Nytt fra MEPC 62 Geir Høvik Hansen Lars Christian Espenes
MEPC 62 viktigste resultater Ballastvann Skipsopphogging Tiltak mot luftforurensing (MARPOL vedlegg VI) MARPOL vedlegg IV kloakk MARPOL vedlegg V søppel Pga enorm mengde dokumenter og tidspress ble en rekke saker overført til MEPC 63 (febr/mars 2012)
Ballastvann Ballastvann, innskjerping til hva som skal være ikkekonfidensiell informasjon i forbindelse med søknad om basic/final approval av rensesystemer Presisering/endring innfasing av renseteknologi, kfr. Karin Vedøs presentasjon i går Havnestatskontroll Retningslinjer for prøvetaking og analyse Tre trinns tilnærming Dokumentkontroll Indikativ analyse Representativ analyse
Skipsopphogging The Hong Kong international convention for the safe and environmentally sound recycling of ships, 2009 Ikke trådt i kraft; 2015? Krav: 15 stater tilsvarende 40% av verdensflåten Ikrafttredelse: 24 måneder etter Følgende retningslinjer ble godkjent under MEPC 62 Guidelines for the development of the ship recycling plan (Res. MEPC.196(62)) Guidelines for the development of the inventory of hazardous materials (Res. MEPC.197(62)) Retningslinjer som ikke er ferdig behandlet Guidelines for safe and environmentally sound ship recycling Guidelines for the authorization of ship recycling facilities
Tiltak mot luftforurensing MARPOL vedlegg VI Reduksjon av CO 2 har vært på IMOs agenda i over 10 år IMOs prinsipp: Ikke-diskriminerende regelverk for alle skip i internasjonal skipsfart, uavhengig av flagg Flere delegasjoner: Felles, men differensiert ansvar (Art.2.2 i Kyoto protokollen)
Skipsfartens bidrag til verdens CO 2 utslipp* 2,7 % av verdens CO 2 -utslipp, ca 843 millioner tonn per år. 3,3 %, eller ca 1019 millioner tonn CO 2 per år (Inkl. innenlands trafikk og fiskerier ) Tank Bulk General Cargo Container RoRo/Vehicle Ropax Cruise Other Deep sea ships Regional ships 0 50 100 150 200 250 CO 2 emissions (million tons / yr) * IMOs Updated 2000 Study on Greenhouse Gas Emissions from Ships, 2008
Transportsektorenes bidrag til verdens CO 2 utslipp FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ
Energieffektivitet i forskjellige transportsektorer Crude General Cargo Reefer LNG Chemical Bulk LPG Container Product RoRo/Vehicle Rail Road 0 50 100 150 200 250 300 g CO 2 / ton*km
Tekniske, operasjonelle og markedsbaserte tiltak for å redusere CO 2 1. Energy Efficiency Design Index, EEDI - Vedtatt under MEPC 62 2. Ship Energy Management Plan, SEEMP - Vedtatt under MEPC 62 3. Markedsbaserte tiltak - En pågående diskusjon (som også er den mest krevende) EEDI og SEEMP ble vedtatt ved RESOLUTION MEPC.203(62) som et tillegg til MARPOL Annex VI. Forventet ikraftttredelse i 2013.
EEDI=Energy Efficiency Design Index EEDI Etablerer energieffektivitetskrav for nye skip Samme tankegang som man har for biler i EU Stimulere til teknisk utvikling Mer effektive motorer, skrog og energibesparende teknologi Sammenligne skip som kan ta samme last Kan være interessant for vareeier
Index g/ton-km FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ Hvordan kan man stille energieffektivitetskrav? Man må gjøre noen forutsetninger: 12,00 Average Index Value 3.1 190 NME i 1 P MEi Capacity 210 V ref P AE 10,00 8,00 6,00 Bruker data fra Lloyds Register Fairplay database Man kalkulerer en referanselinje for hver skipstype som omfattes av indeksen 4,00 2,00 0,00 10000 20000 40000 60000 80000 100000 120000 140000 160000 180000 200000 DWT World fleet average (base line) Required index (X % more efficient)
Grams per tonne*nm FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ Referanselinje for tankskip Tanker (>=400 gt, built 1998-2007, excl shuttle tankers and gas tankers) 20,00 18,00 16,00 Excluded Included 14,00 12,00 10,00 y = 1950,7x -0,5337 R 2 = 0,9687 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 400 000 450 000 500 000 Dwt
Grams per tonne*nm FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ Referanselinje for gasstankere Gas carriers (>=400 gt, built 1998-2007) 80,00 70,00 60,00 Excluded Included 50,00 40,00 y = 1252,6x -0,4597 R 2 = 0,9346 30,00 20,00 10,00 0,00 0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 Dwt
Index g/ton-km FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ Skipene som blir omfattet av EEDI i første omgang Bulk carrier Gas carrier Tankers Container ship General cargo ship Refrigerated cargo carrier Combination carrier 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 10000 20000 40000 60000 80000 100000 120000 140000 160000 180000 200000 DWT Passasjer, RoRo og skip med diesel elektrisk og dampturbiner vil bli inkludert senere World fleet average (base line) Required index (X % more efficient)
Utvikling av indeksen: Prinsippet: Japan: MEPC 57/4/12 Denmark: GHG-WG 1/2/1 MEPC 58/4 USA: MEPC 58/4/35 MEPC 58/23 MEPC.1/Circ.681 M j 1 f j 15 nme i 1 P MEi C FMEi SFC MEi P AE C FAE SFC AE * f i M f npti j j 1 i 1 P Capacity V PTI ref f neff i 1 w f eff P AEeff C FAE SFC AE neff i 1 f eff P eff C FMEi SFC MEi
Hvordan forbedre skipets EEDI? Reduksjon av fart / installert ytelse? Svært kostbart å øke farten siden kraftbehovet øker mye mer (se graf): Fartsreduksjon på ca 10% reduserer behovet for kraft med ca 27% og gir energibesparelser på ca 19 %* Skip i fremtiden forventes å gå saktere enn i dag Optimalisert skrogform? Varmegjenvinning? Mer effektivt maskineri? Lav karbon drivstoff? Gassdrift: EEDI som er ca 20% lavere enn konvensjonell drift 16
Ship Energy Efficency Management Plan, SEEMP Tre viktige elementer i en SEEMP: a) Tiltak for å forbedre effektiviteten o Ei liste med energieffektiviserende tiltak, implementeringsmekanismer og mål for forbedring. b) Kontroll og overvåkning av EEOI o o Som et måleinstrument for effektivitetsforbedring kan den operasjonelle indikatoren benyttes SEMP bør indikere hvordan beregningen gjøres, rapporteres og registreres, samt angi et mål for EEOI. c) Selvevaluering og utvikling av en plan for forbedring o o Effektiviteten til skipet bør evalueres årlig Hva er det som påvirker EEOI?
SEEMP Energy Saving Option* Implementation (including the starting date). If not implemented, describe the reason Weather Routing Contracted with the JWA (Japan Weather Association) to use their weather routing system and start using on trial basis as of. Speed Optimisation While the design speed (85% MCR) is 19.0 kt, the maximum speed is set at 17.0 kt as of 1 July 2012.. Thermal Heat Recovery (WHR-system) Not implemented There is no system suitable for retro-fitting. Responsibility Monitoring The master is responsible for selecting the optimum route based on the information provided by the JWA system. The master is responsible for keeping the ship speed. The log book entry should be checked every day. Energy Saving Target [2.0 ]% from 2011 average (before the system introduction) [15%] from 2011 average * En SEEMP skal inneholde en liste med tiltak for å forbedre energieffektiviteten til skipet. IMO har utviklet en Guidance on Best-Practices for Fuel-Efficient Operation of Ship
Nytt ECA-område Havområdene rundt deler av Puerto Rico og US Virgin Islands (The United States Caribbean Sea Emission Control Area) ECA med hensyn på SO x, NO x og PM Res. MEPC.202(62) Forventet ikrafttredelse: 1. januar 2013 Kravene forventes innført i området fra 1. januar 2014
MARPOL vedlegg IV kloakk MEPC vedtok å endre vedlegg IV slik at det nå vil bli mulig å etablere Special Areas (SA) med strengere utslippskrav til kloakk Fastsatt ved Res. MEPC.200(62) MEPC vedtok å etablere Østersjøen som et SA mhp. kloakk fra passasjerskip Nye passasjerskip: 1. januar 2016 Eksisterende passasjerskip: 1. januar 2018.
MARPOL vedlegg V søppel Omfattende arbeid med revisjon av vedlegg V som regulerer utslipp av søppel MEPC vedtok det reviderte vedlegget i form av Res. MEPC.201(62) Forventet ikrafttredelse 1. januar 2013 Korrespondansegruppe som skal arbeide videre med retningslinjer for implementering av det reviderte vedlegg V
Enkelte tema fra noen underkomitéer DE 55 Utvikling av en bindende Polarkode med et eget miljøkapittel Fokuseres på støy fra skipsfart og dens påvirkning på liv i havet BLG 15 Foreslått endring i SOLAS kapittel VI som skal forhindre blanding av flytende laster i åpen sjø Guidelines for the control and management of ships' biofouling to minimize the transfer of invasive aquatic species ble godkjent