Fakta om utdanning nøkkeltall fra 2016

Like dokumenter
Fakta om utdanning nøkkeltall fra 2017

Fakta om utdanning nøkkeltall fra 2014

Fakta om utdanning nøkkeltall fra 2015

Fakta om utdanning nøkkeltall fra 2013

Utgitt av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Fakta om utdanning 2009

Fakta om utdanning 2014

Fakta om utdanning 2007

Utgitt av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Fakta om utdanning 2008

Fakta om utdanning 2010

i videregående opplæring

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor

Utdanning. Innvandring og innvandrere Utdanning

3Voksne i fagskoleutdanning

Flere tar utdanning og stadig lengre

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Norge på ellevte plass i utdanning

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Prosjektledersamling overgangsprosjektet

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Internasjonale FoU-trender

Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

En av tre har høyere utdanning

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

Gjennomstrømning i høyere utdanning

Flere i utdanning på alle nivå

Aktuell utdanningsstatistikk

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2018

Tall og analyse av barnehager Innhold STATISTIKK SIST ENDRET: Barn i barnehagen - Flere minoritetsspråklige barn i barnehage

Internasjonale trender

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal

Videregående opplæring Ditt valg!

Struktur og programmer i VGO

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene?

3Voksne i fagskoleutdanning

Beregning av satser for videregående skoler godkjent etter friskolelova

Muligheter og utfordringer for bedriftene i

7 av 10 lærlinger er i arbeid første år etter fagprøven. Bygg- og anleggsteknikk har flest i arbeid.

3. Utdanning. Trude Fjeldseth

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM).

1Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

Analyse av søkertall 2010

Regionale kompetansebehov Innspillsmøte Gjøvik, 23. august 2018

Videregående opplæring : Ytrebygda skole

Flere tar høyere utdanning

1. Hovedtall for utdanning

Videregående opplæring

Beregning av satser for frittstående videregående skoler

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Færre barn med kontantstøtte

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

Indikatorrapport 2017

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Beregning av satser for videregående skoler godkjent etter friskolelova

VIDAREGÅANDE OPPLÆRING. Politikardag 12.mai 2016.

3Voksne i fagskoleutdanning

I samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass.

Beregning av satser til frittstående videregående skoler

Trendar - Rådgjevarkonferansen 2019

NHOs kompetansebarometer Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

5Norsk og samfunnskunnskap for

Beregning av satser til private videregående skoler for 2012

Beregning av satser for videregående skoler godkjent etter friskolelova

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

6. Utdanning og oppvekst

Hovedtall for utdanning

Education at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning

Elektrobransjens utfordringer når det gjelder å sikre kompetanse. Gunnar A. Stavnes, EBL

Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2009

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal

1Voksne i grunnskoleopplæring

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Tilstandsrapport for fagskolesektoren 2011

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Transkript:

Fakta om utdanning 8 nøkkeltall fra 6

Fakta om utdanning 8 nøkkeltall fra 6 Denne brosjyren inneholder hovedtabeller for utdanningsstatistikk i Norge. Statistikken bygger på tall for 6. Alder Trinn Utdanningssystemet i 8 ph.d. (3 år) / dr. philos ISCED 8 Dersom du ønsker mer utfyllende informasjon om utdanningsstatistikk, finner du dette på Statistisk sentralbyrås internettsider: http://www.ssb.no/utdanning/nokkeltall http://www.ssb.no/utdanning http://www.ssb.no/statistikkbanken http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra Brosjyren er utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. HØYERE HIGHER UTDANNING EDUCATION cand.theol., cand.psychol., cand.med., cand.med.vet. Master Master Master Bachelor Bachelor Master min. år arbeidserfaring Høgskolekandidat Fagskoleutdanning 7 6 5 4 Ansvarlig seksjon: Seksjon for utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå (SSB) 9 8 6 4 3 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Opplæring i bedrift Opplæring i bedrift Vg3-skole Vg3-påbygging Videregående trinn (Vg) Videregående trinn (Vg) Lovfestet rett Oppfølgingstjeneste Voksenopplæring Folkehøgskole 3 Fakta om Norge Offisielt navn: Kongeriket Norge 3 8 GRUNNSKOLE Ungdomstrinn Barnetrinn Lovfestet plikt Voksenopplæring Styreform: Konstitusjonelt monarki Areal: Kongeriket Norge: 385 55 km Hovedlandet: 33 758 km (7,6 prosent vernet) Svalbard og Jan Mayen: 6 397 km (57, prosent vernet) Befolkning. januar 7: 5 58 37 Pengeenhet: Norsk krone, NOK 6 5 BARNEHAGE Barnehage Lovfestet rett ISCED = International Standard Classification of Education.

Innhold. Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere........................ 3. Barnehager........................ 4 3. Grunnopplæring...................... 8 3.. Grunnskoleopplæring................. 8 3.. Videregående opplæring............... 4. Fagskoleutdanning.................... 5 5. Høyere utdanning..................... 6 6. Voksenopplæring..................... 6.. Grunnskoleopplæring................. 6.. Videregående opplæring............... 6.3. Folkehøgskoler.................... 6.4. Studieforbund.................... 6.5. Livslang læring i norsk arbeidsliv........... 7. Utdanningsnivå i befolkningen.............. 3 8. Ressurser......................... 5 8.. Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte... 5 8.. Økonomi....................... 9 Standardtegn Tall kan ikke forekomme.... Oppgave mangler..... Oppgave mangler foreløpig...... Tall kan ikke offentliggjøres... : Null... - Mindre enn,5 av den brukte enheten... Mindre enn,5 av den brukte enheten..., Foreløpige tall... * Brudd i den loddrette serien... Brudd i den vannrette serien... Desimalskilletegn..., Utgiver: Statistisk sentralbyrå, desember 7 Ansvarlig: Geir Nygård Statistisk sentralbyrå geir.nygard@ssb.no Trykk: 7 media as

BARNEHAGE skal være en pedagogisk virksomhet for barn i førskolealder, og det er primært -5-åringer som går i barnehage. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august. Barn som fyller ett år i september, oktober eller november, har etter søknad rett til plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år. GRUNNSKOLE er for barn i alderen 6-5 år og omfatter. til. årstrinn. Kommunene skal ha skolefritidstilbud fra. til 4. årstrinn. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING bygger på den -årige grunnskolen og tilsvarer normalt 3-årig opplæring i skole for studieforberedende utdanning, og 4-årig opplæring for yrkesfag ( år i skole og år i bedrift). FAGSKOLEUTDANNING er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang på minimum et halvt og maksimalt to år. HØYERE UTDANNING bygger på generell studiekompetanse, normalt fullført videregående opplæring. Hovedstrukturen er en 3++3-modell, med treårig bachelorgrads-, toårig mastergrads-, og treårig doktorgradsutdanning. VOKSENOPPLÆRING inkluderer voksenopplæring på grunnskole- og videregående opplæringsnivå, folkehøgskoler, studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner. Voksne som ikke har fått tilstrekkelig grunnskoleopplæring har rett til opplæring på grunnskoleområdet. Voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, vil etter søknad ha rett til slik utdanning. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 5 år. Studieforbund består av to eller flere frivillige organisasjoner og tilbyr mange ulike kurs, fra grunnskolenivå til høyere utdanning. Studieforbundene tilbyr kurs i de fleste kommuner og kan søke om statsstøtte. Folkehøgskole er en fri og allmenndannende skole som også har et klart integrerende mål. Folkehøgskolen er pensum- og eksamensfri. Folkehøgskolene tilbyr både kortkurs som varer minst to dager og maksimum 94 dager, og langkurs med en varighet på 4- måneder. Nettskoler tilbyr høy grad av fleksibilitet ved at lærer og elev kan kommunisere med hverandre uavhengig av tid og sted. Undervisningen organiseres, enten bare som nettundervisning eller ved kombinert nettundervisning og samlinger, enten sentrale eller regionale. Godkjente nettskoler kan søke om statsstøtte.

. Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere Kilde for data om barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere er Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk. Dersom andre kilder er benyttet i tabellene/figurene, er dette oppgitt spesielt. Antall barn, elever, lærlinger, lærekandidater og studenter. 6 Barn i barnehage, i alt 8 649 - år 9 3-6 år 8 358 Elever i grunnskoleopplæring, i alt 69 75 Barnetrinn 444 638 Ungdomstrinn 84 637 Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, i alt 43 44 Elever i videregående skole 73 Lærlinger i lærebedrifter/fagopplæring i skole 4 699 Lærekandidater i lærebedrifter 984 Elever i folkehøgskoler, i alt 7 54 Elever i annen videregående utdanning, i alt 677 Studenter i fagskoleutdanning, i alt 4 748 Offentlige 7 873 Private 6 875 Studenter i høyere utdanning, i alt 88 989 Universiteter 39 56 Statlige vitenskapelige høgskoler 8 77 Private vitenskapelige høgskoler 5 89 De statlige høgskolene 77 78 Statlige kunsthøgskoler 886 Politihøgskolen 473 Militære høgskoler 3 65 Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS 34 Private høgskoler 6 3 Høyere utdanning i utlandet 5 76 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utdanning/ 3

. Barnehager Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet for barn i førskolealder, og det er primært -5-åringer som går i barnehage. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august. Barn som fyller ett år i september, oktober eller november, har etter søknad rett til plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år. Data om barn i barnehager hentes fra «Årsmelding for barnehager per 5.» som rapporteres via Utdanningsdirektoratets database BASIL. Barn i barnehager. Antall og prosent I alt Timer per uke avtalt oppholdstid -3 33-4 4 eller mer 89 837 36,6 6, 57,3 98 6 33, 8, 58,7 4 3 97 6,3 8,5 65, 6 34 948 7,3 7,3 75,4 8 6 886, 5,8 83, 77 39 8, 4,9 87, 8 737 6,9 4,6 88,5 86 53 5,4 4,3 9,3 3 87 77 4, 3,8 9, 4 86 44 3,4 3,3 93,3 5 83 68,7,9 94,3 6 8 649,4,7 94,9 Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ Barn i offentlige og private barnehager Antall 6 Offentlige Private 4 8 6 4 4 6 8 3 4 5 6 Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 4

Barn i aldersgruppen -5 år med plass i barnehage. 6. Prosent Andel barn i aldersgruppen -5 år med plass i barnehage. Prosent 87,8-9,9 9, - 9,9 9, - 93,6 Landsgjennomsnitt: 9, 9 8 4 5 6 5 6 7 4 3 Østfold Akershus 3 Oslo 4 Hedmark 5 Oppland 6 Buskerud 7 Vestfold 8 Telemark 9 Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland 4 Sogn og Fjordane 5 Møre og Romsdal 6 Sør-Trøndelag 7 Nord-Trøndelag 8 Nordland 9 Troms Romsa Finnmark Finnmárku 8 7 9 Kilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Kartverket Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 5

Barn med plass i barnehage. Prosent år år 3 år 4 år 5 år -5 år 6,8 47,5 7,6 8, 8,5 6, 9,8 5,6 76,6 84, 86,5 65,9 4 37, 58,8 8,8 88,9 9, 7, 6 5,7 7,8 89,8 93,8 94,8 8,4 8 65,8 83,6 93,6 96,4 96,8 87, 7,4 87,4 95, 97, 97,4 89,3 7,9 88, 95, 97, 97,3 89,7 69,6 9,5 95,3 97, 97,6 9, 3 68,9 9,6 95,3 96,9 97,5 9, 4 68,5 9,3 95,5 97, 97,5 9, 5 69,7 9,6 95,7 96,9 97,3 9,4 6 7,7 9,3 95,9 97, 97,5 9, Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ Barn i barnehage -5 år 99-6. Framskrevne tall -5 år for 7-4 35 3 5 5 5 99 995 5 6 5 3 35 4 Kilde: Statistisk sentralbyrå, barnehagestatistikk 99-6 og befolkningsstatistikk for framskrevne tall etter alternativ MMMM (=middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og netto innvandring) for barn i barnehage 7-4. Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 6

Andel minoritetsspråklige barn i barnehage Prosent 9 8 7 6 5 4 3 - år 3-5 år -5 år 6 7 8 9 3 4 5 6 Minoritetsspråklige barn i barnehage er barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. Andel regnes i forhold til innvandrerbarn (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, eksklusive barn med landbakgrunn fra Danmark, Sverige, Irland, Storbritannia, USA, Australia og New Zealand). Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Offentlige og private barnehager. Antall og prosent I alt Offentlige Private 5 833 5, 48,8 5 845 5,4 49,6 4 6 35 47,3 5,7 6 6 436 45, 54,9 8 6 75 46, 54, 6 579 46,3 53,7 6 469 46,4 53,6 6 397 46,7 53,3 3 6 96 46,9 53, 4 6 5 46,6 53,4 5 6 87 47, 53, 6 5 98 46,6 53,4 Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ Antall barnehager og barn. 6 Antall barnehager Antall barn i barnehager Alle barnehager, i alt 5 98 8 649 Ordinære barnehager 5 97 78 467 Familiebarnehager 578 4 8 En barnehage kan bestå av en kombinasjon av flere barnehagetyper, derfor vil ikke summen fra ulike barnehagetyper tilsvare totalen. Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 7

3. Grunnopplæring 3.. Grunnskoleopplæring Grunnskole er for barn i alderen 6-5 år og omfatter.-. årstrinn. Kommunene skal ha skolefritidstilbud på.-4. årstrinn. Data om opplæring av barn i grunnskolealder er hentet fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). I GSI registreres situasjonen per. oktober hvert år. Elever i grunnskoleopplæring. 6 Elever Elever i grunnskolen, i alt 69 75 Elever i private skoler 7 Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 49 366 Elever med særskilt norskopplæring 45 7 Barn i skolefritidsordning 6 994 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ Elever i grunnskolen 99-6,. Framskrevne tall for 7-4 Antall 8 7 6 5 4 3 99 995 5 6 5 3 35 4 Reform 97. Fra 99-996 inneholder barnetrinnet.-6. klasse og ungdomstrinnet 7.-9. klasse. Fra året 997 inneholder barnetrinnet.-7. klasse og ungdomstrinnet 8.-. klasse. Med årene 99-4 menes skoleårene 99/9-4/4. Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for elever i grunnskolen 99-6. SSB/ Befolkningsstatistikk for framskrevne tall etter alternativ MMMM (=middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og netto innvandring) for elever i grunnskolealder 7-4. Mer informasjon: http://www.wis.no/gsi/ og http://www.ssb.no/utgrs/ 8

Grunnskoler. Skoletyper og eierforhold. 6 I alt Barneskoler Kombinerte barne- og ungdomsskoler Ungdomsskoler I alt 858 65 746 497 Kommunale/interkommunale 68 539 63 466 Fylkeskommunale 3 7 Statlige Private 38 76 38 4 De fleste private grunnskoler er godkjente etter lov om frittstående skoler («friskoleloven») med rett til statstilskudd, noen få er godkjente etter opplæringsloven -. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ Grunnskoler. Skolestørrelse og andel elever Antall skoler Andel elever. Prosent Skoler i alt Mindre enn elever -99 elever 3 elever eller mer Mindre enn elever -99 elever Andel private grunnskoler og andel elever i private grunnskoler Prosent 9 8 Skoler Elever 7 6 5 4 3 3 4 6 8 3 4 5 6 De fleste private grunnskoler er godkjente etter lov om frittstående skoler («friskoleloven») med rett til statstilskudd, noen få er godkjente etter opplæringsloven -. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgr/ 3 elever eller mer 6 3 5 53 85 8,6 38,9 5,5 8 3 3 88 7 86 8,4 38, 53,5 3 8 994 3 8 7,7 38, 54,3 957 95 87 8 7,5 37,5 55, 3 97 93 7 833 7, 36,8 56, 4 886 886 55 845 7, 36, 56,7 5 867 87 47 848 6,9 36, 57, 6 858 85 44 863 6,6 35,5 57,9 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ 9

Andel jenter og gutter med spesialundervisning i grunnskolen Prosent 8 6 4 Gutter I alt Jenter 4 6 8 4 6 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ Andel jenter og gutter med spesialundervisning per årstrinn i grunnskolen. 6 Prosent 6 4 I alt Gutter Jenter 8 6 4. årstrintrintrintrintrintrintrintrintrinn. års- 3. års- 4. års- 5. års- 6. års- 7. års- 8. års- 9. års-. årstrinn Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/

3.. Videregående opplæring Videregående opplæring bygger på den -årige grunnskolen og tilsvarer normalt 3-årig opplæring i skole for studieforberedende utdanning, og 4-årig opplæring for yrkesfag ( år i skole og år i bedrift). For videregående opplæring henter SSB opplysninger hovedsakelig fra fylkeskommunenes inntaks system for videregående opplæring (VIGO). Elever og lærlinger i videregående opplæring Antall 5 Elever Lærlinger 75 5 5 75 5 5 4 6 8 3 4 5 6 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ Andel private videregående skoler og andel elever i private videregående skoler Prosent 5 Skoler Elever 5 5 8 9 3 4 5 6 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/

6-8-åringer i videregående opplæring 997-6. Framskrevne tall for 7-4, Antall 5 75 5 5 75 5 5 997 5 6 5 3 35 4 Fremskrevne tall for 7-4 forutsetter at 9,63 prosent (6-tall) av 6-8-åringene vil være i videregående opplæring. Befolkningstallene er beregnet etter alternativ MMMM (=middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og netto innvandring). Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ 6-åringer med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring. Antall og prosent. 6 Alle elever Inn- Norskfødte med vandrere innvandrerforeldre Avsluttet grunnskole våren 6 6 3 4 38 3 58 I videregående opplæring høsten 6 6 99 3 869 3 447 Andel med direkte overgang. Prosent 98, 89,4 98, Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Elever på trinn (Vg) i ulike utdanningsprogram i videregående opplæring Antall 5 4 3 4 6 8 3 4 5 6 Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram Fra og med høsten 6, ble medier og kommunikasjon et studieforberedende utdanningsprogram. Elever som begynte høsten 5 eller tidligere, følger gammel ordning. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/

Elever/lærlinger i ulike utdanningsprogram i videregående opplæring. Andel kvinner. 6 Elever Lærlinger I alt Andel kvinner I alt Andel kvinner Elever/lærlinger i videregående opplæring, i alt 73 5,5 4 699 9,7 Elever i studieforberedende utdanningsprogram, i alt 4 65 55,5.. i studiespesialisering 57 56,4.. som tar påbygging til generell studiekompetanse 58 58,7.. i idrettsfag 76 4,6.. i musikk, dans og drama 6 3 68,3.. i kunst, design og arkitektur, vg høsten 6 5 79,.. i medier og kommunikasjon, vg høsten 6 95 48,.. Elever/lærlinger i yrkesfaglige utdanningsprogram, i alt 76 666 4, 4 699 9,7 i bygg- og anleggsteknikk 8 5,4 8 8 3,7 i design og håndverk 3 95 83,3 999 9,7 i elektrofag 653 5,5 7 93 5,7 i helse- og oppvekstfag 66 83,3 6 86 83, i medier og kommunikasjon 4 646 49, 76 57,4 i naturbruk 4 495 5,7 3, i restaurant- og matfag 3 83 49,3 985 47,7 i service og samferdsel 8 5 33, 4 688 35, i teknikk og industriell produksjon 643, 7 8,5 Personer med fagopplæring i skole er inkludert. Fra og med høsten 6, ble medier og kommunikasjon et studieforberedende utdanningsprogram. Elever som begynte høsten 5 eller tidligere, følger gammel ordning. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ Menn og kvinner i videregående opplæring i prosent av registrert årskull 6-8 år, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. 6 Befolkningen i alt Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre I alt 9 7 93 Menn 9 66 9 Kvinner 93 75 94 Elever, lærlinger og lærekandidater (elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse og elever med fagopplæring i skole er inkludert). Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ Videregående skoler. Eierforhold 8 3 4 5 6 I alt 484 456 448 448 45 44 45 4 Statlige 3 3 3 3 3 3 4 3 Fylkeskommunale 47 368 359 355 36 346 355 37 Private 64 84 86 9 89 9 93 9 Godkjent etter lov om private skoler med rett til statstilskudd. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utdanning/ 3

Elever som startet i videregående trinn (Vg) for første gang høsten og status for fullført videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem/seks år. Prosent % Studieforberedende utdanningsprogram, fem år Yrkesfaglige utdanningsprogram, seks år 5 % 7 % % 76 % 5 % 4 % 6 % 9 % Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring Fullført Vg3/ gått opp til fagprøve, ikke bestått % Sluttet underveis Normert tid regnes som tre år for studieforberende utdanningsprogram, og fire år for yrkesfaglige utdanningsprogram, selv om enkelte lærefag er på mer enn fire år. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgogjen/ og http://www.udir.no/tilstand/ Analyser-og-statistikk/vgo/Gjennomforing/Gjennomforingsbarometer/ Elever som startet i videregående trinn (Vg) for første gang høsten og status for fullført videregående opplæring innen ulike utdanningsprogram i løpet av fem/seks år. Prosent Studieforberedende utdanningsprogram Idrettsfag Studiespesialisering Musikk, dans og drama Yrkesfaglige utdanningsprogram Medier og kommunikasjon Helse- og oppvekstfag Elektrofag Naturbruk Teknikk og industriell produksjon Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Service og samferdsel Restaurant- og matfag 4 6 8 Prosent 4 Fullført og bestått med studiekompetanse Fullført og bestått med yrkeskompetanse Fortsatt i videregående opplæring Fullført Vg3/ gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Normert tid regnes som tre år for studieforberende utdanningsprogram, og fire år for yrkesfaglige utdanningsprogram, selv om enkelte lærefag er på mer enn fire år. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgogjen/ og http://www.udir.no/tilstand/ Analyser-og-statistikk/vgo/Gjennomforing/Gjennomforingsbarometer/

4. Fagskoleutdanning Fagskoleutdanning er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang på minimum et halvt og maksimalt to år. Studenter i offentlig og privat fagskoleutdanning. Antall og prosent. 6 Totalt Offentlig Privat Antall studenter, i alt 4 748 7 873 6 875 Andel år og yngre 8,7 5,7, Andel -5 år 3, 34,6 9,3 Andel 6-3 år 8,5,8 5,8 Andel 3-35 år,7 3,6,8 Andel 36-4 år 9, 9 9, Andel 4-45 år 7,4 7,3 7,6 Andel 46-5 år 6,4 5,5 7,3 Andel 5 år og eldre 5, 3,5 7, Mer informasjon: http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/fagskoler/ Studenter på ulike fagfelt i fagskoleutdanning. Prosent. 6 I alt Menn Kvinner I alt 4 748 8 678 6 7 Humanistiske og estetiske fag,5 6,8,8 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk,,,3 Samfunnsfag og juridiske fag,8,,5 Økonomiske og administrative fag 9,9 3,3 9, Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 45,5 7,8 6,5 Helse-, sosial- og idrettsfag,5 3,6 47, Primærnæringsfag,9,7, Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 7,8,7 3,7 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/fagskoler/ Studenter som startet fagskoleutdanning for første gang i, og status i løpet av fem år. Prosent I alt Fullført fagskoleutdanning innen år Fullført fagskoleutdanning innen 5 år Fortsatt i utdanning Fullført annen utdanning Ikke fullført I alt 7 9 5,,7 6,,6 3,6 Menn 4 5 46,6 6,8 4,9, 3,6 Kvinner 3 4 56,6,7 7,9,3 3,5 Studenter som startet fagskoleutdanning første gang i perioden..-3.9.. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/fagskoler/ 5

5. Høyere utdanning Innen høyere utdanning henter Statistisk sentralbyrå inn utdanningsopplysninger fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og fra enkelte høgskoler. Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er også med på å danne grunnlaget for statistikken. Opplysninger om studenter i utlandet hentes inn fra Lånekassen. Studenter i høyere utdanning. Menn og kvinner Antall 3 5 5 Totalt Kvinner Menn 5 973 978 983 988 993 998 3 8 6 Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert fra og med. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ Studenter 9-4 år i høyere utdanning i prosent av alle bosatte i aldersgruppen. Menn og kvinner Prosent 5 Kvinner 4 3 Menn 98 985 99 995 5 4 5 6 Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ 6

Studenter på ulike fagfelt i høyere utdanning I alt 6 Andel kvinner 6 I alt 86 7 747 73 7 59,5 Humanistiske og estetiske fag 8 945 6 339 7 78 6,4 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 3 68 33 34 43 9 73,3 Samfunnsfag og juridiske fag 4 54 3 5 34 47 6,8 Økonomiske og administrative fag 6 584 4 5 65 54,8 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 36 73 37 7 48 73 3,8 Helse-, sosial- og idrettsfag 33 54 48 648 54 47 79, Primærnæringsfag 594 78 466 47,3 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 86 4 55 8 6 33, Annet 3 33 38 53,3 Studenter i høyere utdanning i utlandet er ikke inkludert. Består av uoppgitt og allmenne fag. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ Studiepoeng per registrerte student. Heltidsekvivalenter (egenfinansiert ) 4 5 6 Endring 5-6 I alt 47,4 48,7 48,7 48,7 48, -,6 Statlige høgskoler 5,5 5,4 5, 5,5 5, -,5 Universiteter 43,9 45,9 46, 46, 46,8,6 Statlige vitenskapelige høgskoler 5,9 5,5 5,7 5,6 5,4 -, Kunsthøgskoler 57,3 56,5 59,3 57, 59,5,5 Private vitenskapelige høgskoler 4,9 43,5 43,7 45,3 46,3, Private høgskoler 57,6 54, 53, 53,7 46,9-6,8 Omregnet til heltidsstudenter. Studiepoengproduksjonen er på årsbasis, antall heltidsekvivalenter er snitt av vår- og høstsemester. Finansiert av Kunnskapsdepartementet. Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Mer informasjon: http://dbh.nsd.uib.no/ Fullførte utdanninger på ulike nivå ved universiteter og høgskoler i Norge I alt Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå 3 Doktorgrader / 3 45 4 6 7 58 77 /3 3 994 3 47 6 83 7 4/5 3 35 3 6 7 9 846 6/7 37 85 5 495 38 8/9 36 64 5 9 37 63 / 44 754 9 99 3 347 498 /3 44 46 3 74 74 573 4/5 45 8 3 78 3 33 4 5/6 46 68 3 68 3 685 368 Tallene kan avvike fra tidligere publiseringer på grunn av etterrapportering av grader. 4 år eller mindre, inkludert bachelor. 3 Mer enn 4 år, inkludert master. Mer informasjon: http://www.ssb.no/eksuvh/ 7

Nye studenter og oppnådd grad i løpet av åtte år 995 5 6 7 I alt (antall) 37 8 4 4 34 4 85 4 65 I alt (prosent),,,,, Fullført doktorgrad,,3,4,4,6 Fullført høyere grad, mer enn 4 år 3,6 6,,4 3, 3,8 Fullført lavere grad, -4 år 48,7 39,5 39,6 4,3 4,7 Fortsatt i høyere utdanning,7 3, 4,8 4,7 4,3 Ingen fullført grad 34,6 4,3 3,9 3,5 3,5 Studenter som startet i høyere utdanning for første gang i perioden..xxxx-- 3.9.xxxx. For 7 betyr det..6-3.9.7. Oppnådd grad per 3.. åtte år etter oppstart som ny student. Mer informasjon: http://www.ssb.no/hugjen/ Gradsstudenter fra Norge i høyere utdanning i ulike studieland og grupper av land Studenter i høyere utdanning Andel 3 4 5 6 kvinner 6 I alt 5 59 5 746 6 96 6 687 5 76 6, Storbritannia 4 5 4 7 5 8 4 953 4 44 66,7 Danmark 693 634 974 898 47 6,6 Polen 55 455 57 6 55 6, Ungarn 85 793 98 996 4 68, Sverige 733 67 77 67 559 59,9 Slovakia 43 445 488 59 534 6,7 Nederland 379 353 37 384 43 58, Tsjekkia 3 35 355 334 34 59, Frankrike 7 9 3 55 6,4 Tyskland 4 36 63, Spania 3 7 86 58 4 6,3 Irland 89 8 9 66 86 64, Italia 85 77 76 87 84 73,8 Sveits 36 5 56 45 48 54, Resten av Europa 37 49 437 465 55 55,9 Australia 9 5 77 735 75 63,6 Resten av Oseania 64 74 67 64 49 59, USA 557 77 837 856 779 55,3 Canada 8 44 6 45 53 58,8 Sør-Amerika 7 4 3 4 64,3 Resten av Nord- og Mellom-Amerika 3 6 4 9 59, Asia 5 69 8 85 93 46,4 Afrika 53 75 49 43 39 48,7 Uoppgitt 6 3 -, Delstudenter og personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Kilde: Statens lånekasse for utdanning. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ 8

Studentmobilitet i høyere utdanning i Norge 3 4 5 6 Studentmobilitet, i alt 9 4 9 5 88 9 385 Fra Europa, i alt 4 338 4 67 5 56 4 49 Sverige 758 776 843 69 Russland 68 55 56 397 Tyskland 44 479 494 44 Danmark 45 76 3 3 Ukraina 4 64 5 Polen 3 48 53 5 Frankrike 3 Spania 7 75 98 64 Italia 3 59 7 57 Island 34 37 58 4 Litauen 44 87 59 7 Finland 95 98 46 3 Nederland 8 87 Storbritannia 95 8 7 Sveits 38 49 5 49 Ungarn 38 34 48 5 Irland 8 8 Resten av Europa 3 83 97 984 897 Fra Afrika, i alt 53 373 37 Etiopia 5 57 84 8 Ghana 88 3 6 Resten av Afrika 68 694 859 747 Fra Asia, i alt 3 6 3 3 3 48 87 Kina 745 685 67 494 Nepal 49 457 484 395 Iran 453 376 345 79 Filippinene 34 69 Pakistan 3 99 India 349 3 Resten av Asia 3 534 65 7 834 Fra Amerika, i alt 564 577 655 634 USA 4 67 47 Brasil 94 4 99 Canada 5 46 84 66 Resten av Amerika 5 5 4 Fra Oseania, i alt 49 4 58 55 Australia 39 3 49 47 New Zealand 8 8 7 7 Resten av Oseania 3 Uoppgitt, i alt 8 56 69 Mobile studenter i Norge er definert som studenter med videregående opplæring fra utlandet og som har flyttet til Norge for mindre enn fem år siden. Høyere utdanning inkluderer -årig fagskoleutdanning i Norge (jf. OECDs Education at a Glance og ISCED-nivå 5-8 (International Standard Classification of Education)). 3 Tyrkia er inkludert i Asia. Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå, utdanningsstatistikk. Mer informasjon: http://stats.oecd.org 9

Andel avlagte doktorgrader av norske og utenlandske statsborgere Prosent 9 8 7 6 5 4 3 99 Utenlandske statsborgere 995 5 Norske statsborgere Kilde: NIFU (til og med / ()), SSB (fra og med /3 (3)). Mer informasjon: http://www.nifu.no og http://www.ssb.no/utuvh/ 6 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i høyere utdanning i prosent av studentmassen Prosent 4 8 6 4 I alt Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand 7 8 9 3 4 5 6 Studenter ved Politihøgskolen og de militære høgskolene er ikke inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/

6. Voksenopplæring 6.. Grunnskoleopplæring Personer over opplæringspliktig alder, og som trenger grunnskole opplæring, har rett til slik opplæring etter 4A- i Opplæringsloven. Voksenopplæring på grunnskolens område. Andel kvinner og andel fra språklige minoriteter. 6 Deltakere Andel Andel fra språklige totalt kvinner minoriteter Voksne deltakere, i alt 698 44,6 74,9 Kun ordinær grunnskoleopplæring 9 8 43,4 96,8 Spesialundervisning 3 3 47,9 3,4 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ 6.. Videregående opplæring Voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, vil etter søknad ha rett til videregående opplæring. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 5 år. Tallene inkluderer voksne som enten er i videregående opplæring per. oktober 5 eller er registrert med resultat i videregående opplæring skoleåret 5/6. Voksne deltakere på videregående skolenivå. Andel kvinner og innvandrere. Skoleåret 5/6 Antall Andel kvinner Andel innvandrere Antall deltakere 5 år og eldre, i alt 7 35 54, 33,8 Elever 64, 44,3 Lærlinger og lærekandidater 4 93 46, 5, Praksiskandidater 8 878 49, 5,3 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ 6.3. Folkehøgskoler Utdanningsopplysninger fra folkehøgskolene hentes fra det administrative datasystemet NAVI. Elever på langkurs ved folkehøgskoler I alt Andel kvinner I alt Andel kvinner 5 69 66, 3 6 737 54,3 4 6 5 64, 4 6 838 54, 8 6 68 6,7 5 7 8 54,6 7 9 57, 6 7 54 5,4 6 964 55,6 Langkurs ved folkehøgskoler er kurs med varighet fra 6,5-33 uker. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ og http://www.ssb.no/voppl/

6.4. Studieforbund Studieforbundene sender årlig inn dataene til Statistisk sentralbyrås voksenopplæringsdatabase. Dataene blir levert på enkeltkursnivå og gir informasjon om antall deltakere fordelt på kjønn og alder, antall kurs fordelt på emner, i hvilken kommune kurset holdes og antall studietimer. En person kan være talt flere ganger dersom hun/han har deltatt på flere kurs. Deltakere på kurs i regi av studieforbundene. Andel kvinner Antall deltakere Andel kvinner Antall deltakere Andel kvinner 666 79 55,5 3 493 8 56,9 4 63 993 55,3 4 59 74 56,7 8 483 4 56,9 5 57 99 56,8 54 36 56,3 6 54 898 57, 477 79 57, Ny voksenopplæringslov av 9 fører til endring i statistikkgrunnlaget fra og med rapporteringsåret. Mer informasjon: http://www.ssb.no/voppl/ 6.5. Livslang læring i norsk arbeidsliv Data om livslang læring i norsk arbeidsliv er hentet fra Lærevilkårs monitoren. Undersøkelsen er initiert og utformet av Forskningsstiftelsen Fafo. Data samles inn av SSB, som tilleggsundersøkelser til Arbeidskraftsundersøkelsene. Deltakelse i formell utdanning og kurs og annen opplæring siste måneder blant sysselsatte i alderen -66 år. Prosent Formell utdanning Kurs og annen opplæring Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner 8 8 5 54 53 55 5 9 46 44 47 7 4 5 49 5 4 5 9 47 46 49 5 6 3 9 5 49 5 6 5 8 49 46 5 7 5 7 47 45 48 Fra og med 4 er aldersgruppen 5- tatt med. Kilde: NIFU/SSB. Mer informasjon: http://www.nifu.no og http://www.ssb.no/lvm/ Nettskoledeltakere per. oktober 6 Alle Menn Kvinner Nettskoledeltakere, i alt 75 3 646 8 6 Under år 58 75 83-4 år 39 735 594 5-9 år 39 698 63 3-39 år 3 47 73 398 4-49 år 9 67 5 5-59 år 999 37 68 6 år og over 75 77 98 Inkluderer de nettskolene som er godkjent av departementet etter voksenopplæringsloven 9. Nettskoledeltakere på videregående nivå, på fagskolenivå og på universitetsog høgskolenivå er inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/fjernund/

7. Utdanningsnivå i befolkningen SSBs register over befolkningens utdanningsnivå omfatter personer registrert bosatt i Norge per. oktober, og som er i aldersgruppen 6 år og over ved utgangen av rapporterings året. Utdanningsnivå. Personer 6 år og over med universitets- og høgskoleutdanning på lavere og høyere nivå Universitets- og høgskolenivå, kort Universitets- og høgskolenivå, lang I alt Andel kvinner I alt Andel kvinner 98 74 44 5,7 75 77 4,8 985 33 384 5,5 9 379 7,4 99 4 53 53,5 8 34,4 995 59 7 54,9 3 933 5,9 64 65 56,3 67 376 3, 5 699 77 58, 5 976 35,4 8 36 59, 69 67 4,6 866 348 59,3 34 6 4,5 3 887 54 59,3 36 67 43,3 4 3 94 336 58,9 359 694 44,3 5 964 944 59, 384 755 45, 6 99 743 59, 4 53 45,8 Omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. Omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt doktorgrad. 3 SSB mangler opplysninger om utdanningsnivået til mange innvandrere. Fra og med 4 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utniv/ Utdanningsnivå for menn og kvinner 6 år og over. 6 Prosent 8 6 4 I alt 6-9 -4 5-9 3-39 4-49 5-59 6-66 67 år år år år år år år år og eldre Universitets- og høgskolenivå, lang 3 Universitets- og høgskolenivå, kort Fagskolenivå Videregående skolenivå Grunnskolenivå Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning. Omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 3 Omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt doktorgrad. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utniv/ 3

Utdanningsnivå i ulike land for menn og kvinner 5-64 år. 6 Japan Tsjekkia Slovakia Polen Korea USA Canada Sveits Slovenia Østerrike Tyskland Israel Finland Estland Latvia Ungarn Sverige Norge Storbritannia Australia Luxembourg Danmark Frankrike OECD-gj.snitt Nederland Island Irland New Zealand Belgia Hellas Chile Italia Spania Portugal Tyrkia Mexico Minimum videregående skolenivå Menn Kvinner Minimum universitets- og høgskoleutdanning (inkludert doktorgrad) 3 4 5 6 7 8 9 3 4 5 6 7 Prosent Prosent 5-tall. Kilde: OECD, Education at a Glance 7. Mer informasjon: http://www.oecd.org/edu/eag.htm 4

8. Ressurser 8.. Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte Data for årsverk i barnehager er hentet fra Utdanningsdirektoratets database BASIL. Data for lærere i grunn skolen og lærere i videregående opplæring er hentet fra registerbasert personellrapportering i SSB. Dataene for faglige ansatte i høyere utdanning er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Årsverk i barnehager og barn per årsverk Årsverk til basisvirksomhet Barn Barn per årsverk til basisvirksomhet 36 6 89 837 5,8 37 58 98 6 6, 4 4 374 3 97 6, 6 49 365 34 948 6, 8 58 7 6 886 6, 64 77 39 6, 65 69 8 737 6, 66 36 86 53 6, 3 66 99 87 77 6, 4 67 375 86 44 6, 5 67 68 83 68 6, 6 67 48 8 649 6, Årsverk til basisvirksomhet inkluderer styrere, pedagogiske ledere, barnehagelærere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter fra og med 4. Før 4 var barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere rapportert som assistenter. Antall barn i barnehage er korrigert for alder og omregnet til heltidsekvivalenter. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Undervisningsårsverk og elever per undervisningsårsverk i kommunale grunnskoler Årsverk Elever Elever per årsverk 57 448 599,4 57 86 597 58,3 57 39 596,4 3 57 744 595 834,3 4 57 935 598,3 5 : 6 79 : 6 6 769 66 4, Årsverk utført av lærere i kommunale grunnskoler, fratrukket lange fravær og permisjoner. Hele lærerstillingen er inkludert. Årsverkstall for 5 mangler grunnet overgang til A-melding. Tall på årsverk for 6 er ikke direkte sammenlignbare med årene før. Kilde: Registerbasert personellstatistikk i SSB/Kostra. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ 5

Undervisningsårsverk og elever per undervisningsårsverk i fylkeskommunale videregående skoler Årsverk Elever Elever per årsverk 6 53 8 84 8,8 8 846 77 9 8,5 7 84 45 8,7 386 88 73 8,8 3 47 9 4 8,9 4 35 88 87 8,8 5 8 89 88 8,7 6 855 9 593 8,8 Undervisning i allmennfag og i tekniske og andre yrkesrettede fag på videregående nivå. Administrasjon og andre oppgaver er ikke inkludert. Elever i videregående opplæring og fagskoleutdanning i fylkeskommunale skoler. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB/Kostra. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (faglige tilsatte) og registrerte studenter per årsverk i høyere utdanning Faglige tilsatte Registrerte studenter Studenter per faglig tilsatt 8 7 95 6 9,5 8 758 8 46,6 9 99 39 78,5 3 9 43 45 3,6 4 9 86 5 46,6 5 76 6 567,6 I alt 6 675 69 9,4 Universiteter 5 74 4 3 9,3 Statlige vitenskapelige høgskoler 73 8 448,5 Private vitenskapelige høgskoler 577 5 387 44, Statlige høgskoler 4 45 78 455 7,8 Private høgskoler 544 4 69 6,8 Kunsthøgskoler 33 89 6,7 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Mer informasjon: http://dbh.nsd.uib.no 6

Andel kvinnelige lærere/ansatte i ulike skoleslag/institusjoner. 6 Prosent 9 8 7 6 5 4 3 Barnehager Grunnskoler Videregående opplæring Høgskoler 3 Universiteter og vitenskapelige høgskoler 3 Andel kvinnelige ansatte. Vaktmestere og rengjøringspersonale er ikke inkludert. Andel kvinnelige lærere. Private skoler er ikke inkludert i tallene. 3 Vitenskapelige ansatte inkludert rekrutteringsstillinger. Private vitenskapelige høgskoler er ikke inkludert. Kilde: Barnehage, grunnskole og videregående opplæring: KOSTRA. Universiteter og høgskoler: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ og http://dbh.nsb.uib.no Utdanningsbakgrunn for ansatte i barnehager i ulike stillinger. 6. Prosent Barnehagelærerutdanning Annen pedagogisk utdanning Annen høyere utdanning Annen fag- Barneog ungdomsfagutdanning arbeiderutdanning Annen bakgrunn Styrere 9,3 7,,5,,,8 Pedagogiske ledere 9,5,5,,6,5,8 Øvrige ansatte i grunn-,6, 4,6 3,7 4,6 57, bemanningen Personale som gir særskilt språkstimulering 3,4 3,3,3 8,8 54,, til minoritetsspråklige barn Personale som utfører arbeid knyttet til barn/ barnegrupper som krever ekstra ressursinnsats 3, 3,5 8,3,8 3,9 3,4 Barnehagelærer eller tilsvarende, barne- og ungdomsarbeider og assistenter. Med annen pedagogisk utdanning menes pedagogisk utdanningsbakgrunn som tilsvarer utdanningskravet til styrer/pedagogisk leder. Kilde: BASIL. Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 7

Utdanningsbakgrunn til lærere i grunnskolen. Prosent 8 3 4 5 6 Høyere universitets-/ høgskoleutdanning med 3,5 4, 5, 5,4 5,4 6, 6.9 pedagogisk utdanning Høyere universitets-/ høgskoleutdanning uten,9,,,,,.4 pedagogisk utdanning Lavere universitets-/ høgskoleutdanning med 84, 8,7 8,7 8,8 8,8 79,7 79. pedagogisk utdanning Lavere universitets-/ høgskoleutdanning uten 4,4 4,5 4,5 5, 5, 4,7 4.7 pedagogisk utdanning Videregående utdanning eller lavere uten pedagogisk utdanning 7, 7,7 6,7 6,5 6,5 8, 8. Sysselsatte lærere i undervisningsstillinger i kommunale grunnskoler. Ny datakilde fra og med 5 gjør at tall før og etter 5 ikke er direkte sammenlignbare. Kilde: Registerbasert personellstatistikk, SSB. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Utdanningsbakgrunn til lærere i videregående opplæring. Prosent 8 3 4 5 6 Høyere universitets-/ høgskoleutdanning med,9,3 3,9 4,8 5,5 6,3 7,5 pedagogisk utdanning Høyere universitets-/ høgskoleutdanning uten 7, 6, 6, 5,6 5,6 6, 5,7 pedagogisk utdanning Lavere universitets-/ høgskoleutdanning med 54,3 54, 54,4 54,3 54,5 53,3 5,5 pedagogisk utdanning Lavere universitets-/ høgskoleutdanning uten 9, 9, 8,4 8,3 7,6 7,5 7, pedagogisk utdanning Videregående utdanning eller lavere uten pedagogisk utdanning 8,4 8,4 7, 6,9 6,7 7, 7,3 Lærere i undervisningsstillinger i fylkeskommunale videregående skoler. Kilde: Registerbasert personellstatistikk, SSB. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ 8

8.. Økonomi Offentlig forvaltnings totale utgifter til utdanning omfatter utgifter i statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer hvor hovedhensikten eller formålet er utdanning. Basis er det sentrale statsregnskapet og de enkelte kommune- og fylkeskommuneregnskaper. Utgifter til ulike utdanningsområder i prosent av offentlig forvaltnings totale utgifter Prosent 7 6 5 4 3 99 998 6 3 4 5 6 Grunnskoler Barnehager Videregående opplæring Universiteter og høgskoler Andre utgifter til utdanning Utgifter til barnehager er foreløpig kun tilgjengelig f.o.m.. Inkluderer utgifter til:. Utdanning uavhengig av nivå (f.eks. utgifter til voksenopplæring). Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Mer informasjon: http://www.ssb.no/offinnut/ 9

Offentlig forvaltning. Driftsutgifter til ulike utdanningsområder. 6-priser Milliarder kroner 8 7 6 5 4 3 99 Andre utgifter 3 995 Grunnskoler Barnehager Universiteter og høgskoler 5 Videregående skoler 6 Justert for endringer i pensjonsavgiften. Utgifter til barnehager er foreløpig kun tilgjengelig f.o.m.. 3 Inkluderer utgifter til:. Utdanning uavhengig av nivå (f.eks. utgifter til voksenopplæring). Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Kilde: Offentlige finanser, SSB. Mer informasjon: http://www.ssb.no/offinnut/ KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Fra har alle kommuner og fylkeskommuner vært med i KOSTRA. Utgiftsbegreper: Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunenes egen tjenesteproduksjon. Brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon + kjøp av tjenester fra andre. Kommunale utgifter til barnehager. Utvalgte nøkkeltall. 6 Landsgjennomsnitt Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 4,7 Netto driftsutgifter til barnehager, per innbygger -5 år i kroner 38 87 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime 63 Prosentvis fordeling av utgifter på: Opphold og stimulering, funksjon 8, Tilrettelagte tiltak, funksjon 9,9 Lokaler, funksjon, Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ 3

Kommunale utgifter til grunnskoleopplæring. Utvalgte nøkkeltall. 6 Landsgjennomsnitt Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss konsern, per elev 8 herav undervisning ( ), per elev 9 3 herav skolelokaler (), per elev 8 844 Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss konsern, per elev som får skoleskyss 36 Brutto driftsutgifter til skolefritidsordningen konsern, per bruker 8 35 Funksjon inneholder bl.a. undervisning i grunnskolen, administrasjon, inventar og utstyr. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Korrigerte brutto driftsutgifter per elev på utdanningsprogram i videregående opplæring. 6 Utgifter Yrkesfaglige per elev utdanningsprogram utdanningsprogram Landsgjennomsnitt 58 64 47 66 77 36 Østfold 59 83 48 584 78 95 Akershus 5 5 39 49 7 769 Oslo 48 93 4 98 75 6 Hedmark 4 854 38 46 66 94 Oppland 7 44 59 56 87 369 Buskerud 6 48 54 97 73 78 Vestfold 55 99 45 363 74 77 Telemark 47 993 4 48 66 499 Aust-Agder 49 75 38 97 64 985 Vest-Agder 68 79 53 5 87 673 Rogaland 55 64 44 7 79 9 Hordaland 5 483 43 855 63 439 Sogn og Fjordane 58 985 47 596 8 86 Møre og Romsdal 85 33 65 5 933 Sør-Trøndelag 57 393 46 38 73 8 Nord-Trøndelag 5 6 4 63 69 53 Nordland 78 86 6 43 95 386 Troms Romsa 89 459 7 679 4 493 Finnmark Finnmárku 75 8 63 978 93 448 Tallet er vektet i forholdet 7/ for elevene i fjor og 5/ for i år for at skoleåret skal tilsvare regnskapsåret. Kilde: VIGO/KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ 3

OECD-landenes utgifter til utdanningsinstitusjoner i prosent av BNP. 4 Storbritannia Danmark New Zealand Korea USA Norge Canada Island Israel Portugal Australia Belgia Finland Nederland Sverige Mexico Frankrike Chile 3 OECD-gjennomsnitt Estland Tyrkia Østerrike Irland Latvia Sveits Polen Slovenia Japan Tyskland Spania Italia Tsjekkia Slovakia Ungarn 3 Offentlige kilder Private kilder 3 4 5 6 7 8 Prosent Landene er rangert etter synkende ressursbruk totalt. Barnehage er ikke inkludert. Tall for Norge benytter fastlands-bnp. 3 5-tall. Kilde: OECD, Education at a Glance 6, tabell B.3. Mer informasjon: www.oecd.org/edu/eag.htm Offentlige utgifter til utdanning og barnehager i prosent av BNP Fastlands-Norge. 7-6 7 8 9 3 4 5 6 Barnehager,5,7,8,8,8,8,8,8,8,8 Grunnskoler,8,8 3,,9,9,7,8,7,9,8 Videregående opplæring,5,5,6,5,5,5,5,5,5,5 Universitetsog høgskoleutdanning,3,3,3,3,3,3,,3,4,4 Andre utgifter til utdanning,7,7,8,8,8,8,8,8,8,8 Til sammen 7,7 7,9 8,5 8,3 8,3 8, 8, 8, 8,3 8,3 Dette inkluderer utgifter til:. Utdanning uavhengig av nivå ( f.eks. utgifter til voksenopplæring). Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/ oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Kilde: Offentlige finanser, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/

3. Grunnopplæring. Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere. Barnehager 8. Ressurser 5. Høyere utdanning 6. Voksenopplæring 4. Fagskoler 7. utdanningsnivå i befolkningen

Statistisk sentralbyrå Postadresse: Postboks 83 Dep NO-33 Oslo Besøksadresse: Akersveien 6, Oslo Otervegen 3, Kongsvinger E-post: ssb@ssb.no Internett: www.ssb.no Telefon: 6 88 5 ISBN 978-8-537-9648- (trykt) ISBN 978-8-537-9649-9 (elektronisk) Design/Ill.: Helga Nordermoen/Colourbox