Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for utvinningsbrønn 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229

Memo til: Memo Nr.: 113MODF3-1/ HABT John Eirik Paulsen, Eni Norge AS Fra: Rune Pedersen Dato: 2017-02-17 Kopi til: Erik Bjørnbom, Eni Norge AS Forfattet av: Kvalitetsikret av: Harald Bjarne Tvedt og Rune Pedersen Helene Østbøll Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for utvinningsbrønn 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229 Sammendrag DNV GL har på vegne av Eni Norge AS gjennomført en vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for utvinningsbrønnen 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229 i Barentshavet. Vurderingene er basert på analyseverktøyene OPERAto (Operational Environmental Risk Analysis tool) og OSCAto (Oil Spill Contingency Analysis tool) for Goliatfeltet (DNV GL 2014b), samt tidligere gjennomførte analyser i Goliat prospektet. For gjeldende aktivitet på 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229 er risikonivået < 1 % av Enis feltspesifikke akseptkriterier. Med bakgrunn fra tidligere studie er lunde (sommer) og havsule (høst) de potensielt mest utsatte av de pelagiske sjøfuglebestandene mens lunde (sommer) er mest utsatt av de kystnære sjøfuglebestandene. Når det gjelder marine pattedyr indikerte feltstudien i 2014 høyest risikonivå for oter (1,8 % av akseptkriteriene). Med strategien lagt til grunn i inneværende studie, om maksimalt 2 dagers overflatutblåsning, forventes bidraget fra inneværende aktivitet på denne ressursen ikke å overstige tidligere beregninger. Beredskapsberegningene er basert på analyseverktøyet OSCAto, utarbeidet for Goliatfeltet 2014. Med innføring av beredskapstiltaket med kjemisk dispergering etterfulgt av mekanisk oppsamling, forventes oljemengden som driver til land å reduseres betraktelig. Basert på strandingsmengde anses 3 NOFO-systemer for en sjøbunnsutblåsning for begge sesongene (sommer- og vinter) samt dispergeringsfly om sommeren å være en forholdsmessig dimensjonering av barriere 1 hensyntatt både krav til kapasitet og effektivitet. De 3 NOFO-systemene er også mulig å mobilisere innenfor 95- persentilen av korteste drivtid til land på 3,2 døgn. Gitt dette dimensjoneringsbehovet i barriere 1 for en sjøbunnsutblåning, for begge sesongene, kan behovet ivaretas med eksisterende beredskapsressurser fra Goliat feltet både med hensyn til kapasitet og responstid. 95-persentilen av strandingsmengdene med effekt av tiltaksalternativ 3 med henholdsvis 4169 tonn i sommersesong og 5344 tonn i vintersesong er i størrelsesordenen med det som er lagt til grunn i DNV GL Headquarters, Veritasveien 1, P.O.Box 300, 1322 Høvik, Norway. Tel: +47 67 57 99 00. www.dnvgl.com

of 26 eksisterende beredskapsdimensjonering i barriere 2 og 3 for Goliatfeltet (DNV GL, 2014a). Dette innebærer at beredskapsbehovet i barriere 2 og 3 for Goliat Snadd også er dekket innenfor eksiterende beredskap for Goliatfeltet. 1 INTRODUKSJON I forbindelse med Eni Norge AS (heretter Eni) sine planer om boring av utvinningsbrønnen 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229 har DNV GL gjennomført en vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for brønnen. Vurderingene er basert på analyseverktøyene OPERAto (Operational Environmental Risk Analysis tool) og OSCAto (Oil Spill Contingency Analysis tool), som ble utviklet for Goliatfeltet i 2014 (DNV GL 2014b). OPERAto er basert på en utvidet rate- og varighetsmatrise modellert med OSCAR modell (versjon 6.2). Matrisen inneholder flere rater og varigheter enn det som vanligvis modelleres i en standard analyse. Dette er gjort slik at verktøyet kan brukes for å beregne miljørisiko på ytterligere aktiviteter på og omkring feltet, slik som en utvinningsboring i foreliggende dokument. I motsetning til miljørisikovurderingene som baseres på en rate- og varighetsmatrise i OPERAto er rate og varighetsgrunnlaget for oljevernberedskaps betraktningene i OSCAto basert på vektet rate og varighet, i henhold til NOROG veiledningen (2013). OSCAto er basert på resultater av OSCAR modelleringer inkludert 2 til 5 ekstra utblåsningsrater som gir mulighet for å justere ratene ved behov innenfor det forhåndsdefinerte ratespennet som er lagt til grunn. Ved å justere ratene kan forandringer i effekten av mekanisk bekjempelse med NOFO systemer i barriere 1 observeres. Med henblikk på forventet boreperiode (sommer/høst 2017) er skadefrekvens og miljørisiko presentert for disse to sesongene, henholdsvis mai juli og august oktober. For oljevernberedskap er det fokus på sjøbunnsutblåsning, som er det dimensjonerende scenario, fordelt på sesongene sommer (mars august) og vinter (september februar). Basert på forventet boretidsvindu (juni-august) er hovedfokus lagt på sommerhalvåret. I forkant av studie gjennomførte DNV GL en verifikasjon av utblåsningsratene som var beregnet for brønnen. Øvrige informasjonskilder benyttet i foreliggende studie er tidligere miljørisiko- og beredskapsstudier gjennomført av DNV GL for Eni i Goliat prospektet (DNV GL, 2014a og DNV GL 2016b). 2

of 26 2 FORUTSETNINGER Parametere for letebrønnen Goliat Snadd er presentert i Tabell 2-1 (Eni, 2017a). Tabell 2-1 Goliat Snadd - brønnspesifikke data (Eni, 2017a). Lisens PL 229 Brønn-id. Brønn type 7122/7-C-1 AH Utvinningsboring Planlagt boreperiode Sommer/Høst 2017 Koordinater UTM sone 34N Vanndyp Referanseolje Borerigg X:545811.31 Y:7909041.65 374 m Realgrunnen Scarabeo 8, Semisubmersible GOR (Sm3/Sm3) 64 Tid for boring av avlastingsbrønn 64 dager Lokasjonen til brønnen ligger 85 km fra Finnmarkskysten (Bonøya). Figur 2-1 Lokasjon for Goliat oljefeltet i PL 229. Avstand til land gjelder for Goliat Snadd 3

of 26 2.1 Dimensjonerende hendelse Ratematrisen med tilhørende sannsynlighetsfordeling anvendt i OPERAto er presentert i Tabell 2-2 (Eni, 2017b). For oljevernberedskapsberegningene er det benyttet 90-persentil rater for feltaktivitet for overflate- og sjøbunnsutblåsning (NOROG, 2013) med hovedfokus på sjøbunnsutblåsning, ettersom rate- og varighetskombinasjonen (se punkt 2.2) gjør dette til dimensjonerende hendelse (NOROG, 2013). Tabell 2-2 Ratematrise med tilhørende sannsynlighetsfordeling for utvinningsboringen Goliat Snadd (Eni, 2017b). Topside Subsea 10 % 90 % Reservoir penetration / scenario Snadd 100 % Snadd 100 % Ppenetration Discharge conditions Pdischarge conditions Full bore 51 % Restricted 49 % Full bore 51 % Restricted 49 % Flowpath Pflowpath Flowrate oil [Sm3/d] Annulus 87 % 6515 Open hole Drill string Pflow 44.3 % 4 % 15401 2.0 % 9 % 3939 4.6 % Annulus 87 % 4404 Open hole Drill string 42.6 % 4 % 7095 2.0 % 9 % 2059 4.5 % Vektet, topside, oil [Sm3/d] 5491 100 % Annulus 87 % 5114 Open hole Drill string 44.4 % 4 % 10051 2.0 % 9 % 3571 4.6 % Annulus 87 % 3959 Open hole Drill string 42.6 % 4 % 6632 2.0 % 9 % 1940 4.4 % Vektet, subsea, oil [Sm3/d] 4541 100 % 2.2 Varighetsmatrise DNV GL har fordelt varighetene med tilhørende sannsynligheter basert på SINTEF offshore blowout database (Lloyd s 2016). Den lengste varigheten (64 døgn) indikerer tiden det tar for å mobilisere, bore og ferdigstille en avlastningsbrønn (Eni, 2017c). Med forutsetning om at overflateutblåsning omgjøres til sjøbunnsutslipp innen 2 døgn ved frigjøring/frakobling av stigerør er forholdet mellom overflate-og sjøbunnsutslipp justert fra den opprinnelige 20/80 % fordelingen for flyterigger (Lloyd s, 2016) til en 10/90 % fordeling (Tabell 2-3). 4

of 26 Tabell 2-3 Justert sannsynlighetsfordeling mellom overflate- og sjøbunnutblåsning og mellom varigheter (Eni, 2016). Release point Probability Varighetsfordeling < 2 days 2-5 days 5-15 days 15-35 days 35-64 days Total Topside 10,4 % 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100,0 % Subsea 89,6 % 44,88 % 21,05 % 20,21 % 7,14 % 6,79 % 100,0 % Justeringen er fremkommet ved å mulitiplisere opprinnelig sannsynlighetsfordeling for 2-dagers overflateutblåsning (52,1 %) i Tabell 2-4 med sannsynligheten for overflateutblåsning (20 %). Justert varighetsfordeling for sjøbunnsutblåsning er fremkommet ved å multiplisere opprinnelig fordeling med ny sannsynlighet for sjøbunnsutblåsning (Tabell 2-3). Tabell 2-4 Opprinnelig overflate/sjøbunn samt varighetsfordeling (Eni, 2016). Release point Probability < 2 days 2-5 days 5-15 days 15-35 days 35-64 days Total Topside 20 % 52,1 % 18,6 % 17,3% 6 % 6 % 100 % Subsea 80 % 50,2 % 18,9% 18,3 % 6,5 % 6,1 % 100 % 2.3 Hendelsesfrekvens Frekvensen for en utblåsningshendelse i forbindelse med boring av en utvinnings- og tilhørende vanninjeksjonsbrønn er i Lloyd s report Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database 2015 (Lloyd s 2016) angitt til 4,42 x 10-5 ( 3,47 x 10-5 (utvinningsboring oljebrønn) og 9,46 x 10-6 vanninjeksjonsbrønn gjennomsnittsbrønn)). 2.4 Akseptkriterier Utvinningsboring er ansett som en feltaktivitet og Eni sine feltspesifikke akseptkriterier er derfor benyttet i beregning av miljørisiko (Tabell 2-5). Tabell 2-5 Feltspesifikke akseptkriterier (Eni, 2008). Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Feltspesifikke akseptkriterier Mindre 1 mnd. 1 år < 2 x 10-2 Moderat 1-3 år < 5 x 10-3 Betydelig 3-10 år < 2 x 10-3 Alvorlig >10 år < 5 x 10-4 5

of 26 2.5 Oljetype Til grunn for modelleringene i OPERAto og OSCAto ble Goliat Realgrunnen råolje benyttet. Dette er oljen som forventes på Goliat Snadd og den anses derfor som en god referanseolje. Bakgrunnsinformasjonen er innhentet fra en forvitringsstudie gjennomført av SINTEF (SINTEF, 2008). Realgrunnen råolje er en delvis biodegradert med et relativt høyt voksinnhold. Råoljen kan karakteriseres som en naftensk olje, men har egenskaper som gjør den både parafinsk og voksrik ved forvitring på sjøen. Ved forvitring på sjøen vil råoljens smeltepunkt og voksinnhold ha en merkbar økning. Realgrunnen råolje tar opp vann raskt og danner emulsjon som er voksstabilisert. Dette betyr at emulsjonene ser ut til å være stabil, men kan bli oppløst ved tilførsel av energi. Den høye emulsifiseringraden fører til at det ikke forventes at råoljen stivner på sjøen, selv under lave temperaturer. Dette til tross for det økte stivnepunktet på grunn av fordampning av oljen (SINTEF, 2013). Realgrunnen råolje har medium fordampning og vil miste tilnærmet 40 % av de lette komponentene innen fem dager med forvitring på sjøen, avhengig av værforholdene. Viskositeten øker med varigheten av forvitringen på sjøen og det er forventet en maksimal viskositet på 10 000 cp. Dette er en relativt lav viskositet sammenlignet med andre råoljer på norsk sokkel. De viktigste forholdene når det gjelder oljens egenskaper knyttet til oljevernberedskap er beskrevet nedenfor: Goliat Realgrunnen danner stabile emulsjoner med relativt lav viskositet. Emulsjonene er godt egnet for både dispergering og mekanisk bekjempelse. Oljen når en viskositet på 1 000 cp relativt raskt, innen 2 timer både sommer og vinter. Dette gjør oljen egnet til med konvensjonelt NOFO oppsamlingsutstyr i både barriere 1 og 2 (Transrec overløpsskimmer). Forventet flaktykkelse for oljeemulsjonen er 3-7 mm (Leirvik, 2012). Oljen har medium fordampning og ca. 40 % av oljen vil være fordampet etter 5 døgn på sjøen. Flammepunktet til oljen vil være under 60 C (grense for lagring i tanker) og utgjøre en eksplosjonsfare i opptil 0,75 time (under 1 time) om vinteren (5 C) og 10 m/s. Det lave stivnepunktet indikerer at oppsamlet emulsjon ikke vil ha tendens til å stivne i lagringstanker. Karakteristikker for Realgrunnen råolje er sammenfattet i Tabell 2-6. Tabell 2-6 Parametere for Realgrunnen råolje benyttet i OPERAto og OSCAto (SINTEF,2008). Parameter Verdi Oljetetthet [kg/ m³] 857,1 Maksimum vanninnhold ved 5 C [volum %] 70 Viskositet, fersk olje ved 5 ºC [cp] 257 Voksinnhold, fersk olje [vekt %] 5,1 Asfalteninnhold, fersk olje [vekt %] 0,14 6

of 26 2.6 Ressursdata (Verdsatte Økosystem Komponent, VØK) Pelagisk og kystnær sjøfugl samt kysthabitat (strand) er grunnlaget for OPERAto. Datasettene anvendt i modelleringen er beskrevet nedenfor. Marine pattedyr og fisk, som ikke er integrert i analyseverktøyet, er også beskrevet da disse er knyttet opp mot tidligere studier gjennomført i det aktuelle området. 2.6.1 Sjøfugl Tabell 2-7 viser utvalgte pelagiske og kystnære sjøfuglarter benyttet i OPERAto utviklet for Goliatfeltet i 2014. Flere av de pelagiske sjøfuglene inngår også i datasettene for kystnær sjøfugl, da det benyttes ulike datasett for disse etter tilholdssted i ulike deler av året. For disse artene dreier det seg i all hovedsak om hekkebestander som oppholder seg rundt hekkekoloniene i en begrenset periode av året (vår/sommer). Det er benyttet sjøfugl-datasettene for regionen Barentshavet. Datasettene for pelagiske sjøfugl er fra SEAPOP (2013) og for kystnære sjøfugl fra SEAPOP (2012a). 7

of 26 Tabell 2-7 Utvalgte VØK sjøfugl for miljørisikoanalysen for Goliat (Artsdatabanken, 2010;Seapop, 2012a og 2013). Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Alke Alca torda VU Alkekonge Alle - Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarlomvi Uria lomvia VU Polarmåke Larus hyperboreus - Svartbak Larus marinus LC Alke Alca torda VU Fiskemåke Larus canus NT Gråstupedykker Podiceps grisegena LC Havelle Clangula hyemalis LC Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Islom Gavia immer LC Krykkje Rissa tridactyla EN Laksand Mergus merganser LC Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarlomvi Uria lomvia VU Polarmåke Larus hyperboreus - Praktærfugl Somateria spectabilis - Siland Mergus serrator LC Sjøorre Melanitta fusca NT Smålom Gavia stellata LC Stellerand Polysticta stelleri VU Storskarv Phalacrocorax carbo LC Svartand Melanitta nigra LC Svartbak Larus marinus LC Teist Cepphus grylle VU Toppskarv Phalacrocorax aristotelis LC Ærfugl Somateria molissima LC NT Nær Truet, EN Sterkt Truet, CR Kritisk Truet, VU Sårbar, LC Livskraftig Pelagisk sjøfugl (åpent hav) Kystnær sjøfugl 2.6.2 Strand En utblåsning fra Goliat Snadd berører landruter langs Finnmarkskysten (se kap. 3.1). Det er derfor gjennomført skadebaserte analyser for strand med utgangspunkt i sårbare habitater langs kysten. Datasettet for strandhabitat er hentet fra DNV (2006). 8

of 26 2.6.3 Marine pattedyr Havert og steinkobbe har høyest sårbarhet under kaste- og hårfellingsperioden da de samler seg i kolonier i kystnære områder. Tabell 2-8 viser sjøpattedyrene benyttet i standard miljørisikoanalyser. Datasettene for havert og steinkobbe er fra DN & HI (2007) og for oter fra Bjørn T.H (2000). Tabell 2-8 Utvalgte marine pattedyr anvendt i miljørisikoanalyser for Eni i Goliat området (DNV GL 2014a; DNV GL 2016b). Navn Latinsk navn Rødlista Havert Halichoerus grypus LC Steinkobbe Phoca vitulina VU Oter Lutra VU 2.6.4 Fisk Effekten av olje på organismer i vannfasen (fisk og plankton) er avhengig av oljetype, nedblandingsgrad og kinetikk for utløsning av oljekomponenter til vannfasen, samt varighet av eksponeringen. Siden planktonforekomstene (plante- og dyreplankton) er generelt lite sårbare for oljeforurensning, er hovedfokus for miljørisikoanalyser satt på fisk. Egg og larver kan være svært sårbare for oljeforurensning i vannmassene, mens yngel (større enn omlag 2 cm) og voksen fisk i liten grad antas å påvirkes. Dette er i tråd med feltobservasjoner som har vist liten dødelighet av voksen fisk etter virkelige oljeutslipp. For fisk er det hovedsakelig arter som gyter konsentrert både i tid og rom som har størst skadepotensiale for akutte oljeutslipp. For Goliatfeltet og tilhørende letebrønner, som er lokalisert i Barentshavet, har det tidligere vært analysert på gyteprodukter av torsk og lodde. Datasettet for torsk er hentet fra Vikebø m.fl. (2009) og for lodde fra Eriksen m.fl. (2006). 2.7 Oljevernberedskap 2.7.1 Rate- og varighetsmatrise I motsetning til miljørisikovurderingene er rate og varighetsgrunnlaget for oljevernberedskapsbetraktningene basert på vektet rate og varighet, i henhold til NOROG veiledningen (2013). For rate innebærer dette henholdsvis 6515 Sm3/d for overflate- og 5114 Sm3/d for sjøbunnsutblåsning (Tabell 2-2) Lengste og vektet varighet for en oveflateutblåsning i tilknytning til boreoperasjonen er beregnet til 2 dager, mens den for en sjøbunnsutblåsning er beregnet til 11 dager (basert på Tabell 2-3). I motsetning til raten, som kan justeres i OSCAto, er varigheten ikke en fleksible variable. Denne er i OSCAto gjennomført med 9 døgn for overflate-, og 13 døgn for sjøbunnsutblåsning. Det understrekes at effekten av systemkonfigurasjoner er på døgnnivå mens strandingsmengde er akkumulert oljemengde fra utblåsningsstart til endt simulering (utblåsningssvarighet + 15 dagers følgetid). 9

Tiltaksalternativ Tiltaksalternativ Page 10 of 26 2.7.2 konfigurasjon og responstid I OSCAto Tabell 2-9 og Tabell 2-10 gjengir tiltaksalternativer og sesonger lagt til grunn i OSCAto (DNV GL, 2014a), mens Tabell 2-11 gjengir responstider for systemene. Beredskap er fordelt på overflate-og sjøbunnsutblåsning og sommer- og vintersesong i verktøyet, men ettersom sjøbunnsutblåsning er dimensjonerende for beredskapen er dette lagt til grunn i resultat-/vurderingsdelen av dokumentet. Tabell 2-9 Beskrivelse av tiltaksalternativer lagt til grunn i OSCAto for sommersesongen. Nr.1 Taktikk 50 m 3 disp. væske + mek. etter 48t Nr.2 50 m 3 disp. væske + mek. etter 48t Nr.3 40 m 3 disp. væske + mek. etter 48t Nr.4 Mek. Nr.5 Mek. Nr.6 50 m 3 disp. væske + mek. etter 48t 0 -------- Ingen beredskap -------- Nr.7 50 m 3 disp. væske + mek. etter 48t Nr.8 50 m 3 disp. væske + mek. etter 48t FLY Maks. 840 m 3 disp. væske/ 48 turer 1 X -- -- -- -- -- -- -- -- 2 X X -- -- -- -- -- -- -- 3 X X X -- -- -- -- -- X 4 X X X X -- -- -- -- X 5 X X X X X -- -- -- X 6 X X X X X X -- -- X 7 X X X X X X X -- X 8 X X X X X X X X X Tabell 2-10 Beskrivelse av tiltaksalternativer lagt til grunn for OSCAto for vintersesongen. Nr.1 Taktikk 150 m 3 disp. væske + mek. etter 144t Nr.2 150 m 3 disp. væske + mek. etter 144t Nr.3 100 m 3 disp. væske + mek. etter 96t Nr.4 Mek. Nr.5 Mek. Nr.6 50 m 3 disp. væske + mek. etter 48t 0 -------- Ingen beredskap -------- Nr.7 50 m 3 disp. væske + mek. etter 48t Nr.8 50 m 3 disp. væske + mek. etter 48t FLY Ingen fly i vintersesong 1 X -- -- -- -- -- -- -- -- 2 X X -- -- -- -- -- -- -- 3 X X X -- -- -- -- -- -- 4 X X X X -- -- -- -- -- 5 X X X X X -- -- -- -- 6 X X X X X X -- -- -- 7 X X X X X X X -- -- 8 X X X X X X X X -- 10

of 26 For tiltaksalternativ 3 anvendes fly (med dispergeringsmiddel) om sommeren mens dette erstattes av et NOFO-system med kombinasjonen dispergering/mekanisk om vinteren. Tabell 2-11 Beskrivelse av responstid benyttet i OSCAto for ulike beredskapsfartøy. nr. (ankomst- rekkefølge) Beredskapsfartøy Slepebåt Responstid (timer) 1 Eni Norge AS standbyfartøy Eni Norge AS 2 2 Eni Norge AS forsyningsfartøy med utstyr Eni Norge AS 16 3* NOFO Haltenbanken (Stril Poseidon) Fiskefartøy 39 4 NOFO Sandnessjøen Fiskefartøy 44 5 NOFO Kr.Sund Fiskefartøy 57 6 NOFO Troll/Oseberg (Havila Runde) Fiskefartøy 59 7 NOFO Tampen (Stril Herkules) Fiskefartøy 59 8 NOFO Troll/Oseberg (Havila Troll) Fiskefartøy 60 *I sommerhalvåret ankommer dispergeringsfly (B727) fra OSRL som system nummer 3 med responstid på 24 timer. 11

of 26 3 RESULTATER/VURDERINGER Resultatene og vurderingene er primært basert på informasjonen fra OPERAto og OSCAto, men også med noen henvisninger til tidligere gjennomførte studier for Eni i Goliatområdet. Vurderingene er gjort i henhold til gjeldende veiledning for miljørisiko- og oljeverenberedskapsanalyser (OLF 2007; NOROG 2013). 3.1 Oljedrift og stranding Basert på oljedriften som ligger til grunn i OPERAto er influensområdene innenfor de aktuelle sesongene presentert i Figur 3-1 og Figur 3-2. 12

of 26 Figur 3-1 Modellerte influensområder gitt en sjøbunnsutblåsning ved Goliat Snadd for sesongene sommer (øverst) og høst (nederst). Oljedriftsmodelleringene er basert på rate- og varighetsmatrisen i OPERAto. 13

of 26 Figur 3-2 Modellerte influensområder gitt en overflateutblåsning ved Goliat Snadd for sesongene sommer (øverst) og høst (nederst). Oljedriftsmodelleringene er basert på rate- og varighetsmatrisen i OPERAto. Uavhengig av sesong (sommer og høst) og utblåsningslokasjon (overflate og sjøbunn) så forventes oljen å drive nordover og østover i Barentshavet. Indikativt vil en sjøbunnsutblåsning gi større influensområdet sammenlignet med en overflateutblåsning. Dette kan forklares med at det for sjøbunnsutblåsning er benyttet en varighetsmatrise fra 2 til 64 døgn, mens det for overflateutslipp er benyttet kun 1 varighet på 2 døgn. Den mer begrensende sesongvariasjonen knyttes til naturlige variasjoner i strøm og værforhold. 95-persentilen for strandet oljeemulsjon om sommer og høst og korteste drivtid til land fremkommer i Tabell 3-1. 14

of 26 Tabell 3-1 95-persentil for strandet oljemeulsjon (tonn) og kortest drivtid til land (døgn) gitt en utblåsning på Goliat Snadd fordelt på de aktuelle sesongene (sommer og høst). Dataene er generert i OPERAto. Strandet oljeemulsjon Drivtid (døgn) (tonn) Persentil Sommer Høst Sommer Høst 95 21 944 10 167 3,7 3,0 3.2 Miljørisiko 3.2.1 Sjøfugl Basert på inngangsdata beskrevet i kapittel 2 og med planlagt boreperiode for utvinningsbrønnen Goliat Snadd om sommeren (juni-august), eventuelt høsten (september-november), er skadefrekvensen for boringen fordelt på dissse to sesongene (Figur 3-3). Dataene viser at det er høyest utslag gitt en sjøbunnsutblåsning. Skadefrekvensen er høyest om sommeren med pelagisk sjøfugl som den mest utsatte ressursgruppen. Hovedandelen av skadefrekvensen er for sjøfugl innenfor kategoriene Moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid)- og Mindre miljøskade (<1 års restitusjonstid), mens den for strandhabitat er i kategorien Mindre miljøskade (<1 års restitusjonstid). 15

Figur 3-3 Sesongvis ( sommer og høst ) skadefrekvens for ulike ressursdata ; pelagiske sjøfugl (venstre), kystnær sjøfugl (midten) og kysthabitat (høyre) i tilknytning til utvi nnings boring på Goliat Snadd. Resultatene viser bidrag fra både overflate - og sjøbunnsutblåsning. Resultatene er generert i OPERAto. DNV GL Headquarters, Veritasveien 1, P.O.Box 300, 1322 Høvik, Norway. Tel: +47 67 57 99 00. www.dnvgl.com

Resultatene for vanninjeksjonsbrønnen er beregnet til å være høyest for pelagisk sjøfugl om våren med en total skadefrekvens på 2,7 x 10-6. Når det gjelder risiko, som andel av Enis feltspesifikke akseptkriterier, er nivået < 1 % uavhenig av konsekvenskategori (Tabell 3-2) og om Utvinningsbrønnen er håndtert individuelt eller i kombinasjon med vanninjeksjonsbrønnen. Bidraget fra utvinningsbrønnen er fordelt på sesongene sommer og høst mens helårlig (4 sesonger) fordeling er anvendt for injeksjonsbrønnen. Når det gjelder arter som forventes å være mest utsatt henvises til studie for Goliatfeltet i 2014 (DNV GL, 2014a) der lunde (sommer) og havsule (høst) var de mest utsatte av de pelagiske bestandene innenfor gjeldene tidsrom, mens lunde (sommer) var mest utsatt av de kystnære bestandene. Tabell 3-2 Risikobidrag som andel av feltspesifikke akseptkriterier for pelagisk og kystnær sjøfugl samt kysthabitat for sesongene sommer og høst (Snadd boring) og totalt for begge aktivitetene, fordelt på restitusjonstid kategorier. Resultatene er generert i OPERAto. Utvinningsboring (sommer /høst) Ressurs Mindre Moderat Betydelig Alvorlig (<1 år) (1-3 år) (3-10 år) (> 10 år) Pelagisk sjøfugl 0,1 % 0,3 % 0,2 % 0,3 % Kystnær sjøfugl 0,0 % 0,2 % 0,2 % 0,4 % Stranding 0,1 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % Utvinningsboring + vanninjeksjon (helårlig) Ressurs Mindre Moderat Betydelig Alvorlig (<1 år) (1-3 år) (3-10 år) (> 10 år) Pelagisk sjøfugl 0,1 % 0,4 % 0,3 % 0,4 % Kystnær sjøfugl 0,1 % 0,3 % 0,3 % 0,4 % Stranding 0,1 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % 3.2.2 Marine pattedyr og fisk I tidligere miljørisikoanalysemodellering for Goliatfeltet (DNV GL, 2014a) ble høyest risikobidrag beregnet for oter (1,8 %) i kategorien Moderat miljøskade (restitusjonstid 1-3 år). Skadefrekvensene er relativt lave gjennom året; med de høyeste skadefrekvensene i sommer- og høstmånedene (juni - DNV GL Headquarters, Veritasveien 1, P.O.Box 300, 1322 Høvik, Norway. Tel: +47 67 57 99 00. www.dnvgl.com

of 26 august og september - november). Dette kan forklares ved at det i denne perioden er høyere andelen av bestanden av marine pattedyr i området kombinert med mer olje på overflaten sammenlignet med resten av året. Som følge av økt sannsynlighet for sjøbunnutblåsning, redusert maksimum varighet for et overflateutblåsning og lavere hendelsefrekvens forventes et begrenset risikobidrag sammenlignet med 2014 resultatene. For Goliat Eye (DNV GL, 2016b) ble det gjennomført modellering på fiskeartene lodde og torsk der utfallet indikerte en beregnet tapsandel av populasjonen på < 0,5 % og neglisjerbar risiko. Oppsettet ble gjennomført med en rate på 3201 Sm 3 /døgn for sjøbunnsutblåsning og en varighet på 15 dager. Vektet sjøbunnsrate og -varighet for Goliat Snadd utgjør henholdsvis 4540 m 3 /d og 11 dager. Med totalvolum og varighet i samme størrelsesordenen så forventes konsekvensen også å være tilsvarende. 3.3 Oljevernberedskap En sjøbunnsutblåsning fra Goliat Snadd er valgt som dimensjonerende scenario for oljevernberedskapen. Scenariet er valgt da det har lengst vektet varighet (11 døgn), høyest sannsynlighet for å inntreffe, samt at det har høyest potensiale for å påvirke miljøressursene som er lagt til grunn i analysen. Eni har forhåndsgodkjenning på bruk av kjemisk dispergeringsmiddel, noe som er tatt i betrakning i utviklingen av OSCAto for Goliatfeltet. Det innebærer at, med unntak av NOFO-systemene 4 og 5 (Tabell 2-11), så er dispergering primærstrategi frem til det enkelte fartøy går tom for dispergeringsmiddel. Deretter iverksettes mekanisk oppsamling. ene 4 og 5 bidrar utelukkene med mekanisk oppsamling. Kombinasjonen av responstid, anvendelse og tidsrommet for bruk av kjemisk dispergering samt naturlige forvitringsprosesser vil påvirke tilgjengelighet av oljen og derved effekten av mekanisk oppsamling. Basert på massebalansestatistikk ved endt simulering (Figur 3-4) er det indikasjoner på at andelen gjenværende olje på overflaten, og som strander, flater ut ved tiltaksalternativ 3, uavhengig av sesong. Dette innebærer at økningen i oppsamlet oljemengde ved ytterligere systempåslag er olje som ellers ville vært Nedbrutt eller Dispergert i vannsøylen. 18

of 26 Figur 3-4 Massebalanse ved endt simulering for sjøbunnsutblåsning om sommer (øverst) og vinter (nederst) gitt en utblåsning på 13 døgn og følgetid på 15 døgn. Oljetype: Goliat Realgrunnen. Resultater er basert på OSCAto. 19

of 26 Basert på OSCAto beregningene(tabell 3-3) er den mekaniske oppsammlingseffektiviteten for det sist tilkomne systemet påvirket av pågående beredskapsaktiviteter; eksempelvis vil økt bruk av kjemisk dispergeringsmiddel og økt responstid før mekanisk igangsettes redusere mengde tilgjengelig olje på overflaten og dermed systemeffekten. Vær- og vindforhold bidrar naturlig til at mindre olje er tilgjengelig på overflaten om vinteren sammenlignet med sommeren. Tabell 3-3 Tabellen indikerer forventet mekanisk oppsamlingseffekt av det siste tilkomne systemet i de ulike tiltaksalternativene. Om sommeren er tredje system (- a) ) utelukkende et fly med dispergeringsmiddel og har dermed ingen effekt på oppsamlingen av olje. Tabellen er basert på OSCAto verktøyet utarbeidet for Goliatfeltet (2014a). Sommer Vinter nr. Mekanisk oppsamling (tonn) Mekanisk oppsamling (tonn) 0 - - 1 225 93 2 184 79 3 - a) 79 4 102 102 5 70 85 6 48 56 7 50 44 8 55 44 _a) Fly med dispergeringsmiddel. Ettersom den sesongbaserte strategien endres fra og med system 3, fly om sommeren, båt og mekanisk om vinteren, er de videre vurderingene basert på beregnede strandingsmengder og korteste drivtid til land (Tabell 3-4). I sommersesongen (mars-august) viser beregningene en utjevning i strandet emulsjonsmengde fra og med 3 systemer. Anvendelse av fly i spredning av kjemisk dispergeringsmiddel er indikert ved den kraftige reduksjon i strandet masse etter 3 systemer. Selv om fly er velegnet indikerer resultatene at kjemisk dispergering ved bruk av båt samt mekanisk oppsamling fungerer både sommer og vinter. Effekten om vinteren er mindre som følge av mindre tilgjengelig olje. Dette er mest sannsynlig en kombinasjon av tilgang til overflateolje som kan dispergeres/oppsamles samt operasjonelle begrensninger. Korteste drivtid til land er beregnet ved 3-4 systemer til ca. 3 døgn for begge sesongene. 20

of 26 Tabell 3-4 Beregnet 95-persentil for stranding av oljeemulsjon og korteste drivtid til land med effekt av tiltaksalternativene gitt en sjøbunnsutblåsning i forbindelse med Goliat Snadd. Resultatene er presentert henholdsvis i tonn og dager for sommer (mars-august) og vinter (september-februar). Varigheten på simulering 28 døgn (13 d utslipp + 15 d følgetid). Resultatene er generert i OSCAto for Goliatfeltet (2014a). Sommer Vinter Tiltak (systemer) 95-persentil stranding (tonn) 95-persentil korteste drivtid (døgn) 95-persentil stranding (tonn) 95-persentil korteste drivtid (døgn) 0 23778 3,4 8301 3,5 1 20652 3,9 7330 3,4 2 19202 3,6 6480 3,7 3 4169 a) 3,2 5344 3,6 4 3919 3,7 5748 3,1 5 4549 3,7 5075 3,4 6 4299 3,4 5183 3,7 7 4710 3,7 4441 3,4 8 4805 3,6 4709 3,4 a) Fly med dispergeringsmiddel. Basert på strandingsdataene så er det innføring av tiltak 3 som kan forventes å bidra mest med henblikk på reduksjon i strandet mengde. Dette gjelder særlig effekten av kjemisk dispergering påført med fly i sommerperioden. Basert på strandingsmengde anses 3 NOFO-systemer for en sjøbunnsutblåsning for begge sesongene (sommer- og vinter) samt fly om sommeren å være en forholdsmessig dimensjonering av barriere 1, hensyntatt både krav til kapasitet og effektivitet. De 3 NOFO-systemene er også mulig å mobilisere innenfor 95- persentilen av korteste drivtid til land på 3,2 døgn. Gitt dette dimensjoneringsbehovet i barriere 1 for en sjøbunnsutblåning, for begge sesongene, kan behovet ivaretas med eksisterende beredskapsressurser fra Goliat feltet både med hensyn til kapasitet og responstid. 95-persentilen av strandingsmengdene med effekt av tiltaksalternativ 3 med henholdsvis 4169 tonn i sommersesong og 5344 tonn i vintersesong er i størrelsesordenen med det som er lagt til grunn i eksisterende beredskapsdimensjonering i barriere 2 og 3 for Goliatfeltet (DNV GL, 2014a). Dette innebærer at beredskapsbehovet i barriere 2 og 3 for Goliat Snadd også er dekket innenfor eksiterende beredskap for Goliatfeltet. 21

of 26 3.4 Oppsummering av oljevernberedskap og miljørisiko For vurdering av sammenhengen mellom planlagt oljevernberedskapsstrategi og innvirkningene dette kan ha på miljørisiko tas det utganspunkt i modelleringer gjennomført for Goliatfeltet (DNV GL, 2014a). Uten implementering av tiltak forventes oljesammensetningen, styrt av egne egenskaper og naturlige forvitringsprosesser, å endres over tid (Figur 3-5). Andel overflateolje avtar ved at olje fordamper, nedbrytes/disperger i vannsøylen eller potensielt strander. Mer tilført energi om vinteren, i form av bølger, vind etc., øker nedbrytnings-/dispergeringsandelen sammenlignet med sommeren. Introduksjon av kjemisk dispergeringsmiddel vil bidra til kortere oppholdstid og dermed redusere andelen olje på overflaten (Figur 3-6), som ytterligere reduseres ved mekanisk oppsamling (Tabell 3-4). Dette vil igjen bidra til at eksponeringsfaren for sjøfugl, kystnære marine pattedyr og kysthabitat reduseres og miljørisikoen avtar. Når det gjelder ressurser i vannsøylen (fisk) indikerer Goliat Eye studien (DNVGL 2016b) at sjøbunnsutblåsning ikke har effekt på populasjonsnivå for torsk og lodde gitt døgnrate på 3201 m 3 og varighet på 15 dager. For Goliat Snadd er vektet rate noe høyere (4540 m 3 /d) mens vektet varighet er noe kortere 11 dager. Bruk av kjemiske dispergeringsmidler for dimensjonerende beredskapsrater i Goliat Eye studien viste økt konsentrasjon av hydrokarboner i vannsøylen (THC), med 1 10 x 10 km rute som overskred genseverdien på 100 ppb (100 ppb anses som effektgrense for fiskeegg og -larver av torsk og lodde). 22

of 26 Figur 3-5 Masseba lanse over tid uten beredskapstiltak for sommer (øverst) og vinter (nederst). Figuren viser endring av massebalanse over tid, fra 4 timer etter utblåsningsstart til 15 døgn etter utblåsningsslutt. Figur fra beredskapsanalysen for Goliatfeltet 2014 (DNV GL, 2014a). 23

of 26 Figur 3-6 Massebalanse over tid med beredskapstiltak (3+fly) for sommer (øverst) og 3 systemer for vinter (nederst). Figuren viser endring av massebalanse over tid fra 4 timer etter utblåsningsstart til 15 døgn ette r utblåsningsslutt. Figur fra beredskapsanalysen for Goliatfeltet 2014 (DNV GL, 2014). 24

of 26 4 KONKLUSJON Basert på analyseverktøyet OPERAto, utarbeidet for Goliatfeltet i 2014 (DNV GL 2014b), er risikobidraget gitt en utblåsning fra 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229 beregnet til < 1 % av Enis feltspesifikke akseptkriterier. Med bakgrunn fra tidligere studie er lunde (sommer) og havsule (høst) de potensielt mest utsatte av de pelagiske sjøfuglene mens lunde (sommer) er mest utsatt av de kystnære sjøfuglene. Når det gjelder marine pattedyr var denne for feltstudie i 2014 (DNV GL 2014a) høyest for oter (1,8 % av akseptkriteriene). Med strategien lagt til grunn i inneværende studie, om maksimalt 2 dagers overflatutblåsning, forventes bidraget fra inneværende aktivitet på denne ressursen ikke å overstige tidligere beregninger. For fisk, viser modelleringer med over 3000 m 3 /d i 15 dager < 0,5 % populasjonstap. Dette gir neglisjerbar risiko på populasjonsnivå. For inneværende studie forventes tilsvarende resultat. Beredskapsberegningene er basert på analyseverktøyet OSCAto, utarbeidet for Goliatfeltet 2014 (DNV GL 2014b). Innføring av beredskapstiltak, kjemisk dispergering etterfulgt av mekanisk oppsamling, forventes å redusere oljemengden som driver til land betraktelig. Basert på strandingsmengde så anses 3 NOFO-systemer for en sjøbunnsutblåsning for begge sesongene (sommer- og vinter), samt fly om sommeren, å være en forholdsmessig dimensjonering av barriere 1, hensyntatt både krav til kapasitet og effektivitet. De 3 NOFO-systemene er også mulig å mobilisere innenfor 95- persentilen av korteste drivtid til land på 3,2 døgn. Gitt dette dimensjoneringsbehovet i barriere 1 for en sjøbunnsutblåning, for begge sesongene, kan behovet ivaretas med eksisterende beredskapsressurser fra Goliatfeltet både med hensyn til kapasitet og responstid. 95-persentilen av strandingsmengdene med effekt av tiltaksalternativ 3 med henholdsvis 4169 tonn i sommersesong og 5344 tonn i vintersesong er i størrelsesordenen med det som er lagt til grunn i eksisterende beredskapsdimensjonering i barriere 2 og 3 for Goliatfeltet (DNV GL, 2014a). Dette innebærer at beredskapsbehovet i barriere 2 og 3 for Goliat Snadd også er dekket innenfor eksiterende beredskap for Goliatfeltet. Grunnlaget for risikovurderingene er gjort uten implementering av beredskapstiltak. Basert på effekten av tiltaksstrategien (kjemisk dispergering og mekanisk oppsamling) forventes den potensielle eksponeringsgraden redusert; kortere eksponeringstid og mindre oljevolum. Dette innebærer at risikoen forventes å bli ytterligere redusert sammenlignet med referansepunktet (ingen tiltak). Med henblikk på effekten av dispergering i vannsøylen forventes det ikke å resultere i økt tapsandel for torsk eller lodde. 25

of 26 5 REFERANSER Artsdatabanken. (2010). Nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold. Norske Rødliste for arter 2010., from http://www.artsdatabanken.no Bjørn, T. H., 2000. Oteren i Finnmark: en kartlegging av oterbestanden i Finnmark ved bruk av sportegnmetoden: Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen. DN & HI, 2007. Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet: Arealrapport med miljø- og naturressursbeskrivelse. Fisken og Havet 6-2007. 156 s. DNV. (2006). MIRA revisjon 2005. Rapport til OLF. DNV rapport nr. 11466, rev. 01. (pp. 41 s). DNVGL, 2014a. Oppdatering MRABA Goliat. Beredskapsanalyse for produksjonsfasen på Goliatfeltet I Barentshavet. DNV GL, 2014b. OPERAto og OSCAto for Goliatfeltet. Utarbeidet ifm oppdatering av MRABA for produksjonsfasen for Goliat. DNVGL, 2016a. Well Risk Assessment Goliat West. Report No.: 2016-0966. DNVGL, 2016b. Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 i Barentshavet. Eni Norge AS, 2017a. Parametre for Goliat Snadd. E-post fra John Eirik Paulsen 14.02.2017 Eni Norge AS (2017b) Ratematrise med tilhørende sannsynlighetsfordeling for utvinningsboringen Goliat Snadd. E-post fra Guro Solberg 12.01.2017 Eni Norge AS, 2017c. Time estimate for snadd relief well drilling. E-post fra John Eirik Paulsen 17.01.2017 Eni Norge AS, 2016. Well specific blowout rates, durations and frequencies for PL 229 Well 7122/7-7 S (Goliat West) ENINO/HSEQ/7452660. Eni Norge AS, 2008. Operasjonsspesifikke akseptkriterier. Eriksen m. fl. (2006). Estimation of capelin larval indices using GIS. Lloyd s, 2016. Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database 2015. Report no: 19101001-8/2016/R3. Rev: Final. Date 04 April 2016. NOROG, 2013. Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, datert 16.08.2013. OLF. (2007). Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) - revisjon 2007. OLF rapport. Seapop, 2013. Sjøfugl åpent hav. Utbredelsen av sjøfugl i norske og tilgrensende havområder. SEAPOP. (2012a, 01.11.2012). Hekkebestander av sjøfugl i Norge. from http://www.seapop.no/no/population-sizes/populations-nesting/results/ DNV GL Report No. 2014-0406, Rev. 00 www.dnvgl.com Side 72 SEAPOP. (2014). Om Seapop. from http://seapop.no/no/about/ SINTEF, 2008. Weathering of the Goliat Kobbe and two Goliat Blend of Kobbe and Realgrunnen crude oils. SINTEF rapportnr. F3959. 2008-05-13. Vikebø m. fl., 2009. Havforskningsinstituttets larvedriftsmodell: www.imr.no/larvedrift/larve.html. 26