Verdier, kunnskap og erfaringer ut i MENNESKEMØTER

Like dokumenter
Vold og overgrep. - Utvikling av posttraumatisk stress hos utsatte grupper. Anders Dovran, psykologspesialist, PhD

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

Nye verktøy i arbeidet mot vold og overgrep

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Nye verktøy i arbeidet mot vold og overgrep mot barn og ungdom

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» Barneombud Anne Lindboe

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Ungdom, vold og forelskelse Foreldrekurs 2017 Reform ressurssenter for menn

ASKER OG BÆRUM KRISESENTER

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet

Reviktimisering og sårbarhet

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

DRAMMENREGIONENS INTERKOMMUNALE KRISESENTER BUSKERUDREGIONENS INTERKOMMUNALE SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP

Vold og seksuelle overgrep - felles innsats

Helsestasjonen arvesølvet i helsetenesta for barn

Deltakelse og svarprosent i Bardu

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge?

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

- LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING?

inkludering, medvirkning og utjevne sosiale helseforskjeller inkludering, medvirkning og utjevne sosiale helseforskjeller

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

Buskerudregionens kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep. Drammensregionens interkommunale krisesenter

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging

T.E.C. A) I første kolonne (under Har du opplevd følgende? ), vis om du har opplevd noen av de 29 hendelsene ved å sirkle inn enten JA eller NEI

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget

Gode løysingar og betre samarbeid mellom spesialisthelsetenesta og barnevernet

Ungdata i Nord-Troms

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Appendix I. The Norwegian versions of KINDL and self-efficacy scales

Vold i nære relasjoner

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Hvordan bruke Ungdata i planlegging av kommunens forebyggende arbeid?

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Foreldreinformasjon. «Se meg, hele meg» i barnehagen

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Rusmidler og farer på fest

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss Marit Bergh seniorrådgiver

Temadag NETTOVERGREP

Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

Ung i Telemark Kjersti Norgård Aase Telemark fylkeskommune

Nevropsykologisk enhet for Barn

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam)

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Ungdom. Inkludering og utenforskap. Mira Aaboen Sletten

Organisering av grupper. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene

Vedlegg til: Retningslinjer mot vold og seksuelle overgrep. Forskning viser at vold og overgrep gjelder mange barn i Norge:

Til dere som venter barn eller nylig har blitt foreldre

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

Psykiske plager blant ungdom

Sammen om mestring utfordringer og muligheter. Møyfrid Kjølsdal og Kristin Trane

Tidlig Inn arbeid i Skånland kommune

Nasjonale faglige retningslinjer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator

0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Tiltakskatalog helse: foreldre

Psykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater

Miljøfaktorer som ligger til grunn. Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede

Videregåendeelever i Åfjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Voldtekt årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Vestby kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lørenskog kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Haram kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Østfold. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

0945 PAUSE 1000 VELKOMMEN TIL SEMINAR

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Videregåendeelever i Sande kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ålesund kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Holmestrand kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

HELSESTASJON PLUSS. Et tilbud til familier med erfaring og utfordringer med psykisk helse, rus eller vold. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten

Transkript:

Verdier, kunnskap og erfaringer ut i MENNESKEMØTER Eva Dønnestad & Anders Dovran 26.09.17

MenneskeMøteAkademiet

Deleoppdrag: Et godt menneskemøte Gå sammen to og to og dele tanker om: Et godt menneskemøte dere har hatt Hvordan det fikk dere til å føle? Hva var det med den personen, og med det møtet som var godt?

Vi blir noen ganger litt synligere for hverandre når vi deler sårbarhet

Refleksjon: Tid for forankring Først 2 min. alene Gå sammen to og to og dele tanker om: Hva er du forankret i? (Verdier du har fått med deg, menneskesyn, hva du tror på)

Forbindelser Det er håpet at noen holder i den andre enden av tråden at det finnes et feste at noen uten å vite det alltid har vært på vei mot deg Eva Dønnestad

Forankring Just & Larsen barnehjem, 8 barn, i alderen 3-12 år Institusjonen tar imot barn fra foreldre med rusmiddelproblematikk og/ eller psykiske problemer. Barn som har vært utsatt for vanskjøtsel, psykisk og fysisk mishandling og barn utsatt for seksuelle overgrep/ incest

Forskningsprosjektet: Traumer og psykisk helse hos utsatte grupper Nasjonalt (2003) var det lite forskning med fokus på vold, overgrep og mishandling Norsk traumepsykologi hadde hatt hovedfokus på forskning på storulykker (Weiseth: Jotunbrannen, Holen: Alexander Kielland ulykken, Winje: Måbødalulykken), og på tap (Dyregrov) Prosjektet startet med fokus på barnevernsbarn, senere utvidet til andre utsatte og understuderte grupper (prosjekt avsluttet, medio 2017)

Hvordan ivareta deltagerne? Forskning med fokus på at vi skulle gi tilbake våre funn til deltagerne Utformet en mal for veien videre (henvisning til behandling eller tilbakemelding/ rapport til nåværende behandler) Systematisk kartlegging av hvordan deltagelse opplevdes Har du blitt mere trist/ lei deg? Fikk du nok informasjon? Ville du deltatt igjen?

Hvordan kartlegge barndomstraumer? Ingen norske spørreskjema. Vi oversatte det mest anbefalte fra internasjonal forskning, Childhood Trauma Questionaire - SF (Bernstein & Fink, 1998; 2003) 25 spørsmål om 5 ulike typer av barndomstraumer Svarene gis på en skala fra aldri sant til veldig ofte sant, og gir mulighet til å gradere alvorlighet

I min barndom ble jeg... Fysiske overgrep Jeg ble slått slik at jeg måtte til lege Jeg ble slått slik at jeg fikk blåmerker Jeg ble straffet med harde objekter Jeg ble fysisk misbrukt Jeg ble slått slik at andre merket det Emosjonelle overgrep Noen i min familie så sårende ting til meg Noen i min familie, mobbet eller sa nedsettende kommentarer til meg Foreldrene mine ønsket at jeg ikke var født Jeg følte at noen i min familie hatet meg Jeg ble emosjonelt misbrukt Seksuelle overgrep Jeg måtte utføre seksuelle handlinger Jeg ble truet til å utførte seksuelle handlinger Jeg ble befølt Jeg måtte utføre seksuelle handlinger Jeg ble seksuelt misbrukt Fysisk neglekt Jeg hadde ikke nok å spise Jeg ble ikke tatt vare på Mine foreldre var ruset eller påvirket Jeg måtte gå med skitne klær Jeg ble ikke tatt til lege når jeg trengte Emosjonell neglekt Jeg følte meg ikke viktig Jeg følte meg ikke elsket Jeg ble ikke passet på Det var ikke nærhet eller varme i familien Min familie var ikke en kilde til trygghet

Deltagere (N=905 pr aug-16 ) og Samarbeidspartnere Barnevern (nåv og tidl) (n=80) Psykisk helsevern (polikl + døgnavd) (n=484) Rusklienter (poliklin + døgnavd) (n=138) Fengsel (lav + høy sikkerhet) (n=109/menn) Kontrastgruppe (videreg skole) (n=84) Aldersspenn 13-66 år (gj sn 26,9 år, std, 10.4) Mann/Kvinne 41,6% vs 58,4%

Kjønn og barndomstraumer (lav- alvorlig) 70 60 50 40 30 20 10 0 Emosjonelle overgrep Fysiske overgrep Seksuelle overgrep Emosjonell neglekt Fysisk neglekt Menn Kvinner

Hvor er de, og hva er det utsatt for? (lav- alvorlig) 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Barnevern Rus Psyk Innsatte Kontrast Emosjonelle overgrep Fysiske overgrep Seksuelle overgrep Emosjonell neglekt Fysisk neglekt

Forhold mellom antall typer barndomstraumer og psykiske vansker Andel % Gjsn Spes posttraum sympt (IES-R) Gjsn Gen psykiske plager (SCL-90-R) 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 2,50 2,00 1,50 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 0 1 2 3 4 5 Antall typer barndomstraumer 1,00 0,50 0,00

Hva opplever de senere i livet? Etter min barndom har jeg vært utsatt for... Psykisk mishandling Fysisk mishandling Voldtekt Utsatt for livsfare Mobbet på barne og ungdomsskolen Ensomhet på barne og ungdomsskolen + 20 andre...

Traumer i et livsløpsperspektiv Seksuelle overgrep i barndom og senere belastninger (%) 78 Ingen Lav Moderat Alvorlig 69 70 67 59 33 60 59 51 35 46 38 35 59 53 43 53 45 36 33 58 53 39 40 38 33 23 24 13 15 5 17 PSYKISK MISHANDLING FYSISK MISHANDING VOLDTEKT UTSATT FOR LIVSFARE MOBBET BARNESKOLEN MOBBET UNGDOMSKOLEN ENSOM BARNESKOLEN ENSOM UNGDOMSKOLEN

Traumer i et livsløpsperspektiv Emosjonell neglekt i barndom og senere belastninger (%) Ingen Lav Moderat Alvorlig 70 71 69 64 64 58 56 59 59 47 33 36 40 34 44 42 46 34 32 40 43 32 31 27 22 18 13 24 14 25 15 8 PSYKISK MISHANDLING FYSISK MISHANDING VOLDTEKT UTSATT FOR LIVSFARE MOBBET BARNESKOLEN MOBBET UNGDOMSKOLEN ENSOM BARNESKOLEN ENSOM UNGDOMSKOLEN

Traumer i et livsløpsperspektiv Fysiske overgrep i barndom og senere belastninger (%) Ingen Lav Moderat Alvorlig 77 76 72 72 75 69 73 69 67 58 60 60 56 58 44 36 32 50 43 35 29 45 47 39 40 23 22 19 12 11 PSYKISK MISHANDLING FYSISK MISHANDING VOLDTEKT UTSATT FOR LIVSFARE MOBBET BARNESKOLEN MOBBET UNGDOMSKOLEN ENSOM BARNESKOLEN ENSOM UNGDOMSKOLEN

Traumer i et livsløpsperspektiv Emosjonelle overgrep i barndom og senere belastninger (%) 83 70 Ingen Lav Moderat Alvorlig 73 77 70 54 32 41 39 28 55 45 46 42 37 28 28 55 53 52 52 36 29 52 50 31 15 20 15 14 7 7 PSYKISK MISHANDLING FYSISK MISHANDING VOLDTEKT UTSATT FOR LIVSFARE MOBBET BARNESKOLEN MOBBET UNGDOMSKOLEN ENSOM BARNESKOLEN ENSOM UNGDOMSKOLEN

Traumer i et livsløpsperspektiv Fysisk neglekt i barndom og senere belastninger (%) Ingen Lav Moderat Alvorlig 69 70 72 55 57 57 53 59 57 52 61 53 50 41 40 33 36 39 35 34 41 44 35 36 27 28 22 22 19 17 12 11 PSYKISK MISHANDLING FYSISK MISHANDING VOLDTEKT UTSATT FOR LIVSFARE MOBBET BARNESKOLEN MOBBET UNGDOMSKOLEN ENSOM BARNESKOLEN ENSOM UNGDOMSKOLEN

Livsløpsperspektiv

Hva gjør vi med dette? Arbeide i et livsløpsperspektiv? Både med fokus på forebygging tidlig og bredt (fra helsestasjon, barnehager, skole, barnevern) Sette inn gode og langvarige tiltak mot risikoutsatte barn og ungdom Arbeide med fokus på å beskytte risikoutsatte barn og ungdom mot re-traumatisering/ belastninger (nye destruktive relasjoner, rusmiljø)

Livsløpsperspektiv

Gutten som falt... https://www.youtube.com/watch?v=-jp4ffvfxo0