3 Undersøkelse og tilpassing av kontaktlinser (Opprettet 2005, revidert 05.12.2017) Ved tilpassing av kontaktlinser tillegges optikeren ansvar utover den generelle synsundersøkelsen. Selv om kontaktlinser er ansett som trygge når de brukes som anbefalt, kan det allikevel oppstå komplikasjoner. Komplikasjonene kan variere fra milde, som leges ved å avstå fra kontaktlinsebruk for kortere eller lenger tid, til alvorlige som kan være potensielt synstruende. Enhver som enten selger eller tilpasser kontaktlinser, og som undersøker pasienter med kontaktlinser, skal kjenne til komplikasjonsrisiko ved kontaktlinsebruk. Dette inkluderer tegn, symptomer og passende tiltak dersom komplikasjoner oppstår. Det er viktig at kontaktlinsetilpasser er klar over ansvaret for pasienter ved tilpassing, opplæring og oppfølging av kontaktlinsebruk. Kontaktlinsefeltet har flere spesialområder, som ortokeratologi, keratokonustilpassing, sklerallinser og kontaktlinsetilpassing av barn og spedbarn. For å oppnå suksess med kontaktlinsetilpassing er det viktig at tilpasser følger prosedyrer og råd som er forsvarlige ut fra pasientens kliniske behov. Hvis pasienten har behov for oppfølging utenfor tilpasserens fagområde og kompetanse, skal tilpasser henvise til passende instans. 3.1 Råd Indikasjon for kontaktlinsebruk kan være optiske, terapeutiske eller kosmetiske. Det er vesentlig at tilpasser er kjent med, og holder seg oppdatert om, mulighetene og begrensningene som ligger i tilpassing av ulike kontaktlinser. Optiske indikasjoner er typisk ametropier (sfæriske og toriske), anisometropier og presbyopi. Ved høye styrker, både hypermetropi og myopi, kan kontaktlinser være å foretrekke fremfor briller. Terapeutiske indikasjoner kan være som bandasje etter skade eller operasjoner, som okklusjon ved binokulære problemer eller med filterfarge ved for eksempel akromatopsi. Kosmetiske indikasjoner kan være som protese ved skadet overflate eller iris på øyet. Kontaktlinser uten styrke skal behandles på lik linje med kontaktlinser med styrke. Dette gjelder typisk kosmetiske linser for å endre øyefarge, inkludert såkalte «crazylinser». Før kontaktlinsetilpassing utføres, må øyets helse og systemiske tilstander som gir økt risiko for infeksjoner vurderes spesielt. Pasientens evne til å etterleve råd for bruk og renhold av kontaktlinsene, og pasientens forventning til kontaktlinsebruk må vurderes individuelt. 3.1.1 Førstegangstilpassing Ved førstegangstilpassing av kontaktlinser bør følgende vektlegges i tillegg til de generelle retningslinjene for en rutineundersøkelse (se kapittel 1 Rutineundersøkelse): Anamnese vektlagt ekstra informasjon om motivasjon, behov og forventninger til kontaktlinsebruk, kjente øyediagnoser (f.eks. keratokonus/hornhinneanomalier), allergi og systemiske sykdommer, tørre øyne samt i hva slags miljø kontaktlinsene vil
bli brukt (f.eks. støv, forurensing, tørrhet). Bruk av alle typer øyedråper og medisiner bør noteres. Detaljert undersøkelse av øyelokk og fremre segment inkludert topografi (alternativt keratometri) og spaltelampeundersøkelse med fluorescein. Følgende strukturer bør undersøkes: o Øyelokk, inkludert øyelokkrand og cilier o Konjunktiva, inkludert tarsale konjunktiva ved evertering o Limbus o Cornea o Tårefilm og tårefilmens kvalitet Pasientinformasjon skal være tilstrekkelig slik at pasienten kan ta et informert valg (se Pasient- og brukerrettighetsloven, kapittel 3). Følgende kan inngå ved pasientinformasjonen: o Fordeler og ulemper ved bruk av kontaktlinser o Tilgjengelige kontaktlinsetyper og deres egenskaper o Hvilke kontaktlinser som anbefales og hvorfor de anbefales o Kostnader forbundet med kontaktlinsebruk o Viktigheten av kontroll av øynene ved bruk av kontaktlinser Kontaktlinsen skal alltid vurderes på øyet, vurderingen av tilpassingen bør foretas ved bruk av spaltelampe og eventuelle anbefalinger fra kontaktlinseleverandør. Følgende punkter bør vurderes: o Størrelse og sentrering o Bevegelse ved alle blikkretninger og ved blunk, samt push-up o Perifer avklemming av blodårer o Kantløft og sentral tåresjø ved formstabile kontaktlinser (med fluorescein) o Overrefraksjon, sfærisk og torisk 3.1.2 Retilpassing av tidligere eller eksisterende kontaktlinsebruker Ved retilpassing bør det gjennomføres en grundig refraksjon og undersøkelse som beskrevet i retningslinjen for en rutineundersøkelse (se kapittel 1 Rutineundersøkelse). Samme vurderinger som ved førstegangstilpassing av kontaktlinser bør foretas (se 3.1.1 Førstegangstilpassing). Det vil være viktig å repetere de ulike aspektene og forhåndsregler som gjelder ved kontaktlinsebruk (se 3.1.1 Førstegangstilpassing og 3.1.3 Utlevering av kontaktlinser og pasientopplæring). 3.1.3 Utlevering av kontaktlinser og pasientopplæring Etter forberedende undersøkelser må kontaktlinsetilpasseren forsikre seg om at pasienten har fått den best egnede kontaktlinsetypen med hensyn på optimalt syn, ønsker og behov. Kontaktlinsetilpasseren plikter å informere om riktig og trygg bruk av kontaktlinser og foreslå en fast etterkontrollrutine. Tid for neste og antatte etterkontroller noteres i journal, i tillegg til at pasienten informeres muntlig. Det er pasientens hovedansvar å komme til kontroll, men kontaktlinsetilpasser bør kalle pasienten inn for å sikre god oppfølging (se kapittel 14 Anbefalt hyppighet av undersøkelse). Pasienten bør instrueres i, og selv demonstrere ferdigheter i påsetting og avtaking av kontaktlinsen. Dette bør gjøres på begge øyne. Pasienten bør også informeres om: Vedlikehold og stell av kontaktlinser Viktigheten av hånd- og kontaktlinsehygiene, inkludert demonstrasjon Bruksmønster/bæretid (dag/uke) Linsens forventede varighet
Risiko og tegn på komplikasjoner Viktigheten av kontroll av øynene ved bruk av kontaktlinser Hva pasienten skal gjøre hvis de får et problem Viktigheten av å rådføre seg med en kontaktlinsetilpasser før det gjøres endringer av kontaktlinse, rengjøringssystem eller bruksmønster Viktigheten av å benytte avlastningsbrille med oppdatert korreksjon Avfallshåndtering av emballasje og selve kontaktlinsen Pasienten bør få med seg skriftlig informasjon om riktig bruk av kontaktlinser, for eksempel Norges Optikerforbunds brosjyre «Riktig bruk av kontaktlinser». 3.1.4 Etter endt tilpassing Pasienten har rett til å motta og bør få med en kontaktlinseseddel etter endt tilpassing. Når en kontaktlinsetilpassing ansees for å være avsluttet vil variere, men kontaktlinsetilpasser bør føle seg trygg på at pasienten er tilvent og velfungerende med kontaktlinsene. En kontaktlinseseddel skal inneholde pasientens navn, navnet på kontaktlinsetilpasser, dato for siste kontroll, og bør inneholde anbefalt dato for neste kontroll. Den bør inneholde fullstendige opplysninger om de tilpassede kontaktlinsene: styrke, krumning, diameter, materiale og fabrikanten eller annen informasjon for å identifisere kontaktlinsen. Det er viktig at de samme opplysningene journalføres. Varigheten til en kontaktlinseseddel må vurderes av optiker og kan variere. Optiker bør velge en dato, hvor det etter vedkommendes profesjonelle mening ikke lenger er ansvarlig å levere ut kontaktlinser. Denne datoen skal ikke være urimelig kort eller føre til utilbørlig ulempe for pasienten. 3.1.5 Oppfølging og etterkontroller av pasienter som bruker kontaktlinser Det er anbefalt at optikeren har faste innkallingsrutiner for sine kontaktlinsepasienter (se kapittel 14 Anbefalt hyppighet av synsundersøkelse). Dette kan styrke brukerens etterlevelse av rådene for trygg kontaktlinsebruk og forebygge komplikasjoner. Etterkontroll av kontaktlinsepasienter skal inneholde: Vurdering av kontaktlinsene på øyet Overrefraksjon med visus Pasienten demonsterer at de selv kan ta av kontaktlinsene Undersøkelse av øyets fremre segment, inkl. bruk av fluorescein og evertering av øyelokk Topografi (eventuelt keratometri) bør tas når det er nødvendig for å identifisere eventuelle endringer, ved lav synskvalitet eller ved ustabil tilpassing Informasjon fra pasienten om: o Hvor godt kontaktlinsene tilfredsstiller synsbehov og forventninger o Bæretid o Bruk av rengjøringssystem og bytte av kontaktlinseetui o Endringer i generell helse / medikamentbruk o Endringer i arbeidssituasjon / studiesituasjon / hobbyer o o Eventuelle komplikasjoner forbundet med kontaktlinsebruk Informasjon om videre oppfølging, fornyelse av linser, rutiner ved kontaktlinsebruk og bruk av rensesystem
Kontaktlinsetilpasser bør også sikre at pasientens øyehelse ivaretas ved regelmessig undersøkelse av synsfelt, intraokulært trykk og bakre segment (se Kapittel 1 Rutineundersøkelse). 3.1.6 Tilpassing av kontaktlinser som krever spesielle hensyn Spesielle kontaktlinser kan kreve utvidede kontroller og oppfølging, og større samhandling med annet øyehelsepersonell. I enkelte tilfeller kan derfor tilpassende optiker kreve både hyppigere kontroller og kontroller med mer innhold enn beskrevet i 3.1.2 6. Dette gjelder ved tilpassing av: Formstabile kontaktlinser ved transplantat, corneaskader, høye ametropier eller corneal astigmatisme, eller ved generelle refraktive problemstillinger. Tilpassing av disse linsene krever relevant opplæring eller erfaring. Keratokonuslinser. Dersom en tilpasser og kontrollerer linser på en keratokonuspasient, skal en også regelmessig kontrollere hornhinnens topografi med tanke på progresjon. Døgnlinser. Bruk av disse linsene gir en noe høyere risiko for komplikasjoner og det bør foretas hyppigere kontroller. Pasienten må også motta tydelig informasjon om den økte risikoen. Ortokeratologi. Bør tilpasses av optiker med relevant opplæring og egnede instrumenter (topograf). Kontaktlinser til barn. Det bør tas ekstra hensyn ved valg av type kontaktlinse med tanke på infeksjonsrisiko, håndtering og anbefalt bruk. Tilpassing skal gjøres i samarbeid med foresatte, men det er viktig at det gjøres på barnets premisser (se også Kapittel 4 Undersøkelse av barn). Tilpassing av kontaktlinser til svært små barn ved medisinske grunner som pseudofaki, afaki eller amblyopi skal gjøres i samarbeid med øyelege eller øyeavdeling. Kosmetiske kontaktlinser, proteselinser og irislinser som er håndmalt skal tilpasses med forsiktighet med tanke på redusert oksygengjennomgang og høyere modulus. 3.1.7 Instrumentering Følgende instrumenter anses som nødvendig for å kunne utføre tilfredsstillende kontaktlinsetilpassing og kontaktlinseoppfølging: spaltelampe, topograf/keratometer og fluorescein. Det vil også være nyttig med et utvalg diagnostiske linser, diagnostiske medikamenter, samt utstyr for vurdering av tårefilm. Ved tilpassing av enkelte spesialkontaktlinser er tilgang til topograf nødvendig, og ved tilpassing av sclerallinser er en fremre segment-oct svært nyttig. 3.2 Informasjon Tilpassing av kontaktlinser defineres som prosessen for å finne en linse som passer til personens øye og imøtegår personens behov med tanke på syn, øyehelse og individuelle ønsker. Det anbefales at optiker som skal tilpasse kontaktlinser utover konvensjonelle myke linser gjør dette mer enn kun sporadisk for å kunne opprettholde ferdighetsnivået. Dersom optikeren vurderer pasienten til ikke å være kompetent til å følge instrukser om sikker kontaktlinsebruk, vil det være til pasientens beste at det ikke tilpasses kontaktlinser. Hvis pasienten frarådes å begynne med kontaktlinser, noteres dette i journalen med begrunnelse.
Kontraindikasjoner for kontaktlinsebruk kan være diabetes, tørre øyne, neovaskularisering av cornea, dårlig hygiene, blefaritt, infeksjoner og betennelser i fremre segment eller tilbakevennende tilfeller av infeksjoner eller betennelser, papillær konjunktivitt og dårlig evne til å etterleve råd om sikker bruk.
3.3 Kilder Dart J. K. G., Radford C. F., Minassian D., Verma S., & Stapelton F. (2008) Risk Factors for Microbial Keratitis with Contemporary Contact Lenses, Ophthalmology, 115(10): 1647 1654 Efron N. (2012) Contact Lens Complications, 3rd ed., Elsevier Saunders Emnebeskrivelse grunnleggende kontaktlinsetilpassing på bachelornivå (pr mai 2016) Emnebeskrivelse avansert kontaktlinsetilpassing på masternivå (pr mai 2016) FDA GOC Lov om pasient- og brukerrettigheter, kapittel 3 Rett til medvirkning og informasjon Optometry Board of Australia (2016) Guidelines: Prescription of optical appliances Radford C. F., Minassian D. C., & Dart J. K. G (2002) Acanthamoeba keratitis in England and Wales: incidence, outcome, and risk factors. Br J Ophthalmology, 86(5): 536 542 Radford C. F., Minassian D., Dart J. K. G., Stapelton F., & Verma S. (2009) Risk Factors for Nonulcerative Contact Lens Complications in an Ophthalmic Accident and Emergency Department. Ophthalmology. 116(3): 385 392 Weissman B. A., Barr J. T., Harris M. G., Kame R. T., McMahon T. T., Rah M., Secor G. B., & Sosino J. (2006) Optometric Clinical Practice Guideline. Care of the contact lens patient (2. utgave), American Optometric Association, St. Louis, MO
Appendiks 1 Utarbeidet for Norges Optikerforbund med bidrag fra: 2005: Kathinka Jeber 2017: Jon Vegard Barstad Gjelle Lene Luraas Marianne Mathisen Jan-Magnus Haugen Gro Vikesdal Hans Torvald Haugo Klinisk referansegruppe: 2017: Ann E. Ystenæs Bente Monica Aakre Geir Kjølberg Sven-Erik Schjelderup Mathisen Svanhildur Thorvaldsdottir Dorota Borovcova