AKERSHUSSTATISTIKK 3/214 BEFOLKNINGSPROGNOSER FOR AKERSHUS 214-23
Akershus o Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Oslo Lufthavn - Gardermoen Jernbane Europa- og riksvei O p p l a n d H e d m a r k Hurdal Eidsvoll B u s k e r u d Nannestad o Ullensaker Nittedal Gjerdrum Nes Oslo Skedsmo Sørum Bærum Asker Nesodden Oppegård Lørenskog Rælingen Fet Aurskog-Høland Frogn Ås Ski Enebakk V e s t f o l d Vestby Ø s t f o l d
Forord I dette temaheftet i serien Akershusstatistikk gis det en framstilling av de ulike elementene som inngår i en befolkningsprognose. Vi presenterer en egen befolkningsprognose utarbeidet av Akershus fylkeskommune. Videre går vi gjennom forutsetningene for og resultatene av SSBs befolkningsframskrivinger som ble publisert 17.juni 214 og sammenligner våre resultater med befolkningsframskrivingene utarbeidet av SSB. Prognosene som presenteres i dette heftet strekker seg 17 år frem i tid til årsskiftet 23/231. Det vil alltid være stor usikkerhet knyttet til prognoser. Økonomiske konjunkturer, krig, katastrofer og internasjonale avtaler kan utvikle seg annerledes enn det vi antar på et gitt tidspunkt. Dette er faktorer som vil kunne påvirke både innvandringen og innenlandsflyttingen. På samme måte vil en rekke ulike forhold både nasjonalt og lokalt kunne påvirke innenlands flytting til den enkelte kommune. SSBs framskrivinger fra 1986 forutsatte en nettoinnvandring til Norge på 4 personer årlig frem til 25. Den faktiske nettoinnvandringen til Akershus alene nådde en topp i 211 på 5 519 personer. I 1999 laget SSB en befolkningsframskriving med alternativet høy nasjonal vekst som tilsa en befolkning i Akershus på 551 45 i 215. I 214 hadde Akershus allerede 575 757 bosatte personer, det vil si mer enn SSBs høyalternativ fra 1999. Den sterke veksten i innvandring til Norge fra EU fra 25/26 klarte man ikke å forutse. På samme måte vil vi i dag vanskelig klare å forutse nøyaktig hvordan utviklingen i innenlands flytting og innvandring vil bli fremover i tid. SSBs framskrivinger forutsetter at innvandringen til Norge og Akershus vil falle allerede i 214, samtidig som innenlands flytting holdes omtrent på dagens nivå. I våre prognoser har vi forutsatt en svak vekst i innvandringen til fylket samtidig som det høye nivået på innenlandsk tilflytting fra 212 vil vedvare. Disse forskjellene i forutsetninger gjør at AFKs prognoser blir annerledes enn SSBs framskrivinger. Vi håper dette heftet vil øke forståelsen av hva befolkningsprognoser er og hvordan de kan lages, samt bidra til refleksjon knyttet til usikkerheten som ligger i slike befolkningsprognoser. Samtidig vil AFKs prognoser være et supplement til SSBs framskrivinger når man skal utarbeide planer for fremtidens Akershus. Oslo, 15. september 214 Tron Ole Bamrud fylkesrådmann 1
2
Innholdsfortegnelse 1. Innledning 5 2. Begreper 6 3. Generelt om befolkningsprognoser/befolkningsframskrivinger 9 Hva påvirker fremtidig befolkningsutvikling? 9 Stor usikkerhet knyttet til prognoser 9 4. Årsaker til befolkningsveksten i Akershus 2-213 12 5. Forutsetninger for SSBs befolkningsframskriving 13 Fruktbarhet 13 Dødelighet og levealder 14 Innenlands nettoflytting 14 Nettoinnvandring 14 6. SSBs befolkningsframskriving resultater 16 7. Forutsetninger for Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose 18 Fruktbarhet, dødelighet og levealder 18 Innenlands nettoflytting 18 Effekt av arbeidsledighet og boligbygging 19 Effekt av tid 2 Datajusteringer 2 Forutsetninger i hovedalternativet 2 Forutsetninger i lav- og høyalternativene 21 Hvorfor finner vi ikke at boligbygging påvirker nettoflytting? 22 Nettoinnvandring 23 Datajustering 23 Forutsetninger i hovedalternativet 23 Forutsetninger i lav- og høyalternativene 23 8. Akershus fylkeskommunes befolkningsprognoser resultater 26 9. Sammenligning av SSBs og Akershus fylkeskommunes prognoser 3 Nettoflytting inkludert innvandring. 3 Befolkningsprognosene 31 Befolkningssammensetning 34 Er prognoseforutsetningene realistiske? 36 Kilder 38 5 3
Grafisk fremstilling av flytteprognoser og befolkningsprognoser for alle kommunene og delregionene i fylket. Asker... 39 41 Bærum... 4 42 Vestby... 41 43 Ski... 42 44 Ås... 43 45 Frogn... 44 46 Nesodden... 44 47 Oppegård... 45 48 Enebakk... 46 49 Aurskog-Høland... 47 5 Sørum... 48 51 Fet... 49 52 Rælingen... 5 53 Lørenskog... 51 54 Skedsmo... 53 55 Nittedal... 54 56 Gjerdrum... 55 57 Ullensaker... 56 58 Nes... 57 59 Eidsvoll... 58 6 Nannestad... 59 61 Hurdal... 6 62 Asker og Bærum... 61 63 Follo... 62 64 Nedre Romerike... 63 65 Øvre Romerike... 64 66 Akershus... 65 67 4 6
1. Innledning I januar 213 publiserte Akershus fylkeskommune (AFK) befolkningsprognoser som en del av PANDA-prosjektet fylkesprognoser.no. Befolkningsprognosene ble den gangen basert på SSBs middelalternativ. SSB legger til grunn at innvandringen til Norge vil reduseres allerede inneværende år, og fortsette å falle i årene som kommer. Innvandringen til Norge vil gå ned på et tidspunkt, men det er ikke sikkert det skjer så fort som SSB legger til grunn. Akershus fylkeskommune legger frem en befolkningsprognose hvor vi antar at den høye innvandringen og den innenlandske innflyttingen til Akershus vil fortsette i hele prognoseperioden (frem til årsskiftet 23/231). Vi har beregnet fremtidig innvandring og innenlands innflytting ved å se på historisk utvikling over tid, samt analysert sammenhengen mellom innflytting og kommunenes boligbygging og arbeidsledighet. Vi presenterer tre alternative befolkningsprognoser; høyalternativ, lavalternativ og hovedalternativ. Ingen av våre alternativer har en klar nedgang i innflytting/innvandring i prognoseperioden. Vi presenterer også et teoretisk alternativ uten innvandring. Befolkningsprognosen bygger på kunnskap om og analyse av den historiske befolkningsutviklingen i akershuskommunene. Den faktiske befolkningsutviklingen vil nødvendigvis avvike fra prognosen i større eller mindre grad. Våre befolkningsprognoser antyder hvordan befolkningen i Akershus vil utvikle seg forutsatt høy innvandring og innflytting. Jo lengre frem i tid man kommer jo mer usikkert er det om denne forutsetningen vil slå til. I dette heftet går vi gjennom forutsetningene i SSBs framskriving og våre egne prognoser, samt presenterer og sammenligner resultatene. Avslutningsvis drøfter vi kort hvor realistiske prognoseforutsetningene er. Den viktigste forskjellen mellom SSBs framskrivinger og våre prognoser ligger i det forutsatte nivået på innvandring/innflytting. Siden vi har forutsatt en høyere innvandring enn SSB får vi en høyere befolkningsvekst i vårt hovedalternativ en SSB har i sitt middelalternativ. Vårt hovedalternativ følger i stor grad SSBs høyalternativ, mens vårt lavalternativ ligger omtrent på nivå med SSBs middelalternativ. Alle kommunene i Akershus har fått mulighet til å komme med innspill og kommentarer til arbeidet, særlig knyttet til flytteprognosene. Akershus fylkeskommune står likevel alene ansvarlig for de valg som er tatt og resultatet av prognosene. Prognosene i dette heftet er laget ved hjelp av PANDA-modellen. PANDA-modellen beregner folketall per 31.desember mens SSB forholder seg til 1.januar. Når vi sammenligner vår prognose for 23 med SSB sin prognose må vi derfor hente tall fra SSB for 231 og ikke 23. 5
2. Begreper I et hefte om befolkningsprognoser/framskriving kan man ikke unngå å bruke begreper som vil være ukjente for mange, eller ha en litt annen betydning enn lignende begreper som er i daglig bruk. Begrepene vil bli kort forklart underveis i heftet, men her følger en oversikt over noen sentrale begreper. Arbeidsledighet: Registrert helt arbeidsledige (hos NAV) slik det fremkommer i SSB-tabell 69. Arbeidsledigheten er angitt som et årsgjennomsnitt i hver kommune. Befolkningsprognose/befolkningsframskriving: Estimering av fremtidig befolkningsutvikling. Flytteprognose er estimering av fremtidig flytting. Enhver estimering av fremtidig befolkningsutvikling er en framskriving, uavhengig av sannsynlighet. En prognose er derimot en sannsynlig utvikling. Selv om det kan ligge en forskjell i betydning mellom prognose og framskriving vil vi i dette heftet behandle begrepene som synonymer. SSBs befolkningsestimater vil i tråd med SSBs egen terminologi omtales som framskriving mens vi velger å kalle våre estimater for prognose. Boligbygging: Med boligbygging menes fullførte boliger slik det fremkommer i SSB-tabell 5889. En bolig regnes som fullført når det er gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Statistikken dekker kun nye boliger og ikke konverteringer av eksisterende bygg. Dødssannsynligheter: Sannsynlighet for at en person dør, gitt alder og kjønn. Dødssannsynligheter brukes blant annet for å beregne antall dødsfall i en befolkning i en gitt periode, samt for å estimere forventet levealder. Forventet levealder/forventet gjenstående levetid: Med forventet levealder menes egentlig forventet gjenstående levetid. Det er også slik at forventet levealder vil øke med økende alder (de som dør i ung alder trekker forventet levealder ned for årskullet samlet sett). Når vi i heftet bruker begrepet forventet levealder mener vi forventet levealder for nyfødte barn. Det er som regel også dette man sikter til når man snakker om forventet levealder i en befolkning. Fødselsoverskudd: Antall fødte minus antall døde i en bestemt periode (som regel et bestemt år). Fødselsrater: Gjennomsnittlig antall levendefødte barn per kvinne etter alder. Nettoflytting: Innflytting minus utflytting. Nettoflytting kan igjen deles opp i innenlands nettoflytting og nettoinnvandring (innvandring minus utvandring). PANDA: PANDA er forkortelse for Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked. Vi bruker dette analysesystemet for å lage befolkningsprognoser etter 6
at vi først har laget flytteprognoser for hver kommune. PANDA eies av fylkeskommunene i Norge og driftes av SINTEF Teknologi og samfunn. Statistisk signifikans: Et resultat av en analyse er statistisk signifikant hvis det er liten sannsynlighet for at resultatet har oppstått tilfeldig. Grensen for hva som regnes som signifikant er ikke gitt, men velges ved å sette et signifikansnivå for analysen. Signifikansnivået for våre analyser er satt til 9%. Når vi sier at boligbygging har en signifikant effekt, betyr dette med andre ord at det kan være opptil 1% sjanse for at den effekten vi har funnet har oppstått tilfeldig. 7
8
3. Generelt om befolkningsprognoser/befolkningsframskrivinger Hva påvirker fremtidig befolkningsutvikling? Befolkningsutviklingen påvirkes av hvor mange som blir født, hvor mange som dør og hvor mange som flytter inn og ut av området det gjelder. Fødselsoverskuddet (hvor mange som blir født minus hvor mange som dør) er viktigst på lang sikt, mens nettoflyttingen (innflytting minus utflytting) har stor effekt på kort sikt. Nettoflyttingen vil også påvirke fremtidig fødselsoverskudd da stor innflytting vil kunne gi høyere fødselstall fremover i tid. Fødselsoverskuddet i en kommune varierer normalt lite fra år til år, mens nettoflyttingen kan variere relativt mye fra år til år. I en befolkningsprognose anslås størrelsen på fødselsoverskuddet og nettoflyttingen fremover i tid. Hvor mange kvinner i fruktbar alder det er i befolkningen til enhver tid, og hvor mange barn de vil få og når de får dem - vil påvirke fødselsoverskuddet og det må gjøres forutsetninger knyttet til dette. Det må også lages estimater for hvor mange som dør hvert år, hvor gamle de er når de dør og om det er kvinner eller menn som dør. Nettoflyttingen må også estimeres. Både SSB og Akershus fylkeskommune estimerer innvandring og innenlands tilflytting hver for seg. Det må også gjøres forutsetninger om hvem som flytter inn og hvem som flytter ut. Flytter det inn mange unge kvinner uten barn vil det påvirke fremtidig fødselsoverskudd, mens innflytting av menn i 6-årene ikke vil påvirke den fremtidige befolkningsutviklingen på samme måte. For å komme frem til estimater for fødselsoverskudd og flytting kan man bruke ulike metoder. Det er i stor grad disse metodene som skiller den ene prognosen fra den andre. Noen vil ta høyde for boligbygging, mulige økonomiske vekstscenario, gjennomsnittstall eller bruke en ren framskriving av historiske data. Andre tilnærmingsmåter er å ta høyde for kjente fremtidige hendelser som utbygging av trafikknutepunkter eller nye boligfelt. Prognoser kan også være nyttig for å vise mulige effekter av ulike politiske vedtak. Eksempelvis kan rettigheter og ordninger knyttet til barn være en faktor som påvirker hvor mange barn kvinner får, noe som igjen vil påvirke befolkningsutviklingen. Det vil alltid være et visst innslag av skjønn når man skal tallfeste og/eller vurdere estimater for fødselstall, levealder og flytting. Stor usikkerhet knyttet til prognoser En befolkningsprognose/befolkningsframskriving er alltid en funksjon av de forutsetninger man legger til grunn og må forstås i lys av disse. Det finnes ingen fasit på hva som er «riktig» og «galt», og hva man bruker vil til en viss grad påvirkes av hva den konkrete prognosen skal brukes til. En befolkningsprognose er heller ingen fasit for hvordan fremtiden vil bli. Befolkningsprognoser bygger på kunnskap om historisk utvikling og den faktiske befolkningsutviklingen vil nødvendigvis avvike fra prognosen i større eller mindre grad. Usikkerheten er større jo lengre frem i tid man 9
snakker om og hvor mye man bryter ned prognosen etter geografi, alder og kjønn. Anslagene for den totale befolkningen i Norge i 215 er langt sikrere enn anslagene for hvor mange 7 år gamle gutter det vil være i Hurdal i 23. Det vil også være variasjon fra år til år hvor godt prognosen «treffer». Befolkningsprognoser tar heller ikke sikte på å treffe nøyaktig på enkeltår, men forsøker å antyde i hvilken retning det vil gå over tid gitt de forutsetninger som er lagt til grunn for prognosen. Det er også en viss usikkerhet knyttet til den faktiske størrelsen på befolkningen i Norge per i dag, da folkeregisteret sannsynligvis inneholder en del personer som har utvandret fra Norge 1. Å melde innvandring til Norge er nødvendig for å kunne ta arbeid, i tillegg til at det kan utløse ulike rettigheter. Det finnes ingen tilsvarende fordeler med å melde fra til myndighetene når man utvandrer og det er grunn til å tro at utvandringen til Norge har vært høyere enn antatt 2. I denne sammenhengen betyr det at den historiske nettoinnvandring kan være lavere enn registrert, noe som vil gi for høye innvandringsanslag i prognosene (Tønnesen, Cappelen og Skjerpen 214). Med veksten i innvandring siste årene blir dette problemet mye større enn tidligere og vil øke prognosenes usikkerhet. Usikkerheten knyttet til prognosene innebærer at de må brukes med forsiktighet og at man må kjenne til de forutsetninger prognosen bygger på og hvilken usikkerhet det er knyttet til dem. Planene må ta høyde for at utviklingen kan bli annerledes enn prognosen tilsier. 1 Befolkningen i Norge er definert som personer som er folkeregistrert i Norge i mer enn 6 måneder. 2 De aller fleste land har ikke et sentralt folkeregister med plikt til å melde fra om flytting, og i land som Tyskland og USA vil et slikt register være grunnlovsstridig. Selve ideen om at man skal melde fra til staten om hvor man bor kan være fremmed for mange innvandrere. 1
4. Årsaker til befolkningsveksten i Akershus 2-213 1.januar 2 hadde Akershus 467 52 innbyggere. Frem til 1.januar 214 økte befolkningen i fylket med 18 75 personer, til 575 757. Dette utgjør en vekst på 23,3 prosent. Figuren under viser årsakene til befolkningsveksten i perioden. Figur 1: Årsaker til befolkningsvekst i Akershus 2-214 Kilde: SSB tabell 1223 Fødselsoverskuddet i Akershus har ligget ganske stabilt på rundt 2 5 personer årlig. Den innenlandske nettoflyttingen økte fra 24 til 25 og igjen fra 211 og har bidratt mer til befolkningsveksten enn fødselsoverskuddet de tre siste årene. Schengen-avtalen i 21 har bidratt til økt innvandring, og særlig utvidelsen av EU med åtte nye medlemsland fra Øst-Europa i 24 1 har hatt stor betydning for arbeidsinnvandring og senere familieinnvandring til Norge og Akershus. Også EUutvidelsen med ytterligere to nye medlemsland i 27 (Romania og Bulgaria) har økt innvandringen. Frem til 25 bidro innvandring minst til befolkningsveksten i fylket, men innvandring har siden 26 hatt størst påvirkning på utviklingen i folketallet. 1 I tillegg til Kypros og Malta 11
5. Forutsetninger for SSBs befolkningsframskriving SSB lager mange ulike alternative framskrivinger. Alternativene bygger på kombinasjoner av lav, høy og middels nivå på fruktbarhet, dødelighet og innvandring. For innenlands flytting lages det ikke lav- og høyalternativer. I tillegg lages det alternativ uten innvandring samt uten innvandring og innenlands flytting. De ulike prognosealternativene angis gjennom bruk av fire bokstaver i kombinasjon av M (middels), H (høy), L (lav), og O (ingen). Første bokstav angir nivå på fruktbarhet, andre bokstav gjelder dødelighet, tredje bokstav er innenlands flytting, mens siste bokstav gir nivå på innvandringen. MMMM betyr altså middels nivå på fruktbarhet, dødelighet, innenlands flytting og innvandring, mens HHMH betyr høyt nivå på fruktbarhet og dødelighet, middels nivå på innenlands flytting og høy innvandring. MMOO betyr middels nivå på fruktbarhet og dødelighet, i kombinasjon med ingen innenlands flytting og ingen innvandring. SSB framskriver befolkningen i 18 prognoseregioner og fordeler deretter befolkningen ned på kommunenivå. Prognoseregionene ble definert i 22, og har ligget fast siden den tid. De er definert ut fra forhold som pendling og varehandelsmønstre, og samsvarer i stor grad med økonomiske regioner. Dette kapittelet er lest og kommentert av SSB før publisering, men eventuelle feil og unøyaktigheter er likevel fullt ut Akershus fylkeskommunes ansvar. En grundigere gjennomgang av SSBs metode er tilgjengelig på statistikkens hjemmeside 1. Fruktbarhet SSB skiller mellom innvandrerkvinner og «øvrig befolkning» samtidig som innvandrerkvinnene deles inn i 15 grupper etter landbakgrunn og botid. Norskfødte kvinner med foreldre som har innvandret til Norge (eller 2.generasjonsinnvandrere) inngår i «øvrig befolkning». Selv om fruktbarhetsnivået varierer mellom grupper forutsetter man at utviklingen i fruktbarheten vil være lik for alle grupper. Det er også geografiske forskjeller i fruktbarhet. SSB deler Norge inn i 68 fruktbarhetsregioner. Akershus er delt inn i 3 fruktbarhetsregioner, Asker og Bærum, Follo og Romerike. De geografiske forskjellene i fruktbarhetsnivå holdes konstant i framskrivingsperioden. SSB har tre alternative forutsetninger for fremtidig fruktbarhet. Forutsetningene på nasjonalt nivå er: I høyalternativet økes fruktbarheten gradvis fra 213 (1,78 barn per kvinne) mot 218 slik at den blir ca 13 prosent høyere enn i 213 og holdes deretter konstant (ca 2 barn per kvinne). I lavalternativer senkes fruktbarheten gradvis med 1 prosent mot 217 (til 1,6 barn per kvinne) og holdes deretter konstant. 1 http://ssb.no/folkfram 12
I middelalternativet holdes fruktbarheten på 213-nivå frem til 217. Fra 217 økes fruktbarheten med 1,4 prosent (til ca 1,8 barn per kvinne). Dødelighet og levealder Det må gjøres antagelser om fremtidig dødelighet og levealder. I denne sammenhengen handler dødelighet om sannsynligheten for å dø ved en gitt alder. Fremtidig levealder bestemmes av historisk utvikling og skjønnsmessige vurderinger da levealderen har så langt økt mer enn forventet både i Norge og resten av verden. Levealderen - og sannsynligheten for å dø ved en gitt alder varierer mellom regioner. Her tar SSB utgangspunkt i fylkene, i tillegg til at de splitter opp Oslo i 15 bydeler. Utgangsnivået for fylkene vil være ulikt, og forskjellene holdes konstant i framskrivingsperioden. Det lages også forutsetninger om utvikling i alders- og kjønnsspesifikke dødsrater I middelalternativet forutsetter SSB at forventet levealder ved fødsel for menn vil stige fra 79,6 år (dagens nivå) til 86,5 år i 26 og 91,3 år 21. Levealderen for kvinner økes på samme måte fra 83,5 år til 89,1 og 92,3 år. I lavalternativet er forventet levealder satt til 79,4 (år 26) og 81,6 år (år 21) for menn og henholdsvis 82,8 og 85,3 for kvinner. et forutsetter forventet levealder for menn på 91,1 år (år 26) og 97, år (år 21). Kvinners levealder økes til 93,7 og 98,1 år i høyalternativet.. Innenlands nettoflytting Innenlandsflyttingen beregnes i tre runder. Først beregnes utflytting fra hver av de 18 prognoseregionene ved hjelp av utflyttingssannsynligheter etter kjønn og alder. Disse sannsynlighetene bygger på flyttetallene for de siste fem årene og varierer fra prognoseregion til prognoseregion. Deretter fordeles utflytterne på 33 utflyttingsområder og videre til prognoseregioner ved hjelp av en flyttematrise. Flyttematrisen bygger på observerte flyttetall de siste fem årene. Kommunene i Akershus er delt inn i fire prognoseregioner Follo (ikke inkludert Enebakk), Asker og Bærum, Lillestrøm (omfatter Nedre Romerike i tillegg til Enebakk, Gjerdrum og Nes) og Ullensaker/Eidsvoll (Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal). Alle kommunene i Akershus tilhører imidlertid samme utflyttingsområde, sammen med en rekke kommuner i omkringliggende fylker. Når SSB har laget befolkningsframskrivinger prognoseregionene fordeles befolkningen ned til kommunenivå. I denne fordelingen tas det hensyn til at kommunene har ulikt flyttemønster. Nettoinnvandring For Norge samlet sett er det i tillegg til fruktbarhet og dødelighet/levealder kun innvandring og utvandring som er av betydning. I arbeidet med framskrivingene deler SSB resten av verden inn i tre grupper. 13
Landgruppe 1: Vest-Europa, Canada, USA, Australia og New Zealand. Borgerne i disse landene har få eller ingen restriksjoner på å bo og arbeide i Norge. Landgruppe 2: De elleve nyeste EU-landene i Øst-Europa. Denne gruppen har store inntektsforskjeller med Norge (kjøpekraftjustert) og det er fra disse landene innvandringen har økt mest de siste årene. Restriksjonene på å bo og arbeide i Norge er i hovedsak fjernet for denne gruppen. Landgruppe 3 består av resten av verden. Statsborgere fra disse landene må søke om tillatelse for å bo og arbeide i Norge. For å komme frem til hvor stor Norges befolkning vil bli i fremtiden må det gjøres forutsetninger om størrelsen på innvandringen til, og utflyttingen fra, Norge. I SSB gjøres dette i en modell som i hovedsak tar hensyn til fire faktorer: inntekten i Norge sammenlignet med inntekten i andre deler av verden (justert for kjøpekraft). Arbeidsledigheten i Norge sammenlignet med andre deler av verden. Brohode-effekten, målt som antall innvandrere fra samme landgruppe som allerede bor i Norge (jo flere innvandrere fra et land som allerede har bosatt seg i Norge, jo flere antar man vil komme i fremtiden). Utviklingen i folketall i de tre landgruppene. Innvandringen fra de tre landgruppene framskrives hver for seg. I tillegg framskrives innvandring til Norge av nordmenn som har bodd en tid i utlandet. Det gjøres også beregninger av utvandring fra Norge. «Utvandringssannsynligheten» varierer med alder, kjønn, innvandringskategori (inkludert «ikke-innvandrer»), landgruppe og botid i Norge. Det er utvandringen de siste fem årene som avgjør utvandringsratene. Forutsetningene knyttet til innvandring kan kort oppsummeres slik: I middelalternativet antar man at veksten i Norge etter hvert blir lavere enn i dag og lavere enn i de tre landgruppene slik at innvandringen går ned over tid. Dette påvirker særlig innvandringen fra Øst-Europa. Nettoinnvandringen vil i dette alternativet synke frem mot ca 24, og nedgangen vil være størst de nærmeste årene. I høyalternativet antar man at Norges relativt høye inntektsnivå vil fortsette, noe som gir høyere innvandring. Nettoinnvandringen vil i dette alternativet øke kraftig frem mot år 21, men særlig etter år 22. I lavalternativet legger SSB til grunn at inntektsnivået i de tre landgruppene blir høyere enn i middelalternativet særlig på lang sikt. Dette gir lavere innvandring. Nettoinnvandringen vil synke mest de nærmeste årene, men vil fortsette å synke til år 21. 14
15
6. SSBs befolkningsframskriving resultater Figur 2 viser fire alternative framskrivinger av befolkningsutviklingen i Akershus slik det er beregnet av SSB. Middelalternativet gir en befolkning per 1.januar 231 på litt over 7. SSBs høyalternativ tilsier en befolkning på nær 76 mens lavalternativet gir 66 personer. SSB lager også en framskriving hvor det forutsettes ingen nettoinnvandring til Norge. I et slikt tenkt scenario vil folketallet i Akershus være om lag 625 i 231. Figur 2: Befolkningsutvikling i Akershus 2-23, SSB fire alternativer Tabell 1 viser flere detaljer i SSBs middelalternativ. Akershus vil i følge dette alternativet få en vekst på 22,1 prosent fra 214 til 231. Størst vekst får Øvre Romerike (3,6 prosent), mens veksten blir lavest i Asker og Bærum (14,4 prosent). Blant kommunene forventer SSB størst vekst i Ullensaker (39,4 prosent), Ås (39,6 prosent) og Sørum (38, prosent). Svakest vekst får Hurdal (7,2 prosent) og Enebakk (13,2 prosent). 16
Tabell 1: Befolkningsutvikling Akershus 214-231, SSBs middelalternativ Befolkningsframskrivning, middels nasjonal vekst (MMMM) Befolkningsendring, antall Befolkningsendring % 214 221 226 231 214-221 214-226 214-231 214-231 Asker 58 338 62 133 64 62 66 918 3 795 6 264 8 58 14,7 % Bærum 118 588 125 98 13 847 135 51 7 32 12 259 16 922 14,3 % Asker og Bærum 176 926 188 41 195 449 22 428 11 115 18 523 25 52 14,4 % Vestby 15 944 17 933 19 291 2 528 1 989 3 347 4 584 28,8 % Ski 29 542 31 871 33 584 35 144 2 329 4 42 5 62 19, % Ås 17 969 2 886 23 6 25 91 2 917 5 91 7 122 39,6 % Frogn 15 671 16 721 17 451 18 69 1 5 1 78 2 398 15,3 % Nesodden 18 297 19 653 2 66 21 448 1 356 2 39 3 151 17,2 % Oppegård 26 255 28 118 29 436 3 63 1 863 3 181 4 375 16,7 % Enebakk 1 626 11 269 11 678 12 31 643 1 52 1 45 13,2 % Follo 134 34 146 451 155 16 162 941 12 147 2 82 28 637 21,3 % Aurskog-Høland 15 5 17 2 18 2 18 89 1 52 2 52 3 39 21,9 % Sørum 16 918 19 721 21 63 23 353 2 83 4 685 6 435 38, % Fet 11 48 12 355 13 183 13 893 1 37 2 135 2 845 25,8 % Rælingen 16 86 18 957 2 326 21 511 2 151 3 52 4 75 28, % Lørenskog 34 697 38 151 4 414 42 432 3 454 5 717 7 735 22,3 % Skedsmo 51 188 57 27 6 99 64 573 5 839 9 82 13 385 26,1 % Nittedal 22 385 24 82 26 351 27 757 2 417 3 966 5 372 24, % Nedre Romerike 168 542 188 33 2 869 212 49 19 491 32 327 43 867 26, % Gjerdrum 6 292 7 3 7 511 7 915 738 1 219 1 623 25,8 % Ullensaker 32 438 38 2 41 888 45 29 5 762 9 45 12 771 39,4 % Nes (Ak.) 2 164 22 187 23 517 24 721 2 23 3 353 4 557 22,6 % Eidsvoll 22 689 26 25 28 75 29 82 3 336 5 386 7 131 31,4 % Nannestad 11 77 13 149 14 2 14 758 1 442 2 295 3 51 26,1 % Hurdal 2 695 2 788 2 844 2 888 93 149 193 7,2 % Øvre Romerike 95 985 19 379 117 837 125 311 13 394 21 852 29 326 3,6 % Akershus 575 757 631 94 669 261 73 89 56 147 93 54 127 332 22,1 % 17
7. Forutsetninger for Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose Akershus fylkeskommune (AFK) lager tre alternativer for fremtidig befolkningsutvikling samt et hovedalternativ uten direkte innvandring. De ulike alternativene skiller seg fra hverandre ved at nivået på innenlands flytting og innvandring er ulikt. Fruktbarhet og dødelighet/levealder er på samme nivå i alle alternativene. Prognosene lages på kommunenivå og aggregeres opp til delregioner og fylke. I AFKs prognoser lages det først flytteprognoser for hver kommune. Disse flytteprognosene benyttes videre i befolkningsprognosen. Fruktbarhet, dødelighet og levealder I våre befolkningsprognoser brukes de siste fem årene som estimeringsperiode for fødte og døde. Modellen tar hensyn til at dødelighet varierer med kjønn og alder og at fødselsratene varierer med alder for kvinner. Det tas ikke hensyn til forskjeller i fødselsrater mellom kvinner etter innvandringsstatus og botid slik det gjøres i SSB sine framskrivinger. Fødselsratene varierer mellom kommunene. Dødssannsynlighetene varierer også i utgangspunktet mellom kommunene, men blir glattet med en regions-avstemming 1 slik at de blir like for kommunene innen samme region som i dette tilfellet er Akershus fylke. Innenlands nettoflytting I vår flytteprognose er det tre ting som kan påvirke fremtidig årlig nettoflytting, nemlig tid (dvs historisk trend i nettoflytting), boligbygging 2 og arbeidsledighet 3. Vi har brukt Hordaland fylkeskommunes prognoseverktøy «Framflyt» i dette arbeidet 4, men har lagt inn egne data for innenlands nettoflytting 5 og arbeidsledighet. Befolkningsvekst skaper behov for nye boliger, i hvert fall hvis befolkningsveksten innebærer vekst i antall husholdninger. Man kan tenke seg at boligbygging også bidrar til befolkningsveksten gjennom økt innflytting og/eller lavere utflytting med andre ord økt nettoflytting. Man kan også tenke seg at høy arbeidsledighet vil øke utflyttingen, eller senke innflyttingen altså redusere nettoflyttingen. I Akershus er det imidlertid små avstander og mye pendling så arbeidsledigheten i en kommune trenger ikke være viktigere enn arbeidsledigheten i omkringliggende kommunene (eller Oslo for den saks skyld). Vi har likevel sett på effekten av kommunens arbeidsledighet på nettoflyttingen til kommunene. 1 Rogers-Castro 2 Med boligbygging menes antall fullførte boliger slik det fremkommer i SSBtabell 5889. En fullført bolig innebærer at det er gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Statistikken bygger på opplysninger i Matrikkelen. Statistikken omfatter ikke ombygging av eksisterende bygg. 3 Registrert helt arbeidsledige i følge SSBtabell 69 4 Se http://www.pandagruppen.no/fylkesprognoser/framflyt-214-23-beta-.2-prognoseverktoey-forflytting 5 Kilde for innenlands nettoflytting er SSBtabell 5471. For innvandring er kilden SSB via PANDA. 18
Når vi kjører befolkningsprognosen i PANDA-modellen fordeles nettoflyttingen automatisk på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon 6. Flyttetallene som ligger i prognosekjøringene er basert på våre egne flytteprognoser for kommunene i Akershus Effekt av arbeidsledighet og boligbygging Vi har brukt regresjonsanalyser for å studere effekten av boligbygging og arbeidsledighet på kommunenes innenlandske nettoflytting i perioden 2 til 213. En slik analyse viser hvor mye den innenlandske nettoflyttingen endres når det bygges en ny bolig eller når arbeidsledigheten øker med ett prosentpoeng. I tillegg til å fortelle om effekten av boligbygging/arbeidsledighet forteller analysen om effekten er statistisk signifikant. Signifikans betyr i denne sammenhengen at det historisk sett er et rimelig tydelig mønster i samvariasjonen mellom nettoflytting og boligbygging/arbeidsledighet 7. En signifikant effekt trenger ikke være stor, og at noe er signifikant betyr derfor ikke nødvendigvis at noe har stor betydning. Er det et rimelig tydelig mønster mellom boligbygging/arbeidsledighet og innenlands nettoflytting kan man bruke forutsetninger om fremtidig boligbygging/arbeidsledighet for å estimere fremtidig nettoflytting. En historisk samvariasjon trenger imidlertid ikke å fortsette fremover i tid. Når vi benytter oss av historisk sett signifikante effekter forutsetter vi at dette mønsteret vil fortsette. Vi har bare tatt hensyn til boligbygging og arbeidsledighet for de kommunene hvor vi har funnet signifikante effekter. Vi har studert effekten av boligbygging på nettoflyttingen både samme år og året etter boligbyggingen. Vi fant signifikante effekter av boligbyggingen samme år for 12 av kommunene i Akershus. Det kan ta tid før en nybygd bolig fører til en innflytting til kommunen slik at boligbygging først får effekt på nettoflyttingen året etter. Vi fant en slik forsinket effekt av boligbygging i Sørum kommune, men Sørum hadde også signifikant effekt av boligbygging samme år og effekten var større. I våre flytteprognoser er det derfor kun tatt høyde for effekt av boligbygging på nettoflyttingen samme år. Vi fant signifikant effekt av arbeidsledighet for tre kommuner. Det var ingen kommuner hvor både arbeidsledighet og boligbygging hadde effekt på innenlands flytting. 6 Rogers-Castro 7 signifikansnivå satt til 9% 19
Effekt av tid For de fleste kommuner er det også mulig å finne en historisk trend i nettoflyttingen som kan danne grunnlag for flytteprognosene. Vi har valgt å gjøre dette loglineært noe som innebærer at veksten i nettoflyttingen vil avta over tid. Figur 3 viser forskjellen på en lineær og loglineær framskriving for Bærum kommune. Figur 3: Forskjellen mellom lineær og log lineær regresjon Datajusteringer Skedsmo hadde svært høy innenlands nettoflytting i 26 og 27. Disse to årene er justert ned til nivået i 25 (som også var historisk høyt, men noe lavere). De særdeles høye flyttetallene for 26 og 27 ga Skedsmo en ulogisk høy innenlands nettoflytting i våre prognoser. Ved å justere disse to årgangene ble nivået på nettoflyttingen mer realistisk. Den høye innenlandsflyttingen til Rælingen og Nannestad i 213 ga på samme måte ulogisk høy innenlands nettoflytting i våre prognoser. Nivået i 213 for disse to kommunene er derfor justert til gjennomsnittet av de siste fem årene. Forutsetninger i hovedalternativet For kommunene med signifikant effekt av boligbygging har vi lagt kommunenes egne boligbyggeplaner/anslag for fremtidig boligbygging til grunn. Boligtallene som er brukt i flytteprognosene er satt etter dialog med kommunene, men er ikke nødvendigvis identiske med kommunenes boligplaner. Når det gjelder arbeidsledighet har vi lagt til grunn gjennomsnittet for 27-213 fra 22. For årene 214 til 22 har vi justert arbeidsledigheten gradvis fra 213-nivå til gjennomsnittet for 27-213. 2
For kommunene som har signifikante effekter av bolig/arbeidsledighet har vi gjort regresjonsanalysen på perioden 2-213, unntatt for Nes og Bærum kommune. Bærum hadde en kraftig vekst i innenlands nettoflytting tidlig på 2-tallet. For å unngå en kraftig vekst fra dagens allerede høye nivå har vi valgt å bruke 23 som startår for Bærum kommune. Flyttetallene for Nes falt fra et særlig høyt nivå i 2 til et bunnivå i 25. Etter 25 har flyttetallene for Nes vært mer stabile. For Nes har vi derfor valgt 25 som startår. Når det gjelder kommunene som ikke har signifikant effekt av verken boligbygging eller arbeidsledighet, men som har en identifiserbar trend i nettoflyttingen over tid har vi i de fleste tilfeller lagt perioden 2-213 til grunn for framskrivingen av hovedalternativet. For enkelte kommuner vil dette imidlertid gi et for lavt eller for høyt anslag til at vi finner det rimelig å benytte dette i hovedalternativet vårt. For disse kommunene har vi valgt å bruke et annet startår for analysen, slik at utviklingen i nettoflyttingen blir mer moderat. For noen kommuner har det ikke vært mulig å identifisere noen historisk trend, eller effekter av boligbygging eller arbeidsledighet. For disse kommunene har vi valgt gjennomsnittet for 28-213 som fremtidig nettoflytting i hovedalternativet. Dette gjelder tre kommuner (Lørenskog, Eidsvoll og Hurdal). For mer detaljert oversikt over forutsetningene for den enkelte kommune se tabell 2. Alternativet uten innvandring har ellers de samme forutsetningene som hovedalternativet. Dette alternativet er ikke sammenlignbart med SSBs alternativ uten innvandring. Årsaken til dette er at vi i vårt alternativ ikke kan forutsette ingen innvandring til Norge som helhet, kun til Akershus. Innvandringen til Norge påvirker den innenlandske flyttingen til Akershus over tid (54 prosent av den innenlandske nettoflyttingen til Akershus i perioden 21-213 besto av innvandrere eller norskfødte med to innvandrerforeldre 8 ). Forutsetninger i lav- og høyalternativene For kommuner med signifikant effekt av bolig har vi laget lav-alternativ ved å forutsette at boligbyggingen blir 5% lavere enn kommunene planlegger for. et innebærer 35% flere boliger per år. Vi har valgt å legge lavalternativet godt under hovedalternativet da de fleste kommunene planlegger med historisk høy boligbygging i årene fremover. For kommunene med signifikant effekt av arbeidsledighet legges det inn den laveste/høyeste observerte arbeidsledigheten i perioden 2-213 fra år 22. For årene 214 til 22 har vi justert arbeidsledighetsraten gradvis fra 213-nivå til høyeste/laveste verdi. 8 SSBs statistikktabell 721 21
For kommunene som ikke har signifikant effekt av boligbygging og/eller arbeidsledighet, men som har en observerbar trend i flytting, har vi laget lav- og høyalternativ ved å velge andre startår enn i hovedalternativet slik at vi får en høyere/lavere nettoflytting. For kommunene hvor vi ikke fant noen historisk trend eller signifikant effekt av boligbygging/arbeidsledighet har vi lagt inn en nettoflytting som er 35% over/under hovedalternativet for å lage lav- og høyalternativ. For mer detaljert oversikt over forutsetningene for den enkelte kommune se tabell 2. Hvorfor finner vi ikke at boligbygging påvirker nettoflytting? Det er lett å tenke at boligbygging «må» påvirke nettoflyttingen til en kommune. Når vi likevel ikke finner signifikante effekter av boligbygging kan dette skyldes flere forhold. Mye av flyttingen foregår internt i kommunen og vil derfor ikke påvirke flyttingen til/fra kommunen. Det er ikke nødvendigvis slik at boligen det flyttes fra blir tilgjengelig for andre barn flytter fra sine foreldre og familier splittes og etableres i en annen bolig i samme kommune. På samme måte kan innflytting til en kommune skje uten at det bygges nye boliger når familier etableres (når en av partene allerede bor i kommunen fra før og familieetableringen skjer i eksisterende bolig). Når personer flytter fra en bolig til en annen er det ikke gitt at noen flytter inn i den «gamle» boligen. Særlig eldre boliger som ligger ugunstig til kan bli stående tomme eller brukes som feriebolig. Såkalte flyttekjeder kan gjøre at effekten av boligbygging kommer lenge etter byggingen. Eksempel på flyttekjede: De som flytter til den nybygde boligen kommer fra samme kommune og selger sin bolig til noen som allerede bor kommunen. Disse igjen selger sin gamle bolig til andre i samme kommune osv. Når man til slutt får en ledig bolig som selges/leies ut til personer som bor i andre kommuner kan det ha gått lang tid og effekten av boligbyggingen blir vanskelig å måle. Størrelse på husholdningen som flytter ut/inn av kommunen påvirker nettoflyttingen. Flytter det ut en familie på 5 personer må fem personer flytte inn før nettoflyttingen blir null. Hvis husholdningene som flytter ut er store, mens de som flytter inn i snitt er små kan man få negative flyttetall selv om nye boliger kjøpes av personer som bor utenfor kommunen. Kommunen får flere husholdninger, men ikke nødvendigvis flere innbyggere. I tillegg er det ikke alle nye boenheter som registreres i statistikken over nye boliger. Konvertering av eksisterende bygg til leiligheter og bygging av utleieenhet i eneboliger er eksempler på nye boenheter som ikke registreres i statistikken. Effekten av slike nye boenheter kan kamuflere effekten av nybygde boliger. 22
Faktorer som vi ikke har undersøkt kan påvirke nettoflytting mer og/eller virker motsatt av boligbygging slik at effekten av boligbyggingen kamufleres. Stort innslag av tilfeldigheter. Jo færre innbyggere i en kommune, jo større risiko for at tilfeldige utslag vil gjøre det vanskelig å identifisere et mønster i samvariasjon mellom boligbygging og nettoflytting. Når vi ikke finner signifikante effekter av boligbygging betyr ikke det at boligbygging ikke i praksis er en viktig faktor for utviklingen i innenlands nettoflytting. Det betyr bare at vi av ulike grunner ikke har kunnet tallfeste effekten av boligbyggingen og vi kan derfor ikke bruke forventet boligbygging/kommunens boligbyggeprogram som utgangspunkt for kommunens flytteprognose. Nettoinnvandring For å estimere innvandringen har vi kun brukt effekt av tid. Som for innenlands flytting er dette gjort loglineært. For Gjerdrum var det vanskelig å finne noen historisk trend i innvandringstallene. I innvandringsprognosen for Gjerdrum har vi derfor benyttet gjennomsnitt for perioden 25-213. Ingen av våre prognoser forutsetter noen generell nedgang i innvandring frem mot 23, men for noen av kommunene vil lavalternativet vårt gi lavere innvandring over tid. Datajustering Ullensaker, Eidsvoll og Nannestad hadde uvanlig høy innvandring i 211. For å unngå for høye estimater er 211 justert til samme nivå som 21 for disse tre kommunene. Innvandringstallene for Nes er av samme årsak justert ned til 21-nivå for årene 211 og 212. Forutsetninger i hovedalternativet For de fleste kommuner er det perioden 2 til 213 som ligger til grunn for regresjonsanalysen i hovedalternativet. For fire kommuner ga dette et såpass lavt eller høyt anslag at vi ikke fant det rimelig å benytte dette som hovedalternativ og for disse kommunene er det valgt andre tidsperioder. For mer detaljert oversikt over forutsetningene for den enkelte kommune se tabell 3. Forutsetninger i lav- og høyalternativene For alle kommuner unntatt Gjerdrum har vi brukt andre startår enn i hovedalternativet. For Gjerdrum er lagt inn en innvandring som er 35% over/under gjennomsnittet for 25-213 For mer detaljert oversikt over forutsetningene for den enkelte kommune se tabell 3. 23
Tabell 2: Prognoseforutsetninger, innenlands nettoflytting 24 Startår hvis ikke 2 Effekt av arb Data-justering? Årlig boligbygging (hvis signifikant) Effekt Arb.ledighet (hvis signifikant) Lav Hoved Høy Lav Hoved Høy av bolig Lav Hoved Høy Vestby 3 2,1 1,3-96,4 Ski 22 28 Ås 2,7 1,8 1,2-186,1 Frogn 5 1 135,97 Nesodden 25 27 Oppegård 1 2 27,34 Enebakk 38 75 11 1,55 Bærum 23 23 23 329 657 887 1,13 Asker 175 35 473,5 Aurskog-Høland 61 125 169,98 Sørum 5 1 135 1,54 Fet 23 26 Rælingen 68 135 182,72 Ja, 213 Lørenskog Gjennomsnitt 28-213 Skedsmo 25 5 675,55 Ja, 26/27 Nittedal 3 1,7 1-96,4 Gjerdrum 27 23 22 Ullensaker 23 46 621,49 Nes 25 25 25 85 17 23,47 Eidsvoll Gjennomsnitt 28-213 Nannestad 65 1 135,91 Ja, 213 Hurdal Gjennomsnitt 28-213
Tabell 3: Prognoseforutsetninger, nettoinnvandring startår hvis ikke 2 Lav Hoved Høy Vestby 27 26 Ski 28 25 Ås 27 21 Frogn 23 28 Nesodden 28 26 Oppegård 27 23 Enebakk 27 29 Bærum 27 28 25 Asker 27 25 24 Aurskog-Høland 27 23 Sørum 28 24 Fet 23 29 Rælingen 21 23 Lørenskog 24 21 Skedsmo 27 26 23 Nittedal 28 29 Gjerdrum Gjennomsnitt 25-213 Datajustering? Ullensaker 211 24 Ja, 211 Nes 21 25 Ja, 211/212 Eidsvoll 29 24 Ja, 211 Nannestad 211 26 Ja, 211 Hurdal 28 24 25
26
8. Akershus fylkeskommunes befolkningsprognoser resultater Figur 4 viser fire alternative framskrivinger av befolkningsutviklingen i Akershus slik det er beregnet av Akershus fylkeskommune (AFK). et gir en befolkning per 31.desember 23 på litt over 76. et tilsier en befolkning på nær 8 mens lavalternativet gir litt over 71 personer. I et tenkt scenario hvor innenlandsflyttingen følger utviklingen i hovedalternativet, men hvor det ikke forekommer direkte innvandring til fylket, er beregnet folketall i 23 litt under 67 personer. Figur 4: Befolkningsutvikling i Akershus, 213-23, AFK fire alternativer Tabell 4 viser flere detaljer i AFKs hovedalternativ. Akershus vil i følge dette alternativet få en vekst på 32,2 prosent fra 213 til 23. Størst vekst får Øvre Romerike (39,2 prosent), mens veksten blir lavest i Asker og Bærum (28,3 prosent). Blant kommunene forventes det størst vekst i ÅS (54,3 prosent), Ullensaker (49,3 prosent) og Sørum (45,2 prosent). Svakest vekst får Hurdal (15,6 prosent) og Ski (2,7 prosent). 27
Tabell 4: Befolkningsutvikling i Akershus, 213-23, AFKs hovedalternativ Befolkningsprognose, hovedalternativ Befolkningsendring, antall Befolkningsendring % 213 22 225 23 213-22 213-225 213-23 213-23 Asker 58 338 64 452 68 974 73 548 6 114 1 636 15 21 26,1 % Bærum 118 588 132 14 142 6 153 463 13 552 24 12 34 875 29,4 % Asker og Bærum 176 926 196 592 211 574 227 11 19 666 34 648 5 85 28,3 % Vestby 15 944 18 17 19 831 21 543 2 163 3 887 5 599 35,1 % Ski 29 542 31 936 33 775 35 664 2 394 4 233 6 122 2,7 % Ås 17 969 21 529 24 55 27 724 3 56 6 536 9 755 54,3 % Frogn 15 671 17 821 19 546 21 338 2 15 3 875 5 667 36,2 % Nesodden 18 297 19 978 21 223 22 443 1 681 2 926 4 146 22,7 % Oppegård 26 255 28 794 3 83 32 911 2 539 4 548 6 656 25,4 % Enebakk 1 626 11 827 12 716 13 598 1 21 2 9 2 972 28, % Follo 134 34 149 992 162 399 175 221 15 688 28 95 4 917 3,5 % Aurskog-Høland 15 5 17 426 18 991 2 66 1 926 3 491 5 16 32,9 % Sørum 16 918 19 866 22 163 24 574 2 948 5 245 7 656 45,3 % Fet 11 48 12 565 13 812 15 148 1 517 2 764 4 1 37,1 % Rælingen 16 86 19 91 2 896 22 817 2 285 4 9 6 11 35,8 % Lørenskog 34 697 38 8 4 722 43 458 3 383 6 25 8 761 25,3 % Skedsmo 51 188 58 657 64 147 69 665 7 469 12 959 18 477 36,1 % Nittedal 22 385 24 943 27 6 29 154 2 558 4 621 6 769 3,2 % Nedre Romerike 168 542 19 628 27 737 225 422 22 86 39 195 56 88 33,7 % Gjerdrum 6 292 7 74 7 62 8 132 782 1 328 1 84 29,2 % Ullensaker 32 438 38 845 43 597 48 434 6 47 11 159 15 996 49,3 % Nes (Ak.) 2 164 22 722 24 865 27 141 2 558 4 71 6 977 34,6 % Eidsvoll 22 689 26 97 28 84 31 61 3 48 6 115 8 912 39,3 % Nannestad 11 77 13 135 14 184 15 228 1 428 2 477 3 521 3,1 % Hurdal 2 695 2 846 2 979 3 116 151 284 421 15,6 % Øvre Romerike 95 985 11 719 122 49 133 652 14 734 26 64 37 667 39,2 % Akershus 575 757 647 928 73 76 761 37 72 171 128 3 185 55 32,2 % Figur 5 viser årsakene til befolkningsveksten i AFKs hovedalternativ. Fødselsoverskuddet ligger ganske stabilt i perioden, mens innenlands flytting og innvandring er økende. Innvandringen øker mer inn innenlands flytting. 28
Figur 5: Årsaker til befolkningsvekst i Akershus 2-214 29
9. Sammenligning av SSBs og Akershus fylkeskommunes prognoser Forskjellen i prognosene fra SSB og Akershus fylkeskommune (AFK) skyldes ulike forutsetninger, først og fremst knyttet til innenlands flytting og innvandring. Det er også noen forskjeller i forutsetningene knyttet til fødselsoverskudd, men dette har mindre betydning for resultatene. Nettoflytting inkludert innvandring. Figur 6 viser flytteprognosene som ligger til grunn for AFKs befolkningsprognoser, sammenlignet med hvilken nettoflytting vi måtte ha brukt for å få en prognose som følger SSBs middelalternativ. Grafene viser også historisk utvikling i innenlands nettoflytting samt hvordan hovedalternativet vårt ser ut uten innvandring. Figuren viser at det er stor forskjell i nettoflyttingen (inkludert innvandring) som ligger i AFKs og SSBs prognoser 1. Størst er forskjellen for Asker og Bærum. SSB forutsetter at innvandringen vil avta i årene fremover, og størst vil nedgangen være de nærmeste årene. Det er nettopp disse årene vår prognose gjelder og vi har ikke lagt inn en generell nedgang i innvandring i våre prognoser, selv i lavalternativet. Vi har også høyere innenlandsflytting enn SSB i våre prognoser, da SSB forutsetter et konstant innflyttingsmønster innenlands mens vi generelt har en svak økning fra dagens nivå i vårt hovedalternativ 2. For alle delregioner ligger AFKs flytteprognose for hovedalternativet over estimert flytting i SSBs middelalternativ. SSBs middelalternativ innebærer en nettoflytting til fylket på cirka 6 personer i 214, og at innflyttingen til fylket vil falle i prognoseperioden. AFKs prognoser forutsetter en nettoflytting på 7 5 personer i 214 og deretter en svak vekst. Størst forskjell mellom AFK og SSB er det i Asker og Bærum. SSBs middelalternativ innebærer at nettoflyttingen til Asker og Bærum blir mer enn halvert fra 213 til 214, mens AFKs hovedalternativ forutsetter kun en svak nedgang. For Asker og Bærum ligger nettoflyttingen også i AFKs lavalternativ over SSBs middelalternativ. AFKs lavalternativ ligger over estimert flytting i SSBs middelalternativ de første årene for Nedre Romerike og Øvre Romerike, men siden SSB forutsetter fallende nettoflytting har AFKs lavalternativ høyere innflytting fra 218/22 også til disse delregionene. SSBs middelalternativ for Follo forutsetter en høyere innflytting enn AFKS lavalternativ de første årene, mens estimert nettoflytting er lik for årene 22-226. 1 Merk at SSB ikke lager flytteprognoser, men bruker andre metoder. Likevel gir disse tallene et bilde av omtrent hvilken nettoflytting som må til for at befolkningsutviklingen skal følge SSBs middelalternativ. 2 Dette varierer fra kommune til kommune 3
Figur 6: AFKs flytteprognoser og estimert flytting i SSBs middelalternativ 31
Befolkningsprognosene Figur 7 viser AFKs befolkningsprognoser sammenlignet med SSBs middelalternativ. AFKs lavalternativ følger omtrent SSBs middelalternativ for alle delregioner unntatt for Asker og Bærum, hvor også AFKs lavalternativ gir høyere vekst enn SSBs middelalternativ. AFKs hovedalternativ ligger for øvrig nær SSBs høyalternativ (som ikke er vist i figur 7). Figur 7: AFKs befolkningsprognoser og SSBs middelalternativ 32
Tabell 5 viser forskjellen i AFKs hovedalternativ og SSBs middelalternativ for alle kommuner i Akershus, samt for fylket som helhet og fylkets delregioner. Vi omtaler her kun veksten fra 213/214 til 23/231. SSB beregner folketallet per 1.januar hvert år, mens AFKs prognoser beregner folketall per 31.desember hvert år. Tall for AFK for 23 er derfor sammenlignbare med SSBs tall for 231. På samme måte er AFKs befolkningstall for 213 det samme som SSBs tall for befolkningen i 214. Befolkningen i Akershus øker med 32,2 prosent fra 213 til 23 i AFKs prognose, mens SSBs middelalternativ gir en vekst på 22,1 prosent. Alle kommuner i fylket har høyere vekst i AFKs prognoser enn i SSBs framskriving. Det er stort samsvar mellom de to prognosene når det gjelder hvor i fylket veksten blir størst og minst, men vekstratene er forskjellige. AFKs hovedalternativ gir Asker og Bærum en befolkningsvekst på 28,3 prosent fra 213 til 23. SSBs middelalternativ gir en vekst på 13,9 prosent i samme periode. Differansen skyldes i all hovedsak at AFKs prognose har fortsatt høy innflytting til regionen, mens SSBs framskriving innebærer en halvering av innflyttingen allerede fra 214. Differansen er størst for Bærum kommune. Mens SSBs framskriving gir omtrent samme vekst i Asker og Bærum har AFK høyere vekst i Bærum enn i Asker. I Follo gir AFKs prognose en befolkningsvekst på 3,5 prosent, mens SSBs middelalternativ gir 21,3 prosent vekst. Både SSB og AFK forventer sterkest vekst i Ås. I AFKs prognoser får Nesodden lavest vekst, mens det er Enebakk som har lavest vekst i SSBs framskriving. Differansen mellom AFK og SSB er størst for Frogn AFKs prognose sier at Frogn vil være kommunene med nest høyest vekst i regionen, mens SSBs framskriving gir Frogn nest lavest vekst. Differansen mellom AFK og SSB er minst for Nedre Romerike. Befolkningen i regionen øker med 33,7 prosent i AFKs prognose, mot 26, prosent i SSBs middelalternativ. Høyest vekst i begge prognosene får Sørum. Differansen mellom de to prognosene er størst for Aurskog-Høland og Fet. Både AFKs prognose og SSBs middelalternativ gir Øvre Romerike størst vekst blant delregionene i fylket. AFKs hovedalternativ gir Øvre Romerike en vekst på 39,2 prosent mens SSBs middelalternativ sier at delregionen vil vokse med 3,6 prosent. Begge prognosene gir Ullensaker høyest vekst, og lavest vekst til Hurdal. Differansen mellom prognosene er størst for Nes. 33
Tabell 5: Sammenligning AFKs hovedalternativ og SSBs middelalternativ 34 Differanse Differanse Differanse Vekst 213/214 - AFK-SSB AFK-SSB AFK-SSB 213/214 22/221 225/226 23/231 23/231 22/221 225/226 23/221 Antall Antall Antall Statistikk AFK SSB AFK SSB AFK SSB AFK SSB Differanse vekst 213/214-23/231, AFK-SSB prosentpoeng Asker 58 338 64 452 62 133 2 319 68 974 64 62 4 372 73 548 66 918 6 63 26,1 % 14,7 % 11,4 % Bærum 118 588 132 14 125 98 6 232 142 6 13 847 11 753 153 463 135 51 17 953 29,4 % 14,3 % 15,1 % Asker og Bærum 176 926 196 592 188 41 8 551 211 574 195 449 16 125 227 11 22 428 24 583 28,3 % 14,4 % 13,9 % Vestby 15 944 18 17 17 933 174 19 831 19 291 54 21 543 2 528 1 15 35,1 % 28,8 % 6,4 % Ski 29 542 31 936 31 871 65 33 775 33 584 191 35 664 35 144 52 2,7 % 19, % 1,8 % Ås 17 969 21 529 2 886 643 24 55 23 6 1 445 27 724 25 91 2 633 54,3 % 39,6 % 14,7 % Frogn 15 671 17 821 16 721 1 1 19 546 17 451 2 95 21 338 18 69 3 269 36,2 % 15,3 % 2,9 % Nesodden 18 297 19 978 19 653 325 21 223 2 66 617 22 443 21 448 995 22,7 % 17,2 % 5,4 % Oppegård 26 255 28 794 28 118 676 3 83 29 436 1 367 32 911 3 63 2 281 25,4 % 16,7 % 8,7 % Enebakk 1 626 11 827 11 269 558 12 716 11 678 1 38 13 598 12 31 1 567 28, % 13,2 % 14,7 % Follo 134 34 149 992 146 451 3 541 162 399 155 16 7 293 175 221 162 941 12 28 3,5 % 21,3 % 9,1 % Aurskog-Høland 15 5 17 426 17 2 46 18 991 18 2 989 2 66 18 89 1 716 32,9 % 21,9 % 11,1 % Sørum 16 918 19 866 19 721 145 22 163 21 63 56 24 574 23 353 1 221 45,3 % 38, % 7,2 % Fet 11 48 12 565 12 355 21 13 812 13 183 629 15 148 13 893 1 255 37,1 % 25,8 % 11,4 % Rælingen 16 86 19 91 18 957 134 2 896 2 326 57 22 817 21 511 1 36 35,8 % 28, % 7,8 % Lørenskog 34 697 38 8 38 151-71 4 722 4 414 38 43 458 42 432 1 26 25,3 % 22,3 % 3, % Skedsmo 51 188 58 656 57 27 1 629 64 147 6 99 3 157 69 665 64 573 5 92 36,1 % 26,1 % 9,9 % Nittedal 22 385 24 943 24 82 141 27 6 26 351 655 29 154 27 757 1 397 3,2 % 24, % 6,2 % Nedre Romerike 168 542 19 627 188 33 2 594 27 737 2 869 6 868 225 422 212 49 13 13 33,7 % 26, % 7,7 % Gjerdrum 6 292 7 73 7 3 43 7 62 7 511 19 8 132 7 915 217 29,2 % 25,8 % 3,4 % Ullensaker 32 438 38 845 38 2 645 43 597 41 888 1 79 48 434 45 29 3 225 49,3 % 39,4 % 9,9 % Nes (Ak.) 2 164 22 722 22 187 535 24 865 23 517 1 348 27 141 24 721 2 42 34,6 % 22,6 % 12, % Eidsvoll 22 689 26 96 26 25 71 28 84 28 75 729 31 61 29 82 1 781 39,3 % 31,4 % 7,8 % Nannestad 11 77 13 135 13 149-14 14 184 14 2 182 15 228 14 758 47 3,1 % 26,1 % 4, % Hurdal 2 695 2 845 2 788 57 2 979 2 844 135 3 116 2 888 228 15,6 % 7,2 % 8,5 % Øvre Romerike 95 985 11 716 19 379 1 337 122 49 117 837 4 212 133 652 125 311 8 341 39,2 % 3,6 % 8,7 % Akershus 575 757 647 493 631 94 15 589 73 76 669 261 34 499 761 37 73 89 58 218 32,2 % 22,1 % 1,1 %
Befolkningssammensetning Hvilke forutsetninger man legger til grunn for befolkningsprognosen påvirker ikke bare hvor stor befolkningen blir på et gitt tidsrom, men også befolkningssammensetningen. Befolkningssammensetningen har blant annet betydning for omfanget av kommunale og fylkeskommunale tjenester, som skole, barnehage, tannhelsetjeneste og eldreomsorg. Forholdet mellom den yrkesaktive og ikke-yrkesaktive delen av befolkningen blir også påvirket av befolkningssammensetningen. Hvis befolkningsutviklingen gir forholdsvis mange eldre/unge og derfor relativt sett færre i yrkesaktiv alder skaper dette flere typer utfordringer som forholdet mellom skatteinntekter og offentlige utgifter og at det vil et være behov for økt sysselsetting innen sektorer som utdanning og helse og omsorg. Figur 8: Befolkningspyramider for Akershus 213, og 23 i SSBs og AFKs prognoser 35
Figur 8 viser befolkningspyramider for Akershus per i dag, sammenlignet med befolkningspyramide for 23 i SSBs middelalternativ og AFKs hovedalternativ. I SSBs prognose vil det være en nedgang i antall personer i alle aldersgrupper under 55 år, mens antall personer over 55 år øker. AFKs prognoser har vekst i antall personer i alle aldergrupper. Den største aldersgruppen i AFKs prognose for 23 er 4-44 år (som i dag), mens det vil være gruppen 55-59 år i SSBs middelalternativ. I AFKs prognoser er befolkningen i Akershus generelt sett yngre enn i SSBs middelalternativ, og det er stor forskjell mellom AFK og SSBs prognoser. Det er først og fremst yngre mennesker som flytter og den høye nettoflyttingen til fylket i AFKs prognoser gir et «påfyll» av unge mennesker. Dette øker også fødselsoverskuddet i fylket. Endringer ulike aldersgruppers relative størrelse i befolkningen er minst like viktig som endring i antall personer. Figur 9 viser fem aldersgruppers andel av befolkningen i AFKs hovedalternativ og SSBs middelalternativ sammenlignet med befolkningen i dag. Figur 9: Alderssammensetningen (andeler) i Akershus 213, og 23 i SSBs og AFKs prognoser. Fem aldersgrupper 36
I AFKs hovedalternativ vil andelen av befolkningen som er mellom 6 og 79 år gå ned sammenlignet med dagens befolkning mens andelen som er mellom og 19 år vil øke. For de andre aldersgruppene er det kun små endringer. I SSBs middelalternativ vil derimot andelen som er over 8 år, samt mellom 6 og 79 år øke, mens særlig aldersgruppen 2 til 39 vil ha en nedgang. Hvis sysselsettingsgraden er den samme i 23 som i dag, vil de yrkesaktive utgjøre 49,4 prosent av befolkningen i 23, mot 51 prosent i dag i AFKs hovedalternativ. SSBs middelalternativ tilsier at de yrkesaktive vil utgjøre 39,4 prosent av befolkningen. Antall yrkesaktive bosatt i fylket vil øke med litt over 8 personer i AFKs hovedalternativ, mens antall yrkesaktive vil gå ned med cirka 17 i SSBs middelalternativ. Er prognoseforutsetningene realistiske? En prognose er ikke bedre enn sine forutsetninger. Prognosene fra Akershus fylkeskommune viser en kraftigere vekst i befolkningen i fylket enn SSBs framskrivinger på grunn av forutsetningene om fortsatt høy innvandring og innenlands nettoflytting. Det er flere grunner til at vi mener det er rimelig å anta at det høye nivået på nettoflytting inkludert innvandring vil fortsette noe fremover i tid, og ikke falle slik SSB forutsetter. Noen av disse er: Den økonomiske situasjonen i Europa ser ikke ut til å være i rask bedring. Samtidig er det heller ikke noe som tyder på et kraftig fall i økonomien her hjemme de nærmeste årene. Økonomiske konjunkturer er imidlertid ikke så enkle å forutse. Den innenlandske nettoflyttingen til fylket er økende også i første halvår i 214. Selv om innvandringen faller noe gjør den økte innenlandske nettoflyttingen at den totale nettoflyttingen til Akershus i første halvår i 214 er større enn i samme periode i fjor. Selv om den generelle innvandringen til Norge går ned, slik SSB forutsetter, er det ikke sikkert innvandringen til Akershus vil falle i samme grad. Høye boligpriser i Oslo kombinert med at store deler av fylket er i overkommelig pendleravstand til hovedstaden kan gi økt bosetting i fylket så fremt det er tilgjengelige boliger Mange kommuner i fylket har store planer for fremtidig boligbygging og det forberedes for økt fortetting rundt mange av de viktigste kollektivknutepunktene i fylket. Jo lengre ut i prognoseperioden man kommer, jo større usikkerhet er det knyttet til disse forutsetningene. 37
Det finnes flere argumenter for at innvandringen til Norge, og Akershus, vil reduseres noe frem i tid. Spørsmålet er ikke i så stor grad om det vil skje, som når det vil skje. Blant argumentene er: Den økonomiske situasjonen i Europa ellers vil bedre seg. Økonomiske kriser varer ikke evig. Før eller siden vil det også bli nedgangstider her hjemme. Folketallsutviklingen i Sør- og Øst-Europa alene tilsier lavere innvandring på sikt (Tønnesen, Cappelen og Skjerpen, 214). Man kan også tenke seg at arbeidsinnvandrere som har bosatt seg her da vil flytte hjem igjen. Man kan også argumentere for at den høye innenlandske nettoflyttingen til fylket ikke kommer til å vedvare i hvert fall for enkelte deler av fylket. Man kan tenke seg at et økt press på boligmarkedet i Akershus kan flytte befolkningsveksten enda lengre ut fra hovedstaden. I deler av Asker og Bærum har man allerede høye boligpriser og man kan tenke seg at dette vil dempe befolkningsveksten i disse kommunene og gi økt vekst i enkelte kommuner i Buskerud i stedet. Selv om kommunene planlegger å bygge mange boliger er det til syvende og sist etterspørselen i boligmarkedet som avgjør hvor mye som bygges. Hvis man får en situasjon hvor en høy andel av våre arbeidsinnvandrere flytter hjem igjen vil dette frigjøre boliger og vi kan få en situasjon hvor vi har stort boligoverskudd. Stort boligoverskudd i Oslo vil kunne redusere innflyttingen til Akershus. De fleste som innvandrer til Norge i dag er arbeidsinnvandrere. Norges geografiske plassering gjør at vi mottar relativt få asylsøkere. Endringer i Dublin-forordningen kan forandre på dette. I tillegg kan man ikke prognostisere krig og andre katastrofer som kan ramme mennesker både i våre nærområder og i fjernere strøk. Det er usikkerhet knyttet til alle prognoser, samtidig er man avhengig av prognoser i samfunnsplanlegging. Usikkerheten knyttet til prognoser innebærer at de bør brukes med varsomhet og at man må være klar over hvilke forutsetninger som ligger til grunn for de prognosene man velger å bruke. Planene må også ta høyde for at utviklingen kan bli annerledes enn prognosen tilsier. 38
Kilder Aase, Kjersti Norgård «Befolkningsframskrivinger 214-21: Fruktbarhet», SSB 214 Aase, Kjersti Nordgård, Tønnessen Marianne og Syse, Astri «Befolkningsframskrivingene dokumentasjon av modellene BEFINN og BEFREG», SSB 214/23 Statistisk Sentralbyrå «Framskriving av folkemengden 1999-25» (NOS B583), SSB 1999 Statistisk Sentralbyrå «Sentralbyrå «Framskriving av folkemengden 1985-25» (NOS C693), SSB 1986 Syse, Astri og Pham, Ding Q. «Befolkningsframskrivinger 214-21: Dødelighet og levealder», SSB 214 Tønnessen, Marianne, Cappelen, Ådne og Skjerpen, Terje «Befolkningsframskrivingene 214-21: Inn- og utvandring», SSB 214 39
4