Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Bakgrunn og målsetting... 5 2.1 Utbyggingsprosjektet ved NLSH Bodø... 5 2.2 Grunnlag for konseptfasen... 5 2.3 Mål... 6 2.3.1 Prosjektets samfunnsmål... 6 2.3.2 Prosjektets effektmål... 6 2.3.3 Prosjektets resultatmål... 7 3 Organisering av prosjektet... 8 4 Planprosessen... 9 4.1 Idéfasen... 9 5 Viktige rapporter og dokumenter... 12 6 Definisjoner og begrepsavklaringer... 12 7 Oppbygging av rapporten... 13 8 Dimensjoneringsgrunnlag og funksjonsprogram... 13 8.1 Dagens aktivitet og kapasitet... 13 8.2 Fremtidig kapasitets og arealbehov... 14 8.3 Virksomhetsbeskrivelser, arealbehov og funksjonelle krav... 16 8.3.1 Arealbehov, funksjonelle krav og virksomhetsbeskrivelse kontorarbeidsplasser... 16 8.3.2 Arealbehov, funksjonelle krav og virksomhetsbeskrivelse apotek... 18 8.3.3 Arealbehov, funksjonelle krav og virksomhetsbeskrivelse datasentral... 19 8.3.4 Øvrige servicefunksjoner... 20 8.4 Sammenstilling av arealbehov... 20 9 Logistikk; person og vareflyt... 20 10 Brukerutstyr medisinsk teknisk utstyr... 21 10.1 Utstyrskalkyle og forutsetninger for brukerutstyr i ny kontorfløy... 21 10.1.1 Kontor... 21 10.1.2 Datasentral... 22 10.1.3 Apotek... 22 10.2 Samlet kostnadsberegning utstyr... 23 2 av 44
11 Midlertidig bruk av kontorfløy til avlastning... 23 12 Utredning og valg av bygningsmessige alternativer... 25 12.1 Arkitektonisk hovedidé... 25 12.2 Alternativ 2, lokalisering vest for fløy B... 26 12.3 Alternativ 3, lokalisering sør for N... 28 12.4 Fordeling av funksjoner i bygget... 31 12.5 Generalitet, fleksibilitet og elastisitet... 33 12.6 Universell utforming... 33 12.7 0 alternativet... 34 12.8 Energi og miljø... 34 12.9 Intern og ekstern kommunikasjon... 34 12.10 Teknisk forsyning og forsyningssikkerhet... 35 13 Kostnader og investeringsbehov... 36 13.1 Kostnadsoverslag... 36 13.2 Konsekvenser for øvrige kostnader i byggetrinn 2 (prosjektkostnad):... 37 13.2.1 Konsekvenser inntatt i idéfaserapporten.... 37 13.2.2 Konsekvenser avklart i konseptfasen.... 38 13.2.2.1 Alternativ 0.... 38 13.2.2.2 Alternativ 2 Vest for Fløy B.... 38 13.2.2.3 Alternativ 3 Sør for fløy N.... 38 13.1 Finansieringsbehov... 39 13.2 Driftsøkonomiske konsekvenser/bærekraftsanalyse... 39 14 Valg av alternativ... 39 15 Gjennomføringsplan... 41 15.1 Overordnede mål og føringer for forprosjektfasen.... 41 15.2 Organisasjonsplan... 42 15.3 Ansvarsdeling... 42 15.4 Fremdriftsplan.... 42 15.5 Prinsipper for prosjekt og risikostyring.... 43 15.5.1 Opplegg for kvalitetssikring.... 43 15.6 Mandat (rammer) for gjennomføring av forprosjektet.... 43 3 av 44
1 Sammendrag Det ble i Nordlandssykehusets (NLSH) styre i mai 2013, sak 50 2013, besluttet å gjennomføre en konseptfase for ny kontorfløy. Grunnlaget var idefaserapport for prosjektet fra mai 2012. Bakgrunnen for dette er behovet for økning i arbeidsplasskapasitet i NLSH, Bodø ut over det som opprinnelig er planlagt i moderniseringsprosjektet. Forutsetningen for antall arbeidsplasser er endret underveis i planleggings og utbyggingsperioden og nye funksjonelle krav har ført til at planlagt arbeidsplasskapasitet har blitt prioritert etter kliniske funksjoner. I idéfasen ble det gjennomført en utredning av fire alternativ i tillegg til 0 alternativet. Alternativ 2 lokalisering av kontorfløy vest for fløy B og alternativ 3 lokalisering av ny kontorfløy sør for fløy N var de anbefalte alternativene. Mål og mandat for konseptfasen er gitt av prosjekteier, som er NLSH HFs ledelse. Prosjektledelsen er den samme som for den øvrige modernisering og utbygging ved NLSH i Bodø. Gjennomføring av konseptfasen bygger på Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter 1 som er utarbeidet av Helsedirektoratet. I konseptfasen er det utredet og avklart hvilket alternativ som best oppfyller målene for prosjektet. Det valgte alternativet er utredet til et nivå hvor man med rimelig sikkerhet kan beslutte igangsetting av et forprosjekt eller utarbeide kravspesifikasjon for en totalentreprise. Konseptrapporten sammenstiller en rekke delanalyser: Hoved og delfunksjonsprogram, hovedprogram utstyr, skisseprosjekt, person og vareflyt, driftsøkonomiske konsekvenser og økonomisk bæreevne. Dimensjoneringsgrunnlaget for kontorarbeidsplassene er antall ansatte med behov for kontorarbeidsplass i 2012. Dette er en revisjon av forutsetningene i hovedfunksjonsprogram (HFP) for utbyggingsprosjektet i Bodø som ble utarbeidet i 2006. I konseptfasen er de to anbefalte alternativene fra idéfasen videreutviklet. Den største endringen gjelder utvikling av alternativ 2 som foreslås knyttet til fløy N og med mulighet for tilkobling til fløy B. Begge alternativene har likt antall etasjer, den samme funksjonsfordelingen inne i bygget, samme etasjehøyde og samme bygningsdybde. I alternativvurderingene er fleksibilitet for endring og om og utbyggingsmuligheter, tilgjengelighet til kliniske funksjoner, publikumstilgjengelighet for apotek, ulemper i utbyggingsperioden og mulighet for å bruke ny kontorfløy som midlertidig avlastningsareal i utbyggingsperioden vektlagt høyt. I tillegg er arealbruk og utbyggingskostnader samt redusert behov for midlertidige ombygginger viktige faktorer i anbefaling av alternativ. Når disse kriteriene legges til grunn, er alternativ 2, med lokalisering av ny kontorfløy vest for fløy B og med tilkobling til fløy N, det foretrukne alternativet som foreslås videreført til et forprosjekt. Prosjektkostnadene er beregnet til henholdsvis 120,1 mill. kr. for alternativ 2 og 124,0 mill. kr. for alternativ 3. Beregnet tilleggskostnad for bygningsmessige arbeider for et datasenter er 14,8 mill. kr. Prosjektledelsen ved Senter for Utbygging anbefaler at prosjektet videreføres som totalentreprise. Det innebærer at det utlyses en konkurranse med bakgrunn i skisseprosjektet og tilhørende romprogram til en 1 Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter, Helsedirektoratet, desember 2011 4 av 44
samlet kontraktssum. I denne avtalen tas inn en forutsetning om at endelig forprosjekt utarbeidet som del av totalentreprisen skal godkjennes av styret for Nordlandssykehuset HF. 2 Bakgrunn og målsetting 2.1 Utbyggingsprosjektet ved NLSH Bodø Utbyggingsprosjektet i Bodø er et moderniseringsprosjekt med vesentlig ombygging og nybygging. Prosjektet skal gjennomføres mens sykehuset er i full drift, og arbeidet er derfor inndelt i flere faser og byggetrinn. Første byggetrinn var ferdigstilt i 2007, og hele prosjektet er planlagt ferdig i 2018. Byggetrinn 1 Byggetrinn 1 ble ferdigstilt på nyåret 2007, og omfatter nye arealer til laboratorier, varemottak og sentrallager. Dette frigjorde plass i sykehusets kjerneområde. Byggetrinn 2 Fase 1 Forberedende arbeider, 2008 2011 Etablering av midlertidige lokaler for de funksjonene som blir husløse eller på annen måte berøres av at gamle bygninger må rives for å få plass til nye. Teknisk infrastruktur vann, strøm, luft, kjøling, gass mv må også legges om. Fase 2 2011 2014 ny behandlingsblokk Denne fasen er den mest omfattende og innebærer blant annet bygging av en ny behandlingsblokk (nye fløy K). Den nye blokka på ni etasjer gir sykehuset i Bodø et økt areal på 15000 kvadratmeter brutto. I omfang tilsvarer dette like mye som det nye sykehuset i Vesterålen. Fase 3 Ombygging av sengeområder i dagens høyblokk, 2015 2018. I fase 3 er det sengeområdene som får en ansiktsløfting. Høyblokka fra 1972 skal totalrenoveres. Den bygges ut i hver ende i alle etasjer og gamle 3 sengsrom bygges om til 1 eller 2 sengsrom. Fasaden skal renoveres og samtlige vinduer byttes ut. I første del av fase 3 rehabiliteres B fløya og deretter A fløya. I hele denne perioden må det etableres midlertidige lokaler for de berørte sengepostene. Kontorbygget inngår som en ressurs i denne fasen. Fase 4 Et helhetlig sykehus er på plass i 2018. I fase 4 ferdigstilles de siste kliniske areal i 1. etasje S fløya og publikumsarealene i 1. etasje N. Da vil organisasjonen etter en lang periode med ombygginger, forflytninger og provisorier framstå som et helhetlig og brukervennlig sykehus. Når alle fasene i byggetrinn 2 er gjennomført vil sykehusets areal i Bodø sentrum være økt med omlag 21 000 kvadratmeter til totalt 71 500 kvadratmeter brutto 2.2 Grunnlag for konseptfasen Grunnlag for oppstart av idéfase for ny kontorfløy ved NLSH, Bodø er styresak 50/2013 ved NLSH HF. I styresaken var det følgende vedtak: 5 av 44
1. Styret ved NLSH tilrår at styret for Helse Nord godkjenner det fremlagte idefaseprosjektet for Bygg for kliniske arbeidsplasskapasiteter som grunnlag for videre utarbeidelse av konseptrapport 2. Styret ved NLSH ber om at netto økt investeringsramme på inntil 71,6 mill. kr. for realisering av prosjektet 3. Styret ber om lånefinansiering på inntil 61,6 mill. kr. for dekning av netto likviditetsbehov Styret i Helse Nord HF behandlet Bygg for kliniske arbeidsplasser i styresak 72 2013 Plan 2014 2017, inkl. rullering av investeringsplanen hvor det i vedtaket heter: 11. Styret godkjenner iverksettelse av arbeidet med konseptrapporten for bygg for kliniske arbeidsplasser ved Nordlandssykehuset HF 2.3 Mål Målet med et offentlig investeringsprosjekt kan organiseres i et hierarki hvor overordnede, prinsipielle samfunnsmål er avhengig av oppnåelse av underliggende og mer konkrete og praktiske mål. Kritiske suksessfaktorer Prosjekteiers perspektiv Pasienters- og ansattes perspektiv Prosjekt perspektiv Samfunnsmål Effektmål Resultatmål Resultatmål Resultatmål Ressurser Ressurser Ressurser Figur 1 Målhierarki 2.3.1 Prosjektets samfunnsmål Ledelsen ved NLSH HF har definert følgende samfunnsmål for prosjektet: Ny kontorfløy ved NLSH, Bodø skal bidra til å gi effektiv pasientbehandling og god kvalitet i undervisning, forskning og samhandling. Nytt Apotek skal understøtte en effektiv legemiddelforsyning til både interne og eksterne kunder I tillegg er det fra Helse Nord IKT definert følgende samfunnsmål vedrørende regionalt datasenter. Etablering av et datasenter skal ivareta behov for sikring av helseinformasjon ved større katastrofer. 2.3.2 Prosjektets effektmål Effektmålene formulerer krav til hvordan investeringene skal bidra til å oppnå effektive og fremtidsrettede løsninger for leveranse av helsetjenester til befolkingen i området, og ellers bidra til at samfunnsmålene oppfylles. 6 av 44
Konkret for prosjektet er det formulert følgende effektmål: Nordlandssykehusets kapasitetsbehov for kliniske kontorarbeidsplasser dekkes gjennom etablering av et klinisk kontorbygg Det etableres samhandlingsarenaer på tvers av faggrupper og profesjoner, som gir god kunnskapsoverføring og koordinering av felles oppgaver Kontorområdene er fleksible og kan tilpasses endrede krav og eventuelle behov for økt kapasitet eller endret funksjon Kontorfløyen inngår i den totale kontorressursen og skal gi en optimal disponering av slike arealer i alle byggene I den samlede kontorressursen skal personell som har behov for pasientnære kontorplasser prioriteres nært kliniske arealer Det etableres produksjonslokaler for legemidler som tilfredsstiller gjeldende forskrifter og krav Det etableres utsalgslokaler for legemidler som har god tilgjengelighet, er attraktive og gir økt omsetning Det etableres datasentral som tilfredsstiller gjeldende forskrifter og krav Det legges til rette for at kontorfløyen kan benyttes som midlertidig rokadeareal for å redusere ulemper for den kliniske virksomheten under byggeperioden 2.3.3 Prosjektets resultatmål Investeringsprosjektets resultatmål er å realisere det planlagte og besluttede prosjektet innenfor de tidsog kostnadsrammer som er fastlagt og med den kapasitet og kvalitet som er nedfelt i målsettingene og planleggingsgrunnlaget. Konkret for prosjektet er det formulert følgende resultatmål: Konseptfasen utføres innen årsskiftet 2013/14 og nytt kontorbygg skal være ferdigstilt innen årsskiftet 2015/16 Nytt klinisk kontorbygg etableres innenfor en økt investeringskostnad for utbyggingsprosjektet på 71,6 mill. kr. (inklusiv nytt apotek, ekskl. datasentral) Nytt klinisk kontorbygg planlegges med et bruttoareal på maks 3 450 m2. (inklusiv nytt apotek, eksklusiv datasentral) Prosjektet gjennomføres med så få driftsulemper for den øvrige virksomheten som mulig Investeringsbehovet for prosjektet Ny kontorfløy ved NLSH, Bodø er beregnet til 71,6 mill. kr. inkl mva. Prosjektet skal innpasses i de totale rammene for investeringer og drift for NLSH HF og Helse Nord RHF. Prosjektkostnad for nytt kontorbygg er på 116, 6 mill. kr. inklusiv mva, prisnivå mai 2012 (eksklusiv datasentral). Kostnadene finansieres delvis med overføring av investeringsbudsjett for apotek på 22 mill. kr. dekningsbidrag fra hovedprosjektet for oppgradering ihht forskriftskrav for apotek på 10 mill. kr. og underdekning i forhold til forprosjektet, 13 mill. kr Det gir et samlet investeringsbehov på 71,6 mill. kr. 7 av 44
3 Organisering av prosjektet Figuren nedenfor viser prinsippene for organisering av prosjektet Konseptfasen, Ny kontorfløy ved NLSH, Bodø. Helse Nord RHF Direktør NLSH Styre NLSH Senter for utbygging Utbyggingssjef Terje A Olsen SINTEF Ratio Cowi Figur 2 Organisasjonskart for prosjektet Prosjektledelsen fra Nordlandssykehuset utgjøres av utbyggingssjef Terje Arthur Olsen, Eivind Solheim fra Avdeling for nye sykehusbygg og Terje Winther fra utbyggingsavdelingen ved NLSH. Prosjektleder for utarbeidelse av konseptrapporten er Marte Lauvsnes fra SINTEF. I tillegg til møter og avklaringer mellom prosjektledelse og rådgivere, har det vært organisert møter med ansatte i apoteket, prosjektleder for datasenter i IKT Nord og møte med ansatte fra klinikkene, tillitsvalgte og verneombud omkring ny kontorfløy. Det er oppnevnt brukerrepresentanter for funksjonsområdene apotek og kontorområder. For etablering av datasentral er det gjennomført møter med prosjektleder fra IKT Nord. Det er gjennomført 3 møter med representanter for apotek, 2 møter med representanter for datasentral og ett møte med ansatte/tillitsvalgte og verneombud for kontorområdene. 8 av 44
4 Planprosessen Planlegging av ny kontorfløy ved NLSH Bodø følger planprosessen beskrevet i Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter utgittt av Helsedirektoratet 2. KonseptfasenK n startet i august 2013 og bygger på idéfaserapporten datert 23.mai 2012 og på en rekke andree utredninger. Krav til ekstern kvalitetssikring gjelder ikke for prosjekter underr 500 millioner kroner. Figur 3 Planfaser og beslutningspunkter tidligfaseplanlegging Formålet med tidligfaseplanleggingen er å organisere og gjennomføre en effektiv ogg strukturert plan og beslutningsprosess, for å sikre at investeringenee bidrar effektivt til å oppfylle målenee for RHF og HF innenfor de oppsatte rammene. Konseptrapporten er resultatet av utredningsar rbeidet i konseptfasen ogg utgjør beslutningsgrunnlaget for B3 på HF og RHF nivå. 4.1 Idéfasen Idefasen ble avsluttet med idéfaserapport datert mai 2012. I tillegg til kartlegging avv funksjoner og kapasitetsbehov ble det gjennomført en mulighetsstudie som viste 4 alternative løsninger: 1. Lokalisering av ny kontorfløy nord for fløy AB 2. Lokalisering av ny kontorfløy vest for fløy B 3. Lokalisering av ny kontorfløy sør for fløyy N 4. Lokalisering av kontorfunksjoner i Fløy R Alternativ 1 Lokalisering av ny kontorfløy nord for fløy AB. Dette alternativet ble forkastet i idefasen på grunn av konsekvenser for helikopterlandingsplassen på taket av AB fløya. Alternativ 2 og 3 ble foreslått videreført i konseptfasen. Alternativ 4 med rehabilitering av fløy R ble forkastet på grunn av høyest kostnad ogg reduserte muligheter til å få etablert et datasenter i arealet. Beregnet arealbehov var i Idefaserapporten på fra 3 280 3 656 m2 brutto for de ulike alternativene, inklusiv kontorfunksjoner, apotek og eksklusiv datasentral. De fire alternative lokaliseringene er vist i figur 2 5 2 Veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter, Helsedirektoratet desember 2011 SINTEFF A25545 9 av 444
Figur 4 Alternativ 1 fra Idéfaserapporten, kontorfløy nord for AB Figur 5 Alternativ 2 fra Idéfaserapporten, kontortårn vest for B 10 av 44
Figur 6 Alternativ 3 fra Idéfaserapporten, kontorfløy lokalisert sør for fløy N Figur 7 Alternativ 4 fra Idéfaserapporten, kontorfunksjoner lokalisert i fløy R 11 av 44
5 Viktige rapporter og dokumenter Nedenfor er det vist de viktigste nasjonale og regionale rapportene/dokumentene som har gitt føringene for idéfasen og dermed også gjelder for konseptfasen. Tabell 1 Oversikt over relevante grunnlagsdokumenter for konseptfasen Dato/år Tittel Utarbeidet av Des. 2011 Veileder for Tidligfaseplanlegging i Helsedirektoratet sykehusprosjekter 26.02.2006 Revidert Hovedfunksjonsprogram (HFP) SINTEF 16.10.2006 Delfunksjonsprogram (HFP) SINTEF 05.11.2006 Konseptrapport SINTEF 09.02.2011 Revidert rokadeplan nytt SINTEF dimensjoneringsgrunnlag for NLSH, Bodø 21.09.2012 Dimensjonering kontorer, NLSH, Bodø SINTEF 25.05.2012 Idéfase ny kontorfløy, NLSH Bodø NLSH, Bodø 6 Definisjoner og begrepsavklaringer Tabellen under viser noen begreper som er sentrale i konseptfasen for ny kontorfløy. Tabell 2 Begrepsavklaringer konseptfase ny kontorfløy NLSH, Bodø Begrep Kontorarbeidsplass Kliniske funksjoner Kapasitet Netto areal Bruttoareal Betydning Fast eller midlertidig arbeidsplass med fast eller bærbar pc. Kan være alt fra touch down plass i et klinisk funksjonsområde til personlig cellekontor. Arbeidsplasskapasitet er kapasiteten (antall plasser) for arbeidsplasser i funksjonsområder. I denne rapporten gjelder det kontorfunksjoner Funksjonsområder der det foregår pasientdiagnostikk og behandling; sengeområder, poliklinikker, dagområder, operasjonsområder, radiologi, akuttmottak, intensiv/overvåking Den registrerte tilgjengelige fysiske kapasitet i et bygg, uavhengig av bemanning og organisering. Nødvendig areal målt innenfor veggene i funksjonsrom for en gitt enhet/funksjon. Bruttoareal er summen av netto funksjonsareal med tillegg for trafikkareal, tekniske arealer og veggtykkelser 12 av 44
7 Oppbygging av rapporten Oppbyggingen av konseptrapporten reflekterer Veileder for tidligfaseplanlegging og de delrapporter som er utarbeidet i konseptfasen. De viktigste delrapportene er Hoved og delfunksjonsprogram og Skisseprosjektet, men det refereres også til Hovedprogram utstyr og program for driftsøkonomiske analyser. 8 Dimensjoneringsgrunnlag og funksjonsprogram Dimensjoneringsgrunnlaget for kontorfunksjonene er gitt i rapporten Dimensjonering kontorer, NLSH Bodø fra 10.07.2012. Grunnlaget for dimensjoneringen er en kartlegging av alle kontorer i 2012 og et tillegg for nye kontorfunksjoner som var besluttet etablert innenfor den nærmeste tid. Det er ikke tatt høyde for en vesentlig økning i antall kontorarbeidsplasser. På den ene siden ser man at behovet i alle sykehus øker, mens det på den annen side er usikkert om faktorer som samhandlingsreformen eller andre overordnede strategier kan bety et redusert behov. Det er derfor viktig å planlegge for en fleksibilitet slik at man kan utnytte kapasiteten på best mulig måte og der arbeidsplasser knyttet til kliniske funksjoner blir prioritert. Dagens løsninger for apotek har vesentlige svakheter ved at de ikke tilfredsstiller forskriftskrav. 3 Apoteket er i dag lokalisert i fløy L, og planene for modernisering har omfattet en utflytting av apotek (både produksjonslokaler og utsalg) til midlertidige arealer mens fløy L pusses opp for å tilfredsstille forskriftskravene. For dimensjonering av apotek er arealbehov beregnet ut i fra dagens størrelse (tilsvarer arealet som ble programmert i HFP) pluss en økning på 118 m2 som kom som en konsekvens av skjerpede krav til produksjonslokaler. Arealbehovet er vurdert bl.a. på grunnlag av referanseprosjekter fra nye sykehusprosjekter. Helse Nord IKT har foreslått å etablere en datasentral som i utgangspunktet skulle være en "speilet" sentral for tilsvarende sentral i Tromsø. Utredninger i løpet av konseptfasen har imidlertid ført til at funksjonen sannsynlig vis endres til en datasentral for disaster & recovery. Arealbehovet til datasenter er foreløpig utledet fra en kravspesifikasjon utarbeidet for Helse Nord IKT av COWI i 2012 og er i idefasen satt til 750 m2 brutto. 8.1 Dagens aktivitet og kapasitet I rapporten "Dimensjonering av kontorer" fra 2012 er det kartlagt dagens kontorarbeidsplasser samt kontorarbeidsplasser som er planlagt etablert i nær fremtid. Utredningen viser at man ved dagens virksomhet i Nordlandssykehuset har et behov for totalt 825 kontorplasser i Bodø. Det er i ettertid gjort en korreksjon for 5 kontorplasser til tillitsvalgte, dvs. totalt 830 kontorplasser. Disse fordeler seg på følgende: 640 kontorplasser til kliniske funksjoner (inkl. klinikkledelse og stab), inkl. 41 planlagte, nye kontorplasser 35 kontorplasser til ikke medisinske service funksjoner 155 kontorplasser til administrative funksjoner (inkl. undervisning, forskning) 114 av de 760 kontorplassene er arbeidsplasser som ikke er personlige, dvs. beregnet på fleksibel bruk mellom flere personer/yrkesgrupper. 3 Tilsynsrapport fra Statens legemiddelverk 24.09.2012 13 av 44
Tabell 3 Antall kontorarbeidsplasser NLSH, Bodø 2012 Klinikk Personlig kontor/arb plass Flerpers 1 pers kontor 2 pers kontor kontor/ landskap 1 pers kontor Ikke personlig arb.plass 2 pers kontor Flerpers kontor/ landskap Totalt antall kontorarb. plasser Medisinsk klinikk 40 38 34 0 0 0 112 Hode bevegelse klinikk 75 17 63 6 0 17 178 Akuttmedisinsk klinikk 12 12 2 0 2 4 32 Kvinne barn klinikk 15 28 15 0 0 9 67 Kir og ortopedi klinikk 30 8 15 0 0 16 69 Prehospital klinikk 9 2 0 0 0 2 13 Diagnostisk klinikk (radiologi) 10 11 5 0 0 14 40 Diagnostisk klinikk (lab, stab, smittevern, No 31 16 20 3 0 0 70 Psykisk helse og rusklinikk 0 0 0 0 0 0 0 Apotek 13 0 0 0 0 5 18 Administrasjon 126 4 0 0 0 25 155 Ikke medisinsk service 7 3 14 5 0 6 35 Totalt antall personer med kontorarb plass 368 139 168 14 2 98 789 Antall kontorplasser planagt i nær fremtid 41 Totalt kontorbehov 830 8.2 Fremtidig kapasitets og arealbehov Kartleggingen fra 2012 viser at det i dag er behov for totalt 830 kontorplasser i NLSH Bodø. Trekkes de 70 kontorplassene i nytt laboratoriebygg ut er det behov for 760 plasser. I utbyggingsprosjektet i Bodø var det tatt utgangspunkt i 2004 tall når det gjelder bemanning, og derved også dimensjonering av kontorarbeidsplasser. Det er programmert 571 kontorarbeidsplasser. Det var da også forutsatt en reduksjon i kontorplasser for blant annet skrivetjeneste og administrative støttefunksjoner. I perioden fram til 2012 har bruk av antall kontorarbeidsplasser økt betydelig. Underveis i planleggingsperioden, som en del av utvikling av tjenestetilbudet, har noen funksjonsområder økt i areal eller kapasitet. Dette har gått ut over prosjektert antall kontorarbeidsplasser, slik at det er prosjektert 546 plasser, dvs. 25 færre enn programmert. Når dagens antall kontorarbeidsplasser blir lagt til grunn, samt differansen mellom programmerte og prosjekterte kontorplasser, er det en underdekning på 209 kontorarbeidsplasser i prosjektet nye NLSH, Bodø. Det er ikke foretatt en analyse av fremtidig kontorbehov. Det er usikkert hvordan effekten av samhandlingsreformen vil innvirke på antall stillinger i sykehus. Selv om pasienter overføres til kommunene vil sykehuset ha et betydelig veiledningsansvar for kommunene, og forutsetninger om oppfølging av pasientbehandling via telemedisin gir behov for kontorarbeidsplasser i tillegg til den aktivitet som foregår på sykehuset. Det er av den grunn ikke foreslått å redusere antall plasser. Ser man på utvikling i alle norske sykehus har antall ansatte økt for alle utdanningskategorier år for år i perioden 2008 2012 (totalt 1 %), og mest for leger (3 %) 4. Det er ikke lagt inn en forutsetning om økt antall stillinger i dimensjoneringsgrunnlaget. På grunn av usikkerhetene knyttet til de faktorene som påvirker fremtidig behov er det valgt å legge dagens antall kontorplasser til grunn for videre planlegging. 4 Samdata, Spesialisthelsetjenesten 2012, Helsedirektoratet 14 av 44
For å vurdere fremtidig struktur og lokalisering er det er derfor i tabell 4 er det vist en gruppering av kontorarbeidsplasser i forhold til hvilke plasser som har behov for nærhet til kliniske funksjoner, dvs. sengeområder, poliklinikker, radiologi, operasjon osv. Det er gjort en inndeling i tre grupper: Kliniske kontorarbeidsplasser: Leger, sykepleiere, annet helsepersonell som driver pasientbehandling i sengeområder, poliklinikker, operasjon med mer. Administrative kontorarbeidsplasser direkte relatert til klinisk virksomhet: Leger, sykepleiere, annet helsepersonell som har leder og administrative oppgaver direkte relatert til klinisk virksomhet og undervisning/forskning. Sykehusets ledelse. Administrative kontorarbeidsplasser: Regnskap, lønn, personal og administrative oppgaver som ikke er direkte relatert til pasientbehandling. Dersom man fordeler de 760 kontorplassene (eksklusiv kontorplasser i ny laboratoriefløy) i disse tre gruppene får man følgende fordeling: Tabell 4 Fordeling av kontorarbeidsplasser i typologier med nærhetsbehov Kliniske kontorarbeidsplasser Funksjon Avdelingsledelse, ekspedisjoner, arbeidsplasser for leger og andre som utfører oppgaver i kliniske enheter Sum 551 Administrative kontorarbeidsplasser, klinisk relatert Direktør m stab Medisinstudenter Universitet Informasjon Klinikkledelse m/stab Fagavdeling Kvalitet/IKT/prosess Antall kontorplasser Kommentar 551 Sterkt nærhetsbehov til kliniske enheter 12 25 4 2 19 34 13 Sum 109 Andre administrative Økonomi/personal 60 kontorarbeidsplasser Tillitsvalgte 5 Noe nærhetsbehov til kliniske enheter Ikke nærhetsbehov til kliniske funksjoner Ikke medisinsk Sum 100 Totalt 760 35 Kontorer er lokalisert i funksjonsområdene Det er prosjektert totalt 546 kontorarbeidsplasser i utbyggingsprosjektet. Disse ligger nært kliniske arealer. For å kunne dekke behovet er det nødvendig å finne en løsning for ytterligere 209 kontorplasser. En ny kontorfløy vil kunne dekke dette behovet. Man vil samtidig se på mulighetene til å omrokere kontorplasser 15 av 44
og møterom, slik at de som har et sterkt nærhetsbehov til kliniske enheter blir prioritert ved en slik lokalisering. 8.3 Virksomhetsbeskrivelser, arealbehov og funksjonelle krav Grunnlaget for beregningene er kapasitetsbehovet. For å beregne funksjonsareal (netto areal) benyttes enten etablerte arealstandarder, f.eks. areal per plass, eventuelt kan netto areal utledes ut fra summen av hvert enkelt rom det er behov for innenfor en delfunksjon. Brutto arealbehov er summen av netto funksjonsareal med tillegg for trafikkareal som korridorer, trapper og heiser, tekniske arealer, transportarealer og vegger. Brutto/netto faktoren uttrykker forholdet mellom det totale bruttoarealet for hele bygget og det programmerte funksjonsarealet. Videre i dette kapittelet gjengis utdrag fra Hoved og delfunksjonsprogram for ny kontorfløy NLSH Bodø. 8.3.1 Arealbehov, funksjonelle krav og virksomhetsbeskrivelse kontorarbeidsplasser Arealstandarden er i idéfaserapporten satt til 7,5 m2 netto per arbeidsplass. Dette inkluderer areal til selve arbeidsplassen og de støtterom det er behov for og gjelder som et gjennomsnitt for alle typer kontorarbeidsplasser. Kapasitetsbehovet er 209 arbeidsplasser som gir et netto arealbehov på 1 567 m2. Antatt b/n faktor for et typisk kontorbygg er 1,5 slik at brutto arealbehov er beregnet til 2 350 m2. Fleksibilitet er et viktig mål ved utforming av kontorarbeidsplasser. Det foreslås en generisk modell for kontorområdene. I den generiske modellen vil ulike typer arbeidsplasser kunne settes sammen i moduler etter behov og variere over tid. Den endelige konfigurasjonen av antall og typer arbeidsplasser avklares nærmere i forprosjektet. En modul vil bestå av flere typer arbeidsplasser, men er utformet slik at antallet av de ulike typene kan konfigureres etter ulike behov innenfor samme areal. I tillegg til selve kontorarbeidsplassene inneholder modulene nødvendig støtteareal nært arbeidsplassen og flere moduler kan dele på ytterligere felles areal som ekspedisjoner og større møteareal i et kontorområde. Slik legges det til rette for samhandling mellom fagområder og profesjoner. Modell for kontorområder kan illustreres slik: 16 av 44
Figur 8 Prinsippskisse for oppbygging av kontorområder med fleksible moduler I eksempelet over med 1 cellekontor, 1 to person kontor og 1 teamkontor med 8 plasser, vil hver grunnmodul ha 11 plasser. Grunnmodulen kan varieres fra bare enekontor (7 plasser), bare åpne plasser i teamkontor (12 plasser) eller bare to personkontor (12 plasser) og ulike kombinasjoner av disse. I kontorområdene skal det være fokus på arbeidsplassløsninger som tilrettelegger for skjerming, rasjonelle arbeidsprosesser, god informasjonsflyt, erfaringsdeling og bistand og støtte. Det er behov for flere typer arbeidsplasser og god fleksibilitet til å endre og tilpasse funksjonen mot en stadig skiftende sammensetning av personell. Kontorområdene bygges opp ved hjelp av fleksible moduler med arbeidsplassen som minste byggestein. Sammensetningen av en personkontor, to personkontor og teamkontor kan variere innenfor en modul, men antall arbeidsplasser er det samme. Flere moduler grupperes sammen og får felles støtterom slik at de danner et helhetlig kontorområde. Felles for flere kontorområder legger man større fellesareal som store møte eller seminarrom. 17 av 44
Nordlandssykehuset har en viktig rolle i regionen når det gjelder undervisning og forskning. En kontorfløy vil være en god arena for å samhandle internt og eksternt om slike oppgaver. Samhandlingsreformen forutsetter at oppgaver overføres til kommunene. Sykehusene har et ansvar for kompetanseoverføring og for å bistå med spesialistkompetanse, jfr spesialisthelsetjenesteloven 6 3. Dette vil kunne skje ved ambulant virksomhet, men også ved telemedisin/videokonferanser og telefonoppfølging. I en ny kontorfløy vil det legges til rette for slik aktivitet. 8.3.2 Arealbehov, funksjonelle krav og virksomhetsbeskrivelse apotek Arealbehov for apotek er beregnet ut i fra dagens størrelse (tilsvarer arealet som ble programmert i HFP) pluss et tilskudd på 118 m2 som ble gitt i forbindelse med skjerpede krav til produksjonslokaler for legemidler. Arealrammen er i idefasen satt til 529 m2 netto og 750 m2 brutto for apoteket. Det gir en B/Nfaktor på 1,42. Publikumsavdeling Utsalgsdelen skal bestå av en selvvalgsdel med hyller, reoler og kjøleskap for varer der kunder selv henter det de skal ha. Det er egen betalingskasse i denne delen. Kunder med resept trekker kølapp for ekspedering av resepter. Antall direkteresepturer foreslås til 4. Diskresjon må ivaretas i forhold til lyd og innsyn.. I tillegg er det behov for informasjonsrom med en 5. direktereseptur for kunder med spesielle behov for diskresjon. Apoteket betjener også kunder som handler i større volum. Dette kan være både privatpersoner og institusjoner. Disse kundene betjenes i skranke eller per telefon, men varer utleveres i egnet vareutlevering. Bakreseptur må inneholde 1 skjermet arbeidsstasjon for større resepter, samt tilstrekkelig arbeidsbenk med 2 arbeidsplasser for elektronisk kontroll av dette. Det skal anskaffes lagerrobot for lagring av legemidler felles for sykehusekspedisjonen og publikumsavdeling. Produksjonsavdeling Det produseres cytostatika, smerteblandinger, antibiotika ballonger til hjemmebehandling og noe TPN. Produksjon foregår i spesiallaboratorier med høye krav til renhet. Elektroniske bestillinger (rekvisisjoner og resepter) kontrolleres av farmasøyt og det genereres arbeidssedler og etiketter på arbeidsstasjoner. Det er ulike programmer for cytostatika og andre typer sterile legemidler. Forberedelse for produksjon gjøres ved fremplukk fra lager og kontroll av en person i tillegg til den som plukker frem. Fremplukking skal foregå i eget rom med adskilte soner for deretter å sluses inn til produksjonsrom. Produktet tillages så i egne produksjonsrom. Ferdig produkt tas ut via gjennomstikkskap (varesluse). Deretter gjøres sluttkontroll av farmasøyt i egen sone. Etter kontroll klargjøres produkt til henting/levering eller sending til andre institusjoner/legekontor. Det er et behov for en sone for direkte kontakt med sykehusets ansatte og privatkunder for utlevering av varer, og uten at dette går via sykehusekspedisjon eller publikumsavdeling. 18 av 44
Sykehusekspedisjonen Varer fra sykehusekspedisjonen bestilles i dag manuelt fra avdelingene eller ved at apotektekniker tar opp bestilling (ASL). Rekvirering vil i fremtiden skje elektronisk. I sykehusekspedisjonen pakkes og klargjøres legemidler for intern og ekstern forsendelse. Det er ikke avklart om apoteket skal forsyne sykehuset med pasientbundne legemidler fra egen pakkemaskin. Det pågår risikovurderinger av alternativene for NSLH Bodø og det forventes konklusjon på dette i løpet av året. Et sannsynlig utfall er at NLSH Bodø anskaffer egen pakkemaskin. Denne skal pakke personbårne unidoser for ca. 70 % av medisinene. I tillegg anskaffes automatkabinett for gruppe A+Bmedisiner og disse kan også brukes for eventuelle øvrige medisiner. Varemottak Varer ankommer i eget varemottak med varebil (1 til 3 paller hver morgen). Her foregår utpakking, sortering og evt. tilleggsmerking. Varemottaket må ha plass til avemballering, oppstillingsplass for retur av paller og papp. Varemottak fungerer også som område for egne forsendelser til kunder. Det er her daglig forsendelse fra publikumsavdeling, produksjonsavdeling og sykehusekspedisjon. Varene hentes bl.a. av varetaxi eller privatkunder som handler større kvanta og med egen bil. Administrasjon/personal Rådgivningsavdelingen har i dag 4 ansatte inkludert enhetsleder. Publikumsavdelingen har flere ansatte med midlertidige behov for kontorplass. Kontorbehovet dekkes med ett større kontor i direkte tilknytning til publikumsavdelingen. Dette dekker en fast kontorplass for avdelingsleder og en åpen kontorplass for de øvrige ansatte. Produksjonsavdelingen har flere ansatte med behov for kontorplass. Kontorbehovet er cellekontor til enhetsleder og de øvrige med arbeidsplasser i arbeidssone. Sykehusekspedisjon har behov for ett cellekontor til enhetsleder. I tillegg arbeidsplasser i selve sykehusekspedisjonen. I tillegg til kontorarbeidsplasser er det behov for støtterom som møterom, pauserom med minikjøkken, kopi etc. Disse funksjonene kan deles mellom avdelingene. Øvrig administrasjon: Ett kontor for merkantilt personell. Fast kontorplass, med mulighet for å øke til kontorplass for 2. Fast kontor for apoteker med mulighet for møter med inntil 5 personer. Det behov for garderober ifm skifte til hvitt tøy. 8.3.3 Arealbehov, funksjonelle krav og virksomhetsbeskrivelse datasentral Arealbehovet til datasenter er utledet fra en kravspesifikasjon utarbeidet for Helse Nord IKT av COWI i 2012 og er i idéfasen satt til 750 m2 brutto. I løpet av konseptfasen har Helse Nord IKT meldt at funksjon og arealbehov for datasentral har vært til vurdering på nytt og det er usikkerhet om hvilke funksjoner som kan bli tillagt dette prosjektet. Det er derfor ikke tatt inn delfunksjonsprogram for datasentral i denne rapporten. 19 av 44
8.3.4 Øvrige servicefunksjoner Det er i konseptfasen ikke tatt stilling til hvilke øvrige servicefunksjoner som skal legges til bygget og hvilke som er dekket opp i øvrige fløyer. I forprosjektfasen må det avklares behov for og eventuell plassering av følgende funksjoner: - Garderober for ansatte med kontorplass i bygget - Logistikk rundt personaltøy - Logistikk rundt avfallshåndtering - Sentral vs desentral varemottak - Renhold 8.4 Sammenstilling av arealbehov Samlet for ny kontorfløy gir dette følgende arealbehov Tabell 5 Beregnet arealbehov ny kontorfløy Delfunksjon Beregnet netto areal Kontorfunksjoner 1 567 Apotek 529 Datasentral 265 Sum ny kontorfløy 2 361 Areal for datasentral er programmert ut i fra funksjon som speilet sentral for Tromsø. 9 Logistikk; person og vareflyt Ved de fleste sykehus er det en diskusjon om kontorarealenes beliggenhet, dvs. hvorvidt de skal være integrert/ligge nært til den funksjonen de betjener, eller om en større andel av arealene skal være samlet. Felles kontorarealer med andre faggrupper øker sosial trivsel og bidrar til tverrfaglig kommunikasjon. Dette er også et kostnadsspørsmål, da arealene vil få en høyere kostnad når de er integrert i de kliniske arealene. Disse to hensyn vil måtte veies opp mot hverandre. I det nye Nordlandsykehuset er det planlagt klinikknære arbeidsplasser, men de prosjekterte løsningene dekker ikke fullt ut behovet for nærliggende arbeidsplasser. Nærhet mellom kontorfløy og kliniske arealer er derfor viktig. Samtidig er det behov for å ha en relativt stor andel generelle kontorer som kan benyttes fleksibelt, uten å være låst til en avdeling. Dette taler for en mer generell nærhet og ikke direkte nærhet mellom disse kontorene og den tilhørende avdelingen. Nærhet til hovedkommunikasjonsveier i anlegget er derfor høyt prioritert. I en av idéfasens alternative utbyggingsløsninger for ny kontorfløy (alternativ 2) er bygget foreslått plassert vest for AB fløy med broforbindelse. Dette alternativet ble vurdert som lite heldig av ansattrepresentanter fra både de kliniske avdelingene og for apoteket. Broene mellom kontorarealer og AB fløya genererer både personalflyt og varetransport gjennom kliniske arealer. Dette vil i liten grad være trafikk som tilhører klinikken og vil skape stor belastning for ansatte og pasienter i disse arealene. Personflyt mellom ny kontorfløy og den nye K fløya er fremhevet som vel så viktig som nærhet til sengeposter. 20 av 44
I tillegg til ønske om nærhet til hovedinngang og publikumsarealer har apoteket beskrevet behov for eget varemottak. Apoteket har daglig mottak av medisiner og råvarer for salg og produksjon og forsendelser av medisiner til offentlige og private kunder. I tillegg har de en del private enkeltkunder som handler i større kvanta og som benytter egen bil. 10 Brukerutstyr medisinsk teknisk utstyr Hovedprogram utstyr (HPU) er utviklet iht Veileder Hovedprogram utstyr og Veileder for tidligfaseplanlegging, begge utgitt av Helsedirektoratet. HPU inngår som ett av dokumentene i den samlede konseptfaserapporten. Hovedmålsettingene for utstyrsprosjektet er å: Utruste de berørte funksjonene med moderne, effektivt utstyr (nyanskaffelser) Sikre at utstyr som anskaffes er sikkert/sertifisert, brukervennlig og miljøvennlig Sikre ansatte i driftsorganisasjonen medvirkning i valg av teknologi og løsninger Få til sambruk av teknologi/utstyr der det er mulig Gjennomgå eksisterende utstyrspark med henblikk på gjenbruk og høy overflyttingsgrad fra det eksisterende sykehuset til det nye Bidra til å gi brukerne av utstyret god og tilstrekkelig opplæring gjennom innkjøpsprosessen, slik at utstyret utnyttes best mulig, samt skaper god behandlingseffekt og trygghet Fastslå tidspunkt for når nytt utstyr skal kjøpes inn Beskrive utstyret slik at all nødvendig informasjon som kan påvirke utforming/dimensjonering/ utrusting av byggene blir registrert med alle nødvendige data Sikre et klart grensesnitt mellom bygg og brukerutstyr. Prioritering av utstyr, sammen med bruk av standard utstyrslister, skal også sikre noenlunde lik standard for alle funksjonsarealer. Det er ikke skrevet eget HPU for ny kontor fløy, men prosjektet er tatt inn som nytt kapitel i et revidert Hovedprogram utstyr for byggetrinn 2, Fase 1 5. Kapittelet gjengis i sin helhet her, men for generelle føringer for utstyrsprosjektet henvises til hoveddokumentet. 10.1 Utstyrskalkyle og forutsetninger for brukerutstyr i ny kontorfløy Forutsetningene for brukerutstyr og kalkylen for denne bygger på de generelle forutsetningene som er nevnt tidligere i HPU, men i tillegg legges «Hoved og delfunksjonsprogram for ny kontorfløy, NLSH Bodø» til grunn. 10.1.1 Kontor Når det gjelder utstyr vil kontorfløya i hovedsak inneholde utstyr som betegnes som inventar (INV, møbler, gardiner etc.), samt en del IKT utstyr (PC er, printere, AV utstyr etc.). Det er lagt til grunn en utstyrskostnad pr. arbeidsplass, og forutsatt at denne kostnaden vil bli den samme, uavhengig om man velger løsningen med cellekontor eller løsning med teamkontor eller kontorlandskap. Kostnadsoverslaget bygger bl.a. på tilsvarende kalkyle for siste byggetrinn ved St. Olavs Hospital, samt reelle kostnader ved det prosjektet. Det er ikke gjort noen vurdering av mulig gjenbruk av inventar. 21 av 44
For møterom er det lagt til grunn en standard AV løsning for møterom i forhold til størrelsen, mens det i kalkylen er tatt høyde for at det store møterommet skal kunne ha løsning for videokonferanse. 10.1.2 Datasentral Det forutsettes at det ikke skal være brukerutstyr i datasentralen. IKT utstyret som plasseres her forutsettes lagt inn under teknisk infrastruktur. 10.1.3 Apotek I tillegg til de forutsetninger som er nevnt tidligere i HPU og beskrevne avhengigheter mellom bygg og utstyrsplanleggingen, er det noen forutsetninger som er spesielle for produksjonsarealene i apoteket. For produksjonsarealene i apoteket vil det være strenge regler om rentromskrav og GMP (industriens Good Manufacturer Practice) allerede fra planleggings og prosjekteringsfasen. Dette vil være krav som også legges til grunn for senere kontroll og validering av løsninger, utførelser og virkemåte i henhold til Statens legemiddelverks regler og bestemmelser. Noen av de lover og forskrifter som trolig vil bli lagt til grunn for planlegging, dokumentasjon og validering av produksjonslokaler, tekniske anlegg og utstyr er bl.a.: Forskrift (til lov om spesialisthelsetjenesten) om legemiddelforsyningen mv. ved sykehus og andre helseinstitusjoner Legemiddelloven. Forskrift om tilvirkning og import av legemidler. Apotekloven. Forskrift om tilvirkning av legemidler i apotek. EU GMP for legemidler (industri GMP) og PIC/S retningslinjer for apotek Kjemikalieforskriften. I forskrift om tilvirkning og import av legemidler står det bl.a. : «Lokaler og utstyr skal plasseres, konstrueres, innrettes, tilpasses og dimensjoneres på en slik måte at de er egnet til sitt formål, og kan brukes, rengjøres og vedlikeholdes på en effektiv måte. Utforming og dimensjonering skal særlig ivareta behovet for å hindre sammenblanding, kontaminering og krysskontaminering, samt andre forhold som kan påvirke legemidlenes kvalitet.» Eksempelet er brukt for å vise at det i tillegg til de direkte utstyrskostnadene også kan tilkomme kostnader som ikke direkte er knyttet til kostnaden av selve utstyret. Dette kan være kostnader knyttet til planlegging, testing og verifisering av utstyr som er høyere en det normalt bruker å være ved utstyrsanskaffelser til sykehusprosjekter. For utstyr til apotekarealer, både salgslokaler og produksjonsarealer, er det i mange prosjekter en uklar grense for hva som skal inngå i kalkylen for brukerutstyr og hva som skal inngå i de ulike entrepriser. Det er derfor til en viss grad spesifisert hvilket utstyr som inngår i denne kalkylen og hvilket utstyr som ikke inngår. Tradisjonell møblering av arealene, så som kontorinnredning og tilsvarende, inngår i denne kalkylen, mens for eksempel benker i produksjonsarealene og rustfri innredning i produksjonsarealene ikke inngår. 22 av 44
Resepturer, utstyr til selvvalgslokale, inkl. venteplasser, og utstyr i bakreseptur er tatt med i denne kalkylen, og bygger på kalkyler fra tilsvarende løsning ved St. Olavs Hospital. IKT løsninger for bl.a. kassafunksjoner, køsystem etc. er ikke tatt med. For produksjonslokalene er det kun tatt med løst inventar som laboratoriestoler, trillebord etc. I tillegg er det lagt inn kostnad for PC er, men ikke evt. spesialprogramvare. Laboratorieinnredning, sikkerhetskabinett og isolatorer er heller ikke inkludert i kalkylen. Det samme gjelder rustfri innredning og sluseskap. Lagerrobot for medikamentforsyning er tatt med i utstyrskalkylen, men kostnaden på denne vil være avhengig av hvor stort volum som skal håndteres. Pakkemaskin er ikke lagt inn i kalkylen, og kostnaden for denne vil også være avhengig av hvor stort volum den skal håndtere. I tillegg vil det kunne tilkomme kostnader for integrasjon mot rørpostløsning. Det er ikke gjennomført noen kartlegging av mulig gjenbruk av utstyr til apotekarealene og det er heller ikke lagt inn noen forutsetning om en gitt prosentandel overflytting. 10.2 Samlet kostnadsberegning utstyr Kostnadene for inventar etter ovenfor nevnte prinsipp er inntatt i kapittel 14.1 11 Midlertidig bruk av kontorfløy til avlastning En ny kontorfløy vil gi en mulighet til å bedre situasjon for de kliniske virksomhetene under ombygging i ABfløya. En ombygging mens det er full klinisk drift i sengeområdene vil være en stor utfordring for ansatte og pasienter. I byggefase 3 vil det være en ekstra belastning på sengeområdene, og ved å bruke en ny kontorfløy som avlastningsbygg for kontoer og møterom, slik at AB fløya primært prioriteres til pasientbehandling, vil man få en situasjon som letter presset på de kliniske enhetene. I fase 3.1 Byggetrinn 2 skal sengeområdene for Hode Bevegelsesklinikken (27 senger), kirurgisk og ortopedisk klinikk (76 senger) ha en midlertidig plassering. Dette utgjør 99 senger per i dag men det er lagt inn en planlagt reduksjon og sengene fordeles så i R2 (22 senger), B6 (32 senger) og B7 (32 senger). Midlertidig kontorarbeidsplasser for ortopedi og kirurgi er planlagt med 42 arbeidsplasser til B4. I B6 og B7 er det planlagt en fortetning med 3 pasienter pr sengerom. Dette kan være en utfordring for både pasientsikkerheten og arbeidsmiljøet. Klinikkledelsens ROS analyse (Valø, 13.11.2013) fremhever mangel på 1 sengsrom og generell trangboddhet som alvorlig risiko for drift, pasientsikkerhet og miljø. Hode bevegelseklinikkens ledelse har i sin ROS analyse gjort tilsvarende vurdering (Larsen, 19.03.2013) og har etter vurdering av kapasiteten på R2 satt max sengetall til 22. Dette innebærer forslag om midlertidig nedleggelse av sengetilbudet til øye og ØNH. Ved å endre den midlertidige plasseringen av kontorfunksjonene fra B4 til ny kontorfløy tidlig i 2016, frigjøres 20 til 30 sengeplasser. Illustrasjonen nedenfor viser B4 som innredes til midlertidig kontorer for ortopedi og kirurgi. Sengetilbudet til kirurgisk ortopedisk klinikk kan ved å ta i bruk dette arealet fordeles på 3 poster, og kan i tillegg gi tilbud 23 av 44
til pasienter fra øye og ØNH. Tiltaket gir akseptabel risiko for drift av sengepostene i A, samtidig som hode/bevegelse kan drifte 22 senger i R2 uten at tilbud nedlegges. Figur 9 AB-fløy, 4.etasje. Plan for kontorfunksjoner i fløy B4 I fase 3.3 er A4 ferdigbygd for sengeområder, men skal midlertidig innredes for ortopediske og kirurgiske kontorarbeidsplasser som flytter fra B4 til A4 i tillegg til anestesi kontorer. Et nytt kontorbygg kan redusere behovet for midlertidigee kontorarbeidsplasser for disse fagområdene. Figur 10 AB-fløy, 4.etasje. Plan for kontorfunksjoner i fløy A4 SINTEFF A25545 24 av 444
12 Utredning og valg av bygningsmessige alternativer Idéfaserapporten prioriterte alternativ 2 og 3 til videre utvikling i konseptfasen. Disse alternativene dekker i størst grad målsettingene. I konseptfasen er disse alternativene videreutviklet, i tillegg til at det er gjort en gjennomgang av 0 alternativet. De funksjonelle kravene og krav til driftseffektive løsninger påvirker utformingen av bygget. Noen viktige prinsipper er lagt til grunn, bl.a. gjennom idéskissen og drøftinger i prosjektledelsen: Innpassing i forhold til øvrig bygningsmasse Fleksibilitet for endring av fremtidige funksjoner Tid fram til ferdigstillelse Midlertidig bruk av kontorbygget til avlastning for AB fløya I kapittel 12.2 og 12.3 presenteres to tomtealternativer (2 og 3) med relativt like løsninger, men med forskjellige konsekvenser for utbygging, drift og økonomi. Disse to alternativene er vurdert i tillegg til 0 alternativet. I prosessen med å se nærmere på alternativene har arkitekt forsøkt å avklare og illustrere konsekvenser for helheten med etasjevise tilknytningspunkter. Prosessen med å utrede dette har omfattet en tilpassing av de opprinnelige alternativene for å innpasse en ny kontorfløy inn i fremdriften for pågående og planlagte byggearbeider for det øvrige moderniseringsprosjektet. Kapittel 14 er en sammenstilling av tekst og informasjon fra skisseprosjektet som følger som utrykt vedlegg. 12.1 Arkitektonisk hovedidé Nordlandssykehuset, Bodø er et moderniseringsprosjekt der man bygger på og om i eksisterende bygningsmasse. Ved å snu inngangspartiet vil man få en ny logistikk, men også en ny situasjon der man får frem den gamle steinfasaden i et samspill med de nye, rene snittene for K fløya og høyblokkas karakteristiske uttrykk. Et nytt bygg med hovedsakelig kontorfunksjoner kan planlegges enten med enkelt eller dobbelkorridorløsninger. Volumene vist ved idéfasen var basert på en 1 korridorløsning, dvs. en korridor med cellekontorer på hver side. En slik løsning er arealeffektiv, men ikke fleksibel med tanke på planløsning for et mer nyansert kontorbygg med mulige åpne kontorlandskap, og for møterom og andre støtterom som kopirom, pauserom, stillerom, osv, som trenges i en generell kontorbygning. Idéfasen viste et nøkternt programareal med 7,5 m2/plass netto, noe som gir en redusert andel til arealer for støtterom. SINTEFs programutredning for kontorarbeidsplasser viser at det er behov for flere støtterom i tillegg til rene arbeidsplasser. Hensyn til fleksibilitet og tilrettelegging for variasjon i arbeidsplasser tilsier at nybygget bør tilrettelegges for en variasjon av en og flerpersoners kontorer. En måte å oppnå en rasjonell og fleksibel kontorbygning på er å gjøre bygningskroppen for nybygget bredere og innføre en midtsone mellom to korridorer med plass for støtterom i midtsoner der man ikke har direkte dagslys. Apotek Nord har presisert at lokalisering av deres utsalgsarealer bør være nært publikumsstrømmer. Det er viktig med et godt synlig apotek som tilbud for pasienter, besøkende og ansatte. Datasenter bør ligge utilgjengelig og passer godt inn i en underetasje i et slikt bygg. 25 av 44
12.2 Alternativ 2, lokalisering vest for fløy B Det er diskutert rokeringshensyn, fremdrift, vurdert behov for riving før bygging, samt diskutert og prinsippavklart mulig teknisk tilknytting for nybygg ved ulik plassering. Prosessen har medført en utvikling hovedsakelig av alternativ 2 fra idéfasen. Alternativ 2 fra idéfasen var illustrert med en svært tett tilknytting til B fløya. Denne løsningen fører til at kontorområdene som knyttes til B fløya enten blir dedikert til de spesifikke arealene på samme plan, eller at man får gjennomgangstrafikk av personell som ikke "hører til" enheten. Konsekvensen blir at man får en mindre fleksibilitet enn ønsket for kliniske kontorarbeidsplasser. Nærhet påpekes som viktig, og en tilkobling fra H eller N fløya er tilstrekkelig nært ifølge ansatte som har deltatt i prosessen. Fotavtrykket for dette alternativet er også for lite til å romme apotekets areal på ett plan, slik det vil måtte bli oppdelt. Lokaliseringen for apoteket ville også bli uhensiktsmessig, spesielt når det gjelder tilgjengelighet for publikum. Alternativ 2, Idefase Alternativ 2, konseptfase Figur 11 Utvikling av alternativ 2 fra idéfase til konseptfase, lokalisering ny kontorfløy vest for B I konseptfasen er dette alternativet plassert vest for B og strekker seg fra glassgaten i sør til tomtegrense og offentlig vei mot nord. Langsiden mot øst utgjør en ny vegg mot hagen utenfor glassgaten. Hagen omrammes av nybygget i øst, glassgaten i sør, nye K i øst og påbygget B mot nord. Langsiden mot vest vender ut mot forplass foran inngangen til R og S. Hovedatkomst til bygget vil være direkte fra glassgaten og via broer over fra trappehuset i N i alle de tre etasjene over 1.etasje. I underetasje får bygget direkte forbindelse til ny kulvert i K. Det kan etableres egen varelevering for bygget på nivå U1 mot vest. 26 av 44
Figur 12 Lokalisering kontorfløy vest for B, alternativ 2 Figur 13 Lengdesnitt kontorfløy, alternativ 2 Dersom det skal være tilgang til fløy B, i går ikke dette i 1.etasje på grunn av at AMK sentralen er lokalisert i tilknyttingsområdet. Heller ikke i 2.etg er det særlig hensiktsmessig å koble på bro til B på grunn av at denne vil gå direkte inn i radiologisk enhet og området der MR er lokalisert. I 3.etasje er medisinsk overvåking lokalisert, og denne etasjen har kontorarbeidsplasser i de kliniske arealene. En bro til fløy B vil derfor være mest relevant for 4.etasje til sengeområdene for medisin. 27 av 44
Med nybygg helt frem til glassgaten, blir eneste åpning på bakkeplan inn til hage mellom B og nybygg. Her kan Brannvesenets atkomst for stigebil ivaretas. Brutto prosjektert areal for alternativ 2 er 3 650 m2 inklusiv datasentral. 12.3 Alternativ 3, lokalisering sør for N I dette alternativet er ny kontorfløy plassert sør for N og har en tilnærmet identisk planløsning som alternativet nord for N. Ulikheten ligger i tomtesituasjonen hvor 1.etg sør for N har mulighet for direkte utgang til terreng foran ny hovedinngang mot vest. Mot øst kan underetasje ha varelevering på eksisterende terrengnivå. Ved dette alternativet har også alle etasjer broforbindelser til N fra nybyggets kortfasade mot nord. Bygningskroppen er plassert 8 meter ut fra fasaden av fløy N, som sammen med fløy H utgjør den symmetriske og historiske hovedfasaden ved det opprinnelige sykehuset. Bygget sør for N vil bli lokalisert på tomta der fløy L ligger i dag. Kontorbygget er like høyt som N, og deler visuelt den historiske fasaden i to. Vestfasaden vender mot laboratoriebygget fløy O. Figur 14 Lokalisering kontorfløy, alternativ 3 Brutto prosjektert areal for alternativ 3 er 3 850 m2 inklusiv datasentral. 28 av 44
Figur 15 Tverrsnitt kontorfløy, alternativ 3 Fløy L rives i begge alternativer. De to planalternativene bearbeidet til skisseprosjektnivå er tilnærmet like i planløsning med hensyn til plassering av kontor i etasjer, apotek under i 1.etasje og datasentralen lagt i etasje U1. Ulikheten ligger ved tilknytningspunkt til omkringliggende bygg og tilhørende konsekvenser for mulig fremdrift for oppføring av nybygget ved hver tomtesituasjon. Begge byggene er utformet med kun 4 etasjer + underetasje. Det kan derfor tilrettelegges for broforbindelse direkte til fløy N i alle plan fra henholdsvis hver sin side av denne. Tilkoblingspunkt er vist i figur 17. I underetasje vil begge alternativ kunne tilknyttes kulvert; ved alternativ 2 direkte på ny kulvert under glassgate, ved alternativ 3 via gammel kulvert i N som vil medføre en høydeforskjell. De tre øverste etasjer er rene kontoretasjer. Begge byggene utgjør en ny bygningsfløy orientert sør nord og øst vest som øvrige fløyer i prosjektet. Langsider mot øst og vest gir gode lysforhold for samtlige kontorarbeidsplasser. 29 av 44
Figur 16 Tilkobling av de to alternative løsningsforslagene til øvrige fløyer, vist i plan 4 30 av 44
12.4 Fordeling av funksjoner i bygget Kontorarbeidsplassene er planlagt fra 2. til og med 4.etasje, apotek i 1.etasje og datasentral i underetasje. Kontorfunksjoner Kontoretasjene er vist med standard cellekontor (en blanding av 1 og 2 arbeidsplasser i hver) ved en korridor og med forslag til åpen kontorløsning i mindre grupper ved andre korridor (vist som eksempel i figur 13). Mellom kontorarbeidsplassene legges et minimum av møterom og andre støtterom. Åpent landskap er plassert mot vest i begge alternativ, men konseptet for bygget er at cellekontor og åpent landskap fritt kan omgrupperes etter brukerønske. All teknikk legges opp for å kunne betjene både cellekontor eller landskap, slik at arealene lett kan bygges om ved behov. Det bør bemerkes at hver kontorarbeidsplass kun er gitt i snitt 4,5m2 netto ut over areal til trapper, korridor og støttearealer i kontoretasjene. Det vil si at bygget kun vil kunne romme ca. halvparten av programmerte antall arbeidsplasser (totalt 209 stk) om bygget kun ble benyttet til cellekontor for 1 person i hvert rom. Kontorcellene er standard rom på ca 9m2 (netto). Det tilrettelegges for 2 arbeidsplasser i hver kontorcelle. Figur 17 Fordeling av kontorarbeidsplasser i kontorfløy 31 av 44
Apotek Planløsning for apoteket er basert på nytt romprogram utarbeidet av SINTEF. Dette dekker også en halv etasje med medisinproduksjon og tilhørende sykehusdistribusjon. Planer trenger å detaljprosjekteres sammen med spesialrådgiver (GMP rådgiver). Vist planløsning ved skisseprosjekt er derfor en skjematisk mulig fordeling av rom med tilstrekkelig nettoareal ihht til romprogram. Figur 18 Apotek, alternativ 2 Apotek, alternativ 3 Datasentral Datasentralens serverbehov er under utredning parallelt med at skisseprosjektet ble utformet. Arealbehovet var derfor noe usikkert, men skisseprosjektet ble basert på omfang og utredning for tilsvarende sentral under bygging i Tromsø. Den nye sentralen i Bodø er tiltenkt å dekke disaster & recovery funksjon for sykehusene i Bodø og Tromsø, samt mulig kapasitet for universitetene i de samme byene. Arealet dekker omtrent halvparten av underetasjen, inklusiv areal i teknisk rom for kjøling, UPS og ventilasjon. Det gis også plass i underetasjen til ventilasjonsrom for hele bygget, samt plass for andre tekniske rom. Figur 19 Datasentral 32 av 44