Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 7/2009 Fredag 19. februar 1. Skjerper straffepraksis hever gebyrnivået 2. Bedre på innkjøp etter korrupsjonssak 3. Samfunnsansvar, OPS og domstoler 4. Beskjeden konkurranseutsetting av tjenester 5. Førebur seg til effektiv kamp mot regelbrytarane 6. Vil rydde av veien juss-uklarhet om miljøkrav 7. Sjølveigarar gjev eigenregi-utmaningar 8. Hvert tredje materiellkjøp blir forsinket Skjerper straffepraksis hever gebyrnivået Helse Stavanger er den første offentlige oppdragsgiveren som merker KOFAs (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) skjerpede praksis overfor dem som driver med ulovlige direktekjøp. Helseforetaket er blitt straffet med et beløp som tilsvarer 12,3 prosent av kontraktsummen. Aldri før har KOFA vært høyere enn 8 9 prosent, maksimumsgrensen er 15 prosent. Begrunnelsen for den skjerpede praksisen er at det fortsatt strømmer på med saker som gjelder ulovlige direktekjøp fra det offentliges side. Saken (KOFA-sak 2009/120) gjelder en rammeavtale som Helse Stavanger gjorde i september 2006 om transport og service/reparasjon av utstyr til hjemmebehandling. Avtalen hadde ingen bestemt gyldighetstid, men det ble tatt forbehold om anbudsutlysing i kontraktperioden. I april 2008 kom denne konkurransen, og den valgte leverandøren vant. Ny kontrakt ble så inngått in oktober 2008. Klagenemnda finner at den opprinnelige avtalen skulle ha vært kunngjort, og ikke, som tilfellet var, laget på bakgrunn av en henvendelse til èn bestemt leverandør. Begrunnelsen fra Helse Stavanger for fremgangsmåten er dels mangel på kunnskap om anskaffelsens omfang, dels at man visste at det ikke fantes andre leverandører i markedet som kunne levere tjenestene. Kunnskapsmangel hører ikke med blant regelverkets unntak fra kunngjøringsplikten, bemerker nemnda, som også konstaterer at det ikke er dokumentert at det bare var èn aktuell leverandør. Før overtredelsesgebyrets tid KOFA peker på at rammeavtalen ble inngått før klagenemnda fikk hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr. Likeledes minner nemnda om at en oppdragsgiver har plikt til å
bringe til opphør langvarige kontrakter som er gjennomført som ulovlige direkteanskaffelser. I dette tilfelle regner KOFA med at inngåelse av en ny kontrakt etter kunngjort konkurranse bragte den tidligere avtalen til opphør. Også avrop på en ulovlig inngått avtale er å anse for ulovlige direkteanskaffelser, fremholder KOFA, som kommer til at et eventuelt gebyr kan ilegges for de avropene som fant sted fra klagen ble erkjent mottatt hos klagenemnda (3. juni 2007) til ny avtale ble signert (30. oktober 2008). Verdien av avropene i denne perioden er på noe over 3,2 millioner kroner. Når nemnda kommer til at overtredelsesgebyr skal ilegges, begrunnes det slik: - Innklagede begrunner unnlatelsen av å kunngjøre anskaffelsen med manglende kunnskap om omfanget av avtalen. Det er imidlertid ikke opplyst om innklagede i det hele tatt har foretatt undersøkelser for å få et inntrykk av dette omfanget, for slik å kunne avgjøre hvorvidt det forelå plikt til å kunngjøre anskaffelsen. At innklagede i avtalen har tatt forbehold om å kunngjøre en anbudskonkurranse i avtaleperioden, tyder på at innklagede var av den oppfatning at omfanget av avtalen var så omfattende at det forelå plikt til å kunngjøre en konkurranse. Ut fra de opplysninger klagenemnda har om beløpene innklagede har betalt valgte leverandør, kan det heller ikke ha gått lang tid fra rammeavtalen var inngått til innklagede oppdaget at omfanget av avtalen oversteg 500 000,- kroner. Grovt uaktsomt KOFA karakteriserer handlemåten til Helse Stavanger for grovt uaktsom, og legger til at gebyret skal ha en preventiv virkning, at anskaffelsen skjedde helt uten konkurranse, og at det er foretatt gjentatt ulovlige direkte anskaffelser. Noen formildende omstendigheter finner ikke klagenemnda her, og fastsetter overtredelsesgebyret til ca. 12,3 pst. av kontraktsummen. Det utgjør 400 000 kroner. Begrunnelsen for den rekordhøye prosentandelen kommer av at nemnda konstaterer at det etter elleve saker med ileggelse av overtredelsesgebyr, fremdeles ikke er blitt færre saker om ulovlige direkteanskaffelser: - Både antall saker som klages inn for KOFA, og generell medieomtale viser at ulovlige direkte anskaffelser foretas i et ikke ubetydelig omfang, heter det. De preventive hensyn bak overtredelsesgebyrene synes dermed ikke fullt ut å ha hatt ønsket effekt. På denne bakgrunn finner klagenemnda at gebyrpraksis bør skjerpes, og at satsene gradvis bør bli høyere. De høyeste prosentsatsene, opp mot 15 prosent, bør likevel reserveres for særlig grove tilfeller, der de skjerpende omstendigheter er iøynefallende, og det ikke foreligger formildende omstendigheter. Bedre på innkjøp etter korrupsjonssak Tiltakene Bærum kommune satte inn for å innskjerpe sentrale bestemmelser i anskaffelsesregelverket i kjølvannet av korrupsjonssaken for en tid tilbake, har virket. Det fremgår av en fersk undersøkelse som Kommunerevisjonen i Bærum nå har gjennomført. De to avdelingene som fikk størst oppmerksomhet rettet mot seg den gang, kommer nesten prikkfrie ut av undersøkelsen. I resten av kommunen er det nå avdekket 20 alvorlige avvik i de 34 undersøkte anskaffelsene. Side 2
Kommunerevisjonen gjennomførte sin undersøkelse ved 22 tjenestesteder, der i alt 53 leveranser fra 2008 og 2009 ble kontrollert. 19 av anskaffelsene var foretatt i eiendomsavdelingen og anskaffelsesenheten i kommunen. I sin begrunnelse for undersøkelsen peker revisjonen bl.a. på at manglende etterlevelse av anskaffelsesregelverket kan føre til merkostnader for kommunen i form av tapte kostnadsreduksjoner og i ytterste konsekvens betaling av overtredelsesgebyrer. Det blir vist til at Askøy kommune måtte betale 1,25 millioner i overtredelsesgebyr for å ha foretatt en ulovlig direkte anskaffelse av et byggeprosjekt. Bærum kommune hadde i 2008 innkjøp fra eksterne leverandører på totalt ca 2,4 mrd (netto). Undersøkelsen denne gangen hadde oppmerksomheten rettet mot anskaffelser over 500 000 kroner, dvs. de som er kunngjøringspliktige. Resultatene viser et klart skille mellom eiendomsavdelingen og anskaffelsesenheten på den ene siden og resten av kommunen på den andre. Ved de to førstnevnte var det ingen kunngjøringsmangler, og heller ikke store avvik når det gjelder føring av anskaffelsesprotokoll. Har lyktes i sitt arbeid - Etter korrupsjonssaken vinteren 2006/2007 iverksatte rådmannen tiltak for å styrke kommunens innkjøpskompetanse, fremholder revisjonen. Rådmannen fokuserte i hovedsak på tjenestestedene Eiendom og Anskaffelsesenheten som var de største på innkjøp. Revisjonen mener funnene i denne rapporten tyder på at dette arbeidet har lykkes. Dette er viktig da disse to enhetene står for de fleste store anskaffelsene i kommunen og en større andel enn vårt utvalg viser. I resten av kommunen står det ikke like bra til, ifølge revisjonsrapporten. Av de 34 undersøkte anskaffelsene utført av andre tjenestesteder fant revisjonen 20 alvorlige avvik. Her mangler hver tredje anskaffelse kunngjøring, og over halvparten av anskaffelsene mangler anskaffelsesprotokoll. Flere av de anskaffelsene som ikke har vært kunngjort, har heller ikke vært gjenstand for konkurranse, heter det. Forslag til tiltak På bakgrunn av sine funn lanserer kommunerevisjonen konkrete tiltak for å forbedre praksis:... det bør etableres et system for kontroll med faktisk etterlevelse av regelverket. reglene for unntak i innkjøpshåndboka bør klargjøres. Det bør også vurderes innføring av en intern kvalitetssikringsrutine for beslutninger om unntak. det bør avklares hva slags bistand tjenestestedene kan få fra anskaffelsesenheten. det bør vurderes om visse kurs i anskaffelsesregelverket skal gjøres obligatorisk for kommunens tjenesteledere og ansatte med innkjøpsfullmakt. Rådmannen bør følge opp de tjenestestedene hvor denne rapporten viser avvik og påse at anskaffelsene blir i samsvar med regelverket. Samfunnsansvar, OPS og domstoler Bærum kommune har fått handlingsplan for samfunnsansvar, Helse Midt-Norge tapte i retten i ambulansetvist, og danske myndigheter regner med å spare 70 mill. på å benytte OPS (offentlig-privat samarbeid) på et stort veiprosjekt. Rambøll Norge kapret prosjekteringsoppdrag for jernbane, og i Sverige skal Side 3
domstolene vurdere hvor lenge en yrkesrelatert kriminalitet skal hindre en leverandør i å få delta i offentlige konkurranser. Tysk pengestøtte til unge akademikere som leverer fremragende arbeid innenfor offentlige innkjøp, er stillet i utsikt. Og dersom du trenger tips i forbindelse med anskaffelsstrategi, kikk innom anskaffelser.no! Bærum med samfunnsansvar-plan Bærum kommune har fått sin handlingsplan for samfunnsansvar i kommunens anskaffelser. Kommunen vil, heter det i planen, ta samfunnsansvar i sine anskaffelser ved særlig å ha oppmerksomheten rettet mot miljøkrav og etiske krav. I tillegg siktes det mot å gi oppdrag til arbeidsmarkedstiltakbedrifter, såkalte reserverte kontrakter. Det er anskaffelsesenheten som står bak planen, og målet er en kursendring mot et mer bærekraftig forbruk. Tapte rettsak om erstatning etter ambulanseanbud Helse Midt-Norge RHF tapte rettsaken Nord-Trøndelag Røde Kors reiste etter ikke å ha nådd fram i konkurransen om nye ambulanseavtaler i 2008. Nord-Trøndelag Røde Kors er av Stjør- og Verdal Tingrett tilkjent er erstatning på 9,9 millioner kroner. Helse Midt-Norge RHF vurderer nå premissene for dommen for å ta stilling til en eventuell anke, fremgår det av en melding på helseforetakets nettsted. Når du trenger anskaffelsesstrategi Offentlige virksomheter skal gå foran i arbeidet med å ivareta sosiale og miljømessige hensyn. Gjennom å være en krevende og konstruktiv innkjøper, kan det offentlige bidra til at det utvikles mer miljø- og klimavennlige varer og tjenester. For å makte dette er det behov for en anskaffelsesstrategi, skriver Avdelingen for offentlige anskaffelser i Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) på anskaffelser.no. En anskaffelsesstrategi på virksomhetsnivå skal sikre en felles overordnet tenkning og adferd når virksomheten skal anskaffe varer og tjenester for å oppnå best pris og kvalitet. Les mer Jernbaneprosjekt med stasjon i fjell Rambøll Norge har vunnet en konkurranse som gjelder planlegging av et stort jernbaneprosjekt som omfatter en strekning med 6,25 kilometer dobbeltspor på Vestfoldbanen. Oppdraget omfatter både detalj- og reguleringsplaner, byggeplan og anbudsdokumenter, samt en opsjon om oppfølging i byggeperioden. Den aktuelle strekningen går fra Holmestrand til Nykirke. Det meste av strekningen ligger i tunnel og innebærer blant annet en ny Holmestrand stasjon som skal bygges inne i fjellet. Stasjonen i fjellhallen byr på flere utfordringer, både på grunn av geologiske forhold, brann og sikkerhet, samt vindtrykk, siden passerende tog skal kjøre gjennom i 250 kilometer i timen. Sparer 70 mill. på vei-ops I Danmark skal motorveien Kiplev-Sønderborg bygges som OPS (offentlig-privat samarbeid). Den danske transportministeren, Lars Barfoed, har i et spørsmål fra Folketinget pekt på at kostnadene forbundet med prosjektet etter tradisjonell totalentreprise ville bli nær 1,4 milliarder kroner. Tilbudet som vant konkurransen om å Side 4
få oppdraget, fra Kiplev Motorway Group, lyder på drøyt 1,1 milliarder kroner. Når man tar i betraktning livløpskostnadene for den 26 år lange drifts- og vedlikeholdskontrakten sparer staten 70 mill. kroner på OPS-prosjektet, alt målt i 2013-priser, melder bladet Licitationen. Staten skal hele tiden eie veistrekningen, slik at tilbakekjøp ikke er aktuelt. Avvisningsgrunn, men hvor lenge? Den øverste administrative klageinstansen, Regeringsrätten, har bestemt at en sak som gjelder avvisningen av en leverandør skal sees nærmere på, selv om kontrakten det gjelder, er inngått. Det gjelder en sak der Stockholm kommune avviste en leverandør på grunn av lederens tidligere yrkesrelatert kriminalitet. Tilfellene daterer seg om lag ti år tilbake. Selskapet klaget, men klageinstansene åpnet ikke for behandling. Nå har Regeringsrätten grepet inn, fordi man savner rettspraksis i spørsmålet om i hvilken utstrekning en oppdragsgiver skal ta hensyn til hvor lang tid siden kriminaliteten ble begått. Stimulerer unge akademikere Tyske forum vergabe har stillet i utsikt 10 000 Euro til unge akademikere fra Europa som kan komme fram med fremragende akademiske teorier knyttet til offentlige innkjøp. Det siktes mot doktorgrad, diplomoppgaver og lignende, og det er et krav at bidragsyterne ikke er over 35 år. Det er EU-Kommisjonens nyhetstjeneste som melder dette. Siste frist for innlevering er 31. mars i år. Tildelingen skal foregå på arrangementet Badenweiler Gespräche i november i år. Beskjeden konkurranseutsetting av tjenester To av tre svenske kommuner leverer i dag 90 prosent eller mer av sine tjenester selv. Bare ti prosent eller mindre leveres av private på kontrakt med kommunen. Dette fremgår av en fersk undersøkelse som er gjort at konkurranseutsettingen av tjenester i kommune-sverige. Imidlertid tror 63 prosent av de spurte at den heller beskjedne andelen konkurranseutsatt tjenestetilbud kommer til å øke i de nærmeste årene. Undersøkelsen blant 100 av de 280 svenske kommunene Outsourcingbarometern 2010 ble gjennomført midt i januar i år av TNS Sifo på oppdrag fra tjenesteleverandøren ISS Facility Services. Det er første gang en undersøkelsen av denne typen er gjennomført, men etter planene skal det bli en årlig foreteelse, heter det. Resultatene viser at noe over halvparten av kommunene (54 prosent) har generelt sett et positivt syn på det å konkurranseutsette visse kommunale virksomheter. Bare sju prosent er negative. Intervjupersoner er innkjøpsansvarlige, innkjøpssjefer, kommunaldirektør/-sjef, økonomisjef eller administrativ sjef. Mest konkurranseutsatt De områdene som det er mest vanlig for disse kommunene å konkurranseutsette i dag, er bygge- og prosjektledelse, opprydning etter ulike former for vandalisme, renhold og bemannings- og vikartjenester. Samtidig er dette områder som de som konkurranseutsetter mest, kan tenke seg å konkurranseutsette. Kontor- og Side 5
trafikktjenester ligger nederst på listen over de tjenester kommunene kan tenke seg å konkurranseutsette. Om lag to av tre kommuner anslår at den konkurranseutsatte andelen av kommunens samlede virksomhet utgjør mindre enn ti prosent. Nær to av ti mener andelen ligger mellom 11 og 20 prosent. Undersøkelsen viser dessuten at en klar majoritet tror at andelen som de har konkurranseutsatt, kommer til å øke i de nærmeste årene framover på for eksempel fem års sikt. Ingen oppgir at de tror at andelen vil synke. Innsparing og effektivisering Blant dem som tror andelen kommer til å øke, trekkes blant annet fram at de ønsker å konsentrere seg mer om sin kjernevirksomhet, og/eller at det er snakk om effektivisering og innsparinger. Den samlede verdien på tjenester i offentlig sektor i Sverige er anslått til mellom 800 og 1000 milliarder kroner, og ifølge beregninger gjort av bl.a. Svenskt Näringsliv og ISS setter den offentlige sektoren i vårt naboland i øst ut tjenester for om lag 100 milliarder kroner. Den samlede anskaffelsesvirksomheten i Sverige fins det bare anslag over, og de peker i retning av ca. 400 500 milliarder. Det omfatter varer, tjenester og bygg og anlegg. Førebur seg til effektiv kamp mot regelbrytarane Til sommaren går venteleg startskotet for den nye og mykje meir intense jakta på dei som bryt reglane for offentlege innkjøp i Sverige. Da kjem nye verktøy handhevingslova - på plass og tilsynsmakta, Konkurrensverket, førebur seg no på ein effektiv kamp mot regelbrytarane. Ulovlege direktekjøp og verksemder som ikkje følgjer reglane sjølv om dei skal, er stikkord for dei mest prioriterte sakene. Og i eit føredrag har generaldirektøren i Konkurrensverket, Dan Sjöblom, sagt at ulovlege direktekjøp er mykje meir enn berre å la vere å kunngjere. Svenskane reknar med at dei får eit nytt regelverk for handheving av innkjøpsreglane til sommaren. Etter planen skal Riksdagen få lovframlegget 23. mars, og generaldirektør Dan Sjöblom i Konkurrensverket ser fram til å få nye verktøy i kampen mot mellom anna ulovlege direktekjøp: - Dei nye reglane kjem til å føre med seg færre ulovlege direktekjøp, og dermed kjem fleire oppdrag ut i tevling og kontraktar skrivne med dei leverandørar som gjev dei beste vilkåra, sa han i eit føredrag på Upphandlingsdagarna nyleg. 10 mill. i straff Etter dei nye reglane kjem klageinstansane til å få høve til å skrive ut straffebeløp på opptil 10 millionar kroner, og dersom ein kontrakt ikkje har vore kunngjord, kan det kome på tale å avgjere at kontrakten ikkje gjeld. Ein kontrakt skal kunne gjerast ugild sjølv om leveransane er komne i gang, og Sjöblom slo fast: Side 6
- Leverandørane kjem i framtida til å krevje kunngjering og innkjøpsprosess før dei skriv under ein kontrakt! Konkurrensverk-sjefen peika i føredraget på at ulovlege direktekjøp ikkje berre er spørsmål om manglande kunngjering, men òg kjøp der oppdraget er delt opp med det for auge å kome under grensa for kunngjering. Dessutan kan det vere forlenging av ein avtale, der det ikkje er opsjonar for noko slikt, eller at ein oppdragsgjevar held fram med innkjøpsprosessen sjølv om ein domstol eller annan klageinstans har sagt at den skal stoggast eller gjerast om. Å nytte ein rammeavtale som ein sjølv ikkje er part i, eller å kjøpe produkt etter ein rammeavtale som ikkje femner om produktet høyrer òg med mellom ulovlege direktekjøp, etter det generaldirektøren sa i føredraget sitt. Effektiv tilsynsmakt For å vere ein effektiv tilsynsmakt førebur nå Konkurrensverket på det som skal kome. Ein eigen avdeling for føremålet er under etablering, og dei kjem til å prioritere dei mest alvorlege sakene. Det er dei som gjeld mange innbyggarar og mykje pengar. Verksemder som skal rette seg etter reglane for offentlege innkjøp, men som aldri gjer det, er mellom dei som Konkurrensverket særleg kjem til å ta for seg når dei nå får høve til å trekkje dei inn for domstolane. Direktekjøp som vert gjennomførde trass i avgjerder frå domstolar eller tilsynsstyresmakter vert sett på som meir alvorlege en andre regelbrot. Og når det gjeld storleiken på straffa, sa Sjöblom: - Å leggje bøter/marknadsskadeavgift på eit så lågt nivå at dei kan reknast inn i ein kalkyle eller at dei berre vert av symbolsk verdi, vil ikkje ha den verknaden vi siktar mot eller vere etter føremålet med den nye lovgjevinga. Vil rydde av veien juss-uklarhet om miljøkrav Vedvarende påstått juridisk uklarhet i forbindelse med bruk av miljøkrav i offentlige anskaffelser, og manglende politisk engasjement i de enkelte offentlige virksomhetene for innkjøp og miljø. Dette er de to mest sentrale hindre for økt bruk av effektive miljøkrav, og i sitt forslag til revidert nasjonal miljøhandlingsplan for Sverige retter Naturvårdsverket sitt skyts mot de to, som har vist seg ganske seiglivede. Sverige har for øvrig med god margin nådd EU-kommisjonens mål for 2010 når det gjelder å benytte seg av miljøkrav i offentlige innkjøp. Det var i 2007 at den svenske regjeringen gjorde vedtak om en handlingsplan for miljöanpassad offentlig upphandling for perioden 2007 2010 i pakt med EUs anbefalinger. Naturvårdsverket har sjekket status, og kommer til at den gjeldende planen har sin oppmerksomhet rettet mot de rette virkemidlene, nemlig styring og støtte. Imidlertid gjenstår problemene med usikkerhet hos innkjøperne og manglende politisk engasjement ute i virksomhetene. I forslag til revidert plan tar Naturvårdsverket til orde for noen mål som skal nås innen 2013. Blant annet skal 80 prosent av de anskaffelsene som gjøres innenfor de produktgruppene som EU-kommisjonen har utpekt, inneholde miljøkrav. EUkommisjonen har valgt ut ti produktgrupper og satt som mål at 50 prosent av medlemsstatenes offentlige innkjøp skal være miljøvennlige i 2010, målt ut fra de ti produktgruppene. Etter EU-kommisjonens siste måling ligger Sverige på 60 prosent. Side 7
Veldefinerte krav Andelen offentlige myndigheter som stiller miljøkrav, skal opp, og andelen offentlige anskaffelser med veldefinerte miljøkrav skal øke, heter det, og alle sentrale statlige rammeavtaler skal ta miljøkrav i betraktning. Her er velformulerte fra dagens plan erstattet med veldefinerte. Naturvårdsverket ønsker tiltak fra regjeringen som kan stimulere arbeidet knyttet til miljøvennlige innkjøp, og ber om tydelig utpekte områder for prioritering. I kommende handlingsplan bør klima være et slikt satsingsområde, foreslås det. Juridisk usikkerhet Likeledes bør det, mener Naturvårdsverket, utvikles en nasjonal anskaffelsespolitikk. Ansvar og roller for miljøvennlige anskaffelser bør tydeliggjøres, og jussen i forbindelse med miljøkjøp må klargjøres, slik at usikkerheten om hva man kan og ikke kan, blir borte. Slike tiltak vil styre og motivere offentlige virksomheter til å ta miljøhensyn ved sine anskaffelser, heter det. Naturvårdsverket opplyser at av ca. 1400 undersøkte klager til klageinstansene på kontrakttildelinger, er det bare 10 som er begrunnet med miljøkrav som er stilt fra oppdragsgiverens side. Fremdeles finnes imidlertid en utbredt frykt i svenske innkjøpermiljø for å pådra seg en klagesak dersom de stiller miljøkrav, og det hindrer at effektive miljøkrav stilles i offentlige anskaffelser, skriver Naturvårdsverket. Utviklingen av miljøkriterier er viktig, og Naturvårdsverket peker på at kriteriene må gjøres brukervennlige og forenkles. Kompetanseheving og informasjon er stikkord for sentrale satsingsområder, som bør skreddersys til ulike målgrupper, ifølge forslaget til revidert handlingsplan. Sjølveigarar gjev eigenregi-utmaningar Dersom ein kommune skal gjere kontrakt med ein sjølveigd institusjon, må det først skipast til ei tevling etter reglane for offentlege innkjøp. Men det kan vere unntak. Då må mellom anna kommunen ha same kontroll over institusjonen som kommunen har med sine eigne avdelingar. Det er ikkje mogeleg gjennom til dømes fleirtal i styret eller eigarskap, då slike institusjonar eig seg sjølv. Men kravet til kontroll kan løysast på andre måtar, slik Konkurrencestyrelsen i Danmark gjer greie for i eit skriv. I hovudsak er det to kriterium som må oppfyllast for at ein kommune ikkje treng å gjennomføre ei tevling før han gjer kontrakt. Det eine er at partnaren for det mest gjer arbeid for kommunen, og det er ikkje meir vanskeleg å kontrollere når det gjeld sjølveigde institusjonar enn andre. Meir hovudbry kan det vere når det gjeld å avgjere kor mykje kontroll kommunen har over ein sjølveigd institusjonar. Det er nemleg det andre kriteriet: Kommunen må ha same kontroll over kontraktpartnaren som han har med til dømes eigne avdelingar (kontrollkriteriet). Ein sjølveigd institusjon er kjenneteikna ved at han eig seg sjølv og ikkje av nokon andre, til dømes den kommunen han skal gjere oppdrag for. Side 8
Kontroll på andre måtar Konkurrencestyrelsen skriv i si vurdering at det ikkje er slik at kommunen treng å vere med på eigarsida for at kontrollkriteriet skal vere etterlevt. Det vert peika på at domstolane har meint at det òg skal takast omsyn til kva slags aktivitetar som partnaren driv. Dersom desse ikkje har eit marknadsføremål eller er av forretningskarakter, vert omsynet til kontroll styrkt, meiner tevlingsstyresmaktene i Danmark. Like eins gjeld de same dersom institusjonen har som føremål å utføre ei oppgåve som har kommunal interesse eller dersom eininga har som det same mål som den offentlege verksemda har. Sjølveigde institusjonar driv dessutan til vanleg ikkje forretningsverksemd, dei er såkalla non-profit -føretak. Det talar for, slik Konkurrencestyrelsen ser det, at kontrollkriteriet er oppfylt. Elles kan det gå fram av føremålet til ein slik institusjon at oppgåvene dei skal løyse, berre gjeld innanfor ein kommune. Det vert streka under at det på alle desse punkta er naudsynt å gjere ei konkret vurdering i kvart tilfelle. Tilsynsplikta Tilsynsplikta tel òg med, heiter det. Skyldnaden er den same som for kommunale institusjonar. Det vil seie at kommunen kan kome på kontroll i institusjonen når han ønskjer det, utan avgrensingar. Såleis kan det ikkje utelukkast at tilsynsplikta kan trekkjaset inn i vurderinga av om den sjølveigde institusjonen er underlagd god nok kommunal kontroll. Konkurrencestyrelsen meiner såleis at sjølv om kommunen ikkje kan gjere si røyst høyrd på avgjerande vis i ein sjølveigande institusjon gjennom fleirtal i styret eller ved eigarskap, er det mogeleg å godtgjere ein samla råderett som held mål når det gjeld kontrollkriteriet. Kontroll med budsjett, kommersielle disposisjonar, regelverk og personaltilhøve er døme på dette, går det fram av utgreiinga frå Konkurrencestyrelsen. Hvert tredje materiellkjøp blir forsinket Hvert tredje materiellkjøp som det danske forsvaret gjør, blir forsinket mellom ett og tre år, fremgår det av en rapport fra Rigsrevisionen, som har sett på 18 nærmere definerte materiellanskaffelser. En av årsakene er at pris og kvalitet prioriteres fremfor leveringsfrister. Bare ved to av de 18 undersøkte prosjektene sprakk bevilgningene, og tilsvarende var det bare to av de 18 som ikke holdt de kvalitetskrav som ble stilt. Den danske riksrevisjonen har siden høsten 2008 gjennomgått 18 større materiellprosjektet som Forsvarets Materieltjeneste (FMT) har og har hatt ansvaret for når det gjelder innkjøp. FMT er en sammenslåing av tilsvarende organisasjoner i de ulike våpengrener, og har ansvaret for kjøp og vedlikehold alt forsvarsmateriell. Sammenslåing startet 1. januar 2007, men revisjonen slår i sin rapport fast at FMT fremdeles preges av omorganiseringer og nye initiativer. - Den manglende ro og tid til å administrere initiativene betyr etter Rigsrevisionens vurdering at det er en vesentlig risiko for at ikke alle planlagte initiativer vil være på plass når Forsvaret skal gjennomføres nye materiellinnkjøp under forsvarsforliket 2010-2014, heter det. Side 9
Forsinkelser Rigsrevisionen har funnet at Forsvaret anskaffer en tredel av de undersøkte materiellprosjektene med forsinkelser på mellom ett og tre år. Forsvaret i Danmark prioriterer generelt sett pris og kvalitet på bekostning av det å overholde tidsfrister. Ifølge revisjonsrapporten er det ikke fra starten av materiellprosjektene klart definerte frister for levering eller innfasing i operativ tjeneste. Det, skriver revisjonen, vanskeliggjør Forsvarets styring av prosjektene, og manglende tidsfrister kan i seg selv være en årsak til forsinkelser. Det å holde seg innenfor bevilgningene er høyt prioritert, og bare to av de 18 undersøkte prosjektene har avveket betydelig fra de opprinnelige bevilgningene. Kjøp av infanterikampkjøretøy ble dyrere fordi bevilgningen ikke inneholdt tilstrekkelig midler, skriver Rigsrevisionen. Et fregattprosjekt holdt seg heller ikke innenfor bevilgningene på grunn av stigende materiellpriser. Revisjonen påpeker for øvrig at Forsvaret ikke i tilstrekkelig grad har vurdert levetidsomkostningene før selve materiellanskaffelsene iverksettes. Kvalitet Når det gjelder kvalitet, forventer Forsvaret at ca. halvdelen av de undersøkte prosjektene lever opp til den planlagte kvaliteten. Det er få prosjekter som ikke lever opp til de aller mest vesentlige kvalitetskravene, heter det. To av de undersøkte prosjektene lever imidlertid ikke opp til kvalitetskravene. Et redningssystem til Hæren kan bare redde en del av kjøretøyene og ikke som planlagt også kampvognene. Da trengs i tilfelle hjelp fra andre kjøretøy. Ved innkjøp av et kommunikasjons- og informasjonssystem til Hæren måtte Forsvaret innstille utviklingen av et IKT-system, på grunn av tekniske problemer. Dette måtte i stedet erstattes av et ferdigutviklet system med mer begrenset operativt virke. Rigsrevisionen peker ellers på at det danske forsvaret ikke alltid vurderer formelt om det aktuelle materiellet kan benyttes til de formålet det var tiltenkt. Forsvaret bør prioritere, heter det, løpende å følge og dokumentere om materiellet kan løse de planlagte oppgavene. I Forsvaret arbeides det nettopp med å innføre interne kvalitetsvurderinger ved overgangen mellom alle faser i materiellprosjektene, fremgår det av revisjonsrapporten. Side 10