Veikart for energibransjen- en del av klimaløsningen Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Like dokumenter
Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Hvordan ser EBL på klimautfordringen? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Bransjens klima- og næringspolitiske utfordringer. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energibransjens bidrag til å redusere norske klimagassutslipp. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtidens klimakrav - konsekvenser for Norge

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

EUs 3. markedspakken. Norsk bransjes bidrag til klimaløsningen stimulerer regulering til dette?

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fornybardirektivet et viktig redskap

HR konferansen 2008 Klima for utvikling. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Fornybar etter direktiv fornybar for velferd eller fornybar som etisk imperativ?

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energi, klima og marked Topplederkonferansen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge?

Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen!

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

NORGES FORNYBARMÅL FOR 2030

Energi, klima og miljø

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Betydningen av elektrisitet for mer miljøvennlig transport EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Internasjonale perspektiver på offshore vind. 3. november, 2009 Berit Tennbakk, Econ Pöyry

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Ladbare biler hvorfor og hvordan?

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve

Klimaforlik! og hva så? 4. september Presentasjon ved Håkon Taule, Econ Pöyry

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Det flerkulturelle Norge

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Olje- og energidepartementet. EU og gass. Morten Anker. Norsk olje og gass skatteseminar 2017

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam mars 2009

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Eierseminar Grønn Varme

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Er virkemidlene effektive for å nå fornybarmålene?

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

OD -seminar. Klimakur 2020

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Veikart for elektrifisering av veitransport Transport og nasjonale klimamål

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI Cecilie Aagestad

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?

Energipolitiske utfordringer i Nederland

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?

Flytende havvind: norske eksportmuligheter Havvindkonferansen Ivar Slengesol, direktør strategi og forretningsutvikling

Hvilken innvirkning kan endringer i rammebetingelsene ha for kraftsystemet

LOs prioriteringer på energi og klima

Energimeldingen og Enova. Tekna

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Energipolitikk i et europaperspektiv Energirikekonferansen 9. august 2011

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Vilkårene for ny kraftproduksjon

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/ Tone Fløtten

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Bioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Energiloven og Energieffektivisering

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

Neste generasjon sentralnett

Forventninger til energimeldingen

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?

Transkript:

Veikart for energibransjen- en del av klimaløsningen Refleksjoner og innspill EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.direktør, EBL Energirådet, 26.mai 2008

Innhold EUs mål - hva betyr de for Norge Klimaforliket - nasjonalt klimamål Tiltakskost Fornybar - en del av klimaløsningen Konvertering fra fossilt til fornybart Nettpolitikk Veien videre

EUs klimamål 20% reduksjon i drivhusgasser 20% mer energieffektiv 20% andel fornybar energi

Fornybar- direktivet: Fordeling av mål på medlemslandene og Norge Norge* (62 + 14) 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 7,0% 6,2% 9,0% 10,5% 13,0% 10,7% 8,0% 12,7% 15% * * * * 12,2% 11,3% 28,5% 7,8% 6,6% 23,3% 6,9% 8,7% 11,8% 11,1% 7,3% 18,0% 10% 20,5% 17,8% 10,8% 10,1% 13,7% 12,9% 10,3% 11,6% 17,0% 5% 10,1% 7,2% 9,4% 6,1% 6,7% 2,2% 2,9% 4,3% 5,2% 6,9% 8,7% 15,0% 16,0% 10,0% 2,4% 3,1% 0,9% 1,3% 5,8% 0% 0,0% Malta Luxemburg Belgium Czech Republic Cyprus Hungary Netherlands Slovak Republic Poland United Kingdom Genomsnitt EU = 11,5% * länder med krav över genomsnitt 2020 2005 * Bulgaria Ireland * Italy Germany Greece * Spain France Lithuania Romania Estonia Slovenia *PointCarbon 9,5% 7,1% 34,9% Denmark Portugal Austria Finland Latvia Sweden 9,2% 39,8%

Utslippsreduksjoner i Norge 2020 Avfall Jordbruk Prosessindustri 49,3 2 5 14 54 1 4 9 9 59,2 3 % 2 4 10 9 Klimaforliket: Reduksjon 15-17 mill. tonn Oppvarming 8 18 22 Transport 14 Petroleumsvirksomhet 7 13 12 Ikke-energi (40%) Energi (60%) 1990 2005 2020 Kilde: SFT/SSB/referansebanen. Tall i mill. tonn CO 2 -ekviv.

Norges nasjonale krav CO2- reduksjoner Styrt av klimaforliket: 15-17 mill. tonn Reduksjon av fossil energibruk: Fornybar Grunnlag: EUs beregningsmodeller Økning i fornybar, gitt konstant totalforbruk Energieffektivisering 20 % reduksjon av BAU 2020 Redusert energibruk: Tiltak viktig, resultat kan ikke måles Omlag 30 TWh Omlag 30 TWh Omlag 50 TWh Fortsatt usikkerhet om de konkrete mål, men ikke større enn at vi bør øke fokuset på virkemidlene. Kun 11,5 år igjen!

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter fossil til fornybar! Netto energibruk i Norge: 243 TWh (2005)

Fremdeles mye å hente på effektivisering Kostnader 1,40 Forbrukstiltak Bygningsendringer og omlegging 1,20 1,00 0,80 bygg Rehabilitering Varmepumper Boliger 0,60 0,40 0,20 Husholdninger Industri Annen næring Nærings- 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 TWh Transport og petroleum ikke inkludert

Fyringsolje kan erstattes år Kilde: St. meld. nr. 34 (2006-2007) 1000 mill. liter lettolje tilsvarer 10 TWh varme

De store punktutslippene dominerer Eier Utslippsenhet Utslipp (tusen tonn CO 2 -ekviv) 1 StatoilHydro Mongstad-raffineriet, Hordaland 1728 2 Naturkraft Gasskraftverket på Kårstø 1300 3 StatoilHydro Statfjord 1179 4 Gassco Kårstø gassterminal, Rogaland 1092 5 StatoilHydro Oseberg 1084 6 StatoilHydro Gullfaks 958 7 StatoilHydro Melkøya gasskraftverk, Finnmark 920 8 StatoilHydro Åsgard 894 9 StatoilHydro Sleipner 873 10 Norcem Brevik Sementproduksjon, Grenland 764 11 ConocoPhilips Ekofisk 715 12 Yara Porsgrunn Gjødselproduksjon, Grenland 686 13 StatoilHydro Troll 630 14 Norsk Hydro Aluminiumsverk, Sunndalsøra 587 15 Norsk Hydro Aluminiumsverk, Karmøy 530 Kilde: Zero Utslipp fra fossil energi Utslipp fra industriprosesser

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Olje- og gassproduksjon krever mer energi. Totalt energiforbruk (TWh) 40 Bygg ut fornybar produksjon og nett i tide 35 30 25 Land Norge Nye funn (opp til ODs langsiktige bane) 20 15 10 Offshore sokkel 5 0 Kilde: Econ Pöyry

Transportutslippene kan snart reduseres betydelig Nye batterier gir mulighet for bruk av mer strøm fra nettet Plugg- inn hybrider kommer fra 2010/2011 70% av kjøringen på strøm Hver mil på strøm gir 75% lavere energibruk 100% reduksjon av CO2 Energipris: 2 kroner Muligheter også for el til busstransport

Energiforbruk (TWh) Plugg-inn-biler gir økt effektivitet og reduserte utslipp Baseline 2020: 28 TWh 25 20 Redusert fossilt forbruk fra energieffektivisering 15 10 Fossilt forbruk Plugg inn-hybriders markedsandel Redusert utslipp (mill. tonn CO 2 ) 5 Fornybart forbruk 0 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 1,6 3,2 4,8 6,4 Kilde: Econ Pöyry for EBL

Plugg- inn: Hvorfor Norge? På grunn av fornybar kraftproduksjon vil Norge har lange større gevinst at å ta i bruk strøm i transportsektoren. Generelt: På grunn av fornybar kraftproduksjon (også varme) er all konvertering fra fossilt til fornybart et viktigere virkemiddel i Norge enn internasjonalt.

Fornybar er nødvendig for å nå klimaforlikets mål 15-17 3 Klima forlikets reduksjonsmål Olje til fornybar 2,4-5,4 Fornybar el til ny olje/gassvirksomhet 1-5 Reduksjon: inntil 13 mill. tonn Fornybar el i transport Rest

Framtidige beslutninger må koordineres Fossil energi kan erstattes fyringsolje olje-/gassproduksjon transport Fortsatt utslippsvekst Utslippsreduksjon

Langtids grensekostnad (kr/kwh) Støttebehov og teknologier store variasjoner Ramme/støtte FoU 2.00 1.80 1.60 1.40 1.20 1.00 0.80 0.60 0.40 0.20 Vannkraft Modent Vindkraft onshore Bio Vindkraft offshore Umodent CCS Andre - 0 10 20 30 30 40 50 TWh Kilde: ECON Produksjonsvolum (TWh)

Utspillsreduksjoner og tiltakskost Gjennomførbarhet Utslipps- reduksjoner (mill. tonn)* Under 200 kroner 200-600 kroner Over 600 kroner Sum Høy 2,5 2,6 0,7 5,8 Middels 2,2 3,1 2,3 7,7 Lav 1,8 2,1 2,5 6,4 Sum 6,5 7,8 5,5 19,9 *SFT 2007 Kommentarer Klimaforliket krever både tiltak over 600 kroner og med lav gjennomførbarhet. Hvilke tiltak skal gjennomføres? Hvem skal betale? Virkemidler Bør inkludere konvertering fra fossilt til fornybart som virkemiddel

Den grønne egenverdien Rensekostnader fordyrer bruk av fossil energi og øker derfor verdien av fornybar energi og energieffektivisering. Den grønne verdien er verdien utover verdien av energien, (dvs. sparte CO2- kostnader) Den grønne egenverdien - eksempler 1. Konvertering fra fossilt til fornybart Bio/avfall i stedet for oljefyring 15 øre/kwh Fornybar el til plugg- inn hybrid 80 øre/kwh!! Fornybar + nett i stedet for CCS?? 2. Energieffektivisering oljeprodukter strøm (fornybar) 15 øre/kwh 0(+) øre/kwh Klimaforliket har økt verdien av fornybar energi og energieffektivisering Utsagnet om at 1 kwh spart er bedre enn en 1 kwh produsert er feil!

Den grønne alliansen Mindre fossilt (30 TWh) Effektivisering (50 TWh) Mer fornybart (30 TWh) Kun 11,5 år til 2020!

Nye utfordringer for kraftnettet Ved reformen Politiske mål i dag Effektivitet Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Effektivitet Naturvern Klima Naturvern Klima

Fremtidsrettet nettpolitikk Energi- og klimapolitiske mål Fremtidsrettet nettpolitikk (ny) Regulatoriske tiltak Utfordringer Velfungerende marked Leveringssikkerhet Regional utvikling/verdiskaping Ny produksjon inn i regional- og distribusjonsnett Fornying/opprusting Nybygg Utenlandsforbindelser Parallell infrastruktur Kostnadsfordeling Fremtidsrettet nettpolitikk krever politisk forankring EBL lanserer innspill våren 2008

Veien videre Energi- produksjon og forbruk blir en vesentlig del av klimaløsningen. Vi trenger mer kunnskap og fakta om klimatiltak, både innen hver sektor og på tvers av sektorer: Kompleksitet og omfang ikke minst innen energi Energisparing fossilt vs fornybart Konvertering fra fossilt til fornybart Mål og virkemidler på revideres Vil gi bedre grunnlag for en: Enhetlig klimapolitikk Enhetlig energipolitikk Konsistent opptreden for regjeringene fremover Norsk posisjon i forhandlingene med EU

Veien videre i energipolitikken Rammevilkår for fornybar Grønne sertifikater Midlertidig støttesystem som virker Investeringsnøytral beskatning Fjernvarme, bio og avfall Fremtidsrettet nettpolitikk Incentiver i nettreguleringen tilpasset utfordringene Energieffektivisering Kartlegge potensial, mål og virkemidler, forskrifter og krav Konsesjonsprosessen Effektivisering Kvalitet i beslutningsunderlag Teknologiutvikling Satsing og prioritering