Låneporteføljen Rapport 30. april 2015. Forklaring av ord og uttrykk finnes på siste side i rapporten. Innhold: Kort sammendrag. Rapportering i hht. krav i forskrift og eget finansreglement. Kort sammendrag: Det er etablert nytt lån i januar for 393 millioner. Omfanget av rentebinding/rentesikring i låneporteføljen er ikke endret i 1. tertial. Kommunens långivere er Kommunalbanken, Husbanken, KLP og verdipapirmarkedet. Samlet lånevolum er 1.886 mill. Lånene er etablert med flytende rente basert på 3M nibor og med tillegg for en kredittmargin (gjelder ikke lån i Refinansieringsrisikoen i porteføljen anses å være på et akseptabelt nivå og mer enn 3/4 av lånemassen forfaller i 2025 eller senere. Gjennomsnittlig porteføljerente er 2,53%. Markedet priser inn at den korte renten vil falle videre ut over året og den vil holde seg forholdsvis lav i hele økonomiplanperioden. Lange fastrenter prises fortsatt lavt, selv om nivået er litt opp fra den laveste bunnen. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Rapportering i hht. krav i forskrift og eget finansreglement. Sammensetning av låneporteføljen. Samlet volum på låneporteføljen er 1.886 millioner ved utløpet av 1. tertial. Lånene kommer fra Kommunalbanken, verdipapirmarkedet, KLP og Husbanken. Långiver 30.apr.15 andel Kommunalbanken 1 238 0,66 KLP 92 0,05 Verdipapirmarkedet 443 0,23 Husbanken 113 0,06 (tall i mill.) 1 886 1,00 Endringer i låneporteføljen/risikoeksponering i perioden (januar - april). Nytt låneopptak. Anbudskonkurranse for årets låneopptak ble avholdt den 6. januar 2015 ved at det ble konkurranseutsatt et obligasjonslån for et beløp på 393.300.000,-. Beste pris ble gitt fra Danske Bank som tilbød et lån med løpetid fra 9/1-15 til IMM mars 2018 med en fast margin i perioden på + 0,20 prosentpoeng. Lånet rentereguleres hver 3. måned, 1. gang IMM mars 2015 (kort 1.-ben) og settes lik 3M nibor med tillegg for nevnte margin. Det løper ikke avdrag på lånet og det skal innfries i sin helhet pr IMM mars 2018.
Refinansiering. Sertifikatlånet pål. 50.000.000,- kom til forfall den 18. mars. I den anledning ble det avholdt anbudskonkurranse på refinansiering. Beste tilbud kom fra DnB som har tilrettelagt et sertifikatlån med løpetid 18. mars 2015 til 16. mars 2016. Renten på lånet er flytende med renteregulering hver 3. måned på IMM. Renten fastsettes lik 3M nibor med et tillegg på 10,5 rentepunkter (0,105 prosentpoeng) og denne gjelder i hele lånets løpetid. Lånet løper uten avdrag og skal innfries i sin helhet den 16. mars 2016. Ny fastmargin på lån i KLP. Fastmarginen på lån 8317.52.85647 i KLP kom til forfall den 18. mars. Fra denne dato er det inngått ny avtale om fast margin på dette lånet. Den nye marginen er på +22 rentepunkter og gjelder frem til IMM mars 2017. Lånet er avdragsfritt frem til IMM mars 2017. Bortfall fastmargin på lån i Kommunalbanken. Fastmargin på +0,25 prosentpoeng for lån på 100 mill i Kommunalbanken kom til opphør IMM mars. Marginen er fra denne dato flytende (+0,40 prosentpoeng). Løpetid på lånene. Lånene i Husbanken og Kommunalbanken har lang løpetid, de aller fleste av dem med forfall mer en 10 år frem i tid. Lån fra verdipapirmarkedet har kortere løpetid og her forfaller det et lån i mars 2016 (50 mill) og et i mars 2018 (393 mill). Disse lånene vil bli refinansiert ved forfall. Generelt kan man si at korte lån i verdipapirmarkedet er billigere enn lengre lån fra Kommunalbanken. Ulempen er den korte løpetiden og at man hyppigere må gjennom en refinansiering. Løpetiden på kommunens lån er innenfor bestemmelsene i finansreglementet. saldo utløps- Långiver 30.04.2015 dato Kommunalbanken - flytende margin 100 000 000 mars 2038 Kommunalbanken - flytende margin 150 000 000 mars 2038 Kommunalbanken - flytende margin 56 900 000 desember 2037 Kommunalbanken - flytende margin 68 615 000 mars 2037 Kommunalbanken - flytende margin 150 000 000 mars 2031 Kommunalbanken - flytende margin 161 000 000 desember 2025 Kommunalbanken - flytende margin 12 325 910 desember 2025 Kommunalbanken - flytende margin 79 615 000 juni 2027 Kommunalbanken - flytende margin 114 091 350 desember 2028 Kommunalbanken - flytende margin 4 900 000 mars 2026 Kommunalbanken - flytende margin 52 700 000 mars 2026 Kommunalbanken - flytende margin 277 079 960 mars 2030 Kommunalbanken - flytende margin 4 560 000 juni 2031 Kommunalbanken - flytende margin 6 418 773 desember 2041 Obligasjonslån FRN + 20 ff 3/18 Danske B 393 300 000 mars 2018 Sertifikatlån ff 03/16 50 000 000 mars 2016 KLP 3M nibor fast margin (+22 til 3/17) 92 025 363 desember 2039 Husbanken fast til 010819 4 033 890 juli 2029 Husbanken fast til 010719 1 787 520 januar 2022 Husbanken fast til 010119 105 300 desember 2024 Husbanken fast til 010719 4 237 262 april 2027 Husbanken flytende 2 820 044 juli 2033 HB flytende 22 160 172 juni 2039 HB flytende 28 125 000 mai 2031 HB flytende 15 000 000 desember 2036 HB flytende 3 000 000 mars 2035 HB flytende 18 668 183 oktober 2042 Husbanken fast til 010623 4 171 780 august 2030 Husbanken fast til 010623 4 541 854 desember 2032 Husbanken fast til 010623 4 369 491 juni 2031 2 av 12
Om kommunens låneportefølje. Kommunalbanken/KLP: lånene herfra har flytende rente, basert på 3M nibor og renteregulering hver 3. måned på IMM. I tillegg til niborrenten kommer et margintillegg. Kommunalbanken opererer for tiden med en kredittmargin lik 0,4 prosentpoeng på slike lån. Husbanken: flytende lån herfra reguleres fortløpende (i takt med fastsatte kriterier). Fast rente er etablert gjennom tradisjonelle nedbetalingslån. Verdipapirmarkedet: lån herfra etableres oftest med forholdsvis kort løpetid da dette gir den laveste prisen. To av kommunens lån har verdipapirmarkedet som kilde og disse har bedre margin enn lånene fra Kommunalbanken. Ved siste renteregulering (IMM mars) var 3M nibor 1,29% og med tillegg på 0,4% i margin gir dette en flytende rente på 1,69% for lån i Kommunalbanken. Deler av porteføljen har fast rente. Dette er gjort med rentebytteavtaler/renteswapper. Slike swapper representerer en sikring av kontantstrømmen/renteutgiften på lånemassen, slik at den blir mer stabil og forutsigbar. I tillegg er det etablert fastrente med tradisjonelle fastrentelån i Husbanken. Nivåene for å etablere fast rente er fortsatt lave, selv om vi er kommet noe opp fra bunnivåene. Tidligere etablerte fastrenter fremstår som høye sammenlignet med gjeldende markedsrenter. Andelen fast rente i kommunens låneportefølje er 30%. Utløpstidspunkt, volum og rentenivå for alle fastrenteposisjoner fremgår av tabellen nedenfor: 120 100 80 60 40 20 0 Utløpsdato fastrenter - volum (i mill.) og rente (i %) 4,47 3,78 4,19 4,67 4,12 4,37 4,63 3,88 4,74 3,87 4,45 2,54 4,16 Blå: eksisterende fastrenter Låneporteføljen har en gjennomsnittlig durasjon (varighet) på 1,00 år, mens rentefølsomheten ligger på 0,98 %. Fremskriving av fastrenteandel. Ved å legge til grunn eksisterende lån og fastrenter - og samtidig ta høyde for nye låneopptak og avdrag i økonomiplanperioden, kan forholdet mellom fast- og flytende rente i låneporteføljen fremskrives. Tabellen under illustrerer denne fremskrivingen: 3 av 12
jun.15 sep.15 des.15 mar.16 jun.16 sep.16 des.16 mar.17 jun.17 sep.17 des.17 mar.18 jun.18 sep.18 des.18 mar.19 jun.19 sep.19 des.19 andel av flytende lån som er rentesikret med FRA andel av låneporteføljen (%) Levanger kommune Låneporteføljen - Rapport 30. april 2015 1,00 Andel lån fast-/flytende rente (h. akse) + andel av flytende lånevolum som er sikret med FRA (v. akse) 100 0,90 90 0,80 80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 andel av flytende lån sikret med FRA (v.akse) Andel fastrentelån (h.akse) Andel flytende lån (h.akse) Nedre grense for fastrenteandel Øvre grense for fastrenteandel 70 60 50 40 30 0,20 20 0,10 10 0,00 0 Tabellen illustrerer at man i løpet av 2016 vil nærme seg den nedre grensen for fastrenteandel i porteføljen. Dette skyldes hovedsaklig bortfall av eksisterende fastrenter. Strategi for rentesikringer. Kommunens finansreglement innholder regler og rammer for bruk av rentesikring. Rentesikringer tas i bruk for å skape forutsigbarhet og stabilitet i kontantstrømmen knyttet til renteutgifter. Etablering av rentesikring skjer i hht. intern strategi for innlån og rentesikring. Rentesikringene foretas under forutsetning om lang tidshorisont og at de vil bli holdt til forfall. Verdi på låneporteføljen og rentesikringer. I 1. tertial har markedet for nye fastrenter fortsatt holdt seg på et lavt nivå, selv om vi har kommet noe opp fra bunnen. Dette medfører at differansen mellom prisen på nye fastrenter, og allerede etablerte fastrenter, har kommet litt inn i perioden. Lave markedsrenter medfører høy overkurs på eksisterende fastrenteposisjoner. Ved utløpet av april utgjør overkursen ca 2,67% av samlet lånevolum - eller 50 millioner kroner (inkl. fastrentelån i Husbanken). Når fastrenteperioden utløper vil markedsverdien igjen være lik pålydende (overkurs lik null), både for swapper og tradisjonelle fastrentelån. Kommunens flytende innlån rentereguleres hver 3. måned på IMM, dvs. i takt med markedsrenten. Dette gjør at renten på lånene er markedsriktig til enhver tid. Med markedsriktig kortrente, vil markedsverdien (kursen) av lånene ligge tett inn til pålydende verdi. Tabellen under viser løpende renteswapper, hvilken fastrente som betales på disse, utløpsdato for fastrenten og markedskursen på rentesikringen. Endringer i markedskursen på rentesikringer skal ikke regnskapsføres så lenge påkrevd dokumentasjon for slik regnskapsføring er etablert. Kommunen har etablert slik dokumentasjon. 4 av 12
Levanger kommune Verdivurdering renteswapper Renteswapper - motpart, kupong, kurs og verdi. Anvendt sikringsinstrument: renteswap/rentebytteavtale. Type risiko: variabilitet i kontantstrøm. Sikringsobjekt: portefølje av flytende lånemasse. Sikringseffektivitet: Meget høy. Formål med sikringen: sikring av kontantstrøm. motpart kupongrente sluttdato volum markedskurs markedsverdi startdato type sikring Nordea 3,7775 imm des 15 50 000 000 101,40 50 700 000 løpende kontantstrøm Danske Bank 4,1875 imm mar 16 50 000 000 102,41 51 205 000 løpende kontantstrøm Danske Bank 4,6700 imm jun 16 50 000 000 103,65 51 825 000 løpende kontantstrøm SMN1 3,8675 imm des 16 32 000 000 104,03 33 289 600 løpende kontantstrøm Danske Bank 4,1550 imm mar 19 3 420 000 105,65 3 613 230 løpende kontantstrøm DNB 4,4700 imm des 19 100 000 000 112,83 112 830 000 løpende kontantstrøm Danske Bank 4,6300 imm mar 20 50 000 000 114,11 57 055 000 løpende kontantstrøm Nordea 3,8840 imm des 20 50 000 000 111,69 55 845 000 løpende kontantstrøm Danske Bank 4,7425 imm jun 21 50 000 000 117,44 58 720 000 løpende kontantstrøm Nordea 4,1200 imm des 17 50 000 000 107,15 53 575 000 løpende kontantstrøm Nordea 4,3675 imm des 18 50 000 000 110,19 55 095 000 løpende kontantstrøm Ved utløpet av rentebindingsperioden ("sluttdato") vil markedsverdien være lik pålydende ("volum"). Markedet for lån med kommunal risiko. Kommuner og fylkeskommuner er vel ansett risiko i lånemarkedene. Dette medfører at man kan låne til gunstige marginer sammenlignet med andre låntagergrupper. Det har ikke vært noen vesentlig endring i dette bildet i løpet av 1. tertial 2015. Kommunalbanken priser fortsatt sine niborlån med flytende margin til +0,4 prosentpoeng. Markedsaktørene legger til grunn (gjennom sin prising i FRA-markedet) at den korte renten vil falle ytterligere i 2015, selv om optimismen er noe redusert den siste tiden. Forventningen om lavere renter skyldes flere forhold. Norge rammes særskilt av fallet i oljeprisen. Lavere investeringer, lavere sysselsetting og ringvirkninger av dette åpner for rentekutt fra Norges Bank, iflg. de fleste analytikere. Likevel er forventningene til rentekutt dempet gjennom 1. tertial, delvis fordi lavere renter vil bidra til høyere press på boligprisene. Kurven nedenfor viser forventningen til utvikling i den korte renten nå, og slik den var ved siste årsskifte: 5 av 12
rente mar. 15 des. 15 sep. 16 jun. 17 mar. 18 des. 18 sep. 19 jun. 20 mar. 21 des. 21 sep. 22 jun. 23 mar. 24 des. 24 Levanger kommune Låneporteføljen - Rapport 30. april 2015 2,75 Forventning til fremtidig kortrente (FRA) 31.12.14 og 30.04.15 2,25 1,75 1,25 3M nibor forward 30.04.15 3M nibor forward 31.12.14 0,75 I Europa, hvor rentene presses ned gjennom såkalte kvantitative lettelser (QE), ser vi at de lange rentene fortsatt er lave. Likevel har 10-årsrenten i Tyskland kommet opp fra en rente på 0,06% på det laveste, til 0,32% pr 30/4. Sentralbanken (ECB) kjøper store volum av statsobligasjoner, noe som frigjør likviditet for selgerne og presser prisen (renten) på papirene ned. Også svenskene har nå åpnet for QE og det er relevant å spørre om vi har bobleprising av statsobligasjoner? 2,50 Norske swaprenter 2,00 1,50 1,00 0,50 3 mnd 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år rentebinding ant år 6 av 12
Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet. Ingen bestemmelser i finansreglementet er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette i perioden. I denne sammenheng vises til vedlegget "Avviksanalyse" lengre bak i rapporten. Markedsrenter og egne betingelser. Ved utløpet av perioden er gjennomsnittsrenten i kommunens låneportefølje 2,53%, mens den ved årsskiftet lå på 2,92%. I grafen nedenfor er kommunens gjennomsnittlige lånerente fremskrevet for økonomiplanperioden. Fremskrivingen er basert på forwardrenten og forventet omfang av nye lån, avdrag og bortfall av eksisterende fastrenter: 3,20 3,00 2,80 2,60 2,40 2,20 2,00 1,80 1,60 Porteføljerente - prognose (ex. margin) Porteføljerente (ex. margin) Sammenligning av renteutgifter (benchmarking). Benchmarking av lånerenten foretas mot en referanserente som er sammensatt av 3M nibor (34% vekt) og 4 års fastrente (66% vekt). Porteføljerenten inkluderer den kredittmargin som betales, mens referanserenten er oppgitt uten kredittmargin. Grafen illustrerer at porteføljerenten preges av nivået på gamle fastrenter, mens referanserenten har fått inn i seg de nye, lave fastrentenivåene: 7 av 12
rente Levanger kommune Låneporteføljen - Rapport 30. april 2015 7,00 Levanger kommune porteføljerente vs. referanserente 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 referanserente porteføljerente Foliorente NB 3M nibor tidspunkt Vurdering og håndtering av finansiell risiko. Kommunen vurderer den finansielle risikoen i henhold til interne rutiner for finansforvaltning. Dette innebærer periodiske vurderinger, i tillegg til vurderinger i forkant av risikotilpasninger og låneopptak. Vurderingene som gjennomføres blir arkivert. Samlet vurderes den finansielle risikoen å være tilfredsstillende, ønsket og innenfor rammene i vedtatt finansreglement, intern låne-/sikringsstrategi, forskrift og gjeldende lov. Rentesjokk. Grafen nedenfor viser en prognose på kommunens renteutgifter (brutto) i økonomiplanperioden (mørk farge). I tillegg er det laget en beregning på hvordan en umiddelbar renteøkning på 2 prosentpoeng vil slå ut på kommunens renteutgifter (lysere farge). En slik "stresstest" har som formål å vise effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. 8 av 12
renteutgift (brto.) i millioner Levanger kommune Låneporteføljen - Rapport 30. april 2015 100 Stresstest renteutgifter 90 80 70 prognose ved 2 %-poeng renteøkning prognose renteutgift 60 50 40 2015 2016 2017 2018 2019 En eventuell renteoppgang vil også ha betydning for kommunens selvfinansierende lån og aktivaside. Det ikke tatt høyde for dette i beregningen ovenfor. Levanger, mai 2015. Arnstein Kjeldsen 9 av 12
Avviksanalyse låneporteføljen - nøkkeltallsrapport. Levanger kommune jfr. forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, vedtatt finansreglement og intern rutinebeskrivelse for finansområdet. Rapport "Nå" : 30. april 2015 Rapport "Forrige" : IMM desember 2014 Sammensetning av passiva: Nå Forrige Krav/limit Andel lån med fast rente: 30 % 37 % Maksimum 80 % Andel lån med flytende rente: 70 % 63 % Maksimum 80 % herav rentesikret for (resten av) 2015 0 % 0 % herav rentesikret for 2016 0 % 0 % Gjennomsnittlig durasjon (år) 1 1,36 Min.-/makskrav: 0-4 år Rentefølsomhet (%) 0,98 1,35 Utløpsår lengste rentebinding 2023 2023 Maksgrense Andel største enkeltlån i porteføljen: 21 % 19 % Maksimalgrense: 35 % Gjennomsnittlig porteføljerente: 2,53 % 2,92 % Anslag renteutgift 2015 (mill. kroner) 49,44 46,75 Budsj. renteutg. Anslag renteutgift 2016 (mill. kroner) 46,84 42,42 Innløsningsverdi rentesikring (i prosent). Negativ verdi kommer i tillegg til pari kurs, mens positiv verdi kommer til fradrag til pari kurs. -2,67 % -4,16 Innløsningsverdi renteswapper (i mill kroner). Negativ verdi kommer i tillegg til pålydende gjeld, mens positiv verdi kommer til fradrag til pålydende gjeld -50-62 Innløsningsverdi FRA-sikring (mill. kr ) 0 0 Lån som skal refinansieres innen 1 år (andel i %) 3 3 Maksgrense 40 % Kommentar til "vesentlige markedsendringer": Siste rentefastsettelse av 3M nibor er 1,29% (mars) og dette er 0,2 prosentpoeng lavere enn den forrige (1,49%) i desember. Forventningen om rentekutt fra Norges Bank er dempet siden årsskiftet. Begrensningene i Finansreglementet er overholdt. Dato: signatur 10 av 12
Vurdering og håndtering av finansiell risiko. Risiko Kredittrisiko Markedsrisiko Renterisiko Likviditetsrisiko Valutarisiko Systematisk/generel l markedsrisiko Usystematisk/ spesifikk risiko Finansiell risiko samlet Rapportering/ rutiner Henvisning til kapittel i Beskrivelse finansreglementet ja nei merknad Finansreglementet kap 10. Er finansreglementets bestemmelser om rapportering x oppfylt? Ja = i samsvar med finansreglement Nei = avvik fra finansreglement 11 av 12
ORDLISTE - forklaring til ord og uttrykk. Niborrente: interbankrente, en rente som bankene kan låne til seg imellom. Mer presist: hva de største bankene i kronemarkedet i utgangspunktet er villig til å tilby likviditet til gjennom valutabytte. Priser stilles for ulike perioder. Mest brukt er 3 mndr. IMM: internasjonale oppgjørsdatoer - 3. onsdag i hhv. mars, juni, september og desember. FRA (forward rate agreement): En FRA-kontrakt er en avtale mellom to parter om å låse rentesatsen for et lån eller en plassering for et gitt volum og en gitt periode på et fremtidig tidspunkt. Avtalen gjøres opp til gjeldende Niborrente på tidspunktet for avtalens begynnelse. Mest brukt er 3M-perioder. Det utveksles kun rentebeløp (netto) ved avregning, ingen hovedstol. Kontraktene avregnes på IMM (lik tidspunktet for renteregulering av underliggende lån). Prisen (renten) på kontrakten styres av balansepunktet der låntagere og långivere finner det attraktivt å handle. Dette balansepunktet styres igjen ut fra aktørenes forventninger til økonomisk utvikling og bl.a. Sentralbankens rentebane (prognose). Ved å sette de ulike kontraktene etter hverandre kan man finne forwardkurven - som blir markedets prising av fremtidig kortrente. Forwardkurven benyttes i budsjettsammenheng for å finne kostnaden på den flytende delen av låneporteføljen for fremtidige perioder (f.eks. økonomiplanperioden). Durasjon: Lån (og plasseringer) tilbakebetales ved forfall - og renter underveis betales på avtalte termindatoer frem til forfall. Til sammen utgjør dette lånets/plasseringens kontantstrømmer. Durasjon er den gjennomsnittlige tid (antall år) det tar før disse kontantstrømmene utveksles. Kontantstrømmene veies med størrelsen. Mer folkelig (men ikke korrekt) kan man si at durasjonen er et uttrykk for gjennomsnittlig rentebinding. Rentefølsomhet: et uttrykk som henger nært sammen med durasjon (modifisert durasjon) og gir uttrykk for hvor stor kurssvingningen (verdiendringen) på et lån (eller en plassering) blir ved renteendringer. Følsomheten oppgis i prosent. En rentefølsomhet på 2% betyr at et lån (eller en plassering) vil endre seg i kurs (verdi) med 2% dersom renten endres med ett prosentpoeng. Obligasjon: En obligasjon er et rentebærende, omsettelig verdipapir, gjerne lagt ut som et standardisert lån i et organisert marked, med lengre løpetid enn ett år ved utleggelse. Sertifikat: som obligasjon, men med løpetid under ett år ved utleggelse. Renteswap: (også kalt rentebytteavtale) er en kontrakt mellom to parter (f.eks en bank og kommunen) om bytte av rente. En slik avtale innebærer bytte av fast rente mot flytende/kort rente (for eksempel 3M nibor). Kommunen benytter renteswapper for å få en ønsket struktur med fast- /flytende rente i sin låneportefølje. Det utveksles ingen hovedstol i en renteswap men kun rentedifferansen (mellom fast- og flytende rente) for det avtalte volum. Nåverdien av renteswappen er null ved inngåelse. Senere vil verdien av den svinge i takt med utviklingen for markedsrenten for den avtalte perioden. Ved utløpet av perioden vil nåverdien igjen være null. Referanserente: en rente det er naturlig å sammenligne egne resultater (porteføljerenten) med (også kalt benchmarking). Stresstest: Test for å måle effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. Eksempler på mulige stresstestscenarioer er 30 prosents aksjekursfall og 2 prosent renteøkning. 12 av 12