Aptering å dele opp stammen i stokker som gjør at du får mest mulig kroner for den.

Like dokumenter
TØMMERSALG for dummies

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Bestillingsfrist 8. desember.

= lønnsomt for skogeier

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august Rolf Langeland

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Tynning -en god investering

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

Skogbruk. Møte i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008

Skogsamling Møre og Romsdal

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I LEKA

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

Verditakst skogteig på gnr.: 44, del av bnr. 6 og 9

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL

1. Hogst under minstealder PEFC 2. Controlled wood FSC

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Markberedning -hjelper de unge plantene

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BRØNNØY OG SØMNA

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Utarbeidelse av praktisk veiledning for gjennomføring av tiltak som kan øke klimanytten av skogbruk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

Målereglement massevirke

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

NORGES SKOGEIERFORBUND

Verdivurdering skogeiendom

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND

Andelseier. - sammen er vi sterke

Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs

Muligheter og utfordringer for skognæringen OLAV BJELLA, VIKEN SKOG SA

Dinskog.no - skogbruksplan på nett

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

FeltGIS AS. Teknologi til skogbruket

VERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

Hogstforslaget er laget innenfor disse rammene satt av FMMR

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim

INFORMASJONS- OG ANDELSEIERBLAD UTGITT AV MJØSEN SKOG SA. MjøsNytt. Verdifulle EDEL. Forstå skogen din med «Presisjonsskogbruk EDEL» Side 3 8

Sertifisering av skog

Avtale skogsdrift og virkeskjøp

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

Gjødsling av skog med helikopter

Frode Grøntoft. November 2002

TILTAKSSTRATEGI Skogmidlene

Prosjekt Ungskogpleie

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015.

ALM. (Opptil 40 meter)

RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA

BEDRESKOG. et produkt fra. Skogen din fortjener det beste!

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN

KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG

Skogens røtter og menneskets føtter

GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta

Skogsdrift og produksjon Fylkesmannen i Møre og Romsdal Mikael Fønhus Prosjektleder

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.

d) Ved avtale om levering utover 4 måneder frem i tid, er det pris ved innmålingstidspunktet som vil være gjeldende.

Skogsamling 2018 Ålesund,

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Nordnorsk Bioenergi AS

Skogforum Honne En skogeiers hverdag

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

Skogkvelder oktober november Område Skog Rammer for budsjett 2011

MILJØRAPPORT Aurskog, februar Stangeskovene AS

Vestskog SA sitt miljøstyringss ystem 24/5/17

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune

Effekter av gjødsling i skog

Selbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato

Årsmøte Gjerstad og Søndeled skogeierlag. Lyngrillen 14. mars 2019

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5

PEFC N 05 Ordliste og definisjoner

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

Tilbud på skogbruksplan i Melhus

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring

Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak. Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa

Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.

Transkript:

Allma er et kart- og planleggingsverktøy, som erstatter skogbruksplanen på papir. Navnet Allma er forkortelse for Allskog, Mjøsen skog og AT Skog, som sammen har utviklet denne digitale skogbruksplanen. Aptering å dele opp stammen i stokker som gjør at du får mest mulig kroner for den. Avvirkning hogging av tømmer. Barkbille biller som foretrekker det tynne laget mellom barken og veden. Grantreet tørker ut og kalles tørrgran. Barkprosent bark utgjør mellom 10 og 20 prosent av trestammens volum. Basisstokk er en tømmerstokk som er 20 cm i diameter i topp og 4,90 meter lang. Basvei foretrukket veivalg i et hogstområde. BEDRESKOG en serviceavtale i AT Skog som skal ivareta og øke verdien av skogeiers eiendom. Les mer om produktet på www.atskog.no Bestand ensartet skogsområde (minst 2 mål) som får lik behandling. Biobrensel samlebegrep for planter og dyrerester, som benyttes som brensel. Biokarbon også kalt biokull og trekull, lages av restavfallet etter en hogst (greiner, rot og topp) eller massevirke. Skogsavfallet blir tørket og varmebehandlet i en reaktor uten tilgang på oksygen (pyrolyse). Kan erstatte fossilt kull. Biomasse fra et tre omfatter dette røtter, stamme, greiner, blader og bark. Bioøkonomi handler om å gjøre fornybare biologiske ressurser (fra havbruk, skogbruk og jordbruk), til verdifulle varer og tjenester. Også omtalt som «det grønne skiftet» Blader er den plantedelen som tar opp karbondioksid CO₂ fra lufta og frigjør oksygen O₂. Bladene på bartrær kalles nåler og lever i flere år, løvtrær som regel i ett år. Bonitet beskriver hvor næringsrik jorda er og dermed hvor godt trærne vokser. Bonitet angis som for eksempel G23, der G står for gran og tallet 23 angir trehøyde ved cirka 40 års alder. F betyr furu og B betyr bjørk/lauv. Bonitet angis fra 8 = lav, 11 til 14 = middels, 17 til 20 = høy og 23 til 26 = veldig høy. Brysthøyde 1,3 meter over bakken. Cellulose er naturens eget superstoff, treet består av cirka 70 prosent cellulose. Mest kjent brukt til papir og kartong, men også som fortykningsmiddel i mat og som stoff til klær (viskose). Dekar den mest brukte måleenhet for areal i skog og jordbruk. 1 dekar (forkortes både som daa og da) = 1 mål. Det grønne skiftet - handler om å gjøre fornybare biologiske ressurser (fra havbruk, skogbruk og jordbruk), til verdifulle varer og tjenester. Dendrologi læren om trærne. Drift en organisert hogst i et avgrenset område. Elg populært dyr blant jegere, men ødelegger unge trær ved å spise nye skudd.

Entreprenør fører av skogsmaskin. Hogstmaskinen hogger, kapper og sorterer. Lassbæreren frakter tømmeret ut av skogen. Flatehogst legger til rette for ny skog ved å hogge ned og plante nytt. Foryngelse etablering av ny skog der skogen er hogd. Skjer ved planting, såing eller naturlig foryngelse, som betyr at trærne gjør det selv. Skogeier er forpliktet til å etablere ny skog innen 3 år etter hogst (Skogbrukslovens 6). Frøtrestillinger er enkelte trær som står igjen slik at skogen gror opp ved naturlig foryngelse. Furu i Norge kan den bli inntil 40 meter høy, rota vokser nedover og kalles pælerot. Det gjør at den tåler mer vind enn det gran gjør. Fylkesskogmester ansatt hos fylkesmannen og utfører landbruksdepartementets skogpolitikk på fylkesplan. Yrkestittelen er som regel seniorrådgiver. Gankvist blir toppskuddet skadet, danner en sidegrein ny stamme som kalles gankvist. Treets kvalitet blir dårlig. Gran er det dominerende treslaget i Norge og kan bli 50 meter høy. Flat rot gjør at den ofte tåler lite vind. Gransnutebille bille som kan gi store skader på små grantrær. Billen gnager og ødelegger barken slik at planten kan dø. GROT samlebegrep for grein, rot og topp. Benyttes noen ganger til biobrensel og bioenergiprodukter (se biokarbon/biokull). Harpiks væsken som et såret tre produserer i bastlaget mellom barken og veden, blir herdet i kontakt med luft og blir hardt. Hogstklasse hvor gammel er skogen. Hogstklasse 1 er snau hogstflate, 2 er nettopp plantet og opp til ungskog (baby til fjortis), 3 er yngre produksjonsskog (ungdom), 4 er eldre produksjonsskog (voksen) og 5 er hogstmoden skog (på gamlehjemmet). Kaffelars kaffe kokt på bål, viktig tilbehør til aktiviteter i skogen. Kjerneved er død ved og fins i midten av trestammen, er treets egen impregnering som hindrer at den døde veden råtner. På furu har kjerneved mørkere farge. Gran har ikke naturlig impregnert kjerneved og er derfor mer utsatt for råte enn furu. Kongle er treets blomst som danner frø. Det tar fire år for furu og tre år for gran før et frø er klar til spredning. Krone den delen av treet som har greiner med levende grønne blader eller nåler. Kubikk angis som m³, det går cirka fire tømmerstokker på en kubikk. Lassbærer skogsmaskin som frakter tømmeret ut av skogen. Lignin treets eget limstoff som binder trefibrene sammen, utgjør 25 prosent av vedmassen og gjør at treet tåler strekkspenninger, f.eks. når det blåser. Lunne en haug med hogd tømmer, sortert etter hva det skal brukes til. Lunneplass kalles også en velteplass eller leggeplass. Der tømmerbilen henter tømmeret.

Markberedning å ruske opp i skogbunnen for bedre plantevekst. MiS forkortelse for registreringsmetoden Miljøregistrering i Skog, viser biologiske verdier. Alle eiendommer over 100 mål må ha en miljøregistrering for å kunne selge sertifisert tømmer (se sertifisering). Miljøfigur/nøkkelbiotop de mest verdifulle områdene blir miljøfigur, også kalt nøkkelbiotop. Disse har skogeier ansvar for å ta hensyn til. Norges skogeierforbund er paraplyorganisasjon for de seks samvirkelagene AT Skog, Mjøsen Skog, Viken Skog, Glommen Skog, Vestskog og Allskog. 35 000 skogeiere i 300 lokale skogeierlag står bak 75 prosent av skogproduksjonen i Norge. NSF jobber med næringspolitikk, samfunnskontakt og politisk påvirkning. Se www.skog.no Pallevirke tømmer som skjæres spesielt til produksjon av paller og emballasje. Pluggplante skogplante som vokser på brett. Selve pluggen er rota med jord rundt. M-60-plante er gran med bred plugg på et brett med 60 planter, mens M-95-plante er gran med smalere plugg på et brett med 95 planter. Proveniens hvor treet er tilpasset å vokse. Sør/nord, høyt til fjells/ lavlandet. Relaskop måleinstrument, som brukes til å telle trær. Rotnetto betyr ikke «å rote rundt i nettoen», men beskriver det skogeier sitter igjen med etter at alle kostnader er trukket fra. Rotvelte tre som har veltet av seg selv, rota står opp fra skogbunnen som ei skive. Rotkjøp/rotkontrakt skogeier selger tømmeret og får oppgjør, mens skogen fortsatt står på rot. Selektiv hogst skogen hogges oftere og færre trær hogges hver gang. Sertifisering kvalitetssikring av skogsdriften slik at den er bærekraftig. AT Skog er miljøsertifisert etter ISO 14001, Norsk PEFC skogstandard og FSC Controlled Wood. Sevje plantesaft mellom barken og veden, gjør at barken løsner lett fra tømmerstokken om våren og sommeren. Skjermstillingshogst setter igjen en skjerm av store trær for å gi nye, små planter en lettere start. Skog/skau av norrønt skógr og skag, i betydningen «det som stikker opp/fram» og danner en grense. SKOG22 framtidsrettet rapport fra en samlet skognæring, som regjeringen fikk overlevert i januar 2015. Planer for økt verdiskapning i skog- og tresektoren. Forslag til tiltak omfatter alle ledd i verdikjeden, fra råvareledd med skogeiere, entreprenører og transportører til forskningsmiljøer, arkitekter og industri. Skogbrand Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig er et selvstendig skadeforsikringsselskap etablert av skogeiere for skogeiere i 1912. Mer enn 40 000 skogeiendommer er forsikret. Det er bare Skogbrand som tilbyr skogforsikring i Norge. Skogbruksleder er ansatt i andelslag som skogeiers rådgiver. Kjøper tømmer, planlegger og organiserer skogsarbeid. Alle medlemmer i AT Skog har en lokal skogbruksleder, som skogeier kan kontakte om alt av skogbrukstjenester.

Skogbruksplan plan for hvordan ressursene på skogeiendommen kan utnyttes økonomisk. Skogbrukssjef/rådgiver/fagansvarlig skog kommunalt ansatt som forvalter lover knyttet til skogbruk. Skogdata utvikler og drifter digitale oppslags- og rapporteringsverktøy for de ulike forretningsleddene i skogbransjen. Skogkultur samlebegrep for planting, stell og pleie av skogen. Skogfond mellom 4 og 40 prosent fra oppgjøret etter hogging, skal settes av i fondet og gir stor skattefordel. Pengene benyttes til nødvendige oppgaver, som nyplanting, skogpleie, bygging og vedlikehold av skogsbilveier og skogfaglige kurs. Skurtømmer/sagtømmer tømmer som brukes til trelast, som planker, bord og lister. Sliptømmer/massevirke tømmer som brukes til papir eller celluloseproduksjon. Sortiment tømmerstokken sorteres i ulike kvaliteter. Dette kan være sagtømmer, pallevirke, massevirke og spesialtømmer. I tillegg til kvaliteten, bestemmer stokkens dimensjon hvor mye stokken er verdt. Stammespråk ord som «innafor» skjønner, men som ingen «utafor» skjønner. Tilvekst hvor mye et tre har lagt på seg i løpet av et gitt tidsrom. Trepellets en type biobrensel bestående av sammenpresset treflis. Varmebehandling under prosessen gir sort pellets/kullpellets. Trær greiner og stamme av langstrakte celler, som er bygd opp av cellulose og kittet sammen med lignin. Dette gjør veden hard og stabil. Tynning utføres i voksen skog, gir trærne du vil satse på bedre plass til å vokse. Ungskogpleie utføres i skog som er i barndommen, gir trærne du vil satse på bedre plass til å vokse. Utplantingstall hvor mange planter som skal plantes per dekar, bestemt ut fra vekstforhold. Vindfall betegnelse på trær som har blåst ned. Etter nedblåsningen ligger ofte treet på rot, noe som gjør rydding farefullt som følge av spenninger i røttene. Virkesmåling tømmerlasset må måles før oppgjør mellom kjøper og selger. Tømmermålere fra Norsk Virkesmåling (NVM) er en nøytral part. Stokkmåling stokken transporteres automatisk forbi en tømmermåler, som angir kvalitet, lengde og diameter. Lassmåling tømmermåleren måler lasset mens det ligger på tømmerbilen. Denne metoden kalles fastmassebedømming (FMB-måling). Fotowebmåling tømmerbilen måles i bilder ved spesielle stasjoner. NVM vil utvikle denne metoden framover fordi den er mest rasjonell. Kontrollmåling utføres jevnlig av NVM for å sikre kvaliteten på målearbeidet. Vrak tømmer som ved innmåling ikke oppfyller kvalitetskravene og blir vraket.

Årringer viser vedmassen som dannes hvert år. Ringen består av to deler. Vårveden har store og lyse celler, mens sommerveden har tette og mørke celler. Bredden på årringene vil variere med skogbunnens produksjonsevne, klimaet og trærnes alder og tetthet. Kilde: Kvinner i Skogbruket og AT Skog