RETTSUVITENHET Jo Stigen Uio, 3 oktober 2017
26 Rettsuvitenhet Den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom.
25 Faktisk uvitenhet Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart. Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller bedømmes lovbryteren som om han hadde vært edru.
Det moralske grunnlaget for straff: - Vi straffer den som har valgt å gjøre det gale - Den som ikke har vært villig til å innrette seg etter loven - Men hva om man ikke forstod loven? - Hvordan skal man da innrette seg?
Man vet ikke at atferden er straffbar, og handler i den tro at den er lovlig. Ingen forbrytersk vilje Skal dette føre til straffrihet? Eller føre til straffnedsettelse?
Legalitetsprinsippet: - Ingen kan straffes uten med hjemmel i lov - Loven skal være tilgjengelig og tilstrekkelig klar - Loven skal ikke tolkes analogisk - Hvem har ansvaret for at en person ikke kjenner loven?
Springende spørsmål: Hva vil det si å overtre straffebudet forsettlig
1902-lovens 57: For den, som ved Handlingens Foretagelse befandt sig i Vildfarelse med Hensyn til dens retsstridige Beskaffenhed, kan, saafremt Retten ikke finder af denne Grund at burde frifinde ham, Straffen nedsettes under det for Handlingen bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart.
Rettspraksis etter 1902-loven har vært at villfarelse om en handling er lovlig, ikke fritar for straff, med mindre uvitenheten var unnskyldelig og aktsom Det samme forutsettes etter den nye straffeloven av 2005 ikke fritak med mindre rettsvillfarelsen var unnskyldelig og aktsom
Men hva med forsettskravet? Kjennskap til at handlingen er ulovlig omfattes ikke av forsettskravet Forsett betyr bare at du forstår hva du gjør, ikke at det er straffbart
Men altså: Er rettsvillfarelsen aktsom og unnskyldelig, så skal tiltalte frifinnes. Lovgiveroppgave å fortelle oss hva som er straffbart OG: Ville du og jeg handlet annerledes? Dersom rettsuvitenheten er dels uaktsom, kan retten nedsette straffen
Det hører til skyldspørsmålet å avgjøre om en rettsvillfarelse er unnskyldelig og gi frifinnelse Det hører til straffespørsmålet å avgjøre hvilken betydning en uaktsom rettsvillfarelse skal få for straffutmålingen
Momenter i aktsomhetsvurderingen: - hvor spesiell og allment kjent er rettsregelen? - tiltaltes individuelle forhold - alvorligheten av forholdet - forholdene for øvrig
Rettspraksis har oppstilt strenge krav - Hvorfor? - Allmennpreventive grunner
- Dog: For en som ikke bor i landet - Den som bor i Norge og kjører bil her, må sette seg inn i nye trafikkregler (eks. forbud mot mobiltelefon) - Derimot: Er man turist i det første land som får slik regel
Eks. hvor rettsuvitenhet kan være aktsom: 1) Ny lov som avviker fra tidligere 2) Omfattende lov + dårlig offentlig informasjon Rt. 1994 s. 850: Utfylling av dokumenter ved eksport av fisk til Spania: På grunn av det voluminøse regelverk man her står overfor, kan det i denne sak spørres om myndighetene har gjort tilstrekkelig for å gjøre [reglene] kjent med sikte blant annet på forhold av den art som foreligger i denne sak.
3) Om man er fremmed på stedet: Rt. 1981 s. 444: HR godtok rettsuvitenhet hos svenske på besøk i Norge om forbudet i vgtl. 22(2) om alkoholnytelse etter trafikkulykke Vist til at dette var en spesiell regel som ikke fantes i Sverige
Det er tale om en spesiell regel - gitt ut fra bevissikringshensyn - en regel som i sin karakter er ukjent i andre lands lovgivning. Jeg finner det på denne bakgrunn for strengt uten videre å legge til grunn - som herredsretten har gjort - at en skandinav på ferie i Norge ikke kan unnskyldes for ikke å ha satt seg inn i bestemmelsen.
Omstendigheter av betydning for denne vurdering vil blant annet være hvor lenge vedkommende har oppholdt seg i Norge, om han har vært her ofte, om han har tilknytning til norske forhold og om han er yrkessjåfør.
I forlengelsen av HRs argumentasjon i 1981 kan vi jo spørre oss hvor mange norske borgere som kjenner til denne regelen? Regelen håndheves visstnok sjelden dersom det er helt på det rene at alkoholnytelsen fant sted etter kjøringen Sml. regelens rettstekniske begrunnelse
4) Posisjon: underordnet eller overordnet? Rt. 1976 s. 165: Svensk servicemann skulle føre tilbake utstillingsklær til Norge. Arbeidsgiveren hadde ikke informert ham om at det måtte tollklareres
Hva hvis siktede handler etter instruks? Det kan normalt brukes som et moment for straffrihet, såfremt det ikke var uaktsomt å stole på lovligheten av instruksen som ble gitt. Rt. 1956 s. 738: Tiltalt for ulovlig sanking av fugleegg på Svalbard, men eggsankingen var beordret av en overordnet De tiltalte kunne forutsette at handlingen var lovlig.
Etter omstendighetene finner retten at det ikke kan legges dem noe til last i dette stykket. De var kommet til Svalbard for å fange hvitfisk og de hadde ingen oppfordring til å sette seg inn i fredningsbestemmelsene for fugleegg.
Retten er ganske visst oppmerksom på at disse bestemmelser må håndheves strengt hvis de skal virke effektivt og det må stilles strenge krav til den gode tro hos dem som overtrer dem. Men det er på den annen side grunn til i dette tilfelle å legge betydelig vekt på mannskapets underordnede stilling i forhold til fangstlederen som ga ordren til eggsanking og som ikke ga mannskapet noen opplysning om at den var ulovlig.
Hva med det såkalte Nürnbergprinsippet? Ordre fra overordnet fritar ikke krigsforbryteren fra ansvar Men folkerettens regel er mer nyansert enn som så
Article 33 Superior orders The fact that a crime within the jurisdiction of the Court has been committed by a person pursuant to an order of a Government or of a superior, whether military or civilian, shall not relieve that person of criminal responsibility unless: (a) The person was under a legal obligation to obey orders of the Government or the superior in question; (b) The person did not know that the order was unlawful; and (c) The order was not manifestly unlawful.
5) Er reglene vanskelig å forstå/tolke? Rt. 1983 s. 1444: Mann kjørte med snøscooter i strid med lov om motorferdsel i utmark 3: HR la til grunn at han hadde forsøkt å opptre lovlydig. Reglene var lette å misforstå; frifinnelse.
I Buksetollsaken viste HR motsatt til at - reglene var lette å forstå - Viste også til nødvendige effektivitetshensyn Selv om saken gjaldt en gutt på 19 år som ikke visste at han måtte fortolle 336 bukser han tok inn i Norge for sin far
Selv om det således foreligger flere formildende omstendigheter i saken og det i første rekke er grunn til å rette bebreidelse mot tiltaltes far, finner jeg ikke å kunne karakterisere tiltaltes opptreden som aktsom. [Det er] særdeles enkle og lettfattelige regler og aktsomhetsnormen må være streng for at reglene skal nå sitt formål.
Jeg er derfor ikke enig med byretten i at det var unnskyldelig når A ikke forstod at han pliktet å henvende seg til den nærmeste norske tollstasjon ved grensepasseringen.
Hva slags regelkunnskap kreves av oss? Generelt kreves to slags kunnskap a) Strafferettens kjerneområde Ikke nok at har gjort som jeg pleier å gjøre Eks. Rt. 1972: Skogsarbeider hadde i mange år fisket ørret med feil garnstørrelse a) Særregler for bransje man er i Rt. 1996 s. 156: Den som beveger seg på et spesialfagområde plikter å kjenne regelverket (eks. offentligrettslige regler)
MEN: Rt. 1996 s. 156 (Mikrofly): Mann frifunnet for ikke å ha hatt kompetansebevis. Hadde fulgt forskriftene i klubbens Mikroflyhåndbok. «Den klare hovedregel er at den som beveger seg inn på et spesielt fag- eller aktivitetsområde, plikter å kjenne regelverket på området fullt ut.» Klubbben var gitt offentlige oppgaver når det gjelder mikrofly, blant annet med å utstede kompetansebevis. Han holdt seg altså til informasjon fra den organisasjon som det offentlige har tildelt informasjonsoppgaven på området.
Rt. 1994 s. 599: Kaptein på britisk tråler for å ha fisket på gal side av delelinjen mellom norsk og britisk sone. Han hadde brukt et 10 år gammelt sjøkart som viste feil. Overfor den som gir seg i kast med fiske helt inntil norsk økonomisk sone uten å ha tillatelse til å fiske innenfor denne, må aktsomhetskravet stilles meget høyt. Etter min mening må det legges til grunn som et alminnelig prinsipp at vedkommende må ha plikt til å holde seg med ajourført kart.» - En for streng dom?
Hvis jeg skal starte en spesiell virksomhet i landet, må jeg sette meg inn i reglene som gjelder Alt i alt svært sjelden at noen slipper straff på grunn av rettsvillfarelse Veldig mange forbrytelser er jo også opplagte og vil finnes i et hvert rettssystem
Det er nok også slik noen ganger at man reelt sett ikke tror på at vedkommende virkelig var i villfarelse Da blir det mulig å dømme dersom man sier at en villfarelse i hvert fall var uaktsom
Hva med individuelle forhold hos tiltalte? - Alder - Utdannelse - Intelligens - Modenhet Skal betydelige avvik fra normalen til for å si at rettsuvitenheten ikke var uaktsom
Rt. 1926 s. 948 - HR frifant en person som ikke hadde oppfattet et forbud mot å gå på jernbanelinjen - Tiltalte var betydelig dårligere utrustet enn normalen mht. oppfattelsesevne
HR la vekt på at jernbanen praktisk talt hadde umuliggjort adkomsten for tiltalte til det sted hvor han hadde sit arbeide, og at tiltalte hadde set, at der tidligere hadde færdedes folk paa jernbanelinjen uten at det var blit paatalt, samt at tiltalte er en mand der har vanskelig for at høre og i det hele gir indtryk av at følge litet med, og derfor sandsynligvis ikke har været opmerksom paa mulig opslag angaaende forbud mot at betræde jernbanelinjen.
Hva om det er tvil om hvordan en regel skal forstås? - Eks. skatte- og avgiftsregler - Har tiltaltes fortolkning har vært aktsom? - Innrettet seg rimelig lojalt etter lovens formål? - Forsøkt å følge loven?
- Eller har tiltalte spekulert i en bestemt fortolkning? - Forsøkt å utnytte et mulig hull i lovverket - I slike tilfeller vil tiltalte lett anses for å ha innrettet feil på egen risiko - Man har en oppfordring til å forsøke å finne ut av regelen før man handler, ikke ta sjansen..
I Rt. 1984 s. 1016 (Snowwhite and the seven lovers) hadde tiltalte feilaktig spekulert i at en tegnefilm ikke kunne anses som utuktig i relasjon til straffeloven 211, selv om filmen var pornografisk med en stadig fokusering på kjønnsorganene. Høyesterett uttalte:
Hensynet til en effektiv håndhevelse av [strl. 211] tilsier at det bare i særegne tilfelle kan bli tale om å godta som unnskyldelig en villfarelse om hvor langt straffebudet rekker. Når det gjelder utleie av filmer som den foreliggende, ser jeg heller ikke noen vesentlige betenkeligheter ved at den som må vite at han beveger seg på kanten av det straffbare, gjør det på egen risiko.
Her kan man hevde at det er både fordeler og ulemper med såpass vage straffebud Hva ligger i uttrykket utuktig? Hvorfor brukte man et slikt uttrykk? Rettslige standarder kan gi rettsuvitenhet Hva mener HR med å bevege seg på kanten av det straffbare?
Ofte vil en rettsuvitenhet gjelde faktisk uvitenhet omsider ved det rettslige spørsmål Prejudisielle spørsmål - Jeg trodde jeg var ugift (bigami, jf. 262?) Den som inngår et ekteskap til tross for at han allerede er gift, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
- Jeg tror jeg har en fiskerett er det tjuvfiske, jf. lakse- og innlandsfiskeloven 49(3)? Den som krenker en annens rett ved å fiske, straffes med bøter. Forsøk er straffbart.
Jeg tar feil av grensen og sprenger på naboens eiendom skadeverk, jf. strl. 351? Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som skader, ødelegger, gjør ubrukelig eller forspiller en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen. Skal slike forhold bedømmes som faktisk uvitenhet 25 eller rettsvillfarelse etter 26?
Bedømmes forholdet etter 25, skal jeg frifinnes enten uvitenheten var aktsom eller uaktsom Fordi det alltid er den subjektive faktiske oppfatning hos tiltalte som legges til grunn dermed utelukkes forsett (evt. uaktsomhetsstraff) Anvendes 26, kan rettsuvitenheten ikke være uaktsom for at jeg skal frifinnes (aktsomheten her er også strengere enn etter 25)
Tidligere kunne slike spørsmål bedømmes etter 25, som faktisk uvitenhet Nå skal de bedømmes etter 26, som rettsuvitenhet
Oversikt over rettsfølgene: 1) Aktsom rettsuvitenhet: frifinne, jf. 26 2) Uaktsom rettsuvitenhet: Domfelle som vanlig Straffutmålingsfrafall, jf. 61 ved særlige grunner Sette ned straffen, jf. 80(j)