Årsrapport til Statens forurensningstilsyn

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 26 HYDRO Brage

Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 4 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE(R)... 6 1.4 OVERSKRIDELSER AV UTSLIPPSTILLATELSER / AVVIK... 6 1.5 KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON... 6 1.6 STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET... 7 1.7 BRØNNSTATUS... 8 2 BORING... 9 2.1 BORING MED VANNBASERTE BOREVÆSKER... 9 2.2 BORING MED OLJEBASERTE BOREVÆSKER... 1 2.3 BORING MED SYNTETISKE BOREVÆSKER... 1 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKL OLJEHOLDIGE KOMPONENTER OG TUNGMETALLER... 11 3.1 OLJE-/VANNSTRØMMER OG RENSEANLEGG... 11 3.1.1 sstrømmer og vannbehandling... 11 3.1.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann... 11 3.2 UTSLIPP AV OLJE... 12 3.3 UTSLIPP AV LØSTE KOMPONENTER I PRODUSERT VANN... 14 3.4 UTSLIPP AV TUNGMETALLER... 16 3.5 UTSLIPP AV RADIOAKTIVE KOMPONENTER... 17 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 18 4.1 SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP... 18 4.2 BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER... 19 4.3 PRODUKSJONSKJEMIKALIER... 2 4.4 INJEKSJONSVANNKJEMIKALIER... 2 4.5 RØRLEDNINGSKJEMIKALIER... 21 4.6 GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER... 21 4.7 HJELPEKJEMIKALIER... 22 4.8 KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN... 23 4.9 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER... 24 4.1 RESERVOARSTYRING... 24 4.11 VANNSPORSTOFFER... 24 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER... 25 5.1 OPPSUMMERING AV KJEMIKALIENE... 25 5.2 BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER... 27 5.3 PRODUKSJONSKJEMIKALIER... 27 5.4 INJEKSJONSVANNKJEMIKALIER... 28 5.5 RØRLEDNINGSKJEMIKALIER... 28 5.6 GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER... 29 5.7 HJELPEKJEMIKALIER... 29 5.8 KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN... 3 5.9 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER... 3 5.1 RESERVOARSTYRING... 31 6 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER... 32 6.1 KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE FORBINDELSER... 32 6.2 MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER OG FORURENSNINGER I PRODUKTER... 32 7 UTSLIPP TIL LUFT... 34 7.1 FORBRENNINGSPROSESSER... 34 7.2 UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV OLJE... 35 Innhold

Side 3 7.3 DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING... 36 7.4 BRUK OG UTSLIPP AV GASSPORSTOFFER... 36 8 AKUTT FORURENSNING... 37 8.1 AKUTT OLJEFORURENSNING... 37 8.2 AKUTT FORURENSNING AV BOREVÆSKER OG KJEMIKALIER... 37 8.3 AKUTT FORURENSNING TIL LUFT... 38 9 AVFALL... 39 9.1 FARLIG AVFALL... 39 9.2 AVFALL... 41 1 VEDLEGG... 43 Innhold

Side 4 1 Feltets status 1.1 Generelt Brageutbyggingen 1 ble godkjent i Stortinget 29.3.199 og feltet startet produksjonen 23.9.1993 (Statfjord- og Fensfjordformasjonene). Det var prøveutvinning fra Sognefjordformasjonen høsten 1997, og denne formasjonen ble godkjent utbygd ved kongelig resolusjon av 2.1.1998. Bragefeltet er et oljefelt og er bygd ut med en bunnfast integrert produksjons-, bore- og boliginnretning med stålunderstell. Oljen transporteres i rørledning til Oseberg og videre gjennom rørledningen i Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen. En rørledning for gass er knyttet til Statpipe. Fiskal måling av olje og gass skjer på Brageplattformen. Bragefeltet består av sandsteinsreservoar av jura alder: Statfjordformasjonen i tidligjura og Fensfjordformasjonen i mellomjura. I tillegg er det olje og gass i Sognefjordformasjonen i senjura. Utvinningen foregår ved vanninjeksjon i Statfjordformasjonen og Fensfjordformasjonen. Sognefjordformasjonen produseres med naturlig trykkavlastning. Produksjonen fra Brage er i avtrappingsfasen. Det er betydelige gjenværende mengder olje i reservoarene, og Brage planlegger boring av flere brønner kommende år. Denne årsrapporten gjelder følgende installasjoner: Brage 1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Brage. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Brage. Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Hydro i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering relatert til CO2-avgift. 1 Kilde: OD interaktive faktasider av oljeholdig vann

Side 5 Tabell 1.1 Status forbruk (EW Tabell nr 1.a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 886 218 636 862 6 77 374 Februar 87 82 658 616 5 596 813 2 Mars 883 762 459 583 6 697 83 April 837 52 1 873 473 6 61 465 Mai 939 221 2 629 497 6 92 418 Juni 2 679 169 887 474 94 11 5 594 479 23 Juli 1 72 795 874 517 248 387 6 85 68 August 59 83 415 362 3 99 447 639 September 746 34 399 56 5 5 38 42 Oktober 967 297 392 34 5 892 696 1 November 942 963 228 838 6 33 347 98 Desember 98 682 25 756 6 964 646 16 3 751 964 1 271 375 9 52 24 71 126 756 1 847 * Produsert vann Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 11 75 111 18 2 482 484 11 777 787 911 8 3 Februar 1 619 11 644 19 568 51 11 45 713 483 7 82 Mars 19 9 19 9 21 974 315 12 586 81 469 8 8 April 11 478 11 463 22 54 587 11 182 775 565 7 361 Mai 88 851 89 522 17 266 65 7 243 74 428 4 368 Juni 8 698 81 475 16 364 426 6 116 669 455 3 792 Juli 94 37 94 551 21 976 416 12 444 784 84 8 29 August 58 18 58 98 14 133 796 8 393 54 612 5 6 September 91 11 92 22 2 348 274 12 12 779 647 7 487 Oktober 91 851 92 894 21 571 254 13 11 784 289 8 14 November 84 22 85 15 21 612 47 13 2 776 59 8 155 Desember 93 539 94 922 22 735 617 13 141 813 94 8 79 1 14 666 1 112 974 24 88 277 132 438 8 941 193 84 563 * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 27 (RNB6, Ressursklasse 2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. av oljeholdig vann

Side 6 7 7 6 6 5 5 Sm3 olje 4 3 4 3 Mill Sm3 gass Sm3 olje Prognose m3 olje Mill Sm3 gass Prognose mill Sm3 gass 2 2 1 1 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 211 Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet Produksjonen er generelt avtagende på Brage, men det er blitt utført nye og omfattende decline-analyser av alle Brage sine produserende brønner. Den markerte økningen i prognosen for produksjon av gass i 25/26 skyldes oppstart av brønn A-31 i Sognefjord. De største forventningene med hensyn til forlenget levetid ligger i nye brønner i Statfjord- og Sognefjordreservoarene. 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r) Tabell 1.3 Følgende utslippstillatelse er gjeldende på Brage stillatelse Dato NH Referanse Boring og produksjon på Bragefeltet - Vedtak om endret tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier 2.8.23 NH/SFT-B-4243/3 Boring og produksjon på Bragefeltet - Vedtak om endret tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier 2.1.23 NH/SFT-B-4451/3 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik Tabell 1.4 oppsummerer eventuelle avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår. Som det framgår av tabellen har Brage ingen avvik i 26. Tabell 1.4 Overskridelser utslippstillatelser/avvik Ref. Myndighetskrav Avvik Kommentar 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. av oljeholdig vann

Side 7 Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Drift PI-7237 2.8.23 Ikke utslipp. Frist 4Q 27 PI-743 Bore- og brønnvæsker Bentone 128 2.8.23 Ikke utslipp. Frist 4Q 27 Versatrol 2.8.23 Ikke utslipp. Frist 4Q 27 Versapro P/S 2.8.23 Ikke utslipp. Frist 4Q 27 Flowzan Liquid 2.8.23 Ikke i bruk. Frist 4Q 27 Sement FL-63L 2.8.23 Utfaset FL-67LE Gjengefett Jet Lube Kopr Kote 2.8.23 Alternativer vurderes fortløpende PI-7237 er erstattet med PI-743. Begge produktene er røde, men pga. gult løsemiddel er andel røde komponenter i PI-743 er vesentlig lavere enn i PI-7237. 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Som det tidligere er blitt informert om er forutsetninger i Nullutslipps-rapporten pr 1.6.3 for Brage ikke lenger gyldige. Økning i produsert vann bidrar til å øke utslippene. Ved økt levetid vil Brage finne varige nullutslippsløsninger. SFT er informert om prosessen. Brage har nå vurdert mange tiltak. Tiltak for å redusere bruk og utslipp av H2S-fjerner er gjennomført. Tiltak for å øke renseeffekten i EPCON har gitt god effekt på olje i vann nivået ut fra EPCON. Status for nullutslippsarbeidet er gitt i rapporter sendt SFT i juni og oktober-6. Ledelsesmøte i Boring 24-12-1 konkluderte med at Hydros borevæskestrategi (nå omdøpt til Væskeprosessen eller Fluid Prosess ), Total Fluid Management (TFM) og null utilsiktede utslipp var de viktigste tiltak i forbindelse med nullutslippsarbeidet i Boring i 25. Dette ble begrunnet med at en i disse aktivitetene forventet størst miljøeffekt. Dette arbeidet ble videreført i 26. Væskeprosessen ble i 26 implementert i Hydros styringssystem APOS (Fluid Process BO7-4.3). I forbindelse med oppstart av nullutslippsarbeidet i 23, ble det etablert en aktivitetsliste med forpliktende miljøtiltak. Aktivitetene ble organisert under tre overskrifter, der status er: Utfasing av miljøskadelige kjemikalier : Forpliktelser oppfylt i 25, med følgende kommentarer for 26: - Rødt stoff i sement er i all hovedsak utfaset. Hydros leverandører av sement tilbyr røde stoff for spesielle situasjoner. Dette er enten sementløsninger som Hydro ikke har brukt på flere år, som Hydro har et begrenset bruk av (fleksibel sement), eller kjemikalier for en beredskapssituasjon ( leak detection ). Bruk krever intern avviksbehandling. De røde kjemikaliene er beskrevet i leverandørenes utfasingsplaner. - Hydro anbefaler nå gule gjengefett som vår standard. Det kreves røde og svart gjengefett for noen operasjoner (avhengig av nødvendig stålkvalitet, teknisk/sikkerhetsmessig begrunnet), noe som medfører intern avviksbehandling. av oljeholdig vann

Side 8 Generell reduksjon av utslipp innen 25 : Forpliktelsene oppfylt i 25. Ny teknologi / Nye teknikker innen 25: Forpliktelsene oppfylt i 25. Full reinjeksjon er planlagt ferdigstilt Q3 28. For detaljert oppfølging, se Hydros årsrapporter for 25. Tabell 1.7 viser status for EIF (Environmental Impact Factor). Tabell 1.6 EIF informasjon 22 23 24 25 26 EIF 371 6 93 199 139 EIF-beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 23), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. EIF viser en reduksjon på ca 3% fra 25 til 26. Vannvolumet var likt mellom årene, og hovedbidragsyterne var også tilsvarende som i 25; alifater, 2-3 ring er og kjemikalier. Kjemikalier bidrar til ca 4 % av EIF tallet og størst bidrag gir H2S fjerner, biosid og emulsjonsbryter. Denne fordelingen er også tilsvarende som i 25. Det er hovedbidragsyterne som er noe redusert mellom 25 og 26. Brage installerte EPCON i oktober-6, og har etter dette redusert hydrokarbonmengden i produsertvannet. Full effekt av tiltaket vil man se i 27. 1.7 Brønnstatus Tabell 1.8 gir en oversikt over brønnstatus pr 31.12.6. Tabell 1.8 Brønnstatus 25 antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Kaksinjektor Gassinjektor VAG 2 - injektor Brage 21 8 1 2 Vann, Alternerende Gass av oljeholdig vann

Side 9 2 Boring Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Det ble påbegynt boring av brønner i 26, men ikke ferdigstilt, slik at antall brønner boret i 26 er null. Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en faktor som repesenterer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. Denne faktoren er brønnspesifikk og er beregnet ut fra seksjonsspesifikke faktorer gitt i Hydros miljøregnskap. Det har vært en viss aktivitet som re-entry og workover. Kjemikaliebruk fra disse aktivitetene er gitt i kapittel 4. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Tabell 2.1 gir en oversikt over boring med vannbaserte borevæsker. Siden ingen brønner ble ferdigstilt i 26, er forbuket null. Tabell 2.1 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.1) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning Figur 2.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker. 12 1 8 m3 6 4 Forbruk Uts lipp 2 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Figur 2.1 Forbruk, utslipp og injeksjon av vannbaserte borevæsker av oljeholdig vann

Side 1 Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.2) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Tabell 2.3 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.3) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning Figur 2.2 gir en oversikt over historisk forbruk av oljebaserte borevæsker. 45 4 35 3 m3 25 2 15 1 5 Forbruk 1999 2 21 22 23 24 25 26 Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker Intet forbruk i 26 grunnet ingen ferdigstilte brønner dette året. Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks Innretning 2.3 Boring med syntetiske borevæsker Hydro har gjennom sin Borevæskestrategi valgt å ikke benytte syntetiske borevæsker. Syntetiske borevæsker har ikke vært i bruk under Hydros operasjoner siden 2. av oljeholdig vann

Side 11 3 av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke inntatt i kapittel 3. 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg av oljeholdig vann 3.1.1 sstrømmer og vannbehandling Oljeholdig vann fra Brageplattformen kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann Brage har reinjeksjon av produsert vann. Dette anlegget har normalt en regularitet på ca 9 %. Vannbehandlingsanlegget på Brage er designet for å ta imot væske- og gassrater avhengig av hverandre (for eksempel 2,1 MSm3/d gass og 38 Sm3/d væske). Sikkerhetsventiler på produksjonsmanifold er flaskehalser. Renseanlegget består av hydrosykloner, avgassingstank (design 23m3/d) og Epcon CFU (design 6m3/d) enhet, som står i parallell med avgassingstanken. Produsertvann-injeksjonsanlegget har en designkapasitet på 18m3/d, det resterende vannet og alt fra Epcon går til sjø. Injektiviteten har avtatt i injeksjonsbrønnene og dette forbedres med jevnlig oppsprekking med kaldt Utsiravann. 54 % av den totale produsert vannmengden på Brage ble sluppet til sjø i 26. 3.1.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Generell beskrivelse/krav, Hydro; Måleprogram for produsert vann - olje i vann analyser; Kontroll av hydrokarbonholdig avløpsvann gjennomføres daglig og analyse av vannprøver utføres I hht standard GC-analyse, NS-EN ISO9377-2. Det skal tas prøve av hver avløpsstrøm separat. Prøvetakingspunktene skal plasseres slik at prøver er representative for det reelle utslippet. Total mengde produsert vann sluppet ut skal bestemmes ved kontinuerlige målinger, og registreres hvert døgn. Døgnblandprøver bestående av 4 representative prøver analyseres. Dersom analysen viser høyere enn 4 mg/l tas ytterligere kontroll prøver for umiddelbar analyse. Måleprogram for drenasjevann; Den enkelte installasjon skal etablere og vedlikeholde egne rutiner for kontroll av drenasjevann fra områder der det kan forekomme olje Både vannmengde og oljekonsentrasjon kan estimeres på basis av regelmessig prøvetaking og analyser. Prøvetaking og analyse skal skje i henhold til lab.håndbok. Prøvetaking skal skje nedstrøms renseenhet. Årlig karakterisering av produsert vann En gang pr år gjennomføres en full karakterisering av produsert vann i henhold til OLFs veiledning. Dette gjelder aromatiske hydrokarboner, alkylfenoler, organiske syrer, samt metaller. Disse analysene koordineres fra HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø slik at alle feltene benytter samme laboratorium. Analyseresultatene fra denne årlige karakteriseringen blir lagt

Side 12 inn i Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) som grunnlag for beregning av utslipp av komponenter i produsert vann. Analyseprosedyre for jetteoperasjoner; Ved første gangs sandrensing eller jetspyling skal det, i samråd med HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø, utarbeides program for prøvetaking av vann/sand i perioden arbeidsoperasjonen pågår. Ved senere jetteoperasjoner skal program for prøvtaking baseres på erfaring fra tidligere operasjoner og gjennomføres slik at de beskriver utslippsforholdene så representativt som mulig. Prøvetaking og analyser skal foretas i henhold til lab.håndbok. Vannvolum og mengde sand sluppet til sjø skal måles (eventuelt estimeres dersom måling ikke er mulig). Analyseresultatene skal innrapporteres til Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) i etterkant av hver jetteoperasjon. Spesifikt for Brage; System for analysering av produsert vann Døgnprøve og spottprøve tas ved angitt prøvetakingspunkt nedstrøms avgassingstanken VD- 44-4 og Epcon CFU. Mengde renset vann til sjø måles kontinuerlig (FT 4428) fra avgassingstanken og døgnvis avlesning via lokal mengdemåler (FI4413). System for analysering av åpent avløpsystem Oljeinnholdet i renset vann til sjø fra åpent avløpsystem måles basert på prøvetaking når avløpsentrifugene er i drift. Døgn- og spottprøve tas fra angitt prøvetakingspunkt på vannutløpet nedstrøms sentrifugeenheten CC-568A/B. Prøve skal ikke tas når sentrifuge "skyter", eller når den går i sirkulasjon p.g.a. for mye olje. Generelt skal vannet renne i minst 3 sekunder før prøve tas. Mengde vann til sjø måles kontinuerlig (56-FT2). 3.2 av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.1 av olje og oljeholdig vann (EW Tabell nr 3.1) Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksporter t vannmen gde (m3) Importer t vannmengde (m3) Vann i olje eksporter t (m3) Produsert 8 941 21 52. 25. 26. 125. 4 133 525 4 83 365 4 32 Fortregning.. Drenasje 12 533 23.2.3 11.6.1 11 471 8 953 743 25. 125. 4 133 525 4 814 836 4 32 Total vannmengde i produsert vann gitt i tabell 3.1 er gitt i Hydros produksjonsregnskap (databasen PROFF). Total produsert vannmengde inkluderer vann i oljeeksporten. Norsk Hydro gikk 1.1.23 over til GC (NS-EN ISO 9377-2) som standardmetodikk for oljei-vann analyser. I forkant av denne overgangen ble det utført et kvalifiseringsarbeid i regi av OLF for å kontrollere at den nye standardmetoden stemte overens med den gamle IR-metoden (NS-983). Trenden i de faktiske målingene (dvs. uten bruk av korrigeringsfaktorer mellom metoder) viste at oljeinnholdet var redusert i 23 i forhold til 22 for de fleste felt. Dette av oljeholdig vann

Side 13 skyldes en kombinasjon av overgangen til ny metodikk, samt tiltak som er iverksatt for å redusere konsentrasjonen av olje i produsert vann. For 23 og 24 ble det valgt å benytte det datagrunnlaget som foreligger i OLF-rapporten for etablering av feltspesifikk korrigeringsfaktorer mellom gammel og ny metode. Hydro har i 25 uført en studie der feltspesifikk olje ble brukt til kalibrering av GC-metoden (NS-EN-ISO 9277-2). Studiet ble utført for følgende plattformer: OSF, Njord, OSS, OSC, OSØ, Troll B, Brage, Gane, Troll C og Heimdal). - For GC-metoden (NS-EN ISO 9377-2) ble kalibrering med feltspesifikk olje sammenlignet med kalibrering utført med syntetisk olje (blanding av to forskjellige mineraloljer, p.t. standard prosedyre). For kalibrering med feltspesifikk olje var resultatene i gjennomsnitt to ganger høyere sammenlignet med tilhørende resultater der kalibrering var utført med syntetisk olje. Unntak var Heimdal (gass/kondensatfelt) der forholdstallet var ~ 4.5. - Videre viste resultater at mengde hydrokarboner i produsert vannet bestemt med IR (benyttet løsemiddel er TCE, TriKlorEtan) basert på feltspesifikk kalibrering, gav god overensstemmelse med resultatene basert på feltspesifikk kalibrering med GC-FID. Resultater fra denne analysen indikerer derfor at GC-metoden (NS-EN ISO 9377-2) kalibrert med feltspesifikk olje gir i størrelsesorden samme resultat (1:1) som den tidligere standardmetoden basert på Freon-IR metoden (NS-983). For rapporteringsåret er faktorer etablert fra det overnevnte studiet benyttet. For Brage er denne faktoren 2. Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø. 16 6 Tonn olje 14 12 1 8 6 4 2 5 4 3 2 1 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 m3 produsert vann Olje til sjø m3 oljeholdig vann til sjø Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø Brage er et felt i haleproduksjon, og dette medfører at det produseres fra brønner med høyt vannkutt. For Brage har derfor mengde produsert vann økt fram til år 25, og mengden forventes har stabilisert seg i 26. I 27 vil evt injeksjonsløsninger bidra til betydelig reduksjon av utslipp. Det er gjort en del tiltak for å redusere oljeinnholdet i produsert vann. av oljeholdig vann

Side 14 3.3 av løste komponenter i produsert vann For beregning av utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Konsentrasjonsfaktorene for løste organiske komponenter er gitt i tabell 1.7.2 1.7.5. Tabell 3.2-3.11 gir en oversikt over utslipp av aromater og alkylfenoler fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.2 av løste komponenter i produsert vann, olje i vann (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 124 97 Tabell 3.3 av løste komponenter i produsert vann, BTEX (EW Tabell nr 3.2.2) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen 23 277 Toluen 23 733 Etylbenzen 1 643 Xylen 1 476 59 129 Tabell 3.4 av løste komponenter i produsert vann, (EW Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse (kg) Naftalen* 4 352. C1-naftalen 2 227. C2-naftalen 828. C3-naftalen 443. Fenantren* 96.9 Antrasen*.5 C1-Fenantren 39.7 C2-Fenantren 4. C3-Fenantren 19.3 Dibenzotiofen 18.4 C1-dibenzotiofen 166. C2-dibenzotiofen 131. C3-dibenzotiofen 67.5 Acenaftylen*.5 Acenaften* 14.7 Fluoren* 67.4 Fluoranten* 4.56 Pyren* 2.4 Krysen* 4.47 Benzo(a)antrasen* 2.26 Benzo(a)pyren*.5 Benzo(g,h,i)perylen*.72 Benzo(b)fluoranten*.24 Benzo(k)fluoranten*.5 Indeno(1,2,3-c,d)pyren*.1 av oljeholdig vann

Side 15 Dibenz(a,h)antrasen*.24 8 526. Tabell 3.5 av løste komponenter i produsert vann, sum NPD (EW Tabell nr 3.2.4) NPD (kg) 8 429 Tabell 3.6 av løste komponenter i produsert vann, sum 16 EPA- (med stjerne) (EW Tabell nr 3.2.5) 16 EPD- (med stjerne) (kg) Rapporteringsår 4 546 26 Tabell 3.7 av løste komponenter i produsert vann, fenoler (EW Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol 6 68. C1-Alkylfenoler 1 954. C2-Alkylfenoler 2 476. C3-Alkylfenoler 1 144. C4-Alkylfenoler 745. C5-Alkylfenoler 128. C6-Alkylfenoler.2 C7-Alkylfenoler.1 C8-Alkylfenoler.2 C9-Alkylfenoler.2 13 128. Tabell 3.8 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C1-C3 (EW Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 5 574 Tabell 3.9 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C4-C5 (EW Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 (kg) 872.8674878 Tabell 3.1 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C6-C9 (EW Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 (kg).817 Tabell 3.11 av løste komponenter i produsert vann, Organiske syrer (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse (kg) Organiske syrer Maursyre 4 83 Eddiksyre 1 497 29 Propionsyre 137 376 Butansyre 17 772 Pentansyre 4 83 Naftensyrer 1 661 964 av oljeholdig vann

Side 16 Figur 3.2 gir en oversikt over utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann. 8 7 6 5 4 3 2 1 5 4 3 2 1 BTEX, [kg] 22 23 24 25 26 EPA-, [kg] 22 23 24 25 26 Alkylfenol C4-C9, [kg] 1 8 6 4 2 22 23 24 25 26 1 8 6 4 2 25 2 15 1 5 2 1 5 1 5, [kg] 22 23 24 25 26 Fenol, [kg] 22 23 24 25 26 Organiske Syrer, [tonn] 22 23 24 25 26 1 8 6 4 2 NPD, [kg] 22 23 24 25 26 Alkylfenol C1-C3, [kg] 12 1 8 6 4 2 1 8 6 4 2 22 23 24 25 26 Andre, [kg] 22 23 24 25 26 Figur 3.2 Historisk utvikling i utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann Generelt samsvarer utslipp av løste komponenter i produsert vann med utslippet av produsert vann. Det er en viss økning av C4-C9 og noe nedgang C1-C3 alkylfenoler og dermed samlet en nedgang i mengde fenoler. 3.4 av tungmetaller For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Analysene ble foretatt høsten 26. Konsentrasjonsfaktorene for tungmetaller er gitt i tabell 1.7.6. Tabell 3.12 gir en oversikt over utslipp av tungmetaller fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.12 av tungmetaller (EW Tabell nr 3.2.11) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen.24 Bly.24 Kadmium.48 av oljeholdig vann

Side 17 Kobber 48. Krom 1.2 Kvikksølv.1 Nikkel 52.3 Zink 172. Barium 373 141. Jern 85 859. Figur 3.3 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller. 7 6 5 4 3 2 1 21 22 23 24 25 26 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Figur 3.3 av tungmetaller (historisk) sverdiene av metaller faller hovedsakelig sammen med endret vannproduksjon. Kromverdier fra 25 er omdiskuterte, og revisjon av provetaking og analyselaboratoriet har innskjerpet prøvetaking og opparbeidelse av disse. Likevel viser analysene fra 26 høye verdier for sink sammenlignet med tidligere år. Årsaken kan være måleusikkerhet ved opparbeidelse eller prøvetaking. Sink regnes ikke som et miljøfarlig tungmetall. 3.5 av radioaktive komponenter For beregning av radioaktivt utslipp i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktor. Disse etableres etter snittverdi for 4 analyser av produsert vann. Konsentrasjonsfaktor for radioaktivt utslipp er gitt i tabell 1.7.7. Tabell 3.13 av radioaktive komponenter i produsert vann (EW Tabell nr 3.3.12) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra 25 457 834 5 228Ra 25 457 834 5 21Pb 1 825 278 7 Analyseresultatet av 21-Pb er oppgitt til halvparten av deteksjonsgrensen, iht OLFs veiledning. Det ble ikke påvist 21-Pb i de fire analyserundene på radioaktive nuklider i 26. av oljeholdig vann

Side 18 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i Drifts miljøregnskap. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF 3 beskrivelsene, er benyttet til å estimere utslipp. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabell 4.1 samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW Tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 633 215 367 B Produksjonskjemikalier 427 222 189 C Injeksjonskjemikalier 22 22 D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 175 79 96 F Hjelpekjemikalier 125 97 2 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 55 H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 1 436 613 694 Figur 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp de siste årene. 18 16 14 12 Tonn 1 8 6 4 2 Forbruk Reinjeksjon 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Figur 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Hovedbidraget til forbruk av kjemikalier i 26 kommer fra bore- og brønnkjemikalier samt eksportkjemikalier. Bidrag til utslipp fordeler seg på bore- og brønnkjemikalier, produksjonskjemikalier, gassbehandlingskjemikalier og hjelpekjemikalier med hovedvekt på de to første gruppene. 3 Harmonised Offshore Chemical Notification Format Evaluering av kjemikalier

Side 19 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 4.2 gir en oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.2 gir en historisk oversikt. Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (EW Tabell nr 4.2.1.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid.65.127.18 2 Korrosjonshemmer 1.68.454.386 3 Avleiringshemmer 17.4 9.3 7.93 4 Skumdemper.26.. 5 Oksygenfjerner.24.96.81 7 Hydrathemmer.8.21.18 9 Frostvæske 29.3 14.2 12.1 11 ph regulerende kjemikalier.23.. 14 Fargestoff... 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 463. 191. 269. 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 1.3. 1.1 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 4.47. 3.6 22 Emulgeringsmiddel 3.76. 3.7 23 Gjengefett.3.. 24 Smøremidler.9.6.5 25 Sementeringskjemikalier 38.1.. 26 Kompletteringskjemikalier.63.. 29 Oljebasert basevæske 71.4. 7.3 633. 215. 367. 16 14 12 Tonn 1 8 6 4 2 Forbruk Reinjisert 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Forbruk av bore- og brønnkjemikalier i 26 er dominert av vektstoffer og oljebasert basevæske i oljebasert borevæske (OBM) brukt i reentry og workover. Det ble ikke ferdigstilt brønner i 26. Avleiringshemmere, som injiseres i formasjonen i forbindelse med scale squeeze operasjoner og som delvis tilbakeproduseres, og sementeringskjemikalier er andre Evaluering av kjemikalier

Side 2 grupper kjemikalier som bidrar til forbruket i 26. Det er et visst utslipp av SD-458 som benyttes som avleiringsløser. 4.3 Produksjonskjemikalier Tabell 4.3 gir en oversikt over forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.3 gir en historisk oversikt. Tabell 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.2.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 3 Avleiringshemmer 354. 191. 163. 4 Skumdemper.5.2.1 6 Flokkulant 49.5 26.1 22.2 15 Emulsjonsbryte 24. 4.8 4.8 427. 222. 189. 7 6 5 Tonn 4 3 2 Forbruk Reinjisert 1 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Figur 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Totalt var det en liten reduksjon i bruken av produksjonskjemikalier i 26. Forbruk av avleiringshemmer i 26 var i samme størrelsesorden som i 25. I 26 ble den røde emulsjonsbryteren (EB-81) erstattet med en gul (EB-8518), og forbruket av dette produktet økte noe. Det var en nedgang i bruken av flokkuleringsmiddel i 26 sammenlignet med 25. Det har ikke vært behov for bruk av skumdemper i prosessen på Brage siden 22. 4.4 Injeksjonsvannkjemikalier Tabell 4.4 gir en oversikt over forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.4 gir en historisk oversikt. Tabell 4.4 Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier (EW Tabell nr 4.2.3.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer 21.6 21.6 21.6 21.6 Evaluering av kjemikalier

Side 21 35 3 25 Tonn 2 15 Forbruk Reinjisert 1 5 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Figur 4.4 Forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier Etter lavt forbruk av korrosjonshemmer i 24 og 25, økte forbruket i 26. Vanninjektoren A-12, der det benyttes korrosjonshemmer har vært stengt i 25, men startet opp igjen i 26. Denne har en stålkvalitet som krever korrosjonsbeskytttelse. I de resterende injeksjonsbrønner er det ikke behov for korrosjonshemmer pga god stålkvalitet. Det er kun neglisjerbart utslipp av injeksjonskjemikalier (vises som null i tabell 4.4). 4.5 Rørledningskjemikalier Tabell 4.5 gir en oversikt over forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier i rapporteringsåret. Det har ikke vært benyttet denne typen kjemikalier i 26. Tabell 4.5 Forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.4.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 4.6 gir en oversikt over forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.5 gir en historisk oversikt. Tabell 4.6 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.5.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer.. 8 Gasstørkekjemikalier 13 13.4. 37 Andre 161 65.9 95.5 175 79.3 95.5 Evaluering av kjemikalier

Side 22 18 16 14 12 Tonn 1 8 6 4 2 Forbruk Uts lipp Injisert 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Figur 4.5 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier Forbruket av gassbehandlingskjemikalier steg noe fra 25 til 26. Dette er en trend og skyldes økt behov for både H2S-fjerner og TEG (gasstørking). Denne trenden har sammenheng med at gass-mengden har økt noe og at H2S-konsentrasjon fra brønnene har økt. Det er montert en inline mixer for injeksjon av H2S-fjerner i produksjonsstrømmen for å å optimalisere doseringen. 4.7 Hjelpekjemikalier Tabell 4.7 gir en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.6 gir en historisk oversikt. Tabell 4.7 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (EW Tabell nr 4.2.6.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid 17. 5.1 11.9 3 Avleiringshemmer 64.6 61.3 3.2 7 Hydrathemmer 6.7 6.7. 8 Gasstørkekjemikalier 1.6 1.6. 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt)... 27 Vaske- og rensemidler 25.9 13.1 5.1 37 Andre... 125. 96.9 2.2 Evaluering av kjemikalier

Side 23 14 12 1 Tonn 8 6 4 Forbruk Injeksjon 2 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Figur 4.6 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Forbruk av vaske- og rensemidler økte fra 25 til 26. I tillegg er det en vesentlig økning i bruk av avleiringsløser som har økt fra <,1 tonn i 25 til >6 tonn i 26. Dette reflekterer vedlikeholdsaktiviteter på installasjonen. Vaske- og rensemiddel utgjorde mesteparten av det som ble injisert i 26, men noe avleiringshemmer og biosid gikk også til injeksjon. 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 4.8 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen i rapporteringsåret. Figur 4.7 gir en historisk oversikt. Tabell 4.8 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen (EW Tabell nr 4.2.7.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer 33.5 19 Dispergeringsmidler 21.5 55. Evaluering av kjemikalier

Side 24 7 6 5 Tonn 4 3 2 1 Forbruk Injisert 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Figur 4.7 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen Forbruk av korrosjonshemmer er stort sett tilsvarende 25, men bruken av voksinhibitor i 26 er årsaken til oppgangen i forbruket av eksportkjemikalier. Voksinhibitoren er et kombinasjonsprodukt som inhiberer voks samtidig som produktet har en dispergeringseffekt på voks-kim. Det slippes ikke ut denne typen kjemikalier på feltet da tilsatt mengde følger eksportstrømmen til Oseberg og videre til Sture-terminalen. 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Som det framgår av Tabell 4.9 har det ikke vært benyttet kjemikalier fra andre produksjonsteder i rapporteringsåret. Tabell 4.9 Forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder (EW Tabell nr 4.2.8.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4.1 Reservoarstyring Som det framgår av Tabell 4.1 har det ikke vært brukt reservoarstyringskjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 4.1 Forbruk og utslipp av reservoarstyringskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.9.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4.11 Vannsporstoffer Som det framgår av Tabell 4.11 har det ikke vært brukt vannsporstoffer i rapporteringsåret. Tabell 4.11 Forbruk, utslipp og injeksjon av vannsporstoffer (EW Tabell nr 4.3) Handelsnavn Forbruk (kg) (kg) Injisert (kg) Evaluering av kjemikalier

Side 25 5 Evaluering av kjemikalier I Chems 4 -databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: o Bionedbrytning o Bioakkumulering o Akutt giftighet o Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: o Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) o Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe5-8) o Gule: Kjemikalier som akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") o Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref Aktivitetsforskriftens 56b). Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel 4 i årsrapporten. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 gir en miljøevaluering av stoffer fordelt på SFTs utfasingskriterier. Tabell 5.1 Samlet miljøevaluering fordelt på utfasingskriterier (EW Tabell nr 5.1) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 684. 352 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 352. 129 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart.1 3 Svart 4 Svart 6 Rød 17. 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 3.47 Andre Kjemikalier 1 Gul 38. 133 1 436. 613 4 Oljeindustriens nasjonale database med økotoksikologisk informasjon om kjemikalier/stoffer (KPD-senteret). Evaluering av kjemikalier

Side 26 26 % 1 % % Forbruk 22 % % Grønne Gule Røde Svarte Grønne Gule Røde Svarte 73 % 78 % Figur 5.1 Fordeling på utfasingsgrupper 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1999 2 21 22 23 24 25 26 Grønne stoff [Tonn] 25 2 15 1 5 1999 2 21 22 23 24 25 26 Gule stoff [Tonn] 45 4 35 3 25 2 15 1 5 1999 2 21 22 23 24 25 26 Røde stoff [Tonn],3,25,2,15,1,5 1999 2 21 22 23 24 25 26 Svarte stoff [Tonn] Figur 5.2 Historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori et av grønne kjemikalier reflekterer brønnaktivitetene og var i 26 på nivå med 24. av kjemikalier i gul kategori er stabilt i forhold til 25 og domineres av avleiringsløser, H2S-fjerner og avleiringshemmer. Etter utfasing av rød emulsjonsbryter EB-81, har det ikke vært utslipp av røde stoff i 26. Evaluering av kjemikalier

Side 27 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.2 Miljøevaluering av bore- og brønnkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.2) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 258. 134. Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 294. 81.3 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart.1. 3 Svart 4 Svart 6 Rød.39. 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 3.36. Andre Kjemikalier 1 Gul 77.5.6 633. 215. 5.3 Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.3 Miljøevaluering av produksjonskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.3) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 286. 154 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 3.53 2 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød.2 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 138. 66 427. 222 Evaluering av kjemikalier

Side 28 5.4 Injeksjonsvannkjemikalier Tabell 5.4 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.4 Miljøevaluering av injeksjonsvannkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.4) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 14.2 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn.2 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 7.1 21.6 5.5 Rørledningskjemikalier Tabell 5.5 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.5 Miljøevaluering av rørledningskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.5) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% Andre Kjemikalier 2 Grønn 21 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 1 Gul Evaluering av kjemikalier

Side 29 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 5.6 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.6 Miljøevaluering av gassbehandlingskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.6) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 66.7 28.2 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 1. 4.7 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 98.2 46.3 175. 79.3 5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.7 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.7 Miljøevaluering av hjelpekjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.7) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 52.8 36.3 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 43.7 4.6 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 28.2 19.9 125. 96.9 Evaluering av kjemikalier

Side 3 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 5.8 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.8 Miljøevaluering av kjemikalier som går med eksportstrømmen fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.8) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 5.9 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn.4 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 17. 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød.1 Andre Kjemikalier 1 Gul 31.6 55. 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Tabell 5.9 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.9 Miljøevaluering av kjemikalier fra andre produksjonssteder fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.9) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% Andre Kjemikalier 2 Grønn 21 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 1 Gul Evaluering av kjemikalier

Side 31 5.1 Reservoarstyring Tabell 5.1 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.1 Miljøevaluering av reservoarstyringskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.1) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% Andre Kjemikalier 2 Grønn 21 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 1 Gul Evaluering av kjemikalier

Side 32 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som i henhold til miljøegenskapene faller under betegnelsen svarte eller røde kjemikalier (se kategori 1-8 i Tabell 5.1). 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Data vedrørende kapittel 6.1 er unntatt offentlighet og inkluderes derfor ikke denne rapporten. Dette er i hht Offentlighetslovens 5a, jmf Forvaltningslovens 13, 1. Ledd nr 2. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter (EW Tabell nr 6.1) Ikke inkludert i rapporten se EW. I Tabell 6.1 er alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over ført opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, er også ført i Tabell 6.1. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Tilsetninger til kjemiske produkter er listet i Tabell 6.2, og viser at det ikke har vært benyttet kjemikalier på Brage med miljøfarlige forbindelser som tilsetning i 25. Tabell 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter (kg) (EW Tabell nr 6.2) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser Andre Evaluering av kjemikalier

Side 33 Forurensninger til kjemiske produkter er listet i Tabell 6.3. Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg) (EW Tabell nr 6.3) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv.. Kadmium -.188 -.188 Bly -.243 -.243 Krom.694.694 Kobber.632.632 Arsen.73.73 Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser Andre.968.968 En del mineralbasert borekjemikalier, som barytt og bentonitt, innholder små metallforurensninger. Mengder gitt i tabell 6.3 er gitt basert på elementanalyser av produktene og utslippsmengder av det enkelte produkt. Evaluering av kjemikalier

Side 34 7 til luft Faktorer benyttet ved beregning av utslipp til luft er konsistente med faktorer benyttet i rapportering til revidert nasjonalbudsjett (RNB). Det er også benyttet OLF standard omregningsfaktorer. 7.1 Forbrenningsprosesser Tabell 7.1 gir en oversikt over utslipp fra forbrenningsprosesser. Tabell 7.2 gir en oversikt over utslipp til luft fra flyttbare innretninger, og viser at det ikke har vært benyttet slike innretninger på Brage i 24. Figur 7.1 på neste side gir en sammenligning pr år for utslipp av CO 2 og NO x. Kilder for utslipp til luft relatert til forbrenningsprosesser er: o Turbiner (gass) o Dieselturbiner o Dieselmotorer o Fakkel Tabell 7.1 fra forbrenningsprosesser (EW Tabell nr 7.1a) Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel 9 52 22 63 19.5 2.2.6 Kjel Turbin 1 476 71 126 Andre kilder 193 92 877 17.1 64.7 6.39 Motor 164 525 11.8..66 Brønntest 1 64 8 178 217 74 997 18.5 66.9 7.1 Tabell 7.2 til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger (EW Tabell nr 7.1b) Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk til luft

Side 35 25 1 2 2 1 Tonn CO 2 15 1 8 6 4 Tonn NO X CO2 NOx 5 2 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Figur 7.1 til luft Som figur 7.1 viser har utslipp av CO2 har vært relativt stabilt over flere år som følge av relativt jevn forbrenning av naturgass i turbiner. Vanngjennombrudd i brønnene på Brage ga behov for gassløft i 1994 og dermed økt energibehov. Generelt følger grafen for utslipp av NOX stort sett grafen til CO2, med unntak av år 22. Dette året ble det ikke benyttet en feltspesifikk utslippsfaktor for NOX ved forbrenning av naturgass i turbiner. NOx-faktorer har årlig blitt justert i forbindelse med beregningene til Revidert Nasjonal Budsjett (RNB), og miljøregnskapet oppdateres med tilsvarende faktorer i etterkant. I forbindelse med nytt regelverk for NOx-avgift gjøres det en gjennomgang av alle NOxfaktorer, for å sikre at beregningene gir et reelt bilde av utslippene. 7.2 ved lagring og lasting av olje All olje fra Brage sendes via Oseberg Feltsenter til Sture i Øygarden kommune der lasting til skip skjer, og har følgelig ingen rapporterte utslipp til luft i tabell 7.3. Lastingen medfører utslipp til luft, knyttet til avlufting av tankatmosfæren på lasteskipene. Dette gjelder for alle felt som leverer olje til terminalen. Det er installert et gjenvinningsanlegg for nmvoc på terminalen, men for at anlegget skal benyttes må skipene ha en spesiell tilknytningsstuss. Det er fra 1. januar 22 krav til alle fartøy som anløper Sture terminal om slik tilkoblingsstuss. Se rapporten Sture for data vedrørende utslipp av VOC og CH 4. Tabell 7.3 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder (EW Tabell nr 7.2) Type Totalt volum (Sm3) sfaktor CH4 (kg/sm3) sfaktor nmvoc (kg/sm3) CH4 nmvoc Teoretisk utslippsfaktor for nmvoc uten tiltak (kg/sm3) Teoretisk nmvoc utslipp uten gjenvinningstiltak Teoretisk nmvoc utslippsreduksjon uten gjennvinningstiltak (%) til luft