase 1 er gjennomført som en skrivebordsstudie. Offentlig tilgjengelig informasjon i Miljødirektoratet sin grunnforurensningsdatabase, NGU sine databaser om grunnforhold [4] [5] og grunnbrønner [6] er benyttet. I tillegg er informasjon fra fylkesmannens tilsynsrapport etter tilsyn ved Heddeland bilopphugger gjennomgått. Det er også gjennomført en befaring av området sammen med kjentmann og oppdragsgivers representant Håkon Heddeland. Informasjonen som har fremkommet under kartleggingen har gitt grunnlag for å identifisere mulige forurensningskilder på eller ved eiendommen, og informasjon om opphav til og mulig utbredelse av forurensningen. Rambøll Side 8
3. RESULTATER OG DISKUSJON 3.1 Fase 1 - Historisk kartlegging av området Generell eiendomsinformasjon framkommet under den historiske kartlegging av området er gitt i Tabell 1. Tabell 1: Eiendomsinformasjon for Heddeland industriområde undersøkt av Rambøll. Eiendomsinformasjon Adresse Heddeland industriområde Gnr./Bnr. 84/19, 84/4, 84/2, 84/173 84/3, 84/6, 84/19 Hjemmelshaver Gitt i planbeskrivelsen Gjeldende regulering Området er i hovedsak uregulert, men satt at til industri og LNF i kommunedelplanen. Deler av planområdet er regulert til industri. Dekke på overflaten Bygninger på eiendommen Omkringliggende område og arealbruk på naboeiendommer Området består hovedsakelig av skog, med noen jordbruksområder og åpne flater i den østre delen som grenser til eksisterende industriområde. Det går et vassdrag langs nordre og østre grensen på tiltaksområdet. Det er ingen bygninger innenfor planområdet. Tilgrensende områder mot øst består av industriområde og jordbruksmark. Et mindre område i nordøst er vernet kulturminne/-miljø. Områder mot nord, vest og sør består av skogsarealer. 3.1.1 Eiendomshistorikk med mulige kilder til forurensning Området som skal utvikles består av skogsarealer, med noe jordbruksmark i elvedalen som grenser til eksisterende industriområde. Håkon Heddeland har redegjort for at det finnes nedslagsfelt fra tidligere skytebaner i enkelte deler av planområdet. Stamplassen til en av skytebanene er lokalisert innenfor planområdet, mens to av stamplassene er utenfor planområdene. Nedslagsfeltene fra skytefeltene er markert med rødt i Figur 4. Stamplassene er plassert ved begynnelsen av pilene i samme figur. I de nevnte nedslagsfeltene, samt ved stamplassene er det grunn til å mistenke at grunnen er forurenset av tungmetaller fra ammunisjon. Nedslagsfeltet lengst nord i planområdet er lokalisert like oppstrøms for elven som renner gjennom planområdet. Det er en risiko for at tungmetallforurensning kan ha spredd seg til vassdraget og blitt transportert videre med elvevannet. Rambøll Side 9
Figur 4: Kart som viser omtrentlig plassering av nedslagsfeltene til skytebanene (rød skravur) Det sørøstre hjørnet av tiltaksområdet er i dag jordbruksareal eller åpent landskap. Tilgrensende til planområdet er det lokalisert en bilopphugger. Heddeland bilopphugger er lokalisert på eiendom med gnr./bnr. 84/135, 84/112 og 84/120. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder har vært på tilsyn ved bilopphuggeren i 2013, 2014 og 2017. I tilsynsrapporten fra 2013 [7] konkluderer fylkesmannen med at det foregikk ulovlig aktivitet på eiendommen da det ikke forelå tillatelse iht. forskriftsmessige krav. Fylkesmannen konkluderer også med at det er stor sannsynlighet for at grunnen på eiendommen er forurenset grunnet uforskriftsmessig lagring og håndtering av bilvrak og farlig avfall. Etter tilsynet i 2013 fikk Heddeland bilopphugger utslippstillatelse i 2015, og fikk da tillatelse til lagring av 40 upressede vrak. Etter tilsyn i 2017 har Solvår Reiten hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder informert om at det foreligger avvik mht. gjeldende tillatelse. I Figur 5 er det vist hvordan lagring av kasserte bilvrak foregår ved Heddeland bilopphugger i 2017. Rambøll Side 10
Figur 5: Bilder fra lagring av bilvrak ved Heddeland bilopphugger. Tatt av Rambøll den 6. november 2017. Det er betydelig mistanke om at grunnen berørt av aktivitet ved Heddeland bilopphuggeri, er forurenset. Da eiendommene til Heddeland bilopphuggeri grenser mot planområdet kan det ikke utelukkes at eventuell forurensning kan ha spredd seg inn på planområdet. Ytterst i sørøstre del av planområdet på eiendom med gnr./bnr. 84/170 er det en lokal avfallsfylling/dumpeplass. Det ble under befaring den 6. november 2017 observert en rekke avfall som et bilbatteri, plast, papp og generelt husholdningsavfall. Bilder av observasjonene er vist i Figur 6. Figur 6: Bilder av lokal avfallsdumpeplass, tatt av Rambøll den 6. november 2017. Rambøll Side 11
Antatt utbredelse av avfallsdumpeplassen er vist i Figur 7. Figur 7: Antatt utbredelse av lokal avfallsdumpeplass på Heddeland industriområde er skissert med rødt. Underlagskart er hentet fra seeiendom.no 3.1.2 Registrert forurensning Det er ikke registrert forurensning hverken på det fremtidige tiltaksområdet eller tilstøtende eiendommer i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase [8]. Rambøll har ikke funnet informasjon som tilsier at det er utført miljøtekniske grunnundersøkelser ved noen av eiendommene innenfor planområdet. 3.1.3 Geologi, brønner og grunnvann Området med skogsarealer ligger høyere enn det eksisterende industriområdet, og avgrenses i øst av en elvedal. Helningen ned mot elven og dalområdet er forholdsvis bratt og det foreligger risiko for ras og skred. I skogsområdet består løsmassene av et tynt lag av humus og noe morenemateriale. Dalområdet består av elveavsetninger, og det er risiko for flom ifølge NVE. En oversikt over områdets løsmassegeologi er gitt i Figur 4. Grunnvannets strømningsretning er ikke kjent, men følger trolig terrenget. Informasjon fra NGU viser god infiltrasjonsevne i områdene med breelv- og elveavsetning, og dårlig infiltrasjonskapasitet i moreneavsetningene og delen av området som har et tynt lag av humus. Rambøll Side 12
Figur 8: Kart som viser oversikt over løsmassene i planområdet hentet fra NGU. Planområdet er tegnet inn i kartet. 3.1.4 Spredningsveier Eventuell forurensning på og utenfor tiltaksområdet vil kunne spres via overflate- og grunnvann. Forurensing i overflatevann som infiltrerer ned i grunnen vil kunne spres videre ned mot lavereliggende områder og til grunnvannet. Spredning av eventuell forurensning i grunnen vil være avhengig av løsmassenes permeabilitet. Ut fra NGUs kart har løsmassene i skogsområdet dårlig permeabilitet og eventuell forurensning kan spres via overflateavrenning eller grunnvann. Da skogspartiet ligger høyere enn elvedalen, antas det at grunnvannet enten renner nedover slutningen mot øst og mot vassdraget, eller samles i våtmarker ved områdets ytterkanter. I elvedalen antas grunnvannstrømningen å være i retning av vassdraget. 3.1.5 Oppsummering Områdets historikk tilsier at det er mistanke om forurensning på deler av planområdet. Dersom det skal gjennomføres terrenginngrep som omfatter graving eller oppfylling i områdene med mistanke om forurensning, må det gjennomføres en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse av de aktuelle områdene for å bekrefte eller avkrefte mistanken om forurensning. Rambøll Side 13
4. REFERANSER 1. Klima- og miljødepartementet, Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), in FOR-2004-06-01-931. 2004. 2. Miljødirektoratet, Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, in TA-2553/2009. 2009. p. 27. 3. Standard Norge, Jordkvalitet - Prøvetaking - Del 5: Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter, in NS-ISO 10381-5:2005 2006, Norsk standard: Standard.no. p. 36. 4. NGU. Løsmassegeologi. 2008; Available from: http://www.ngu.no/kart/losmasse/. 5. NGU, Berggrunnskart over Norge. 1984, NGU: Trondheim. 6. NGU and NVE, Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA). NGU. 7. Fylkesmannen i Vest-Agder, Inspeksjonsrapport Heddeland Sveis AS, S. Reiten, Editor. 2013. 8. Miljødirektoratet, Grunnforurensningsdatabasen. Rambøll Side 14