Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Like dokumenter
H A V F O R S K N I N G S T E M A

Rømlingene dør av seg selv, uten fiskernes hjelp Årlig overlever noen hundre til de blir potensiell gytelaks, men er de effektive gytere?

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Hva skal jeg snakke om :

Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased

NS-9416 Standarden som forsvant?

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar?

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

3. Resultater & konklusjoner

P P Rådgivende Biologer AS 2400

Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2006

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Tillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Resultat fra undersøkelsene

SAMMENDRAG «GENETISKE PÅVIRKNINGER PÅ VILLAKS ER DET NOEN FARE?»

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Sjøørretens hemmelige liv. Vandringsatferd og livshistoriestrategi. Jan Grimsrud Davidsen Forsker

Små sikringssoner har liten effekt

Full fart fra start eller første mann til mål

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth

Innslag av rømt oppdrettslaks i midtnorske elver beregnet med radiotelemetri. Prosjektsøknad til Havbruksnæringens Miljøfond

Gytebestand i Sautso

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth


laksi ytre Nordfjord januar 1992

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Forskningsbasert kunnskap om rømming og lakselus

Vandring og spredning av rømt oppdrettslaks. Lars Petter Hansen

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

RAPPORT nr: NEIDENLAKSENS VANDRINGER. Resultater fra merkinger av laksesmolt i Neidenvassdraget

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Ove T. Skilbrei Jens Christian Holst Terje Jørgensen

1.8 Negative virkninger av lakselus på laks i havet

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA

Prognosebasert kvotefiske -bedre og mer forutsigbar forvaltning i elv? Torstein Rognes

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

Levesett og biologi smolt.

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Beredskap og tiltak etter rømming

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks

F I S K E N o g H A V E T

Er rømmingssituasjonen ute av kontroll?

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Sjøaure registrert i oppvandringsfellene

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Resultat av miljø - undersøkingar i 2013 og litt rømmingsstatistikk

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

Midtevalueringsrapport for Telemarksvassdraget

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald

Forvaltning av havbruk hva skjer?

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR NORSK VILLAKS

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Gyter torsken ved lakseanlegg?

Overvåking våren 2018 etter rømming av regnbueørret i Storfjorden, Norddalsfjorden og Tafjorden R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2700

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Nr rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN.

Villaks- gjennkjenning

Lakseoppdrett tvilsom forskning, uforsvarlig forvaltning og ledere som svikter sitt ansvar

Hva er bærekraftig havbruk?

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nord-Trøndelag 1

NINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009

Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 2002

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

Nr rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN.

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL

Resultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

NS 9416:2013 og forskriftsfesting av krav

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva Forskningsleder Tor F. Næsje

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Kunnskapsstatus sjøørret. - med spesiell fokus på. Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

Oppsummering av gjenfangst av regnbueørret etter rømming fra lokaliteten Stualand i Ålfjorden R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2257

Transkript:

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014

Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om laksen er nyrømt eller har rømt tidlig i livet. Forsøksserie ved Havforskningsinstituttet 2005 2012: Simulerte rømminger av oppdrettslaks Laks har blitt merket og sluppet fra ulike lokaliteter som: Smolt Postsmolt Voksen laks Høstsmolt

Hvordan er adferd, overlevelse og spredning hos smolt og postsmolt som rømmer? Hvor stor del av den rømte laksen i elvene kommer fra rømming av smolt og postsmolt? Smoltrømminger rapporteres svært sjelden (<4% smolt, og 78 % voksne i rømmingsstatistikken 2006 2012). ÅRSAK TIL BEKYMRING: Smolt som rømmer har en mer naturlig gyteadferd når de kommer tilbake som voksne for å gyte enn nyrømt laks har. Det antas derfor at de representerer en større risiko for genetisk påvirkning av ville bestander. Sluppet som oppdrettssmolt gjenfanget i Bjerkreimselva 2 år senere Foto: Torill Gjedrem

Rømmingstidspunkt hvordan er adferd og overlevelse? April Naturlig tidspunkt for smoltutvandring, kommer tilbake til elvene som voksen laks Mai Smolt Juni Juli August?? 1) Forsvinner vandringstrangen? 2) Er overlevelsen lavere om sommeren? September Postsmolt? Kommer for seint ut og fører ikke til risiko for oppvandring av rømt laks i elvene? Oktober

STUDIER AV ADFERD Merking med akustiske merker (sender) Lyttebøyer for å registrere fisken Sender

Plassering lyttebøyer 2008 12 14 15 Masfjord Solheim 11 13 9 8 10 Matre 1 R 6 7 5 3 2 4 HPP Inner bay 16 17 Matre forskningsstasjon 18 24 19-23 25 0 1 2 3 4 km N

Hvor er fisken? 6 timer etter slipp Slipp av smolt i Matre Slipp 1 16 mai 08 Snittvekt: 159 gram

Hvor er fisken? 12 timer etter slipp Slipp 1 16 mai 08 Snittvekt: 159 gram

Hvor er fisken? 18 timer etter slipp Slipp 1 16 mai 08 Snittvekt: 159 gram

Hvor er fisken? 24 timer etter slipp Slipp 1 16 mai 08 Snittvekt: 159 gram

Utvandringshastighet Smolt og postsmolt vandrer fort mot havet. De er så og si umulige å fange. Rømt smolt og postsmolt Prosent utvandring fra fjorden 100 Tidspunkt for slipp: Mai Juni August 90 80 70 September 60 % Oktober 50 40 30 Større fisk har mye lengre oppholdstid i nærområdet, og mange kan bli fanget 20 10 0 0 1 Skilbrei 2010a; Olsen og Skilbrei 2010 2 3 4 Tid etter slipp (dager) 5 6

Hvordan er overlevelsen? Både smolt og postsmolt som rømmer den første sommeren kan vende tilbake som kjønnsmodne laks etter ett eller flere år i Norskehavet Gjenfangst (%) Skilbrei 2010b Smolt Merket smolt og post-smolt ble sluppet annenhver uke fra mai til august 2005 Postsmolt Foto: Victor Cid

Spredning av gyteklar laks som har rømt som smolt 4 E 12 E Gjenfangster av voksen laks (1-3 sjøvinter laks) etter Norwegian utsetting Sea av oppdrettssmolt i Matre 2005 2010 65 N > 1 km fra utsettingsstedet (50 %): Gjenfangst i elv Gjenfangst i sjø 61 N R Norway + fangster < 1 km fra slippstedet (50 % av total fangst) North Sea 0 150 kilometers 300 Skilbrei m.fl. 2014

Hvem overlever i det fri? en sammenligning mellom utsatt smolt, postsmolt,voksne og høstsmolt Utsatt Størrelse Stadium Gjenfangst % (n) N (kg) Samme år 1-3 Sjøvinter laks 64172 < 0,23 Smolt 0,04 (23) 0,36 (249) 5529 ~ 0,5 Postsmolt 11,68 (646) 0,20 (11) 8023 > 0,9 Voksne 22,95 (1841) 0,09 (7) 22974 < 0,23 Høstsmolt 0,00 (1) Smolt har høyest sannsynlighet for å overleve lenge; fram til kjønnsmodning og så gå opp i elv - i forhold til UMODNE voksne som rømmer Modnende voksne går opp i elv samme år de rømte Skilbrei m.fl. 2014

Metode for å finne ut når laksen har rømt Hva har laksen spist? Oppdrettsfôr har et høyt innslag av fettsyrer fra planter på grunn av innblanding av soya-, raps- og linfrøolje. To av dem, 18:2(n-6) og 18:1 (n-9), forekommer i mye lave konsentrasjoner i det marine miljøet enn i oppdrettsfôret. Fettsyreprofilen til laksen blir kraftig påvirket av hva den spiser, og kan avsløre dens forhistorie. Olsen m. fl. 2013

% Prøver av rømt laks fra Etneelven 2011 * Rømt laks Rømt stamfisk Villaks Seint rømt laks (61%) Intermediær Rømming (15%) Rømt stamfisk September Anlegg 18 km fra elven Tidlig rømt laks (24%)

Oppvandring av rømt laks i Etneelven 2013 Før oktober: 39 % av oppdrettslaksen i fellen har rømt som små Etter oktober: Kun 9 % av oppdrettslaksen har rømt tidlig Har funnet rundt 20-30 % tidlig rømt laks i prøver fra ulike elver 2011-2013 Tidspunkt for oppvandring Vandringen til tidlig rømt laks ligner på den til villaksen

Mulig tiltak for å forebygge rømming? Mistanke om at ikke optimal maskevidde har ført til smoltrømminger Smoltleverandører kan bidra ved å levere ensartet smolt 73 g i snitt ifølge produsent Stor variasjon i størrelsen på smolten i samme leveranse 103 g i snitt ifølge produsent http://www.imr.no Gir anbefaling på maskevidde i forhold til smoltstørrelse