Det er etter undertegnedes kunnskap ingen tidligere undersøkelser innenfor utvidelsesområdet.

Transkript

1 Åmtona NR utvidelse ** Referanse: Olsen, M Naturverdier for lokalitet Åmtona NR utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2018 Kommune: Åmli Inventør: MAO H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 100% (970 daa) Areal: 972 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet er befart av Marte Olsen, BioFokus gjennom ordningen frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder og grunneier. Det avgrensede forvaltningsområdet ligger på østsiden av Gjøvdal og grenser mot Åmtona naturreservat i øst. Området har svært variert topografi og består av både sør, vest, nord og østvendte lisider. Det er også stor høydevariasjon og område strekker seg fra litt under 300 meter opp til over 700 meter på det høyeste. Det er ingen geologiske kart tilgjengelig for området, men vegetasjonen tilsier at det er forholdsvis fattig berggrunn, men med noen årer med noe mer mineralrike bergarter. Vegetasjonen innenfor det foreslåtte forvaltningsområdet er forholdsvis variert både når det kommer til tørkutsatthet og rikhet. De lavereliggende fuktigere partiene er dominert av blåbærskog, oppover blir vegetasjonen gradvis mer bærlyngdominert og på de skrinneste kollene domineres av en mosaikk mellom lyngskog, åpen grunnlendt lyngmark og nakent berg. I sør og vestvendte løv og edelløvskoger finnes en mosaikk mellom svak-bærlyng lågurt og bærlyng-lågurt. Skogen er gjennomgående gammel og lite påvirket av nyere tids inngrep. Det er jevnt over mange gamle trær av ulike treslag og det er jevnt over en del død ved, både stående og liggende, med hovedkonsentrasjonen i kjerneområdene. Det er registrert tre kjerneområder: en rik edelløvskog med utforming lågurt eikeskog, en gammel boreal løvskog med utforming gammel ospeholt og en gammel granskog. Det er registrert fem rødlistede arter innenfor lokaliteten. Det er registrert en sårbar art og fire nær truede arter. De fleste av artene er knyttet til gammelskogselementer. Det er også registrert flere signalarter. Lokaliteten anses som et god arrondert området med stor grad av urørthet de siste tiårene. Åmtona NR utvitdelse skårer middels på de målte gammelskogsparameterne og de stedsbetingede parameterne rikhet, vegetasjonsvariasjon og treslagsvariasjon. På topografisk variasjon skårer Åmtona NR utvidelse høyt. Funn av fem rødlistede arter gir middels skår på artsmnagfold. Områdets produktivtet, treslags- og vegetasjonsvariasjons samt tilstedeværelsen av gammelskogselementer trekker verdien opp. Samlet får området regional verneverdi (**) Åmtona NR utvidelse vil i middels grad bidra til inndekning av mangler i skogvernet (Framstad et al. 2017). Området dekker opp mangler knyttet til viktig naturtyper og generelle mangler i form av høyproduktiv og biologisk gammel skog. Feltarbeid Lokaliteten ble befart den av Marte Olsen, BioFokus i forbindelse med ordningen frivilklig vern. Området må anses for å være godt nok kartlagt til å lage en nær optimal grense for forvaltningsområdet. Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet for kartleggingen var optimal for registrering av de fleste undersøkte artsgrupper (karplanter, vedboende sopp, moser og lav). Det var oppholdsvær og gode kartleggingsforhold. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig skogvern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen og grunneiere. Tilbudsområdet som er vurdert omfattet et areal på 972 daa. Tidligere undersøkelser Det er etter undertegnedes kunnskap ingen tidligere undersøkelser innenfor utvidelsesområdet. Beliggenhet Åmtona NR utvidelse ligger i den sør-vestvendte dalsiden til Gjøvdal rett nordvest for Askland i Åmli kommune, Aust Agder. Rett øst for undersøkelsesområdet ligger Åmtoma naturreservat. Naturgrunnlag Topografi Området har svært variert topografi. De vestlige delene består av en vest til nordvest vendt skråning og strekker seg fra rundt 300 meter til 700 meter. De østlige delene består i hovedsak av en østvendt skråning.

2 Geologi Det er ingen geologiske kart tilgjengelig for området, men vegetasjonen tilsier at det er forholdsvis fattig berggrunn, men med noen årer med noe mer mineralrike bergarter. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 100% (970 daa). Området ligger i sin helhet innenfor sørboreal sone Klima Den vestvendte lisiden har et svært gunstig lokalklima. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen innenfor det foreslåtte forvaltningsområdet er forholdsvis variert både når det kommer til tørkutsatthet og rikhet. De lavereliggende fuktigere partiene er dominert av blåbærskog, oppover blir vegetasjonen gradvis mer bærlyngdominert og på de skrinneste kollene domineres av en mosaikk mellom lyngskog, åpen grunnlendt lyngmark og nakent berg. I sør og vestvendte løv og edelløvskoger finnes en mosaikk mellom svak-bærlyng lågurt og bærlyng-lågurt. Åmtona NR utvidelse har relativt mange treslag representert. Gran er det dominerende treslaget i de lavereliggende områdene, mens furu tar over i på de høyereliggende partiene. I noen sørvendte partier dominerer osp, men de vestvenste partiene øst i området dominerer eik på de skrinneste partiene og alm på i de frodigere partiene. Det er også jevnlig innslag av lind og hassel i de sør og vestvendte skråningene. Skogstruktur og påvirkning Skogen er gjennomgående gammel og lite påvirket av nyere tids inngrep. Det er jevnt over mange gamle trær av ulike treslag og det er jevnt over en del død ved, både stående og liggende, med hovedkonsentrasjonen i kjerneområdene. Selv område til dels er påvirket av gamle dagers plukkhogster, fremstår områder som urørt og lite påvirket av nyere tids inngrep. Det er mange ulike treslag representert og det er relativt store konsentrasjoer av gamle trær. I den eldre ospeskogen dominerer store, gamle osper med svært grov bark. I denne skogen er det ganske stor tetthet av læger i ulike nedbrytningsstader. I den rike edelløvskogen er det mange gamle edelløvtrær. Både større, hule eiker og mange mindre saktevoksende, krokede eiketrær på den skrinneste marka. Det er jevnt over en del dødved av eik, både som gadd, døde greiner i trekrona og dødved på bakken. Den skrinnere gran og furuskogen har enkelte elementer av gadd og læger. Det er registrert en forekomst av et tre med brannspor. Men de største konsentrasjonene av nøkkelementer finnes i kjerneområde tre, med en del dødved, det meste i tidlige nedbrytningsstadier, men det er også noen kontinuitetselementer tilstedeværende. Det forekommer en del eldre furuer, med svært grovc bark som trolig er opp mot 200 år. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åmtona NR utvidelse. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Åmtona Naturtype: Gammel edellauvskog - Gammel eikeskog BMVERDI: B Areal: 20daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Marte Olsen, BioFokus den i forbindelse med prosjektet frivillig vern. Lokaliteten er kartlagt etter DN-13 metodikken og rødlistevurderingene følger rødlista for 2015 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en sørvendt skråning på grensa til Åmtona NR. Det er ikke dekning på de geologiske kartene, men vegetasjonen i området tilsier at berggrunnen stedvis er rik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er registrert en forekomst av gammel edelløvskog med utforming gammel eikeskog. Treslagssammensetningen varierer noe gjennom lokaliteten. Det er dominans av eik, men det er forholdsvis mye alm, lønn og noe gran og furu. Vegetasjonen veklser mellom fattig og intermediær. På tørkeutsatthet skalaen skårer lokaliteten til å være på bærlyng, dermed er de dominerende vegetasjonstypene bærlyng (T4-C5) svak-bærlyng lågurt (T4-C6) Vegetasjonen består en blåbær, smyle, tyttebær, med noe innslag av diverse urter. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er gammel og det er forholdsvis stor konsentrasjon av gamle trær, spesielt av eik. Det er også både stående og liggende dødved av flere ulike treslag, blant annet eik, alm og gran. Artsmangfold: Det er registrert flere rødlistede arter knyttet til eldre edelløvtrær. På eik er det registrert ruteskorpe (NT). På alm (VU) er det registrert almekullsopp (NT). I tillegg er indikatorarten almelundlav registrert. Fremmede arter: Det er ikke registrert noen fremmede arter. Del av helhetlig landskap: Ikke registrert Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert etter utkast til faktaark fra Det gis høy vekt på påvirkning, da lokaliteten er uten nyere inngrep. Størrelse og skogtilstand/nøkkelelementer gis middels vekt, da det er en middels mengde nøkkelelemnter (10-19/daa) og området mål 12 daa. Det er kun registrert to NT arter, som gir lavt vekt på artsmangfold. Totalt får lokaliteten B-verdi. Skjøtsel og hensyn: Det beste for det biologiske mangfoldet er om lokaliteten får fri utvikling.

3 2 Gjeitura Naturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Sørboreal gran-blandingsskog BMVERDI: B Areal: 22daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Marte Olsen, BioFokus den i forbindelse med prosjektet frivillig vern. Lokaliteten er kartlagt etter DN-13 metodikken og rødlistevurderingene følger rødlista for 2015 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en østvendt skråning, øst for Åmtona naturreservat. Det forekommer ingen registreringer av berggrunn på NGU, men vegetasjonen tilsier at det er stedvis er rikere. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er registrert en forekomst av naturtypen gammel lavlandsblandingsskog med utformingen sørboreal blandingsskog. Lokaliteten domineres av gran og osp. Det er også noe innslag av eik, hassel, lind og lønn. Vegetasjonen er gjennomgående rik for hele lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er upåvirket av nyere tidsinngrep og det er relativt stor konsentrasjon av grove, gamle osper. Det er også mye dødved av osp i ulike nedbrytningsstadier. Artsmangfold: Det er Fremmede arter: Hvilke fremmede arter, samt hvor vanlig de er og opprinnelse (plantet, frøspredd mv) nevnes. Hvis ingen er påvist, så føres det også inn. Del av helhetlig landskap: Ikke registrert Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert ved hjelp av faktaarkutkast fra Lokaliteten får høy vekt på påvirkning, da den ikke er påvirket nyere tids inngrep. Middels vekt på nøkkelelementer og rikhet. Da det er mange gamle, grove osper og hele lokaliteten ligger på rikere vegetasjonstyper. Det er funnet få rødlistede og kjennendetegnende arter, og lokaliteten får dermed lav vekt på artsmangfold. Lokaliteten får også lav vekt på størrelse da den er mindre enn 20 daa. Dette gir en total verdi som regionalt viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for det biologiske mangfoldet er om lokaliteten får fri utvikling. 3 Breidalslia Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BMVERDI: B Areal: 14daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Marte Olsen i forbindelse med prosjektet frivillig vern. Lokaliteten er kartlagt etter DN-13 metodikken og rødlistevurderingen følger Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en østvendt, relativt bratt skråning. Det er forholdsvis stor høydeforskjell på lokalitetens øst og vestende. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er kartlagt en forekomst av gammel granskog med utforming gammel lavlandsgranskog i mosaikk med gammel fattig edelløvskog med utformingen gammel eikeskog. I de vestlige delene bærer lokaliteten mer preg av mildere lokaltklima, mens de vestlige - og høyereliggende delene i større grad minner om høyereliggende granskog. Tresjiktet er dominert av gran, men det er også forekomster av eik (helt i vest), osp, rogn og bjørk. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er registrert noen spor etter gamledagers plukkhogst, men lokaliteten er overveiende upåvirket av nyere tids inngrep. Det er forholdsvis mange gamle grantrær. Det er relativt mye dødved av gran, både stående og liggende. Det er også registert flere eldre eiketrær, blant annet en eik med en diameter på over 60 cm. Det er påvist noen kontinuitetskrevende arter og kontinuiteten regnes som middels. Artsmangfold: Det er registrert en forekomst av svartsonekjuke (NT) på en godt nedbrutt granlåg. På en eldre eik er det registert ospetungesopp (NT). Andre arter som er registrert er vinflekklav, granrustkjuke og eikeskinn. Fremmede arter: Det er ikke registrert noen fremmede arter Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er vurdert ut fra faktaarkutkast fra Lokaliteten får middelsvekt på påvirkning, og skogstilstand. Da det er noen spor etter plukkhogst, samt at det er middels tetthet av nøkkelementer som stående og liggende dødved og gamle bartrær. Lokaliteten skårer lavt på størrelse og artsmangfold. Til sammen gir dette regional verdi (B-verdi) Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert ut fra faktaarkutkast fra Lokaliteten får middelsvekt på påvirkning, og skogstilstand. Da det er noen spor etter plukkhogst, samt at det er middels tetthet av nøkkelementer som stående og liggende dødved og gamle bartrær. Lokaliteten skårer lavt på størrelse og artsmangfold. Til sammen gir dette regional verdi (B-verdi) Skjøtsel og hensyn: For de biologiske kvalitetene knyttet til gran er det ikke nødvendig med skjøtsel. For kvalitetene knyttet til eik kan skjøtsel i form av fjerning av trær rundt påvirke de biologiske kvalitetene positivt. Eiketrær og mange av artene knyttet til slike er avhengig av god lystilgang for å trives. Artsmangfold Det er registrert fem rødlistede arter innenfor lokaliteten. Det er registrert en sårbar art og fire nær truede arter. De fleste av artene er knyttet til gammelskogselementer. Det er også registrert flere signalarter. Vedsoppfungaen har innslag av flere rødlistede arter. På eik er det funnet ruteskorpe og oksetungesopp, men almekullsopp er registrert på alm. På gran er det registrert svartsonekjuke. Av signalarter er granrustkjuke på gran, svovelkjuke og eikeskinn på eik og ospebarkkjuke på osp registrert. Lavfloraen er ikke undersøkt i detalj, men det er funnet signalarter som almelundlav, vinflekklav, og kystnever på eik. På furu er det funnet tyriskjell. På osp er det registrert lungenever. Karplantefloraen har innslag av flere krevende arter som svarterteknapp. Marksoppfungaen er ikke undersøkt og tidspunktet for registreringen var trolig ikke optimal.

4 Tabell: Artsfunn i Åmtona NR utvidelse. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Lathyrus niger svarterteknapp Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Ulmus glabra alm VU 1 Lav Arthonia vinosa vinflekklav 3 Bacidia rubella almelundlav 1 Lobaria pulmonaria lungenever Lobaria virens kystnever 1 Xylopsora friesii tyriskjell Sopper Aleurocystidiellum disciformis eikeskinn 3 Fistulina hepatica oksetungesopp NT Hypoxylon vogesiacum almekullsopp NT 1 Laetiporus sulphureus svovelkjuke Oxyporus corticola ospebarkkjuke 2 Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke 3 Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 3 Xylobolus frustulatus ruteskorpe NT 1 Avgrensing og arrondering Det foreslåtte forvaltningsområdet er identisk med tilbudsområdet. Det foreslåtte forvaltningsområdet er skånet for nyere inngrep, mens områdene nord og nordvest er noe mer påvirket av nyere inngrep. Øst og nord for verneforslaget er det i stor grad eldre, skinnere furuskog. Vurdering og verdisetting Åmtona NR utvidelse er et forholdsvis lite, men variert område i Åmli kommune. Området skårer høyt på urørthet, topografisk variasjon og arrondering. Området er lite påvirket av nyere tidsinngrep, selv om området trolig er hardt påvirket av gamledagers plukkhogster. Topografisk har området mange eksposisjoner og stort høydespenn. Ellers skårer området middels på de andre parameterne med unntak av størrelse. Det er mye gamle trær i partier, både av edelløvtrær, for det meste eik; bartrær, med mange representanter fra både gran og furu og løvtrær, med gamle osper og noen trolig relativt gamle bjørker. Det er en del dødved i partier, for det meste konsentrert i kjerneområdene. Det er forholdsvis god spredning på dødved av ulike treslag, men gran og osp dominerer. Kontinuiteten anses som middels og det er gjort funn av noen kontinuitetskrevende arter. Både andelen gamle trær og dødved er med på å trekke verdien til området opp. Vegetasjonsmessig er området relativt variert, med innslag av ulike vegetasjonstyper med variasjon innen både tørkeutsatthet og kalkinnhold. Det er middels innslag av rike vegetasjonstyper og slike befinner seg for det meste i de sør- og vestvendte skråningene. Dette teller positivt for den samlede verdien til lokaliteten. Det er gjort noen interessante funn av art, som også trekker verdien til området opp. En av parameterne som trekker noe ned er størrelsen, området er forholdsvis lite, med moderate mengder høy bonitetsskog. Samlet sett vurderes området til å være regionalt verneverdig (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Åmtona NR utvidelse. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Åmtona *** ** ** ** ** ** ** * ** * * - ** 2 Gjeitura *** ** * * ** * ** * * *** * - ** 3 Breidalslia ** ** ** ** * * * * * * * - ** Samlet verdi Samlet vurdering *** ** ** ** ** ** ** *** ** ** ** ** *** **

5 Mangeloppfyllelse Området har en forekomst av rik edelløvskog med en ca. størrelse på 21 daa og et gammelt ospeholt på 13 daa. Dette er begge mangelnaturtyper i Aust-Agder, men når ikke opp til arealet for og får dermed middels mangeloppfyllelse. På generelle mangler får også området, da det er forholdsvis stor andel høyproduktiv og biologisk gammel skog. Andelen høyproduktivskog ligger på rundt 170 daa, mens den biologisk gamle skogen ikke er tallfestet, men den ligger over 25 daa. Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Åmtona NR utvidelse. Mangelnaturtyper: Middels mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Middels mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Ingen-lav mangeloppfyllelse Storområdekvaliteter: Ingen-lav mangeloppfyllelse Samlet mangeloppfyllelse: Middels mangeloppfyllelse Referanser Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M., Sverdrup-Thygeson, A Evaluering av norsk skogvern i Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rapport s.

6 Figur: Blå sirkel angir området Åmtona NR utvidelse sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes. **** & ingen-lav mangeloppfyllelse **** & **** & *** & ingen-lav mangeloppfyllelse *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & ingen-lav mangeloppfyllelse * & * & 0 & ingen-lav mangeloppfyllelse 0 & 0 &

7 Åmtona NR utvidelse (Åmli, Agder). Areal 972 daa, verdi ** N N l < < < < < < < < < < Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen frivillig vern 2018 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m ±Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2018) verneområder WGS84, sonebelte N E

8 Bilder fra området Åmtona NR utvidelse Det er mye osp, til dels gammel med grov bark i KO1 Foto: Marte Olsen Gamle løvtrær og død ved. Foto: Marte Olsen Blandingsskog i rasmark. Foto: Marte Olsen En del av furuskogen er ganske gammel Foto: Marte Olsen