OVERHALLA KOMMUNE Rusmiddelpolitisk handlingsplan Vedtatt av kommunestyret 26.03.2001 (Evaluert og endret i kommunestyret 21.06.2004)
Innhold INNLEDNING 1.1 Lovgivning 3 1.2 Kommunens arbeid med planen 3 BESKRIVELSE AV RUSMIDDELSITUASJONEN 2.1 Utvikling av alkohol- og narkotikaforbruket i Norge 3 2.2 Utvikling av alkohol- og narkotikaforbruket i kommunen 4 VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJONEN I KOMMUNEN 3 Rusmiddelbruk som problem i kommunen 5 RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER 4 Kommunens mål og strategier 5 TILTAK FOR Å NÅ DE KOMMUNALE MÅL 5.1 Forebyggende tiltak 6 5.2 Tiltak for regulere tilgjengeligheten av alkohol 6 5.2.1 Tildeling av salgs- og skjenkebellinger 7 5.2.1.1 Salgsbevillinger 7 5.2.1.2 Skjenkebevillinger 7 5.2.2 Salgs- og skjenketider i kommunen 7 5.2.3 Delegasjon, saksbehandling mv. 8 5.2.4 Gebyr for salg og skjenking 8 5.2.6 Kontroll med salgs- og skjenkestedene og reaksjoner ved overtredelse 8 5.2.7 Kommunale retningslinjer for behandling av bevillingssøknader 8 5.3 Tiltak for å redusere etterspørselen etter rusmidler 9 5.3.1 Forebygging overfor spesielle grupper 9 5.4 Tiltak for å hjelpe og behandle rusmiddelmisbrukere 10 GJENNOMFØRING AV PLANEN 6.1 Nødvendig kompetanseheving for å gjennomføre planen 11 6.2 Nødvendig samarbeid for gjennomføre planen 11 6.3 Planens økonomiske konsekvenser 11 6.4 Planens samlede tiltak i prioritert rekkefølge 11 6.5 Evaluering og rullering av planen 12 2
Innledning 1.1 Lovgivning Det er nedfelt visse rammer for rusmiddelpolitikken i lovgivningen. Kommunen pålegges å løse en rekke oppgaver på rusmiddelfeltet. Dette gjelder hovedsak følgende lover: Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk. Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. Lov av 19. november 1982 nr. 6 om helsetjenester i kommunene. Lov av 17. juli 1992 om barneverntjenester. Lov av 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer. Lov av 28. april 1961 om psykisk helsevern. Det er viktig å sikre en helhetlig integrering av planen i kommunen. Bruk av rusmidler er ikke bare et sosialt problem, det er bl.a. også et helseproblem. Helse- og sosiallovgivningen er innrettet slik at innbyggerne har lik rett til tjenestetilbud uavhengig av alder og type problem. Problemer knyttet til alkohol og narkotika forutsetter tverrfaglig/tverretatlig samarbeid for å kunne bli løst. Dette vil hindre at rusmiddelpolitikk begrenses til næringspolitikk og/eller sosialtjenestens arbeid med de behandlingstrengende. Mål, strategier og tiltak på rusmiddelområdet innbefatter helsetjenesten, skole, kultur- og organisasjonsarbeid m.m. Sosialog helsedepartementet ønsker en mer helhetlig kommuneplan framfor en fragmentert handlingsplan. Både plan- og økonomilovgivningen i kommunene forutsetter helhet og sammenheng. 1.2Kommunens arbeid med planen Formannskapet i Overhalla vedtok i august 2000 å utarbeide et forslag til rusmiddelpolitisk handlingsplan. Det ble oppnevnt en Ad.hoc.komite som skulle arbeide med forslaget. Medlemmene i Ad.hoc.komiteen har vært: politikere Solveig Rustad og Inger Liberg, lensmannsbetjent Svein Walle og sosialleder Tone Magni Refsnes. Planen ble behandlet i Formannskap og Kommunestyre henholdsvis den 14. og 26.mars 2001. Formannskapet opprettet den 21.01.04 en ad hoc-komite som fikk i oppdrag å evaluere planen. Følgende ble valgt: - Politiker Solvår Rustad, leder - Sosialleder Tone Refsnes, sekretær - Helsesøster Wenche Flasnes - Ungdomsklubbleder Bjørnar Grande - Politiker Bjørnar Sagvik - Lensmannsbetjent Torgeir Bakkland 3
Beskrivelse av rusmiddelsituasjonen 2.1. Utviklingen av alkohol- og narkotikaforbruket i Norge 70 60 50 40 30 20 10 0 Oms.alko Oms. Vin 1997 1990 Diagrammet ovenfor viser årlig omsetning av alkohol i Norge, målt i liter pr. innbygger 15 år og over. Av den totale mengden alkohol som omsettes, er det en liten økning de siste årene. Antallet salgs- og skjenkesteder er stigende og det samme er tendensen i forhold til dødsfall som skyldes alkoholskader. 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2000 1998 1996 1994 Cannabis Ecstasy Heroin Diagrammet viser prosentandel av ungdom i Norge i alderen 15-20 år som oppgir at de noen gang har brukt forskjellige stoffer. Det er flere undersøkelser som viser at antallet anmeldte narkotikaforbrytelser er sterkt økende i landet. I tillegg til dette er det også sterk økning i antallet beslag. 4
2.2 Utvikling av alkohol- og narkotikaforbruket i kommunen Det foreligger ikke statistikk som systematisk beskriver rusmiddelsituasjonen i de enkelte kommuner eller fylker. Det er innhentet informasjon fra politi, ungdomsklubbleder og sosialtjenesten for å belyse situasjonen Overhalla. Ut fra dette er det ingen grunn til å tro at situasjonen er stort annerledes i Overhalla enn landet for øvrig når det gjelder omsetning av alkohol. Politiet opplyser at ungdom i Overhalla nyter mer øl og vin enn tidligere år. Det er ting som tyder på at det er lite salg av egenproduserte varer og politiet har få saker vedrørende dette. De tre nevnte instanser ser også en tendens til at det er en del utprøving i forhold til hasjbruk blant ungdommene i Overhalla. Mai 2004: Innhentet informasjon fra politiet og ungdomsklubbleder ang. utviklinga. Det ser ut til å være stabilt, men at det er økende aksept blant ungdommen når det gjelder bruken av bl.a. hasj. De mener fortsatt at foreldrenes holdninger har en avgjørende betydning for ungdommenes adferd. Bør bli bedre: - Vakthold og opplæring av vaktmannskap ved offentlige tilstelninger. - Oppfølging/påminnelser til salgsbevillingsinnehaverenes forpliktelser, for eksempel salg til berusede kunder og alderen på kunden. Vurdering av rusmiddelsituasjonen i kommunen 3 Rusmiddelbruk som problem i kommunen Rusmiddelbruken i Overhalla er av en slik karakter at det ikke er store problemer knyttet til dette. Det vil allikevel være naivt å tro at det ikke vil kunne skje en endring i forhold til dette når en ser hva som er i ferd med å skje i Namsos når det gjelder andre rusmidler enn alkohol. Vi ser også i Overhalla at ungdom utforsker andre rusmidler enn alkohol. Det vil derfor være viktig at en setter i verk tiltak som kan begrense utviklingen og forbygge at problemer knyttet til rusmiddelmisbruk utvikler seg. Rusmiddelpolitiske mål og strategier 4 Kommunens mål og strategier Fordi utgangspunktet er forskjellig, har alkohol- og narkotikapolitikken i noen grad ulike mål. Alkohol er en lovlig og legitim vare, mens bruk av narkotika er illegalt, unntatt i situasjoner der bruken er medisinsk begrunnet. Det er likevel behov for å se rusmiddelpolitiske tiltak i sammenheng. Kommunens mål og strategier er satt opp i tråd med de mål som framkommer i 5
kommuneplanen og oppvekstplan ol. Målene kan konkretiseres slik: redusere skadevirkninger ved alkoholbruk, individuelt og samfunnsmessig forhindre utvikling av bruk av cannabis, ecstasy og liknende stoffer blant ungdom og yngre voksne. øke bevisstheten om sammenhengene mellom bruk/misbruk av forskjellige rusmidler heve debutalderen for bruk av alkohol styrke negative holdninger til narkotika og misbruk av alkohol Strategier for å oppnå målene: samarbeid med hjem og skole i det holdningsskapende arbeidet bred mobilisering av frivillige krefter, organisasjoner og ungdomskulturelle miljøer kommunen, det lokale politi og lokalmiljøene skal spille en sentral rolle i det forebyggende arbeidet. det forebyggende arbeidet skal ha langsiktig perspektiv innsatsen skal rettes mot hele befolkningen og mot risikogrupper ungdom og unge voksne skal være viktige målgrupper for innsatsen Tiltak for å nå de kommunale mål Tiltakene kan deles inn i tiltak for å forebygge og hindre utvikling av rusmiddelbruk og hjelpeog rehabiliteringstiltak. 5.1. Forebyggende tiltak Problemer knyttet til rusmiddelbruk oppstår i et samspill mellom individ, rusmiddel og forhold i samfunnet. Skal samfunnet lykkes i å unngå de problemer som rusmiddelbruk kan forårsake, må forebygging skje i alle de ulike arenaene som befolkningen deltar i, som hjemmet, skolen, fritiden, arbeidsplassen mv. I en rusmiddelpolitisk plan er det neppe hensiktsmessig å omtale alle typer forebyggende tiltak, men de tiltak som skal: 1. Begrense tilgang til rusmidler. Omfatter forbud og restriksjoner i forhold til salg og skjenking av alkohol, og samarbeid med lokal politimyndighet om tiltak mot ulovlig narkotikaomsetning. 2. Redusere etterspørsel etter rusmidler. Omfatter alt som reduserer etterspørsel, dvs. informasjon om skader, innlæring av normer og verdier, prisnivå og tiltak som reduserer behov for rusmiddelbruk. 6
Det forebyggende arbeidet i kommunen bør bestå av en kombinasjon av tiltak for å begrense/redusere tilgjengeligheten av rusmidler, og av tiltak som fører til reduksjon i etterspørselen. Forebyggende arbeid i kommunen vil ha ulike målgrupper. Allmennforebyggende tiltak rettes mot hele eller store deler av kommunens befolkning. De har som mål å avverge mulige problemer før de oppstår. Folkehelseperspektivet er sentralt. Annen type forebygging rettes inn mot individer i faresonen, og mot problemskapende prosesser en ikke har kunnet hindre på et tidligere tidspunkt. Målet er å begrense utvikling av eller tilbakefall til problemadferd eller vanskelige livssituasjoner. Tiltak for å redusere rusmiddelbruk hos allerede utsatte grupper, vil i en del tilfeller grense over mot behandling. 5.2 Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol Lov om omsetning av alkoholholdig drikk av 2. juni 1989 nr. 27 (alkoholloven) regulerer tilgjengeligheten av alkoholholdig drikk blant annet gjennom bevillingsordningen, fastsettelse av vilkår for hvordan salg og skjenking skal skje og kontroll med at vilkårene blir overholdt. Loven inneholder også enkelte regler som tar sikte på å påvirke etterspørselen, blant annet aldersgrensebestemmelser og forbud mot alkoholreklame. Alkoholloven er et godt utgangspunkt for kommunen når den skal utarbeide handlingsplaner som skal bidra til å redusere skadevirkningene av alkoholkonsumet. Karakteristiske trekk ved loven All omsetning av alkoholholdig drikk krever særskilt offentlig tillatelse (bevilling). Loven bestemmer hvilken offentlig myndighet som kan gi slik bevilling. De fleste bevillinger gis av kommunen, men for enkelte typer virksomhet uten lokal tilknytning, eller med særlige krav til geografisk likhet, er staten bevillingsmyndighet. Prinsippet bak det kommunale bevillingssystem er at tilgjengelighet av alkohol for forbrukerne, i hovedsak skal bestemmes av lokale politiske organer. Det er derfor viktig at kommunen drøfter sin bevillingspolitikk som del av en helhetlig rusmiddelplan. Alle bevillinger skal utøves i henhold til alkohollovens regler. Overtredelse av alkoholloven eller forskrifter gitt i medhold av den, kan medføre inndragning av bevillingen. Slike overtredelser er også straffbare. Mai 2004: Overhalla kommune tar sikte på å ha et reaksjonsmønster der Kommunestyret kommer med en advarsel ved 1. gangs overtredelse. BEGRUNNELSE: Innarbeide nytenkning i forbindelse med bruken av alkohol ved festarrangement. Satse på veiledning og oppfølging av bevillingsinnehaverne. MÅL: Skjenking i kontrollerbare former og få flaska bort fra bordene. Gjentatt overtredelse krever inndragning. 7
Hensyn bak loven Alkohol er en lovlig vare - det er i utgangspunktet lovlig både å drikke og omsette alkohol. Mange mennesker har stor glede av å nyte alkohol i moderate mengder, og har et ønske om at alkoholholdige drikker skal være rimelig tilgjengelige - både for innkjøp og i form av servering ved skjenkesteder. Det er dessuten relativt store næringsinteresser knyttet til salg og skjenking av alkoholholdig drikk. Salgs- og skjenkenæringen ønsker naturlig nok å kunne drive sin virksomhet med så få restriksjoner som mulig, og i alle fall med gode og trygge rammevilkår. Dette til tross, er det utstrakt enighet om at man, med ulike virkemidler, skal begrense bruken av alkohol. Omfanget av alkoholskadene har direkte sammenheng med omfanget av forbruket. Begrenset tilgjengelighet anses som ett av de viktigste virkemidler for å redusere alkoholkonsumet. I alkoholloven søkes de ovennevnte kryssende hensyn ivaretatt bl.a. ved at all omsetning og tilvirkning av alkohol i utgangspunktet er bevillingspliktig, ved bestemmelser om åpnings- og skjenketider, aldersgrensebestemmelser og forbud mot reklame for alkoholholdig drikk. I tillegg er kommunene gitt en utstrakt frihet til å drive sin egen alkoholpolitikk. Det kan være hensiktsmessig om kommunen bruker planen til å lage konkrete føringer (kommunale retningslinjer) for sin alkoholpolitikk. Kommunen har adgang til trekke opp retningslinjer for sin behandling av bevillingssøknader, dvs. interne direktiver som angir hvilke hensyn og avveininger forvaltningsskjønnet skal bygge på. Retningslinjene kan i en viss utstrekning standardisere skjønnet, slik at det ikke blir nødvendig å foreta et helt fritt skjønn i hver enkelt sak. Dette vil gjøre behandlingen av enkeltsøknader lettere. 5.2.1 Tildeling av salgs- og skjenkebevillinger Kommunen kan tildele to hovedtyper bevillinger: salgsbevillinger skjenkebevillinger, permanent eller for enkelt anledning. Det vises her til rundskriv 116-98, 1-7 med merknader, som inneholder en gjennomgang av saksbehandlingen ved bevillingssøknader. 5.2.1.1 Salgsbevillinger: Overhalla kommune innvilger salgsbevilling i dagligvareforretningene for salg av øl i skatteklasse 2. 5.2.1.2 Skjenkebevillinger: Overhalla kommune bevilger skjenkevilling permanent eller ved enkeltanledninger der konseptet følger Alkoholloven og hvis ingen andre lokale bestemmelser finnes. 5.2.2 Salgs- og skjenketider i kommunen Dersom ikke kommunen i forskrift eller i enkeltvedtak bestemmer salgs- eller skjenketid, er det lovens normaltid som gjelder. 5.2.3 Delegasjon, saksbehandling mv Bevillingssystemetet er et viktig alkoholpolitisk instrument. Derfor skal kommunestyret, som 8
kommunens høyeste politiske organ, fatte de fleste vedtak etter alkoholloven. Det er en begrenset adgang til å delegere myndigheten til å fatte slike vedtak. 5.2.4 Gebyr for salg og skjenking Kommunen skal med hjemmel i alkoholloven 7-1 fastsette gebyr for salgs- og skjenkebevillinger. Forskriftens kapittel 11 angir beregningsmåte og minstegebyr. Minstegebyret skal sikre kommunen en viss dekning for utgifter til søknadsbehandling og kontroll. 5.2.5 Gjennomføring av kunnskapsprøven om alkoholloven Kommunen er ansvarlig for å gjennomføre kunnskapsprøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller søker om kommunal salgs- og skjenkebevilling, jf. alkohollovens l- 7c. Kommunen kan også avholde slike kunnskapsprøver for kandidater uten tilknytning til virksomhet med bevilling. Sosial- og helsedepartementet har fastsatt forskrift om dokumentasjon av kunnskaper. 5.2.6 Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger og reaksjoner ved overtredelse Kommunens kontroll med salgs- og skjenkebevillinger er av avgjørende betydning for en god alkoholpolitikk. Kontroll med utøvelsen av bevillingen vil svært ofte være et effektivt virkemiddel for å bekjempe de vanligste problemene rundt alkoholomsetning, slik som overskjenking, vold og fyll på offentlig sted. Kontrollmyndigheten har bl.a. disse funksjoner: Føre tilsyn med at bevillingshaverne følger alkoholloven, vilkårene i bevillingen og kommunens retningslinjer for øvrig. Følgende forhold bor stå sentralt ved utøvelse av skjenkekontrollen i kommunen: - kontroll av salgs- og skjenketidene - aldersgrensebestemmelsene - om det selges eller skjenkes til åpenbart berusede personer Veilede bevillingshaverne innen alkohollovens bestemmelser og eventuelle lokale forskrifter. Danne grunnlag for sanksjoner, f.eks. inndragning, der lov, vilkår eller retningslinjer brytes. Kontroll av salgs- og skjenkestedene skal gjennomføres så ofte som behovet tilsier det. Det skal gjennomføres minimum tre kontroller årlig. Mars 2008: Overhalla kommune vedtar følgende retningslinjer for reaksjoner/sanksjoner ved overtredelse av alkohollovens bestemmelser for salg og skjenking: 1. Avdekking av brudd på alkohollovens bestemmelser behandlingsmåte. Når det avdekkes brudd på bestemmelsene i alkoholloven med forskrifter om salg og skjenking av alkoholvarer, vilkårene i en bevilling og kommunens retningslinjer for øvrig, skal rådmannen iverksette reaksjon/sanksjon i hht. kommunens retningslinjer /reaksjonsmønster. 2. Reaksjonsmønster. Følgende reaksjoner skal kunne gis: 9
1. Når overtredelse av regelverket om overskjenking og tidsgrenser for salg og skjenking skjer første gang, gis det en skriftlig advarsel. Når overtredelse av dette regelverket skjer andre gang, vurderes bevillingen inndratt fra 1 dag til 3 uker. 2. Når overtredelse av regelverket om henholdsvis skjenking eller salg til mindreårige eller om mindreåriges deltakelse i salg eller skjenking av alkohol skjer første gang, inndras bevillingen i 3 uker. 3. Når overtredelse har skjedd flere ganger og/eller ved særlig alvorlige brudd på regelverket, vurderes inndragning av bevillingen fra 3 uker til resten av bevillingsperioden. 4. Ved overtredelse av bestemmelser i eller i medhold av andre lover som har sammenheng med alkohollovens formål, vurderes inndragning tilsvarende pkt. 1 og 2. 5. Ved manglende innbetaling av alkoholgebyr eller dersom bevillingshaver unnlater å etterkomme evt. kommunal anmodning om å sende inn omsetningsoppgave som beregningsgrunnlag for avgift, vurderes bevillingen inndratt inntil gebyr er betalt eller opplysninger mottatt. Det gis en skriftlig advarsel først. Kommunestyret har delegert fullmakt til rådmannen å iverksette vedtatte sanksjoner/reaksjoner ved brudd på regelverket for salg eller skjenking av alkoholholdig drikk. 5.2.7 Kommunale retningslinjer for behandling av søknad om salgs- eller skjenkebevilling Avgjørelser av bevillingssøknader er skjønnsmessige. For å forenkle behandlingen av bevillingssøknader har Overhalla kommune satt opp følgende retningslinjer: Overhalla kommunen kan innvilge en salgsbevilling av øl skatteklasse 2 pr. dagligvareforretning. Overhalla kommune kan gi (inntil 4) skjenkebevillinger for øl, vin og brennevin til bedrifter med helårig virksomhet. Overhalla kommune bør ha flere ambulerende skjenkebevillinger. Ved enkeltarrangement kan det innvilges ambulerende bevilling for sluttet selskap der det er hensiktsmessig å benytte en slik, uavhengig av hvor mange arrangement det er i bygda samtidig. Kommunen kan innvilge (4) skjenkebevillinger for øl og vin til sesongarrangører med maks 6 arrangement pr. år. pr. bevilling. Ved overtredelse av salgs- og skjenkebevilling skal kommunen reagere umiddelbart. Saken oversendes Kommunestyret som tar stilling til: Gi advarsel, bevillingen skal inndras for resten av perioden bevillingen gjelder for, eller for en kortere tid. I tillegg kan det gis skjenkebevilling for øl, vin og brennevin til reiselivsbedrifter for servering til sluttet selskap..... 5.3 Tiltak for å redusere etterspørselen etter rusmidler Overhalla kommune har allerede i dag satt i verk flere tiltak som kan redusere etterspørselen etter rusmidler. De fleste tiltakene foregår med bakgrunn i tverretatlig samarbeid. Skolene har arbeidet med holdningsskapende arbeid overfor barn, ungdom og foreldre. Det har i denne sammenheng blitt skaffet til veie materiell med økonomisk støtte fra sosialtjenesten. Overhalla kommune har også en tverretatlig gruppe ( På Tvers Gruppa ) som har drevet med 10
holdningsskapende arbeid blant barn, unge og deres foreldre. I tillegg har det blitt avviklet rusfrie arrangement for ungdom i regi av denne gruppa. I tillegg til dette må en ikke glemme de frivillige organisasjonene og private som gjør en stor innsats for å forebygge etterspørselen etter rusmidler. 5.3.1 Forebygging overfor spesielle grupper Forebygging overfor spesielle grupper i faresonen vil omfatte både tiltak som grenser over mot allmennforebygging og tiltak som grenser over mot behandling. Sosialtjenesteloven tillegger kommunen hovedansvaret for arbeidet med rusmiddelmisbrukere. Dette gjelder både forebygging og rehabilitering av personer med rusmiddelproblemer. I tillegg har kommunen ansvar for å yte bistand til rusmiddelmisbrukernes barn og pårørende. Andre etater i kommunen har også et ansvar for arbeid rettet mot rusmiddelmisbrukere, men det er sosialtjenesten som bør være den sentrale enhet i dette arbeidet og som har samordningsansvaret, jfr. 3-2 i sosialtjenesteloven. Forebygging overfor grupper i faresonen retter seg også mot problemskapende/uheldige prosesser en ikke har kunnet hindre på et tidligere tidspunkt. Målet er å begrense utvikling av eller tilbakefall til, problemadferd eller vanskelige livssituasjoner. Med bakgrunn i utviklingen av rusmiddelbruken i Norge vil det forebyggende arbeidet bli enda mer viktig enn tidligere. Som tidligere nevnt har kommunen allerede i dag iverksatt flere tiltak som ivaretar allmennforbygging overfor grupper som er i faresonen og mot innbyggerne forøvrig. I tillegg til de nevnte tiltakene er (det under planlegging en) Kunnskapskafeen kommet for ungdom i alderen 13-20 år. Det til være hensiktsmessig om dette tiltaket innlemmes i denne planen da det vil være et viktig forebyggende bidrag. I tillegg til dette må en videreføre arbeidet som allerede er igang. Andre aktuelle tiltak for framtiden er foreldrevandring og vurdering av om det kan iverksettes interkommunal oppsøkende virksomhet. For å få til et godt samarbeid er det nødvendig med tverrfaglig samarbeid og at en trekker med barn, ungdom og deres foreldre i prosessen. Frivillige organisasjoner er også aktuelle medspillere. 5.4 Tiltak for å hjelpe og behandle rusmiddelmisbrukere Behandlingsorienterte tiltak retter seg mot personer som allerede har utviklet rusmiddelproblemer. Tiltakene skal være individuelt tilpasset, og ha som mål å hjelpe misbrukerne ut av misbruket. I noen tilfeller er det aktuelt med omsorgstiltak for å hindre forverring eller lindre tilsynelatende kroniske tilstander. Ansvaret her ligger både i kommunen og i fylkeskommunens spesialtjenester. Behandling omfatter etter sosialtjenesteloven en lang rekke tiltak som inkluderer identifikasjon, kartlegging, vurdering, rådgiving, behandling (terapeutisk), omsorg og oppfølging av personer med rusmiddelproblemer. Kapittel 6 i sosialtjenesteloven omhandler det kommunale ansvaret for særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere. Kommnunehelsetjenesteloven, barneverntjenesteloven, sykehusloven og lov om psykisk helsevern har også relevante bestemmelser når det gjelder behandling for bestemte grupper med rusmiddelproblemer. 11
Sosialtjenesten skal ifølge kapitel 6: Hjelpe den enkelte til å komme bort fra sitt misbruk. Gi råd/veiledning samt hjelp til misbrukernes familie. Sørge for behandlingsopplegg i nærmiljøet eller egnet institusjon. Utarbeide tiltaksplaner for rusmiddelmisbrukere som er i institusjon etter vedtak med hjemmel i 6-2 eller 6-2a. Det legges vekt på at sosialtjenesten har et ansvar for å følge opp rusmiddelmisbrukeren under behandling i institusjon og sørge for oppfølging etter endt institusjonsopphold. Rusmiddelmisbrukere er ingen ensartet gruppe. Det er ikke mulig for hjelpeapparatet å behandle alle som i kortere eller lengre perioder har et sosialt og medisinsk uforsvarlig misbruk. Det må forventes at familie og nærmiljø, arbeidskolleger og andre stiller opp med både støttetiltak og korrigerende reaksjoner. Sosialt nettverk med mellommenneskelig innlevelse, kontroll, omsorg og nærhet er viktige faktorer i denne sammenheng. Opplevelse av egenverd og tilgang til arbeidsliv og meningsfylt beskjeftigelse, vil kunne være avgjørende forutsetninger for den videre utvikling. Den offentlige innsats i kommunene må i nødvendig utstrekning supplere og bistå slike innsatser i nærmiljøet. Mye tyder på at langsiktig oppfølging og relasjonsbygging utenfor og i institusjon er av stor betydning. Sosialtjenesten i kommunene, som har hovedansvaret for å skaffe til veie hjelpe- og behandlingstilbudene, og for et helhetlig tilbud bør derfor i nært samarbeid med de aktuelle behandlingsinstansene legge vekt på langsiktig oppfølging. Det vises til sosialtjenesteloven 6-I siste ledd. Dette krever ofte tilrettelegging av ordnede bolig-, utdannings- og arbeidsforhold eller yrkesrettet attføring. I tillegg vil et helhetlig opplegg måtte ta hensyn til misbrukernes totale livssituasjon. Misbrukerens familie bør trekkes med i oppfølgingen, der det er mulig og hensiktsmessig, og det kan f.eks. legges til rette for at misbrukeren kan knytte kontakt med selvhjelpsgrupper. Overhalla kommune har en gruppe rusmiddelmisbrukere som enten har fått poliklinisk behandling eller institusjonsopphold. For denne gruppa er det viktig med god og tett oppfølging/ettervern i kommunen for at behandlingen skal lykkes. I dag er det ansatte på sosialkontoret, i samarbeid med andre instanser i kommunen som forestår denne oppfølginga. Det kan være hensiktsmessig å utrede om det er mulig å få til et interkommunalt samarbeid rundt dette, der det kan være aktuelt å opprette øremerkede stilling/stillinger til denne virksomheten. Her vil det være hensiktsmessig å også vurdere om forebygging overfor utsatte grupper skal knyttes opp mot dette, Jfr. pkt. 5.3. Gjennomføring av planen 6.1 Nødvendig kompetansebeving for å gjennomføre planen Det finnes allerede en god del kompetanse på området i kommunen, men det vil hele tiden være behov for å oppdatere seg i tråd med utviklingen av bruk av rusmidler og hvordan en skal forebygge overfor utsatte grupper. Det kan være aktuelt med både interne kurs, etter- og videreutdanning, Det kan også være aktuelt at kompetanse kan tilføres gjennom samarbeid med andre kommuner og de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål. Kostnader som følge av økt kompetansebehov vil være vanskelig å anslå. 12
6.2 Nødvendig samarbeid for å gjennomfore planen For å kunne gjennomføre planen og dens tiltak vil følgende former for samarbeid være nødvendig: Tverretatlig samarbeid innen kommune. Samarbeid med andre offentlige etater (arbeidsmarkedsetaten, politiet, o.a.). Samarbeid med frivillige organisasjoner. Eventuelt interkommunalt samarbeid. 6.3 Planens økonomiske konsekvenser Det medfører en del vanskeligheter å beregne utgifter og eventuelle inntekter på dette området. En del av tiltakene vil fortsatt kunne gjennomføres innenfor ordinær drift. Når det gjelder nye tiltak som her er nevnt, vil de ha behov for nye tilførte midler. Det kan da dreie seg om kommunale midler og midler fra ulike tilskuddsordninger fra fylket og statlige instanser mv. 6.4 Planens samlede tiltak i prioritert rekkefølge Tiltakene er satt opp med bakgrunn i at Overhalla kommune vil vektlegge og satse på forebygging bla. barn, unge og deres foresatte. Som det framkommer av lista er det ingen tiltak som direkte er rettet mot den voksne del av befolkningen i Overhallam, men det vil gjennom arbeidet med barn og ungdom også påvirke de voksnes holdning til rusmidler. 1) Kunnskapskafe /ungdomsklubb som rusfritt aktivitetstilbud i regi av kommunen og ungdommene i Overhalla. 2) Holdningsskapende arbeid bl.a. Barn, ungdom og voksne. Aktuelle arenaer vil være familie/hjem, skolene og fritidsarenaer, som bl.a.: - På tversgruppa - MOT 3) Foreldrevandring ved (fest) arrangement der målgruppa er ungdom. 4) Poliklinisk behandling og innleggelse i institusjon for rusmiddelmisbrukere som ønsker det. 5) Vurdere interkommunal tjeneste med oppsøkende og kurativ virksomhet. 6.5 Evaluering og rullering av planen I forbindelse med rullering av planen kan det være hensiktsmessig evaluere den. Rulleringen bør foregå annethvert år. Det bør da foretas en ny kartlegging og analyse av rusmiddelsituasjonen i Overhalla kommune. Det må vurderes om kommunen gjennom de eksisterende tiltak har nådd de målene som er satt opp i planen. På denne bakgrunn kan kommunens mål for rusmiddelpolitikken tas opp til ny vurdering og likeledes de igangsatte tiltakene. 13