Lokaliteten er tilbudt gjennom orningen med frivillig vern, ved AT Skog og Fylkesmannen i Aust-Agder.

Like dokumenter
Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

kalkbruddet på sørsiden, og i ei stripe opp lia på vestsiden av bruddet. Lokaliteten er helt grunnlendt, med en del mar-

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Tilbudsområdet er ikke tidligere undersøkt, hverken i naturtypekartlegging eller i miljøregistrering i skog (MiS).

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Området ligger i Åmli kommune i Aust-Agder. Det er området nordøst for Husstøylvatn ved Eikeliknuten og ved Venelitjønn

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Ytterøya ** Referanse:

Det presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-)

Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær ved befaringen. Tidspunktet for befaring og tørr sommer 2018 bidro til få funn av markboende sopp.

Leiråa vest. Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Vegetasjonsone: mellomboreal 60% (ca 270daa) sørboreal 40% (ca 180daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder

Litlfjellet er et lite område med nordvendt furuskog. Hele området er lett tilgjengelig og ble kartlagt i løpet av noen timer den 26.september 2016.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Klamreheia. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Området er tidligere kartlagt i forbindelse med MiS registreringer i kommunen og i forbindelse med naturtypekartlegging.

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Lokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018.

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Lokaliteten ligger i Vegårdshei kommune i Aust-Agder. Lokaliteten ligger på en kolle i sørenden av Sør-fjorden.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Lokaliteten ble kartlagt av Torbjørn Høitomt (BioFokus) i regnvær i løpet av en feltdag. Hele undersøkelsesområdet vurderes som godt kartlagt.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Feltarbeidet ble utført den av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand (BioFokus) den Det ble brukt en feltdag og hele arealet er befart.

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Sandvann, øst for Verdi: 2

Vegetasjonsone: boreonemoral 95% (ca 870daa) sørboreal 5% (ca 50daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området er kartlagt av Sigve Reiso Været var fint og forholdene gode for å fange opp vegetasjon, sopp, lav og moser

Kalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Det foreligger ikke detaljerte undersøkelser på skoglige tema fra tidligere. Det er gjort en kort vurdering av viltverdier i Strann m fl 2004

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Området er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart.

Feltarbeid ble utført av Anders Thylén og Madlaina Bichsel i BioFokus og området ble rimelig godt undersøkt.tidspunkt og værets betydning

Området er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter.

Topografi Lokaliteten består av en åsrygg som i all hovedsak er bevokst med furuskog med noe ispreng av løvskog i enkelte partier.

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Feltarbeidet ble gjort i løpet av en halv feltdag den av Arne E. Laugsand, BioFokus. Hele arealet ble befart.

Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde.

Tidspunkt og værets betydning Været var bra, men kaldt, og årstiden for feltarbeidet var gunstig for alle de aktuelle artsgruppene.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand, BioFokus, i løpet av en feltdag den

Lundevatnet Verdi: 0

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

Stubbengåsen * Referanse:

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Grubben * Referanse:

hasselkratt og stedvis også eikekratt er ikke uvanlig. Til dels grov lind inngår på berg og blokkmark. Svartorsumpskogen

Området ble kartlagt 26/9- og 27/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus. Hele området vurderes som godt kartlagt.

Tidspunkt og værets betydning Det var gode værforhold under kartleggingen og tidspunktet var gunstig for de aller fleste grupper som ble undersøkt.

Dålåbekken Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Tidspunkt og værets betydning Været var fint og ikke til hinder for feltarbeidet, og tidspunktet på året var greit for de fleste artsgrupper.

Lindalselva ved Hortebekken Verdi: 3

Styggfossen - Referanse:

Området er tidligere MIS-kartlagt, forøvrig kjenner vi ingen relevante registreringer fra området.

Avgrensningen omfatter en del av den lange lisida øst foraudnedalen, og er en relativt bratt vestvendt dalside, og går fra

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området ble kartlagt 21- og 29/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus. Området vurderes som godt kartlagt med hensyn til verdivurdering.

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 80% nordboreal 20% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Kroktjern-Setertjern * Referanse:

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Åmtona *** Tilbudsområdet er foreslått av skogeiersamvirket i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder.

Området ble undersøkt den 24 og 25 oktober. Været var bra, men med et par cm snødekke som kom natten før.

Kolås ** Topografi Området utgjør i all hovedsak en slag vestvendt skråning ned mot eksisterende reservat.

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Mis-undersøkelser (skilt ut et apr områder med stående døde trær, dels i brattskrenten mot øst, i søndre halvdel.

Feltabeidet ble utført av Arne E. Laugsand, BioFokus, i løpet av en feltdag. Alle deler av området ble befart.

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Jenssæteråsen * del av naturtypene Jenssæterhøgda (BN ) og Jenssæterlia (BN ). Området er besøkt av Geir Gaarder

Referansedata Fylke: Vestfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Tidspunkt og værets betydning Været var fint og ikke til hinder for feltarbeidet, og tidspunktet var bra for de fleste artsgrupper.

Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Det er etter undertegnedes kunnskap ingen tidligere undersøkelser innenfor utvidelsesområdet.

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet på året var god for de fleste viktige artgrupper. Været var ikke til hinder for befaringen.

Undersøkelsesområdet er på 606 daa, og er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i 2017 i forbindelse med frivillig skogvern.

Helakmyrene (utvidelse) -

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av karplanter, mose og lav, men noe tidlig for sopp.

Området er tidligere kartlagt i 2001 med verdi B (BN ) (Naturbase 2014). Beskrivelsen er svært knapp.

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Transkript:

Lindåsen ** Referanse: Brandrud T. E. 2014. Naturverdier for lokalitet Lindåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2013. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=3952) Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2013 Kommune: Froland Inventør: TEB Kartblad: Dato feltreg.: 07.10.2013 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 60% boreonemoral 40% Areal: 389 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Tilbudsområdet er dominert av lyngfuruskog, mest av røsslyngtype, men med noe bærlyng- og lavtype. Furuskogen er ikke spesielt gammel, og med nesten helt mangel på virkelig gamle trær, furugadd og læger. Størst interesse i vernesammenheng er knyttet til rik/gammel eikeskog som forekommer i sørskråninger i sprekkedaler og under små berghamre. I bratte, steinete partier mot Formuvatnet er det en del yngre lauvsuksesjoner med bjørk og osp, og stedvis i noen små forsenkninger også litt granskog. Tårendalen skiller seg ut med sin store variasjon i naturtyper; fra blåbær/lågurtgranskog til sumpgranskog, blåbær(-lågurt) osp-bjørkesuksesjoner, samt blåbær/lågurteikeskog, og ulike typer lyngfuruskoger. Tårendalen skiller seg også ut med mye gammelskogsstrukturer, med enkelte grove, hule, gamle eiker, eikelæger, grove osper og ditto ospelæger, dessuten anslagsvis minst 10 rødlistearter av sopp pr. eikelok.). De hule eikene forventes også å huse utpostforekomster av sjeldne/ rødlistede insektsarter. Nord for Tårendalen er det også en en mindre forsenkning/sprekkedal som også har innslag av grov, svært gammel eik (på blåbærmark). Naturverdiene tynnes ut i nord, og den nordligste spissen av tilbudsområdet kan med fordel tas ut. Ellers er arronderingen gunstig. Samlet sett vurderes området til en svak regional verdi, dvs. svak **. Tårendalen er et klart hotspot, men også forekomster av eik nord for denne, samt sør for denne (i brattlia mot Formuvatnet), er med på å trekke opp verdien. Feltarbeid Feltarbeidet utført på én dag. Det meste av området ble gått over, men den nordligste spissen (med lave verdier) ble kun stikkprøvemessig registrert. Av biomangfoldregistreringer ble prioritert registrering av jordboende og vedboende sopp (samt karplanter). Tidspunkt og værets betydning Feltarbeid utført i begynnelsen av oktober, i gunstig, lettskyet vær. Tidspunkt greit for vegetasjonsregistrering, og gunstig for soppregistreringer (meget dårlig soppsesong tidligere, i september, noe bedre i oktober). Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten er tilbudt gjennom orningen med frivillig vern, ved AT Skog og Fylkesmannen i Aust-Agder. Tidligere undersøkelser Det er tidligere registrert en naturtype-lokalitet og MiS-nøkkelbiotop i Tårendalen. Beliggenhet Lokaliteten ligger på V-siden av Formuvatnet (Furumovatnet), som ligger rett oppstrøms Mjålandsvatnet, V for Mykland. Naturgrunnlag Lindåsen-Jurdalsheia utgjør et et ås-heiplatå V for Furumodalen, med tildels bratte skråninger ned mot Formuvatnet. Formuvatnet og Mjålandsvatnet sønnenfor utgjør en markert S-N-gående forkastningssone. Et par markerte, tverrgående sprekkedaler (Tårendalen og Sjølvskottdalen) og et par mindre bryter opp platået. Geologi Området er preget av relativt fattig migmatittisk gneis. Rikere partier opptrer i forbindelse med sprekkedaler med noe oppknust berg. Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 60% boreonemoral 40%.

Mye av området tilhører sørboreal sone. Boreonemorale elementer kommer inn særlig nederst i liene mot Formuvatnet (ca. under under 225 m. oh). samt inn i sprekkedalene. Grovt sett kan områder under 250 m oh regnes som boreonemorale. Klima Sørhelling i Tårendalen skiller seg ut med varmere lokalklima. Økologisk variasjon Variasjon i naturtyper er moderat, med mest tørre (til friske) typer (kun lite sumpskog), og mest fattige utforminger, men Vegetasjon og treslagsfordeling De heipregete partiene i nord er dominert av lyngfuruskog, mest av røsslyngtype, men med noe bærlyng- og lavtype. Liene fra Jurdalsheia mot Formuvatnet har også mye furuskog, men her er det delvis mer høystammet bærlyngtype på noe bedre bonitet, ofte med innslag av einstape. Der det er steinete partier er det mye yngre lauvsuksesjoner med bjørk og osp, og stedvis i noen små forsenkninger også litt granskog. Særlig under små berghamre og i sørvendte partier er det også innslag av eik, litt hassel og enkelte lind, på fattig mark (blåbærtype). I Sjølskottdalen er det blanding av eik og bjørk på blåbærmark (fragmenter av lågurtmark). Noe gran i ndre del. Nord for Sjølskottdalen er det et lite fragment av lågurt-båbæreikeskog under en berghammer. Tårendalen skiller seg ut med sin store variasjon i naturtyper; fra blåbær/lågurtgranskog til sumpgranskog, blåbær(-lågurt) osp-bjørkesuksesjoner, samt blåbær/lågurteikeskog, og ulike typer lyngfuruskoger. Her er også forekomst av barlind. Skogstruktur og påvirkning Tårendalen skiller seg ut med mye gammelskogsstrukturer, med enkelte grove, hule, gamle eiker (utvalgt naturtype), eikelæger, grove osper og ditto ospelæger. Her er også forekomst av barlind. Nord for Tårendalen er det en mindre forsenkning/sprekkedal som også har innslag av grov, svært gammel eik (på blåbærmark). Mye av furuskogen i tilbudsområdet er eldre skog (hogstklasse 5), men ikke spesielt gammel, og med nesten helt mangel på virkelig gamle trær, furugadd og læger. Granholtene er heller ikke spesielt gamle, og bjørk/ospesuksesjonene i de steinete liene mot Formuvatnet er av yngre dato. Her er det imidlertid såvidt ulendt at det også står igjen noen gamle trær. Yngre hogstklasser forekommer bare Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Lindåsen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Tårendalen Naturtype: Gammel fattig edellauvskog - Eikeskog BMVERDI: B Hoh: 185-280 moh Innledning: Lokaliteten er registrert i 2013 av Tor Erik Brandrud, NINA i forbindelse med Frivillig vern prosjekt. Erstatter gammel lok.; registrert av Rune Solvang i 2000 (lokalitetsbeskrivelse lite endret, men litt supplert; avgresning ikke endret; hovednaturtype endret fra gammel løvskog til gammel, fattig edellauvskog pga. størst verdier her knyttet til grove hule eiker og eikelæger). Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger på vestsiden av Formuvatnet, og er en bekkedal som går vest-øst. Berggrunnen består av fattig migmatittisk gneis. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: RS 2000: Området er dominert av gran, men naturverdiene knytter seg i hovedsak til på lokaliteten, og nøkkelelementer som hule eiker, eiker med grov sprekkebark og også en del grove læger av både osp og eik tyder på mot Formuvatnet er det preg av gransumpskog, en sjelden naturtype i regionen. Supplering TEB 2014: Sørvendt, tørr eik-furuskråning på nordsiden av dalen har særlig verdi. Furudominans øverst, eik nedenfor. Mye rein blåbær/bærlyng eikeskog, men også skråttstilte, høyproduktiv granskog). Også en del hassel og barlind her. Mye grov osp og en del ospelæger på sørsiden av dalen. Artsmangfold: RS 2000: På eik ble eikenarreskål registrert. Almelav ble også funnet på en grov eik. Utover dette ble både lungenever og skrukkelav registrert. Supplering TEB 2014: Flere sjeldnere, jordboende sopper funnet i lågurteik- og lågurtgranskog; lundslørsopp (C. largus) og grønnkantslørsopp (C. herpeticus) i eikeskogen, den truete gulgrå vokssopp (Hygrophorus subviscifer VU) i granskogen. sør for Mykland). På døde partier på grov, stående eik ble registrert ruteskorpe (Xylobolus frustulatus NT), og på ospelæger ble registrert Del av helhetlig landskap: Relativt isolert forekomst i omkringliggende furuskog. Noe gammel eik i søkk nordenfor. Ellers lite gammel/rik eikeskog og ospeskog i landskapet omkring. Verdivurdering: Lokaliteten er gitt B verdi pga. utpostforekomst av gammel eikeskog med enkelte grove, hule eiker (utvalgt naturtype) og stedvis rikelig med eikelæger, inkludert elementer av lågurteikeskog. Dessuten forekomster av rik, grovvokst lågurtgranskog og en nærmest til B-verdi). Skjøtsel og hensyn: RS 2000: Fri utvikling, ikke-hogst foreslås.

Artsmangfold Kjerneområdet/naturtype-lokaliteten Tårendalen skiller seg ut med et rikt mangfold knyttet til gammel/rik eikeskog, lågurt- rekomster av sjeldne/rødlistede insektsarter. På grov, gammel eik ble registrert de sjeldne/rødlistede soppartene ruteskorpe (Xylobolus frustulatus NT) og eikenarreskål (Aleurodiscus disciformis), og det er tidligere registrert almelav (Gyalecta ulmi NT). En relativt stor forekomst av harde eikelæger vurderes også å ha et potensial for rødlistearter. I lågurteikeskogen ble bl.a. funnet grønnkantslørsopp (Cortinarius herpeticus) og lundslørsopp (C. largus) (ikke undersøkt i god soppsesong), og forekomsten vurderes å ha et inventar av sjeldne/rødlistede arter som likner på det som er registrert i tilsvarende eike- på råtten ospelåg). Også i et søkk nord for Tårendalen er det innslag av grov, gammel eik med potensial for kravfulle eikearter. Lyngfuruskogen på lokaliteten har et mangfold som er representativt for furuheiene i området. Enkelte grunnlendte områder med litt bærlyng-lavfuruskog kan ha innslag av sjeldnere lavfuruskog-sandfuruskogsopper. En slik hotspot ble funnet i åspartiet NV for Tårendalen, med bl.a. forekomst av den sjeldne arten billeslørsopp (Cortinarius coleoptera DD). Furuskogen i tilbudsområdet er meget fattig på gadd og læger, og det ble ikke funnet interessante vedboende arter på furu. Tabell: Artsfunn i Lindåsen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Cortinarius coleoptera 1 1 Russula raoultii 1 1 1 Barlindfamilien Barlind VU 5 1 5 Almefamilien Ulmus glabra Alm NT 2 1 2 Busk- og bladlav Lobaria pulmonaria Lungenever 1 1 1 Skorpelav Gyalecta ulmi Almelav NT 1 1 1 Sopp jordboende Cortinarius herpeticus Grønnkantslørsopp 1 1 1 Cortinarius largus Lundslørsopp 1 1 1 Hygrophorus subviscifer Gulgrå vokssopp VU 1 1 1 Sopp vedboende Aleurodiscus disciformis Eikenarreskål 2 1 2 1 1 1 Xylobolus frustulatus Ruteskorpe NT 2 1 2 Avgrensing og arrondering Avgrensningen av tilbudsområdet fanger greit opp eldre skog i liene mot Formuvatnet, og viktig kjerneområde (Tårendalen) nord for dette. I S grenser tilbudsområdet til mer påvirket, yngre skog og i V mot skrinne hei- og myrområder uten spesielle verneområder. I N følger tilbudsområdet eiendomsgrensa, og går opp en smal spiss. Denne spissen har små biologiske verdier, og bidrar til en ugunstig arrondering. Ut i fra naturfaglige grunner er derfor denne spissen foreslått tatt ut. Andre inngrep N). Vurdering og verdisetting mel/rik lågurteikeskog, og særlig Tårendalen utmerker seg med grove, hule eiker, eikelæger, ospelæger, samt forekomst den 10 rødlistearter pr. eikelok.). De bratte liene mot Formuvatn og i Tårendalen har også innslag av relativt høystammet furu på litt bedre bonitet. Når det gjelder prioriterte mangler ved skogvernet i Norge oppfyller Lindåsen både generelle anbefalinger ( gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i (..) boreonemoral sone, gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edellauvskog,..( ). ) og regionale anbefalinger ( edellauvskog ). Samlet sett vurderes området til en svak regional verdi, dvs. svak **. Lokaliteten har f.eks. klart lavere verneverdi enn verneobjektene sør for Mykland og i Vågsdalsheia. Verdiene er i hovedsak knyttet til forekomster av gammel/rik eikeskog,

mens den omkringliggende furuskogen i området har liten verneverdi. Tårendalen er et klart hotspot, men også forekomster av eik nord for denne, samt sør for denne (i brattlia mot Formuvatnet), er med på å trekke opp verdien. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Lindåsen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Topo- variasjon Vegetasjonsvariasjon Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Rikhet Størrelse Arrondering 1 Tårendalen *** ** * ** ** ** *** ** ** ** ** - ** Samlet verdi Samlet vurdering *** * * * * ** ** ** ** * ** ** ** **

Lindåsen (Froland, Aust-Agder) Areal 389 daa, verdi ** 02 1 6501000mN Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2013 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1:10 000 Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert 20.04.2014 Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 2013) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 454000mE

Bilder fra området Lindåsen Tårendalen. Gammel lågurteikeskog. Erik Tårendalen. Grovvokst lågurtgranskog langs bekk, bl.a. med innslag av barlind. Erik Tårendalen. Gammel lågurteikeskog med eikelæger. Erik Bærlyng- røsslyngfuruskog i de bratte Jurdalsliene mot Formuvatnet. Erik