NUFA. 31. Januar - 1. februar Thon Hotel Airport, Gardermoen. Internett:

NUFA 31. Januar - 1. februar 2017 Thon Hotel Airport, Gardermoen Internett:

Saksnr. NUFA 1.februar. Sakstype Tidspunkt 6/17 7/17 Standarder, kodeverk og terminologi Standarder og kodeverk i e-helsestrategi og handlingsplan Prosjekt terminologi Drøfting 08:30 10:15 Pause 10:15 10:30 Fortsettelse: Standarder, kodeverk og terminologi Helhetlig IKT-støtte for kodeverk og terminologi Nasjonal forvaltningsmodell for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling Nasjonal arkitekturstyring 10:30 11:30 Lunsj 11:30 12:15 Produktstrategier Grunndata Drøfting 12:15 13:40 e-resept Pause 13:40 13:55 Fortsettelse: Produktstrategier Kjernejournal Helsenorge API-strategi 13:55 15:25 8/17 Eventuelt 15:25 15:30 Slutt dag 2 15:30 Side 2

Sak 10/17 Standarder, kodeverk og terminologi NUFA 31. januar 1. februar 2017

Agenda for sesjon vedr. standarder og kodeverk Tidsramme 08:30-09.30 09.30-10.15 Tema Kodeverk og terminologi i nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2020 Behov og igangsatte tiltak Tilbakemeldinger Prosjekt Terminologi Innretning av utforskningsperiode vedr SNOMED CT Rammeverk for arbeide med målbilde for terminologi og kodeverk 10.15-10.30 Pause 10:30-10:55 Helhetlig IKT-støtte 10:55-11:20 Nasjonal forvaltningsmodell e-helsestandarder og fellestjenester 11:20-11:30 Nasjonal arkitekturstyring kort orientering

Nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan 2017-2020

Strategi og handlingsplan for e-helse 2017-2020 Kritiske infrastrukturer og felles byggeklosser Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne

Strategisk område 5: Kritiske IKT-infrastrukturer og felles byggeklosser 5.6 Tilrettelegge for moderne IKT-løsninger ved å forberede innføring av nye helsefaglige kodeverk og standarder #5.6.1: Utrede og velge internasjonale kodeverk, terminologier og standarder på områder som kan gi helsefaglig gevinst # 5.6.2: Legge til rette for effektiv formidling og innføring av nye versjoner og utfasing av gamle kodeverk, terminologier og standarder # 5.6.3: Utrede og velge rammeverk for informasjonsmodeller, og gjenbruke utviklede informasjonsmodeller i nye standarder og i utvalgte helseregistre Sak 5/17 Nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan 2017-2020

Program for kodeverk og terminologi NUFA onsdag 1. februar Status PKT

Hovedutfordringer: Helsefaglige kodeverk og terminologi har vært i bruk i flere tiår i kliniske IKT systemer. En mangler likevel standarder på mange områder. Det er også dårlig kvalitet på koding. Dagens situasjon Dagens situasjon Udekkede behov og manglende systematisk kartlegging av behov Manglende/varierende bruk av etablerte kodeverk Manglende oppdatering og ikke-tilfredsstillende versjonshåndtering Kodingskvaliteten er ikke tilfredsstillende Overlappende kodeverk, dobbeltregistrering og dobbelt rapportering Uklare ansvarsforhold rundt styring, beslutning, forvaltning og utbredelse Behov for betydelig løft innenfor kodeverk og terminologi

Hoved-gevinstpotensialet til PKT Program for Kodeverk og Terminologi er en viktig bidragsyter for å nå nasjonale visjoner: Helseplattformen og Én innbygger én journal Referansearkitektur for Helseregister feltet SNOMED-CT terminologien vil kunne sikre at de ulike helsefaglige kodeverkene får en felles referanse- /informasjonsmodell som muliggjør statistikk og forskning på tvers av registre og kodeverk 10 SNOMED-CT, i kombinasjon med ICD-11 kodeverk, vil kunne bidra til en reduksjon av antall medisinske kodeverk og felles kodeverk på tvers av forvaltningsnivåene (primær / spesialist) SNOMED-CT, i kombinasjon med ICD-11 kodeverk, vil videre kunne legge grunnlag for beslutningsstøtte i fagsystemer og helt eller delvis automatisering av medisinsk koding med tilhørende tidsbesparelse hos helsepersonell og kvalitets økning i datagrunnlaget til helseregisterfeltet Etablering av IKT-støtte for kodeverk og terminologi er en grunnleggende forutsetning for å oppnå ovennevnte

Overordnet retning er satt: «Én innbygger én journal» Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til helseopplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning en felles, nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten bør være målbilde og utviklingsretning startpunkt i kommunehelsetjenesten men med deltagelse fra RHFene forutsetter nasjonal styring. Regjeringen har gitt sin tilslutning til anbefalingen om at en felles, nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten bør være målbildet. Regjeringen har besluttet at programmet Helseplattformen i region Midt- Norge skal gjennomføres som et regionalt utprøvingsprogram og et mulig startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. 11

E-helsestrategi Mars 2016 - Strategisk kontekst og oppdtatert utfordringsbilde 12

Programmet skal være en nasjonal satsing med følgende målbilde for 2020: Prioriterte fagområder i helse- og omsorgssektoren er dekket med nødvendige standardiserte kodeverk og terminologier Nasjonalt vedtatte kodeverk og terminologier er oppdatert i takt med utviklingen Oppdaterte kodeverk og terminologier, med tilhørende veiledere, er tilgjengelig for direkte bruk i relevante fagsystemer Det er tilstrekkelig høy kvalitet på kodet informasjon Det er korrekt og konsistent bruk av standardiserte termer i relevante fagsystemer

Målbilde og igangsatte prosjekter kodeverk og terminologi Dekkende og oppdaterte Prosjekt Kodeverk: - Utprøving, nyutvikling eller større revisjoner av kodeverk og terminologi (NCP, NLK, PAT, ICPC-2, ICD-11) 2020 Tilgjengelig i relevante fagsystemer Prosjekt IKT-støtte - Helhetlig IKT-støtte for kodeverk og terminologier (HIS) - Forbedring av forvaltning av kodeverk og terminologier (FOV) Tilstrekkelig høy kvalitet Prosjekt Kodingskvalitet Opplæring/e-læring og kvalitetsindikatorer på medisinsk koding (OMK) Korrekt og konsistent bruk Prosjekt Terminologi - Felles standardisert terminologi SNOMED CT (MÅL, NRC, PTERM) - Pilot tannhelse kodeverk og terminolgi (PTANN) 14

Nasjonal strategi og handlingsplan Innsatsområde #5.6: Tilrettelegge for moderne IKT-løsninger ved å forberede innføring av nye helsefaglige kodeverk og standarder 16

Standardisering NUFA, 1. februar 2017

E-helsestandarder i dag Elektronisk pasientjournal Meldingsutveksling Elektronisk pasientjournal og nasjonale løsninger

Interoperabilitet og meldingsstandarder Lagdelt modell Meldingsstandarder Organisasjon Forretningslag Semantikk Informasjonslag Innhold/struktur Syntaks Applikasjonslag Format Side 23

E-helsestandarder hva de omfatter? EPJ-system - Innhold/struktur - Arkitektur - Funksjonalitet - Utveksling - Innhold/struktur - Format - Protokoll/regler - EPJ-System - Innhold/struktur - Arkitektur - Funksjonalitet - 24

Utveksle eller dele informasjon Meldingsutveksling Datadeling E-helsestandarder (samhandling) Innhold/struktur Format A Format B Side 25

Informasjonsmodellering Diagnose? Standarder Kode? Navn? Innhold/struktur (informasjonsmodell) Transformasjon Format 26

Fokus fremover Legge til rette for gjenbruk i rapportering, kunnskaps- og prosesstøtte Områder for e- helsestandardisering Informasjonsinnhold Format for utveksling Funksjonalitet Bruk av internasjonale standarder Patient Identity Source ID Document Registry Søk Document Consumer Registrèr Document Source Send Document Repository Hent https://ehelse.no/standarder-kodeverk-og-referansekatalog/standarder-og-referansekatalog/internasjonale-standarder Side 28

Tiltaksområder standarder og kodeverk #1 Styrke samordning og utvikling av standarder, terminologier og kodeverk, samt fellestjenester for elektronisk samhandling Etablere eget produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling Utarbeide målbilde for e-helsestandarder Utarbeide målbilde for av kodeverk og terminologier i Norge Vurdere hvordan ICD- 11, ICHI og SNOMED CT skal anvendes, basert på målbildet Videreutvikle referansekatalogen for e-helse #2 Styrke forvaltning og formidling av nye og etablerte standarder, kodeverk og terminologier og kunnskap om dem Videreutvikle forvaltningsmodellen for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling Innføre en helhetlig og brukervennlig IKT-løsning som bidrar til å effektivisere og understøtte administrasjon, forvaltning og tilgjengeliggjøring av kodeverk og terminologi Etableres eget kompetansesenter for terminologi med utgangspunkt i SNOMED CT Avklare tiltak for å bedre kodingskvaliteten i helsesektoren #3 Velge standarder, terminologier og kodeverk på områder med helsefaglig betydning, og utrede videre behov systematisk Det skal legges til rette for å oppnå semantisk interoperabilitet Utrede bruk av felles kliniske og administrative informasjonsmodeller og hvilken rolle de skal ha i sektoren Utrede standardiserte informasjonsstrukturer og kodeverk på en rekke områder Velge kodeverk for sykepleie Behovene for kodeverk og standarder skal kartlegges systematisk, og innsatsområdene i handlingsplanen skal styre prioriteringen #4 Utrede bruk av standarder, kodeverk og terminologi for å understøtte helsedataanalyse Muligheter for gjenbruk og samordning av informasjon i eksisterende helseregistre (helseanalyseplattformen) og direkte fra pasientjournal skal kartlegges Nasjonale standarder for grensesnitt, kodeverk, terminologi og informasjonsarkitektur i helseregistrene defineres I arbeidet med å rydde i eksisterende lokale og proprietære kodeverk skal blant annet bruk av felles referanseterminologi vurderes. Sak 5/17 Nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan 2017-2020

Forslag til vedtak NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Side 31

Prosjekt Terminologi utforskning av SNOMED CT og utarbeidelse av helhetlig målbilde for kodeverk og terminologi

Innhold Innretning av prosjekt Terminologi og planer for utforskning og innføring av SNOMED CT i Norge Rammeverk for målbildearbeid 33

Anbefaling fra beslutningsgrunnlag Prosjektets planleggingsfase resulterte i et beslutningsgrunnlag med følgende anbefaling: Alternativ 0: Alternativ 1: Alternativ 1,5*: Alternativ 2*: Alternativ 3*: Videreføre nåsituasjonen Avvente beslutning Innmelding med utforskningsperiode Innmelding og begrenset implementering Innmelding, bred ibruktakelse og full implementering Beslutningsalternativ 1,5 Innmelding i IHTSDO med utforskningsperiode* Innmelding i IHTSDO Etablere et kompetanseteam som arbeider spesifikt med felles standardisert terminologi/snomed CT Etablere utredningsprosjekt om inkluderer SNOMED CT i et fremtidig helhetlig terminologisk målbilde Følge utviklingen for ICD-11 Gjøre SNOMED CT tilgjengelig for de som har umiddelbare behov tannhelse og som terminologibinding i utviklingen av arketyper. Evt kritisk informasjon. Ny evaluering og beslutning om videre implementering av SNOMED CT etter endt 3-årig utforskningsperiode * Anbefalingen forutsatte en positiv konklusjon av europeisk utredning vedrørende SNOMED CT; ASSESS CT. Konklusjonen er positiv, SNOMED CT vurderes som beste kandidat til en referanseterminologi som kan benyttes på tvers av regionale- og nasjonale grenser i EU Side 34

Hovedaktiviteter i utforskningsperioden DP1 Terminologisenter DP2 Målbilde Etablere og forvalte prosesser for oversettelse, mapping, endringer, referansesett Utarbeide et målbilde for bruk av kodeverk og terminologi i helsevesenet i Norge Håndtere lisenser, publisering og vedlikehold av nasjonal ekstensjon Bygge kompetanse, drive opplæring og promotere SNOMED CT utad Vurdere alle kodeverk og terminologier i kontekst av semantisk interoperabilitet, beslutningsstøtte, strukturert journal, sekundærbruk Delta i SNOMED International aktiviteter DP3 Pilot tannhelse DP4 Utprøvinger terminologi Kvalitetssikring av odontogram Utvikle datamodell for innsamling/utveksling av data Etablere innsendingsmetode for data, inkl arkitekturvalg Etablere test- og produksjonsmiljø Kravspesifikasjon til leverandører Pilotering i HUNT4-2017 SNOMED CT som terminologibinding til arketyper: starter med anatomisk lokasjon SNOMED CT som EPJ-løftets variabelliste Kritisk informasjon Ambulansejournal SNOMED CT som referanseterminologi for helseregistre

Langsiktig arkitekturmålbilde for kodeverk og terminologi I tråd med utredningen «En innbygger en journal», vil kodeverk og terminologi få en mer kritisk rolle i målbildeperioden: Fundamentet for å realisere neste generasjons EPJ-systemer med funksjonalitet som strukturert dokumentasjon, prosessog beslutningsstøtte, klinisk kunnskapsstøtte etc. Økt fokus på sekundærbruk til relativt ulike formål som for eksempel forskning og finansiering Utvidet kompleksitet fra dagens flate lister og klassifikasjoner, til ontologibaserte terminologier som SNOMED CT og ICD-11. Overgangen gir større potensiale men også mye høyere kompleksitet. Etter hvert vil det også være behov for innholdsdefinisjoner på helt nye områder som molekylærbiologi og genomdata. Disse er ikke tatt med i denne fasen av målbildearbeidet, men vi har egne aktiviteter også på disse områdene. Vi har mange kodeverk i bruk i dag, nye kommer stadig til med bakgrunn i teknologisk og medisinsk utvikling, eksisterende standarder søker å utvide dekningsomfang. Ikke mangel på standarder, men behov for å gjøre bevisste valg i et stort standardlandskap internasjonalt. Hvilken kombinasjon av kodeverk og terminologier er de beste for å realisere visjonene i Norge? Side 37

Målbildearbeidet Delprosjekt Målbilde terminologi søker å sikre en helhetlig tilnærming til valg og ibruktakelse av kodeverk og terminologier ut fra identifiserte og antatte fremtidige behov, utvikling og adopsjon av standarder i det internasjonale markedet, samt muligheter for å implementere disse standardene effektivt i fagsystemer. Utarbeide underlag og føringer for å kunne velge ut hvilke kodeverk/ terminologi vi skal benytte for de enkelte formålene og helsefaglige domenene på lang sikt. Vi kan ikke velge alle, men det er mulig å velge flere for et område. Vurdere i hvilken grad det er overlapp eller komplementær dekning der flere standarder er aktuelle for et område. Utrede/ vurdere standarder opp mot utvalgte kriterier. En viktig input til langsiktig målbilde er en åpen og grundig dialog med leverandørmarkedet om deres perspektiver på fremtidig behov og mulighetsrom. Denne presentasjonen representerer rammeverket for dette målbildearbeidet. Side 38

Begrepsforklaringer Begrepene kodeverk og terminologi brukes i praksis mye om hverandre i dag og har ikke entydige definisjoner. Vår bruk av begrepene er som følger: Kodeverk liste/ hierarki/ klassifikasjon med koder. Kode definert med en tekstlig beskrivelse/ term. Eksempel ICD-10, NCRP, NLK. Terminologi - betegnelsen på et forråd av ord, uttrykk og termer som beskriver et bestemt fagområde. Vi bruker begrepet for koder definert ved hjelp av ontologier. Ontologi nettverk av begreper der hvert begrep defineres ut fra dets relasjoner til andre begreper, ikke kun ved en tekstlig beskrivelse. Definisjonen av et begrep i en ontologi kan prosesseres av en datamaskin. Side 39

Snomed CT Concept model Spesifiserer hvordan konsepter defineres Begrenser tillatte attributter og verdier som kan bli benyttet for et konsept Basert på Description Logic (OWL 2 EL) Brukes for validering, prosessering av mening i kliniske journaler, effektive søkemekanismer og støtte for beslutningsstøtte og analyse.

Grad av semantisk uttrykkskraft Liste Klassifikasjon/ Taxonomi (eks. ICD-10) Kontrollert vokabular (eks. NCSP, NSMP) Relasjonsmodell XML Thesaurus ER-diagram OWL/ Description logic (eks. Snomed CT, ICD-11) Informasjons-modell (eks. openehr ADL, HL7) First-Order Logic Grad av semantisk uttrykkskraft Side 41

Side 42

Side 43

Side 44

Rammeverk for målbildearbeidet (3D) Formål (loddrett): Et kodeverk kan være godt egnet i til et formål, men være mye dårligere egnet til et annet. I hvilken grad er kodeverket egnet for: Klinisk dokumentasjon/ semantisk interoperabilitet Styring/ helseanalyse/forskning/kvalitetsforbedring/planlegging Finansiering/ aktivitet Helsefaglig domene (vannrett): Helsefaglige kodeverk er som regel avgrenset i forhold til klinisk bruk/ helsefaglig domener som klinisk domene (diagnoser, symptomer, medikasjon, henvisningsårsak, funksjonsevne etc), kliniske fagområder (kirurgi, kardiologi, kreft, lab etc). Kodeverkene er valgt inndelt i følgende kategorier: Diagnoser Kliniske funn/ symptomer Funksjonsnivå/ hjelpebehov Laboratorieundersøkelser Patologisvar Prosedyrer Medikasjon Andre områder Forvaltningsnivå (markert med farge): presisering av bruk av kodeverk i: Primærhelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Begge Side 45

Rammeverket Formål/ domene Diagnoser/ kontaktårsak Kliniske funn/ symptomer Funksjonsnivå/ hjelpebehov Laboratorieanalyser/ Medisinsk utstyr Patologisvar Prosedyrer/ tiltak Medikasjon Andre domener Klinisk dokumentasjon/ beslutningsstøtte/ semantisk interoperabilitet Nasjonal rapportering/ statistikk/ register Styring/ finansiering/ aktivitet Bruk i hht forvaltningsnivå markert med fargekoder: (Blå kun primærhelsetjenesten, Svart kun spesialisthelsetjenesten, Grønn både primærog spesialisttjenesten). Side 46

Nåsituasjon (AS-IS) Er alle standardene som er i bruk i dag med? Er standardene dekket for alle aktuelle formål? Formål/ domene Diagnoser/ kontaktårsak Kliniske funn/ symptomer Funksjonsnivå/ hjelpebehov Laboratorieanalyser/ Medisinsk utstyr Patologisvar Prosedyrer/ tiltak Medikasjon Andre områder Klinisk dokumentasjon/ semantisk interoperabilitet ICD-10/ ICPC-2/ BUP ICD-10/ ICPC-2 NLK NORPAT ATC/ Helsefaglige særkoder Volven Styring/ helseanalyse/ forskning/ kvalitetsforbedring / planlegging ICD-10/ ICPC-2/ BUP ICD-10/ ICPC-2 ICF (IPLOS) NLK NORPAT (kun til KREG) NCMP/ NCSP/ NCRP/ ICPC-2 ATC/ Helsefaglige særkoder Volven Finansiering/ aktivitet ICD-10/ ICPC-2/ BUP ICPC-2 (fin) ICD-10 NCMP/ NCSP/ NCRP/ ICPC-2 ATC/ Helsefaglige særkoder Volven Bruk i hht forvaltningsnivå markert med fargekoder: (Blå kun primærhelsetjenesten, Svart kun spesialisthelsetjenesten, Grønn både primærog spesialisttjenesten). 47

Kandidatstandarder til evaluering Er alle aktuelle kandidater med? Er de nevnt for alle aktuelle formål? Formål/ domene Kliniske funn/ symptomer Diagnoser/ kontaktårsak Funksjonsnivå/ hjelpebehov Laboratorieanalyser/ Medisinsk utstyr Patologisvar Prosedyrer/ tiltak Medikasjon Andre domener Klinisk dokumentasjon/ beslutningsstøtte/ semantisk interoperabilitet ICD-11/ SNOMED CT/ ICPC-2/ BUP/ ICNP/ NCPT SNOMED CT/ ICD-11/ ICNP/ NCPT ICF/ ICNP NLK Medisinsk utstyr/ velferdsteknologi: ISO 11073/ LOINC NORPAT/ SNOMED CT NCMP/ NCSP/ NCRP/ ICPC-2/ SNOMED CT/ ICHI/ ICNP/ NCPT ATC/ IDMP/ SNOMED CT/ ICD-11/ Helsefaglige særkoder Volven/ SNOMED CT Nasjonal rapportering/ statistikk/ register Styring/ finansiering/ aktivitet ICD-11/ SNOMED CT/ BUP ICPC-2/ ICNP/ NCPT ICD-11/ ICPC-2/ BUP SNOMED CT/ ICD-11/ ICNP/ NCPT ICF(IPLOS)/ ICNP NLK NLK NORPAT/ SNOMED CT NCMP/ NCSP/ NCRP/ ICPC-2/ SNOMED CT/ ICHI/ ICNP/ NCPT NCMP/ NCSP/ NCRP/ ICPC-2/ SNOMED CT/ ICHI/ ICNP ATC/ IDMP/ SNOMED CT/ ICD-11/ Helsefaglige særkoder ATC/ IDMP/ SNOMED CT/ ICD-11/ Helsefaglige særkoder Volven/ SNOMED CT Volven/ SNOMED CT Bruk i hht forvaltningsnivå markert med fargekoder: (Blå kun primærhelsetjenesten, Svart kun spesialisthelsetjenesten, Grønn både primærog spesialisttjenesten). Side 48

Gjennomføring av målbildearbeidet Utredninger av alle standarder innenfor hvert kliniske domene og dets ulike formål. Vurdering av hver enkelt standard opp mot et sett av vurderingskriterier. Medikasjonsområdet først ut etablert samarbeid med Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet. Ikke nødvendigvis endelige anbefalinger som kommer for alle kliniske domener, da vi i mange tilfeller er avhengig av å se an markedsutviklingen også etter at arbeidet er avsluttet. Planlagt avslutning medio 2019. Side 49

Mulige kriterier for vurdering av kandidatstandardene Strategiske føringer på området for kodeverk og terminologi Internasjonale/ nasjonale krav i form av direktiver, lover etc Andre strategiske føringer Standardiseringsorganisasjonen: Vurdering av ansvarlig standardiseringsorganisasjon Standardiseringsprosess Standarden: Behovsoppnåelse Modenhet Kompleksitet Fleksibilitet Implementasjonsvennlighet Marked/ teknologiutvikling Teknologiutvikling Implementasjoner hos leverandører Relevant kompetanse i sektoren Erfaringer Støtte/ interesse i sektor/ marked Politiske føringer (inkl europeiske), strategier og planer i sektoren Side 50

Gjennomføringsplan Prosjektfaser Aktivitet BP3 2017 2018 2019 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Gjennomføringsfase BP4 Avsl.fase BP5 Realisere DP2: Målbilde terminologi Nåsituasjon av standarder kartlagt Versjon 0.1 Utarbeidet kriterier for valg av hvilke kodeverk og terminologier som inngår i målbilde Versjon 0.2 Delmålbilde innen Medikasjon Versjon 0.4 Delmålbilde innen Funksjonsnivå/hjelpebehov. Utredning av ontologibaserte terminologier Versjon 0.5 Delmålbilde Kliniske funn/diagnoser og Laboratoriesvar/medisinsk utstyr Versjon 0.6 Delmålbilde Patologi og Prosedyrer/tiltak Versjon 0.8 Målbilde terminologi er utarbeidet Versjon 1.0 Side 51

Tema til diskusjon Hvorvidt rammeverket er et godt utgangspunkt for målbildearbeidet Hvorvidt kartlegging av nåsituasjonen (AS IS) av dagens standarder er representativt (ref kap 6.1 i saksunderlaget). Er det andre kandidatstandarder som bør tas med i evalueringsarbeidet (ref kap 8 i saksunderlaget) Andre innspill til målbildearbeidet. Side 52

Forslag til vedtak NUFA tilslutter seg rammeverket som er utarbeidet for evaluering av kandidater for målbilde for fremtidens helsefaglige kodeverk og terminologi, og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Side 53

IKT-støtte for kodeverk og terminologi - konseptutredning Thomas R. Bjørnstad Prosjektleder

Elementer til diskusjon Det er et grunnleggende behov for kodeverk og terminologier knyttet til dokumentasjon, beslutningsstøtte, planlegging og samhandling rundt utførelse av helsehjelp, ofte kalt primærbruk. Det brukes også til statistikk, forskning, kvalitetsarbeider med mer, basert på informasjon skapt ifbm. utførelse av helsehjelpen, ofte kalt sekundærbruk. Programmet ønsker innspill på områder innenfor fagområdet der det er eller kan være behov for forbedret IKT-støtte. Side 55

Interessentenes behov for kodeverk og terminologi og løsninger knyttet til disse Beslutningstøtte Kunne kode effektivt Planlegge helsehjelp (styring og finansiering) Samhandling prosedyrer Helsearbeidere som koder Ledere som styrer og planlegger helsehjelp Utviklere og leverandører av IKT-løsninger Standardisering av informasjonsinnhold Finne kodeverk publisert på et sted Versjonshåndteringer på plass Enkle, oversiktlige og gratis løsninger for å ta i bruk kodeverk og terminologi Publisere kodeverk på et sted til riktig tid Sørge for oversiktlighet Sørge for at regler og prosedyrer Følge opp myndighetskrav, lover og regler Følge opp sektorens behov for nye koder Forvaltere av kodeverk Forskere, statistikere, kvalitets og register arbeidere Forskning og utvikling Data er riktige og konsistente Historikk er i varetatt Standardisering av kodeverkene At kodeverker er lett tilgjengelige 5 Side 56

Konsept 0 (AS-IS) Konsept 2 Konsept 4 Forvaltning av kodeverk i excel Utdaterte og lite skalerbare systemløsninger Ingen integrert arbeidsprosesstøtte Ingen integrert saksbehandling Andre løsninger for å erstatte Volven (end-of-life) må utredes Bidrar ikke til EIEJ Forvaltningsløsning for eksisterende kodeverk Sikker og strukturert forvaltning av kodeverk, med saksbehandling og kodekatalog Kodeverksfiler publiseres som CSV/XLS Erstatter dagens Volven, Groa og Finnkode, samt FogBugz Bidrar i liten grad til EIEJ Forvaltningsløsning for både eksisterende kodeverk og ontologibaserte kodeverk Sikker og strukturert forvaltning av kodeverk, med saksbehandling og kodekatalog Kodeverksfiler publiseres både som CSV/XLS og i et API for tjenestebasert integrasjon Erstatter dagens Volven, Groa og Finnkode, samt FogBugz Bidrar i stor grad til EIEJ Side 57

Direktoratet System leverandører og - forvaltere Helsepersonell (primærbruk) Sekundærbruk Kostnad Risiko Sum Gevinst Kost/nytte-vurdering: Konsept 2 vs. Konsept 4 Konsept 2 - Forvaltningsløsning for eksisterende kodeverk - Sikker og strukturert forvaltning av kodeverk, med saksbehandling og kodekatalog - Kodeverksfiler publiseres som CSV/XLS - Bidrar i liten grad til EIEJ + 0 0 + - - (2 3 MNOK) - 0 Konsept 4 - Forvaltningsløsning for både eksisterende kodeverk og ontologibaserte kodeverk - Sikker og strukturert forvaltning av kodeverk, med saksbehandling og kodekatalog - Kodeverksfiler publiseres både som CSV/XLS og i et API for tjenestebasert integrasjon - Bidrar i stor grad til EIEJ + + + + - - - (4 8 MNOK) - - + + Scoring fra 0 til ++++ eller 0 til ---- for positiv/negativ indikator Side 58

Elementer til diskusjon Det vil legges til rette for ulike tjenester via et integrasjons- og tjenestegrenesnittet for å tilrettelegge for effektivitets- og kvalitetsgevinster. Prosjektet ønsker innspill på behov og/eller ønsker som kan være aktuelle å tilby som en tjeneste til sektoren Side 59

Nasjonal forvaltningsmodell e-helsestandarder og fellestjenester

Hensikt med saken Gi en orientering til NUFA om arbeidet med utarbeidelse og implementering av nasjonal forvaltningsmodell for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling (meldingsutveksling) NUFA gir innspill på hvordan en kan sikre effektiv innføring, samt eventuelle mangler eller forbedringer som kan tas med i arbeidet med videreutvikling av modellen Side 62

Forvaltningsmodellens innhold Styringsmodell og relasjon til nasjonal styringsmodell for e-helse Overordnet forvaltningsprosess for behovsutredning, utvikling, endring, innføring og vedlikehold av standarder og fellestjenester for elektronisk meldingsutveksling Roller og ansvar Leveranser Beslutningspunkter Kontaktpunkter til og informasjonskanaler fra nasjonal forvaltning Side 63

Operat ivt nivå Ta kti sk niv å Strat egis k nivå Overordnet skisse for styring og koordinering Helse- og omsorgsdepartementet Direktoratet for e-helse (myndighet) Nasjonalt e-helsestyre (NEHS) Prioriteringsutvalg (NUIT) Fagutvalg (NUFA) Produktstyre Versjon 1.0 av modellen dekker dette Forvaltning (Direktoratet for e-helse, Norsk Helsenett) Koordineringsorgan (SamUT) Virksomheter i helse- og omsorgstjenesten Systemleverandører 64

BP1 BP2 BP3 BP4 BP5 Identifiser e behov Utrede Spesifisere Utprøve og evaluere Planlegge innføring Innføre Vedlikeholde Motta nye behov Gjennomføre tilstandsundersøkelser Overvåke utvikling og identifisere andre behov Utarbeide beslutningsgrunnlag Vurdere behovene og hvordan disse kan løses Analysere konsekvenser for virksomhetene Utarbeide kost/nytteanalyse Identifisere pilotområde Utarbeide beslutningsgrunnlag Definere brukerkrav for standard Spesifisere funksjonelle og tekniske krav for standard Gjennomføre høring på utkast til standard Spesifisere funksjonelle og tekniske krav fellestjeneste Utarbeide løsningsbeskrivelse og plan for utvikling av fellestjeneste Utarbeide beslutningsgrunnlag Utvikle pilot av fellestjeneste Inngå avtale med pilotaktører Koordinere gjennomføring pilot Utvikle pilot av løsning hos system-leverandør Gjennomføre test pilotleverandør Utprøve løsning innen utvalgte pilotområder Evaluere pilot Gjennomgå/ revidere beslutningsgrunnlag Utarbeide nasjonal plan for innføring Koordinere innføring Bestille fra systemleverandør Utvikle løsning hos system-leverandør Gjennomføre test av samsvar med standard Ta anbefalt standard eller fellestjeneste i bruk Gi støtte og veiledning i bruk av, og håndtere feil og mangler i standarder Avdekke avvik fra standard i bruk i virksomhet Følge opp og veilede aktører som har avvik fra standard i sin meldings-utveksling Korrigere feil i systemene Repetere samsvarstest av systemer som tidligere er godkjent Innstille standard som obligatorisk Vedlikeholde fellestjenester Side 65

Beslutningspunkt (BP) Beslutningspunkt Beskrivelse Beslutningstaker BP1 Beslutte utredning av identifiserte behov E-helse BP2 Beslutte utarbeidelse av ny eller endret standard eller E-helse i samråd med produktstyret fellestjeneste BP3 Beslutte utprøving/pilot E-helse i samråd med produktstyret BP4 Beslutte innføring av anbefalt standard eller fellestjeneste E-helse i samråd med produktstyret BP5 Beslutte nasjonal plan for innføring E-helse i samråd med produktstyret Side 66

Vedlikeholde Innføre Planlegge innføring Utprøve og evaluere Spesifisere Utrede Identifisere behov Ansvarsmatrise H hovedansvarlig U utførende K konsulteres Fase Aktivitet Direktoratet for e-helse Norsk Helsenett Motta nye behov HU U Produktstyre Helse- og omsorgsdepartementet Koordineringsorgan (SamUT) Nettverk innen virksomhets -område KomUT Gjennomføre tilstandsundersøkelser HU K K K Overvåke utvikling og identifisere andre behov HU U Utarbeide beslutningsgrunnlag HU K K BP1 - Beslutte utredning Vurdere behovene og hvordan disse kan løses HU K K H Virksomheter i helse- og omsorgstjenesten Systemleverandører Analysere konsekvenser for virksomhetene H U K K K K Utarbeide kost/nytte-analyse H U K K K K Identifisere pilotområde H U K K K K Utarbeide beslutningsgrunnlag HU K BP2 - Beslutte utarbeidelse av ny eller endret standard eller fellestjeneste Definere brukerkrav for standard H U H Spesifisere funksjonelle og tekniske krav for standard HU K K Gjennomføre høring på utkast til standard HU K K K Spesifisere funksjonelle og tekniske krav fellestjeneste HU K K K Utarbeide løsningsbeskrivelse og plan for utvikling av fellestjeneste Utarbeide beslutningsgrunnlag for utprøving/pilot HU K BP3 - Beslutte utprøving/pilot H K K HU U K K Utvikle pilot av fellestjeneste H U K K Inngå avtale med pilotaktører H U K K Koordinere gjennomføring pilot H U K K Utvikle pilot av løsning hos systemleverandør K H K U Gjennomføre test med pilotleverandør K HU K U Utprøve løsning innen utvalgte pilotområder K H U K Evaluere pilot HU K K K Gjennomgå/revidere beslutingsgrunnlag HU K K K BP4 - Beslutte innføring av anbefalt standard eller fellestjeneste H Utarbeide nasjonal plan for innføring H U K K K K BP5- Beslutte nasjonal plan for innføring H K K Koordinere innføring H U K K K Bestille fra systemleverandør K K HU Utvikle løsning hos systemleverandør K K K HU Gjennomføre test av samsvar med standard K U H U Ta anbefalt standard eller fellestjeneste i bruk K K HU K Gi støtte og veiledning i bruk av, og håndtere feil og mangler i standarder HU Avdekke avvik fra standard i bruk i virksomhet K K HU K U Følge opp og veilede aktører som har avvik fra standard i sin meldingsutveksling K HU K K Korrigere feil i systemene K K H U Repetere samsvarstest av systemer som tidligere er godkjent Innstille standard som obligatorisk HU U Vedlikeholde fellestjenester HU HU K HU U Side 67

Kontaktpunkter og informasjonskanaler Kontaktpunkter Fellestjeneste eller standard Nye behov Drift/vedlikehold Adresseregisteret EDI-postkassen Meldingsvalidator Nasjonal database for kodeverk og begrepsdefinisjoner (Volven) Teknisk arkiv for standarder (Sarepta) Kanal blir beskrevet som en del av implementeringen kundesenter@nhn.no Kanal blir beskrevet som en del av implementeringen meldingshjelp@ehelse.no kundesenter@nhn.no kundesenter@nhn.no kundesenter@nhn.no meldingshjelp@ehelse.no meldingshjelp@ehelse.no meldingshjelp@ehelse.no Informasjonskanal Beskrivelse Norsk Helsenett informerer om blant annet følgende tema: Standarder meldingshjelp@ehelse.no nhn.no meldingshjelp@ehelse.no Driftsmeldinger for nasjonale tjenester som driftes av Norsk Helsenett. Testsenteret og tjenester for test av elektroniske meldinger Referansekatalogen og forskrift referansekatalogen@ehelse.no referansekatalogen@ehels Godkjente samsvarstester. Dvs. hvilke system som er testet og godkjent for samsvar med standarder. for IKT- standarder i helse- og e.no KomUT-prosjektet og SamUT: mandat, underlag, presentasjoner, rapporter, møtereferat, kontaktinformasjon etc omsorgstjenesten Varslingstjeneste ehelse.no volven.no FinnKode sarepta.ehelse.no Informasjon om planlagte endringer i driftsmiljø og eventuell nedetid eller risiko for ustabilitet, distribueres pr. mail til etablerte kontaktlister. Det utvikles nå en ny nasjonal varslingstjeneste med mulighet for å abonnere på ulike varsel. Informasjon om standarder og kodeverk Informasjonskanaler Nasjonal database som gir oversikt over og tilgang til helsetjenestens felles metadatagrunnlag, herunder kodeverk, klassifikasjoner, termer, begrepsdefinisjoner, datadefinisjoner osv. Teknisk/administrative kodeverk som benyttes i helse- og omsorgssektoren er publisert på volven.no. Hver enkelt av de helsefaglige kodeverkene har også en ID (i likhet med andre kodeverk som standarder refererer til) som publiseres på volven.no. volven.no brukes først og fremst av IKT-leverandører (tilretteleggere av kodeverk). FinnKode er søkeverktøy for de helsefaglige kodeverkene ICD-10, NCMP, NCSP, NCRP. BUP, ICPC-2, ICF-CY, inkl. synonymordlister/søkeforslagslister for lettere søk. Sarepta er et teknisk arkiv for standarder. Arkivet gir en oversikt over gjeldende og oppdatert dokumentasjon knyttet til nasjonale e-helsestandarder. Dette omfatter xml-schema, eksempelfiler, visningsfiler, testbeskrivelser, veiledere og retningslinjer. Det er mulig å abonnere på oppdatering av en enkelt standard eller alle standarder. 68

Videre arbeid Implementering med spesielt fokus på Etablere Produktstyret Tilpasse SamUTs mandat og representasjon Detaljering av aktivitetene og grensesnittet mellom Direktoratet for E-helse og Norsk Helsenett, som begge har forvaltningsoppgaver på nasjonalt nivå Videreutvikling/forvaltning av modellen Hvordan sikre koordinert innføring, spesiell fokus på leverandørbestillinger Direktoratet for E-helse/Norsk Helsenetts rolle i forhold til leverandørene behov for bistand til virksomhetene Side 69

Hensikt med saken Gi en orientering til NUFA om arbeidet med utarbeidelse og implementering av nasjonal forvaltningsmodell for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling (meldingsutveksling) NUFA gir innspill på hvordan en kan sikre effektiv innføring, samt eventuelle mangler eller forbedringer som bør tas med i arbeidet med videreutvikling av modellen Side 70

Forslag til vedtak NUFA tar saken til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet med innføring og videreutvikling av forvaltningsmodellen. Side 71

Nasjonal arkitekturstyring

Forslag til vedtak vedr e-helsestrategi og handlingsplan NUFA registrer at det i Strategi og handlingsplan 2017-2020 er et betydelig antall mål og tiltak som alle er viktig og bør gjennomføres. Samtidig ser vi at omfanget er så stort at det ikke er realistisk å få gjennomført alt i denne planperioden. NUFA anbefaler at to områder tillegges særskilt vekt, legemiddelområdet, for å bidra til økt pasientsikkerhet infrastruktur og felleskomponenter, som grunnlag for alle andre tiltak det er behov for å gjennomføre i sektoren. Side 74

Lunsj 11.30-12.15 75

Agenda Saks nr NUFA 1.februar. Tema: Strategi og handlingsplan, strategisk område 6 Sakstype Estimert tid Innledning: Sammenheng mellom Nasjonal e-helsestrategi og produktstrategier Orientering 0 t 15 min 12:15 12:30 7/17 Produktstrategi: Grunndata 7/17 Produktstrategi: E-resept Drøfting 0 t 35 min 12:30 13:05 Drøfting 0 t 35 min 13:05 13:40 Pause 0 t 15 min 13:40 13:55 7/17 Produktstrategi Kjernejournal 7/17 Produktstrategi Helsenorge.no Drøfting 0 t 35 min 13:55 14:30 Drøfting 0 t 35 min 14:30 15:05 7/17 API strategi Drøfting 0 t 20 min 15:05 15:25 Eventuelt 0 t 5 min 15:25 15:30 Side 76

Sak 7/17 Produktstrategier NUFA 31. januar 1. februar 2017

Produktstrategi - Produktutvikling Møte i NUFA 01.02.2016

Nasjonal e-helse strategi og handlingsplan setter rammer og retning for produktstrategiene Nasjonal strategi for e-helse Nasjonale mål, KPIer og nasjonal handlingsplan Overordnede prinsipper for styring, leveransemodell og finansiering av nasjonale tjenester/løsninger Prosjekt Del av Virksomhetsstrategi Produktstrategier for Helsenorge.no, E-resept, Kjernejournal og Grunndata Leveransemodell og finansiering av Helsenorge.no, E-resept, Kjernejournal og Grunndata på kort og mellomlang sikt Linje Side 2

Produktstrategi Delelementer 80

Veien videre fra 0.8 til 1.0. 81

Generelt ønskes det at NUFA konkret tar stilling til: Ivaretar produktstrategiene sektors viktigste behov i perioden 2017-2020? Produktstrategi Grunndata 82

Produktstrategi Grunndata ver 0.8

Grunndata Grunndata er en viktig byggestein for å sikre informasjonsflyt innen helsesektoren i dag. Det er ekstremt høye krav til tilgjengelighet og kvalitet i dataene. Grunndata skal være fasiten som helsesektoren har tillitt til. 0,02 NOK Kostnad per oppslag Bedriftsregisteret 0,1 Virksomheter/RESH 0,2 Koderegisteret Helsetjenestekatalog Legestillinger 0,2 0,6 0,8 Mill. oppslag November 2016 86 % av bruk fra sektor (14% fra nasjonale løsninger) Fastlege 1,8 Helsepersonell 9,3 Kopi av folkereg. 11,5 Adresseregisteret 73,2 Nasjonale løsninger hos Direktoratet for e- helse (Kjernejournal, Helsenorge.no, e- resept) Helsesektoren (primær-, spesialisthelse og kommunale tjenester) Andre offentlige etater (NAV, SSB, Hdir, Helfo) Private virksomheter m.fl. Laboratorier Rekrutteringsbyråer Gründervirksomheter + 334 % Trafikkøkning i 2016 1,2 milliarder Estimerte oppslag 2017

Strategi 2017-2020 Grunndata skal være... Sikkert Tilgjengelig Grunndata skal gi tilgang til på riktig nivå til helsepersonell, innbyggere, aktører i markedet som til enhver tid har ett legitimt behov for dette. Sikkerheten skal følges opp med god styring, rutiner og evalueringer. Grunndata skal alltid være tilgjengelig, og gi gode responstider, og være enkelt å ta i bruk. Grunndata skal for kritiske lokasjoner og andre aktører med store brukerbehov kunne gjøres lokalt tilgjengelig. En mer tilgjengelig løsning fjerner dagens behov for sektorkopier. Kvalitetsikret Autoritativ Grunndata skal levere standarder for bruk, og bygge mekanismer for oppfølgning/saksbehandling for å heve kvaliteten, og bidra med informasjon og involvering av relevante produsenter og brukere. Grunndata sørger for at formålene med løsningene opprettholdes, eller ta initiativ til revitalisere dem. Grunndataregistrene skal være avgjørende og toneangivende, og skal ha en positiv troverdighet. Grunndata skal oppfattes som fasiten eller identisk med fasiten. Produktstrategi Grunndata 85

Strategi 2017-2020 Anbefalt Alternative strategisk retninger retning som er vurdert Grunndata løftes ved å øke kvalitet på forvaltning, styring og utvikling. Det vurderes å utvide Grunndata med flere nye tjenester som ikke inneholder pasientopplysninger, samt å gi sømløs tilgang til andre etaters data. A Basis forvaltning (As-is) Basis forvaltning som i dag hvor målsetting er å opprettholde og ha kontroll på nåværende register og tjenester B Stort behov for Økt enhetlige kvalitet nasjonale informasjonstjenester C som bidrar Kjernekomponent til felles utviklingsretning og og registre innovasjon Grunndata løftes Grunndata blir Mange initiativ i sektoren har gitt kraftig økning i bruk, og forutsetter økt kvalitet ved å øke kvalitet ansvarlig for alle Struktur og styring på forvaltning, i sektor har gitt mange lokale kopier, dårlig datakvalitet som forvaltes og er styring, utvikling ressurskrevende og utvide innhold av Direktoratet for e-helse Behov for bedre datakvalitet- og tilgjengelighet for å ta ned risiko som kan gi store konsekvenser for helsesektoren og pasientbehandlingen Sikre datakvalitet ved å vurdere å samle relevante informasjonskilder for helsesektoren som sømløse tjenester Produktstrategi Grunndata 86

Strategi 2017-2020 Overordnet strategi grunndata VISJON B Økt kvalitet og registre Grunndata løftes ved å øke kvalitet på forvaltning, styring og utvikling. Det vurderes å utvide Grunndata med flere nye tjenester som ikke inneholder pasientopplysninger, samt å gi sømløs tilgang til andre etaters data. Sikrer tilgang til lik informasjon på tvers av systemer og aktører STRATEGISKE FOKUSOMRÅDER 1 STRATEGISK INITIATIV Økt kvalitet ved Heve bruk bedre styring 2 3 Utvide innhold MISJON Tilbyr sikker og kvalitetssikret distribusjon og oppslag i data for helsetjenesten og dens leverandører for riktig flyt av informasjon 1. Tydeliggjøre direktiver og prosedyrer for kvalitet 2. Styrke tilgangsstyring og sikkerhet 3. Etablere automatiske valideringstjenester 4. Tydeliggjøre rollefordeling, ansvar og eierskap 5. Tydeliggjøre identitet og posisjon i fremtidig e- helselandskap 1. Arbeide for økt bruk i sektoren gjennom bedre kunnskap om grunndatas muligheter(tjenestekatalog) 2. Sterkere arkitekturstyring og kommunikasjon av dette 3. Bedre tilrettelegging for åpne data 4. Vurdere overgang til felles informasjonsplattform 1. Utvikle prosess for vurdering av nye tjenester og registre 2. Etablere prosess for behovskartlegging i sektor med gevinstkartlegging 3. Avklare grunndata sitt innhold VERDIER Tilgjengelig Sikkert Kvalitetssikret Autoritativ Produktstrategi Grunndata 87

Strategi 2017-2020 Anbefalt veikart 2017* 2018** 2019-2020** 1 Økt kvalitet ved bedre styring Tydeliggjøre rollefordeling, ansvar, eierskap og myndighetsstyring Strakstiltak RESH Datakvalitetskartlegning for alle registre Høytilgjenglighetsløsning for Grunndata Deltaker i arbeid med arkitekturprinsipper Styrke tilgangsstyring og sikkerhet Vurdere bruk av sertifikater for tilgangsstyring mot Grunndata Tydeliggjøre direktiver og prosedyrer som bidrar til økt datakvalitet Tydeliggjøre identitet og posisjon i fremtidig e- helselandskap Etablere automatiske valideringstjenester 2 Heve bruk Sterkere arkitekturstyring og kommunikasjon av dette Tilrettelegging for åpne data Vurdere overgang til felles informasjonsplattform Arbeide for økt bruk i sektoren gjennom bedre kunnskap om grunndatas muligheter(tjenestekatalog) Markedsføring av Grunndata 3 Utvide innhold Kartlegging av potensielle nye tjenester og registre (f.eks: Matrikkel, AA-registeret, UDI data, Folkeregister - helse) Vurdere utvidet innhold og samordning av registre(avtalespesialister) Tydeliggjøre felles behandlingssted-struktur Etablere prosess for behovskartlegging i sektor med gevinstkartlegging Vurdere stillingsregister for alt helsepersonell Vurdere tjenestedimensjonen innen sektoren Avklare grunndata sitt innhold Vurdere RESH for Kommune Annet Vurderingsprosess behov fra eksterne prosjekt Identitet: Vurdere navn og utvikle grafisk profil Forvaltningsleveranser Forvaltningsleveranser *Foreslåtte initiativer, markert i rødt, har ikke finansiering **Initiativer fra og med 2018 forutsetter samfinansiering fra sektor eller spesielle tildelinger 88

Produktstrategi e-resept Ver 0.8

Bakgrunn Om e-resept E-resept for sikrere og bedre legemiddelhåndtering Lege og apotek/bandasjist får tilgang til god oversikt over pasientens gyldige resepter Løsningen er tett integrert i eksisterende arbeidsverktøy God prosessog beslutningsstøtte for forskrivning av legemidler (FEST) Forenkling av økonomisk oppgjørsløsning mellom apotek og HELFO E-resept er en suksess og en nasjonal komponent for å realisere fremtidens legemiddelinformasjonsløsninger! Nettapotek I oktober 2016 ble nettapotek i e-resept lansert. Løsningen muliggjør at innbygger trygt og enkelt kan handle reseptpliktige varer via internett. E-resept ble innført nasjonalt i 2013 for: Fastleger Avtalespesialister Legevakter Apotek og bandasjist Per desember 2016 har de fleste helseforetak innført e-resept Under innføring Sykehus Kommunal helse- og omsorgstjeneste Tannleger 2000 Rekvirentvirksomheter 88 % solgte pakninger er basert på e-resepter 24,1 MILL E-resepter årlig 225 000 logger inn på mineresepter.no månedlig

Strategi 2017-2020 E-resept skal være... Pålitelig Enkel E-resept skal alltid være tilgjengelig, og skal alltid vise pasientens gyldige resepter og gjeldende legemiddelliste. E-resept gjør hverdagen enklere for innbyggere og helsepersonell. E-resept tilrettelegger for god beslutningsstøtte og forskrivning tett integrert i aktuelt fagsystem. E-resept sikrer at pasienten får utlevert sine legemidler uavhengig av hvilket apotek eller bandasjist som oppsøkes. Nyttig Trygt Forskrivere får beslutningsstøtte, og kan se gjeldende forskrivning i sammenheng med pasientens gyldige resepter. Pasienten får god oversikt over gyldige resepter via helsenorge.no. Utleverere og helseforvaltningen får forenklet oppgjør og administrasjon. E-resept bidrar til økt pasientsikkerhet ved å gi helsepersonell rask og sikker tilgang til strukturert informasjon om pasientens resepter gjeldende legemiddelliste. E-resept ivaretar pasientens personvern og beskytter opplysninger fra uautorisert tilgang, samtidig som korrekte og oppdaterte opplysninger er tilgjengelige for de som har tjenstlige behov. Produktstrategi e-resept 91

Nåsituasjon Status på målbilde Gjennomført Ikke gjennomført Etablert nasjonal drift og forvaltning Sluttført nasjonal innføring inkl sykehus Pilot av multidose i e-resept Innført støtte for H-resept Tilrettelagt for nettapotek Etablert innsynsløsning for innbygger Kartlegging av kvalitet i e-resept Kilde for resept- og legemiddelinformasjon for kjernejournal Nasjonal innføring av multidose i e-resept* Sluttført innføring av ny meldingsversjon Støtte for magistrelle resepter Innføring av e-resept i kommunal helse- og omsorgstjeneste* Innføring av e-resept hos jordmødre, helsesøstre og tannleger* Tiltak for økt kvalitet i forskrivning i e-resept* Felles visning av resept- og legemiddelinformasjon på Helsenorge.no *Forutsetning for «pasientens legemiddelliste» Produktstrategi e-resept 92

Strategi 2017-2020 Alternative retninger som er vurdert A B C Basis forvaltning Videreføre dagens fokus på drift og forvaltning av RF og e-reseptkjeden. Én autoritativ kilde til pasientens legemiddelopplysninger E-resept skal være sentral kilde til pasientens legemiddelopplysninger for helsepersonell. Sentral transaksjonsløsning E-reseptløsningen utvides til å inkludere andre typer varer som per i dag ikke er reseptbelagte, og skal være en altinn"-løsning for bestilling av slike varer. Produktstrategi e-resept 93

Strategi 2017-2020 Anbefalt strategisk retning B Strategi 2017-2020 E-resept skal være sentral kilde til pasientens legemiddelopplysninger for helsepersonell Én autoritativ kilde til pasientens legemiddelopplysninger Begrunnelse Det er en stor utfordring at helsepersonell ikke har oversikt over pasientens legemiddelliste Legemiddelfeltet er et særlig viktig satsningsområde for kommende periode E-resept er en sentral løsning i arbeidet med å etablere pasientens legemiddelliste Det er behov for å ferdigstille allerede påbegynte tiltak som Multidose i e-resept, for å oppnå økt gevinst i form av økt pasientsikkerhet Samlet oversikt over pasientens legemidler gir økt pasientsikkerhet gjennom redusert risiko for feil legemiddelbruk og økt kvalitet i behandlingen Produktstrategi e-resept 94

Strategi 2017-2020 Overordnet strategi e-resept VISJON B Én autoritativ kilde til pasientens legemiddelopplysninger E-resept skal være sentral kilde til pasientens legemiddelopplysninger for helsepersonell Trygg og sikker formidling av legemiddelopplysninger STRATEGISKE FOKUSOMRÅDER 1 STRATEGISK INITIATIV Høy kvalitet i e-reseptkjeden 1. Sikre korrekt bruk av e-resept 2. Revidering gjeldende krav og e- resept dokumentasjon 3. Sikre kvalitet i eksisterende fagsystemer i kjeden (inkl prosessog beslutningsstøtte). 4. Sikre kvalitet i innhold i prosessog beslutningsstøtte (FEST) 5. Revidering av eksisterende personvernmekanismer i e- reseptløsningen 6. Tett samarbeid med sektoren og relevante faginstanser 2 Ta ut potensialet i e-reseptløsningen 1. Utvikle og innføre løsning for multidose i e-resept 2. Utrede og hvis mulig innføre en felles nasjonal forskrivningskomponent 3. Bidra til innføring av «pasientens legemiddelliste» 4. Sikre økt anvendelse av løsningen (redusere andel papirresepter) 5. Bidra i arbeidet med neste generasjons systemer i apotek 6. Endre kultur/atferd knyttet til forskrivning og oppfølging av pasientens legemiddelbruk fra individuelt ansvar til kollegialt fellesskap 3 Styring og finansiering 1. Tydeliggjøre e-helses ansvar- og myndighetsrolle for e-resept 2. Opprette og inngå samarbeidsavtaler med aktørene i e-reseptkjeden 3. Utrede og prøve ut finansieringsmodeller for en bærekraftig fremtidig forvaltning av e-resept 4. Bidra i arbeidet med nødvendig regelverksutvikling for å ivareta visjonen for e-resept. MISJON Sammen skal vi skape gode løsninger for innbygger og helsepersonell ved å formidle en oppdatert og korrekt oversikt over pasientens resepter og legemiddelliste VERDIER Pålitelig Enkelt Nyttig Trygt Produktstrategi e-resept 95

Produktstrategi Kjernejournal Ver 0.8

Pris til kjernejournal 25.1 For effektiv ressursbruk i staten Om Bedre stat- prisen Direktoratet for økonomistyring (DFØ) kårer hvert år det virksomhetstiltaket som best har bidratt til å realisere vår visjon om effektiv ressursbruk i staten. Årets Bedre stat-pris går til Direktoratet for e-helse for det nasjonale tiltaket kjernejournal «Tilgang på informasjon mellom institusjoner og på tvers av nivåene i denne sektoren er en helt nødvendig forutsetning for å få til god samhandling. Tiltaket er viktig i denne sammenhengen. Løsningen bidrar til bedre samordning, og det ligger et potensiale for å spare betydelig tid og ressurser på tvers.»

Bakgrunn Om Kjernejournal Nytteeffekter 1...kan forebygge utilsiktede hendelser i diagnostikk og behandling 2...kan gi økt trygghet (opplevd og reell) for helsepersonell og pasienten 3...kan øke effektiviteten i kritiske situasjoner 4...kan gi pasienten større medinnflytelse og dermed kunne sikre korrekt informasjon i uventede situasjoner 5 000 pr/uke Oppslag per 1/2017 Fastleger Legevakt Kjernejournal er tatt i bruk 6 000 helspersonell per 1/2017 AMK (113) Akuttmottak Innbyggere har kjernejournal, men den brukes foreløpig ikke av helsepersonell Ikke innført ennå 4,1 millioner (5,2 millioner våren 2017) Sykehus (utover akuttmottak), kommunale akutte døgnplasser, hjemmesykepleien og sykehjem står for tur Innføring i akuttmedisinsk kjede avsluttes i 2017 Kjernejournal er et helseregister der vesentlig pasientinformasjon gjøres tilgjengelig for helsepersonell med tjenstlig behov 1 promille av innbyggerne har reservert seg per 1/2017

Strategi 2017-2020 Kjernejournal skal være... Pålitelig Enkel Kjernejournal skal være oppdatert med de mest vesentlige opplysningene om pasienten. Ved oppslag basert på tjenstlig behov skal behandler kunne finne gjeldende opplysninger. Det skal være enkelt å slå opp opplysninger i kjernejournal. Fortrinnsvis skal opplysninger kunne gjøres sømløst tilgjengelig i EPJ slik at helsepersonell slipper å logge inn mer enn en gang. Helsepersonell skal ikke behøve å måtte registrere de samme opplysningene flere ganger. Nyttig Trygt God pasientbehandling forutsetter tilgang til de mest vesentlige opplysningene om pasienten. Kjernejournal skal inneholde slike vesentlige opplysninger og må derfor utvides noe utover dagens informasjonsinnhold. Pasienter blir ofte behandlet av ulike helseinstitusjoner og personell både planlagt og akutt. Kjernejournal skal bidra til økt pasientsikkerhet gjennom tilgang til informasjonen når og der helsepersonell trenger den. Kjernejournal skal oppleves som trygg i bruk og ivareta innbyggers personvern. Produktstrategi Kjernejournal 99

Strategi 2017-2020 Alternative retninger som er vurdert Anbefalt strategisk retning Kjernejournal skal være den nasjonale tjenesten for tilgjengeliggjøring av vesentlig pasientinformasjon for hele helsetjenesten A Ingen videreutvikling (som i dag) Basisforvaltning som i dag, hvor målsetting er å opprettholde kvalitet og stabil drift i nåværende løsning oppfyller opprinnelig målsetning for kjernejournal om å være et alternativ til meldingsbasert Løsning informasjonsutveksling. Nasjonal evaluering akuttmedisinsk tjeneste for B og forskningsstudier peker på at det er behov C for deling av ytterligere vesentlig informasjon. kjede pasientinformasjon om svarer ut sektorens Forbedring behov og om rask tilgang til vesentlige helseopplysninger pasienten Forenklet tilgang videreutvikling kun for å dekke behov i akuttmedisinsk og nytt innhold for bedre samhandling på tvers av nivåer er den retningen som gir største nytteeffekt både økonomisk og kvalitetsmessig kjede * er den strategien som best støtter opp om realiseringen av «pasientens legemiddelliste» den strategiske retningen med størst gjenbrukspotensiale * forenklet samfunnsøkonomisk analyse av kjernejournal Produktstrategi Kjernejournal 100

Strategi 2017-2020 Overordnet strategi Kjernejournal VISJON C Nasjonal tjeneste for vesentlig pasientinformasjon Kjernejournal skal være den nasjonale tjenesten for tilgjengeliggjøring av vesentlig pasientinformasjon for hele helsetjenesten Rask tilgang til vesentlige helseopplysninger MISJON STRATEGISKE FOKUSOMRÅDER 1 Enkel og sikker tilgang til data 2 Heve bruk 3 Innsyn journaldokumenter Helsepersonell skal få sikker og enkel tilgang på vesentlige pasientopplysninger for å kunne ta gode beslutninger om behandling STRATEGISK INITIATIV 1. Forenklet pålogging 2. Forenklet tilgang til data direkte i EPJ 3. Utvide med relevant innhold 1. Sikre bedre kunnskap om kjernejournal 2. Sikre nye brukergrupper tilgang til kjernejournal 3. Etablere veileder for bruk av kjernejournal i sektoren 4. Utrede muligheter for automatisk innlesing av «kritisk informasjon» fra medisinske kvalitetsregistre 1. Utrede utlevering av journaldokumenter basert på dokumentreferanse i kjernejournal 2. Tilby oversikt over journaldokumenter 3. Utrede løsning for logg over dokumentutveksling mellom ulike virksomheter VERDIER Pålitelig Enkelt Nyttig Trygt Produktstrategi Kjernejournal 101

Strategi 2017-2020 Anbefalt veikart 2017* 2018** 2019-2020** 1 Enkel og sikker tilgang til data Tilby legemidler strukturert til elektronisk pasientjournal (EPJ). Støtter tiltaket «pasientens legemiddelliste» Tilrettelegge kjernejournal for Single Signon (SSO) Utprøving av Single Sign-on (SSO) til kjernejournal for enkelte aktører Tilby kritisk info via tjenestegrensesnitt Utarbeide plan for deling av informasjon via nye tjenestegrensesnitt Utprøving av nye tjenestegrensesnitt Etablere utvidet innhold (individuell- og felles plan, kommunale vedtak osv) Utrede «førstevalg behandling» 2 Heve bruk Utarbeide veileder for bruk av kjernejournal i regionale helseforetak (RHF) Fullføre nasjonal innføring i akuttmed.kj Utrede løsning KJ til PLO. Etablere første EPJ integrasjon Fullføre nasjonal bredding av kjernejournal for innbygger Innføring på sykehus (utover akuttmed.) Utprøving av kjernejournal i pleie- og omsorgssektoren Forbedringer i innbyggers kjernejournal på helsenorge.no Utrede automatisk innlesing av kritisk informasjon fra med. kvalitetsreg. og EPJ Fullføre nasjonal innføring av kjernejournal i pleie- og omsorgssektoren Utvikle tilpasset løsning for apotek (legemiddeloversikt, kritisk informasjon) og røntgen Innføre til private avtalespesialister 3 Innsyn journaldokumenter for helsepersonell Utrede utlevering av journaldokumenter basert på dokumentreferanse i kjernejournal Vise oversikt over journaldokumenter fra utvalgte regioner Inkludere referanser til journaldokumenter fra flere regioner i kjernejournal Etablere utleveringsmekanisme for journaldokumenter 2. Utrede løsning for logg over dokumentutveksling mellom ulike virksomheter Annet Forvaltningsleveranser Forvaltningsleveranser Etablere reservedrift for kjernejournal Forvaltningsleveranser *Foreslåtte initiativer, markert i rødt, har ikke finansiering **Initiativer fra og med 2018 forutsetter samfinansiering fra sektor eller spesielle tildelinger 102

Produktstrategi Helsenorge

Bakgrunn Om helsenorge Helsenorge er innbyggernes inngang på nett til en samlet digital helsesektor. Aktører i helsesektoren kobler seg på helsenorge for effektiv samhandling med innbyggerne. Helsenorge vil muliggjøre flere og mer verdifulle digitale helsetjenester i samarbeid med helse- og omsorgssektor og næringsliv. 1 750 000 500 000 1 250 000 000 000 750 000 500 000 250 000 0 Besøk Opp 51% i 2016 2016 2015 2800% økning i innloggede sidevisninger i 2016 +154% flere innlogginger i 2016 Åpne sider med kvalitetssikret informasjon om helse, rettigheter, sykdommer og forebygging Innloggede sider med selvbetjeningsløsninger Innbyggernes vindu inn i andre løsninger, som kjernejournal og e-resept. Aktører som tilbyr innloggede innbyggertjenester: HELFO Pasientreiser ANS ca 40 fastlegekontorer (jan 16) To av fire helseregioner Pilotbruk i omsorgssektoren i 2017 +51 % flere besøk i 2016 12,7 mill besøk i 2016 Side 105

Nåsituasjon Innhold: Hva vi tilbyr innbyggerne per februar 2017 Åpne sider med kvalitetssikret informasjon om helse, rettigheter, sykdommer og forebygging Innloggede sider med ulike selvbetjenings- og dialogfunksjoner Produktstrategi helsenorge.no 108

Nåsituasjon Målbilde Innbyggerne skal oppleve én samlet helsetjeneste på nett helsenorge.no Om helse, livsstil, sykdom, helsehjelp og rettigheter Oversikter Selvhjelpsverktøy Avtaler og kontakter Egen helse: Behandling og oppfølging Økonomi og rettigheter Min helse Tjenester som krever innlogging Innsyn i helsetjenestens journaler og registre Brukerinnstillinger og personvern Produktstrategi helsenorge.no 109

Nåsituasjon Målbilde Redaksjonelt innhold om helse, livsstil, sykdom, helsehjelp og rettigheter Oversikt over behandlere, behandlingssteder, kvalitet Selvhjelpsverktøy Egen helse Avtaler og kontakter helsenorge.no Målbildet beskriver hvilken støtte innbyggere skal få gjennom helsenorge. Målbildet er utviklet med basis i overordnede føringer, behovsanalyser fra innbyggere og sektor og prioriteringer. OVERSIKT OG EGENREGISTRERINGER Få oversikt over egen helse, og mulighet for å registrere, samle og analysere egne helseopplysninger. TIMEAVTALER OG ADMINISTRATIVT Få oversikt og mulighet for å administrere avtaler med aktørene i helsesektoren. OM BEHANDLER OG BEHANDLINGSSTED Få oversikt over de behandlere innbygger har eller kan velge mellom, samt gi relevante opplysninger om behandlere. Det gjeldende målbildet er en videreutvikling og utvidelse av målbildet som er besluttet for digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS). OPPFØLGING OG BEHANDLING Få støtte til behandling av spesifikke tilstander, inkludert dialog og samhandling. Økonomi og rettigheter ØKONOMI Få mulighet til å foreta økonomiske oppgjør basert på innbyggers rettigheter. RETTIGHETER Få status på søknader og rettighetskrav, samt veilede i rettigheter som innbygger har eller kan få krav på. KUNNSKAP OG MESTRING Innsyn Få person- eller situasjonstilpasset informasjon som hjelper innbygger å opparbeide kunnskap og mestre egen helsesituasjon. PASIENTJOURNALER Få innsyn i helsepersonells journalinnhold og logg over bruk. HELSEREGISTRE Få innsyn i egne opplysninger i helseregistre og hva opplysningene brukes til. Brukerinnstillinger og personvern REPRESENTASJON OG TILGANG BRUK AV HELSETJENESTER DELING OG UTLEVERING Få tilgang til tjenester på helsenorge.no på vegne av seg selv, barn og fullmaktsgivere. Få mulighet for å registrere fullmakter slik at andre kan bistå i oppfølging av egen helse. Sette innstillinger for varsler og bruk av helsetjenester på helsenorge.no og i sektoren. Sette innstillinger for deling og utlevering av helseopplysninger til andre - pårørende og andre aktører.

Nåsituasjon Status i forhold til målbilde Målbildet beskriver hvilken støtte innbyggere skal få gjennom helsenorge. Status er at helsenorge har støtte for flere tjenester, som i høy grad forenkler og effektiviserer egen helsehverdag (blå og lyseblå). Det er viktig at disse blir tilgjengelige fra alle helseaktører. Egen helse Redaksjonelt innhold om helse, livsstil, sykdom, helsehjelp og rettigheter OVERSIKT OG EGENREGISTRERINGER Få oversikt over egen helse, og mulighet for å registrere, samle og analysere egne helseopplysninger. Oversikt over behandlere, behandlingssteder, kvalitet Selvhjelpsverktøy Avtaler og kontakter TIMEAVTALER OG ADMINISTRATIVT Få oversikt og mulighet for å administrere avtaler med aktørene i helsesektoren. OM BEHANDLER OG BEHANDLINGSSTED Få oversikt over de behandlere innbygger har eller kan velge mellom, samt gi relevante opplysninger om behandlere. I tillegg beskriver målbildet en rekke tjenester med høyt verdipotensial, som ikke er støttet enda (lyseblå og hvit). Dette er tjenester som vil gi bedre helse og nye muligheter for innbyggere som aktive deltagere i egen helsehverdag. OPPFØLGING OG BEHANDLING Få støtte til behandling av spesifikke tilstander, inkludert dialog og samhandling. Økonomi og rettigheter ØKONOMI Få mulighet til å foreta økonomiske oppgjør basert på innbyggers rettigheter. RETTIGHETER Få status på søknader og rettighetskrav, samt veilede i rettigheter som innbygger har eller kan få krav på. Eksterne aktører vil bidra med tjenester som realiserer de gjenstående områdene av målbildet. KUNNSKAP OG MESTRING Få person- eller situasjonstilpasset informasjon som hjelper innbygger å opparbeide kunnskap og mestre egen helsesituasjon. Innsyn PASIENTJOURNALER Få innsyn i helsepersonells journalinnhold og logg over bruk. HELSEREGISTRE Få innsyn i egne opplysninger i helseregistre og hva opplysningene brukes til. Grunnleggende funksjonalitet på plass Noe funksjonalitet på plass, mer potensiale Brukerinnstillinger og personvern Knapt påbegynt, høyt verdipotensiale REPRESENTASJON OG TILGANG Få tilgang til tjenester på helsenorge.no på vegne av seg selv, barn og fullmaktsgivere. Få mulighet for å registrere fullmakter slik at andre kan bistå i oppfølging av egen helse. BRUK AV HELSETJENESTER Sette innstillinger for varsler og bruk av helsetjenester på helsenorge.no og i sektoren. DELING OG UTLEVERING Sette innstillinger for deling og utlevering av helseopplysninger til andre - pårørende og andre aktører.

Føringer og drivere

Føringer og drivere Overordnede mål og føringer Produktstrategien tar utgangspunkt i overordnede mål og føringer, og felles behovsforståelse som er utviklet i flere samarbeidsprosjekter. Utvikling av helse- og omsorgstjenesten Kvalitet og pasientsikkerhet Overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren Behovsforståelse og målbilder utviklet i ulike samarbeidsprosjekter Meld. St. 47 (2008 2009) Samhandling s-reformen Meld. St. 29 (2012 2013) Morgendage ns omsorg Meld. St. 26 (2014 2015) Fremtidens primærhelse -tjeneste HelseOmsor g21 Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg Meld. St. 11 (2015 2016) Nasjonal helse- og sykehusplan Meld. St. 19 (2014 2015) Folkehelsemeldingen Kvinnslandutvalget Meld. St. 10 (2012 2013) God kvalitet trygge tjenester Meld. St. 28 (2014 2015) Legemiddelmeldingen Meld. St. 34 (2015 2016) Verdier i pasientens helsetjeneste - Melding om prioritering Meld. St. 9 (2012-2013) Én innbygger én journal Meld. St. 11 (2012 2013) Personvern Meld. St. 27 (2015-2016) Digital agenda Norge Viktige fellesprosjekter: Forprosjekt: Digital dialog fastlege Forprosjekt: Målbilde for digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DISrapporten) Målbilde for felles legemiddelvisning Forstudier for Tjenester i PLO og for Helsestasjoner E-helsestrategi 2014-2016 Pågående: Prosjekt for nasjonal strategi for e-helse Produktstrategi helsenorge.no 119

Føringer og drivere Utvalgte konkrete føringer med relevans for helsenorge Overordnede føringer for digitale helsetjenester Digitale tjenester skal bidra til å gjøre kontakten mellom innbyggerne og helse- og omsorgstjenesten enklere slik at innbyggeren opplever tjenesten som tilgjengelig, sikker og helhetlig. 1,4 Den nasjonale nettportalen helsenorge.no skal være den viktigste offentlige informasjonskilden og kommunikasjonskanalen for pasienter og brukere. 2 Det skal etableres helhetlige tjenester hvor ulike løsninger spiller sammen (henvisning til mhelse og velferdstek) 2 Bedre kommunikasjon og involvering av pasienter og pårørende er sett som en særskilt utfordringsområde med behov for forbedringer. 2 Offentlige tjenester skal fremstå sammenhengende og helhetlige for brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem.3 Godt personvern og god informasjonssikkerhet3 Innbyggere som likeverdige partnere Pasienter og brukere skal kunne delta i utformingen av eget helse- og omsorgstilbud gjennom tilgang til informasjon om egen helse og mulighet for digital dialog med helse- og omsorgstjenesten. 1,4 Selvbetjeningsløsninger, brukervennlig informasjon, bildeskrift, samvalgsverktøy og utvikling av velferdsteknologi er viktige virkemidler for å oppnå bedre kommunikasjon og mer likeverdige tjenester. 2 Sikre at alle pasientgrupper forstår språk og tjenestene som tilbys 2 Bidra til å realisere mål i pårørendeprogrammet - for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk - Styrket pårørenderolle 2 Støtte økt bruk av velferdsteknologi og mobil helseteknologi (m-helse) for behandling og oppfølging av personer med kroniske sykdommer. 2 «En hovedprioritering i IKT-politikken er å sette brukeren i sentrum. Ved å ta utgangspunkt i brukernes behov, kan det offentlige i større grad tilby tjenester som brukerne har nytte av. Målsettingen er å lage så gode og effektive digitale løsninger at de aller fleste velger å benytte seg av disse.» 3 Prioriterte satsingsområder fra regjeringen Barn og unge: Bedre tilbud innen helse- og omsorgstjenester til barn og unge 2 Psykisk helse: Øke effektivitet i behandling - økt kapasitet - utvidet tilbud 2 Redusert ventetid for behandling: Økt kapasitet - enklere å finne ledig kapasitet 2 Kvalitet i helsetjenestene Utvikle digitale tjenester knyttet til innføring av primærhelseteam - ref: "Primærhelseteamet vil være befolkningens primære kontaktpunkt med helse- og omsorgstjenesten" 2 Viktig å stimulere til helsefremmende tiltak for å forebygge sykdom og bidra til mestring. 2 Få god og riktig hjelp 2 Unngå unødige komplikasjoner og skader 2 Kilde: 1) Tildelingsbrev Direktoratet for e-helse 2016, 2) Stortingsinns-201516-217/8/ - Meld. St. 12 (2015 2016) - Kvalitet og pasientsikkerhet 2014, 3) Meld. St. 27 (2015 2016) Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet, 4) Meld. St. 9 2012-2013) «Én innbygger én journal», 4) Meld.St. nr. 9 (2012-2013) «Én innbygger én journal» Produktstrategi helsenorge.no 122

«Hva feiler det deg?» Første gang sendt: NRK1 16.03.2016 19:45 Nye pasient og behandlerroller from passive mottakere til aktive deltagere

Forventningene er høye Mange studier viser høy kvalitet og gode resultater der innbyggere og helsepersonell rapporterer økt kvalitet i bedre mestring, kvalitet og helsegevinster Store investeringer og innsats legges ned i å utvikle og forske fram nye løsninger Utfordrende å gå fra vellykket pilotering til nasjonal bruk People will get really intelligent triage that s personalised to them from their phones, or be empowered to look after their own chronic conditions, like diabetes, via home monitoring. (sitat: Keith McNeil, chief clinical information officer of the NHS) Kilde: FT Magazine, January 12, 2017 by: Madhumita Murgia «Den store gordiske knuten er det å få ting ut i produksjon.» Uløste spørsmål knyttet til sikring av personvern og sensitive data Uklare mekanismer for finansiering, klinisk kvalitetssikring, juridiske krav Utfordrende å bli del av klinisk praksis - og å integrere med fagsystemene til behandlerne Side 126

Føringer og drivere Samfunnsmål fra e-helsestrategien Én helhetlig og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene og involverer innbyggere for å bidra til bedre helse, bedre resultat av helsehjelp og bedre utnyttelse av kapasitet. Pasienter og brukeres behov og ønsker i sentrum Fremme helse og mestring i hele befolkningen Tilgjengelige, trygge, helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester Kunnskap, kvalitet og pasientsikkerhet gjennom utvikling og innovasjon Effektivt og bærekraftig helse- og omsorgssystem Godt personvern og god informasjonssikkerhet Aktivt deltakende innbyggere Fokus på den enkeltes livsverdier og behov, i sykdom og helse Fremme helse, forebygge at sykdom oppstår Når behovet for helsehjelp er der Helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester Bruk av beste praksis for å understøtte kvalitet, pasientsikkerhet Samhandling med markedet for å understøtte utvikling og innovasjon Nyttig gjøring av kunnskap og teknologi for sikre effektive tjenester Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av utviklingen og bruken av IKT Produktstrategi helsenorge.no 127

Strategi 2017-2020

Strategi 2017-2020 Mål Helsenorge skal Bedre samhandling Fremme helse Vi er til for Helsenorge skal gi bedre muligheter for samhandling mellom helseaktører og innbyggere. Innbyggere skal oppleve bedre sammenheng i pasientforløp på tvers av ulike behandlere. Helsenorge skal være den viktigste offentlige informasjons- og kommunikasjonkanalen innen helse - og skal være en integrert del av helsetjenestene på tvers av geografi og behandlere. Forenkle helsesektoren Helsenorge skal gi mer effektiv innbyggerdialog, og muliggjøre effektivisering og forenklling av arbeidsprosesser. Den skal frigjøre ressurser for helsetjenestene og helseforvaltningen. Den skal gi mer effektiv deltagerdialog og enklere datatilgang for forskningsmiljøer. Helsenorge skal fremme bedre helse ved å muliggjøre et bedre helsetilbud med økt kvalitet. Løsningene skal støtte forebygging og folkehelse og bedre effekt av behandling - ved at behandlere får bedre forutsetninger for samhandling og at pasienter kan ta mer aktivt del i egen behandling og gode valg om egen helse. Bidra til innovasjon Helsenorge skal, i tett samarbeid med leverandører, næringsliv, sektoren og innbyggere, tilrettelegge for et rikt tilbud av kvalitetssikrede digitale helsetjenester. Innbyggere: Nettstedet som hjelper meg å navigere i helsetjenesten slik at jeg opplever den som oversiktlig og forståelig. Jeg får enklere bistand når jeg trenger det og opplever samarbeidet som godt. Opplysningene mine er trygge, og jeg har tillit til at mitt personvern ivaretas. Helsesektoren: Plattformen som gjør det mulig å kommunisere bedre og enklere med innbyggere og som understøtter sikker og effektiv helsehjelp. Næringslivet, forskere og innovatører: Plattformen som gjør terskelen lavere for å tilby flere og mer verdifulle helserelaterte, digitale tjenester innenfor regelverket både praktisk og kostnadsmessig. Samfunnet: Digitalisering og effektivistering Produktstrategi helsenorge.no 129

Strategi 2017-2020 Alternative retninger som er vurdert A Øke nedslagsfelt B Øke nedlagsfelt og øke bruksmulighet C Øke nedslagsfelt, øke bruksmulighet og dele aktivt Produktstrategi helsenorge.no 130

Strategi 2017-2020 Vurdering av de ulike retninger A Øke nedslagsfelt B Øke nedslagsfelt og bruksmulighet C Øke nedslagsfelt, bruksmulighet og dele aktivt Få flere helseaktører på. Bredde eksisterende funksjonalitet til hele sektoren. Få flere helseaktører på og utvide med ny funksjonalitet for å dekke samfunnsoppdraget bedre. Få flere helseaktører på, utvide funksjonalitet og rigge for aktiv deling. Støtte for innovasjon og næringsutvikling. Produktstrategi helsenorge.no 131

Strategi 2017-2020 Anbefalt strategisk retning C Øke nedslagsfelt, øke bruksmulighet og dele aktivt Begrunnelse Strategi 2017-2020 Flere typer helseaktører Flere av aktørene Flere innbyggerbrukere Flere samarbeidspartnere Flere som drar i samme retning Høyere utviklingstakt Høyere gevinstrealisering For å realisere gevinster fra nasjonale løsninger, må de tas i bruk av både sektor og innbygger. Derfor må vi sørge for at helse- og omsorgsaktørene kobler seg på (nedslagsfelt) og at innbygger opplever nok verdi (bruksmulighet) til å ville ta helsenorge i bruk. For å akselerere leveransekraften i retning samfunnsmålet vårt, må vi samspille godt med næringsliv og leverandører, slik at vi kan dra nytte av hverandres styrker og innovasjonskraft sammen med de nasjonale løsningene (dele aktivt). Produktstrategi helsenorge.no 132

Strategi 2017-2020 Overordnet strategi helsenorge VISJON C Øke nedslagsfelt, øke bruksmulighet og dele aktivt Flere typer helseaktører Flere av aktørene Flere innbyggerbrukere Flere samarbeidspartnere Flere som drar i samme retning Høyere utviklingstakt Høyere gevinstrealisering Veien inn til helhetlige, fremtidsrettede, digitale helsetjenester, for effektiv samhandling og bedre helse STRATEGISKE FOKUSOMRÅDER 1 STRATEGISK INITIATIV Ta ut potensiale og øke anvendelse 2 Realisere verdiøkende tjenester for forebygging og behandling 3 Utvikle kultur og infrastruktur for trygg deling av informasjon MISJON Sammen skaper vi gode, enkle og sikre digitale helsetjenester 1. Flere aktører på 1. Mer funksjonalitet 1. Arkitektur for deling 2. Markedsføring 3. Regelverksutvikling 2. Balansert prioritering 3. Tydelige kriterier for bruk 2. Forutsigbar utviklingsplan 3. Forutsigbar kanaldefinisjon VERDIER 4. Personvern og informasjonssikkerhet 5. Øke kvalitet 6. Nytteverdi og lav terskel 7. Øke brukskvalitet og involvering 8. Styrke arkitektur og teknologi 4. Kunne bruke eksterne leverandører 5. Innebygd personvern og informasjonssikkerhet 6. Gode strukturer 7. Gode verktøy 4. Samspill med funksjonalitet fra andre 5. Innovasjonssamarbeid 6. Realisere felleskomponenter 7. Dialogpartner for sektoren 8. Tilby innhold til andre Nytte Kvalitet Tydelighet Samarbeid 9. Forutsigbare kriterier plattformbruk Produktstrategi helsenorge.no 133

Strategi 2017-2020 Gjennomgang strategisk fokusområde Ta ut potensiale og øke anvendelse 1 1. Koble på resterende offentlige helseaktører til digitale innbyggertjenester 2. Markedsføring av helsenorge for sektor og innbyggere 3. Bidra til at regelverket ivaretar innbyggers og helsesektorens behov. 1. Flere aktører på 2. Markedsføring 3. Regelverksutvikling 4. Personvern og informasjonssikkerhet 5. Øke kvalitet 6. Nytteverdi og lav terskel 7. Øke brukskvalitet og involvering 8. Styrke arkitektur og teknologi 4. Sikre ivaretagelse av innbyggers personvern og informasjonssikkerhet, samt videreutvikle sikkerhetstjenestene for å støtte morgendagens behov 5. Øke kvaliteten i innholdet og innholdsvisningen på helsenorge 6. Sikre at tjenestene har nytteverdi og lav terskel for å bli tatt i bruk for helseaktører 7. Kontinuerlig forbedring av brukskvalitet gjennom brukerinvolvering og hensiktsmessig kanalarkitektur. 8. Forbedringer for å understøtte stabil drift og overvåkning i takt med vekst i bruk Produktstrategi helsenorge.no 134

Strategi 2017-2020 Gjennomgang strategisk fokusområde Realisere verdiøkende tjenester for forebygging og behandling 2 1. Realisere prioritert nasjonal brukerfunksjonalitet. 2. Få mer nasjonal styring og prioritering som ivaretar alle verdiaspekter. 3. Tydelige kriterier for helseaktørers tilkobling og benyttelse av plattformens mekanismer og funksjoner. 1. Mer funksjonalitet 2. Balansert prioritering 3. Tydelige kriterier for bruk 4. Kunne bruke eksterne leverandører 5. Innebygd personvern og informasjonssikkerhet 6. Styrket informasjonsarkitektur 7. Gode redaksjonelle verktøy 4. Tilrettelegge for at nye mekanismer og brukerfunksjoner kan realiseres av eksterne. 5. Sikre at løsningene er i tråd med økt fokus på og krav til innebygd personvern og informasjonssikkerhet. 6. Fremtidsrettet informasjonsarkitektur og verktøy som ivaretar strukturert og ustrukturert informasjon på en enkel og effektiv måte. 7. Forbedre redaksjonsverktøy og forenkle arbeidet for innholdseiere. Produktstrategi helsenorge.no 135

Strategi 2017-2020 Gjennomgang strategisk fokusområde 3 1. Arkitektur for deling 2. Forutsigbar utviklingsplan 3. Forutsigbar kanaldefinisjon Utvikle kultur og infrastruktur for trygg deling av informasjon 4. Samspill med funksjonalitet fra andre 5. Innovasjonssamarbeid 6. Realisere felleskomponenter 7. Dialogpartner for sektoren 8. Tilby innhold til andre 9. Forutsigbare kriterier plattformbruk 1. Etablere og realisere arkitektur og tekniske forutsetninger for at aktører kan ta direktoratets mekanismer i bruk. 2. Tydeliggjøre overfor næringsliv/leverandørmarked hvilke mekanismer og brukerfunksjoner direktoratet kommer til å realisere. 3. Tydeliggjøre overfor næringsliv, sektor og innbyggere hvilken rolle direktoratets kanaler skal dekke og gi leverandørmarkedet økt forutsigbarhet. 4. Tilrettelegge for verdiøkende tjenester som spiller sammen med øvrig funksjonalitet. 5. Innovasjonsarbeid: Fremme utvikling og implementering av fremtidens digitale helsetjeneste i tverrfaglig samarbeid mellom offentlige og private aktører. 6. Etablere felleskomponenter for meldingsutveksling, skjema, dokumentdeling, varsling, videreformidling til posttjeneste, feilhåndtering, logging og språkvalg. 7. Være en pådriver og dialogpartner for sektoren i utvikling av digitale tjenestetilbud. 8. Gjøre innhold og tjenester fra helsenorge tilgjengelig for gjenbruk av andre. 9. Etablere egnede kriterier for bruk av direktoratets mekanismer og brukerfunksjoner. Produktstrategi helsenorge.no 136

Produktstrategi Økosystem (API-management) Mål: Økt digitaliseringstakt og verdiskapning på e-helseområdet Tilrettelegge for økt bruk av markedet og andre aktører Sikre større gjenbruksverdi av ressursene E-helse leverer Muliggjøre utskifting av komponenter i løsninger

Direktoratet for e-helses digitale plattform Økosystem Innbygger Helse-analyse E-resept Helsepersonell Kjernejournal Én journal Velferdsteknologi IoT Internet of things Grunndata Samhandling Inspirert av

Policy: Skal/skal ikke Hvordan/Hvem Personvern Sikkerhet Autentisering Finansiering mm Økosystemet Tilgjengelighet baseres på policy Systemstøtte og forvaltning Ressurser gjøres tilgjengelige Policy implementeres og forvaltes Økosystem «Lettbente integrasjoner» Aktørers sikres effektiv tilgang til ressurser Aktører leverer verdi / økt verdi Verdien i tilgjengeliggjort ressurs > tilgangskost API-er mot data, tjenester, forretningslogikk E-helses ressurser Målbarhet Kvalitet