PETTER SANDTANGEN, JURIDISK RÅDGIVER Plan- og bygningslovkonferansen i Hedmark
Hvem er vi? Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er et nasjonalt kompetansesenter på bygningsområdet og sentral myndighet på flere områder innenfor bygningsdelen av plan- og bygningsloven. Vi er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet og har kontorer i Oslo og på Gjøvik. En viktig oppgave er å øke kunnskapen i samfunnet - spesielt i byggenæringen og kommunene - om byggeregler, byggkvalitet og byggesaksprosess. Vi er også rådgivende organ for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 31.10.2017 2
Hva gjør vi? Avdeling for tilsyn og produktdokumentasjon Avdeling for virkemidler og utvikling Avdeling for byggeregler og digitalisering Sentral godkjenning Bygg 21 Administrasjon og service Kommunikasjonsenhet 31.10.2017 3
Innhold Oppdraget Strukturen Overgangsbestemmelser Endringer i forskriften 4
Oppdraget Utrede effekten av byggtekniske krav i bolig og byggemarkedet med særlig vekt på konsekvensene for små boliger. Forenkling og forbedring gjennom fjerning av krav endring av kravsnivå og tydeliggjøring. Endringer skal være forankret i forskning og innspill fra berørte aktører. Fra tildelingsbrevet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Direktoratet for byggkvalitet 2014 5
Forenkling, tydeliggjøring og bedre struktur fjerne krav som ikke har ytelser flytte ytelser som ikke har alternativer til forskrift tydeliggjøre dokumentasjonskrav samle definisjoner i én bestemmelse fjerne anbefalinger i veiledning for eksempel bør og kan 6
- tydeligere og enklere regler Opprydding som gir et mer logisk, bedre lesbart og mer brukervennlig regelverk Første skritt på veien mot et mer digitaliseringsvennlig regelverk i både forskrift og tilhørende veiledning Tydeligere på hva som er preaksepterte ytelser Legalitetsprinsippet Må ha hjemmel og kunne påvise at krav og ytelser er oppfylt I størst mulig grad spesifikke, målbare krav og ytelser En forutsetning for digitalisering og automatisk regelsjekking 7
Milepæler i arbeidet 2014 2015 2015 2016 2017 1. juli 2017 Høringsperiode 10. nov - 10. feb Oppstart og intern kartlegging i DiBK Innspillsmøter med bransjen og andre interessenter Gjennomføring av utredninger, forskningsprosjekter. Arbeid i DiBK og KMD Bearbeiding av høringsinnspill Ikraftredelse 8
9
Funksjonsbasert regelverk Funksjonskrav Brannmotstand tilstrekkelig for rømning og redning Ytelse (preakseptert eller analyse) R 30 (motstå brannpåkjenning i 30 minutter) Teknisk løsning Oppbygging av veggen 10
Overgangsordning gjelder fra 1. juli 2017 Valgfritt å bruke TEK10 fram til 1. januar 2019 Må opplyse hvis TEK10 skal benyttes TEK10 11
Må krysses av ved bruk av TEK10 12
Endringer i byggteknisk forskrift () med veiledning og preaksepterte ytelser
Ikke et absolutt krav til innvendig bod - se 12-10. Bod- og oppbevaringsplass Boenheten skal ha tilstrekkelig og egnet plass for oppbevaring av klær og mat. Boenheten skal ha oppbevaringsplass eller bod på minimum 5 m 2 for oppbevaring av sportsutstyr, barnevogner og lignende. KAPITTEL 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk For boenheter som er under 50 m 2 er det tilstrekkelig at en slik bod er på minimum 2,5 m 2 BRA. 14
Valgfri type snuareal - se 12-9. Bod og toalett. Preakseptert ytelser. Pkt.1 innfører snurektangel som et alternativ til snusirkel i boliger som har krav om tilgjengelighet. Snurektangelet skal minst ha målene 1,3 meter x 1,8 meter. Dette er et snuareal som kan brukes på lik linje med snusirkel på minst 1,5 meter. De to snuarealene er likeverdige og kan benyttes ut fra hva som er mest hensiktsmessig. 15
Forenklede krav til studentboliger I studentboliger er det ikke lenger krav om at det skal bygges bod til oppbevaring av sportsutstyr, barnevogner og lignende (sportsbod). Det er også reduserte krav til lydisolering mellom en boenhet og ut til trapperom og fellesgang. For studentboliger som har krav om tilgjengelighet, er det tilstrekkelig med en snusirkel på 1,3 meter. 16
Enkel eller dobbel håndløper i trapp - se 12-14. Trapp til 2. ledd bokstav b. Veiledningen. Preaksepterte ytelser. I publikumsbygninger og arbeidsbygninger er kravet til håndløper i trapp blitt mer fleksibelt. Med de nye reglene kan du velge om du vil ha én håndløper i 80 cm høyde, eller to håndløpere i henholdsvis 70 og 90 cm høyde. Kravet gjelder også for hovedtrapp i boligbygninger. 17
Kommunal regulering framfor sentral regulering Noen krav er moderert i forskriften der det anses mer hensiktsmessig med lokal regulering og tilpasning. Dette gjelder krav til parkering, kjøreatkomst og uteoppholdsareal. Kommunene har best forutsetninger for å håndtere slike krav og hensyn lokalt, når de lager nye eller reviderer kommuneog reguleringsplaner. Bestemmelsen beholdes i i fire år for at kommunene skal ha tilstrekkelig tid til å regulere dette slik de ønsker i sine lokale arealplaner. 18
Parkering og kjøreatkomst sees i sammenheng Generelt krav til at det skal være parkering og kjøreatkomst er fjernet. Ivaretas gjennom lov og planer Hvis det er krav om parkering regulerer forskrift antall og utforming av parkering for forflytningshemmede Dersom det ikke er stilt krav om om parkering i plan er det krav om kjøreatkomst for tilgengelig boenhet for byggverk med universell utforming 19
Eksempler på mindre endringer Ny beregningsmodell for dagslys Dagslysflate på 10%-regelen er borte, men gjennomsnittlig dagslysfaktor på 2% beholdes. For fritidsboliger gjelder nesten det samme som tidligere med en liten lemping. Ny preaksepterte ytelse for våtrom Presisering om at sprinkleranlegg er tilstrekkelig for å oppfylle kravet i forskriften om automatisk slokkeanlegg. 20
Hvor finner jeg regelverket? TEK10 Alt om 21
www.dibk.no Takk for oppmerksomheten! Petter Sandtangen - DiBK Følg oss på: