Tilstandsbedømming av trær

Like dokumenter
Tilstands- og risikovurdering av furutre

Saksnr: Deres referanse: Vår referanse: Dato: 1605 Andreas Tveitereid Erik Solfjeld

Tilstandsrapport - trær

Tilstandsbedømming - trær

Vurdering av hul eik

Konsekvensvurdering for naturmangfold

Tilstandsrapport med oversikt av trær i Trondheimsvegen 55, Jessheim.

Situasjonsrapport - roteskavering

Prosjekt: Skolevegprosjekter i Follo, Akershus fylke

Konsekvensanalyse for arbeid nær trær på Kringsjå

BESKRIVELSE TIL MINDRE ENDRING FOR UTEOMRÅDENE VED RÅDHUSET/KUSKERUDGÅRDEN ENDRING AV PLAN-ID. 125, 143 og 143/210 I SØRUM KOMMUNE.

Oppbyggingsbeskjæring Beskjæring med fokus på sterk kronestruktur. Erik Solfjeld

Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune

Alleen består av i dag av 11 lindetrær langs Bårudåsen mellom legesenteret og fotballbanen.

Oppbyggingsbeskjæring Beskjæring med fokus på sterk kronestruktur

Hule eiker i villahager

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:

TILSTANDSBEDØMNING Radiohuseken Oxenstiernsgatan - Stockholm

Undersøkelse av biologiske verdier i Asker terrasse i Asker

Trær ved Jekteviksbakken

Den lille håndboka om HULE EIKER

BioFokus-notat

Tilstandsvurdering av trær i. Gamlebyen Fredrikstad

Naturverdier på Marienlyst

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

Hvordan responderer trær på mekaniske skader?

TILTAKSBESKRIVELSE/ VEDLIKEHOLDSPLAN TREPLEIE Bakeriet Yrjars vei 14, Brekstad

Felling av gamle eiker ved Tomb kirke - saksbehandling av utvalgt naturtype

Hule eiker i kunnskapsgrunnlag og hensynssoner. Ragna Sortland - miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen

Kartlegging av hule eiker i Ski kommune, 2016

Kartlegging av hule eiker innenfor boligregulerte områder i Ski, 2015

Notat Hule eiker. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB Revidert LMB

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.

Mangfoldet i oppgaver, kompetanse og roller i lokal (kommunal) eikeforvaltning


OMRÅDEREGULERING FLOTMYR

Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Kartlegging av hule eiker innenfor boligregulerte områder på nordre Nesodden, 2014

Juridiske spørsmålstillinger knyttet til hule eiker. Eikeseminar Sandefjord, juni 2017

DETALJREGULERINGSPLAN

Greinfesteanatomien og riktig beskjæringssnitt (verson 1) Erik Solfjeld Arboristutdanninga Hjeltnes fagskule

Norsk Standard for planteskolevarer NS 4400, 2018

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Datakatalog versjon Endringer

Hvordan lykkes med flytting av trær erfaring fra prosjekter Grønn Galla 2017 Hege Abrahamsen

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Datakatalog versjon Endringer

Innsigelse til detaljregulering for Lystlunden nord ny videregående skole og idrettshall - Horten Kommune

Grimstad kommune Fylkesmannens behandling av klage på vedtatte endringer av detaljreguleringsplan for Fuhr NB1, Vinkjelleren

Egenskapene "Utgår_verdi", "Utgår_skjøtselsstandard" og "Utgår_Vernet" fjernes

Undersøkelse av naturverdier på Grande og i Skogveien i Drøbak

Kartlegging av hule eiker innenfor boligregulerte områder i Ås, 2015

1.1 Virkeområde Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense på plankartet i målestokk 1:2000.

Universitetet for miljø- og biovitenskap. Drift- og serviceavdelingen. Generelle krav for beskyttelse av vegetasjon under bygge- og anleggsarbeider

Berøring av hensynssoner i Hydal og påvirkning av trær. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB

HØRINGSUTGAVE REGULERINGSPLAN PLANBESTEMMELSER. Fv. 119 Sykkeltiltak ved Melløs Moss kommune

Førstegangsbehandling - søknad om tillatelse til oppføring av fire firemannsboliger - Kysthospitalveien 13 - Gbnr 4040/13. Søknad om dispensasjon

Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak

Beiteskader av hjort i vernet skog: Nesplassen naturreservat

Egenskapene "Utgår_verdi", "Utgår_skjøtselsstandard" og "Utgår_Vernet" fjernes

Høringsutgave REGULERINGSBESTEMMELSER. Rv. 111 Utbedring Tranga. Rakkestad kommune

RETNINGSLINJER FOR GRAVEARBEIDER I KOMMUNENS REGULERTE FRIOMRÅDER. FOR BRUK I HAMAR, LILLEHAMMER, RINGSAKER OG GJØVIK.

Hul eik i Grøntveien 14 i Vestby Stefan Olberg BioFokus-notat

URANIENBORG BARNEHAGE

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen. Hule eiker. - en utvalgt naturtype - 1

Prosjekt: Fv. 455 gang- og sykkelveg Buskogen - Alshus. Bestemmelser DETALJREGULERINGSPLAN. PlanID : Kommune: Fredrikstad

BERG SKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Metode 2. 3 Omfang av tiltaket 3

Med blikk for levende liv

E134 Mjøndalen - Langebru, Midtdeler

Med blikk for levende liv


Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281)

Geoteknikk. E16 Hønenkrysset, ny rundkjøring OPPDRAG. Oppdrag. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr

Vår ref.: 84/2015/AL/TG Deres ref.: Kristiansand, 30. november 2015

Arboristuttalelse om byggegrense ved allè-rotsoner. Falkenborg gård, TRONDHEIM. Trondheim 14,04,2018. Stig Vikan

Vurdering av konsekvenser for naturverdiene i forbindelse med hogst i naturvernområder i Liaveien, Vestby kommune

Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Kartlegging av hule eiker i planområdet Lønnebakke, Porsgrunn kommune. John Gunnar Brynjulvsrud. BioFokus-notat

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat

REGULERINGSBESTEMMELSER. Riksveg 22 Gang- og sykkelveg. Trømborg kirke Eidsberg kommune

Bevaring og sikring av trær i forbindelse med bygge- og anleggsvirksomhet

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Datakatalog versjon Endringer

Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten ungdomsskole

Detaljreguleringsplan for Riksveg 22 Gang- og sykkelveg

E6 I SØR-FRON ENDRING AV REGULERINGSPLAN VED HARPEFOSS

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012

NOTAT. 1. Innledning. 2. Beskrivelse og forhold

Naturmangfoldlovens 8-12 Eksempler på praktisk bruk i plansaker

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

BioFokus-notat

BESTE PRAKIS FOR BESKJÆRING AV TRÆR

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)

Høringsutgave REGULERINGSBESTEMMELSER. Fylkesveg 118 Gang- og sykkelveg. Vernerveien-Skadalsveien Sarpsborg kommune

Planbestemmelser REGULERINGSPLAN. Rv. 2 Grinder - Noret x fv. 407 PlanID: Vedlikeholdsprosjekt Grue kommune

Trærnes juridiske stilling i Norge. Eirik Rudi Wærner Miljørådgiver, Hjellnes Consult Styreleder, Treets venner «Hobbyjurist»

KULTURHISTORISK REGISTRERING

Rv. 2 Grue grense - Kløfta bru PlanID:

Transkript:

Region øst Ressursavdelingen Veg- og gateplanlegging Oslo 2 19.11.2015 Tilstandsbedømming av trær Fylkesveg 118, ved Tune kirke Erik Solfjeld

Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Lene Hermansen Erik Solfjeld Saksbehandler/innvalgsnr: +47 Vår dato: 19.11..2015 Vår referanse: Tilstandsbedømming av trær ved Tune kirke, Fv. 118 Det vises til avtale om å utføre en tilstandsbedømming av trær ved Tune kirke i Østfold De aktuelle trærne står på grensen mellom eiendommene Tuneveien 45 og 51. Det er også gjort en mer generell vurdering trør lengre inn på eiendommen Tune veien 51. Bakgrunn Hensikten med tilstandsbedømmingen har først og fremst vært å fremskaffe informasjon om tilstanden til 3 store eiketrær. Hul og grovvokst eik er en utvalgt naturtype som er særskilt sikret etter naturmangfoldloven. Slike trær må betraktes som fredet og det skal mye til for at det gis dispensasjon til fjerning. Kun ivaretakelse av tungtveiende samfunnsinteresser og høy risiko for betydelige materielle ødeleggelser, eller fare for liv og helse, kan regnes som grunn nok for at det gis dispensasjon til felling. I forbindelse med planer om bygging av en ny kulvertundergang for gang/ sykkelvei under Tuneveien vil en del trevegetasjon i området Tuneveien 51 og 45 bli berørt. Spesielt gjelder dette 3 store og verdifulle eiketrær som står på grensen mellom de to eiendommene. Som et tidlig steg i prosessen er det viktig å skaffe kunnskap om trærnes tilstand. Trærnes tilstand kan vise seg å være helt avgjørende for valg av løsninger. Besiktigelse av trærne ble første gang foretatt 19 november 2015. Metode Innhentingen av informasjon er utført etter prinsippene for visuell trebedømming (VTB) som utelukkende bygger på en systematisk visuell kontroll av alle deler av treet som er synlig fra bakkenivå på observasjonstidspunktet (The Body Language of Trees - C.Mattheck). Metoden er internasjonalt anerkjent og regnes i dag som den mest fremherskende ved tilstandsbedømming av trær.

Inspeksjonsprosessen omfatter en grundig inspeksjon av hele treet fra og med rotsonen og rotutløperne, til stammen(e) og de delene av hovedgreinene og den øvrige delen av krona som er synlig fra bakkenivå på observasjonstidspunktet. Som parametere for bedømming av treets vitalitet utenom vekstsesongen benyttes strekningsvekst, knopptetthet, knoppstørrelse, knoppenes og barkens saftspenthet, skuddavdøing, mengden døde greiner, sårvedutvikling, og barkstruktur. Foruten en enkel akustisk test (banketest), ble inspeksjonen og diagnoseoppgaven utført uten bruk av avanserte måleinstrumenter. Den akustiske testen går kort fortalt ut på å banke på stammen med en enkel diagnosehammer. Ved hjelp av resonanslyden vil fremskreden råte kunne påvises. 2 Observasjoner Vokseplasskarakteristikk og vekstforhold Trærne står på grensen mellom en liten teig med tett gammel løvskog og et parkmessig opparbeidet hageanlegg dekket med plen som klippes regelmessig. Tre nr. 1 står kun et par meter fra Tuneveien med svært høy trafikk. Brekkasjer fra treet vil kunne innebære stor risiko. Selv om de 3 trærne står relativt tett har tilgangen til vann, essensielle elementer og lys vært tilnærmet adekvat for samtlige individer over svært lang tid. Karakteristikk Tre nr. 1 Tre nr. 2 Tre nr. 3 Treslag Sommereik, Quercus robur Sommereik, Quercus robur Sommereik, Quercus robur Fase Klimaks Klimaks Klimaks Alder 150-200 150-200 120-150 Størrelse Stor Stor Stor Høyde Ca. 22 meter 18-22 meter 14-18 meter Stammeomkrets 340 cm. 310 cm 235 cm Kronediameter 18-22 meter 10-14meter 10-14 meter Kronetype Flerstammet fra Flerstammet fra Flerstammet ca.5 meter ca. 8-9 meter Kroneklasse Semidominant Semidominant Inneklemt Kulturform Frikronet Frikronet Frikronet Kronestruktur God God Mindre god Mekaniske skader Tre nr. Rot Stamme Krone Tre nr. 1 Inspeksjon ikke mulig Stor stammeskade av eldre opprinnelse etter greinbrekkasje med påfølgende beskjeringsinngrep se fotobilag) Tre nr. 2 Inspeksjon ikke mulig Ingen skader av betydning for treets stabilitet Tre nr. 3 Inspeksjon ikke mulig Ingen skader av betydning for treets stabilitet Ingen skader av betydning for treets mekaniske tilstand Ingen skader av betydning for treets mekaniske tilstand Ingen skader av betydning for treets mekaniske tilstand

Det ble en relativt omfattende stammeskade på tre nr. 1. Skaden er av eldre opprinnelse og den antas å ha inntruffet ved at den laveste «stillasgreinen» har brukket og falt ned over veien. Hendelsen kan ha funnet sted så langt tilbake som for 20-25 år siden. Skaden er så stor og kompleks at den aldri vil kunne bli innkapslet av sårved. Det ble ikke synlige mekaniske skader av betydning i de øvrige trærne. Når det gjelder rotsonen er var det ingen indikasjoner på at det har vært foretatt inngrep som kan ha skadet røttene. 3 Råte Tre nr. Rot Stamme Krone Tre nr. 1 Inspeksjon ikke mulig, Ingen symptomer på rotråte ble Forholdsvis stor råteskade i greinfestesonen etter brekkasje som ble omtalt under avsnitt: Tre nr. 2 Tre nr. 3 Inspeksjon ikke mulig, Ingen symptomer på rotråte ble Inspeksjon ikke mulig, Ingen symptomer på rotråte ble mekaniske skader. (se fotobilag) Det ble en større synlig råteskade i greinfestesonen etter brekkasjen som er omtalt under mekaniske skader i avsnittet over. Det ble verken tegn, eller symptomer på fremskreden råte i noen av de øvrige trærne. Andre strukturelle svakheter Tre nr. Rot Stamme Krone Tre nr. 1 Ingen/ ukjent Svak og utsatt sammenføyning der hovedstammen deler seg Ikke funnet med 2 sekundærstammer. Tre nr. 2 Ingen/ ukjent Ikke funnet Ikke funnet Tre nr. 3 Ingen/ ukjent Noe overtyngde og krona er Noe overtyngde og krona er mindre velbalansert en optimalt mindre velbalansert en optimalt Tre nr. 1 deler seg med to sekundærstammer ca. 4 meter over basis. Uheldigvis har det vært en alvorlig brekkasjeskade i samme område på stammen og stammekløften vil svekkes ytterligere etter hvert som råten sprer seg. Det ble ikke avdekket andre alvorlige strukturelle svakheter med avgjørende betydning for stabiliteten til noen av de øvrige trærne. Overtyngden som ble på tre nr. 3 er ikke kritisk for treets stabilitet selv om tyngdepunktet befinner seg et lite stykke utenfor stammens ideelle loddlinje (når stammen står rett og ikke heller). Vitalitet Vitalitetsparameterne ligger innenfor normalverdiene for alle de 3 trærne. Sykdom og skadedyr Det ble ikke tegn, eller symptomer på alvorlige sykdom-, eller skadedyrangrep på noen av trærne.

4 Abiotiske skader Det ble ikke tegn, eller symptomer på abiotiske skader i noen av trærne. Øvrig trevegetasjon På eiendommen Tuneveien 51 ble det for øvrig ikke enkeltrær med kvaliteter som kan tillegges særlig høy bevaringsverdi. Mange av trærne her er dessuten i så dårlig vitalitetsmessig og mekanisk/strukturell forfatning at de heller ikke er egnet til bevaring. Et større asketre som står ut mot Tuneveien har en kombinasjon av råteskade og strukturelle svakheter som gjør treet ustabilt og brekkasjeutsatt (se fotobilag). Konklusjon Mekanisk tilstand Tre nr. 2 og 3 er i utmerket mekanisk tilstand, mens tre nr. 1 har en større stamme skade etter en brekkasje av eldre opprinnelse. Det er i ferd med å utvikle seg råte i hovedstammen. Råteutviklingen er isolert sett ikke kritisk, men fordi den er plassert ved stammekløften mellom de to sekundærstammen vil råteutviklingen, etter hvert som den forserer innover i stammen, kunne svekke sammenføyningen mellom de to stammene betraktelig. Stammene heller noen grader til hver sin side og representerer dermed vektarmer som skaper et betydelig moment der sammenføyningen er i ferd med å svekkes. Avhjelpende tiltak kan i dette tilfellet være å foreta en moderat kronereduksjon kombinert med en bardunering av de to stammene. Vitalitet og livspotensial For samtlige 3 trær er vitaliteten vurdert som god og forventet restlevetid for tre nr. 2 og 3 er mer enn 20 år (beste verdi det er mulig å gi). Tre nr. 1 har noen strukturelle utfordringer som med tiden vil forverres og samtidig bidra til å øke sannsynligheten for en total, eller større delbrekkasje. Det er ingen akutt fare for brekkasje i øyeblikket, men dette må forventes å endre seg over tid. Det vil neppe skje noen dramatiske endringer de neste 5 årene, men noe sikre og lengre perspektiver på forventet levetid kan ikke gis når treets stabilitet trues av råte strategisk plassert under en spiss stammekløft. Risiko Tre nr. 1: Sannsynligheten for at en større brekkasje vil kunne forekomme og samtidig ramme trafikkert vei, er i en tidsperspektiv på 5 år vurdert som moderat, men en slik hendelse kan på ingen måte utelukkes. Det er påvist strategisk plassert råte under utvikling i området like under stammekløften og situasjonen vil aldr kunne bli bedre, men snarere forverres. I en tidshorisont på 10-15 år må vi derfor regne med at situasjonen har endret seg så mye at treet vil utgjøre en alvorlig risiko. I et slikt perspektiv er det vanskelig å se at tre nr. 1 er særlig godt egnet til befaring. Tre nr. 2 og 3: Ingen av disse trærne står slik plassert at de vil kunne utgjøre noen alvorlig risiko. Graving i rotsonen Alle forstyrrelser som medfører reduksjon av jordvolum, eller kompresjon av jordmassene i rotsonen vil føre til en forringelse av vekstforholdene. Med det menes treets evne og mulighet til å ta opp vann og essensielle elementer. Er inngrepene moderate, er de likevel ofte til å leve

med. Verre er det om inngrepene finner sted så nærme at selve stabiliteten trues. Det skjer når gravingen foregår innenfor det arealet som omtales som rotplaten. I dette tilfellet er rotplaten til tre nr. 1-3 beregnet til å ha en diameter på ca. 10 meter. Dette betyr at det absolutt ikke må gjøres inngrep nærmere trærnes basis enn 5 meter. 5 Erik Solfjeld KARTSKISSE 1 2 3 De tre trærne som omtales i rapporten er avmerket som tre nr. 1-3.

6 FOTOBILAG 3 Bildene over viser de 3 eiketrærne plassering. 2 1 De to bildene under viser tre nr. 1 med omfattende råteskade etter en større greinbrekkasje av eldre opprinnelse. Skaden befinner seg strategisk plassert rett ved stammekløften der hovedstammen deler seg med to sekundærstammer. De to stammene representerer betydelige vektarmer som skaper stor momentbelastning i stammekløften. Denne situasjonen gjør sammenføyningen ustabil og sannsynligheten for en total brekkasje vil være økende. Situasjonen er ikke kritisk i dag, men treets nærhet til veien gjør at en brekkasjesituasjon vil kunne få alvorlige konsekvenser.

7 Disse bildene på denne siden viser en del av trærne på eiendommen Tuneveien 51. Pilene viser til 2 trær som er spesielt dårlige. Begge bør felles av hensyn til sikker ferdsel på veien. Asketreet på bilde under har omfattende råteskade fra midten av treet og ned til basis. Treet er ustabilt og større deler av treet kan falle ned uten forvarsel. Av hensyn til trygg ferdsel bør treet felles så snart som mulig. På bildet over finner vi det aktuelle treet lengst til høyre i bildet.

Statens vegvesen Region øst Ressursavdelingen Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER Tlf: (+47 915) 02030 firmapost-ost@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen