lærerutdanning 1. 7. trinn Master of Education year 1 7

Godkjent av universitetsstyret november 2009 Oppdatert av konsulent Kristina Stensen-Lotre, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, 01. september 2015 HØST 2015 Studieplan for integrert mastergradsprogram lærerutdanning 1. 7. trinn Master of Education year 1 7 5-årig lærerutdanning (300 studiepoeng) Studieplanen består av den generelle studieplanen, praksisplanen og emnebeskrivelser for de enkelte fag. Vedtatt i universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø 19. november 2009 Revidert etter KDs merknader mai 2010

2

INNHOLDSFORTEGELSE STUDIEPLAN FOR INTEGRERT MASTERGRADSPROGRAM LÆRERUTDANNING 1. 7. TRINN... 5 OBLIGATORISKE FAG... 13 Profesjonsfaget... 15 Examen philosophicum... 35 Norsk... 37 Matematikk... 47 Praksis... 59 FAGVALG... 70 Norsk... 72 Matematikk... 76 Engelsk... 80 Kroppsøving... 86 Kunst og håndverk... 90 Mat og helse... 94 Musikk... 98 Naturfag... 102 Religion, livssyn og etikk... 108 Samfunnsfag... 112 3

4

STUDIEPLAN FOR INTEGRERT MASTERGRADSPROGRAM LÆRERUTDANNING 1. 7. TRINN Navn: Integrert mastergradsprogram lærerutdanning 1. 7. trinn Namn: Integrert mastergradsprogram lærarutdanning 1. 7. trinn Name: Master of Education year 1 7 Oppnådd grad: Master i lærerutdanning 1. 7. trinn Undervisningsspråk: Norsk. Engelsk for fagvalg engelsk Eksamensspråk: Norsk. Engelsk for fagvalg engelsk Omfang: Utdanningen er på til sammen 300 studiepoeng, og studieløpet er lagt opp med 30 studiepoeng pr semester. Normert studietid er 5 år. Faglig og administrativt ansvarlig: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. Godkjenning: Studieprogrammet er godkjent av universitetsstyret 19. november 2009 Innledning Master i lærerutdanning 1. 7. trinn er en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert lærerutdanning for barnetrinnet. At studiet er integrert, innebærer at fag, fagdidaktikk og praksis er koblet sammen gjennom hele studieløpet både organisatorisk, strukturelt og innholdsmessig. Utdanningen gir solid profesjonskompetanse, høy kompetanse innenfor de fagene som inngår i utdanningen, samt praksiserfaring fra skolen. Studiet danner et solid grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen. Den endring som skal gjøres i kompetanseforskriften (forskrift til opplæringslov 14-2a for tilsettings- og undervisningskompetanse på barnetrinnet) forutsettes å omfatte denne utdanningen. Kunnskapsdepartementet vil sørge for at utdanninger KD har godkjent for 1. 7. trinn, kvalifiserer til å undervise ifølge en endret kompetanseforskrift. Opptakskrav Generell studiekompetanse, minimum 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk og 3 i matematikk, eller tilsvarende realkompetanse. Rangering av søkere med generell studiekompetanse vil skje ut fra karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole. Realkompetansesøkere vil bli vurdert individuelt. Krav til realkompetanse: Søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av: Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker) Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år. 5

For master i lærerutdanning regnes følgende som relevant yrkeserfaring og utdanning: Arbeid fra grunnskole (assistent, lærervikar), barnevernsinstitusjon, skolefritidsordning eller barnehage (assistent). Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen, som for eksempel norsk, engelsk og matematikk. Videre gjelder følgende faglige krav: Norsk fra Vg3 (videregående kurs II fra Reform -94) Engelsk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94) Matematikk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94) Det kan gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring. For studenter som velger fordypning i norsk siste studieår er det ingen fritaksbestemmelse fra målformer. Skikkethetsvurdering I tillegg til ovennevnte opptakskrav må søkere legge fram politiattest. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen i henhold til 3 og 8 i forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Målgruppe Målgruppen er studenter som vil bli lærere (lektorer) på barnetrinnet. Utdanningen kan også gi annet arbeid som skolerådgiving, informasjonsarbeid, kommunikasjonsrådgivning, voksenopplæring og skoleledelse. Læringsmål Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha utviklet kunnskap og ferdigheter innenfor følgende kompetanseområder: fag og grunnleggende ferdigheter, skolen i samfunnet, etikk, pedagogikk og fagdidaktikk, ledelse av læringsprosesser, samhandling og kommunikasjon og endring og utvikling. Studentene skal også levere en selvstendig mastergradsoppgave. De ulike kompetanseområdene kommer til uttrykk i emneplanene for fagene i utdanningen, i årsplaner, i undervisningsformer og arbeidsmåter og i praksis. Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha følgende læringsresultater: Kunnskaper og forståelse: Studenten skal ha: faglige og fagdidaktiske kunnskaper i norsk, matematikk og de andre fagene som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring utviklet kunnskaper og holdninger som bidrar til å skape gode læringsresultater for den enkelte elev, samt gode relasjoner til og mellom elever en inngående kunnskap om mangfoldet blant elever, både i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster, i faglige forutsetninger og i måter å lære på en solid forståelse for skolens formål, mandat, handlingsrom og betydning i samfunnet 6

kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid) med relevans for lærerprofesjonen kunnskap om barn i vanskelige situasjoner, og om barns rettigheter i nasjonalt og internasjonalt perspektiv Ferdigheter: Studenten skal ha god evne til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter (uttrykke seg muntlig, uttrykke seg skriftlig, lese, regne, bruke digitale verktøy) gjennom arbeidet i og på tvers av fag, og kunne tilrettelegge for progresjon av disse ferdighetene tilpasset elever på 1. 7. trinn kunne foreta selvstendige yrkesetiske analyser og vurderinger i forhold til personlig og faglig utvikling kunne vurdere og utvikle egen praksis og bidra til kollegial fornyelse, både faglig, didaktisk og organisatorisk kunne gjennomføre et selvstendig arbeid under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer kunne planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere elevtilpasset opplæring i samsvar med aktuelle lærerplaner og lovverk, samt kunne analysere egne erfaringer og videreutvikle opplæringen i samspill med elever, foresatte, kollegaer og andre kunne tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse beherske norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kunne bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng kunne legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids- og samfunnsliv involveres i opplæringen Kompetanse: Studenten skal kunne anvende sin faglige kunnskap i arbeidet som lærer kunne bruke lærerplaner som et grunnlag for å reflektere kritisk og konstruktivt over egen lærerpraksis ha utviklet solid yrkesetisk bevissthet og god vurderingsevne ha autoritet og kompetanse til å lede læringsarbeidet i en mangfoldig sammensatt elevgruppe med særlig vekt på målgruppen 1. 7. trinn ha evne og vilje til å se skole og lærerarbeid i et mer overordnet institusjonelt, samfunnsmessig og kulturelt perspektiv ha utviklet et godt pedagogisk og didaktisk IKT-skjønn; være en digitalt bevisst og kompetent aktør som er i stand til å vurdere hensiktsmessig bruk av digitale verktøy i lærings- og undervisningssammenheng kunne stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn inneha en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole 7

Innhold og undervisning Master i lærerutdanning 1. 7. trinn er satt sammen av et stort profesjonsfag, fire skolefag, examen philosophicum (ex. phil.) samt praksis. Profesjonsfaget på 140 studiepoeng, 30 studiepoeng norsk, 30 studiepoeng matematikk og ex. phil. på 10 studiepoeng er obligatorisk for alle studentene. Profesjonsfaget går over alle studieårene og studeres parallelt med de andre fagene. 22 uker veiledet praksis i skolen er jevnt fordelt over de fire første årene. I tillegg vil det bli lagt til rette for kortere eller lengre feltarbeid i fjerde og/eller femte studieår. Praksis siste studieår dreier seg i hovedsak om feltarbeid i forbindelse med mastergradsoppgaven. Profesjonsfaget består av emnene: fra plan til praksis, å mestre mangfoldet, skolen som lærende organisasjon, bacheloroppgave, skole, samfunn og kultur, metode og mastergradsoppgave. Alle studentene skal ha ett fag som utgjør 60 studiepoeng. Studentene kan velge mellom følgende fag: norsk, engelsk og matematikk. I de tre fagene som hver utgjør 30 studiepoeng, kan studentene velge mellom følgende fag: engelsk, kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse, musikk, naturfag, religion, livssyn og etikk og samfunnsfag. Vær oppmerksom på at antall fag som starter, både fag 3 og fag 4, er avhengig av antall studenter som velger det aktuelle faget. Oppbygging Profesjonsfaget Fag 1 Fag 2 Fag 3 Fag 4 Ex. Phil. Til sammen 140 studiepoeng 60 studiepoeng 30 studiepoeng 30 studiepoeng 30 studiepoeng 10 studiepoeng 300 studiepoeng Studenten avlegger 60 studiepoeng (stp.) hvert studieår. 1. studieår skal studentene ta eksamen i 30 studiepoeng profesjonsfag og 15 studiepoeng i norsk og 15 studiepoeng i matematikk. 2. studieår skal studentene ta eksamen i ex. phil. (10 stp.), 20 studiepoeng profesjonsfag, 15 studiepoeng i norsk og 15 studiepoeng i matematikk. 3. studieår skal studentene ta eksamen i 30 studiepoeng profesjonsfag (inkludert bacheloroppgave) og 30 studiepoeng i fag nummer 3. 4. studieår skal studentene ta eksamen i 20 studiepoeng (fordypning) i profesjonsfag, 10 studiepoeng metodeemne og 30 studiepoeng i fag nummer 4. 8

5. studieår skal studentene ta eksamen i 30 studiepoeng i norsk, engelsk eller matematikk slik at de har totalt 60 studiepoeng i ett av disse fagene, før de avslutter studiet med en mastergradsoppgave i profesjonsfaget. Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem (høst) LRU-1010 Fra plan til praksis Didaktisk arbeid 1.-4. trinn 2. sem (vår) (30 stp.) 3. sem (høst) LRU-1001 Å mestre mangfoldet (20 stp.) 4. sem (vår) FIL-0700 Ex. phil. LRU-1100 Norsk (30 stp.) LRU-1125 Matematikk (30 stp.) 5. sem (høst) LRU-2000 Skolen som lærende organisasjon 1. 7. trinn (20 stp.) LRU-2xxx Fag 3 (30 stp.) 6. sem (vår) LRU-2001 Bacheloroppgave 7. sem (høst) LRU-3000 Skole, samfunn og kultur (20 stp.) LRU-2xxx Fag 4 (30 stp.) 8. sem (vår) LRU-3001 Metodeemne 9. sem (høst) LRU-2xxx Faglig påbygging (engelsk/norsk/matematikk) (30 stp.) 10. sem (vår) LRU-3901 Mastergradsoppgaven (30 stp.) I tillegg består utdanningen av det obligatoriske tverrfaglige prosjektet lærerrollen i møte med skolens mangfold. Progresjonskrav For å kunne starte på 3. studieår må studentene ha avlagt eksamen i fag tilsvarende 90 studiepoeng. For å få starte på 4. studieår må studentene ha avlagt eksamen i fag tilsvarende 120 studiepoeng. For å starte på mastergradsoppgaven og få oppnevnt veileder må studentene ha avlagt 80 studiepoeng i profesjonsfaget samt bestått bacheloroppgaven. Studentene må videre ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen. 9

Mastergradsoppgaven Mastergradsoppgaven har et omfang på 30 studiepoeng og er et selvstendig arbeid. Studenten velger et profesjonsfaglig relevant tema for arbeidet med utgangspunkt i teoriundervisning og praksiserfaringer. Oppgaven skal fortrinnsvis bygge på empiri fra praksis, men kan i samråd med veileder ha et mer teoretisk tilsnitt. Oppgaven skrives individuelt eller i en gruppe på to studenter. Undervisnings-, arbeids- og læringsformer Studentene får gjennom utdanningen erfaring med yrkesrelevante undervisnings- og arbeidsformer. Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også bacheloroppgave og mastergradsoppgave Erfaring student student veiledning gjennom deltakelse i responsgrupper og studentseminar/seminar som krever aktiv studentmedvirkning Øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter Enfaglige og tverrfaglige prosjekter som også stiller krav til samarbeid mellom studentene Ulike digitale undervisnings- og læringsformer I tillegg vil det legges vekt på at studentene får erfaring med andre arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, inkludert lek, musikk, drama og andre kreative og estetiske uttrykk. Obligatorisk deltakelse i undervisning Fagene undervises i all hovedsak i to former, forelesninger og seminarer. Semesterplaner vil vise hva som er forelesninger og hva som er seminarer. Deltakelse i undervisningen sees på som så viktig for forberedelsen til yrket at den er gjort obligatorisk de fire første årene, også høstsemesteret 5. studieår. Dette innebærer at studentene må være til stede i minimum 70 % av undervisningen. I de enkelte fag vil det i tillegg være obligatoriske arbeidskrav som må være gjennomført for å få gå opp til eksamen. Studenter som på grunn av tillitsverv eller andre forpliktelser, vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med Institutt for lærerutdanning og pedagogikk på forhånd. Universitetet er ikke forpliktet til å innvilge fritak. Studenter ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) må påregne at studie - og praksisåret organiseres etter egen årsplan for instituttet. Datoene for oppstart av studier, samlinger og praksis annonseres i årsplanen på instituttets nettsider. Oppstart av studieåret: kan være fra andre uke i august. Oppstart av vårsemesteret: praksis og samlinger i uke 1/første uke av det nye året. Forsknings og utviklingsarbeid Forsknings og utviklingsorienteringen (FoU-orienteringen) er tilstede gjennom hele utdanningen for å kvalifisere lærere til å være systematisk, reflekterende og utforskende i skolen. FoU-orienteringen skal konkret støtte lærerens didaktiske utøvelse og være en basis 10

for arbeidet med å utvikle stimulerende læringsmiljøer for elevene. Den eksplisitte delen av FoU-orienteringen omfatter gjennomføringen av selvstendige arbeid gjennom mastergradsoppgaven. Arbeidet utvikles gjennom kurs i metode og gjennom seminarer og veiledning. Digital kompetanse Studentene skal gjennom utdanningen utvikle en grunnleggende digital kompetanse i tråd med de krav som ligger til bruk av IKT i skolens planverk. Digital kompetanse i lærerutdanningen innebærer å utvikle et godt pedagogisk og didaktisk IKT-skjønn; kandidatene skal bli digitalt bevisste og kompetente aktører som er i stand til å vurdere hensiktsmessig bruk av digitale verktøy i lærings- og undervisningssammenheng. Praksis Praksisopplæringa foregår i barneskolen og omfatter 22 uker veiledet praksis som er jevnt fordelt over studiets fire første år. I tilegg vil det bli lagt til rette for kortere eller lengre feltarbeid i fjerde og/eller femte studieår. Studentene skal møte elever både fra 1. 4. trinn og 5. 7. trinn. I praksisperioden blir studentene bedre kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Skolepraksis er en integrert del av fagene, og oppgavene som gis i fagene, forutsetter en sterk kobling til praksis. Feltarbeid skjer i tett samarbeid skoleledelsen/praksislæreren og kan være av ulik art. Det kan være en kortere undersøkelse eller utprøving, innsamling av empiri til mastergradsoppgaven eller egne undersøkelser. Praksisskolen/praksislærer skal gjennom sin veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med universitetslærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste. Det legges til rette for tverrfaglige møtesteder i for- og etterkant av hver praksisperiode, det vil si hvert år i studiet. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til gjenværende eksamener i gjeldene studieår. Praksisstudiet er nærmere beskrevet i plan for praksis samt i emnebeskrivelser for praksis i 1. 4. studieår. Eksamen og vurderingsordninger Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen, bachelor- og mastergradsoppgave. Det gis bokstavkarakter A F (F er ikke bestått) eller bestått/ikke bestått. Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon. Pensum Faglitteratur og kunnskapskilder utgjør et fast punkt i hvert enkelt fags emnebeskrivelser, men det vil være variasjon med hensyn til antall sider og grad av felles/individuelt pensumsstoff. Se den enkelte emnebeskrivelse for informasjon. Internasjonalisering Universitetet i Tromsø samarbeider med Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Nesna og Universitetet i Nordland om å utvikle et internasjonaliseringsprogram for sine lærerstudenter. 11

I denne utdanningen oppfordres studentene til å reise på utveksling i 4. studieår (høstsemesteret). Det forutsettes at studentene har avlagt eksamen i henhold til normert studieprogresjon. Kvalitetssikring Det gjennomføres årlige evalueringer av helheten i utdanningen, samtidig som emnene blir jevnlig evaluert (se den enkelte emnebeskrivelse). Lærerutdanningen kvalitetssikrer og evaluerer også praksis på flere områder. I god tid før praksis starter blir studentene informert om kriterier og prosedyrer for vurdering av praksis, både når det gjelder vurdering av praksisskolen og den praksis hver enkelts student skal få. Gjennomføringen av praksis skjer ved grunnskoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor eller inspektør ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvaret for selve gjennomføringen. Universitetslærere ved universitetet har ansvaret for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet. 12

OBLIGATORISKE FAG Følgende fag er obligatorisk i lærerutdanningen 1. 7. trinn: Profesjonsfaget 140 studiepoeng. Examen Philosophicum 10 studiepoeng Norsk 30 studiepoeng Matematikk 30 studiepoeng Praksis Alle emnebeskrivelsene er å finne på de følgende sidene. 13

14

Profesjonsfaget Profesjonsfaget utgjør 140 studiepoeng. Følgende emneplaner inngår i faget: LRU-1010 Fra plan til praksis: Didaktisk arbeid på 1.-7. trinn Profesjonsfag 1. studieår. 30 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 27. januar 2015 LRU-1001 Å mestre mangfoldet. Profesjonsfag 2. studieår. 20 studiepoeng Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 10. april 2014 LRU-2000 Skolen som lærende organisasjon 1. 7. trinn. Profesjonsfag 3. studieår. 20 studiepoeng Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 26. februar 2014 LRU-2001 Bacheloroppgave i profesjonsfag. 3. studieår. Godkjent av Instituttstyret ved ILP 4. mars 2015 LRU-3000 Skole, samfunn og kultur. Profesjonsfag 4. studieår. 20 studiepoeng Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 16. mai 2012 LRU-3001 Metodeemne for grunnskolelærerutdanning. 10 studiepoeng Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 22. oktober 2013 LRU-3002 Skole, samfunn og kultur. Profesjonsfag 4. studieår. 5 studiepoeng Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 11. juni 2013 LRU-3003 For utvekslingsstudenter: Skole, samfunn, kultur. Profesjonsfag 4. studieår. 12 studiepoeng Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 22. oktober 2013 LRU-3901 Mastergradsoppgave i profesjonsfag 1. 7. trinn. 30 studiepoeng Godkjent av instituttstyret ved ILP september 2014 15

Profesjonsfag 1. studieår Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Hva lærer du? Fra plan til praksis: didaktisk arbeid i 1.-7. trinn Frå plan til praksis: didaktisk arbeid i 1.-7. trinn From Plan to Practice: Didactic Work in Year 1-7 LRU-1010 Emnet er obligatorisk for studenter på integrert master i lærerutdanning 1.-7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 30 studiepoeng Jfr. opptakskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram lærerutdanning 1.-7. trinn. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper: Studenten skal ha kunnskap om skolens samfunnsmandat, læreplanverk og andre styringsdokumenter didaktikk som verktøy for planlegging av undervisning og læring betydningen av praktiske og estetiske arbeidsmåter for læring, deriblant lek gruppeprosesser barns sosialisering i skolen barns læring betydningen av lærerens relasjonelle kompetanse som klasseleder/ gruppeleder betydningen av grunnleggende ferdigheter for barns læring lærerrollens yrkesetiske utfordringer Ferdigheter: Studenten skal kunne redegjøre for og drøfte yrkesetiske utfordringer for en lærer planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og læring anvende praktiske og estetiske arbeidsmåter planlegge, gjennomføre og dokumentere observasjon bruke digitale verktøy i undervisning og læring Faglig innhold Kompetanse: Studenten skal ha didaktisk kompetanse kunne bruke læreplaner som grunnlag for refleksjon kunne reflektere over egen rolle som student og kommende lærer Emnet gir en grunnleggende oversikt over skolens samfunnsmandat i form av opplæringslov og læreplaner. Yrkesetiske og profesjonelle krav til læreren belyses med særlig henblikk på forholdet mellom elev og lærer. Emnet har hovedfokus på å utvikle en grunnleggende didaktisk kompetanse. Kunnskap om elevenes forutsetning for læring er nødvendig for å gi tilpasset undervisning til alle. Læring og undervisning avhenger av at læreren forstår å ta i bruk ulike arbeidsmåter, utnytte rammebetingelser og reflektere over læringsmiljøets betydning for elevenes læring. Emnet tar for seg læring og utvikling og det legges opp til et samarbeid med fagene 16

Læringsformer og aktiviteter norsk og matematikk for å utvikle basisferdigheter. Praktiske og estetiske arbeidsmåter inngår som vesentlige elementer. Emnet ivaretar også begynneropplæring i akademisk skriving og informasjonskompetanse. Studentene skal første studieår delta i et teamarbeid om lærerrollen samt om grunnleggende ferdigheter - i samarbeid med norsk og matematikk. Det legges opp til varierte arbeidsmåter med forelesning, seminar, praktiske oppgaver og veiledning. Både forelesninger og seminar forutsetter studentenes aktive deltakelse. Tilleggsinformasjon for studenter på samlingsbasert fulltidsstudium: Spesielt for organiseringen av studiet i Alta, er at utdanningen tilbys i ulike former for samlingsorganisering: fellessamlinger, nettsamlinger og samlinger i basisgrupper. Praksis Se egen praksisplan Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum hvert tredje år. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg for eksamen: filmseminar/teamarbeid for å utvikle digital kompetanse, der studentene produserer en film på 5-10 min. i grupper, med fokus på hvordan digitale verktøy kan brukes i undervisning. Målsetningen med filmseminaret/teamarbeidet er både knyttet til å utvikle kompetanse i å bruke film som metode i undervisning, samt utvikle en generell digital didaktisk kompetanse Individuell refleksjonstekst om lærerrollen (skriftlig, ca. 1000 ord) Individuell tekst basert på observasjon i praksis (skriftlig, ca. 1600 ord) delta på praksiskafè etter andre praksisperiode 70 % deltakelse på undervisning Eksamen og vurdering Eksamen består av: Hjemmeeksamen med utgangspunkt i temaet læring. Eksamen gjennomføres individuelt eller i grupper på inntil 3 personer. Eksamen har et omgang på om lag 4000 ord ved individuell innlevering eller om lag 6000 ord med innlevering i gruppe. Eksamen teller 50 % av endelig karakter i emnet. Eksamen gjennomføres i slutten av 1. semester. Individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i et eller flere av læringsmålene i emneplanen. Eksamen teller 50 % av endelig karakter i emnet. Eksamen vurderes etter en skala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. A er beste karakter. Kontinuasjonseksamen Pensum Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester Pensumlister vil foreligge 15. juni 17

Språk Norsk 18

Profesjonsfag 2. studieår Navn Å mestre mangfoldet: Tilpasset undervisning og læring i grunnskolens 1. 7. trinn Å meistre mangfaldet: Tilpassa undervisning og læring i grunnskolens 1. 7. trinn Managing Diversity: Adapted Teaching and Learning in Primary School Emnekode LRU-1001 Emnetype Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram lærerutdanning 1. 7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang Forkunnskapskrav 20 studiepoeng Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram lærerutdanning 1. 7. trinn. Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultater: Kunnskaper: Studenten skal ha kunnskap om: hvordan barns rettigheter slik disse er nedfelt i lov og rammeverk, kan omsettes til praksis læreplanverkets betydning for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning sammenhengen mellom vurdering, veiledning og læring barns utvikling, læring og lærevansker begynneropplæring forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning, og muligheter og utfordringer når det gjelder elever med særskilte behov elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn barn i sorg og krise hvordan læreren som leder og forbilde kan bidra til å skape et godt læringsmiljø og betydningen av lærerens relasjonskompetanse håndtering og forebygging av mobbing medias påvirkning av barn og deres aktive deltakelse i ulike medier samarbeid mellom skole og hjem i et samfunn med et mangfold av familieformer, sosiale og kulturelle kontekster Ferdigheter: Studenten skal kunne planlegge samt prøve ut undervisningsopplegg som vektlegger differensiering i tråd med elevenes ulike forutsetninger for læring framstå som en tydelig leder som legger til rette for elevmedvirkning i undervisningen delta på en profesjonell måte i et flerfaglig samarbeid rundt elever med særskilte behov gjøre rede for og drøfte ulike forutsetninger for å utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) samarbeide med foreldrene om planlegging og gjennomføring av et foreldremøte som ivaretar et sosialt, kulturelt og religiøst mangfold Kompetanse: Studenten skal ha teoretisk kunnskap som gir grunnlag for en utvidet didaktisk refleksjon knyttet til det individuelle, sosiale og kulturelle mangfoldet i elevgruppen ha tilegnet seg praktisk og metodisk kunnskap i klasseledelse som setter han eller henne i stand til å gjennomføre tilpasset opplæring i en 19

Faglig innhold gruppe/klasse være i stand til å utvikle vurderingskriterier og veilede elevene i læringsprosessen ha evne til å reflektere over ulike sider ved egen relasjonskompetanse Den profesjonelle lærerens kunnskaper og ferdigheter må ha en klar verdiforankring i tråd med læreplanens vekt på en inkluderende, likeverdig og tilpasset opplæring. Studentene må tilegne seg kunnskap om det lovmessige grunnlaget for yrkesutøvelsen og utvikle evnen til å ha menneskerettslige problemstillinger slik disse er nedfelt i barnekonvensjonen som rettesnor for all undervisning. Læringsformer og aktiviteter Emne vil gi en basiskompetanse i pedagogiske problemstillinger knyttet til barns utvikling og læring individuelt og i samspill med andre. Sosial- og spesialpedagogiske utfordringer gjennomgås med vekt på tilpasset opplæring samt forebygging og håndtering av atferdsproblematikk og mobbing. Konteksten vil være læreren som leder av et fellesskap preget av kulturelt og flerreligiøst mangfold. Emnet vektlegger en lærerkompetanse der skolerelaterte problemstillinger og utfordringer knyttet til mangfold og tilpasset opplæring i stor grad vil være utgangspunktet for studentenes arbeid med faget. Tverrfaglig prosjekt om en fokuselev. Målet er at studenten skal lære å beskrive, diskutere og vurdere en elev sin kompetanse og ferdighetsutvikling og kunne bruke dette som et grunnlag for tilpasset opplæring. Emnet krever både teoretisk kunnskap og praktisk ferdighetstrening. Dialogbaserte forelesninger og seminarer som krever aktiv studentmedvirkning, vektlegges. Drama og rollespill er aktiviteter der studentene vil ha stor betydning for hverandres læring. Det tverrfaglige prosjektet som inngår som arbeidskrav, stiller krav til studentenes faglige refleksjon med utgangspunkt i praksis. Se egen praksisplan. Praksis Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: studentene skal gjøre rede for og drøfte ulike forutsetninger for å utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) i en individuell tekst på ca. 2000 ord Eksamen deltagelse i et større tverrfaglig prosjekt om en fokuselev, seminarer og fagtekstskriving i sammenheng med dette elevportrett 1 i prosjektet om fokuseleven; en fagtekst på 2-3 sider/1000 ord med beskrivelse av elevens kompetanse på ulike utviklingsområder 70 % deltakelse på undervisning Eksamen består av: En hjemmeoppgave på ca. 15 sider/6000 ord med utgangspunkt i et eller flere av læringsmålene i læreplanen Kontinuasjonseksamen Pensum Språk Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen enten i vårsemesteret 2. år eller i begynnelsen av påfølgende semester. Pensumliste vil foreligge 15. juni. Norsk 20

Profesjonsfag 3. studieår Navn Skolen som lærende organisasjon 1. 7. trinn Skolen som lærande organisasjon 1. 7. trinn Schools as Learning Organizations year 1 7 Emnekode og emnenivå LRU-2000 Emnetype Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram lærerutdanning 1. 7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 20 studiepoeng Forkunnskapskrav, Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram anbefalte forkunnskaper lærerutdanning 1. 7. trinn. Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: Studenten skal ha forståelse for sammenhengen mellom organisering, ledelse og læring på ulike nivå ha kunnskap om skolen som organisasjon og institusjon: arkitektur og læring, ledelse, samarbeid og medansvar, organisasjonskulturelle særtrekk og samspillet skole omgivelser kunnskap om ulike strategier for å vurdere og å utvikle skolens virksomhet og utforming, med særlig vekt på aksjonslæring/-forskning Ferdigheter: Studenten skal kunne videreutvikle sine ferdigheter i å organisere og lede læringsarbeid med særlig vekt på målgruppen 1. 7. trinn delta i og bidra til kollegialt samarbeid omkring planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring vurdere og utvikle egen praksis og bidra til kollegial fornyelse, både faglig, didaktisk og organisatorisk videreutvikle sine dramapedagogiske ferdigheter Faglig innhold Kompetanse: Studenten skal ha evne og vilje til å samarbeide med kollegaer, ledelse, foreldre og andre som inngår i skolens virksomhet yrkesetisk bevissthet knyttet til rollen som organisasjonsmedlem og lærerrollen mer generelt, inkludert normer for informasjonsforvaltning evne og vilje til å se skole og lærerarbeid i et mer overordnet institusjonelt, samfunnsmessig og kulturelt perspektiv Emnet bygger på og viderefører emnet Å mestre mangfoldet, og spesielt den delen av dette som omhandler læringsmiljø på gruppe- og klassenivå. I det foreliggende emnet vil studentene videreutvikle sin forståelse, sine ferdigheter og sin kompetanse i å organisere, lede og utvikle undervisnings- og læringsprosesser på gruppe- og klassenivå. Det legges særlig vekt på hvordan skolen fysisk, organisatorisk og kulturelt kan utformes, ledes og utvikles for å ivareta sitt samfunnsmandat. Ulike former for teamsamarbeid vil inngå, og det vil også bli lagt vekt på strategier for faglig, metodisk og organisatorisk utvikling av egen og kollegial virksomhet. Kollegaveiledning, aksjonslæring/-forsking og skolebasert vurdering vil være viktige tilnærminger til dette. Emnet vil derfor bli sett i sammenheng med bacheloroppgaven som skal gjennomføres i 2. semester samme studieår. Her vil studentene gjennomføre et mindre, aksjonsrettet og praksisbasert utviklingsarbeid. 21

Læringsformer og aktiviteter (Se emneplan for bacheloroppgaven og for praksis 3. år.) Emnet viderefører den dramapedagogiske kvalifiseringen som inngår i de profesjonsfagelige emnene, her særlig gjennom bruk av praksisfortelling som redskap for individuell og kollegial læring. Undervisningen vil bli lagt opp i en kombinasjon av forelesninger, seminarer, gruppearbeid, øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter. Det legges størst vekt på de studentaktive arbeidsmåtene. Emnet er knyttet opp mot praksis gjennom observasjon, utprøving, erfaringsinnhenting og veiledning i 3. årets praksisperioder. Delen av emnet som inngår i vårsemesteret, består hovedsakelig av seminarvirksomhet knyttet til bacheloroppgaven. Praksis Se egen praksisplan. Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg til eksamen: Eksamen og vurdering Muntlig presentasjon av utkast til den individuelle oppgaven. Med kollegarespons En individuell skriftlig oppgave med et omfang på om lag 10 sider (4000 ord) som skrives innenfor et av følgende hovedtema: - organisering, ledelse og læring på ulike nivå - strategier for å vurdere og utvikle skolens virksomhet - skolen som organisasjon og institusjon i samspill med omgivelsene 70 % deltakelse på undervisning Eksamen i emnet består av: En 6-timers individuell digital skriftlig eksamen Kontinuasjonseksamen Pensum Språk Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Arbeidene kan fremlegges for ny sensur i bearbeidet eller supplert form. Pensumliste vil foreligge 15. juni. Norsk 22

Bacheloroppgave 3. studieår Navn Bacheloroppgave i profesjonsfaget Bacheloroppgåve i profesjonsfaget Bachelor s Thesis in the Profession Subject Emnekode og emnenivå LRU-2001 Emnetype Emnet er en obligatorisk del av de integrerte mastergradsprogrammene lærerutdanning 1. 7. og lærerutdanning 5. 10. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 10 studiepoeng. Forkunnskapskrav, Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for de integrerte anbefalte forkunnskaper mastergradsprogrammene lærerutdanning 1. 7. og lærerutdanning 5. 10. trinn. Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: Studenten skal ha videreutviklet sine kunnskaper, primært innafor det aktuelle temaet som oppgaven omhandler, men også innafor andre områder (eksemplarisk læring) kjennskap til strategier og metoder for å gjennomføre et systematisk forsøks- og utviklingsarbeid, med særlig vekt på aksjonslæring/-forskning Ferdigheter: Studenten skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere et mindre aksjonslæringsprosjekt med utgangspunkt i egen praksis formidle erfaringer og resultater gjennom skriftlige og muntlige framlegg og andre relevante uttrykksformer Faglig innhold Læringsformer og aktiviteter Kompetanse: Studenten skal kunne samhandle med studentkollegaer, veiledere og andre i praksisfeltet for å utvikle egen og kollegial praksis kunne vurdere egen undersøkelse ut fra etiske standarder og metodekritiske overveielser se verdien av fornyelse og læring som viktig del av profesjonsutøvelsen Bacheloroppgaven er et mindre, praksisforankret aksjonslæringsprosjekt der studenten individuelt eller i gruppe på inntil 3 personer, dokumenterer, vurderer og formidler erfaringene fra et aktuelt tema som er valgt ut på bakgrunn av teoretisk/praktisk interesse. Temaet skal ha et fagdidaktisk utgangspunkt. I tilknytning til oppgavearbeidet vil det bli gitt en elementær innføring i aksjonslæring/-forskning og noen aktuelle metoder som inngår i disse strategiene. Oppgavearbeidet er et sjølstendig arbeid individuelt eller i gruppe, og med veiledning. Oppgaveutkast legges fram for diskusjon og respons i seminar/grupper. Metodeinnføringen vil skje i form av tekstlesing, forelesninger og gruppedrøftinger. Bacheloroppgaven skal integrere teori og praksis og bygger derfor på konkrete praksiserfaringer/utprøvinger Undervisningen avsluttes med en formidlingsdag der studentene muntlig og visuelt formidler sine aksjonslæringsprosjekter, f.eks. som posterpresentasjoner. Praksis Se egen praksisplan Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg for eksamen: deltakelse på oppgaveseminarer med kollegarespons/veiledning 70 % deltakelse på undervisning deltakelse på posterkurs 23

Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Språk Eksamen består av: bacheloroppgaven som er et skriftlig arbeid på om lag 25 sider/10 000 ord hvis den skrives i gruppe (inntil 3 studenter). Som individuell tekst er omfanget på om lag 15 sider/6 000 ord. Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved karakteren F/ ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Arbeidene kan fremlegges for ny sensur i bearbeidet eller supplert form. Pensumlister vil foreligge 15. juni. Norsk 24

Profesjonsfag 4.studieår Navn Skole, samfunn, kultur Skole, samfunn, kultur School, Society, Culture Emnekode og emnenivå LRU-3000 Emnetype Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram lærerutdanning 1. 7. trinn. Emnet kan tas som valgemne i master i pedagogikk og master i spesialpedagogikk. Omfang 20 studiepoeng Forkunnskapskrav, Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram anbefalte forkunnskaper lærerutdanning 1. 7. trinn. Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: Studenten skal ha forståelse for hvordan oppdragelse, undervisning og kunnskap alltid gjenspeiler bestemte steder å se fra forstand på skillet mellom normativt og analytisk perspektiv i forståelsen av kulturell variasjon innblikk i begrepet og fenomenet kulturell kapital, inkl. dets betydning for de unges identitet forståelse for skillet mellom formell og uformell sosialisering innenfor og utenfor institusjonene, inkl. medienes rolle (skillet mellom skole og livets skole også livets skole i skolen) kunnskap om historiske endringer i synet på kulturforskjell og skolens samfunnskontakt Ferdigheter: Studenten skal ha evne til muntlig og skriftlig å formulere innsikt om ulike sider ved forholdet mellom skole, kultur og samfunn muntlig og skriftlig å kunne vurdere et skille mellom holdbare og uholdbare former for profesjonell/normativ maktutøvelse å identifisere, eksemplifisere og handtere kulturpedagogiske sider ved skolens virksomhet Faglig innhold Kompetanse: Studenten skal ha evne til kritisk å analysere og vurdere den instituerte oppdragelsespraksis og kunnskapsoverføring evne til kritisk refleksjon over egen kulturpedagogisk praksis evne til å identifisere og reflektere over utvikling av skolens kontaktflate med samfunnet, både som sted og på ulike regionale nettverksnivå (interkommunalt, nasjonalt, internasjonalt/globalt eksempelvis Nordområdene) kompetanse fra et skoleprosjekt hvor utøvelse av entreprenørskap er en viktig drivkraft 4. studieår bringer inn og forstørrer den samfunnsmessige og kulturpedagogiske utfordringen fra de foregående emnene i profesjonsfag. Den samfunnsmessige utfordringen innbyr til refleksjon over to grunnleggende spørsmål. Det ene er det overordnede spørsmålet om hvilken skole samfunnet ønsker og trenger. Det andre er spørsmålet om samfunnsaktiv skole på ulike nivåer (sted, nettverk, region, globalt). 25

Læringsformer og aktiviteter Det første tar for seg skolens rolle og samfunnsmandat i lys av sosiale, kulturelle, teknologiske og andre utviklingstrekk. Det andre er opptatt av hvordan elevene kan rustes til å delta i utøvende virksomheter i en skole som tenker globalt og handler lokalt. Den kulturpedagogiske utfordringen kan fanges opp gjennom begrep som makt, avmakt, disiplinering og myndiggjøring. Skolens målsetting er å gi elevene kulturelle redskaper for å kunne ta ansvar for eget liv og det samfunn de tilhører. Samtidig innebærer skole og lærerarbeid også maktutøvelse med konsekvenser som varierer ikke bare ut fra elevenes individuelle, men også kulturelle forutsetninger. Begrepet kulturell kapital vil være et viktig inntak til å analysere slike konsekvenser og til å utvikle studentenes forståelse av skillet mellom analytiske (f.eks kulturelle og relasjonelle) og normative (f.eks egenskaps- og individorienterte) forståelsesmåter. Forelesninger, seminarer, prosjekter, rollespill og skriftlige fagtekster som er grunnleggende for læringsresultater nevnt under punktene kunnskaper, ferdigheter og kompetanse ovenfor. Bruk av dramafaglige metoder (rollespill) vil også inngå. Se egen praksisplan. Praksis Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: deltakelse i et prosjekt der dramafaglige metoder brukes for å fokusere kulturpedagogisk utfordrende situasjoner i lærerarbeidet. Det leveres et individuelt refleksjonsnotat (5 sider/2 000 ord) i forbindelse med prosjektet Eksamen og vurdering i tilknytning til steds- og /eller nettverksprosjektet (nevnt under avsnittene kompetanse og faglig innhold ovenfor), har hver student, som forberedelse til eksamen, rett og plikt til å legge fram sine refleksjoner på et eget seminar/studentseminar med veileder/universitetslærer som deltaker 70 % deltakelse på undervisning Eksamen består av: en rapport i form av et individuelt refleksjonsnotat (15 sider/6 000 ord) basert på erfaringer fra arbeid i forbindelse med et pågående eller selvinitiert steds- eller nettverksrettet skoleprosjekt hvor utøvelse av entreprenørskap er en viktig drivkraft. I rapporten reflekteres spesielt over elev-variasjonens utbytte av prosjektet Kontinuasjonseksamen Pensum Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Arbeidet kan fremlegges for ny sensur i bearbeidet eller supplert form. Pensumliste vil foreligge 15. juni. Språk Norsk 26

Metodeemne 4. studieår ny våren 2014 Navn Metodeemne for grunnskolelærerutdanning Metodeemne for grunnskolelærarutdanning Methodology for Master of Education Emnekode og emnenivå LRU-3001 Emnetype Emnet er en obligatorisk del av de integrerte mastergradsprogrammene lærerutdanning 1. 7. og lærerutdanning 5. 10. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 10 studiepoeng Forkunnskapskrav, Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for de integrerte anbefalte forkunnskaper Hva lærer du? Faglig innhold Læringsformer og aktiviteter mastergradsprogrammene lærerutdanning 1. 7 og lærerutdanning 5. 10. trinn. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse Studenten skal ha kunnskap om sentrale statistiske begreper som sannsynlighet, signifikans, reliabilitet og validitet kunnskap om grunnleggende prinsipper og metodologiske forutsetninger ved sentrale kvalitative metodiske tilnærminger, inkludert aksjonsforskning kunnskap i etiske problemstillinger knyttet til de ulike metodene Ferdigheter Studenten skal kunne designe et eget forskningsopplegg med vekt på planlegging, tilgang og gjennomføring Kompetanse Studenten skal kunne gjennomføre egne undersøkelser ved hjelp av kvantitativ og/eller kvalitativ metode kunne vurdere kritisk andres forskning basert på kvantitativ og kvalitativ metodikk ha høy bevissthet om etiske problemer og kunne ta etiske hensyn i gjennomføringen av egen forskning Emnet gir en teoretisk og praktisk innføring i kvantitative og kvalitative metoder relevant for utforsking av opplæring i grunnskole og videregående skole. Studentene skal bli kjent med hvordan en planlegger og gjennomfører ulike former for kvantitative undersøkelser (spørreskjema og lignende), hvordan en bruker ulike statistiske metoder til å analysere innsamlede data, samt presentere resultatene fra kvantitative undersøkelser. De lærer å planlegge kvalitative studier og samle inn kvalitativt materiale, analysere data og presentere studier som er gjort ved hjelp av observasjon, kvalitative intervju, estetiske utforskende prosesser, tekster bilde- /objektanalyser og andre kvalitative metoder. Etiske problemstillinger blir vektlagt. Emnet består i en felles forelesningsrekke og separate seminar rettet mot faggrupper i programmene, der fagspesifikke metoder vektlegges. Det blir lagt vekt på integrasjon, slik at metoder blir sett i sammenheng og slik at studentene får utvikle en detaljert metodisk beskrivelse for sitt eget master-prosjekt i løpet av emnet. Se egen praksisplan. Praksis Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg for eksamen: en oppgave i kvalitativ metode basert på klasseromsobservasjon i tilknytning til praksis. Oppgaven skal skrives individuelt. Oppgaven skal være på ca. 5 sider/2 000ord. analyse av utdelte data fra en spørreundersøkelse eller prøve i tilknytning til praksis. Oppgaven skal inneholde en kort teoretisk innledning og skrives individuelt. Oppgaven skal være på ca. 5 sider/2 000 ord. presentasjon av prosjektskisse for medstudenter. Prosjektskissen skal 27

forklare problemstilling, samt argumentere for hvilke data som skal samles inn og hvordan disse skal analyseres. 70 % obligatorisk deltakelse på undervisning Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Språk Eksamen består av: En prosjektbeskrivelse som viser problemstilling og argumenterer for metodene som skal brukes til datainnsamling og analyse. Prosjektbeskrivelsen skal være på 5-10 sider / 2 000 4 000 ord. Referanseliste kommer i tillegg. Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester Pensumliste vil foreligge før 1. desember Norsk 28

Profesjonsfag 4.studieår Navn Skole, samfunn, kultur School, Society, Culture Emnekode og LRU-3002 emnenivå Emnetype Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram lærerutdanning 1.-7. trinn. Emnet er tilpasset studenter som har gjennomført 15 studiepoeng profesjonsfaglige emner ved et universitet i utlandet, i tilknytning til internasjonalt semester Omfang Forkunnskapskrav, Anbefalte forkunnskaper Hva lærer du? 5 studiepoeng Jfr. Opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram lærerutdanning 1.-7. trinn. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: Studenten skal ha forståelse for hvordan oppdragelse, undervisning og kunnskap alltid gjenspeiler bestemte steder å se fra forstand på skillet mellom normativt og analytisk perspektiv i forståelsen av kulturell variasjon innblikk i begrepet og fenomenet kulturell kapital, inklusiv dets betydning for unges identitet Ferdigheter: Studenten skal ha evne til muntlig og skriftlig å formulere innsikt om ulike sider ved forholdet mellom skole, kultur og samfunn Muntlig og skriftlig å kunne vurdere et skille mellom holdbare og uholdbare former for profesjonell/normativ maktutøvelse Kompetanse: Studenten skal ha Utvikle et kritisk analytisk blikk på skolens oppdragelsespraksis og kunnskapsoverføring Evne til kritisk refleksjon over egen kulturpedagogisk praksis Kompetanse fra et skoleprosjekt hvor nettverkssamarbeid er en viktig drivkraft Faglig innhold Læringsformer og aktiviteter Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav 4. studieår bringer inn og forstørrer den samfunnsmessige og kulturpedagogiske utfordringen fra de foregående emnene i profesjonsfag. Den kulturpedagogiske utfordringen kan fanges opp gjennom begrep som makt, avmakt, disiplinering og myndiggjøring. Skolens målsetting er å gi elevene kulturelle redskaper for å kunne ta ansvar for eget liv og det samfunn de tilhører. Samtidig innebærer skole og lærerarbeid også maktutøvelse med konsekvenser som varierer ikke bare ut fra elevenes individuelle, men også kulturelle forutsetninger. Begrepet kulturell kapital vil være et viktig inntak til å analysere slike konsekvenser og til å utvikle studentenes forståelse av skillet mellom analytiske (f.eks. kulturelle og relasjonelle) og normative (f.eks. egenskaps- og individorienterte) forståelsesmåter Undervisningen vil være en kombinasjon av forelesninger, seminarer og prosjektdeltakelse (praksisbasert) Se egen praksisplan Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: 29

Eksamen og vurdering I tilknytning til nettverksprosjekt (praksis), skal hver student legge fram sine refleksjoner på et seminar med veileder/faglærer som deltaker 70 % deltakelse på undervisning Eksamen består av: En rapport i form av et individuelt refleksjonsnotat (5 sider/2000 ord) basert på erfaringer fra et nettverksrettet skoleprosjekt (praksisprosjektet). Kontinuasjonseksamen Pensum Språk Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Arbeidet kan fremlegges for ny sensur i bearbeidet eller supplert form. Pensumliste vil foreligge 15. desember Norsk 30