Besøksadresse Skinnarbu 3661 Rjukan Postadresse Postboks 2603 3702 Skien Kontakt Sentralbord +47 35 58 61 10 Direkte +47 953 00 640 fmtepost@fylkesmannen.no Verneområdestyret for Brattefjell- Vindeggen landskapsvernområde Sakshandsamar Peter C. A. Köller Vår ref. 2016/1617-432.2 Dato 08.11.2016 Møteinnkalling og sakskart 14.11.16 Det vert med dette kalla inn til møte i verneområdestyret. Tid: Måndag 14.11.16, kl. 10:00 Stad: Kommunehuset i Åmot i Vinje, kommunestyresalen Gje beskjed snarast på 953 00 640 eller fmtepko@fylkesmannen.no om du ikkje kan møte. Sakliste: Sak 32/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden. Sak 33/16 Underskriving av protokoll 29.08.16. Sak 34/16 Sak 35/16 Saksframlegg klagesak rettslig klagemoglegheit: Søknad om riving av tidligare ystebu og oppføring av sankebu på Myklestul 110/2 og 5 i Gausdalen i Hjartdal kommune Aase og Roar M. Fjeld. Saksframlegg: Ny søknad om å belte liten gravemaskin inn til gamal seterbu på 10/5 ved Åto i Hjartdal kommune, samt gjennomføre dreneringsarbeid på bua og nabohytte Eivind Haugan. Sak 36/16 Saksframlegg: Søknad om utvida parkeringsplass/snuplass i Gausdalen 110/2 og 5 Sameiet Gausdalsvegen veglag. Sak 37/16 Saksframlegg: Søknad om løyve til å føre fram gravemaskin til hytte på 140/4 Stuvestøllien i Seljord kommune Anne Cecilie Tjersland. Sak 38/16 Saksframlegg: Søknad om å sette opp gapahuk på 28/8 Smørbrekk i Seljord kommune Morten Olav Dyrud.
Sak 39/16 Saksframlegg: Søknad om bruk av snøskuter i samband med oppføring av erstatningshytte og formidlingshytte på 130/9 Sneislia i Tinn kommune Fjellerud Bygg AS. Sak 40/16 Saksframlegg: Handsaming av høyringsuttaler i samband med offentleg høyring Forvaltningsplan 2017-2027. Sak 41/16 Neste møte. 2
Sak 34/16 Søknad om riving av tidligare ystebu og oppføring av sankebu på Myklestul 110/2 og 5 i Gausdalen i Hjartdal kommune Aase og Roar M. Fjeld klagesak rettslig klagemoglegheit. Ein syner til vedtak i verneområdestyret 30.05.16 med saksførebuingar, samt klage på vedtak frå Jan Roar Teigen og Hilde Reisjå dagsett hhv.16.06.16 og 19.06.16. Vidare til klagesakshandsaming 29.08.16 og nye klager frå Teigen og Reisjå hhv. 16.09.16 og 28.09.16. Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde er forvaltningsmyndigheit for verneområdet og skal handsame dispensasjonssaker og eventuelle klager på vedtak, jamfør forvaltningslova 33. Miljødirektoratet er klageinstans. Kort om saka Aase og Roar M. Fjeld søkte 20.02.16 om løyve til å rive ei gamal ystebu inne på Myklestul i Gausdalen, og erstatte denne med ei sankebu. Fjeld er grunneigar og har sau i området. Dei har 3 gonger tidligare søkt om løyve til å sette opp eit slikt bygg, noko verneområdestyret er positiv til. Kvar gong har styrets vedtak blitt klaga på av nokre naboar, og Miljødirektoratet har kvar gong tatt klagene til følgje. Fjeld har tilpassa søknader til argumentasjon gjeve i samband med klagehandsaming. Desse tilpassingane har handla om redusert storleik og sankebuas plassering. I styremøtet 30.05.16 fikk Fjeld løyve til å erstatte ystebua med ei sankebu. Igjen blei det klaga. Verneområdestyret handsama klagene i møtet 29.08.16, og kom då fram til at klagerane ikkje lenger bli meir påverka enn andre av tiltaket og såleis ikkje hadde rettsleg klagemoglegheit. Vedtaket var eit einskildvedtak, og det er no klaga på det. Vedlegg - Klage frå Jan Roar Teigen dagsett 16.09.16 (dok. 2016/1183-19). - Klage frå Hilde Reisjå dagsett 28.09.16 (dok. 2016/1183-22). Andre relevante dokument, ikkje vedlagde - Klage frå Jan Roar Teigen dagsett 16.06.16 (dok. 2016/1183-13). - Klage frå Hilde Reisjå dagsett 19.06.16 (dok. 2016/1183-14). - Verneforskrifta for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde. - Naturmangfoldloven. - Forvaltningsloven. - Forvaltningsplan for Brattefjell-vindeggen landskapsvernområde 2010-2014. - Saksframlegg dagsett 09.05.16 (dok. 2016/1183-9). - Uttale frå villreinnemnda dagsett 15.03.16 (dok. 2016/1183-8). - Søknad dagsett 20.02.16 (dok. 2016/1183-1). - Diverse bilete. I tillegg kjem alle dokument i samband med tidligare handsaming av søknad om sankebu. 3
Rettsleg klagemoglegheit - vurdering Forvaltningsloven 28 seier mellom anna at «Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen)». Det er difor avgjerande å vurdere om den/dei som klager har rettsleg klagemoglegheit. Eit vedtak om rettsleg klagemoglegheit er eit enkeltvedtak i seg sjølv, og kan også bli klaga på. Det kan ofte vere vanskeleg å vurdere om ein person som klagar har rettsleg klagemoglegheit eller ikkje. Det heiter seg at for å ha denne retten, skal vedkommande være påverka rettslig, praktisk eller økonomisk, og vedkommande blir sterkare påverka enn «alle andre». I denne saka dreier det seg om klage på vedtaket om at klagerane ikkje har rettsleg klagemoglegheit. Her seier deg seg sjølv at Hilde Reisjå og Jan Roar Teigen har rettsleg klagemoglegheit. Som svar på at verneområdestyret ikkje meiner Teigen har rettsleg klagemoglegheit, skriv han i sitt brev 16.09.16 at han meiner det er feil med bakgrunn i at han er næraste fastbuande nabo og også har eigedom som grensar til. Vidare meiner han at det at han også har felles fiskerett med 110/2 og 5 i Myklestulvatnet betyr noko. Han syner også til at gardsturisme på eigedomen hans gjer at mange turistar nytter seg av området i Gausdalen sumar og vinter, og at nye bygg både strir mot verneføremåla og vil redusere inntrykket av dei landskapsmessige verdiane i Gausdalen. Ut frå dette meiner Teigen han har rettsleg klagemoglegheit. Reisjå skriv i sitt brev 28.09.16 at det umulig kan vere riktig at ho ikkje har rettsleg klagemoglegheit, og syner slik Teigen gjorde - til at ho er ein av dei næraste fastbuande naboane, har felles eigedomsgrense med Fjeld, og har felles fiskerett i Myklestulvatnet. I tillegg skriv ho at ho blir påverka av at det byggast over ein vatnåre som gjeng ned i Myklestulvatnet. Ho skriv også at ho driv med sau og at bygging av sankebu på Myklestul vil hindre drift av anna jordbrukseigedom i Gausdalen. Ho skriv også at Fjeld søker om sankebu, men at det eigentleg dreier seg om hytte og at dette vil redusere kulturminne og gamalt stulsmiljø i Gausdalen. Verneområdeforvaltaren meiner det er utan avgjerd å være nabo eller å ha felle grense mot eigedomen der det er søkt om sankebu slik det no ligg føre. Det er fleire andre som grensar til same eigedom, men som aldri har uttalt motførestellingar mot bygging av sankebu. Det å ha felles fiskerett i Myklestulvatnet kan forvaltaren heller ikkje sjå har noko å sei i denne saka. Tiltaket skal ikkje kunne forureine eller påverke fisket på andre måtar. Vatnåra Reisjå syner til er ikkje forvaltaren kjend med, men det kan vere ho syner til eit bekkesig på staden. Det er viktig ved evt. bygging at dette siget ikkje blir påverka på ein sånn måte at drenering og vatntilførsel elles ikkje blir endra. Når det gjeld Teigens argument om at det ikkje kan gjevast løyve til nybygg, så er det feil. Verneområdemyndigheita kan gje dispensasjon til slikt, og i denne saka dreier det seg ikkje om eit supplerande bygg, men eit nytt i erstatning for eit gamalt på same staden. Det at eit erstatningsbygg både skal øydeleggja for turistar og for drift av anna jordbrukseigedom i Gausdalen, meiner forvaltaren er søkt. Det dreier seg om eit bygg på BYA 37 m 2 som skal settast opp på ein stad der det i mange år har stått et bygg midt inne på ein stølsvoll. Det har i fleire år vore sterke motsetnader mellom partane i denne saken. Det blir derfor vanskeleg for forvaltaren å kommentere Reisjås utsegn om at det her skal byggast hytte og ikkje sankebu. Verneområdestyret må forholda seg til kva det er søkt om, og evt. gje løyve med naudsynte vilkår. Når det er sagt, så er det også å leggje til at det i heile Noreg ar vanleg å bruka sankebuer til meir enn 4
berre husvære under sauesank. Slike blir og nytta ved tilsyn av dyra, tilsyn med gjerder og eigedomen elles, samband med tømmer- og vedhogst, men også ved jakt, fiske og friluftsliv inklusiv fritid. Framlegg til vedtak: Med utgangspunkt i forvaltningsloven 28 sin beskriving av rettsleg klagemoglegheit meiner Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde framleis at Jan Roar Teigen og Hilde Reisjå ikkje har rettsleg klagemoglegheit. Styret kan ikkje sjå at dei blir rettsleg, økonomisk eller praktisk påverka av tiltaket meir enn «alle andre». Saka sendes Miljødirektoratet for endeleg handsaming og vedtak. Vedtak vert send Jan Roar Teigen og Hilde Reisjå. Kopi: - Aase og Roar M. Fjeld - Hjartdal kommune - Fylkesmannen i Telemark - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Skinnarbu - Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell Kopi av vedtaket vert òg lasta opp i Miljøvedtaksregisteret. 5
Sak 35/16 Saksframlegg: Ny søknad om å belte liten gravemaskin inn til gamal seterbu på 10/5 ved Åto i Hjartdal kommune, samt gjennomføre dreneringsarbeid på bua og nabohytte Eivind Haugan. Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde er forvaltingsmyndigheit for verneområdet og skal handsame dispensasjonssaker. Kort om saka Grunneigar Eivind Haugan søkte sumaren 2016 om løyve til motorferdsle frå Skeie til Åto i Hjartdal kommune. Årsaka var at det er naudsynt å lage to mindre grøfter for å drenere bort vatn frå ei gamal seterbu. Det vart søkt om transport av ein liten beltegravar. Verneområdestyret handsama søknaden i sitt møte 11.07.16. Det vart då gjeve løyve til grøftearbeidet, men avslag til transporten grunngjeven med fare for betydelege kjøreskadar i terrenget. Det blei likevel invitera til å sjå på om det var mogleg å finne alternativ trasé som ikkje ville påverke verneformåla negativt. August 2016 var verneområdeforvaltaren på synfaring saman med søkjaren, og det blei då funne og merka (GPS) ein trasé som kan brukast. Etter denne synfaringa har søkjaren kome med ei ny og litt utvida søknad. I tillegg til det som tidligare er sett på, søkjer Haugan om løyve til å belte gravemaskina bort til ei nabohytte (som han også eig) om lag 100 meter nord for bua for å grave ei open grøft som allereie er der litt djupare, og legge att etterpå. Grunngjevinga er vatnsig i bakken inntil hytteveggen mot aust, noko som skader hytta. Transport av gravemaskin mellom bua og hytta vil gå føre i reguleringssona i strandkanten på Sjesvatn (Åtofjorden). Denne sona ligg utanfor landskapsvernområdet. Eivind Haugan søkjer samstundes om løyve til å ha eit følgjekøyretøy saman med gravemaskina når arbeidet skal skje. Det dreier seg om ein ATV eller liten tohjulstraktor. Dette for å transportere plank som kan brukast som mellombels flåte for gravemaskina over blaute parti og for å få med seg verktøy og smal grøfteskuffe. Vedlegg - Ny søknad, dagsett 06.08.16 (2016/2654-9). Andre relevante dokument, ikkje vedlagde - Vedtaksbrev, dagsett 13.07.16 (2016/2654-8). - Saksframlegg, dagsett 14.06.16 (2016/2654-7). - Søknad med kartvedlegg, dagsett 17.04.16 (2016/2654-1). - Verneforskrifta for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde. - Naturmangfaldlova (NML). - Forvaltingsplan for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde 2010-2014. - Lov om motorferdsle i utmark og på islagde vatn. - Forskrift om forbod mot motorferdsel i spesielt sårbare områder i Brattefjell/Vindeggenområdet, Seljord, Hjartdal, Tinn og Vinje kommunar, Telemark. 6
Det formelle grunnlaget Verneføremålet i Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde er å: - Taka vare på eit vakkert og eigenarta naturlandskap, med urørt høgfjell og fjellskogområde. - Taka vare på det biologiske mangfaldet i området, med villreinstamme og rikt plante- og dyreliv. - Taka vare på verdifulle kulturlandskap og kulturminne. I verneforskrifta for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde er utgangspunktet at Området skal vere verna mot alle inngrep eller tiltak som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter., jf. pkt 1. Pkt 1.4 seier at Motorferdsel skal gå føre seg etter faste ruter som peikast ut av forvaltningsstyresmakta. All motorferdsle skal gå føre seg slik at det ikkje oppstår varig skjemmande markskader, hjulspor ol. Verneområdestyret må særleg vurdere konsekvensane av ein dispensasjon i høve til verneføremålet og verneverdiane i området. Dette går og fram av 7 i naturmangfaldlova, som seier at prinsippa i 8-12 i lova skal leggjast til grunn som retningsliner ved utøving av offentlig myndigheit. I NML 8 (om kunnskapsgrunnlaget) går det fram at offentlege avgjerder som rører ved naturmangfaldet skal byggje på vitskapeleg kunnskap om bestandssituasjonen for ulike arter, utbreiing og økologisk tilstand av naturtypar, og effekten av påverknader. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i eit rimelig forhold til sakas karakter og risikoen for å skade naturmangfaldet. Verknadene av eit tiltak skal vurderast ut frå den samla belastinga økosystemet vert utsett for, jf. 10 (om økosystemtilnærming og samla belasting). Dersom det ikkje ligg føre tilstrekkeleg kunnskap om kva for verknader eit tiltak kan ha på naturmiljøet, skal føre-var prinsippet leggjast til grunn, jf. 9, slik at ein ikkje gjer vesentleg skade på naturmangfaldet ved at ein tek ei avgjerd på eit for dårleg kunnskapsgrunnlag. Etter NML 11 er det tiltakshavar som skal dekkje kostnadene ved å hindre eller avgrense skade som tiltaket vil gjera på naturmangfaldet, dersom dette ikkje er urimeleg ut frå tiltaket og skaden sin karakter. I tillegg skal det etter naturmangfaldlova 12 takast utgangspunkt i driftsmetodar, teknikkar og lokalisering av tiltaket som ut frå ei samla vurdering av den tidlegare, noverande og framtidige bruken av mangfaldet og økonomiske tilhøve gjev det beste resultatet for samfunnet. Uttale frå villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell Søknaden blei sendt villreinnemnda for uttale 02.06.16. Det blei ikkje gjeve uttale til saka. Vurdering Denne saka er i hovudsak todelt: Det søkast om å kjøre ein minigravar med gummibelte frå Skeie til seterbu og hytte ved Åto i Hjartdal kommune, og det søkjast om løyve til å grave 2 nye grøfter i kryss aust for seterbua om lag 30 meter lange, samt å ruste opp og leggje att ein eksisterande grøft aust for ei hytte 100 meter nord for seterbua. Med omsyn til motorferdsle, seier forvaltningsplanen at ein skal vere restriktiv i høve til å dispensere for motorferdsle. All motorferdsle skal gå føre seg i tråd med lov og føresegner for motorferdsle i utmark og på islagde vatn, med dei avgrensingar som ligg i verneforskrifta. I områder som er verna i medhald av naturvernlova/naturmangfaldlova, er det strengare reglar for motorisert ferdsle enn det som følgjer av motorferdslelova/nasjonal forskrift. 7
I verneforskrifta for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde står det i kapittel 4 punkt 1.4 at motorferdsle skal gå føre seg etter faste ruter som peikast ut av forvaltningsstyresmakta, og at all motorferdsle skal gå føre seg slik at det ikkje oppstår varige skjemmande markskadar, hjulspor og liknande. Traseen det skal køyrast etter er synfara og lagt inn på GPS. Dette blei gjort i samarbeid med områdeforvaltaren i august etter at verneområdestyret ikkje kunne akseptere framlegg til trasé som var foreslått i søknad tidligare. Traseen ein no er samde om går for det meste på tørre rabber og på fastmark. To stader er det naudsyn å passere blaute område, men dersom transport og arbeid skjer i ein tørr tid på sumaren, er det ikkje eingong sikkert det blir naudsynt å lage mellombels «flåte». Av den grunn er også aktiviteten utsatt til sumaren 2017. Total lengde på traseen er ca. 3,5 km. Transport mellom seterbu og hytte vil gå føre seg i strandkanten på Åtofjorden. For det første vil det vere i reguleringssona beståande av sand, grus og stein, og ingen spor vil være synleg etter at vatnet har vaska dei vekk. Dessutan ligg denne reguleringssona utanfor landskapsvernområde og er såleis ikkje verneområdestyret sin sak. Likevel skal det beltes ned frå seterbua til stranden og opp frå stranden til hytta. Dette er i landskapsvernområdet og må takast omsyn til i denne saka. Nemnte strekning om lag 100 meter består for det meste av fastmark. Det er ikkje å vente at det blir ståande att varige spor etter gravemaskina her. Grunngjevinga for denne søknaden er at søkjaren har problem med at vatn som renn i grunnen ned mot seterbua ved Skjesvatn. Tiltakshavar fortel at ein ved å grave to grøfter på om lag 30-40 meter som kryssar kvarandre på oppsida av bua (aust), vil få bukt med problemet. Grøftene blir fylt att og landskapet tilbakestilt. Ved hytta ligg det i dag ei open grøft graven for nokre år sidan. Denne grøfta fungerer dårleg og det er aukande utfordringar med vatn under hytta. Tanken er å grave eksisterande grøft litt djupare for så å legge att og pusse. Ved å gjøre det, vil dreneringa fungere mykje betre og området rundt hytta få attført utsjånad og på sikt naturtilstand. Verneforskrifta seier at grøftearbeid er forbode. Årsaka er at slik aktivitet kan påverke verneformåla negativt. Skal ein likevel gje løyve, må ein vere sikker på at konsekvensen ikkje er langvarig og at det ikkje særleg påvereker verneformåla negativt. I denne saka søkjast det om å grave inne på «tunet» til både seterbua og hytta. Dette er areal som over tid har blitt påverka ev menneskeleg aktivitet. Det er såleis ikkje snakk om at sårbar vegetasjon eller liknande blir påverka, og det er heller ikkje kulturminne på staden. Snarare tvert i mot. Seterbu er gamal og blei en gang i tida flytta opp frå Skjesvatn då vatnet skulle regulerast. Ved å drenere på tomta for denne, vil ein betre kunne taka vare på bua i åra som kjem. Man må vere trygg på at dei verneverdiane som er synleggjort i verneføremålet ikkje vert skadelidande om det vert gjeve løyve til køyringa og grøftearbeidet, jf. NML 8 (kunnskapsgrunnlaget) og 9 (føre-var-prinsippet). 8
Framlegg til vedtak: Verneområdestyret gjev Eivind Haugan løyve til å transportere ei lita gravemaskin på gummibelte frå Skeie til Åto etter trasé som blei synfare og merka med GPS 05.08.16. Løyve gjeld tur/retur ein gong sumaren 2017 og det er anledning til å ha med ein ATV/tohjulstraktor med naudsynt utstyr og verktøy. Det er òg gjeve løyve til å belte maskina mellom seterbu og hytte i strandkanten på Åtofjorden som beskriven i saka. Løyvet er gjeve med heimel i Naturmangfoldloven 48. Verneområdestyret gjev òg Eivind Haugan løyve til å grave grøfter som søkt bak seterbua og hytta. Det er ei føresetnad at staden der grøftene gravst blir fylt att og pussast slik at naturtilstand attførast så hurtig som mogleg. Løyvet er gjeve med heimel i Naturmangfoldloven 48. Det kan klages på avgjerda. Klagefristen er tre veker etter at vedtaket er motteke. Klaga rettast til Miljødirektoratet, men sendast til Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde. Vedtaket vert send Eivind Haugan. Kopi: - Hjartdal kommune - Fylkesmannen i Telemark - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Skinnarbu - Villreinnemnda Kopi av vedtaket vert også lasta opp i Miljøvedtaksregisteret. 9
Sak 36/16 Saksframlegg: Søknad om utvida parkeringsplass/snuplass i Gausdalen 110/2 og 5 Sameiet Gausdalsvegen veglag. Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde er forvaltingsmyndigheit for verneområdet og skal handsame dispensasjonssaker. Kort om saka Sameiet Gausdalsvegen veglag søkjar om å utvide og ruste opp ein snu- og parkeringsplass ved enden av Gausdalsvegen. Plassen blir i dag bruka til parkering, og til av- og pålessing av sau i samband med utmarksbeitet. Det er dårleg drenering på staden, og det søkjast om løyve til masseutskifting og til å utvide plassen til å vere om lag 10 m brei i syd, 20 meter brei i nord, og 30-35 meter lang. Målet er at det skal vere plass til 13 biler på staden det i samsvar med dom i Jordskifteretten. Veglaget søker samstundes om løyve til å grøfte langs vegen der det er naudsynt. Vedlegg - Søknad dagsett 01.06.2016 (2016/3678 1). Andre relevante dokument, ikkje vedlagde - Verneforskrifta for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde. - Naturmangfaldlova (NML). - Forvaltingsplan for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde 2010-2014. - Uttale frå villreinnemnda Det formelle grunnlaget - verneforskrifta og naturmangfaldlova Verneføremålet i Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde er å: - Taka vare på eit vakkert og eigenarta naturlandskap, med urørt høgfjell og fjellskogområde. - Taka vare på det biologiske mangfaldet i området, med villreinstamme og rikt plante- og dyreliv. - Taka vare på verdifulle kulturlandskap og kulturminne. I verneforskrifta for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde er oppføring av bygningar og anlegg i utgangspunktet forbode, jf. kap. IV, pkt.1.1. Pkt. 2.2 i same kapittel, seier at Reglane i punkt 1 skal ikkje vere til hinder for: drift og vedlikehald av eksisterande bygningar, vegar og anlegg. ( ) når dette ikkje i vesentleg grad vil vere til skade for verneformålet. Verneområdestyret må særleg vurdere konsekvensane av ein dispensasjon i høve til verneføremålet og verneverdiane. Dette går mellom anna fram av 7 i naturmangfaldlova, som seier at prinsippa i 8-12 skal leggjast til grunn som retningsliner ved utøving av offentlig myndigheit. I NML 8 (om kunnskapsgrunnlaget) går det fram at offentlege avgjerder som rører ved naturmangfaldet skal byggje på vitskapeleg kunnskap om bestandssituasjonen for ulike arter, utbreiing og økologisk tilstand av naturtypar, og effekten av påverknader. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i eit rimelig forhold til sakas karakter og risikoen for å skade naturmangfaldet. 10
Verknadene av eit tiltak skal vurderast ut frå den samla belastinga økosystemet vert utsett for, jf. 10 (om økosystemtilnærming og samla belasting). Dersom det ikkje ligg føre tilstrekkeleg kunnskap om kva for verknader eit tiltak kan ha på naturmiljøet, skal føre-var prinsippet leggjast til grunn, jf. 9, slik at ein ikkje gjer vesentleg skade på naturmangfaldet ved at ein tek ei avgjerd på eit for dårleg kunnskapsgrunnlag. I følgje naturmangfaldlova 11 er det tiltakshavar som skal dekkje kostnadene ved å hindre eller avgrense skade som tiltaket vil gjera på naturmangfaldet, dersom dette ikkje er urimeleg ut frå tiltaket og skaden sin karakter. I tillegg skal det etter naturmangfaldlova 12 takast utgangspunkt i driftsmetodar, teknikkar og lokalisering av tiltaket som ut frå ei samla vurdering av den tidlegare, noverande og framtidige bruken av mangfaldet og økonomiske tilhøve gjev det samfunnsmessige beste resultatet. Uttale frå villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell Sekretær for nemnda konfererte med leiar av nemnda og ein lokal representant. Dei hadde med omsyn til villreinen ingen spesielle kommentarar. Vurdering Gausdalsvegen ligg i eit område som etter forvaltningsplanen er definera som brukssone. Relevant forvaltingsmål for brukssona er at Områda skal forvaltas med tanke på å ta vare på områdas art og karakter utan inngrep som vesentleg kan endre landskapets utforming, men at «Områda skal kunne nyttast til landbruksdrift for å sikre næringsgrunnlaget til grunneigarane, fordi «Oppretthalding av drift i utmarka er m.a. viktig for å taka vare på kulturlandskap og plantesamfunn, og derved det biologiske mangfaldet.» Denne saka dreier seg om å utvide og oppgradere eksisterande parkerings- og snuplass ved enden av vegen i Gausdalen. Plassen blir bruka av ulike grunneigarar. Både næringsutøvarar og hytteigarar. Vegen er ikkje vinterbrøyta. Vinterstid gjeng det snøskuterløype på vegen. Konkret ønskjer veglaget å utvide plassen til å bli 10 x 20 x 30-35 meter. Storleiken på plassen i dag vil variere med tilhøva. Det er mye vatn i grunnen på staden, og det kan både være vanskelig å snu og parkere på staden. Laget ønskjer å rydde vegetasjon, masseutskifte, og gruse opp. Dei vil lage plassen slik at den skrår ned mot vegen. Det for å drenere bort overflatevatn. Dette samsvarar også med terrenget på staden. Dersom plassen utvidas til det det søkjast om, vil det være parkeringsplass for 13 bilar, noko Jordskifteretten krevjar. I tillegg til utbetring og utviding av parkeringsplassen, søkjer veglaget om løyve til å grøfte på valde stader langs vegen. Fleire stader renn vatnet over vegen ved mykje nedbør. Det er ikkje sagt noko om hvilke stader det dreier seg om, berre at det blir små og enkle grøfter på valde stader. Gausdalsvegens lengde innafor landskapsvernområdet er ca. 2,4 km. Man må vere trygg på at dei verneverdiane som er synleggjort i verneføremålet ikkje vert skadelidande om det vert gjeve løyve til tiltaka. Kunnskapsgrunnlaget for denne saka er basert på Naturbasen, forvaltningsplan, Norsk rødliste for naturtyper, Botaniske registreringar i Brattefjell-Vindeggen, samt registreringer av stølsanlegg og skjøtselsplan for stølsområde. I tillegg kjem kunnskap om villreinen i området. Villreinnemnda er difor 11
kontakta. Vidare har det vore samtale med SNO. I tillegg har verneområdeforvaltaren og nokre av styremedlemane har også vore på staden et par gonger. Området er å sjå på som ei «randsone» i villreinsamanheng. Det hender det er dyr i området, men det dreier seg om få dyr sporadisk og først og fremst på vestsida av vassdraget i Gausdalen. Vegen ligger på austsida. Området er ikkje klassifisera som korkje kalvings- eller vinterbeiteområde, men tidligare gikk det eit villreintrekk her. Dette trekket er ikkje lenger i bruk, men ein skal aldri seie at reinen ved endra bestandstilhøve kan begynna å bruke trekket og området på austsida igjen. Som skriven tidligare, hadde ikkje villreinnemnda noko å si til saka. Ut over villreinen kan ikkje verneområdeforvaltaren sjå at det må takast omsyn til andre faktorar. Det er ikkje registrert raudlista arter på lokaliteten, og det er heller ikkje kjende kulturminne på parkeringsplassen eller langs vegen elles. Det er å tenke seg, at det ved å utbetre vegen samt utbetre og utvide parkeringsplass, vil føre med seg meir trafikk. I dette høvet trur forvaltaren endringane berre blir marginale. Årsaka er at vegen er fysisk stengt med bom. Berre dei som har eigedom og hytte har tilgang til vegen. Dei er der allereie, og forvaltaren har med eigne auge sett korleis brukarane må improvisere ved parkering. Ved å ha ei opparbeida plass vil ein konsentrere parkeringa, og slitasjen på kantane i området elles vil bli mindre. Såleis kan ein seie at tiltaket meir styrkar enn svekker verneføremåla. Framlegg til vedtak: Med heimel i verneføresegna kap. IV pkt. 2.2 gjev verneområdestyret Sameiet Gausdalsvegen veglag løyve til å utbetre og utvide snu- og parkeringsplass i Gausdalen som beskriven i søknad dagsett 01.06.16. Det vert sett følgjande vilkår: - Løyvet gjeld tre år frå vedtaksdato. Om arbeidet ikkje er starta opp då, fell løyvet bort. - Når anleggsverksemda er avslutta, skal området vere pussa og det skal ikkje deponerast masser. - Arbeidet skal skje så skånsamt som mogleg. - Arbeidet skal dokumenterast ved at minst tre gode fotografi, som viser plassen når den er ferdig. Det same gjeld døme på grøfter. Dette sendast verneområdestyret seinast to månader etter at arbeidet er ferdig. - Skulle det dukke opp villrein, skal byggjearbeidet stanse opp. Løyvet gjeld berre i høve til verneforskrifta. Handsaming etter plan- og bygningslova vil skje i Hjartdal kommune. Det kan klages på vedtaket til Miljødirektoratet. Klagefristen er tre veker etter at vedtaket er motteke, og eventuelt arbeid kan ikkje startes før klagefristen er ute. Klaga rettast til direktoratet, men sendast til Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde. Vedtaket vert send Sameiet Gausdalsvegen veglag. 12
Kopi: - Hjartdal kommune - Miljødirektoratet - Fylkesmannen i Telemark - Statens naturoppsyn Skinnarbu - Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell Kopi av vedtaket vert og lasta opp i miljøvedtaksregisteret. 13
Sak 37/16 Saksframlegg: Søknad om løyve til å føre fram gravemaskin til hytte på 140/4 Stuvestøllien i Seljord kommune Anne Cecilie Tjersland. Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde er forvaltingsmyndigheit for verneområdet og skal handsame dispensasjonssaker. Kort om saka Hytteeigar Anne Cecilie Tjersland søkjer om løyve til motorferdsle frå Kråkeroe til hytta på Stuvestøllien i Seljord kommune. Det dreier seg om transport av ein liten beltegravar. Formålet er å gjennomføre naudsynt restaurerings- og vedlikehaldsarbeid på hytta. Søkjaren ønskjer å få jobben gjort sumaren 2017. Vedlegg - Søknad med kartvedlegg, dagsett 18.08.16 (2016/3808-1). Andre relevante dokument, ikkje vedlagde - Verneforskrifta for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde. - Naturmangfaldlova (NML). - Forvaltingsplan for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde 2010-2014. - Lov om motorferdsle i utmark og på islagde vatn. - Forskrift om forbod mot motorferdsel i spesielt sårbare områder i Brattefjell/Vindeggenområdet, Seljord, Hjartdal, Tinn og Vinje kommunar, Telemark. Det formelle grunnlaget Verneføremålet i Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde er å: - Taka vare på eit vakkert og eigenarta naturlandskap, med urørt høgfjell og fjellskogområde. - Taka vare på det biologiske mangfaldet i området, med villreinstamme og rikt plante- og dyreliv. - Taka vare på verdifulle kulturlandskap og kulturminne. I verneføresegna for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde er utgangspunktet at Området skal vere verna mot alle inngrep eller tiltak som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter., jamfør punkt 1. Punkt 1.4 seier at Motorferdsel skal gå føre seg etter faste ruter som peikast ut av forvaltningsstyresmakta. All motorferdsle skal gå føre seg slik at det ikkje oppstår varig skjemmande markskader, hjulspor ol. Verneområdestyret må særleg vurdere konsekvensane av ein dispensasjon i høve til verneføremålet og verneverdiane i området. Dette går og fram av 7 i naturmangfaldlova, som seier at prinsippa i 8-12 i lova skal leggjast til grunn som retningsliner ved utøving av offentlig myndigheit. I NML 8 (om kunnskapsgrunnlaget) går det fram at offentlege avgjerder som rører ved naturmangfaldet skal byggje på vitskapeleg kunnskap om bestandssituasjonen for ulike arter, utbreiing og økologisk tilstand av naturtypar, og effekten av påverknader. Kravet til 14
kunnskapsgrunnlaget skal stå i eit rimelig forhold til sakas karakter og risikoen for å skade naturmangfaldet. Verknadene av eit tiltak skal vurderast ut frå den samla belastinga økosystemet vert utsett for, jamfør 10 (om økosystemtilnærming og samla belasting). Dersom det ikkje ligg føre tilstrekkeleg kunnskap om kva for verknader eit tiltak kan ha på naturmiljøet, skal føre-var prinsippet leggjast til grunn, jamfør 9, slik at ein ikkje gjer vesentleg skade på naturmangfaldet ved at ein tek ei avgjerd på eit for dårleg kunnskapsgrunnlag. Etter NML 11 er det tiltakshavar som skal dekkje kostnadene ved å hindre eller avgrense skade som tiltaket vil gjera på naturmangfaldet, dersom dette ikkje er urimeleg ut frå tiltaket og skaden sin karakter. I tillegg skal det etter naturmangfaldlova 12 takast utgangspunkt i driftsmetodar, teknikkar og lokalisering av tiltaket som ut frå ei samla vurdering av den tidlegare, noverande og framtidige bruken av mangfaldet og økonomiske tilhøve gjev det beste resultatet for samfunnet. Uttale frå villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell Saka blei oversendt nemnda, men det har ikkje kome uttale. Vurdering Denne saka er todelt: Det søkast om å kjøre ein liten gravemaskin med gummibelte frå Kråkeroe til hytta på Stuvestøllien i Seljord kommune, og det søkjast om løyve til å gjennomføre arbeid på hytta. Transporten skal skje ved at maskinen køyrast inn på barmark, når det er som tørrast, etter ei buskapsveg frå Kråkeroestølen til sundet i sørenden av Veisvikvatnet, over sundet på grunna til austsida, for så å belte seg i strandkanten sør til hytta. Siste biten opp frå vatnet til hytta vil delvis gå på blaut og fast bakke. Hytta og traseen i sin heilskap ligger i brukssona. I verneforskrifta for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde står det i kapittel 4 punkt 1.4 at motorferdsle skal gå føre seg etter faste ruter som peikast ut av forvaltningsstyresmakta, og at all motorferdsle skal gå føre seg slik at det ikkje oppstår varige skjemmande markskadar, hjulspor og liknande. Grunngjevinga for denne søknaden er at søkjaren har problem med at store mengder snø over tid har øydelagt deler av hytta. Den eine sida har sige så mykje at glas ikkje lenger kan opnast og innvendige dørar ikkje lukkast. Botnsvilla og fleire pilarar på den eine sida er øydelagt. Det er naudsynt med maskinelt utstyr for å få retta opp att hytta. Det presiserast at det ikkje er snakk om utvidingar eller andre endringar, berre vedlikehald. Slikt arbeid meiner forvaltaren gjeng inn under punkt 2.2 i verneforskrifta, og er noko ein kan gjere utan å måtte søke dispensasjon. Transport av gravemaskin må ein likevel søkja dispensasjon for. Man må vere trygg på at dei verneverdiane som er synleggjort i verneføremålet ikkje vert skadelidande om det vert gjeve løyve til køyringa, jamfør NML 8 (kunnskapsgrunnlaget) og 9 (førevar prinsippet). Det er å vente at noko vegetasjon blir påverka av ein slik transport. Nokre vil bli køyrde flate og røter kan bli øydelagt. Det som likevel er litt spesielt med denne saka, er at det skal kjørast i eit område det gjeng buskap til vanleg og der det allereie finst ein buskapsveg. Vidare skal det kjørast i vatnet og i strandkanten. Her er det berre lausmasser og vatnet og is vil slette eventuelle kjørespor etter kort tid. Berre den siste etappen frå vatnet til hytta, om lag 80 meter, består av vanleg fjellflora. Total strekning er 1,5 km. 15
Det kan vise seg naudsynt å skjera ned nokre fjellbjørk og anna kratt, men botaniske registreringar i området syner ein triviell flora, og det er ikkje registrert raudlista arter. Mellom Kråkeroe og Tangen (sundet der ein skal kjøre over), er det funne nokre kullgropar og ein slaggførekomst. Det er viktig at gravemaskina kjørast med god avstand til disse. Det er sjeldan villrein i området, og det er lite trulig at det vil være dyr her når aktiviteten skal skje. Det sagt, så er det ikkje utenkeleg at rein kan dukke opp. Er det slik at ein møter villrein under transport, eller det kjem rein mens ein held på med arbeid på hytta, så er det viktig at ein stansar opp slik at dyra ikkje blir uroa unødvendig. Forvaltaren kan ikkje sjå at tiltaket er av slik storleik at det er naudsynt med føre-var prinsippet. Det er mogleg å anta kva venta effekt vil bli, og ein ikkje sjå usikkerheit i moglege andre negative effektar på verneføremåla. Med omsyn til NML 10, vil samla belastning auke under sjølve transporten og under gravearbeidet. Likevel dreier det seg om eit avgrensa tidsrom og det er forbigåande. NML 11 om avbøtande tiltak og bæring av kostnadar får liten verknad i samband med denne saka. Det følgjer av NML 12 at det skal tas utgangspunkt i miljømessige forsvarlege teknikkar og driftsmetodar for å unngå eller avgrense skade på miljø. Det er i denne saka eit teoretisk alternativ å gjennomføre arbeidet manuelt utan hjelp av gravemaskin. Dersom ein visste at transporten ville virke negativt på verneverdiane eller ein var usikker med omsyn til om verneverdiane blei negativt påverka, ville det vere riktig å avslå søknaden. Forvaltaren kan ikkje sjå det er tilfelle i denne saka. Framlegg til vedtak: Verneområdestyret gjev Anne Cecilie Tjersland løyve til å transportere ei lita gravemaskin på gummibelte frå Kråkeroe til hytte på Stuvestøllien i Seljord som søkt. Løyvet er gjeve med heimel i NML 48. Det vert sett følgjande vilkår: - Løyvet gjelder berre sumaren 2017. - Det skal køyrast etter trasé teikna på kart vedlagd søknaden. Tiltakshavar er ansvarleg for å gjere seg kjent med eksakt posisjon for kulturminna på staden. - Løyvet gjeld for ein tur inn og ut. - Dato for inn- og utkøyring skal formidlas områdeforvaltar eller SNO. - Observerast villrein i området, skal køyring stanses. Vedtaket er fatta etter verneforskrifta for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde og tilhøyrande forvaltningsplan. Søkjar er sjølv ansvarleg for å hente inn eventuelt andre nødvendige løyve, slik som til dømes grunneigarløyve dersom transporten går over annan grunneigars eigedom, og løyve etter motorferdselloven. Det kan klages på avgjerda. Klagefristen er tre veker etter at vedtaket er motteke. Klaga rettast til Miljødirektoratet, men sendast til Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde. Vedtaket vert send Anne Cecilie Tjersland. 16
Kopi: - Seljord kommune - Fylkesmannen i Telemark - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Skinnarbu - Villreinnemnda Kopi av vedtaket vert også lasta opp i Miljøvedtaksregisteret. 17
Sak 38/16 Saksframlegg: Søknad om å sette opp gapahuk på 28/8 Smørbrekk i Seljord kommune Morten Olav Dyrud. Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde er forvaltingsmyndigheit for verneområdet og skal handsame dispensasjonssaker. Kort om saka Morten Olav Dyrud søkjer om å få sette opp gapahuk ved hytte på Smørbrekk i Seljord. Det dreier seg om eit bygg i laft på 2,5x4 meter. Det skal vere torv på taket og gapahuken skal settast inntil ein fjellvegg. Føremålet er å ha ein stad for kvile og rekreasjon, både for eigarane av stølen og for ålmenta. Dersom det blir gjeve løyve, er tanken å frakte bygget inn med snøskuter og slede. Dyrud reknar med 3-4 turar. Vedlegg - Søknad med vedlegg, dagsett 18.10.2016 (2016/4649-1). Andre relevante dokument, ikkje vedlagde - Verneforskrifta for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde. - Naturmangfaldlova (NML). - Forvaltingsplan for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde 2010-2014. Det formelle grunnlaget - verneforskrifta og naturmangfaldlova Verneføremålet i Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde er å - Taka vare på eit vakkert og eigenarta naturlandskap, med urørt høgfjell og fjellskogområde. - Taka vare på det biologiske mangfaldet i området, med villreinstamme og rikt plante- og dyreliv. - Taka vare på verdifulle kulturlandskap og kulturminne. I verneforskrifta for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde er oppføring av bygningar og anlegg i utgangspunktet forbode, jamfør. kap. IV, pkt.1.1. Reglane er ikkje til hinder for drift og vedlikehald av eksisterande anlegg, jamfør punkt. 2.2. Etter kap. IV, punkt 3.2 kan forvaltingsstyresmakta, Når verksemda eller tiltaket kan skje utan at det strir mot føremålet med vernet, gje løyve til mindre tilbygg eller ombygging av eksisterande bygningar i området. Verneområdestyret må særleg vurdere konsekvensane av ein dispensasjon i høve til verneføremålet og verneverdiane i området, jf. rundskrivet Forvalting av verneforskrifter. Dette går og fram av 7 i naturmangfaldlova, som seier at prinsippa i 8-12 i lova skal leggjast til grunn som retningsliner ved utøving av offentlig myndigheit. I 8 i lova (om kunnskapsgrunnlaget) går det fram at offentlege avgjerder som rører ved naturmangfaldet skal byggje på vitskapeleg kunnskap om bestandssituasjonen for ulike arter, utbreiing og økologisk tilstand av naturtypar, og effekten av påverknader. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i eit rimelig forhold til sakas karakter og risikoen for å skade naturmangfaldet. 18
Verknadene av eit tiltak skal vurderast ut frå den samla belastinga økosystemet vert utsett for, jamfør 10 (om økosystemtilnærming og samla belasting). Dersom det ikkje ligg føre tilstrekkeleg kunnskap om kva for verknader eit tiltak kan ha på naturmiljøet, skal føre-var prinsippet leggjast til grunn, jamfør 9, slik at ein ikkje gjer vesentleg skade på naturmangfaldet ved at ein tek ei avgjerd på eit for dårleg kunnskapsgrunnlag. I følgje naturmangfaldlova 11 er det tiltakshavar som skal dekkje kostnadene ved å hindre eller avgrense skade tiltaket eventuelt vil gjera på naturmangfaldet, dersom dette ikkje er urimeleg ut frå tiltaket og skaden sin karakter. I tillegg skal det etter naturmangfaldlova 12 takast utgangspunkt i driftsmetodar, teknikkar og lokalisering av tiltaket som ut frå ei samla vurdering av den tidlegare, noverande og framtidige bruken av mangfaldet og økonomiske tilhøve gjev det beste resultatet for samfunnet. Vurdering Smørbrekk ligg i kulturlandskapssona (jf. kartvedlegget til forvaltningsplanen). Relevante forvaltingsmål for denne sona er at «Framtidig bruk av kulturlandskap og anlegg ( ) skal avpassast føremålet med vernet» og «Ein ynskjer å taka vare på særleg verdifullt stulsmiljø med tilhøyrande eigenarta kulturlandskap med kulturhistorisk verdi.» Ein må vera trygg på at dei verneverdiane som er synleggjort i verneføremålet ikkje vert skadelidande om det vert gjeve løyve til tiltaket, jamfør 8 (kunnskapsgrunnlaget) og 9 (førevar prinsippet). Man har kjennskap og grei dokumentasjon av verneverdiane i området. Både når det gjelder natur- og kulturverdiar. Kunnskapen er samla i forvaltningsplanen, og er henta i samband med arbeidet med denne. Bland dei viktigaste dokumenta er J. E. Eriksens arbeid om Botaniske registreringar i Brattefjell-Vindeggen, samt H. Norby sitt arbeid om Registrering av stølsanlegg. Kunnskap om naturverdiar, er også henta frå Naturbasen. I tillegg kjem samtale med grunneigaren og SNO, samt forvaltarens synfaringar ved fleire høve. Smørbrekk ligger i et område som i botanisk samanheng definerast som område med middels høg botanisk verdi. Det er registrera om lag 170 planteartar, aller mest heilt vanlege artar. Område er prega av sauebeite. Stølen Smørbrekk har mange kvalitetar i kulturminnesamanheng. Stølen er ein av etter kvart få støler som framleis er relativt opne, og grunneigar er oppteken av at stølen blir rydda og halden slik. Det er fleire bygningar og det er eit tal steingjerder som ikkje er så vanleg å finne på støler i Brattefjell-Vindeggen. Når det gjelder naturverdiar, seier ikkje Naturbasen anna enn at det er leveområde for villrein der Smørbrekk ligger, men staden er verken spesielt bruka til vinterbeiteområde eller kalvingsområde. Villreinen brukar nok området mest i sumarhalvåret. Då gjeng reinen ned for å beite på spirer om våren og sopp seinsumar og haust. Smørbrekk blir ein del bruka. Det er beitedyr i området og eigarane brukar stølen i samband med jakt, fiske og rekreasjon. Det er fleire bygningar på stølen, og det blei satt opp ei ny hytte og uthus på Smørbrekk for eit par år sida. Disse er bygd i tradisjonell byggestil og har ei svært tilpassa utsjånad til stølen. Det er også gjeve løyve til å bygge opp ny hytte på tomta øvst på stulen. Også denne i «rett stil». 19
Det søkjast no om å få sette opp ein gapahuk i laft med torvtak. Bygget har tre vegger og tak og er på 2,5x4 meter. Tanken er å sette den opp inntil fjellveggen aust for hovudhytta og uthuset på stølen. Utgangspunktet for landskapsvernområdet, er ei restriktiv haldning når det gjeld nybygg. Dette gjeld alt frå enkle installasjonar til større bygningar. Dersom det skal gjevast løyve, skal fordelane vere større enn ulempene, og ein skal vere sikker på at tiltaket ikkje verker negativt på verneføremåla. Ein skal òg vurdere moglege presedensverknader. I denne saka dreier det seg om ein mindre installasjon som plasserast på eksisterande tun, og litt gøymt i terrenget. Det har neppe vore eit slikt bygg på Smørbrekk tidligare, men gapahuken det her er snakk om har ein tradisjonell byggestil, og vil passe bra inn på tunet. Skal forvaltningsmyndigheita gje dispensasjon, skal tiltaket ha større fordelar enn ulempe for samfunnet. Verneområdeforvaltaren meiner òg presedensverknaden vil vere stor, noko som må takast alvorleg. Det blei for ein tid tilbake søkt om løyve til å sette opp ein badestamp på same stad som det no er søkt om gapahuk. Den gongen gav verneområdestyret avslag, grunngjeven med at ein badestamp ikkje kunne kallast å være eit forventa kulturhistorisk innslag på stølen, samt at forvaltningsmyndighiten så klåre utfordringar med tanke på presedensen det ville skape dersom det blei gjeve løyve. Ein gapahuk er kanskje heller ikkje så vanleg sett med kulturhistoriske augne, men det er trulig fleire døme på at det tidligare var satt opp enkle bygg som skulle fungere som ly for menneske, buskap og utstyr. Det fine med ein gapahuk, er at dei er opne og slik sett tilgjengelege for ålmenta. I Brattefjell-Vindeggen er det tidligare satt opp noko liknande på Våtjønntoppen i Hjartdal. Etter det forvaltaren har skjønt, har det vore eit vellukka og godt motteken tiltak. Ved tilrettelegging for ålmenta, vil det alltid vere ein utfordring kva gjeld ferdsle. Både med tanke på totaltal og eventuell konsentrasjon av trafikk med tilhøyrande auke i slitasje. Det gjeng ein sti inn til Smørbrekk, og stulen er et flott utgangspunkt for folk som eksempelvis skal inn til Marigrønuten. Forvaltarens inntrykk er likevel at det ikkje er mykje folk i området. Skulle gapahuken føre til ein liten auke i «trafikk», er det uproblematisk med tanke på verneverdiane. Sjølve stulen er betydelig opparbeida, og bærer preg av å bli bruka jamleg. Gapahuken i seg sjølv vil ikkje vere noko trugsmål, korkje med tanke på planter, dyr eller landskapsbilete. Smørbrekk ligg ved enden av ein vedteken trasé for motorferdsle. Det betyr at dersom det blir gjeve løyve til tiltaket, og bygget skal transporterast inn med snøskuter og slede, så er det ikkje naudsynt å søke verneområdestyret om dispensasjon. Tiltakshavar må berre sikre seg løyve med heimel i motorferdslelova. 20
Framlegg til vedtak: Verneområdestyret gjev Morten Olav Dyrud løyve til å setja opp gapahuk på Smørbrekk som beskriven i søknad dagsett 08.10.2016. Løyvet er gjeve med heimel i kap. IV, pkt. 3.2 i verneforskrifta for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde. Søkjaren sjølv er ansvarleg for å innhente eventuelle andre løyver i samband med tiltaket. Verneområdestyret har berre handsama saken etter verneforskrifta. Det kan klagast på avgjerda til Miljødirektoratet. Klagefristen er tre veker etter at vedtaket er motteke. Klaga rettast til Miljødirektoratet, men sendast til Verneområdestyret for Brattefjell- Vindeggen landskapsvernområde. Vedtaket vert send Morten Olav Dyrud. Kopi: - Seljord kommune - Fylkesmannen i Telemark - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Skinnarbu - Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell Kopi av vedtak blir òg lasta opp i Miljøvedtaksregisteret. 21
Sak 39/16 Saksframlegg: Søknad om bruk av snøskuter i samband med oppføring av erstatningshytte og formidlingshytte på 130/9 Sneislia i Tinn kommune Fjellerud Bygg AS. Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde er forvaltingsmyndigheit for verneområdet og skal handsame dispensasjonssaker. Kort om saka Fjellerud Bygg AS søkjer om løyve til motorferdsle til byggetomt på gnr. 130 bnr. 9 ved Sandvatn i Tinn kommune. Fjellerud Bygg AS søkjer om å få kjøre frå Skinnarbu til Sandvatn. Traseen følgjer for det meste oppkjørt skiløype. Strekninga er på om lag ca. 4 km. Grunngjevinga for søknaden er at søkjaren har i oppdrag å sette opp 2 bygg ved Sandvatn, og at dei i samband med det har behov for transport av materialar og utstyr vinteren 2016/2017. Dei søkjer om løyve fram til 15. april 2017. Dei ser for seg 2-3 turar (tur-retur) i uka i perioden, men skriv at tal turar vil kunne variere. Fjellerud Bygg AS har haldt på med byggjearbeidet sida 2014. Planen er at bygga skal stå ferdige i slutten av juni 2017. For å nå dette målet må dei jobbe gjennom vinteren. Vedlegg - Søknad med kartskisse, dagsett 26.10.16 (2016/4815-1). - Kartskisse (2016/4815-2). Andre relevante dokument, ikkje vedlagde - Verneforskrifta for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde. - Naturmangfaldlova (NML). - Forvaltingsplan for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde 2010-2014. - Lov om motorferdsle i utmark og på islagde vatn. - Forskrift om forbod mot motorferdsel i spesielt sårbare områder i Brattefjell/Vindeggenområdet, Seljord, Hjartdal, Tinn og Vinje kommunar, Telemark. Det formelle grunnlaget Verneføremålet i Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde er å: - Taka vare på eit vakkert og eigenarta naturlandskap, med urørt høgfjell og fjellskogområde. - Taka vare på det biologiske mangfaldet i området, med villreinstamme og rikt plante- og dyreliv. - Taka vare på verdifulle kulturlandskap og kulturminne. I verneføresegna for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde er utgangspunktet at Området skal vere verna mot alle inngrep eller tiltak som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter., jamfør punkt 1. Punkt 1.4 seier at Motorferdsel skal gå føre seg etter faste ruter som peikast ut av forvaltningsstyresmakta. All motorferdsle skal gå føre seg slik at det ikkje oppstår varig skjemmande markskader, hjulspor ol. 22
Verneområdestyret må særleg vurdere konsekvensane av ein dispensasjon i høve til verneføremålet og verneverdiane i området. Dette går òg fram av 7 i naturmangfaldlova (NML), som seier at prinsippa i 8-12 i lova skal leggjast til grunn som retningsliner ved utøving av offentlig myndigheit. I NML 8 (om kunnskapsgrunnlaget) går det fram at offentlege avgjerder som rører ved naturmangfaldet skal byggje på vitskapeleg kunnskap om bestandssituasjonen for ulike arter, utbreiing og økologisk tilstand av naturtypar, og effekten av påverknader. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i eit rimelig forhold til sakas karakter og risikoen for å skade naturmangfaldet. Verknadene av eit tiltak skal vurderast ut frå den samla belastinga økosystemet vert utsett for, jamfør 10 (om økosystemtilnærming og samla belasting). Dersom det ikkje ligg føre tilstrekkeleg kunnskap om kva for verknader eit tiltak kan ha på naturmiljøet, skal føre-var prinsippet leggjast til grunn, jamfør 9, slik at ein ikkje gjer vesentleg skade på naturmangfaldet ved at ein tek ei avgjerd på eit for dårleg kunnskapsgrunnlag. Etter NML 11 er det tiltakshavar som skal dekkje kostnadene ved å hindre eller avgrense skade som tiltaket eller aktiviteten vil gjera på naturmangfaldet, dersom dette ikkje er urimeleg ut frå tiltaket og skaden sin karakter. I tillegg skal det etter naturmangfaldlova 12 takast utgangspunkt i driftsmetodar, teknikkar og lokalisering av tiltaket som ut frå ei samla vurdering av den tidlegare, noverande og framtidige bruken av mangfaldet og økonomiske tilhøve gjev det samfunnsmessige beste resultatet. Uttale frå villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell Saka er sendt over, men det har ikkje kome uttale frå nemnda. Vurdering Det søkast om å bruke ei trasé som ligger både på utsida og innsida av landskapsvernområde. Inne i verneområdet vil det bli køyrt i brukssona. Omkring 2 km. Med omsyn til motorferdsle konkret, er det ingen relevant forvaltingsmål for brukssona. All motorferdsle skal gå føre seg i tråd med lov og føresegner for motorferdsle i utmark og på islagde vatn, med dei avgrensingar som ligg i verneforskrifta. I områder som er verna i medhald av naturvernlova/naturmangfaldlova, er det strengare reglar for motorisert ferdsle enn det som følgjer av motorferdslelova/nasjonal føresegn. I verneforskrifta for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde står det i kapittel 4 punkt 1.4 at motorferdsle skal gå føre seg etter faste ruter som peikast ut av forvaltningsstyresmakta, og at all motorferdsle skal gå føre seg slik at det ikkje oppstår varige skjemmande markskadar, hjulspor og liknande. I tillegg til føringane for motorferdsle som er beskrive i motorferdslelova og verneføresegn/forvaltningsplan, er det for området vedtatt ei forskrift om forbod mot motorferdsle i spesielt sårbare områder i Brattefjell-Vindeggen. Sandvatn ligg utafor desse områda. Grunngjevinga for søknaden, er transport av byggemateriell, utstyr og drivstoff til strømaggregat som brukast i samband med arbeidet. Det har vore jobba på staden sida 2014. Det at byggeplassen ligg langt frå veg, er naturlig nok ein forklaring på at det har tatt tid. Alt av byggematerialar har blitt 23
transportera inn med helikopter, noko som har ført til eit betydeleg tal turar. Nå nærar det seg slutten, men framleis står det att ein del. For å klare å nå målet om å bli ferdige til sankthans 2017, er Fjellerud Bygg AS avhengig av å arbeide på staden gjennom komande vinter. Man må vere trygg på at dei verneverdiane som er synleggjort i verneføremålet ikkje vert skadelidande om det vert gjeve løyve til tiltaket, jf. NML 8 (kunnskapsgrunnlaget) og 9 (føre-var prinsippet). Byggetomta ligger er eit område som villreinen brukar om vinteren. Området er ikkje definert som viktig vinterbeiteområde, men grensar tett inntil. Botaniske verdiar og kulturverdiar blir ikkje påverka av den køyringa det er søkt om. Derimot vil støy og menneskeleg aktivitet vere forstyrrande for villreinen. Det som likevel taler formildande i denne saka, er at transporten vil skje etter etablera skiløype. Her er med andre ord allereie ein viss trafikk. Ikkje det at ein ukritisk skal gje løyve til meir trafikk, det gir klårt ei auke i samla belastning. Det dreier seg meir om at når løype og aktivitet allereie er etablera, så får ein i det minste kanalisera og konsentrert trafikken til eit avgrensa område. Registreringar utført av Norsk villreinsenter syner at villreinen oppheld seg like aust for Sandvatn gjennom store deler av vinteren. Det er godt kjent kva slags effekt motorferdsle reint generelt har på villreinen. «NVS rapport 5/2010 om villrein og forstyrrelser», fortel mellom anna at frykt-, og fluktavstand typisk er på mellom 500 og 700 meter frå til dømes ein snøskuter. Det betyr at reinen vil flykte dersom man kjem nære nok, noko som igjen betyr økt forbrenning og forbruk av næring i ei tid der reinen bør holde seg mest mogleg i ro. Det er difor viktig at vedtak fattast på bakgrunn av dette. Føre-var prinsippet i NML 9 får liten betyding i denne saka, då det er godt kjent kva effekt snøskuterkøyring har på området/villreinen, og då ein ikkje kan sjå usikkerheit i moglege andre negative effektar på verneføremåla. Med omsyn til NML 10 om samla belastning, vil aktiviteten føre til ei auke. Det som likevel talar for å akseptere denne auka, er at det er berre mellombels. NML 11 om avbøtande tiltak og bæring av kostnadar får liten verknad i samband med denne saka. Det følgjer av NML 12 at det skal takast utgangspunkt i miljømessige forsvarlege teknikkar og driftsmetodar for å unngå eller avgrense skade på miljø. I denne saka dreier det seg om tal turar og køyreavstand. Jo færre turar og kortare distanse, desto betre. Det er difor avgjerande at Fjellerud Bygg AS ved varetransport nyttar slede med stor kapasitet, og at ein generelt held fokus på å køyre så få turar som mogleg. Turane skal ha tydeleg preg av å vere varetransport og ikkje persontransport. Vidare er det viktig at søkjar tar omsyn til villreinen dersom den observerast under køyring. Då skal søkjar vente til reinen har trekt seg unna. 24
Framlegg til vedtak: Verneområdestyret gjev Fjellerud Bygg AS løyve til snøskutertransport frå Skinnarbu til Sandvatn etter trasé som vist på kart vedlagt vedtaksbrev. Løyvet er gitt med heimel i NML 48. Det vert sett følgjande vilkår: - Løyvet gjelder fram til 15. april 2017. - Det skal køyrast etter oppkøyrde skiløyper og/eller etablera trasé. - Løyvet gjeld for 1 snøskuter med slede inntil 3 turar/retur i uka. - Løyvet gjeld berre for transport av byggemateriell og utstyr. - Det skal førast logg over tal turar. Denne skal visast fram ved stikkprøvekontroll. - Observerast villrein, skal køyring stanses. Søkjaren skal ha dialog med SNO /verneområdeforvaltaren om det er villrein i området. Vedtaket er berre fatta etter verneforskrifta for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde og tilhøyrande forvaltningsplan. Søkjar er sjølv ansvarleg for å få andre nødvendige løyve, slik som til dømes grunneigarløyve og løyve etter motorferdslelova. Det er klagerett på avgjerda. Klagefristen er tre veker etter at vedtaket er motteke. Klaga rettast til Miljødirektoratet, men sendast til Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde. Vedtaket vert send til Fjellerud Bygg AS Kopimottakarar: - Tinn kommune - Fylkesmannen i Telemark - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Skinnarbu - Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell Kopi av vedtaket vil òg bli lasta opp i Miljøvedtaksregisteret. 25
Sak 40/16 Saksframlegg: Handsaming av høyringsuttaler i samband med offentleg høyring Forvaltningsplan 2017-2027. Verneområdestyret er ansvarleg for utarbeiding av forvaltningsplan for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde. Kort om saka Sumaren 2013 blei det varsla at verneområdestyret skulle starte opp arbeidet med å rullere forvaltningsplanen for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde. Sjølve jobben tok til våren 2014. Arbeidet har med varierande intensitet gjenge føre fram til hausten 2016. Verneområdestyret har sjølv stått for arbeidet og lag, foreiningar og organisasjonar har i varierande grad bidrege. Hausten 2015 hadde styret eit utkast klårt. Dette blei sendt Miljødirektoratet for fagleg gjennomgang. 22.03.16 fikk styret planen i retur, med bestilling om nokre endringar før offentleg høyring. Dette blei gjort sumaren 2016, og planen blei lagt ut til høyring 05.09.16 med frist for attendemeldingar 31.10.16. Vedlegg - Høyringsutkast forvaltningsplan 2017-2017 - 20 høyringsuttaler (2013/4521-24-43). Andre relevante dokument, ikkje vedlagde - Verneforskrifta for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde. - Naturmangfaldlova (NML). - Forvaltingsplan for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde 2010-2014. - Høyringsbrev, dagsett 05.09.16 (2013/4521-23). Vurdering Det har kome 24 uttaler, der 20 er skrifteleg. Uttalene har kome frå enkeltpersonar, grunneigarlag, interesseorganisasjon, næringsorganisasjonar, kommunar og statleg forvaltning. I tabellen under er det lista opp kven som har gjeve uttala og kva det i kortheit gjeng ut på. Nummer Kva det gjeld Side i planen Avsendar 1 Ingen merknader. Statens vegvesen. (2) Diverse ortografiske merknader. Diverse FM ved Sigmund Hansen 26
3 Line som syner skutertrasé mellom Småtjønn og Krakset i Seljord skal gå over myrene og ikkje etter vegen. Gjeld kartvedlegg 5. Har «alltid vore slik». 4 Alle kart er feil mtp. vernegrense ved Hundemyr i Hjartdal. Manglar liten «innhuk». 5 Ønskjer at kartane skal innehalde de anlegg (også sentralnettet) som ligg innafor verneområdet. 6 Meiner BYA for hytter i landskapsvernområde må aukast. Foreslår 65 kvm. 68-69 Espen Dyrud, rettshavar, munnleg telefon. 62-69 Sigmund Hansen, FM, munnleg. 62-69 Statnett 41 Liv Tone Tinnes Omnes (mottatt 2013 se epho) Egen Må se på kva som krevjast av løyver ved næringskjøring i LVO, på trasear og utanfor. Også skrive noe om leiekjøringsløyver. 7 Stiller spørsmål om ein konkret sti (merket) skal inn i kartvedlegg. Forvirrande overskrift. Beitedyr i både kulturlandskapssona og brukssona. Moglegheiter for å byggje opp bygningar som har rast saman. 8 Kan ikkje godkjenne planutkastet fordi det vil føre med seg redusera rettigheiter for dei som grunneigarar. Gjeld oppsetting av framtidige uthus og bygging av hytter på allereie tinglyste, godkjende hyttetomter. 9 Opptatt av moglegheitene for transport inn i bruks- og kulturlandskapssona for å drive næring. 50 kvm må ikkje være absolutt grense for driftsbygg. Viktig at det brukast skjønn i forvaltningssaker. 18 og 65 38 39 42 Leif Skoje Anne og Eivind Haugan Hjartdal bondelag v/olav Tho Bruk av omgrep som stigar og rekstevegar. 18 27
10 Godtar ikkje framlegg til plan fordi han meiner å få redusera moglegheiter for oppsetting av uthus. Meiner totalt BYA på 50 kvm er for lite. Uthus burde komme i tillegg. 11 Total BYA på 50 kvm er for gamaldags. Bør aukast til 80 kvm. 12 Klager på to tidligare avslåtte søknader og vil endre administrasjon og forvaltningspraksis. 13 Meiner verneområdestyret burde ha ei anna samansetning. 14 Kan ikkje godta planutkastet då det vil føre til redusera moglegheiter for i framtida å sette opp uthus. 15 Fleire ting, men spesielt opptatt av at samla BYA er for lite. Meiner at uthus må kome i tillegg, og at ein i staden for BYA nyttar bruksareal. Syner mellom anna til praksisen på Hardangervidda. Meiner òg at det ikkje bør vere forbod mot båthus/naust. Viktig med separat uthus også av sikkerheitsmessige årsakar. Jan Roar Teigen Agnar Andersen Åsmund Øverbø Knut Erik Reisjå Mathias H. Kleppen Gausdalen fjellplanlag (16) Ortografisk og språkleg korrektur. Kristin Sandven (Hjartdal kommune) 17 Meiner ulv og bjørn ikkje bør stå på oversikten over raudlista arter. Meiner det bør heite vernesone på kartet også, ikkje berre bruks- og kulturlandskapssone. Meiner uttak av torv og grøfting skal vere lov. Meiner opprusting og vedlikehald av gamle stølsbuer skal kunne skje som med andre bygningar i området. Meiner det ikkje skal vere forskjellar når det gjeld utmarks- og landbruksnæring i dei tre sonene. 14 62-63 38 42 Jon Folsland 28
18 Påpeiker nokre skrivefeil og feil ved innhaldslista. 19 Meiner verneområdestyret må ta tak i at villreinen trekker ut av villreinområdet og ned i skogen. Meiner dette er et problem ifm. å taka vare på villreinen som eit verneføremål. Meiner verneområdestyret fråskriver seg dette ansvaret. Seljord kommune Naturvernforbundet v/ Tormod Svartdal Meiner dagens ordning med teikna motorferdsel trasear ikkje er godt nok og heller ikkje rettferdig. Meiner alle traseane skal fjernes og at det må søkast verneområdestyret om godkjende løyper. 20 Meiner ein bør få lov til å sette inn eldstad i driftshusvære. 21 Ønskjer auke i BYA til 60 kvm for hytte og BYA 70 kvm totalt på tomta. 22 Ønsker godkjent skutertrase inn i kartvedlegg. Gjelder fra Skinnarbu til Vrangetjønn. 23 Endre soneinndeling ved Vesledam, Vindsjåen. Jon Bekkhus 41 Vindsjådalen grunneigarlag 68-69 Halvor Romme Vesledam veglag 24 Varsla uttale ikkje mottatt. Hjartdal kommune Framlegg til vedtak: Saka leggjast fram utan framlegg til vedtak. 29