TILKNYTNING/SEPARASJON



Like dokumenter
IMMIGRASJON, INTEGRERING /DESINTEGRERING. Shahram Shaygani Psykiater/Psykoanalytiker

IMMIGRASJON, INTEGRERING /DESINTEGRERING. Shahram Shaygani Psykiater/Psykoanalytiker Trasoppklinikken

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Velg å bli FORVANDLET

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Kapittel 2 Flyktningers bakgrunn Hvorfor flykte? Samfunn i oppløsning... 31

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Everything about you is so fucking beautiful

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte.

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Et lite svev av hjernens lek

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

«Da var jeg redd, veldig redd..» Om barn som lever med vold i familien. Familierådgiver Øivind Aschjem Alternativ til Vold, Telemark

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Sjømannskirkens ARBEID

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

Mamma er et annet sted

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Maria budskapsdag 2016

Alterets hellige Sakrament.

MIN SKAL I BARNEHAGEN

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

Miljøarbeid i bofellesskap

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Narsissismens psykologi

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Selvfølelse og selvtillit

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

Mødre med innvandrerbakgrunn

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt

Hospice Lovisenberg-dagen, 13/ Samtaler nær døden Historier av levd liv

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Gud en pappa som er glad i oss Smurfene

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Innhold. Innledning De universelle relasjonene marasim Historiene og lidelsen... 29

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon?

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

Barnesenteret, Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer

Dette er Tigergjengen

Konferansen Barn på flukt Bergen 3.juni 2016!!!!!!!

GUD I TERAPIROMMET. Shahram Shaygani

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

Barn som pårørende fra lov til praksis

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Sorgvers til annonse

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene.

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

LEIKRIT: ENDALIG ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Kommunalkonferransen Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Interkulturell kompetanse SIK

ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta

Transkript:

IMMIGRASJON, INTEGRERING /DESINTEGRERING Shahram Shaygani Psykiater/Psykoanalytiker TILKNYTNING/SEPARASJON Mennesket som tilknytningsvesen. I tilknytning og separasjon blir forskjellige affekter/følelser aktualisert. Immigrasjon/innvandring handler om tilknytning, separasjon og re-tilknytning eller et mislykket forsøk på re-tilknytning. Å VÆRE -I- VERDEN Væren/Eksistensen er tett knyttet til den verden vi opplever (Heidegger). Kvaliteten av væren/eksistensen er avhengig av kvaliteten av den verden man opplever. Hvilken verden er immigranten i, når han/hun immigrerer til det nye landet? Hvordan påvirker den immigrantens eksistens? En skifte av kvaliteten av væren er uunngåelig hos immigranten.

Kapittel 3, første Mosebok, Herren Gud sendte mennesket ut av Edens hage. INTEGRERING SOM EN PSYKOLOGISK PROSESS Immigrantens psykologiske reise starter før den fysiske reisen. Den psykologiske reisen til immigranten fortsetter lenge etter ankomsten til mottakerlandet. H, 19 ÅR GAMMEL I det H passerte grensen mellom Iran og Tyrkia, så han seg tilbake og så med et tårefylt blikk for siste gang på sitt hjemland og sa inni seg: Farvel, kanskje for alltid, det forbannede landet som har gitt meg så mye lidelse, men jeg elsker deg for det, farvel. Legg merke til konfliktaspektet

IMMIGRASJON Immigrasjon er et kompleks psykososialt fenomen. Immigrasjon setter i gang en de-stabiliserende og en stabiliserende prosess hos immigranten. Resultatet kan variere når det gjelder psykososial funksjon; fra patologi til normal og til og med svært velfungerende. HVEM ER IMMIGRANT? Immigrant er en person eller en gruppe mennesker som flytter geografisk fra et bestemt geografisk område til et annet og blir der i tilstrekkelig tid for å kunne bygge seg et hjem og drive med dagligdagse aktiviteter. Frivillig immigrasjon versus tvunget immigrasjon. HVEM ER IMMIGRANTEN? Den frivillige immigranten: utvekslingsstudent, gjenforening med familiemedlem, arbeidsimmigrasjon. Den ufrivillige immigranten: asylsøker, flyktning, barn som immigrerer med sine foreldre, tvangsekteskap.

JEG HAR BRENT BROENE BAK MEG Immigranter kan deles i to grupper; de som har mulighet til å reise tilbake til hjemlandet sitt og de som ikke har denne muligheten (flyktninger, asylsøkere). Asylsøkere/flyktninger har hatt mer traume, mindre tid til forberedelse før reisen, har kommet via transittland. Frivillige immigranter har likevel sine utfordringer også i det han/hun må forholde seg til separasjon og integrering. I det man velger å immigrere, destabiliserer man den psykologiske likevekten. PRE-IMMIGRASJONSFAKTORER Sosio-økonomiske forhold Helse Traume Transittland Personlighetsorganisasjon Mulighet for å besøke hjemlandet Alder Graden av kulturell forskjell mellom de to landene PRE- IMMIGRASJONSFAKTORER: HELSE Somatisk helse Psykisk helse Rusavhengighet/misbruk

PRE- IMMIGRASJONSFAKTORER: TRAUME Akutte/Voldsomme/Usedvanlige traumer (Fanger ofte oppmerksomheten til terapeuten). Kumulative traumer/mikrotraumer (Går under radar) Tilknytningstraumer Immigranten må gå gjennom flere tap-opplevelser (mat, kultur, klima, sosialt nettverk, språk). For mange tilbyr det nye landet mye nytt: mat, språk, kultur, historie, mytologi, religion, verdigrunnlag, levesett/væremåte, klima og landskap. Overgangen fra det kjente til det ukjente! Immigrasjon utsetter det psykologiske apparatet for en tilpasningstest. ÅRSAKEN TIL IMMIGRASJON Flytter for jobb. Flytter for velferd. Flytter for asyl. Flytter uten valg (Jeg hadde det så fint, men pappa ville at jeg skulle komme til Norge) Flytter for å bevare det gamle (Jeg kom til Norge på grunn av min tro) Flytter for et bedre liv (Det var ingen håp og fremtid for meg der jeg bodde) Flytter fordi man er tiltrukket av det ukjente (Jeg har alltid vært tiltrukket av det ukjente)

I historien har eksil blitt romantisert, glorifisert, det finnes fortellinger om hvordan forskjellige mennesker har klart å oppnå fantastiske resultater i eksiltilværelsen. Likevel, representerer immigrasjon og eksil en dyp sorg, et oppbrudd fra sine røtter og en endring av identitet som aldri tar slutt hos immigranten. I psyken finnes alltid motstridene følelser og tanker uten at de kan nøytralisere hverandre. En vellykket immigrant kan fortsatt bære sorg og tap i seg. MIN ANKOMST DEN 28.SEPTEMBER 1988 Luften var annerledes, den var ren, bitende kald (for meg). Jeg ble umiddelbart plukket ut av politiet Redsel, angst, uforståelig språk Jeg sitter i bilen, noen personer fra Røde Kors kjører meg til Tanum (første mottak). Jeg tenker; hvordan kan jeg lære dette språket? Jeg ligger på mitt rom på Tanum, kroppen er dødssliten etter en lang reise, endelig trygg, i hvert fall i kveld, men kroppen min klarer ikke å slappe av, jeg er i beredskap, jeg ser hele tiden på døren, som om noen skulle bryte seg inn. ANKOMST Desorientering Sjokk Forvirring Endelig bekreftelse på tapet Ensomhet

MELLOM TO KULTURER Forholdet til den gamle kulturen, som alltid var tilgjengelig, som omringet immigranten uten at han/hun var klar over det, blir annerledes. Immigranten får mer og mer et distansert forhold til sin egen kultur. Immigranten blir stående mellom to kulturer. PSYKOLOGISK/EMOSJONELT PÅFYLL Et begrep som ble introdusert av Furer/Mahler og sikter til barnet som stadig må se, høre eller kjenne på mor eller far når han/hun utforsker verden. Kontakt med den gamle kulturen blir nå et psykologisk påfyll som skaper trygghet og demper angsten. De psykologiske påfyllene kan bidra til at immigranten tar stadig mer vågale hopp inn i den nye kulturen. De psykologiske påfyllene kan også bli en sovepute, en invitasjon til regresjon. Innvandrer Kjent Ukjent

Immigrantens personlighetsstruktur. Immigrantens sosiale bakgrunn. Det kulturelle gapet. Kvaliteten av mottaket. DAS UNHEIMLICHE Freud skriver om en spesiell type ubehag/angst som oppstår når det kjente forandrer seg til det ukjente, Das Unheimliche (Freud, S. 1919). Etter en stund står immigranten mellom to kulturer, ukjent/kjent, hver på sin måte. Her er immigranten i en kritisk fase. Innvandrer Kjent/U kjent Ukjent/k jent

MELLOM BARKEN OG VEDEN Immigranten vil etter en stund oppleve at både hjemlandet og det nye landet er kjente og ukjente samtidig. Han snakker norsk, men ikke bra nok. Han har glemt en del av sitt språk. Hans språk blir en blanding av det nye språket og det gamle. Språket kan gi oss et innblikk i det ubevisste (Lacan). IMMIGRASJON OG ANGST Separasjonsangst (Hvor ble det av det kjente?) Paranoid angst (hva gjør det ukjente med meg?) Forvirringsangst (hvordan skal jeg forstå det ukjente?) Depressiv angst (hva gjorde jeg med andre?) Intrusjon angst (Mister jeg meg selv?) Angst for ensomheten. Angst for friheten og valg. Angst for døden. SPLITTING OG SPLITTET Immigranten er splittet mellom fortid og fremtid (på bekostning av nåtid). Verden er splittet i det gamle og det nye. Det gamle kan bli idealisert eller demonisert. Det nye kan bli idealisert eller demonisert.

PARANOID BEREDSKAP I en slik kritisk fase, kan immigranten gå inn i en paranoid beredskap. Verden er utrygg, det går ikke an å stole på andre, hendelser blir tolket i en paranoid retning IDENTITET KRISE Immigranten kan havne i en identitetskrise, oppleve en tomhet, siden han/hun ikke hører hjemme noe sted. REGRESJON/NY- INDIVIDUASJON Immigranten kan i verste fall regredere, trekke seg ut av det nye samfunnet, klamre seg fast til det gamle. Immigranten har også muligheten til en ny individuasjon, reise seg opp og får en ny identitet.

SORG Immigranten har en ubearbeidet sorg. Immigranten vet ikke en gang om sin sorg. Han/hun forholder seg til sin sorg på forskjellige måter (holder seg opptatt, manisk aktivitet). Hvis sorg ikke kan tåles, kan immigranten forbli i en paranoid posisjon. DEN VIKTIGE ANDRE For den nye individuasjon trenger immigranten den viktige andre. Ordene og handlingene til den viktige andre har et betydelig affektivt innslag på innvandreres psyke. Her kan man som helsepersonell bli den viktige andre for innvandreren. EMPATI The Child needs the gleam in the mother s eye. Heinz Kohut

DEN VIKTIGE ANDRE Speiling => Å bekrefte det emosjonelle behovet Tillater å bli idealisert => Den gode rollemodellen, veilederen, veiviser Tvillingfølelse => Å oppleve ting sammen INTEGRERING Integrering skjer også på et indre plan. Integrering er en prosess. Integreringsprosessen er individuell. Integrering tar aldri slutt. Immigranten må forholde seg konstant til den pågående dynamikken mellom integrering eller des-integrering. NÅR ER IMMIGRANTEN INTEGRERT? Immigranten tåler frustrasjon fra det nye landet, fordi kjærligheten vinner over frustrasjon i ham. Han vet at han har mistet en god del, at han blir aldri den samme, at det han har forlatt vil han aldri få tilbake. Jeg hører hjemme her!

NOEN TEGN TIL TIDLIG INTEGRASJON Når mitt favorittprogram er Team Antonsen og jeg ler av Atle Antonsen og Golden. Første gang jeg kjente at 17.mai var en viktig dag for meg. Da jeg sa til en venn at Knut Hamsun er en av mine yndlingsforfattere. Når jeg for første gang gledet meg til Jul. Når jeg ikke var redd for å dumme meg ut språklig. Når jeg var på ferie og savnet Norge. TERAPEUTENS INNGANGSHOLDNING Terapeuten observerer og hvis nødvendig legger vekt på de kulturelle forskjeller, men fokuserer også på universelle psykologiske fenomener som gjelder Mennesket på tvers av kulturer (affekt, objektrelasjon, regulering av selvfølelse, overføringmotoverføring). For mye vektlegging av kulturelle forskjeller kan føre til hindring i terapeutisk arbeid. Som helsepersonell er det mye viktigere å legge vekt på menneskelige psykologiske faktorer hos immigranten enn kulturelle faktorer.