Lokal energiutredning 2011 Svelvik kommune

Lokal energiutredning 2011 Svelvik kommune Juni 2011

1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift om lokal energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for distribusjonsnett pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Høyspentnettet (22 kv) i Svelvik er tilknyttet det overliggende 132 kv nettet. Kabelnettet i Svelvik sentrum er bygd som ringnett. Linje syd mot Berger har reserveforsyning fra høyspentnettet i Sande. Linjen mot nord ender ved grensen mot Drammen, men nettet som kommer fra Drammen har ikke kapasitet til å fungere som reserveforsyning. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2009 og i 2009 var årsforbruket av strøm på 84 GWh. Av dette stod husholdningene for 51 GWh. De andre energibærerne har vi statistikk 1995, 2000, 2005 2009. Dette er parafin, fyringsolje, gass og biobrensel. Av det totale energiforbruket i 2009 utgjorde gass 56 %, elektrisitet 37 %, fyringsolje og parafin 3 %, og biobrensel 5 %. Svelvik kommune har utarbeidet en klima- og energiplan. Denne inneholder en handlingsplan og forslag til tiltak. I arealplanleggingen og i byggesaksbehandlingen skal energikonsekvenser være en del av planleggingskriteriene. 2

Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Skagerak Energi... 4 3 Skagerak Netts forsyningsområdet... 5 4 Bakgrunn og formål... 6 5 Om kommunen... 7 5.1 Generelt... 7 5.2 Folketall... 7 5.3 Energiplanlegging i Svelvik kommune... 7 6 Dagens lokale energiforsyning...10 6.1 Elforsyning...10 6.2 Energibruk...10 6.3 Oppvarmingssystemer...12 6.4 Bortfall av utkoblbar tariff...13 6.5 Indikator for energibruk...13 6.6 Utnyttelse av lokale energiressurser...14 6.7 Graddagstall...14 6.8 Graddagskorrigert forbruk...14 7 Forventet utvikling...16 8 Vurdering av alternative varmeløsninger...17 8.1 Generelt...17 8.2 Utbyggingsområder...17 9 Referanseliste og linker...19 10 Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2010, kommunevis...20 11 Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger..22 12 Vedlegg 3: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere...31 3

2 Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av 15 009 km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen 1 273 km. Forsyningsområdet er på 3 562 km 2, det er 6 648 nettstasjoner og det er tilknyttet ca. 178.000 nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 4

3 Skagerak Netts forsyningsområdet Figur 3-1: Skagerak Netts område. Kilde: Skagerak Nett 5

4 Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for elnettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 18 TWh fornybar energi og energieffektivisering i perioden 2001 til 2011, og 40 TWh innen 2020. 6

5 Om kommunen 5.1 Generelt Svelvik Kommune ligger ved utløpet av Drammenselva og har et areal på 58 km². Svelvik kommune smyger seg langs Drammensfjorden, fra Berger i sør til Nesbygda i nord. Det bor i dag ca 6.500 mennesker i Svelvik. 5.2 Folketall Folketallet pr. 1. januar 2009 var 6494 og av disse bor over halvparten i Svelvik sentrum. Som vist i figuren under, er det ventet en svak befolkningsvekst i Svelvik kommune. Figur 5-1: Folkemengde 1995-2011 og framskrevet 2012-2030 1 Under er en tabell med oversikt over antall innbyggere i de ulike områdene i kommunen. Bosteder Innbyggere Berger 333 Berger gård 152 Bergeråsen 522 Sand 186 Høien 130 Eik/Skjønheim 198 Grunden 370 Tømmeråsen/Sverstad 499 Juve/Ebbestad/Mariås 1 824 Søndre Svelvik 676 Nordre Svelvik 319 Hella/Tangen 283 Tangen/Skjæret 692 Tørkopområdet 247 Uoppgitt bosted 5 5.3 Energiplanlegging i Svelvik kommune 5.3.1 Kommuneplan I kommuneplanen for Svelvik kommune, langsiktig del Visjon og hovedmål, er det punkter om energibruk: Ved utvikling av bystruktur og lokalisering av virksomhet av en viss størrelse skal hensynet til framtidig alternativ energi (vannbåren varme) ivaretas. 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst). Kilde: SSB 7

Bærekraftshensynet skal vektlegges ved alle utviklingsprosjekter/bygg- og anleggsprosjekter. Samordning av arealbruk og transport vektlegges. 5.3.2 Klima- og energiplan 2 Svelvik har hatt en enøkplan for egen bygningsmasse for 2002-2007. Denne planen ble revidert og gjort om til en klima- og energiplan, som ble vedtatt i oktober 2009. Svelvik kommune har følgene visjon i klima- og energiplanen: å utvikle og legge til rette for en fremtidsrettet og effektiv energibruk, basert på størst mulig utnyttelse av lokale energikilder innenfor en Klima- og miljøvennlig betraktning. Klima- og energiplanen er koordinert med Vestregionens klimaprosjekt, med følgende målsetting: I arealplanleggingen skal energikonsekvenser være en del av planleggingskriteriene, slik at det kan legges til rette for miljøvennlig energiforsyning. Dette skal følges opp i reguleringsplaner og byggesaksbehandlingen I kommunens egne bygg og leide arealer skal den totale energibruken pr. m 2 reduseres med 15 % innen 2010, 20 % innen 2016, med 2006 som basisår. Kommunale virksomheter tildeles et selvstendig økonomisk ansvar vedrørende forbruket av energi fra og med 01.01.2010. 50 % av alle nybygg skal være lavenergibygg i løpet av 3 år Referansebygg passivhus i alle kommuner Arbeide for miljøsertifisering av bygg/virksomheter I Vestregionen skal det oppføres 3-4 referansebygg i perioden Innen Vestregionen skal det utarbeides et felles rapporteringsopplegg/-system Kommunen skal ha en offensiv holdning mht. å støtte fremtidige ENØK-prosjekter. Kommunen skal ha en positiv holdning til å vurdere nye lokale energikilder til bruk i næringsutvikling Kommunen skal arbeide for å redusere forbruket av energi og stimulere til energiøkonomisering i samarbeid med aktuelle deltagere og lokalbefolkning 5.3.3 Status for kommunens egne bygg Kommunene har oversikt over strømforbruk i egen bygningsmasse. Som vi ser av tabellen under har kommunen noe forbruk av gass og strøm i egen bygningsmasse, men det er strøm som er den største energikilden. Tabell 5-1: Status kommunens egne bygg. Kilde: Svelvik kommune Bygg Funksjon Areal m2 kwh / m2 kwh 2010 tall Strøm kwh Elkjel kwh Adm-bygg Olje kwh Gass kwh Kommentar Rådhuset Adm.bygg 2 700 119 320 020 Tatt ut areal for tilfluktsrom 265 m2 (egen måler) Sum 2 700 119 320 020 0 0 0 Barnehager Berger barnehage Barnehage 493 274 134 867 Ebbestad barnehage Barnehage 741 224 165 660 Svelvik barnehage Barnehage 513 0 0 Støa barnehage Barnehage 742 142 105 343 67 164 38 184 Forbrukt 2960 kg propan a 12,9 kwh Sum 2 489 639 405 870 67 164 0 38 184 Sykehjem Svelvik sykehjem Sykehjem 3 212 313 1 006 214 Sum 3 212 313 1 006 214 0 0 0 Skoler Berger skole Skole 2 340 123 287 562 Nytt anlegg i 2009. Første hele år er 2010 Ebbestad skole Skole 2 680 140 374 313 Areal justert opp 500 m2 2 Hentet fra klima- og energiplan Svelvik kommune 8

Tangen skole Skole 3 040 147 448 178 Tømmerås skole Skole 3 287 176 578 572 Svelvik ungdomsskole Skole 6 751 115 775 000 435 208 239 792 100 000 Anslag oljeforbruk inkl basseng Sum 11 347 586 2 463 625 435 208 100 000 0 Idrettsbygg Strømmhallen Idrettsbygg 1 749 104 181 400 Ebbestadshallen Idrettsbygg 2 106 100 210 025 Sum idrettsbygg 3 855 102 391 425 0 0 0 Kulturbygg Ebbestad fritidsklubb Kulturbygg 252 0 0 Sum øvrige bygg 252 0 0 0 0 0 Sum bygg 23 855 192 4 587 154 502 372 239 792 100 000 38 184 Det er gjennomført enøktiltak på ca 75 % av kommunens bygningsmasse (boliger ikke medregnet). 5.3.4 Andre planer og tiltak Det er i perioden 2003 2009 montert system for energistyring og maksvokting i følgende bygg: - Sykehjemmet - Rådhuset - Strømmhallen/samfunnshus. - Svelvik ungdomsskole - Tangen skole - Berger skole I tillegg er det montert maksvokter på Berger barnehage og Tømmerås skole. Til sammen utgjør dette ca. 26 000 m 2 med bygg, av totalt ca. 45 000 m 2, som har en eller annen form for energistyring. Totalt areal er inkludert ca 6 500 m 2 med boliger. Det er montert energistyring og maksvokting i Ebbestad skole og Støa barnehage. Styringsanleggene er testet ut på Strømmhallen, samfunnshuset, Rådhuset og sykehjemmet. Anlegget viste en reduksjon av strømforbruket i Rådhuset på 30 %. Når alle nye SD-anlegg er satt i drift, har kommunen et mål om at energiforbruket skal reduseres med 20 % per m 3. Det blir alltid vurdert å installerer vannbåren varme i kommunale nybygg. Våren 2011 er arbeidet igangsatt for å miljøsertifisere barneskoler og barnehager. 9

6 Dagens lokale energiforsyning 6.1 Elforsyning Forsyningen av elektrisk energi til Svelvik i Vestfold er sikret ved forbindelse til et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Svelvik forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Høyspenningsnettet i kommunen har driftsspenning 22 kv. Dette nettet har rikelig kapasitet. 6.2 Energibruk I Svelvik benyttes elektrisitet, parafin, fyringsolje, gass og biobrensel som energibærere i det stasjonære forbruket. Det reelle energiforbruket vil variere fra år til år. Det totale energiforbruket i år 2009 var 230 GWh. For å få et riktigere bilde av det normale energiforbruket er det behov for flere års sammenfallende statistikk for samtlige energibærere. For elektrisitet har vi statistikk for 2001-2009, mens for de øvrige energibærerne har vi statistikk for årene 2000, 2005-2009. Figur 6-1: Kilde: Skagerak Nett og SSB 10

Figur 6-2: Kilde: SSB og Skagerak Nett 6.2.1 Elforbruk Skagerak Nett har statistikk over forbruket av elektrisitet for 2001-2009. Tallene viser årsforbruket målt hos sluttbruker uten korrigering for avvik fra middeltemperaturen. For denne perioden er det totalt sett en nedgang i el- forbruket. Bortsett fra i industrien kan en generelt si at forbruket påvirkes av både temperatur og energipriser, og derfor vil variere fra år til år. Diagrammet under viser at samtlige brukergrupper, har nedgang i forbruk fra 2001 til 2009. Denne nedgangen skyldes blant annet at det har vært milde vintre og høye strømpriser, og at mange husholdninger har gått over til biobrensel, som i hovedsak ved. Figur 6-3: Elforbruket i kommunen. Kilde: Skagerak Nett 6.2.2 Annet energiforbruk Diagrammet under viser forbruket av fossilt brensel i Svelvik kommune, fra 2001 til 2009. Gassforbruket gikk kraftig opp fra 2005 til 2007, men er blitt redusert igjen fra 2007 til 2009. Av industribedriftene i Svelvik er det Norgips som har det største energiforbruket og også det største forbruket av gass. Figur 6-4: Kilde: SSB 11

Det er kun husholdningene som benytter parafin som energikilde, og dette forbruket har gått ned fra ca 3,7 GWh i 2001 til i underkant av 1,9 GWh i 2009. Fyringsolje benyttes av husholdningene, tjenesteyting, industri og primærnæring. Både forbruket av parafin og fyringsolje har gått ned de siste årene. Dette skyldes blant annet milde vintrer, høye strømpriser, og dyr fyringsolje og parafin. Det har i tillegg vært negativ medieomtale rundt bruk av fossilt brensel, som olje og parafin, noe som også kan ha vært med at forbruket har gått ned for alle brukergrupper. Figur 6-5: Kilde: SSB Biobrenselforbruket har økt noe fra 2001 til 2009. Det er kun husholdningene som benytter bioenergi som energikilde, og da helst i form av ved. Figur 6-6: Kilde: SSB 6.3 Oppvarmingssystemer Det var 2133 boliger i Svelvik i 2001 og ca. 3300 innbyggere hadde sin bolig i sentrum. 72 % av boligene hadde to eller flere systemer for oppvarming og 56 % av boligene har ovn for fast brensel. Det var 22 % av boligene som kun hadde elektrisk oppvarming og 10 % hadde installert system for vannbåren varme. 12

Tabell 6-1: Oppvarmingssystemer i boliger. Kilde: SSB Oppvarmingssystem i boliger Ett system Antall Elektriske ovner/varmekabler 473 22,2 % Vannbåren radiatorer/ i gulv 54 2,5 % Ovn for fast brensel 31 1,5 % Ovn for flytende brensel 36 1,7 % Ett system, annet 7 0,3 % Sum med ett system 601 28,2 % Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel 811 38,0 % Elektrisk og ovner for flytende brensel 212 9,9 % Elektrisk og ovner for fast og flytende 346 16,2 % brensel Vannbåren og et eller flere andre systemer 163 7,6 % Sum med flere systemer 1532 71,8 % 6.4 Bortfall av utkoblbar tariff Det er registrert 1 anlegg med elektrokjel som er tilknyttet med utkoblingsklausul. Det vil si at anlegget har reserve med annen energibærer, eller kan klare seg uten elkraft, og kan varig koples ut på kort varsel, for eksempel ved overbelastning av nettet. Anlegget hadde et samlet forbruk av elektrisitet i 2007 på 0,2 GWh, 0,33 GWh i 2008, 0,2 GWh i 2010. Skagerak Nett AS vedtok sommeren 2009 å avvikle tariffer for utkoblbar tilknytning. Fra og med 1.7.2012 endres NUL-tariffene 3 til vanlig effekttariff NK/NKR 4. Hvis kunden velger å ikke gjøre noe, men bare fortsette å bruke anlegget som før så vil avregning etter ny tariff føre til en stor økning i nettleieprisen. Økning vil variere noe i forhold til hvilken utkoblingsklausul den enkelte kunde har valgt i sin kontrakt. Et eksempel: Hvis vi tar utgangspunkt i en kunde som har momentan og varig utkobling, tariff NUL4, høyeste registrerte effekt i kaldeste måneder = 200 kw og avtagende effektbehov vår, sommer og økende på høsten, vil det gi en årlig merkostnad på kr.92.000 + mva =kr.115.000 Med et energiforbruk på 300.000 kwh/år, tilsvarer det et tillegg på 38 øre/kwh. Mer om dette på Skagerak Netts nettsider. 6.5 Indikator for energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk sammenlignet med resten distribusjonsområdet Skagerak Netts normalen for året. Vi viser forbruket på de enkelte energibærerne for år 2005-2009. Som vi ser ligger forbruket jevnt noe over gjennomsnittet. Forbruket er i kwh og dataene er ikke temperaturkorrigert. Tabell 6-2: Energiforbruk per innbygger, ikke temperaturkorrigert. Kilde: SSB og Skagerak Nett Svelvik kommune 2005 2006 2007 2008 2009 Folketall 1. januar 6441 6465 6466 6463 6459 Parafin 559 603 418 309 294 Fyringsolje 248 247 247 186 155 Gass 47 46 31 31 31 3 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6) 4 Effekttariff for ordinær overføring - lavspent (NK/NKR) 13

Biobrensel 1677 1609 1469 1687 1641 Elektrisitet 7437 7316 7393 7504 7896 SUM kwh 9967 9822 9558 9717 10017 Kommuner i Skagerak Nett Folketall 1. januar 321 345 322 881 324 878 327 972 331 371 Parafin 372 395 295 222 221 Fyringsolje 205 211 202 135 172 Gass 23 22 21 18 18 Biobrensel 1 765 1 637 1 492 1 736 1 685 Elektrisitet 7 502 7 408 7 407 7 255 7 673 SUM kwh 9 869 9 674 9 418 9 366 9 769 Tabellen over viser at innbyggerne i Svelvik bruker mer parafin, strøm og gass per innbygger, og mindre fyringsolje og biobrensel enn det som er gjennomsnittet i Skagerak Netts område. Totalt bruker innbyggerne i Svelvik mer stasjonær energi per innbygger enn det som er gjennomsnittet i Skagerak Netts område. 6.6 Utnyttelse av lokale energiressurser 6.6.1 Bioenergi I prosjekt NVE kommunal energiforvaltning er det avdekket store energiressurser i form av ved og andre bioprodukter. Det er også i klima- og energiplan avdekket at det er store mengder med bioenergi innenfor kommunens grenser. Mengden utnyttet bioenergi er ikke tallfestet. Det er heller ikke tatt stilling til om en skal gjøre tiltak for å øke bruken av denne energien. 6.6.2 Fjernvarme/nærvarme Når det gjelder fjernvarme/nærvarme er det ingen anlegg i drift i dag, men kommunen har i sin handlingsplan bestemt at dette skal vurderes for egnede områder. 6.7 Graddagstall Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempel døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Som vi ser er graddagstallene for 2005 2009 i Svelvik, lavere enn det som regnes som normalen. Det vil si at den gjennomsnittlige temperaturen over året har vært høyere enn normalt. Tabell 6-3: Graddagstall. Kilde: Enova Graddagstall 2005 2007 2009 1961-1990 Svelvik 3579 3602 3905 4092 6.8 Graddagskorrigert forbruk Forbruk av energi til oppvarming varierer med temperatur som vi tidligere har omtalt. Temperaturen for årene 2005-2009 ligger litt under det som er normalt (middel målt over 30 års periode, 1961-1990). En temperaturkorrigering vil gi et lite utslag på energiforbruket i de ovennevnte år. Tabell 6-4 Graddagskorrigert energiforbruk i Svelvik. Kilde: SSB og Skagerak Nett Temperaturkorrigert forbruk 2009, uten industri Andel korrigert 0,5 Graddagstall Normal 4092 Graddagstall 2009 3905 14

Temperaturkorrigert forbruk 2009 Forbruk 2009 83 GWh 81 GWh Tabellen over viser at energiforbruket i Svelvik ligger ca. 2 GWh høyere når man temperaturkorrigere det. Det er tatt utgangspunkt i at halvparten av energiforbruket er temperaturavhengig. Energiforbruket til industrien er ikke medregnet, i og med at man går ut fra at industriens energiforbruk er temperaturuavhengig. 15

7 Forventet utvikling Som grunnlag for beregningen av det fremtidige energibehovet er det tatt utgangspunkt i forbruket i 2009. Det er beregnet en vekst i energiforbruket for husholdninger og tjenesteyting, i tråd med den forventede befolkningsveksten. Figur 7-1: Kilde: SSB og Skagerak Nett Figur 7-2: Kilde: SSB 16

8 Vurdering av alternative varmeløsninger 8.1 Generelt Kommunens hjemler til å pålegge utbyggere alternative løsninger, har hittil vært svake. Ny planlov gir kommunen vesentlig bedre hjemler til å styre utviklingen. Av relevante punkter kan nevnes: Kommunen kan i en generell avgjørelse slå fast at i nye utbyggingsområde skal det legges til rette for vannboren varme. Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannboren varme i hver enkel reguleringsplan. Plan- og bygningsloven gir ikke heimel til å bestemme hva slags energibærer som skal brukes. Kommunen kan gjennom lokale klima- og energiplaner bygge på en grunnleggende idé for dette. Kommunen kan vedta rekkefølgebestemmelser (utbyggingsplan) slik at ett område ikke kan bygges ut før energiforsyninga er løst. Gjennom utbyggingsavtaler med kommunen vil utbyggeren måtte ta på seg utbygginga av infrastruktur. Med den nye TEK en (Teknisk forskrift), er myndighetenes målsetting at man skal få gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle bygg. Et annet viktig krav er at minimum 40 % av energibehovet til romoppvarming og varmtvann skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning 5 enn strøm og fossile brensler. For boliger medfører TEK 07 strengere krav til isolasjonsegenskapene for bl.a. yttervegg, tak, vindu/dør samt strengere krav til lufttetthet. Det er lempet en del på disse kravene til bygg av tømmer /laft. For alle nye utbyggingsområder bør kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse områdene er aktuelt å benytte varmeløsninger der det gjennomføres en forskyvning fra el til annen energibærer, eller kombinasjon av flere energibærere. Vi tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible løsninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan være aktuelt å gjennomføre i områder: Som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring Med betydelig netto tilflytting Med forventet endring i næringssammensetning Der en nærmer seg kapasitetsbegrensing i distribusjonsnettet for elektrisitet Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer 8.2 Utbyggingsområder Kommunen har klare krav, målsettinger og tiltak i vedtatt Klima- og energiplan Hovedmålet er at i arealplanleggingen skal energikonsekvenser være en del av planleggingskriteriene, slik at det kan legges til rette for miljøvennlig energiforsyning. Dette skal følges opp i reguleringsplaner og byggesaksbehandlingen. Det er noen nye utbyggingsplaner i kommunen: Svelvik brygge, Adax parken (i Svelvik sentrum), Grunnane næringsområde (i Svelvik sentrum). Det er for tiden ingen større utbyggingsprosjekter i Svelvik kommune, hvor fellesanlegg for alternativ energi synes spesielt aktuelt (for eksempel nærvarmeanlegg). Imidlertid bør eiendomsutviklere, husbyggere og næringsdrivende vurdere alternative energiløsninger til 5 Unntak for forbruk mindre enn 17.000 kwh/år. 17

direkte el for sine prosjekter, slik at man kan benytte ulike energibærere i fremtiden. Dette sett i forhold til både energikostnader og miljøkonsekvenser. Ved utbygging av Tangen skole er det forslag om å ta i bruk en luft til luft varmepumpe, men dette er ikke planlagt. Store deler av bebyggelsen i Svelvik ligger nær Drammensfjorden, og med bakgrunn i det er det vurdert å ta i bruk varmepumpe med bruk av sjøvann som varmekilde, men det er ennå ikke satt i gang noe konkret utredning eller prosjekt for dette. Kommunen utreder nå varmesystem for Berger skole, som har byggeperiode i 2009. 18

9 Referanseliste og linker Referanser 1. Veileder for lokale energiutredninger + småkraftverk www.nve.no 2. Norsk Enøk og Energi AS www.nee.no 3. Statistisk sentralbyrå www.ssb.no 4. Svelvik kommune hjemmeside www.svelvik.kommune.no 5. REN www.ren.no 6. Svelviksposten www.svelviksposten.no Andre linker til energistoff: 1. Enova www.enova.no 2. EBLs faktasider om energi www.energifakta.no 3. Energilink www.energilink.no 19

10 Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2010, kommunevis Andebu kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 21 2 110 14 14 719 10 Bamble kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 13 1 658 5 3 302 2 Hof kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 11 1 351 7 3 725 6 Holmestrand kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 22 5 781 11 23 999 6 Horten kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 31 5 113 7 10 064 1 Lardal kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 19 1 782 10 1 622 64 Larvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 141 27 613 43 51 609 28 Nøtterøy kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 19 2 722 2 3 060 - Porsgrunn kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 25 2 851 26 13 876 3 20

Re kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 19 2 081 6 1 743 8 Sande kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 32 3 378 9 12 076 3 Sandefjord kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 45 13 634 19 47 288 - Siljan kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 10 1 940 7 2 173 2 Skien kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 55 5 725 37 26 317 9 Stokke kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 41 4 183 11 11 528 30 Svelvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 24 3 144 2 7 766 - Tjøme kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 16 1 468 6 2 596 12 Tønsberg kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 33 4 627 19 36 065 1 Alle kommuner Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall - 577 91 161 241 273 528 185 21

11 Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Buskerud er: Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et Energifond, som samlet utgjør ca 1,8 mrd i 2011. Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene, bl. a. Varme, Energibruk- bolig, bygg og anlegg og Kommunal energi- og miljøplanlegging. Enova har også program for vindkraft, ny teknologi, internasjonale prosjekter og infrastruktur for naturgass. Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) pr støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk www.enova.no/naring for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf. 800 49 003. a. Fornybar varme På området fornybar varme finnes det i dag flere underprogrammer: Program for fjernvarme nyetablering Program for fjernvarme infrastruktur Program for biogassproduksjon Lokale varmesentraler o Varmesentral Forenklet o Varmesentral Bygg o Varmesentral Industri o Varmesentral Utvidet o Bagatellmessig støtte Program for fjernvarme nyetablering Programmet skal fremme nyetablering av fjernvarme. Dette innebærer oppstart av fjernvarme der det må etableres både infrastruktur og tilhørende energisentral basert på fornybare energikilder. Programmet er rettet mot aktører som ønsker å etablere og videreutvikle sin forretningsvirksomhet innen leveranse av fjernvarme og -kjøling. Programmet er en investeringsstøtteordning. Enova kan støtte prosjekter opp til en avkastning tilsvarende normal avkastning for varmebransjen, dvs. en reell kalkulasjonsrente på 8 % før skatt. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømanalyse, jfr. elektronisk søknadsskjema. Det endelige støttebeløpet fastsettes på grunnlag av konkurranse prosjektene mellom. Program for fjernvarme infrastruktur Program skal fremme utbygging av kapasitet for økt levering av fjernvarme til sluttbrukere. Dette innebærer at programmet skal Kompensere for manglende lønnsomhet, det vil si utløse infrastrukturprosjekter som ikke er lønnsomme i utgangspunktet Kompensere for usikker utvikling i varmeetterspørselen 22

Infrastruktur for fjernvarme omfatter overførings- og distribusjonsanlegg frem til målepunkt for uttak av fjernvarme og -kjøling, inklusive eventuelle varmevekslere, stikkledninger og kundesentraler. Målgruppen for programmet er aktører som ønsker å utvikle sin forretningsvirksomhet innen infrastruktur for fjernvarme. Programmet gjennomføres som en anbudsordning for kjøp av tjenester av allmenn økonomisk interesse (www.regjeringen.no/nb/dep/fad). Dette innebærer at ordningen utlyses som konkurranse med forhandling, der tilbydere vil bli valgt og kompensasjonene fastsatt på grunnlag av konkurranse. Økonomisk mest fordelaktige tilbud i henhold til rangeringskriteriene under vil bli valgt. Biogassproduksjon (2009 2011) Dette programmet retter seg inn mot aktører som ønsker å satse på industriell produksjon av biogass. Støtten gis som investeringstøtte til bygging av anlegg for biogassproduksjon, samt distribusjon i sammenheng med produksjon. Prosjektet skal ha energimål (dvs. produksjon av biogass) på minimum 1 GWh (~100.000 Nm3 CH4). Anlegg som omfattes er anlegg som produserer biogass fra biologisk avfall, energivekster eller skogvirke og som leverer gassen til eksterne kunder. Leveranse/salg av gass skal dokumenteres. Prosjekter vurderes og prioriteres på grunnlag av søknad. Støtte gis som investeringstilskudd, og støttenivået vil være begrenset til hva som er nødvendig for å utløse investeringen, med maksimal støtteandel på 30 % av godkjente kostnader. Enovas kalkulasjonsrente for avkastingskrav er 8 % realrente før skatt. Prosjekter kan ikke få støtte som medfører høyere internrente enn dette. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømsanalyse. Prosjekter vil konkurrere om midler, dvs. at prosjekter med høyest energiutbytte (kwh pr kr) vil bli prioritert. Program for varmesentraler Investeringsstøtten fra Enova skal være utløsende for prosjektet. Det vil si at Enova ikke kan støtte prosjekter som allerede er igangsatt eller som er besluttet igangsatt. Det er ingen søknadsfrister på program for Varmesentraler. Innkomne søknader behandles fortøpende av Enova. Unntak er søknader gjennom Enovas program for eksisterende bygg. Program for Varmesentraler skal fremme økt installasjon av varmesentraler basert på fornybare energikilder som fast biobrensel, termisk solvarme, omgivelsesvarme (varmepumpe) og spillvarme. Mulige bygg omfatter flerbolighus, næringsbygg, offentlige bygg, idrettsanlegg og industribygg, samt mindre sammenslutninger av slike. I tillegg er mindre anlegg for produksjon av prosessvarme en del av målgruppen. Det er krav at søker skal være den som skal bli juridisk eier av varmesentralen. Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå prosjekteier, men kan ikke stå som søker. Program for varmesentraler er oppdelt i fire for å ivareta målgruppene på en god måte; Varmesentral Forenklet, Varmesentral Bygg, Varmesentral Industri og Varmesentral Utvidet. I søknadssenteret blir søker veiledet gjennom en guide for å sikre at søknaden kommer til riktig sted. 1. Varmesentral Forenklet a. Mindre varmesentraler for bygningsoppvarming og produksjonsformål b. Enkel søknadsprosedyre c. Rask saksbehandling d. Maksimalt 100 000 kr i støtte. Støtten tildeles som bagatellmessig støtte 2. Varmesentral Bygg a. Varmesentraler for bygningsoppvarming b. Integrert med søknadsskjema med Enovas program for eksisterende bygg 3. Varmesentral Industri a. Varmesentraler for industri 23

b. Enkelt søknadsskjema c. Varmesentraler inntil 5 GWh, større anlegg henvises til Enovas Industriprogram 4. Varmesentral Utvidet / Program for Lokale Energisentraler a. Varmesentraler for leverandører av ferdig varme b. Varmesentraler med fornybar energikilder som ikke støttes av øvrige varmesentral tilbudene c. Varmesentraler basert på leasing Støttenivå For Varmesentral Forenklet og Varmesentral Industri beregnes støttebeløp basert på grunnlastinstallasjonens effekt. Støttebeløpet begrenses oppad av en gitt andel av dokumenterte kostnader for biokjel eller varmepumpe. Varmesentral Bygg er integrert i Enovas program for eksisterende bygg og støtteberegninger følger dette programmet. I søknader til Varmesentral Utvidet skal støttebehovet dokumenteres gjennom en investeringsanalyse som er tilgjengelig i Enovas senter for søknad og rapportering. Støtten begrenses oppad til en reell avkastning på 8 % (før skatt) eller minimum 1,25 kwh fornybar varmeproduksjon per støttekrone. b. Programtilbud Bygg Støtte til eksisterende bygg og anlegg Programmet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak som reduserer energibruken i eksisterende bygningsmasse og anlegg. Støtten vil bli utmålt etter definerte tiltak pr bygning eller pr. anlegg. Programmet åpner opp for søknader for enkeltbygninger/enkeltanlegg og søknader for større porteføljer av bygninger og anlegg. Energireduserende tiltak må på årsbasis ha et resultatmål på over 100 000 kwh. Programmet skal bidra til varige markedsendringer innenfor området bolig, bygg og anlegg. Prosjektene som dekkes av programmet er både eksisterende og nye næringsbygg og boliger, og anleggsprosjekt som for eksempel vann og avløp, veglys og idrettsanlegg. Enova prioriterer prosjekter som gir et høyt kwh-resultat. Målgruppen er de som tar beslutninger og gjør investeringer i prosjekt med energimål. Rådgivere, arkitekter, entreprenører, produsenter og vareleverandører er viktige pådrivere for utviklingen og gjennomføringen av prosjektene. Rådgivere og andre kompetente aktører kan søke på vegne av en prosjekteier når søknaden er tilstrekkelig forankret hos prosjektets eier. Støtten skal være utløsende. Dette innebærer at Enova kan gi støtte opp til et nivå hvor prosjektet oppnår en normal avkastning i bransjen. Prosjektene konkurrerer mot hverandre og prosjekt med høyt energiutbytte i forhold til støttenivå vil bli prioritert. Enova gir som hovedregel investeringsstøtte i fysiske tiltak, dvs. investeringer som framkommer av bedriftens balanseregnskap. Støttenivået i 2010 var 61 øre/kwh i gjennomsnitt for redusert energibruk og/eller produsert fornybar varme årlig. Summen av redusert energibruk og bruk/produksjon av fornybar varme utgjør energimålet. Utbetalingen av støtten gis i forhold til framdriften i prosjektet og resultatoppnåelsen. Programmene har fire faste søknadsfrister i året: 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. Støtte til passivhus og lavenergibygg Støtteprogrammet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak for å oppnå passivhus eller lavenergibygg innenfor alle bygningskategorier. Både nye bygg og omfattende rehabiliteringsprosjekt kan støttes. Støtten er avhengig av ambisjonsnivå, bygningskategori og størrelse på bygget. I tillegg er det mulig å søke om rådgiverstøtte for å kvalitetssikre de løsninger som er valgt. 24

Merkostnad beregnes som ekstra prosjektkostnad ved gjennomføring til angitt nivå for energiresultat gitt i forhold til bygging etter gjeldende forskrift eller rehabilitering i forhold til historisk energibruk. Maksimal støtte er beregnet som 40 prosent av referansemerkostnader for ulike ambisjonsnivå og bygningskategorier: Passivhus Nye boliger og barnehager: 450 NOK/m 2 Nye yrkesbygg: 350 NOK/m 2 Rehabilitering av boliger og barnehager: 700 NOK/m 2 Rehabilitering av yrkesbygg: 550 NOK/m 2 Lavenergibygg Nye boliger og barnehager: 300 NOK/m 2 Nye yrkesbygg: 150 NOK/m 2 Rehabilitering av boliger og barnehager: 600 NOK/m 2 Rehabilitering av yrkesbygg: 450 NOK/m 2 NS 3700:2010 definerer to nivå for lavenergihus. Det gis ikke støtte til lavenergihus klasse 2. Søknadsfristene er 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. Saksbehandlingstiden er i utgangspunktet 6 uker for søknader uten mangler. Søknader som sendes utenom fristene kan få noe lengre behandlingstid. Støtte til utredning av passivhus Programmet skal bidra til å fremskaffe et beslutningsgrunnlag for valg av tiltak som reduserer energibehovet i bygg. Støtten går til prosjekter i tidligfase med den hensikt å identifisere tiltak og kostnader ved å prosjektere og bygge til passivhusnivå. De som kan søke er registrerte foretak og offentlig virksomhet i form av byggeiere, samt boligsameier/borettslag. Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå prosjekteier, men kan ikke stå som søker. Søknaden skal gjelde definerte byggeprosjekt med et samlet areal på minimum 1.000 m 2. Enova gir tilskudd opp til 50 % av godkjente kostnader knyttet til utredningen og utarbeidelse av sluttrapporten, begrenset oppad til kr 50 000. Søknader mottas løpende. Enova tar sikte på å behandle innkomne søknader innenfor en tidsramme på 4 uker. c. Kommunal energi- og miljøplanlegging Dette programmet består av to delprogrammer: støtte til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg støtte til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon. For hvert delprogram kan Enova støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr 100.000. Støtten utbetales når sluttrapport for prosjektet er politisk vedtatt, revisorgodkjent og godkjent av Enova. Enova stiller en rekke krav til både planer og prosjekter. Prosjektet skal være forankret i kommunal toppledelse, ha tidsfestede mål og være helhetlig for kommunen. Meningen er at programmet skal bygge opp under Enovas andre programmer (varme og bygg). Enova vil kreve at kommunen har forpliktet seg til en energi- og klimaplan før de kan få støtte til andre prosjekter. Mer om Enovas støtteprogrammer på www.enova.no Ny lov om grønne elsertifikater gjeldende fra 1.1.2012 25

Formålet med loven er å bidra til økt produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder. Loven gir et nødvendig rettslig grunnlag for et system for handel med elsertifikater i et svensk-norsk marked. Markedet skal etter planen ha oppstart 1. januar 2012. Sammen med Sverige har vi mål om å bygge nye anlegg med en produksjon på 26,4 TWh i 2020. Loven har bestemmelser som regulerer tilbud, etterspørsel og handel med elsertifikater. Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av elektrisitet basert på fornybare energikilder får en inntekt fra salg av elsertifikater i tillegg til inntekten fra salg av elektrisk energi. Inntekten fra elsertifikatene skal bidra til å gjøre det lønnsomt å bygge nye anlegg for fornybar elproduksjon. Elsertifikatsystemet gir norsk kraftnæring en unik mulighet til å gjennomføre prosjekter. Dersom halvparten av den nye produksjonen kommer i Norge, kan det være snakk om investeringer på i størrelsesorden 50 milliarder kroner i klimavennlig elektrisitetsproduksjon fram til 2020. Ordningen vil bety styrket forsyningssikkerhet ved at strømproduksjonen økes. Loven fastslår hvem som skal pålegges å kjøpe elsertifikater. Det er usikkert hvor mye elsertifikatordningen vil påvirke strømprisen. Det legges til grunn at kostnadene ved ordningen vil fordele seg mellom eksisterende kraftprodusenter og de elsertifikatpliktige. Dagens nivå i Sverige tilsier et tilskuddsnivå på ca 25 øre/kwh over 15 år innen 2035. Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt tilrettelegging for økt sikkerhet. Utbedringslån. Innovasjon Norge Tilskudd til bioenergianlegg: Tilskuddsordningen er delt inn i to områder: Bioenergi i landbruket Formålet er å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Målgruppen er bønder, skogeiere og veksthusnæringen. Vi tilbyr investeringsstøtte til anlegg bygd for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus og biogass. Det gis ikke støtte til kjøp av brukt utstyr. Støtte til utrednings- og kompetansetiltak gis til følgende formål: Konsulenthjelp til forstudier, forprosjekter og utredninger, samt kompetanse og informasjonstiltak. Vi kan gi inntil 35 prosent støtte til investering og 50 prosent utrednings- og kompetansetiltak (se bioenergiprogrammets retningslinjer for beløpsgrenser). Flisproduksjon Formålet med flisproduksjon er å bidra til økt kapasitet innen produksjon og markedstilgang på biobrensel i Norge. Målgruppen er alle innen denne næring. Vi tilbyr investeringsstøtte til opparbeidelse av tomt, lagertak, flistørker og nytt utstyr som flishoggere, klippeaggregat, helteaggregat o.l. Det gis ikke støtte til brukt utstyr eller kjøp av tomt. Vi kan gi inntil 25 prosent til investeringsstøtte (se retningslinjene for flisproduksjon for beløpsgrenser). Mer informasjon på Innovasjon Norge 26

Andre myndigheter Vestfold/Buskerud/Telemark Fylkeskommune regionale utviklingsmidler Fylkeskommunene har fått en viktig rolle med å støtte regional utvikling på et overordnet nivå. Av fylkesplanen går det frem hva som skal prioriteres. Man er opptatt av å medvirke til at gode prosjekt på bærekraftig energibruk blir realisert i fylkene, da særlig innen området bioenergi. Fylkeskommunene har en pådriverrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon Norge og Fylkesmannen om dette. Man er positive til å diskutere og evt. støtte gode prosjektforslag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging å gjøre. Støtte gis med inntil 50 % til planarbeid, ikke til investeringer, ikke bedriftsrettet (Innovasjon Norge har ansvaret for disse). Mer informasjon på www.vfk.no Fylkesmannen i Vestfold/Buskerud/Telemark Fylkesmannens landbruksavdeling har en rolle med å fremme bioenergiprosjekt i fylket ved blant annet å organisere samarbeid mellom ulike aktører på området og være pådriver i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelingen kan medvirke til med rettledning og annen støtte til prosjekt, men råder ikke over finansielle støttemidler. Mer informasjon på www.fylkesmannen.no Kommunene i Buskerud Kommunene i Buskerud har ikke øremerkede midler til energiformål, men har fått tildelt midler til Kulturlandskapspleie fra Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være en god ressursutnytting dersom tilskudd til fjerning av kratt og småskog kan gi billig råstoff til en flis / brenselproduksjon i nærheten. Kontakt kommunens landbruksavdeling. Kommunens virkemidler Generelt Kommunene har det overordnede ansvaret for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan og Bygningsloven (PBL). 2- Formål: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet. Kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen i ønsket retning på energiområdet, dersom det er politisk vilje til det. Ny PBL legger opp til å gi kommunene flere virkemidler for å styre energibruk i nye utbygginger. De viktigste endringene i forhold til energi er: Kommunen kan i en generell planbestemmelse fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme. De områdene som omfattes av denne bestemmelsen kan vises som hensynssone på plankartet. Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkelte reguleringsplan (ny som reguleringsbestemmelse) Kommunen kan fastsette en rekkefølgebestemmelse som gjør at et område ikke kan bygges ut før energiforsyningen er løst. Gjennom utbyggingsavtaler kan utbygger påta seg utbyggingen. Utbygging av vannbåren varme krever fortsatt konsesjon etter energiloven. Når det foreligger konsesjon for et område vil det kunne vedtas tilknytningsplikt. Plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel til å bestemme hva slags energibærer som skal brukes. Kommunen kan gjennom lokale klima- og energiplaner ha en policy for dette Revidering av Teknisk Forskrift Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven ble sist revidert i 2010. 27

I forhold til energispørsmål er det en rekke skjerpelser. Fremtidens bygninger skal isoleres bedre i yttervegg, tak og gulv, og utstyres med langt bedre vinduer enn i dag. Å unngå kuldebroer og å oppnå god lufttetthet blir viktige energitiltak. De nye kravene fordrer stor nøyaktighet for å få til god nok utførelse. De nye reglene tar også utgangspunkt i at 70 % av varmen i ventilasjonsluften skal gjenvinnes og brukes til oppvarming. Dette gir reduksjon i energibruk på ca 25 % sammenlignet med tidligere forskrift. Oppfyllelse av de nye energikravene kan dokumenteres på to ulike måter: Det kan vises at spesifikke energitiltak er oppfylt. Det går an å omfordele, gjøre én del bedre, en annen dårligere, så lenge det totale energibehovet ikke øker. Energibehovet til bygget beregnes etter norsk standard NS 3031. Det skal vises at byggets energibehov ligger under fastsatte energirammer i forskriften. En viktig del av forskriften er krav om at alle bygninger skal lages slik at cirka halvparten, og minimum 40 %, av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler. Dette gjelder både varme til luft og til varmtvann. Typiske løsninger for å oppfylle kravet kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, biokjel, pelletskaminer og vedovner. Det gis unntak for bygninger med særlig lavt varmebehov eller i tilfeller der kravet gir merkostnader for forbruker over hele byggets levetid. Fra 1. juli 2010 ble det forbud mot å installere oljekjeler for fossilt brensel til grunnlast, både nye bygg og hovedombygging. For bygg større enn 500 kvm skal minimum 60 % av oppvarmingsbehovet dekkes med annet enn elektrisitet, olje og gass. I konsesjonsområder for fjernvarme, der kommunen har fattet vedtak om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a, skal bygget tilrettelegges slik at fjernvarme kan nyttes. Mer detaljert informasjon finnes på www.be.no Innføring av EUs direktiv om bygningers energibruk. (20027917EF) Bygningsenergidirektivet er et EU-initiativ. Målet med direktivet er å fremme økt energieffektivitet i bygninger, hensyntatt uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet. Tiltakene er: Minstekrav til energieffektivitet i nye bygninger og bygninger som renoveres Energimerking av bygninger ved oppføring, salg eller utleie. Energimerket vil inneholde opplysninger og vurderinger av oppvarmingssystemet, energibærere, miljøforhold og sammenligning med andre bygninger i samme kategori, en tiltaksliste og dokumentasjon. Se www.energimerking.no for mer informasjon. Krav til synlig energimerking i offentlige bygninger over 1000 m 2 Regelmessig inspeksjon av kjelanlegg, - alt. andre tiltak som gir samme effekt regelmessig inspeksjon av kjøle- og luftkondisjoneringsanlegg Energimerking av bygg Energimerking er obligatorisk for alle ved salg eller utleie av yrkesbygg. I tillegg skal alle yrkesbygg over 1000 kvm alltid ha en gyldig energiattest. Det er eier av bygget som har ansvaret for å gjennomføre energimerkingen. Hvis bygningen markedsføres gjennom megler, skal det komme frem hvilken karakter bygget har fått. Kjøper eller leietaker kan kreve å få se energiattesten. Energikarakteren viser bygningens energistandard og beregnes uavhengig av hvordan de som eier/leier bygget bruker bygningen. Plansystemet a. Kommuneplanen I kommuneplanen bør energi være et eget tema eller beskrives sammen med miljø eller bærekraftig utvikling. De målene kommunen setter seg for utviklingen på dette området kombinert med kommunens oppfølging, vil virke inn på hvordan utbyggerne vurderer og 28