VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at andelen vil synke ytterligere i 2011. En forbruker som ikke kjøper fornybar elektrisitet, vil derfor få mer enn 75 % fra ikkefornybare kilder som kull, gass og kjernekraft. Dette medfører et betydelig utslipp av klimagasser. Bakgrunn og formål For å bidra til konkurranse i kraftmarkedet ble strømmonopolene i Europa avviklet på 1990-tallet, og alle forbrukere fikk mulighet til fritt å velge strømleverandør. For at markedet skal fungere godt innførte myndighetene i Europa i 2003 et krav om at alle kraftleverandører skal utarbeide en varedeklarasjon for strømmen de leverer. Teknisk sett er det ingen forskjell på strøm fra forskjellige leverandører, men det er store forskjeller mellom ulike måter å produsere strøm. Varedeklarasjonen skal derfor angi hvordan strømmen er produsert og spesifisere en del miljømessige faktorer knyttet til produksjonen. Formålet med varedeklarasjonskravet er: Forbedre markedsvilkårene ved å gi åpen og lett tilgang til relevant informasjon Sikre forbrukeres rett til informasjon om de produktene man kjøper Gjøre forbrukere i stand til å ta velbegrunnede beslutninger ved valg av leverandør med hensyn til produksjons- og miljøkarakteristika for elektrisiteten som blir levert Stimulere kraftproduksjon som gir en sikker og bærekraftig kraftforsyning Innhold Varedeklarasjon for strøm er et krav til alle kraftleverandører i Europa gjennom Elmarkedsdirektivet fra 2003 og nasjonale regelverk i hvert enkelt EU-/EØS-land. I Norge er det NVEs forskrifter til Energiloven som gjelder. I tillegg har Energi Norge og Forbrukerombudet blitt enige om en norm for hvordan varedeklarasjon og kommunikasjon til forbruker skal utformes. Varedeklarasjonen skal vise produksjonsmetode for strømprodukt(er) fra kraftleverandøren. Den skal også angi miljømessige konsekvenser i form av utslipp av klimagasser i gram/kwh og radioaktivt avfall i gram/kwh. I tillegg kan varedeklarasjonen ha en sammenligning med markedet for å synliggjøre produktforskjeller.
Strøm med opprinnelsesgaranti Strøm uten opprinnelsesgaranti 2010 Gjennomsnitt for Norge 2010 Energikilder 100 % fornybar 24 % fornybar energi Vannkraft 100 % 23,2 % Vindkraft 0 % 0,1 % Solenergi 0 % 0,0 % Bioenergi Fossil energi Kjernekraft 0 % 0 % 0 % 0,5 % 50,5 % 25,7 % 36 % fornybar energi 35,8 % 0,1 % 0,0 % 0,4 % 42,2 % 21,5 % Klimagassutslipp 0,3 g/kwh 342 g/kwh 286 g/kwh Radioaktivt avfall 0 g/kwh 0,0026 g/kwh 0,0022 g/kwh I praksis blir det tre deklarasjoner: En varedeklarasjon for produkter som er dekket opp 100 % med fornybar energi En varedeklarasjon for produkter som leveres uten opprinnelsesgaranti. Slike produkter får tildelt en varedeklarasjon som beregnes av NVE ved utgangen av hvert kalenderår og viser sammensetningen av den strømmen i markedet som ikke ble fordelt til produkter med opprinnelsesmerking. Den fornybare andelen for strøm uten opprinnelsesgaranti for 2010 var 24 %. En tabell som viser gjennomsnittet av alle produkter levert i Norge. Tallene viser ikke et bestemt produkt, men et gjennomsnittstall som beregnes av NVE ved utgangen av hvert kalenderår. Den gjennomsnittlige fornybare andelen for Norge 2010 var 36 %. Når utenlandske kraftleverandører dekker opp strømleveranser med fornybar energi fra Norge, vil denne produksjonen ikke lenger være tilgjengelig for norske forbrukere. Norske kraftleverandører uten opprinnelsesgaranti må derfor dekke opp deler av sine leveranser med utenlandsk produksjon. Det aller meste av den fornybare energien i utlandet inngår i nasjonale leveranser i produksjonslandet og er derfor ikke tilgjengelig for eksport til Norge. Ved utarbeidelsen av varedeklarasjon for produkter som leveres uten opprinnelsesgaranti, har ECOHZ forutsatt at den delen som dekkes av utenlandsk kraftproduksjon har en opprinnelse lik gjennomsnittet i Europa utenom fornybar energi. Tallene bygger på statistikk fra Eurostat for 2008 og viser at 64 % var fossil energi og 36 % var kjernekraft. NVE har i sin beregning lagt til grunn at den utenlandske produksjonen som dekker forbruk i Norge har ukjent opprinnelse, men NVE anbefaler at det europeiske gjennomsnittet vil være mest dekkende ved en beregning av opprinnelsen. Miljøkonsekvenser ved 100 % fornybar energi er basert på en kartlegging av den kraftverksporteføljen som ECOHZ håndterer opprinnelsesgarantier fra. For produkter uten opprinnelsesgaranti bygger tallene for utslipp av klimagasser og radioaktivt avfall på informasjon fra NVE og myndigheter i andre europeiske land.
Beregninger tallgrunnlag De forskjellige opprinnelsesandelene er beregnet med utgangspunkt i norsk kraftproduksjon, norsk kraftforbruk og handel med utlandet. Strøm med opprinnelsesgaranti har en dokumentert 100 % opprinnelse som fornybar energi. For strøm uten opprinnelsesgaranti er det beregnet hva som er igjen i markedet til forbrukere som ikke velger opprinnelsesgarantert strøm. Denne beregnede sammensetningen er benyttet som varedeklarasjon for strøm uten opprinnelsesmerking. Tallene er hentet fra NVEs årlige beregning av varedeklarasjon, se www.nve.no. For 2010 ligger følgende tall til grunn for opprinnelsen til strøm uten opprinnelsesgaranti. Kraftproduksjon i Norge: Vannkraft 117,8 TWh Vindkraft 1,0 TWh Bioenergi (varmekraft) 0,6 TWh SUM FORNYBAR ENERGI 119,4 TWh Gasskraft/Annen fossil energi 5,0 TWh TOTAL KRAFTPRODUKSJON 2009 124,4 TWh Kraftforbruk i Norge: Opprinnelsesmerket (fornybart) Uten opprinnelsesgaranti TOTALT KRAFTFORBRUK 2009 21,6 TWh 110,3 TWh 131,9 TWh Internasjonal handel: Import av vannkraft fra Russland Netto eksport av opprinnelsesgarantier (vannkraft / vindkraft)* 0,1 TWh 71,6 TWh * ECOHZ anslår at dette fordeler seg med 70,7 TWh vannkraft og 0,9 TWh vindkraft. Beregning av fornybar energi andeler til varedeklarasjon for strøm uten opprinnelsesgaranti: Vannkraftandel 117,8TWh - 21,6TWh + 0,1TWh - 70,75TWh / 110,3TWh 23,2 % Vindkraftandel 1,0 TWh 0,9 TWh /110,3 TWh 0,1 % Biokraftandel 0,6 TWh /110,3 TWh 0,5 % Total andel fornybar energi fra Norge (og Russland) 23,8 % Beregningene er ikke 100 % nøyaktige og svarene er derfor rundet av noe slik at de tilsvarer de tallene NVE har beregnet for den norske varedeklarasjonen.
Beregning av øvrige energiandeler til varedeklarasjon for strøm uten opprinnelsesgaranti: Norsk fossil energi (gasskraft og annen fossil) 5,0TWh / 110,3TWh 4,5 % Utenlandsk fossil energi* (100 % - 23,8 % - 4,5 %) * 0,359 25,7 % Utenlandsk kjernekraft* (100 % - 23,8 % - 4,5 %) * 0,641 46,0 % Total andel ikke-fornybar 76,2 % * For den delen som dekkes opp av utenlandsk produksjon er det forutsatt at utenlandsk fornybar energi ikke er tilgjengelig for oppdekning av forbruk i Norge fordi den allerede er disponert, enten gjennom ulike nasjonale rutiner eller ved hjelp av opprinnelsesgarantier. Det som er igjen er dermed fossil energi og atomkraft. Av den delen som ikke er fornybar i det europeiske markedet utenom Norge utgjør fossil energi 64,1 % og atomkraft 35,9 %. Når det gjelder gjennomsnittet for Norge er beregningen basert på at 21,6 TWh / 131,9 TWh andel er levert som opprinnelsesmerket strøm og 110,3 TWh / 131,9 TWh andel er uten opprinnelsesgaranti. Hvordan opprinnelsesgarantier for strøm fungerer Opprinnelsesgarantier for kraftproduksjon er et internasjonalt system som dokumenterer produksjon av strøm og fordeler opprinnelsen mellom forbrukere. I Norge er garantiene regulert av bestemmelsene i Energiloven. Certificate Trading System Offer/production Issue Register Redeem/ cancel Guarantees of Origin Electricity market Demand
En avtale om kjøp av strøm er i utgangspunket en avtale om at en kraftleverandør skal levere strøm fra kraftnettet og til forbruker. Skal avtalen i tillegg ha en dokumentert opprinnelse, må det etableres en avtale med en kraftprodusent om å produsere samme mengde strøm og levere denne inn i nettet. Opprinnelsesgarantien er en avtale om produksjon og levering fra kraftverket og til kraftnettet. Normalt vil kraftleverandøren inngå avtalen om opprinnelsesgarantien og levere et strømprodukt med opprinnelsesgaranti. Fysisk sett er det ikke nødvendigvis produsenten med opprinnelsesgarantien som sikrer strøm i stikkontakten til forbruker, men opprinnelsesgarantien sikrer at forbrukers betaling går til valgt produksjon, at betalingen stimulerer verdi og investeringer, samt at ingen andre forbrukere kan knytte sitt forbruk til den samme produksjonen. Opprinnelsesgarantien er et effektivt virkemiddel for å styre etterspørsel mot den kraftproduksjon forbruker ønsker og fordele retten til ulike typer kraftproduksjon til strømprodukter som forbruker kan velge mellom. Strømforbruker får derved en reell valgmulighet, og kan bruke denne muligheten ved valg av kraftleverandør og strømprodukt. Strøm fra fornybare energikilder Fornybare energikilder er grunnlaget for ca 17 % av kraftproduksjonen i Europa (tall fra Eurostat for 2008 for EU, EØS og Sveits). Vannkraft utgjør ca 70 % av den fornybare energien, mens vindkraft og bioenergi står for ca 15 % hver. Andre fornybare energikilder står foreløpig for svært liten produksjon. Ved bruk av fornybar energi gir energikilden verken utslipp av klimagasser eller radioaktivt avfall. I varedeklarasjonen kan det likevel vises meget små tall for miljøkonsekvenser som følge av at kraftproduksjonen krever noen andre innsatsfaktorer en selve basisenergien, for eksempel transport med biler som går på fossil energi. Fornybar energi har annen miljøpåvirkning i form av påvirkning av natur og landskap. Utbygging av kraftproduksjon med fornybare energikilder krever derfor offentlige godkjenninger. Det gjøres mange vurderinger og tas stilling til en rekke spørsmål før tillatelser til utbygging gis. Presentasjoner av en rekke kraftverk basert på fornybar energi finnes på www.ecohz.com. Strøm fra fossil energi Fossile energikilder er grunnlaget for ca 54 % av kraftproduksjonen i Europa (tall fra Eurostat for 2008 for EU, EØS og Sveits). Kullkraft utgjør litt over halvparten av den fossile energien, mens gasskraft utgjør ca 40 %. Torv og oljeprodukter står for den resterende delen. Fossil energi gir utslipp av klimagasser som vil avhenge av kraftverksteknologi og brensel. En fordel med fossil energi er at kraftproduksjonen i stor grad kan skje der forbruket er. Behovet for overføringsnett kan reduseres, men i stedet må brenselet transporteres til kraftverket. Fossil energi har også miljøpåvirkning knyttet til utvinning og i form av påvirkning av natur og landskap der brenselet produseres. Kraftverkene gir også andre miljøutfordringer enn klimagasser, for eksempel utslipp av sot og håndtering av aske. Ved utbygging av fossil energi må det derfor innhentes offentlige godkjenninger. Strøm fra kjernekraft Kjernekraft utgjør ca 26 % av kraftproduksjonen i Europa (tall fra Eurostat for 2008 for EU, EØS og Sveits).
En fordel med kjernekraft er at kraftproduksjonen i stor grad kan skje der forbruket er. Behovet for overføringsnett kan reduseres, men i stedet må brenselet transporteres til kraftverket og avfallet transporteres bort. Kjernekraft gir ikke uslipp av klimagasser, men har en utfordring knyttet til radioaktivt materiale. Energiproduksjon skjer gjennom atomkjernereaksjoner som gir stor radioaktiv stråling ved produksjon og resulterer i radioaktivt avfall som må håndteres på en sikker måte. Sikkerheten rundt kraftproduksjon er derfor svært viktig siden konsekvensene av en ulykke kan bli svært store. Kjernekraftprodusentene har derfor lagt ned store ressurser for å sikre en trygg produksjon. Likevel har det skjedd noen ulykker, med Three-Mile-Island ulykken i USA i 1979, Tsjernobylulykken i Ukraina i 1986 og Fukushimaulykken i Japan i 2011 som de mest alvorlige. Sikker lagring av det radioaktive avfallet er også en stor utfordring. Avhengig av hvor radioaktivt materialet er, kan lagringstiden variere fra noen titalls år til 100 000 år før den radioaktive strålingen er borte. Tidshorisonten er så lang at avfallshåndteringen er en utfordring som ikke vil være borte når dages strømforbruker er trygt plassert på kirkegården. Bruk av kjernekraft blir derfor fort et spørsmål om hvor store oppgaver vi skal overføre til kommende generasjoner for at dagens forbrukere får sikker og rimelig tilgang til kjernekraft. Utslipp av klimagasser Utslipp av klimagasser fra kraftproduksjon er først og fremst knyttet til fossil energi hvor forbrenning av fossilt brensel gir utslipp av klimagasser. For fornybar energi og kjernekraft er utslipp av klimagasser svært lite og stammer fra aktivitet utenom selve energiproduksjonen, slik som transport med bruk av fossil energi. Klimagassutslipp måles i CO2-ekvivalenter hvor klimaeffekten av ulike gassutslipp er regnet om til klimaeffekten av CO2. I alt er seks gasser defineres som klimagasser: Karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og tre fluorholdige gasser (SF6, HFK, PFK), Utslippstallet som er beregnet for 100 % fornybar energi er basert på en analyse utført i 2007 av Østfoldforskning av majoriteten av de kraftverk som inngår i ECOHZ sin portefølje. Utslippstallet fra denne analysen ble i 2010 revurdert av Østfoldforskning gjennom en studie av andre analyser som er gjort av vannkraftverk. Litteraturstudien i 2010 bekreftet tallene fra 2007, men det ble gjort en liten justering av hvor mye utslipp som skriver seg fra utbyggingen av kraftverkene og deretter fordelt over levetiden (livsløpsanalyse) og hvor mye som kommer fra den løpende kraftproduksjonen. Utslippstallet oppgitt i varedeklarasjonen viser utslipp knyttet til kraftproduksjonen. Tallet inkluderer indirekte utslipp, det vil si utslipp fra tilgrensende virksomhet som er nødvendig for kraftproduksjonen (transport, vedlikehold etc.) Dersom man utelukkende er interessert i direkte utslipp fra selve kraftproduksjonen og kun utslipp innenfor det kalenderår varedeklarasjonen gjelder for (regnskapstankegang), er det normalt å sette klimagassutslipp fra fornybar energi til 0. Klimagassutslippene fra fornybar energi er da beregnet som følger: Fra drift Fra utbygging Kraftproduktvurdering basert på livsløp: 0,3 g/kwh 1,2 g/kwh Klimaregnskapsvurdering (kalenderår): 0,0 g/kwh Ikke relevant Utslipp av klimagasser fra kraftproduksjon basert på fossil energi varierer svært mye fra kraftverk til kraftverk og avhenger av brenselstype og kraftverksteknologi. Høyest utslipp har eldre kraftverk som bruker brunkull, mens lavest utslipp har moderne gasskraftverk. Utslippene varierer fra mer enn 1200 gram CO2/kWh til under 350 gram CO2/kWh. I NVEs beregning av varedeklarasjon for strøm uten opprinnelsesgaranti henvises det utslippstall beregnet i en rapport fra Eurelectric. Den europeiske kraftproduksjonen (EU-27) gir et klimagassutslipp tilsvarende 375
gram/kwh. I landene som ligger til grunn for rapporten utgjør den fossile energien 53 % av totalen slik at utslippet fra den fossile kraften alene blir 708 g/kwh.
Norsk fossil energi til kraftproduksjon er i all hovedsak gasskraft hvor NVE oppgir utslippene til 350 g/kwh. Det er disse tallene som ligger til grunn for utenlandsk og norsk kraftproduksjon basert på fossil energi i de beregnede varedeklarasjonene for strøm uten opprinnelsesmerking og gjennomsnittet i Norge i 2010. Radioaktivt avfall Kjernekraft gir radioaktivt avfall som må lagres på en trygg måte til det ikke lenger er farlig. Avfallet deles gjerne inn i høyaktivt (brukt brensel), middelaktivt avfall (filtre og andre ting som har hatt kontakt med reaktorvannet) og lavaktivt avfall (brukte beskyttelsesklær, verktøy, luftfiltre etc.) Lagringstiden før strålingen er borte varierer fra noen titalls år for det lavaktive avfallet til 100 000 år for det høyaktive avfallet. I varedeklarasjonen for strøm angis vekten av det høyaktive avfallet fordelt pr kwh strøm produsert. Ser man på den informasjon som finnes fra ulike aktører i markedet, varierer vektangivelsen en god del. Vi har valgt å benytte en vekt på 0,010 gram/kwh som er den vekt som oppgis av britiske Department of Energy and Climate Change, www.decc.gov.uk, i Fuel Mix Disclosure data table. Storbritannia har 19 atomreaktorer som til sammen produserte ca 63 TWh i 2007. Dette tilsvarte 6,5 % av kjernekraften i EU/EØS_Sveits-markedet. De britiske tallene antas å være representative for den kjernekraften som dekket opp deler av opprinnelsen til det norske strømforbruket.