Å lese i norskfaget den li1erære samtalen. Ingrid Nielsen, Lesesenteret

Like dokumenter
Samtale om tekst er en sentral arbeidsform i norskfaget på ungdomstrinnet.

Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 5

Treårsplan i norsk Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

ÅrsplanNorsk Årstrinn: 9.årstrinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR

NORSK-Årsplan i 9.klasse

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

Fagplan for norsk 8. trinn

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN

ÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN Tidsbruk/perioder Emne/Tema Læringsmål Lærestoff/Kilder Arbeidsmetoder/aktiviteter Vurderingsformer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Last ned Litterær forståelse - Åsmund Hennig. Last ned

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Muntlighet i opplæringen

Last ned 101 måter å lese leseleksa på - Kåre Kverndokken. Last ned

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018

Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering.

Årsplan Innsats for andre Årstrinn: og 10. trinn

Halvårsplan våren 2015

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn Lesing på 8. trinn:

Hva et essay og et kåseri er b Hva det vil si å skrive essayistisk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Halvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Årsplan Norsk

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Julie Strøm og Aksel Mygland

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I YRKESFAGLIG NORSK PRIVATISTER 2019

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse

Årsplan i norsk 9. trinn

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2019

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Årsplan i norsk 7. trinn

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I YRKESFAGLIG NORSK ELEVER 2018

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

ÅRSPLAN 2018/19. Norsk. 10. klasse. Planen blir revidert etter kvart som året skrid fram. Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

Norsk 10. trinn , Haraldsvang skole

Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Årsplan 9. klassetrinn : Religion, livssyn og etikk

Helårsplan for Norsk

Last ned 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på. Last ned

ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Årsplan i norsk 10.trinn

Sandefjordskolen. bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa

Læreplan i fordypning i norsk

En nesten pinlig affære

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

Forslag til årsplan for Vg2

Årsplan i norsk 10.trinn

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Fagplan i norsk 9. trinn

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

Leseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

Last ned 101 skrivegrep. Last ned. Last ned e-bok ny norsk 101 skrivegrep Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt,

Årsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

NORSK-Årsplan i 9.klasse

Årsplan forslag som følger tema

Valgfaget Innsats for andre Frivillige organisasjoner

Neon Studiebok, kapittel 1. - skriva dikt, individuelt tekster i ulike. og saman med andre. sjangere, både. - presentera dikt skjønnlitterære og

Grip teksten Lærerressurs

Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10. årstrinn

NORSK Årsplan for 10. klasse

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling:

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Transkript:

Å lese i norskfaget den li1erære samtalen Ingrid Nielsen, Lesesenteret

Hva kjennetegner lesing av li1erære tekster? 1) Li1erære tekster krever en tolkningsintensiv leser fordi de i særlig grad har mange åpne plasser. Leseren må være ak=vt medskapende gjennom fores=llingsevne og egne erfaringer, og gjennom å tolke enkeltmomenter og teksthelhet i forhold =l hverandre. 2) Li1erære tekster er uten direkte ny1everdi; vi skal ikke bruke dem =l noe spesielt. Vi leser li1erære tekster med en inns=lling på teksten selv; det er den vi skal ueorske og analysere. 3) Den li1erære teksten leses som et helt og avgrenset meningsunivers, som ikke kan forstås, diskuteres eller holdes på plass gjennom å henvise =l ytre referanser. Å lese skjønnli+eratur i skolen en samtale på flere nivå?

LÆREPLAN I NORSK E1er 10. årstrinn: Under muntlige tekster : Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - u1rykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon - delta i ueorskende samtaler om li1eratur, teater og film Under skrixlige tekster : Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - formidle muntlig og skrixlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon

Hvem sier hva og hvordan? Atle SkaXun: Li#eraturens ny#everdi (2009)

MIN BAUG OG FARS far er om bord i seg jeg går om bord i meg fars kjølvann er ikke for dypt fars kjølvann er ikke for grunt fars kjølvann er ikke for bredt fars kjølvann er ikke for smalt fars kjølvann er ledig fra: Torgeir Rebolledo Pedersen, Min fars tegnemaskin, 2008

Læreren i samtalen - læreren kan legge =l re1e for videre samtale, utdypning og diskusjon for eksempel gjennom auten=ske spørsmål, verdsecng av elevinnspill - læreren kan forstå seg selv som en stø1espiller for samtalen, gjennom å fagliggjøre og begrepsliggjøre elevenes innspill - læreren er vik=g for å minne elevene på teksten og teksthelheten: Hvilke ord i teksten er det som får deg 8l å mene at? - læreren kan oppmuntre =l flerstemmighet, og s=lle spørsmål som innbyr =l alterna=ve synspunkt læreren kan modellere egen lesing

Forberedelse ;l li1erær samtale I 101 måter å lese leseleksa på - om lesing, lesebes8llinger og tekstvalg, gir Kåre Kverndokken flere forslag =l lekser som kan fungere som forarbeid =l li1erære samtaler. Elevene kan skrive en sitatlogg, der de skriver ned formuleringer som treffer eller fascinerer dem på en spesiell måte, og formulere hvorfor akkurat disse formuleringene ble valgt. For at elevene skal gå i dialog med teksten, og bli bevisst på egne reaksjoner på teksten, kan de bruke lesetegn i margen. Elevene kan bruke lesetegnene =l å forberede seg på å snakke om hva de syns var overraskende, vik=g, kjedelig og interessant ved teksten.

Nynorsksenteret presenterer på sine ne1sider et opplegg for å lage tegneserier med utgangspunkt i ulike dikt (h1ps:// www.nynorsksenteret.no/teikneseriar/dikclteikneserie.html)

Alle ly1er, og alle bidrar. Alle er forberedt gjennom lesing og skriving. Alle forsøker å holde seg =l saken. Alle er oppmerksomme. Alle er høflig og vennligsinnete. Alle viser respekt, også når de er uenige. Alle s=ller spørsmål, særlig =l dem som er lite ak=ve som bidragsytere. Alle gir hverandre nødvendig vente=d. Alle har ansvar for å drive samtalen videre når et emne er utdeba1ert. Åsmund Henning: Effek8ve lesere snakker sammen. Innføring i li#erære samtaler, Oslo, Gyldendal Akademisk, 2012.

E1er samtalen En avslutningssamtale gir rom for refleksjon om den faglige samtalen, og om samtaleformen. Var det noen steder i teksten som vi brukte spesielt mye =d på å diskutere? Hvorfor? Var det noe steder i teksten som vi var spesielt uenige om? Kjenner vi =l andre tekster som tema=serer noe av det samme, men presenterer det på en annen måte? Hvordan fungerte selve samtalen? Holdt vi oss =l samtalereglene våre?

Li1eratur: Åsmund Hennig: Effek8ve lesere snakker sammen. Innføring i li#erære samtaler, Oslo, Gyldendal Akademisk, 2012. Kåre Kverndokken: 101 måter å lese leseleksa på - om lesing, lesebes8llinger og tekstvalg, Oslo, Fagbokforlaget, 2012. Judith A. Langer: Li#erära föreställningsvärldar. Li#eraturundervisning och li#erär förståelse, Stockholm, Daidalos, 2005. Atle SkaXun: Li#eraturens ny#everdi. Oslo, Fagbokforlaget, 2009. Laila Aase: Li1erære samtaler, i: Nicolaysen, Bjørn Kvalsvik og Aase, Laila: Kulturmøte i tekstar. Li#eraturdidak8ske perspek8v. Oslo: Samlaget, 2005,