Velkommen til informasjonsmøte om Nødnett i Buskerud
Hva er Nødnett hvorfor bruke Nødnett? Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig, avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon
Agenda 1. Kort tilbakeblikk og funksjoner i Nødnett som letter samhandlingen mellom brukergruppene og styrker beredskapen. 2. Erfaringer med bred bruk av Nødnett i en kommune Aurskog-Høland 3. Om Samvirkeprosjektet 4. Pause 5. Opplæring, anskaffelser, avtaler og abonnement
Nødnett er i bruk. Hver dag. Døgnet rundt. 2 071 basestasjoner i drift 86 % flatedekning Ca. 100 % befolkningsdekning 248 kommunikasjonssentraler 54 574 aktiverte radioterminaler 1 397 176 samtaler i måneden 99,95 % tilgjengelighet i nettet 348 tunneler med Nødnett
Hvorfor Nødnett? Avlyttingssikret God radiodekning Felles samtalegrupper Ressursdeling
Nødnett Redundant og robust Svitsj Basestasjonene i Nødnett koblet i ringer Totalt ca. 300 ringer Ca. 600 tilkoblingspunkter mot transmisjonsnettet Svitsj Om lag 85% av transmisjonslinjene i ringene er DSB eide radiolinjer Svitsj
Overlappende dekning gir sikker kommunikasjon Ring A Ring B Nødnett er i stor grad bygget med overlappende dekning Også mulighet for overlappende dekning fra basestasjoner i forskjellige ringer Svitsj Svitsj
Drift og forvaltning av Nødnett Nødnett overvåkes 24/7/365 Landsdekkende beredskap med avtaler om kort utrykningstid. Eksempler på forvaltningstiltak: Forbedre transmisjon Kraftigere aggregater Bedre beskyttelse av radiolinjespeil Bytte til bedre batterier for nødstrøm Isolere særlig utsatte basestasjoner
Egenskaper ved teknologien i Nødnett (TETRA) Radioterminalene kan kommunisere direkte utenfor dekning Bilterminaler kan gi økt dekning (gateway/repeater) Basestasjon gir lokal dekning selv om forbindelsen til resten av nettet faller bort
Hvem kan bli brukere av Nødnett? Aktør som samarbeider tett med nødetatene Virksomhet som er knyttet til norsk redningstjeneste Virksomhet som er eier eller operatør av kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner Virksomhet som er utøver av viktige samfunnstjenester Statlig eller kommunal virksomhet som har et definert ansvar innen beredskap
Erfaringer fra Aurskog-Høland kommune
April 2015 Aurskog-Høland kommune Fra pilot til fast bruker av nødnett Dagfinn Lunner seniorrådgiver i Aurskog-Høland kommune
Det hele begynte med - Brudd i telefonnettet januar 2013 ingen kommunikasjon noe sted. - Ordfører sa vi måtte komme oss på nødnettet - ROS avdekket behov for bedre sikring av ansatte som arbeide med ustabile brukere/klienter i en vanskelig livssituasjon og hvor mobiltelefondekningen er svak - Flere områder i kommunen med dårlig mobiltelefondekning
Kommunale brukere av nødnett: - Hjemmetjenesten - Kriseledelsen - Barnevernet - Kommunal teknisk drift - Utekontaktene - Rustjenesten - Legevaktsentralen - Høland og Setskog elverk
Hvilke fordeler vi vi ha av nødnettet? Ikke bare nød, men rett og slett et effektivt kommunikasjonsmiddel for daglig drift spesielt for hjemmetjenesten Nødknappen en trygghet Særskilt nytte ved brudd i telenettet
En kritisk hendelse inntreffer Fra torsdag 18. februar 2016 kl. 15.06 til fredag 19. februar ca. kl. 10.00 Uten mobil, bredbånd og telefoni
Alvorlige konsekvenser Trygghetsalarmer ute av drift Innbyggerne fikk ikke ringt nødetatene Ustabilt internett via annen leverandør
Erfaringene Nødnettet var til stor nytte i den krisesituasjonen vi var i. Med nødnetterminalen kunne kommunisere Det sikret god kommunikasjon mellom virksomheter. Tryggheten til innbyggerne var bedre i varetatt med nødnettet
19 Prosjekt Samvirke - Flere brukergrupper på Nødnett Knut Abrahamsen, seniorrådgiver avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon knut.abrahamsen@dsb.no
Flere brukere tilknyttet et felles, robust kommunikasjonsnett vil gi nye muligheter for informasjonsdeling og økt samhandling på tvers av geografiske og organisatoriske grenser. Prop. 100s (2010-2011) 20
Større hendelser kjenner ikke kommune-, fylkes- eller landegrenser Hvem trenger dere å samarbeide med?
Hvem?
Pilotprosjekt i Vestfold og Sogn og Fjordane For DSB var det viktig å se respons på: Hvor mange er interessert? Hva er utfordringene? Hvordan håndterer DSB pågangen Funn i piloten: Økonomi Kompetanse Ting tar tid Leveransekjeden Status: 17 avtaler i hvert fylke Ca. 400 terminaler og abonnement 23
Fra brukerundersøkelsen 2016: effekter av Nødnett
Fra brukerundersøkelsen 2016: kommunikasjon på tvers Nødnett bidrar til mer effektiv kommunikasjon mellom nød- og beredskapsorganisasjoner 50,00% 48,20% 40,00% 30,00% 26,80% 20,00% 12,70% 10,00% 7,90% 0,00% 0,70% 1,00% 2,80% Helt uenig 1 2 3 4 5 Helt enig 6 Vet ikke / mangler erfaring
50,00% Koordineringen ved en hendelse fungerer bedre etter innføringen av Nødnett Fra brukerundersøkelsen 2016: 40,00% koordinering 42,90% 30,00% 27,60% 20,00% 10,00% 10,90% 12,90% 0,00% 1,00% 1,30% 3,50% Helt uenig 1 2 3 4 5 Helt enig 6 Vet ikke / mangler erfaring
Nødnett bidrar til mer effektiv kommunikasjon i egen organisasjon 50,00% 47,20% Fra brukerundersøkelsen 2016: i egen organisasjon 40,00% 30,00% 30,10% 20,00% 12,20% 10,00% 1,40% 2,10% 4,30% 2,80% 0,00% Helt uenig 1 2 3 4 5 Helt enig 6 Vet ikke / mangler erfaring
Veien til Nødnett aug.2016 jan. 2017 juli. 2017 jan. 2018 Des 2018 Pilot Omfatter Vestfold og Sogn og Fjordane fylker Gir erfaring på volum Grunnlag for planlegging og budsjett Pilot avsluttes 31. desember 2017 Øvelser i pilotfylkene Evaluering gjøres før og etter sommeren Prosjekt Samvirke Alle prioriterte samvirkeaktører i hele landet skal få mulighet til å benytte Nødnett innen i løpet av 2018 Kartlegging, systematisering, prioritering Rask og systematisk innføring av brukerne Radioterminalbrukere utgangspunkt Andre innføringsløp i parallell Buskerud Informasjonsmøte 21 november Frist for å søke om å bli bruker 22. januar Oppstart innføring fra i morgen Workshop/arbeidsmøte avholdes individuelt fortløpende Vi bestreber oss til å kjøre felles opplæring Avsett tid og ressurser til innføring
Tips i prosessen videre Lytt til kjentfolk, det er lurt å benytte nødnettbrukere til bistå med opplæring og annet En «mentor» fra helse eller brann? Del informasjonen med andre. Vi legger ut foilene etter møtet på FM og DSB sine websider. Send videre. Diskuter med hvem dere skal snakke med på Nødnett. Det legger godt grunnlag for talegruppene Bidra til fremdrift. Ting-tar-tid
Opplæring, anskaffelse, avtaler og abonnement Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig, avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon
Opplæring Opplæring i bruk av Nødnetts tjenester, funksjonalitet og utstyr er avgjørende for å sikre riktig bruk og trygge brukere i Nødnett. Alle brukere skal gjennomført godkjent opplæring før Nødnett tas i bruk DSB leverer opplæring til alle brukere foruten brukere i helsetjenesten
Opplæring radioterminaler Hoved- Instruktør Kan lære opp og supportere lokale instruktører og brukere på aktuelt produkt i Nødnett Normalt fire dager + brukerkurs Gjennomføres normalt i regi av DSB Lokale Instruktører Kan lære opp og supportere brukere på aktuelt produkt i Nødnett i egen organisasjon Normalt 2 dager (12 timer) Dette kurset er anbefalt for alle organisasjoner Gjennomføre normalt i regi av DSB, med unntak av de organisasjoner som har utdannet egen hovedinstruktør Brukerkurs Minimumskrav for å bruke Nødnett Det er anbefalt at organisasjonens egne lokale instruktører gjennomfører brukerkurs i egen organisasjon, unntaksvis kan DSB eller annen godkjent instruktør gjennomføre opplæringen.
Sambandsreglement God bruk er avhengig av gode rutiner LOKALE PROSEDYRER I NØDETATER OG ORGANISASJONER SOM BRUKER NØDNETT nodnett.no/tjenester/nodnett-i-bruk/
Bruk av talegrupper i Nødnett i egen organisasjon Selskap1 Selskap 2 Hendelse Selskap 3 Selskap 4
Bruk av talegrupper i Nødnett til å samhandle Selskap 1 Selskap 2 Hendelse Selskap 3 Selskap 4 Felles talegruppe kommunikasjon på tvers av selskaper
Fleetmap (Sambandsstruktur) Komm Rusomsorg boveileder utekontakt Komm Hjemmesykepleie Barnevernsvakten Komm Tekn etat Komm Vann Komm Everk Komm xx Andre brukergrupper som nødetatene, frivillige organisasjoner, Sivilforsvaret mm. Kommune felles talegrupper Fylkes- og interkommunale talegrupper Samvirke- og Beredskapstalegrupper
Anskaffelse av terminaler Terminalene må være godkjent for bruk i Nødnett Funksjonalitet er avhengig av valgt merke og modell Man Down, GPS, Høy utgangs effekt, Gateway, Repeater, osv. Garnityr (leverandør er ansvarlig for funksjonalitet) Aktuelle modeller (også ATEX modeller er tilgjengelig): Sepura SRG3900 Sepura STP 8x000/ 9000 Motorola MTP3250 Motorola MTM5400 Airbus (Cassidian) TH1n
Anskaffelse og drift «Helsebrukere» Hjemmesykepleie Ruskonsulenter Boveiledere Psykisk helsevern Barnevernsvakten Alle andre virksomheter Kommunal kriseledelse Teknisk etat Vann/avløp E verk Servicetorg Havnevesen
Anskaffelse av terminaler «Helsebrukere» Bestilles gjennom Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO) Andre virksomheter Terminaler anskaffes selv hos leverandør Terminalene sendes til vårt brukertjenestesenter i Moss for klargjøring/programmering
Leverandører radioterminaler Flere selskaper leverer radioterminaler / annet utstyr som er godkjent for bruk i Nødnett. Motorola og Airbus forhandler TC Connect AS Sandstuveien 70, 0680 Oslo Postboks 160, Manglerud, 0612 Oslo Telefon: 815 00 112 info@tcconnect.no Motorolaforhandler: Datamatik Jerikovn. 16 1067 Oslo Telefon: 22 30 17 30 datamatik@datamatik.no
Leverandører radioterminaler Sepura forhandler: Wireless Communication AS Postadresse Pb 1, Oppsal, 0619 Oslo John G. Mattesonsvei 3 Telefon: 21 55 56 00 E-post: post@wireless.no
Brukertjenestesenter / Branns driftsorganisasjon (BTS/BDO) Tilgjengelig 24/7/365 Tilbyr brukertjenester til brukere over hele landet BTS/BDO drifter om lag 50 % av alle Nødnetts brukere Utfører nøkkelsetting, programmering / reprogrammering og oppgradering av radioterminalene Utøver 2. linje support for radioterminaler Hovedbase i Moss
DSBs Brukertjenestesenter (BTS) Klargjøring, programmering support 500,- pr term/ engangskost* (kr. 200,- klargjøring; kr. 300,- support) Overvåkning og support 300,- pr term/ år* ------------------------------------ 3. linje support på RT (leverandør) *2017 priser
HDO HF Drifter radioterminaler og kontrollrom for «helserelaterte» brukergrupper i kommunene Lokalisert på Gjøvik med gode avtaler for lokal service/bistand. HDOs 1.linje (08915) er døgnåpen, alle dager i året! Pris kr 400.- per terminal per år www.hdo.no
Abonnements- og produktvilkår Produktvilkår Taleabonnement for radioterminaler Drift av radioterminaler Abonnementsvilkår DSB www.nodnett.no/tjenester/abonnement/abonnements--ogproduktvilkar-/ Lånte terminaler
Abonnementspriser: taleabonnement Brukerkategori Mnd.pris* Høy Kr. 913 Middels Kr. 673 Lav Kr. 529 Meget lav Kr. 289 Beredskap Kr. 145 *Priser: per radioterminal, eks. mva., gjelder for 2017.
Hvordan blir din organisasjon bruker av Nødnett? Mer informasjon på: www.nodnett.no (kontakter, priser, kriterier m.m.) Fyll ut søknadsskjema redegjør for beredskapsbehovet Dialog/prosjekt sett av tid og ressurser: innføringsløpet har frister Hva skal nye brukere tenke på? Antall terminaler og brukere, og hvilken type og leverandør Antall brukere fra helsetjenesten i din kommune Kontakt oss om du har spørsmål
Kartlegging av interesse
Se mer på: Nodnett.no Husk fristen: 22. januar 2018 Takk for oss! Lars-Otto Laukvik Kundeansvarlig Tlf: 90 88 07 99 Lars-Otto.Laukvik@dsb.no Knut Abrahamsen Kundeansvarlig Tlf: 91655580 Knut.Abrahamsen@dsb.no 50